Tilbakemelding for elevar si læring og · Kva er «formativ vurdering»? A . Ein skuleleiar brukar testresultat til å planlegge workshops for lærarar B Ein skule testar elevar

Tilbakemelding for elevar si læring og

utviklingUtdanningsdirektoratet, pulje 5 (VFL)

Oslo, 13.april 2015

Siv Måseidvåg [email protected]

mailto:[email protected]

Mål – intensjon for foredragetAt du som tilhøyrar etter presentasjonen • kan argumentere for korleis tilbakemelding støtter

læring og utvikling• kan forklare korleis tilbakemelding kan vere verdilaus

for læring og utvikling, eller hemme/fremje læring • kan uttrykke styrker og svakheiter i eigen

tilbakemeldingsspraksis (skulen sin tilbakemeldingskultur) basert på teori

• kan seie noko om behov for utvikling og endring av eigen tilbakemeldingspraksis (skulen sin tilbakemeldingskultur)

Siv Måseidvåg Gamlem

Dei fire prinsippa i «Vurdering for læring»Elevar lærer best når dei…1. forstår kva dei skal lære, og kva

det blir venta av dei (læringsmål)

2. får tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen (kjenneteikn på måloppnåing)

3. får råd om korleis dei kan gjere det betre (suksesskriteria)

4. er involverte i sitt eige læringsarbeid, mellom anna ved å vurdere eige arbeid og eiga utvikling (eigenvurdering/sjølvregulering) Brosjyre, U.dir


Tilbakemelding er… (definisjon)

Informasjon som vert gitt eller søkt etter av ein lærar, elev eller medelevangåande kvalitetsaspekt av eigen (eller andre sin) prestasjon og forståing. Formålet er at informasjonen skal gi ei retning for vidare arbeid og læring. (Gamlem, 2014b)


Underveisvurdering og tilbakemelding

Gamlem (2014b), Pedlex Gamlem (2015), Gyldendal Forlag

Tilbakemelding i klasserommetForsking viser at tilbakemelding har ulik (effekt) påverknad på læring • Over 1/3 av tilbakemeldingar

hemmar/verdilaus for læring – God effekt: info om

kvalitet ved oppgåve og korleis forbetre

– Mindre effekt: karakter, poeng, personretta ros …

(Black & Wiliam, 1998; Hattie & Timperley, 2007; Kluger & DeNisi, 1996)


Mål: Tilbakemelding skal redusere skiljet mellom mestring og ønska mål

Måtar å redusere skiljetHalde/auke innsats eller forlate, justere mål

Kvar er elev? Kvar skal elev? Korleis komme vidare?

Oppgåve - Prosess – Sjølvregulering – Person

“The power of feedback”(Hattie & Timperley, 2007 – modifisert modell)


Tilbakemeldingsnivå (Hattie & Timperley, 2007)

Informasjon om korleis kome vidare ut frå ulike perspektiv:• Oppgåvenivå: Oppgåvespesifikk. Fokuserer på spesifikk oppgåve,

produkt (rett, feil, manglar, utsjånad…)• Prosessnivå: Fokuserer på prosessar og læringsstrategiar for å

forbetre oppgåva, produkt og læringsprosess. (t.d. lesestrategi, skrivestrategi, samarbeidslæring, hjelp- og feilsøking).

• Sjølvreguleringsnivå: Utvikle eleven sin kompetanse til å bruke vurderingsspråk/eigenvurdering («kvar er eg – kvar skal eg – korleis kome vidare?»)

• Personnivå: Informasjon vert retta mot person – tek fokus vekk i frå arbeidet/oppgåva

Fokuser på oppgåva, prosess og strategi - heller enn person!


Bruken av «personretta ros»Personretta ros vert ofte nytta i tilbakemeldingar – men har liten positiv effekt på læringsarbeidet.Fordi:

- flyttar fokus vekk frå oppgåva og over på person - gir ingen informasjon om korleis kome vidare

«Det lærte du raskt, sannelig er du smart!»(Dweck, 2008)

Dersom eg ikkjelærer raskt, er eg ikkje smart


(Mark Barnes, 2012)

Den gode tilbakemeldinga…


Tenk, snakk, del!

• Kva utfordringar vil det gi for elevar når tilbakemeldingar manglar ut frå ulike nivå?


Ei tilbakemelding er meir enn berre ei opplysning – den assisterer læringsprosessar fordi elevane tek omsyn til innhaldet: påverkar kognisjon og oppfatning av eiga læring (Butler & Winne, 1995; Hattie & Gan, 2011, Perrenoud, 1998).

