PENGER Changemakermagasinet nr 2 2012

changemakerNr. 2 - 2012magasinet

penger

penga eller livet? gjeldskriser klimafinansiering ingvild almås

Fanklubben

startet opp og

heiet Siggy inn

til statsråd på

slottet. Vi var

ikke mannsterke,

men ved godt

mot. Heia Siggy!

Etterhvert

kom Siggy

ut av bilen

og hilste på

fansen. Han

digget digge-

Siggy-gjengen

I <3 Siggy

Noen av fanklubbens medlemmer dånet da fi nans-

ministerens bil kjørte forbi.

”Detta får vi tell!” sa Siggy til slutt. Wohoo!

Vi laget kule effekter og møtte opp utenfor slottet for

å heie han til statsråd hver fredag.

Ungdommer fra Holmlia lager musikk inspirert av kjær-

ligheten deres til Siggy. ”Ikke svikt oss nå, du har sagt du

skal gjøre det, nå må du gjennomføre det. Siggy, Siggy

Johnsen vi digger deg..”

Skjeggete fjortiser lager musikkvideoer. ”Han styrer

netto brutto, men når vår fattige brutter står i netto, er

det ikke noe fett å gå, det er tida for å foreslå litt politikk.

Poli-politikk..”

Vi møtte vennen hans (Jonas Gahr Støre) i Bergen for å be Støre støtte Siggy.

Siggys venn er vår venn! Støre fi kk med seg et vennskapssmykke som han skulle

overlevere til Siggy fra Changemaker Bergen.

CHANGEMAKER 02/2012 2

I vår har vi hatt en stor kampanje hvor vi har digga fi nansminister Sigbjørn Johnsen

(Siggy <3). I fjor sa Siggy at han kanskje ville innføre land-for-land-rapportering for

å sørge for at norske selskaper ikke snyter på skatten i fattige land. I år startet vi en

fanklubb for han sammen med Kirkens Nødhjelp for å heie han i mål.

Foto: K ir kens Nødhjelp og Changemaker

Vi stoler på deg Siggy. Ikke svikt oss nå!

Etterhvert vokste

fanklubben.

Vi hadde mange kampanjeverksteder. Changemaker Ørsta/Volda digger Siggy av opplagte grunner.

Vi møtte han på God morgen Norge, og han

signerte capsen til Markus Nilsen Rotevatn.

Vi laget en fanside med over hundre grunner til å digge Siggy. Selvsagt er grunn

nummer 1: fordi han kan sørge for at norske selskaper ikke snyter på skatten

i fattige land. Mange tusen besøkte siden og skrev under for å heie Siggy i mål

med land-for-land-rapportering.

De dånet fortsatt hver gang han kjørte forbi.

Vi perlet fi ne ting til han og

sendte han dem i posten.

Vi digger Siggy

3 02/2012 CHANGEMAKER

Redaktøren har ordetFemtiøringen forsvinner, fi nanskriser og gjeldskriser, vi har verdens

diggeste fi nansminister som kan sørge for at ingen snyter på skat-

ten, og Changemaker skal lansere en stor kampanje om Norges

store sparegris; Oljefondet. Det er høyaktuelt å lage et magasin om

penger. Penga rår.

Hvorfor vi bruker ordet ”penger” veit ikke engang språkrådet, men

en teori er at ordet har kommet gjennom vestgermansk, fra det

latinske ”pannus”, som betyr ’tøystykke, lapp, fi lle’. Det er ganske

rart at vi legger så mye verdi i en lapp, eller en fi lle om du vil, for

sedler er jo som du kanskje vet laget av bomullsfi bre. Siden 1877

har vi i Norge hatt sedler med påskrift som forteller hvor mange

norske kroner fi lla er verdt, og fram til 30-tallet (i Norge, 70-tallet i

hele verden) hadde man garanti for dem i gullreserver i banken. Nå

har vi ikke det lenger, nå er seddelens verdi kun basert på tillit til at

den neste kjøperen i rekka også vil akseptere at fi lla er verdt det det

står skrevet på den. De valutaene vi opererer med i dag kalles ”fi at-

penger”, som rett og slett er penger uten indre verdi, men de har fått

erklært en verdi av sentralbanken. Ordet ”fi at” kommer av latin, og

betyr ”la det skje”. Det er ganske sykt at noe av det som betyr mest

i samfunnet vårt, det som skal skille fattig og rik, egentlig bare er

”la det skje-fi ller”. Dette kan du lese mer om i et spennende intervju

med selveste Torkjell Berulfsen på side 14 og 15.

Men betyr egentlig penger alt? Er det egentlig bare hvor mye penger

et land har som bestemmer om befolkningen er fattig eller rik? Det

er Ingvild Almås ekspert på. Hun deler av sin kunnskap på side 18 og

19. Det er også veldig mange andre spennende saker som dreier seg

om penger, har vi funnet ut i arbeidet med dette magasinet. Jeg tror

du vil fi nne det like interessant som vi har gjort, for her er det mange

viktige spørsmål som blir utforsket. Hvordan skal vi betale for

klimaendringene? Hva skjer med gjeldskrisene i rike og fattige land?

Hva er viktigst, etikk eller profi tt? Hvor blir pengene av?

Det er snart sommer, og årets kuleste changemakerarrangement

står på trappene, nemlig Changemaker sin sommerleir ”Sommer-

SNU”! Det blir ei uke med verdensforandring, politisk skolering,

morsomme aktiviteter, sprell, spik og ikke minst spas. Sjekk ut deler

av det gode programmet på side 12. Det er bare å glede seg!

Kos deg med magasinet og ha en varm og god sommer.

Vi ses på SNU!

Karoline Arnesen

Changemaker-magasinet er gjeve ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

ANSVARLEG REDAKTØR:

Kommunikasjons- og innsamlingssjef

Liv Hukset Wang

REDAKTØR:

Karoline Arnesen

Kontaktinformasjon:

Karoline Arnesen

Changemaker,

Postboks 7100 St Olavs plass, 0130 Oslo,

Tlf: 917 91 751

Epost: [email protected]

www.changemaker.no

REDAKSJONEN:

Ida Thomassen

Helene Onshuus

Kristine Marie Sandvoll Lindebø

Maja Gudim Burheim

Mattias Bergset

Nina Camilla Fossli Moe

Rakel Biørnstad

Vegard Foseide

BIDRAGSYTARAR:

Frikk Hugo Bø Nesje

Helene Molteberg Glomnes

Ingrid Aas Borge

Johan Nordgaard Hermstad

Markus Nilsen

Peter Ringstad

Sunniva Rebekka Skjeggestad

Torbjørn Gjefsen

FORSIDEFOTO: Shutterstock

Denne publikasjonen er muliggjort med støtte

fra Norad.

DESIGN OG TRYKK:

GRØSETTM


INNH

OLDINNHOLD14

26

18

28

06 Changemaker er Snusklock Holmes

06 Årssamlinga i tweets

09 Changemaker Bergen <3 Siggy

10 Snusklock Holmes

13 TEMA: PENGER

14 Torkjell Berulfsen om pengenes historie

16 Hvor blir det av pengene?

18 Klart vi kan forandre økonomien

20 Penga eller livet?

22 Klimafi nansiering

24 Gjeldskriser i Sør

26 Korrespondentbrevet: Vest-Sahara

28 Ny leder i Changemaker: Ingrid Aas Borge


SAMFUNNSLÆRE med AsleAsle er en lærer som har jobbet i Kirkens Nødhjelp i en årrekke. Han var

en av dem som tok initiativ til at Changemaker skulle opprettes da han

sendte et skriv til ledelsen i Kirkens Nødhjelp om det allerede i 1991. Asle

hadde en fast spalte i Changemakermagasinets spede begynnelse i 1995,

og nå er han tilbake for å forklare oss viktige begreper og sammenhenger.

Før i tiden handlet vi med mat og andre va-

rer. Vi byttet fra oss noe noen andre trengte,

for eksempel egg, og fi kk igjen noe vi selv

trengte, for eksempel ost. Slik bytting gjør vi

ikke så mye av lenger. Kanskje noen av dere

byttet pokémonkort med hverandre da dere

var yngre? Hva som er greit å bytte mot noe

annet avhenger av hvilken verdi vi tillegger

det vi bytter, og det er oftest sånn at verdien

stiger hvis noe er sjeldent. Kanskje man

måtte bytte tre ”vanlige” kort mot et sjeldent

pokémonkort i glins, fordi det glinsende

kortet var veldig fi nt, og det fantes ikke

så mange av det.

I det daglige bytter vi penger mot det

vi har lyst på. Jeg har lyst på en pose

peanøtter, og jeg bytter den til meg

i butikken mot et bestemt beløp

penger. Lenge var det sånn at

pengene jeg ga fra meg i

butikken representerte en

verdi i gull. Dette gul-

let fantes i bankene, og

bankene trykket opp

like mye penger som

den verdien de hadde

i gull. På 1970-tallet

var det helt slutt på

dette, og vi gikk over

til at penger bare er

verdt det vi er enige

om at de er verdt.

Pengesedlene

trenger ikke å

være verdipapirer

for noe annet lenger, fordi vi har tillagt dem

en verdi i seg selv.

Nå som pengene er et byttemiddel i seg

selv har vi fått et system som kan være gan-

ske vanskelig å forstå. Vi hører stadig vekk

om valutakurser. Hvor mange amerikanske

dollar får vi kjøpt for hundre norske kroner?

Man kan rett og slett tjene seg rik på å kjøpe

penger. Hvis jeg kjøper 100 dollar når 1 dol-

lar er verdt 5 norske kroner, og selger

den igjen når valutakursen til dol-

laren har steget til 7 kroner, så

har jeg tjent 200 kroner! Jeg

kan spekulere på børsen, og

tenke om valutene kommer

til å stige eller synke i verdi.

Valutakursen bestemmes

av infl asjon, som betyr

hvor mange penger

som trykkes opp.

Det blir litt som

pokémonkor-

tene. Hvis det

trykkes opp

veldig mange

Pikachu-

kort, så

mister de

verdi, og

man

må

bytte

tre

av

dem

for å få tak i det mer sjeldne glinsekortet.

Spekulasjoner i fi nansmarkedet, kreditt

og lån er noe av det som har ført til de øko-

nomiske krisene som har rammet verden

de siste årene. Når man låner noe, så låner

man så mye man tror at man kan komme til

å kunne betale tilbake i framtida. ”Setter det

på krita,” er det noen som sier. Altså, man

handler på kreditt. Ordet kreditt kommer av

det latinske ”credo”, som betyr ”jeg tror”.

Hvis jeg ikke har 100 kroner i dag, men har

lyst til å kjøpe meg en skjorte, så kan jeg

låne 100 kroner av kona mi, fordi jeg er sikker

på at jeg får lønning to uker seinere og kan

betale henne tilbake da. Men hvis jeg mister

jobben dagen etterpå, så kommer jeg ikke

til å få lønning, og da klarer jeg ikke å betale

tilbake gjelden. Det er det som har skjedd

i stor skala på verdensmarkedet. Man har

spekulert i at noe kommer til å stige i verdi,

så derfor har man lånt og lånt for å investere,

i god tro om at man kommer til å tjene penger

på det i framtida slik at man kan betale

tilbake lånet, og tilogmed tjene litt ekstra.

Mange har gjort dette, også bankene. Men så

har vi fått det som kalles ”bobler”, en slags

falsk verdistigning. Prisene har steget mer

enn vi har kunnet være enige om at ting er

verdt. Da har bobla sprukket, og de som har

satt seg i gjeld har ikke klart å betale tilbake

gjelden sin fordi prisene sluttet å øke.

Det er innvikla greier, og det har vist seg

at det økonomiske systemet vi har nå ikke

er så bra. Mange bedrifter og banker har

gått konkurs, folk mister jobbene sine og

drukner i gjeld. Kanskje det fi nnes bedre

løsninger? Dere i Changemaker, som har

et eget utvalg med ungdommer som er

eksperter på ”gjeld og kapitalfl ukt”, har vel

bedre peiling på det enn meg. Jeg fi kk med

meg at dere har valgt ”gjeld og kapitalfl ukt”

som hovedkampanje i 2013. Det gleder jeg

meg til å følge med på.

gg

ftest sånn at verdien

nt. Kanskje man

” kort mot et sjeldent

rdi det glinsende

det fantes ikke

penger mot det

st på en pose

den til meg

mt beløp

ånn at

i

en

g j g p

penger. Hvis jeg kjøper 100 dollar nå

lar er verdt 5 norske kroner, og

den igjen når valutakursen

laren har steget til 7 kr

har jeg tjent 200 kron

kan spekulere på bør

tenke om valutene ko

til å stige eller synke

Valutakursen bestem

av infl asjon, som bety

hvor mange peng

som trykkes

Det blir lit

pokémon

tene. Hv

trykkes

veldig

Pik

kor

mi

v

Årssamlinga i tweets: #cmås12Helga 13.-15. april gikk Changemakers Årssamlig av stabelen. Diskusjonene var heftige, men likevel var stemninga god. Viktig politikk ble

vedtatt, og vi valgte inn neste års leder, nestledere og alle andre som skal ha verv. Her er en stemningsrapport, via twitter.


Novartis opp i høyesterett i IndiaLegemiddelselskapet Novartis saksøkte i 2006 staten

India grunnet deres produksjon av kopimedisiner. India

omtales gjerne som de fattiges apotek, og forsyner

blant annet Leger Uten Grenser med 80 % av deres

aids-medisiner. Saken har fått avslag i det indiske

rettssystemet fl ere ganger, men skal opp i indisk

Høyesterett i juni. Vinner Novartis, vil tilgangen til

medisiner for verdens fattige bli enda mer begrenset.

Norge eier aksjer for 19 milliarder kr i Novartis.

Nedprioritering av unctad?Det som startet som FNs konferanse om handel og ut-

vikling (UNCTAD) har utviklet seg til å bli et FN-organ

med et stort møte hvert fjerde år, og organisasjonen

fungerer som en viktig motvekt til organisasjoner som

IMF, Verdensbanken og OECD på spørsmål om fi nans-

regulering og långiving. I april i år møttes UNCTAD for

trettende gang i Doha. Det var stor spenning knyttet til

dette UNCTAD-toppmøtet, fordi gruppen med rike land

i forkant hadde lagt frem krav om å vingeklippe organ-

isasjonens mandat. Etter mye press fra gruppen med

uviklingsland og et globalt sivilsamfunn ble det ved

møtets slutt klart at «de rike landene» tapte kampen:

UNCTAD får fornyet tillit som sikrer organisasjonens

brede mandat og videre arbeid.

