Rv 5 Kjøsnes - Lunde Skredsikring Kjøsnesfjorden · utsett for ras. I perioden 2010-2012 er det registert 21 skred. Det er registrert både stein-, snø-, sørpe- og flaumskred

Rv 5 Kjøsnes - LundeSkredsikring KjøsnesfjordenPlanprogram

Region vestRessursavdelingaPlanseksjonenNovember 2014

Svei

n H

elge

Fræ

kala

nd

Forord Det skal utarbeidast reguleringsplan med konsekvensutgreiing (KU) for rassikring av rv. 5 Kjøsnesfjorden, på strekninga Støylsnestunnelen - Kjøsnes. Planprogrammet er utarbeidd av Statens vegvesen Region vest. Etter avtale med Jølster kommune, vil Statens vegvesen stå for utarbeiding av planforslaget etter § 3-7 i Plan- og bygningslova, PBL. Jølster kommune er ansvarleg planstyresmakt. Planprogrammet tek føre seg problemstillingar knytte til planarbeidet, og gir ein oversikt over kva som skal utgreiast nærare i konsekvensutgreiinga. I tråd med Plan- og bygningsloven § 4-1 og § 12-9 har planprogrammet vore til offentlig høyring. Merknader i samband med varsel om planoppstart er vurdert i dokumentet «Rv. 5 Kjøsnes – Lunde. Oppsummering av innspel til planprogram». Merknadene er gått gjennom saman med Jølster kommune, og det vart gjort mindre endringar i planprogrammet. Revidert planprogram vart vedteke i kommunestyret 4. november 2014. Kommunal handsaming er teke inn i dette dokumentet. Sakshandsamar i Statens vegvesen er Bente Øyre, tlf. 57 65 57 54/ 952 59 784, [email protected].

Planprogram for Rv. 5 Kjøsnes – Lunde. Skredsikring Kjøsnesfjorden

mailto:[email protected]

Innhald 1 INNLEIING ................................................................................................................................................. 3

1.1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET ................................................................................................................ 3 1.2 RAMMER OG FØRINGAR ............................................................................................................................. 4 1.3 FORMÅL MED PLANPROGRAMMET ............................................................................................................. 4

2 PROBLEMSKILDRING ............................................................................................................................ 5 2.1 VEGNETTET LANGS KJØSNESFJORDEN ....................................................................................................... 5 2.2 OMKØYRINGSRUTE VED STENGT VEG ........................................................................................................ 6

3 MÅLSETTINGAR ...................................................................................................................................... 7 3.1 MÅL FOR TILTAKET ................................................................................................................................... 7 3.2 DELMÅL .................................................................................................................................................... 7 3.3 MÅL FOR PLANPROGRAMMET .................................................................................................................... 7

4 FRAMDRIFT OG PLANPROSESS .......................................................................................................... 8

5 RAMMER OG FØRINGAR ...................................................................................................................... 8 5.1 NASJONAL TRANSPORTPLAN...................................................................................................................... 8 5.2 AKTUELT LOVVERK ................................................................................................................................... 8 5.3 GRUNNLAGSMATERIALE ............................................................................................................................ 8

5.3.1 Forprosjekt ...................................................................................................................................... 8 5.4 GRUNNGJEVING FOR VAL AV ALTERNATIV ................................................................................................ 9 5.5 STANDARDVAL ........................................................................................................................................ 10

5.5.1 Årsdøgntrafikk (ÅDT) .................................................................................................................... 10 5.5.2 Veg i dagen .................................................................................................................................... 10 5.5.3 Tunnel............................................................................................................................................ 10

5.6 PLANOMRÅDE .......................................................................................................................................... 11 5.7 INFLUENSOMRÅDE ................................................................................................................................... 12 5.8 SKILDRING AV PLANOMRÅDE .................................................................................................................. 13

5.8.1 Landskapsbilete ............................................................................................................................. 13 5.8.2 Nærmiljø og friluftsliv ................................................................................................................... 13 5.8.3 Landbruk ....................................................................................................................................... 14 5.8.4 Naturmiljø ..................................................................................................................................... 15 5.8.5 Kulturminne og kulturmiljø ........................................................................................................... 19 5.8.6 Naturressursar .............................................................................................................................. 19

6 PLANPROGRAM FOR KONSEKVENSUTGREIING ........................................................................ 21 6.1 SKILDRING AV TILTAKET ......................................................................................................................... 21 6.2 SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE ........................................................................................................... 22

6.2.1 Prissette konsekvensar .................................................................................................................. 22 6.2.2 Ikkje prissette konsekvensar .......................................................................................................... 23 6.2.3 Naturressursar .............................................................................................................................. 28 6.2.4 Samanstilling ................................................................................................................................. 28

6.3 ANDRE FORHOLD ..................................................................................................................................... 28 6.3.1 Lokal og regional utvikling ........................................................................................................... 28 6.3.2 Risiko og sårbarheit ...................................................................................................................... 28 6.3.3 Ytre miljøplan ................................................................................................................................ 28

7 TILRÅDING .............................................................................................................................................. 29

8 HANDSAMING AV PLANPROGRAMMET ........................................................................................ 30 8.1 HANDSAMING AV INNKOMNE MERKNADER ............................................................................................. 30 8.2 VEDTAK AV PLANPROGRAM .................................................................................................................... 30


1 Innleiing Rv. 5 er ein av dei viktigaste hovudsambanda mellom austlandet og vestlandet. Rv. 5 er knytt til E16 ved Håbakken i Lærdal, og går vidare via Sogndal til Skei. E39 og rv. 5 er samanfallande på strekninga mellom Skei og Førde. Rv. 5 går vidare frå Førde og vestover til Florø. Det aktuelle planområdet ligg ved Kjøsnesfjorden i Jølster kommune.

Figur 1: Oversiktskart som viser dei viktigaste riksvegane aust-vest og nord-sør, og plassering av planområdet.

1.1 Bakgrunn for planarbeidet Rv. 5 langs Kjøsnesfjorden er sikra mot skred på store delar av strekninga Kjøsnes – Lunde. Det står att eit parti mellom Kjøsnes og Støylsnestunnelen som i dag berre delvis er sikra. Gjennom eit forprosjekt utført av Statens vegvesen i 2011/-12 er det vurdert ulike alternativ for sikring av strekninga. Det blir i forprosjektet anbefalt å rassikre strekninga ved bygging av tunnel mellom Kjøsnes og Kattasva, eller ved å forlenge Støylsnestunnelen vestover til Kjøsnes. Etter at det er gjort ein del grunnundersøkingar i området ved Kattasva, og gjort anleggstekniske vurderingar, blir det gått vekk frå alternativet med tunnel frå Kattasva. I det vidare planarbeidet vil det difor bli utarbeidd reguleringsplan for forlenging av Støylsnestunnelen til Kjøsnes.


1.2 Rammer og føringar Plan- og bygningsloven (PBL) set krav om utarbeiding av planprogram for reguleringsplanar som kan ha vesentlege verknadar for miljø og samfunn (§ 4-1). Dette prosjektet er vurdert å komme inn under dette kravet. § 4-2 i PBL set krav om utarbeiding av konsekvensutgreiing for reguleringsplanar som kan få vesentlege verknader for miljø og samfunn. Det vil difor bli utarbeidd ei konsekvensutgreiing etter Forskrift om konsekvensutredninger. Denne konsekvensutgreiinga vil inngå i planomtalen. Skredsikring av rv.5 i Kjøsnesfjorden er omtalt i Nasjonal transportplan, NTP 2014 - 2023, med finansiering for oppstart i siste 6-års periode (2018 – 2023). Statens vegvesen gjennomførte i 2011/-12 ei utgreiing av skredsituasjonen i Kjøsnesfjorden. Det er utarbeidd ein rapport frå dette forprosjektet. Denne presenterer vurderingane som er gjort, og tilrår tiltak for skredsikring på strekninga. Rapporten har gitt grunnlag for revisjon av skredsikringsplanen (sjå www.vegvesen.no) og Nasjonal transportplan 2014 – 2023. Forprosjektet gir eit viktig grunnlag for det vidare arbeidet med reguleringsplan for skredsikring av strekninga.

