PROFESJON, PROGRESJON og PRAKSIS I … · 2019. 9. 4. · Lærerprofesjonens etiske plattform. Etikk i dokumentasjon. Etisk bevissthet og refleksjon i arbeid med barn, foreldre og

USN

Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap

2019

PROFESJON, PROGRESJON og PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN Tilpasset fireårig samlings- og nettbasert studiemodell

CAMPUS DRAMMEN CAMPUS NOTODDEN

CAMPUS PORSGRUNN CAMPUS VESTFOLD

PROFESJON, PROGRESJON, PRAKSIS ved Barnehagelærerutdanningen ved USN - studieåret 2019/2020

Side 1 av 11

Forord

Dokumentet er basert på rapporten til arbeidsgruppen som utarbeidet prinsipper og struktur på profesjonsprogresjonen i samordnet barnehagelærerutdanning,

høringsinnspill fra fagmiljøene, gruppas kommentarer til og bearbeiding av disse. Også noen andre relevante prosesser og beslutninger er innskrevet her. En målsetting for

arbeidet med Profesjon, progresjon og praksis (PPP) har vært å tenke helhet, integrasjon og sammenheng. Dette er forsøkt realisert gjennom å utvikle innholdet i

profesjonsprogresjonen parallelt med utarbeiding av nye Retningslinjer for praksis med lokale planer og konkretisering av samarbeidet med partnerbarnehagene. Arbeidet

med PPP er basert på forskrift og nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen, rapporter fra Følgegruppa for BLU, Lærerutdanning 2025 (Nasjonal strategi for

kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene), eksisterende dokumenter for praksissamarbeid ved de tidligere to institusjonene, samt materiale fra BLU-seminarer fra mars til

oktober 2017 og innspill fra praksisfeltet og studenter.

Dokumentet inneholder to hovedområder: overordnende prinsipper/føringer og kvalitetssikring for ivaretakelse av profesjonsprogresjon i undervisning og praksis.

Idéen til en slik gjennomgående struktur/profil i utdanningen ble utviklet på det første felles BLU-seminaret på Union Scene i Drammen 6. mars 2017.

Notodden 21. juni 2019

Eidbjørg Sandnes Hansson

Fungerende visedekan for barnehagelærerutdanningen Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap


Side 2 av 11

Innhold

INNLEDNING .................................................................................................................................................................................................................................................... 3

PROFESJONSPROGRESJON .............................................................................................................................................................................................................................. 4

Profesjonsprogresjon i undervisning ........................................................................................................................................................................................................... 4

Gjennomløpende og tidsavgrensede temaer .......................................................................................................................................................................................... 4

Profesjonssamtale og profesjonsmappe ................................................................................................................................................................................................. 7

Profesjonsprogresjon i praksis .................................................................................................................................................................................................................... 9

Praksis i barnehagen ................................................................................................................................................................................................................................ 9

Samarbeid med partnerbarnehagene ................................................................................................................................................................................................... 11


Side 3 av 11

INNLEDNING

Utviklingsprosjektet Fornye, bevare kombinere – en samordnet barnehagelærerutdanning ved USN, inkludert strukturen/profilen Profesjon, progresjon og

praksis, er som prosess og produkt et omfattende læreplanarbeid som krever en bevisst tilnærming til forholdet mellom felles føringer og lokale

forutsetninger. Det understreker betydningen av et utforskende og skapende implementeringsperspektiv der hvert studiested har faglig frihet til lokal

presisering, konkretisering og tilpasning. Det innebærer at dette dokumentet og realiseringen av intensjonene vil utformes over tid. Det er en «levende tekst»

med flere dimensjoner, som drøftinger forankret i våre ideologiske tilnærminger til barnehagelærerutdanningen, utvikling av det formelle dokumentet,

oppfatninger og forståelse av ulike begrep og erfaringer fra studenter, faglærere og praksislærere på hvert studiested og på tvers av studiested vil påvirke.

Sentrale begrep avklares, utforskes og konkretiseres innen og mellom studiestedene gjennom hele implementeringsarbeidet.

Dokumentet for Profesjon, progresjon og praksis er et forpliktende utgangspunkt for lokal analyse og tolkning, refleksjon og dialog, iverksettelse og erfaring.