KlimameldingaOnsdag 25.04.2012 kom klimameldinga etter fi re

års forsinkelser. Regjeringen skriver i meldingen at

den foreslår de samme tingene som alle partiene på

Stortinget med unntak av FrP gikk inn for for fem år

siden, nemlig 30 % kutt av klimagassutslipp innen

2020 og at 2/3 av disse skal skje hjemme. Heldigvis

har meldinga fl ere konkretiserte tiltak på hvordan

man skal få til dette, det eneste som er kjipt er at

tiltakene er ikke nok til å nå målene som i seg selv er

for lave. Oljeindustrien og Ola Borten Moe er fornøyd,

så derfor må det være noe muffens. Gratulerer med å

få ut fi ngeren, men dere kommer til å høre mer fra oss

framover – vi krever klimavår!

Etiske retningslinjer på kirkas pengerKirkemøtet vedtok nylig at Opplysningsvesenets fond

(OVF), som forvalter Den norske kirkes kapital, skal

la etiske retningslinjer veie tyngre enn økonomiske

hensyn når de investerer i aksjer. Kirkemøtets krav

om åpne og etiske investeringer i OVF har allerede fått

positive konsekvenser på miljøsiden, da styret i OVF

allerede uka etter kirkemøtet truet med å selge sine

aksjer i Statoil hvis selskapet ikke trekker seg ut av

de miljøfi endtlige tjæresandprosjektene i Canada. Det

gjenstår å se om vedtaket også kan få konsekvenser

for kirkens investeringer i såkalte gribbefond og i

skatteparadiser.

NOTISER@Changemakernor: #cmås12 er erklært åpnet, og vi er igang! Nå skal vi legge grunn-

laget for verdensforandringen vår det kommende året. Topp stemning!

@Markusnilsen: Dagens sitat så langt på #cmås12: “ja, jeg kan godt svare på det.

Svaret er at jeg ikke kan svare på det. Fordi jeg ikke kan svaret på det.”

@Sauen: Vedtektsdebatten koker! #cmås12 pic.twitter.com/Jgehu245

@markusnilsen: Hørt på #cmås12 i dag: “alle som inte dansar är vedtektsmenn!”

@mattiasbergset: Straks i gang med vedtektsvotering, men må tisse. Lite gjennom-

tenkt ass! #cmås12

@andrineer: Changemaker sin kanskje morsomste vedtekt til nå: “CM skal tilstrebe at

sakspapirer skal skrives ut med miljøvennlige skrifttyper” #cmås12

@markusnilsen: “Fattigdom er ikke bare mangel på penger, det er å være fanget på

bunnen av en struktur” sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp @AMHelland i for-

rykende tale til #cmås12

@Vegardfos: Skal Changemaker jobbe mest med klima eller gjeld og kapitalfl ukt neste

to år? Minst halve salen er med i debatten på #cmås12

@HeleneOnshuus: Gjeld og kapitalfl ukt er valgt til nytt hovedtema i Changemaker!

#cmås12

@markusnilsen: Hørt på #cmås12 under debatt om fredspoltisk plattform: “det

forslaget høres ut som det kommer fra nammo, jeg stemmer imot”

@HeleneOnshuus: Plitosk utvagl for skirveleif #cmås12

@hannawernoe: Debatt om politisk plattform - dagens höjdare. Matsuverenitet eller

markedsadgang? #cmås12

@ingebriktk: ... og DER var landbruksdebatten i gang. #cmås12

@angelaBak: Tror Changemaker ikke vet hva yoghurt egentlig er. Men er jo greit å få

nystekte boller og digg veggis-taco i yoghurt-pauser :) #cmås12

@markusnilsen: Heidi Lundeberg fra LAG har tatt med seg en stige. Sammen har vi

satt ned utviklingsstigen litt i år. #cmås12

@johanhermstad: Skal vi kjøpe meir mat frå utviklingsland, sjølv når det betyr at vi

ikkje kan beskytte matproduksjonen i rike land like mykje? #cmås12 har bestemt at vi

fortsatt meiner: JA!

@Sauen Enstemmig nedstemt at vi skal ha politikk på regionale fredsinitiativ på #cmås12

@hvoslefeide: Hvem er det som jokker på stolen sin? #cmås12

@johanhermstad: Changemaker har for fyrste gong vedteken politikk på landran på #cmås12

@Changemakernor: Spreke ordstyrere på #cmås12! Dans på

bordet ble valgt ved akklamasjon. pic.twitter.com/Jezrs3KE

@mattiasbergset: “Dokker får Verdn, så tar vi lille Norge”. Leiar i NU @siljelundberg

helsar til #cmås12.

@andrineer: #cmås12 i ekstase idet Changemaker sin nye vervekampanje blir lansert.

Klart vi kan verve 500 medlemmer på åtte uker!

@Arvinn: Gratulerer @ingridaborge som nyvalgt leder av @ChangemakerNor! Følg

henne. Og takk til @markusnilsen for strålende innsats som leder.

@Changemakernor: #cmås12 er over, og for en helg det har vært! Takk til alle 74 del-

takere, og for all den gode politikken vi har vedtatt! Se opp verden: vi skal forandre deg

og gjøre deg mer rettferdig enda et år!

Tweets: #cmås12


Changemaker Bodøv/ Camilla Vågenes Moen

Tel: 90265757

E-post: [email protected]

Changemaker Trondheim student v/ Karen Langsholt Holmqvist

Tel: 95482564


Changemaker St. Hanshaugen v/ Ingunn Leirset Berg

Tel: 99448836


Changemaker Bergen Student v/ Tobias Sønnesyn

Tel: 41105311


Changemaker Moelv v/ Yngvild Bjørdal

Tel: 90508876


Changemaker Molde v/ Andrine Elnes Rabbevåg

Tel: 98633918


Changemaker Narvikv/ Thea Sæterdal

Tlf. 48155350


Changemaker Nordhordland v/ Trine Clementsen

Tel: 41362561


Changemaker Oslo Ung v/ Johanne Ligaard Brynhildsen

Tel: 93891164


Changemaker Toten v/ Anna Martine J Karsrud

Tel: 99150365


Changemaker Oslo student v/ Eline Haraldstad Follesø

Tel: 90993247


Changemaker Volda/Ørsta v/ Amalie Stranden Kolås

Tel: 95043121


He

r fi nn

er d

u a

lle a

ktive

lok

alg

rup

pe

r i C

ha

ng

em

ake

r. Hvis

du

sta

rter e

n

gru

pp

e e

ller fo

ran

dre

r ad

resse

, se

nd

en

e

-po

st til c

ha

ng

em

ak

er@

nc

a.n

o

Changemaker Sarpsborg v/ Martine Rusås

Tel: 95402571



- Søren, ikke her heller!

Leder i studentgruppa i bergen,Tobias, haster skuffet ut av forelesn-

ingssalen ”Egget”. Forelesningen i universitetets største auditorium er

tynt besøkt denne fredags morgenen – utenriksministeren er ikke der.

- Hvor kan han være?

Fredrik ser seg desperat rundt, fi ngrer febrilsk med smartphonen sin,

saumfarer nettet, twitter, facebook. Ingenting. Ti på halv er klokken

blitt. Om ti minutter er Jonas ferdig med talen sin, og han forlater Ber-

gen for denne gang.

- Er han ikke her, kan han være hvor som helst.

Vi er rådløse nå. What would Siggy do? Støre sin rådgiver er vårt siste

håp. Vi må svelge stoltheten og innrømme hvor dårlig forberedte vi er.

Sender melding: ”Hvor er dere?” Kom igjen, vær så snill, vi krysser fi n-

grene og håper vi får svar. Men hun trenger jo ikke å svare oss. Hvorfor

skulle hun det?

Fem på halv. Jaja, vi har i det minste prøvd. Men satt virkelig Ane, Diego,

Marianne, John Håvard, Ingrid og vi og lagde bannere og t-skjorter,

plakater og heiarop til halv tolv i går kveld, til ingen nytte? Og hva med

vennskapssmykket med graveringen ”Changemaker + Siggy” som Iris

lagde, skal ikke Siggy få det? Og Inger, Ingebjørg

og alle de andre som har møtt opp for å heie …

Hvorfor dobbeltsjekket vi ikke dette i går?! Da

tikker svaret fra Støre sin rådgiver inn. “Hotel

Norge.”

- Han er på Hotel Norge! Si ifra til de andre,

LØØØP!

Over Høyden, forbi Løven, kirken, ned den lange

trappen, i en fart, med sammenrullet banner

i hånd. Siggy sitt utklipte ansikt stikker opp-

muntrende frem på det ene banneret – Vi kan få det tell! Hoder snur seg,

folk kaster seg av veien, Heia Siggy-plakater vinker opp og ned, i fl at

sprint nå. Changemaker Bergen Student er på vei!

Rakk vi det? Vi kommer heseblesende frem til Hotel Norge. Over hodene

våre er den store BT-klokken blitt halv. Og (Yes!) der står bilen hans

fremdeles og venter. Resten av tiden passerer i en fei: Andpustent, men

med overbevisning fyller fanklubben Nedre Ole Bulls plass med “Siggy

digger land-for-land rapportering! Jonas digger land-for-land rap-

portering! Siggys venn er vår venn! Siggys venn er vår venn!”, og selv

buekorpsene i Ytre Sandviken må se seg overdøvet av supporterrop med

rettferdig gjenklang.

Plutselig er Jonas der, han smiler.

- Ja, hva handler dette om?

- Jo, du skjønner, Changemaker, multinasjonale selskap, skatt fors-

vinner, utvikling uteblir, Siggy skal fi kse land-for-land rapportering...!

peser vi fram.

- Var det noe dere ville jeg skulle ta med meg? spør han.

- Vi digger Siggy og vi digger Siggy sine venner, håper du vil støtte

Siggy når han fi kser det sånn at ikke norske selskaper snyter på skatten

i fattige land! Kan du gi ham denne gaven og oppmuntringen fra oss?

Her er et kort til deg óg. Tusen takk!

Håndhilsing, selv takk og hadet bra , alle som én får vi ta på Siggy sin

venn. OMG!

LOKALGRUPPA

Changemaker Bergen M Siggy


Oljefondordbok

Snusklock Holmes

I de tre siste Changemakermagasinene har Snusklock Holmes gravd fram fakta om Oljefondets snuskete investeringer. I sommer skal Changemaker lansere en kam-panje med krav om at vi må få en slutt på snusket, og at norske oljepenger ikke skal investeres i selskaper som bryter menneskerettigheter. Det er kompliserte greier, men her er alle de vanskelige ordene man trenger å kunne om Oljefondet, Norges sparegris som lager svinesti i fattige land.

Tek s t: Hanne Sof ie Lindahl og K arol ine A r ne sen

Il lus tr asjoner: Rakel Biør ns t adOljefondet (skiftet navn til Statens

Pensjonfond Utland (SPU) i 2006)Dette er verdens største statlig eide fond, og inneholder ca 3500

milliarder kroner. Pengene kommer fra salget av oljen og gassen

vi pumper opp i havet utenfor kysten vår. Ettersom Norge ønsker

at Oljefondet skal vokse, blir pengene investert videre blant an-

net i ulike selskaper rundt omkring i verden. Oljefondet har to

etiske hensyn: å sikre høyest mulig avkasting for framtidige nor-

ske generasjoner, slik at de får nyte godt av oljeformuen de også,

i tillegg til å sikre at grunnleggende rettigheter respekteres hos

de som berøres av selskaper fondet er investert i.

InvesteringBetyr en utgift som forventes å gi framtidig

avkastning, altså at man bruker litt penger

nå på å kjøpe opp en andel i et selskap eller

en eiendom som man forventer at kommer

til å stige i verdi slik at man tjener penger på

sikt. Ofte er det snakk om at man investerer

i aksjer, som er en andel i et selskap. Det

norske Oljefondet eier til sammen ca 1 %

av alle aksjene som fi nnes i verden, og vi er

investert i ca 8500 selskaper.

FinansdepartementetFinansdepartementet, hvor fi nansministeren

Sigbjørn Johnsen sitter som sjef, er de som til

syvende og sist bestemmer over Oljefondet på

vegne av de folkevalgte, nemlig Stortinget. Det

er Finansdepartementet som har vedtaksmyn-

dighet hvis det er spørsmål om Oljefondet skal

trekke seg ut av et selskap eller ikke.

ForvaltningForvaltning betyr ”styring” eller ”administras-

jon”, gjerne på vegne av noen andre. De som

forvalter Oljepengene, gjør det på vegne av det

norske folk. Pengene i Oljefondet tilhører altså

alle nordmenn, men vi har noen eksperter

som forvalter dem for oss. Når vi snakker om

forvaltning av Oljefondet snakker vi i hovedsak

om: Finansdepartementet og NBIM (Norges

Bank Investment Management).


TrenereBetyr å somle, å dra ut tiden. Det er

ofte et problem at Finansdeparte-

mentet trenerer tilrådningene fra

Etikkrådet. Det kan ta mange år fra

Etikkrådet gir Finansdepartementet

en rapport til Finansdepartementet

gjør et vedtak på om Oljefondet skal

trekke seg ut eller ikke. I løpet av den

tiden kan mange grove menneskeret-

tighetsbrudd ha skjedd.

NBIM (Norges Bank

Investment Management)

Er de som sitter og investerer

Oljefondet i aksjer, eiendom og

andre lønnsomme ting rundt

om i verden. De har mandat

fra Finansdepartementet om

å passe på det første etiske

hensynet til Oljefondet, nemlig

å sikre høyest mulig avkast-

ning, altså å tjene mest mulig

penger på investeringene, for å

sikre at også norske framtidige

generasjoner får nyte godt av

oljepengene.

EtikkrådetEtikkrådet er satt sammen

for å sørge for at de etiske

retningslinjene til Oljefondet

blir etterfulgt. De etiske

retningslinjene ble vedtatt av

Stortinget og er faste regler

som skal sikre at Oljefondet

ikke investerer i snusk, sånn

som tobakk og klasevåpen. De

skal også sikre at Oljefondet

ikke investerer i selskaper som

bryter menneskerettigheter.

