RESULTATBASERT FINANSIERING

RESULTATBASERT FINANSIERING

17. FEBRUAR 2005

Seunn Smith-Tønnessen, HiA

Innhold

• UFDs finansieringsmodell med vekt på de resultatbaserte elementene

• HiAs budsjettfordelingsmodell – tilpasning til resultatbasert finansiering

• Hva er utfordringene med resultatbasert finansiering generelt og modellene i sektoren spesielt

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

UFDs intensjoner med resultatbasert finansiering

• Fra aktivitetsstyring til resultatstyring

• Stimulere og belønne ønsket aktivitet

• Lovoppdraget skal oppfylles:– Undervisning

– Forskning

– Formidling

– Kontakt med samfunns- og arbeidsliv


UFD’s modell består av tre hovedkomponenter

(til sammen 7.420 mill kr i 2005).

Statlige h.skoler2005 Beregningsmåte

Basiskomponenten 66 % historiskUndervisningskomponenten 27 % resultatbasertForskningskomponenten 7 % resultat/strategisk

100 %


BASISKOMPONENTEN(4.897 mill kr i 2005)

• Basiskomponenten er basert på historiske data for kostnader.

• Basiskomponenten skal sikre en viss stabilitet ved svingninger i tildelingene i de to andre komponentene. (Basiskomponenten inneholder midler til husleie/energi).


UNDERVISNINGSKOMPONENTEN- RBF (ca 40 % av gj.sn. kostn.)

(2.003 mill kr i 2005)

• Studieprogrammene er i RBF inndelt i 6 kostnadskategorier fra 26 - 102 tusen per avlagt 60-poengsenhetI tillegg gis kr 5.400 per utvekslingsstudent (min 3 mnd).

• Størrelsen på RBF-tildelingen varierer i takt med endringen i ant. avlagte 60-poengsenheter innenfor hver kategori. (Data hentes fra FS).

• UFD-pålagt opprettelse/nedleggelse av st.plasser finansieres ved at 40 % kommer fra RBF, mens resterende 60 % av totalkostnaden tilføres/trekkes ut av Basiskomponenten.


FORSKNINGSKOMPONENTEN(520 mill kr i 2005)

• Forskningskomponenten består av 2 elementer:

– Resultatbasert omfordeling (RBO)

– Strategiske forskningsmidler


forskningskomponenten (forts.)RBO

• 4,7 % (349,3 mill kr) av netto budsjettramme for statlige høgskoler ble for 2005 avsatt til omfordeling gjennom RBO.

• Følgende kriterier (relativ andel) påvirker RBO (nye

kriterier innføres for 2006):– 1.stillinger eller høyere (vekt 0,4)

– EFV-aktiviteten (vekt 0,2)

– Avlagte st.poeng (vekt 0,4)


forskningskomponenten (forts.)STRAT. FORSK.MIDLER

• Elementet strat.forskn.midler er først og fremst etablert for å synliggjøre ressursinnsatsen knyttet til rekrutteringsstillinger.

• Følgende inngår i de strategiske forskningsmidlene - 159,1 mill kr i 2005:– Lønns- og driftsmidler til rekrutteringsstillinger (utgjør

størsteparten)

– Særskilte midler til vitenskapelig utstyr

– Øvrige strategiske forskningsmidler


Nye RBO-kriterier fra 2006

• UHR-utredning

• Presenteres i forskningsmeldingen

• Felles for U og H

• Baserer seg på vitenskapelige publikasjoner

• Data for 2004 skal rapporteres og legges til grunn for 2006


Formidling og samfunnskontakt

Utredning i gang


Styrer UFD universiteters og høgskolers budsjettdisponeringer?

• Økonomisk rammestyring– Totalrammen avgjør aktivitetsnivået

• Resultatkrav.

• Økning eller kutt i antall studieplasser legges til grunn for basistildelingen i rammetilskuddet.


RESULTATKRAV

• Ingen krav fra UFD til at ressursdisponeringen ved U og H skal følge priskategoriene i UFDs budsjettmodell.

• UFD stiller krav til antall studenter på enkelte studieprogrammer.

• Opptak på øvrige studier bestemmes av styret. Strategiske og markedsmessige hensyn (søkningen) er viktige faktorer for styrets vedtak.


