SKAM - Changemakermagasinet nr 2, 2016

Nr. 2 - 2016

PANAMAPAPIRENE UETISK EUKALYPTUSINDUSTRI OLJEFONDET & URFOLK DEN NYE LEDERGRUPPA SKAMMEKROKEN

Hør her!Avisvåren 2016 har vært fylt med Changemaker-saker. Folk leser faktisk fortsatt aviser, både på nett og på papir. Og er det én måte å få mange mennesker til å høre på det man vil si, så er det nettopp gjennom avisa. Til nå i år har folk kunnet lese om ukontrollert våpen- eksport, skatteparadiser, Oljefondet og forbybare investeringer, uetiske statsobligasjoner og mye mer.

Blir avishøsten enda bedre?

CHANGEMAKER 02/2016 4

Er du en av mange som allerede sliter med et sterkt savn til P3-serien Skam? Nå trenger du ikke lenger bekymre deg, for som du allerede har sett preges den-ne utgaven av magasinet av akkurat dette temaet. Som du også kanskje skjønner, skal ikke hele magasinet handlet om verdenen til jentegjengen på Nissen VGS i Oslo.

For begrepet skam er så mye mer. Skam er noe psykisk og personlig. En negativ følelse som kan spre seg i hele kroppen, og være skikkelig uhyggelig. Det er man-ge som ikke burde føle skam. Det er også mange som burde føle på det, og som ikke gjør det. Det er disse vi vil sette fokus på i denne utgaven av Changemaker-magasinet.

Skam kan være en farlig merkelapp. Gjennom historien har den blitt klisteret fast til temaer som seksuell helse, abort, kjønn, legning. Den merkelappen har fort-satt ikke helt sluppet taket. Ingen av disse temaene burde være skambelagte.

Det er politikk som opprettholder og skaper fattigdom og urettferdighet i verden som er skammelig. Årets hovedkampanje om medisiner og patenter som du kan lese om på side 10-11 er et kroneksempel på slik politikk. Tenk at det fremdeles finnes sykdommer som spedalskhet, turberkolose og rabies. Man skulle tro slike sykdommer for lengst var borte, men mange er fremdeles et stort problem i deler av verden, mest på grunn av et patentsystem som hindrer tilgang på medisin til de som trenger det.

En annen ting å sende i skammekroken er Oljefondet. Et pensjonsfond som inves-terer i selskaper som tråkker på grunnleggende menneskerettigheter og ødeleg-ger verdifull natur? Det lukter skam lang vei. I denne utgaven av magasinet kan du lese om den ødeleggende eukalyptusindustrien i Brasil, og i tillegg lese om Paul Borhaug som har brukt inntektstipendet fra Changemaker til å dokumentere kon-sekvensene av Oljefondets investeringer.

Trenger du tips til en skamløs ferie? Da burde du lese utgavens sommersaker på side 16 og 29. Det aller kuleste man kan gjøre i sommer vet vi jo alle at er å dra på sommerSNU. Hva gleder du deg mest til? Og hva skal du egentlig pakke? Sjekk ut hva sjefene bak årets sommerleir mener i samme slengen.

Selvfølgelig kan du også lese om tv-serien Skam. Vi har vel alle tenkt på at Noora og gjengen egentlig burde være med i Changemaker? Les om serien på side 27, og ta i tillegg en titt på hva den nye ledertrioen tenker om saken på side 28.

Vi i redaksjonen håper at magasinet faller i smak, og at du kan skamme deg over de riktige tingene i sommer! (Ikke deg sjæl, men systemet)

Marthe Jæger Tangen

Redaktøren

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel. Klart vi kan forandre verden!

ANSVARLIG REDAKTØR:Leder i utviklingspolitisk avdelingWenche Fone

REDAKTØR:Marthe Jæger Tangen

REDAKSJONEN/BIDRAGSYTERE:Ingvild TelleEmeline PischeddaMaria TrettvikDiego Vaula FossHanne Sofie LindahlEmbla Husby JørgensenAne Kollen EvenmoMina Hennum MohseniTuva WidskjoldHåvard AagesenMarius MonsrudSynnøve Ofte JakobsenMari Hasle EinangIda TengesdalBrit NerhusHanna-Marie Titland SørensenIngrid HolmedahlJarand UllestadVilde Gjerde LiedPaul Patrick Borhaug

DESIGN: Petter Bergundhaugen

Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte frå Norad.

TRYKK: GRØSET™

DISTRIBUSJON:Norpost AS

MILJØMERKET

2041 Trykksak 0

148

Redaktøren låner ordet


INNHOLD7 Changemakere fikk sparegrisen KLP i tale!

8 Fisk & finsk

9 Tema: Skam

10 Shame on USA & EU

12 Finansgjengen allianse – busted!

14 Blodig urettferdig

16 Syndere i sommersol

17 Venteministeren Vidar Helgesen

18 Skammekroken

20 Skam i solnedgang

21 Norsk gull i grøne ørkenar

25 Urfolk og røvere i linsa

28 The New Crew

32 Changemaker'n Oline Birgitte Nave


Notiser

pet) mellom EU og USA foregikk i New York fra 25-29. april. Presi-dent Obama jobber hardt for å få gjennom avtalen før hans tid som president løper ut ved slutten av året, men partene står fortsatt langt fra hverandre i forhand-lingene. Tidligere i år forsøkte EU å erstatte den omstridte IS-DS-domstolen (som kort fortalt er en tvisteløsningsmekanisme) med en ny domstol, der lover som er til det beste for folket skal være enklere, men USA har vist skepsis til forslaget.

Politikere og skattesnuskAvsløringene som har fått navnet Panamapapirene viser at mange politikere, og dermed beslut-ningstakere, er innblandet i hem-melighold og skattesnusk i skat-teparadiser. Tax Justice Network International (TJN) krever at po-litikere offentliggjør hvor mye de betaler i skatt. Politikere kan al-lerede gjøre dette i dag og behø-ver ikke vente på internasjonale avtaler, mener TJN. Pakistanske politikere har i mange år publi-sert sine skattebidrag offentlig. Et eksempel til etterfølgelse!

Finansiering for utvikling I midten av april møttes ledere fra hele verden for å følge opp avta-len fra sommerens utviklingskon-feranse i Addis Abeba. Konferan-sen dreide seg om hvordan vi som verdenssamfunn kan finansiere de nye bærekraftsmålene. Pen-gene verden trenger finnes, men store summer er gjemt bort i skatteparadis og gribbefond. Vi trenger et rettferdig skattesystem slik at land får de skatteinntekte-ne de har krav på. Fattige land ber om en gjennomsiktig og demokra-tisk global skatteprosess under FN, men forslaget blokkeres av rike OECD-land. Etter tre dager endte forhandlingene i vranglås. Changemaker mener Norge må ta sin del av ansvaret for at rike land ikke hindrer et rettferdig skatte-system.

Drivstoff til SyriaHemmelighold i skatteparadis gir ikke bare tapte skatteinntek-ter for fattige land, det muliggjør også annen kriminalitet. Avslø-ringene i kjølvannet av Panama-papirene har avslørt hvordan ad-vokatselskapet Mossack Fonseca har brukt skatteparadiser til å

opprette stråselskap. Stråsel-skapene gjør det svært vanskelig, om ikke umulig, å finne ut hvem som er den egentlig eieren og dermed hvem som er ansvarlig for hva selskapene gjør. Hemme-ligholdet har muliggjort salg av flydrivstoff til Bashar al-Assads regime i Syria. Drivstoffet er det samme som Assad har benyttet i sine bombefly brukt til å bombe egen befolkning.

Argentina betaler gribbefondArgentina låner nå 15 milliarder dollar, ved å utstede statsobliga-sjoner, for å betale ned på gjeld til gribbefond. FNs uavhengige menneskerettighetseksperter mener Argentinas avtale med gribbefondene kan føre til en farlig presedens for håndtering av internasjonale gjeldskriser. Kreditorene kan forstå dette som et signal om at hele gjelden kan betales tilbake selv om låntaker-landet har nektet å forhandle om restrukturering av gjelden. Dette selv i konflikter der tilbakebe-taling får alvorlige konsekven-ser for befolkningens velferd i låntakerlandene. Det undergra-ver arbeidet med å få på plass en uavhengig, internasjonal gjelds-håndteringsmekanisme, som var kravet i SLUG og Changemaker sin kampanje som ble avsluttet med overlevering av drøye 1000 «JA» til UD i september i fjor.

Neste års kampanje om gjeldHvert år jobber Changemaker med en større kampanje, som forberedes gjennom ett år, og gjennomføres året etter. Til høs-ten skal Politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt gå i gang med å utforme den nye kampanjen som vil lanseres sommeren 2017. Det blir opp til utvalget å finne ut hva kampanjen skal inneholde før kravene skal vedtas av landssty-ret til høsten.

Tilgang til medisinerPå SommerSNU lanseres Chan-gemakers nye hovedtemakam-panje om tilgang til medisiner. Men vi er ikke de eneste som er interessert i at alle skal få tilgang til de medisinene de trenger, uavhengig av hvor mye penger de har. Organisasjonen Universiti-es Allied for Essential Medicines kom tidligere i vår med et opprop om en global avtale for en ny

forsknings- og utviklingsmodell for medisiner, «Make Medici-nes for People Not for Profit», hvor de etterspør en modell som setter retten til god helse høye-re enn profitt. Denne modellen baserer seg på et internasjonalt fond hvor landene bidrar med penger som kan gå til utvikling av medisiner.

Ny polio-vaksineI løpet av våren vil den gamle polio-vaksinen byttes ut med en ny type – over hele verden! Ifølge The New York Times er dette den største verdensomspennende utskiftningen av vaksiner noen-sinne. Polio er en sykdom som kan føre til at man blir lam. I 1988 ble 350 000 barn lamme som føl-ge av polio, mens i 2015 ble det bare rapportert om 74 polio-til-feller! Vi har aldri vært så nær å utrydde polio som vi er i dag. En viktig milepel blir å erstatte den gamle vaksinen med den nye, og det skal altså skje i 155 land over hele verden denne våren.

Konferanse om seksuelle og reproduktive helserettigheterI 2015 valgte FNs medlems-land 17 bærekraftsmål, som er en felles arbeidsplan for hele verden for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe kli-maendringene innen 2030. Denne våren holdes det en konferanse i Bangladesh, med flere hundre deltagere fra hele verden, hvor det blir satt fokus på seksuelle og reproduktive helserettigheter og viktigheten av dette for å få til en bærekraftig utvikling. Seksu-elle og reproduktive helserettig-heter innebærer blant annet ret-ten til selv å bestemme om og når man skal ha barn. Politisk utvalg for global helse er spente på hva som kommer ut av konferansen, og vi gleder oss til flere spennen-de arrangementer om helse og bærekraftsmålene fremover!

Markering utenfor stortinget25. april var Changemaker, sammen med 33 andre organisa-sjoner, med på markering mot ek-sport av militært utstyr til autori-tære regimer, utenfor Stortinget. Organisasjonene la ned roser ved en kiste som skulle symbolise-re mennesker som blir fengslet, torturert eller drept i de landene Norge selger militært utstyr til.

Færre søker petroleumsstudierSamordna opptak har nylig publi-sert statistikk over søkertall til høyere utdanning for 2016. Sam-menlignet med søkertallene fra 2014, har populariteten til olje og gass-studiene sunket kraftig. Et eksempel er Petroleumsfag ved NTNU, der antall søkere per stu-dieplass har falt fra 4,7 i 2014, til 1,1 i år! Samtidig viser søkertal-lene at grønne studier blir stadig mer populære. Miljø- og ressurs-fag ved UiB har en økning på 50 prosent siden i fjor, og ved NMBU øker antall søkere på studiet Mil-jøfysikk og fornybar energi hvert år (4,1 søkere per studieplass).

Parisavtalen signertKlima- og miljøminister Vidar Helgesen signerte Parisavtalen om klima på vegne av Norge i FN i New York 22. april sammen med 174 andre land. Aldri før har så mange land undertegnet en internasjonal avtale samme dag. Signeringen er imidlertid åpen til april neste år. Vidar Helgesen ut-talte at Norge skal «bli en vinner-nasjon i lavutslippssamfunnet» og kunngjorde at det skal skje gjennom en storstilt satsning på forskning, innovasjon og tekno-logiutvikling. Store utslippsland som Kina og USA, har varslet at de vil ratifisere Parisavtalen i lø-pet av året. Oljefondet åpnet ikke for å investere i fornybar energiFinansdepartementet gikk ikke inn for at Oljefondet skal åpne for investering i unoterte aksjer. Dermed lukker de døra for at Ol-jefondet kan brukes til å investe-re i fornybar teknologi som kan ta store skritt i det grønne skiftet. Meldingen som debatterer for-valtningen av Oljefondet er nå ute på høring. Changemaker er en av organisasjonene som har gitt innspill til at dette er en dårlig av-gjørelse, og at Stortinget må snu i denne saken.

Obama vil ha fortgang i TTIP forhandlingeneDen 13. runden av TTIP-forhand-lingene (Det transatlantiske han-dels- og investeringspartnerska-


Stopp av eksport til Emiratene Utenriksdepartementet har stop-pet alt salg av militært utstyr til De Forente Arabiske Emirater. Dette er fordi de frykter at det militære utstyret skal bli brukt i landets krigføring i Jemen. Saudi Arabia har også bakkestyrker i Jemen, men UD har foreløpig ikke stoppet salg til de.

Changemaker får eget org.nr.Etter at Changemakers Årssam-ling i april vedtok en uttalelse til Kirkens Nødhjelp som ble godt mottatt av styret, er prosessen med organisatorisk løsrivelse fra moderorganisasjonen offisielt i gang. Changemaker vil fremde-les være Kirkens Nødhjelps ung-domsorganisasjon, men vil være en selvstendig organisasjon med eget organisasjonsnummer. For-holdet til Kirkens Nødhjelp skal defineres i en samarbeidsavta-le, noe som er vanlig praksis for mange ungdomsorganisasjoner.

VinterHøstSNUÅrssamlingen vedtok også å flytte den store vinterleiren fra februar til en gang på høsten, og slå den sammen med det som de siste årene har blitt arrangert som Changmakerhelg. Samtidig reduseres antall landsstyresam-linger fra tre til to, og det legges samtidig opp til at flere saker kan behandles digitalt. I tillegg til de store organisatoriske vedtake-ne ble det vedtatt ny politikk, se oppdatert politisk plattform på changemaker.no. Forøvrig ble ikke prøveordningen med eget investeringsutvalg, som skulle samordne arbeidet med Oljefon-det, bestemt videreført.

