1

Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 4 2015

Høy tiltro til domstolene s. 4–5

Åsne Julsrud S. 15–17

PORTRETTET

2 3

ATTRAKTIVT Å BLI DOMMERHøyesterettsdom-mer Jens Edvin Skoghøy har trukket opp til debatt om kvinnekvotering til domstolene. Han mener at dette kan føre til at menn lar være å søke, som i sin tur kan føre til lavere kvalitet i domstolene.

Det vi vet om søk-ning til domstolene er følgende:

• Det er populært å søke seg til domstolene, kanskje mer populært enn noen gang

• Innstillingsrådet for dommere sier at moderat kvotering er brukt noen få ganger de siste årene

• I løpet av tolv år har statsråden gitt annen innstilling til Kongen i statsråd enn Innstil-lingsrådets innstilling ni ganger, mens det i løpet av denne tiden er det utnevnt 520 dommere.

I 2015 har det vært mange søkere til de aller fleste utlyste embeter. Ikke ved noen embeter har det bare vært en søker. Tidligere år har en vært nede i en søker til flere embeter, og vanskeligst å få søkere har det vært til dom-

stoler i distriktet og til lederstillinger. Ved en anledning var det ingen søkere til et embete i Høyesterett. Nå er dette snudd. Som vi skrev i forrige Rett på Sak er det søkerrekord til em-betet som høyesterettsjustiarius. Til embetet som sorenskriver i Sør-Trøndelag var det også mange søkere.

Det er knallhard kamp om embetene ved Oslo tingrett. Men også ved domstoler i Nord-Norge har det vært mange søkere. Domstolenes attraktivitet har nok mye å gjøre med allsidigheten i det juridiske arbeidet. Når mange forretningsadvokater velgere domsto-lene skyldes det nok ikke lønn, men snarere en kombinasjon av å slippe inntjeningspress og å få mer allsidige oppgaver.

Også i 2015 er det flere menn enn kvinner som søker dommerembeter, og det er klart flest menn blant de utnevnte. Det er bare to år det er blitt utnevnt flere kvinner enn menn.

Domstolenes samfunnsoppdrag er unikt. Dette er nok også en årsak til at så mange velger å søke seg til domstolene fra advokat-bransjen eller andre deler av offentlig sektor. Norske domstoler attraktive for både kvinner og menn.

STATISTIKK

12. årgangGis ut fire ganger i året av Domstol-admini strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmanns-retter, tingretter, jordskifteretter og Domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer.

Rett på Sak er et bransjemagasin for domstolene som skal:• Sette dagsorden i domstolfaglige

spørsmål• Bidra til faglig utvikling for alle ansatte

i domstolene• Være identitetsbyggende for de som

arbeider i og med domstolene

Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag.

Kontaktinformasjon:E–post: redaksjonen@domstol.noTelefon: 73 56 70 00 Adresse: Postboks 5678, Sluppen, 7485 Trondheim

Ansvarlig redaktør:Erling Moeerling.moe@domstol.no

Redaksjonsmedlemmer:Iwar Arnstad iwar.arnstad@domstol.noTage Borøchsteintage.borochstein@domstol.noÅste R. Ruudaaste.ruud@domstol.no

Layout: concordedesign.no

Trykk: Skipnes

Manusstopp neste nummer: 1.3.2016

Forsidebilde og portrett: Åsne Julsrud fotografert av Kristin Svorte.

LEDER INNHOLD

De vanligste språkene som brukes er i rekkefølge: Engelsk, polsk, arabisk, rumensk, litauisk, russisk, albansk, spansk, somalisk og urdu. (Rangeringen bygger på tall fra de domstoler som har flest antall saker med tolk)

Andel saker med tolk i domstolene

4–5 Høy tiltro til domstolene6–7 Barn i mekling8 Færre struktur endringer enn DA ønsket9 Strukturseminar i Stortinget10 Mange vil bli dommere11 UTSYN Norsk engasjement gir resultater i justissektoren i

Guatemala12–13 NY JORDSKIFTELOV Kompetanseløft med ny jordskiftelov14 Ikke helt ikke-jurist 15–17 PORTRETTET Åsne Julsrud18–19 Dommerseminaret 201620–22 KVALITETSUTVIKLING Systematisk kvalitetsutvikling i Fredrikstad23 Svært lavt sykefravær i domstolene23 Nytt om navn 24 Seminar om barn i domstolene25 Grønt tinghus både sparer og produserer energi26–27 Kollegaveiledning i Oslo tingrett28–29 KRONIKK Jordskifteoverrettsleder Magne Reiten og

førstelagmann Dag Bugge Nordén: Jordskifterettene får ny ankeordning

30–31 KRONIKK Dr. juris. lagmann Hanne Sophie Greve: For Frihet og Fred32–33 MED LOV SKAL LANDET Seniorrådgiver Jan Havsås gir oss glimt fra

domstolenes historie34–35 PÅ DEN SIKRE SIDEN 40 sikkerhetsforhold meldt til politiet Oppdaget våpen gjennom stikkprøver36 UNDERSØKELSE I OSLO TINGRETT Jobber mye og ønsker mer betalt37 DIREKTØRENS SPALTE Utfordringer og muligheter38 RETT PÅ Marthe Hommerstad39 ANBEFALINGEN | SORENSKRIVEREN

HØY TILTRO TIL DOMSTOLENE

STRUKTURSEMINAR I STORTINGET

RETTENS DAG

UNDERSØKELSE BLANT DOMMERFULLMEKTIGER

IKKE HELT IKKE-JURIST

2010 2011 2012 2013 2014

18

16

14

12

10

8

6

4

2

0

TVI

ENE

MED

Prosentandelsaker med tolk i tvistesaker, enedommersaker samt meddomsrettssaker.

4 5

Hvert år måler Ipsos tiltroen til domstolene og tre andre sentrale samfunnsinstitusjoner. Årets undersøkelse viser en nedgang på fire prosent blant de som har ganske stor tiltro til domstolene. Samtidig er det rekordmange, 34 prosent, som sier at de har svært stor tiltro til domstolene. Det er tre ganger så mange som for ti år siden.

Yngre menn mest positiveFlere menn (37 prosent) har svært stor tiltro til domstolene enn kvinner (31 prosent). Det er en signifikant endring siden i fjor. Ingen aldersgruppe har så stor andel med svært stor tiltro til domstolene som den yngste, fra 15-24 år. Geografisk kommer domstolene best ut i Oslo. Slik har det vært de fleste år under-søkelsen er blitt gjennomført, men i fjor var det ingen store geografiske forskjeller. Men det er også i Oslo den største andelen med lav eller ingen tiltro finnes, slik at det ser ut til at polariseringen er noe større her.

De med høyere inntekt, over 800 000 kroner i året per husstand, har større tiltro til domstolene enn de med lavere inntekt. På

samme måte indikerer en høyere sluttført utdanning at man er mer positive til domsto-lene, i følge undersøkelsen.

