Livets spørsmål

Nicky Gum

bel

Hva er meningen med livet?Hva skjer når vi dør?Er tilgivelse mulig?Mer enn 22,5 millioner mennesker over hele verden har hittil gjennomført Alpha-kurset som er utviklet av Nicky Gumbel.

I denne internasjonale bestselgeren som er basert på Alpha tar Nicky Gumbel oss inn i noen av de store spørsmålene i livet, de som utfordrer oss alle.

Boken er full av humor, anekdoter, visdom og god undervisning fra Bibelen. Gumbel introduserer personen Jesus og inviterer leseren inn i en verden av åpenbaringer som har fascinert mennesker i to tusen år.

«Jeg tror Alpha kurset berører liv.» Bear Grylls, TV-eventyrer

«Jeg vet ikke om noe annet kurs som er så godt laget for å introdusere kjerneverdiene i den kristne tro på en så lettfattelig måte og så relevant i dag.» David Suchet, skuespiller

«Alpha er en ubetinget triumf.» Daily Telegraph

«Sammen med Bibelen er Alpha det viktigste verktøyet i vår tid, både for hver enkelt av oss og for menighetene.» Inge Morten Paulsen, daglig leder i Alpha Norge

Nicky Gumbel er pioneren bak Alpha kurset. Han studerte jus ved Cambridge og teologi ved Oxford, praktiserte som advokat, og er nå ordinert prest og med i staben i Holy Trinity Brompton, London. Han har skrevet en rekke bøker bl.a. Et liv verd å leve, Gode svar på aktuelle spørsmål, Hvorfor Jesus? Gi det videre, Kommer vekkelsen? og 30 dagers bibel-studie.

LivEts spørsmåL

Nicky Gumbel

LivEts spørsmåL

Fullste

ndig

revide

rt

Mer enn 1,5 millioner kopier solgt

UiO Produkter AS

livets spørsmål

Nicky Gumbel

Livets spørsmål – Ny utgave 2013Copyright: © Nicky Gumbel

Originaltittel: Questions of LifeFørst utgitt i 1993

Oversettelser: Gerd Midtdal Mathiesen Sats: Smak & se

Trykk: Interface Media AS, Oslo

ISBN 978-82-999252-1-1

Published by Alpha InternationalHoly Trinity Brompton

Brompton RoadLondon SW7 1JA

Email: [email protected]

Norsk Copyright: © UiO Produkter AS/Prokla-Media 2013

Grimerudvegen 77, 2312 OttestadE-post: [email protected]

www.proklamedia.no Alle bibelhenvisninger er hentet fra

Bibelselskapets utgave 2011

Illustrasjoner av Charlie Mackesy

S. 57: Bilde av William Holman Hunts The Light of the World er © Dean and Chapter of St Paul’s

Cathedral.

Satt i 10/12.5pt Palatino

innhold

forord 7

innledning 9

kapittel 1 er dette alt livet har å by på? 11

kapittel 2 Hvem er Jesus? 21

kapittel 3 Hvorfor døde Jesus? 37

kapittel 4 Hva vil det si å tro? 50

kapittel 5 Hvorfor og hvordan skal jeg be? 63

kapittel 6 Hvorfor og hvordan bør jeg lese Bibelen? 76

kapittel 7 Hvordan leder Gud oss? 90

kapittel 8 Hvem er Den hellige ånd? 106

kapittel 9 Hva gjør Den hellige ånd? 116

kapittel 10 Hvordan kan jeg bli fylt av Den hellige ånd? 131

kapittel 11 Hvordan kan jeg stå imot den onde? 144

kapittel 12 Hvorfor og hvordan skal jeg fortelle andre? 156

kapittel 13 Helbreder Gud i dag? 173

kapittel 14 Hva med menigheten? 186

kapittel 15 Hvordan kan jeg få mest mulig ut av resten av livet? 199

sluttnoter 216

Forord

Da Livets spørsmål ble gitt ut første gang for seksten år siden, var det bare en håndfull Alpha-kurs som pågikk. I skrivende stund er det mer enn 16 millioner mennesker som har fullført kurset i 163 land over hele verden.

Mye av dette skyldes Nicky Gumbels helt spesielle engasje-ment, tilpasningsevne og harde arbeid. Han ville derimot være den første til å påpeke en annen faktor: at Guds Ånd tilsynela-tende har omfavnet dette kurset og blåst vind i seilene.

Og denne boken Livets spørsmål har stått sentralt for dette fe-nomenet. Som et Alpha-kurs i bokformat har den blitt en bestsel-ger og presentert Jesus Kristus for første gang for utallige tusen mennesker.

