- et ressurshefte for barne- og ungdomsorganisasjoner

Hvordan jobbe med Nord/Sør-informasjon?

Informasjonsheftet er utarbeidet av LNU sin arbeidsgruppe for Nord/Sør-spørsmål 2011/2012.

Informasjonshefte er muliggjort med økonomisk støtte fra Norad.

Design: Byrå BuruglaForside: Kari-Anne Isaksen, LNUTrykk: GrøsetOpplag: 1000LNU©2012

Landsrådet for Norges barne- ogungdomsorganisasjoner (LNU)Øvre Slottsgate 2 BNO-0157 OsloTelefon: (+47) 23 31 06 00Faks: (+47) 23 31 06 01E-post: lnu@lnu.nowww.lnu.no

Landsrådet for Norges barne- ogungdomsorganisasjoner (LNU)Øvre Slottsgate 2 BNO-0157 OsloTelefon: (+47) 23 31 06 00Faks: (+47) 23 31 06 01E-post: lnu@lnu.nowww.lnu.no

- et ressurshefte for barne- og ungdomsorganisasjoner

Hvordan jobbe med Nord/Sør-informasjon?

Innhold

Hva er Nord/Sør-spørsmål egentlig? Side 5Hva mener vi med Nord/Sør-informasjon? Side 6Hvorfor jobbe med Nord/Sør-informasjon? Side 7Hva er nytteverdien av Nord/Sør-prosjekter for barne- og ungdomsorganisasjoner? Side 8Perspektiver fra sør Side 9Hvordan jobbe med Nord/Sør-spørsmål Side 10Hvordan nå ut med deres budskap Side 22Bli inspirert! – eksempler på Nord/Sør-prosjekter Side 27LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør Side 37Vedlegg Side 38

4

Dette heftet er utviklet for barne- og ungdomsorga-nisasjoner som ønsker å lære om hvordan man kan jobbe med Nord/Sør-spørsmål, og for de som allerede jobber med Nord/Sør-spørsmål og som ønsker å lære mer. I dette heftet vil dere få tips og eksempler på hvordan dere kan jobbe med Nord/Sør-spørsmål i egen organisasjon. Vi håper heftet vil føre til mange nye og spennende informasjonstiltak som vil gi økt kunnskap og engasjement for Nord/Sør-spørsmål. Gode Nord/Sør- informasjonsprosjekter vil bidra til økt kunnskap, et mer nyansert bilde av Sør og til endring i holdninger, handlinger og politikk.

Ungdom er nøkkelen til endring. De er viktige for end-ring i dag, men de er også fremtidens ledere. Ungdom har energi, pågangsmot, og kreativitet til å mobilisere for sosial og politisk endring. Ungdom vil ha en annen tilnærming til utfordringer og tematikker, som kanskje er mindre farget av vedtatte sannheter. Med sine per-spektiver og sin kunnskap kan ungdom stimulere til nye vinklinger på problemer, og de har ofte nye ideer til hvordan utfordringer kan løses. Derfor er ungdom og barne- og ungdomsorganisasjoner viktige aktører i Nord/Sør- informasjonsarbeid.

Vi lever i en globalisert verden. Gjennom økt medi-etrykk, teknologiskrevolusjonen og migrasjon kommer problematikk knyttet til Nord/Sør - spørsmål nærmere. Globale spørsmål påvirker oss, men vi kan også være med å påvirke globale spørsmål.

I dette heftet vil dere få en innføring i hva Nord/Sør-spørsmål er, hvorfor det er viktig å jobbe med disse spørsmålene og hva deres organisasjon kan få ut av det. Deretter kommer en metodikkdel om hvordan man kan jobbe med slike spørsmål. Vi har også sam-let en rekke eksempler som kan gi deg og din orga-nisasjon nye ideer. Det fins mange måter å drive med Nord/Sør-arbeid, ikke bare undervisning og filmer. Lag kostymeball, inviter noen fra deres søsterorganisasjon til å delta på deres sommerleir, lag rollespill, stå på stand, server rettferdig kaffe, demonstrer ved Stortin-get, arranger studiesirkler i lokallaget – mulighetene er mange!

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisa-sjoner (LNU) deler ut midler fra Norad gjennom Infor-masjonsstøtten Nord/Sør. Dere kan søke om midler til gode og kreative ideer som bidrar til økt kunnskap og engasjement for Nord/Sør-spørsmål. Dere vil finne ek-sempler på prosjekt som har fått støtte gjennom LNU, retningslinjer og ideer lenger bak i heftet. Vi håper dere lar dere engasjere av dette og setter i gang!

God lesning og lykke til med nye prosjekter!

Kjære leser!

Er noen fattige fordi noen er veldig rike? Er det slik at våre forbruksvaner er med på å holde andre fat-tige? Eller er det slik at vi gjennom å kjøpe billige produkt fra Kina hjelper kineserne til å bli rikere? Problemer og utfordringer i Sør er nært knyttet til problemer og utfordringer i Nord. Temaer som be-lyser dette maktforholdet mellom Nord og Sør kal-les Nord/Sør-spørsmål. LNU har foretatt en gallup-undersøkelse om norsk ungdoms kunnskaper, holdninger og engasjement i Nord/Sør-spørs-mål. Undersøkelsen viser at ungdom har en del faktakunnskap om disse spørsmålene, men at mange mangler en forståelse av globale maktstrukturer, grunnleggende årsaker til fattigdom og sammenhen-gen mellom manglende utvikling i sør og vår rikdom i nord.

Verden er ikke svart/hvitt, og det er derfor viktig med nyansert og fakta-basert informasjon. Gjennom nyheter får vi vite om et «Afrika der kriger her-jer og korrupsjonen er stor» - men det er viktig å huske at Afrika består av 55 ulike land med store variasjoner. Skal vi forstå Nord/Sør-spørsmål må vi ha god kunnskap.

Hva er Nord/Sør-spørsmål egentlig?

Foto: LNU

5

Foto

: LN

U

God Nord/Sør-informasjon viser sammenhenger og presenterer et større og mer nyansert bilde. Prosjekter som belyser viktige, men lokale, problemstillinger som for eksempel barnearbeid, kaffebønders kår eller livet i en flyktningeleir, blir i Nord/Sør-prosjekter løftet opp. Ved å se på overordnede strukturer, slik som interna-sjonale avtaler eller systemer, blir det mulig å finne ut hva som er årsakene til situasjonen. Hvorfor forblir fat-tige land fattige? Hvilke strukturer lokalt og globalt tilrettelegger for dårlige arbeidsvilkår eller marginalise-ring av enkelte grupper? Hvorfor opplever noen land økonomisk vekst mens andre ikke gjør det? Hva er årsakene til den urettferdige maktbalansen i verden? Hvordan kan dette endres?

Nord/Sør-informasjon er historier, erfaringer og kunn-skap som belyser forholdene mellom rike land i nord og fattige land i sør. Det å dele opp verden i nord og sør er en grov forenkling. Men det er like fullt en for-enkling som ofte gjøres for å kunne si noe om den ujevne maktbalansen og ressursfordelingen mellom land i verden. Nord/Sør-informasjon handler om å gi og få innsikt i maktstrukturene som eksisterer mellom land. Det kan handle om temaer som påvirker våre samfunn, enten vi lever i land i sør eller nord. Slike temaer kan være klimaendringer, globalisering eller fattigdom. Det kan også handle om forholdet mellom land i internasjonale forhandlinger, som for eksempel handel, klima eller våpennedrustning.

Hva mener vi med Nord/Sør-informasjon?

6

Foto

: LN

U

7

Et viktig mål med informasjonsarbeid er å skape end-ring. Det kan gjøres ved å påvirke en politiker, men det kan også handle om endring av holdninger gjen-nom økt kunnskap om et tema. Ved å planlegge og gjennomføre et godt Nord/Sør-informasjonsprosjekt kan en organisasjon drive beslutningspåvirkning, hold-ningsskapende arbeid og ansvarliggjøring av politikere eller institusjoner. Nord/Sør-informasjon trenger ikke handle om politisk påvirkning, et like godt fokus kan være å spre kunnskap om viktige temaer. Slik kunn-skap kan for eksempel presenteres gjennom historier og erfaringer fra mennesker i andre deler av verden. Informasjonsprosjekter som kaster lys over maktstruk-turer og globale temaer viser viktigheten av barn og ungdoms stemme både opp mot politikere og i møte med folk flest.

Det å jobbe med globale problemstillinger, og spørs-mål om makt og fordeling, kan gi mange positive re-sultater for en organisasjon. Erfaringsutveksling med organisasjoner i Sør gir økt kunnskap og kan for ek-sempel føre til fellesprosjekter i framtiden. Nord/Sør-

Nord/Sør-informasjon handler om å få ny innsikt, og om å dele denne innsikten med andre.

Hvorfor jobbe med Nord/Sør-informasjon?

Det er viktig å få fram at unge mennesker påvirker sine lokal-samfunn og at ungdom er viktige pådrivere for endring.

Nord/Sør-informasjon kan være å spre kunnskap om viktige temaer (Kirsten Hov, SAIH). Foto: LNU

informasjonsarbeid gir også organisasjoner mulighet til å markere seg som en viktig aktør på et felt, og kampanjevirksomhet kan gi konkrete politiske resul-tater.