Noen av retningslinjene er

dessverre mindre tydelige

og i enkelte situasjoner vil

Etikkrådet måtte vurdere

saken, og ta stilling til om

hvorvidt et selskap bryter med

retningslinjene eller ikke.

TilrådningNår Etikkrådet har undersøkt et

selskap, og funnet ut om for eks-

empel menneskerettighetsbrudd

eller miljøødeleggelser skjer,

lager de en lang rapport som de

gir til Finansdepartementet. I den

er det en tilrådning om Oljefondet

burde trekke seg ut av selskapet

eller ikke. Å trekke seg ut av et

selskap betyr å selge aksjene man

eier i det. Det er opp til Finans-

departementet om de vil trekke

Oljefondet ut eller ikke.

Ekskludering, aktivt eierskap

og Observasjonslista

Når Finansdepartementet får en

tilrådning fra Etikkrådet har de tre al-

ternativer. De kan enten trekke seg ut

av selskapet og ”ekskludere selskapet

fra Oljefondets investeringsunivers”.

Det betyr at selskapet havner på en

slags ”svarteliste” og NBIM får ikke

lov til å plassere penger i det selska-

pet inntil det har blitt bedre.

Når Finansdepartementet ikke

vil trekke seg ut, er det ofte fordi de

heller vil drive ”aktivt eierskap”, altså

at de prøver å påvirke selskapet for

eksempel ved å bruke eier-stemmen

sin ved selskapets generalforsamling.

Dette er standard for alle selskapene

Oljefondet er investert i, og vi vet

ikke om det gis noen ekstra ”aktivt

eierskap”-innsats i de selskapene

hvor det er tegn på menneskeret-

tighetsbrudd. Det er også begrenset

hvor mye effekt det aktive eierskapet

får, fordi NBIM har en regel om at

Oljefondet ikke kan eie mer enn 10

% av et selskap, og som oftest eier vi

ikke mer enn 5 %.

Det tredje alternativet Finansde-

partementet har hvis det er tydelige

tegn på brudd på de etiske retningslin-

jene, men de har ikke lyst til å trekke

seg ut av selskapet, kan de sette det

på det som heter ”Observasjonslista”.

Det betyr at man følger med på sel-

skapet om det blir bedre, og er et ty-

delig signal til selskapet om at nå må

de skjerpe seg. Det kan være effektivt

fordi andre som eier aksjer i selska-

pet også ser at Norge syns selskapet

driver med snusk, og kan vurdere å

selge seg ut de også, hvis ikke sels-

kapet skjerper seg. Observasjonslista

har bare blitt brukt to ganger.

Visste du at...

• ...Etikkrådet har eksistert i 7 år

og har kun 13 ansatte.

• ...i 2011 gjorde Finansdeparte-

mentet vedtak på 5 av Etik-

krådets tilrådninger. De valgte

å trekke seg ut av 3 selskaper,

valgte å ikke trekke seg ut av 1,

og satte 1 på observasjonslista.

• ...oljefondet er på ca 3500 mil-

liarder kroner.

• ...det tar vanligvis over ett år

før en anbefaling fra Etikkrådet

er ferdigbehandlet i Finansde-

partementet.

• ...Etikkrådet undersøker hvert

år om det fortsatt er grunn til

å utelukke de selskapene som

allerede er utelukket fra fondet.

• ...Etikkrådet sender alltid utkast

av tilrådning til selskaper

slik at de har muligheten til å

kommentere før tilrådningen

eventuellt sendes til Finansde-

partementet.

• ...Finansdepartementet er

tilfredse med dagens ordning,

mens Etikkrådet ser fram til og

ønsker krevende diskusjoner

internt og med andre som er

interessert i rådets arbeid (som

Changemaker selvfølgelig er).


SommerSnu

wFAKTASommerSNU 2012• Vi skal feire Changemakers 20-års

dag med storslått jubileumsfest.

Treretters middag og mimring!

• Dokumentarfi lmskaperen,

Karoline Frogner, vil vise oss

dokumentarfi lmen sin fra Rwanda.

• Vi får stille spørsmål til sju

tidligere Changemakerledere som

skal fortelle om høydepunktene fra

20 år med Changemakerhistorie

• Aksjon! Og lansering av den nye

hovedkampanjen!

• Menneskerettighetsforkjemperen

og aktivisten Wojoud Mejalli fra

Jemen skal fortelle om aktivisme

under den arabiske våren

• Changemakers æresmedlemmer,

Petter Skauen og Erling Borgen,

kommer!

• Oljefondsdebatt og statsrådbesøk!

• Den yngste i verden som har

krysset Sydpolen, Teodor Glomnes

Johansen, skal snakke om å nå

”umulige” mål.

• Professor i sosialantropologi Brian

Palmer kommer fra Sverige med

sitt show ” Secret Conspiracy of

Hope”

• Konsert med One Day I’ll be a

Little Old Lady!

• Møte med Kirkens Nødhjelps nye

generalsekretær, Anne-Marie

Helland.

• Vi skal på eventyrvandring i vakre

Vest-Telemark.

• Norges fremste Tolkien-ekspert

skal fortelle om rettferdighet i

Tolkiens verden.

• Vi skal lære hvordan vi kan bli

enda bedre til forandre verden i

året som kommer – lokal lobby,

plakatkurs, aksjonsverksted og

foredragsteknikk!

• Masse aktiviteter og kreative

verksteder; wakeboard,

klatring, fl atbrødbaking,

sandvolleybalturnering, padling,

folkedans, fotball, og brukskunst!

• Konsert med Bård Watn!

• Spennende politiske versteder om

fred, gjeld og kapitalfl ukt, klima

og miljø, internasjonal handel og

global helse.

Inspirerende aktivist til

SommerSNU

Nå bor hun i politisk asyl i

Norge, etter å ha kjempet

for kvinners rettigheter

og ytringsfrihet i Jemen.

Wojoud Mejalli kommer

til SommerSNU!

Tek s t: Mat t ias Rol ighed Bergset

Foto: K r is t ine Mar ie S and voll L indebø

NåNåNåå borborborb huhhuhuh nnn

NorNorNoN ge,ge,ege,e, eteettee tertere

forforof kvkvkvinnnnnn ersers rr

og og g g ytrytryty ingingin sfsfrsfsf iheh

WojWojjWojoudoudouddoud MeMeeMM jjaljjalll

tiltiltiltilttt lt lt SoSSSommemmemmmmerSrSNr U

Wojoud Mejalli (25), er ein menneskerettsak-

tivist og journalist frå Jemen som for tida bur

i politisk eksil i Noreg etter at ho fl ykta frå

heimlandet. Ho har vore svært aktiv i arbeidet

for å betre rettane til kvinner i Jemen, og har

kjempa for ytringsfridom i eit land der myn-

digheitene driv streng sensur og undertryk-

king. Ho har kjempa for at ungdommar sine

stemmer skal bli høyrde i et land der ingen vil

høyre etter. Wojoud har mellom anna arbeidd

saman med Tawakkol Karman, som vann

Nobels fredspris i haust – nettopp for arbeidet

for å betre kvinner sine rettar og ytringsfridom

i Jemen.

Ho syns vi er priveligerte som har så mange

gode mulegheiter for å påverke styresmaktene

i landet vårt.

- Det er enorm skilnad på å vere ungdom-

saktivist i Noreg og i Jemen. I Jemen risikerer

vi livet ved å uttale oss. Det er alltid vanskeleg

å uttale seg, for det er ikkje rom for slikt i

diktaturet.

Dette set ein stor dempar på dei som vil

forandre landet sitt, og det skaper desverre eit

mindre synleg engasjement.

- Det er veldig lite motivasjon for å stå imot

systemet når ein veit at det berre er motstand

å få tilbake, seier ho og gir eitt eksempel på kor

ulike forhold det er i Jemen og i Noreg.

- I Jemen er det ingen som vil fi nansiere

aktivistar som oss, så det vanskeleg å få stabla

organisasjonar på beina. Derfor er det litt rart

for meg at ungdomsaktivisme i Noreg faktisk

er fi nansiert av staten. Det er noko heilt anna

enn i Jemen, og det vil ta lang tid før vi ser det

samme der.

Etter revolusjonen i Jemen har det komt på

plass ei slags ny regjering, men det har likevel

ikkje gjort unge aktivistar sine kår noko særleg

betre. Ho meiner at den nye regjeringa etter

revolusjonen har oversett ungdommen, så

ungdom i Jemen har framleis ein lang kamp å

kjempe.

Ho har etterkvart blitt godt kjend med Change-

maker og har blitt veldig fan av organisasjonen

vår. Derfor gler ho seg veldig til å komme på

SommarSNU for å bli betre kjend med oss og

for å fortelle om korleis det er å vere aktivist i

andre delar av verda.

- På SommarSNU vil eg dele mine erfaringar

som ung, kvinneleg aktivist i ein av dei mest

konservative statane i den arabiske verda.


tema:pengergryn, spenn, grunker, bols, floser, laken, ståler, koteletter, midler, klink, gærninger, høvdinger, uslinger, daler, skilling, smækkers, cashmoney, kronasjer, gods og gull, flak, smackeroonies.

Frå Per spelmann til sta

PENGER

Før var det enkelt, no er det altfor komplisert. Torkjell Berulfsen tar oss med på pengehistorisk kaffi slabberas.

Tek s t: Mat t ias Rol ighed BergsetFoto: K r is t ine Mar ie S and voll L indebø

Under eit foredrag ein ettermiddag i vinter reiv

eg opp ein hundrelapp i fl eire små bitar for å

illustrere kor pengane ender opp etter at du

eller eg har kjøpt ein pose kaffi i butikken. Det

er kanskje ikkje vanskeleg å tenke seg korleis

reaksjonane var. Folk reagerte med vantru.

«Korleis kunne du?» Den gjengse nordmann

har tydelegvis vanvittig mykje meir respekt for

denne lappen enn ein kva som helst anna lapp.

Kva er så spesielt med akkurat denne lappen?

Pengar er ein del av liva våre heilt frå vi får

vekepengar heime, men det tar som regel

mange år før ein byrjar å tenke over kva

tradisjonen med pengar eigenleg stammar frå,

om ein nokon gong tenker over det i det heile

tatt. Det kjennest jo som noko av det mest

naturlege som fi ns, sant? Eg er ein av dei som

lurer på kva historia til dette fenomenet er.

Pengar, liksom. Dette må vi fi nne ut av!

Derfor fi ns det ikkje noko meir naturleg enn å

ta kontakt med Torkjell Berulfsen, mannen

som i ei årrekke har laga programseriar i radio

og TV om historia til daglegdagse ting, som

pengar. Eg møter han i Radioresepsjonen på

Marienlyst i Oslo, og han geleidar meg gjennom

smale NRK-korridorar på veg til kontoret sitt.

Frå TV-programmet til Torkjell hugsar eg så

vidt at han snakka om eit gamalt samfunn der

dei brukte store, digre, runde steinar som

pengar. Var det slik pengesystemet vårt byrja?

- Historia til pengar, mumlar han litt

undrande.

- Ja, kvar vil du byrje, spør eg minst like

undrande.

- Vi har jo alltid bytta oss menneske

imellom. Per spelmann, for eksempel, han

bytta jo fela mot ei ku. Kaffi ?

- Ja, takk.

Sant nok, men korleis kan vi vite at det var ein

god handel? Var fele og ku 1:1 i Per spelmann si

glanstid? Og korleis rekna ein det ut? Er det

slik i dag òg? Alt for mange spørsmål knytt til

denne visa, vi treng meir formaliserte

byttesystem. Pengar, liksom.

- Kinesarane brukte jo pengar lenge før

sivilisasjonar i nærleiken av oss kunne tenke

på noko liknande. Men dei første faste

betalingsmidla i europanære sivilisasjonar fi nn

vi i Egypt for 5000 år sidan, seier Torkjell.

No er vi i gang, historietimen er i gang! Han kan

fortelle at på den tida var det stort sett salt,

korn og øl som var pengar. Men når egyptarane

skulle ut på handelsreiser, var det ikkje alltid at

salt, korn og øl var det beste å bære med seg,

så då var det greitt å ha med seg litt gull i

staden.

Gull! Men kva er greia med gull, eigenleg?

Kvifor er det alltid gull som blir forbunde med

pengar og rikdom? Der var jo andre dyrebare

metall og ting som ein òg kunne bruke, vel?

Torkjell leitar fram ein skinnande lighter frå

lomma og set den på bordet framfor seg.

- Denne her er laga av palladium, eit metall

som er mykje dyrare en gull, og det er eitt av

dei mest sjeldne metalla som fi nst... eller

grunnstoff?

Han reiser seg og hentar ned den største boka i

hylla for å fi nne litt meir fakta om dette

palladium.

- Det fi ns mange metall som er endå dyrare

enn gull, men dei er så sjeldne at det hadde

Sjølvaste rikskrigkastingas Torkjell Berulfsen fortel oss om penganes historie, frå øl til aksjar.


atsobligasjonar

vore lite handel viss alle kun skulle

betale med dei mest dyrebare metalla,

forklarer han.

Det er jo sjølvsagt, det kunne eg ha tenkt

på før. Gull er eit metall som det ikkje er

så mykje av, samtidig er det akkurat så

mykje av det at mange kunne bruke det

som betalingsmiddel. På den måten vart

ein einige om ein verdi utifrå tilgjenge-

legheita av det.

Torkjell kan vidare fortelle at dei byrja å

lage myntar nokre hundre år før år null.

Desse myntane var verd like mykje som

metallet dei var laga av. Seinare fekk dei

høgare verdi, så myntar hadde då ein

verdi utover metallverdien. Mange vart

derfor freista til å forfalske myntar og

tene litt ekstra.

- Myntfalskeri var noko av det verste

bedraget ein kunne vere skuldig i, seier

Torkjell, og fortel historier om korleis

myntskurkane vart straffa i mellomal-

deren. Han fortel om eit rådhus i

Nederland der det er utstilt ein stor kjele

som falskmyntarane vart kokte i. Nokre

stader i Tyskland var praksis å koke

falskmyntarar i vin, slik at dei forhåpent-

leg drakk så mykje vin at dei sovna før det

byrja å koke. Og i det kjende mellomalderdiktet

om Dante sin tur gjennom helvete blir det

skildra i detalj korleis falskmyntarar blir

straffa på grusomaste vis.

