Samspelet mellom læreplanen og den nasjonale prøven i lesing

Teori: Bloom sin kognitive taksonomi

• Denne teorien er grunnleggjande både for kompetansemåla i læreplanen og nasjonale prøvar.

• • Den er inndelt i 6 nivå.

• Viser ein systematisk progresjon frå faktakunnskap til stadig meir

komplisert måte å bruke kunnskapen på.

• I det lokale læreplanarbeidet ser vi kva verb som blir brukt i forhold til kompetansemålet.

• Desse verba kan vere ein innfallsvinkel til arbeidsmåtar og vurderingsform på kvart klassesteg.

6 nivå

• Faktakunnskap

• Forståing

• Anvende

• Analyse

• Syntese

• Vurdering

Faktakunnskap

• Vil seie å gjenta og fortelje det ein har lese eller høyrt. Denne reproduksjonen av kunnskap er ein føresetnad for dei neste steg i pyramiden.

• Verb ein kan ta i bruk på dette nivået: gjengi, angi, definere, beskrive, namngje, kjenne igjen, gje eksempel på, gjere greie for.

• Eleven skal kunne

• Eksempel

- beskrive korleis folka i steinalderen levde

- gjenfortelje eventyr

- setje namn på dei norske pengane som krone, tiar, og tjuekroningen osv

Forståing

• På dette nivået skal elevane gjenta lærestoffet med eigne ord, trekkje samanhengande linjer mellom ulike delar av fagstoffet, forklare, påpeike likskap og forskjellar osv.

• Verb ein kan ta i bruk for å få fram denne kunnskapen: forklare, påpeike, karakterisere, plukke ut, formulerer, ha oversikt over, snakke om, sortere.

• Eksempel:

• Eleven skal kunne

- forklare korleis menneska gjer seg nytte av naturgrunnlaget

- snakke om forskjellar før og no

- peike på viktige delar av FN verdserkæring

Anvending

• På dette nivået handlar det om å ta i bruk innlært stoff til å løyse enkle oppgåver på ein standardisert måte.

• Verb ein kan ta i bruk for å få fram denne kunnskapen er: finne, bruke, diskutere, beregne, fortelje om, søkje etter, presentere, framføre, anvende, publisere, innhente.

• Eksempel på lokale mål: • Eleven skal kunne • beregne volum av ein sylinder • bruke ordbøker på eiga hand • presentere eige arbeid for andre • publisere resultat frå eiga undersøking

Analyse

• Her tek ein i bruk innlært stoff til å dele opp komplekse oppgåve i enklare delproblem, skilje desse frå kvarandre og løyse delproblema kvar for seg.

• Verb som kan brukast for å få fram denne måten å bruke kunnskapen på: analysere, identifisere, undersøkje, finne ut, tolke, utforske, overføre, vidareføre, skilje mellom, fortolke, gjere greie for.

• Eksempel på lokale mål: • Eleven skal kunne • samanlikne personar og handlingar i forskjellige bøker • undersøkje lokale samlingar og minnesmerke • gjere greie for kvifor det er tidsforskjellar • identifisere vesentlege språklege likskapar og forskjellar mellom engelsk og

eige morsmål • utforske kristendomen sin stilling og særpreg

Syntese

• På dette nivå handlar det om å kople saman innlært stoff frå ulike delar av faget til å løyse komplekse oppgåver på ein original og situasjonstilpassa måte.

• Verb som er hensiktsmessige å ta i brukl når ein skal bryte ned måla på dette nivået er : kombinere, føreslå, velje,konkludere, uttrykkje, vise evne til dialog, samtale om, samarbeide om, utveksle meiningar, reflektere.

• Eksempel • Eleven skal kunne • samtale om haldningar til rusmiddel • reflektere over etiske spørsmål knytt til heterofili og homofili • vise evne til dialog om relegions – og livssynsspørsmål.