KrF tror på domstoleneOppdelt etter partisympati så er det ekstremt få, to prosent, av Kristelig Folkepartis velgere som oppgir at de ikke har stor tiltro til dom-stolene. Blant Fremskrittspartiets velgere er det derimot hele 20 prosent som oppgir det samme.

Politiet har tradisjonelt vært den sam-funnsinstitusjon som har nytt størst tiltro hos befolkningen. Siden 2012 har dog domstolene hatt en høyere tiltro. Dette kan ha sammen-heng med kritikken mot politiet etter 22. juli-kommisjonens rapport. Men nå er politiet tilbake på topp når 88 prosent sier at de har ganske stor eller svært stor tiltro til politiet. Det er likevel fortsatt flere som uttrykker at de har svært stor tiltro til domstolene.

Det er også en liten økning for tiltroen til Stortinget og Regjeringen.

Økt rettsliggjøring– Rettsliggjøringen medfører at vanlige folks liv inneholder stadig mer juss, og at stadig flere rettigheter og krav får en rettslig side. En høy tiltro til domstolene betyr at befolk-ningen føler tillit til at rettsstaten fungerer - og at deres rettslige krav vil blir møtt av en kompetent og uavhengig domstol. Det sier Advokatforeningens leder, Erik Keiserud, i en kommentar til undersøkelsen.

– Befolkningens høye tiltro til domstolene er gledelig og velfortjent, og er selve funda-mentet for den allmenne tillit til rettsstaten og til domstolens uavhengighet.

– Tilsynsutvalget for dommere ble oppret-tet i 2002, og det er interessant at befolknin-gens tiltro til domstolene styrker seg i årene etter. Dette kan bety at tilsynsordningen virker etter hensikten.

Alle roller viktige– Velfungerende domstoler er avhengig av gode og uavhengige dommere, men også av at rettens øvrige roller utøves med kompetanse og verdighet. Heldigvis har vi en kultur i det norske rettsapparatet, der både dommerne, aktoratet og advokatene er seg bevisst sitt ansvar for å forvalte partenes interesse og domstolens verdighet på en profesjonell og god måte.

– Det at andelen av Frps velgere som har relativt sett lav tiltro til domstolsapparatet, bør vekke domstolenes nysgjerrighet. Det siste vi ønsker oss er en situasjon der tilliten til rettsstaten og rettsstatens institusjoner varierer mellom ulike lag av befolkningen - eller henger sammen med politisk tilhørighet.

Undersøkelsen bygger på intervjuer med 1012 innbyggere og blir tatt opp i november hvert år. Det kan være riktig å påpeke at den er tatt opp i umiddelbar nærhet til attentatene i Paris, Beirut og mot et russisk fly, uten at det går å si om det har gitt noen utslag på resultatene.

Høy tiltro til domstoleneDen årlige tiltroundersøkelsen til domstolene viser en liten nedgang blant de som har ganske stor tiltro til domstolene. Samtidig har flere enn noensinne svært stor tiltro og den sammenlagte tiltroen er den nest høyeste noensinne. Også andre sentrale samfunnsinstitusjoner nyter høy tillit. Advokatforeningens leder mener resultatene er både velfortjente og gledelige.

Av Iwar Arnstad

Erik Keiserud peker på vekten av at tiltro­en til domstolene er stor blant alle lag og grupperinger i samfunnet.

Tiltro til domstolene 1996-2015

Tiltro til utvalgte institusjoner 2015

Tiltro til domstolene 2015 fordelt per regionTiltro til domstolene 2015

Stadig flere har svært stor tiltro til domstole­ne. I årene 2007–2009 ble undersøkelsen ikke gjennomført.

6 7

modellen gir og kva for nokre erfa-ringar barn, foreldre og meklarar har når barn er med.

Meklar og rebellJonassen fortel at arbeidet med BIM har vore eit pionerarbeid som har skapt gjenklang blant både meklarar og klinikarar.

– Eg blir nok av mange rekna som ein rebell, og det gjekk eit sus gjen-nom meklingsfeltet, både av positive og kritiske uttalelsar, då prosjektet og modellen blei lansert. Eg føler vi er midt i noko kjempestort. På kon-toret vårt jobbar alle etter modellen, og her har vi tidobla antalet barn i prosjektperioden på tre år. Vi har også hatt mykje publisitet.

– Det viktigaste er at BIM har blitt ein anerkjent metode gjennom dei gode resultata, at folk synest dette er artig og at kritikken om å ha med barn i første time har forstumma, avsluttar den nøgde meklaren.

Jonassen følgjer opp andre familievern-kontor som er interessere i å lære meir om modellen. Fleire meklarar ved rundt 30 familiekontor brukar BIM i dag.

Mekling og forsking hand i handParallelt med utprøving av BIM blei det også gjort ein toårig studie ved universitetet i Tromsø, ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge.

– Det er alltid eit godt utgangspunkt når praksisfeltet søkjer forskinga for meir kunn-skap, seier førsteamanuensis Astrid Strand-bu. Saman med kollega og førsteamanuensis Reene Thørnblad, har ho forska på resultata av meklingssamtalane i BIM.

– I forskinga inngår 250 meklingar og del-taking av 413 barn frå familiekontor i Tromsø, Sandefjord, Harstad og Grenland. Vi avslutta datainnsamlinga sommaren 2015, og i de-sember i år kom den første artikkelen; «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling», fortel Strandbu.

Barn vil delta– Det første vi legg merke til er at barn ønsker å delta i mekling. Av dei 250 meklingane var det kun i tre meklingar at barn ikkje ønska å seie noko. Når barn får sjansen ønsker dei å snakke. Retten til å bli høyrd handlar også om kva dei skal bli høyrde i forhold til.

– I forlenginga av at barn ønsker å delta, har barn òg ulike bidrag. Dei er i ulike livssi-tuasjonar og bodskapet til foreldra varierer veldig i intensitet og innhald. Det er òg store

kontrastar i kva barna seier. Nokre uttalar seg om tankar rundt foreldras utruskap, andre om akvariefisken.

– Føremålet med meklinga er at forel-dra skal kome fram til ordningar som er til barnets beste. Poenget med at barn er med til mekling er både å gi barn ei moglegheit til å dele tankane og kjenslene sine med ein som er nøytral (meklaren) og at barnas perspektiv skal bli høyrt før foreldra bestemmer seg. Det kan vere vanskeleg å ta beslutningar til barnets beste utan fyrst å ha høyrt barnet.

Lojalitetskonflikt– I artikkelen nemnt over diskuterar vi også barns deltaking og lojalitetskonflikt. Eit argument som har vore brukt mot at barn vert inviterte med til mekling, er at barn kan bli utsette for lojalitetskonflikt. I materialet ser vi at enkelte barn uttalar seg om å vere i

ein skvis, nokre gonger mellom mor og far, andre gonger mellom eigne interesser eller ein av foreldra.

Dei seier til dømes at dei vil bu halve tida hos mamma og halve tida hos pappa for å vere rettferdige overfor foreldra.

Meklarane møter også barn som uttalar seg om urovekkande omstende. Meklar har kryssa av for at saka er meldt til barnevernet eller at barna lever under omstende som rus, vald eller anna form for omsorgssvikt.