Informasjonsarbeidet kan rettes mot egne medlem-mer, skoleklasser eller ungdomsklubber, det kan gå ut på å produsere en film, arrangere et seminar, holde foredrag eller invitere gjester fra et land i Sør til et ar-rangement i Norge. Eller noe ganske annet. Vi håper at dette heftet kan inspirere og gi tips og råd til orga-nisasjoner med som arbeider med Nord/Sør-spørsmål eller som har et Nord/Sør-prosjekt i magen.

8

Et Nord/Sør-informasjonsprosjekt kan ta utgangspunkt i mange ulike temaer og problemstillinger. Mulighe-tene er dermed store for å velge et tema som styrker organisasjonens visjon eller mål. Dere kan få ny innsikt og en mer helhetlig oversikt ved å løfte et nasjonalt tema og se det i et globalt perspektiv.

Nord/Sør-informasjonsprosjekter som viser sammen-henger mellom det lokale og det globale kan gjøre det enklere å få media til å fokusere på en sak som allerede er viktig for deres organisasjon. En prosjekt-periode kan introdusere organisasjonen for nye samar-beidspartnere og nye arbeidsmetoder. Resultatet er en styrket organisasjon, med sterkere bånd til relevante samarbeidsaktører, større nedslagsfelt og økt påvir-kningskraft: samarbeid mellom organisasjoner for et felles mål styrker organisasjonene så vel som saken.

Et godt prosjekt utfordrer organisasjonen til å tenke nytt, men gir også muligheter til å videreutvikle po-sitive trekk ved organisasjonens arbeid. Nye arbeids-metoder eller fokusområder kan virke forfriskende og fornyende, og en ny innfallsvinkel på et etablert tema skaper økt engasjement innad i organisasjonen. Dessuten gir informasjonsprosjekter gode muligheter til å presentere organisasjonen for et nytt publikum i målgruppen. En positiv konsekvens av dette kan være å få flere medlemmer i organisasjonen.

Re:Sources er et informasjons- og undervisnings-opplegg i regi av Re:Act. Gjennom et spill med drops ønsker Re:Act (Strømmestiftelsens ung-domsorganisasjon) å sette fokus på verdenshan-del og kulturforskjeller. Spillet simulerer verdens-handelen, og kulturelle ulikheter står sentralt. T-skjorter brukes til å symbolisere ulike land og dropsene symboliserer naturressurser landene har å forhandle med. Spillet er ment som et ut-gangspunkt for samtaler og debatt. Re:Act vil bruke undervisningsopplegget ved skolebesøk og i sine lokallag. Prosjektet fikk 14 000 kroner fra LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør til produk-sjon av drops og t-skjorter med prosjektets logo.

Hva er nytteverdien av Nord/Sør-prosjekter for barne- og ungdomsorganisasjoner?

Med drops som forhandlingsmiddel

Foto: Re:Act

9

Med drops som forhandlingsmiddel

Når vi snakker om Nord og Sør er det lett å få inntrykk av at verden er delt i to og at det er klare skiller mellom menneskene i de to ulike delene. Et slikt skille eksis-terer først og fremst på papiret eller i våre tanker om verden. Uansett hvor man bor, om man er fattig eller rik, er man et tenkende, handlende menneske. Folk forandrer verden, og i alle Nord/Sør-prosjekter er det derfor viktig å få fram at mennesker i sør er aktører i sine liv. Det er de som er eksperter på sin hverdag – de kjenner sin livssituasjon og sine utfordringer. Det er ofte slik at den som vet hva som er problemet også kjenner til de beste løsningene.

Informasjonsarbeid omhandler ofte andre menneskers livssituasjon. Hvis mennesker selv får muligheten til å definere sine utfordringer kan dette gi et mer realistisk bilde av situasjonen. Nettopp derfor bør vi la mennes-ker i sør få snakke på vegne av seg selv. Samtidig er det viktig å huske på at mennesker i sør ikke representerer sitt land og sin kultur i større grad enn vi er represen-tanter for vår. Får ikke mennesker i sør komme til ordet fremstilles de som passive. Mennesker i sør kan og bør være endringsaktører i saker som angår dem. Å inklu-dere stemmene fra sør gir informasjonsprosjekter legi-timitet, det er også den viktigste kilden til førstehånds informasjon om det tema dere fokuserer på. Det gir også et bedre og mer realistisk syn på situasjonen enn om det bare er synspunktene til norske organisasjoner som vektlegges.

Bakerst i dette heftet finner du RORG sin Vær varsom-plakat. Denne legger blant annet vekt på at man skal ha respekt for menneskers egenart og identitet. Alle har rett til å bli referert til når man har uttalt seg om noe. Ved å navngi kilder styrker man også legitimite-ten i utsagnene. Ikke ta bilder ut av kontekst, og husk å oppgi navn og alder på de som er avbildet. Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke.

Gi et så helhetlig bilde av situasjonen som mulig. Det kan være enkelt for mennesker i nord å se en situasjon utenfra, trekke konklusjoner, og med gode intensjoner viderefører bildet de selv har. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Det er viktig å ikke bare presentere en situasjon, men å få med grunnene til at det er sånn - bryt ned fordommer og antakelser.Ved å snakke på vegne av og ikke inkludere sør sine egne stemmer skaper vi distanse mellom nord og sør, mellom mennesker og nasjoner. Vi får et oss-dem for-hold, som ikke er konstruktivt når man jobber med globale utfordringer. For å jobbe sammen mot målet om et mer rettferdig samfunn er det viktig at vi ikke er ”vi her og de der”, men oss sammen.

Perspektiver fra Sør

Foto: Re:Act

I Nord/Sør-prosjekter – husk på: • Hvordan kommuniserer vi bildet av sør i den norske offentligheten?• Hvem skal kampanjen snakke på vegne av? Hvordan inkludere disse i kampanjen?• Hvem er det naturlig at norsk ungdom retter budskapet mot?

10

Hvordan komme i gang?Noen organisasjoner jobber kun med Nord/Sør-spørs-mål, det er det de gjør. Andre kan ha det som en del av arbeidet sitt, mens andre igjen aldri har jobbet med slike temaer og ser ikke helt hvorfor eller hvordan de skal gjøre det. Som tidligere nevnt kan en organisasjon få stort utbytte av å jobbe med Nord/Sør-spørsmål, men hvordan komme i gang?

For å få til et godt Nord/Sør-arbeid i egen organisa-sjon bør en se på hvilke muligheter og forutsetninger som ligger i organisasjonen. Ikke la dette hindre dere i å gjøre nye ting, men la heller rammene dere har være en ledetråd. Er det ikke åpenbart for dere at dere skal jobbe med tydelige Nord/Sør-spørsmål som f. eks klima eller handel, kan det være greit å se på organi-sasjonens mål og styringsdokumenter som; vedtekter,

Foto: LNU

Hvordan jobbe med Nord/Sør-spørsmål

politiske program og aktivitetsplan, med et nytt blikk. Er det temaer og områder dere skal jobbe med som trenger et push? De aller fleste organisasjoner har te-maer som det trengs å jobbe mer med, hvorfor ikke lage et Nord/Sør-prosjekt ut av det temaet eller om-rådet?

Alle typer organisasjoner kan lage et Nord/Sør-prosjekt, og veldig mange temaer og områder egner seg til det.

Noen viktige spørsmål:• Hva vil du forandre?• Hvem bestemmer?• Hvem må du påvirke?• Hvem er alliansepartner/motstander?

11

Foto: LNU

Noen viktige spørsmål:• Hva vil du forandre?• Hvem bestemmer?• Hvem må du påvirke?• Hvem er alliansepartner/motstander?

Jobber din organisasjon med teater kan en f. eks utvi-kle nye teaterstykker eller metoder gjennom å ta opp et Nord/Sør-tema dere er engasjert i. Er organisasjonen din opptatt av friluftsliv – hva med å ha et prosjekt om klima og trusselen mot deres fritidsaktivitet? Har for eksempel Norge et ansvar for klimaendringene som oppstår, og kan norske myndigheter gjøre noe for å stoppe dem? Klimaendringene rammer hardest i Sør, hvordan påvirker det speiderne i Kenya? Mulighetene er mange!

En kampanje:

• har et klart definert problem, og en klar

endringsagenda

• har et klart mål

• skal påvirke beslutningstakere, medlem-

mer eller andre

• skal skape oppmerksomhet

• her en klar start og slutt

Det er en stor fordel for en organisasjon om prosjek-tene bygger oppunder organisasjonens mål og politikk og dermed bidrar til videreutvikling av denne. Det er viktig å huske på at et prosjekt skal være noe annet enn det dere alltid gjør. Et prosjekt skal ha en klar start og slutt. Dere bør sette mål for prosjektet, og gjen-nomføre aktiviteter som gjør at dere når det målet. Det er derfor lurt å være bevisst på hva som vil kjenne-tegne at dere har nådd målet med prosjektet. Slik kan dere se hva dere har oppnådd når prosjektet er ferdig.

Videre vil vi presentere noen redskaper til hvordan dere kan utvikle et Nord/Sør-prosjekt, fra hvordan få de gode ideene til hvordan sette mål, planlegge, gjen-nomføre og evaluere. Det er langt fra alltid en trenger å jobbe på denne måten for å få satt i gang og gjen-nomført et prosjekt. Av og til kan det være slik at noen i organisasjonen har en god ide og med en gang ser hva som må gjøres og av hvem. Da er det bare å sette i gang! Andre ganger, og særlig ved større prosjekter, kan det være bra å jobbe mer systematisk.

