ROP på Recovery

Rusdag 2017

Leder Lars Lien, Nasjonal Kompetansetjeneste ROP

Alt var så mye bedre før…..

Opptrappingsplanen for rusfeltet

• Fortsatt bekymret for det samme som for 40 år siden

• Svært lite om ROP, men ønsker at psykisk lidelse og rusavhengighet skal ses i sammenheng

• Opptatt av bolig, arbeid og meningsfull fritid som er gode ROP tiltak

• Satsing på samhandlingsteam

Hva er den opptatt av?

• Tidlig innsats, men ikke i forhold til psykose

• Helhetlige og sammenhengende tjenester – inkludert bolig, arbeid, sosialt nettverk og ernæring

• Sikre reell brukerinnflytelse og ser behovet for mer ruskompetanse i resten av helsetjenesten

• Bedre utdanning og ledelse og samle kompetansetjenester

• IP og MO-sentre, samt samhandlingsreformen

Pakkeforløp er endring i praksis

Prosess frem til 1. april

• Bred involvering av brukere, fagmiljøer, KS og profesjonsorganisasjoner

• To fellesmøter

• To arbeidsgrupper. En for psykisk helse og en for rus

• Helsedirektoratet leverte sin anbefaling og prosjektplan 1. april

• HOD har gitt sin tilslutning til planen

6

Hva skal pakkene løse?

• Uønsket variasjon i brukermedvirkning, utredning, behandling, og bruk av tvang

• Mangelfull innflytelse på valg av behandlings-opplegg/samvalg

• Manglende samhandling og koordinering mellom ulike helsetjenester og mellom helsetjenesten og andre etater

• Lavere levealder hos mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer – somatisk helse og levevaner

Et pakkeforløp er ikke en juridisk pasientrettighet

• Endrer ikke juridiske prioriteringer

• Endrer ikke rett til Fritt sykehusvalg eller Fritt behandlingsvalg

• Rammene for forløpet fastlagt på forhånd

• Tverrfaglig organisering og tverrfaglige møter

• Basert på Nasjonale faglige retningslinjer eller alternativt den best tilgjengelige kunnskap

• Logistikk og samhandling

• Sikre informasjon og pasientmedvirkning

Pakkeforløpene er nasjonale, normerende forløp

Hva er et pakkeforløp?

8

Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet

• Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet

• God informasjon og pasientmedvirkning gjennom hele forløpet

• Bedre samhandling innad i spesialisthelsetjenesten

• Bedre samhandling mellom fastlege, kommunene og sykehus

• Bedre samhandling mellom alle aktører, inkludert andre etater

9

Fra kreft til psykisk helse og rus

• Kompleksitet Store forskjeller mellom fysisk sykdom og psykiske lidelser og

rusmiddelproblemer

Mer standardiserte behandlingsprotokoller for kreft

Større variasjon i sykdomsbilde og behandling for psykisk helse og rus

Behov for mer individuell tilpassing gjennom hele forløpet

Behov for mer oppmerksomhet på oppfølging, tilbakefall, langvarige lidelser og komorbiditet