Sondre «William» Nave vant vervekampanjenEtter suksessen til den kritiker-roste FLAUT-serien i forbindelse med vårens vervekampanje, var det til slutt hovedrolleinnehaver Sondre Nave (23), som også sit-ter i politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt, som stakk av med seieren i konkurransen. Hans 14 vervinger var nok til å vinne de to festivalpassene til Slottsfjell i Tønsberg i sommer! I tillegg ble Ida Tengesdal, Maud Thorstensen og Andrine Elnes Rabbevåg truk-ket som tre heldige vinnere av Changemakers verdenskart.

Changemakere fikk kommunenes sparegris i taleTakket være at Changemakere over hele Norge i april har satt fokus på manglende etikk i norske kommuner, tok Norges største livsforsikringselskap, fondet KLP, kontakt med oss(!) for å diskutere etiske retningslinjer for sine investeringer.tekst Tuva Widskjold (leder i politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt) foto Alfred Bjørlo

Få kommunepolitikere vet hvor sparepenge-ne til kommunen egentlig havner. Kommu-ners investeringer i statsobligasjoner kan finansiere etisk uforsvarlig virksomhet og skape gjeldskriser i fattige land. Etter press fra Changemakers lokalgrupper, ba til slutt Kommunenes landspensjonskasse (KLP) om et møte med Changemaker og SLUG, nettverk for rettferdig gjeldspolitikk. Sammen skal vi diskutere hvordan det kan sikres objektive og målbare kriterer på menneskerettighetene for fondets investeringer i statsobligasjoner.

Panamapapirene har de siste månede-ne vist oss hvor viktig det er å sikre åpenhet rundt de globale finansstrømmene. Penger som lånes ut gjennom statsobligasjoner går rett i statskassen til landet som har utstedet obligasjonen, uten at noen vet hva disse pen-gene brukes til. Det er skummelt når land som styres av diktatorer også låner penger på den-ne måten. Changemaker krever at kommu-ner må vedta etiske retningslinjer som sikrer åpenhet og demokratisk bestemmelsesmyn-dighet over pengene som blir lånt ut.

Dette har Changemakere i hele Norge for-talt sine folkevalgte. April har vært lokal-gruppenes måned. På kreativt vis har Chan-gemakers lokalgrupper opplyst politikere og mannen i gata. Erlend Reigstad, Kaja Hivand Hiorth og Tone Jelsness, lederne for Chan-gemakers lokalgrupper i henholdsvis Hamar, Stavanger og Oslo (student), i tillegg til med-lemmer i politisk utvalg for gjeld og kapi-

talflukt, skrev alle leserinnlegg om saken. Changemaker Oslo Student arrangerte også økonmisk snuskekonsert med Changema-kerbandet One Day I'll be A Little Old Lady og singer-songwriter Samuel Askjer. Nordfjord lokalgruppe lagde underskriftsgriser om be-hovet for etiske retningslinjer for investerin-ger i statsobligasjoner, og i Stavanger har det vært flerpolitisk møte og lokalgruppa der har satt i gang en underskriftsaksjon for å fremme innbyggersak i kommunestyret. Changemaker har satt forvaltning av våre og kommunenes penger på dagsorden og vist at lokal handling kan bidra til global rettferdighet.

Månedskampanjen går mot slutten, men kampen for åpenhet fortsetter. Leserinn-legg og aksjoner har blitt lagt merke til av kommuner, politikere og fond som investe-rer i statsobligasjoner. Changemaker har vist kommunepolitikere at de er ansvarlige for dagens situasjon, men enda viktigere: Det er mulig å gjøre noe med den! Ved å innføre etis-ke retningslinjer for kommunens investeringer i statsobligasjoner kan vi sammen forhindre at sparepengene våre finansierer menneskeret-tighetsbrudd og autoritære regimer.

Eid kommune. På kommunestyremøtet 28. april overleverte Markus Frislid (18) og Martin Vindenes-Rundereim (15) fra Changemaker Nordfjord underskrifter for å innføre etiske retningsliner for investeringer i statsobligasjoner.

FAKTA statsobligasjoner • En obligasjon er som et lån. • Hvis et land utsteder en obligasjon,

kalles det en statsobligasjon.


Fisk & finskFørsteinntrykket mitt av organisasjonen vår står fast etter at eg no har møtt Changemaker-medlem frå to land: Changemakerar er eksepsjonelt bra folk. Ta det til deg: Du er kul.tekst & foto Synnøve Ofte Jakobsen

Det andre Changemaker-landet eg har vore borti, er Finland. Eg fekk vere med på weeken-den deira i Oulu 8.-10.april. Nye vener, nye opplevingar, meir kunnskap om kva som skjer på kloden vår, og eg er no enda stoltare enn før over Changemaker som ein internasjonal bevegelse.

Forsvinnande matpakkerKadonneet Eväät er namnet på hovudte-makampanjen Changemaker Finland har i år. Det er eit ordspel som kan tyde både for-svinnande matpakker og forsvinnande fiske-finnar. Kampanjen handlar altså om overfis-ke. Eg kunne ingenting om det, men leiaren for kampanjen, Jaro Karkinen, skolerte oss og tente engasjementet i samtlege.

Fiskegarn kan i dag vere to kilometer breie, det seier seg sjølv at fangsten blir enorm. Men ein får opp til 90 prosent bi-fangst: skilpadder, blekksprut, korallrev, delfinar, også vidare. Fiskebestandane rasar nedover, og klarar ikkje å ta seg opp igjen. Nokre forskarar brukar biletet at fiskeria driv krig mot havet. I WWF-rapporten Living Blue Planet frå 2015 seier dei aller dystraste projeksjonane at innan 2050 kan verdshava vere så godt som døde, dersom me held fram som no.

Problematikken har ei sosial side også. Å bruke tilgjengelege ressursar er bra, og

mange stader i verda er folk heilt avhengi-ge nettopp av det dei får i garna. Problemet oppstår når store trålarar praktisk talt tøm-mer delar av havet for fisk som skal fraktast til land langt borte, og etterlet sørgjeleg lite til lokale fiskarar som anten treng fangsten sjølv eller skulle selje den lokalt. Det går utover helse, ernæring, lokal økonomi og sysselsetjinga i områda som påverkast av overfiske.

Siddis og sånnChangemaker Finlands kampanje handlar om eit (for dei fleste) lite kjent tema, men er kan-skje difor desto viktigare. Eg kryssar fingrane for at lobbyisme for rettferdig fordeling og bærekraftige økosystem skal vere utslags-gjevande i EU. Ved å fortelje om kampanjen til andre, fylgje den på sosiale media og dele kampanjefilmane etterkvart som dei blir lagt ut, kan me heie på systerorganisasjonen vår i saunaens land, for saman står me sterkare.

Me i Noreg kan kanskje ikkje påverke EU noko større i dette, men me har ein eigen betydeleg fiskerinæring, som me må stå til ansvar for. Eg veit ikkje kor stor del av skulda for overfiske Noreg må bere, og det er kan-skje difor eg skulle ynskje meg meir debatt om det. For her har me alltid likt fisk. Tørr-fiskeksport i katolsk tid, sild og poteter på 1800-talet, ja, me har til og med oppkalla våre

Synnøve Ofte Jakobsen Studerer jus på Universitetet i Oslo, har vore med i Changemakers student-gruppe i Oslo i år og gledar seg til å sitte i sentralstyret frå sommaren av.

Tunfisk. Underskriftsaksjon i Oulu, saman med tunfisken som er stjerna i kampanjen.

skarrande vener i Stavanger etter etikettane på sildehermetikken derfrå, siddisar.

Korleis Noreg driv fisket sitt i dag, er fak-tisk viktig. Der kjem du og eg inn. Gjennom å vere med i Changemaker, og då ein del av Changemaker internasjonalt, er du med på å forandre verda, til lands og til havs. Difor må eg nesten berre seie det ein gong til: Du er kul.

FAKTA Kadonneet eväätKadonneet Eväät er namnet på hovudte-makampanjen Changemaker Finland har i år. Dei vil rette dei følgjande krava sær-leg mot Finlands Miljø- og jordbruks-minister Kimmo Tiilikainen og EU-kom-missæren for miljø, maritime saker og fiskerispørsmål, Karmenu Vella:

• EU må lage retningslinjer for eigne bila-terale avtaler (avtaler mellom to land) om fiskeri, slik at lokale nærings-interesser også blir ivaretatt, og det blir ein meir rettferdig fiskeindustri.

• EU er den fjerde største fiskeindustri-en i verda, og må setje maksgrenser for kor mykje fisk kvart medlemsland har lov til å ta opp.


TEM A:

Før skam ble serien vi snakket om 24/7, hva tenkte du på da du hørte ordet skam?tekst Marthe Jæger Tangen illustrasjon Petter Bergundhaugen

Skam er ofte et begrep som relateres til noe personlig og psykisk. I følge Store Norske Leksikon er skam en «sterk ubehagelig følelse av å ha vist en nedverdi-gende side av seg selv, og dermed avslørt seg selv som et mislykket, udugelig eller umoralsk individ». Skam er med andre ord ikke noe særlig positivt, det er ingen fin følelse å ha. Hvis man ofte føler skam i situasjoner hvor det egentlig ikke burde føles på, er det noe som kan være veldig vondt. Det kan være en følelse som både hemmer og skader deg, og andre rundt.

Skammens hovedgateSkam er også et maktmiddel. Gjennom historien har det å fremkalle skam vært et middel makteliten eller storsamfunnet bruker for å fordømme visse handlemåter eller meninger. Ofte er skamfølelsen knyttet opp mot eldgamle tradisjoner rundt sex, seksuell helse og kjønn. Fortsatt ser man hvordan for eksempel seksualitet, voldtekt og kjønn leier hender nedover skammens hovedgate. Skammen har som oftest vært rettet nedover: Den rammer de unge, svake og de undertrykte. Å fjer-ne skamstempelet fra disse temaene er fortsatt en viktig kamp.

Ny bruk av et gammelt redskapEr skam bare noe som hører til i fortiden? Er skam et begrep vi burde ha kasta i søpla? Ja, mener mange, men forfatteren Jennifer Jaquet har en annen løs-ning. I boka «Is Shame Necessary? New uses for an Old Tool», argumenterer hun for at begrepet må få et nytt bruksområde. Skam kan være et verktøy til å endre systemet. Skyld er ofte en følelse enkeltindividet kjenner på når man tar valg som går utover naturen eller som går på bekostning av andres velferd. Jaquet peker på at det ofte ikke er enkeltindividet det er noe galt med, og retter i stedet pekefinge-ren mot en verdensorden kun de mektige tjener på og har interesse av å opprett-holde. Vi burde droppe skyldfølelsen, og heller bruke skammen som et verktøy mot systemet som gjør det veldig vanskelig å ta miljøvennlige og bærekraftige valg. Skammen bør rettes oppover, og være de svakes verktøy mot de sterke, hevder Jaquet.

Vi lever i en verden hvor profittmotivet regjerer, og kreftene som verner om men-nesket og naturen taper. I denne utgaven kan du lese om hvordan Oljefondet in-vesterer i selskaper som står for store naturødeleggelser, og tråkker på grunn-leggende menneskerettigheter. Vi skriver også om et internasjonalt patentsystem som står i veien for at viktige medisiner når ut til de som trenger den, og hvordan skatteparadiser lar verdens rikeste undra seg skatt på flertallets bekostning. Kanskje er det på tide å løsrive skammen fra sitt tradisjonelle bruksområde, og heller sette makta i skammekroken.

Rett fingeren oppover


Den 3. april klokken 20.00 kommer de første nyhetene om Panamapapirene ut på Aften-postens nettavis. I løpet av den neste måne-den avdekkes den ene skandalen etter den andre. I Norge er hovedfokuset på den delvis statseide banken DNB, som har hjulpet 200 av sine rike kunder med å opprette selskaper i skatteparadis. På Island krever sinte de-monstranter, bevæpnet med bananer, egg og yoghurt, at statsministeren skal gå av etter avsløringene om hans tilknytning til et sel-skap på Jomfruøyene. Over hele verden blir alle fra Messi til Putin mistenkeliggjort.

Tidenes største dokumentlekkasjeHele historien om Panamapapirene startet for over et år siden. En anonym kilde tok kon-takt med en tysk journalist, og ga ham tilgang til interne dokumenter. Dokumentene var fra Mossack Fonseca, et advokatselskap med hovedsete i Panama. Selskapet har spesiali-

Finansgjengen allianse – busted!Dokumentlekkasje. Skallselskaper i skatteparadis. Global hemmeligholdsindustri. Skatteunndragelse og korrupsjon. Mange vanskelige og kompliserte ord har blitt brukt til å forklare Panamapapirene. Egentlig kan det hele oppsummeres med ett: Grådighet. tekst Ida Tengesdal foto Changemaker

sert seg på å opprette skallselskaper i skat-teparadiser på vegne av sine kunder. De elle-ve millioner lekkede dokumentene beviser at Mossack Fonseca har hjulpet blant annet en rekke statsledere, politikere, idrettsstjerner og milliardærer å snyte på skatten i hjemlan-det. Panamapapirene er tidens største doku-mentlekkasje.

Det viktigste med Panamapapirene Dokumentene viser hvordan et advokatfirma kan spesialisere seg på å knytte bånd mellom sine kunder og global hemmeligholdsindus-tri, som gjør det mulig for milliarder av kro-ner å slippe unna beskatning.

– Den verden vi nå kikker inn i, viser hva grådigheten kan gjøre med folk, sier den is-landske journalisten Johannes Kr. Kristjans-son i et intervju rett før avsløringene i Pan-amapapirene skal publiseres.

I utgangspunktet er ikke denne praksisen

Ida Tengesdal. Sitter i politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt. Studerer jus ved Universitetet i Oslo.

Skatteflyktninger. Deltakere på Communication for Change aksjonerte i Hareid for å gjøre kommunen til skatteparadisfri sone. Snikene til høyre er på rømmen fra nabokommunen Ulsteinvik, som allerede har gjort et slik vedtak.

TEMA SKAM

ulovlig. Å sette opp selskaper i skatteparadis er i seg selv ingen forbrytelse, og det kan ar-gumenteres for at det finnes legitime grunner til at Mossack Fonseca sine kunder ønsker å ha pengene sine i lavskatteland. Likevel gjør Kristiansson, med alle de 400 journalistene som har jobbet med Panamapairene, rett i å stille kritiske spørsmål. Hvorfor ønsker noen å betale tusenvis av dollar for slike tjenester, hvis de ikke har noe å skjule?