– Dei som har valt å delta i mek-ling er altså også barn som lever under vanskelege omstende. Dei bringer fram eit bodskap som gjer at omgivnadene, altså foreldra, mekla-rar og eventuelle andre samarbei-dande instansar, kan bli merksame på dette.

Vidare forsking– Vi vil jobbe vidare med analysane, fortel Strandbu. – Det er interessante og viktige tal. Vi har også intervjua alle meklarane ved dei fire kontora i studien og hatt oppfølgande intervju med tolv av dei meklarane i landet som hadde mest erfaring med bruk av BIM. Dette materialet har vi enno ikkje analysert. Vi har mellom anna materiale på korleis barn opplever å delta i mekling, og korleis dei erfarer samtalen med meklar. Dette kjem i ein seinare artikkel.

– Jonassen har laga ein modell som gir ei enkel oppskrift på korleis meklarar kan gi barn ei sentral rolle. I BIM er det berre éin meklar, og meklinga vert gjennomført i ein utvida meklingstime. Dette er ein ganske effektiv modell, og det er overraskande kor mykje barna får sagt på den halve timen dei pratar med meklar, avsluttar Astrid Strandbu.

Undersøkinga baserer seg på 174 brot-meklingar og 74 barnelovsmeklingar, samt to saker der meklar ikkje har oppgitt type mekling. Dei fleste barna som har delteke er 12 år, men det har vore med barn frå fire til tjue år. Barna er jamt fordelt mellom gutar og jenter.

Artikkelen; «Hva står på spill? Barns delta-kelse og budskap i mekling» finst i tidsskrif-tet «Fokus på familie» frå og med desember 2015.

Forskingsprosjektet «Høring av barn i mekling» er delfinansiert av Wøyenstiftel-sen.

Initiativtakar til prosjektet er meklar og fami-lieterapeut Gjertrud Jonassen.

– BIM kviler på to grunnpilarar, forklarar Jonassen. Den eine er at barnet eller barna blir inviterte med til den første meklingsti-men. Den andre er at dei får tilbod om ein oppfølgingssamtale eit halvt år etter. BIM er ein konsentrert modell der alt skjer same dag, og oftast i løpet av halvannan time.

Første møte– Modellen er at foreldra og barnet kjem saman til første samtale. Meklar gir ein kort introduksjon til heile familien, og spør alltid om barnet veit kvifor ho eller han er med. Meklar fortel om gangen i møtet, og opplyser mellom anna om at barnet har rett til å seie si meining, men at det er foreldra som bestem-mer. Foreldra forlèt så meklarrommet. Denne første orienteringa tek ikkje mange minutt, fortel Jonassen.

Den neste halvtimen er sett av til barne-samtalen mellom barnet og meklaren.

Samtalen med barnet- I samtalen med barnet eller barna, søsken møtast som oftast saman, tar vi opp tre tema: korleis barnet har det, korleis barnet opplever brotet mellom foreldra, og om det er særskilde ønske barnet har. For barn er ikkje skilsmisse berre ei bombe, men ei atombom-be, seier Jonassen.

– At foreldra ikkje passar saman, at dei til dømes ikkje er kjærastar, dette skjønar ver-keleg ikkje barn. Det at barn får snakka med eit nøytralt, forstandig og klokt menneske er verdfullt. Foreldra er ofte fylte opp av eigne tankar og følelsar. Ungane tør ikkje alltid spørje foreldra eller seie kva dei meiner. Dei vil ikkje leggje stein til byrda. – «Fortel meir» er dei to magiske orda. Då får eg historiene, fortel Jonassen. - Det er ein heilt annan måte å møte meklinga på når vi

har stemma til barnet. Det viktige er at barna får fortalt si skilsmissehistorie og at dei får gjort det så tidleg som mogleg.

Når barnet har fortalt, og meklar har skrive inn det barnet ønsker foreldra skal vite i eit bodskapsskjema, følgjer vi barnet ut på venterommet. Venteromma er viktige, og mange familiekontor jobbar godt med å få romma så gode som mogleg.

Samtalen med foreldraMeklar fortel foreldra om inntrykket sitt av barnet. Jonassen fortel at dette blir ein stem-ningsrapport frå samtalen som gjer foreldra både stolte og audmjuke.

– Foreldra får ofte sterke reaksjonar når dei høyrer kva tankar barnet deira har.

– Dei fleste barn snakkar. Familien har mellom anna lese brosjyren «Hva med meg da?», som er laga til barnet. Her ser dei òg spørsmåla dei får i samtalen.

– Så skriv vi ein samværssamtale, og ser om noko av det barnet har sagt kan vere med i avtalen. Vi tar gjerne med eit barneavtrykk i avtalen, og det er viktig at barnet sjølv ser dette avtrykket. Barn er opptekne av mange tema som kan høyre heime i avtalen. Kattar, legoklossar og krangling går om kvarandre.

Alle rundt bordet– Heilt til slutt snakkar vi saman så alle høy-rer kva mamma og pappa har bestemt seg for.

Då er avtalen og meklingsattesten ferdig og barnet har blitt henta inn. Meklar går gjen-nom barneavtalen med alle til stades, barnet kan spørje og foreldra kan forklare.

– Vi har òg eit eige barnevisittkort som barnet får til minne om at dei har vore i kontakt med meklar. Familievernet er jo også for barn, seier Jonassen, og legg til at barna tar vare på visittkortet der dei har dei andre viktige tinga sine. Dette er et viktig kort for barna, opplever Jonassen.

I dei enklaste brotmeklingane held det med denne eine timen, andre gonger trengs det fleire meklingstimar. Alle familiane som er med i meklingsprosjektet får tilbod om evaluering etter seks månader.

Også førebyggjande– I starten av prosjektet var eg oppteken av barns rettar og barns sjølvstendige rett til å bli høyrde. Etter kvart har eg blitt like oppteken av den førebyggjande prosessen. Det er så viktig å snakke med barn så tidleg som mogleg i prosessen, så barn får sagt kva dei tenkjer og kva dei opplever, til ein nøytral person.

– Mange barn kjem tilbake etter at den for-melle timen er over. Vi har tidobla meklings-møta med barn og 1/3 av dei andre sakene våre med barn. Dette er ein spin-off-effekt av BIM. Barn får tillit til oss. Dette rapporterer også dei andre kontora som brukar BIM.

Svar skyldig– Eg hadde studiepermisjon for å lese og skrive om samtalemetodikk med barn. Eg las Astrid Strandbu si bok ”Barns delta-kelse. Hverdagslige og vanskelige beslut-ninger”, og emnet blei heilt magisk. Eg blei både inspirert og svar skyldig. Strandbu spør kvifor ikkje barn er med i mekling. Berre fire prosent av meklingane hadde med barn i 2011. Eg hadde berre unntaksvis hatt med barn. Det finst andre modellar og man-ge har hatt med barn i mekling, men ingen hadde ein konsentrert modell der barna var med i den første timen. Jonassen kontakta Strandbu ved Universite-tet i Tromsø med ønske om forsking.