Implementering av felles barnehagelærerutdanning er et arbeid som krever tilpasning til de lokale forhold på studiestedene, der ulike forståelser, praksiser og

kulturer anerkjennes. De overordnede føringene med prinsipper for fagsammensetninger i kunnskapsområdene, felles studieplan og emneplaner, og

dokumentet Profesjon, progresjon og praksis er førende og gir et forpliktende ansvar ved implementering på hvert studiested. Faglærer i pedagogikk har

utover ordinær undervisning funksjonen som profesjonsveileder. Rollen som profesjonsveileder innebærer hovedansvaret for praksisoppfølging og

studentenes profesjonsdannelse. Programlederne har i samarbeid med profesjonsveilederne og faglærerne ansvaret for å følge de overordnede rammene.

Sammen med visedekanen er programlederne også ansvarlige for å opprettholde løpende dialog, samarbeid, erfaringsutveksling og utvikling på tvers av

campusmiljøene.

Som ved alt annet læreplanarbeid kreves en systematisk strategi for evaluering, slik at forholdet mellom intensjoner og realiteter ved samordnet

barnehagelærerutdanning og Profesjon, progresjon og praksis er til beste for studenten og barnehagelærerprofesjonen. Det er derfor igangsatt et internt

følgeforskningsprogram som skal følge de to første kullene i samordnet, felles barnehagelærerutdanning ved USN. Forskningen retter seg mot profilen

Profesjon, progresjon og praksis. Prosjektet er knyttet til et samarbeid mellom barnehagelærerutdanningen og Senter for barnehageforskning, utvikling og

innovasjon (SEBUTI).


Side 4 av 11

PROFESJONSPROGRESJON

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning slår fast at «pedagogikk skal være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområder, og ha

et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting i utdanningen (§3). Utdanningen skal sikre samspill mellom høy faglig, didaktisk og sosial kompetanse samt evne til

profesjonsetisk refleksjon i pedagogisk arbeid med barn i barnehagen. (§1)».

Ved USN er det valgt en struktur/profil for å tydeliggjøre og konkretisere arbeidet med profesjonsprogresjon i undervisning og praksis.

Profesjonsprogresjon i undervisning

Strukturen for profesjon og progresjon i studieløpet er organisert med gjennomløpende og tidsavgrensede temaer (se tabell 1) som er forpliktende for alle

kunnskapsområdene og må synliggjøres i emneplanene. De gjennomløpende temaene og tidsavgrensede temaene skal bidra til å sikre progresjon i

studentenes profesjonsdannelse.

De tidsavgrensede temaene er organisert som Profesjonsseminar og har en varighet på én sammenhengende uke hvert semester. Det gis faste ressurser

på arbeidsplanen til samarbeid om og planlegging av Profesjonsseminarene.

Profesjonsveileder gjennomfører profesjonssamtaler med studentene hvert semester, og følger opp studentenes oppgaver knyttet til profesjonsdannelse

(se tabell 3).

Det gis faste ressurser på arbeidsplanen til denne oppgaven, og det er ønskelig at den samme læreren følger studentteamet de 5 første semestrene.

Hver campus har en barnehagelærer i 20% kombinert stilling, som bidragsyter i undervisning.

Det skal opprettes et Profesjonsrom i Canvas per kull/klasse for hele studieløpet.

Prosjektet Tett på - førsteklasses klasser er lokale campusteamprosjekter hvor oppfølging av studentenes profesjonsdannelse og læringsmiljø er sentralt.

Gjennomløpende og tidsavgrensede temaer De gjennomløpende temaene integreres tverrfaglig i undervisning og i praksisperiodene. De tidsavgrensede temaene organiseres som profesjonsseminar (én uke per

semester). Det kan legges opp inntil 100 sider selvvalgt faglitteratur, nasjonale styringsdokumenter, artikler etc til hvert profesjonsseminar.