Grådighetens prisDe viktigste historiene disse elleve millione-ne dokumentene forteller handler imidlertid ikke om islands statsminister, DNB, Mossack Fonsecas kunder eller andre navn som har dukket opp i papirene, men om alle som ikke er nevnt. Alle som våkner opp om morgenen, går på jobb, og så betaler skatt av det de tje-ner. Når noen velger å ikke bidra til felles-skapet, men i stedet skjuler sine formuer, er


Finansgjengen allianse – busted!det folk flest det går verst utover. Og folk flest har ikke god råd.

– Det rammer de fattigste aller hardest, slår Changemaker-leder Hanne Sofie Lindahl fast i et intervju med TV2 et par dager etter avsløringene.

Det er anslått at over 1200 milliarder dollar årlig forsvinner ut av utviklingsland i form av ulovlig kapitalflukt. Dette er penger som kunne gått til finansiering av sykehus, skoler og veier. De kunne kommet befolkningen til gode. I stedet forblir de i hendene på verdens aller grådigste.

Skatteparadisene kan også være direkte skadelige. Panamapapirene avslørte for ek-sempel at Bashar al-Assad gjennom skat-teparadis kjøpte drivstoff til sine militærfly, som ble brukt til å bombe den syriske befolk-ningen. Dokumentene bekrefter også at mis-tenkte våpen- og narkotikasmuglere, samt en rekke andre mennesker knyttet til terrorfi-nansiering eller uønskede regimer, har be-nyttet seg av hemmelighold i skatteparadis for å finanseiere sin kriminelle virksomhet.

Hemmeligholdsindustrien kan stoppes Problemet Panamapapirene dreier seg om er et kroneksempel på underliggende struktu-rer som skaper og opprettholder fattigdom og urettferdighet. Hvordan kan vi unngå at denne urettferdige hemmeligholdsindustri-en fortsetter? Så lenge det finnes mennesker

Skatteflyktninger. Deltakere på Communication for Change aksjonerte i Hareid for å gjøre kommunen til skatteparadisfri sone. Snikene til høyre er på rømmen fra nabokommunen Ulsteinvik, som allerede har gjort et slik vedtak.

«Den verden vi nå kikker inn i, viser hva grådigheten kan gjøre med folk.»Johannes Kr. Kristjanson, islandsk journalist

SKATTEFLUKT PÅ 1-2-3Det første du må finne er et skatteparadis. Det er et land eller område som kjennetegnes ved at det har lav eller ingen skatt for selskaper, og høy grad av hemmelighold. Typiske skatteparadis er Sveits, Cayman Islands, Luxembourg eller Jomfruøyene.

Neste steg er å finne et advokatfirma som kan hjelpe deg med å sette opp et selskap, hvor eieren er skjult. Det kan gjøres gjennom en komplisert selskapsstruktur, eller ved å sette en stråmann som eier, på vegne av deg. På den måten kan ingen finne ut hvem du er, og holde deg ansvarlig dersom du for eksempel ønsker at selskapet ditt skal drive med korrupsjon, menneskerettighetsbrudd eller andre lovbrudd.

Til slutt trenger du bare å putte litt cash inn i selskapet, og så kan du nyte skatte- og hemmeligholdsfordelene!

med penger, vil det alltid eksistere grådighet. Heldigvis finnes det mange forslag til løsnin-ger som kan gjøre det langt vanskeligere enn det er i dag å snyte på skatten.

Noe av det aller viktigste er å stoppe det ekstreme hemmeligholdet. Det kan gjøres ved å å få i stand automatisk informasjonsut-veksling mellom land. Dersom myndighetene i hvert enkelt land får innsyn i hvem av sine innbyggere og selskaper som eier kontoer i andre land, blir det enklere å skattelegge riktig.

Et annet viktig poeng er å få på plass et register over egentlige eiere. Det ekstreme hemmeligholdet kombinert med selskaps-strukturer gjør det vanskelig å finne ut av hvem som egentlig eier et selskap. Derfor har Stortinget vedtatt at et eierskapsregister skal opprettes, som inneholder krav om at alle selskaper må registrere den fysisk eier-en av kjøtt og blod som styrer selskapet og tjener penger på det.

Changemaker mener imidlertid at forsla-get ikke er gjennomsiktig og omfattende nok, noe som kan føre til at det ikke fungerer etter sin hensikt.

Til slutt må land-for-land-rapporteringe-ne (LLR) i Norge styrkes. LLR går ut på at et selskap må rapportere opplysninger fra hvert enkelt av landene selskapet opererer i. Norge innførte en slik rapportering i 2014, men den gjelder kun for utvinnings- og skogsindustri.

For å bekjempe skatteflukt er det viktig at det nå blir gjeldende for alle selskaper, og at det er offentlig tilgjengelig informasjon som au-tomatisk deles videre.

Det som er hemmelig er ofte skammeligGrådighet, gjerne i kombinasjon med mye hemmelighold, har vist seg å være svært lønnsomt.

– Greed, for a lack of a better word, is good. Greed is right. Greed works, lyder det kjente sitatet til Gordon Gekko i filmen Wall Street.

Og i lang tid har han hatt helt rett. Det har fungert bra for å gjøre de rike enda rikere. Det har vi visst i Changemaker lenge, og det har Panamapapirene ettertrykkelig doku-mentert.

Det man gjerne vil skjule, er ofte det man skammer seg over. Vi vet at det i skattepara-dis over hele verden, er skjult milliarder av kroner. Men kanskje gjemmer det seg også en eier bak hemmeligholdet som skammer seg over sin egen grådighet? Eller kanskje heier de alle på Gordon Gekko? Uansett har Panamapapirene vist at skatteparadis inne-holder mye spennende som kan skape globa-le skandaler, så hvem vet hva vi finner ut om vi gjennomfører løsninger som åpner opp alle skatteparadisene?

VISSTE DU AT...?

… Seks av ti selskaper i Norge betaler ikke skatt.

… Statens Pensjonsfond Utland, eller Oljefondet, har 145 milliarder kroner plassert i skatteparadiser.

… Selskapet Google betaler 2,4 prosent i skatt.

… Kapitalflukten fra utviklingsland øker årlig med nesten ti prosent.

… Den årlige skatteunndragelsen i Norge er estimert til 136 milliarder kroner.

… Norge mister 7,5 milliarder kroner i skatteinntekter fra multinasjonale selskaper.

1.

2.

3.


Blodig urettferdigChangemaker var på studietur i Sør-Afrika for å lære om gruveindustrien og Norges investeringer. Kapitalflukt var et viktig tema under oppholdet, og etter hjemkomsten ble det også et hyppig omtalt tema i forbindelse med de skamfremkallende avsløringene Panamapapirene.tekst Embla Husby Jørgensen & Mari Hasle Einang foto Stopthebleeding.org

TEMA SKAM

I februar var Mari og Embla på studietur til Sør-Afrika. I løpet av oppholdet deltok de blant annet på en konferanse om gruvein-dustrien og utfordringer ved den. Deltakerne på konferansen var i all hovedsak ikke-statli-ge organisasjoner fra ulike afrikanske land. Sør-Afrika har drevet med gruvedrift i 130 år, men sør-afrikanere flest føler ikke at de ser noe til profitten av ressursene. Derfor er det mange som spør seg: Hvor blir det av pengene?

Mer enn 50 prosent av afrikanske land er avhengige av ikke-fornybare naturressurser som inntekst- og skattegrunnlag. Utvinning av olje, kull, diamanter, gull og andre mine-raler er essensielt for kontinentets utvikling og velferd. En skulle kanskje trodd at Afrika,

et kontinent som er så rikt på naturressurser, hadde de rikeste og mest utviklede landene i verden, men dette er ikke tilfellet.

Kapitalflukt og manglende skattebetaling har blitt hyperaktuelt etter de omfattende avsløringene i Panamapapirene. Flere av de problematiske aspektene som har vært drøf-tet i internasjonal presse de siste ukene, var også tema på gruvekonferansen i Cape Town.

Afrika blør penger I følge Tax Justice Network forsvinner det hvert år 50 milliarder dollar ut av Afrika som følge av ulovlig kapitalflukt, med andre ord skatteunndragelse! Multinasjonale selska-per snyter på skatten ved hjelp av skattepa-

radiser, finansielt hemmelighold og ulovlig internprising. I tillegg til den ulovlige kapi-talflukten taper det afrikanske kontinentet mye penger gjennom dårlige skatteregimer og urettferdige handelsavtaler. Det er disse strukturene som gjør det lett for multinasjo-nale selskaper å utnytte ressursene på kon-tinentet.

De 50 milliardene som årlig forsvinner fra kontinentet tilsvarer prisen på to nye og mo-derne sykehus i hvert afrikanske land, hvert år. Men i stedet for å gå til fattigdomsreduk-sjon, helse, utdanning og generell velferd, forsvinner pengene og gjør at de rike blir rikere og de fattige blir fattigere. Sjukt urett-ferdig!

Mari Hasle Einang Sitter i sentralstyret nå. Jobber med klima og Changemakers inter-nasjonale samarbeid

Borte vekk. Sør-Afrika har drevet med gruvedrift i 130 år, men sør-afrikanere flest føler ikke at de ser noe til profitten av ressursene. Hvor blir det av pengene?

Embla Husby Jørgensen Sitter i investeringsut-valget som jobber særlig med Oljefondets inves-teringer


Mulitnasjonale selskaper i gruveindustriDe multinasjonale selskapene i gruveindus-trien er ofte store og mektige. De har som regel komplekse selskapsstrukturer med flerfoldige datterselskaper basert i forskjelli-ge land. Gjennom ulovlig internprising selger selskapene verdiløse tjenester og produkter til ufattelig høye priser mellom de underlig-gende selskapene. På denne måten klarer de å flytte penger over landegrenser og unngå at inntektene fra utvinningen blir skattelagt i det landet der ressursene blir hentet ut. Inntektene blir plassert i skatteparadiser, lav- eller nullskatt-soner i den rike delen av verden, noe som gjør at nesten all inntekt går til profitt for selskapet og lite eller ingenting blir igjen i landene som egentlig eier ressur-sene. Skatteinntekter er ekstremt viktige for nasjonal og regional utvikling, for eksempel får Norge 78 prosent skatt fra selskapene i norsk oljesektor. Disse pengene har ført til at Norge er et av de rikeste landene i verden. Til sammenligning klarer landene som utgjør det sørlige Afrika bare å hente ut ti prosent skatteinntekter fra selskapene i utvinnings-sektoren.

Unngå kapitalfluktFor å bevare inntektene i afrikanske land og unngå ulovlig kapitalflukt, må selska-per være åpne om hvor mye de tjener og

Blør penger. Demonstrasjon i forbindelse med «Stop the bleeding Africa». Afrikanske land blør penger – 50 milliarder dollar forsvinner ut av kontinentet følge av ulovlig kapitalflukt.

hvor mye de betaler i skatt. Det var en ty-delig tilbakemelding fra gruvekonferansen at stater må innføre land-for-land-rappor-tering for å forsikre seg om at selskapene er ærlige. Norge har, som foregangsland, innført land-for-land-rapportering. Denne er allikevel ikke tilstrekkelig for å bekjempe skatteunndragelse ettersom den ikke gjelder i skatteparadis. Norge må svare på kravet og styrke land-for-land-rapportering for å sørge for at selskaper ikke lenger kan stjele penger fra de fattige landene. I tillegg krever Changemaker, med andre sivilsamfunnsor-ganisasjoner, at afrikanske land må få en au-tomatisk informasjonsutvekslingsavtale med

CHANGEMAKER MENER

• Dette er et felt Changemaker har jobbet lenge med. • Alle norske selskaper må omfattes av land-for-land-rappor-

tering slik at det er mulig å oppdage hvor pengene tjenes. • Rapporteringen bør gjelde alle selskaper uavhengig av samlet

inntekt, og ikke være begrenset til å gjelde selskaper med en samlet inntekt over en viss sum.

• Det er også viktig at land-for-land-rapportering må være offentlig tilgjengelig informasjon og at dette hjemles i lov.

• Changemaker mener at også land-forland-rapportering automatisk må deles med de landene der et selskap har virksomhet, ettersom fattige land ofte ikke har samme kapasitet til å følge opp skatterapportering fra selskaper i eget land.

• Da land-for-land-rapportering først kom på plass i Norge, var det blant annet etter omfattende press fra Changemaker.

• I desember 2015 sendte Finans-departementet et forslag til ny land-forland-rapportering for skatteformål på høring. Dette viste tydelige forbedringer, blant annet gjaldt forslaget selskaper i alle sektorer, men har fortsatt mangler.

• I januar 2016 signerte Norge en erklæring med 30 andre land der man legger til rette for automatisk utveksling av land-for-land rapportering mellom skattemyndigheter.

sine handelspartnere. Ettersom Norge er en av disse mener vi at norske myndigheter må arbeide for at en slik avtale skal bli interna-sjonal.

Det internasjonale skattesystemet er urettferdig og skaper større ulikhet mellom folk og land. Mye må gjøres i afrikanske land for å styrke skattleggingen av selskaper og unngå konkurranse om å tilby investorer de laveste avgiftssatsene, et såkalt «race to the bottom». Fattige land som er avhengige av utvinningssektoren skal ikke måtte kjempe kampen alene. Norge må dele sine erfaringer som et land rikt på naturressurser og arbeide for rettferdige avtaler med mer åpenhet.

FAKTA Land-for-land-rapportering

Spørsmål?Kontakt politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt på [email protected]


Nordmenn triumferer solbrune som Europas mest-flygende befolkning. Det utgjør 12,5 prosent av Norges klima utslipp. #wearetravelers #summer #nordsørtekst Ingvild Telle foto Changemaker

Syndere i sommersol

Sommerkroppen, #SK16, har måttet tåle mye gjennom den lange og mørke vinteren. Benkpress, markløft og utallige timer på tredemøllen. En siste finish gjenstår før det endelige resultatet kan vises frem på Insta-gram: En sydentur. Eller kanskje du har brukt de mørke månedene på å lesesalen? Blek og blodfattig står du tilbake, forhåpentligvis fornøyd med karakterene. Lite smaker bedre da enn en saftig Facebook-oppdatering med #sommerferie og en #grænca på en strand. «Den perfekte brunfarge. Til salgs», frister Norwegian.

Cheap-cheapÅ fly er billig. Faktisk så billig at de mer mil-jøvennlige mulighetene, som buss og tog, kommer i andre- og tredjerekke når nord-menn skal på ferie. Én ting er utenlands-reisene. Buss til Thailand er kanskje ikke optimalt. En annen ting er innlandsreiser og reiser til nære byer i Europa. Visste du at 3 av 11 av Europas mest trafikkerte innenriks fly-ruter er i Norge? Oslo-Bergen er en av dem, en rute hvor tog er et godt alternativ. Proble-met er at fly ofte er mye billigere.