Her kommer han hungeren og det voksende håpet som ligger i ethvert menneskehjerte, i møte: om at det et eller annet sted, på et eller annet vis finnes et svar på det tidløse spørsmålet: «Hva er sannhet og hvor og hvordan kan vi finne den?»

Livets spørsmål er fortsatt en sympatisk, fascinerende og sær-deles leseverdig presentasjon av Jesus Kristus – som fremdeles er den mest tiltrekkende og fengslende personen det går an å bli kjent med. Nicky Gumbels intelligente, vel funderte og kunn-skapsrike tilnærmelse sørger for at jakten på Sannheten er sti-mulerende for tanken så vel som hjertet.

Jeg kan fortsatt uten å nøle anbefale denne leseverdige og viktige boken på det varmeste.

Sandy Millar

innledning

Det vokser i dag frem en ny interesse rundt kristen tro og særlig rundt personen Jesus. To tusen år etter sin fødsel har han to milliarder etterfølgere. Kristne vil alltid være fascinert av ham som er opphavsmannen til deres tro og Herren i deres liv. Men nå blusser interessen opp også blant dem som ikke pleier å gå i kirken.

Det er mange som stiller spørsmål om Jesus. Var han kun et menneske, eller er han Guds Sønn? Og om han er det, hva har det å si for vårt daglige liv?

Denne boken forsøker å gi svar på noen av spørsmålene rundt kjernen av den kristne tro. Den er bygget på Alpha-kurset, et kursopplegg som er skreddersydd for kirkefremmede, dem som ønsker å vite mer om kristen tro, og for dem som er nye i troen på Jesus Kristus. Vi har med stor undring sett at Alpha har spredt seg til over 50.000 kurs over hele verden. Millioner av menn og kvinner i alle aldre har kommet på kursene fulle av spørsmål om kristen tro og har mottatt Gud som sin far, Jesus Kristus som sin frelser og Herre og Den hellige ånd som en som tar bolig i dem.

Jeg vil gjerne takke alle som har lest og kommet med kon-struktive innspill til manuskriptene, og Credissa Inglis-Jones som har renskrevet det originale manuset og nesten alle revide-ringene med stor fart, effektivitet og tålmodighet.

Nicky Gumbel

Kapittel 1

er dette alt livet har å by på?

Jeg hadde i mange år tre innvendinger mot den kristne tro. For det første syntes jeg den var kjedelig. Å gå i kirken på skolen var en begredelig affære. Jeg sa meg hjertens enig i forfatteren Robert Louis Stevensons notat i dagboken sin, som om opplevelsen var et besynderlig fenomen: «Jeg har vært i kirken i dag, og jeg er ikke deprimert.» Inntrykket mitt av den kristne tro, var at den var traurig og lite inspirerende.

”Og hvOr går turen i dag,

Finn?”

Livets spørsmål12

For det andre virket den usann. Jeg hadde intellektuelle inn-vendinger mot den kristne tro og definerte meg selv som ateist. Noe pretensiøst kalte jeg meg logisk determinist. Da jeg var 14 år, skrev jeg en stil i kristendomsfaget hvor jeg forsøkte å rive ned hele kristendommen og motbevise Guds eksistens. Over-raskende nok vant den en pris! Jeg hadde knusende argumenter mot den kristne tro og elsket å havne i diskusjoner med kristne, og hver gang tenkte jeg at jeg hadde vunnet en stor seier.

For det tredje mente jeg at kristendommen var irrelevant. Jeg kunne ikke se hvordan noe som skjedde for en evighet siden og uendelig langt borte i Midtøsten kunne ha noen som helst betydning for mitt liv i dag. På skolen sang vi ofte den patriotiske hymnen «Jerusalem», som spør: «and did those feet in ancient times walk upon England’s mountains green?» Vi visste jo alle svaret: «Nei, det gjorde de ikke.» Jesus var aldri i England!

I ettertid ser jeg at det til dels var min egen feil at jeg aldri vir-kelig lyttet, og følgelig visste jeg egentlig ikke så mye om kristen tro. Det er mange mennesker i dag som ikke vet stort om Jesus Kristus, hva han gjorde eller noe som helst om kristendommen.