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-04-475


Side 5 av 11

Tabell 1 – Gjennomløpende tema

Gjennomløpende tema

1. studieår

2. studieår 3. studieår 4. studieår

1. semester BULL + KKK


3. semester NHB + BULL2 +

STM


STM

5. semester SRLE

6. semester LSU

7. semester Fordypning

8. semester Bachelor

Fordypning Ledelse Selvinnsikt og

selvrefleksjon knyttet til ledelse av barn.

Ledelse av barn.

Ledelse av barn og personale i pedagogiske prosesser.

Personalsamarbeid og helhetlig pedagogisk ledelse.

Profesjons- veiledning

Profesjonsveiledning og veisøkerrollen.

Profesjonsveiledning og refleksjon.

Profesjonsveiledning og veilederrollen. Ledelse i didaktisk arbeid.

Didaktikk Innføring i didaktikk og fagdidaktikk.

Didaktisk tenkning (deler - helhet). Planlegge Gjennomføre Evaluere.

Didaktiske vurderinger og refleksjon i pedagogisk arbeid.

Profesjonsetikk og grunnsyn

Lærerprofesjonens etiske plattform. Etikk i dokumentasjon. Erfaringer med etikk i arbeid med barn. Syn på barn og barns utvikling.

Lærerprofesjonens etiske plattform. Etikk i dokumentasjon. Etisk refleksjon i arbeid med barn. Syn på barns utvikling og konsekvenser for pedagogisk arbeid med barn.

Lærerprofesjonens etiske plattform. Etikk i dokumentasjon. Etisk bevissthet og refleksjon i arbeid med barn, foreldre og personale. Syn på barn og medarbeidere, og konsekvenser for samarbeid i barnehagen.


Side 6 av 11

Gjennomløpende tema

1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår




STM


STM

5. semester SRLE

6. semester LSU

7. semester Fordypning

8. semester Bachelor

Fordypning

Relasjons-kompetanse og demokrati

Bevissthet om betydningen av egen væremåte i møte med barn. Relasjonsbygging med barn. Studentmedvirkning og studentaktive læringsformer.

Refleksjon knyttet til samspill med barn og personale i pedagogisk arbeid. Relasjonsbygging i samspill med barn, barnegrupper og personale. Studentmedvirkning og studentaktive læringsformer.

Bevissthet og refleksjon over egen rolle i samspill med barn, foreldre og personale. Ledelse av demokratiske prosesser for barn og personale. Studentmedvirkning og studentaktive læringsformer.

Forskningsmetode og akademisk tenkning

Observasjon/intervju/skygging som metode og grunnlag for refleksjon i praksis. Innføring i og erfaring med akademisk skriving. Konkrete tilbakemeldinger ut fra kriterier for akademisk skriving. Barnehagefaglige forskningsmetoder; samle inn, bearbeide og formidle informasjon.

Observasjon/intervju/skygging som metode og grunnlag for refleksjon og akademisk skriving. Erfaring med å skrive akademisk tekst. Konkrete tilbakemeldinger ut fra kriterier for akademisk skriving. Barnehagefaglige forskningsmetoder; samle inn, bearbeide og formidle informasjon.

Observasjon/intervju/skygging/pedagogisk utviklingsarbeid/aksjonsforskning som metode og grunnlag for refleksjon og akademisk skriving. Erfaring med å skrive akademisk tekst. Konkrete tilbakemeldinger ut fra kriterier for akademisk skriving. Barnehagefaglige forskningsmetoder; samle inn, bearbeide og formidle informasjon. BA-oppgave.

Profesjons-kunnskap om vold og overgrep

2. semester BLBUL1 – BLKKK

3./4./5. semester BLBUL2 – BLSTM – BLNHB – BLSRL

6. semester BLLSU


Side 7 av 11

Tabell 2 – Tidsavgrensede tema

1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår

1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester 7.semester 8.semester

Barnehagen og barnehagelærerrollen

Mat og helse

Fagspråk og profesjonsfaglig digital

kompetanse.

Den forskende barnehagelærer

Det gjennomføres årlige/halvårlige overgangsseminarer mellom studentteamene, gamle og nye faglærere/kunnskapsområder og profesjonsveileder for å

synliggjøre, bevisstgjøre og analysere erfaringer fra foregående år/semestre. Sammen må de utpeke teamets utfordringer videre i studiet, behov for endringer

i læringskultur o.l., kvaliteter som må ivaretas og videreføres, staker ut felles mål etc. Programleder og profesjonsveileder organiserer og legger til rette for

dette.