Tips for godt Nord/Sør-informasjonsarbeid:• Sør-perspektiver i prosjektet er en forutsetning for reell og likeverdig dialog mellom Nord og Sør• Snakk om maktforhold, ikke bare ”hjelp” fra Nord til Sør• Vis mennesker som handler og gjør noe med egen situa-sjon• La folk snakke selv• Presenter folk som individer, ikke bare representant for en gruppe: fullt navn, alder, yrke osv.• Vis at folk er posisjonert: Partnere er ikke ”nøytrale ek-spertkilder”• Vis respekt• Etterstreb samtidighet og nærhet til tema, unngå å skape et skille i tid mellom Nord og Sør og ”oss” og ”dem”• Tilpass informasjonen etter målgruppe• Gi folk minst ett handlingsalternativ, tilpass handlingsalter-nativ etter målgruppe• Vekk engasjement: Det nytter! Fo

to: L

NU

12

Foto

: LN

U

13

Initiativ og ideskapingEt prosjekt kan bli til på mange ulike måter. Ideer kan oppstå spontant, gjennom bevisst søking eller som følge av en forespørsel fra noen i eller utenfor organi-sasjonen. Under vil vi gjennomgå noen metoder for å finne de gode ideene.

Gjennom ideskapingsprosessen vil noen ideer forkas-tes, mens andre kan videreutvikles til gode prosjekter. Den kreative prosessen er viktig for å finne gode pro-sjekter. Ideer er ikke det samme som løsninger, og det er viktig å være positive og støttende til hverandres forslag. Selv om en ide forkastes, kan man ta med seg positive sider ved ideen videre i prosessen!

Tenk grundig gjennom ideene før dere går videre. Hvor ressurskrevende vil denne ideen være, tidsmessig, men også økonomisk. Er den realistisk? Dersom man har mange ideer må man veie disse opp mot hverandre og velge den eller de som organisasjonen har ressurser til å gjennomføre og som engasjerer mest.

Aktiviteter med dynamiske metoder er en fin måte å engasjere folk til å komme med ideer på. Her kan man være ukritisk kreativ. Kreativitet er en evne alle besitter og det er mange ulike måter å få tankene i gang på!

BrainstormingKvantitet kommer foran kvalitet. Kom med ideer fortløpende og ukritisk. Bruk fri assosiasjon og bygg på hverandres ideer.

IdeskrivingÉn person begynner med å skrive tre ideer på et ark. Arket sendes videre til neste person som leser opp tidligere ideer, samt kommer opp med tre nye ideer. Slik sen-des arket rundt til alle har fått kommet med sine ideer.

Ytre stimuliBruk ord, gjenstander, bilder som utgangs-punkt for fri assossiasjon. Assosiasjonene knyttes så opp mot det konkrete temaet.

Post-it Denne metoden er nyttig om dere har valgt dere et tema. Sett opp noen kategorier knyttet til temaet på en tavle eller et stort ark. Skriv så ned alt dere forbinder med de ulike kategorie-ne på så mange lapper som mulig. Bruk gjerne forskjellige farger. Etter en stund presenterer hver person sine lapper. Prøv gjerne å få til en diskusjon mens dere sorterer og deler lappene inn i grupper.

Foto

: Rag

nhild

Ere

vik

Lea

• Kampanjens mål og budskap må

formuleres enkelt og forståelig

• Formuler noen standardsetninger

om kampanjen som blir husket

• Fortell hva vil vi oppnå og hvorfor –

bruk positive ord om egen sak

14

MålformuleringMål skal gi retning for arbeidet og motivere de som arbeider med prosjektet. Det er strategisk å utarbeide konkrete mål helt i starten av prosjektet. Da sikrer man effektivitet og resultater av arbeidet man legger ned.

Mål bør være i tråd med organisasjonens overordnede mål og visjon. Gode måter å forankre prosjektet i re-sten av organisasjonen på kan være å ta utgangspunkt i dokumentet som organisasjonen er grunnlagt på. På denne måten kan arbeidet bidra til å styrke og videre-utvikle organisasjonens arbeid. Det er ikke enkelt å formulere gode, konkrete mål. Man må ta seg god tid til å beskrive hva man ønsker å oppnå med prosjektet. Det er her nyttig å skille mel-lom effektmål og resultatmål. Effektmål beskriver hva man ønsker å oppnå, for eksempel økt kunnskap om Nord/Sør-spørsmål. Resultatmål beskriver hva som konkret skal foreligge når prosjektet er ferdig, for ek-sempel en bok.

Kjennetegn for gode målformuleringer• Det er mulig å etterprøve om målene er nådd• Målene beskriver resultater og ikke aktiviteter • De er realistiske og troverdige, men samtidig noe å strekke seg etter • Målene er rettet mot forhold vi kan påvirke/endre

”Det er et etablert faktum at en lærer mer og bedre når kunnska-pen kommer direkte fra kilden i sør, og ikke via via.”

AUF i rapport for prosjektet The struggel is our life - a project about working in a difficult political environment.

Foto

: Hel

ene

Moe

Slin

ning

/KFU

K-K

FUM

-spe

ider

ne

MålgruppeNår organisasjoner utarbeider et Nord/Sør-prosjekt er det viktig å være bevisst målgruppen(e). Dersom orga-nisasjonen har én eller flere målgrupper, f.eks. egne medlemmer, mannen i gata og politikere, er det avgjø-rende at organisasjonen har et bevisst forhold til det. Målet for arbeidet med politikere vil være annerledes enn det målet man har ovenfor egne medlemmer. Det er viktig at informasjonen som skal ut blir tilpasset de forskjellige målgruppene slik at de blir engasjert. Kam-panjebudskapet må utformes med tanke på målgrup-per og kanalene man kan bruke for å nå disse.

15

16

HandlingsalternativerNår en har spredt informasjon og en har lykkes i å ska-pe engasjement for en sak er det viktig å gi de ulike målgruppene handlingsalternativer, at de menneskene som har fått mer kunnskap og engasjement for en sak får muligheten til å gjøre noe konkret. Hva kan JEG gjøre? Handlingsalternativer bør være enkle, menings-fylte og gjerne gøyale! Handlingsalternativer bør også være egnet til å få oppmerksomhet.

Bakerst i hefte finner du et kartleggingsverktøy, en modell som viser hvordan mål, målgrupper og hand-lingsalternativer henger sammen. Denne kan være nyttig å bruke i utformingen av et Nord/Sør-informa-sjonsprosjekt.

På samme måte som at informasjonen må være tilpas-set målgruppen, må handlingsalternativene også være det. Handlingsalternativet for egne medlemmer kan for eksempel være å reise rundt til skoler å snakke om temaet. For mannen i gata kan det være å skrive under på noen krav til politikere, mens handlingsalternativet for politikeren kan være å endre konkret politikk.

Bli med i facebook-gruppe

Skrive under på kampanje

Gjøre en aktivitet

Komme på et seminar

Bli engasjert i arbeidet med kampanje

Engasjementstigen

17

Changemaker tar i bruk kreative metoder for å skaper oppmerksomhet rund kampanjen for strengere kon-troll av norsk våpeneksport. Foto: Changemaker

18

Urfolkutveksling I samarbeid med SAIH arrangerte den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh! en bålsamling i Finnmark hvor samisk ungdom og ungdom fra Bolivia og Nicaragua møttes. Temaet for sam-lingen var å utveksle erfaringer og å snakke om hvordan og hvorfor urfolk skal organisere seg. Ungdommene hadde mye til felles til tross for at de befant seg på hver sin side av verden. No-ereh! ønsker å øke samarbeidet mellom nord og sør om utfordringer man står ovenfor som urfolk, og de ønsker å vise at urfolk kan stå sterkere sammen. Prosjektet ble støttet av LNU Informasjonsstøtte Nord/Sør.

Planlegging Hovedoppgaven nå er å skaffe en oversikt over hva som må gjøres for å oppnå prosjektets mål. Dere må kartlegge hva som skal gjøres, når dette skal gjøres, hvilke ressurser dette krever, og hva resultatet skal være. Lag en tidsplan og klargjør hvem som skal utføre de ulike oppgavene. Denne planen kan ikke bli for de-taljert. En klar ansvarsfordeling sikrer at ting blir gjort.

Delmål forteller oss hva som burde vært gjort til en satt dato. Underveis må man følge opp disse delmålene. Man må også følge opp ressurs- og tidsbruk. Kanskje delmålene er urealistiske og det er behov for endrin-ger? Planen er ikke skrevet i stein, gjør de nødvendige justeringene underveis for å unngå overraskelser til slutt!

God kommunikasjon er viktig. Hold hverandre oppda-tert på hva dere holder på med og hvor langt dere har kommet. Lytt til hverandres synspunkter. Å ha re-gelmessige møter sikrer god kommunikasjon. Mellom møter kan man følge hverandre opp og dele informa-sjon gjennom lukkede Facebook-grupper, på e-post eller lignende.

