Rapport fra ekstern vurdering på Manger skule i uke 21 ... · Rapport fra ekstern vurdering ved Manger skule - 5 - Skolen har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på

Skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling

Rapport fra ekstern vurdering på Manger skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring. Vurderere: Asbjørn Skår, Guri Benjaminsen og Grethe Naalsund.

Skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering ved Manger skule

- 2 -

I. Forord

Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring.

Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store

og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med

større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring.

Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen,

Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene.

Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å

delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i

skolen. Målet er at flere elever skal lære å mestre mer, og fullføre utdanningsløpet.

Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved

hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som

nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt.

Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør

skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern

skolevurdering.

Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet

Opplæringslova:

Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda

(Opplæringslova § 14 – 1 fjerde ledd)

§ 2-1. Skolebasert vurdering

Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og

gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane.


- 3 -

Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 (i kraft 5. mars 2008.)

Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og

regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene.

Tegn på god praksis

Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består

av fem trinn:

Rapportens tittel spiller på det ”glansbildet” som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete

tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale

seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis.

5Spille

tilbake

4Gjøre

vurdering

3Innhente

informasjon

2Lage

glansbilde

1Velge område

for vurdering

Stafett-

veksling


- 4 -

II. Fakta om skolen

Manger skule ligger i Radøy kommune nord for Bergen, og er en barneskole med ca. 150 elever. Skolen har 11 pedagogårsverk, 2,4 assistentårsverk, 0,4 årsverk vernepleier, rektor og 2 avdelingsledere i til sammen 1,8 årsverk.

SFO har 36 elever. Hovedbygget er 50 år gammelt, men ble rehabilitert skoleåret 2012/2013.

1.klasse og SFO holder til i «Gamleskolen». Det er kort vei til basseng og idrettshall, og det er flott natur i nærområdet, i skog, mark og ved sjøen. Skolens plattform er «Saman i leik og læring».

III. Valg av hovedutfordring

Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre identifiserte utviklingsområder kommer skole, skoleeier og veiledere frem til skolens hovedutfordring. Denne formuleres og blir

utgangspunkt for den eksterne vurderingen.

Med bakgrunn i resultatene i Ståstedsanalysen 2013/2014 og etter drøfting med kommunalsjef, har skolen valgt følgende vurderingstema:

Vurdering for læring

IV. Glansbilde

Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand.

Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet

gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kriterium og tegn på god praksis på glansbilde skal henge nøye

sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Glansbildet er utformet av vurderere, men

skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartsprosessen.


- 5 -

Skolen har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole:

KRITERIUM TEGN PÅ GOD PRAKSIS

ELEVENE FÅR VURDERING SOM FREMMER MOTIVASJON

FOR LÆRING

Elevene forstår hvilke kompetanse- og

læringsmål de arbeider mot. Elevene er kjent med hvilke kriterier de blir

vurderte ut i fra. Elevene får begrunnede tilbakemeldinger om

hvordan de ligger an i forhold til

kompetansemålene. Elevene deltar i vurdering av egen

kompetanse.

LÆRERENE SIN

VURDERINGSPRAKSIS

LEGGER TIL RETTE FOR AT ALLE ELEVENE OPPLEVER

MESTRING

Lærerne følger opp resultatene fra

kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev.

Lærerne gir konkrete framovermeldinger til alle elever.

Når læreren oppdagar at enkeltelever har

svak faglig progresjon, får eleven ekstra støtte for å få en positiv læringsutvikling.

Lærerne gjennomfører planlagte utviklingssamtaler og elevsamtaler.

SKOLE OG HEIM

SAMARBEIDER OM ELEVENES UTVIKLING OG LÆRING

Forventningene mellom skolen og foreldrene er avklart.

Det blir arbeidet målrettet med hvordan

foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling.

Foreldrene blir gjort kjent med hvilke kompetanse- og læringsmål elevene arbeider

mot. Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt.

SKOLEN ER EN LÆRENDE

ORGANISASJON

Skolen har en felles plattform for det pedagogiske arbeidet.

Ledelsen legger til rette for felles refleksjon

og kompetansedeling når det gjelder vurdering.

