EIERSKAP - Changemakermagasinet nr 1, 2016

Nr. 1 - 2016

VÅR UKJENTE SLAVEHISTORIE HVEM EIER VERDENS RESSURSER?VEST-SAHARA OKKUPERT SYRIA – HVA NÅ? ZIKA

Klare for helga. Pernille (t.v.) og Vår (t.h.) fra Changemaker Oslo Ung satt langt fram da programmet startet fredag kveld.

SNU-dronninger. Synnøve (t.h.) var vinterens SNU-sjef, sammen med Mari (t.v. i bildet, Oslo Student), Embla (Sentrastyret), Pernille (Oslo Ung) og Erlend (Hamar) i crewet.

Makt. Den som til enhver tid sitter med over-settingsutstyret på SNU har en voldsom makt i sine hender.

Mic knights. På åpen scene var det Nils og Levi (Kvitsund) som styrte showet. Her kikker de på «huskelappen» der alle innslag var ført opp.

CFCilicious. Gjengen fra Communication for Change-programmet til Kirkens Nødhjelp laget god stemning.

Ellen-moment. Anledningen bød seg. Marte og Ida (Hamar) grep den.

Oppstartsmøte. Changemakeråret starter med oppstarts-møter. Sentralistene også, her fra Eina.

Grenser. Amnesty Norge, Flyktninghjelpen og Kirkens Nødhjelp var noen av gjestene vi var heldige å ha. Her i debatt om flykt-ningsituasjonen i Europa.

Når kommer’n? 20 minusgrader (opplevd temperatur) og 15 min på overtid måtte vi fin-ne fram kikkerten.

Elvestuen SNUdde kursen. Leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Ola Elvestuen, skiftet kursen for klimapolitikken på et enormt kompass, og skrev samtidig under på en erklæring om å lede ekspedisjonen videre.

Ingen grenser. Mari Kvelvane Johansen vant den store Grønnpolen-konkurransen, og innkasserte to Interrail-bil-letter med fri togferdsel i hele Europa. Les tegneserien hun tegnet lenger bak i magasinet.

Siste etappe. Gard fra Sarpsborg er en av 4700 ekspedisjons-farere som har skrevet under for en modigere klimapolitikk.

CHANGEMAKER 01/2016 4

62 av verdens rikeste eier like mye som halvparten av verdens befolkning. Dette er helt umulig å forestille seg, men lett å forstå at er veldig galt. Eierskap blir fort synonymt med makt, og gjenspeiler den ekstreme skjevheten i verden. I denne utgaven av Changemakermagasinet prøver å vise hvilke konsekvenser misbruk av eierskap kan ha.

Dagens skjeve fordeling av ressurser og makt er et resultat av en lang og kompli-sert historie. Kolonisering av Sør-Amerika, Afrika og Asia har satt ekstremt dype arr i hvordan verdens maktfordeling fungerer i dag. Det er å lett å tenke at Norge og våre naboland ikke hadde noe med dette å gjøre, men som mange har sett i den aktuelle filmen «Gullkysten» ønsket de også slavearbeidere. For å lese anmeldel-se av filmen, og få mer kunnskap om historien rundt Skandinavias rolle i slavehis-torien, se side 14-15.

Kolonihistorie er ikke bare historie. For noen er det en aktualitet den dag i dag. Vest-Sahara er fortsatt kontrollert av Marokko og etter endt kolonitid har landet vært kontrollert av nabolandet i 40 år. I denne utgaven kan du lese om en Chan-gemaker som selv ble kastet ut av Vest-Sahara under den fredelige markeringen som skulle foregå i januar.

Visste du at til og med kommunen din kan eie ting andre steder i verden? Norske kommuner har etiske retningslinjer for investeringer i selskaper, men ikke for investeringer i statsobligasjoner. Det vil si at sparepengene til norske kommuner kan ende opp som lån til udemokratiske og korrupte regimer. I denne utgaven kan du lese om hva det betyr, og om hvordan du kan være med å endre det.

Det er ikke bare eierskap over territoriet, rettigheter og ytringsfriheten som er avgjørende for et menneske. Å eie sin egen kropp og tanker er et av de mest pri-mære behovet et individ har. Når andre eier og kontrollerer kroppen og tankene dine, er fraværet av eierskap ekstremt ødeleggende. Ingen skal eie og kontrollere noen andre sine kropper, eller tanker. I en artikkel om kjønnslemlestelse skal vi se hvor alvorlig det kan være når kultur og tradisjoner har makt over andre sine kropper.

Misbruk av eierskap og makt har enorme konsekvenser, og de fleste problemene vi ser i verden i dag henger sammen med dette. Derfor er målet om å endre makt-strukturene i verden ekstremt viktig, for det er den eneste måten vi har en sjanse til å fordele ressurser på en mer rettferdig måte. Ingen skal eie andre sine land, kropper og tanker. Og har noen mistet eierskapet til dette, burde resten av verden åpne sine landegrenser for å hjelpe.

Marthe Jæger Tangen

Redaktøren

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel. Klart vi kan forandre verden!

ANSVARLIG REDAKTØR:Leder i utviklingspolitisk avdelingWenche Fone

REDAKTØR:Marthe Jæger Tangen

REDAKSJONEN/BIDRAGSYTERE:Tuva WidskjoldKaroline Hasle EinangGjermund ØysteseKristina AlbertsenIngvild TelleEmeline PischeddaMaria TrettvikHåvard SkoggerbøSynne Wallin HaugenVilbjørg MeyerSondre NaveIda Tengesdal Hanna Marie Titland SørensenHåkon GrindheimMina Hennum MohseniLive Margrethe L. KvellandSigurd JensenJarand Ullestad

DESIGN: Petter Bergundhaugen

Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte frå Norad.

TRYKK: GRØSET™

MILJØMERKET

2041 Trykksak 0

148

Redaktøren låner ordet


INNHOLD7 Første Ekspedisjonsetappe fullført

8 HIV-medisin som ikkje blir brukt

9 Tema: Eierskap

11 Glemt, gjemt og utestengt

14 Vår ukjente slavehistorie

16 Hvem eier verdens ressurser?

18 Kommentar: Syria – Hva nå?

20 Kampen for medisinene

21 Å eie sin egen kropp

22 Tenk globalt, handle lokalt!

24 Lederen

26 Det er ikke zika alt som klør

28 Changemaker’n Ask Johanne Grande


Notiser

ker, noe som er veldig kjipt! Ved å sette opp en slags barriere ute i havene skal havbølgene selv gjø-re rensejobben ved å føre plas-tavfallet inn i disse oppsamlerne. Kult, ikke sant?

Boyan sier, følgende om det ambisiøse prosjektet: «det er ikke noe alternativ å ikke lykkes». Klart vi kan forandre verden! Lyst til å lese mer om prosjektet? Sjekk ut theoceancleanup.com.

Oljefondet skal respektere menneskerettigheterNorges Bank Investment Ma-nagement (NBIM) har en rekke forventninger til de selskapene de investerer i, og disse er ned-felt i såkalte forventningsdoku-menter. I februar lanserte de et nytt forventningsdokument om menneskerettigheter, noe som sivilsamfunnet har jobbet for len-ge. Dette betyr av selskaper som bryter med NBIMs nye forvent-ninger vil måtte gå i dialog, at Oljefondet kan trekke investerin-gene eller at de ikke blir investert i i første omgang. Nå vil bare at de skal bli krav, og ikke bare for-ventninger!

Norge fremdeles investor for kjipt kullgruveselskapNorge besluttet å selge seg ut av kull, men med sine begrensnin-ger – i Colombia er Oljefondet en av investorene i gruven Cerrejon, som eies av tre mulitnasjonale selskaper. Gruven er på størrelse med Oslo Kommune, og i byggin-gen av kullgruven ble en lands-by som baserte seg på jordbruk omplassert til et område uegnet for slikt. Norge er likevel inves-tor ettersom «kun» 10-20% av inntektene til selskapet, som også driver annen virksomhet, kommer fra kull.

Utvided LLR stenges for offentlighetenRett før jul kom Finansdepart-mentet med et forslag til utvidet Land-for-Land-Rapportering (LLR). Det nye forslaget inne-bærer at alle sektorer, større selskaper som er registrert el-

ler opererer i Norge ogdatter-selskaper, må rapportere sine skatteopplysninger. For å også få utvekslet informasjonen fra LLR med andre land, signerte Nor-ge og 30 andre land i januar en erklæring om automatisk deling av LLR. Det norske forslaget går dessverre inn for en lukket LLR, som betyr at verken sivilsamfunn eller media får tilgang til opplys-ningene som rapporteres. Chan-gemaker er glad for økt deling av informasjon mellom land, men sterkt i mot at LLR skal stenges for offentligheten. Vi håper regje-ringen kommer på bedre tanker.

UlikhetsrapportenVisste du at de 62 rikeste men-neskene i verden eier like mye som den fattigste halvparten av verdens befolkning? I januar kom den internasjonale utviklings-organisasjonen Oxfam med en rapport som setter fokus på de økende ulikhetene i verden. Den viser at formuen til den fattigste halvparten av verdens befolkning har sunket med 38 % de siste fem årene, mens rikdommen til de 62 mest velstående i verden har gått opp med 45 %. 388 har dess-uten blitt til 62 siden 2010, den lille klubben for individer som eier like mye som den fattigste halvparten av verdens befolkning tilsammen(!) blir altså stadig mer eksklusiv.

Disse tallene viser klart at ulikhetene i verden øker drastisk, og Oxfam peker i sin rapport på at årsaken er at avkastning på kapital er større enn den økono-miske veksten. Skatteparadis og andre former for skatteunndra-gelse forsterker denne fordelen, og bidrar dermed til å gjøre de rike enda rikere.

EU introduserer nytt initiativ mot kapitalfluktEU er på rett kjøl med sine for-slag for å stoppe snyting på skatten og dei nye forslaga tyder på at kapitalfluktskipet er i ferd med å skifte kurs. Moglegheitene for open land-for-land rappor-tering (LLR) i EU er det som gjev sterkast vind i segla. Dette kan føre til at selskap må rapportere kor mykje dei tener og kor mykje dei betalar i skatt i ulike land, noko Changemaker har jobba for lenge. Med desse opplysningane kan ein lettare avdekke ulovleg kapitalflukt som tek viktige skat-teinntekter frå fattige (og rike) land. Men det er framleis farlege skjær i sjøen. Forslaget har blitt

kritisert for å ikkje vere strengt nok og for at ein ikkje ser nok på konsekvensane, som i verste fall kan føre til at enkelte selskap be-talar endå mindre skatt enn i dag. Changemaker er glade for at vi seglar i medvind og håpar at No-reg blir tatt av vinden og innfører open land-for-land rapportering!

420 mill på avveieStatoil kan ikke redegjøre for hva som har skjedd med 420 millioner kroner de betalte ut til et urealisert forskningssenter i Angola. Dette til tross for at den norske staten er hovedaksjonær i selskapet, og derav stiller stren-ge krav til åpenhet. Nå krever Stortinget svar på hva Statoil gjør for å hindre at pengene de utbe-taler i Angola går til korrupsjon. Åpenhet rundt investeringer er svært viktig, og Norge må gjøre sitt ytterste for ikke å bidra til korrupsjon.

Hurra! Tilgang til toalett har blitt en menneskerettighet!2,5 milliarder mennesker har ikke tilgang til ordentlige toalet-ter. Det er hvert tredje mennes-ke! Mangelen på toaletter har en rekke alvorlige konsekvenser. Blant annet fører det til at alvor-lige, smittsomme sykdommer som kolera og hepatitt sprer seg. Dårlige sanitærforhold gjør også at jenter går glipp av undervis-ning; når det ikke finnes toaletter på skolen holder mange jenter seg hjemme når de menstruerer. At FN har vedtatt at gode sani-tærforhold er en egen mennes-kerettighet er viktig for å bidra til økt fokus på det store behovet for toaletter!