Siv sa eg må jobbe betre –men korleis?

Korleis lage ei god

oppsummering?

Sist brukte eg tankekart

– det fungerte!

Sist fekk eg(poeng,

karakter)

Den oppgåvablir vanskelig, vil eg få den

til?

Innsats eller unnvike?

MotivasjonAttribusjonDomene kunnskapSjølvregulering


TilbakemeldingarEffekt og verdi på ei tilbakemelding kan relaterast til formål; som gir føring for innhald og timing (Gamlem, 2014a; Sadler, 1989, 2010)

• Summativ tilbakemelding er ei oppsummering av eleven sitt endelige bidrag (arbeid/framføring), inneheld ein karakter eller poeng

• Kan hjelpe til med å forme neste prestasjon eller prosess, men er gitt for seint til å kunne nyttast i høve til oppgåve som vert vurdert

• Formativ tilbakemelding –informasjon om eleven sitt arbeid medan det er i prosess

• Identifiserer kvaliteter (sterke og svake sider) ved prestasjon, gir innspel til utvikling

• Er med på å ‘forme’ eleven si oppgåve/forståing

• Målet er å få eleven til å yte best mulig – vere til støtte for læring og utvikling


Underveisvurdering - tilbakemelding

Skal tilbakemeldinga ha ein formativ funksjon må den kunne nyttast for vidare læring – forme læring.

– Vere integrert og gi rom for refleksjon/endring; «moment av eventualitetar og framhald»

Målorientering

Lærarsine

forventningartil eleven

Motivasjon

LæringsmiljøSiv Måseidvåg Gamlem

Oppgåve: Teikn eit portrett

- Lærar rettleiar elev(ar)… og 5 økter seinare…

Tilbakemelding - rettleiing- «Learnable

components» (skygge, lys, avstand/djupne, relasjon mellom element, heilheit)

- eleven må få vite kvaaukar kvalitet (kjenneteikn på måloppn.) og korleis (kva gjere)

Døme henta frå Dweck, 2008:69


Elevar løyser oppgåver, diskuterer og responderer ut i frå «si forståing»

- Korleis bygge kunnskap og kompetanse ut frå eleven si (for)forståing?

- (Gamlem, 2014b)Siv Måseidvåg Gamlem

Forståing om «kvar eg skal»Sadler (2010): «Kvifor ser ikkje tilbakemeldingar ut til å fungere?»- Fordi eleven ikkje forstår kvar han skal; forstår ikkje kva

som kjenneteiknar ein god prestasjon (kvalitet)- Forståing av tilbakemelding mot suksesskriterium krev:

- Kjennskap til mål (produkt, prosess)- Beskriving (døme)- Modellering- Forhandling- Øving/erfaring


Faglig dialogisk tilbakemeldingsinteraksjon

• Lærar/medelev tek utgangspunkt i eleven sitt arbeid (kunnskap/forståing)

• viser veg gjennom rettleiing

• bygg ut fra eleven si forståing (sine dugleikar)

• …og klargjer manglande forståing/(mis)oppfatning

(Gamlem & Smith, 2013)

…er ønska og nyttig fordi:


«Ønske om tilbakemelding»

…eller er det ein «lengsel etter anerkjenning»?• «den positive»

tilbakemeldinga• tilbakemelding ut frå

ønske vs. nytte


Vurdering for læring – tilbakemelding i ein «inkluderande skule»…

… kvalitet i tilbakemeldingar ser ut til å vere relatert til lærar si oppfatning om elev sitt mestringsnivå og engasjement i læringsaktivitet(Black & Wiliam, 1998; Engelsen, Eide & Meling, 2009; Gamlem & Smith, 2013; Gamlem, 2014)


Tilbakemelding ut frå mestring på oppgåve - «tilpassa opplæring»• låg mestring på oppgåve; bruk umiddelbar

tilbakemelding (oppgåve, prosess, sjølvregulering)• manglande erfaring/låg mestring på oppgåve; bruk

forklarande eller korrigerande tilbakemelding (oppgåve, prosess, sjølvregulering)

• høg mestring på oppgåve; bruk utfordrande tilbakemelding som t.d. hint, ledetråd (oppgåve, prosess, sjølvregulering)

• høg mestring på oppgåve; bekreftande tilbakemelding kan vere tilfredsstillande (oppgåve, prosess, sjølvregulering)

• (…) Basert på Shute 2007 i Gamlem 2015, s.96.Siv Måseidvåg Gamlem

«Kvalitet» i tilbakemeldingsinteraksjon• støttande klima (godt læringsmiljø)• bygg ut frå elevinnspel, spørsmål, arbeid (sløyfer)

– elevane sine erfaringar, forståing og måtar å tenke på

• kjennskap til læringsmål (suksesskriteria)• bruk av dialog • oppgåve, prosess og sjølvregulering (læringsautonomi) • metakognitive aktivitetar (refleksjon, djupnelæring)• støtte til vidare læring og utvikling (lærar som coach)• engasjerte og involverte deltakarar

(Gamlem & Munthe, 2014)


Tenk, snakk, del!