HiAs BUDSJETTMODELL BESTÅR AV SEKS MODULER:


Mill. kr. andel

Emnemodulen 138,0 21,8 %

FOU-modul 71,5 11,3 %

Resultatmodul 54,1 8,5 %

Satsingsmodul 17,8 2,8 %

Modul for adm og studieledelse 109,7 17,3 %

Særkostnadsmodul 209,6 33,1 %

Fondsavsetninger 32,7 5,2 %

Samlet ramme 633,4 100,0 %

Vedtatt 2005

EMNEMODULEN (ramme fastsettes av styret)

• Faste kostnader (realbudsjetteres i hht satser/normering)

– (”Gj.snittslønn”) x (28 timer) x (ant. st.poeng) x (nivåfaktor)

• (nivåfaktoren er enten 1 eller 1,25)

• Variable kostnader (relativ fordeling)

– Andel av rest ramme ut fra (budsjettert studenttall) x (ant. st.poeng) x (nivå) x (kurstype)

• (kurstypefaktorene er enten 2, 3 eller 6)


FOU-MODULEN (ramme fastsettes av styret)

• 60 % av rammen fordeles etter– Andel i emnemodulen (vekt 0,8)

– Andel av EFV- aktiviteten (vekt 0,1)

– Andel av 1. stillinger eller høyere (vekt 0,1)

• 40 % av rammen fordeles etter– Andel av FOU-aktiviteten

• I tillegg til rammen realbudsj. strat. midler til– Stipendiater

– Post-doc


Poengsystemet• 400 poeng:

– Doktoravhandling– Internasjonalt publisert vitenskapelig monografi

• 200 poeng:

– Internasjonalt publisert artikkel i vitenskapelig tidsskrifter med refereeordning eller i redigert internasjonalt publisert antologi

– Nasjonalt publisert vitenskapelig monografi


… poengsystemet• 100 poeng:

– Nasjonalt publisert artikkel i vitenskapelig tidsskrift med refereeordning eller i redigert nasjonalt publisert antologi

– Publisert paper på internasjonal vitenskapelig konferanse med referee

• 50 poeng:– Paper presentert på internasjonal vitenskapelig konferanse

– Patenter og teknologiske løsninger av høg kvalitet

(Avdeling for kunstfag håndteres særskilt – relativ andel vitenskapelig ansatte)


RESULTATMODULEN (ramme fastsettes av styret)

• Andel av ramme ut fra (beståtte st.poeng per kurs) x (kurstype) x (nivå). (Dette er tilsvarende emnemodulens variabel del bare at budsjettert studenttall x ant. st.poeng er byttet ut med beståtte st.poeng)

• I tillegg gir utvekslingsstudenter inn/ut kr 5400 pr student (herav 20 % til internasjonalt kontor, resten til fakultet).


SATSINGSMODULEN (ramme fastsettes av

styret)

• Modulen utgjør styrets direkte handlefrihet.

– Midler til nye studieplasser fordeles bl.a. i satsingsmodulen. Forslaget til fordeling av midlene i modulen er konkretisert på enkelttiltak.


ADMINISTRASJONSMODULEN

• Fakultetsadm. (samlet ramme fastsettes av styret)

– fordeling mellom fakultetene beregnes ut fra relativ andel tildelt i Emne-, Resultat- og FOU-modulen. (andel for studieledelse fordeles kun i hht relativ andel Emne- og Resultat-modulen).

• Fellesadministrative enheter– realbudsjetteres


SÆRKOSTNADSMODULEN (realbudsjetteres)

• Kostnadsarter som ikke fanges opp av andre moduler.

• Kostnadsarter hvor det enkelte BAO ikke har mulighet til å påvirke de faktorer som avgjør utgiftsnivået.

• Investeringsmidler tildelt fakultetene og de øvrige BAO.


Incitamenter - hvordan får HiA og fakultetet mer penger

HiA:• Avlagte studiepoeng• Utvekslingsstudenter gir direkte kroneuttelling (RBF)

• Andel førstestillinger• Eksternt finansiert

virksomhet inngår i omfordeling (RBO)

Fakultetet:• Eksamensoppm. stud.• Avlagte studiepoeng• Utvekslingsstudenter• Forskningsproduksjon• Andel førstestillinger• Eksternt finansiert

virksomhet


Resultater og konsekvenser

• Tilpasning til insentivene– Bra hvis de er riktige– RBF-ordningen for dyr?

• Krav til kvalitetssikring og integritet– Kodeskandaler

• Redsel for kvalitetssenking• Hva styrer strategi og politikk

– 19-åringers behov eller langsiktig tenking?– Næringslivet kan ønske andre fokus enn studentene velger

• Ulike modeller og insentiver fører til regnearbeid i grunnenhetene…


Documents

RESULTATBASERT FINANSIERING