1.3 Formål med planprogrammet Formålet med planprogrammet, er å:

• Avklare rammer, premissar og føremål med planarbeidet • Gjere greie for val av alternativ • Skildre aktuelle problemstillingar i planarbeidet • Vise opplegg for revisjon og medverknad i planarbeidet


http://www.vegvesen.no/_attachment/291616/binary/513629?fast_title=Prioriteringsliste+for+riksvegar+i+Region+vest.pdf

2 Problemskildring 2.1 Vegnettet langs Kjøsnesfjorden Vegbygginga langs Kjøsnesfjorden starta på 1930-talet med vegutløysing frå Lunde til Skei i 1938. Vegen vart vidareført til Fjærland da Fjærlandstunnelen opna i 1986. I 1994 vart vegen mellom Fjærland og Sogndal opna. Vegen langs Kjøsnesfjorden har dermed utvikla seg frå å vere ein lokal bygdeveg til å bli eit av dei viktigaste vegsambanda i Sogn og Fjordane. Rv. 5 mellom Lærdal og Skei er i dag ein viktig riksveg med vidare tilknyting til E16 i Lærdal og E39 ved Skei. Vegen langs Kjøsnesfjorden er sterkt utsett for både stein- og snøskred. Det har vorte gjennomført skredsikringstiltak i fleire omgangar med bygging av tunnelar, overbygg og vollar. Den strekninga som no står att å sikre betre, er strekninga mellom Kjøsnes og Støylsnestunnelen. Her er det tidlegare bygd både rasoverbygg og tunnelar på delar av strekninga, men dette er ikkje tilstrekkeleg sidan det fortsatt er parti på strekninga som er utsett for ras. I perioden 2010-2012 er det registert 21 skred. Det er registrert både stein-, snø-, sørpe- og flaumskred. Ikkje alle førte til stenging av vegen.

Figur 2: Kartet viser skred i perioden januar 2004 - mars 2011 som er registert i Nasjonal vegdatabank (NVDB) (Forprosjekt jan. 2012). Veg i dagen mellom Kjøsnes og Føreneset er utbetra fleire gonger, men føl fortsatt den opphavlege traséen langs vatnet. Terrenget set grenser for horisontalkurvaturen, slik at fleire stader er det kurver med mindre radius enn krav som er gitt i gjeldande vegnormalar. Dårlege botntilhøve i Kjøsnesfjorden gjer det vanskeleg å utbetre vegen ved å fylle i vatnet.


Eksisterande tunnelar mellom Føreneset og Kjøsnes har dårleg kurvatur, lite tverrsnitt og manglande utrustning i høve til dei krava som vert sett i dag.

Figur 3: Kurvaturdata henta frå NVDB. Raud farge viser horisontalkurver med radius mindre enn 250 meter. Oransje farge viser kurver med radius 250 – 400 meter. Blå farge viser kurver med radius større enn 400 meter. Etter vegnormalane (handbok 017) er kravet til horisontalradius minimum 250 m. I tunnelar må minste radius vere minst 450 m for å stette kravet til stoppsikt, utan å sprenge ut ekstra siktsone. (Forprosjekt jan. 2012) På grunn av ein del beitedyr (geiter), har delar av strekninga mellom Støylsnestunnelen og Kjøsnes nedsett fartsgrense til 70 km/t i beitesesongen, elles er det ikkje nedsett fartsgrense på denne strekninga. Det er ikkje registrert trafikkulykker med personskade på strekninga, men det har vore ulykker ved at beitedyr som oppheld seg i vegbana er blitt påkøyrt.

2.2 Omkøyringsrute ved stengt veg Ved stenging av strekninga rv. 5 Sogndal – Skei pga. t.d. ras eller rasfare i Kjøsnesfjorden, er det omkøyringsmulegheit via rv./ fv. 55 til Vadheim og vidare E39 til Førde og Skei. Strekninga rv. 5 Sogndal – Skei har ei lengde på 62 km med ei køyretid på 55 min. Omkøyring via rv./ fv. 55 og E39 om Vadheim har ei lengde 195 km med ei køyretid på 3t 17 min., inkl. 1 ferje. Ved lengre stengingar må det vurderast å innføre nattferje. For transport aust – vest, vil køyretida Førde – Oslo via Stryn gi auke i køyretid på 2 timar i forhold til Førde – Oslo via Skei/ Sogndal. Ved stengingar i Kjøsnesfjorden på grunn av ras og rasfare, vil ofte vêr-tilhøva vere slik at det også vil vere problem med ras og rasfare på andre vegstrekningar i fylket, også for rv./ fv.55 som er muleg omkøyringsveg for rv. 5. Kartet i figur 4 viser strekninga Sogndal – Skei, og muleg omkøyringsrute via Vadheim og Førde.


Figur 4: Omkøyringsrute om Vadheim og Førde viss rv. 5 mellom Sogndal og Skei er stengt. (Visveg.no).

3 Målsettingar 3.1 Mål for tiltaket

• Gjere strekninga mellom Fjærlandstunnelen og Kjøsnes nær 100% sikra mot skred. • Betre regularitet på strekninga ved å unngå stengingar pga. skred og skredfare.

3.2 Delmål • Vegen og tunnelen skal ha standard ut frå dei krava som er satt i vegnormalane i dag. • Planen skal så langt som råd sikre eit godt og trygt nærmiljø langs vegen, der estetikk,

bu-kvalitet og landbruksinteresser er ivaretekne.

3.3 Mål for planprogrammet • Sikre at konsekvensutgreiinga fokuserer på kva forhold det er nødvendig å få oversikt

over for å kunne få fram vedtak om – og eventuelt på kva vilkår – prosjektet kan gjennomførast.

• Medverke til å avklare kva problemstillingar som er vesentlege og kva som skal utgreiast i høve til miljø, naturressursar, samfunn og kva tema som krev meir kartlegging og utgreiing.

• Gi rammer for gjennomføring av konsekvensutgreiing. • Sikre nødvendig informasjon og medverknad. • Sikre at reguleringsplan med konsekvensutgreiing gir eit godt grunnlag for vurdering

av løysing.

Skei

Vadheim

Sogndal


4 Framdrift og planprosess Planprogrammet vil vere til høyring med merknadsfrist 27. august 2014. Politisk handsaming av planprogrammet kan da skje tidleg i oktober 2014. Reguleringsplanen med konsekvensutgreiing vil bli utarbeidd slik at planen kan sendast på høyring rundt årsskiftet 2014/ 2015, og vedteken våren 2015. Framdriftsplan: Aktivitetar Ca. tidsplan Planprogrammet, saman med varsel om planstart, sendt ut på høyring.

Juni 2014

Høyring inkludert informasjonsmøte på Skei August 2014 Handsaming av merknadar og fastsetjing av planprogram Sep.- okt. 2014 Planarbeid reguleringsplan og konsekvensutgreiing April - oktober 2014 Reguleringsplan med konsekvensutgreiing vert lagt ut på høyring

Januar 2015

Vurdering av innkomne merknader til KU og saksførebuing for politisk handsaming

Februar 2015

Vedtak av reguleringsplan med konsekvensutgreiing i Jølster kommune

April 2015

Figur 5: Framdriftsplan for utarbeiding av reguleringsplan.

5 Rammer og føringar 5.1 Nasjonal transportplan Skredsikring av rv. 5 i Kjøsnesfjorden er omtalt i forslag til nasjonal transportplan 2014 - 2023 under post 31 Skredsikring. I forslag til handlingsprogram 2014 - 2017 er rv. 5 Kjøsnesfjorden ført opp med midlar til oppstart i perioden 2018-2023.