– Fly er skammelig billig, sier leder i kli-mautvalget i Changemaker, Hanna-Marie Tit-land Sørensen. De mener at det burde legges til rette for at man lettere kan velge det som er klima- og miljøvennlig. I dag er det dess-

verre motsatt. I fjor sommer, under budsjettavtalen for

2016, ble Høyre, FrP, KrF og Venstre enige om å innføre flypassasjeravgift. Den skulle gjelde alle flyreiser i Norge og fra Norge til utlan-det, men ikke fra utlandet og inn i Norge. Med 88 kroner per passasjer, var målet å reduse-re den totale flytrafikken. Men avgiften, som var planlagt å innføre 1. april i år, står forelø-pig på vent på grunn av uklarheter i interna-sjonale regler.

– Nordmenns flyvaner koster klimaet dyrt, og det burde også flybillettene. Dyrere billet-ter gjør forhåpentligvis at folk tenker to gan-ger om de velger ferie i utlandet annenhver måned, sier Sørensen.

Tøff-tøffPå den første arbeidsdagen etter årets på-skeferie kom nyheten som rystet den norske feriesjelen. Kjæresteparet og MDG (Miljøpar-tier De Grønne)-politikerne Eivind Trædal og Lan Marie Nguyen Berg hadde brukt 60 timer tur-retur Barcelona. Tog i stedet for fly. To-talt 16 strekninger og 7500 kroner kostet det dem. Reaksjonene lot ikke vente på seg. De var overraskende negative, og flere så på det i sammenheng med taxi-turen til NRK-de-batten.

– Å reise med fly er et gode som folk har vent seg til. For å endre forbruksmønsteret

må vi begynne å tenke litt nytt om reising og transport, men her må myndighetene komme på banen og legge til rette for endring i hand-ling, sier lederen for klimautvalget.

Kanskje man ikke skal dra på langtur så ofte? Kanskje man heller skal dra til Stock-holm? På sensommeren i fjor åpnet nem-lig svenskene hurtigtogrute mellom Oslo og Stockholm som bare tar 4 timer og 54 minut-ter. Sammenlignet med fly som tar knappe halvtimen kortere tid. Etter at togruten åpnet i fjor har strekningen fraktet over 150 000 rei-sende, og strekningen (uavhengig av frem-komstmiddel) har hatt en økning på hele 50 prosent.

Tøffere enn togetChangemaker er svært begeistret over sven-skene for tiden. I tillegg til å lansere sukses-sen med hurtigtog, sender svenskene også tre av sine aller mest kjente bloggere på interrail. Gjennom viktige unge meningsbæ-rere, profileres togreise som noe kult og mo-derne. Resultatet er nettstedet europarunt.se, og målet er at interrail skal ta tilbake den po-sisjonen den hadde før flyprisene krasjlandet.

En Changemaker som skal ut på klima-vennlig eventyr denne sommeren er Mari Klevane Johansen. Hun var den heldige vin-neren av interrailbilletter i forbindelse med en konkurranse på tampen av Ekspedisjon

Ingvild Telle. Tekstforfatter og frilandsjournalist, publisert i bl.a. D2 og A-Magasinet.

Godt alternativ. Vakker utsikt fra togreise på Flåmsbanen. Hvorfor ikke ta toget når du skal reise i sommer?

TEMA SKAM


Kart og kompass til ekspedisjonen mot utslippskutt ligger hjemme på stuebordet, og på sofaen ligger Vidar Helgesen. Flaut.tekst Politisk utvalg for klima og mljø foto Changemaker

VenteministerVidar Helgesen

Med klimaavtalen som presenterer det ambisiøse målet om 1,5 gra-ders oppvarming, er det klinkende klart at Norge må begynne arbei-det for å redusere sine utslipp. I tillegg har vi tunge målsetninger for klimaforliket. Nå må vi ha et systematisk arbeid framover. Utfordrin-gen er imidlertid en regjering som bruker 1,5 gradersmålet som en hvilepute framfor en oppvekker om at handling må skje umiddelbart. De har lagt hjelpemidlene Changemaker har pekt på ifra seg, og kli-maminister Vidar Helgesen - ekspedisjonslederen - vil vente på EU.

Helgesen – en venteminister I januar kunngjorde Helgesen at han ikke kunne love noen nasjonale utslippskutt i denne stortingsperioden. I sin redegjørelse for stortin-get om oppfølgningen av Parisavtalen i midten av april hadde han in-gen helhetlig klimaplan og kunne ikke vise til noen konkrete tiltak for etterfølgelse av målene. Planen hans er å vente. Vente på EU og vente på FNs klimapanel, IPCC. Istedenfor å øke ambisjonene velger Hel-gesen å vente til 2018 når IPCC skal legge fram en rapport om det nye målet. Det er imidlertid ganske enkel regning at det å utsette tiltak ikke holder oss under 2-gradersmålet. Eller ihvertfall at det blir et voldsomt skippertak som ingen er interessert i. Dette blir for kleint, Helgesen. Ambisjonsøkning og umiddelbar handling er det eneste svaret nå som dette målet er oppgradert til 1,5 grader.

Må slutte å blikke EUFør klimatoppmøtet i Paris kunngjorde EUs miljøvernministre at Nor-ge og EU skal oppfylle 2030-målene sammen. Avtalen skal gjelde fra 2021 og fram til 2030, og omfatte sektorene utenfor kvotehandels-direktivet – altså transport, bygg, avfall og landbruk. Skal en få til dette må en fortere en svint få nasjonale tiltak opp å gå. EU har kalt det innsatsfordeling: Kuttene skal tas i form av en felles innsats ut i fra hvert lands BNP. Gjennomsnittet er 30% kutt, og 40% for Norge. Noe snarlig handling er imidlertid vanskelig å se. En avtale mellom Norge og EU kommer ikke i stand før EUs eget regelverk er vedtatt, og ingenting tyder på at formalitetene vil være på plass før i slutten av 2017. Hvis klima- og miljøminister Helgesen mener at Norge skal sik-re et høyt ambisjonsnivå, er det derfor passivt å vente på at det tunge EU-byråkratiet skal snegle seg frem til enighet. Noen må begynne festen her.

Handling foran ordNorges framlegg til klimatoppmøtet i Paris inneholdt mål om kar-bonnøytralitet innen 2030 fremfor 2050 som tidligere planlagt, der-som andre industriland tar sin del av det globale ansvaret. Det er opp til hver stat å melde inn utslippsmål. Disse målene er foreløpig indi-kative og bare store ord. Norge har valgt å ikke gå foran, og fulgt opp med handling; vi tar vårt ansvar på alvor ved lovnad om å redusere ut-slipp først etter at de andre rike landene reduserer sine utslipp.

Dessverre er Norges klimaminister tilsynelatende en statsråd uten vilje til å gjøre en innsats for de virkelige og viktige sakene. Vi tror Helgesen med hardtrening har mulighet til å fylle de store ekspedi-sjonsstøvlene og ta ansvaret for å lede an. Da må han imidlertid kom-me seg opp av sofaen. Å nå fram til til lavutslippssamfunnet og oppnå våre forpliktelser om 40% innen 2030 vil være krevende. Kom igjen ‘a, Vidar. Vis oss at du kan.

Spørsmål?Kontakt politisk utvalg for klima og miljø på [email protected]

Gønnpolen-kampanjen til Changemaker. Jo-hansen og venninnen Synnøve gleder seg til toglivet.

– Det er veldig kjekt å reise med god sam-vittighet, og å se landskapet og naturen i fra toget. Det blir på en måte en helt annen opplevelse, sier Johansen. Med tre uker i ba-gasjen er målet å besøke både Frankrike og Italia, og kanskje Budapest og de vakre alpe-ne. Men ingenting er skrevet i stein, friheten er en del av reisen.

– Jeg er glad i å reise. Og selv om man vet at man ikke bør fly på grunn av miljøet, gjør de billige flybillettene det attraktivt. Jeg ten-ker en del på det, sier Johansen.

Naturen«Traveling is in our nature», skriver SAS i sitt siste nyhetsbrev. Markedsføring av «even-tyreren» fungerer som bare det på nord-menn. En livsstil som spiller på spontanitet, livsglede og verdensvanthet. Vi er jo tross alt etterkommere av Thor Heyerdahl og Fridtjof Nansen.

– Nå går jo alle over Grønnland, sier Mari-us Nergård Pettersen (31). Og paradokset: De store ekspedisjonene og de lange (og mange) reisene, der målet ofte er å oppleve naturen, er med på å skade naturen.

Marius har funnet sin egen sti. Sammen med kameraten Mikkel Soya Bølstad har han etablert nettstedet Mikroeventyr. Små enkle turer i den nære naturen. Lavterskelferie med stor gevinst.

– Ser man på hvilke verdier som ligger til grunne for å fra på ferie, kan man oppleve det samme i naturen, bare enda nærmere hjem-me enn man tror: Ny kunnskap, mestringsfø-lelse, oppleve nye steder og se nye ting, sier Pettersen. Mikroeventyr er motpolen til de store ekspedisjonene og de lange reisene.

– Det er en stor miljøgevinst i det å oppsø-ke naturen på en måte som ikke skader den. Vi tror dessuten at man kan ha en like stor opplevelseskvalitet og få til mer på mindre tid, ved å få til mye i sitt eget nærområde, sier mikroeventyreren. Da Changemaker snakket med ham på telefonen, kom han nylig fra et eventyr i Østmarka i Oslo.

– Hvis tid er penger, er penger også tid, og ved å bruke mindre penger på opplevelsen, kan du få igjen med for opplevelsen, sier Pet-tersen. Filosofer litt på den, du!

«Det er veldig kjekt å reise med god samvittighet, og å se landskapet og naturen i fra toget»Mari Klevane Johansen


USA og 12 andre land forhandlet ferdig den mye omdisku-terte handlesavtalen kalt Trans Pacific Partnership (TPP) på slutten av fjoråret. For landene avtalen omhandler, be-tyr dette en strengere beskyttelse av patenter. Blant an-net for å forhindre kopimedisiner, kreves det at informa-sjon om medisinen holdes hemmelig i flere år. Eksperter mener avtalen vil føre til høyere priser på medisiner i de omfattede landene. Takket være store protester, vil avta-len sannsynligvis ikke få flertall i senatet i USA, noe som er positivt. USA forhandler også frem en handels- og in-vesteringsavtale med Europa under navnet Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP). En rekke andre avtaler er også under utforming verden rundt. Felles for mange av disse avtalene er at de inneholder strengere patentlover enn de som gjelder under TRIPS-avtalen som er vedtatt i WTO.

Heldig. En somalisk gutt får polio-vaksine. Et utbrudd av polio Somalia mai 2013 førte at 199 mennesker, flesteparten barn, ble rammet. I løpet av våren vil den gamle polio-vaksinen byttes ut med en ny type i 155 land i verden.

Marius Monsrud Studerer økonomi ved Norges handelshøyskole, for tiden på utveksling i Frankrike. Har vært med-lem av handelsutvalget i Changemaker og student-gruppa i Bergen i to år.

Medisiner for lavinntektsland er ikke lønnsomt nokSlik patentsystemet fungerer i dag, er det mye mer lønn-somt å forske på sykdommer som er utbredt i høyinn-tektsland, enn tropiske sykdommer som er utbredt la-vinntektsland. Dette systemet bidrar til å øke forskjellene mellom den rike og fattige delen av verden. Hele den far-masøytiske industrien er svært konsentrert. 40 % av in-dustriens inntekter går til USA, og alle de ti største firma-ene i bransjen, som kontroller mer enn 30 % av markedet, holder alle til i USA eller Europa. Dette bidrar til å fast-låse den skjeve fordelingen. Den internasjonale patent-organisasjonen (AIPPI), og den amerikanske arbeidsgi-verforeningen, jobber hardt for å fortelle hvor fantastisk patenter er for innovasjon, og for tilgang til medisiner. De argumenterer med at alle land med sterke patentbeskyt-telser er de som får medisinene først. Men det at man får

Shame on EU & USADagens patentsystem har store utfordringer, og utviklingen vi ser i dag, der flere og flere handelsavtaler forhandles lukket mellom få enkeltland, viser at vi beveger oss i feil retning. Vestlige land, med USA i spissen, ønsker strengere regler som vil gå på bekostning av folk i utviklingsland. Desto viktigere er det da at Changemaker skal sette fokus på tilgang på medisin i året som kommer.tekst Marius Monsrud foto Changemaker

TEMA SKAM


Heldig. En somalisk gutt får polio-vaksine. Et utbrudd av polio Somalia mai 2013 førte at 199 mennesker, flesteparten barn, ble rammet. I løpet av våren vil den gamle polio-vaksinen byttes ut med en ny type i 155 land i verden.

medisinene på apoteket, hjelper lite når prisene er langt høyere enn hva folk har råd til.

Strengere patentregler fører til høyere priserKritikere hevder at det eneste patenter fører til er lavere konkurranse, og dermed høyere priser. Det er ingen be-vis på at innovasjon fremmes av patenter, spesielt ikke i utviklingsland. De nye handelsavtalene gjør det dessuten enda vanskeligere for sivilsamfunnet å stå opp mot de store farmasøytiske selskapene som stadig tjener mer og mer. I 2014 var det 36,9 millioner mennesker i verden som hadde HIV, ifølge WHO. 15 millioner mennesker er under livslang behandling, men fortsatt har 59 % av de smitte-de ikke tilgang på medisiner. 70 % av alle smittede lever i Afrika sør for Sahara og FN har et mål om at 90 % av alle smittede skal få behandling innen 2020. Strengere pa-tentlover, og dermed høyere priser, vil gjøre dette målet vanskeligere å nå.

Unntak for MUL-land er ikke nokDe minst utviklede landene (MUL) fikk i fjor utvidet sine unntaksbestemmelser fra patentavtalen i WTO, kalt TRIPS-avtalen, frem til 2033. Disse unntakene sikrer de aller fattigste landene tilgang på medisiner. Likevel er MUL-landene bare 12 % av verdens befolkning. Store land som India og Kina regnes ikke med her. Det er fortsatt mange viktige medisiner som har lange patenter innen kreft, hepatitt C, og andre utbredte sykdommer. Disse

er ekstremt dyre, og dette gjelder over hele verden. Pa-tentproblemet er derfor et globalt problem, og det bør behandles globalt – ikke i mega-regionale avtaler slik det nå gjøres.

Mangelen på tilgang til medisin er et stort problem som verden er nødt til å ta tak i, og akkurat nå ser det ut som vi beveger oss i feil retning. Beskyttelse av farma-søytiske selskaper og deres patenter får større fokus i utforming av handelsavtaler enn å sikre tilgang til medi-siner. Changemaker mener dette er en stor skam. Proble-met er stort, men det er fortsatt svært mange som ikke innser hvor stort det faktisk er. Land må sette folk først når de utvikler lover og regler, og når de forhandler han-delsavtaler, for å sikre en universell tilgang til livsnød-vendige medisiner.