Profesjonssamtale og profesjonsmappe Profesjonsveileder har ansvar for å gjennomføre profesjonssamtaler med studentene hvert semester med utgangspunkt i oppgaver knyttet til studentens

profesjonsdannelse. Referater fra samtaler og oppgavebesvarelser legges i studentens profesjonsmappe i Canvas.

Profesjonsveileder er faglærer i pedagogikk i BLBUL1, BLBUL2 og BLLSU. Profesjonsveilederne er i tillegg inne i BLSRL-semesteret med samarbeid om

Profesjonsseminar og oppfølging av studentene.


Side 8 av 11

Tabell 3 – Oppfølging av profesjonsdannelse hos den enkelte student og studentgruppe

1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. semester

1.semester 2.semester 3.semester 4.semester 5.semester 6.semester 7.semester 8.semester

Pro

fesj

on

smap

pe

Referat fra profesjonssamtale. Utviklingsmål fra profesjons- Samtale.

Refleksjonstekst med utgangspunkt i praksis. Utviklingsmål fra praksis. Didaktisk plan med evaluering.

. Dokumentasjon fra pedagogisk arbeid. Utviklingsmål fra praksis. Evaluering og selvrefleksjon etter praksis. Refleksjonsnotat med utgangspunkt i pedagogisk grunnsyn.

Referat fra profesjons-samtale. Utviklingsmål fra praksis.

Veiledningsgrunnlag; refleksjon rundt egen utvikling på vei mot en profesjonell barnehage-lærer. Ledelsesnotat med teoretiske begrunnelser. Referat fra profesjons-samtale som avslutning på profesjonsmappa.

Pro

fesj

on

ssam

tale

Profesjonssamtale individuelt: Barnesyn, relasjon og selvrefleksjon.

Profesjonssamtale i hel klasse/ grupper: Didaktisk tenkning og pedagogisk grunnsyn.

Profesjonssamtale individuelt: Utviklingsmål og selvrefleksjon.

Trepartsamtale. Profesjonssamtale individuelt: Utgangspunkt i studentens veilednings-grunnlag.

Veiledning gjennom arbeid med bacheloroppgave.


Side 9 av 11

Profesjonsprogresjon i praksis

Føringene for praksis er beskrevet i Retningslinjer for praksis del 1 og 2. Del 1 beskriver felles formelle rammer som er like for alle fire studiestedene. Del 2

utarbeides lokalt og handler om praksisperiodene i hvert semester, vurderingskriterier og konkretisering av det forpliktende samarbeidet mellom campus

og partnerbarnehagene ved det enkelte studiested. Gjennomføring, planlegging og evaluering av praksisopplæringen er en del av det forpliktende

samarbeidet, og gjennomføres på hvert campus. Det er utarbeidet felles kriterier for vurdering av progresjon i praksis og like vurderingsskjemaer for alle

studiesteder.

Profesjonsveileder er ansvarlig for praksisforberedelser og praksisoppsummering. Dette innebærer planlegging, gjennomføring og evaluering. Rollen

medfører i tillegg aktiv deltakelse og bidrag på samarbeidsarenaene. Faglærerne i fordypningsemnene er ansvarlig for praksis i siste semester. Det gis

faste ressurser på arbeidsplanen til dette arbeidet.

Praksislærer er medansvarlig for at studentens oppgaver og aktiviteter tilpasses barnehagens arbeid.

Profesjonsveileder har hovedansvar for praksisoppfølging som skal gjennomføres som en trepartssamtale mellom student, praksislærer og

profesjonsveileder.

Alle faglærerne har medansvar for studentenes praksis og samarbeid med partnerbarnehagene i praksisperiodene. Det gis faste ressurser på

arbeidsplanen til dette arbeidet.

Hver campus har en barnehagelærer i 20% kombinert stilling, som bidragsyter arbeidet med praksis.

Det skal opprettes et Praksisrom i Canvas per kull/klasse for hele studieløpet.