Gi andre mulighet til å være med å påvirke og ta an-svar, dette skaper engasjement og eierskap til prosjek-tet! Dette kan ikke minst være med på å styrke pro-sjektets kunnskapsgrunnlag. Gjennom foredrag eller workshop` s kan man benytte seg av kompetansen til andre i organisasjonen. Man kan også invitere til mø-ter hvor de andre får komme med sine synspunkt på det som skal skje.

I tillegg til å benytte ressurser i egen organisasjon må man ikke glemme muligheten til å samarbeide med andre organisasjoner. Ta dere tid til å undersøke hva andre organisasjoner arbeider med, det kan være nor-ske eller internasjonale organisasjoner. Man kan få mye ut av nye impulser og nye måter å gjøre ting på.En måte å finne frem blant myldret av norske orga-nisasjoner på kan være å gå inn på www.lnu.no og sjekke ut medlemslistene.

“Indigenous one way or another”

19

“Indigenous one way or another”

GjennomføringNår prosjektet skal gjennomføres er det viktig å være bevisst ansvarfordelingen og ha fokus på de målene man har satt seg. Det kan være fint å ha notater fra planleggingsfasen lett tilgjengelig så man kan sjekke opp ting under veis.

Husk å inkludere større del av organisasjonen i gjen-nomføringen av prosjektet. Et informasjonsprosjekt handler naturlig nok om å spre informasjon og dette kan gjøres av flere enn de som har utarbeidet prosjek-tet. Når store deler av organisasjonen er involvert er det lettere å holde oppe engasjementet og nå målene en har satt seg. I et Nord/Sør-prosjekt er det viktig å skape oppmerksomhet rundt tema, om det er i egen organisasjon, mot media eller andre. Jo mer oppmerk-somhet dere greier å skape jo større gjennomslags-kraft vil dere få.

Gjennomføringsfasen varierer fra prosjekt til prosjekt. Noen ganger strekker den seg over lang tid, andre ganger er den avgrenset til et bestemt arrangement.

Det finnes utallige måter å gjennomføre et prosjekt på, noen eksempler kan være: å holde en konferanse, presentasjon, medieoppslag, debatt, stand, filmvis-ning, stunts, teater, underskriftskampanje eller de-monstrasjonstog. Hent gjerne ideer fra andre organi-sasjoner. La deg inspirere, men ikke begrense av det som er gjort tidligere!

Underskriving på ungdommens klimaopprop. Foto: LNU

Virkemidler for å nå kampanjens

mål:• mobilisering (gir legitimitet til kampanjen)

• medieoppmerksomhet (synlighet = press-

middel)

• lobby (direkte politisk påvirkning)

20

EvalueringEvaluering er viktig for fremdrift, justering og oppføl-ging av et prosjekt. Det er også viktig å evaluere for læring og motivasjon til videre arbeid. En god evalu-ering vil være nyttig for din organisasjon i det videre arbeidet, enten det er for videreføring av prosjektet eller for likende arbeid. Et prosjekt eller en kampanje er ikke avsluttet før det er evaluert. Selv om den avslut-tende evaluering ofte er det siste arbeidet man gjør, er det viktig å huske på at evaluering bør gjennomføres i alle faser av et prosjekt. Hvis dere evaluerer prosjektet underveis har dere mulighet til å sjekke at dere er på riktig vei og det vil også lette arbeidet med den avslut-tende evalueringen.

Evaluering underveis Det settes ofte av for lite tid til evaluering underveis.

Husk derfor å ha fokus på dette helt fra starten av. Evaluering bør legges inn i tidsplanen. Evaluering un-derveis er først og fremst et redskap for at dere selv kan sjekke at dere er på riktig vei, og at dere oppfyller de målsetninger dere hadde fra starten av. Dere bør hele tiden gå tilbake å sjekke at det dere gjør er i tråd med den opprinnelige planen dere hadde. Har dere gjort et godt arbeid med målformulering og planleg-ging vil dere enkelt kunne sjekke at dere beveger dere i riktig retning. Dette kan dere gjøre ved å stille kontroll-spørsmål til dere selv. Slik spørsmål kan være:

• Oppnår vi målet vi har satt oss? • Følger vi den tidsplanen vi har lagt? • Oppnår vi delmålene våre? • Har vi de ressursene vi trenger (personer, tid, penger og materiell) for å gjennomføre prosjektet vårt? • Er det enda realistisk å gjennomføre planene våre? • Er det noe vi må gjøre annerledes? • Hvordan fungerer samarbeidet?

Husk at dere må være kritiske til dere selv og realistiske i denne prosessen. Juster planene deres etter hva dere finner ut her. Skriv gjerne notater mens dere evaluerer, det vil komme godt med til den endelige evalueringen.

Endelig evaluering Den endelige evalueringen skal forgå etter endt pro-sjekt. Siden det ikke lenger er rom for justering, vil denne ha et annet fokus enn evalueringen underveis. Har dere fått støtte til deres prosjekt kan det være nyt-tig å dele opp evalueringen i en del som kan brukes in-ternt for deres organisasjon, og en del som kan brukes eksternt til rapportering.

Informasjonsarbeid

Mindre bra

• ”sette fokus på”

• ”få ut mer informasjon om”

• mål om ”bare” å endre holdninger

Best

• endringsagenda

• gi folk en mulighet til å gjøre noe aktivt

med et problem

• endre holdninger gjennom en tydelig

endringsagenda og tilpassede handlingsal-

ternativer

21

Prosjektgruppen bør selv vurdere hvilken evaluerings-form som er mest hensiktsmessig å bruke. Dere kan ha et møte hvor dere samlet går i gjennom en liste av punkter. Dette kan være konstruktivt, da nye og viktige momenter kan komme fram gjennom dialog. En annen metode er å be de involverte fylle ut et spør-reskjema. Dere kan også velge at alle skriver sin egen evaluering, for så å sy dette sammen til en samlet evaluering. Prøv å ha en god og åpen tone gjennom evalueringen. Ikke fokuser på hva enkeltpersoner har gjort feil, men hvordan ting kunne ha blitt gjort anner-ledes. Når dere starter å evaluere er det greit å gå ut i fra en liste med punkter for å strukturere evaluerin-gen. Eksempler på slike punkter kan være:

• Hva var vellykket?• Hva var mindre vellykket og hva kunne blitt gjort annerledes? • Har dere oppnådd målene dere satt dere?• Har dere oppnådd noe som ikke var planlagt?• Har dere nådd målgruppen? • Hvordan har gjennomføringen fungert? • Hvordan har samarbeidet i prosjektgruppa og for øvrig i organisasjonen fungert? • Hvis dere har samarbeidet med andre organisasjo-ner, hvordan har dette samarbeidet fungert? • Økonomi – budsjett og regnskap

Der er viktig å ta utgangspunkt i mål, delmål, tidspla-ner og planer for gjennomføring i endelig evaluering. Ta også fram notatene fra evalueringene underveis og bruk disse.

En evaluering blir ekstra verdifull om dere også kan se

fremover. Gi gjerne tips til videre oppfølging av pro-sjektet. Hvordan kan deres erfaringer brukes inn i or-ganisasjonen? Husk at dere etter et endt prosjekt sitter på en masse kunnskap som kan være nyttig for mange andre. Både styrer, komiteer og ansatte vil ha interesse av deres evaluering. Skriv derfor ikke i stikkordsform og utdyp der dette trengs.

En ekstern del bør ha fokus på hva dere har oppnådd. Her vil dere fort se hvor dyktige dere har vært til å lage gode målformuleringer. Som tidligere nevnt vil gode målformuleringer blant annet kjennetegnes av at det er mulig å etterprøve om målene er nådd. Det er viktig å ha målbare resultater. Eksempler kan være:

• Antall aktiviteter• Antall som møtte opp til ulike arrangement/aktivi-teter • Medieoppslag i etterkant av en kampanje• Tilbakemelding i form av spørreskjemaer til delta-kere • Antall underskrifter på en underskriftkampanje Foto: LNU

Lars Hellerdal (KFUK-KFUM) på Ungdommens Klimatoppmøte 2009. Foto: LNU

22

Når dere har utarbeidet en plan for prosjektet deres kan dere begynne å tenke på hvordan dere skal nå ut med deres budskap. Det finnes ulike kanaler dere kan bruke for å få dette til. Dere må finne den som er best egnet for deres prosjekt. Denne delen handler om hvordan dere kan jobbe for å profilere deres prosjekt i media. Første del handler om hvordan dere kan jobbe opp mot pressen, andre del tar for seg hvordan dere kan jobbe i sosiale medier.

Når dere jobber opp mot media er det viktig å ha en forståelse av hvordan pressen arbeider og fungerer. Hvordan blir en nyhet til? Når skal dere ta kontakt, og hvordan tar dere kontakt? Pressedekning i media har ofte stor gjennomslagskraft, men er ofte et tidkreven-de arbeid som ikke alltid gir resultater. For å gjøre ar-beidet med pressen lettere har vi i denne delen prøvd å gi dere et inntrykk av hvordan pressen arbeider og fungerer.

Nyhetskriteriene – hva blir en nyhet? Mens noen tips til nyhetsredaksjonene blir fulgt opp og ender som nyhetssaker, i avisen eller på lufta, blir andre forkastet med det samme. Journalister arbeider etter nyhetskriterier, og alle aktuelle saker og tips vur-deres opp mot disse.