Ministermøte i WTOI desember var det ministermøte i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Målet var å avslutte den pågående forhandlingsrunden fra Doha. Doha-runden er blitt kalt utviklingsrunden, fordi den skulle sette utviklingslands interesser sentralt. Doha-runden ble i de-sember videreført, men svekket. Fattige lands interesser kan nok en gang bli tilsidesatt, fordi mek-

Sorte subsidier i grønn omstillingTirsdag 19.januar arrangerte Changemaker i forbindelse med Klimafestivalen §112 en debatt om oljesubsidiene. Vi mener at det blir helt feil å ha et skattesystem som støtter opp under og subsi-dierer en næring som er årsa-ken til klimaproblemet. Dette var Rasmus Hansson fra MDG helt enig med oss i. Per Rune Henrik-sen fra AP var derimot ikke villig til å gi slipp på et skattesystem som blåser opp oljeindustrien. Kanskje ikke overraskende fra en Arbeiderpartimann? Pragmatis-ke Tord Hustveit, leder av Unge Venstre, bidro til en god diskusjon som førte til det vi ønsket: Å løfte fram debatten om oljesubsidier i en tid hvor alle snakker om det grønne skiftet.

Nyttig notis om OljeprisSkiferrevolusjonen i USA er en av hovedgrunnene til det drama-tiske fallet i oljeprisen. Den nye teknologien har gjort det mulig å utvinne olje fra såkalt oljeski-fer, og det har de nå klart å gjøre på en veldig lønnsom måte. USA har dermed nesten doblet olje-produksjonen sin. Oljekartellet OPEC, er den andre hovedgrun-nen til denne utviklingen. Van-ligvis reduserer OPEC egen pro-duksjon når prisen på olje synker, men denne gangen har de tvert imot økt produksjonen i et forsøk på å ta tilbake markedsande-ler fra USA. I tillegg bidrar både Iran og Kina til en synkende pris. Iran kommer nå på banen etter at de internasjonale sanksjone-ne mot dem begynner å lette, og de kan dermed skru opp produk-sjonen betydelig. Kinas enorme økonomiske vekst frem til nå har bidratt til høy etterspørsel etter olje, men når den økonomis-ke veksten nå begynner å avta, begynner også etterspørselen å avta. Dermed synker prisen yt-terligere.

Hørt om Boyan Slat?21-åringen fra Nederland har startet organisasjonen 'The Oce-an Cleanup', med mål om å rense alle verdenshav for plastavfall. I denne plasten finnes det giftige kjemikalier. Disse kjemikaliene kommer inn i næringskjeden, og til slutt vil de havne hos mennes-


tige parter som USA og EU kan få oppfylt ønsket sitt om å få inn nye temaer til forhandling. Dette ønsker ikke fattige land, fordi det fører til at forhandling på viktige temaer som jordbruk og matsik-kerhet blir nedprioritert.

Striden i norsk politikk om atomvåpenRusslands statsminister varsler en ny kald krig. Det har fått USA og NATO, ledet av vår Jens, til å være mer på vakt enn på lenge. Norge er medlem av NATO med atomvåpen som en av sine for-svarsstrategier. Ifølge NATO skal de bare brukes til å ”skremme” andre fra å angripe oss, og i teo-rien skal de aldri bli brukt. Imens foreslår AP at Norges regjering bør jobbe for et verdensomfat-tende forbud mot atomvåpen. Det har utløst spenning mellom regjeringen og stortinget, som tradisjonelt sett har vært enige om norsk sikkerhetspolitikk og alliansen vår med USA. Dette er modig gjort av AP - Changemaker er mot alle former for masseøde-leggelsesvåpen da det skaper en unaturlig maktbalanse i verden som kan medføre opprustning i andre land. Det er viktig at Norge jobber videre for å forby, elimine-re og stigmatisere atomvåpen.

Første etappe fullført i Ekspedisjon GrønnpolenLørdag 13. februar overleverte hundre changemakere 4200 underskrifter til Ola Elvestuen foran stortinget, og dette markerte slutten på Grønnpolen kampanjen, men ekspedisjonen har egentlig bare nettopp begynt!tekst Hanna Marie Titland Sørensen foto Changemaker

Etter klimatoppmøtet i desember møtte vi Tine Sundtoft for å takke for innsatsen med den nye klimaavtalen. Vi ville også gjøre hen-ne oppmerksom på at det kun var en etappe i Ekspedisjon Grønnpolen: Ferden vi må ta for å oppnå et bærekraftig samfunn. Ekspedisjon Grønnpolen-kampanjen som har vært hoved-kampanjen i 2015 ble avsluttet på VinterSNU. Kampanjeperioden marker også en etappe i arbeidet mot Grønnpolen, og den ble fullført med glans!

Vi har gjennom kampanjen vist at nord-menn er klare for ekspedisjon! Mer enn 4700 nordmenn ønsker å dra til Grønnpo-len. Politikerne derimot er kun rustet for en søndagstur og har ikke stilt inn kompas-set sitt mot Grønnpolen. Vi ønsker også å si oss ferdige med det som står som hinder for den omstillingen vi må igjennom. Vi kan ikke pumpe penger inn i oljebransjen og ta risiko på vegne av oljeselskapene når dette er for-tidens industri. Det vi trenger er at staten tar risikoen og bruker penger på det vi skal leve av i framtiden: Fornybar energi og klima- og miljøteknologi!

På lørdag 13. februar illustrerte over 100 changemakere at vi er klare for å gå! Midt i Oslo sentrum gikk vi i ekspedisjonstog for å møte leder av Energi og miljøkomiteen på Stortinget, Ola Elvestuen. Vi ønsket å vise at vi er klare for ekspedisjon men at vi mangler ledere. I tillegg til å overrekke Ola over 4200 underskrifter krevde vi også underskrif-

ter tilbake. Vi gav han og resten av Energi- og miljøkomiteen ansvarserklæringer hvor de må erklære at de erkjenner alvoret med klimakrisen og tar på seg ansvaret for å bli ekspedisjonsledere for det norske folk mot Grønnpolen. Ola skrev under erklæringen på stedet og lovet å gjøre alt han kan for å ta oss til et bærekraftig samfunn. Dette gjorde han samtidig som han stilte inn et svært kom-pass vi hadde med oss – bort fra fossil og mot Grønnpolen!

Selv om kampanjen er over er ekspedisjo-nen så vidt startet! Dette var en etappe mot målet hvor vi har fått med oss folk og hatt ek-spedisjoner over hele landet. Vi vil fortsette å presse politikerne våre til å ta sitt ansvar som ledere og lede oss i riktig retning. Med klimamillionær-kampanjen, i forbindelse med Kirkens Nødhjelps fasteaksjon, tar vi opp tråden om Oljefond-kravene i Grønnpo-len-kampanjen, og tar sikte på at stortings-meldinga om SPU foreslår å flytte investerin-ger i fossile selskaper over i fornybar næring i fattige land. ( les mer om dette på s. 25) Politisk utvalg for klima og miljø vil dessu-ten lobbe for å få inn kravene våre i partipro-grammer frem mot stortingsvalget i 2017.

Alt dette er viktig for å følge opp klimaav-talen. Norge har en stor jobb foran seg for å gjøre den innsatsen innenfor klima og energi som tilsvarer vårt ansvar. Men det er klinken-de klart at vi ikke gir oss før vi er i mål. Klart vi kan nå Grønnpolen!


Livsviktig medisin som ikkje blir bruktAldri før har så mange i verda hatt tilgang og råd til medisin mot HIV. Likevel blir den ikkje alltid brukt. Kvifor skjer dette, og korleis kan ein arbeide for å sikre etterlevelse i behandlinga?tekst & foto Karoline Hasle Einang

Eg har vore i praksis som sjukepleiestudent i Sør-Afrika denne hausten, og har jobba på helseklinikkar i townships med mykje fattig-dom – og mykje HIV-problematikk.

Ikkje lenger ei dødsdomHumant immunsviktvirus (HIV) angrip cellene i immunforsvaret og øydelegg eller hemmar funksjonen av desse. Utan behandling kan viruset utvikle seg til eit siste stadium, kalla aids, der immunforsvaret er heilt øydelagt. Personar med HIV har på grunn av hemma immunforsvar høgare risiko for «normale» infeksjonar, som for eksempel tuberkulose eller hjernehinnebetennelse, kanskje med dødeleg utfall. HIV er ein kronisk sjukdom. Den blir i kroppen resten av livet, men mo-derne anti-retroviral (ARV) behandling kan verne immunforsvaret og hindre at sjukdom-men utviklar seg til aids. Denne behandlinga må takast riktig for å sikre effekt og unn-gå resistens (at medikamentet ikkje lengre fungerer mot viruset). Mange stader i verda er denne behandlinga for dyr for dei som har behov for den, eller utilgjengeleg fordi helse-vesenet har lite resursar eller er langt vekke (WHO, 2015).

Sluttar på medisinenEtter hardt press mot patenteigerar frå re-gjering, produsentar og frivillige organisa-

sjonar har Sør-Afrika sikra gratis ARV-be-handling, som er tilgjengeleg på gratis helseklinikkar, opne for alle. Likevel opplevde eg i praksis at fleire personar ikkje følgde opp behandlinga. Dei blei veldig sjuke og nokre utvikla resistens mot medikamentet. Kva er årsaken til at fleire personar sluttar på medi-sinen, når den er både gratis og tilgjengeleg?

Då eg var i praksis, møtte eg ein mann som sjølv avslutta ARV-behandlinga si gong på gong. Han er åleine med si fjorten år gamle dotter, som nettopp har født sin førstefødde son. Dei treng ein pappa og ein bestefar. Dei treng at han er frisk nok til å tjene pengar, slik at dei begge kan ete og vekse opp. Dei treng han for å beskytte dei i eit nabolag som er far-leg etter mørket har falt på. Dei treng han slik at dei kan vere born, og han kan vere vaksen. Dei treng at han tek behandlinga si alvorleg, slik at sjukdommen hans ikkje utviklar seg til aids, og dermed krev at dei må ta vare på han, og til slutt gravlegge han når kroppen hans gir opp.

Info er ikkje gitt før den er forståttHIV er ikkje lenger ei dødsdom dersom pa-sienten har god etterlevelse av behandlinga, god helse og god hygiene. ARV-behandlinga har i dag blitt så bra at HIV-positive kan leve tilnærma normale liv. Behandlinga har blitt mindre kompleks, og krev mindre oppføl-

Karoline Hasle Einang Sykepleiestudent ved Høgskolen i Vestfold. Hadde praksis i Sør-Afrika i haust. Tidligare aktiv i Changemaker Volda.

Et vanlig syn i Sør-Afrika, som er ett av de aller hardest rammede land av HIV og aids i verden. UNAIDS har estimert at 5 millioner mennesker, dvs. 20,1 % av befolkningen hadde sykdommen ved utgangen av 2001.

ging frå helsepersonell. For å unngå uheldige bivirkningar, bidra til eit velfungerande im-munforsvar og god helse ellers, er det viktig å oppretthalde gode rutine. Er det mogleg når ein bur i eit skur, utan elektrisitet og innlagt vatn? Og er det mogleg å verkeleg forstå ef-fekten HIV og ARV-behandlinga har på krop-pen når du aldri har gått på skule, og ikkje veit korleis kroppen fungerer?

Mange stader i verda har ein kome langt med å gjere ARV-behandlinga både tilgjen-geleg og gratis for dei som har behov for den, men er det nok? Kva er vegen vidare for land som Sør-Afrika?

Innan sjukepleie seier vi at informasjon ikkje er gitt før den er forstått. Det handlar om å overlevere informasjon og kunnskap om viktigheita av etterlevelse i behandling på ein måte som er forståeleg. Det handlar om at dei som yter helsehjelp ikkje berre har kunnskap om sjukdommen, men også om korleis ein best mogleg kan nå ut til menneske. Det hand-lar om menneske og samfunnet sine resursar og evner i eit større perspektiv. Det handlar om ein situasjon som er kompleks, der tilgan-gen på behandling er eit steg i riktig retning. Eit viktig steg på ein mykje lengre tur som mange land i verda har behov for.