5.2 Aktuelt lovverk • Plan- og bygningslova • Forureiningslova • Kulturminnelova • Vassressurslova • Naturvernlova • Viltlova • Jordlova • Skogbrukslova • Veglova

5.3 Grunnlagsmateriale

5.3.1 Forprosjekt Statens vegvesen utarbeidde i 2011/-12 eit forprosjekt der ulike alternativ for skredsikring langs Kjøsnesfjorden vart vurdert. Målet for forprosjektet var å finne fram til tiltak som gir nær 100 % sikring mot skred på strekninga Kjøsnes – Støylsnestunnelen. I forprosjektet vart


det sett på alternativ med skredsikring langs eksisterande veg kombinert med ein kortare tunnel, samt fleire alternativ med lang tunnel forbi heile den skredutsette strekninga mellom Kjøsnes og Støylsnestunnelen. Alternativ med kort tunnel vil måtte kombinerast med omfattande sikringstiltak langs veg i dagen. I tillegg må Bjørnebakktunnelen oppgraderast og forlengast. Ei slik løysing vil ikkje kunne gi ønskja skredsikring på nær 100 %. Ein lang tunnel vil kunne gi 100 % sikring mot skred på strekninga frå Kjøsnes til Støylsnestunnelen. I forprosjektet blir det konkludert med at strekninga bør sikrast med ein tunnel mellom Kjøsnes i vest og enten Kattasva eller eksisterande Støylsnestunnel i aust.

Figur 6 – Kartet viser dei ulike alternativa for lang tunnel som er vurdert i forprosjektet.

5.4 Grunngjeving for val av alternativ Ved val av løysing er det lagt vekt på skredsikringseffekt av tiltaket, risiko i utbyggingsfasen og drifts- og vedlikehaldsfasen og trafikktryggleik. Ut frå vurdering av påhoggsområde, er det alternativ A2 som er vurdert som aktuell tunelltrasé. Dette vil gi ein tunnel med ei totallengde på om lag 8,2 – 8,4 km alt etter val av påhoggsområde ved Kjøsnes. Tunnelen kan drivast frå Kjøsnes og frå eit tverrslag ved Pevika. Det vil kunne etablerast rømingsvegar både ved eksisterande vestre utgang av Støylsnestunnelen og ved tverrslaget i Pevika.


Figur 7 - Aktuelle traséar for forlenging av Støylsnestunnelen til Kjøsnes.

5.5 Standardval Saman med vegen sin status og fartsgrense, er trafikkmengd grunnlaget for val av standardklasse. Både tunnelklasse og standardklasse på veg i dagen blir bestemt ut frå gjennomsnittleg trafikkmengd per døgn 20 år etter opninga. Vi har i denne samanheng sett 2022 som år for opning. Det betyr at trafikken i 2042 skal vere grunnlag for fastsetting av standarden.

5.5.1 Årsdøgntrafikk (ÅDT) I 2012 var ÅDT på strekninga i gjennomsnitt 1250 køyretøy per døgn. Av desse var 19 % lange køyretøy. Vegdirektoratet har utarbeidd tal som blir nytta for utrekning av framtidig trafikk. I Sogn og Fjordane reknar ein med ein auke i trafikken for lette køyretøy på 1,1 % fram til 2014 og deretter ein årleg auke på rundt 0,5 %. For tunge køyretøy reknar ein med noko større auke. ÅDT i år 2042 er berekna til 1600 med ein tungtrafikkdel på 24 %.

5.5.2 Veg i dagen Valt standard for strekninga er H2 (Nasjonale hovudvegar, ÅDT 0 – 4000, fartsgrense 80 km/t).

5.5.3 Tunnel Tunnelen blir planlagt med tunnelklasse B (tunnel med lengde inntil 10 km) og med tunnelprofil T9,5. Figur 8 viser tunnelprofil for T9,5.


Figur 8 - Tunnelprofil T9,5 (mål i m) - T9,5 skal brukast for m.a. tunneler i tunnelklasse B. (Skisse henta frå handbok 021 Vegtunneler)

Eksisterande Støylsnestunnel har tunnelprofil T8,5. Standardovergangen mellom T8,5 og T9,5 skal jamnast ut over ei strekning på om lag 100m.

5.6 Planområde Planområdet er det området der ein kan forvente verknadar av tiltaket i form av arealbeslag, støy, endra hastighet og endra tilgjenge. For dette prosjektet er planområdet definert som ein korridor rundt eksisterande veg og området ved alternativ lokalisering av vegen. Planområdet strekk seg frå kryss med fv. 451 ved Kjøsnes i vest og austover til eit stykke inn i Støylsnestunnelen. Planområdet strekk seg også noko ut i Kjøsnesfjorden mellom Kjøsnes og Kleivatunnelen. Figur 9 viser kart over planområdet.


Figur 9 - Planområde for rv. 5 Skredsikring ved Kjøsnesfjorden.

5.7 Influensområde Influensområdet er det området der ein kan forvente at tiltaket har verknadar. Muleg omkøyringsveg ved stengt veg i Kjøsnesfjorden er med i influensområdet. Figur 10 viser influensområdet.

Figur 10: Influensområde for rv. 5 skredsikring i Kjøsnesfjorden.


5.8 Skildring av planområde

5.8.1 Landskapsbilete Området ligg i landskapsregion 23; Indre bygder på Vestlandet, og blir omkransa av landskapsregion 17, som skildrar breane sitt landskap. Dette er ein definisjon som er utarbeidd av Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, og skildrar fellestrekk med ulike område i landet. Det som er spesielt for områda i region Indre bygder på Vestlandet, er at dei har ei tydeleg nedskoren hovudform som strekkjer seg djupt inn i landet og blir omgjevne av høge fjell. Mest vanleg er at området har eit tynt og usamanhengande lausmassedekke med morene- eller skredavsetningar nedst i dalsidene eller på meir høgtliggjande hyller og slakare hellingar. I nokre område er berget sterkt oppknust og innunder bratte fjellsider ser ein ofte grov kampsteinur. Raskjegler og lavinebaner er og vanlege. Fjellområda er stort sett snaue og nakne, ofte med store mengder blokkmark. Området er ein del av ein større og open fjorddal, og dannar markert overgang frå fjorddalane, opp mot dei opne lågfjellsdalane eller breane. Ned frå fjellet og lågfjellsdalane, avbrytast det rolege og opne landskapet brått, med dei storforma elvejuva. Her stuper dei rolege elvane frå fjellområda, dramatisk over den bratte og markerte dalenden. Her forlet ein den opne og vide U-forma frå fjord og dallandskapet, og entrar inn i eit straks smalare, og intenst landskapsrom. Innunder omgrepet fjordlandskap er alle fjordar/fjordløp som ligg innanfor kystbygdene, samt store innsjøar (større enn 7 km2) tatt med. Landskapsområdet er skildra som eit regionalt viktig fjordlandskap. Dalen kan skildrast som eit stort landskapsrom, og karakteristisk med at det er eit ope, storskala og oversikteleg landskap med skrinn vegetasjon. Markerte fjellsider er nakne og fylt opp med lausmasser etter ras og morene. Vatnet fyller opp nesten heile landskapsrommet. Inste delen skil seg litt ved at dalen smalnar til, terrenget stig austover og elvane er meir framtredande. Her er også slettemark og flate parti i dalbotnen.

5.8.2 Nærmiljø og friluftsliv Det er ingen tilrettelagte anlegg for friluftsliv i planområdet. Kartet nedanfor viser lokalt viktige område for friluftsliv og småviltjakt. Friluftsområdet nord-aust for Kjøsnes, har tilkomst via stiar nord-aust for Skei. Figur 11 viser frilufts- og småviltjaktområder i nærleiken av planområdet.


Figur11 - Frilufts- og småviltjaktområder i nærleiken av planområdet.(Kjelde: fylkesatlas.no)

5.8.3 Landbruk Deler av planområdet er beiteområde for sau og geit. Opptil 1500 småfe blir sleppte i planområdet. Tapsprosenten på dyra er 0 – 4 %. Sankelaget er Sørsida Indre Jølster sankelag. Det ligg to enkelt-setre i planområdet som fortsatt er i drift. Desse ligg mellom Bjørnabakktunnelen og Kleivatunnelen. (Kjelde skogoglandskap.no, Kart og statistikk, Beite). Figur 12 viser geitefjøsene langs eksisterande veg mellom Bjørnebakktunnelen og Kleivatunnelen.