- Dette viser at ein alltid har hatt eit enormt

alvorleg forhold til pengar og dei verdiane dei

representerer, seier han og tenner pipa han

har liggande på skrivebordet – med den

kostelege lighteren.

Så, myntane var mykje brukt i mellomalderen,

men myntar var likevel lokale betalingsmiddel

som ikkje kunne brukast over alt. Derfor byrja

italienarane å lage vekslingskontor der ein

kunne få eit papirbevis for dei myntane ein

veksla inn, så kunne ein levere beviset på det

neste kontoret og få utbetalt same verdien av

ein anna mynt. Dette utvikla seg etterkvart til å

bli bankar som i tillegg kunne låne ut litt

pengar. I tillegg gjekk ein over til papirpengar,

som ikkje hadde noko verdi i seg sjølv, men der

verdien til kvar valuta var lagra som gullbarrar

i sentralbanken til kvar stat. Det var viktig at

det var eit ganske fast forhold mellom

gullmengda i sentralbanken og pengane i

omløp. Viss dette forholdet endra seg fort ville

ein få eit ustabilt prisnivå. I dag er ikkje ein

gang verdien til papirpengane våre garantert i

gullbarrar i eit bankhvelv. Den ordninga gjekk

ein gradvis vekk ifrå. I Noreg avskaffa vi

gullstandarden i 1931, og i løp av 70-talet var

det ikkje gullgaranti nokon plass i verda. Desse

systema vart avskaffa fordi det vart alt for lite

rom for bevegelse i valutakursane. Derfor er

det i dag kun papirpengar med fl ytande

valutakursar. Torkjell leitar fram eit bilete av

seg sjølv sittande på pallevis med tusenlappar.

- Dette er ein milliard norske kroner. Men

sjå, det er jo berre papir! Verdien på pengar

kokar ned til ein ting, nemleg tillit, seier han og

understreker poenget sitt med vår kjære

50-øring. Frå 1. mai er den norske 50-øringen

ikkje lenger gangbar mynt i Noreg. Over natta

mista den verdien som betalingsmiddel, og

gjekk over til å bli ein dings som er verd mykje

mindre enn 50 øre.

- Tenk på det, du kan ha 50 tonn med

50-øringar, men det har plutseleg ikkje meir

verdi enn metallet det er laga av.

Pengesystemet er altså basert på tillit, ein

teoretisk tillit som blir halden oppe ved at alle

andre anerkjenner verdien til dei ulike

betalingsmidla. Men kva skjer viss folk sluttar

å tru på verdien til pengane? Torkjell trekk

fram Zimbabwe sin økonomi som eksempel,

der infl asjonen kom heilt ut av kontroll.

Infl asjon er ein vekst i nivået på prisar

av varer og tenester i ein økonomi. Når

prisane veks kan ein kjøpe mindre for

den same mengda av pengar som før,

og pengane synk altså i verdi. I Noreg

har vi ein infl asjon på rundt ein

prosent i året. Infl asjonen i Zimbabwe

var på eit tidspunkt på 6 oktodesilliar-

dar prosent. Det er 108 nullar! Etter

dette byrja dei å bruke andre valuta,

som sørafrikanske rand eller dollar.

- Då har tilliten til pengane

forsvunne, og det løner seg å fyre med

pengar i staden for å kjøpe ved. Og då

er ein tilbake til Per spelmann, slær han fast

med pipa i munnviken. Sjølv om systemet er

langt i frå sikkert, er det eit system som

Torkjell ikkje kan tenke seg å gå bort ifrå.

- Pengar er ein relativt genial referan-

semålestokk, på linje med tid. Han meiner at

det er så lett å måle kor mykje pengar ein har,

og kor mykje pengar ein skal bruke. Det

samme kan ein ikkje seie om lykke, sjølv om

det sikkert hadde vore eit fi nt referansegrunn-

lag.

Tida mi er ute, men eg vil likevel vite kva som

vil skje med pengar i framtida og kva rolle dei

vil ha for oss. Sannsynlegvis er det ingen som

veit det, ikkje ein gang Rikskringkastinga sin

eigen pengehistorikar. Skal vi tru han er det

blitt alt for komplisert til å kunne henge med i.

- Eg vaks opp i ei grei tid der dollaren var sju

kroner og fjorten øre, og dét var like sikkert

som amen i kyrkja. I dag forstår vi ikkje så

mykje av alle

dei orda og

systema som

skal skildre

økonomien.

Statsobligas-

jonar, for

eksempel.

Kva er det?

- Dette er ein milliard norske kroner. Men sjå, det er jo berre papir! Berulfsen fortel om at pengar handlar om tillit.

Pipa tennes med det edlaste metall.


Hvor blir det av pengene?Hvis du kjøper en banan i et rikt land, for eksempel England, og gir 1 britisk pund (£) for bananen i butikken, hvor havner pengene hen?

Nesten 60 % av all handelen i verden skjer innad i selskaper, mellom datterselskaper i en stor selskapsgruppe. Når en vare reiser fra produsent til forbruker lager selskapet mange falske “mellomstopp” og utgifter for seg selv og legger igjen pengene der det er mest lønnsomt for dem, nemlig i skatteparadiser. Der slipper de å betale skatt av pengene.

“TRANSPORT” ( Et datterselskaptar seg godt betaI tillegg til kosnafrakten legger de

1 £ = 100 pence

“ORGANISERING OG LEDI Jersey (10 % skatt) belasdatterselskap moderselsk6 pence for “management

“FORSIKRING” (4 penceMange selskaper har sinforsikringsselskaper regi land som Isle of man (1

“FINANSTJENESTER” (8 penceSelskapet kjøper “finanstjenesteksporten sin av sitt eget dattersom de har registrert i skattepaLuxembourg (0 % skatt)

“SALGSTJENESTER” (8 pence)Bananen er visstnok, ifølge papireninnom skatteparadiset Cayman IslaHer tar datterselskapet 8 pence for

“BRUK AV VARESelskapets varei Irland (12,5 % sdet igjen 4 penc

“OMKOSTNINGER FOR ARBDette er lønn til de som dyrk

“ANDRE KOSTNADER” (1Dette er kostnader i prod

REGISTRERT OVERSKDette er det beløpet se

SA

LGS

LA

ND

ET

“OF

FS

HO

RE

”/S

KA

TT

EP

AR

AD

ISE

RP

RO

DU

KS

JON

SL

AN

DE

T

13 pence

47 pence

40 pence


BUTIKKENS OMKOSTNINGER (39 pence)Dette er den delen av pengene som bidrar til å drive butikken i England. Lønninger, leie av lokale, strøm og lignende.

BUTIKKENS OVERSKUDD (1 pence)Dette er det butikken tjener på salget av bananen, og det måbutikken skatte av i det landet den selges. (30-35 % skatt)

T” (17 pence)skap i Bermuda (0 % skatt) betalt for transporten.snadene for den faktiske

er de på litt ekstra

LEDELSE” (6 pence)elaster etelskapet

ment” av eksporten

nce)r sine egne

registrert n (10 % skatt)

nce)nester” for atterselskap eparadiset

pirene til selskapetIslands (0 % skatt).

e for “oppkjøp”

AREMERKE” (4 pence)aremerke er registrert% skatt), og her legges

ence for “bruk av varemerket”

ARBEIDERE” (1,5 pence)dyrket bananen

R” (10,5 pence)roduksjonen av bananen

RSKUDD (1 pence)et selskapet betaler skatt av i Brasil (30 % skatt)

HVORFOR ER DET DUMTAT PENGENE FORSVINNER TIL SKATTEPARADISER?

Ved å handle internt med datterselskaper, slik at pengene flyttes til skatte-paradiser kan selskaper jukse på skatten.

Når nesten ingen av pengene står registrert i produksjonslandet, slipper selskapet å betale skatt der, og landet mister inntekter.

Det er skattepenger som skulle betalt for offentlig skolegang, sykehus og veier. Dette er ting som er helt nødvendige for å skape utvikling.

Hvert år mister utviklings-land ca 160 milliarder dollar i skatteinntekter på grunn av dette. Til sammenligning er verdens samlede bistand på ca 120 milliarder.

Kild

er:

Th

e G

ua

rdia

n o

g C

hri

stia

n A

idTe

kst

og

illu

stra

sjo

n: P

ete

r R

ing

sta

d o

g K

aro

line

Arn

ese

n


Etter fl eire år i det ivrige Changemaker-miljøet

i Bergen på slutten av nittitalet, vart det

utviklingstudiar- og seinare økonomistudiar i

Oslo som tok mesteparten av tida hennar. No

har ho kome med ei mykje omtalt og prisvin-

nande doktoravhandling med ein ny måte å

rekne ut eit lands inntekt på. Ho byrja tidleg å

stusse på kvifor det var fl eire ulike og usikre

tal på kor rikt eit land var, og har jobba mykje

med dette gjennom studiar og forsking. Til

dømes så fann FN og Verdsbanken plutseleg

ut i 2007 at Kina og India hadde høvesvis 40 og

30 prosent lågare bruttonasjonalprodukt (BNP,

eit mål på verdien av alt som blir produsert i eit

land.) enn dei såg ut til å ha dagen før.

- Det er eit ganske klart bevis på at dei

vanlege metodane å rekne på er veldig usikre,

seier Ingvild Almås.

Hundrevis av millionar menneske ser altså

ut til å vere endå fattigare enn det dei mest

vanlege utrekningane i dag kjem fram til.

- Men kva er ulikskapane mellom dei ulike

metodane som blir brukt?

- Først hadde vi valutakursmåten, der ein

rekna om landets valuta til dollar basert på

valutakursane. Men prisnivået er jo veldig ulikt

frå land til land, så det å ta utgangspunkt i

valutakursane var ikkje nok. Så difor byrja ein å

justere tala for kjøpekraft - kor mykje ein fak-

tisk får for pengane i ulike land, seier Almås.

Ein samanliknar til dømes prisen på ei

varekorg med same type varer i ulike land

for å få med kjøpekrafta i reknestykket for å

wFAKTAIngvild Almås• Førstemanuensis ved Norges

Handelshøyskole.

• Prisbelønna økonom og forskar.

• 34 år.

• Tidlegare aktiv i Changemaker.

• Aktuell med ny måte å rekne

ut økonomisk levestandard og

inntekt på.

Klart vi kan forandre…

ØKONOMIEN!

Ingvild Almås har kome med ei

mykje omtalt og prisvinnande

doktoravhandling med ein ny måte å

rekne ut eit lands inntekt på.

PENGER

penga Rår

I Guatemala fi ns det gull. Mye gull. Gull

gir penger. Men ikke smertefritt. Smer-

tefritt for dem som tjener pengene, men

ikke for de tusener som blir tvunget til å

selge jorda de eier og lever av, og som kun

får en symbolsk del av fortjenesten, om

de er så heldige å få noe i det hele tatt.

I mars var den guatemalanske bis-

kopen, Alvaro Leonel Ramazzini Imeri,

eller bare Ramazzini, på besøk i Norge

for å fortelle sannheten om gruvedriften i

Guatemala. Selv om ingen av de inter-

nasjonale selskapene som utvinner gull i

Guatemala er norske, eier Oljefondet ak-

sjer for fl ere hundre millioner kroner i det

canadiske selskapet Goldcorp, som har

rettighetene til å utvinne gullet i Marlin-

gruven vest i Guatemala.

- Det overrasker meg at Norge, som

var så sentrale i fredsforhandlingene i

Guatemala, og som derfor har et spesielt

og nært forhold til Guatemala, velger å in-

vestere i et selskap som Goldcorp. Norge

bør trekke investeringene i selskapet!

Oppfordret Ramazzini under sitt besøk.

Området der Marlin-gruven ligger er

et urfolksområde, hvor store deler av

befolkningen er mayaer. Deres rettigheter

blir det ikke tatt hensyn til, og jorden de

har levd av har de tapt for alltid.

- De internasjonale selskapene kom

og kjøpte jorden uten å fortelle hvor-

for. De ga god pris for jorda, og folk ble

fornøyd. Men de visste ikke om de enorme

verdiene som fantes under jorden. Nå

er det fl ertall mot gruvedriften blant

befolkningen i området, men vi blir ikke

hørt, fortalte Ramazzini.

De internasjonale selskapene slip-

per unna med å betale svært lite skatt,

noe som gjør at befolkningen i Guate-

mala knapt ser noe til fortjenestene fra

de ettertraktede gullreservene. 1% av

fortjenesten betaler selskapene i såkalte

royalties. Til sammenligning skattlegger

Norge selskaper som utvinner olje på

norsk sokkel med 78%. Det er åpenbart

at Guatemala taper enorme inntekter i til-

legg til skadene gruvedriften påfører både

befolkningen og miljøet.

– Men hvorfor har guatemalanske myn-

digheter gått med på en så dårlig avtale?

- De har en ide om hvordan man kan

tiltrekke seg utenlandske investeringer,

som de ønsker så sterkt. Kongressen i

landet vårt bryr seg ikke om hva som er

til det beste for den fattige delen av be-

folkningen, og det eneste de er opptatt av

er å bedre sin egen private situasjon. Er

det virkelig verdt å risikere liv for penger?

Spør biskopen som selv risikerer livet på

grunn av sin kamp for rettferdighet.

Kan penger virkelig være mer verdt enn menneskers liv og rettigheter?

Tek s t:

Ida Thomas sen

Foto:

K ir kens Nødhjelp

samanlikne lands inntekter. Men dette er heller

ikkje godt nok ifølgje økonomen Almås. Tala

som er grunnlaget for desse utrekningane er

ikkje gode nok.

- Den største og mest brukte oversikta over

internasjonale vareprisar heiter Penn World

Table, og blir brukt av FN og Verdsbanken. Men

det er store feil der, slår Almås fast.

Nøkkelordet er matIngvild Almås har sett på kor mykje pengar

hushaldningar bruker på mat, ut i frå teorien

om at jo rikare ein blir, jo mindre andel av

pengane bruker ein på mat. Og i dei tala som

blir mest brukt, blir ikkje kvaliteten på varer

vurdert. Almås opplyser om ei mykje brukt

sukkererstatning i Pakistan som blir saman-

likna med vanleg sukker, sjølv om det er stor

forskjell på kvaliteten.