TEM A:


TEMA Eierskap

Å eie er å seireÅ eie betyr å ha makt. Når man eier noe, betyr det at man har kontroll eller innflytelse over en gitt situasjon, ting, eller person. «Hun eide», pleide vi å si på håndballbanen om noen som var spesielt gode. Da var hun i sitt ess, og hadde kontroll over situasjonen.tekst Marthe Jæger Tangen illustrasjon Petter Bergundhaugen

Eier vi oss selv? Våre tanker, kropp og valg. Det er i hvert fall sånn det burde være. Hvert menneske har rett til å eie og bestemme over seg selv. Vi mennesker er avhengige av en eierskapfølelse over vårt eget liv. Når dette skurrer er det noe alvorlig galt. Hvis man ikke har eierskap over seg selv, blir alt annet veldig vanskelig.

Eiendom er et viktig konsept i våre liv. Det blir innpren-tet i oss fra vi er små. Vi lærer at bamsen er vår, og ikke lillesøster sin. Så og si alt har en eier, alt er regulert, og om du leter finner du kanskje noen overraskende svar på hvem som eier fortauskanten eller fjelltoppen utenfor huset ditt.

Hvem er det som eier? Staten eier mye av det jeg ser rundt meg. Det gjør også private selskaper. Noen ting rundt meg er det ikke sikkert Norge eier en gang, men andre stater og selskaper som kan befinne seg på andre siden av jordkloden. Eier ikke jeg også ting? Joggeskoene jeg har på beina, pcen jeg sitter å skriver på og ryggsek-ken på bakken? Jeg eier jo de, gjør jeg ikke?

På joggeskoene lyser en kjent Adidas-logo opp, på Macen et eple og på ryggsekken en sirkel hvor det står Fjäll-reven. Eiendelene våre er også kjente merkevarer, og plutselig blir eiendelene mine også noen andre sine. Hvor mye eier jeg egentlig da? Og har jeg også et eierskap til hvordan varen ble produsert og fraktet før jeg fikk den?

Å eie noe er ofte smått og uproblematisk, men også noe som fort blir veldig stort og kompleks. Adidasskoa mine, Fjällreven-sekken min, og Macen jeg skriver på nå, er ikke bare i de tingene jeg ser foran meg. De represente-rer selskaper som kan eie og investere over hele verden. I Norge har de fleste av oss muligheten til ikke bare å eie mange ting, men også muligheten til å føle en stor grad av eierskap over eget liv. Økt eierskap gir økt makt, men med det følger også økt ansvar.

Vår globale verden blir stadig mer kompleks. Statoil som jeg som liten bare trodde eide bensinstasjoner, eier ver-difulle naturressurser flere steder i verden. Danske Bank og Nordea som jeg trodde bare var en bank, fant jeg for-leden ut at investerer i gruveutvinning i Førdefjorden.

Å eie natur blir fort farlig når man gjør det for å tjene, og glemmer å forvalte. Mange steder i verden blir lokal-befolkning og urfolk sine stemmer ignorert, når private selskaper eller stater utbytter naturen og dens ressur-ser for kortsiktig profitt. At noen eier naturen kan kanskje virke rart i seg selv. Man skulle kanskje tro at fosser, fjell og hav tilhører jordkloden selv? Faktumet er at rundt oss er det ingenting som ikke eies. Til og med månen og verdensrommet ønsker land og selskaper å kontrollere. Og Nordpolen? Det siste territoriet som ennå ikke har et klart eierskap kjemper idag Norge, USA, Danmark, Russ-land og Canada om.

I kampen for å eie blir natur, bærekraft og menneske-rettigheter ofte glemt. Stemmene som kjemper imot blir ikke hørt på, og mange steder får de ikke engang lov til å heve stemmen.

Eierskap er altså både noe smått, og noe stort. Det er smått i den betydning at det noen ganger handler det bare om en selv. Det blir stort når det handler om territorier, ressurser og investeringer. Enda større blir det i en glo-bal verden hvor landegrenser blir usynlig, og når man kan eie flere millioner mil borte fra en selv.


Glemt, gjemt og utestengtSaharawiene, folket som blir neglesjert av verdenssamfunnet, feid under teppet av marokkanske myndigheter og utestengt fra hjemlandet sitt, har ventet i 40 år på å eie sitt eget land. For å vise sin støtte satte Changemakers Håverd Skogerbø og 60 andre norske ungdommer kursen mot Vest-Sahara, Afrikas siste koloni. �tekst Håvard Skogerbø foto Paul Patrick Børhaug


� Klokka er 1.30 på natten. Vi sitter og halvsover i en buss på vei sørover i Marokko. Jo lenger vi kommer, jo mer stiger spenningen. Etter fire timer på bussen kom-mer det inn to uniformerte politimenn. De spør først to på fremste rad om å få se legitimasjon, deretter går de rett til oss. Som de eneste utlendingene på bussen skiller vi oss ut. Politimennene ber om å se passene våre, og ber oss følge med dem ut. «Ta med bagasjen» sier de.

De spør oss hvor vi skal, vi sier vi er turister som vil besøke Sør-Marokko. Sjefen blant politimennene er tyde-lig ikke imponert og peker på en taxi. «Denne vil ta dere tilbake til der dere kom fra». Etter litt diskusjon henter vi resten av bagasjen og ser bussen kjøre videre uten oss. Uten å få noen god begrunnelse, bare vage påstander om at terrorister gjør området farlig setter vi oss i taxien som kjører oss tilbake nordover. Vi har nå blitt kastet ut av Vest-Sahara.

I januar i år reiste jeg, på vegne av Changemaker, til Vest-Sahara for å delta på en fredelig markering mot den marokkanske okkupasjonen sammen med 67 norske og internasjonale deltakere fra ulike norske organisasjo-

Ingen lekeplass. Når det ikke finnes lekeplasser i flyktningleirene gjør gamle bilvrak samme nytten.

TEMA EIERSKAP

Håvard Skogerbø Sitter i politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt og studerer ved School of Oriental and African Studies, University of London.

ner. En etter en ble vi alle stoppet på grensen eller inne i Vest-Sahara og sendt tilbake til Marokko, uten gode for-klaringer på hvorfor.

En av nåtidens glemte konflikter. I 40 år har folket i Vest-Sahara, saharawiene, vært under okkupasjon fra Marokko. Vest-Sahara ligger sør for Marokko i nord-vest-Afrika. Da kolonimakten Spania trakk seg ut i 1975, ble territoriet okkupert av Marokko. Okkupasjonen, som bl.a. bestod i luftangrep med napalm- og klasebomber, installering av noen av verdens største minefelt og byg-ging av en 2200 km lang mur, ble møtt med motstand fra saharawiene, og utløste en væpnet konflikt som varte i 16 år før en våpenhvile kom på plass i 1991. En FN-operasjon har vært til stede siden for å overvåke våpenhvilen.

Et viktig del av våpenhvilen var gjennomføring av en folkeavstemning for å avgjøre om Vest-Sahara skulle fortsette å tilhøre Marokko eller bli selvstendig. Folkeav-stemningen skulle etter planen gjennomføres i 1992, men saharawiene venter fortsatt. Protester blir slått ned på av politiet, som overvåker det meste som foregår, inkludert turister som kommer på besøk.


Gamali. Kamelgjeter. Kamelkjøtt er den eneste maten flyktningene får til produsere selv, ettersom ingenting lar seg dyrke i denne delen av ørkenen.

Stort. Skuende over Dajla, den største av flyktningeleirene. Det bor omtrent 165.000 flyktninger i dette området.

Changemaker Mener

Paul Patrick Borhaug Fotograf og journalist, publisert i bl.a. The New York Times og Natio-nal Geographic. Besøk-te flyktningeleirene ved Tindouf-provinsen sørvest i Algerie i 2011. Mottok Changemakers innsiktsstipend i 2015 for å undersøke Norges innvirkning på urfolk gjennom Oljefondets in-vesteringer.

Mange saharawier har flyktet fra territoriet og i dag bor flesteparten utenfor Vest-Sahara. Over 165 000 sahara-wier bor i flyktningeleire i nabolandet Algerie og er helt avhengige av internasjonal bistand. Marokko fortsetter å utsette folkeavstemning og nekter å godta annet enn at området fremdeles er under marrokansk kontroll. Der-med er det lite sannsynlig at saharawiene får tilbake ei-erskap over eget land i nærmeste fremtid.

Til tross for fordømmelser fra FN fortsetter okkupasjo-nen inn i sitt 41. år. I Norge er det bred politisk enighet, fra Rødt til FrP om at saharawiene skal få avholde folkeav-stemning. I en hverdag der lite skal til for å så splid i det politiske Norge klarer man altså å være enig i dette. Li-kevel finnes det lite internasjonal vilje til å endre situasjo-nen. Marokko nekter å gi fra seg territorier og støttes av blant annet Frankrike og USA. I tillegg er Vest-Sahara rikt på ressurser og flere norske selskap opererer i området. Utenriksdepartementet (UD) fraråder dette, men må ta en mer aktiv rolle for å gjøre noe med det.

Changemaker har jobbet med Vest-Sahara konflikten i flere år og mener at folkeavstemningen må gjennomføres slik at saharawiene får tilbake landet sitt, og at norske selskaper skal holde seg ute av om-rådet. For å skape blest rundt fol-keavstemningen har Støttekomiteen for Vest-Sahara laget en kampanje hvor man poster en selfie med en blå pekefinger, et symbol på folke-avstemningen. Vis solidaritet med saharawiene og bli med du også!


Snaue femten millioner danske kroner gikk med til produksjonen av den mye omtalte slavefilmen Gullkysten, som hadde premiere i Norge i midten av januar. Et rekordlite bud-sjett for en så stor film. Med stjerneskuddet Jakob Oftebro i hovedrollen som botanike-ren Wulff Joseph Wulff åpenbarer det seg en mindre kjent del av vår dansk-norske historie i perioden 1500 til ut på 1800-tallet.

Gullkysten ligger i dagens Ghana, vest i Afrika. En del av Gullkysten gikk tidligere under navnet Dansk-Guinea, og var en av fire utfartsårer for salg og shipping av afrikanske kvinner og menn. Slavehandelen ble i størst grad drevet av portugisere, franskmenn, hol-lendere, spanjoler og nordamerikanere. Men også dansker og nordmenn deltok. Historike-re har estimert at mellom 9,4 og 12 millioner afrikanere ble solgt som slaver til ”den nye verden” i Nord- og Sør-Amerika. Man regner med at rundt 85 000 slaver ble fraktet over havet på dansk-norske skip.

Det var aldri regissør Daniel Denciks plan å lage en slavefilm, men da han over Wulffs

Vår ukjente slavehistorieVisste du at Norge i over 200 år spilte en rolle i den transatlantiske slavehandelen?tekst Ingvild Telle foto Filmweb og privat

brev som er bevart for ettertiden, åpenbarte det seg en historie.

– Hans brev er sinte, han følte seg alene og forlatt av sine landsmenn. Sakte men sikkert forsvant han mer og mer inn i jungelen. Jeg ble fanget av Wulffs arbeid, og tenkte tanken om å lage en film, sier Dencik.

Regissøren har tatt noen filmatiske frihe-ter hva gjelder hovedrollen, og gjort Wulff til en langt snillere botanikeren enn den kjøp-mannen han egentlig var.

Samarbeidet med afrikanereSlavene ble i hovedsak fanget av afrikan-ske slavehandlere, som solgte dem videre til europeiske handelsmenn. Hele generasjo-ner forsvant fra småsamfunn og afrikanske stammer. De ble satt til å jobbe med kaffe, kakao, sukker, bomull, i gruver, på rismarke-ne, som bygningsarbeidere eller som tjenere for de hvite.