En sykehusprest skrev ned svarene han fikk på spørsmålet: «Kunne du tenke deg nattverd?» Her er noen av svarene han fikk:

«Nei takk, jeg går i statskirken.»«Nei takk, jeg ba om cornflakes.»«Nei takk, jeg har aldri vært omskåret.»Ikke bare var jeg uvitende om kristen tro, men når jeg ser

tilbake, opplevde jeg da at det var noe som manglet.I boken Mot til å håpe kommenterer president Barack Obama

sin egen omvendelse til den kristne tro, og beskriver hungeren ethvert hjerte har:

Hver dag virker det som om tusenvis av amerikanere driver med sine daglige gjøremål: De setter av barna ved skolen, kjører til kontoret, løper i et forretningsmøte, handler inn på kjøpesenteret og forsøker å holde dietten – og så oppdager de at det er noe som mangler. De

13er dette alt livet har å by på?

kommer til at arbeidet, eiendelene, adspredelsene og selve travel-heten ikke er nok. De vil ha en følelse av målrettethet, en dramatisk kurve i livet, noe som kan dempe den kroniske ensomheten eller heve dem opp over hverdagslivets utmattende, nådeløse slit. De trenger en forsikring om at det er noen der ute som bryr seg om dem og hører på dem. De trenger å få høre at de ikke bare er forutbestemt til å bevege seg bortover en lang motorvei mot intetheten.2

Menn og kvinner er skapt til fellesskap med Gud. Uten denne relasjonen vil det alltid være en hunger, en tomhet, en følelse av at det er noe som mangler. Bernard Levin, som kanskje er sin generasjons største spaltist, skrev en gang en artikkel med over-skriften: «Livets store gåte, og ingen tid til å løse den.» Der tok han for seg det faktum at han til tross for den enorme suksessen han hadde hatt, fryktet han at han hadde «skuslet bort virkelig-heten i jakten på en drøm.»

Jeg spør rett ut: Har jeg tid til å finne ut av hvorfor jeg ble født før jeg dør? … Jeg har fortsatt ikke noe svar på det spørsmålet, og uan-sett hvor mange år som ligger foran meg, er de i undertall i forhold til årene som ligger bak meg. Det er åpenbart fare for at jeg utsetter det til det er for sent … Hvorfor må jeg vite hvorfor jeg ble født? Fordi jeg ikke ser meg i stand til å tro at det var ved en tilfeldighet; og hvis det ikke var en tilfeldighet, må det ligge en mening bak.3

Han var ikke religiøs og skrev en gang: «For fjorten tusende gang, jeg er ikke kristen.» Men han var mer enn klar over sine egne utilstrekkelige svar på me-ningen med livet. Noen år tidli-gere skrev han:

Menneskene i vår del av verden har alle de materielle godene de

Livets spørsmål14

kan ønske seg, i tillegg til ikke-materielle goder som familielykke, og likevel lever de sine liv i taus, og til tider høylytt, desperasjon, og for-står ikke annet enn det faktum at de har et hull inni seg og at uansett hvor mye mat og drikke de tømmer oppi det, uansett hvor mange bi-ler og TV-er de fyller det med, uansett hvor mange balanserte barn og trofaste venner de kan skilte med … så gjør det vondt.4

Jesus Kristus sa: «Jeg er veien, sannheten og livet» (Joh 14,6). Rek-kevidden av denne påstanden var like oppsiktsvekkende i det første århundret som i det tjueførste. Hvordan skal vi forstå den?

Retning for en forvillet verdenJesus sa først: «Jeg er veien.» Noen venner av meg hadde en svensk dagmamma da barna var små. Hun strevde med å lære seg engelsk og hadde ikke helt fått grepet på faste engelske fraser. En gang begynte barna å krangle oppe på soverommet. Dagmammaen løp opp for å megle. Det hun da mente å si, var: «Hva i all verden er det dere holder på med?» Det som kom ut, var: «Hva er det dere holder på med i verden?» Det er et veldig godt spørsmål: «Hva er det vi holder på med i verden?»

Leo Tolstoj, mannen bak Krig og fred og Anna Karenina, skrev en bok kalt En bekjennelse i 1879, hvor han forteller historien om sin søken etter meningen og hensikten med livet. Allerede som barn hadde han vendt kristendommen ryggen. Da han var ferdig på universitetet, satte han seg fore å få så mye glede ut av livet som han kunne. Han kastet seg ut i selskapslivet i Moskva og St Petersburg, han drakk tett, boltret seg i kvinner, spilte om penger og førte et vilt liv. Men han måtte erkjenne at det ikke tilfredsstilte ham.

