Rapport LNU jan. 2015 om Nord/Sør-spørsmål

Ungdom og Nord/Sør-spørsmål 2014 Undersøkelse gjennomført for LNU

Opinion AS

November-desember 2014

INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE

Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver LNU - Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

Kontaktperson Ingvill Breivik, internasjonal rådgiver

Hensikt Kartlegge norske ungdommers holdninger til og kunnskap om Nord/Sør-spørsmål

Metode Kvantitativ, webpanel

Utvalgsområde/univers Landsrepresentativ undersøkelse, 15-24 år

Vektig Data er vektet på alder, kjønn og geografi

Antall intervju 600

Feilmargin Ved n=600 må resultatet tolkes innenfor en feilmargin på ± 1,7 og ± 4,0 prosentpoeng. Feilmarginene for undergrupper er større. Se feilmargintabell til slutt i denne rapporten (side 40).

Gjennomføring Uke 48-50 (nov-des) i 2014 . Rapport levert 27. januar 2015.

Ansv konsulent Opinion Henrik Høidahl, [email protected], tlf. +47 992 61 015

Oppdragsbeskrivelse

2

mailto:[email protected]


Om undersøkelsen

3

2014-undersøkelsen

• I 2011 hadde Opinion ansvaret for datainnsamlingen, og leverte vektede resultattabeller i Excel og rådata i SPSS-format. NordSør-konsulentene brukte resultatene til å utarbeide en rapport med grafiske illustrasjoner av funnene og kommentarer til funnene. Spørreskjemaet som ligger bak undersøkelsen ble utviklet av LNU og NordSør-konsulentene. Her støttet man seg også til dokumentanalyse, hjemmesidene til ulike bistandsorganisasjoner, og det ble gjennomført fire fokusgrupper med ungdom. Innsikten man fikk gjennom fokusgruppene førte til noen justeringer i spørreskjemaet, særlig i svaralternativene på de ulike spørsmålene. Spørreskjemaet inneholder både kunnskapsspørsmål og holdningsspørsmål.

• I forbindelse med undersøkelsen gjennomført i november-desember 2014 er det Opinion som har hatt ansvaret for datainnsamling og rapportering av resultater – i form av denne PowerPoint-rapporten med hovedfunn og grafiske illustrasjoner av funn, der også data fra 2011-undersøkelsen er inkludert for å vise eventuelle endringer fra resultatene i 2011. Opinion har også levert vektede resultattabeller i Excel med kryss på relevante bakgrunnsvariabler samt rådata i SPSS-format.

• Metode: Kvantitativ, webpanel • Utvalg: Landsrepresentativt, 15-24 år • Vekting: Alder, kjønn, geografi • Antall respondenter: 600 • Feltperiode: Uke 48-50 (nov/des), 2014

2011-undersøkelsen

• Metode: Kvantitativ, webpanel • Utvalg: Landsrepresentativt, 15-24 år • Vekting: Alder, kjønn, geografi • Antall respondenter: 607 • Feltperiode: November 2011

• Ungdoms kunnskap og holdninger innen følgende temaer har blitt analysert: fattigdom i Sør, global klimaproblematikk, hiv/aids, Barnekonvensjonen, handel, flyktninger og bistand. I tillegg har studien sett på ungdoms kilder til informasjon om Nord/Sør-spørsmål og deres ulike former for engasjement i tematikken.


Hovedfunn

Fattigdom i Sør

• Ungdommene mener at interne forhold er viktigere enn eksterne forhold når det gjelder de viktigste årsakene til fattigdom/manglende utvikling i fattige land. Kultur, arv, frihandelsbarrierer og feilslått bistand blir tillagt mindre vekt.

• En av fire peker på at det er staten i fattige land som har størst potensial til å få til utvikling i fattige land, mens henholdsvis 14% og 12% mener folkelige bevegelser og sivilt samfunn og næringslivet har mest potensial. Også her er det interne forhold som blir tillagt mer vekt enn eksterne forhold.

• Ungdom mener framfor alt at det er utdanning som er løsningen på fattigdomsutfordringen.

• En av tre svarer India på spørsmålet om i hvilket land i verden det bor et størst antall fattige mennesker. Tre av fire svarer Afrika på spørsmålet om i hvilken del av verden vi finner vi de 10 fattigste landene i verden.

Klima

• Nær 2 av 3 mener menneskelige handlinger er den viktigste årsaken til klimaendringen observert i verden i dag.

• Signifikant flere i 2014 enn i 2011 mener menneskelige handlinger, spesielt CO2-utslipp er viktigst. Signifikant færre i 2014 mener naturlige variasjoner og menneskelige handlinger er like viktige årsaker.

• Tiltak som endrer forbruk og mer forskning på klimavennlig teknologi skiller seg ut som de viktigste virkemidlene som ungdom mener at den norske staten kan bruke for å bremse klimaendringer.

• Signifikant flere i 2014 enn i 2011 svarer at det viktigste for verdens klima er at utslippskuttene blir gjort, ikke hvor de blir gjort. Det er først og fremst medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner (70%) som mener at Norge har et moralsk ansvar.

4


Hovedfunn

HIV/AIDS Barnekonvensjonen

5

• 27% av ungdommene mener at det er kvinner som er mest utsatt for HIV-smitte, i 2011 var andelen 40%

• Det er med andre ord signifikant færre som nå svarer kvinner, mens det er signifikant flere som svarer at det er menn som er mest utsatt for HIV-smitte.

• Samtidig er det signifikant flere i 2014 som ikke har noen formening om spørsmålet, noe som indikerer at de ikke vet.

• Flere i 2014 enn i 2011 mener at Vest-Afrika har den høyeste andelen HIV-smittede i befolkningen, færre i 2014 mener at HIV-smitte øker mest i Sørlige-Afrika.