Maria Lavik har skrevet masteroppgave om tre nordmenn som var involvert i slave-handelen.

– Jeg likte nok filmen best som historiker. Spesielt at den også viser afrikanernes rolle i slavehandelen. Europeerne hadde aldri klart å gjøre denne handelen uten samarbeid med lokale stammer, som Ashantifolket. Mange av etterkommerne av disse afrikanske elitene er fremdeles i maktposisjoner i Ghana i dag, sier Lavik, som er utdannet innen økonomisk his-torie. Hun ble overrasket da hun kom over vår norske slavehistorie. Har vi virkelig gjort noe annet enn å være vikinger?

Ingvild Telle. Tekstforfatter og frilands- journalist, publisert i bl.a. D2 og A-Magasinet.

Maria Lavik. Skrev masteroppgave om på skandinavers rolle i slavehandelen ved London School of Economics.

Botaniker Wulff. Jacob Oftebro i rollen som botaniker Wulff i den aktuelle filmen Gullkysten. Filmen setter fokus på en glemt og ignorert epoke i nordisk historie, og minner oss på at vi også har en fortid som kolonimakt.

TEMA EIERSKAP


Gullkysten er den danske regissøren Daniel Denciks de-butfilm. Med norske Jakob Oftebro i hovedrollen som botanikeren Wulff Joseph Wulff, fortelles den mindre flat-terende og ukjente historien om dansk-norsk slavehandel i Afrika på 1830-tallet. Handlingen er lagt til den vaklende slutten av vår tid som slavehandlere, 30 år etter at det ble lovmessig forbudt å eie og å selge mennesker.

Wulff blir sendt til Dansk-Guinea (i dag Ghana), på oppdrag fra den danske kongen for å lære de innfødte å anlegge kaffeplantasjer. Botanikeren ankommer fortet Christiansborg der han blir møtt av tre danske offise-rer som representerer typen personer som ble sendt hit under slavetiden: umoralske, alkoholiserte risikotakere som mest sannsynlig kom til å dø etter kort tid. Enten på grunn av sykdom eller på grunn av konflikt.

Helt fra den naive, romantiske og optimistiske Wulff setter bena i land på gullkystens glødende sandstren-der, blir vi dratt med inn i et univers som hele tiden vipper mellom det poetisk vakre ved naturen og det psykedelisk dystre ved menneskeheten. Her kommer regissørens in-teresse og fascinasjon for filosofi godt frem.

Akkompagnert av Angelo Badalamentis (Twin Peaks og David Lynch) minimalistiske, ensomme musikk får man tilgang på Wulffs sinnsstemning: hva skjer når et moder-ne, demokratisk og engasjert menneske blir ført gjennom en av historiens mørkeste avgrunn? Wulff er nemlig deg. Og Wulff er meg. Enkeltindividet i det store system, der idealistiske ambisjoner og fortvilelse går hånd i hånd. På den måten tar Gullkysten et stramt grep om hjertet ditt og holder deg fast. Filmens svakhet er den ensidige fremstil-lingen av afrikanere som passive og hjelpeløse mennes-ker. Vi kunne gjerne fått mer innsikt i deres tankeverden.

Det er vondt å se en film om slavehandel. Det er vondt å se at dette er dansk og norsk historie. Noen mener fil-men mangler historisk kjøtt på beinet og kaller den «lett-vint». Andre mener filmen baner vei, både cinematisk og sjangermessig. Da lyset ble slått på i kinosalen satt i alle fall denne anmelderen med bøyd hode og begge hender foran ansiktet, hulkende. Ikke fordi filmen er trist og vi-suell vakker, men fordi summen av alt som formidles er så sterkt: Livet er så skjørt, naturen er så mektig, og vi mennesker har så enormt lite respekt for den og for hver-andre. Hvor aktuell er ikke tematikken?

Gullkysten drar deg gjennom et dypt mørke av menneskeforakt og helvetesidyll, for så å tenne en ørliten gnist på slutten. Denne gnisten har du (ja, du!) ansvar for å gjøre noe med. Det sies at det finnes flere slaver i dag enn det gjorde under slavehandelens tid.

På den måten kan ikke Gullkysten alene sees på som et «historisk drama, som burde være mer historisk kor-rekt». Den må heller ses på som en film hvis mening er å endre nåtiden for fremtiden.

Filmanmeldelse: Gullkysten 2015

Tre nordmennLavik tok utgangspunkt i tre sentrale nordmenn: Engel-breth Hesselberg i Karibia, guvernør Severin Schjelder-up på Christiansborg i Ghana og handelsmann Jørgen Tormøhlen med base i Bergen. Historien om Hesselberg gjorde ekstra inntrykk.

– Dette var i 1755 og Hesselberg var i 20-årene da han ble sendt til St. Croix i Karibia. Allerede da hadde han rukket å skrive en bok som ble standardbok for jurister. Hesselberg var opptatt av opplysningsfilosofi og fremstår som en moderne og progressiv mann, forteller Lavik. Videre forteller historikeren om hvordan Hesselberg ble byfogd på St. Croix, der han satt i øverste lovmessige po-sisjon på øya. Da han fikk høre rykte om at noen av slave-ne planla et opprør, nok han saken i egne hender.

– Hesselberg etterforsket saken og beordret sann-synlighvis noen medhjelpere til å torturere en mistenkt for informasjon. Slik fikk han navn på de som skulle stå bak opprørsplanene. Deretter fortsatte han i rettssalen som dommer, og det ender med at han dømmer 13 slaver til døden på de mest brutale måter. En slave ble brent levende, flere ble radbrukket: De ble lagt på et hjul, fikk lemmene sine knust og ble forlatt for å dø forteller Lavik. «Samvittighetsfull» sitter han og ser på dem, skriver ned hvor mage timer det tar før de dør.

– Han skriver et brev hjem til styresmaktene og for-teller om opprørsplanene, rettsaken og hvordan slavene dør. Og samtidig skriver han om at alle mennesker har en iboende rett til frihet. Hesselberg forstår altså at slavene har et rettmessig krav på frihet, og at det er moralsk feil å holde et menneske som andre menneskers eiendom. Paradokset er at han ser på seg selv som en humanist, men handler som en sadist, sier historikeren.

– Når alt kommer til alt er det fremdeles pengene som rår. Den store forskjellen i dag er at slavehandel er ulov-lig og oftest en del av den sorte økonomien, mens på den tiden var en respektabel og god-kjent handel.

ØyeåpnerFor skuespiller Jakob Oftebro ble arbeidet med Gullkysten en øy-eåpner. Til magasinet Fairtrade sier han:

– Det er en historie om men-nesker og kultur i Vest-Afrika, om kapitalismen og hvordan vi hele tiden vil ha mer og utnytter andre og deres ressurser for å oppnå det. Det er ikke akkurat en historie å bli stolt av. På mange måter kunne det vært oss som var i samme situa-sjon. Før oljen ble funnet var vi et fattig land med mange råvarer og lite industri. Hadde vi blitt utnyttet og lurt på samme måte som fattige land i Afrika og andre steder, kunne det likegodt vært oss som hadde levd i fattigdom nå.

«Hadde vi blitt utnyttet og lurt på samme måte som fattige land i Afrika og andre steder, kunne det likegodt vært oss som hadde levd i fattigdom nå.»Jakob Oftebro

En film med kraft til å rive deg følelses messig i stykker. For så å gi deg håp.

tekst Ingvild Telle

FAKTA Slavehandel

• Den atlantiske slavehandelen omfatter handelen av slavet i perioden 1500-taller og ut på 1800-tallet.

• Afrikanske kvinner og menn ble tatt til fange og solgt eller distribuert i Nord- og Sør-Amerika. De fleste var fra de sentrale og vestlige delene av Afrika.

• De ble plassert i plantasjer for å jobbe med blant annet kaffe, sukker, kakao, gull, sølv og bomull.

• Skipet SS «Fredensborg» er det mest kjente dansk-norske slaveskipet, og gikk i trekantfart mel-lom de danske koloniene på Gullkysten, til de dan-ske øykoloniene i Karibia og videre til København.

• Den atlantiske slavehandelen var den største og den verste, men dessverre ikke den eneste.

$ 1.760 milliarder tilsvarer mer enn det dobbelte avverdens største statlige fond, Oljefondet

Deres samlede formue er på

$ 1.760.000.000.000

Hvem eier verdens

ressurser?

3.600.000.000

rikeste invividene i verden eier like mye som

den fattigste ½ av verdens befolkning til sammen!

$ 7.600.000.000.000

53

9 av 10

av disse er menn

9

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

20152000

20012002

20032004

20052006

20072008

20092010

20112012

20132014

Tota

l for

mue

$ m

rd (C

urre

nt F

X, M

oney

of t

he D

ay)

har formuen til de 62 rikeste hatt over de siste fem årene,

noe som tilsvarer hele

Det er over en halv billion!

Skatteparadiser gjør det mulig å skjule

Utslippsfotavtrykket til de rikeste 1 % er i snitt 175 ganger større (!)enn de fattigste 10 %

– over 7 billioner dollar (!) – offshore, utilgjengelig for verdens skattemyndigheter.

Dagslønna til de fattigste 10 %

har i snitt bare økt med årlig helt siden

år 1990.

Formuen til de fattigste 50% (mrd $)Formuen til de 62 rikeste (mrd $)

selskaper* har plassert penger i minst ett skatteparadis.

*Av de 200 Oxfam undersøkte, som inkluderer verdens største og World Economic Forums

strategiske partnere.$ 542.000.000.000

� 45 % økning Samtidig har den fattigste ½ av verdens befolkning opplevd

i sine samlede ressurser, og tapt over

Én billion = tusen milliarder!$ 1.000.000.000.000

� 38 % nedgang

62De

cent

Konsekvensene av de rikes overforbruk går

verst utover fattige

En økonomi for 1% Tallene er hentet fra Oxfams rapport (18. jan 2016): An economy for the 1% – How privileges in the economy drive extreme inequality and how this can be stopped

TEMA EIERSKAP

$ 1.760 milliarder tilsvarer mer enn det dobbelte avverdens største statlige fond, Oljefondet

Deres samlede formue er på

$ 1.760.000.000.000

Hvem eier verdens

ressurser?

3.600.000.000

rikeste invividene i verden eier like mye som

den fattigste ½ av verdens befolkning til sammen!

$ 7.600.000.000.000

53

9 av 10

av disse er menn

9

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

20152000

20012002

20032004

20052006

20072008

20092010

20112012

20132014

Tota

l for

mue

$ m

rd (C

urre

nt F

X, M

oney

of t

he D

ay)

har formuen til de 62 rikeste hatt over de siste fem årene,

noe som tilsvarer hele

Det er over en halv billion!

Skatteparadiser gjør det mulig å skjule

Utslippsfotavtrykket til de rikeste 1 % er i snitt 175 ganger større (!)enn de fattigste 10 %

– over 7 billioner dollar (!) – offshore, utilgjengelig for verdens skattemyndigheter.

Dagslønna til de fattigste 10 %

har i snitt bare økt med årlig helt siden

år 1990.

Formuen til de fattigste 50% (mrd $)Formuen til de 62 rikeste (mrd $)

selskaper* har plassert penger i minst ett skatteparadis.

*Av de 200 Oxfam undersøkte, som inkluderer verdens største og World Economic Forums

strategiske partnere.$ 542.000.000.000

� 45 % økning Samtidig har den fattigste ½ av verdens befolkning opplevd

i sine samlede ressurser, og tapt over

Én billion = tusen milliarder!$ 1.000.000.000.000

� 38 % nedgang

62De

cent

Konsekvensene av de rikes overforbruk går

verst utover fattige

Gjermund Øystese Fotograf, besøkte mot-takssentre for flyktninger i Jordan og Libanon i no-vember i fjor i forbindel-se med en bokutgivelse. Sitter i politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt.