Så ble han opptatt av penger. Han hadde arvet en eiendom og tjent enorme summer på bøkene sine. Men det var heller ingen tilfredsstillelse. Han søkte suksess, berømmelse og innflytelse. Også disse tingene oppnådde han. Han skrev det som Ency-clopaedia Britannica beskriver som «en av de to eller tre største romanene i verdenslitteraturen.» Men han satt igjen med spørs-


målet: «Nåvel … og hva så?» Det hadde han ikke noe svar på. Da tenkte han at familie var svaret – å gi dem et så godt liv

som mulig. Han giftet seg i 1862 og hadde en god og kjærlig kone og tretten barn (som, sa han selv, avledet ham fra enhver søken etter den overordnede meningen med livet!). Han nådde alle sine mål og var omgitt av noe som virket som fullkommen lykke. Likevel var det ett spørsmål som nærmest drev ham til randen av selvmord: «Finnes det noen mening i mitt liv som ikke vil ødelegges av den uunngåelige død som venter meg?»

Han søkte etter svaret i vitenskapen og filosofien. Det eneste svaret han kunne finne til spørsmålet: «Hvorfor lever jeg?», var at «i det uendelig store rom forandres i løpet av en uendelig lang tid uendelig små partikler i en uendelig kompliserthet.» Da han mente at det ikke var et tilfredsstillende svar, så han seg rundt på sine samtidige og konstaterte at mange rett og slett unngikk temaet. Langt om lenge fant han ut at Russlands bønder hadde svaret han hadde lett etter, gjennom sin tro på Jesus Kristus. Etter omvendelsen skrev han at han ble «uunngåelig ledet, gjennom erfaring, til å erkjenne at det bare er … i troen at man kan finne livets mening og mulighet.»5

Mer enn 100 år senere er ingenting forandret. Freddie Mer-cury, vokalisten i Queen som døde i 1991, skrev i en av de siste sangene sine på albumet The Miracle: «Er det noen som vet hvor-for vi lever?» Selv om han satt opp til ørene med både penger og fans, innrømmet han i et intervju rett før han døde at han var uendelig ensom. Han sa: «Du kan eie alt i hele verden og likevel være verdens mest ensomme menneske, og det er den bitreste formen for ensomhet. Suksess har ført til at jeg blir forgudet av en hel verden og har tjent millioner av pund, men det har hin-dret meg i å oppnå det vi alle trenger mest av alt – et kjærlig, vedvarende forhold.»

Freddie Mercury hadde rett i at et «vedvarende forhold» er det vi alle trenger mest av alt. Til syvende og sist er det bare én relasjon som er fullkommen i kjærlighet og varighet: en relasjon til Gud. Jesus sa; «Jeg er veien.» Han er den eneste som kan lede

Livets spørsmål16

oss inn i et gudsforhold som fortsetter inn i evigheten.Da jeg var liten, hadde vi en gammel svart-hvitt TV. Det var

umulig å få et klart bilde på den. En gang, under finalekampen i VM i fotball i 1966, akkurat da England var i ferd med å skåre mål, ble bildet uklart og endte i to hvite streker på skjermen. Vi var likeglad, for vi visste ikke om annet. Vi forsøkte bare å forbe-dre bildet ved å plassere oss på strategiske steder på gulvet. Om-sider oppdaget vi at det TV-en trengte, var en utendørs antenne! Plutselig var det mulig å få klare bilder på skjermen. Opplevel-sen av å se TV ble totalforvandlet. Livet uten en relasjon til Jesus Kristus er som den TV-en uten antenne. Noen mennesker virker tilfredse nok, for de vet ikke at det finnes noe som er bedre. Når vi først har fått oppleve en relasjon til Gud, blir hensikten og meningen med livet tydeligere. Vi ser ting som vi aldri har sett før, og vi forstår hvorfor vi er skapt.

Virkelighet i en forvirret verden Dernest sa Jesus: «Jeg er sannheten.» Noen ganger sier folk: «Det er ikke så nøye hva du tror på, så lenge du er oppriktig.» Men det er mulig å ta oppriktig feil. Adolf Hitler tok oppriktig feil. Hans overbevisning tok livet av millioner av mennesker. Seriemorde-ren «Yorkshire Ripper» var overbevist om at han gjorde Guds vilje da han tok livet av prostituerte. Han tok også oppriktig feil.


Det han trodde på, påvirket handlingene hans. Dette er ekstreme eksempler, men understreker poenget med at hva vi tror på, er avgjørende, fordi det vi tror på, dikterer hvordan vi lever.

Andre folk sier: «Flott for deg, men ikke for meg.» Det er ingen logisk holdning. Hvis kristendommen er sann, er den livsviktig for oss alle sammen. Hvis den ikke er sann, er den ikke «flott for oss» – den er heller trist, og det vil si at kristne er ført bak lyset. Som forfatteren og akademikeren C. S. Lewis skrev: «Kristendom er en påstand som, hvis den er usann, så er den uten betydning, og hvis den er sann, er den av uendelig betydning. Det eneste den ikke kan være, er sånn passe viktig.»6

Er den sann? Finnes det bevis som kan underbygge Jesu på-stand om å være «sannheten»? Dette er spørsmål vi skal se nær-mere på senere i boken. Selve akselpinnen i kristendommen er Jesu oppstandelse fra de døde, og den finnes det rikelig bevis for, som vi skal se i neste kapittel.