• Organisasjonsmedlemsskap betyr lite for kunnskapen om de to spørsmålene knyttet til HIV-smitte.

• Det er delte meninger om hvem som har det juridiske ansvaret for å sørge for at Barnekonvensjonen blir oppfylt: Omtrent like mange svarer statene som har skrevet under på konvensjonen (26%) som FNs Høykommissær for Menneskerettigheter (24%).

• UNICEF er trolig den FN-organisasjonen ungdommene kjenner best til, noe som kan forklare den høye andelen som har svart denne organisasjonen (18%).

• Ungdom har god kjennskap til barns rettigheter – med unntak av organisasjonsfrihet.

• Relativt stor spredning av svar på spørsmålet om hvilke to land i verden som har ikke skrevet under på Barnekonvensjonen, noe som tyder på at temaet preges av usikkerhet og mangel på kunnskap. 38% svarer Somalia, 20% svarer USA – som er de to landene som ikke har skrevet under på Barnekonvensjonen.


Hovedfunn

Forholdet mellom Nord og Sør Ungdoms engasjement og informasjonskilder

6

• 61 % velger medfølelse og solidaritet for å beskrive forholdet sitt til fattige mennesker i fattige land. Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner velger, som i 2011-undersøkelsen, «solidaritet» i vesentlig større grad enn de som ikke er medlemmer.

• 70% av de spurte er enig i utsagnet om at «det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land». Drøyt halvparten er enig i utsagnet om at «jeg er veldig opptatt av situasjonen for barn og unge i fattige land».

• Det er omtrent like mange som er enige og uenige i utsagnet «Norske myndigheter bør begrense import fra fattige land for å beskytte norsk landbruk».

• Signifikant flere i 2014 enn i 2011 mener at det er fattige land som tar imot flest flyktninger. Mindre endringer er registrert i kunnskapen om hvor mennesker på flukt befinner seg.

• Å skaffe seg kunnskap er den vanligste formen for engasjement etterfulgt av indirekte eller direkte økonomisk støtte. Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner er overrepresentert i alle kategorier for engasjement.

• Nettaviser og TV er fortsatt viktigste informasjonskilde, mens sosiale medier har blitt viktigere, papiraviser mindre viktige: 41% oppgir sosiale medier som en viktig kilde til informasjon om fattige land og utviklingsspørsmål, en økning på 12 prosentpoeng fra 2011. 21% oppgir papiraviser, en nedgang på 12 prosentpoeng fra 2011.

• Nær 2 av 3 oppgir krig, konflikt og uro på spørsmålet om hva de leste/hørte om sist de leste/hørte om fattige land. Et klart flertall oppfatter nyheter om fattige land som negative, og kun 1 av 4 følte at de hadde nok bakgrunnsinformasjon til å sette temaet de leste/hørte om i sammenheng.

Utvalget i undersøkelsen

Opinion AS



Kjønn

Utvalget, n=600

8

51%

49%

Kvinne

Mann

Alder

39%

30%

31%

15-18 år

19-21 år

22-24 år

Region

19%

27%

14%

18%

22%

Nord-Norge og Trøndelag

Vestlandet

Sørlandet

Rest Østlandet

Oslo og Akershus

Hva gjør du til vanlig? Hva er din hovedsysselsetting?

3%

28%

9%

17%

19%

19%

5%

Går på ungdomsskolen

Går på videregående skole – studieforberedende utdanningsprogram Går på videregående skole – yrkesfaglig utdanningsprogram

Studerer på høgskole

Studerer på universitet

Jobber

Annet


Aktivitet

Utvalget, n=600

9

53%

34%

13%

Er medlem av barne- ogungdomsorganisasjon

Ikke medlem av barne- ogungdomsorganisasjon, men drivermed annen fritidsaktivitet

Driver ikke med noe fritidsaktivitet

Driver du med noen av følgende fritidsaktiviteter?

49%

23%

18%

9%

4%

22%

Treningssenter (f.eks. dans, hest, styrketrening)

Idrettslag

Egenorganisert (f.eks. løkkefotball, spiller i band osv.)

Menigheter knyttet til religion / livssyn

Fritidsklubb / Ungdomshus

Annet

Er du, eller har du i løpet av de siste 3 årene vært, medlem av noen av de følgende typer barne- og ungdomsorganisasjoner?

17%

15%

15%

14%

13%

9%

4%

47%

Andre typer politiske / samfunnsorienterte/ humanitære organisasjonerBarne- og ungdomsorganisasjoner innenKor, korps, kultur o.l.

Partipolitiske ungdomsorganisasjoner

Friluftsorganisasjoner

Livssynsorganisasjoner

Andre typer barne- ogungdomsorganisasjoner

Interesseorganisasjoner

Ingen


Utvalget, n=600

10

Kjønn Alder Hovedsysselsetting

TOTAL Mann Kvinne 15-18 år

19-21 år

22-24 år

Går på ungdomsskolen

Går på videregående skole – studieforberedende utdanningsprogram

Går på videregående skole – yrkesfaglig

utdanningsprogram

Studerer på høgskole

Studerer på universitet Jobber Annet

BASE 600 308 292 234 179 188 20 170 51 102 112 116 30

Mann 51 % 100 % 51 % 52 % 51 % 73 % 44 % 64 % 51 % 47 % 56 % 58 %

Kvinne 49 % 100 % 49 % 48 % 49 % 27 % 56 % 36 % 49 % 53 % 44 % 42 %

TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %

Aktivitet Type barne- og ungdomsorganisasjon Er medlem av

barne- og ungdomsorg.

Ikke medlem av barne- og ungdomsorg. men driver med

annen fritidsaktivitet

Driver ikke med noe

fritidsaktivitet Partipolitiske ungdomsorg.