Skolen evaluerer jevnlig egen praksis og er åpen for endringer.

Skolen har felles oppfatning av hva som er

god vurderingspraksis.


- 6 -

V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster

Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse

dataene. Vurderer(e) analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den

mot glansbildet (tegnene på god praksis).

Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens

sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli

bedre.

Kriterium:

Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring.

Elevene forstår hvilke kompetanse -og læringsmål de arbeider mot.

I forskrift til Opplæringsloven § 3-1 står det:

«Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som

er måla for opplæringa…..».

Gjennom dokumentanalyse har vi fått informasjon om at det på mange

ukeplaner er tydelige og konkrete læringsmål. I enkelte klasserom er

også læringsmålene gjort synlig gjennom at de er hengt opp på

veggen, eller ved at ei undervisningsøkt starter med at læringsmål

skrives på tavla. Elevene sier i intervju at de kjenner til læringsmålene,

og at de blir gått gjennom muntlig i klassen av lærer hver mandag.

Dette bekreftes av assistenter og lærere, i tillegg til at foreldrene på

foreldremøte sier at de er godt kjent med læringsmålene til elevene.

Læringsmålene blir også benyttet i forbindelse med enkelte aktiviteter

knyttet til underveisvurdering (målprøver/ukesluttprøver) og

egenvurdering (elevene vurderer seg selv ut fra læringsmålene på

enkelte trinn).

3. Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot

Ståstedsanalysen 2013/2014 25,0% 50,0% 25,0%

4. Foreldrene blir gjort kjent med hvilke kompetanse- og læringsmål elevene

arbeider mot


Informasjon vi har fått i intervju er ikke helt i tråd med resultatene i Ståstedsanalysen 2013/2014.


- 7 -

Kriterium: Lærernes vurderingspraksis legger til rette for at alle elevene

opplever mestring

Lærerne følger opp resultatene fra kartlegginger og prøver i det daglige

arbeidet med hver enkelt elev.

Når læreren oppdager at enkeltelever har svak faglig progresjon, får

eleven ekstra støtte for å få et positivt læringsløp.

Skolen gjennomfører forskjellige prøver og kartlegginger på de ulike trinnene.

Gjennom intervju med elever, ansatte og foreldre får vi informasjon om at elever som scorer lavt på prøver og kartlegginger, får rask hjelp. Dette blir

gjort gjennom jevnlige elevsamtaler og i dialog med heimen. Foreldrene opplever at de får god informasjon om elevens faglige ståsted i tillegg til at de fremhever at lærerne hjelper elever som sliter. Det er lagt inn styrkingstimer

på alle trinn, og disse blir blant annet benyttet til tilpasset leseopplæring. Elevene får også raskere hjelp når flere voksne er tilstede i noen av timene.

Gjennom observasjon har vi sett ansatte som bryr seg om elevene og som gir dem ros og oppmuntring.

Ståstedsanalysen 2013/2014 viser følgende resultat:

24. Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå


25. Skolen vår tilrettelegger for at alle elevene opplever mestring


40. Lærerne viser interesse for hver enkelt elev

Ståstedsanalysen 2013/2014 100,0

%

0,0% 0,0%

Informasjon vi har fått gjennom observasjon og samtaler med elever, foreldre

og lærere er ikke i samsvar med Ståstedsanalysen 2013/2014.

27. Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet

med hver enkelt elev


28. Når skolen oppdager at enkeltelever har svak faglig progresjon, gis eleven raskt

ekstra støtte for å komme over i et positivt læringsløp



- 8 -

Lærerne gjennomfører planlagte utviklingssamtaler og elevsamtaler.

Gjennom intervju fikk vi informasjon fra alle informanter om at planlagte utviklingssamtaler og elevsamtaler blir gjennomført. Elevene sier at de har

flere elevsamtaler i løpet av et år, og at innholdet er faglig utvikling og trivsel. Alle kontaktlærere har fått ekstra tid til dette. Skolen har også utarbeidet

felles dokumenter i forbindelse med utviklingssamtaler som brukes både til forberedelse og dokumentasjon.