Figur 12 - Geitefjøsar mellom Bjørnebakktunnelen og Kleivatunnelen. Ved Kjøsnes er det eit område for skogbruk. Elles er det i planområdet ikkje registrert områder som eigner seg for skogbruk, anna enn vedhogst.

5.8.4 Naturmiljø Langs Kjøsnesfjorden er det registrert naturtypeområde nr. 1 rik edellauvskog (viktig), nr. 3 gamal fattig edellauvskog (lokalt viktig) og nr. 2 store gamle tre (lokalt viktig), sjå figur 13. Registrerte raudlisteartar i planområdet er alm (Ulmus grabra, NT), og sopp og lav knytte til alm m.a. løvbarkskorpe ( Dendrothele alliacea, NT) og bleikdoggnål (Sclerophora pallida, NT).


Figur 13. Registrerte naturtypar ved Kjøsnesfjorden. 1. Rik edellauvskog (viktig), 2. Store gamle tre (lokalt viktig) og 3. Gamal fattig edellauvskog (lokalt viktig). Kjelde Naturbase 16.10.2013. Det er ikkje registrert utvalte naturtypar eller prioriterte artar i planområdet. Kvartærgeologiske kjelder gjev heller ikkje opplysningar om førekomster i det aktuelle området. Det er ein del hjort langs Kjøsnesfjorden, truleg mest i den vestlege delen av planområdet. I Fallviltregisteret er det registrert 9 påkøyrslar av hjort på rv. 5 i Jølster frå 2000 og fram til i dag. Dette er likevel ikkje av dei strekningane i Sogn og Fjordane med høgast risiko (Norsk hjortesenter/SVV, 2012). På kart frå Fallviltregisteret kjem det berre opp to hendingar med hjortepåkøyrsle i planområdet frå 2000 til no, og begge desse har skjedd frå 2008 og til i dag, jf. figur 15. Det kan vere noko underrapportering i databasen.

Figur 14. Fallvilt påkøyrd av bil el. motorsykkel frå 2008 til no. Kjelde Fallviltregisteret.


Kjøsnesfjorden er delvis skilt frå Jølstravatnet med ei fylling i nordvestenden av Kjøsnesfjorden, jf. figur 16. I fyllinga er det ei bru som gjev 90 m opning. Største djup under brua er 13 meter. Jølstravatnet og Kjøsnesfjorden har nasjonal verdi på grunn av storaurestamma. Storauren gyt i øvre delar Jølstra, men brukar både Jølstravatnet og Kjøsnesfjorden som beiteområde. Jølstravatnet og Kjøsnesfjorden har tradisjonar for omfattande næringsfiske. Næringsfiske i Kjøsnesfjorden er redusert i høve til tidlegare, og ein del av fisken som vert produsert i Kjøsnesfjorden vandrar ut i Jølstravatnet og blir fanga der (Rådgivende biloger 2009). Det er også ørekyte i vatnet. Dette er ein framand og uønskt art på Vestlandet. Ørekyta konkurrerer med aureungfiskane om næringa. Det er gjort mange fiskeundersøkingar i Kjøsnesfjorden og Jølstravatnet. Dei fleste med utgangspunkt i vasskraftutbygging/-regulering, men også noko i samband med vegbygging. Rådgivende biologer har gjort dei fleste undersøkingane.

Figur 15. Flyfoto av Kjøsnesfjorden 15.7.2006. Kjelde www.norgeibilder.no Fiskeundersøkingar har vist at det er ulike genetiske fiskebestandar i Jølstra, Jølstravatnet og Kjøsnesfjorden (NINA, 2000). Dei fleste innløpselvane i Kjøsnesfjorden er lite eigna for gyting og auren her er i hovudsak innsjøgytande. I ein rapport frå 2009 (Rådgivende biologer, 2009) heiter det at: «Før oppstarten av kraftverket er det ein situasjon med stabilt høg rekruttering og relativt høg produksjon og bra kvalitet på auren i Kjøsnesfjorden. Både rekruttering, produksjon og fiskekvalitet har vore betre dei siste ti åra enn på det meste av 1990-talet, noko som kan forklarast med variasjon i klimatiske tilhøve.» Dei klimatiske tilhøva vert forklara med at stor avrenning av brevatn med mykje suspendert stoff enkelte år gjev dårleg sikt/tilgang på sollys, og låg produksjon av næringsdyr i vatnet. Det er elles sannsynleg at oppvekstområde med skjul for ungfisk er den viktigaste avgrensande faktoren både i Kjøsnesfjorden og Jølstravatnet (NINA, 2000). Grunne område er særskilt viktige som oppvekstområde for dei to yngste årsklassane av aure.


http://www.norgeibilder.no/

Kjøsnesfjorden vert karakterisert som svært næringsfattige på grunn av lite tilgjengeleg fosfor. I Vann-Nett er Kjøsnesfjorden (084-1734-2-L) vurdert til å ha «moderat» økologisk tilstand, og den er kandidat til «sterkt modifisert vassførekomst» (kSMVF) på grunn av regulering (1,25 m). Andre registrerte påverknader er «vei rundt vatnet som griper inn i strandsona» og «landbruk i nedbørsfeltet, truleg liten betydning». Undersøkingar frå tidlegare utfyllingar og sprengingar i samband med vegbygging langs Kjøsnesfjorden, viser at vegsida av fjorden kan ha mindre produksjon av fisk på grunn av vegbygging med utfylling i grunne område i vatnet (Rådgivende biologer, 1996). Ved undervass-sprenging vert det tilrådd å legge sprengladningane inne i massane, og at sprenginga bør skje om vinteren (helst seint januar til ut april). Etter sprenging i fyllinga under rasoverbygget i Kleivane vinteren 1995 vart det registrert skade på fisk som oppheld seg opptil 1000 m frå sprengingsområdet. Under dette arbeidet vart sprengladningar på opptil 5 kg plassert oppå fyllmassane og fyrt av i seriar på opptil 100 kg sprengstoff i kvar serie. Referansar:

• Artskart, 30.09.2013: http://artskart.artsdatabanken.no/FaneArtSok.aspx • Naturbase, 30.09.2012:

http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?Viewer=Naturbase • Kilden, 14.10.13:

http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp?theme=SKOGBRUKSPLAN&mapLayer=SKOGBRUKSPLAN_STATUS

• Fylkesatlas (Elv og innsjø, Viktige naturområde, Kulturlandskap, Utslepp og ureining), 15.10.2013: http://www.fylkesatlas.no/default.aspx?gui=1&lang=3

• Vassdragsatlas, 15.10.2013: http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?Viewer=Vassdragsatlas

• Vann-Nett, 15.10.2013: http://vann-nett.no/saksbehandler/ • Hjorteviltregisteret, fallvilt, 15.10.2013: http://www.hjorteviltregisteret.no/Fallvilt • Grunnforurensning, 15.10.2013: http://grunn.miljodirektoratet.no/ • Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for

arter 2010. Artsdatabanken, Norge. http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=268&amid=8237

• Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) 2012. Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim. http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=303&amid=10843

• Statens vegvesen, 2011. Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter Region vest. 30.08.2011.