Andre typer politiske / samfunnsorienterte /

humanitære organisasjoner Livssyns

-org. Int.org. Barne- og ungdomsorg. innen kor, korps, kultur

o.l. Frilufts-

org. Andre typer barne- og

ungdomsorg. Ingen

BASE 319 204 77 90 101 80 25 93 87 54 281

Mann 47 % 56 % 59 % 49 % 43 % 51 % 56 % 44 % 51 % 48 % 56 %

Kvinne 53 % 44 % 41 % 51 % 57 % 49 % 44 % 56 % 49 % 52 % 44 %

TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %

Resultater fra spørreundersøkelsen Presentert i den rekkefølgen som spørsmålene er stilt i webundersøkelsen

Opinion AS



4. Under er en liste med forhold som noen mener er årsaker til fattigdom/manglende utvikling i fattige land. n=600 Velg de 4 årsakene du mener er de viktigste.

Interne forhold viktigere enn eksterne forhold. Kultur, arv, frihandelsbarrierer og feilslått bistand tillagt mindre vekt.

12

62% 56%

50% 37%

34% 21% 20% 20%

16% 14%

13% 10%

8% 8% 7%

2% 1%

0% 20% 40% 60% 80%

Dårlig styresett, ineffektivitet, korrupsjon og grådighet blant myndighetene i landene

Kriger og konflikter

Manglende utdanning

Fattige land blir utnyttet av rike land og selskaper gjennom det globale finans- oghandelssystemet

Den skjeve fordelingen av velstand innad i fattige land

Naturlige årsaker, som for eksempel tørke, flom, jordskjelv, og generelt ugunstig klima-og ressursgrunnlag

For høy befolkningsvekst

Manglende helsetjenester

Sykdom

Lave lønninger og mangel på arbeidsplasser

Kulturen, religionen og tradisjonene

Arv fra kolonitiden

Noen land har ikke gått gjennom de naturlige fasene mot utvikling

Frihandelsbarrierer og andre barrierer mot kapitalismen i fattige land

Feilslått bistand

Ingen formening

Ingen av de ovennevnte

72% 51%

43% 32% 36%

34% 26%

15%

14% 13%

11%

8% 10%

9% 8% 1% 0%

2011 (n=607)

Medlemmer av barne- og ungdoms-organisasjoner skiller seg ut ved at en signifikant større andel mener at frihandelsbarrierer og andre barrierer mot kapitalismen i fattige land, samt at fattige land blir utnyttet av rike land og selskaper gjennom det globale finans- og handelssystemet er årsaker til fattigdom.


5. Hvem mener du har mest potensial til å få til utvikling i fattige land? KUN ETT SVAR MULIG

Interne forhold tillagt mer vekt enn eksterne forhold: Staten, folkelige bevegelser og sivilt samfunn og næringslivet

13

25%

14%

12%

11%

10%

9%

7%

1%

10%

2%

21%

13%

11%

16%

15%

9%

7%

1%

7%

0% 10% 20% 30% 40% 50%

Staten i fattige land

Folkelige bevegelser og sivilt samfunn

Næringslivet

FN

Rike land

Bistandsorganisasjoner

Enkeltmennesker selv

Rike enkeltpersoner gjennom veldedighet

Ingen formening


2014 (n=600) 2011 (n=607)

1 av 4 peker på at det er staten i fattige land som har størst potensial til å få til utvikling i fattige land, mens henholdsvis 14% og 12% mener folkelige bevegelser og sivilt samfunn og næringslivet har mest potensial.

Henholdsvis 11% og 10 % mener FN og rike land har størst potensial, en signifikant nedgang fra undersøkelsen i 2011.

De som er medlem av en barne- og ungdomsorganisasjon skiller seg i dette spørsmålet ikke vesentlig ut fra de som ikke er medlem eller ikke driver med noen fritidsaktivitet.


6. Under er en liste med forhold som noen mener er løsninger på fattigdom/manglende utvikling i fattige land. n=600 Velg de 4 forholdene du mener er de viktigste.

Ungdom peker framfor alt på utdanning som en løsning på fattigdomsutfordringen

14

61% 46%

42% 36%

28% 24% 24%

23% 14% 14% 14%

12% 10%

7% 7%

6% 4%

0% 20% 40% 60% 80%

Utdanning

Bekjempelse av korrupsjon

Skape arbeidsplasser, og styrke arbeideres rettigheter

Styrking av demokrati og statlige institusjoner

Mer rettferdige handelssystemer, og å bekjempe utnytting av fattige land frastorselskaper

Mer rettferdig fordeling av velstand innad i fattige land

Satsing på helsevesen og å utdanne mer helsepersonell

Økte investeringer og tilrettelegging for næringslivet i fattige land

Mer rettferdig fordeling av velstand mellom land (ny)

Fredsarbeid

Vesten må lære fattige land hvordan de kan starte en vekstprosess i landet sitt

Økt tilgang på prevensjon

Begrensninger på hvor mange barn folk kan få

Mer og bedre bistand

Bygge ned frihandelsbarrierer og andre barrierer mot kapitalismen

Forebygging av naturkatastrofer

Ingen formening

58% 51%

44%

39% 29%

24% 19%

23%

14%

19% 16% 8%

6% 6% 9% 4%

-

Medlemmer av barne- og ungdoms-organisasjoner er i større grad opptatt av styrking av demokrati og statlige institusjoner. Ungdom som er medlem av livssynsorganisasjoner peker i signifikant større grad på mer rettferdige handels-systemer, og å bekjempe utnytting av fattige land fra storselskaper.