- Med min metode kom eg fram til system-

atiske feil med Verdsbanken og FNs måte å

rekne på. Eg fann ut at gjennomsnittinntekta i

fl eire fattige land var opptil fi re gonger så låg

som tidlegare trudd. Og det kan sjå ut som at

ulikskapen mellom fattige og rike land kan vere

aukande og ikkje synkande, seier den pris-

belønna økonomen.

- Kva for konsekvensar vil denne nye

kunnskapen ha for verda, eigentleg?

- Om det eg har komme fram til stemmer,

så blir det jo feil å tru at den politikken som

har vorte ført gjennom globaliseringa har gitt

økonomisk vekst for fattige eller meir utjamn-

ing mellom fattige og rike. Og viss det er slik at

ulikskapen mellom fattige og rike har auka, må

vi jo tenkje nytt, svarer Ingvild Almås.

Og eit forslag frå Almås er å bruke meir

ressursar på å evaluere, vurdere og forbetre

bistanden.

- Vi bør få eksterne folk til å evaluere bi-

standsprosjekt for å få solid kunnskap om kva

som fungerer og ikkje. Lage system og prosjekt

som er lette å måle effekten av, slik som i

andre fagområde, seier Almås.

Råd til ChangemakerDet var gjennom Changemaker og deltaking på

SNU ho vart interessert og engasjert i desse

problemstillingane. Storesøstra Guro, tidlegare

leiar for Changemaker, var alltid eit forbilde for

ho, og ho har heile tida hatt eit stort hjarte for

Noregs største utviklingspolitiske ungdomsor-

ganisasjon. Og når Changemaker-magasinet

spør om tips og triks, og kva forskinga henner

kan gje oss, svarer ho villig:

- Det er viktig å vite! Og å kunne ”ta folk”

som viser til nøyaktige tal for å underbygge

sine argument for sin politikk. Hugs at 8 av 10

studiar viser at ulikskapen mellom fattige og

rike har auka. Viss nokon til dømes kjem med

bastante utsegn om Kina si vekst, kan de seie

at det er det for ulike datagrunnlag til å kome

med, seier Almås.

Og ho vil gjerne ha fl eire Changemakerar

som studerer samfunnsøkonomi.

- Det er jo kjempespennande med forsking,

og vi treng fl eire samfunnsøkonomar som er

opptatt av utvikling, avsluttar Ingvild Almås.

PENGA ELLER LIVET? Hvordan kan vi kombinere høy avkastning samtidig som vi sikrer at menneske-rettigheter ikke brytes? Er det mulig at etikk og profi tt går hånd i hånd?

Tek s t: Maja Gudim Bur heim og K arol ine A r ne sen

Oljefondet er verdens største statlig eide

investeringsfond, og det er investert i ca 8500

selskaper over hele verden. Oljefondet har to

etiske hensyn: å sikre høyest mulig avkastning

for fremtidige norske generasjoner, og å ikke

bryte rettighetene til de menneskene som

berøres av selskaper Oljefondet er investert i.

I dag skjer det menneskerettighetsbrudd,

grove miljøødeleggelser og Oljefondet går på

helsa løs i fattige land. Hvordan kan vi sikre

at det ikke skjer? Vi har spurt politikere og

organisasjoner om hva de tenker om den etiske

forvaltningen av Oljefondet.

Alle ble stilt disse to spørsmålene:

1: Hva ligger i begrepet ”etisk forvaltning

av Oljefondet”, mener du?

2: Kan etikk og profi tt gå hånd i hånd?

(Denne saken kan være vanskelig å forstå fordi politikere bruker politikkspråk. Hvis man sjekker ordlista på side 10 og 11 blir det lettere)

INGRID AAS BORGE (Changemaker):

- Etikken får altfor liten plass i forvaltningen i

dag. Et løsrevet Etikkråd med myndighet til å

bestemme uttrekk i tilfeller der selskaper bryter

de etiske retningslinjene og grunnleggende

menneskerettigheter, er helt på sin plass.

1: - At måten Norge tjener penger på, ved å plassere oljepenger i selskaper over hele

verden, ikke bryter menneskerettigheter eller går på bekostning av levekår for men-

nesker andre steder i verden.

2: - Ja, etikk og profi tt kan helt klart gå hånd i hånd. Det viser seg at langsiktig fokus på

samfunnsansvarlige investeringer gir like god, og i noen tilfeller bedre avkastning.

Etikken får altfor liten plass i forvaltningen i dag. Et løsrevet Etikkråd med myndighet

til å bestemme uttrekk i tilfeller der selskaper bryter de etiske retningslinjene og

grunnleggende menneskerettigheter, er helt på sin plass. Man kan ikke skryte av etik-

ken når den ikke følges. I tillegg må mer penger på bordet i den etiske forvaltningen av

Oljefondet, i alle ledd.

HILDE SINGSAAS

(AP, statssekretær i Finansdepartementet):

- Vi mener det er godt samsvar mellom vårt langsiktige mål om

god avkastning og fondets rolle som ansvarlig investor.

1: - Bærekraftig utvikling har betydning for fi nansiell avkastning på sikt. Vi skal ta hensyn til miljø og

samfunn, og det er et mål å påvirke selskapers praksis, noe vi gjør i dag gjennom våre eierandeler.

2: - Forvaltningen skal sørge for at pengene kommer alle generasjoner til gode. Det å være en ansvarlig

investor betyr å bruke forskjellige virkemidler i arbeidet med å ta hensyn til miljø og samfunn.

Noen ganger ved å påvirke selskapene direkte, andre ganger ved å påvirke de som bestemmer

rammevilkårene for selskapene. Av og til betyr det å utelukke selskaper. Vi mener det er godt samsvar

mellom vårt langsiktige mål om god avkastning og fondets rolle som ansvarlig investor.

JAN TORE SANNER (H):

- Arbeidet med etisk eierskapsutøvelse er også et

arbeid for høyest mulig avkastning i SPU over tid.

1: - For det første at vi har et fond som fordeler oljeformuen

over fl ere generasjoner, men også at vi gjennom eierstyring

påvirker selskaper til etisk riktig opptreden, og dersom dette

er umulig, å trekke seg ut.

2: - Ja. SPU har et langsiktig perspektiv. Selv om enkeltsels-

kaper kan tjene penger på å bryte grunnleggende rettigheter

vil det skade verdens samlede verdiskaping, og fondet som

helhet. Arbeidet med etisk eierskapsutøvelse er derfor også

et arbeid for høyest mulig avkastning i SPU over tid.

PENGER


ØYSTEIN DJUPEDAL (SV):

- Det som er så bra er at etikk-prosessen

ikke kan snus, den blir stadig bedre, og kan

ikke bli verre. Det er derfor helt sentralt

at organisasjoner som Changemaker er

utålmodige og påpeker svakheter. Slik - over

tid - vil forvaltningen av Oljefondet bli bedre.

1: - At vi ikke bruker det norske folkets sparepenger på ikke-bærekraftige sels-

kaper og menneskerettighetsbrudd. Vi fi kk beskjed om at etisk forvaltning var

umulig da vi først startet arbeidet med Etikkrådet, men ved hardt arbeid viste vi

at det var mulig.

2: - Ja! Men der man er i tvil bør hensynet om å sikre at menneskerettighetsbrudd

ikke skjer gå foran jakten på avkastning. De etiske retningslinjene skal også

bidra til at selskaper opptrer etisk. Derfor er det viktig at vi ikke bare trekker

oss ut, men gir dem muligheten til forbedring. Oljefondet skal være en politisk

brekkstang. Vi har fortsatt en vei å gå, og er ikke i mål ennå. Det som er så bra

er at etikk-prosessen ikke kan snus, den blir stadig bedre, og kan ikke bli verre.

Det er derfor helt sentralt at organisasjoner som Changemaker er utålmodige

og påpeker svakheter. Slik - over tid - vil forvaltningen av Oljefondet bli bedre.

TRINE SKEI GRANDE (V):- Venstre har fremmet forslag i Stortinget om at Regjeringen må gi Etikkrådet mer ressurser, at Finansdepartementets mulighet til å overprøve eller trenere Etikkrådets tilrådninger begrenses, og at de må vurdere om Etikkrådet bør gis myndighet til selv å fatte bindende vedtak om eksklusjon fra SPUs investeringsunivers.

1: - At oljefondets investeringer er i tråd med norske

prioriteringer for øvrig, som regnskogbevaring og

fredsengasjement. I tillegg må det jo være slik at vi ikke

skal stille noe lavere krav til de selskapene vi invester-

er i enn vi stiller til våre egne virksomheter.

2: - Ja, helt åpenbart. Det er særdeles dårlig økonomi

i å bruke mange milliarder for å bevare regnskogen,

samtidig som oljefondet investerer tungt i bedrifter

som hogger den ned. Etisk riktige investeringer vil

gi god avkastning i på lang sikt. Vi bør også i større

grad bruke fondet til mer målrettede investeringer for

å fremme vekst i lav- og mellominntektsland. For å

styrke etikken har Venstre fremmet forslag i Stortinget

om at Regjeringen må gi Etikkrådet mer ressurser, at

Finansdepartementets mulighet til å overprøve eller

trenere Etikkrådets tilrådninger begrenses, og at de må

vurdere om Etikkrådet bør gis myndighet til selv å fatte

bindende vedtak om eksklusjon fra SPUs investering-

sunivers.

KNUT ARILD HAREIDE (KrF):

- Det er fullt mulig å tjene penger selv om

man tar etiske hensyn, men noen ganger må

vi velge mellom maksimal profi tt og etikk, og

da velger KrF etikk.

1: - KrF mener at Oljefondets etiske retningslinjer gir

en god defi nisjon på etisk fondsforvaltning. Hvor-

vidt disse retningslinjene følges opp er en annen sak. KrF har foreslått en

beskjeden økning i Etikkrådets ressurser, men har så langt ikke fått støtte

fra de andre partiene.

2: - Det er fullt mulig å tjene penger selv om man tar etiske hensyn, men noen

ganger må vi velge mellom maksimal profi tt og etikk, og da velger KrF etikk.

DAG O. HESSEN (Etikkrådet):

- Etisk forvaltning er ikke bare

at man trekker seg ut i et-

terkant eller ikke investerer i

visse problematiske bransjer,

selskaper eller områder, men at vi også aktivt

investerer i virksomhet der vi ønsker å ha

pengene våre.

1: - En forvaltning som er enda videre enn den som prak-

tiseres i dag. Ikke bare at man trekker seg ut i etterkant

eller ikke investerer i visse problematiske bransjer,

selskaper eller områder, men at vi også aktivt investerer i

virksomhet der vi ønsker å ha pengene våre.

2:: - Ja, absolutt, og de gjør det allerede. Særlig på miljø-

siden forutsetter investeringene langsiktig profi tt, fordi

grønne investeringer er etiske investeringer i tillegg som

de bidrar til å unngå fremtidige kostnader. Miljøinvester-

ingene er investeringer som tenker både på fremtidige

generasjoner og de som berøres av selskapene.

I

ke bare

ARILD HERMSTAD (Framtiden i våre hender):

- I teorien kan man kombinere profi tt

og etikk, men med dagens praksis er de

motsetninger. (...) Hvis vi skal få etikk og

profi tt til å gå hånd i hånd, må kortsiktig

profi tt falle til fordel for profi tt på lang sikt.

1: - Etisk forvaltning i 2012 betyr at man tar hensyn til

menneskerettigheter, klima og miljø, og arbeiderret-

tigheter. Det er ingen evig fasit på hva som er etisk

forvaltning, etiske retningslinjer må hele tiden jobbes med og forbedres.

2: - I teorien kan man kombinere profi tt og etikk, men med dagens praksis er de

motsetninger. I dag er det økonomisk vinning som er den viktigste bunnlinjen,

mens miljø og sosiale forhold er noe man pynter seg med, men investerer lite

i. Hvis vi skal få etikk og profi tt til å gå hånd i hånd, må kortsiktig profi tt falle til

fordel for profi tt på lang sikt. Vi har fremmet forslag til Oljefondet om å investere

i vindmølleparker og miljøteknologi. Vi har også sagt at Oljefondet må ta høyere

risiko og tørre å investere i fattige land. Veksten i verdensøkonomien i framtiden

kommer til å skje i de fremvoksende markedene, ikke i Europa.


Klimafi nansiering

Klimafi nansiering er ein viktig diskusjon i klima forhandlingane. Altså, korleis skal ein betale for tiltak som hindrar klimaendringar, og kva eller kven skal betale for det som skal til når klimaendringane rammar?

Tek s t: Maja Gudim Bur heim og Fr ik k Hugo Bø Ne sje

Kva er klimafi nansiering?Klimatrusselen er så omfattande at det

ikkje held at industriland gjennomfører

djupare kutt. Også utviklingsland må bremse

utsleppsveksten sin. For at dei fattige landa

skal kunne klare dette og for at dei som

allereie er ramma av klimaendringar får

hjelp til klimatilpasningstiltak, er pengar

avgjerande. Samstundes er det urettferdig

at utviklingslanda skal sitje att med å betale

kostnaden, når dei allereie er hardast ramma

og har minst ansvar. Det er difor semje om

at industriland må ta store delar av byrda.

Korleis det skal gjerast er det derimot

mindre klarheit i. Dette forhandlar ein no om.

Kvifor bryr Changemaker seg om

klimafi nansiering? Fordi det handlar om

rettferd. Klimafi nansiering er blitt ein så

viktig del av forhandlingane nettopp fordi

det står i klar samanheng med internasjonal

byrdefordeling og korleis ein skal

samarbeide om å ta vare på fellesgodane.

Samstundes som at det er utviklingsland

som rammast hardast av klimaendringar,

er det industriland som har det historiske

ansvaret for desse endringane. Vi sit også

med den største økonomiske kapasiteten til

å bidra til å løyse dei. For mange kan kanskje

det å skulle dra inn pengar få ein til å tenke

på bistandspolitikk. Men klimafi nansiering

handlar ikkje om å bistå nokon som er i

naud, det handlar om å betale tilbake for dei

øydeleggande utsleppa som har gjort oss

rike, og som rammar fattige land no. Det

handlar om ansvar.