Kva vil vere viktig informasjon å ta med vidare for å utvikle tilbakemeldings-interaksjonar i klasserommet -kvifor?


Læringsdialog -tilbakemeldingsinteraksjon og arbeidsmåtar i klasserommet• EXIT-kort• Spørsmål og svar (tenketid)• Tenk, gå saman og del! (Think, pair &

share)• ABCD-kort• Finn og juster! (Eigavurdering)


Exit-kortIntensjon med oppgåve?Døme på tema: • Pytagoras læresetning• Konstruksjon av vinklar• «Tre ting du har lært

om hinduismen»• «Lag ein definisjon på

(demokrati)»• (…)

(Gamlem 2014b, s.50-51)


Spørsmål og svar - tenketidIntensjon med aktivitet?• Kva spørsmål vert stilt til elevar?• Korleis vert svar/respons nytta for djupare læring –

auka forståing?

(Gamlem 2015, s. 70)


«Tenk, gå saman og del» - (ITP)

• Refleksjon og samarbeid

– Svare på spørsmål– Løysing av oppgåve– Lage oppsummering– (…)

(Gamlem, 2014b, s. 53)

Intensjon med aktivitet?


ABCD-kort• Unngå ”hand opp for

den som kan”- system som involverer alle!

• Spørsmål skal ta utgangspunkt i tenking/refleksjon

• Unngå I-R-E(Gamlem, 2014b, s.51-53)


• Kva brøk er minst?

A) 16

B) 23

C) 13

D) 12

• Kva brøk er størst?

A) 45

B) 34

C) 58

D) 710

• Kvar er verbet i setninga?

The dog ran across the road

A B C D

Dialog, involvering og vurdering (ABCD-kort)

(Gamlem, 2014b, s. 53)


Dialog, involvering og vurdering (ABCD-kort)Typar av tilbakemelding – og nytteverdi for læring (Butler, 1988)

Type Prestasjon HoldningKarakter/poeng Ingen auke Høg mestring/skåre: positiv

Låg mestring/skåre: negativKommentar 30% auke Høg mestring/skåre: positiv

Låg mestring/skåre: positivKarakter/poeng + kommentar

? ?

Kva med dei som fekk karakter/poeng + kommentar:A Prestasjon: 30% auke. Holdning: alle positivB Prestasjon: 30% auke. Holdning: Høg mest./skåre: positiv. Låg mest./skåre: negativC Prestasjon: ingen auke. Holdning: alle positivD Prestasjon: ingen auke. Holdning: Høg mest./skåre: positiv. Låg mest./skåre: neg.


Oppgåve i matematikk: (kontroll – parallelle linjer)• Kva figur har eitt sett med parallelle linjer?• Kva figur har ingen parallelle linjer?• Kva figur har to sett med parallelle linjer?• Kva figur har tre sett med parallelle linjer?


A B C D



Kva er «formativ vurdering»?A Ein skuleleiar brukar testresultat til å

planlegge workshops for lærararB Ein skule testar elevar kvar 10.veke for å

kunne predikere kven av elevane som vil kunne passere eksamen/ei stor prøve

C Bruk av exit-kort spørsmål: Kva er skilnaden på masse og vekt?

D Ein lærar analyserer resultat frå «Elevundersøkelsen»


«Finn og juster»(Eigenvurdering)Intensjon med aktivitet?• «Sjekkliste» undervegs/ før innlevering – medelev

sjekkar…• «Lærar markerar det som er feil…» (NB! Kompetanse

og forståing)


Empirisk studie av lærarar si læring om tilbakemelding…(1) (Gamlem, 2014c)

• Forståing om formål med tilbakemelding ikkje sameina mellom lærarar ved den same skulen.

• Endringsprosess for lærar er personlig og i relasjon til forståing om tilbakemeldinga sin intensjon.

• Forståing (og praksis) vert framtredande når den enkelte lærar skal reflektere over nye mulige løysingar for endring/utvikling.