2011 (n=607)


7. Hva mener du er den viktigste årsaken til klimaendringen observert i verden i dag? KUN ETT SVAR MULIG

Nær 2 av 3 mener menneskelige handlinger er den viktigste årsaken til klimaendringen observert i verden i dag

15

63%

22%

7%

3%

5%

48%

30%

17%

1%

5%

0% 20% 40% 60% 80%

Menneskelige handlinger, spesielt CO2-utslipp

Naturlige variasjoner og menneskeligehandlinger er like viktige årsaker

Naturlige variasjoner i verdens klima

Jeg mener det ikke foregår klimaendringeri verden i dag

Ingen formening

2014 (n=600) 2011 (n=607)

I spørsmålet om den viktigste årsaken til klimaendringen observert i verden i dag ser vi en interessant utvikling fra 2011- til 2014-undersøkelsen:

1. Signifikant flere i 2014 mener menneskelige handlinger, spesielt CO2-utslipp er viktigst.

2. Signifikant færre i 2014 mener naturlige variasjoner og menneskelige handlinger er like viktige årsaker.

3. Signifikant færre i 2014 mener naturlige variasjoner i verdens klima er viktigste årsak til klimaendringen.


8. Under er en liste med ulike virkemidler den norske staten kan bruke for å bremse klimaendringer. Velg de 3 virkemidlene du mener er de viktigste.

Tiltak som endrer forbruk og mer forskning på klimavennlig teknologi skiller seg ut som de viktigste virkemidlene

16

60%

56%

45%

28%

20%

17%

16%

6%

4%

3%

4%

63%

61%

49%

24%

20%

15%

6%

7%

4%

3%

4%

0% 20% 40% 60% 80%

Tiltak som endrer forbruk, som for eksempel bedre og billigerekollektivtransport og momskutt på klimavennlige varer

Mer forskning på klimavennlig teknologi

Mer bruk av eksisterende klimavennlig teknologi

Redusere utslippene fra oljeindustrien (inkludert elektrifisering avnorsk sokkel)

Bidra økonomisk til CO2-kutt i fattige land

Tiltak som begrenser forbruk, som for eksempel økte avgifter påflyreiser og restriksjoner på bilbruk i store byer

Staten bør redusere / stoppe leting etter nye oljefelt

Hvert enkelt individ må ta ansvar for sin adferd og å leve miljøvennlig

La markedet løse problemet, for eksempel ved kjøp og salg avklimakvoter

Jeg mener norske myndigheter ikke bør foreta seg noe

Ingen av de ovennevnte / Ingen formening

2014 (n=600) 2011 (n= 607)

Ungdom mener snarere at endring i forbruk, ikke begrensning av forbruk, er et viktig virkemiddel, samt at mer forskning og mer bruk av klimavennlig teknologi , framfor å redusere utslippene fra oljeindustrien, er viktige virkemidler.

Merk at det er signifikant flere – spesielt medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner – i 2014 som mener at staten bør redusere/stoppe leting etter nye oljefelt.


9. Ville det være riktig av Norge å ikke kutte sine egne utslipp, men heller hjelpe andre land å kutte sine? KUN ETT SVAR MULIG

Signifikant flere i 2014 svarer at det viktigste for verdens klima er at utslippskuttene blir gjort, ikke hvor de blir gjort

17

27%

62%

12%

22%

67%

11%

0% 20% 40% 60% 80%

Ja, det viktigste for verdens klima er atutslippskuttene blir gjort, ikke hvor de blirgjort

Nei, Norge har et moralsk ansvar for åkutte sine egne utslipp

Ingen formening

2014 (n=600) 2011 (n=607)

Et klart flertall mener at Norge har et moralsk ansvar for å kutte sine egne utslipp, en (ikke signifikant) nedgang på fem prosentpoeng fra undersøkelsen i 2011.

Det er først og fremst medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner (70%) som mener at Norge har et moralsk ansvar.

Blant de som driver med en annen fritidsaktivitet og ikke driver med noe fritidsaktivitet, er det 52% som mener at Norge har et moralsk ansvar for å kutte sine egne utslipp.


10. Hvor uenig eller enig er du i utsagnene nedenfor? n=600

Grad av enighet knyttet til en serie utsagn

18

34%

19%

15%

11%

9%

6%

6%

6%

6%

3%

36%

35%

18%

21%

14%

18%

16%

18%

20%

19%

16%

27%

18%

31%

29%

28%

23%

29%

27%

22%

5%

10%

13%

17%

20%

18%

35%

23%

28%

34%

5%

4%

18%

11%

18%

9%

15%

12%

13%

16%

4%

6%

18%

9%

11%

21%

6%

12%

6%

5%

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk ifattige land

Jeg er veldig opptatt av situasjonen for barn ogunge i fattige land

Jeg tjener økonomisk på at det eksistererfattigdom i fattige land

Norske myndigheter bør begrense import frafattige land for å beskytte norsk landbruk

Norge bør stoppe leting etter nye oljefelt

Fattigdom i fattige land kan ha konsekvenser sompåvirker mitt dagligliv på en negativ måte

Mange fattige land står overfor problemer som deter umulig å løse

Norske myndigheter bør begrense import frafattige land for å beskytte norsk industri

Jeg er villig til å gå betydelig ned i levestandardfor å bidra til å redusere klimautslipp

Jeg føler at klimaproblemene er uløselige

Helt enig (=5) Ganske enig Verken eller Ganske uenig Helt uenig (=1) Ingen formeningSnittverdi:

3,95

3,59

3,01

3,05

2,73

2,92

2,62

2,79

2,77

2,59


10. Hvor uenig eller enig er du i utsagnene nedenfor? Undersøkelsen i november 2011, n=607

Grad av enighet knyttet til en serie utsagn

19

34%

16%

10%

6%

4%

5%

4%

10%

4%

4%

31%

33%

13%

21%

9%

15%

17%

25%

14%

17%

17%

26%

19%

24%

20%

32%

20%

25%

22%

25%

9%

11%

15%

25%

23%

15%

33%

20%

33%

30%

4%

6%

19%

11%

34%

12%

17%

9%

20%

13%

6%

9%

24%

12%

11%

20%

9%

10%

6%

10%

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk ifattige land

Jeg er veldig opptatt av situasjonen for barn ogunge i fattige land

Jeg tjener økonomisk på at det eksistererfattigdom i fattige land

Norske myndigheter bør begrense import frafattige land for å beskytte norsk landbruk