Ståstedsanalysen 2013/2014 bekrefter dette:

29. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler

Ståstedsanalysen 2013/2014 100,0

%

0,0% 0,0%

Kriterium: Skole og heim samarbeider om elevenes utvikling og læring.

Foreldrene blir gjort kjent med hvilke kompetanse -og læringsmål elevene arbeider mot.

På møtet med foreldrene ga de uttrykk for at de visste hvilke mål elevene skulle arbeide mot. De sa at de fikk god informasjon om læringsmål og

innhold på ukeplan. Dette gjaldt alle trinn. Foreldrene uttrykte også at de fikk gode tilbakemeldinger om elevenes

faglige ståsted knyttet til læringsmål, gjennom at prøver og resultat av disse ble sendt hjem. I tillegg ble vi informert om at de fikk god

informasjon om elevens faglige utvikling på foreldresamtalen. Lærerne ved skolen bekrefter at foreldrene blir orientert om hvilke mål det arbeides mot, og at årsplaner er en del av innholdet på foreldremøter.

Ståstedsanalysen 2013/2014:

4. Foreldrene blir gjort kjent med hvilke kompetanse- og læringsmål elevene

arbeider mot


103. På vår skole gir vi ærlige tilbakemeldinger til hjemmet



- 9 -

Vi har møtt:

-Hyggelige og reflekterte elever som har gitt oss god og nyttig informasjon. - Imøtekommende lærere og assistenter som har en god relasjon til elevene.

- En positiv rektor som har lagt godt til rette for vårt arbeid gjennom å følge opp avtaler.

- Elever, foreldre og personale som er positive.

Vi har sett:

- En flott og nyoppusset skole med fine rom og nytt inventar/utstyr.

- Egne rom som brukes til fag som musikk, mat og helse, kunst og håndverk.

- Bruk av digitale verktøy/Smart Board. - Stor voksentetthet i klasserommene. - God arbeidsro i de ulike klasserommene.

VI. Praksis som kan bli bedre

Kriterium: Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring.

Elevene er kjent med hvilke kriterier de vurderes ut i fra.

I Forskrift for Opplæringsloven § 3-1 heter det blant annet:

«Det skal vere kjent for eleven ( ……) kva som er målet for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans

kompetanse. ………»

Vi har i liten grad sett kriterier bli presentert ved oppstart eller i løpet

av undervisningsøktene. Det er få synlige kriterier knyttet til læringsmål i klasserommene.

Skolen har utarbeidet en Plan for underveisvurdering hvor blant annet vurderingskriterier er nevnt. Gjennom intervju får vi informasjon om at planen ikke er godt nok implementert i kollegiet. Lærerne uttrykker at

de opplever at vurderingskriterier er utfordrende, og de savner verktøy for å arbeide med dette. Gjennom observasjon og i samtale med

lærerne får vi informasjon om at flere lærere har presentert vurderingskriterier muntlig.


- 10 -


3. På vår skole diskuterer vi hva lærerne legger vekt på i vurderingen av elevenes

kompetanse i fag


32. Elevene er kjent med hvilke kriterier de vurderes ut i fra


Elevane deltar i vurdering av egen kompetanse.

I Forskrift til Opplæringsloven § 3-12 heter det at egenvurdering er en del av underveisvurderingen, og at eleven skal delta aktivt i

vurderingen av egen kompetanse og egen faglig utvikling.

Gjennom intervju har vi blitt kjent med at elevene deltar i aktiviteter

som har karakter av egenvurdering, f.eks. ukeslutt med stjernevurdering, eller avkryssing knyttet til måloppnåelse. Elevene sier i intervju at de ikke har benyttet andre metoder for egenvurdering,

f.eks. muntlig. Gjennom intervju med lærere og elever får vi informasjon om at elevene i enkelte tilfeller retter egne prøver og

tester. Aktiviteten defineres som egenvurdering.

Det er uklart for vurdererne om skolens praksis tilfredsstiller kravet i forskriften om egenvurdering, og vi får informasjon fra lærerne som

bekrefter at det ikke er en felles forståelse av begrepet egenvurdering.

I skolens Plan for underveisvurdering er det gjort rede for kravet i

forskriften om egenvurdering, og det er vist til at vurdering/vurderingsform skal være en del på ukeplanen.