PENGER


Forhandlingane om kjelder til Det grøne kli-

mafondet er i gang, men fi nanskrise i Vesten

og innstramming av statsbudsjett har ikkje

gitt prosessen lysegrøne utsikter. Målet er at

Det grøne fondet skal sikre 100 mrd. dol-

lar til klimatiltak i Sør årleg innan 2020, men

pengebingen er fortsatt tom. Sjølv om ein i

Durban fekk etablert eit fond, har ein ikkje blitt

einige om korleis fondet skal fyllast. Gjennom

2010 leia statsminister Jens Stoltenberg saman

med Etiopias statsleiar ei gruppe sett ned av

FNs generalsekretær for å sjå på fi nansier-

ingskjelder. Dei undersøkte ulike alternativ til

korleis ein kan sikre stabile pengestraumar til

fondet.

Mellom anna vurderte dei type inntekter, ef-

fektivitet, følger av tiltaka (eventuelle negative

verknadar for utviklingsland), sikring av at

midlane som vert sett av kjem i tillegg til pen-

gar som tidlegare er lova, tryggleik, og politiske

mulegheiter. Rapporten til gruppa viste at det er

fullt muleg å nå dette målet, det står berre om

politisk vilje.

Det er meininga at Noreg og andre land set av

pengar over statsbudsettet til å bidra med pen-

gar til klimatiltak gjennom Det grøne klimafon-

det. Samtidig åpnar ein for at andre mekanis-

mar må til for å få inn pengar til fondet.

Nokre av forslaga gikk på auksjonering av

kvotar, mens andre knytta seg til å skattlegge

internasjonal luft- og skipsfart. Fordi dette er

sektorar som ikkje i dag er regulerte gjennom

klimaavtalar, forhandlar ein mellom anna om

korleis slike skattar skal henge saman med

prinsipp om klimarettferd og påverke rike og

fattige land forskjellig. Ei anna såkalla “innova-

tiv kjelde” (som ikkje er avhengig av at statane

set av pengar på budsjetta sine) er skattlegging

av internasjonale fi nanstransaksjonar. Dette er

noko ein reknar med kan sikre stabil innten-

ing til fondet, og som Changemaker har

støtta, nemleg Robin Hood-skatten.

Både når det gjeld skattleggjing av

internasjonal transport og fi nans-

skatt meinar Changemaker at

ein bør sikre at fattigare land

vert behandla på ein meir

varsom måte enn rike land

slik klimakonvensjonen

fordrar.

Fram til klimatoppmøtet i

Qatar i desember skal det

arrangerast seminar for å

sjå på mulege fi nansiering-

skjelder, men mandatet til

desse seminara er ikkje særleg

konkrete. Enn så lengje er det

mykje snakk og lite handling på

klimafi nansiering. Lite klirring i

sparegrisen altså.

ver

midlan

gar som tid

mulegheiter. Ra

fullt muleg å nå dett

politisk vilje.

Det er meininga at Noreg og and

pengar over statsbudsettet til å bidra

gar til klimatiltak gjennom Det grøne klim

det. Samtidig åpnar ein for at andre mekanis-

mar må til for å få inn pengar til fondet.

Nokre av forslaga gikk på auksjonering av

mens andre knytta seg til å skattlegge

Forhandlingane om kjelder

mafondet er i gang, me

og innstramming

gitt prosesse

Det grø

lar

kl

spareg

lder til Det grøne kli-

, men fi nanskrise i Vesten

ming av statsbudsjett har ikkje

essen lysegrøne utsikter. Målet er at

grøne fondet skal sikre 100 mrd. dol-

lar til klimatiltak i Sør årleg innan 2020, men

pengebingen er fortsatt tom. Sjølv om ein i

Durban fekk etablert eit fond, har ein ikkje blitt

einige om korleis fondet skal fyllast. Gjennom

2010 leia statsminister Jens Stoltenberg saman

med Etiopias statsleiar ei gruppe sett ned av

FNs generalsekretær for å sjå på fi nansier-

ingskjelder. Dei undersøkte ulike alternativ til

korleis ein kan sikre stabile pengestraumar til

fondet.

Mellom anna vurderte dei type inntekter, ef-

fektivitet, følger av tiltaka (eventuelle negative

verknadar for utviklingsland), sikring av at

lane som vert sett av kjem i tillegg til pen-

tidlegare er lova, tryggleik, og politiske

r. Rapporten til gruppa viste at det er

dette målet, det står berre om

andre land set av

idra med pen-

klimafon-

nis-

internasjonal luft- og skipsfart. Fordi dette er

sektorar som ikkje i dag er regulerte gjennom

klimaavtalar, forhandlar ein mellom anna om

korleis slike skattar skal henge saman med

prinsipp om klimarettferd og påverke rike og

fattige land forskjellig. Ei anna såkalla “innova-

tiv kjelde” (som ikkje er avhengig av at statane

set av pengar på budsjetta sine) er skattlegging

av internasjonale fi nanstransaksjonar. Dette er

noko ein reknar med kan sikre stabil innten-

ing til fondet, og som Changemaker har

støtta, nemleg Robin Hood-skatten.

Både når det gjeld skattleggjing av

internasjonal transport og fi nans-

skatt meinar Changemaker at

ein bør sikre at fattigare land

vert behandla på ein meir

varsom måte enn rike land

slik klimakonvensjonen

fordrar.

Fram til klimatoppmøtet i

Qatar i desember skal det

arrangerast seminar for å

sjå på mulege fi nansiering-

skjelder, men mandatet til

desse seminara er ikkje særleg

konkrete. Enn så lengje er det

mykje snakk og lite handling på

klimafi nansiering. Lite klirring i

aregrisen altså.

Det Grøne klimafondet:Under klimatoppmøtet i Durban i 2011 sto det

første viktige slaget om klimafi nansiering.

Det skulle opprettast eit fond for fi nansiering

av klimatiltak i Sør; Det grøne klimafondet.

Etableringa av fondet spring ut frå eit

samarbeid som starta etter Cancun-

møtet i 2010. Noreg, Sør-Afrika og Mexico

koordinerte ei gruppe på 15 industriland og 25

utviklingsland som fekk ansvar for å utarbeide

eit forslag til korleis det nye fondet skulle sjå

ut. Dette la dei fram til forhandling i Durban.

Det såg lenge mørkt ut for eit fruktbart

resultat. USA sette seg på bakbeina, og

utviklingslanda var redde for å bli overkøyrde.

Mellom anna var det stor debatt kring korleis

pengane som kjem inn i fondet skal fordelast,

kven som skulle ha stemmerett i styret, og

korleis fondet skulle passe inn i klimaregimet.

Særlig rolla til privat sektor, til dømes om

selskap i u-land skulle kunne motta pengar

og ikkje berre statlege styresmaktar, vart eit

diskusjonsemne der rike og fattige land sto mot

kvarandre. Kort sagt var u-landas bekymring

i alle tilfelle manglande kontroll og uro over at

lønsemd skulle gå foran behov. I tillegg pressa

frivillige organisasjonar som Changemaker på

for å sikre muligheita til å påverke styr og stell

i framtida.

Men til slutt kom ein til einigheit, eit grønt

fond vart etablert, og gjennomslaget sette

klimafi nansiering på kartet. Men så er

spørsmålet: Kva er eit

fond utan pengar, og

korleis skal ein

fylle det?

Korleis fylle fondet: Finansieringskjelder


Krisen i Europa står skrevet om i avisene

med feite typer. Dette er ikke første gang

Changemaker hører om gjeldskriser. Vi har

jobbet med gjeldsproblematikk i mange

år, og hadde senest i 2008 en kampanje for

å få slettet urettferdig u-landsgjeld. Den

hadde vi sammen med organisasjonen Slett

u-landsgjelda (SLUG). Jeg dro på besøk til dem

for å snakke litt om gjeldskriser, og hvordan

krisen her i nord påvirker situasjonen i sør.

Hei SLUG, Hva er egentlig en gjeldskrise?

Verdensbanken og IMF defi nerer en ’gjeld-

skrise’ som når et land passer det punktet

at det ikke lenger er i stand til å skaffe nok

penger til å betale ned lånet og rentene som

påløper. Vi i SLUG mener at det også er en

gjeldskrise dersom et land har en så stor

gjeldsbyrde at nedbetalingen går utover

landets mulighet til å oppfylle befolkningens

grunnleggende menneskerettigheter, som

helsetilbud, og mulighet til å gå på skole.

Gjeldskriser i land i sør oppstår gjerne i en

kombinasjon av uansvarlig långivning, uans-

varlig låneopptak og dårlige institusjoner.

Mange fattige land har et dårlig samordnet

statsapparat, der mange forskjellige personer

kan ta opp lån på vegne av staten, eller der

de folkevalgte ikke får innsyn i låneopptak.

Da blir ofte gjeldsbyrden uoversiktlig og

ubetalbar. I land der uansvarlig låneopptak

er utbredt, mener vi långiver, altså det landet

eller den institusjonen som låner ut penger,

har et ansvar for å sikre seg at låntakerland-

ets gjeldsbyrde er bærekraftig før nye lån

godkjennes.

En viktig forskjell på gjeldskrisene i fattige

land og i Europa er at i europeiske land som

nå sitter med store gjeldsbyrder har man

kunnet ta opp enorme lån fordi man har klart å

skjule hvor store gjeldsbyrdene er. I afrikan-

ske land skjules ikke byrdene i like stor grad,

men det er et tilleggsproblem at når de store

fi nansinstitusjonene, Verdensbanken og Det

Internasjonale Pengefondet (IMF), ikke lenger

vil gi lån står andre aktører, som for eksempel

Kina, klare til å gi nye lån. Dette er særlig et

problem for land hvor det i utgangspunktet er

dårlig koordinering av hvem som kan ta opp lån

på vegne av staten. Da kan land raskt få større

gjeldsbyrder enn hva som er bærekraftig.

Hva er konsekvensene av gjeldskriser for

fattige land? Hva er problemet?

Som dere i Changemaker ville sagt det;

enorme gjeldsbyrder er en av de grunn-

leggende årsakene til at det fi nnes fattigdom

i verden. Når fattige land bruker så enorme

penger på gjeldsnedbetaling mister de mu-

ligheten til å skape grunnlag for ny økonomisk

vekst. Når store deler av statsbudsjettet

forsvinner til gjeldsnedbetaling må landet ta

opp nye lån for å fi nansiere prosjekter og fat-

tigdomsreduserende tiltak. Vi får en negativ

spiral med tyngre og tyngre gjeldsbyrde. Ofte

er det skole og helse som nedprioriteres, men

også andre grunnleggende oppgaver som det

å bygge veier blir bortprioritert, selv om det

kunne bidratt til å skape økonomisk utvikling.

I tillegg så ødelegges tillitsforholdet mel-

lom myndighetene og folket. Myndighetene

skal styre på vegne av folket i landet, men

når staten samtidig har enorme gjeldsbyrder

hengende over seg blir de nødt til å prior-

itere utlånere, banker, fond og andre land

for eksempel, i stedet for å prioritere egen

befolkning. Det er et problem for demokratiet

at myndighetene mister mye av muligheten til

å gjøre budsjettprioriteringer selv.

Hvordan kan vi løse en gjeldskrise?

For å løse gjeldskrisene i verden må vi både

adressere årsakene til krisen og symptom-

ene på den. Årsakene til gjeldskriser er

som nevnt uansvarlig långivning, uansvarlig

låneopptak og dårlige institusjoner. For å løse

dette trenger vi regler for ansvarlig långiv-

ing og låneopptak. Det er veldig viktig å sikre

at de folkevalgte har oversikt over et lands

låneopptak, for det kan hindre uhåndterbare

gjeldsbyrder. Og det er viktig å sikre at det

ikke oppstår illegitim gjeld (gjeld etter lån

som ikke kom befolkningen til gode, men

i stedet ble misbrukt av de som sitter ved

makten). Men det er viktig å huske at vi ikke er

i mot at land tar opp lån, så lenge de tas opp

på de rette premissene, og derfor trenger vi

bindende regler for ansvarlig långivning.

For å løse symptomene på en gjeldskrise

trenger vi gjeldsslette. Gjeldskriser rammer

hardest de som i utgangspunktet har minst.

I Zambia har vi sett at sletting av deler av

landets gjeld har gjort at staten har kunnet

forbedre skole- og helsetilbudet. Etter at

landet fi kk slettet ca 4 milliarder dollar av

gjelden sin i 2006 har budsjettandelen til skole

økt fra 10 til 18 % og andelen til helse fra 5

til 12 %. Zambia har nå blant annet avskaffet

egenandelen på helsetjenester og ansatt fl ere

lærere og sykepleiere.

Det fi nnes mekanismer for å slette gjeld i

Verdensbanken og IMF i dag, Heavily Indebted

Poor Countries-initiativet, eller HIPC, men

de tar ikke inn nye land for gjeldslette lenger.

Snart blir disse initiativene avviklet. Det er

viktig med mer gjeldsslette for fl ere land for

å hindre at nye gjeldskriser oppstår. Det er

mange land som står i fare for å havne i en ny

gjeldskrise i dag, og derfor er det viktig at det

opprettes en ny gjeldsslettemekanisme når

HIPC avvikles i 2014.

Hva skjer med den europeiske krisen for

tiden?

Mange europeiske land har høy gjeld og stort

behov for gjeldslette. I forbindelse med gjeld-

skrisen i europeiske land håpet vi på politisk

forståelse i hele verden for hvor viktig det

er med gjeldsslette og gode gjeldssletteme-

kanismer for land i krise. Men de løsningene

som har blitt foreslått er dårlige. Sveits har

foreslått en ny gjeldsslettemekanisme under

Det er ikke bare Europa Det har vært skrevet mye om gjeldskriser det siste året. Hellas, Italia og mange Det har vært skrevet mye om gjeldskriser det siste året. Hellas, Italia og mange andre europeiske land sliter med store gjeldsbyrder. Men dette er ikke et nytt andre europeiske land sliter med store gjeldsbyrder. Men dette er ikke et nytt fenomen, og ikke noe som bare skjer i Europa. SLUG lærer oss om gjeldskriser og fenomen, og ikke noe som bare skjer i Europa. SLUG lærer oss om gjeldskriser og hvordan vi kan løse dem. hvordan vi kan løse dem.

Tek s t: Helene Onshuus Foto: Changemaker og SLUG

Changemaker, SLUG og Kirkens Nødhjelp hadde i 2008 en kampanje for

å få plass en gjeldsrevisjon. Den ble kalt ”Sko-kampanjen” fordi kona til

den fi lippinske diktatoren Marcos brukte penger som var lånt på Filip-

pinenes regning til å kjøpe seg 1000 par sko.