– Det tette samarbeidet med universi-tetet har gjennom heile prosjektperioden vore svært interessant, nyttig og ikkje minst lærerikt. Vi jobbar med modellen, og uni-versitetet jobbar med kva slags informasjon

BARN I MEKLING

– Kvifor passar dei ikkje saman lenger? Grenland Familiekontor tilbyr alle barn mellom fem og seksten år å delta i den første meklingstimen. I tre år har familiekontoret jobba med prosjektet Barn i Mekling (BIM). Barna ønsker å snakke, dei har spørsmål og dei fortel historiene sine.

Av Åste R. Ruud

Meklar og familieterapaut Gjertrud Jonassen

Førsteamanuensis Astrid Strandbu

8 9

Dette sa Roald Tørrisen, sorenskriver ved Brønnøy tingrett, på et seminar arrangert av Senterpartiets stortingsgruppe i slutten av november. Tørrisen var invitert av Senterpar-tiet til å presentere sitt syn sammen med flere andre sorenskrivere som er motstandere av strukturendringer.

Roald Tørrisen var opptatt av at en lokal tingrett er et ankerpunkt for næringsvirk-somhet på små steder rundt i landet. Han var også kritisk til at DA bruker argumenter om at større domstoler er viktige for å sikre moderne domstoler.

– Teknologi skal ikke styre domstolstruk-turen. De domstolfaglige argumentene er ikke de viktigste. Det er de distriktspolitiske og næringspolitiske, mente Tørrisen.

Ingen holdepunkter– DA har ingen holdepunkter for at større domstoler gir bedre faglighet. Statistikk viser at de store domstolene har tregest saksbe-handling, og det er ikke grunnlag for å hevde at kvaliteten på avgjørelser er dårligere i små domstoler.

Dette sa Frank Kjetil Olsen, sorenskriver i Senja tingrett, på seminaret. Han mente at domstolenes tillit i befolkningen også har sammenheng med nærhet til brukerne. Olsen var også kritisk til felles ledelse av domstoler, som han mente er et nytt verktøy som Dom-stoladministrasjonen har fått for rent faktisk å slå sammen domstoler.

Har alt– Min domstol skal ifølge Domstoladminis-trasjonen være moden for nedleggelse. Men vi har alt en moderne domstol trenger. Det er ingen krise i vår domstol.

Dette sa Knut Gramstad, sorenskriver ved Sunnhordland tingrett. Han appellerte sterkt til de tilstedeværende politikerne om å avvise ytterligere strukturendringer.

Gode erfaringerLederen i Den Norske Dommerforening, sorenskriver Ingjerd Thune, fortale om egne erfaringer på seminaret.

– 2009 ble Hadeland og Land tingrett slått sammen med Toten tingrett, til Gjøvik tingrett. Sammenslåingen har ført til en effektivisering og strømlinjeforming av driften, og en bedre utnyttelse av ressursene. Det er et større fagmiljø både på dommer- og saksbehandler-siden. Vi har fått økt antall dommere fra fire til fem, og redusert antall dommerfullmekti-ger fra tre til to. Tingretten er ikke så sårbar når det kommer en inhabilitetsinnsigelse, eller når noen blir syke eller har annet fravær, sa Thune.

– Dersom dere spør de ansatte, brukerne og de profesjonelle aktørene på Hadeland og Gjøvik tror jeg de fleste vil si at det har vært en vellykket sammenslåing til det beste for både brukere og profesjonelle aktører.

Ingjerd Thune sa at Dommerforeningen mener at det bør være domstoler med en så god bemanning at det blir et godt fagmiljø, med mulighet for spesialisering, og som er lite sårbare i forhold til habilitetsinnsigelser og fravær.

– Borgerne har krav på velfungerende og moderne domstoler, i hensiktsmessige lokaler med nødvendig teknisk utstyr og sik-kerhetsopplegg. For brukerne vil det ha svært liten betydning om reiseavstanden blir litt lengre, dersom tilbudet blir bra. Det er viktig å opprettholde arbeidsplasser i distriktene, men det må ikke gå på bekostning av kvalite-ten på domstolene og et godt domstoltilbud til hele befolkningen, sa hun.

Ulike synDomstoladministrasjonens direktør Sven Ma-rius Urke innledet seminaret med å begrun-ne hvorfor DA ønsker større domstoler, og redegjorde for prosessen både knyttet til de ti domstolene som Regjeringen foreslo endret, og de mer omfattende strukturendringene

som DA har arbeidet med i høst.Det var også sorenskrivere til stede som

uttalte seg i favør av strukturendringer: Ale-xander Schønemann (Dalane tingrett), Terje Mowatt (Fjordane tingrett), Håkon Rastum (Nordhordland tingrett) og Liv Synnøve Ta-raldsrud (Eiker-, Modum- og Sigdal tingrett).

Også Lars Marcus Evensen, leder i Dom-merfullmektiggruppen, holdt et innlegg i favør av strukturendringer.

Til stede på seminaret var flere medlem-mer av Senterpartiets stortingsgruppe og medlemmer av Stortingets justiskomite.

Regjeringen foreslo i budsjettproposisjonen å slå sammen ti tingretter til fem tingretter. Lokalt engasjement bidro til at Fosen tingrett, Dalane tingrett og Aust-Telemark tingrett består. Derimot blir Nordhordland tingrett slått sammen med Bergen tingrett, og Eiker-,

Modum- og Sigdal tingrett blir slått sammen med Kongsberg tingrett.

– Det er vanskelig å nå fram med endringer i domstolstrukturen. Siden den svært vellykkede sammenslåingen av dom-stoler som ble besluttet i 2001 har lite skjedd. Vi har lagt fram flere utredninger og forslag, men politikerne har ikke fulgt opp, sier Urke.

Han sier at det likevel er et skritt i riktig retning når Bergen tingrett og Nordhordland tingrett nå skal slås sammen til den største fullfaglige domstolen i landet.

– Det er også svært bra at Kongsberg tingrett slås sammen med Eiker, Modum og Sigdal tingrett. DA vil sammen med disse domstolene arbeide for at sammenslåingene skal bli vellykket, og dermed bli gode eksem-pler på hvordan fremtidige strukturendringer kan gjennomføres.

Urke sier at han har møtt politisk forstå-else for at domstolstrukturen bør endres, og at budsjettproposisjonen for 2016 hvor regjeringen fremmet fem konkrete forslag til sammenslåinger viser dette.

– Når regjeringens forslag ikke ble fulgt opp av Stortinget er kanskje en av årsakene at det ble for mange nasjonale strukturproses-ser samtidig. Det pågår både en politireform og en kommunereform. Justiskomiteen sier også at det er behov for først å se resultatet av andre pågående prosesser, som påtalere-formen, sier Urke.

Han sier at for DA må de domstolfaglige hensyn være avgjørende.