12. På vår skole får alle elever delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse


13. På vår skole bruker lærerne ulike metoder for å vurdere elevenes kompetanse



- 11 -

Kriterium: : Skolen som lærende organisasjon.

Ledelsen legger til rette for felles refleksjon og kompetansedeling når

det gjelder vurdering.

Skolen har en felles oppfatning av hva som er god vurderingspraksis.

I Prinsipp for opplæringa 2006 heter det blant annet:

«Skolen og lærebedrifta skal vere lærande organisasjonar og leggje til

rette for at lærarane kan lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. Lærarar og

instruktørar skal også kunne oppdatere og fornye den faglege og pedagogiske kompetansen sin, blant anna gjennom kompetanseutvikling, medrekna deltaking i utviklingsarbeid».

I intervju kommer det fram at lærerne opplever at det er lite felles

refleksjon og erfaringsdeling om faglige spørsmål, men uttrykker at

dette er ønskelig fra lærernes side.

Vurdererne ser at skolens utviklingsplan for 2013 – 14 har mange

omfattende satsingsområde. Dette kan være en medvirkende årsak til

at det blir lite tid og rom for felles refleksjon og kompetansedeling.

Gjennom intervju med lærerne, observasjon og dokumentanalyse, får

vi informasjon om at Plan for underveisvurdering ikke er implementert i

personalet. Lærerne uttrykker at de ikke er tilstrekkelig involvert i

prosesser knyttet til pedagogisk utviklingsarbeid, og ikke har

eierforhold til skolens plandokumenter.

Dette tyder på at skolen ikke har en omforent oppfatning av hva som

er god vurderingspraksis.


30. På skolen har vi en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis


63. Skolen setter av tid til endringsarbeid


94. Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring


95. Lærerne samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering av

opplæringa



- 12 -

Fortid og framtid.

Skolen har gjennomgått en omfattende rehabilitering og ombygging de siste årene, samtidig som skolen har vært i full drift. Dette har hatt innvirkning på

skolens pedagogisk utviklingsarbeid. Skoleeiernivå har også gjennom flere år hatt redusert kapasitet.

Hovedfokus for ledelsen på kommunenivå, og på skolen er å få i gang et systematisk utviklingsarbeid. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom at alle skolene i kommunen deltar i Utdanningsdirektoratets program med

Veilederkorps.

Manger skule har etter vår vurdering et godt utgangspunkt for å lykkes med å videreutvikle en lærende organisasjon.

Vi ønsker Manger skule lykke til videre!

Guri Benjaminsen Asbjørn Skår Grethe Naalsund

Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar veiledning forankrer prosessen hos

elevene, foreldre, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter

som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir

hørt og sett.

− Interne: elever, assistenter, lærere, foreldre og skolens ledelse. − Eksterne: Asbjørn Skår, Guri Benjaminsen og Grethe Naalsund.

Begrunnelse for valg av informanter:

For å få et bredest mulig vurderingsgrunnlag knyttet til vurderingstema.


- 13 -

Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter

TID AKTIVITET ANSVAR

Uke 11 Utdanningsdirektoratet sender ut oversikt over skoler

som skal vurderes og hvem som vurderer hvor.

Frode

Gjengaar

uke 12 Samling for vurdererne på Gardermoen.

Utarbeidelse av glansbilde

Vurdererne

uke 13 Asbjørn informerer rektor om hvem som er vurderere. Asbjørn

uke 15 Telefonsamtale med rektor. Sende glansbilde, forslag til tidsplan, PowerPoint-presentasjon og foreldremøte-invitasjon.

Guri

uke 17 Rektor informerer kollegiet om ekstern vurdering (PP),

hva et glansbilde er og hva det skal brukes til. Personalet tar for seg glansbiletet og kommer med

eventuelle endringer til innhold eller ordlyd.

Rektor

uke 18 Rektor gir tilbakemelding på glansbilde og tidsplan

innen onsdag 30. april.