PENGER


a som er i krise

IMF, men de har også foreslått at den bare

skal gi gjeldsslette til europeiske land! Det er

viktig at verden beholder et globalt fokus på

gjeldskriser, de rammer hardt i Sør også.

Tror dere det blir lettere eller vanskeligere

å løse gjeldskrisene i verden nå når er fokus

på store gjeldsbyrder i Europa og andre rike

land også?

Vi håpet først det ville bli lettere, men nå

ser det ikke sånn ut. Sveits’ forslag viser at

europeiske land først og fremst er opptatt av

å løse den europeiske gjeldskrisen. Tidligere

har man argumentert med at gjeldsslette er

dyrt, men Hellas har fått nesten 800 mil-

liarder kroner i gjeldsslette og det er like mye

som er gitt i gjeldsslette til fattige land de

siste 15 årene.

Men det er i det minste fokus på gjeld-

skriser i politiske sirkler. Vi er ikke fornøyd

med HIPC, så vi har en mulighet til noe nytt og

bedre nå. Vi kan jo være optimistiske og tenke

at ballen har begynt å rulle, nå må vi bare

dytte den slik at den ruller i riktig retning.

wFAKTATall om gjeld• For hver krone vi gir i bistand får vi

over to kroner tilbake i gjeldsned-

betalinger fra fattige land.

• 1/3 av alle lavinntektsland står i fare

for å havne i en gjeldskrise.

• 49 land verden over står i fare for å

havne i en gjeldskrise.

• Hellas har fått 793 milliarder kroner

i gjeldsslette etter fi nanskrisen. De

siste 15 årene har det blitt gitt 800 mil-

liarder kroner i gjeldsslette til u-land.

• Heavily indebted Poor Countries-

initiativet (HIPC) skal avvikles i 2014.

Dersom det ikke kommer på plass et

nytt initiativ da står verden uten en

fast gjeldsslettemekanisme.

• 1/4 av alle land som har vært gjennom

HIPC-initiativet står i fare for å havne i

en ny gjeldskrise.

• Changemaker har hatt mange kam-

panjer om u-landsgjeld, og sammen

med gjeldsbevegelsen fi kk vi en

kjempeseier i 2006 da Norge slettet

illegitim gjeld på 520 millioner kroner.

wFAKTA

Slett u-landsgjelda• SLUG er en paraplyorganisasjon, der

mange forskjellige organisasjoner

er medlemmer. Changemaker har en

styreplass i SLUG.

• Changemaker og SLUG har

samarbeidet mange ganger.

SLUG og Kirkens Nødhjelp var

med på hovedtemakampanjen til

Changemaker i 2008 da vi krevde

at Norge skal gjennomføre en

gjeldsrevisjon. Gjeldsrevisjon betyr at

Norge skal gå gjennom alle lånene vi

har gitt, og se om det var ansvarlig å

gi disse lånene. I de tilfellene det ikke

var ansvarlig, krever vi at gjelden skal

slettes. Befolkningen i fattige land

skal ikke måtte betale ned på lån som

ble gitt til for eksempel diktatorer som

blant andre absurde ting bruke de på å

betale for 1000 par sko til kona si. (Slik

Marcos, som var diktator i Filippinene

fra 1965-86, gjorde).

• Mer informasjon om SLUG og om

gjeldsspørsmål kan fi nnes på

hjemmesidene deres:

www.slettgjelda.no.

wVi snakker med:Gina Ekholt,

daglig leder i

SLUG.

Ingrid Harvold

Kvangraven,

informasjons- og

analysemedarbeider

i SLUG

Når et rikt land eller en intitusjon har lånt penger til et

land hvor pengene ikke kommer befolkningen til gode,

men i stedet blir misbrukt av de som sitter ved makta,

kaller vi den gjelda ”illegitim”. Det er urettferdig gjeld.

På SommerSNU i Tromsø hadde vi en stor sko-aksjon for

å sette fokus på at illegitim gjeld får konsekvenser for hel-

setilbudene i fattige land. ”Ikke strø sko i såret!”, ”Gi meg

tablett ikke stillett!”


”Hvordan kan jeg overbevise mitt folk om å sitte

og vente på fred og forhandlinger samtidig som

revolusjonære i Tunisia fi kk frihet og demokrati

på mindre enn to måneder?” spør Mohamed Kha-

dad, en av fredsforhandlerne fra Vest-Saharas

frigjøringsbevegelse Polisario.

Den arabiske våren har vist hvordan undertryk-

kende regimer kan bli kastet av befolkningen om

stemmene er sterke og høye nok. I våres tilbrakte

jeg over 3 måneder i et Fredskorpsprosjekt i de

saharawiske fl yktningleirene i Algerie, og det

ble tydelig for meg at saharawiske ungdommer

ikke lenger har tiltro til FNs forhandlinger om en

fredelig løsning på spørsmålet om Marokkos ok-

kupasjon av Vest-Sahara. Flere har begynt å lure

på: vil tiden noen gang være inne for å velge krig

og handling fremfor ord og venting?

Nord-vest i Afrika ligger et lite land som nesten

ingen har hørt om; Vest-Sahara. Det er et land

som hele den Afrikanske Union anerkjenner

som selvstendig stat, men som enda ikke er blitt

godkjent av FN eller vestlige land. I 1975 trakk

Spania seg ut som kolonimakt fra Vest-Sahara og

det oppstod et maktvakuum der både Marokko og

Mauritania gjorde krav på det ressursrike områ-

det. Like etter invaderte og okkuperte Marokko

det lille landet Vest-Sahara. Samtidig erklærte

frigjøringsbevegelsen, ”Polisario”, Vest-Sahara

for selvstendig. Etter protester, og ønske fra in-

ternasjonalt hold om en folkeavstemning, fl yttet

350.000 sivile marokkanere inn i Vest-Sahara for

å erklære området for sitt.

Okkupasjonen innebar at saharawiene måtte

fl ykte fra de okkuperte områdene ut til ørkenen i

Algerie. I dag lever ca 200.000 fl yktninger under

tøffe klimatiske forhold uten framtidsutsikter

eller håp. I 37 år har de ventet, men kan den

arabiske våren bringe endring til nok et land i

regionen.

2011 har vært et år preget av revolusjoner for de-

mokrati, frihet og like rettigheter i Midtøsten og

Nord-Afrika. Revolusjonsbølgen nådde også Ma-

rokko og Vest-Sahara. I de okkuperte områdene

var det en rekke demonstrasjoner, men oppo-

sisjonen ble raskt brutt ned av det marokkanske

militæret. Den arabiske våren ga likevel et nytt

håp til saharawiene for en folkeavstemning og et

regjeringsskifte i Marokko.

Folkeavstemningen som etter internasjonal

lov skal avgjøre landets selvstendighet er

per dags dato ikke blitt avholdt på grunn av

motvilje fra marokkansk side. I den planlagte

folkeavstemningen skulle saharawiene få avgjøre

om Vest-Sahara skulle bli et eget land eller blir

en integrert del av Marokko. Det internasjonale

samfunnet har ikke vist handlingsvilje til å løse

konfl ikten og vetoretten til Frankrike – Marokkos

nære allierte - hindrer reelle inngrep. Er tiden

inne for at saharawier handler selv? Vil krig være

den eneste løsningen som kan fremprovosere

reell endring for folket – i tråd med deres rett til

frihet fra okkupasjon?

I fl yktningleirene er det ikke bare telt og ma-

trasjoner med FN stempel, men leirhus de har

bygget selv, skoler, markeder og institusjoner. De

fem fl yktningleirene har til og med egne skoler

for blinde og aktivitetssentre for funksjonshem-

mede. Matvarer og andre produkter fra internas-

jonale hjelpeorganisasjoner og privatpersoner

blir distribuert av fl yktningkvinnene. Tiden før

neste matrasjon er alltid en utfordring ettersom

matlagrene til mange familier er begrensede.

Leirene er helt avhengig av bistand utenfra for å

gi innbyggerne nok mat, vann og annet nødven-

dig materiell, men bistanden som i dag blir gitt

er ikke tilstrekkelig for å dekke behovene til

befolkningen.

Spør man menneskene i leirene om levefor-

holdene er svaret enstemmig; livet i leirene er

hardt. Om sommeren stiger temperaturen opp

mot 50 grader celsius, og et vindpust kan raskt

utvikle seg til en sandstorm. Det er få jobber og

muligheter til egen utvikling, og mange sliter

med å gi dagene et meningsfullt innhold. Det er

ikke i fl yktningleiren de hører hjemme. Minnene,

historiene og bildene familiemedlemmene tegner

er med på å opprettholde ideen om hva et hjem

virkelig er. Uavhengig av om de faktisk har vært

i de okkuperte områdene eller ikke vil alle saha-

rawier ha et ønske om å dra «hjem».

Familien jeg levde med i Sahara var en av de få

som valgte å bruke alle pengene sine på et fi nere

hus. Da jeg spurte min vertsfar hvorfor, svarte

han at han ønsket å se sin sønn vokse opp med ly

fra tøffe værforhold og ha et fi nt sted å komme

hjem til. Hver dag lever de sine liv i usikkerhet

om fremtiden. Hvis de slår seg ned, ville det være

det samme som å gi opp? Hvor lenge kan et folk

vente før de velger å gjøre fl yktningleiren til eget

hjem? Oftere og oftere blir saharawiene beteg-

net som innbyggere og ikke fl yktninger. Dette

viser at fl yktningleirene har mer og mer gått fra

å være en midlertidig løsning til en tilsynelatende

permanent tilværelse. Dette til saharawienes

fortvilelse.

Et individ må gjøre det beste ut av livssituasjonen

sin. Leve hver dag best mulig, men samtidig

aldri gi opp håpet å vende tilbake til sitt virkelige

hjem. Jeg vet ikke hva de lange timene, dagene,

månedene, årene og tiårene med venting gjør

med et folk som saharawiene, men en gang vil

tålmodigheten ta slutt. Enten vil de slå seg til ro,

vinne internasjonal støtte eller gå til krig. Hvilken

metode som vil gi dem deres frihet vet ingen.

Ungdommer mister håpet om en fredelig løsning på konfl ikten i Vest-Sahara.

ORD ELLER HANDLING?

ALGERIE


Saharawiene har blitt fratatt retten til å

bestemme over sine egne naturressurser. Vest-

Sahara er et ettertraktet territorium i regionen

med deres enorme mengder fi sk, fosfat-reserver

og muligheter for oljefunn. Som okkupasjons-

makt har Marokko for eksempel fått et verdens-

monopol på fosfat-reservene til saharawiene.

Det Marokko tjener på naturressursutnyttelse i

det omstridte området er en av de viktigste øko-

nomiske inntektene til den marokkanske staten.

Disse pengene er blant annet med på å fi nansiere

den 2200 kilometer lange muren som skiller de

okkuperte områdene fra de frigjorte. UD har

frarådet næringslivsengasjement i Vest-Sahara

med grunnlag av rettslige og politiske dilemma.

Til tross for dette har vårt oljefond tidligere

støttet opp under den ulovlige okkupasjonen ved

å investere i næringsaktiviteter i de okkuperte

områdene. I 2009 avslørte Framtiden i Våre hen-

der at Oljefondet tjente milliarder på plyndring

av Vest-Sahara. Saken ble tatt opp i Etikkrådet

og Oljefondet har siden trukket seg ut av fl ere

selskaper som har operert i strid med internas-

jonal lov vedrørende det okkuperte Vest-Sahara.

Fortsatt er imidlertid norske oljefondpenger

investert i Vest-Sahara. I april i år ble det avslørt

at Oljefondet hadde investert i selskaper som

leter etter olje i det okkuperte området.

I desember 2011 kom det endringer som har

vist at internasjonalt press gir resultater. Den

største seieren for Vest-Sahara på lang tid kom

da Europaparlamentet vedtok å stoppe EU sitt

fi ske utenfor kysten til Vest-Sahara. Tidligere

har EU betalt okkupasjonsmakten Marokko for å

få lov til å fi ske utenfor Vest-Saharas kyst i tråd

med fi skeriavtalen mellom EU og Marokko. Men

i desember i fjor måtte altså EU sine fi skeri-

fl åter forlate Vest-Saharas farvann. Avgjørelsen

ble tatt med grunnlag i at Vest-Sahara etter

internasjonal lov ikke er en del av Marokko og

befolkningen aldri har godkjent fi skeriavtalen.

En ny avtale er imidlertid under utarbeidelse. En

ny internasjonal fi skeriavtale som nok en gang

vil være med på å undergrave den saharawiske

lokalbefolkningens rettigheter til egne ressurser.

Det sterke håpet om å vende hjem er fortsatt

tilstede i fl yktningleirene etter 37 år. Den ara-

biske våren viste hvor lett det kunne være å velte

et regime. «Vi har forsøkt å bruke ord og ikke

våpen. Men når vi saharawier bare bruker ord,

skjer ingen ting”, sier Polisario-toppen Khadad.

Han visste ikke hva som ville skje i framtiden for

den stillestående konfl ikten mellom Vest-Sahara

og Marokko. I mellomtiden bør Norges regjering

gi tydelige signaler til det internasjonale sam-

funn at ingen bør røre naturresursene utenfor

de okkuperte områdene i Vest-Sahara før en

folkeavstemning har blitt avholdt.

Den saharawiske hæren går i parade på nasjonaldagen til Vest-sahara. Vil det bli en fredelig løsning på denne konfl ikten?

Håpet om å en gang fl ytte tilbake til sitt eget land lever blant saharawiene.

Det er værhardt for saharawiene som har måttet

slå seg ned i fl yktningeleirer i ørkenen i Algerie.

wFAKTAVest-Sahara• De som er fra Vest-Sahara

kalles saharawier

• Landet har vært okkupert av

Marokko siden 1970-tallet

• I dag lever ca 200 000 saha-

rawiske fl yktninger i fl ykt-

ningeleirer i Algerie

• Det har vært planlagt en

folkeavstemming for selvs-

tendighet siden 1991, men det

har enda ikke skjedd.


Ny leder i Changemaker:

Ingrid Aas Borge

Nyvalgt leder i Changemaker,

Ingrid Aas Borge, på Årssamlinga

på Toten i april.