TEMA EIERSKAP

Syria – Hva nå?5,2 millioner mennesker bor i fredfulle Norge. 4,6 millioner mennesker er på flukt fra tyranniet og katastrofen i Syria ved utgangen av 2015, et tall som stadig øker. På mange måter har vi hatt svært godt av flyktningstrømmen i Norge. I lang tid har vi levd i en boble. Nå har imidlertid verden innhentet oss, og blitt en del av vår hverdag. �tekst & foto Gjermund Øystese

Forlot alt de eide. Familier oppholder seg på FN sin flyktningsleir i Amman, det største mottakssenteret i Midtøsten. Personene på bildene ønsker å være anonyme.


� På godt og vondt ser vi hvordan nordmenn responderer. Skal vi ta imot flyktninger med åpne armer? Eller skal vi bare lukke grensene helt og brenne alle asylmottak?

I november var jeg sammen med Emil André Erstad, tidligere leder i KrFU, i Jordan og Libanon for å dokumentere de faktiske forholdene i Midtøstens største mottakssentre for flyktninger.

Menneskene jeg møtte, smilte tappert til meg. De prøvde å holde hverdagen i gang, men mange av dem satt fast i håpløshet uten mu-lighet til å forsørge familiene sine. Det gjør vondt å se barn uten livs-gnist, som bare har et håp om å kunne vende hjem til sitt hjemland, Syria. Flesteparten av flyktningene ønsker ikke å dra til Europa, de vil bare hjem igjen dit de har sine røtter. Men trusselen fra opprørsgrup-pene, deriblant IS, og den syriske regjeringen gjør det veldig vanske-lig å vende hjem. Likevel risikerer noen familier livet og mister sin flyktningstatus ved å dra tilbake til Syria, fordi de ikke fikk hjelp eller mulighet til arbeid i landet de kom til.

Det er et ufattelig krevende landskap å bevege seg i for både myndigheter og hjelpeorganisasjoner. Jordan og Libanon er allerede på bristepunktet, og er land som fra før av ikke har all verdens med ressurser. Syria-konflikten kommer på toppen av andre eksisterende flyktningkriser i regionen, som har skapt store religiøse og etniske spenninger. Mange av de som har kommet med flyktningstrømmene til Europa siden juli i fjor er middelklasseborgere fra Syria og nær-

områdene. De har i stor grad hatt råd til å beta-le for reisen. De som imidlertid virkelig trenger hjelp, de svakeste og mest trengende, er i fastlås-te situasjoner i Jordan og Libanon. Dette prøver FN å gjøre noe med ved å oppfordre land til å ta imot kvoteflyktninger. Her prøver man å finne de flyktningene som trenger mest hjelp. Foreløpig er dette bare en dråpe i havet, fordi det er svært begrenset hvor mange kvoteflyktninger land rundt om i verden har sagt seg villige til å ta imot. Norge har sagt ja til å ta i mot 8000.

Når man møter disse ulike skjebnene og høres deres historier, får konflikten et ansikt. Enten det er den kristne familien fra Syria som ble svindlet for alle sparepengene sine av libanesere som utgav seg for å være fra FN, eller den syriske trailersjåføren som ble feilaktig anklaget og torturert fordi syriske myndigheter sa han var en spion, eller den muslimske familien fra Raqqa som ble vitne til at en kvinne ble sprengt rett foran øynene deres. Situasjonen inne i IS-kontrollerte områder er helt uholdbar. IS har kuttet strøm, internett og telefonfor-bindelse i mange av byene. Vold og tortur blir brukt aktivt mot sivil-befolkningen. Mat er ekstremt dyrt, gass og bensin får man nesten ikke tak i. En situasjon det er svært vanskelig for oss å forstå. Likevel var gjestfriheten på topp da jeg møtte disse flyktningene. De inviterte meg inn, spurte hvordan familien min hadde det, serverte te og smilte tappert. Aldri har et smil gjort mer inntrykk på meg.

Hvordan skal vi møte konflikten? Det er mange land som kunne ha hjulpet, men som ikke gjør det. Saudi-Arabia for eksempel, nekter å ta imot flyktninger, men tar gjerne imot migrantarbeidere som ikke har noen rettigheter. Dermed blir svært mange sårbare mennesker grovt utnyttet, og står i fare for å bli ofre for menneskehandel.

Som Changemakere kan vi bety en forskjell, enten relasjonelt i våre møter med flyktningene, eller politisk gjennom å legge press på regjeringen og stortinget. Vi må sørge for at Norge ikke ekspor-terer våpen til disse områdene, samtidig som vi hjelper i nærområ-dene, for eksempel gjennom infrastrukturprosjekter knyttet til vann og sanitæranlegg. Vi må vise at vi verdsetter hvert enkelt mennes-ke like høyt. Vi skal ta dem i mot som våre gjester og behandle dem som vi ville behandlet våre egne familiemedlemmer. Det var slik jeg følte meg behandlet da jeg var hjemme hos flere av flyktningfamilie-ne, i midlertidige hus i Hizbollah-kontrollerte områder i Beirut. Når alt kommer til alt er dette bare mennesker som vil leve sine liv på en normal måte, som lengter etter en trygg hverdag, og som vil se sine barn vokse opp i fredelige omgivelser.

Det er ikke mange generasjoner siden vi selv vandret ut fra Norge til USA, under mye mindre dramatiske omstendigheter enn dagens konflikt i Midtøsten. Kall gjerne flyktningene for lykkejegere, men er vi ikke alle det? Vil vi ikke alle det beste for oss selv og våre nærmeste?

Denne kommentaren er skrevet Gjermund Øystese og representerer ikke nødvendigvis Changemakers syn på saken. Selv om Changemaker primært jobber med de strukturelle årsakene til urettferdighet i verden, og sjelden det som handler om kortsiktig nødhjelp, har organisasjonen sluttet seg til alle opprop for en mer solidarisk asylpolitikk.

Har du meninger om Norges rolle i flyktningekrisen, eller andre saker du mener er relevant for Change-maker? Kontakt kommunikasjonskonsulent Jarand på e-post: [email protected]

«Kall gjerne flyktnin-gene for lykkejegere, men er vi ikke alle det? Vil vi ikke alle det beste for oss selv og våre nærmeste?»

HVA MENER DU?


Som de fleste andre sakene Changemaker jobber med, er tilgangen på medisiner et komplekst og sammensatt saksfelt. For noen sykdommer finnes det medisiner, men mennesker som trenger de har ikke råd, får ikke tak i det, eller behandlingen er for komplisert til at pasientene får fulgt hele behandlingsforløpet. Andre medisiner er i praksis bare tilgjengelig i den rike delen av verden, mens andre medisiner som behandler sykdommer som rammer bare i fattige land, finnes rett og slett ikke.tekst Håvard Aagesen

Tilhørende hver enkelt person som ikke får tak i den medisinen hen trenger, gjemmer det seg historier om mennesker som må leve med sykdom, mennesker som ikke er i stand til å leve fullverdige liv, eller i verste fall dør. Dette av sykdommer som enten kan kureres av medisiner som bare ikke er tilgjengelige, eller sykdommer som har blitt valgt å ikke forske frem medisiner til. Mennesker lider av disse sykdommene, fordi de ikke er født inn i vår heldige del av verden.

Komplekse løsningerSom alle sakene Changemaker jobber med, finnes det menneskeskapte strukturer bak denne urettferdigheten. Og sammensatte problemer, krever sammensatte løsninger. Derfor blir neste års hovedtemakampanje en mangefasettert affære.

Neste års kampanje kommer, som du sikkert har skjønt, til å handle om å øke tilgangen på medisiner for mennesker i fattige deler av verden. Vi kommer til å sette fokus på alt fra legemiddelindustriens forskning på medisiner, norske universiteters salg og utleie av patentlisenser, til selskaper som Oljefondet investerer i sin rolle i tilgangen på medisiner.

Kampen for medisinene

PatentproblemeneI kjernen av problematikken ligger rettighetene til å bestemme over salg og produksjon av medisinene. Disse rettighetene ligger som regel i patenter. Er man først ute med en oppfinnelse eller en medisin, kan man søke om en patent og og få enerett til å bestemme hvem som kan produsere medisinen og hvor dyrt den skal selges for, som regel i ca 20 år.

Patentenes sterke posisjon i medisinfeltet har lenge vært sentral i kampen for medinsiner. I Sør-Afrika på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet foregikk kanskje den største folkelige kampen for tilgang på medisiner noen sinne. Med massiv folkelig mobilisering mot produsentene av HIV/Aids-medisiner og myndighetene, klarte man til slutt å få senket prisene på behandlingen drastisk, og økt tilgjengeligheten for folk som trenger det.

Kampen har bare såvidt begyntKampen for aidsmedisiner i Sør-Afrika viser at kampen er mulig. Men at vi fortsatt har et stykke å gå, både på reell tilgang for folk som trenger det, men også for medisi-ner som tidligere har blitt neglisjert. Og det første steget videre i den kampen, starter med vår neste kampanje på Spørsmål?

Kontakt politisk utvalg for internasjonal handel på [email protected]

TEMA EIERSKAP

Håvard Aagesen Webredaktør for Kirkens Nødhjelp. Leder i politisk utvalg for internasjonal handel, som sammen med helse utvalget utvikler årets hovedtema kampanje om medisinpatenter. Tidligere nestleder i Changemaker.


Kristina Alberten Sitter i politisk utvalg for internasjonal helse og studerer ved London School of Economics. I 20?? deltok hun på Communication for Change (CfC), og besøkte bl.a. Kenya.

Hvilke idéer har foreldre når de skjærer bort deler av datterens kjønnsorgan? Kjønnslemlestelse eller omskjæring av kvinner har de fleste hørt om, men hva er det egentlig? Er det religion eller kultur? Og hvorfor skjer det?tekst & foto Kristina Albertsen

Omskjæring kalles ofte lemlestelse fordi de-ler av jentas kjønnsorgan skjæres bort uten en medisinsk grunn og uten helsemessige fordeler. Inngrepet utføres vanligvis mellom spedbarns- og femtenårsalderen, og har ofte, avhengig av lemlestelsesgraden, alvorlige følger.

Hva?Infibulering er den alvorligste formen for kjønnslemlestelse der jentas indre og ytre kjønnslepper, ofte også klitoris, fjernes, før skjedeåpningen sys sammen. En annen form for lemlestelse er Sunna eller Klitoridektomi, som er delvis eller total fjerning av klitoris.

Inngrepene kan gi jentene dødelige blø-dinger og infeksjoner, eller kroniske under-livsplager, økt menssmerter eller sterilitet. Kjønnslemlestelse kan redusere nytelsen eller gjøre samleie smertefullt. Omskårede kvinner har dessuten høyere risiko for kom-pliserte fødsler, med varige skader og økt dødelighet for mor og barn.

Å eie sin egen kropp

Kampen for medisinene

Lemlestelse fratar unge jenter eierskap over egen kropp, seksualitet og helse, og er kvinnediskriminerende. UNICEF og andre FN-organer, jobber aktiv mot sivilsamfunnet, styresmakter og helsevesen for holdnings-endringer, lovforbud og behandlingstiltak. Hvor?De fleste kjønnslemlestelser skjer i Afrika og Midtøsten. UNICEF beregner at omkring 200 millioner kvinner har blitt utsatt for en form for kjønnslemlestelse.

Lokalt fokus og utdanning av jenter er po-sitivt, og færre jenter blir nå kjønnslemles-tet i land som Etiopia, Eritrea, Tanzania og Kenya. Dessverre øker antallet lemlestelser, på tross av globalt fokus og grasrotenga-sjement, fordi befolkningsveksten er høy og holdningsendringer tar tid. Hvorfor?Kjønnslemlestelse startet som en kulturell praksis før dagens religioner. Ingen religion

krever kjønnslemlestelse av kvinner. Likevel tror mange at deres religion krever inngre-pet, eller at det er nødvendig for å sikre kvin-ners renhet. Tanken er at kvinners lyst sitter i kjønnsorganet, og at sjansen for at hun har sex før ekteskapet reduseres, og hennes tro-skap til ektemannen økes, om lysten fjernes.Andre anser klitoris som noe mandig som må fjernes for at kvinnen skal se feminin ut. Å ikke være kjønnslemlestet hemmer da jentas mulighet til å bli godt gift. Foreldrene om-skjærer datteren for å sikre en god fremtid (ektemann).