FAKTA MedisinPatenter & Handelsavtaler

Changemaker Mener

VISSTE DU AT...?

• TPP (Trans-Pacific Partnership): frihandelsavtale som ble forhandelt ferdig i oktober 2015, og undertegnet i starten av 2016, av tolv land: USA, Mexico, Canada, Japan, Vietnam, Peru og Chile. Fortsatt på avtalen godkjennes i landenes parlaent. Sør Korea og Indonesia forventes også å slutte seg til avtalen.

• TTIP (Transatlantic trade and investment partnership): frihandelsavtale mellom USA og EUs 28 medlemsland. Er nå to år på etterskudd i forhandlingene. Avtalen har møtt store protester fra sivilsamfunnet

• MUL-land (minst utviklede land): en liste på 50 land FN fører med verdens fattigste og mest underutviklede land

• Patenter på medisiner: enerett til å utvikle og distribuere medisinen for en gitt tidsperiode, vanligvis 20 år.

Changemaker er kritisk til TTIP og TTP fordi avtaler som disse undergraver demokrati og lands suverenitet over egne lover. Konsekvensene av dette, bl.a. utilgjengelig medisin, går verst ut over fattige i lav- og mellominntektsland. Se nylig oppdatert politisk plattform på changemaker.no.

… Omtrent 1 av 3 mennesker i verden har ikke tilgang til essensielle medisiner. For Afrika sør for Sahara er tallet så høyt som 1 av 2.

… I Kenya koster behandling mot luftveisinfeksjon for en voksen like mye som en gjennomsnittlig offentlig ansatts månedslønn.

… Ikke-smittsomme sykdommer er ofte ekstremt dyrt å behandle. I Pakistan koster f.eks. leukemi-behandling 20 000 dollar, 7 ganger snittinntekten per innbygger.

«Beskyttelse av farmasøytiske selskaper og deres patenter får større fokus i utforming av handelsavtaler enn å sikre tilgang til medisiner.»

Spørsmål?Kontakt politisk utvalg for internasjonal handel på [email protected]


TEMA SKAM

Bill Clinton (D)På slutten av 90-tallet var Bill Clinton president i USA og verdens mektigste mann. Han var også innblandet i en utroskapskandale som vakte oppsikt verden over. I et desperat forsøk på å forklare seg ytret Clinton disse velvalgte ordene. Ingen ble noe særlig klokere av den forklaringen, og til slutt måtte Bill innrømme at han nok hadde vært utro mot sin kone Hillary.

Donald Trump (R)Amerikansk forretningsmann, entreprenør og politiker med en lang rekke minnerike tweets og sitater. Ett av de pinligste kom da The Donald skulle forklare global oppvarming på Twitter. Flaut, og litt skremmende, fra mannen som kanskje leder verdens største militærmakt neste år…

Trine Skei Grande (V)Leder for det sosialliberale partiet Venstre. Landets eld-ste partiorganisasjon. Så gamle at fem av representan-tene endte opp med å trykke på feil knapp da de skulle stemme over våpeneksport på Stortinget, og endte med å stemme mot forslaget de egentlig var for. Allerede i juni håper Venstre på å rettet opp ettersom flertallet på Stor-tinget egentlig er for en strengere kontroll.

Sylvi Listhaug (FrP)FrP-politiker og innvandrings- og integreringsminister under Erna Solberg. Både i Norge og i utlandet har hun fått kritikk for å sammenligne dukkerten med hvordan båtflyktninger har det. Twitterstormen og mediekritikken som oppstod førte til at episoden til og med ble harselert med av James Oliver på HBOs Last Week Tonight.

«Å se en sånn båt når man holder på å drukne, det må være fantastisk.»

«Hele konseptet med global oppvarming ble konstruert av og for kineserne for å sørge for at amerikansk industri ikke er konkurransedyktige.»

«Vi stemte feil i dag. Det er min tabbe. Men vi kan rette det opp snart igjen.»

«It all depends on what the meaning of the word 'is' is.»

Skammekroken


Rudy Giuliani (R)Amerikansk politiker for det republikanske partiet som var borgermester i New York i 2001, da byen ble angrepet av terrorister. Så det vakte litt oppsikt da han i 2010 uttalte at det ikke hadde vært noen terrorangrep på amerikansk jord under George W. Bush. Giuliani hadde tydeligvis glemt 9/11 angrepene som rammet byen han selv var borgermester for!

Torbjørn Jagland (Ap)Under stortingsvalget i 1997 tok den da sittende stats-ministeren en råsjans. Om Arbeiderpartiet fikk mindre enn 36,9 prosent av velgerne, ville de gå av. Arbeider-partiet endte opp med 35 %. Jagland gikk av, Kjell Magne Bondevik (KrF) dannet regjering. 5. (Sitatet er fra Aps landsmøte i 1998, året etter 36,9-valgnederlaget)

Eli HagenSekretær, rådgiver og kone av FrP-politikeren Carl I. Hagen. Etter å ha fulgt sin mann til en middag på slottet endte tok Eli Hagen en snarvei – og kjørte ned slottstrap-pen. En skamfull fru Hagen kjørte rett hjem, og nektet å ta telefonen da journalister ringte. Hun åpnet heller ikke døren da politiet dukket opp. Ektemannen var rasende, og kalte journalistene for «terrorister». En flau dag for fami-lien Hagen der altså.

Torbjørn Berntsen (Ap)I 2002 var det lederstrid i Arbeiderpartiet, og Anniken Huitfeldt gikk ut i media mot det hun kalte en gubbekul-tur i partiet. Partiveteran Torbjørn Berntsen fjernet ikke akkurat gubbestempelet da han uttalte følgende sitat. En skamfull Berntsen beklaget seg i etterkant.

«We had no domestic attacks under Bush.»

«At noen har truet seg til å danse med Anniken Huitfeldt på et fylkes parti-møte - den personen må ha vært jævla full.»

«Vi satte foten ned - og sto på den! »

«Jeg har vært god sjåfør hele tiden. Jeg kjørte ned den trappen uten å velte, prøv å få noen andre til å klare det.»

Skammekroken Politikere liker å høre sin egen stemme. Men det er ikke alt som stemmer som kommer ut av dem. Changemaker plaserer følgende stemmesankere i skammekroken:


TEMA SKAM

Noora, Vilde, Chris, Eva og Sana maler et nytt ikonisk bilde av vår tid og vår kultur. Facebook-veggene vil aldri bli de samme igjen. tekst Ingvild Telle illustrasjon tegnehanne.no

Skam i solnedgang

Når du leser denne artikkelen har den siste episoden i sesong to av TV-serien Skam gjort som russen, og rullet ut over det ganske land. Syrinblomstene har sprunget ut. Årets kvote med kjønnssykdommer er fordelt. Nå gjen-står bare eksamen og tentamen før sommerferien kom-mer med fornøyelse og fordøyelse. Ja, og så har Noora vunnet publikumsprisen under årets Gullruten. Det sier i alle fall Changemakers magiske hijab.

Fyr og flammerFørste sesong av Skam handlet om Eva og hennes nye tilværelse som førstis ved Nissen VGS i Oslo. Gjennom henne blir vi kjent med Noora, Vilde, Sana og Chris. Fem enkeltindivider uten rotfeste, som sammen utgjør en ny vennegjeng. De er underdogs, de er ville, levende og rare, og vi elsker dem.

– Sammen utgjør disse kvinnelige karakterene noe av det beste som er blitt vist på norske tv-skjermer, sier kul-turviter Anette Basso, kommunikasjonsrådgiver i KODE og styremedlem i Feministisk Initiativ i Bergen. Hun me-ner seriens styrke ligger i dens fremstilling av unge men-nesker med alle deres feil, mangler, svakheter og styrker, uten at karakterene blir overforklart.

I sesong to, som premierte i begynnelsen av april, føl-ger vi Noora og hennes parringsdans med William. Vi i Changemaker liker Noora. Hun er 16 år, har bodd i Madrid og bor i kollektiv med Eskild (hjerte, hjerte). Hun er poli-tisk og feministisk engasjert og uredd i møte med makta. Noora stiller spørsmål ved de store systemene i sam-funnet. Flyktningkrisen. Kvinners forventning til andre

kvinner. Brun og Blid. Russetiden. Karakteren Noora kom liksom svevende ned som en frelser, og hun fikk en helt spesiell plass i hjertet vårt da hun leverte Eva replikken «Du veit, sånn statistisk sett, så er det sånn at jenter som kaller andre jenter ‘sluts’, har 90 prosent større sjanse for å få klamydia».

Men så kysset Noora William.

Kvinnelig karakter– Skam har ødelagt sin sterkeste kvinnelige karakter, skriver Asli Altunøz i et Si;D-innlegg i Aftenposten halv-veis ut i serien.

Ikke mange timene etter svarer Mala Wang-Naveen med kronikken «SKAM har ikke ødelagt sin viktigste ka-rakter. Tvert imot har de gjort henne enda mer ekte». Noe annet (...enn svak og manipulert) ville gjort serien dårlig og urealistisk, skriver Wang-Naveen. Og Emma Johnsen Rødlie kaller dramaet mellom Noora og William for en ansvarsfraskrivelse av NRK. Andre kaller det et karak-terdrap, og understreker at det er nettopp det ungdoms-tiden handler om – å trosse seg selv, drite seg ut, være i konstant indre og ytre konflikt. Alle vet jo det, at man blir et helt annet menneske etter tre år på videregående.

– Mange har reagert med skuffelse over Nooras valg, og noen har ment at NRK har gjort et feilgrep. Jeg er av den oppfatning at NRK ikke har noen oppgave i å lære ungdom å ta de «riktige» valgene. Det såkalte karakter-drapet tror jeg er helt bevisst, for å skape det engasje-mentet, sier kulturviteren.

Dagens feministerSesong tre av TV-serien er vedtatt, bekrefter P3-sjef Hå-kon Moslet i media. Full fest på Facebook!

– Som feminist er jeg glad for at handlingen i Skam vekker såpass diskusjon. Det tyder på at både jenter og gutter er opptatt av kjønnsroller, forventninger, normer og likestilling. Vi i Feministisk initiativ er opptatt av det å belyse og utfordre normer som gjør at vi blir begrenset som mennesker, på bakgrunn av kjønn, seksuell legning, kjønnsidentitet, livssyn, etnisitet, funksjonsvariasjoner – alle disse tingene som gjør oss til hele mennesker, og som gjør at vi diskrimineres på ulike måter. Vi kaller det normkritikk, og det er et viktig verktøy for feminister i dag, sier Basso.

Et av målene NRK og skaper av Skam, Julie Andem, har med serien er å styrke jenters selvbilde. Tv-seriens Face-book-gruppe, og dens over 37 000 medlemmer tyder på at man er på god vei mot målet.

Etter episode x fikk vi brått øynene opp for den analy-tiske strategen Sana, som bevisstgjør gjengen allianse fallgruvene i deres egen kultur. Hvem vet, blir Sana ho-vedperson i neste sesong? Inshallah.


Norsk gull i grøne ørkenarEukalyptusindustrien i Brasil bryt menneske- og urfolksrettar og øydelegger miljø. Gjennom Oljefondet investerer Noreg milliardar av kroner i industrien. �tekst Vilde Gjerde Lied foto Fábio Nascimento og LAG

Skam i solnedgang


� Sola steiker og jorda er tørr. På bakken ligg daude blad og stilkar, restane av forsøket på å dyrke jorda.

– Vi prøvde først å plante graskar her, men alt tørka inn. Så prøvde vi å plante potet, men alt døydde på grunn av tørka, seier Analina Diaz Lisboa i det ho skuar utover den tomme åkeren sin.

Mistar levebrødLisboa okkuperer jord saman med mannen sin Varnivaldo de Jesus Lisboa og med andre i Movimento dos Trabalhadores Sem Terra (MST), dei jordlause si rørsle i Brasil. MST arbeider med å okkupere jord som ikkje opp-fyller sin sosiale funksjon. Det vil seie jord som ikkje tener folket.

I andre enden av åkeren, bak maniokplan-tene, står eukalyptusen på rekke og rad. Lisboa og mannen hennar bur i okkupasjonen Merival Ferreira i delstaden Bahia, nordaust i Brasil. Dette er jord eigd av eukalyptussel-skapet Suzano. I følgje dei påverkar eukalyp-tusen i stor grad dei lokale bøndene og fiska-rane i området.

– Eukalyptusen kom og gjorde slutt på elvene våre, den gjorde slutt på alt. Selska-pa her er styrtrike, medan folket sitter igjen utan rettar eller levebrød, fortel Varnivaldo som sjølv har jobba som fiskar i elva Itanhem sidan han var sju år gammal.

Han fortel om elvar som tørkar ut og store reduksjonar i fiskebestandane etter eukalyp-tusen kom til området.

– Tidlegare hadde elva ei gjennomsnitts-dybde på 25 meter, men er no redusert til fem meter. Vi kunne fiske opp til 40-50 kilo fisk på ei veke, fiskar på opp til ein halv meter. No er det berre småfisk igjen, seier han.

Tap av biologisk mangfaldBahia bestod opphavleg av atlantisk regn-skog, men i dag er jorda stort sett øydelagt av ulike monokulturar av eukalyptus, beitemark og sukker. Den atlantiske regnskogen er kjend som ein av dei mest artsrike skogane i verda, men er i stor grad truga av utrydding. I Bahia står berre sju prosent av den opphavle-ge skogen igjen.

– Artar døyr ut her i Mata Atlantica, den Atlantiske regnskogen. Om det for eksem-pel blir brann, så forsvinn enda fleire artar. Dei er tapt for alltid, og mine barnebarn, ol-debarn og tippoldebarn vil aldri få oppleve dei, seier Antônio Barbosa da Silva som bur i MST-busettinga Paulo de Freire, der han er med i frøsankarprosjektet Arboretum.

Målet med prosjektet er å gjenplante skog med frø frå den atlantiske regnskogen. Frøa dei samlar inn gjennom prosjektet gir dei til Suzano. Eukalyptusselskapa har ofte eit krav på seg om å plante ein viss andel urskog, men i realiteten blir mange av områda planta med eukalyptus.

Tørke og daglege brannarEukalyptusen, opphavleg frå eit tørt område i Australia, er mykje meir effektiv og domine-rande når det gjeld å suge opp vatn og næring frå jorda, enn dei opphavlege artane i Bahia.