Samarbeid på tvers av nivåer i helsetjenesten og på tvers av sektorer

Mange psykiske lidelser og rusproblemer er kroniske

Ikke samme faglig konsensus om behandling

10

Pakkeforløp, psykisk helse Oppstart arbeidsgruppe

Implementering

Pakkeforløp for utredning ved psykiske

lidelser, voksne

August 2016 1. januar 2018

Pakkeforløp for utredning ved psykiske

lidelser, barn og unge

August 2016 1. januar 2018

Pakkeforløp for psykoselidelser Januar 2017 1. april 2018

Pakkeforløp for OCD Januar 2017 1. april 2018

Pakkeforløp for spiseforstyrrelser, barn og unge Januar 2017 1. april 2018

Pakkeforløp for psykisk helse og rus -

barnevern

September 2017 1. januar 2019

Pakkeforløp for debuterende psykose September 2017 1. januar 2019

Pakkeforløp for ADHD Januar 2018 1. april 2019

Pakkeforløp for spiseforstyrrelser, voksne Januar 2018 1. april 2019

Pakkeforløp for angst og depresjon September 2018 1. januar 2020

Pakkeforløp for autisme-

spekterforstyrrelser

September 2018 1. januar 2020

Eventuelt andre pakkeforløp Januar2019 1. april 2020

11

Pakkeforløp, rus Oppstart arbeidsgruppe Implementering

Pakkeforløp for behandling i

TSB

August 2016 1. januar 2018

Pakkeforløp for gravide og

rus

Januar 2017 1. april 2018

Pakkeforløp for tvang og rus

September 2017 1. januar 2019

Pakkeforløp for familier med

barn og rus

September 2017 1. januar 2019

Pakkeforløp for overdose Januar 2018 1. april 2019

To andre pakkeforløp Januar2018 1. april 2019

To andre pakkeforløp September 2018 1. januar 2020

To andre pakkeforløp Januar 2019 1. april 2020

Eventuelt andre pakkeforløp September 2019 1. januar 2021 12

Hva bør alle pakkeforløp inneholde?

Noen momenter:

• Bred kartlegging

• Barn som pårørende

• SAMVALG

• Ivaretakelse av somatisk helse

• Riktig bruk av legemidler

• Legemiddel fri behandling

• Ansvars-/rolleavklaring

• Tiltak ved tilbakefall

• Stopp-/evalueringspunkter

13

Arbeidsgruppe-Somatisk helse og levevaner

• Mål: konkrete tiltak for å sikre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner

• Starter arbeidet parallelt med de første pakkeforløpene

• Lage noe generisk tekst til alle forløp

• Bistå faggruppene med spesifikk tekst

14

Somatisk helse og levevaner

Somatisk helse og levevaner

Psykisk helse

Somatisk helse og levevaner

Rus

Mål for arbeidet med somatisk helse og levevaner

1. Økt kvalitet i behandlingstilbudene

2. Sikre ivaretakelse av somatisk helse innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

3. Tilrettelegging for gode levevaner

4. Riktig bruk av legemidler

31.05.16

Somatisk helse og levevaner

15

Aktuelle tiltaksområder

• Systematisk tilrettelegging for gode levevaner: kosthold, tobakk, rusmidler, fysisk aktivitet, søvn

– Sunt kosthold i institusjoner og tilbud om strukturert oppfølging knyttet til sunne matvaner

– Røykfritt miljø og tilbud om strukturert hjelp til røykeslutt (individuelt og ev grupper), inkludert medikamentell behandling

– Kartlegging av rusmiddelbruk og tilbud om oppfølging ved risikobruk

– Tilbud om tilrettelagt daglig fysisk aktivitet for alle pasienter

– Kartlegging av søvnmønster og veiledning for bedre søvnvaner ved behov

31.05.16

Somatisk helse og levevaner

16

Hva er recovery (og hva det ikke er)?

• All helsetjeneste er i endring, pasienten er kunnskapssøkende og vil ha innflytelse - empowerment

• Recovery er opprør mot utenforskap i helsetjenesten

• Det terapeutiske samfunn, nettverksmøte, og pasienten først» er tidligere recovery orienterte satsninger

• Recovery er ikke en modell eller arbeidsform, men livet som naturlig prosess og retten til et normalt liv

• Recovery er ikke svaret på alt og alt vi gjør i dag skal ikke endres. Motivasjon og håp er recovery

Hva er hovedproblemet i dag?

• Mer opptatt av symptomendring enn livskvalitet • Vi spør ikke hva som er viktig i pasientens liv • Vi gjør ikke det som vi vet virker;

– Aktivitet – Arbeid – Bolig – Venner og familie

• Vi får ikke til samhandlingen og tar ikke tak i de kritiske overgangene • Kommunene forstår ikke at behandling foregår der folk bor (og noen er

kritisk små) • Rammer de svakeste; de med dobbelt opp

Behandlings behov for ROP pasienter

• Integrert behandling basert på Drake’s 9 prinsipper:

– Aktivt oppsøkende

– Tett oppfølging

– Integrering

– Omfattende

– Stabil livssituasjon

– Fleksibilitet

– Trinnvis behandling

– Langsiktig perspektiv

– Optimisme

Hjelpeapparatet i praksis

Det uverdige gapet!