Jeg tror ikke at jeg, på noe tidspunkt, skjønte i hvilken grad historien har blitt formet av mennesker som har trodd at Jesus virkelig var «sannheten». Den britiske advokaten og høyeste-rettsdommeren Lord Denning, kjent for å være en av de fremste dommerne i det 20. århundret, var i nærmere førti år president for The Lawyers Christian Fellowship. Han brukte sine legenda-riske, analytiske evner til å bevise Jesu fødsel, død og oppstand-else og konkluderte med at kristendommen var sann.

Jeg hadde heller ikke fått med meg at noen av de fremste filo-sofene som Vesten har båret frem – Aquinas, Descartes, Locke, Pascal, Leibniz, Kant – alle sammen var dypt troende menne-sker. To av de mest innflytelsesrike filosofene som lever i dag, Charles Taylor og Alasdair MacIntyre, har begge to bygget store deler av sitt arbeid på en dyp overgivelse til Jesus Kristus.

Jeg hadde heller ikke skjønt hvor mange av pionerene innen moderne vitenskap som var kristne: Galileo, Copernicus, Kepler, Newton, Mendel, Pasteur og Maxwell. Slik er det også med noen av de ledende vitenskapsmennene i vår tid. Francis

Livets spørsmål18

Collins, direktør for The Human Genome Project og en av verdens fremste genetikere, forteller om en fjelltur hvor han ble så overveldet av skjønnheten i skaperverket at «jeg måtte knele i det duggvåte gresset idet solen gikk opp og overgi meg til Jesus Kristus.»7

Disse ordene understreker det faktum at når Jesus sier: «Jeg er sannheten», så mente han mer enn bare intellektuell sannhet – han mener et personlig kjennskap til den som legemliggjør sannheten. Den hebraiske forståelsen av sannhet innebærer er-fart virkelighet. Det er forskjellen mellom å vite noe med hodet og å vite det i hjertet.

Sett at jeg hadde lest en bok om Pippa, min kone, før jeg traff henne. Etter å ha lest boken, tenkte jeg: «Hun høres ut som en fantastisk kvinne. Henne vil jeg gifte meg med.» En intellektuell overbevisning om at hun var en fantastisk person ville være en ganske annen sinnstilstand enn den jeg har nå, hvor jeg etter mange års ekteskap kan si: «Jeg vet at hun er et fantastisk men-neske.» Når en kristen sier om sin tro: «Jeg vet at Jesus er sannhe-ten,» mener han ikke bare at han vet dette rent intellektuelt, men at han har erfart Jesus som selve sannheten.

Liv i en mørk verdenFor det tredje sa Jesus: «Jeg er livet.» Det kristne perspektivet har alltid vært at mennesket er skapt i Guds bilde. Derfor er det noe edelt ved hvert eneste menneske. Denne overbevisningen har vært drivkraften bak mange av de store sosiale reformatorene, fra William Wilberforce til Martin Luther King Jr. og Desmond Tutu. Mynten har imidlertid også en annen side.

Alexander Solzhenitsyn, en russisk forfatter som vant Nobel-prisen i litteratur og som ble kristen mens han bodde i eksil fra Sovjetunionen, sa: «Skillet mellom godt og ondt, går ikke mel-lom land, ikke mellom klasser eller mellom politiske partier … men tvers igjennom alle menneskehjerter.»8

Og jeg som trodde jeg var «snill gutt» fordi jeg ikke ranet


banker eller var kriminell. Men det var først da jeg begynte å se mitt eget liv i lys av Jesu liv, at jeg skjønte hvor feil jeg hadde tatt.

Vi trenger alle tilgivelse, og den finnes bare i Kristus. Huma-nisten Marghanita Laski kom med følgende forbløffende tilstå-else under en TV-debatt med en kristen. Hun sa: «Det jeg misun-ner dere kristne, er tilgivelsen.» Så la hun lengselsfullt til: «Jeg har ingen til å tilgi meg.»9

Det Jesus gjorde da han ble korsfestet for oss, var å betale straffen for absolutt alt det gale vi har gjort. Vi skal se nærmere på dette i kapittel 3. Vi skal se at han døde for å ta bort vår skyld og å sette oss fri fra avhengighet, frykt og død.