• Aa, A. R. og Sønstegaard, E, Høgskulen i Sogn og Fjordane. Kvartærgeologiske verneverdige førekomstar og område i Sogn og Fjordane, DN 1994-9. http://fylker.miljostatus.no/Global/Sogn%20og%20Fjordane/Dokument/Rapportar/Kvart%C3%A6rgeologisk_verneverdige_f%C3%B8rekomstar_og_omr%C3%A5de_i_Sogn_og_Fjordane_mDWY--file2588.pdf

• Skildringar av kvartærgeologiske interessante lokalitetar i Sogn og Fjordane. Grunnlagsdokument frå Høgskulen i Sogn og Fjordane. Udatert. http://fylker.miljostatus.no/Global/Sogn%20og%20Fjordane/Dokument/Rapportar/Skildringar_av_kvart%C3%A6rgeologiske_interessante_lokalitetar_i_Sogn_og_Fjordane_-_HSF_vK9j6-file3020.pdf

• Hegland, S. J., 2012. Høgrisikostrekningar for hjortepåkøyrsler langs riksvegnettet i Sogn og Fjordane: rangering, tiltak og prioritering. Norsk Hjortesenter Fagrapport


http://artskart.artsdatabanken.no/FaneArtSok.aspx

http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?Viewer=Naturbase

http://www.fylkesatlas.no/default.aspx?gui=1&lang=3

http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?Viewer=Vassdragsatlas

http://vann-nett.no/saksbehandler/

http://www.hjorteviltregisteret.no/Fallvilt

http://grunn.miljodirektoratet.no/

http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=268&amid=8237

http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=303&amid=10843

http://fylker.miljostatus.no/Global/Sogn%20og%20Fjordane/Dokument/Rapportar/Kvart%C3%A6rgeologisk_verneverdige_f%C3%B8rekomstar_og_omr%C3%A5de_i_Sogn_og_Fjordane_mDWY--file2588.pdf



http://fylker.miljostatus.no/Global/Sogn%20og%20Fjordane/Dokument/Rapportar/Skildringar_av_kvart%C3%A6rgeologiske_interessante_lokalitetar_i_Sogn_og_Fjordane_-_HSF_vK9j6-file3020.pdf



2/11. http://www.nrk.no/contentfile/file/1.8368543!hjortep%C3%A5k%C3%B8yrslar.pdf

• Sægrov, H., 2000. Fiskeundersøkingar i Kjøsnesfjorden og Jølstravatnet 2001-2008. Rådgivende biologer rapport nr. 1223. http://www.radgivende-biologer.no/uploads/rapporter/421.pdf

• Hvidsten, N. A., Sægrov, H., Jensen, A. J., Johnsen, G. H., 2000. Konsekvensutgreiing Kjøsnesfjorden kraftverk – fisk og fiske. NINA Oppdragsmelding 629. http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/oppdragsmelding/629.pdf

• Sægrov, H. 1996. Sprenging og utfylling i Pævika i Kjøsnesfjorden, Jølster kommune. Moglege effektar på aurebestanden. Rådgivende biologer, rapport nr. 207, mai 1996. http://www.radgivende-biologer.no/uploads/Rapporter/207.pdf

5.8.5 Kulturminne og kulturmiljø Da dette er utarbeiding av reguleringsplan skal nødvendige registreringar og vurderingar for å oppfylle undersøkingsplikta i høve til Kulturminnelova (jf. § 9 Kulturminneloven) inngå i arbeidet med dette temaet. Det er viktig at det vert samarbeidd med det regionale forvaltningsapparatet i Hordaland og Sogn og Fjordane og at utgreiinga fangar opp eventuelle funn av nye kulturminne.

5.8.6 Naturressursar Jordbruk og skogbruk Det blir drive landbruk ved Kjøsnes. Det er område både for fulldyrka og overflatedyrka jord og innmarksbeite. Dette er vist på kart i fig. 16.

Figur 16: Kartet syner jordbruksareal ved Kjøsnes. Kilde Fylkesatlas.no Hovudplan for skogsvegar viser m.a. skogsveg frå nordaust for Skei og mot Kjøsnes. Eit utsnitt av planen er vist i fig. 17.


http://www.nrk.no/contentfile/file/1.8368543!hjortep%C3%A5k%C3%B8yrslar.pdf

http://www.radgivende-biologer.no/uploads/rapporter/421.pdf

http://www.radgivende-biologer.no/uploads/rapporter/421.pdf

http://www.radgivende-biologer.no/uploads/Rapporter/207.pdf

Figur 17: Utsnitt av hovudplan for skogsvegar. Skogsvegane er vist med blå strekfarge. Kilde: Fylkesatlas.no Ferskvassressursar Jølstravatnet blir brukt til drikkevasskilde. Fiske Jølstravatnet er kjent for å vere eit av dei beste fiskevatna i Noreg, og det føregår både næringsfiske og fritidsfiske. Det blir solgt fiskekort både for Jølstravatnet og for Kjøsnesfjorden. Jakt Det blir drive småviltjakt og hjortejakt i fjella ved Kjøsnesfjorden. Turisme I Jølster blir det drive turisme med m.a. tilbod om fjellturar, breføring, fiske og jakt. Ved Lunde og Kjøsnes er det tilbod om overnatting ved leige av hytter. På Skei finn ein næraste hotell. Kraftproduksjon Inne ved Lunde i Kjøsnesfjorden er det bygd kraftverk som hentar vatn frå eit oppdemt magasin, Trollavatnet, og fleire bekkar i fjellområdet.


6 Planprogram for konsekvensutgreiing Statens vegvesen si handbok 140/ handbok V712 Konsekvensanalysar skal nyttast i konsekvensanalysen både for metodikk og presentasjon av konsekvensar. For alle utgreiingsalternativa og for alternativ 0 skal det nyttast ein analyseperiode på 40 år. Statens vegvesen har som målsetting å gi god informasjon om planarbeidet slik at alle partar har god innsikt i prosessen og føreslegne løysingar, samt konsekvensane av desse. Slik informasjon vil først og fremst bli gitt gjennom folkemøte og andre møte med politikarar og andre interesserte. I tillegg skal det opprettast ei internettside for prosjektet, der viktig informasjon og dokument blir lagt ut. Lokalavisene vil bli brukt til annonsering. Informasjon om prosjektet finn ein på www.vegvesen.no under offentlege høyringar og vegprosjekt. Det vil bli arrangert opent folkemøte i høyringsperioden.

6.1 Skildring av tiltaket Trafikk Det skal utarbeidast nye prognosar for trafikk. Det skal takast omsyn til generell trafikkutvikling, lokale og regionale endringar på vegnettet, samt endringar pga. tiltaket. Planforslaget Det skal gjerast greie for vegstandard og eventuelle fråvik frå normalar. Det skal utgreiast kva status noverande veg skal ha i framtida. Teknisk gjennomgang som grunnlag for plan og utgreiingsarbeidet vil innehalde følgjande arbeid: Veg- og tunnel-løysingar

Teknisk gjennomgang og planlegging av veg- og tunnelløysingar mellom Kjøsnes og Støylsnestunnelen. Løysingar for avkjørsler, kryss, lokalveg, og driftsvegar/ -avkjørsler skal og planleggast. Det skal gjerast greie for vegstandard og eventuelle fråvik frå normalar.

Trafikktal Det må utarbeidast prognosar for framtidig trafikk. Det skal takast omsyn til trafikkutviklinga generelt, lokale/ regionale endringar på vegnettet og endringar på grunn av tiltaket.

Massedeponi Prosjektet vil gi stort masseoverskot. Deponiområde for desse massane må avklarast i reguleringsplanen. Planområdet omfattar eit område i Kjøsnesfjorden mellom Kjøsnes og Kleivatunnelen som kan vere aktuelt å vurdere som muleg deponi om det skulle bli problem med å skaffe nok areal for deponering på land. Det vil også bli vurdert ev. deponiområde utanfor planområde. Dette vil kunne krevje eigen reguleringsplan.


http://www.vegvesen.no/

Geologi og geoteknikk Rasfare

Geologi må kartleggjast for å vurdere aktuelle tunnelalternativ og ev. større skjeringar. Kartlegginga skal utførast i tråd med Handbok 021 Vegtunnelar. Det må undersøkjast lausmasseoverdekning i forskjering tunnel ved Kjøsnes. Vurdering av rasfare og behov for sikring.

Kostnadsoverslag Det skal utarbeidast kostnadsoverslag etter Anslagsmetoden.