Norge bør stoppe leting etter nye oljefelt

Fattigdom i fattige land kan ha konsekvenser sompåvirker mitt dagligliv på en negativ måte

Mange fattige land står overfor problemer som deter umulig å løse

Norske myndigheter bør begrense import frafattige land for å beskytte norsk industri

Jeg er villig til å gå betydelig ned i levestandardfor å bidra til å redusere klimautslipp

Jeg føler at klimaproblemene er uløselige

Helt enig (=5) Ganske enig Verken eller Ganske uenig Helt uenig (=1) Ingen formeningSnittverdi ikke

beregnet i 2011


11. Hvilket av ordene nedenfor vil du velge for å beskrive ditt forhold til fattige mennesker i fattige land? KUN ETT SVAR MULIG

61 % velger medfølelse og solidaritet for å beskrive forholdet sitt til fattige mennesker i fattige land

20

44%

19%

17%

8%

6%

6%

38%

19%

21%

8%

8%

5%

0% 20% 40% 60% 80%

Medfølelse

Maktesløshet – problemene virker så store at jeg har gitt opp å forholde meg til dem

Solidaritet

Likegyldighet

Ingen formening

Ingen av disse

2014 (n=600) 2011 (n=607)

61 % velger medfølelse og solidaritet – to begrep ungdommene nødvendigvis ikke skiller så lett – for å beskrive forholdet sitt til fattige mennesker i fattige land, mot 59 % i 2011. Det er signifikant flere i 2014 enn i 2011 som velger medfølelse, samtidig som det er en (ikke signifikant) nedgang på fire prosentpoeng for solidaritet.

Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner velger, som i 2011-undersøkelsen, «solidaritet» i vesentlig større grad enn de som ikke er medlemmer.

De som ikke driver med noen fritidsaktivitet velger i større grad «likegyldighet», i tillegg til at de ikke har noen formening.


12. Under er en liste med måter man personlig kan engasjere seg for å redusere fattigdom i fattige land. Engasjerer du deg personlig på en eller flere av måtene nedenfor? Kryss av for en eller flere

Å skaffe seg kunnskap er den vanligste formen for engasjement etterfulgt av indirekte eller direkte økonomisk støtte

21

49%

32%

29%

28%

16%

11%

7%

7%

22%

6%

44%

29%

21%

25%

13%

7%

8%

6%

25%

9%

0% 20% 40% 60% 80%

Jeg skaffer meg kunnskap

Jeg støtter bistandsorganisasjoner / prosjekter / individer i fattigeland med penger, inkludert fadderbarn

Jeg unngår varer / tjenester fra leverandører jeg vet eller tror ikkeopptrer etisk i fattige land

Jeg kjøper Fairtrade / Rettferdig Handel produkter

Jeg har bistandspolitikk som kriterium for hvilket politisk parti jegstemmer på ved valg eller skolevalg

Jeg jobber frivillig for en eller flere organisasjoner (2011: "Frivilligarbeid")

Jeg er aktiv i media (blogg, leserinnlegg etc.)

Jeg jobber med informasjonsarbeid for å øke kunnskap og bekjempefordommer

Jeg engasjerer meg ikke

Annet

2014 (n=600) 2011 (n=607)

Medlemmer av barne- og ungdoms-organisasjoner er overrepresentert i alle kategorier for engasjement, og med unntak av medieaktivitet og informasjonsarbeid er medlemmer signifikant mer engasjert enn de som ikke er medlem og som ikke driver med noe fritidsaktivitet.

Merk at det i 2014 er signifikant flere som unngår varer/tjenester fra leverandører som man vet eller tror ikke opptrer etisk i fattige land.


13. Nevn tre folkerike utviklingsland som har store og sterkt voksende økonomier, og som derfor spiller en stadig n=600 viktigere rolle i internasjonale sammenhenger. (åpent spørsmål)

Omtrent like mange nevner Kina og India, med Brasil på en tredjeplass. Halvparten har ingen formening om saken.

22

32% 29%

14% 5%

3% 3%

2% 1%

7% 4%

3% 2%

29% 49%

0% 10% 20% 30% 40% 50%

Kina

India

Brasil

Russland

Sør-Afrika

Nigeria

Etiopia

Indonesia

USA

Norge

Japan

Sør-Korea

Annet

Ingen formening

Nær 1 av 3 nevner Kina som et folkerikt land med en stor og sterkt voksende økonomi, 29% nevner India, mens kun 14% nevner Brasil og 5 % nevner Russland.

Flere svarer USA enn Russland.

Flere svarer Norge enn Sør-Afrika, og like mange svarer Japan som Sør-Afrika.

Så mange som halvparten av de spurte har ingen formening om spørsmålet.


14. I hvilket land i verden bor det et størst antall fattige mennesker?

Små endringer fra 2011 til 2014 med hensyn til kunnskap om hvor i verden det bor flest fattige mennesker og i hvilken del av verden vi finner de 10 fattigste landene i verden

23

36%

16%

15%

14%

2%

17%

34%

13%

15%

16%

1%

21%

0% 10% 20% 30% 40% 50%

India

Bangladesh

Kina

Nigeria

Pakistan

Ingenformening

2014 (n=600) 2011 (n=607)

77%

9%

3%

2%

8%

78%

10%

5%

2%

5%

0% 20% 40% 60% 80%

Afrika

Asia

Midtøsten

Latin Amerika

Ingenformening

2014 (n=600) 2011 (n=607)

15. I hvilken del av verden finner vi de 10 fattigste landene i verden?


16. Er det totalt sett nok mat i verden i dag i følge FN?

Ingen samstemmighet i spørsmålet om det totalt sett er nok mat i verden: 1 av 3 svarer nei, halvparten svarer ja

24

50%

33%

17%

50%

33%

17%

0% 10% 20% 30% 40% 50%

Ja

Nei

Ingenformening

2014 (n=600) 2014 (n=607)

Det er knyttet usikkerhet til temaet om det totalt sett er nok mat i verden i dag: Mens 50% svarer ja, er det så mange som 33% som svarer nei, mens 17% ikke har noen formening om saken. Dette er for øvrig nøyaktig samme svarfordeling som i 2011.