Rektor

uke 19 Rektor sender ut innkalling til foreldremøtet. Rektor

uke 19 Rektor inviterer skole-eier til framlegging av rapporten

torsdag 22. mai

Rektor

uke 19 Det endelige glansbilde blir sendt til skolen. Samtaleguider blir utarbeidet.

Guri Asbjørn

uke 19 Skolen mottar samtaleguider Guri

uke 20 Skolen plukker ut gode informanter blant elevene. Det blir anbefalt at de som skal på samtale, får en

kopi av den aktuelle samtaleguiden for å kunne forberede seg i forkant.

Rektor sørger for at vurdererne har et rom med strøm og Internett-tilgang for intervju med de ulike

gruppene (elever og personalet) og arbeid med rapporten. Rommet må være tilgjengelig for

vurdererne alle dagene. Skolen sørger for enkel lunsj til vurdererne tirsdag og

onsdag. Rektor sørger for et rom til foreldremøtet, og ønsker

velkommen på møtet. Er ikke til stede under møtet.

Rektor

uke 21 Vurderingsuka.

Rektor er limet som sørger for at informantene møter opp til rett tid og alt går som smurt! Vurdererne

intervjuer, observerer og dokumenterer.

Alle!


- 14 -

Tirsdag

20. mai

Vurdererne møter rektor kl. 7.45

Vurdererne møter personalet for kort presentasjon og for å informere om

vurderingsuka kl. 8.00. Samtaler med elever kl. 8.45-9.30 Observasjon kl. 9.30-10.00

Samtaler med elever kl.10.15-11.00 Pause kl.11.00-11.45

Samtale med elever kl.11.45-12.30 Samtale med assistenter kl.12.30-13.00 Møte med ledelsen 13.00-14.00

Møte med lærere kl.14.00-15.00. Kort oppsummering med rektor kl.15.15.

Foreldremøte 18.00-19.30

Onsdag

21. mai

Kort møte med rektor for å gå gjennom dagen

kl. 8.00. Observasjon kl.8.30-9.00 Samtalar med elever kl.9.00-9.45

Samtalar med elever kl.10.15-11.00 Pause kl.11.00-11.45

Observasjon kl.11.45-12.30 Samtalar med elever kl.12.30-13.15

Samtale med lærere kl.13.30-14.30 Kort oppsummering med rektor kl.14.45

Torsdag

22.mai

Rapportskriving.

Framlegg av rapport for rektor kl.12.30. Framlegging av rapport i personalet kl.14.00-

15.00

Vedlegg C. Metoder

Ståstedsanalysen Lærerne ble orientert om hva en Ståstedsanalyse innebærer i fellesskap, og

svarte deretter hver for seg.

Dokumentanalyse I tillegg til Ståstedsanalysen har diverse relevante dokument fra skolen blitt

benyttet, for eksempel plan for underveisvurdering, ukeplaner, ukesluttprøver, dokumenter som brukes i foreldresamtaler m.m vært benyttet

i arbeidet.

Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike

samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er

alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis.


- 15 -

Møte

Det er gjennomført møter og samtaler med lærere, assistenter, foreldre, elever og skolens ledelse (rektor og avdelingsledere).

Observasjon

Det er gjort observasjoner i alle klasser på alle trinn.

Vedlegg D. Tomme samtaleguider

Samtaleguide assistentar Manger skule

Kriterium: Elevane får vurdering som fremjar motivasjon for læring.

Teikn på god praksis Spørsmål

Elevane forstår kva

kompetanse- og læringsmål dei arbeider mot.

Elevane er kjende med kva kriterier dei blir vurderte ut i frå.

Elevane får grunngjevne tilbakemeldingar om korleis dei

ligger an i høve til kompetansemåla.

Elevane deltar i vurderinga av

eigen kompetanse.

Korleis blir elevane gjort

kjende med læringsmåla? Kva for tilbakemeldingar får

elevane i timen/undervisninga? Deltek elevane i vurdering av

eige arbeid?

Kriterium: Lærarane sin vurderingspraksis legg til rette for at alle elevane opplever mestring.


Lærarane følgjer opp resultata frå kartleggingar og prøvar i

det daglege arbeidet med kvar enkelt elev.