Behandling – noen undersøkelser og funn

• Undersøkelsen omfatter ca 2 millioner mennesker fra Storbritannia, USA, Canada og Australia.

• Oversikten inkluderer 61 sammenlignende analyser av antall forskrevne resepter på tolv ulike legemidler, blant andre: – Beta-blokkere, statiner, insulin, betennelsesdempende

medikamenter, HAART-medisiner for HIV, antikoagulantia

Hovedfunn: psykisk syke får forskrevet færre medisiner for fysisk sykdom enn andre.

Andre utfordringer

• Bolig

• Arbeid

• Fritid

• Mening

• OBS! dette er også god behandling

Arbeid som eksempel (R Perkins)

En rekke randomiserte kliniske studier viser at IPS(individual placement with support) får opptil 50

% av ROP pasienter i arbeid, MEN: • Vi har en kultur med lave forventninger

• Vi ignorer forskning eller tror ikke på resultatene • Angst hos helsearbeidere og arbeidsgivere • Vi skaffer ikke den støtten som er nødvendig • Vi implementerer bare stykkevis og delt

• Mangel på sammenheng mellom det lokale og nasjonale tiltak

Ernæring og tannhelse

• Misbrukere i Oslo spiser mye mindre grønnsaker, brød og frukt og spiser mer kaker og brus enn normalbefolkningen

• Samme undersøkelse viste svært lavt inntak av en rekke vitaminer, fiber og protein

• Enkelte undersøkelser peker i retning av at kosthold med høyt sukkerinntak og lavt vitamininnhold kan bidra til konsentrasjonsvansker, uro og redusert impulskontroll

• Studier av traumatiserte viser at de endrer kosthold til mer karbohydrater

• Dårlig tannstatus vil også kunne virke negativt inn på kostholdet.

Bostedsløshet

• Ca 6000 personer i Norge er registrert bostedsløse, ca 1500 har ROP lidelse

• Kan bli bostedsløs av å ha en ROP lidelse

• Å være bostedsløs forverrer ROP lidelsen

• For psykiatriske pasienter er rusmiddelbruk den faktor som bidrar mest til bostedsløshet

Fysisk aktivitet

Intervju av brukere (Hanne Thommesen

Typiske utsagn (Hanne Thommesen)

Målet for behandlingen er ikke et A4-liv, men et verdig liv (Tromsø ACT-team)

Hva fremmer recovery? • meningsfull hverdag • fokus på egne styrker og ressurser • gjenskape sosialt liv og støttende relasjoner • ha brukerens egne mål og ønsker som startpunkt Hva hemmer recovery? • mangel på skreddersydd tilbud • lite samhandling mellom tjenestene • mangel på egnede boliger

Hva er den nye vin i nye sekker?

• Reell autonomi til å leve eget liv og velge «dårlige» løsninger

• Hjelpen involverer hele livet og pasienten prioriterer

• Integrering av tjenester og helhetlig oppfølging

• Det er andre sektorer enn helse som betyr mest

• Skape optimisme, håp og mening

• Likemannsarbeid og erfaringsbasert kunnskap

Recovery/bedringsprosesser

Recoverymodell Medisinsk modell

Livet og hverdagen Patologi og symptomer

Biografi Sykdomshistorie

Personorientering Sykdomsorientering

Ressurser Behandlingstiltak

Erfaringsekspert Lege og pasient

Personlig mening Diagnose

Valgmulighet Compliance/«lydighet»

Erfaringskunnskap RCT studier

Egenkontroll Eksperter

Personlig ansvar Profesjonelt ansvar

I sosial kontekst Akontekstuell

Åpen dialog er hot i utlandet

https://recoveryinthebin.org/

(a) Overall mortality as hazard ratios in the chronic patient population (N = 21492) compared

with mortality in the control sample.