54% av de som er medlem av en barne- og ungdomsorganisasjon svarer ja, mot 44% av de som driver med en annen aktivitet og 46% av de som ikke driver med noe fritidsaktivitet.


17. Er kvinner eller menn mest utsatt for HIV-smitte? Eller er de like utsatt?

Langt færre svarer at det er kvinner som er mest utsatt for HIV-smitte i 2014 (27%) enn i 2011 (40%)

25

27%

18%

30%

24%

40%

11%

33%

16%

0% 10% 20% 30% 40% 50%

Kvinner

Menn

Menn ogkvinner er likeutsatt

Ingenformening

2014 (n=600) 2011 (n=607)

27% av ungdommene mener at det er kvinner som er mest utsatt for HIV-smitte, i 2011 var andelen 40%. Det er med andre ord signifikant færre som nå svarer kvinner, mens det er signifikant flere som svarer at det er menn som er mest utsatt for HIV-smitte. Samtidig er det signifikant flere i 2014 som ikke har noen formening om spørsmålet, noe som indikerer at de ikke vet.

Ca. en tredel mener at menn og kvinner er like utsatt.

Organisasjonsmedlemsskap betyr lite for kunnskapen om det er kvinner eller menn som er mest utsatt for HIV-smitte.


18. Hvilken region i verden har størst andel HIV-smittede i befolkningen?

Flere i 2014 enn i 2011 mener at Vest-Afrika har den høyeste andelen HIV-smittede i befolkningen, færre i 2014 mener av HIV-smitte øker mest i Sørlige-Afrika

26

45%

29%

1%

1%

1%

0%

24%

35%

37%

2%

0%

3%

1%

22%

0% 10% 20% 30% 40% 50%

Vest-Afrika

Sørlige-Afrika

Sør-Asia

Karibien

Øst-Europa

Stillehavsregionen

Ingen formening

2014 (n=600) 2011 (n=607)

23%

15%

7%

5%

1%

1%

48%

25%

22%

6%

7%

1%

2%

38%

0% 10% 20% 30% 40% 50%

Vest-Afrika

Sørlige-Afrika

Sør-Asia

Øst-Europa

Karibien

Stillehavsregionen

Ingen formening

2014 (n=600) 2014 (n=607)

19. I hvilken region i verden øker HIV-smitte mest i dag?

• Organisasjonsmedlemsskap betyr lite for kunnskapen om de to spørsmålene knyttet til HIV-smitte.


20. Hvis en vare har Fairtrade/Rettferdig Handel-merke, hvilke av følgende kriterier gjelder da for varen? Kryss av en eller flere

Et flertall har god forståelse av hva Fairtrade/Rettferdig Handel-merket innebærer

27

55%

44%

13%

12%

7%

2%

25%

50%

44%

9%

14%

9%

23%

0% 20% 40% 60% 80%

Ansatte har grunnleggende rettigheter oppfylt

Produsenten av varen er sikret en minimumspris

Ofte får produsentene kjøpsgarantier ogkredittordninger

Butikken i Norge tjener ikke noe på varen, altoverskuddet av salg går tilbake til produsenten

All produksjonen er administrert av FN


Ingen formening

2014 (n=600) 2011 (n=607)

I likhet med undersøkelsen i 2011 har flertallet av ungdommene relativt god forståelse av hva Rettferdig Handel merkeordninger innebærer, og det er små endringer i resultatene fra 2011 til 2014.

Ungdom som er medlem av barne- og ungdomsorganisasjoner har noe bedre kunnskap om ordningen enn de som ikke er medlem eller som ikke driver med noe fritidsaktivitet.

Hver fjerde spurte har ingen formening om hva merkeordningen betyr.


21. Hvem har det juridiske ansvaret for å sørge for at Barnekonvensjonen blir oppfylt?

Delte meninger om spørsmålet: Omtrent like mange svarer statene som har skrevet under på konvensjonen som FNs Høykommissær for Menneskerettigheter

28

26%

24%

18%

4%

1%

27%

26%

21%

23%

8%

22%

0% 10% 20% 30% 40% 50%

Statene som har skrevet under påkonvensjonen

FNs Høykommissær forMenneskerettigheter

UNICEF

Hvert enkelt barns foreldre / foresatte


Ingen formening

2014 (n=600) 2011 (n=607)

Samme andel som i 2011 svarer at det er statene som har skrevet under på konvensjonen som har det juridiske ansvaret for å sørge for at Barnekonvensjonen blir oppfylt.

UNICEF er trolig den FN-organisasjonen ungdommene kjenner best til, noe som kan forklare den høye andelen som har svart denne organisasjonen.

Andelen som svarer at det er hvert enkelt barns foreldre/foresattes ansvar er halvert fra 2011 til 2014.

Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner har bedre kunnskap om dette området enn andre ungdommer.