Journalister lar seg styre av følgende nyhetskriterier:1. Vesentlighet - hendelsen eller det vi uttaler oss om bør være viktig for mange.

Hvordan nå ut med deres budskap

2. Identifikasjon - Personifisering (mennesker, ikke statistikk), miljønærhet (hvordan angår det oss der vi bor?), psykisk nærhet (noe jeg er opptatt av), nærhet i tid. Eksempel: ”Norsk firma bruker barnearbeid i Thai-land” er bedre enn ”Barnearbeid i Thailand”. Kan du linke saken til noe kjent og nært har du en mye bedre sak.

3. Sensasjon - en nyhet må være noe nytt og spen-nende. En uvanlig og merkverdig hendelse blir attrak-tiv som nyhet. Eks.: ”Mann beit hund”. Ikke: ”Hund beit mann”.

3. Aktualitet - hendelsen må nettopp ha skjedd, og foregå i et tidsrom der det er mulig å få dekket nyhe-ten. For aviser vil det normalt si innen ett døgn etter hendelsen. Det er likevel viktig å huske på at det mulig selv å gjøre saker aktuelle. Dette kan dere gjøre ved å følge med i mediebildet. Se etter saker som er relevant for deres prosjekt. Rapporter (FN) eller nasjonale- og internasjonaleavsløringer omkring deres tema kan gjø-res dere budskap aktuelt.

4. Konflikt - kriger og andre storpolitiske konflikter har stor nyhetsverdi, men også andre typer uenigheter er interessant for media. Om man finner en konflikt i en sak blir det automatisk en bedre nyhet. For virke-lig å sette fart på saken bør en klar konfliktlinje settes opp. For eksempel: ”Norsk firma bruker barnearbeid i Thailand. Foreldreløse barn helt ned i 5-årsalderen grovt utnyttet. [Din organisasjon] har bedt firmaet om

23

Engasjerte ungdommer på Ungdommens Klimatoppmøte diskuterer med tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Foto: LNU

en forklaring, men får ikke noe svar. – Nå krever vi at firmaet legger alle kortene på bordet og rydder opp etter seg, sier representant fra [din organisasjon].” Her får du frem en tydelig konflikt mellom din organisa-sjon og firmaet som bruker barnearbeiderne. Det er noe journalister elsker å kunne ta tak i.

6. Kjendiser. Kjente personer (også kjente tals-personer/”eksperter”). Kan dere få støtte fra en kjen-dis, en politiker eller ekspert i deres sak?

Forberedelser i møte med journalister • Forbered deg godt når du snakker med pressen. Ha gjerne ulike vinklinger på en historie for å gjøre den mest mulig interessant.

• Informere journalisten godt om hva du syns er det viktige ved din sak.• Det er en journalists jobb å stille kritiske spørsmål. Ta dem ikke ille opp, men svar så godt du kan.• Avklar hvem i organisasjonen som skal uttale seg om saken.• Dersom personer som ikke er vant til pressehåndte-ring gis adgang til å uttale seg, bør man vurdere en opplæring på hva/hvordan ting bør sies. Øv inn de vik-tigste poengene dere vil få fram i mediene.• Skriv gjerne ned de viktigste argumentene.• Det er viktig å ha jevnlig medietrening med talsper-sonene for organisasjonen din. Dette kan være så en-kelt som å øve på å bli intervjuet.

Foto

: Hel

ene

Moe

Slin

ning

/KFU

K-K

FUM

-spe

ider

neGode huskeregler • Følg med på medier som handler om Nord/Sør-tematikken• Ha god oversikt over journalister med interesse for Nord/Sør tematikk, før et skikkelig arkiv med alle kontaktdetaljer.• Husk at det er bra å ha gode relasjoner med journalister, men husk si aldri noe du ikke vil ha på trykk foran journalister. Ikke gi ”off the record” uttalelser. Alt du sier, kan bli brukt i intervjuet eller i saken.• Godkjenn aldri at et intervju kommer på trykk, før du har fått sjekket sitatene dine. Man har krav på å sjekke og godkjenne sitatene sine, men ikke å lese selve teksten journalisten skriver.• Regn alltid med at du blir kontrollert mot andre kilder. • Vær ærlig. Kan du ikke svare på noe så si det. Tilby eventuelt å ettersende informasjon.

24

Foto

: Hel

ene

Moe

Slin

ning

/KFU

K-K

FUM

-spe

ider

ne

25

Hvordan ta kontakt med media? Vær ikke redd for å ta kontakt med media, de er helt avhengige av tips. Det finnes mange muligheter å gå fram på når du skal ta kontakt med pressen. E-post, brev, telefon eller personlig oppmøte er alle mulige til-nærminger.

Telefonsamtale. Du trenger ikke å kjenne journalisten du ringer, selv om det kan være en fordel. Journalister liker å få tips om saker, men ikke sent på ettermid-dagen, så pass på å ringe på formiddagen hvor det er roligst i redaksjonen. Ha alltid klar mye bakgrunnsin-formasjon, og skriv gjerne en oppfølgende e-post med utfyllende detaljer rett etter at du har snakket med journalisten.

Pressekonferanse. En pressekonferanse arrangerer du først og fremst hvis du har en stor lansering av en nyhet. Det skal være en veldig viktig sak som det er stor interesse for før du arrangerer pressekonferanse. Husk å sende ut invitasjoner i god tid på forhånd.

Mediestunt. Et mediestunt er noe du gjør, bare for å få kampanjen i media. Det må også følge nyhetskri-teriene som er gjennomgått tidligere, men ofte med hovedvekten på det spektakulære. Skap situasjoner som mediene kan ta bilde av, visualiser budskapet ditt – saker med gode bilder kommer lettere på trykk. Ved aksjoner med pressen som målgruppe er det viktig å tenke over hvilket tidspunkt du inviterer dem til. Et mediestunt kan være en kostnadseffektiv måte å kom-me i media på, men ofte også det stikk motsatte. Det er mye jobb å forberede, men du vet ikke om journa-listene blir interessert. Ønsker du å gjøre et mediestunt

må du huske at journalistene ikke kommer av seg selv, du må alltid kontakte media på forhånd.

Personlige kontakter. Den aller beste måten å sikre mediedekning på er å knytte personlige kontakter. På den måten får du en ”snarvei” inn i redaksjonen og slipper å gå gjennom den vanlige papirmøllen. Kjen-ner du en journalist i redaksjonen kan hun fronte din nyhet, eller selv ta initiativ til at den kommer på trykk.

Få en sak på trykk og la den vandre. Husk at de for-skjellige mediene dekker forskjellige behov og forskjel-lige markeder. Nyhet og aktualitetssaker følger ofte en fast gang gjennom mediene. Avisene kommer ut tidlig om morgenen, deretter holder radio og internett det gående gjennom dagen, mens tv nyhetene kommer på om kvelden. Ikke gi deg når du har kommet inn et sted, bruk det faktum at du er inne for alt det er verdt!

Mediestunt: Natur og Ungdom gir SV-leder Audun Lysbakken klar beskjed om at en god klimamelding er den viktigste jobben. Foto: Line Lønning/Natur og Ungdom

26

Pressemelding. En god pressemelding kan være ver-difull når man jobber opp mot mediene. Den øker sjansen for at deres eget budskap kommer frem, og at fakta blir korrekt gjengitt. Å skrive en pressemelding tvinger deg til å konkretisere hva som er det viktigste journalistiske budskapet i din sak. Inkluder gjerne sita-ter i pressemeldingen. Tenk nyhetspyramiden med det viktigste først. Pressemelding skal kunne kuttes bak-fra. Husk å gi svar de spørsmålene: hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor? Legg gjerne med bilder der dette er mulig. Når du sender ut pressemeldingen i e-post, skriv ”pressemelding” og bruk ord i emnefeltet på e-posten som sier noe om det viktigste journalis-tiske poenget ved saken. Det er viktig med ord som er egnet til å vekke nysgjerrighet. Husk kontaktinforma-sjon. Ikke skriv for langt, legg heller ved et faktaark der dette er nødvendig. Pressemeldinger bør alltid følges opp med en telefonsamtale.

Sosiale medier Media er ikke den eneste måten å nå ut til folk på. Det finnes også andre kanaler man å benytte seg av. Sosiale medier er et eksempel på dette, som har vist seg å være utrolig effektiv for å spre et budskap. Husk at media ofte snapper opp ting som slår an i sosiale medier. Det finnes mange eksempler hvor pressen har tatt tak i saker som har fått stor oppmerksomhet på Facebook eller Youtube.

FacebookFacebook er et sosialt nettverk med mange millioner medlemmer. Facebook gjør det enkelt å opprette si-der, grupper og arrangementer. Gjennom Facebook

kan man spre informasjon om prosjekter eller gi hand-lingsalternativer. Flere bruker Facebook som en ny type underskriftkampanje. Ved at man aktivt trykker «liker» på en side stiller seg bak noen krav. Hus å være en tydelig avsender. Facebook er også et effektivt verk-tøy for å invitere til ulike arrangementer. Bruker man Facebook systematisk kan man fort nå ut til mange.

