Seksuelle overgrep og tilbakefallsfare

Seniorforsker Jim Aage Nøttestad, St. Olavs Hospital, Avd. Brøset.

Regional sikkerhetsavdelig og kompetansesenter for sikkerhets –, fengsels,- og rettspsykiatri

Seksuelle overgrep og tilbakefallsfare

Tilbakefall

Tilbakefall I femårsperioden 1997 -2001 blant siktede I 1996 etter lovbruddsgruppe I 1996 og lovbruddsgruppe ved tilbakefall (SSB 2004) Vinning- Skade – (- økonom.) verk Vold Seks. Narko. % % % % %Vinning 22.2 10.4 10.9 5.1 17.0Skadeverk 0.2 3.3 1.5 0.7 0.7Vold 4.7 7.9 12.7 3.4 4.2Seksuelle overgrep 0.3 0.3 0.5 6.3 0.2Narkotika 9.6 7.2 7.6 3.1 25.7

Tilbakefall

Forfatter n 0ppf.år % Gjsn. tilbakef.

Cann, Falshaw & Friendship (2004) 419 2 10.3 3 15.8 10 20.0 21 24.6

Friendship & Thornton (2001) 1090 4 5.-

Hanson & Thornton (2000) 531 16 25.-

Hood et al, (2002) 173 2 1.2162 4 4.3 94 6 8.5

Thornton & Beech (2002) 174 4 10.9Thornton & Travers (1991) 313 4 12.-Marshall (1994) 402 4 7.-

Tilbakefall

Forfatter n 0ppf.år % Gjsn. tilbakef.

Friendship, Mann & Beech (2003) 647 beh. 2 4.6 alle 2.6 høy risiko 5.5 med. høy risiko 2.7 med. lav risiko 1.9 lav risiko

1910 ubeh. 2 8.1 alle 2.8 høy risiko 13.5 med. høy risiko 12.7 med. Lav risiko 2.6 lav risiko

Risikovurderinger

Tilbakefall og risikovurderinger

• Ulike former for metodikk ved risikoprediksjon

– Kliniske risikovurderinger

– Aktuariske risikovurderinger

– Strukturerte kliniske vurderinger:


Strukturerte kliniske vurderinger:

– Vurdering på grunnlag av et fast sett av variabler

– Vurderingstemaene er statiske,- historiske og kliniske/dynamiske

– Vurderingens hovedtema er prediksjon og sannsynlighetsreduksjon

– Vurderingene kan etterprøves


Sexual Violence Risk – 20 (SVR-20)Psykososial tilpasning:

- 1. Seksuelt avvik- 2. Offer for overgrep i barndommen- 3. Psykopati- 4. Alvorlig psykisk lidelse- 5. Rusmisbruk- 6. Selvmords/drapspreget tankeinnhold- 7. Ustabilitet i forhold - 8. Problemer i arbeid og sysselsetting- 9. Tideligere ikke seksuell vold-10. Ikke voldelige overgrep-11. Vilkårsbrudd


Sexual Violence Risk – 20 (SVR-20)Seksualovergrep:

- 12. Gjentatte seksuelle overgrep- 13. Mange forskjellige seksuelle overgrep- 14. Fysisk skade hos offer for seksuelle overgrep- 15. Bruk av våpen eller trussel om å drepe ved overgrep- 16. Opptrapping av frelvens eller alvorlighetsgrad ved seksuelle overgrep- 17. Ekstrem bagatellisering eller benekting av seksuelle overgrep- 18. Holdninger som støtter eller unnskylder seksuelle overgrep


Sexual Violence Risk – 20 (SVR-20)Fremtidsplaner:

- 19. Mangel på realistiske planer- 20. Negative holdninger til behandling

Andre overveielser


• ”Using the SVR-20 as an instrument of judgement is superior in its predictive accuracy than using it as an actuarial assessment”. (New York State Divison of Probation and Correctional Alternatives, 2007)

• ”The measure with the largest association with sexual recidivism was the SVR-20 professional judgement, but this findings was based on only three studies.” (Hanson and Morton-Burgeon, 2007).

• ”The SVR-20 has predictive accuracy comparable to other similar instruments, and the accuracy maintains significance over time.” (Kneight & Thornton (2007).


• SVR-20 egnet i Norge?

– Bygger på Canadiske fengselsutvalg– Bygger på at seksuelle overgripere kriminelt sett er lik andre lovbrytere– Norske seksualovergripere er ikke lik de øvrige lovbryterne mht.