Lærarane gir konkrete framovermeldingar til alle elevane sine

Når læraren oppdagar at enkeltelever har svak fagleg

progresjon, får eleven ekstra støtte for å få ei positiv

læringsutvikling. Lærarane gjennomfører

planlagde utviklingssamtalar og

elevsamtalar.

Er det lik praksis i de ulike klassane knyttet til vurdering?

Kva leggjar du i omgrepet framovermelding?

Kva for oppfølging får elevar med svak fagleg progresjon?

Opplever elevane mestring i

skulekvardagen? Korleis? Kjenner du til om det vert

gjennomført elevsamtalar? Kva for arbeidsområder har du

i skuletida?


- 16 -

Kriterium: Skule og heim samarbeider om elevane si utvikling og læring.


Forventningane mellom skulen og foreldra er avklarte.

Det blir arbeidd målretta med

korleis foreldra kan medverka positivt til elevane si læring og

utvikling Foreldra blir gjort kjende med

kva kompetanse- og

læringsmål elevane arbeider mot.

Det er gjensidig låg terskel for å ta kontakt.

Kjenner du til om forventningar mellom foreldre og skule er avklart?

Er det gjensidig låg terskel for å ta kontakt?

Er det ein felles praksis for når ein tar kontakt med foreldre?

Kriterium: Skolen er ein lærande organisasjon.


Skulen har ein felles plattform

for det pedagogiske arbeidet. Leiinga legg til rette for felles

refleksjon og kompetansedeling når det gjeld vurdering.

Skulen evaluerer jamleg eigen praksis og er open for

endringar. Skulen har ei felles oppfatning

av kva som er god

vurderingspraksis.

Har skulen ein tydeleg visjon?

Har skulen ein felles pedagogisk plattform?

Opplever de at de kan gje kvarandre ærlege tilbakemeldingar?

Opplever de at personalet er opne for endring av praksis?

Eventuelt på kva måte? I kor stor grad samarbeider

lærarar og assistentar? Om

kva?

Dette er bra på Manger skule:

Dette kan bli betre:


- 17 -

Samtaleguide elevar 1.-2. Manger skule

1. Veit du kva læringsmål er?

2. Korleis veit du kva du skal læra på skulen?

3. Korleis veit du at du har lært noko på skulen?

4. Korleis veit du om du har gjort ein oppgåve rett?

5. Har du hatt nokon prøvar?

6. Korleis veit du om korleis du har gjort det på prøven?

7.

Fortel læraren din nokre gonger kva du er flink til?

8. Fortel læraren din nokre gonger kva du må gjere for å bli flinkare til noko?

9. Får du hjelp om du synest noko er vanskeleg? Kven hjelper deg?

10. Har du hatt samtale/møte med læraren din?

11. Kva snakka de om?

12. Dette er bra på Manger skule:

13. Dette kan bli betre:


- 18 -

Samtaleguide elevar 3.-7. Manger skule

1 Veit du kva læringsmål er?

2 Veit du kva kompetansemål er?

3 Korleis veit du kva du skal lære på skulen?

4 Veit du kva du blir vurdert ut i frå?

5 Får du tilbakemelding på korleis du ligg an? Korleis? Av kven?

6 Får du tips til kva du kan gjere får å nå måla?

7 Har du lært ulike måtar å vurdere eige arbeid på?

8 Har du vurdert eige arbeid? Korleis?

9 Har du hatt kartleggingar og prøvar? Kva for?

10 Får du tilbakemelding i etterkant?

11 Kva må du gjere om du ikkje har gjort det så godt på prøven?

12 Seier læraren din kva du er flink til?

13 Kva for tilbakemeldingar får du av læraren din? Gje nokre døme.

14 Får du råd og hjelp når du treng det?

15 Har du hatt elevsamtale? Innhald?

16 Har du vore med på utviklingssamtale?

Innhald?