Twitter Akkurat som Facebook er Twitter en sosial tjeneste. Det som skiller de to er at Twitter har færre muligheter. Her finnes ikke bildegallerier, quizer eller mulighet for spill. Twitter er enklere. Det eneste man reelt kan gjøre, er å skrive statusoppdateringer, på maks 140 tegn. Husk at Facebook og Twitter har ulike funksjoner og mål-grupper, og bruk de deretter for å spre ditt budskap. På Twitter er det lav terskel for å starte samtaler, og folk engasjerer se fort. Mange journalister, organisa-sjonsmennesker, politikere og andre beslutningstakere er aktive på Twitter. Twitter brukes derfor gjerne til å kickstarte en kampanje sammen med f.eks. en face-bookside. Du har et potensiale til å nå ekstremt mange veldig raskt på Twitter. I tillegg kan Twitter brukes til å måle engasjement rundt en sak dersom man er flink til å få brukere til å merke det de skriver om temaet med en såkalt hashtag (eks #nordsor).

Youtube Youtube er en plattform for å dele filmer. Har dere laget en film til deres kampanje eller prosjekt er dette en gylden mulighet for å spre filmen. Husk at filmen også bør spres på andre plattformer, som hjemmesider og Facebook.

27

Kan en informasjonskampanje redde verden? I denne delen av hefte ønsker vi å inspirere deg ved å trekke fram gode prosjekter som tidligere har mottatt støtte fra LNU. Når man skal jobbe med Nord/Sør- spørsmål trenger man ikke nødvendigvis å finne opp på kruttet på nytt, man kan la seg inspirere av tidligere prosjek-ter!

Til og med et lite prosjekt kan skape endringer. Det er viktig å jobbe med det som virkelig engasjerer deg og organisasjonen din. Det er mange spørsmål å ta fatt på innen Nord/Sør tematikken. Gode prosjekter har et tydelig mål om hva man ønsker å endre på. Denne endringen kan gjelde holdninger, politikk eller hand-

Bli inspirert!

• Bruk tid til å samle nok kunnskap om det tema du ønsker å jobbe med• Eierskap til prosjektet er viktig for å skape engasjement. Involver medlemmene gjennom møter og sosiale aktiviteter• Bruk tid på internundervisning for å sikre god overføring av kunnskap til nye medlemmer• Bruk tid på å finne riktig metode for å oppnå målene som du setter deg. Det høres kanskje kult ut å lage film, men er dette det mest hen-siktsmessige?

• Ikke vær redd for å prøve og feile!

Tips fra organisasjonene bak disse prosjektene:

ling. Med tydelige mål kan man vise at prosjektet har vært vellykket- at man har oppnådd noe!

Alle store ting starter i det små, og deres engasjement kan skape store endringer! Vi synes ofte at verden er urettferdig, så hvorfor ikke bruke denne muligheten til å utrette en forskjell? Bli inspirert av disse prosjektene og jobb for å utrette en forskjell der dere engasjerer dere!

Vi har valgt ut en håndfull prosjekter for å illustrere bredden av ideer som mottar støtte av LNU gjennom Informasjonsstøtten Nord/Sør. Du finner flere eksem-pler på www.lnu.no.

• Gjør noe nytt, gjør det bra, og skap opp-merksomhet• Samarbeid med andre organisasjoner • Lag en konkret plan for hvordan prosjektet skal nå ut • Vær kreativ når det gjelder finansiering – lån utstyr, søk støtteordninger, samarbeid med an-dre• I samarbeid med internasjonale organisasjo-ner kan man støte på utfordringer knyttet til kulturforskjeller. Vær bevisst og vær åpen.

Internasjonalt lederseminarGlobal week er KFUK-KFUM Global sitt årlige interna-sjonale ledertreningsseminar, og dette året var tema «Ungdom og fred». Global Week samler ungdom fra ulike land innen KFUK-KFUM-bevegelsen, og har som mål å øke kunnskapen og kompetansen til ungdom-mene på internasjonale spørsmål, samt å skape en god møteplass for ulike mennesker fra ulike kulturer.

Foto: KFUK-KFUM Global

Norges KFUK-KFUM Global• er en selvstendig bistands – og solidaritetsor-ganisasjon som eies av Norges KFUK-KFUM og Norges KFUK-KFUM-speidere.• arbeider for å gi mennesker nye muligheter og bygge sterke demokratiske lokalsamfunn.• hovedfokus er kvinner, barn og ungdom.

Et prosjekt av KFUK-KFUM Global

Nord/Sør- perspektivUnder seminaret ble deltakerne utfordret til å reflekte-re rundt hva ekte fred innebærer, og hvilken sammen-heng det er mellom deres liv og livene til mennesker som ikke lever i fredfylte samfunn. KFUK-KFUM mener at ungdom har en spesiell rolle som fredsbyggere, og at det må legges til rette for at ungdom kan skape fred i konfliktområder verden over.

HvordanKFUK/KFUM mottok full støtte fra LNU, samt støtte fra andre givere for å gjennomføre prosjektet. Seminaret hadde deltagere fra Norge, Sri Lanka, Bangladesh og Palestina. Sammen jobbet de med tema som ikkevol-delig kommunikasjon, konfliktløsning og fred som be-grep. Temaene ble belyst med en rekke deltakende ak-tiviteter; diskusjoner, foredrag, workshops og sosiale aktiviteter.

28

Klima = helse

Et prosjekt av Norsk Medisinstudenforening

Foto: LNU

Norsk medisinstudentforening (Nmf) så at med de globale klimaendringene følger det omfattende og al-vorlige helsekonsekvenser og så det som naturlig og nødvendig at Nmf tok en aktiv rolle i dette med sin medisinsk faglige forankring. Nmf vedtok på sitt års-møte: ”Nmf mener at fremtidige helsearbeidere har et ansvar for å øke den generelle bevisstheten rundt helseproblemene som de globale klimaendringene vil medføre”. Ut fra dette utarbeidet en gruppe studenter kampanjen: klima = helse. Nord/sør – perspektiverNmf viser hva klimaendringer er, og hvordan og hvor klimaendringer oppstår. Dette blir satt sammen med helseperspektivet, som for eksempel tilgangen på rent vann og migrasjon.

Hvordan Nmf motttok full støtte fra LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør. Nmf arrangerte klimaseminar for å skape engasjement blant medisinstudenter, andre helsefag-studenter og personell for temaene global helse og klima i et Nord/Sør- perspektiv. Nmf fremmet også sine synspunkter for LNUs ungdomsdelegat til FNs klimat-oppmøte slik at hun kunne ta med seg deres perspek-tiver inn i den norske forhandlingsdelegasjonen. Nmf sitt klimaopprop ble publisert på egen nettside (klima-

Norsk Medisinstudenforening• Nmf er en partipolitisk uavhengig organisasjon for norske medisinstudenter. • Nmf sin hovedoppgave er å arbeide for medi-sinstudentenes faglige, økonomiske og sosiale interesser.• Nmf jobber internasjonalt blant annet gjen-nom Internastional Federation og Medical Students´Associations (IFMSA).

helse.no) i Norge, og i den internasjonale medisinstu-dentforeningen IFMSA, Nmf deltok også på årsmøtet i IMFSA for å nå frem internasjonalt med kampanjen. I tillegg laget Nmf en kort animasjonsfilm og skrev en artikkel om temaet til medisinstudentenes avis. Kam-panjen ble avsluttet ved at Nmf overrakte i overkant av 1400 underskrifter til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

29

Et prosjekt av Fantasiforbundet

«På grensen - Palestinske perspektiver til laivfestivalen Grenselandet»

Foto: Fantasiforbundet

30

Palestina, og at dette settes inn i en generell kontekst som styrker forståelsen for nord/sør problematikken. Et langsiktig mål, samt en måte å måle prosjektets suksess på, er at det settes opp flere laiver og andre kreative prosjekter med fokus på Nord/Sør- spørsmål.

GjennomføringProsjektet samarbeider med Grenselandet som arran-geres av den frivillige organisasjonen Laivfabrikken, og med en palestinsk ungdomsorganisasjon på Vestbred-den.Prosjektet ble tildelt 50 000 kr fra LNU Informasjons-støtten Nord/Sør, som gikk til å dekke reise- og bout-gifter. Norske deltagere dro på formøte i Birzeit, og palestinske aktivister deltok på seminaret her i Oslo.

Fantasiforbundet • Fantasiforbundet arbeider for at alle men-nesker skal kunne bruke sin fantasi, kreativitet og skaperkraft.• Organisasjonen arbeider for et “morsom-mere og mer fantastisk samfunn”.• Organisasjonens arbeidesform er basert på opplæring av “fantasigründere” som skal gjennomføre prosjektene.• Fra 2011 har arbeid for å fremme mennes-kerettighetene med særlig vekt på kultur- og organisasjonsfrihet blitt tatt inn som et av organisasjonens overordnede formål.

«… internasjonale prosjekt gir perspektiver som er med på å berike lokale arrangement. Det kan trekker inn utfordringer fra omverdenen inn i vår norske sammenheng. Vi tror våre part-nere vil ha en tilsvarende nytte (…)».

- Fra søknad til LNU Infosmasjonstøtten Nord/Sør.

Foto: Fantasiforbundet

LaivfestivalProsjektets hovedaktivitet består av et seminar under Grenselandet internasjonale kortlaivfestival i Oslo. Til seminaret vil fantasiforbudet invitere fire aktivister fra Peace and Freedom Youth Centre til å fortelle om si-tuasjonen i Palestina med vekt på organisasjonsfrihet og retten til å delta i det kulturelle liv.