Ingrid er også politisk aktiv i bandet

One Day I’ll Be a Little Old Lady

Engasjerte ungdommer

fryder seg over nyvalgt leder, Ingrid Aas Borge. Den ny-valgte lederen fra Trondheim

føler seg privilegert.Tek s t: Nina C amill a Fos sl i Moe

Foto: Changemaker og K r is t ine Mar ie S and voll L indebø

s BorgeNyvalgt leder i Changemaker, In-

grid Aas Borge, på Årssamlinga på

g

Toten i april.

Ingrid er også politisk aktiv i bandet

One Day I’ll Be a Little Old Lady

Engasjerte ungdommerfryder seg over nyvalgtleder, Ingrid Aas Borge.Den ny valgte lederen fraTrondheim føler seg privi-legert.

Tek s t: Nina C amill a Fos sl i Moe

Foto: Changemaker og K r is t ine Mar ie S and voll L indebø

På en intensiv Årssamling fi kk Changemaker

en ny leder. Ingrid Aas Borge mener det er som

en drøm har gått i oppfyllelse.

- Det er som en absurd drøm. Jeg hadde

aldri trodd jeg kom til å ende opp som leder for

Changemaker. Jeg har vært aktiv i fem år, og

hatt mange forbilder innenfor organisasjonen.

Det at organisasjonen viser meg en slik tillit

gjør at jeg føler meg priveligert.

FulltidIngrid studerte fulltid på Universitetet i Oslo frem

til jul. Der ble hun ferdig med bachelor i Afrikan-

ske studier og sosialantropologi. Fra sommeren

er det kun Changemaker som gjelder.

- Jeg jobber i SFO ved siden av å være

nestleder for organisasjonen. Etter sommeren

blir det mest Changemaker, forteller hun.

Midt i en hektisk changemakerhverdag er

det viktig med pauser. Ingrid fi nner ro i musikk.

Hun er en kreativ musikksjel, og mestrer fl ere

musikkinstrumenter. Sammen med to andre

changemakere har hun startet et lite band.

- Jeg spiller og synger i bandet ”One Day

I’ll Be a Little Old Lady”. Det er veldig moro.

Jeg har hatt et hjerte for musikk så lenge jeg

kan huske, og innimellom er det godt med et

avbrekk fra aktivisthverdagen. Selv om bandet

er et aktivistband med politiske sanger… - Som

egentlig er ganske i tråd med Changemakers

politiske plattform. Jaja, litt variasjon i aktiv-

isthverdagen blir det iallefall.

TilgjengeligHun har allerede rukket å tenke på hva som

blir viktig i det kommende året. Hun sier at

organisasjonen er i toppform, og at hun har lyst

til at det skal fortsette sånn.

- Vi må tenke helhetlig, og la alle delene

av arbeidet vårt være viktig. Både det politiske,

det organisatoriske og kommunikasjonsar-

beidet.

Hun forteller at hun er spent på å skulle lede

sentralstyret til neste år. Det er en gjeng som

brenner for å bygge en sterk organisasjon, og

som vil hjelpe lokalgruppene med alt de måtte

trenge, selv om de allerede er mer aktive og

motiverte enn de har vært på mange år. Hun er

også spesielt imponert over de sterke politiske

utvalgene og utvalgslederne Årssamlinga har

valgt. Neste år lover godt med dritbra folk i alle

ledd, og hennes rolle oppi det hele vil være å se

og backe folk.

- Som leder mener jeg at det er viktig med

tilgjengelighet, og vil legge stor vekt på å være

personlig tilgjengelig for alle som trenger det.

Vi er et stort nettverk av engasjerte ungdom-

mer, og det er naturlig at vi blir veldig godt

kjent. Vi er alle venner her, og har blitt en stor

del av hverandres liv, forteller den kommende

lederen.

Alltid engasjertIngrid sier det ikke er tilfeldig at hun endte opp

i akkurat denne ungdomsorganisasjonen.

- Helt fra jeg var lita jente har jeg alltid

hatt en sterk rettferdighetssans og engasjert

meg i internasjonale politiske spørsmål. Ho-

vedgrunnen til at jeg ble aktiv i Changemaker

er at det er vi som er best på utviklingspolitikk

og vi er opptatt av helhetsbildet. Vi ser at ting

henger sammen. Også har vi det jo dritgøy

mens vi forandre verden. Det er helt rått.

Det er ikke før i slutten av juni at Ingrid tar

over som leder for organisasjonen. Med hoved-

fokus på Oljefondets investeringer og global

helse skal hun lede det nye changmakeråret.

Ingrid har fi re års erfaring fra politisk utvalg

for global helse, og er godt rustet til å drive

kampanjen.

- Jeg gleder meg veldig til å sette i gang.

Dette er verdens beste jobb, med de mest en-

gasjerte ungdommene, forteller Aas Borge.


Har du fl yttet?

Hvis du har fl yttet, eller har

planer om å fl ytte, husk å melde

adresseendring til oss, slik at vi

sender posten til riktig sted. Si ifra

om adresseendring til [email protected]

Bli med på SommerSNU! Meld deg på Changemakers sommerleir på www.changemaker.no i dag! Les mer om hva som skal skje på side 12.

Husk å betale medlemsavgiftenDet er bare betalende medlemmer som teller som med-

lemmer i Changemaker. Derfor er det viktig at du betaler

medlemsavgiften din, slik at vi får registrert at vi er mange.

Jo fl ere vi er, jo større påvirkningskraft har vi, og klarer å

forandre verden enda mer!

Lyst til å starte lokalgruppe?

Lokalgruppe er gøy! Les mer om lokalgruppe-livet på side 9, og fi nn en lokalgruppe i nærheten av deg. Hva? Finnes det ikke noen lokalgruppe

der du bor? Start en da vel! Det er ikke vanskelig i det hele tatt. Alt dere trenger er å være tre stykker som har lyst til å være med i gruppa, også sender dere en mail til [email protected] for å få vite hvordan dere går videre derfra. Lett som en plett, også får man sykt mye moro ut av det!

Megagigaverve-kampanjen er igang!

Vi skal klare å verve 500 nye medlemmer innen 10. juni!

Det er fete vervepremier, blandt annet et Galaxy-nettbrett.

Se daglige oppdateringer og mer info om hvordan du kan

verve og få premier på www.changemaker.no


Det er vår folkens! Trekkfuglene tar fatt på den lange veien

hjem og russen maler Norge rødt, svart og blått. Det er vår!

Forrige uke oppdaterte en kompis på facebook: ”Vår er den

beste årstida vi har!” Jeg elsker vår jeg også, men jeg er uenig

i den påstanden. Våren gir oss bare en smakebit av den beste

årstida, nemlig sommeren.

Først og fremst representerer våren forventninger til

det som skal komme. Vi liker våren fordi det er sol ganske

ofte. Vi liker den fordi den minner oss om at snart blir det

sommer og sol ganske mye oftere. For trekkfuglene er våren

transportetappen før den deilige norske sommeren. Det

diggeste med å være russ er å vite at man er på vei til noe nytt,

ikke selve feiringen. Det diggeste med vår er at den gir oss håp

om noe bedre, i nær framtid.

Det er ett år siden den såkalte arabiske våren. Det ble

ikke noen umiddelbar sommer etter den våren. Kanskje den

slags politiske vårer trenger litt mer tid på seg. Uansett var

det et klart tegn på at det fi nnes krefter i verden som ønsker

å forandre på saker og ting. På SommerSNU om bare noen

få uker kommer en av hovedpersonene fra den arabiske

våren, avdeling Jemen, Wojoud Mejalli. Det blir et av årets

høydepunkter.

Vi har også hatt en klimavår denne våren. Vi fi kk til slutt

presset regjerignen til å legge frem den etterlengtede

klimameldingen. Meldingen kom for sent, og fortsatt kan

oljeindustrien ture på i full fart. Jeg tror vi trygt kan si at vi

trenger en ny klimavår.

Denne våren har også vært noe spesiell for meg. Det er

min siste i Changemaker. For meg representerer det ikke

noen overgang til noe bedre. Tvert i mot er det mer som om

sommeren er på hell, og jeg er på vei inn i høstgufset. Men jeg

skal bli med å aksjonere i regnet for et etisk oljefond. Selv om

jeg pensjonerer meg fra Changemaker nå, har jeg ikke tenkt til

å få skitne pensjonspenger når jeg blir ordentlig gammel.

Det sømmer seg kanskje å avslutte med hva TV2s Vår Staude

sa da vi eide God Morgen Norge og fi nansministeren tidligere i

vår. Jeg avbrøt hennes første spørsmål med å spørre Sigbjørn

Johnsen om autografen. ”Åja, så du skal bare ta hele regien nå

ja?” Hun var litt snurt først. Men etterpå var hun enig. Det ble

bra TV.

Changemaker har tatt regien denne våren. Og Changemaker

kommer til å ha regien i norsk utviklingspolitikk også i årene

som kommer. En politisk vår trenger som sagt kanskje litt

mer tid på seg. For 20 år siden begynte en ny vår i norsk

utviklingspolitikk da Changemaker ble startet. Den våren varer

helt til Changemaker har nådd målet sitt, en rettferdig verden.

Først da skal vi ønske hverandre god sommer.

Kjære changemakere, framtida er vår!

LEDER

Kjære Changemaker



TRE TØFFE FRA TORBJØRN1) I hvilket land ble sedler for første

gang tatt i bruk?

2) Amerikansk dollar er den mest

brukte valutaen i internasjonal

handel. Det er selvfølgelig

den offi sielle valutaen i USA,

men hvilke tre andre land har

amerikansk dollar som offi siell

valuta?

3) Du har sett ansiktet hans

mange ganger, men

kanskje ikke tenkt

over hvem det er.

Hvem er avbildet

på den norske

200-lappen?

Hvor gammel er du?27

Hva jobber du med?Jeg er kommunikasjonsfyr hos Grønt UiO, en avdeling av UiO som

jobber med å gjøre hele universitetet mer miljøvennlig.

Hva gjør du på fritiden?Jeg bruker mye tid på å lære nye ting, dog dessverre for det meste

overfl adisk heller enn grundig. Dette gjør jeg for det meste på

Reddit. Der prøver jeg også å spre informasjon jeg synes er viktig,

noe jeg også gjør mye av på andre sosiale medier. Jeg er opptatt av

digitale og andre rettigheter, miljø/klima, sosial rettferdighet, Linux

og Fri Programvare, skepsis og ateisme, og mye annet. Altså er jeg

mest på internett, og kan alltid nås der. Linker til alle steder jeg

er å fi nne kan klikkes på http://forteller.net Ellers har jeg så vidt

begynt å være aktiv i Miljøpartiet De Grønne, og planlegger å gjøre

mer av det.

Hva er en ”friganer”?En friganer er en som ønsker å minimere sitt økologiske fotavtrykk

i så stor grad at man unngår å kjøpe så godt som noe som helst.

Man lar være å kjøpe det man ikke trenger, og skaffer seg det man

trenger på andre måter enn å kjøpe det, for eksempel i konteinere

eller med datogaranti i butikkene. Jeg ønsker ikke å økonomisk

støtte de fi rmaene som tjener seg rike på utbytting av fattige lands

ressurser og mennesker. Jeg anbefaler sterkt en tekst om dette

som du fi nner på http://freegan.info. På verdensbasis går mellom

40% og 50% av all mat til spille. Mens omtrent en milliard men-

nesker sulter. 30 000 barn dør av fattigdomsrelaterte årsaker hver

dag. Vi har teknologien og ressursene til å fi kse det, men gjør det

ikke. Når det så er så lett å leve godt uten å bidra mer enn nødven-

dig til denne elendigheten, hvorfor da ikke gjøre det?

Bruker du absolutt ingen penger?Poenget er ikke å ikke bruke penger, men å skape et minst mulig

økologisk fotavtrykk. Jeg har ikke noe imot å kjøpe digitale “ting”,

så lenge pengene ikke går til “onde” selskaper. Det hender og en

sjelden gang iblant at jeg bruker penger på fysiske ting hvor pen-

gene går til et godt formål eller for å støtte opp om noe, slik som

Fairtrade-produkter.

Hva er det rareste du har spist?Bøffelburger (Nepal) og Krokodille (Madagaskar). Begge anskaf-

fet på “normalt” vis. Det rareste jeg har laget av ting jeg har funnet

må være pizza med karri/tomat-saus og fi skepudding, og en gang

lagde vi kake av fl ere lag av ferdig kakebunn, rød gele, bananskiver,

krem og sjokoladesaus. Begge deler ble veldig godt, men likevel er

det veldig sjelden jeg eksperimenterer slik.

Har du lommebok? I så fall: hva har du i lommeboka?Ja. Jeg kjøpte en liten pung da jeg var med folkehøyskolen til Nepal.

I den har jeg kontanter, nøkler, og ikke sjelden en liten neglesaks. I

tillegg har jeg en Klassekampen-kortholder med ett bankkort samt

studentbevis og donor-kort som viser at jeg vil være organdonor

om jeg skulle være så uheldig (eller heldig for vedkommende som

får glede av det) å dø.

Har du et ”forandre verden”-tips?Bli medlem i alle organisasjoner som jobber for en bedre verden.

Vær gjerne aktiv i en eller to av dem, men ikke bruk det at du ikke

kan være aktiv over alt som unnskyldning for å ikke bli medlem. Jo

fl ere medlemmer, jo mer oppmerksomhet fra media og politikere,

og jo mer statsstøtte får de. En av dem må gjerne være et politisk

parti. Dette er viktig.

Changemakeren

Aktivistaktiviteter

Changemakeren Børge A. Roum- eller ”forteller” som er navnet han bruker på internett.

Børge er friganer og lever nesten uten å bruke penger. Her er NRK med han mens han

henter mat i en konteiner. (Skjermdump fra NRK nett-tv)

Svar:

1) I Kina, på 500-tallet

2) Panama, Ecuador og El Salvador

3) Kristian Birkeland, norsk vitenskapsmann som var den første til å forklare hva

som skaper nordlys

le sedler for første

k?

llar er den mest

n i internasjonal

selvfølgelig

alutaen i USA,

andre land har

llar som offi siell

iktet hans

men

nkt

er.

et

bli med på Changemaker sin sommerleir SommerSNUi Kviteseid 24.-29. juni

Meld deg på i dag på www.changemaker.no

Returadresse:ChangemakerKirkens NødhjelpPb. 7100St. Olavsplass0130 Oslo

B-Economique

Documents

PENGER Changemakermagasinet nr 2 2012