Treet tar opp mykje vatn og næring i seg sjølv, men slik det blir dyrka i Brasil, i enorme plantasjar, fører det til store miljøøydeleg-gingar. Elvar, innsjøar og åkrar tørkar ut, og det biologiske mangfaldet forsvinn og artar blir utrydda, på grunn av tørke, avskoging og sprøytemidlar. I tillegg inneheld blada lettan-tennelege oljar, som skapar daglege brannar i områda rundt plantasjane som ofte spreiar seg til urskogen.

– Dokke har kome i ei tørr periode, og dokke har sett mange brannar. Det er mange brannar i både det sørlegaste Bahia, i Espi-rito Santo og Mina Gerais, og mange område er nedbrente. Vi i dei sosiale røslene har sett brannar som har herja i meir enn 20 dag-ar. Brannene i våre busetningar innebærar i praksis ei undertrynning det er særs vanske-leg å leve med, seier Wilson Cardoso som er koordinator i MST-okkupasjonen José Marti. José Marti er okkupert på jord eigd av euka-lyptusselskapet Fibria.

Giftige sprøytemiddelI plantasjane blir det brukt enorme mengder med sprøytemidlar, for å fjerne skadedyr og ugras i plantasjane.

– Eukalyptusselskapa nyttar spøytefly for å påføre sprøytemidla, som spreier seg over på våre områder. Jorda vi dyrker blir øydelagt på grunn av gifta som dei sprøyter ut som

Agrotoxico. Eukalyptusen som blir dyrka i Brasil i enorme plantasjar fører det til store miljøøydeleggingar.

Norge har investert. I 2015 investerte Statens pensjonsfond Utland, Oljefondet, 3,6 milliardar kroner i dei tre eukalyptusselskapa som dominerer i det sørlege Bahia.

TEMA SKAM

også hamnar i våre økologiske åkerar. Mange som bur her blir sjuke av sprøytemidla, seier Cardoso, som fleire gonger har observert sprøytefly like ved deira område.

I eukalyptusplantasjane blir det stort sett brukt glyfosat, som av fleire forskarar er hev-da å vere kreftframkallande. Fleire land har innført forbud mot verkestoffet, og i EU dis-kuterast det om forbod skal innførast.Eukalyptusindustrien i Brasil har motstand både frå småbønder, bønder, urfolk og andre som bur i samfunn av etterkomarar av rømde afrikanske slavar.

Norske interesserI 2015 investerte Statens Pensjonsfond Ut-land, Oljefondet, 3,6 milliardar kroner i dei tre eukalyptusselskapa som dominerer i det sørlege Bahia. Fondet har eit spesielt fokus på vassforvaltning og menneskerettar, men avviser at det blir forvalta på ein dårleg måte. Mandag 2. mai stilte statsminister Erna Sol-berg på Urix for å kommentere norske inves-teringar i eukalyptusindustrien. Solberg kun-ne ikkje vurdere om investeringane var noko statsministeren kunne vere stolt over.

– Den viktigaste utfordringa for berekrafta framover vil vere å skape nok jobbar, svarte Solberg på NRK sitt spørsmål om det er van-skeleg å møte bærekraftmåla i praktisk poli-tikk og økonomi.


Vilde Gjerde Lied 20 år gamal og aktivist i Latin-Amerikagruppene i Noreg.

I ein fersk rapport frå Latin-Amerika-gruppene dokumenterast det at eukalyp-tusindustrien heller skapar det motsette. Den manuelle arbeidskrafta blir erstatta med hoggstmaskiner, og folk blir pressa til byane, der dei hamnar i favelaer. Statsmi-nisteren kunne ikkje i Urix svare meir konkret på eukalyptus på ståande fot, men ein ting er sikkert, økonomisk og miljømessig berekraft går ikkje alltid hand i hand.

FAKTA Den grønne Ørkenen

• I 2016 kom Latin-Amerikagruppene i Noreg (LAG) ut med rapporten Den grønne ørkenen.

• Rapporten kritiserar Oljefondet sine investeringar i eukalyptus selskapa Suzano, Fibria, og fellesforetaket Veracel gjennom Stora Enso.

• Dei meiner alle selskapa driv ei uetisk og miljøøydeleggande verksomheit og bryter menneske- og urfolksrettar.

• LAG krev at Oljefondet trekker alle sine investeringar i eukalyptus i Brasil. Dei har starta ein underskriftskampanje for kravet.

For å skrive under på kampanjen gå inn på www.lagnorge.no/gronnorken

Denne teksten er skrive av Vilde Lied for Latin-Amerikagruppene, men Changemaker har mange gonger uttalt at Oljefondet må forvaltes etisk forsvarleg, og har stilt seg bak oppropet om at Noreg må trekke ut Oljefondet sine investeringar i eukalyptusselskapa i Brasil.

Har du meiningar om etisk forvalting av Oljefondet eller andre saker du meiner er relevant for Changemaker? Kontakt kommunikasjonskonsulent Jarand Ullestad på [email protected]

KVA MEINER DU?

Slutt på alt. – Eukalyptusen kom og gjorde slutt på elvene våre, den gjorde slutt på alt. Selskapa her er styrtrike, medan folket sitter igjen utan rettar eller levebrød, fortel Varnivaldo de Jesus Lisboa.

«Næringen sysselsetter ikke like mange som bosetningen, og skaper kun arbeidsplasser når trærne skal hugges.»Marco Aurelio, tidligere ansatt i Suzano.


TEMA SKAM

Altiane BlandinoAltiane Blandino er quilombo, en etterkommer av slavene som rømte under slaveriet. Han bor i et samfunn dannet av quilomboer i Comunidade de São Domingo i delstaten Espirito Santo i Brasil. Der bor de like ved den enorme eukalyptusplantasjen til sel-skapet Fibria som tidligere var norsk.

– Ser du hvordan gresset er gulbrunt? Det er på grunn av sprøytemidlene som blir fraktet med vinden når flyene slipper det ut for å sprøyte eukalyptusen. Slik treffer det store områder utenfor plantasjen. Sprøytemid-lene tar med seg mange sykdom-mer. De forgifter også maten vår. De dreper alt. Nå er det veldig tørt, men når regnet endelig kommer løser det opp giften og tar det med seg ned til elva. Elva hvor vi brukte å fiske. I dag er fis-ken utryddet.

Reginaldo Angola Dos SantosReginaldo Angola Dos Santos er bonde av jordreformen og har vært bosatt i Rosa do Prado i 22 år. Han er stolt over hvordan bøn-dene gjør verden grønnere.

– Dette er vårt område, som Fibria har ødelagt. Dette er hva firmaet gjør. Det er veldig vanskelig å se på. I bunnen her pleide det å renne en elv. Den er borte nå. Dette er hva giften et-terlater. Alt er dødt. Det pleide å være et grønt område, med trær og liv. Det ligger nå altfor nære eukalyptusområdet til at det kun-ne overleve."

– Når tror du elva kommer tilbake? – Den kommer aldri tilbake.

Marco AurelioI syv år jobbet Aurelio med euka-lyptustrær for Suzano.

– Hvordan var arbeidsforholdene?– Ikke gode. Jeg sto opp tidlig,

kom hjem sent og ble lavt lønnet. Den gangen var det min eneste mulighet. Næringen sysselset-ter ikke like mange som boset-ningen, og skaper kun arbeids-plasser når trærne skal hugges. Den beste muligheten var å bytte arbeid. Her jobber jeg på egne betingelser, og har flere rettighe-ter og større frihet.

Marco Aurelio driver en ma-niokmelmølle i Bela Manhã, og selger melet på markedet i byen hver uke. Mølla fungerer som et kollektiv og alle som dyrker ma-niok kan benytte seg av den.

Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, har in-vestert 154 201 249 kroner i euka-lyptusselskapet Suzano. Med andre ord tjener Norge penger på en næring som driver grov ut-nytting av arbeidskraft. Da Marco byttet arbeid, ble livet hans totalt forandret, hevder han.

Ivonete Gonçalves–Jeg husker selv da de enorme ødeleggelsene begynte. De kjørte inn i området med store maski-ner, og meiet ned trærne mens dyrene løp for livet. De satte fyr på skogen. Lukta av svidde dyr nådde oss fra der vi sto. Vi for-søkte å filme, men ble stoppet av innleide menn med pistoler. Da vi klarte å filme ødeleggelsene, førte videoen til sak mot Veracel. Det tok 15 år å opprette saken, men da selskapet endelig ble dømt, ble det fratatt konsesjonen til å dyrke. I 2011 fikk selskapet nye lisenser i området. Én ting er dommen, en annen er praksisen.

Ivonete Gonçalves bor i regi-onen Extremo Sul i Bahia. Her har de transnasjonale eukalyp-tus-selskapene jevnet store de-ler av den atlantiske regnskogen med jorda, og gått inn i urfolks-områder og lokalsamfunn med falske lisenser, og uten konse-kvensutredning eller tillatelse. Ivonete har Veracel og andre transnasjonale selskaper som spesialfelt, og kjemper for det økologiske og mangfoldige fami-liejordbruket som alternativ til monokulturer og industrijord-bruk.

«Alt er dødt. Det pleide å være et grønt område, med trær og liv. Det ligger nå altfor nære eukalyptusområdet til at det kunne overleve.»Refinaldo Angola Dos Santos, bonde

«De kjørte inn i området med store maskiner, og meiet ned trærne mens dyrene løp for livet. De satte fyr på skogen.»Ivonete Gonçalves, aktivist

Pataxó folket i Brasil er et offer for den voksende eukalyptusindustrien hvor Norge investerer i flere av de verste selskapene.

�


Urfolk og røvere i linsaFotograf og journalist Paul Patrick Borhaug blir skammer seg over å være norsk når urfolk og deres naturområder blir skadelidende av Oljefondets investeringer. Bildene han har tatt med støtte fra Changemakers innsikts-stipend gir oss en bedre forståelse av menneskenes situasjon og den truede naturen som omgir urfolkene.tekst Redaksjonen foto Paul Patrick Borhaug

�

TEMA SKAM

1. 2.

3.


Hvordan brukte du innsiktstipendet, og hvordan har det gått?– Innsiktstipendet utgjorde hele forskjellen for prosjektet mitt «Urfolk og Røvere». Jeg ønsket å gjøre to ting: Samle informasjon om hvordan Oljefondets investeringer påvirker urfolk og jobbe med å produsere eget jour-nalistisk stoff om dette temaet. Siden jeg mottok stipendet har jeg publisert artikler og kronikker, blant annet Vårt Land, Bergens Tidende, samt en lengre reportasje fra Peru i Verdensmagasinet X. I tillegg har jeg laget en nettside og holdt foredrag om dette temaet i forskjellige sammenhenger.

Hvordan var det å nærme seg denne politiske kampen med et fotoapparat? – Å bruke kamera som verktøy er helt essen-sielt for å fortelle historiene til urfolk. Det kan være vanskelig å relatere seg til men-nesker som befinner seg så langt unna oss i Norge, både geografisk og kulturelt, gjennom tekst alene. Bilder bringer oss nærmere indi-videne, og den enestående naturen som om-gir urfolkene som trues av ressursutvinning i deres territorier. Man får en bedre forståelse av menneskenes situasjon og viktigheten av å bevare det som er truet.

Hvorfor fokuserte du på urfolks rettigheter i Latin-Amerika?

– Urfolkskamp i Latin-Amerika er noe jeg har vært opptatt av lenge. I Brasil har jeg be-søkt Pataxó-stammen som er truet av euka-lyptusplantasjer som Oljefondet investerer i. Jeg har også besøkt Guarani-Kaiowá i Mato Grosso do Sul som lider under soyaindus-triens evige ekspansjon. Norge er for øvrig en stor importør av soya fra Brasil. Jeg har vært to ganger i Peru hvor jeg har bodd med Matsés-folket. Landet dette folket bor på er blant de områdene i verden med størst artsmangfold, og Oljefondet investerer i et uforsvarlig oljeselskap som jobber for å hen-te ut enorme mengder olje fra dette området. Oljefondet investerer også i et gasselskap som henter ut gass fra områder der man vet det finnes ukontaktede urfolk. I tillegg var jeg nylig i Guatemala hvor jeg har undersøkt nor-ske investeringer i gruvevirksomhet og ener-giprosjekter, og hvilke konsekvenser dette har for lokalbefolkningen og urfolksgrupper.

– Disse møtene har overbevist meg om at urfolk er de menneskene på jorden som fortjener livets rett mest av alle, da det er de som bevarer viktige naturområder. Store deler av verdens biologiske mangfold finnes innenfor urfolksterritorier.

– Når urfolks lovfestede landområder blir invadert av selskaper som vil drive utvin-ningsvirksomhet er førstelinjeforsvaret i kli-makampen sterkt truet.

Hvordan tenker du situasjonen kan bedres?– Norge kan være rollemodell for verdens in-vestorer. I egenskap av å være verdens stør-ste statlige investeringsfond har Oljefondet en stor påvirkningskraft. Men denne påvir-kningskraften mener jeg er størst gjennom svartelisting og uttrekk. Norges Bank insis-

terer på at de utøver såkalt «aktivt eierskap», og mener at de som deleier kan påvirke og endre uetiske praksiser. Dette har vi sjelden sett store resultater av. Dessuten er det van-skelig for offentligheten å etterprøve hvorvidt Oljefondet faktisk utøver aktivt eierskap. Ut-trekk sender et høyt og tydelig signal om at dette vil ikke vi være med på, og tvinger sel-skaper til å revurdere sin praksis. Frykten for å bli svartelistet av Oljefondet skal man ikke undervurdere – det kan ha enorm påvirkning på hvordan andre investorer vurderer sel-skapet.

Et viktig tiltak vil være å inkludere sikring av urfolksrettigheter som et eget punkt i ret-ningslinjene for Oljefondets investeringer.

Hvilke spor ser du av Oljefondets investeringer?

– Jeg tror Oljefondet kan være en enorm «force for good» dersom det faktisk gjør det de sier det skal gjøre: Være verdens mest åpne fond, respektere menneskerettighe-ter og påvirke selskapers etiske praksis. Dessverre ser jeg ikke noen av disse karak-teristikkene de flotter seg selv med bli utøvet i praksis. Det jeg ser er derimot at verdens største minoritet – urfolk – og noen av ver-dens viktigste og vakreste naturområder ofte blir skadelidende av Oljefondets investerin-ger. Det gjør meg flau som nordmann og trist som menneske.