Ikke bare døde Jesus for oss, han ble også reist opp fra de døde for oss. Med denne handlingen overvant han døden. Jesus kom for å gi oss «evig liv». Evig liv er det livet som springer ut av fellesskapet med Gud (Joh 17,3). Jesus har aldri lovet oss et enkelt liv, men han lovet et liv i overflod (Joh 10,10).

Alice Cooper, rockelegenden, ble intervjuet av The Sunday Times hvor overskriften lød: «Alice Coopers mørke hemmelig-het – den 53 år gamle rockeren er en kristen.» I intervjuet beskri-ver han omvendelsen sin. «Det har ikke vært lett å kombinere

”i guds bilde?... på en dårlig dag.”

religion og rock. Det er det mest opprørske jeg noen gang har gjort. Å drikke øl er rene barnematen. Ramponere hotellrom også. Men å være en kristen, det er beintøft. Det er det som er ekte opprør.»10

Teologen og professoren Paul Tillich uttaler at mennesket all-tid er i den forfatning at det har frykt for tre ting: frykt for skyld, frykt for meningsløshet og frykt for døden. Jesus Kristus gyver direkte løs på hver av disse fordi han er «veien, sannheten og livet.»11

”... og frykten for et liv uten sjokolade.”

Kapittel 2

Hvem er Jesus?

Store deler av livet mitt var jeg fullstendig uinteressert i kristen-dommen. Faren min var en sekulær jøde, og moren min gikk sjelden i kirken. I perioder var jeg ateist og i perioder agnostiker, usikker på hva jeg trodde på. Jeg hadde lest i Bibelen i religions-undervisningen på skolen, men endte opp med å forkaste alt sammen og i stedet argumentere mot den kristne tro. På valen-tinsaften i 1974 ble overbevisningene mine utfordret av min beste venn Nicky Lee. Jeg hadde nettopp kommet hjem fra et selskap da Nicky og kjæresten hans dukket opp og fortalte meg at de nylig var blitt kristne. Jeg var skrekkslagen! Jeg hadde støtt på flere kristne i løpet av friåret jeg tok mellom skole og univer-sitetsstudier, og jeg nærte en dyp skepsis til dem, spesielt fordi de hadde en tendens til å smile i tide og utide.

Jeg visste at jeg måtte trå til og komme vennene mine til unnsetning, derfor gjøv jeg løs på en grundig undersøkelse om emnet. Jeg hadde tilfeldigvis en nedstøvet bibel i bokhylla, og en kveld tok jeg den frem og begynte å lese. Jeg pløyde gjennom Matteus, Markus, Lukas og halvveis gjennom Johannesevange-liet før jeg sovnet. Da jeg våknet igjen, leste jeg ferdig Johan-nes og fortsatte gjennom Apostlenes gjerninger, Romerne og 1. og 2. Korinterbrev. Jeg ble fullstendig revet med av det jeg leste. Tidligere hadde Bibelen ikke gitt noen mening, men nå ble den levende og umulig å legge fra seg. Den hadde en klang av sann-

Livets spørsmål22

het ved seg. Mens jeg leste, kjente jeg at jeg var nødt til å gi en eller annen form for respons fordi det talte så sterkt til meg. Ikke lenge etter ble jeg en kristen.

Ikke desto mindre er bevisføring viktig for meg – i og med at jeg de følgende ti årene studerte jus og ble advokat. For meg var det ikke aktuelt å ta et trosskritt i blinde, men jeg var villig til å ta et skritt i tro basert på omfattende historiske bevis. I dette kapitlet vil jeg utforske noen av disse historiske bevisene.

Jeg har hørt at en gammel russisk ordbok beskriver Jesus som «en mytologisk figur som aldri har eksistert.» Ingen seriøse historikere ville påstå det i dag. Det foreligger man-ge bevis på at Jesus levde, ikke bare i evangeliene og andre kristne skrifter, men også i flere andre kilder. For eksempel har de romerske historikerne Tacticus og Suetonius skre-vet om ham. Den jødiske historikeren Josefus, født i 37 e.Kr., beskriver Jesus og etterfølgerne på følgende måte:

På den tid levde Jesus, som var et vist menneske, hvis man kan kalle ham menneske, for han utførte store undergjerninger. Han var en lærer for slike som mottar sannheten med glede. Han trakk mange av jødene til seg, men også mange hedninger. 12

Det finnes altså flere bevis for Jesu eksistens også utenom Det nye testamentet. Dessuten er bevisene i Det nye testamentet vel-dig sterke. Noen sier: «Det nye testamentet ble skrevet for lenge siden. Hvordan kan vi vite at det som de skrev ned, ikke er en-dret på i ettertid?» Svaret er at vi vet svært nøyaktig, takket være metoden som kalles tekstkritikk, hva forfatterne av Det nye tes-tamentet skrev. Jo kortere tidsrommet er mellom tidspunktet da manuskriptene ble skrevet og de eldste tilgjengelige kopiene, jo flere tekster vi har, og jo bedre kvaliteten er på de eksisterende manuskriptene, jo mindre tvil råder det om originalen.