22. I følge Barnekonvensjonen har barn rett til… n=600

God kjennskap til barns rettigheter – med unntak av organisasjonsfrihet

29

86%

80%

75%

74%

53%

4%

4%

8%

5%

11%

10%

16%

16%

21%

36%

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Hvile, fritid og lek

Ytringsfrihet

Gratis grunnskoleutdanning

Retten til å gi uttrykk for sine synspunkter ialle forhold som vedrører det

Organisasjonsfrihet

Ja Nei Ingen formening


22. I følge Barnekonvensjonen har barn rett til… Undersøkelsen i november 2011, n=607

God kjennskap til barns rettigheter – med unntak av organisasjonsfrihet

30

85%

82%

78%

76%

58%

3%

3%

6%

6%

12%

11%

15%

16%

19%

30%

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Hvile, fritid og lek

Ytringsfrihet

Gratis grunnskoleutdanning

Retten til å gi uttrykk for sine synspunkter ialle forhold som vedrører det

Organisasjonsfrihet

Ja Nei Ingen formening


23. Hvilke to land i verden har ikke skrevet under på Barnekonvensjonen? MULIG Å KRYSSE AV FOR INNTIL TO ALTERNATIVER

Relativt stor spredning av svar, noe som tyder på at temaet preges av usikkerhet og mangel på kunnskap

31

38%

27%

20%

19%

18%

2%

36%

40%

23%

16%

27%

19%

1%

36%

0% 20% 40% 60% 80%

Somalia

Saudi-Arabia

USA

Kina

Zimbabwe

Norge

Ingen formening

2014 (n=600) 2011 (n=600)

38% svarer Somalia, 20% svarer USA – som er de to landene som ikke har skrevet under på Barnekonvensjonen.

Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner svarer i større grad enn de som driver med annen/ingen fritidsaktivitet at USA (25%), mens det ikke er stor forskjell mellom de tre undergruppene når det gjelder Somalia.

36% har ingen formening om hvilke land som ikke har skrevet under på konvensjonen. Andel en for de som er medlem av barne- og ungdomsorganisasjoner er 31%.


24. Er det rike eller fattige land som tar imot flest flyktninger? Eller er det ganske jevnt fordelt?

Signifikant flere mener at det er fattige land som tar imot flest flyktninger Mindre endringer i kunnskapen om hvor mennesker på flukt befinner seg

32

28%

39%

13%

21%

34%

30%

17%

19%

0% 10% 20% 30% 40% 50%

Rike

Fattige

Ganske jevnt fordelt

Ingen formening

2014 (n=600) 2014 (n=607)

30%

32%

15%

23%

35%

28%

14%

24%

0% 10% 20% 30% 40% 50%

I eget land

I annet land

Ganske jevnt fordelt

Ingen formening

2014 (n=600) 2014 (n=607)

25. Befinner de fleste mennesker som er på flukt i verden seg i eget land eller har de reist til andre land? Eller er det ganske jevnt fordelt?


26. Hva er dine viktigste kilder til informasjon om fattige land og utviklingsspørsmål?

Nettaviser og TV er fortsatt viktigste informasjonskilde, mens sosiale medier har blitt viktigere, papiraviser mindre viktige

33

63%

60%

44%

41%

30%

27%

21%

4%

3%

7%

66%

64%

42%

29%

25%

25%

33%

4%

4%

8%

0% 20% 40% 60% 80%

Nettaviser

TV

Skolen

Sosiale medier

Kampanjer fra bistandsorganisasjoner ellerfadderbarnordninger

Andre internettsider

Papiraviser

Engasjement i barne- og ungdomsorganisasjonereller annen organisasjon

Annet

Ingen formening

2014 (n=600) 2011 (n=600)

63% har nettaviser og 60% har TV som sin viktigste kilde til informasjon om fattige land og utviklings-spørsmål.

Den interessante, og forventede, endringen finner vi i bruken av sosiale medier og papiraviser som informasjonskilder:

41% oppgir sosiale medier som en viktig kilde til informasjon om fattige land og utviklingsspørsmål, en økning på 12 prosentpoeng fra 2011. 21% oppgir papiraviser, en nedgang på 12 prosentpoeng fra 2011. Skolen og kampanjer fra bistandsorganisasjoner eller fadderbarnordninger er fortsatt viktige informasjonskilder.


27. Tenk på sist gang du leste/hørte om fattige land, hva leste/hørte du om?

Krig/konflikter/uro på topp, mens betydelig flere har lest/hørt om helse/utdanning, færre om økonomi/handel

34

62%

40%

35%

19%

19%

16%

9%

5%

4%

2%

13%

59%

21%

31%

20%

26%

30%

8%

8%

2%

2%

13%

0% 20% 40% 60% 80%

Krig / konflikter / uro

Helse / utdanning

Nødhjelp / nødhjelpsprosjekter

Andre katastrofer

Politisk administrasjon og valg

Økonomi / handel / næringsliv

Langsiktig bistand

Reisemål / turisme

Kulturliv

Annet

Ingen formening / Husker ikke

2014 (n=600) 2011 (n=607)

Nær 2 av 3 oppgir krig, konflikt og uro på spørsmålet om hva de leste/hørte om sist de leste/hørte om fattige land.

Den største forskjellen sammenlignet med undersøkelsen i 2011 gjelder helse/utdanning, som nå oppgis av 40%, en økning på 19 prosentpoeng, og økonomi/handel/ næringsliv, som nå oppgis av 16%, en nedgang på 14 prosentpoeng.

Ebolaepidemien har hatt en sentral plass i mediebildet og har dominert Afrika-dekningen de siste månedene. Dette fokuset kan nok bidra til å forklare den relativt høye andelen som har svart helse/utdanning.


28. Tenk fortsatt på sist gang du leste/hørte nyheter om fattige land. Oppfatter du disse nyhetene som positive eller negative?