Hva er din sterkeste opplevelse fra arbeidet? (Eller morsomeste)

– Min sterkeste opplevelse er utvilsomt å være med Guarani-Kaiowá i Brasil. Dette folket har en av verdens høyeste selvmords-rater, noe som er en direkte konsekvens av lidelsene soya- og sukkerrørindustrien påfø-rer dem. Gruppen ekskluderes fra samfun-net, har i praksis ingen rettigheter og sko-gene og elvene de brukte å jakte og fiske i er erstattet av industrijordbruk og giftige elver fulle av kjemikalier fra sprøytemidler. Jeg har sett ekstrem fattigdom i Afrika og Asia, men denne fattigdommen virket nesten verre et-tersom de har blitt frarøvet absolutt alt, både materielt og kulturelt.

– Det morsomste var å bo en måned sammen med Matsés-stammen i dypet av Amazonas. Der fikk jeg være med på å san-ke mat, lære om omgivelsene og stammens skikker. For meg var det å bo og leve med ur-folk en drøm som gikk i oppfyllelse. Min mis-tanke om at disse menneskene vet noe fun-damentalt viktig som vi i den moderne verden har glemt, ble bare forsterket.

Har du noen tips til andre som vurderer å søke inntekstipendet?

– Mitt beste tips må være at du søker om støtte til å gjøre noe du brenner for. Jeg had-de fått avslag på reportasjer med tematikk jeg mente var viktige for nordmenn å vite om. En dag tenkte jeg «OK, hvis media ikke er interessert i dette skal jeg selv lage en side der informasjon om dette blir gjort tilgjenge-lig.» Det er dette jeg oppfatter som kjernen i stipendutdelingen – du bør ha et sterkt ønske om å skape innsikt.

Paul Patrick Borhaug. Fotograf og journalist, publisert i bl.a. The New York Times og National Geographic. Mottok Changemakers innsiktsstipend i 2015 for å undersøke Norges innvirkning på urfolk gjennom Oljefondets investeringer.

1. Guarani-Kaiowá lever i delstaten Mato Grosso do Sul i Brasil, og lider under konsekvensene av soya- og sukkerrørindustrien. Norge importerer store mengder soya fra denne regionen.2 + 3. Matsés i Peru bor i områder med verdens største største artmangfold, og sitter med en unik kunnskap om plante- og dyrelivet. Områdene er også et offer for oljeutvinning.


Hvordan føles det å være den nye ledergruppa?

Vi er tidenes laveste ledergruppe, så fra nå kan det bare gå oppover!

Jeg er utrolig takknemlig for den tilliten organisasjonen har vist oss, også er jeg skikkelig stolt av å få lede verdens beste organisasjon sammen med Mina og Ane.

The New Crew

Jaa, enig!

Det føles ganske bra, for første gang er jeg den høyeste i en gruppe, så jeg er kjempefornøyd bare med det! Ellers er jeg enig med Tuva!

Hva tror dere blir det beste, og det verste, med å lede organisasjonen?

Det beste blir å få være med å gjøre verden mer rettferdig – det verste blir å ha ansvar for å rydde på frivilligkontoret i Oslo. Det ser alltid helt bomba ut!

Tuva

Mina

Mina

Mina

Mina

Mina

Mina

Mina

Ane

Ane

Ane

Ane

Ane

Ane

Ane

Tuva

Tuva

Tuva

Mina

Mina

Mina

Ane

Ane

Tuva

Tuva

Tuva

Tuva

Jeg gleder meg også til å få kontor-pult på kontoret, høhø!

Det beste blir å kunne plage kontoristene med enda flere spørsmål enn det jeg gjør nå, og det verste blir som Tuva sier å rydde frivilligkontoret. Det ser alltid helt ut!

Hva skal dere mekke sykt bra i år?

Vi skal ha høstSNU, det gleder jeg meg til! Det må jo bli bra siden vi ikke har hatt det før. Og vi skal ha to landsstyrehelger, det gleder jeg meg til!

Den største Årssamlingen i Changemakers minne!

Ny ledergruppe

Hvorfor valgte dere å engasjere dere akkurat i Changemaker?

Det verste… er det noe som ikke er bra da?

Men grunnen til at jeg ble i Changemaker var at jeg synes den beste måten å endre verden på er å jobbe med de grunnleggende årsakene til at verden er urettferdig, og at måten Changemaker jobber på har høy lol-faktor.

Jeg ble vervløs etter å ha vært aktiv i en annen organisasjon i mange år, så jeg bestemte meg for å bli med i Changemaker siden de hadde så sykt kule kampanjer!

Først og fremst fordi Changemaker adresserer de grunnleggende årsakene til urettferdigheten i verden og fordi jeg er sikker på at måten Changemaker jobber på fungerer. Deretter fordi de gikk i 17-mai toget der jeg kommer fra utkledd som Fairtradebananer og hadde latteraksjoner i sentrum.

Hvem vil dere sendt i skammekroken?

Martin Kolberg i Arbeiderpartiet som synes det er mer flaut å ha stemt feil på Stortinget, og dermed stemt for å stoppe salg av militært materiell til autoritære regimer, enn å faktisk selge våpen til diktatorer.

De som har sett at millioner av mennesker ikke har tilgang til medisinene de trenger, og som har hatt mulighet til gjøre noe med det, men som ikke har gjort noen ting. Skjerpings.

Det er så mange. Men jeg er enig med Tuva, Martin Kolberg fortjener en tur i skammekroken. Og et par andre av partikollegaene hans. Og ganske mange av stortings-kollegaene hans.

Hvordan ser Changemaker ut om 10 år?

Om 10 år har alle partiene på Stortinget flere representanter som har vært medlem i Changemaker. Og kanskje Mina er statsminister?

Ahh, Tuva Takk for tilliten! Jeg tror Changemaker er Norges største ungdomsorganisasjon om ti år!

Jeg tror Changemaker har fått et eget departement. Neida. Men jeg tror vi kommer til å fortsette å være viktig på utviklingsfeltet og vi er sikkert hele gjengen personlige rådgivere for de som styrer detta landet! Og så har vi 20 000 medlemmer.

TEMA SKAM

Hva er deres største flause i Changemaker-sammenheng?

Min første flause i Changemaker-sammenheng var da jeg skulle på min første aksjon i Oslo. Vi visste ikke hvor Stortinget var og da vi spurte en tilfeldig forbipasserende om veien tok han hånda på huset ved siden av oss og sa «Dette er Stortinget».

Det nærmeste jeg kommer en flause var på Åpen scene på Changemaker-helg på Hamar, da jeg hoppet på et sånt tau som henger i gymsaler, mens Wrecking Ball ble spilt, og Ingrid Vaula Foss skulle dytte meg, men istedenfor å ta meg imot da jeg svingte tilbake igjen, så flyttet hun seg, og jeg kræsja i veggen. Men det er kanskje mer et mordforsøk enn en flause? Haha!

Det er alltid flaut hver gang han samme mannen kommer inn i hei-sen i BG3 og at jeg alltid har glemt å trykke på hvilken etasje jeg skal i. Så jeg står bare der å venter og lurer på hvorfor heisen ikke starter.

Hvem er deres favoritt i SKAM?

Jeg kan ikke noe for det, men jeg synes Vilde er sykt morsom. Men jeg digger Sana også! Jeg klarer ikke å bestemme meg.

Jeg må innrømme at jeg før årssamlingen ikke hadde sett SKAM, det var litt for #Flaut og etter det måtte jeg skyndte meg å se alle episodene. Tror kanskje favoritten min er jente-Chris.

Hmm, det er vanskelig å velge, men jente-Chris og Sana er to favoritter!

Hva tror dere kommer til å skje med Noora og Wilhelm?

Nora kommer til å overtale Wilhelm til å bli med i Changemaker!

Jeg tror de kommer til å slå opp. Men jeg håper Noora overtaler ham til å melde seg inn i Changemaker før hun dumper ham.

Vanskelig å si! Kanskje de melder seg inn i Changemaker og blir det nye Changemaker-paret? Det trengs!!

For å være helt ærlig var det litt tilfeldig at jeg engasjerte meg i akkurat Changemaker. Jeg var med på utvekslingsprogrammet Communication for Change, og ble kjent med Changemaker på den måten.

Og den nye kampanjen som lanseres på sommerSNU!


Ny ledergruppei ChangemakerEtter en nærvepirrende avstemming på Års samlingen i april kunne en rørt Tuva takke for tillitten som ny leder for Change maker. Ane og Mina ble valgt som nye nestledere.tekst Redaksjonen foto Changemaker

Tuva Krogh Widskjold (25) som starta i lokalgruppa på Ås allerede som 13-åring og er en av de som har lengst fartstid i organisasjonen av alle. Changemakeråret 2014-15 var hun nestleder, og det siste året har hun ledet politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt. Ane Kollen Evenmo (21) har sittet i sen-tralstyret de to siste årene, og har erfaring fra blant annet Operasjon Dagsverk, AUF og Elevorganisasjonen. Mina Hen-num Mohseni (24) har vært med i organisasjonen siden hun var med på CFC-programmet i 2011. Det siste året har hun vært leder for politisk utvalg for global helse.

Et erfarent og kompetent sentralstyreMed seg får ledergruppa et erfarent og kompetent sentral-styre bestående av: Hanna Marie Titland Sørensen (vår), Synnøve Ofte Jakobsen, Sara Bårdseth, Ida Tengesdal, Mari Kvelvande Johansen, Julie Viker Aanensen, Gjermund Øy-stese, Juan Raul Pacheco Punales, Solveig Kildal, i tillegg til lederne for de politiske utvalgene: Håvard Skogrebø (gjeld og kapitalflukt), Maria Nitter Lie (global helse), Mari Hasle Einang (klima og miljø), Sara Kristine Nes (fred) og Sonja Helene Servan (internasjonal handel).

...Og to nye kontoristerI tillegg til nyvalgt ledergruppe har det blitt ansatt en ny administrativ leder for Changemakers sekretæriat. Den nye sjefen på kontoret, som tar over etter David Yttervik Seetiangtham, heter Bjørn Kristian Danbolt, er 28 år og har erfaring fra blant annet UngOrg. Prosessen med å ansette ny nettverkskonsulent er også godt i gang etter at Steinar Grastvedt meldte fra om sin avskjed i april.

Vil du sitte i sentralstyret?Hvis du er interessert i den siste plassen i sentralstyret til Changemaker kan du ta kontakt med nominasjonskomiteen på [email protected]

1. Hva er Kadonneet Eväät?2. Hva er en obligasjon?3. Hvor kommer guaraní-folket fra?4. Hvor mange kroner har Oljefondet plassert i

skatteparadiser?5. Hvorfor heter det Panamapapirene?6. Når og hvor er SommerSNU?7. I hvilken serie treffer vi Sana og Chris?8. Hvor stor andel av Norges klimautslipp kommer fra

flyreiser?9. Hvem er Changemakers leder fra høsten av?10. Hvem er Norges venteminister?

1. Hovedtemakampanjen Changemaker Finland har i år om overfiske. Direkte oversatt: Forsvinnende matpakker/fiskefinner. 2. Et verdipapir som forplikter utsteder å tilbakebetale kjøper, gjerne med god rente, altså akkurat som et lån. 3. Suzano, Fibria, og Veracel (Stora Enso). 4. 145 milliarder. 5. Papirene lekket fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama. 6. 26. juni til 1. juli i Trondheim. 7. Skam. 8. 12,5% 9. Tuva Krogh Widskjold 10. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H)

Hør på denne spillelista mens du leser magasinet i solsteiken, eller skammer deg over all urettferdigheten i verden i sommer! tekst Marthe Jæger Tangen

Shame - Nils BechClumsy - FergieBad Romance - Lady GagaBorders - M.I.AShameless - The WeekndShame - Evelyn “Champagne” KingAin´t no shame - Anthony HamiltonIt s a shame - Bruce SpringsteenSkjemde – SidebrokShame, shame, shame - Linda Fields, Funky Boys

Finn denne og flere rettferdige spillelister på changemaker.no/spillelister

Quiz

Ti sanger om skam


LederenKjære Changemakere, kjære venner, kjære ekstrafamilie.

tekst Hanne Sofie Lindahl foto Changemaker

Det er syv år siden jeg, en deilig junimorgen, ruslet til Kirkens Nødhjelps kontorer i Bernhard Getz gate 3 med slitte joggesko, jakke kjøpt på UFF og et dunkende hjerte. Jeg hadde kommet med på Communication for Change, Kirkens Nødhjelps utvekslingsprogram, og jeg skulle på SommerSNU for første gang. Jeg var skikkelig spent og ikke mange timer senere var jeg skikkelig lykkelig. Jeg ble Changemaker-frelst! Lite visste jeg om at jeg 5 år senere skulle få diskutere våpeneksport med Christian Tybring-Gjedde på Dagsnytt 18, at jeg skulle sende Leo Ajkic svevende gjennom en behovspyramide på direkte TV under TV-aksjonen, at jeg skulle få reise til Pakistan og møte ungdommer som kjenner klimaendringene på kroppen, at jeg skulle spise en hel chili på CM-kurs hos Nordhordland lokalgruppe, at jeg skulle få diskutere og krangle med politikere i hytt og pine og at jeg skulle bli kjent med så mange dyktige, engasjerte, kreative og inspirerende Changemakere som brenner for en mer rettferdig verden. Det har vært et eventyr uten like og jeg blir helt rørt og varm i hjertet når jeg tenker tilbake på de siste årene.

Det går riktig vei med utvikling i verden – det er verdens beste nyheter! Aldri før har så mange barn fått tilgang på utdanning, og siden 1990 har andelen som lever i ek-stremt fattigdom blitt halvert. Men selv om utvikling går riktig vei, har verden store utfordringer å løse. Millioner av mennesker mangler tilgang på livsviktige medisiner, klimaendringene truer fattige menneskers livsgrunnlag og verden står midt oppe i den største flyktningekrisen siden andre verdenskrig. Med andre ord – Changemake-re trengs! Bare se på hvordan Panamapapirene har gitt nytt liv til skatteparadissaken, som vi har jobbet med i uttallige år. Og hvordan Changemaker har satt våpenek-sport til undertrykkende regimer på agendaen, og at vi år etter år kan hanke inn delseiere. Vi er på vinnerlaget! For hvert av disse sju årene som har gått, har jeg blitt mer og mer overbevist om at norsk ungdom forandrer

TEMA SKAM

«Tusen takk for sju helt magiske år! Fortsett med å rocke den utviklingspolitiske agendaen!»

verden, og at Changemaker er organisasjonen hvor vi er aller best på det! Vi er best på å sjarmere politikere, best på å la LOL-faktoren gjennomsyre alt vi gjør, best på å være tydelige, best på å lage kreative kampanjer som setter agendaen, best på å lage nyskapende handlingsal-ternativer og sist, men ikke minst – vi er best på å gjøre verden til et mer rettferdig sted. I tillegg vet jeg at Chan-gemaker bare kommer til å bli bedre og bedre. Vi har rådyktige nyvalgte folk med på laget, mer aktive og flere lokalgrupper enn på lenge, et nytt og mer bærekraftig årshjul og begynt på en sykt spennende vei mot selvsten-dighet! Alt ligger til rette for at Changemaker har noen eventyrlige år foran seg.