Vurdering

• Her handlar det om å gje uttrykk for eigne refleksjonar omkring kunnskapen sin validitet og nytteverdi.

• Verb som er hensiktsmessige å bruke i denne samanhengen er: bedømme, vurdere, drøfte, diskutere, avgjere, grunngje, beregne sannsyn.

• Eksempel på lokale mål: • Eleven skal kunne • diskutere årsaka til og verknader av kriminalitet • drøfte forhold mellom kjærleik og seksualitet i lys av kulturelle normer. • Vurdere eigenskapa til grunnstoffa og forbindingar ved bruk av

periodesystemet • Bedømme korleis ulike metodar markedsføring kan påverke val av

matvarer

Kompetanse

• Kompetanse er å møte komplekse utfordringar • Det er dei krava som individet, verksemda eller samfunnet står

ovanfor som er avgjerande for kva kompetanse som blir kravd. • Kompetanse er evna til å tenkje kreativt og nytt. • Opplæringa skal fremme deltaking, aktivitet og samspel.

• Utvikle kompetanse, ikkje berre reprodusere, men legg vekt på å

drøfte, vurdere, analysere , diskutere, reflektere og så vidare.

Språkleg systematikk - taksonomi

• Kunnskapen må kategoriserast og klassifiserast i ein struktur slik at ein ser korleis ting heng saman.

• Systematisering – oppdage taksonomier/klassifisere (korleis ting høyrer saman).

• Å gjere elevane bevisst om taksonomien vil vere med på å lette lesinga slik at dei forstår samanhengen i ein tekst betre.

Vanskegraden i ein tekst avhenger av:

• Kor komplisert og omfattande strukturen er.

• Om strukturen er vist tydeleg, for eksempel i form av diagram, eller kursivering.

• I kor stor grad er kriteria for strukturen beskrive i teksten.

Kva for informasjon finn vi i analyseverktøyet?

• kva for leseaspekt kvar oppgåve måler (finne, tolke, reflektere)

• kva for teksttype oppgåva omhandlar (til dømes informerande, argumenterande eller instruerande)

• kva for fag kvar oppgåve kan knytast til (til dømes samfunnsfag og norsk)

• kva slags format oppgåvene har (open, fleirval eller samansett)

• kva for vanskegrad kvar oppgåve har

• elevgruppa sine resultat for dei ulike oppgåvene i prøva

• elevgruppa sine førebelse resultat fordelte på meistringsnivå sett i forhold til landsgjennomsnittet

Teksttype

• Oppgåver knytte til samanhengande tekstdelar er kategoriserte med utgangspunkt i kva slags framstillingsmåte som dominerer teksten som heilskap.

• Informerande tekstar informerer om verkelegheita og kan til dømes vere henta frå ulike typar fagbøker, tidsskrift eller aviser.

• Argumenterande tekstar har som formål å overtyde og påverke og kan til dømes vere eit lesarinnlegg, ein tale eller reklame.

• Instruerande tekstar forklårar ein prosess eller framgangsmåte og kan til dømes vere oppskrifter eller bruksrettleiingar.

• Forteljande tekstar ordnar hendingar etter ei tidslinje. Både skjønnlitterære tekstar og sakprosatekstar kan bruke ein forteljande framstillingsmåte.

• Oppgåver som er knytte til ikkje-samanhengande tekstdelar, er kategoriserte med utgangpunkt i strukturen, til dømes kart, illustrasjon, figur, graf, tabell, liste og ulike former for informasjonsgrafikk.

• Fagtilknyting

• I tråd med lesing som grunnleggjande ferdigheit inneheld prøva tekstar som er relevante for dei ulike faga på steget. Leseintensive fag vil vere oftare representerte i prøva, men over tid vil alle faga vere med. Grunnlaget for fagtilknytinga kan vere tematisk eller formell, og tekstane er ofte aktuelle i meir enn eitt fag.

Bygstad skule

Kirsten Råheim

Rektor