Kampen mot kvinnelig kjønnslemlestel-se har så vidt begynt. I Norge har Safia Abdi Haase gjort en formidabel jobb med opplys-ning rundt kjønnslemlestelse, i helsevese-net og med regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse. I 2014 mottok hun St. Olavs Orden av første klasse. I sann Change-maker-ånd, kjemper Safia for sin hjertesak og for jenters rett til å eie egen kropp!

Say no to FGM. (Female genital mutilation.) Budskapet fra jentene ved YMCA i Kenya var klart og tydelig da Kristina besøkte dem som deltaker på CfC. Masaiene i Kenya har tradisjo-nelt kjønnslemlestet jenter, men takket være holdningsendrende arbeid har Masai-jentene har nå bred støtte i sin kamp mot kvinnelig kjønnslemlestelse.

Spørsmål?Kontakt politisk utvalg for internasjonal helse på [email protected]


TEMA EIERSKAP

Ved å endre reglene for investeringer og utlån i din kommune kan du være med på å forhindre grove menneskerettighetsbrudd og fremtidige gjeldskriser! Vent litt… Hvordan gjør jeg det? tekst Tuva Widskjold

Tenk globalt, handle lokalt!

Ved å innføre etiske retningslinjer for din kommunes investeringer i statsobligasjoner. Lurer du fortsatt på hvordan du skal gå fram? Fortvil ikke, etter å ha lest denne teksten om hvordan politikken i din kommune har globale konsekvenser, blir etiske retningslinjer lett som en plett.

Flere lån og mer gjeldEn statsobligasjon er et verdipapir et land selger for å få tilgang til kapital. Når man kjøper eller investerer i et slikt verdipapir, gir man i praksis landet som selger verdipapi-ret et lån. Stadig flere land låner penger ved å utstede statsobligasjoner. Dette er lån som går direkte til statskassen uten at verken kjøper eller befolkningen har mulighet til å spore opp hvor pengene ender eller hva de brukes til. Kjøperen av statsobligasjonen, får pengene tilbake etter en forhåndsavtalt tids-periode i tillegg til årlige renter. Det er disse rentene utlåneren tjener på.

Sammenhengen mellom økningen i salg av statsobligasjoner med fattige lands gjeld er slående. I 2005 utgjorde statsobligasjo-ner omtrent tretti prosent av fattige lands gjeld, mens den i 2012 hadde steget til over førti prosent. Økningen var spesielt stor i Afrika sør for Sahara der obligasjonsgjelden tredoblet seg. I 2012 var over halvparten av fattige lands nye lån, lån i form av statsobli-gasjoner. At flere stater tar opp lån ved å ut-stede statsobligasjoner viser hvor viktig det er å få på plass etiske retningslinjer for slike

investeringer. På den måten kan vi sørge for at både Norges store sparegris, Statens Pen-sjonsfond Utland (SPU) også kalt Oljefondet, og norske kommuner låner ut penger på en ansvarlig måte.

Sparegrisene lager svinestiNesten en fjerdedel av SPU er investert i statsobligasjoner. Mens resten av fondets in-vesteringer reguleres av etiske retningslinjer, faller investeringene i statsobligasjoner, som i bunn og grunn er lån, utenfor dette etiske rammeverket. I dag sier retningslinjene at SPU ikke kan investere i statsobligasjoner fra stater som er under omfattende FN-sanksjo-ner eller andre internasjonale tiltak av stort omfang. I praksis betyr det at vi låner ut pen-ger til alle land bortsett fra Nord-Korea, Iran og Syria. Det er et paradoks at Norge som i mange år har gått foran i arbeidet for å frem-me ansvarlig utlån selv låner ut penger på en uforsvarlig måte.

Vår nasjonale sparegris er ikke den eneste sparegrisen med svin på skogen. Rundt om i vårt ganske land finner vi kommunale spa-regriser. I disse sparegrisene finner vi både kommunenes sparepenger og pensjonskas-sen din. Med et stadig økende obligasjons-marked, grunnet at stadig flere stater ønsker å låne penger på denne måten, er det lett å tråkke utenfor stien. Dette fikk elleve danske kommuner erfare i 2012 da det ble klart at de

hadde gitt lån til blant annet Den demokratis-ke republikken Kongo, Gabon og Angola uten noen form for retningslinjer for hva penge-ne skulle brukes til. Ikke bare er det fare for at pengene brukes til menneskerettighets-brudd, men obligasjonsmarkedet er også blitt en del av en voksende gjeldsbombe. I dag befinner 22 land seg i gjeldskrise og hele 71 land er i faresonen.

Hva har det å gjøre med meg?Organisasjonen SLUG - Nettverk for rettfer-dig gjeldspolitikk har undersøkt 68 norske kommuner. Ingen av disse kommunene hadde retningslinjer for investeringer i statsobliga-sjoner. Dette betyr ikke at alle kommunene investerer i statsobligasjoner, men dersom fondene der kommunene velger å sette pen-gene sine investerer i statsobligasjoner, har kommunene ingen regler for hvilke stater de låner penger til. Når investeringer i statsobli-gasjoner øker, innebærer mangelen på ret-ningslinjer at vi og kommunene har skrem-mende lite kontroll. Det er kommune- eller bystyret som kan vedta regler og retnings-linjer for kommunens investeringer i stats-obligasjoner, og som innbygger kan du og jeg være med på å sette etikk på dagsorden i lokalpolitikken.

Ved å gjøre dine kommunepolitikere opp-merksom på problemstillingen kan du få kommunens finansreglement på dagsorden. På den måten kan du være med på å innføre etiske retningslinjer for din kommunes inves-teringer i statsobligasjoner. Slik forhindrer du at vår pensjon finansieres av menneske-rettighetsbrudd og gjeldskriser. Sammen kan vi endre, ikke bare én kommune, men mange kommuners regelverk for investeringer. I april skal Changemakers politiske utvalg for gjeld og kapitalflukt gjøre nettopp dette, og vi trenger deg med på laget.

Hva vi gjør lokalt har globale konsekven-ser, derfor har kommunenes investeringer i statsobligasjoner noe med deg å gjøre. Det er ikke uten grunn at slagordet, ”tenk globalt, handle lokalt” er blitt en klisjé, men sjelden har en klisjé vært så treffende som når det gjelder din kommunes investeringer i stats-obligasjoner.

Deg og meg Kommunepolitikere� �

Tuva Widskjold. Tar master i fredsstudier i Innsbruck og er leder i politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt. Tidligere nest-leder i Changemaker.


HVA KAN JEG GJØRE?

1. Når ble Vest-Sahara okkupert og av hvem?2. Hva mener Ask fra Bodø er trikset for å få god

stemning i lokallaget?3. I hvilken periode ble den transatlantiske

slavehandelen gjennomført?4. Hva er malaria og hvordan overføres dette?5. Hva er ARV-behandling?6. Hvem er ny redaktør for Changemaker magasinet?7. Hva handler filmen Gullkysten om?8. Hvem eier Changemaker? 9. Hva er en statsobligasjon?10. Hvor mange er på flukt på grunn av krigen i Syria, og

hvor mange kvoteflyktninger skal Norge ta i mot?

1. 1975, Marokko 2. Ha en dag her og der som er helt uformell (pizza og slikt) 3. Fra 1500-tallet til midten av 1800-tallet 4. En parasitt som overføres av mygg 5. Anti-retroviral behandling. Brukes mot HIV 6. Marthe Jæger Tangen 7. Dansk-norsk slavehandel på 1830-tallet 8. Medlemmene, så kom på Årssamling! 9. Et verdipapir et land selger for å få tilgang til kapital 10. 4.6 millioner / 8000 kvoteflyktninger

Er du lei av en skjev for deling av verdens ressurser og eiendom? Få ut frust rasjon, og engasjer deg, med denne spillelista!tekst Marthe Jæger Tangen

Money on my mind – Sam Smith Bitch better have my money – Rihanna Clandestino – Manu ChaoChanges – 2PacStaten och kapitalen – Ebba Grøn Buffalo Soldier – Bob Marley Get up, stand up – Bob Marley & The WailersWake up everybody – John Legend Sådan er kapitalismen – Gatas Parlament

Finn denne og flere rettferdige spillelister på changemaker.no/spillelister

Quiz

Ni sanger som eier!

• Kontakte lokalpolitikere og fortelle om problemstillingen.

• Skrive leserinnlegg i lokalavisen. • Få med andre organisasjoner i

nær miljøet til å sette temaet på dagsorden.

• Ha en lokal underskriftsaksjon for å få saken opp i kommune/bystyret.

• Lese mer på www.kommunetisk.no. • Følge med på kampanjen på

www.changemaker.no i april.

Å investere i stats obliga sjoner i fattige land kan både være bra og dårlig: Positivt. Tilgang på kapital er viktig for at fattige land skal kunne finansiere for eksempel utviklingsprosjekter. Å utste-de statsobligasjoner er én måte å få tak i denne kapitalen på uten store politiske be-tingelser. Slike betingelser kan ofte være et demokratisk problem for statene som mottar lånene da de må følge utlåners fø-ringer for å få kapital.

Negativt. Pengene fra statsobligasjonene går direkte inn i statskassen og det er der-for vanskelig å vite hva pengene brukes til og derfor også hva utlåneren (for eksem-pel SPU) tjener renter på. I praksis betyr dette at dersom vi låner penger til stater der myndighetene begår alvorlige mennes-kerettighetsbrudd, kan pengene vi låner brukes til å begå nettopp disse menneske-rettighetsbruddene.

OrdlisteKommune-/bystyret: Kommunens høyeste styreorgan. Statens Pensjonsfond Utland (SPU): Også kalt Oljefondet, er pengene den norske stat tjener på oljevirksomheten. Statsobligasjon: Når en stat utsteder en statsobligasjon selger denne staten et ver-dipapir. Kjøperen får et løfte om at pengene som betales for statsobligasjonen skal tilbakebetales etter en viss tidsperiode. I tillegg skal kjøperen få årlige renter.

Kommunestyret Kommunens regler for investeringer

Spørsmål?Kontakt politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt på [email protected]

� �


LederenKjære Changemakere!

tekst Hanne Sofie Lindahl foto Changemaker

Retten til å eie det ene eller det andre har vært diskutert, kranglet om, kriget om og skapt allianser helt siden menneskenes opprinnelse. Det er lenge det! Uenigheter om hvem som eier territoriet, landet, fjellet, elva, maten og til og med menneskene har vært kjernen i nesten alle kriger opp gjennom verdenshis-torien. Den dag i dag er eierskap en kime til mange konflikter, men eierskap kan også åpne for utallige muligheter. Eierskap kan forandre verden til det bedre, hvis det gjøres rett.

For Changemaker blir eierskap et viktig tema i løpet av våren. Ikke bare handler mini-kampanjene vi skal gjennomføre før sommeren om eierskap, men Change-maker skal også behandle vårt eget eierskapsforhold til Kirkens Nødhjelp. Det store spørsmålet er: Bør Changemaker eie seg selv? Hva vil det bety for oss å eie oss selv? Sammen med Kirkens Nødhjelp skal vi finne ut av om Changemaker er klar for å stå på egne ben og bli en selvstendig organisasjon. Hva betyr dette for Changemakers framtid? Dette kommer til å bli en stor sak når vi møtes på Års-samlingen i April. Jeg gleder meg til å finne ut av det sammen med dere!

2016 er godt i gang og allerede nå har 2016 vist seg å være et storartet år for Changemaker. Vi har arrangert aksjoner, debatter, løpt inn og ut av Stortinget, vært synlige i media og startet på råspennende planer for resten av året.