– Vi mener fortsatt at det er riktig med

domstoler med større fagmiljø, mindre sårbarhet, hensiktsmessige og sikre tinghus, sterkere grad av spesialisering og moderne teknologi. Samtidig har jeg forståelse for at politikerne på Stortinget har andre hensyn å ta, og jeg skjønner at lokale politikere kjem-per for sine domstoler. Han sier at styret i DA nå må avgjøre hvordan strukturprosessen skal føres videre.

To struktursporDet har vært to ulike strukturprosesser i domstolene i 2015. Etter avtale med Justisdepartementet gjennomførte DA tidligere i år en kartlegging av hvor dom-stolledere var enige om sammenslåing. På grunnlag av dette la Regjeringen fram forslag om følgende endringer:• Dalane tingrett slås sammen med

Jæren tingrett• Fosen tingrett slås sammen med

Sør-Trøndelag tingrett• Aust- Telemark tingrett slås sammen

med Nedre Telemark tingrett• Eiker-, Modum- og Sigdal tingrett slås

sammen med Kongsberg tingrett• Nordhordland tingrett slås sammen

med Bergen tingrett.

Etter behandlingen i Stortingets justisko-mite er det bare de to siste sammenslå-ingene som blir gjennomført.

Samtidig har Domstoladministrasjonen arbeidet med et forslag til en større strukturreform. Det endelige forslaget skulle behandles av DAs styre i januar, og oversendes Justisdepartementet. Denne prosessen blir nå stoppet.

Færre struktur-endringer enn DA ønsketStortinget ønsker ikke en omfattende endring av strukturen i domsto-lene nå. Bare to av de fem foreslåtte strukturendringene i budsjettpro-posisjonen ble akseptert av justiskomiteen. Det åpnes for fremtidige strukturendringer der det er lokal enighet. I flere mindre domstoler ble justiskomiteens standpunkt feiret med bløtkake. – Det tar lengre tid enn forventet å få på plass en mer tidsmessig domstolstruktur, sier Domstoladministrasjonens direktør Sven Marius Urke.

Av Erling Moe

STRUKTURSEMINAR I STORTINGET:

– Trist om dette skjer– Det vil være trist om små domstoler legges ned, for eksempel Brønnøy tingrett. En domstol på åtte til ti dommerårsverk, som DA går inn for, passer ikke over alt i landet. Vi har fire timers reisetid til Mo i Rana, en domstol som i følge DA skal løse alle våre problemer.

Senterpartiets justispolitiker Jenny Klinge med tydelig ytring på Facebook etter at strukturmerknadene fra justiskomiteen var klare.

Sven Marius Urke presenterte Domstol­administrasjonens arbeid med struktu­rendringer på Senterpartiets seminar på Stortinget.

Ingjerd Thune

Roald Tørrisen

Knut Gramstad

10 11

Flest mennVed årsskiftet var 60 prosent av dommerne menn. Kvinneandelen har gått opp over tid, men også i 2015 utnevnes det flere mannlige enn kvinnelige dommere. Per 1. desember var det utnevnt 29 menn og 14 kvinner til dom-merstillinger i 2015.

Det har i senere tid vært en debatt i medi-ene om anvendelse av moderat kjønnskvote-ring fra Innstillingsrådets side. Det føres ikke statistikk over bruken av dette, men Innstil-lingsrådet har uttalt at det er brukt i noen få saker.

Det er bare i 2010 og 2012 det er utnevnt flere kvinnelige enn mannlige dommere. Men flere år er det blitt utnevnt mange kvinner, noe som har økt kvinneandelen blant dom-merne.

Mange advokaterAv de 43 dommerne som per 1. desember ble utnevnt i løpet av 2015 var det 24 advokater, enten fra offentlig eller privat virksomhet. Dette er en stor andel, og viser at domme-ryrket er blitt mer attraktivt for advokater fra privat sektor, til tross for at det ofte betyr

nedgang i lønn. I stedet venter mer regulerte arbeidsforhold og varierte arbeidsoppgaver.

Stort antall søkereI 2014 økte antall søkere per dommerstilling fra året før, til 11,8 søkere. I 2015 er det 11 søkere per dommerstilling, selv om det er en liten nedgang er det likevel et høyt tall. Det er i år utlyst bare en domstollederstilling,

embetet som sorenskriver ved Sør-Trøndelag tingrett. Det var seks søkere til dette embetet, mens det på utlyste domstollederstillinger i 2014 var gjennomsnittlig 3,2 søkere.

Statsråden overprøver ikkeJustisministeren har mulighet til å endre på rekkefølgen blant de innstilte fra innstil-lingsrådet før saken fremlegges for Kongen i statsråd. Sist det skjedde var i 2008. Heller ikke i 2015 har dette skjedd. De siste syv år har statsråden godtatt innstillingsrådets ran-gering. Dette viser at det er Innstillingsrådet for dommere som i praksis avgjør hvem som utnevnes til dommere. Statsråder, uavhengig av parti, ser ut til å forholde seg til at det bør være slik.

I perioden 2003-2014 ble det utnevnt 481 dommere, bare ved ni anledninger har statsråden endret innstilling. Åtte ganger er en kvinne blitt foretrukket fremfor en innstilt mann, en gang er det motsatte skjedd. Det gis ingen offentlig begrunnelse for dette, så om det skyldes kjønn eller en annen vurdering av kvalifikasjoner enn det innstillingsrådet har gjort er ikke kjent.

Mange vil bli dommereAntallet søkere til ledige dommerembeter har stabilisert seg på et høyt nivå. Det gjelder også for lederstillinger og for domstoler i distriktene. I 2015 blir det utnevnt flere mannlige dommere enn kvinnelige. For sjuende år på rad velger justisministeren å ikke overprøve noen av innstillingene fra Innstillingsrådet for dommere.

Av Erling Moe

Espen Bjerkvoll er blant de som er ut­nevnt til dommere ved Oslo tingrett i 2015.

35 35 42

65 65 58

0

20

40

60

80

100

Høyesterett Lagmannsrett Tingrett

Andel dommere etter kjønn, Norge 1.12.2015

Kvinner Menn

Dommere etter kjønn, Norge 1.12.2015. Andel i prosent.

Høyesterett Lagmannsrett Tingrett

Kvinner Menn

35 35 42

65 65 58

0

20

40

60

80

100

Høyesterett Lagmannsrett Tingrett

Andel dommere etter kjønn, Norge 1.12.2015

Kvinner Menn

35 35 42

65 65 58

0

20

40

60

80

100

Høyesterett Lagmannsrett Tingrett

Andel dommere etter kjønn, Norge 1.12.2015

Kvinner Menn

Straffefrihet på grunn av korrupte dommere er et stort problem i Guatemala og i regionen. Samtidig blir uavhengige dommere satt under sterkt press, bl.a. i form av drapstrusler, drap, ufrivillig overføring til andre domsav-snitt, de kan rett og slett bli tatt av rettssaken.

Dette var tema for den tredje regionale konferansen om rettsvesenets uavhengighet og fenomenet straffefrihet i Mellom-Amerika 12.–13. oktober arrangert av ICJ med støtte fra Den norske dommerforeningen og Den norske ambassaden i Guatemala.