17 Dette er bra på Manger skule:

18 Dette kan bli betre:


- 19 -

Samtaleguide foreldre Manger skule

1 Kjenner de til følgjande omgrep?

Kompetansemål

Læringsmål

Vurderingskriterier/kjenneteikn på måloppnåing

2 Korleis blir elevane vurdert?

3 Fremjar vurderinga vidare læring for elevane?

4 Blir de orientert om resultat på kartleggingar og prøvar? Korleis?

5 Korleis blir desse følgt opp?

6 Kva er innhald/tema på foreldremøter?

7 Har vurdering vore tema på foreldremøte?

8 Nemn døme frå foreldremøta der lærarane tar opp kva som fører til god

læring for elevane.

9 Opplever de at skulen har lik praksis i høve til eleven sine arbeidsplanar,

vurderingsarbeid, systematikk i opplæringa, innhald i utviklingssamtaler etc.?

10 Kva forventningar opplever de at skulen har til dykk som foreldre?

11 Er forventningane tydeleg kommunisert? Korleis?

12 Er det blitt kommunisert til foreldra kva de kan venta av skulen? Eventuelt på kva måte/korleis?

13 I kor stor grad får du som forelder råd/opplæring i korleis du kan medverka til eleven si læring og utvikling?

14 Er informasjonen om eleven si utvikling spesifikk og konkret?

15 Blir utviklingssamtalen opplevd som ein arena for å diskutera eleven si læring

og utvikling?

16 Fortell konkret om innhaldet i utviklingssamtalane.

17 Er det ein gjensidig låg terskel for å ta kontakt mellom heim og skule?

18 Korleis opplever de at skulen gjer seg tilgjengeleg for at foreldra kan ta

kontakt?

19 Har skulen gode rutinar for å ta opp eventuelle bekymringar/uro med

heimen? På kva måte/korleis?

20 Forslag til betring i samarbeidet rundt eleven si faglege og sosiale utvikling

Frå heimen si side: Frå skulen si side:

21 Dette er bra på Manger skule:

22 Dette kan bli betre:


- 20 -

Samtaleguide lærare Manger skule









eigen kompetanse.

På kva måtar/korleis blir

elevane kjende med læringsmåla?

Korleis blir elevane gjort kjende med kva for kriterier dei blir vurdert ut i frå?

Får elevane tilbakemelding på korleis dei ligg an i forhold til

kompetansemåla? Gje døme. Deltek elevane i vurderinga av

eigen kompetanse? Korleis?

Får elevane opplæring i korleis dei kan vurdera eigen

kompetanse?

Kriterium: Lærarane sin vurderingspraksis legg til rette for at alle elevane

opplever mestring.


Lærarane følgjer opp resultata frå kartleggingar og prøvar i

det daglege arbeidet med kvar enkelt elev.

Lærarane gir konkrete

framovermeldingar til alle elevane sine

Når læraren oppdagar at enkeltelever har svak fagleg progresjon, får eleven ekstra

støtte for å få ei positiv læringsutvikling.

Lærarane gjennomfører planlagde utviklingssamtalar og elevsamtalar.

Har de eit felles system for gjennomføring og oppfølging

av kartleggingar og prøvar?

Korleis følgjer de opp kartleggingar og prøvar i det

daglege arbeidet med den enkelte elev?

Kva leggjar du i ordet framovermelding?

Nemn døme på konkret

framovermelding du har gitt.

Korleis oppdagar de dei elevene som har svak fagleg progresjon?

Kva tiltak blir sett i verk?

Gjennomføras planlagde

utviklingssamtalar og elevsamtalar? Innhald?


- 21 -



Forventningane mellom skulen og foreldra er avklarte.

Det blir arbeidd målretta med

korleis foreldra kan medverka positivt til elevane si læring og

utvikling Foreldra blir gjort kjende med

kva kompetanse- og

læringsmål elevane arbeider mot.

Det er gjensidig låg terskel for å ta kontakt.

Er forventningane mellom heim og skule avklart?

Korleis involverer du foreldra i

diskusjon om kva som fører til god læring for elevane?

Korleis blir foreldra gjort kjende med kva for kompetanse - og læringsmål

elevane arbeider mot? Er det gjensidig låg terskel for

å ta kontakt? Har skulen gode rutinar for å ta

opp eventuell bekymring /uro

med heimen?



Skulen har ein felles plattform for det pedagogiske arbeidet.

Leiinga legg til rette for felles refleksjon og kompetansedeling når det gjeld vurdering.



av kva som er god

vurderingspraksis.