Minna Torniainen et al. Schizophr Bull 2015;41:656-663

© The Author 2014. Published by Oxford University Press on behalf of the Maryland Psychiatric

Research Center. All rights reserved. For permissions, please email:

journals.permissions@oup.com

First-person experiences of recovery in concurrent substance use and mental

health conditions PhD candidate Eva Brekke - University College of Southeast

Norway/Innlandet Hospital trust

Professor Stian Biong - University College of Southeast Norway

Professor II Lars Lien – Hedmark University College/Innlandet Hospital Trust

Hovedfunn

• Bedring beskrives som:

– Å bli godtatt og være til nytte

– Å bli glad i seg sjøl

– Å mestre livet

– Å bli seg sjøl (igjen)

Å bli godtatt og være til nytte

• Å bidra i lokalsamfunnet og bety noe for andre

• Følte selv at man har mye å tilby, men kan bli oppfattet som «hjelpeløs»

• Bli godtatt som en vanlig innbygger, på lik linje med andre

• Ekte deltagelse, heller enn veldedighet

Å bli godtatt og være til nytte

• «Jeg håper at en gang skal kommunen komme så langt, at jeg skal få lov til å være med og hjelpe til en plass. For jeg mener, vi er jo ikke ubrukelige selv om vi er uføretrygda.”

• «Nei, du føler deg lett til sinns. Får mye mer lyst til å gjøre andre ting, óg, da. Minimalt med vondt i magen. En føler en sånn godhet på en måte. Ja, en gjør det. Tilfredshet. Så det… det var en god, trivelig periode.»

Å bli glad i seg sjøl

• Selvrespekt

• Verdighet

• Åndelige opplevelser

– Å være en del av noe større

– Mening

– Ro

– Noen skjulte dette for helsepersonell, for å ikke bli oppfattet som psykotiske

Å bli glad i seg sjøl

• «Det er jo at jeg har blitt glad i meg selv. Det er det jeg setter aller, aller mest pris på. At jeg har stått i denne smerten i alle de årene, og kommet gjennom og lært meg til å verdsette meg selv. Sånn at jeg har fått tilbake verdigheten min, rett og slett. Den har ikke blitt plassert, eller, den er det ingen som har gitt meg, men den har jeg jobba for sjøl.»

Å mestre livet

• Å få erfaringer med å mestre hverdagen

• Å få orden på økonomien

• Å få et trygt hjem

• Utrygge boforhold og mangel på løsninger til økonomiske vansker, ble beskrevet som den største barrieren for bedring

Å mestre livet

• «Jeg håper at jeg kan bo trygt igjen. Så jeg kan begynne å leve igjen, ikke sitte hjemme og være livredd. Jeg våkner bare det går i svingen. Knaser det i grusen ved postkassa, så er du lys våken. Og sånn skal du ikke ha det.»

Å bli seg sjøl (igjen)

• Få avstand til rusmiddelbruk

• Nøste opp i vonde erfaringer

• Legge fortiden bak seg og se framover

• Å bli en utgave av deg selv som du ønsker å være

Å bli seg sjøl (igjen)

• «Du får bedre helse, du får det bedre innvendig, du trives med deg sjøl, ikke minst. Og du ser at omgivelsene, særlig de nære, har det mye bedre. Og det bygger på selvtilliten, og du klarer liksom mye mer å bli med på ting, er ikke redd for at du må ha rusmidler innabords før du liksom kan gjøre noe. Så du blir mye tryggere på deg sjøl. (…) Og da får du litt mer mening i livet, altså. Du kan dra på noen turer som du aldri ville gjort ellers. Eller, ja, dra på konserter og være edru, for eksempel. Masse sånne ting. Og det gjør jo at du får det bedre med deg sjøl.»