Professor F. F. Bruce (som var Rylands professor i bibelkri-tikk og eksegese ved universitetet i Manchester) viste i sin bok, The New Testament Documents: Are They Reliable?, hvor godt Det

Hvem er Jesus? 23

nye testamentets manuskripter er bekreftet sammenlignet med andre historiske verk.13

Tabellen nedenfor sammenfatter faktiske opplysninger og viser klart Det nye testamentets bevisomfang.

Arbeid Når det er skrevet Eldste kopi Tidspenn i år Antall kopier

Herodotus 488–428 f.Kr. 900 e.Kr. 1300 8

Thukydid ca. 460–400 f.Kr. ca. 900 e.Kr. 1300 8

Tacitus 100 e.Kr. 1100 e.Kr. 1000 20

Caesars Den galliske krigen

58–50 f.Kr. 900 e.Kr. 950 9–10

Livius’ Romas historie

40–100 e.Kr. 900 e.Kr. 900 20

Det nye testa-mentet

40–100 e.Kr. 130 e.Kr. (300 hele manuskripter 350

e.Kr.)

300 5000+ greske10000 latinske

9300 andre

F. F. Bruce påpeker at når det gjelder Caesars Den galliske krigen, har vi ni eller ti kopier hvorav den eldste ble skrevet rundt 950 år etter at Caesar levde. Av Livius’ verk om Romas historie finnes det ikke mer enn 20 kopier, hvorav de eldste er fra ca. 900 e.Kr., og ingen av disse er komplette. Av Tacitus’ 14 bøker i verket Histo-riae, er det bare 20 kopier som har overlevd; av de 16 bøkene som har overlevd av verket Annales, er det ti deler som hviler ene og alene på to manuskripter, et fra det niende og et fra det ellevte århundret. Thukydids verk Historien om Peloponneskrigen er bygget på åtte manuskripter datert rundt år 900 e.Kr. Det samme gjelder Herodots Historie. Likevel er det ingen av dem som for-sker på klassisismen som tviler på at disse verkene er autentiske, og det til tross for det store gapet i tid og de relativt få kopiene.

Når det gjelder Det nye testamentet, derimot, foreligger det en overflod av manuskripter. Det nye testamentet ble trolig skre-vet mellom år 40 og 100 e.Kr. Vi har i dag komplette manuskrip-ter av hele Det nye testamentet datert helt tilbake til år 350 e.Kr. (bare 300 år senere enn originalskriftene), papyrusdokumenter

Livets spørsmål24

med det meste av Det nye testamentet fra det tredje århundret og til og med et fragment fra Johannesevangeliet som forskere har karbondatert fra ca. 125 e.Kr. Det finnes over 5000 hånd-skrevne kopier på gresk, over 10 000 på latin og 9300 andre ko-pier, sammen med mer enn 36 000 sitater i skriftene til de eldste kirkefedrene. En av tidenes største tekstkritikerne, F. J. A. Hort, har sagt: «Tekstene i Det nye testamentet står i en absolutt og utilnærmelig særstilling blant oldtidens prosatekster fordi den hviler på en så variert og fyldig bevismengde.»2

F. F. Bruce summerer bevisføringen ved å sitere Sir Frederic Kenyon, en ledende akademiker i feltet:

Tidsspranget mellom den opprinnelige nedtegnelsen og det eldste eksisterende bevis blir så lite at det nærmest kan overses, og den siste rest av tvil om at Skriften er overlevert oss slik de opprinnelig ble skre-vet, er nå fjernet. Både ektheten og den generelle integriteten ved bøkene i Det nye testamentet kan ansees å være endelig fastslått.15

Vi kan derfor slutte av de forskjellige bevisene både utenfor og i selve Det nye testamentet, at Jesus har eksistert.16 Men hvem er han? Martin Scorsese sa en gang i et TV-intervju at han laget filmen Jesu siste fristelse for å vise at Jesus var et sant menneske. Han hadde en menneskekropp; noen ganger var han trett (Joh 4,6) og sulten (Matt 4,2). Han hadde menneskelige følelser; han ble sint (Mark 11,15–17), han ble glad (Mark 10,21) og han ble trist (Joh 11,35). Han gjorde menneskelige erfaringer; han vokste opp i en familie (Markus 6,3), han hadde jobb (Mark 6,3), ble fristet (Mark 1,13), og han opplevde lidelse og død (Mark 15,15–40).