Ambassadør Jan Gerhard Lassen (i midten) åpnet konferansen sammen med presidenten for Høyesterett, Josué Felipe Baquiax y Baquiax (t.v.), José Antonio Martín Pallin, president for ICJ i Spania, Roberto Garretón, ICJ Chile. T.h. Tidl. Høyesteretts-dommer Ketil Lund, president for ICJ Norge, Marco Antonio Sagastume, president for den guatemalanske dommerforeningen, Ramon Cadena, President for ICJ i Mellom-Amerika på talerstolen.

Ambassadør Lassen trakk fram Norges rolle under fredsforhandlingene i Guatemala og undertegningen av fredsavtalene i 1996. Lassen la vekt på at brudd på menneske-rettighetene fortsatt er et alvorlig problem 19 år etter undertegningen av avtalene, og i særdeles brudd på urfolks rettigheter. Etter fredsavtalene har Norge hatt særlig fokus på å styrke urfolks og kvinners rettigheter gjennom en rekke tiltak.

Roberto Garretón, ICJ Chile, minnet blant annet om den viktige rollen Norge og ambassadør Frode Nilsen hadde spilt under militærkuppet i Chile i 1973 ved å beskytte motstandere av militærregimet. Presidenten for CIJ i Mellom-Amerika, Ramon Cadena, un-derstreket betydningen av Norges rolle som forsvarer av demokratiet og menneskeret-tighetene og nærværet av det internasjonale samfunnet.

ICJ er i ferd med å skape en plattform for uavhengige dommere i regionen, og i særde-

leshet i Guatemala. Dialogen de to dagene konferansen varte var preget av tillit og åpen-het. Det er verdt å nevne at leder for Tribunal de Mayor Riesgo «B», Miguel Ángel Gálvez, deltok under begge dagene. Gálvez er utsatt for sterkt press, og har mottatt drapstrus-ler. Han er hoveddommer i rettssaken mot tidligere president Otto Pérez Molina og vise-president Roxana Baldetti. De ble presset av en bred folkelige mobilisering til å gå av i hhv mai og september på grunn av en omfattende korrupsjonsskandale i tollvesenet.

Konferansen vedtok en viktig slutterklæ-ring om betydningen av domstolenes uavhen-gighet for menneskerettighetene og styrking av demokratiet. Her nevnes en rekke forhold som hindrer domstolenes uavhengighet. Et sentralt problem er utrygge ansettelsesfor-hold med kontrakter som fornyes hvert femte år og sterk politisk påvirkning ved ansettel-ser istedenfor vekt på faglig kompetanse og praksis. I slutterklæringen uttrykkes det dessuten bekymring for at korrupsjonen og straffefriheten svekker domstolenes legitimitet og hindrer tilgang til rettferdighet

for sårbare grupper. Jorge Haroldo Vásquez Flores tok initiativet til å danne en forening for uavhengige dommere.

Avtale med HøyesterettKonferansen var en del av samarbeidet mellom ICJ, Maya-advokatforeningen (AA-NMG) og Den norske dommerforeningen. På konferansen deltok over 40 dommere fra hele regionen, herunder presidenten for Den mellomamerikanske føderasjonen av dommere og jurister for demokratiet, foruten dommere fra Guatemala som har deltatt på tidligere kurs og konferanser i regi av ICJ. ICJ måtte søke Høyesterett om fri for dommerne fra Guatemala. Men dessverre, ikke alle ble innvilget permisjon.

Derfor var det svært viktig at ICJ og AANMG den samme uken lyktes med å inngå en avtale med Høyesterett om å støtte prosjektet. Dette vil trolig gjøre det lettere for dommerne å få fri til både å delta på kurs i framtida og delta på besøk til Norge.

Norsk engasjement gir resultater i justissektoren i GuatemalaRettsvesenets uavhengighet og straffefrihet sto på dagsorden i Guatemala under besøket av Dommer-foreningens Menneskerettighetsutvalg, Juristforbundet, Advokatforeningens Internasjonale rettshjelps-gruppe og den norske avdelingen av Den internasjonale Juristkommisjonen (ICJ).

Av: Evelyn G. Hoen

Fra venstre mot høyre: Ramon Cadena, president for ICJ, Mellom­Amerika. Ketil Lund, ICJ Norge, Kiran Azis, Advokatforeningen, Roberto Garretón, ICJ Chile, Marco Antonio Sagastume Gemmell, CANG (den gutemalanske advokatforeningen), Josué Baquiax, president for Høyesterett, ambassadør Jan Gerhard Lassen, Anne Horn, Åsne Julsrud, Erland Flaterud fra Dommerforeningen, Marthys Truyen (bak), Advokatforeningen og Curt A Lier, Juristforbundet.

UTSYN

12 13

Arbeidet har vært gjennomført som en fler-trinnsrakett fram til den nye loven trer i kraft fra nyttår. Allerede i januar ble det sendt ut en plakat til alle medarbeidere med struktur over loven. Før sommeren ble det gjennom-ført «nanoleksjoner» på nett for å bli kjent med nytt saksbehandlingsssystem. Medar-beiderne har kunnet klikke seg gjennom noen leksjoner som gir en kort introduksjon til Lovisa. Jordskifterettene vil fra 1. januar ta i bruk dette saksbehandlingssystemet, som er blitt tilpasset for ny jordskiftelov.

I løpet av senhøsten har alle ansatte, 287 personer, vært med på en todagers opplæring i det nye saksbehandlingssystemet. Denne er blitt gjennomført 21 steder og har vært felles for dommere, saksbehandlere og ingeniører.

Lov å læreTidlig ble det også utarbeidet 26 fagartikler, «Lov å lære», av jordskiftedommere og andre innenfor faget. Bergljot Utstrand i Domstolad-ministrasjonen forteller at fagartiklene har vært en viktig brikke i kompetansearbeidet:

– Artiklene er brukt aktivt for å bygge opp kompetansen i jordskifterettene. Domstolene har holdt fagdager for å diskutere innhol-det, og det har vært lagt til rette for å kunne sende inn uavklarte problemstillinger til en ressursperson fra jordskiftedomstolen. Disse problemstillingene ble tatt videre til neste trinn i kompetanseoppbyggingen, som var de regionale samlingene. Der har de innkomne spørsmålene blitt en naturlig del av fore-lesningene.

Alle ansatte har deltattGjennom høsten er det gjennomført fem regio-nale samlinger over to dager der samtlige an-satte har vært med. Noen steder har det også vært med deltakere fra universitetsmiljøer:

– Dag en har vært felles for alle medar-beidere og vært en gjennomgang av den nye loven. Dag to har dommerne fordypet seg

i problemstillinger i den nye loven, mens saksbehandlerne har konsentrert seg om saksbehandlingssystemet og ingeniørene om rettsmekling. Med ny lov har alle parter

krav på å få tilbud om å få saken sin meklet. I tillegg er domskriving et område man har tatt sikte på å løfte kvaliteten på, forteller Utstrand.