• Rusmisbruk• Ustabilitet i forhold• Problemer i arbeid og sysselsetting• Tidligere ikke seksuell vold evt. Ikke voldelige overgrep

– Norske seksualforbrytere er her en samlet gruppe, med de forskjellene vi har mellom kjennetegn ved de som gjennomfører forskjellige overgrep. Vi kan ikke generalisere ut fra en SVR-20 vurdering.


Internasjonale metaanalyser av antatte risikofaktorer og i hvilken grad de predikerer tilbakefall

Metaanalyser og risikofaktorer ved tilbakefall til seksuelle overgrep.

• Hanson og Bussière (1989) og Hanson (2003):

• Etablerte risikofaktorer: – Seksuelt avvik– Tidligere seksuelle overgrep– Ukjent offer– Mannlig offer– Enslig– Alder (ung)– Antallet overgrep– Bortfall fra behandlingstiltak

(Hanson og Bussière,1989)

Metaanalyser og risikofaktorer ved tilbakefall til seksuelle overgrep

• Etablerte risikofaktorer, overgrepshistorie:

- Tidligere seksuelle overgrep- Offerkarakteristika

- urelaterte - fremmede- mannlige

- Tidlig oppstart- Variasjon i overgrepene- Overgrep uten offerkontakt

(Hanson 2003)


• Etablerte risikofaktorer, Seksuelle avvik:

– Forekomst av en eller annen avvikende seksuell interesse- barn- parafilia

- Overopptatt av seksuelle tema- Tolerante holdninger til seksuelle overgrep

(Hanson 2003)


• Etablerte risikofaktorer, ustabil livsstil / kriminalitet:

– Atferdsproblem i barndommen– Ungdomskriminalitet– Tidligere overgrep– Ustabil livsstil

• hensynsløs atferd• arbeidsmessig ustabilitet

– Personlighetsforstyrrelse• Antisosial, psykopatisk, hvilken som helst

(Hanson 2003)


Etablerte risikofaktorer, intimitetsmangler:– enslig (aldri gift)– konflikt med partner– følelsesmessig identifikasjon med barn

Etablerte risikofaktorer, reaksjon på behandling /tilsyn- bortfall fra behandling- motvillig til samarbeid mht. tilsyn- vilkårsbrudd

Etablerte risikofaktorer, alder:- ung

(Hanson 2003)


• Faktorer som ikke predikerer tilbakefall

– Empati med offeret– Benekting eller minimalisering av overgrepet– Manglende behandlingsmotivasjon– Seksuelt misbrukt som barn– Psykisk utviklingshemming– Internaliserte psykologiske problem– Angst, depresjon, lav selvfølelse

(Hanson 2003)

Metaanalyser og risikofaktorer ved tilbakefall til seksuelle overgrep,

- Empati:

- Vi har ikke noen klar enhetlig teori om hva empati er slik at dette kan testes empirisk.

- Uklare definisjoner- Svak operasjonalisering- Ikke standardiserte registreringsmetoder (Enkelte program har

standardiserte registreringsmetoder, men ikke på tvers av programmer.


• Utredning av empati:

– Avledet fra overgriperens sosiale anamnese og hans kriminelle ”rulleblad”– Ved direkte observasjon– Ved måling av kognitive fordreininger, minimalisering, benekting og

bagatellisering.– Selvutfyllingsskjema


• Empati:

• Ledende synspunkt frem til midten av 1990 årene:

• Empati var et personlighetstrekk som ble vurdert som ”enten” tilstedeværende eller fraværende.

• Seksualovergripere ble generelt vurdert som mennesker med empatimangler


• Empati en fler fasettert prosess med fire stadier:

• Emosjonell gjenkjenning– Gjenkjenning av offerets følelsesmessige tilstand, samt å gjenkjenne og navne

egne følelser i situasjonen• Perspektivtaking

– Identifiserer seg med, setter seg inn i offerets sted og ta dettes følelsesmessige perspektiv i situasjonen

• Emosjonell replikasjon– Har en adekvat følelsesmessig reaksjon på den skade og fortvilelse som påføres

offeret, gjenopplever om ikke fullstendig deres opplevelser dvs. har tilstrekkelig følelsesmessig repertoar til dette.