6.2 Samfunnsøkonomisk analyse Denne analysen blir gjennomførd i samsvar med Statens vegvesen si handbok 140/ handbok V712: Konsekvensanalyser. Handboka gir tilråding for kva konsekvensar som skal og bør vurderast. I tillegg seier den kva metodar som skal nyttast ved gjennomføring av analysen Den samfunnsøkonomiske analysen er delt inn prissette konsekvensar og ikkje-prissette konsekvensar. For kvart utgreiingstema inneheld programmet omtale av:

• Definisjon av tema der dette er naudsynt • Fokus for utgreiinga, kva som er oppfatta som dei viktigaste problemstillingane • Utgreiingsbehov, ei konkretisering av kva som trengs av nye utgreiingar • Metode; kva som er tilrådd metode • Grunnlagsmateriale; oversikt over eksisterande kunnskap i form av planar, utgreiingar,

retningsliner, registreringar og databasar som vil vere viktig for utgreiinga, samt trong for eventuelle tilleggsutgreiingar.

6.2.1 Prissette konsekvensar Definisjon av tema

Omfattar dei konsekvensane som kan kvantifiserast og verdsetjast i kroner, for eksempel kostnader til drift og vedlikehald av kjøretøy.

Fokus for utgreiinga

Hovudfokus for dei prissette konsekvensane er å få fram dei transportøkonomiske verknadene tiltaket vil ha. Dette skjer gjennom ei nytte-/kostnadsanalyse.

Utgreiingsbehov

• Byggekostnader. Byggekostnadene omfattar anleggskostnadene, byggherrekostnader, MVA og påslag for usikkerheit. Vurdering av byggekostnadene skjer ved den såkalla ANSLAG-metoden.

• Framtidige driftskostnader. Det er lagt inn standardverdiar for ulike vegtypar i EFFEKT, desse vil bli sjekka opp mot nyaste erfaringstal.

• Nytte-/kostnadsanalyse. Sjølve N/K-analysen omfattar følgjande hovudposter: o Nytte for trafikantar og transportbrukarar, herunder biltrafikk,

kollektivreisande, mjuke trafikantar. Her inngår både distanseavhengige kostnader, tidsavhengige kostnader og andre kostnader.

o Operatørnytte, d.v.s. nytten for busselskap, parkeringsselskap,


bompengeselskap og andre private aktørar som driv off. transport o Budsjettverknad for det offentlige. Dette er summen av inn- og

utbetalingar over offentlige budsjett, inkludert transportetatane. Viktige postar her er: Investeringar, drifts- og vedlikehaldskostnader, skatteinntekter m.v.

o Samfunnet elles: Gjeld ulykkeskostnader, kostnader ved støy og luftureining, restverdi av anlegget og skattekostnader. Støysonekart vil bli utarbeidd for dei aktuelle alternativa.

Metode Handbok 140/ handbok V712. Statens vegvesen sitt verktøy EFFEKT vert nytta for å rekne dei prissette konsekvensane. Omgrepet netto nytte blir brukt til å presentere nytten av prosjektet. Netto nytte er noverdien av summen av nytte for de ulike aktørane med fråtrekk av noverdien av kostnadene som følgjer med det å gjennomføre og drifte tiltaket. Netto nytte blir målt som endringar i høve til alternativ 0. Analyseperioden er 40 år frå forventa opning av tiltaket. Levetida for anlegget er også satt til 40 år.

Eksisterande materiale

- Handbok 140/ handbok V712 - Trafikktal - Forprosjekt jan. 2012

6.2.2 Ikkje prissette konsekvensar Handbok 140/ handbok V712 skal leggast til grunn for ikkje prissette konsekvensar.

Figur 18 - Konsekvensvifta

Vurdering av dei ikkje prissette konsekvensane skjer ved ein systematisk gjennomgang av: ♦ VERDI, uttrykt gjennom tilstand, eigenskapar

og utviklingstrekk for tema i det området der vegprosjektet blir planlagt. Skala: Liten – Middel – Stor.

♦ OMFANG av konsekvensen, d.v.s. kor store

endringar vegtiltaket vil føre til for det aktuelle temaet. Skala: Stort negativt – middels negativt – lite/intet – middels positivt – stort positivt.

♦ KONSEKVENS som kjem fram ved å

samanhalde VERDI og OMFANG innanfor det enkelte tema.


Konsekvensvurderinga kan utføres ved bruk av den såkalla konsekvensvifta vist over og konsekvensane blir vist på ein skala med + og – med desse namna: ++++ Meget stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig konsekvens - Liten negativ konsekvens -- Middels negativ konsekvens --- Stor negativ konsekvens ---- Meget stor negativ konsekvens Følgjande deltema kan utgreiast:

• Landskapsbilete • Nærmiljø og friluftsliv • Naturmiljø • Kulturmiljø • Naturressursar

Konsekvensen for eit alternativ kjem fram ved at ein til slutt set saman konsekvensen for alle deltema.

Landskapsbilete Definisjon av tema

Temaet landskapsbilete omhandlar estetiske verdiar i landskapet, den visuelle opplevinga av omgjevnadene, og korleis dei visuelle aspekta vert endra som fylgje av tiltaka. Temaet omfattar både opplevinga av landskapet sett frå omgjevnadene og frå vegen (reiseoppleving).


Vegen sin tilpassing til landskapet. Reiseoppleving langs den nye strekninga samanlikna med den avlasta vegen.

Utgreiingsbehov

For landskapsbiletet er målet at vegen skal underordne seg skalaen i landskapet. Vegen skal ha ei visuell forankring i området. Den bør vere smidig i eit landskap, der fjell og vatn kjem tette innpå vegen. Dagens veg følgjer dalen, og både strukturmessig og historisk er dette noko som set sitt preg på reiseopplevinga langs traseen. Gamle tråkk ser vi restar etter på begge sider av dalen, særleg på sørsida. Det kan derfor vere ei utfordring å finne nye vegalternativ som går på tvers av dette, som for eksempel i tunnel og som endrar reiseopplevinga, men dette må sjølvsagt også vegast opp mot dei utfordringar ei vegframføring har for enkelte delstrekningar. Lengda på tunnelalternativa speler også ei rolle, der bygda Kjøsnes og avkøyringa til fylkesveg 451 er eit viktig delmål og stoppestad på strekninga. Det er også viktig korleis vegen opplevast som barriere, på avstand og korleis vegen opplevast frå andre, dei som bur der, er der på tur, til fots eller sykkel mm.


Konsekvensar som bør utgreiast: Felles for dei landskapsmessige utredningane, er eksponeringa av tiltaket i landskapet og korleis landskapet blir sjåande ut frå vegen. Inngrepet i landskapet er avhengig av tiltaket si lokalisering, linjeføring og utforming, utslag av fylling/ skjering/ murar og plassering/ utforming av bru, tunnelpåhogg og kryssløysing. Korleis kan vi eventuelt tilføre noko positivt til området? Følgjande skal inngå i vurderingane av tiltaket sine konsekvensar:

- Om veg og avkjørslar sin skala står i eit harmonisk forhold til skalaen i landskapet.

- Om veg, kryss og tunnelpåhogg medfører skjemmande sår i landskapet - Om andre tiltak som støyskjermar, gjerde, etc. kan vere skjemmande for

landskapet - Om vegen bryt med strukturen i landskapet. - Om vegens nær- eller fjernverknad er forringande for landskapet, eller

tilfører noko bra. - Om vegen gir endra/redusert reiseoppleving for trafikantane. - Vurdering av deponistad

Visualisering kan med fordel brukast for å få fram konsekvensar for landskapsbildet. Eventuelle avbøtande eller kompenserande tiltak skal også omtalast.