Har skulen ein visjon og ein felles pedagogisk plattform?

På kva måtar/korleis blir det lagt til rette for at god vurderingspraksis vert delt og

spreidd i kollegiet?

I kva grad samarbeider

lærarane om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa?

Opplever de at personalet er opne for endring av praksis?

Eventuelt på kva måte? Evaluerer skolen jamleg eigen

praksis? I kor stor grad har du sett deg

inn i krava i Forskrift til

opplæringslova kap. 3 - Individuell vurdering?

Er det ein felles oppfatning av kva som er god vurderingspraksis i personalet?

Dette er bra på Manger skule:



- 22 -

Samtaleguide leiing Manger skule









eigen kompetanse.

I kva grad har skulen klargjort

kravet om at elevane skal gjerast kjende med kriteria for

vurdering? Korleis er dette uttrykt?

I kva grad er kravet om

elevdeltaking i utarbeiding av vurderingskriterier klargjort?

Korleis er dette gjort? Har skulen eit felles

system/opplegg for korleis

elevane skal få tilbakemeldingar på korleis dei

ligg an i høve til kompetansemåla? Korleis er dette uttrykt?

I kva grad har skulen klargjort forventninga om at elevane

skal få trening i eigenvurdering? Korleis er dette uttrykt?

Kriterium: Lærarane sin vurderingspraksis legg til rette for at alle elevane opplever mestring.


Lærarane følgjer opp resultata frå kartleggingar og prøvar i det daglege arbeidet med kvar

enkelt elev. Lærarane gir konkrete

framovermeldingar til alle elevane sine

Når læraren oppdagar at

enkeltelever har svak fagleg progresjon, får eleven ekstra

støtte for å få ei positiv læringsutvikling.

Lærarane gjennomfører

planlagde utviklingssamtalar og elevsamtalar.

Har skulen eit felles system for kva kartleggingar og prøvar som skal nyttast , og eit felles

opplegg for gjennomføring og oppfølging av desse?

Har skulen ein felles mal for korleis konkrete framovermeldingar kan vera?

Har skulen eit felles system for å avdekka og følgja opp elevar

som har svak fagleg progresjon?

Har skulen eit felles opplegg

for innhald i elev- og utviklingssamtalar?

Har skulen eit felles system for dokumentasjon av samtalane?


- 23 -



Forventningane mellom skulen

og foreldra er avklarte. Det blir arbeidd målretta med

korleis foreldra kan medverka

positivt til elevane si læring og utvikling

Foreldra blir gjort kjende med kva kompetanse- og læringsmål elevane arbeider

mot. Det er gjensidig låg terskel for

å ta kontakt.

Er forventningar mellom skule

og heim avklart?

Har skulen lagt til rette for at foreldra kan medverka til

elevane si læring og utvikling? Korleis er dette gjort?

Korleis blir foreldra gjort kjende med læringsmål og kompetansemål?

Har skulen rutinar for å ta opp eventuelle bekymringar/uro

med heimen? På kva måte/korleis?



Skulen har ein felles plattform for det pedagogiske arbeidet.

Leiinga legg til rette for felles refleksjon og kompetansedeling når det gjeld vurdering.



av kva som er god

vurderingspraksis.

Har skulen ein felles pedagogisk plattform?

I kva grad har krava i Forskrift til opplæringslova kap. 3 - Individuell vurdering vore

fellestema for dei tilsette? I kva grad blir det lagt til rette

for samarbeid mellom lærarane om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa?

Korleis blir det lagt til rette for at god vurderingspraksis vert

delt og spreidd i kollegiet? Kva arena vert nytta?

Opplever de at personalet er

opne for endring av praksis? Eventuelt på kva måte?

Kva system har skulen for vurdering av eigen praksis?

På kva måtar/korleis blir det

lagt til rette for at god vurderingspraksis vert delt og

spreidd i kollegiet?

Detter er bra på Manger skule:



- 24 -

Documents

Rapport fra ekstern vurdering på Manger skule i uke 21 ... · Rapport fra ekstern vurdering ved Manger skule - 5 - Skolen har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på