Et klart flertall oppfatter nyheter om fattige land som negative, kun 1 av 4 følte at de hadde nok bakgrunnsinformasjon til å sette temaet de leste/hørte om i sammenheng

35

7%

77%

10%

6%

6%

72%

8%

14%

0% 20% 40% 60% 80%

Positive

Negative

Verken positive ellernegative

Ingen formening /Husker ikke

2014 (n=525) 2011 (n=607)

25%

51%

19%

5%

27%

48%

17%

9%

0% 20% 40% 60% 80%

Ja

Delvis

Nei

Ingen formening

2014 (n=525) 2011 (n=607)

29. Følte du at du hadde nok bakgrunns-informasjon til å sette temaet du leste/hørte om i sammenheng?


30. Under er en liste med seks målsetninger. FNs Tusenårsmål inneholder blant annet tre av disse. Hvilke tre av målsetningene er det?

Et flertall av ungdommene har god kjennskap til FNs Tusenårsmål, 1 av 5 har ingen formening om målsetningene

36

72%

67%

67%

9%

8%

4%

21%

71%

66%

64%

10%

10%

6%

22%

0% 20% 40% 60% 80%

Skolegang for alle barn

Reduksjon i sult i verden

Reduksjon av barnedødelighet iverden

Liberalisering av verdenshandelen

Distribusjon av gratis mat til defattigste

Alle fattige i verden skal få tilgang påmikrokreditt

Ingen formening

2014 (n=600) 2011 (n=607)

Ungdommene synes å ha god oversikt over FNs Tusenårsmål, i hvert fall når de blir vist en liste med seks målsetninger.

Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner har i signifikant større grad kjennskap til målene enn andre ungdommer med fritidsaktivitet, eller de som ikke driver med noe fritidsaktivitet.

Til tross for at det presenteres en liste med seks målsetninger, svarer hver femte ungdom at de ikke har noen formening om hva målene handler om.


31. Hvor stor andel av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) gis til bistand?

Omtrent like mange svarer at 1% av Norges BNP gis til bistand som ingen formening

37

14%

36%

12%

3%

35%

16%

35%

15%

4%

31%

0% 20% 40% 60% 80%

0,1 %

1 %

5 %

15 %

Ingen formening

2014 (n=600) 2011 (n=607)

36% av ungdommene svarer 1%, omtrent samme andel som i 2011. Det er registrert mindre endringer i forfordelingen fra 2011.

Ungdom som er medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner har i signifikant større grad enn ungdom som driver med annen fritidsaktivitet og som ikke driver med noe fritidsaktivitet kjennskap til at ca. 1% av Norges BNP gis til bistand.

Til tross for at det oppgis fire svaralternativ, svarer 35% av ungdommene at de ikke har noen formening om hvor stor andel av Norges BNP som gis til bistand.


Feilmargintabell

Alle undersøkelser er beheftet med feilmarginer. Feilmarginene knytter seg i hovedsak til statistisk usikkerhet. Dette er utvalgsskjevheter, som medfører at utvalget ikke er identisk med universet eller mål-gruppen. Ulikheter kan knytte seg til bestemte kjennetegn eller adferd. Feilmarginene ved ulike utvalgsstørrelser og prosentresultat ved 95% signifikansnivå er vist i tabellen til høyre. Ved en base på 600 (n=600) kan vi med 95% sannsynlighet si at det riktige resultatet ligger innenfor ± 1,7 og ± 4,0 prosentpoeng, avhengig av prosentresultatets størrelse. Usikkerheten er størst ved et prosentresultat på 50% og minst ved prosentresultater på 5%/95%.

40

Prosentresultat 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % 50,0 %

Utvalgsstørrelse 25 8,5 % 11,8 % 14,0 % 15,7 % 17,0 % 18,0 % 18,7 % 19,2 % 19,5 % 19,6 % 50 6,0 % 8,3 % 9,9 % 11,1 % 12,0 % 12,7 % 13,2 % 13,6 % 13,8 % 13,9 % 75 4,9 % 6,8 % 8,1 % 9,1 % 9,8 % 10,4 % 10,8 % 11,1 % 11,3 % 11,3 % 100 4,3 % 5,9 % 7,0 % 7,8 % 8,5 % 9,0 % 9,3 % 9,6 % 9,8 % 9,8 % 150 3,5 % 4,8 % 5,7 % 6,4 % 6,9 % 7,3 % 7,6 % 7,8 % 8,0 % 8,0 % 200 3,0 % 4,2 % 4,9 % 5,5 % 6,0 % 6,4 % 6,6 % 6,8 % 6,9 % 6,9 % 250 2,7 % 3,7 % 4,4 % 5,0 % 5,4 % 5,7 % 5,9 % 6,1 % 6,2 % 6,2 % 300 2,5 % 3,4 % 4,0 % 4,5 % 4,9 % 5,2 % 5,4 % 5,5 % 5,6 % 5,7 % 400 2,1 % 2,9 % 3,5 % 3,9 % 4,2 % 4,5 % 4,7 % 4,8 % 4,9 % 4,9 % 500 1,9 % 2,6 % 3,1 % 3,5 % 3,8 % 4,0 % 4,2 % 4,3 % 4,4 % 4,4 % 600 1,7 % 2,4 % 2,9 % 3,2 % 3,5 % 3,7 % 3,8 % 3,9 % 4,0 % 4,0 % 700 1,6 % 2,2 % 2,6 % 3,0 % 3,2 % 3,4 % 3,5 % 3,6 % 3,7 % 3,7 % 800 1,5 % 2,1 % 2,5 % 2,8 % 3,0 % 3,2 % 3,3 % 3,4 % 3,4 % 3,5 % 900 1,4 % 2,0 % 2,3 % 2,6 % 2,8 % 3,0 % 3,1 % 3,2 % 3,3 % 3,3 %

1000 1,4 % 1,9 % 2,2 % 2,5 % 2,7 % 2,8 % 3,0 % 3,0 % 3,1 % 3,1 %

Innsikt som bringer deg videre

opinion.no

Opinion AS Maridalsveien 13E 0178 OSLO T: 21 300 400 E: [email protected]

Documents

Rapport LNU jan. 2015 om Nord/Sør-spørsmål