Metode Handbok 140/ handbok V712


Europeisk landskapskonvensjon Tilstøytande planar og utgreiingar, lista er ikkje utfyllande

Nærmiljø og friluftsliv

Definisjon av tema

Nærmiljø og friluftsliv handlar om utandørs opphald og fysisk aktivitet i bustad- og tettstadnære uteområder, byrom, parkar og friluftsområde. Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltaket sine verknadar for dei busette i og brukarane av dei berørte områda. I analysen av nærmiljø vert det vurdert korleis tiltaket svekkar eller betrar dei fysiske tilhøva for trivsel, samvere og fysisk aktivitet i uteområda. Konsekvensar for tilgjenge til friluftsområde skal utgreiast. Motoriserte aktivitetar inngår ikkje i tema Nærmiljø og friluftsliv.


Tilkomst og bruk av eksisterande veg. Vurdering av støy ved busetnad på Kjøsnes.

Utgreiingsbehov

Grunneigarar sine behov for bruk av eksisterande veg som tilkomst til landbruks- og beiteområde. Tilkomst til friluftsområder.


Metode Handbok 140/ handbok V712 Innhente informasjon frå offentlege etatar, lag, organisasjonar og lokalkjende personar. Registrering i felt.


Kart Kommunale planar

Naturmiljø Definisjon av tema

Temaet omhandlar naturtypar og artsførekomstar som er viktige for dyr og planter sitt levegrunnlag, og geologiske element. Omgrepet naturmiljø omfattar alle førekomstar på land og i vatn, og biologisk mangfald knytt til desse. Temaet vil også omhandle handtering av overskotsmassar.


Området ved tunnelpåhogg ved Kjøsnes og tverrslag ved Pevika der det er registrert rik edellauvskog. Handtering av overskotsmassar og ulike plasseringsalternativ.

Utgreiingsbehov

Basert på kjende registreringar skal det vurderast kva konsekvensar tiltaket har ved direkte inngrep og kva indirekte konsekvensar det kan medføre, med tanke på artsmangfald og barriereverknadar. Det vil bli gjort undersøkingar på land, men det er ikkje lagt opp til nye undersøkingar i Kjøsnesfjorden i samband med utgreiinga. Vurdere bruk av overskotsmassar både for permanent deponi og for mellombels masselager. Vil kunne krevje eigne reguleringsplanar.

Metode Handbok 140/ handbok V712


Artsdatabanken, Naturbase mm. Tidlegare utførte undersøkingar for Kjøsnesfjorden med tanke på fylling i vatn og verknad på fiskebestanden. Sjå referanseliste kap 5.8.4. Utarbeidde planar i området.


Kulturminne og kulturmiljø

Definisjon av tema

Kulturminne og kulturmiljø er viktige kjelder til kunnskap om samfunn og levevilkår i fortida. Eit kulturmiljø omfattar område der kulturminne inngår som ein del av ein større heilskap eller samanheng. Kulturminne, som andre ikkje-fornybare ressursar, må forvaltast på ein slik måte at ein tek vare på spor frå tidlegare generasjonar og kan overlevere dei til nye generasjonar. Då ein ikkje kan ta vare på alt som menneska har skapt gjennom tidene, er det naudsynt å prioritera kva som er viktig å ta vare på. Temaet kulturminne og kulturmiljø tek utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av område som vert råka omgjeldande tiltak, og vurderer om tiltaket vil styrke eller redusera verdien av desse.


Området inneheld heilskaplege kulturmiljø slik som Kjøsnes med automatisk freda kulturminne og potensial for funn av slike. Området inneheld og gardsmiljø og nyare tids kulturminner.

Utgreiingsbehov

Vegtraseen sin innverknad på kulturmiljøa skal utgreiast i høve til direkte påverknad/inngrep i kulturmiljøet, endring av kor leseleg kulturmiljøet er og barriereverknad i høve til ferdsel og oppleving mellom viktige målpunkt. På bakgrunn av dette skal det utarbeidast ein samla vurdering av tiltaket sin verknad på heilskap og samanheng i kulturmiljøa. I konsekvensvurderinga skal det vurderast areal for rigg og massedeponi knytt til dei ulike traséalternativa. Slike areal skal vurderast i høve kulturminneinteresse.

Metode Handbok 140/ handbok V712 Kjende kulturminne skal skildrast og kartfestast, kartet skal og vise kvar ein kan forvente å finne ikkje-kjende kulturminne. Område med potensial for funn og behov for ytterlegare granskingar skal avgrensast på kart. Kulturmiljøa skal kartfestast og verdivurderast.


Handbok 140/ handbok V712. Fylkesatlas Sogn og Fjordane – Nasjonalt og regionalt viktige kulturlandskap, Freda kulturminne (Askeladden), Bygningar i SEFRAK Nasjonal verneplan. Veger- bruer-vegrealterte kulturminner Miljostatus.no


6.2.3 Naturressursar

Definisjon av tema

Naturressursar er ressursar frå jord, skog og andre utmarksareal, fiskebestandar i sjø og ferskvatn, vilt, vassførekomstar, berggrunn og mineralar. Temaet omhandlar landbruk, fiske, reindrift, vatn, berggrunn og lausmassar som ressursar.


Verknad for landbruk og stølsdrift i området. Verknad for Jølstravatnet ved drenering av tunnel. Finne gode løysingar.

Utgreiingsbehov Arealbruk i planområdet.

Metode Handbok 140/ handbok V712. Arealrekneskap for ulike typar areal.


Fylkesatlas Sogn og Fjordane

6.2.4 Samanstilling På grunnlag av gjennomførte konsekvensvurderingane vil dei samla konsekvensane bli sett opp på ein systematisk måte i samsvar med prinsippa med handbok 140/ handbok V712. Det skal spesielt gjerast greie for korleis ein sikrar måloppnåing i forhold til nasjonale og lokale overordna målsettingar, og korleis ein innfrir dette prosjektet sine spesifikke målsettingar. Viktige avbøtande tiltak som må førast vidare inn i reguleringsplanarbeidet skal listast opp.

6.3 Andre forhold

6.3.1 Lokal og regional utvikling Lokal og regional utvikling handlar om å synleggjere korleis betring av framkomst og tilgjenge eller andre føresetnadar for å utnytte areal, kan gi nye moglegheiter eller avgrensingar for befolkning og næringsliv. Konsekvensanalysen skal i tillegg til å gi ei samla vurdering av dei prissette og ikkje-prissette konsekvensane, også vurdere andre forhold tiltaket kan ha innverknad på.

6.3.2 Risiko og sårbarheit Det skal utarbeidast risiko og sårbarheitsanalyse med bakgrunn i fylkeskommunen si sjekkliste for ROS-analysar. Aktuelle tema vil bli omtalt nærare.

6.3.3 Ytre miljøplan Verknadane for det ytre miljøet vert handsama i dei ikkje-prissette temaa i tillegg til dei utgreiingane som vert gjort av støy- og luftforureining. Det vil bli utarbeidd ytre miljøplan tilpassa reguleringsplannivået.


7 Tilråding Konsekvensutgreiinga skal føre fram til ei tilråding for val av tiltak eller løysing. Den samfunnsøkonomiske analysen skal gi ei samla vurdering av dei prissette og ikkje-prissette konsekvensane. I tillegg skal det gjerast ei vurdering av lokal og regional utvikling. Ut frå ei total vurdering vil det bli gitt ei tilråding om val av løysing.