Etter seminaret vil de invitere til uformelle møter mel-lom palestinerne og deltakere som har ideer til pro-sjekter eller aktiviteter som kan bidra til å øke fokuset på nord/sør problematikken og ta initiativ til videre samarbeid med aktivister fra Palestina.

Nord/sør perspektiverFantasiforbundet ønsker å fremme kreative uttrykks-former som virkemiddel for å fremme marginaliserte grupper sine interesser. Prosjektet gir en direkte stem-me til folk fra sør inn mot en svært kreativ gruppe i Norge, laivmiljøet.

Målet med prosjektet er at deltagerne på Grenselan-det internasjonale laivfestival blir bevisst situasjonen i

31

Om prosjektetSAIH gjennomførte en informasjonsturné til ung-domspartier og ungdomsorganisasjoners sommerlei-rer, i samarbeid med Sex og Politikk. SAIH gjennom-førte workshops om SRR og lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT), der de fikk plass i leirpro-grammet, holdt appell på resten av leirene, og hadde en stand på alle.

Nord/Sør-perspektiverSAIH: Overordnet perspektiv om seksuelle og repro-duktive rettigheter (med utgangspunkt i Yogyakarta prinsippene), med mer spesifikk informasjon om situa-sjonen i forhold til; LHBT rettigheter, seksualundervis-ning og mødredødelighet.

GjennomføringSAIH mottok full støtte fra LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør. SAIH besøkte sommerleirene til; Senterung-

dommen, Skeiv Ungdom, Hove festivalen, Unge Ven-stre, Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom.

Til standen produserte SAIH materiale for å aktivisere leirdeltakerne i et ringspill som satte fokus på seksuelle og reproduktive rettigheter. Det ble kjøpt verdenskart, isoporpeniser, kasteringer, diplomer og buttons til å dele ut. I tillegg gikk støtten fra LNU til reise, kost og overnattingsutgifter.

SAIH nådde tilsammen ca. 200 ungdommer med ap-pell eller workshop, og enda flere besøkte standen. SAIH: På denne måten fikk vi spredd informasjon og engasjement om SRR. Buttonsen ”Homofili= ingen forbrytelse” som vakte nysgjerrighet, var en lett inn-gangsport for å informere om SAIHs politiske kampan-je om LHBT. Vi mener vi har oppnådd målet vi satt om å: Engasjere omkring seksuelle rettigheter i et interna-sjonalt perspektiv. Sette fokus på ulikheter og likheter i utfordringene som møtes i nord og sør, samt forholdet mellom lands politikk på området.

SAIH• SAIH er studenter og akademikere sin egen so-lidaritets- og bistandsorganisasjon• SAIHs motto er Utdanning for frigjøring• Organisasjonene jobber med utdannings-bistand, informasjon og politisk påvirkning • SAIH ønsker å sette søkelyset på ulike mennes-kers livssituasjon i Sør, og på de internasjonale strukturene og handlingene i Nord som skaper og opprettholder en urettferdig verden.

Et prosjekt av SAIH

Informasjonsturné om LHBT og seksuelle og reproduktive rettigheter (SRR)

Foto: SAIH

32

Om prosjektet10 ungdommer fra Natur og Ungdom, og en represen-tant fra den Nigerianske miljøgruppen ERA, deltok på klimaforhandlingene i Durban, Sør-Afrika 2011. Natur og Ungdom skolerte deltakerne i forkant av møtet på hvordan klimaforhandlingene foregår og hva som har vært utfallet av tidligere forhandlinger. Deltakerne var med på å utforme Natur og Ungdom sine krav til de norske forhandlerne som var tilstede i Durban samt klimakrav til politikere her hjemme.

Nord/Sør-perspektiverNatur og Ungdom: På samme tid som land i nord står for de største utslippene, er det i all hovedsak folk i sør som kjenner klimaendringene på kroppen. Gjennom prosjektet ønsker vi å skape økt oppmerksomhet rundt konsekvensene av klimaproblemet, samt sette fokus på hvordan Norge kan være en del av løsningen.

GjennomføringNatur og Ungdom mottok full støtte fra LNU Infor-masjonsstøtten Nord/Sør. Natur og Ungdom skolerte deltakere til klimaforhandlingene, deltok på selve kli-maforhandlingene og jobbet med å spre informasjon og øke kunnskapen om tema hjemme i Norge i et-terkant av klimaforhandlingene. Etter turen har delta-gerne holdt innledninger på skoler på sine hjemsteder.

Klimaforhandlinger 2011 – Ungdom, utfordringer og løsninger

Et prosjekt av Natur og Ungdom

Erfaringene fra klimaforhandlingene ble også delt på Natur og Ungdom sitt landsmøte og lederseminar. Det ble i tillegg holdt møter i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø. På møtene deltok også andre ungdomsorga-nisasjoner. På klimaforhandlingene i Durban hadde Natur og Ungdoms representanter og representanten fra ERA et erfaringsutvekslingsmøte. Samarbeidet og dialogen under toppmøtet har ført til at Natur og Ung-doms sentralledd og ERA i Nigeria nå ser på mulighe-ten for et enda tettere samarbeid i årene som kom-mer. Natur og Ungdom brukte egne nettsider aktivt og nådde bredt ut i lokalpresse, og nådde slik mange med informasjon om klimaendringer og klimaforhand-lingene.

Natur og Ungdom• Natur og ungdom er en miljøvernorganisasjon for ungdom• jobber for å begrense de menneskeskapte kli-maendringene og for å ta vare på naturmang-foldet• har hatt flere prosjekter for å vise hvordan klimaendringene er et Nord/Sør-spørsmål og for å stille norske myndigheter til ansvar

Foto: Natur og Ungdom

33

Om prosjektetRød Ungdom gjennomførte en informasjonskampanje om Norges rolle i krig i sør, og ønsket å synliggjøre konsekvenser det kan ha for sivilbefolkningen i sør.

Nord/Sør-perspektiverRød Ungdom: Det foregår ei rekkje krigar og konfliktar i verda i dag, der vestlige rike land er involvert i land i sør, som krigen i Afghanistan, krigen i Irak og konflikta i Palestina. Raud Ungdom ynskjer å setje fokus på No-regs rolle som krigførande nasjon, med Afghanistan som eksempel.

GjennomføringRød Ungdom mottok støtte fra LNU Informasjonsstøt-ten Nord/Sør. Rød Ungdom om måloppnåelsen: Me vurderer måloppnåinga som god. Målet var å skolere

Norge i krig i sørEt prosjekt av Rød Ungdom

Rød Ungdom• er en partipolitisk ungdomsorganisasjon• arbeider for å endre maktstrukturene som gjør at rike har så mye makt• organiserer elever og unge arbeidere for so-sialistisk folkestyre, med mål om et klasseløst samfunn

våre egne medlemmer på krig som Nord/Sør-spørsmål og belyse Norges rolle i det spørsmålet på den eine sida, samt auke merksemda rundt krig som Nord/Sør spørsmål. Rød Ungdom gjorde dette gjennom: tema-nummer av eget medlemsblad, skolering av lokallag, tykket postkort med krav til forsvarsministeren, samt deltatt på og arrangert markering om krigen i Afgha-nistan rundt omkring i landet.

Rød Ungdom lagde et temamanummer av sitt medlemsblad knyttet til Nord/Sør-prosjektet. Foto: LNU

34

Illustrasjonsbilde. Foto: LNU

35

Om prosjektetMuslimsk Studentsamfunn: Globalisering og utenriks-politiske forhold former verdensbilde, men også den individuelle identiteten. Et verdensbilde preget av krig i muslimske land som Afghanistan, Palestina, Irak og Pakistan gir problematiske preg til den kulturelle iden-titeten som muslimer bekjenner seg til.

Nord/Sør-perspektiverMuslimsk Studentsamfunn: Hvordan muslimer fra Sør/Nord oppfatter sitt bilde som terrorister ut fra vestlig vinklet verdensbilde.

GjennomføringMuslimsk Studentsamfunn mottok støtte fra LNU informasjonsstøtten Nord/Sør. Organisasjonen gjen-nomførte en tre dager lang konferanse med faglige innledning og diskusjoner, omtrent 300 deltok på kon-feransen. Muslimsk Studentsamfunn mente de nådde mange ungdommer fra Norge og Midtøsten med in-formasjon, og at prosjektet ble en viktig plattform for kontakt og videre samarbeid på et internasjonalt nivå.

Muslimsk Studentsamfunn• er en studentorganisasjon for muslimske stu-denter i Norge • Organisasjonen er en ideell, religiøs, demokra-tisk og partipolitisk uavhengig organisasjon• Organisasjonens formål er å skape kontakt mellom muslimske studenter, og å arbeide for å skape forståelse og kunnskap om Islam

Islam – too old for the West? Islam i vesten

Et prosjekt av Muslimsk studentsamfunn

Filminnspilling I 2011 laget Spire dokumentaren Wind of change. Fil-men ble spilt inn i Kenya og handler om en familie som lever av jordbruk, og hvordan klimaendringene påvirker livet deres. Filmen er resultatet av et samar-beid mellom Spire og filmgruppa Sør i fokus.