Oppsummert

• Bedring som en sosial og personlig prosess

• Bedring som mer enn symptomlette

• Å bety noe for andre og få bidra med sine ressurser

Implikasjoner

• Lokalsamfunnet – en ubrukt arena for bedring

• Helsepersonell må bli mer opptatt av hverdagslivet

• Samarbeid mellom sosiale tjenester og helsetjenester

• Individuelt tilrettelagt rusbehandling

• Hjelp til å nøste opp i vonde erfaringer og legge fortida bak seg

Recovery i praksis er samhandlingsteam

Spørreskjema for å vurdere

bedring av rusmiddelbruk

SURE

HENSIKTEN MED DISSE SPØRSMÅLENE ER Å HJELPE DEG TIL Å VURDERE DIN

EGEN BEDRING KNYTTET TIL AVHENGIGHET AV STOFF OG/ELLER ALKOHOL

SPØRSMÅLENE ER UTVIKLET SAMMEN MED BRUKERE SLIK AT DE MÅLER DET

SOM ER VIKTIG FOR PERSONER I BEDRING

KONFIDENSIELT

SEKSJON A

Tenk tilbake på siste uke og skår deg selv på hvert av følgende utsagn

BRUK AV ALKOHOL OG STOFF (Del 1) – Tenk på siste uke

1. Jeg har drukket for mye

Ikke i det hele tatt

1 eller 2 dager

3 eller 4 dager

5 eller 6 dager

Hver dag

O O O O O

2. Jeg har brukt stoff

Ikke i det hele tatt

1 eller 2 dager

3 eller 4 dager

5 eller 6 dager

Hver dag

O O O O O

3. Jeg har opplevd sug/sterk trang til å ruse meg

Ikke i det hele tatt

1 eller 2 dager

3 eller 4 dager

5 eller 6 dager

Hver dag

O O O O O

BRUK AV ALKOHOL OG STOFF (Del 2) – Tenk fortsatt på siste uke

4. Jeg har taklet problemer uten å misbruke stoff eller alkohol

Hele tiden Mesteparten av tiden

En god del av tiden

Litt av tiden Ikke i det hele tatt

O O O O O

5. Jeg har mestret smerter og helsevansker uten å misbruke stoff eller alkohol

Hele tiden Mesteparten av tiden

En god del av tiden

Litt av tiden Ikke i det hele tatt

O O O O O

6. Jeg har brukt fritiden på rusfrie hobbyer og interesser framfor å bruke stoff eller alkohol

Hele tiden Mesteparten av tiden

En god del av tiden

Litt av tiden Ikke i det hele tatt

O O O O O

RELASJONER – Fortsett med å tenke på siste uke

12. Jeg har kommet godt overens med folk

Ikke i det hele tatt

Litt av tiden En god del av tiden

Mesteparten av tiden

Hele tiden

O O O O O

13. Jeg har følt at jeg har støtte fra folk rundt meg

Ikke i det hele tatt

Litt av tiden En god del av tiden

Mesteparten av tiden

Hele tiden

O O O O O

14. Jeg har blitt behandlet med respekt og omtanke av folk rundt meg

Ikke i det hele tatt

Litt av tiden En god del av tiden

Mesteparten av tiden

Hele tiden

O O O O O

15. Jeg har behandlet andre med respekt og omtanke

Ikke i det hele tatt

Litt av tiden En god del av tiden

Mesteparten av tiden

Hele tiden

O O O O O

SKÅRING: Spørsmål 1-3 Skår Skåringsintervaller

‘Ikke i det hele tatt’ eller ‘1-2 dager’ = 3 Bruk av alkohol og stoff = 6-24

Egenomsorg= 5-16 Relasjoner= 4-12

Økonomi= 3-9 Syn på livet= 3-9

Total skår= 21-63

‘3-4 dager’ = 2 ‘5-6 dager’ eller ‘Hver dag’ = 1

Spørsmål 4-21 Hele tiden’ eller ‘Mesteparten av tiden’ = 3

‘En god del av tiden’ = 2 ‘Litt av tiden’ eller ‘Ikke i det hele tatt’ = 1

Seksjon C = Skal ikke skåres --

Samhandling ideelt

• http://rop.no/Video/Annet/teaserfilm-for-rop.no

Les videre…

Recovery gjør det enda mere meningsfullt å være helsearbeider

Takk for meg!