Det første som skjer nå er SommerSNU. I år skal vi være på Rødde Folkehøgskole, utenfor Trondheim. På SommerSNU møtes over 100 Changemakere for å lære mer om utviklingspolitikk og kose seg sammen! Det blir politiske og kreative verksteder. Æresmedlemmene i Changemaker Erling Borgen og Petter Skauen kommer! Changemakervennene våre fra Kenya kommer og skal fortelle om hvordan de endrer verden der de er. Forsker Morten Bøås kommer for å fortelle om hvordan flykt-ningkriser oppstår og utenrikskorrespondent Sidsel Wold kommer for å snakke om de store utfordringene i Midtøsten! På toppen av det hele skal vi lansere en ny megakul kampanje som viser hvor sykt urettferdig det er at fattige mennesker ikke får tilgang på livsviktige me-disiner. Medisinene er enten for dyre eller så finnes det ikke medisiner en gang! Denne kampanjen trengs, men-neskers helse kan ikke vente og det haster å få politiker-ne til å handle! Jeg gleder meg så sykt til SommerSNU dere. Håper på å se dere alle.

Kjære Changemakere – tusen takk for sju helt magiske år! Fortsett med å rocke den utviklingspolitiske agen-daen! Fortsett å syng «Wrecking Ball» til langt på natt. Klart dere kan forandre verden!


SommerSNU er rett rundt hjørnet. Glem alle lange reiser, og ta turen til Trondheim for sommerens definitivt kuleste uke. Sjekk ut hva sjefene bak SommerSNU gleder seg mest til!

Har du ikke meldt deg på enda? Gjør det nå på changemaker.no/sommersnu

Det er for mye jeg gleder meg til. Åpen

scene, snabel café og Dan Banik blir bra!

Petter Skauen. Hotteste gamlisen som finnes! Kanskje en av de mest inspirerende

individene som er.

Lansering av ny hoved tema-

kampanje!

Aksjonen i Trondheim. Da blir

vi mange!De politiskeverkstedene.

Sidsel Wold!

SIDSEL WOLD stjernejournalist og midtøstenkorrespondent for nrk // MORTEN BØÅS forsker på fred og konflikt i Afrika ved nupi // DAN BANIK professor i statsvitenskap og forskningssjef ved uio // fredsmekler PETTER SKAUEN // dokumentarfilmskaper ERLING BORGEN // RØDDE FHS 15 km sør for Trondheim // SKOGSTUR, LEIRBÅL og grilling ++ // YOGA i soloppgang // VANNKRIG, FOTBALL og VOLLEYBALL på plena + // Alt dette og MYE, MYE, MER!


Når jeg intervjuer Oline, er hun i Los Angeles med folkehøyskolen sin og skal snart på et foredrag med forskjellige folk fra mediebran-sjen i byen. Oline har bakgrunn fra medier og kommunikasjon på videregående i Sogn og Fjordane, og går nå på TV-produksjon på folkehøyskole i Drammen. Til høsten skal hun flytte til Oslo, og hun har akkurat blitt valgt inn i utvalget for internasjonal handel i Chan-gemaker.

Fikk drømmejobbenTil høsten skal Oline i tillegg ha mange tenår-ingers drømmejobb. Hun skal nemlig jobbe i redaksjonen til den populære P3-serien Skam.

– Det er en praktikantplass jeg fikk gjen-nom folkehøyskolen. Jeg går offisielt fort-satt på folkehøyskolen, bare at jeg er i jobb istedenfor. Jeg sendte søknad og ble kalt inn til intervju, og så fikk jeg plassen! Så da kommer jeg til å jobbe der fire dager i uka og være assistent. Det er en ganske liten redak-sjon. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men jeg tenker det blir ting som research, jobbe på sett, fikse kostyme og ordne forskjellig ting. Jeg er veldig spent!

Etter redaksjonens tapre forsøk på å få med Noora i magasinet, måtte vi slå oss til ro med «takk for kreativ forslag» fra P3.

– Tror du at du kan få Noora til å bli med på neste magasin? Eller enda bedre, i Changemaker?

– Det spørs nok litt, de har ikke gitt noe in-tervju til tradisjonell media. Det hadde jo ikke vært unaturlig om Noora var med i Change-maker. Hun er jo engasjert, og den karakte-ren som er mest opptatt av politikk. Men i det

Hun skal jobbe med sesong 3 av Skam!

Changemaker'n

Oline Birgitte Nave er en rykende fersk Changemaker, og fremtidig medlem av Skam-redaksjonen til NRK P3! Vi kunne ikke ha funnet en bedre Changemaker til denne utgaven av magasinet.tekst Marthe Jæger Tangen foto Changemaker og Privat

siste er det kanskje Sana som har utpekt seg som et reflektert hode.

Valg og utvalgSelv om det er gøy å snakke om Skam, så burde vi kanskje snakke om Changema-ker også. Oline fikk høre om organisasjonen gjennom sin bror som sitter i utvalget for gjeld og kapital flukt. Hun dro på årsamlin-gen, og nå skal hun sitte i utvalg for interna-sjonal handel.

– Siden jeg skal flytte til Oslo for første gang, så har jeg lyst til å være med på noe utenfor jobben. Jeg har tidligere vært en-gasjert i ungdomspolitisk utvalg og ung-domsrådet i Sogn og Fjordane da jeg bodde der. Jeg føler at Changemaker passer godt for meg. Man jobber så konsentrert med vis-se emner og saker, og jeg liker godt å sette meg ordentlig inn i ting. Det virker som om Changemaker får gjennomslag for sin poli-tikk, og det er jo det man vil når man jobber med politiske saker. På årsamlingen fikk jeg inntrykk av at det er en veldig kjekk organisa-sjon å være med i, med mange kule arrange-menter gjennom året.

– Var det noe spesielt som engasjerte deg ved utvalg for internasjonal handel?

– Det var litt tilfeldig at det ble akkurat det utvalget, men internasjonal handel virket veldig kult. Det er jo ganske aktuelt med alle handelsavtalene som skjer akkurat nå! Jeg kunne gått inn i alle utvalg og vært like enga-sjert, fordi jeg synes alle jobber med spen-nende ting. Jeg gleder meg veldig til å komme i gang, og sette meg inn ordentlig inn i sakene.

Changemaker sett utenfraOline kjenner Changemaker fra et uten-fra-perspektiv gjennom sosiale medier og kampanjer.

– Mitt inntrykk er at Changemaker er en ungdomsorganisasjon med utrolig dyktige frivillige som engasjerer seg i bra saker, og klarer på en oversiktelig måte å fortelle om veldig mange saker som egentlig er tunge, innvikla og kompliserte.

– Et rent positiv inntrykk med andre ord? – Ja!– Hvilke forventninger har du til CM-året? – Jeg tror at jeg kommer til å få større for-

ståelse av internasjonal handel og lære vel-dig mye! Være på mange bra sosiale arran-gementer og bli kjent med mange nye folk. Forhåpentligvis være med på en kampanje som får gjennomslag, og som når ut til folk.

– Tror du det blir flere år i Changemaker?– Blir nok flere! I hvert fall hvis jeg blir i

Oslo. Og det blir jeg mest sannsynlig, og da blir jeg nok med videre!

Skammelig Det er mye politikk å skamme seg over i ver-den dag. Alt fra patenter til forskjellen mel-lom fattig og rik.

– Hva synes du er mest skammelig? – Det er veldig mye å ta av. For eksempel

at de 62 rikeste i verden eier like mye som halvparten av verdens befolkning, og at ulik-hetene ser ut til å øke med at de rike blir rike-re, og at de fattige blir fattigere.


Changemaker Bodøv/ Elise Kristensen YdstebøTel: 99733376E-post: [email protected]

Changemaker Bergen Student v/ Julie Emblem AskimTel: 97789383E-post: [email protected]

Changemaker Stavanger v/ Vårin SinnesTel: 48150986E-post: [email protected]

Changemaker Fyllingsdalenv/ Ingrid RustandTel: 41210301E-post: [email protected]

Changemaker Nordfjordv/ Markus FrislidTel: 95906537E-post: [email protected]

Changemaker Hamarv/ Erlend ReigstadTel: 93479496E-post: [email protected]

Changemaker Tromsøv/ Karine Stiberg BirkelundTel.: 93804633E-post: [email protected]

Changemaker Nordhordland v/ Andreas KrossøyTel: [email protected] Changemaker Oslo Student

v/ Tone JelsnessTlf: [email protected]

Changemaker Oslo Ung v/ Maud Thorstensen Tlf: 47661447E-post: [email protected]

Changemaker Kvitsund v/ Asfrid Skyttemyr E-post: [email protected]

Changemaker Vestfold v/ Dag FredriksenE-post: [email protected]

Changemaker Volda/Ørsta v/ Andrea LarsenTlf: 97497124E-post: [email protected]

Changemaker Sarpsborg E-post: [email protected]

Changemaker Trondheim student v/ Marte Steiro Tel: 93003690E-post: [email protected]

Changemaker Trondheim Ung v/ Miriam Namtero KibakayaTel: 41764067E-post: [email protected]

Changemaker Ringsaker v/ Magnus JohansenTel: 47820630E-post: [email protected]

Changemaker Langhusv/ Sigurd JensenTlf: 95409215E-post: [email protected]

Changemaker Åsv/ Sofie Eiksund Tlf: 917 51 587E-post: sofie.eiksund@gmail.

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til [email protected]


Årsamlinga gikk av stabelen 15-17.april, og rundt 50 deltagere var med på å bestemme hvordan Changemaker sin framtid skulle se ut! Det ble spennende debatter og modige valg ble tatt, men hvordan har delegatene hatt det?tekst Marthe Jæger Tangen foto Changemaker

Fire Changemakere På Årssamlinga

Erlend Reigstad (16)Leder for Changemaker Hamar

– Jeg synes det har vært veldig fine diskusjoner, og mange inter-essante temaer har blitt tatt opp. Deriblant samarbeidsavtalen. Gleder meg til ny ledergruppe og det er veldig interessant å se hvordan kampanjene blir. Synes det er veldig fint å gå gjennom vedtektene som er grunnloven til Changemaker som bestemmer framtiden til organisasjonen, og det at vi oppdaterer politisk platt-form og handlingsplan er bra.

Tone Jelsness (22)Leder for Changemaker Oslo stud.

– Det har vært veldig gøy og læ-rerikt, sosialt og slitsomt. Det mest spennende har jo vært de-battene og nye kampanjeplaner, og så har det vært spennende sa-ker angående landsstyre og nytt årshjul. Morsomt å møte mange nye fra andre lokalgrupper og høre unge folk som er smarte og har mye bra meninger Og pluss med mye god mat og godteri!!

Oline Birgitte Nave (20)Kommende Changemaker og utvalgsmedlem i Oslo

– Hatt det veldig bra! Folk er vel-dig hyggelig og imøtekommende. Interessant å se hvordan Chan-gemaker fungerer og gjør ting i forhold til andre organisasjoner jeg har vært med i før. Kjekt å se hvordan politikken er og hvordan man jobber får å få den gjennom. Jeg vet ikke så mye enda, men er spent å se hva det går i.

Markus Frislid (17)Leder for Changemaker Nordfjord

– Veldig kjekt! Vi har diskutert mange viktige saker som angår framtiden til Changemaker, for eksempel samarbeidsavtalen mellom Kirkens Nødhjelp og Changemaker. Og det med at vi vedtok at det blir to landsstyrer. Jeg er skuffet over at det kom gjennom – men er slik er demo-kratiet!

– Det har også vært veldig kjekt med det sosiale. I går satt vi og spilte varulv med over 20 styk-ker, og det var skikkelig kjekt. Men det tok litt tid!

Vil du bidra til Changemakermagasinet?Har du lyst til å skrive tekster eller ta bilder for Changemakermagasinet? Vi er alltid på utgikk

etter nye skribenter og fotografer i redaksjonen! Har du lyst til å finne ut mer, eller allerede vet at du vil være med så kan du sende en mail til

[email protected].

Har du bytta adresse?Husk å melde adresseendring til

organisasjons-konsulent Alexandra på [email protected], slik at

post fra Changemaker kommer frem til deg!

Changemaker har fått nye nettsider!13. april lanserte Changemaker nye nettsider.På de nye sidene har magasinet og bloggen blitt integrert. Har du noe på hjertet? Ta kon-takt med Jarand på [email protected] og sjekk ut sidene changemaker.no!


Oppslagstavla

Ord kan knapt beskrive...Etter to år på jerntronen er det nå på tide å takke Hanne Sofie for en fantastisk tid som leder, og samtidig bøye seg i støvet for Ingrid Holmedahl og Diego Vaula Foss som det siste året har vært nestledere. Det er både trist og leit, men også fint og naturlig. Changemakere liker jo å forandre, og når en helt ny ledergruppe skal ta over roret fra sommeren, blir det spennende å se hvilke endringen som vil komme.

Å lede en organisasjon med 1500 medlemmer, 20 lokalgrupper, og over 50 personer i sentrale verv, er ingen liten oppgave. Men den nye ledergruppa overtar en slagkraftig organisasjon, med gode forhold til ungdomspartiene og andre ungdomsorganisasjoner vi samarbeider med, med dyktige politiske utvalg, og ikke minst med svært mange aktive lokalgrupper.

Ord kan knapt beskrive hvor takknemlige organisasjonen er for den jobben dere har gjort!

(Hold kontakten med Hanne Sofie, Ingrid og Diego på Facebook, postkort, eller ditt foretrukne kommunikasjonsmiddel.)

Fremdeles plasser igjen på CFC!Communication for Change er Kirkens Nødhjelp og KFUK-KFUMs utvekslingsprogram for ungdom, støttet av Fredskorpset. Du får muligheten til å reise og bli kjent med verden, og deretter utvikle kunnskapen og ta engasjementet ditt videre til hele Norge gjennom et halvår på internasjonal linje ved Sunnmøre folkehøgskule. Sist, men ikke minst får du studiepoeng ved at du tar kurset Global forståelse 1 ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Nyskjerrig?

Les mer om CFC påcommunicationforchange.net

Returadresse:ChangemakerKirkens NødhjelpPb. 7100St. Olavs Plass0130 Oslo

FLAUT

VERDENSKART

Å GI F. SMS CHANGEMAKER TIL 2242

VERV 10 NYE MEDLEMMER OG VINN CHANGEMAKERS OPP-NED-

Documents

SKAM - Changemakermagasinet nr 2, 2016