• Beslutningsstadiet– De tre fasene ikke nok, nå spørsmål om slutte eller gjennomføre overgrepet (ikke

ulikt omsorg handlingsmessig) (Marshall, Hudson et.al. 1995)


• Overgripere og vi kan ha mangler i:

– En eller flere av de nevnte stadiene

• Manglene kan være: – Generelle– Offerspesifikke– Situasjonsavhengige– Stabile

(Marshall, Hudson et.al. 1995)


• Offerempati og generell empati, en studie av barneovergripere og ikke – overgriperes empati ovenfor:

– Vansirede barn etter en bilulykke– Barn som hadde blitt seksuelt misbrukt av en uspesifisert overgriper– Barn som overgriperen selv hadde misbrukt

• Resultat:

– Overgripernes empati ovenfor vansirede barn var lik ikke overgripernes– Overgripernes empati ovenfor seksuelt misbrukte barn var noe lavere enn

ikke overgripere – Overgriperne hadde de største empatimanglene ovenfor eget offer, (noen

hadde adekvat empati ovenfor eget offer). (Fernandez et al. 1999)


• Offerempati og generell empati, en studie av voldtektsmenn og ikke – voldtektsmenns empati ovenfor:

– Vansirede kvinner etter en bilulykke– Kvinner som hadde blitt voldtatt av en uspesifisert voldtektsmann– Kvinner som mannen selv hadde voldtatt

• Resultat:– Voldtektsmennenes empati ovenfor vansirede kvinner var større enn blant de

mennene som ikke hadde voldtatt – Voldtektsmennenes empati ovenfor voldtatte kvinner var tilsvarende som hos de

mennene som ikke hadde voldtatt – Voldtektsmennene hadde, som overgriperne mot barn, størst empatimangler

ovenfor eget offer. (Fernandez & Marshall, 1998)


Kognitive fordreininger, overgrepsstøttende holdninger:

Da sa den eldste til den yngste: Kom, la oss gi vår far vin å drikke og legge oss hos ham, så vi kan holde vår ætt ved like ved vår far! Så ga de sin far å drikke den natt; og den eldste gikk inn og la seg hos sin far, og han merket det ikke, verken da hun la seg eller da hun sto opp.

Dagen etter sa den eldste til den yngste: se i natt lå jeg hos min far, la oss også denne natt gi ham vin å drikke, og gå så du inn og legg deg hos ham.

1.Mosebok. Kap. 19 (vers 31 -35)


• Begrepet kognitive fordreininger ble først trukket systematisk inn i forståelsen av og behandlingen av overgripere etter Abel m. fl. i 1984 publiserte en artikkel om dette.

• Men det er liten eller ingen enighet blant forskerer og teoretikere om hva begrepet inneholder og det snakkes fortsatt om:

– Holdninger (som støtter eller underletter overgrep)– Persepsjonsforstyrrelser– Benekting, minimalisering og rettferdiggjøring– En fornemmelse av berettigelse til– En opplevelse av følelsesmessig overensstemmelse med barn


Kognitive fordreininger, holdninger hos overgripere, Situasjonen er omtrent tilsvarende den vi har i forhold til empatibegrepet:

- Vi har ikke noen klar enhetlig teori om hva kognitive fordreininger er slik at disse ikke kan testes empirisk.

- Uklare definisjoner- Svak operasjonalisering- Ikke standardiserte registreringsmetoder (Enkelte program har

standardiserte registreringsmetoder, (SOTP) men ikke på tvers av programmer.


• Kognitive fordreininger og løgn.

• Skal en bevisst fordreid fremstilling av virkeligheten, en løgn, ansees som en kognitiv fordreining ?

• Skal kun de holdningene, den tro, og den persepsjonen som overgriperen mener er sanne betegnes som kognitive fordreininger ?

• Hvis sistnevnte aksepteres så vil mesteparten, hvis ikke all, benekting falle utenfor begrepet kognitive fordreininger.


• Kognitive fordreininger før overgrep– Påvirker persepsjonen av sosiale stimuli

• Kognitive fordreininger under overgrep– Minsket oppmerksomhet på overgrepshemmende forhold som ubehag og

fysisk motsand hos offer, reduserer kognitiv dissonans

• Kognitive fordreininger etter overgrep– Reduserer, ekskluderer et negativt selvbilde, reduserer skyld og

skamfølelse

• Emosjoners betydning for kognitive fordreininger på alle de tre stadiene i et overgrep.