Informasjon og medverknad Regelverket for konsekvensutgreiing sikrar brei medverknad i heile planprosessen, og Statens vegvesen har som formål å gjennomføra ein open og involverande planprosess. Det skal leggjast vekt på at utforming av planar og materiell vert gjort på ein slik måte at det gir grunnlag for god kommunikasjon med berørte partar og andre interessentar. På ein enkel og lett forståeleg måte skal informasjonsmateriell presentere situasjonen, vedtak som er fatta, problemstillingar som skal drøftast, framdrift i prosjektet, anleggsgjennomføring med vidare. Det skal og leggjast ut aktuell informasjon på Statens vegvesen sine internettsider http://www.vegvesen.no/. Informasjon om prosjektet finn ein under «Vegprosjekter» eller ved å gå direkte til prosjektet si internettside http://www.vegvesen.no/Riksveg/rv5kjosnes. Det vil bli arrangert kontordag i høyringsperioden. Gjennom høyring av planprogrammet vert det høve til å påverke kva spørsmål som skal utgreiast, og i kva grad det er semje om det tilrådde alternativet. I vidare saksgang, der det endelege planforslaget med tilhøyrande konsekvensutgreiing skal handsamast administrativt og politisk, vil det også vera ein open prosess.


http://www.vegvesen.no/

http://www.vegvesen.no/Riksveg/rv5kjosnes

8 Handsaming av planprogrammet 8.1 Handsaming av innkomne merknader Statens vegvesen har vurdert dei innkomne innspela til planprogrammet. Vår vurdering går fram av dokumentet «Oppsummering av innspel til planprogram». Innkomne innspel og våre vurderingar vart gått gjennom med Jølster kommune. Det vart gjort mindre endringar i planprogrammet før det vart sendt til kommunen for handsaming.

8.2 Vedtak av planprogram Planprogrammet vart handsama i Jølster kommune 4.11.2014. Kommunestyret vedtok planprogrammet med dei endringane som var gjort i planprogrammet etter høyringsrunden. Nedanfor er vedtak og saksutgreiing frå handsaming av saka i kommunestyret.


Saksutgreiing

SAKSGANGStyre, utval, komite m.m. Møtedato SaksnrUtval for Plan og Utvikling 29.10.2014 095/14Kommunestyret 04.11.2014 068/14

Sakshandsamar: Anne-Grete Nøttingnes

Arkiv: FA-L12

Arkivsaknr14/604

Rv 5 Kjøsnes - Lunde: Godkjenning av planprogram

Vedlegg:Dok.dato Tittel Dok.ID21.10.2014 Forslag til planprogram Rv. 5 Skredsikring

Kjøsnesfjorden56559

21.10.2014 Rv. 5 Kjøsnesfjorden Rapport oppsummering av innspel

56560

Rådmannen sitt framlegg til vedtak:Utval for plan og utvikling vedtek i medhald av plan- og bygningslova §§ 4-1 og 14-2 justert planprogram, datert 21.10.14 for vidare utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutgreiing for Rv 5 Kjøsnes – Lunde.

Handsaming i Utval for Plan og Utvikling 29.10.2014:

Samrøystes i samsvar med tilrådinga.

UPU-095/14 Vedtak:

Utval for plan og utvikling vedtek i medhald av plan- og bygningslova §§ 4-1 og 14-2 justert planprogram, datert 21.10.14 for vidare utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutgreiing for Rv 5 Kjøsnes – Lunde.

Handsaming i Kommunestyret 04.11.2014:Rådmannen redaksjonell endring i vedtak frå «Utval for plan og utvikling vedtek» til «Jølster kommune vedtek..»

Utval for Plan og Utvikling si tilråding med redaksjonell endring vart samrøystes vedteke

KST-068/14 Vedtak:

Jølster kommune vedtek i medhald av plan- og bygningslova §§ 4-1 og 14-2 justertplanprogram, datert 21.10.14 for vidare utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutgreiing for Rv 5 Kjøsnes – Lunde.

Saksutgreiing:Det skal utarbeidast reguleringsplan med konsekvensutgreiing (KU) for forlenging av Støylsnestunnelen til Kjøsnes. Formålet er å få rassikra heile dette området.

Rv. 5 langs Kjøsnesfjorden er sikra mot skred på store delar av strekninga Kjøsnes – Lunde. Det står att eit parti mellom Kjøsnes og Støylsnestunnelen som i dag berre delvis er sikra. Gjennom eit forprosjekt utført av Statens vegvesen i 2011/-12 er det vurdert ulike alternativ for sikring av strekninga. Det vart i forprosjektet anbefalt å rassikre strekninga ved bygging av tunnel mellom Kjøsnes og Kattasva, eller ved å forlenge Støylsnestunnelen vestover tilKjøsnes. Etter at det var gjort ein del grunnundersøkingar i området ved Kattasva, og gjort anleggstekniske vurderingar, vart det gått vekk frå alternativet med tunnel frå Kattasva. I det vidare planarbeidet vert det difor utarbeidd reguleringsplan for forlenging av Støylsnestunnelen til Kjøsnes.

Jølster kommune er ansvarleg planstyresmakt, medan Statens vegvesen gjennomfører og administrerer planarbeidet fram til politisk handsaming.

Planprogram for prosjektet vart utarbeidd våren 2014. Planprogrammet tek føre seg problemstillingar knytte til planarbeidet, og gir ein oversikt over kva som skal utgreiast nærare i konsekvensutgreiinga.

Formålet med planprogrammet, er å:• Avklare rammer, premissar og føremål med planarbeidet• Gjere greie for val av alternativ• Skildre aktuelle problemstillingar i planarbeidet• Vise opplegg for revisjon og medverknad i planarbeidet

Statens vegvesen varsla 27. juni 2014, i samråd med Jølster kommune, om oppstart av arbeid med reguleringsplan for rassikring langs rv. 5 Kjøsnesfjorden. I tråd med Plan- og bygningsloven § 4-1 og § 12-9 vart planprogrammet lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 27. juni – 27. august 2014. Det vart også halde ope møte på Skei hotell 13. august 2014.

I utleggingsperioden kom det inn til saman 10 innspel. Statens vegvesen har drøfta merknadane som gjeld planprogrammet og kva som skal konsekvensutgreiast i «Rv. 5 Skredsikring Kjøsnesfjorden, Oppsumering av innspel til planprogram» (vedlegg).

Det har vidare vore møte mellom Jølster kommune og Statens vegvesen for ei felles gjennomgang og vurdering av innkomne merknader som grunnlag for justering av planprogrammet. Omtale om utgreiing av masseplassering under tema for naturmiljø er endra noko. Og overskrifta «Kulturmiljø» er endra til «Kulturminne og kulturmiljø».

Dokumentliste:Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel

1 I 20.06.2014 Statens Vegvesen Region Vest Rv 5 Kjøsnes - Lunde Skedsikring langs Kjøsnesfjorden, melding om oppstart av planarbeid og planprogram på høyring

2 I 20.06.2014 Statens Vegvesen Region Vest Rv 5 Kjøsnes - Lunde Skedsikring langs Kjøsnesfjorden, varsel om planoppstart og planprogram på høyring

3 I 22.08.2014 [email protected], Innspel til varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan for Rv 5 Kjøsnes - Lunde - Høyring av planprogram - Jølster kommune . NVEs referanse: 201403553-2

4 I 25.08.2014 Nils-Einar Kjøsnes; Ole Kristian Kjøsnes; Torbjørn Ripe; Johannes Kjøsnes

Innspel: RV5 Kjøsnes-Lunde. Skredsikring i Kjøsnesfjorden. Kopi

6 I 27.08.2014 Norges Lastebileigar Forbund Innspel frå NLF vedr. ny tunell på rv.5 - Kjøsnesfjorden.

5 I 27.08.2014 Næringsliv og Organisasjonar på Skei

Merknad til planprogram: Rv 5 Kjøsnes - Lunde. Skredsikring langs Kjøsnesfjorden

7 I 04.09.2014 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Jølster kommune - fråsegn til oppstartvarsel for arbeid med reguleringsplan for skredsikring langs Kjøsnesfjorden - rv 5 Kjøsnes-Lunde, med framlegg til planprogram

9 U 12.11.2014 Statens Vegvesen Region Vest Rv 5 Kjøsnes - Lunde Skedsikring langs Kjøsnesfjorden, varsel om planoppstart og planprogram på høyring

Trygt fram sammen

Statens vegvesenRegion vestRessursavdelingaAskedalen 4 6863 LEIKANGERTlf: (+47 915) [email protected]

vegvesen.no

Documents

Rv 5 Kjøsnes - Lunde Skredsikring Kjøsnesfjorden · utsett for ras. I perioden 2010-2012 er det registert 21 skred. Det er registrert både stein-, snø-, sørpe- og flaumskred