Praksis i barnehagen

Praksisperiodene skal bidra til kontinuitet, sammenheng og progresjon i studieløpet. Studentene skal utvikle seg fra å være student til profesjonsutøver med

barnehagefaglig handlingskompetanse. Lærerutdannerne på campus og i partnerbarnehagene må derfor ha økte forventninger og krav til studenten gjennom

studieløpet.

Praksis forankres i Retningslinjer for praksis hvor første del beskriver felles, formelle rammer og del 2 handler om praksisperiodene i hvert semester,

vurderingskriteriene og det forpliktende samarbeidet mellom campus og partnerbarnehagene på det enkelte studiested.

Profesjonsveiledere er hovedansvarlig for praksis. Alle faglærere skal involveres i alle faser knyttet til praksis, som ressurspersoner innenfor sitt fagområde og

for barnehagens faglige arbeid. Profesjonsveilederen følger opp alle studentene i praksisperiodene i barnehagene, faglærerne fordeler grupper av studenter

mellom seg og følger også opp disse i barnehagene.


Side 10 av 11

Tabell 4 – Praksis

PRAKSIS = 100 DAGER

1.studieår 2.studieår 3.studieår 4. studieår

1.semester 2.semester 3.semester 4.semester 5.semester 6.semester 7.semester 8. semester

10 dager

20 dager

10 dager

+

5 dager (overgang

barnehage/ skole, enten i 3.

eller 4.semester)

15 dager (uke 8 - 11)

+ 5 dager

(overgang barnehage/

skole, enten i 3. eller 4.semester)

15 dager

20 dager

Ingen praksis

5 dager

(i perioden uke 8-11)

Praksisdagene 1. studieår forstås som én praksisperiode. Dette vil være førende for måten samarbeidet og møtearenaene mellom fagmiljøet på campus og

partnerbarnehagene organiseres, og vil skape nødvendig variasjon mellom studieårene og praksisperiodene. Det er opp til fagmiljøet og partnerbarnehagene

på det enkelte studiested å velge organisering av de 10 dagene i 1. semester. Utover dette skal alle praksisukene gjennomføres samlet.

Det er opp til fagmiljøene og partnerbarnehagene/-skolene på det enkelte studiested hvordan de fem dagene praksis knyttet til overgang barnehage og skole

benyttes og organiseres, og om det legges til 3. eller 4. semester. I de øvrige semestrene er det opp til det enkelte campus å plassere praksisperiodene

hensiktsmessig og ønsket. Det oppfordres til alternative måter å organisere samhandling med barn i fordypningsemnene, utover én eller to praksisuker.

For informasjon om utenlandspraksis se Retningslinjer for praksis del 1.


Side 11 av 11

Samarbeid med partnerbarnehagene

Møter med partnerbarnehagene:

Studiestartsmøte i august med partnerbarnehagene for planlegging av samarbeid og dagsaktuelle saker. Programleder/campusteam i samarbeid med

profesjonsveileder har ansvar for møtet.

Evalueringsmøte i mai/juni med partnerbarnehagene for evaluering av samarbeid og dagsaktuelle saker. Programleder/campusteam i samarbeid med

profesjonsveileder har ansvar for møtet.

Møter knyttet til studentenes praksisdager hvert semester:

Planleggingsmøte før praksisperioden på campus for studenter, praksislærere, profesjonsveileder og faglærere. Profesjonsveileder og faglærere har

ansvaret for møtet.

Gjennomføringsmøter (trepartssamtaler) hvor profesjonsveileder kommer ut i barnehagene eller møtene foregår via nett. Utgangspunkt for møtene er

studentoppgaver, utviklingsmål og underveisvurdering. Øvrige faglærere kan møte studenter i barnehagen for veiledning og refleksjon.

Evalueringsmøte/etterarbeidsmøte på campus for studenter, profesjonsveileder, faglærere og praksislærere. Profesjonsveileder og faglærere har ansvaret

for møtet.

Documents

PROFESJON, PROGRESJON og PRAKSIS I … · 2019. 9. 4. · Lærerprofesjonens etiske plattform. Etikk i dokumentasjon. Etisk bevissthet og refleksjon i arbeid med barn, foreldre og