• Sexual Offender Treatment Program (SOTP) måler følgende holdninger og kognitive fordreininger før og etter behandling:

– Emosjonell identifikasjon med barn– Barn har kunnskaper om seksualitet– Barn skades ikke av voksnes seksuelle aktivitet– Seksuell aktivitet med barn er akseptabelt– Kvinner er svikefulle – Å være berettiget til seksuell aktivitet– Benekting av gjentakelse– Benekting av planlegging– Benekting av skade– Benekting av ansvar– Benekting av kontroll


• Trekk ved benekting og minimalisering

Fullstendig benekting– Falsk anklage– Politiet / de er ute etter å ta meg– Offeret hater meg / ute etter voldsoffererstatning– Offerets mor er ute etter meg, vil ta meg, vil ha omsorgen alene– Det må ha vært noen andre

Hukommelsestap– Jeg er ikke slik så jeg tviler på at det kan ha skjedd– Det kan ha skjedd men jeg kan ikke huske det


• Trekk ved benekting og minimalisering

• Delvis benekting:– Det var egentlig ikke et seksuelt overgrep– Offeret var enig, offeret deltok, offeret tok selv initiativ– Offeret likte det– Hun var prostituert, promiskuøs – Offeret sa han/hun var eldre– Det var bare massasje– Jeg tok på salve på genitalia pga. han/hun var sår– Det var bare en lek– Det var kjærlighet– Det var opplæring


Trekk ved benekting og minimalisering

Benekting av at det foreligger et problem:– Jeg gjorde det men jeg er ingen overgriper – Jeg vil aldri gjøre det igjen– Jeg er ikke interessert i barn eller voldelig seks– Jeg har ingen avvikende fantasier Minimaliserer overgrepet- Det var ikke så mange ganger som han/hun sa- Det ble ikke brukt tvang, makt, eller trusler- Det var færre samleier enn det han/hun sier- Det er ingen andre offer



Minimalisering av eget ansvar- Offeret var forførende, provoserende- Offerets foreldre var lite omsorgsfulle- Jeg var (be)ruset- Jeg var svært stresset/ i sterk følelsesmessig ubalanse- Seksuallivet med partneren var ikke bra- Jeg har en kraftig seksualdrift- Han / hun sa nei, men viste / mente ja.



Benekting, minimalisering av skade- Venner, familie har fortalt at offeret ikke har tatt skade- De problemene skyldes ikke meg- Jeg var kjærlig og øm så jeg kan ikke ha gjort noen skade- Jeg brukte ikke tvang så jeg kan ikke ha skadet ham/henne- Det var ikke så mye jeg gjorde at slike problemer skulle oppstå



Benekter, minimaliserer planlegging- Jeg handlet i øyeblikket- Ting bare skjedde- Han/hun tok initiativet

Benekter, minimaliserer fantasi- Jeg har ingen avvikende fantasier- Jeg hadde ikke tenkt på å misbruke han/hun før det skjedde

Behandling av seksualovergripere

• Tilbakefall etter kognitiv behandling, metaanalyse:

Tilbakefall Tilbakefall seks. overgrep generell krimin.

Behandlede 9.9 % 32.3 %.Ubehandlede 17.3 % 51.3 %

(Hansson et.al. 2002)

Behandling av seksualovergripere

• Tilbakefall etter kognitiv behandling, metaanalyse:

Tilb.f. seks. overgr. Tilb.f. volds krim. Tilb.f. gener. krimin.

Behandlede 11.1 6.6 22.4Ubehandlede 17.5 11.8 32.5

(Løsel & Smucker, 2005)

Evaluering av West Midland Probation sex offender programme (Allam, 2000, 2001)

5 år ”at risk” Beh. overgrip.mot barn n=122

Ubeh. overgr.mot barn n=74

Beh. Voldtm.& blotteren=28

Ubeh. Voldtm.N=31

Tilb.fall sex-overgrep 8.2 % 18.4 % 15.4 % 34.6 %

Dømt forvold 2.5 % 10.4 % 8.3 % 29.2 %Dømt for andre forhold 13.1 % 27.3 % 25 % 48.5 %

Takk for meg, og takk for at jeg fikk komme.

Spørsmål kan rettes til: SeniorforskerJim Aage Nøttestad, St. Olavs Hospital, Avd. . Brøset.

Tlf. 90062144, Mail: [email protected]

mailto:[email protected]

Documents

Seksuelle overgrep og tilbakefallsfare