Nord/Sør perspektivI 2011 opplevde Øst Afrika den verste tørken på 50 år. Målet med filmen var å engasjere publikum i spørsmål knyttet til klimaendringer. Filmen er ment å gi tør-ken et menneskelig ansikt og å gi mennesker i Sør en stemme.

GjennomføringSpire mottok støtte fra LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør. For å spre filmen og budskapet sendte Spire den ut til ulike organisasjoner, den ble vist på Eurodok

Wind of change

filmfestival og Black man film festival, filmen ble gjort tilgjengelig på nett og det ble vist klipp fra filmen på NRK. 1500 personer har sett filmen og gitt tilbakemel-ding om at de ble engasjert! Kreativitet muliggjorde prosjektet. Frivillige arbeidet bl.a. med produksjonen, deler av utstyret til innspillingen ble lånt. Filmen førte til økte medlemstall og et stort publikum mottok Spi-res budskap om felles ansvar for en mer rettferdig og bærekraftig verden.

Foto: Spire/Julia Dahr

Et prosjekt av SpireSpire• Arbeider for en rettferdig fordeling og for-valtning av økonomiske, sosiale, biologiske og kulturelle rettigheter og ressurser• Fokus på tema miljø, matsikkerhet og interna-sjonal handel• Samarbeider med lokale partnerorganisasjoner i utviklingsland • Driver opplysningsarbeid, kunnskapsutveksling og politisk påvirkning på nasjonale og interna-sjonale arenaer

36

Foto: Spire/Julia Dahr

37

Å få økt kunnskap om et Nord/Sør-tema eller å skape engasjement rundt det trenger nødvendig vis ikke å koste så mye, mange aktiviteter er gratis. Men Nord/Sør-informasjonsprosjekter kan være alt fra å ha stu-diesirkler i lokallaget til å gjennomføre en stor infor-masjonskampanje hvor man har konkrete politiske krav til norske myndigheter og som en samler inn un-derskrifter til. Eller kanskje skal dere ha et skolerings-seminar for alle lokallagene i organisasjonen, og til det seminaret ønsker dere å invitere noen fra søsterorga-nisasjonen deres i Rwanda. Uansett størrelse kan dere søke LNU Informasjonsstøtten om penger til å gjen-nomføre prosjektet.

Støtten kan brukes til å sette fokus på forholdet mel-lom fattige og rike land, enten det handler om handel, klima, tusenårsmålene, demokrati, helse eller andre viktige globale spørsmål som dere jobber med! Ho-vedmålet med støtteordningen er å øke kompetan-sen og kunnskapen om Nord/Sør-spørsmål, spesielt i barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge, men også i befolkningen generelt.

En kan søke støtte til kampanjer, informasjonsprosjek-ter, seminarer, brosjyrer, materiell eller andre ting. Or-ganisasjonene får ikke støtte til ren prosjektinforma-sjon om egne bistandsprosjekter, men må sette fokus på generelle globale tema. Prosjekter som har tydelige perspektiver fra Sør i sine informasjonsprosjekter vil bli

prioritert når tildelingsutvalget i LNU vurderer søkna-der.

Søknadsskjemaet til LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør kan være god å bruke som en veileder når dere skal utvikle et prosjekt. Fyll inn denne med informasjon om hva dere ser for dere og hvordan. Slik vil dere få en god oversikt over prosjektet.

Husk å les retningslinjene for støtteordningen godt før du sender inn søknaden. Retningslinjer, søknadsskje-ma og mer informasjon finner en på www.lnu.no/stot-teordninger. LNU hjelper gjerne organisasjoner som ønsker å utvikle et prosjekt, det er bare å ta kontakt så får dere veiledning.

LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør er finansiert av No-rad.

INFORMASJONSSTØTTEN NORD/SØR

38

Handlingsalternativer for å mobilisere folk

Problemet er disse

beslutningstakerne

kampanjens krav

Det kan løses

ved at

innfrir

målet vårt

som gjør at vi

oppnår

mediene

form

idle

r

til

til

fors

terk

er

Målgruppe 1Målgruppe 3

Målgruppe 2

Et litt mer krevende for

vår over middels

interesserte målgruppe

Et enkelt

handlingsalternativ

for folk flest

Et krevende handlings-

alternativ for vår viktigste

målgruppe

Vedlegg

KampanjeoversiktDenne modellen kan være god å bruke i utforming av en Nord/Sør- informasjonskampanje. Modellen får en til å tenke gjennom de ulike delene av en kampanje slik at en kan jobbe systematisk for å nå målet man har satt seg.

39

1. Opplysningsaktører og ”vaktbikkjer”- Om organisasjonenes samfunnsroller1.1 Organisasjonenes Nord/Sør-informasjon; kommunikasjon for en rettferdig verden om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål i Norge (jmf RORG-samarbeidets posisjonspapir om Nord/Sør-informasjon) er et viktig element i både det norske og globale demokratiet.1.2 Organisasjonene ivaretar viktige oppgaver som opplysning og kritisk debatt knyttet til Nord/Sør-informasjon. 1.3 Organisasjonene har både rett og plikt til å ivareta rollen som ”vaktbikkjer” i forhold til norsk sørpolitikk og andre norske og in-ternasjonale utviklingsaktørers virksomhet gjennom kritisk søkelys på politikken og informasjon om kritikkverdige forhold.

Sjekkliste:Er temaet og perspektivet i informasjonstiltaket innenfor rammen av det du mener er ”sentrale og aktuelle Nord/Sør- og utviklings-spørsmål”? Har du vurdert hvilke behov eller roller som er viktigst å prioritere i informasjonstiltaket: opplysning (herunder holdningsskapende arbeid), kritisk debatt (herunder fokus på handlingsalternativer) eller ”vaktbikkje”?

2. Uavhengig, saklig og kritisk- Om integritet og ansvar i Nord/Sør-informasjon2.1 Organisasjonene har rett og plikt til å drive saklig, uavhen-gig og kritisk Nord/Sør-informasjon, basert på eget ideologisk, politisk eller religiøst grunnlag, uavhengig av eventuelt politisk og økonomisk press fra staten eller andre som bidrar økonomisk til organisasjonenes virksomhet og uavhengig av organisasjonens egne økonomiske interesser.2.2 Organisasjonene har både rett og plikt til å fremme egne synspunkter og perspektiver på sentrale og aktuelle temaer knyt-tet til Nord/Sør-informasjon, herunder kritiske synspunkter og perspektiver knyttet til norske myndigheters og andre sentrale utviklingsaktørers virksomhet, men har også et ansvar for at ulike syn (herunder Sør-perspektiver, se pkt. 4) kommer til uttrykk på en saklig og respektfull måte.

Sjekkliste:Er valg av tema eller vinkling i informasjonstiltaket påvirket av mu-ligheten for negative eller positive reaksjoner fra norske myndighe-ter, medlemmer eller andre eksisterende eller potensielle bidragsy-tere til organisasjonens arbeid?

Vær Varsom-plakatEtiske normer for Nord/Sør-informasjon i Norge. Vedtatt på RORG-samarbeidets årsmøte 2006.

Har andres synspunkter og perspektiver fått komme til uttrykk på en saklig og respektfull måte?

3. Egeninteresser og fellesinteresser3.1 Organisasjonene har et ansvar for at hovedfokus i Nord/Sør-informasjonen rettes mot sentrale og aktuelle Nord/Sør- og ut-viklingsspørsmål som er – eller burde være – på den nasjonale eller internasjonale dagsorden med utgangspunkt i verdenssamfunnets fellesinteresser i å utvikle en rettferdig verden for alle.3.2 Organisasjonene har ansvar for at tiltak knyttet til informasjon om eget prosjektarbeid og annen virksomhet, så vel som egeninte-resser knyttet til markedsinformasjon i forbindelse med innsamling, medlemsverving og lignende ikke skjer i strid med normene i denne Vær Varsom-plakaten.

Sjekkliste:Hva er hovedmotivet (fellesinteresse eller egeninteresse) for infor-masjonstiltaket? Har hensynet til informasjon om egen virksomhet; innsamling, medlemsverving eller lignende preget informasjonstiltaket i strid med normene i denne Vær Varsom-plakaten?

4. Sør-perspektiver4.1 Organisasjonene har et ansvar for at sør-perspektiver (jmf. RORG-samarbeidets posisjonspapir om Sør-perspektiver og samarbeid med Sør) har en sentral plass i organisasjonenes Nord/Sør-informasjon.

Sjekkliste:Kan innhold og utforming av informasjonstiltaket bidra til å skape eller vedlikeholde stereotypier av Sør? Har du sjekket om det pågår relevante debatter om det aktuelle temaet i Sør? Har du sjekket hva sentrale og relevante aktører i Sør mener om temaet? Har du vurdert om det kunne vært hensiktsmessig å samarbeide med en eller flere relevante aktører i Sør om informasjonstiltaket? Domineres informasjonstiltaket av perspektiver fra Nord eller Sør? Hvordan ville ulike aktører i Sør reagert om de hadde hatt anled-ning til å lese eller se informasjonstiltaket?

Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!

Landsrådet for Norges barne- ogungdomsorganisasjoner (LNU)Øvre Slottsgate 2 BNO-0157 OsloTelefon: (+47) 23 31 06 00Faks: (+47) 23 31 06 01E-post: lnu@lnu.nowww.lnu.no