Empirisk studie av lærarar si læring om tilbakemelding…(2) (Gamlem, 2014c)

• Lærarar med etablert forståing som er i tråd med teoriar/praksis presentert er meir tilbøyelig til å ytterligare endre, utvikle og forbetre i same retning.

• Lærarar har individuelle læringsbaner basert på oppfatning og etablert tilbakemeldingspraksis, lærarar treng støtte/ekstern ekspertise til re-konseptualisering.


Kjenneteikn på kompetanseutvikling

• Individuelle og kollektive prosessar• Refleksjon over erfaringar i praksis• Refleksjon over teoretisk kunnskap• Refleksjonar skal leie til handling

og forbedring (Bjørnsrud, 2014)


• Å forbetre praksis inneber å endre vanar - noko som er vanskeleg:• Den vanskelegaste delen er

ikkje å få nye idear inn i folk sitt hovud…

• - men å få dei gamle ideane/tankane/vanane ut…

• …derfor kan endring ta tid!


Tilbakemelding som fremjar læring…(Nicol & Macfarlane-Dick, 2006)

- hjelper til med å klargjere kva god yting er (mål, suksesskriterium)

- muliggjer ei utvikling av sjølvregulering gjennom utvikling av eigenvurdering (kvar er eg – kvar skal eg – korleis kome vidare?)

- gir kvalitetsinformasjon til elevar om deira læring- oppmuntrar til dialog (lærar-elev, elev-elev)- oppmuntrar til positiv (indre) motivasjon og tru på mestring- gir muligheiter til å tette eit gap mellom noverande og ønska

mestring/prestasjon- gir informasjon til lærar som kan vere verdifull for å legge til

rette for elevar si læring (forme/justere undervisning)Siv Måseidvåg Gamlem

Kjelder (1)• Barnes, M. (2012). Narrative feedback revolutionizes Assessment.

http://www.brilliant-insane.com/2012/01/se2r-narrative-feedback-revolutionizes-assessment.html

• Black, P. & Wiliam, D. (1998). Inside the Black Box. Raising Standards ThroughClassroom Assesment. Phi Delta Kappan, 80(2), s.139-148.

• Black, P. & Wiliam, D. (2009). Developing the Theory of formative assessment. Educational assessment, evaluation and accountability, 21(1), 5-31.

• Bjørnsrud, H. (2014). Den inkluderende fellesskolen – læringskraft for elever og lærere? Oslo: Gyldendal Akademisk

• Dweck, C. S. (2008). Mindset. The new psychology of sucess. New York: Ballantine Books.

• Gamlem, S. M. (2014a). Tilbakemelding som støtte for læring på ungdomssteget. Stavanger: Universitetet i Stavanger (Doktorgradsavhandling).

• Gamlem, S. M. (2014b). Tilbakemeldinger og underveisvurdering. Oslo: Pedlex.• Gamlem, S. M. (2014c-akseptert). Feedback to support learning: Changes in

Teachers’ practice and beliefs. Teacher Development. • Gamlem, S. M. (2015). Tilbakemelding for læring og utvikling. Oslo: Gyldendal

Akademisk.

http://www.brilliant-insane.com/2012/01/se2r-narrative-feedback-revolutionizes-assessment.html

Kjelder (2)• Gamlem, S. M. & Smith, K. (2013). Student perceptions of classroom

feedback. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 20(2), 150-169.

• Gamlem, S. M. & Munthe, E. (2014). Mapping the quality of feedback to support students’ learning in lower secondary classrooms. Cambridge Journal of Education, 44(1), 75-92.

• Hattie, J., & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, 77(1), 81-112.

• Kluger, A.N., & DeNisi, A. (1996). The Effects of Feedback Interventions onPerformance: A Historical Review, a Meta-Analysis, and a Preliminary Feedback Intervention Theory. Psychological Bulletin, 119, 254-284.

• Sadler, D. R., (2010). Beyond feedback: developing student capability in complex appraisal. Assessment & Evaluation in Higher Education 35 (5), s.535-550.

• Wiliam, D. & Leahy, S. (2007). A Theoretical Foundation for Formative Assessment. I: J.McMillan (Red.), Formative Classroom Assessment. Theory into Practice. New York: Teachers College Press, s.29-42.

• Wylie, E. C. & Lyon, C. (2015). The fidelity og formative assessmentimplementation: issues of breath and quality. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 22(1), 140-146.

Documents

Tilbakemelding for elevar si læring og · Kva er «formativ vurdering»? A . Ein skuleleiar brukar testresultat til å planlegge workshops for lærarar B Ein skule testar elevar