På VinterSNU i februar møtes over 100 ungdommer til en sensasjonell helg, der også kampanjen Ekspedisjon Grønnpolen ble avsluttet. Vi brukte 2015 til å sette klimaagendaen med Grønnpolen-kampanjen, men selv om kampanjen er over lever engasjementet videre. I disse dager holder Changemaker og Kirkens Nød-hjelp på med en kul kampanje! Visste du at alle nordmenn er millionærer? Det stemmer faktisk. Hvis vi skulle dele Oljefondet vårt på alle nordmenn, ville vi fått utdelt 1,3 millioner hver! Dette gir oss en unik mulighet til å påvirke hva vår milli-on skal investeres i. Gjennom kampanjen «klimamillionærer er ikke som vanlige millionærer» krever Kirkens Nødhjelp og Changemaker at Oljefondet må inves-tere mer i fornybar energi, særlig i fattige land. Det skjer et grønt skifte i verden-søkonomien, men Norge henger etter. Investeringene i fornybar energi bør økes, og gjennom Oljefondet har Norge en unik mulighet til å bidra til å løfte verden inn i det grønne skiftet.

Hvis resten av året blir like bra som starten har vært, da har vi en fantastisk tid framfor oss. Jeg gleder meg så sykt til å rocke den utviklingspolitiske agendaen sammen med dere fram til sommeren.

TEMA EIERSKAP

«Gjennom Oljefondet har Norge en unik mulighet til å bidra til å løfte verden inn i det grønne skiftet.»

Oljefondet skal bidra til å løse klimaproblemene – ikke skape dem!tekst & foto Changemaker

tekst Marthe Jæger Tangen


Klimamillionærer er ikke som andre millionærer

Planlegg Changemakeråret!Ikke gå glipp av alt det kule som skjer i løpet av året! Neste store hendelse er rett rundt hjørnet.

Millionærer er ikke så sjeldne som de en gang var. Faktisk er vi alle på sett og vis millionæ-rer. Oljefondet, som vi eier sammen, er nå så stort at om vi hadde delt det opp, hadde det blitt godt over en million på alle. Men denne millionen er ikke en slik som kan ta ut av ban-ken og bruke på dyre biler og ferier til riviera-en (selv om den akkurat nå er investert i både fossil energi og eksklusive eiendommer).

Årets fasteaksjonskampanje, som vi gjen-nomfører sammen med Kirkens Nødhjelp, handler om å gjøre Oljefondet grønnere. 1,4 milliarder mennesker mangler tilgang til elektrisitet i verden. Og samtidig som ener-gibehovet går opp, må klimautslippene ned. Den eneste løsningen på dette er en kjempe-satsing på fornybar energi – spesielt i fattige land.

Årsamling – 15-17.aprilHva mener du om Changema-ker? Kom og bestem fremtida! Årssamlingen er Changemakers høyeste organ, der offisielle pa-pirer som vedtekter og politisk plattform, blir revidert. Årssam-lingen velger personer til alle verv neste år, og bestemmer i stor grad hvilken retning beve-gelsen skal ta framover. Dette er din store mulighet til å påvirke Changemaker! Alle som er med-lem i Changemaker har stemme-rett på Årssamlingen. Derfor er det viktig at så mange som mulig deltar. Det er gratis å delta, og det vil være en reiseutjevnings-pott.Husk å melde deg på med påmeldingsskjemaet som du fin-ner på changemaker.no!

Landstyret – 25. juni og i okt.Landstyret (LST) er Changema-kers høyeste demokratiske organ mellom årssamlingene. Første LST finner sted den 25.juni, og andre i oktober. Dato for LST i oktober kommer nærmere. Tre ganger i året avholdes landssty-ret. Her har hver lokalgruppe én stemme, det samme har sentral-styret og 2-4 valgte enkeltmed-lemmer. Alle kan melde inn saker som skal diskuters på lands-styret. LST er også et sted for å være sosial, for å møte andre engasjerte lokalgruppemedlem-mer fra andre steder i landet og å utveksle ideer. Ikke minst er LST et sted der man får innblikk i hva som skjer i organisasjonen og får være med på å bestemme viktige ting.

SommerSNU 26.-31. juni I år arrangeres Changemagers sommerleir på RøddeFolkehøg-skole, utenfor Trondheim. Som-merSNU er åpen for alle, og er et av årets desiderte høydepunkt! En hel uke full av spennede poli-tiske og kreative verksteder, hyg-gelige mennesker og mye ver-densforandring. I tillegg lanseres Changemaker årets hovedkam-panje. Bli med da vel! Les mer og meld deg på via changemaker.no/sommerSNU.

Ledertreningshelg – augustDenne helgen arrangeres hver høst. Ledertreningshelgen er for ledere og andre som kan tenke seg å være ledere i en lokalgrup-pe i Changemaker. Det er en so-sial, morsom og lærerik helg der man møter, blir kjent med og de-ler erfaringer med lokalgruppel-dere fra mange steder i landet.

Changemakerhelg – septemberHer kan man lære om Change-maker sine tema, er kreative, har aksjon og treffer masse hyggeli-ge folk!

Denne våren skal politikerne diskutere om Oljefondet får investere mer i fornybar ener-gi, men for øyeblikket er de veldig i tvil. Vi kan bidra til å overbevise dem, og da trenger vi så mange klimamillionærer som mulig.

Du blir klimamillionær ved å gå inn på kir-kensnodhjelp.no/klima og kreve at din del av Oljefondet skal bidra til å løse klimaproble-mene – ikke skape dem.

Maria Trettvik Jobber som konsulent og oversetter. Er daglig leder i Arawi.

Malaria-forebygging. Helsevesen som prøver å forhindre spredning av malaria i Vanuatu, Oseania (2009). .


Zika-viruset har blitt blåst opp i mediene i det siste, men er ikke myggsykdommene malaria og dengue mer utbredt utbredt og minst like farlige som zika? Og hva bestemmer hvilke medisiner det skal forskes på?tekst Maria Trettvik foto AusAID og Wikipedia Commons

Det er ikke zika alt som klør

Hadde du hørt om zika før i januar? Nei? Det var det ikke mange andre som hadde heller. Plutselig, nesten ut av det blå, ble sosiale medier, aviser, Internett og TV fylt av infor-masjon om zika, et virus som overføres av mygg. Hvorfor ble zika plutselig så viktig?

Livsfarlige myggEt myggstikk kan virke uskyldig nok. Det klør, er litt ubehagelig og det ser ikke så pent ut, men hvem skulle tro at mygg er noe av det dødeligste vi har? Mygg kan bære med seg både virus og parasitter. I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) dør det hver dag flere tusen personer som følge av sykdom-mer de har fått via myggstikk.

Malaria er den dødeligste sykdommen som overføres av mygg, men også andre sykdom-mer, som dengue, gulfeber og vestnilfeber, fører til epidemier og har store konsekven-ser for alle som bor der virusene og para-sittene herjer. De fleste myggsykdommene finnes det behandling mot, men ofte har ikke mennesker i disse utsatte landene råd til me-

disiner på grunn av strukturelle årsaker som patentlovgivning og urettferdig fordeling.

Siden 2000 har verden jobbet hardt for å redusere malariaforekomstene og beskyt-te folk mot myggstikk. Dødeligheten har gått mye ned fordi folk i områder der mygg kan overføre virus og parasitter, som malaria, får utdelt myggnett, mottar informasjon om hvordan de kan beskytte seg mot myggstikk, og de syke får rask og bedre behandling enn tidligere.

Tilgang på vaksiner og medisinerJosé Alberto Aguilar Briseño, er biolog og doktorgradsstipendiat ved Universitets Me-disinske Senter i Groningen (UMCG), Ned-erland. De forsker på vaksineutvikling for beskyttelse mot chikungunyafeber. Han for-teller at når det gjelder virusinfeksjoner som overføres av mygg, prioriteres utvikling av vaksiner mot nye, eller fremvoksende, typer som er til stor fare eller bekymring for sam-funnet generelt. Dette gjelder for eksempel virus som forårsaker blødningsfeber, chikun-

gunya og zika, alle sykdommer der det per i dag ikke finnes forebyggende eller kurerende behandling.

Fattige menneskers tilgang til medisiner blir i stor grad begrenset av høye priser, og atforskning stort sett blir rettet mot et rikt marked gjennom dagens patentsystem. (Du kan lese mer om patenter og neste hoved-kampanje på side 20.) Legemiddelfirmaene ønsker å tjene mest mulig penger, og derfor er det også slik at de fokuserer lite på å ut-vikle medisiner mot negliserte sykdommer som først og fremst rammer fattige.

Derfor mener Changemaker at det er viktig å se på alternativer til dagens system, for å sikre at selskaper forsker på medisiner mot neglisjerte sykdommer og ikke profitterer på livsviktige medisiner.

Ett foreslått alternativ er Helseinnflytel-sesfondet (HIF). I denne modellen blir ikke inntektene til produsentene bestemt av hvor mye penger det er mulig å tjene på medi-sinen, men ut fra graden av innflytelse på allmennhelsen den aktuelle medisinen har.

FAKTA ZIKA

FAKTA Malaria

FAKTA DENGU

Vann. Mygglarver utvikler seg i stillestående vann. De fleste arter foretrekker små dammer, men de kan også utvikle seg i større dammer, sumper eller myrer.


Andre virus og parasitter som overføres med mygg • Gulfeber • Chikungunyafeber • Rift Valley-feber • Japansk encefalitt • Vestnilfeber • Elefantsyken

ForkortelserFHI – Folkehelseinstituttet WHO – Verdens helseorganisasjonDHF – Dengue hemoragisk feber (blødningsfeber)DSS – Dengue sjokksyndromNTD - Neglesjert tropisk sykdom

Zikafeber er forårsaket av zikaviruset som overføres ved myggstikk. Symptomene er ofte milde med litt feber, øyekatarr, ledd-smerter og utslett.

Myggtype: Vanligvis gulfebermygg (aedes aegypti) eller asiatisk tigermygg (aedes albopictus)

Hva skjer?Spredning av zika er nytt og vi vet ikke hvilke konsekvenser det har på sikt. 1. februar 2016 erklærte WHO en internasjonal folkehelsekrise. Det gjorde de for at verdens land skal samarbeide for å finne ut om det er en sammenheng mellom zika-viruset og skader på barn i mors mage, og hva som eventuelt er konsekvensene.

Denguefeber kommer av et virus som overføres ved myggstikk. Det finnes fire ulike typer dengue. Vanlige symptomer er influensalignende med feber og muskel- og leddsmerter.

Myggtype: Vanligvis gulfebermygg (aedes aegypti) eller asiatisk tigermygg (aedes albopictus)

Hva skjer?Dengue er en helserisiko for omkring halve verdens befolkning. Antall tilfeller har økt mye de siste årene, og WHO beregner at omkring 95 millioner mennesker blir syke av dengue hvert år. Vanlig dengue er sjelden dødelig. Når dengue blir oppdaget tidlig og pasienten får behandling med én gang, er dødeligheten under 1 prosent, men 5-10 prosent av de som blir syke utvikler dengue hemoragisk feber (DHF) eller dengue sjokksyndrom (DSS) som kan ha en dødelighet på opptil 30 prosent. Det finnes ingen egne vaksiner eller medisiner mot dengue, men dødeligheten som følge av DHF / DSS er på vei ned fordi de syke blir behandlet raskt. Dengu og belektede Chikungunya regnes av WHO som en neglesjert tropisk sykdom (NTD).

Febersykdommen Malaria forårsakes av Plasmosium-parasitten. Malaria er ikke et virus, men en parasitt som kan leve i dvale i kroppen i mange år og gi tilbakefall av sykdommen. Symptomer kan være svingende feber med frostanfall og svettetokter, kvalme, diaré, hallusinasjoner, kramper eller andre former for sviktende allenntilstand. Parasitten kan ramme forskjellige organer i kroppen.