– Det blir spennende å se hvordan endringene kommer til å fungere, men vi mener at jord-skifterettene er godt forberedt. En rekke per-soner i jordskiftedomstolene og DA har stått på og skal ha takk for en flott innsats, sier Urke.

Forberedelsene handler fremst om to ting. Et nytt saksbehandlingssystem integrert i Lovisa er utarbeidet og en rekke kompetan-setiltak gjennomført. Solveig Moen mener at det er gjort et godt arbeid for å forberede alle i jordskifterettene på endringene.

– Noen utfordringer vil det alltid være med et nytt saksbehandlingssystem. Men med tålmodighet og pågangsmot så blir dette et godt hjelpemiddel.

– Regionale samlinger er gjennomført, og alle ansatte er opplært i det nye saksbe-handlingssystemet. Det er også utarbeidet 26 fagartikler, «Lov å lære» som alle jordskifte-rettene har diskutert internt i domstolen.

– De ansatte har vist et helt fantastisk engasjement gjennom hele opplæringen, sier hun.

Opp til lagmannsrettenDe første ankesakene etter ny lov vil komme opp i lagmannsrettene umiddelbart etter årsskiftet. Solveig Moen synes det skal bli spennende å se om lagmannsretten kommer til å ta i bruk loven fullt ut.

– Det er nå opp til den enkelte lagmanns-rett hvordan de vil bruke loven. Lagmanns-rettene har også gjennomført fagdager i forbindelse med ny ankeordning.

Hun peker på at det er en helt ny ankeord-ning og med egne jordskiftelagdommere som en ny stillingsgruppe.

Rettspolitisk grep– I et langt perspektiv vil det være interes-sant å se om den nye ankeordningen, vil ha betydning på andre saksområder, eller på be-handlingen av jordskiftesaker i første instans. Prosjektet ”Innføring av ny jordskiftelov” er snart ved veis ende. Prosjektet er levert i tide og på budsjett. Jordskifterettene må ha all

ære og takk for at de har bidratt, stått på og levert inn mot lovendringen.

– Forholdene ligger til rette og vi føler at domstolene er godt rustet til å ta i bruk loven. Nå må de bruke det de har lært på en god måte, sier Urke og Moen.

De er mindre fornøyd med ressurstilde-lingen:

– Når Stortinget har vedtatt en ny lov, med tilhørende ankereform, er det for dårlig at det ikke stilles økonomiske midler til gjennom-føringen av den, men at pengene må tas fra vanlig drift.

Godt forberedt for ny lovVed årsskiftet skjer det. Ny jordskiftelov blir gjeldende, jordskifte-rettene går over på Lovisa og vi får inn jordskiftelagdommere i lagmannsrettene. Det bekrefter DA-direktør Sven Marius Urke og avdelings direktør Solveig Moen.

Av Iwar Arnstad

Sven Marius Urke mener jordskifte rettene er godt forberedt på ny lov.

Solveig Moen viser til stor engasjement hos ansatte.

Kompetanseløft med ny jordskiftelovFor å være forberedt for ny jordskiftelov er det blitt gjennomført en rekke kompetansetiltak gjennom hele 2015. Alle medarbeidere i jordskifterettene har deltatt i både regionale og lokale samlinger.

Av Iwar Arnstad

NY JORDSKIFTELOV

Etter hver regional samling har man gjennomført en fortløpende evaluering, med tanke på forbedring.

Evalueringene har vært nyttige, viktige og effektfulle. Bidragsyterne har tatt tilbakemeldingene på alvor og brukt de for å neste samling enda bedre.

Ny jordskiftelov innebærer også ny ankeordning, der alle anker skal behand-les av lagmannsretten som også skal ha jordskiftekompetanse. Jordskifteoverret-tene implementeres i lagmannsrettene. I den forbindelse er det gjennomført lokale fagdager i fem av seks lagmannsretter. På nyåret vil det også bli gjennomført et nasjonalt seminar for lagdommere, jordskiftelagdommere og jordskiftefaglige utredere. Tema er blant annet jordskif-tefag, ankeordning og lagmannsrettens sammensetning.

I lag med ansatteUtstrand er fornøyd med gjennomføringen som har gått i tråd med planen.

– Det har vært stor oppslutning og tilbakemeldingene er gode. Alle kompe-tansetiltak er utviklet i samarbeid med medarbeidere i jordskifterettene og de for lagmannsrettene i samarbeid med lag-dommere. Slik må det være for at tiltakene skal være målrettet og utbyttet godt.

– Arbeidet har gått over et par år og er grundig forberedt. I utviklingen har vi hatt fokus på læringsutbyttet og på bruk av metoder for å understøtte utbyttet, sier Utstrand.

Andre aktuelle kompetansetiltak for medarbeidere i jordskiftedomstolene vur-deres i de respektive kompetanseløpene.

Arve Konstali presenterte de viktigste endringene i den nye jordskifteloven under overskriften «Lov å lære» – refleksjoner og drøftinger.

Frode Pettersen (jordskiftedommer ved Indre Sogn jordskifterett) og Joachim Hellemsvik (DA) sine tema var virkemidler og saksflyt for saksbehandlere i det nye saksbehandlingssystemet

Trond Magne Movik, (jordskifteoverrettsleder ved Agder jordskifteoverrett) og Per Kåre Sky (jordskifteoverrettsleder ved Gulating jordskif­teoverrett) hadde foredrag og case for ingeniø­rene om minnelig løsning og rettsmekling.

14 15

Ikke helt ikke-juristI domstolverdenen har mange tradisjonelt skilt mellom jurister og ikke-jurister. Nå har imidlertid et treårig bachelorstudiet i juss blitt stadig mer vanlig. Hvilken rolle fyller denne kompetansen målt mot det femårige masterstudiet?

Av Tage Borøchstein Mari Sveen i Oslo tingrett er en av saksbe-handlerne i domstolene med denne kom-petansen, hun har bachelorstudiet i juss fra Høgskolen i Lillehammer. – Vi lærte å løse rettslige spørsmål i mange juridiske emner, sier hun.

Sveen mener hennes største fordel i domstollarbeidet er en overordnet forståelse for jussen. Det gjelder både ved vanlig sivil saksbehandling og ved bistandsadvokatopp-nevninger.

Egen bistandsadvokatgruppe– Vi er fire saksbehandlere som er delegert myndigheten til å oppnevne bistandsadvokat

der fornærmede etter loven har ubetinget rett til det, sier Sveen. Hun viser til at saksbe-handlingen da går fortere, og dommerne slipper å ta stilling til selvsagte spørsmål. Er spørsmålet uklart, tar saksbehandlerne stilling før saken går videre til dommeren. Når dommeren får saken, er det med utkast til både oppnevning og avslag. – Dette sparer også dommerne for mye arbeid, sier saksbe-handleren. Alle de fire saksbehandlerne har bachelor, tre i juss og en i statsvitenskap.