Det så mange sier i dag, er at Jesus bare var et menneske, om enn en stor religiøs lærer. Komikeren Bill Connolly talte på vegne av mange da han sa: «Jeg kan ikke tro på kristendommen, men jeg tror Jesus var et fantastisk menneske.» Hvilket belegg har vi for å påstå at Jesus var mer enn bare et menneske med en innflytelse utenom det vanlige eller en stor moralsk lærer? Som vi skal se, finnes det belegg for det. Disse bevisene underbygger

Hvem er Jesus? 25

den kristne påstanden om at Jesus var og er Guds Sønn, den an-dre personen i treenigheten.

Hva sa han om seg selv?Noen sier: «Jesus sa aldri om seg selv at han var Gud.» Sant nok, Jesus gikk ikke rundt og sa rett ut: «Jeg er Gud.» Men tatt i be-traktning alt han underviste og sa, er det ingen tvil om at han var seg bevisst at han var et menneske hvis identitet var Gud.

Undervisning om seg selvNoe av det som er fascinerende med Jesus, er at så mye av under-visningen hans dreide seg om ham selv. De fleste religiøse ledere peker bort fra seg selv og på Gud (hvilket jo er rett og rimelig). Jesus, som var det mest ydmyke mennesket som noensinne har levd, henviste til seg selv når han skulle vise hvem Gud er. Fak-tisk sa han, lettere omskrevet: «Hvis dere ønsker fellesskap med Gud, må dere komme til meg» (Joh 14,6). Det er gjennom et for-hold til ham at vi møter Gud.

Det ligger en hunger dypt inne i menneskets hjerte. Følgende tre ledende psykologer i det tjuende århundret har erkjent dette. Freud sa: «Mennesket hungrer etter kjærlighet.» Jung sa: «Men-nesket hungrer etter trygghet.» Adler sa: «Mennesket hungrer etter å bety noe.» Jesus sa: «Jeg er livets brød» (Joh 6,35). Med andre ord: «Kom til meg om du vil at hungeren skal bli stillet.»

Rusavhengighet er et omfattende samfunnsproblem. Jesus sa om seg selv: «Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri» (Joh 8,36).

Mange mennesker er desillusjonerte og vandrer i mørke og depresjon. Jesus sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys» (Joh 8,12). Da jeg ble kristen, var det akkurat som om lyset ble slått på, og jeg kunne se for første gang.

Mange er redd for døden. En kvinne fortalte meg at hun noen ganger ikke fikk sove på grunn av frykt. Og noen ganger våknet hun og kaldsvettet av frykt for døden, for hun visste ikke hva

Nicky Gum

bel

Hva er meningen med livet?Hva skjer når vi dør?Er tilgivelse mulig?Mer enn 22,5 millioner mennesker over hele verden har hittil gjennomført Alpha-kurset som er utviklet av Nicky Gumbel.

I denne internasjonale bestselgeren som er basert på Alpha tar Nicky Gumbel oss inn i noen av de store spørsmålene i livet, de som utfordrer oss alle.

Boken er full av humor, anekdoter, visdom og god undervisning fra Bibelen. Gumbel introduserer personen Jesus og inviterer leseren inn i en verden av åpenbaringer som har fascinert mennesker i to tusen år.

«Jeg tror Alpha kurset berører liv.» Bear Grylls, TV-eventyrer

«Jeg vet ikke om noe annet kurs som er så godt laget for å introdusere kjerneverdiene i den kristne tro på en så lettfattelig måte og så relevant i dag.» David Suchet, skuespiller

«Alpha er en ubetinget triumf.» Daily Telegraph

«Sammen med Bibelen er Alpha det viktigste verktøyet i vår tid, både for hver enkelt av oss og for menighetene.» Inge Morten Paulsen, daglig leder i Alpha Norge

Nicky Gumbel er pioneren bak Alpha kurset. Han studerte jus ved Cambridge og teologi ved Oxford, praktiserte som advokat, og er nå ordinert prest og med i staben i Holy Trinity Brompton, London. Han har skrevet en rekke bøker bl.a. Et liv verd å leve, Gode svar på aktuelle spørsmål, Hvorfor Jesus? Gi det videre, Kommer vekkelsen? og 30 dagers bibel-studie.

LivEts spørsmåL

Nicky Gumbel

LivEts spørsmåL

Fullste

ndig

revide

rt

Mer enn 1,5 millioner kopier solgt

UiO Produkter AS