Myggtype: Ulike mygg fra Anopheles-arten.

Hva skjer?WHO har beregnet at 3,2 milliarder mennesker, nesten halve verdens befolkning, lever i fare for å få malaria. I 2015 fikk omkring 214 millioner mennesker malaria, og 438.000 døde som følge av sykdommenmalaria. Siden 2000, har land og internasjonale organisasjoner samarbeidet aktivt for å forhindre smitte. Derfor har antall mennesker som dør av malaria på verdensbasis gått ned med 60 prosent på 15 år, og hundretusenvis av liv er reddet. Det finnes medisiner mot malaria.

Et slikt fond kan finansieres av regjeringer og gjennom skattesystemer. Dette systemet vil også sikre forskningsinitiativ på såkalte glemte sykdommer, og vil fremme distribu-ering og forståelig informasjon om bruk av medisinen. Et av kravene i Changemakers kommende kampanje handler om at Norge må legge penger i HIF.

Frykt skaper oppmerksomhetZika-viruset ble først kjent da det spredte seg i Sør-Amerika ved årsskiftet, selv om det ble oppdaget allerede i 1947. Ebola-viruset er et annet godt eksempel på sykdom som har eksistert i fattige land lenge, men ikke blitt forsket fram medisiner mot før trusselen for spredning til vesten er faretruende nær.

Legemiddelselskaper foretrekker å in-vestere mer i medisiner mot sykdommer og andre lidelser som er mer lønnsomme og rammer oss i den rike delen av verden, som hårtap og potensproblemer. Det er urettfer-dig at dette går på bekostning av fattige men-neskers helse.


Ask har vært medlem i hele fire år, men un-derstreker at han har vært aktiv i to. Han bor i Bodø, og trives godt i lokallaget.

– Vi er et ganske lite lokallag. Det er alltid god stemning og vi har det utrolig artig. Det er et godt vennskap som vi nesten er forbau-sa over!

Trikset er i følge Ask å ha en dag her og hvor man har det helt uformelt. Hvor alle kan være kameratslige, spise pizza og være venner. Han understreker at å inkludere alle er viktig. Noen ganger kan det gå utover det arbeidet som skal gjøres, men ikke mer enn at det er verdt det. Uten om være skikkelig gode venner, gjør Changemaker Bodø også mye kult.

– Vi har stands og aksjoner både alene og i samarbeid med miljøkonfirmantene. Det er et samarbeid mellom Changemaker Bodø og en av de lokale meninghetene. Målet er å ska-pe engasjement rundt klimaproblematikken blant konfirmantene som er nysgjerrige, men som ikke helt hvordan de skal engasjere seg. De som vil bry seg, men ikke vet hvordan. Årets kull er det første, og det virker som det går veldig bra. Vi fokuserer mest på klima,

Ingen vei tilbake etter dansing med diktatorkostyme på gata

Changemaker'n

Ask Johanne Grande (18) forteller om hva som skjedde da han først ble engasjert i Changemaker. Tross en del blikk både til ham selv og Erna, konkluderer han med at det var en god erfaring. Det var faktumet at Changemaker faktisk gjorde en forskjell i viktige saker som engasjerte Ask. – Det har blitt et sted hvor jeg kan bry meg, og samtidig vite hvordan. tekst Marthe Jæger Tangen foto Changemaker og Privat

men er innom de andre fokusområdene til Changemaker. Vi satser også på å få flere medlemmer i lokalgruppen gjennom dette samarbeidet.

Et sted å være seg selvAsk er ikke bare engasjert i Changemaker, men også i Skeiv Ungdom og KFUK-KFUM.

– Skeiv Ungdom er et sted hvor jeg kan prøve ut andre måter å være meg selv på. Det synes jeg er utrolig spennende. Vi har et lokallag som jeg var med å starte. Vi møtes annenhver uke i et lokalt ungdomshus i Bodø. Der kan alle være seg selv. Og få kake.

I KFUK KFUM er Ask styreleder og drama-leder i Bodø Ten Sing.

– Selv om vi er et kor er det mye tid til dra-ma, band, dans, lek, film, is med gelepulver, og samtale og refleksjon. Der møtes alle med akkurat de talentene og interessene de har, og har det bare gøy.

Med et stort engasjement i tre organisa-sjoner tar det mye tid.

– Det er egentlig alt for mye, men det er så artig! Jeg får mer energi tilbake enn det jeg bruker. Jeg har ingen planer om å slutte.

Jeg skal fortsette til jeg for gammel til ung-domsorganisasjoner.

Kontroll over noe egentNår det kommer til eierskap reflekterer Ask over hva det betyr å ha kontroll over noe eget.

– Enten det er noe fysisk, identitet, land el-ler eiendom. Det er dessverre en skjev forde-ling i vårt samfunn, men det er derfor jeg me-ner at det Changemaker gjør er ekstra viktig. Man kan endre det skjeve forholdet i verden ved å endre strukturen. Det er menneskelige strukturer som har skapt skjevhetene, og vi må arbeide for å rette dem opp.!

Her er Changemaker det beste stedet å begynne, mener Ask, og peker på at selv om mange organisasjoner kjemper mot skjevhet, er det noe spesielt med akkurat Changemaker.

– Der andre organisasjoner prøver å hjel-pe fattige her og nå, så jobber Changemaker med å få fattigdom til bli historie og endre de strukturene som gjør at fattigdom eksisterer. Det synes jeg er et utrolig bra utgangspunkt og utrolig kult!


Changemaker Bodøv/ Elise Kristensen YdstebøTel: 99733376E-post: [email protected]

Changemaker Bergen Student v/ Julie Emblem AskimTel: 97789383E-post: [email protected]

Changemaker Stavanger v/ Vårin SinnesTel: 48150986E-post: [email protected]

Changemaker Fyllingsdalenv/ Ingrid RustandTel: 41210301E-post: [email protected]

Changemaker Nordfjordv/ Markus FrislidTel: 95906537E-post: [email protected]

Changemaker Hamarv/ Erlend ReigstadTel: 93479496E-post: [email protected]

Changemaker Tromsøv/ Karine Stiberg BirkelundTel.: 93804633E-post: [email protected]

Changemaker Nordhordland v/ Andreas KrossøyTel: [email protected] Changemaker Oslo Student

v/ Tone JelsnessTlf: [email protected]

Changemaker Oslo Ung v/ Nadya Tahir Tlf: 48172337E-post: [email protected]

Changemaker Kvitsund v/ Asfrid Skyttemyr E-post: [email protected]

Changemaker Vestfold v/ Dag FredriksenE-post: [email protected]

Changemaker Volda/Ørsta v/ Andrea LarsenTlf: 97497124E-post: [email protected]

Changemaker Sarpsborg E-post: [email protected]

Changemaker Trondheim student v/ Marte Steiro Tel: 93003690E-post: [email protected]

Changemaker Trondheim Ung v/ Miriam Namtero KibakayaTel: 41764067E-post: [email protected]

Changemaker Ringsaker v/ Magnus JohansenTel: 47820630E-post: [email protected]

Changemaker Langhusv/ Sigurd JensenTlf: 95409215E-post: [email protected]

Changemaker Åsv/ Sofie Eiksund Tlf: 917 51 587E-post: sofie.eiksund@gmail.

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til [email protected]


Changemakers vinterleir VinterSNU i Oslo trakk godt over hundre Changemakere fra hele landet. Les hva som gjorde mest inntrykk på fire av deltakerne, og bli overbevist om å sette av 26. juni til 1. juli til SommerSNU i Trondheim!tekst & foto Emeline Pischedda

Tre Changemakere På VinterSNU

Live Kvelland (25)Studerer til mastergrad i industriell design i TrondheimSitter i nominasjonskomiteen

Siden jeg sitter i nominasjonsko-miteen kunne jeg ikke delta på så mange av foredragene og verk-stedene, men jeg fikk jo snakket med veldig mange av de som var her i helgen gjennom komiteen. Jeg møtte så mange engasjer-te medlemmer, og det var veldig gøy! Men noe av det aller mor-somste i helgen må ha vært vest-foldgruppa under åpen scene, med a capella-versjonen deres av «Dovregubbens hall»!

Ask Johanne Grande (18)Changemaker Bodø

Det som ga aller mest inntrykk var debatten om flyktningkrisen. Spesielt den høye kvaliteten på debatten, som jeg skulle ønske var mer å se i andre større de-batter om flyktninger på nyhete-ne og i store medier.

Susanne Pedersen (14)Changemaker Sarpsborg

Noe av det jeg likte aller best var det politiske verkstedet om hvor-dan å holde foredrag om Faste-aksjonen. Spesielt siden jeg selv er konfirmant i år.

Håvard (23)Studerer til bachelorgrad i politikk og utviklingsstudier i EnglandSitter i utvalget for gjeld og kapitalflukt

Alle de kule menneskene som kommer hit, både av changema-kere og foredragsholdere. Alle unge man møter her, som for-står så mye rundt internasjonale spørsmål. Spesielt spennende var også verkstedene om våpen-handel og kapitalflukt!

Vil du bidra til Changemakermagasinet?Har du lyst til å skrive tekster eller ta bilder for Changemakermagasinet? Vi er alltid på utgikk

etter nye skribenter og fotografer i redaksjonen! Har du lyst til å finne ut mer, eller allerede vet at du vil være med så kan du sende en mail til

[email protected].

Mari Kvelvane Johansen


Oppslagstavla

Velkommen til årssamlinga 15.-17. april Vær med å bestemme hvordan Changemaker skal utvikle seg på årssamlinga, Changemakers høyeste demokratiske organ. I år finner Årssamlingen sted i Oslo fra 15-17.april og er åpen for alle medlemmene, både nye og gamle. Dess-uttene r det gratis å delta! Her skal vi debattere og vedta politikk, velge sentrale verv og bestemme retningen for Changemaker framover. På changemaker.no/arssamling

Ta godt imot vår nye redaktør!Vi er så heldige å ha fått med oss Marthe Jæger Tangen som vår nye redaktør for Changemakermagasinet. Hun er en 21 år gammel mossing, og studerer filosofi på Univer-sitet i Oslo. Marthe elsker å skrive, og er ikke ukjent med organisasjonslivet, med erfaring fra Operasjon Dagsverk og Latin-Amerikagruppene.

– Jeg vil at Changemakermagasinet skal være varierende og spennende, treffe alle aldersgrupper, og skape enga-sjement hos den enkelte, men også i felleskap, sier hun i intervjuet, som du kan lese i sin helhet på changemaker.noIkke nøl med å ta kontakt med henne om du lurer på noe knyttet til magasinet, eller har lyst til å diskutere Platons hulelignelse.

Har du fått e-post med betalingsinfo til CM?Alle medlemmer i Changemaker skal ha fått en e-post i februar med betalingsinfo for medlems-skapet sitt i Changemaker. Nederst i mailen står kontonummer, KID-nummer og beløpet på 90 kr. Dette gjør det både lettere for deg å betale og er mer miljøvennlig. Dersom du ikke har mottatt betalingsinformasjon kan du sende en mail til [email protected]

Opptaket til CFC har startet!Communication for Change er Kirkens Nødhjelp og KFUK-KFUMs utvekslingsprogram for ungdom, støttet av Fredskorpset. Du får muligheten til å reise og bli kjent med verden, og deretter utvikle kunnskapen og ta engasjementet ditt videre til hele Norge gjennom et halvår på internasjonal linje ved Sunnmøre folkehøgskule. Sist, men ikke minst får du studiepoeng ved at du tar kurset Global forståelse 1 ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Nyskjerrig?

Les mer om CFC påcommunicationforchange.net

Returadresse:ChangemakerKirkens NødhjelpPb. 7100St. Olavs Plass0130 Oslo

SommerSNU er Changemaker sin sommerleir ogarrangeres i år på en folkehøgskole rett utenfor Trondheim. Mer info og påmelding på changemaker.no/sommersnu

Documents

EIERSKAP - Changemakermagasinet nr 1, 2016