– Denne fagforståelsen gjør at mange dommere synes vi avlaster dem på en god måte. Vi er vant til å tolke juridiske doku-menter, og er trent i juridisk metode. Videre fanger vi opp rettslige problemstillinger, slik at dommerne er forberedt. Vi kan også den

juridiske terminologien, og skriver rettslige avgjørelser eller utkast. Samtidig har vi stor interesse for faget, og det bidrar nok til økt engasjement. Vi får virkelig brukt de juridiske kunnskapene våre og skriver rettslige beslut-ninger daglig. Samtidig er det veldig interes-sant å få være med i en slik gruppe. Det gjør hverdagen mer spennende, avslutter Sveen. Seksjonsleder Anne Helene Skaar bekrefter at Sveen og hennes kollegers kompetanse er en klar fordel for tingretten. – En bachelor gjør særlig en forskjell i opplæringsfasen. Utdanningen har gitt dem knagger å henge problemstillingene de møter på. Da kommer de raskere i full sving og har også et overblikk som er en styrke, sier Skaar.

PORTRETTET: ÅSNE JULSRUD

Klatrende kosmopolittÅsne Julsrud har vokst opp på tre kontinenter, snakker

flytende spansk og jobber internasjonalt med men-neskerettigheter. Det er ikke til hinder for at hun liker

dommerhverdagen med folks historier fra straffesaker, nabokrangler og næringslivskonflikter. Hun klatrer

hver uke, men vanligvis ikke på tinghusets tak.

Mari Sveen i Oslo tingrett er et eksempel på en ny type saksbehandlere som har juridisk utdanning i form av en bachelor.

16 17

er med et visst ubehag jeg ser at vi fengsler utlendinger som ikke har gjort noe annet enn å være her. Det får ikke gå automatikk i å fengsle dem som ikke har gjort noe kriminelt, man kan for eksempel prøve med meldeplikt.

Talte Kina mitt imotIkke alle er like glad i å snakke om men-neskerettigheter. UD hadde en gang invitert fagutvalget til Kina for å møte domstolsre-presentanter til dialog om menneskerettig-heter. Da de mer rutinerte dommermedlem-mene hadde satt Åsne Julsrud som leder av fagutvalget, ble det også slik at hun var delegasjonsleder. Det innebar at kun hun, ikke lagdommere, noen med doktorgrader, hadde lov til å si noe i de offisielle møtene. Da de kom til Kinas Høyesterett så var vertene ikke så interesserte i menneskerettigheter, men ville heller snakke om finanskrisen og forretningsjuss. Julsrud ga i følge vitner klar beskjed om at de var der for å diskutere men-neskerettigheter og slik fikk det bli!

Noen ganger kan man få aha-opplevelser i møte med andre rettskulturer. I et møte med dommere fra hele Balkan, var brudd mot menneskerettigheter i egne land et tema. Julsrud la ut om de norske utfordringene, blant annet bruken av isolasjon. Det fikk flere dommere til å bli sjokkert over den inhumane bruken. Og det i en region som har en viss erfaring med inhumane handlinger.

– Det ligger noe i det. Å sitte i isolasjon i ukesvis er inhumant og jeg har selv sett hvor-dan folk kan bli en skygge av seg selv etter å ha vært igjennom det.

Julsrud er også opptatt av at dommere, i

strid med tradisjonen, bør være mer aktive innenfor rettspolitikk.

– Det gjelder ikke minst i spørsmål som terrorlovgiving, menneskerettigheter, overvå-king og fengsling. Vi må holde opp en fane for rettstaten og påpeke at slik lovgiving må være klar, tydelig og kunne ettergås av uavhengige domstoler.

Barnevennlig domstolNår man er så opptatt av menneskerettig-heter og ser at dommere internasjonalt blir truet, da blir det kanskje ikke så interessant å sitte i retten med hasjbeslag og nabokon-flikter?

– Alle saker er ikke like viktige, men alle er interessante. Jeg liker å sitte i retten og høre folks historier. Å være dommer er en fantas-tisk jobb der man får innblikk i forskjellige verdener. For en tid siden satt jeg i en sak om næringslivsjuss med 21 stridslystne menn i dress og slips. Rettssaker kan være som et gammelt ridderkamp eller en pistolduell, men nå skjer oppgjørene i rettssalen. Det er ikke kjedelig. Og neste dag er det en sak om et barns skjebne.

– Hvordan man skal gjøre Oslo tingrett mer barnevennlig er et tema vi arbeider med. Det gjelder hvordan vi tar imot barn som involverte i rettssaker enten det er foreldret-vister, barna er vitner eller tiltalte.

Gjørv-kommisjonenEn dag i 2011 når hun som dommer i Dram-men tingrett var på befaring, kom en sms fra Alexandra Bech Gjørv. Dagen etter var Åsne Julsrud ansatt i 22.julikommisjonen sitt

sekretariat.– Etter attentatene var det en nasjonal

dugnadsånd, så ingen sa nei til å jobbe for å bidra med saken. Min oppgave ble å se hvordan PST og E-tjenesten hadde utført sitt arbeid. Blant annet gransket jeg tips som hadde kommet inn.

– Det var veldig krevende, men også spennende og lærerikt. Kommisjonen møttes ca. en gang i måneden, mens vi i sekretariatet jobbet tett og tverrfaglig.

– Blant annet oppdaget jeg hvor forskjel-lig man arbeider i ulike profesjoner. Som dommere er vi veldig opptatt av bevis. Andre bruker kilder på en helt annen måte der ting tolkes ut fra en kontekst. Som dommer kan det være en nyttig innsikt, så nå spør jeg for eksempel oftere sakkyndige hva det var som gjorde at de kom til sine konklusjoner.

Selv om kritikken i kommisjonens rapport var svært tydelig, og noen funn var sjokkeren-de, så synes Julsrud at politikerne taklet det bra. Alle innrømte at de ikke hadde håndtert det bedre selv, at vi var lite forberedt og selv om det eksisterte planer, så var de ikke øvd på og man hadde liten erfaring.

Vi må lære– Slike ting må drilles hele tiden. Det er utrolig viktig at vi lærer. Sannsynligheten for nye angrep er ganske stor. Vi må være bedre forberedt.

– Selv sitter jeg nå i Oslo tinghus som nok er det eneste signalbygget i Oslo som ikke er sikret. Det er uakseptabelt.

En ting hun liker å gjøre utenfor jobb er å klatre. Det har hun holdt på med siden hun var 16 år og hver torsdag de siste ti år klatres det enten inne eller ute med en tidligere kollega fra Oslo tingrett. Hennes far var general-sekretær i Turistforeningen så under hele oppveksten i Norge gikk hver ferie fra hytte til hytte til hytte. Hun har også vært hyttevakt og arbeidet på informasjonskontoret til Turistfo-reningen.

En annen fast aktivitet er bokklubben som er en veiviser inn til litt mer krevende litteratur. Hver sjette uke møtes gjengen for å diskutere de bøker har lest.

– Det er tankevekkende å se hvor forskjel-lig vi kan oppfatte den samme teksten.

Til sist spør jeg om det er noen hun ønsker å framsnakke?

– Jeg synes at styret i Den norske Dom-merforening og særlig leder Ingjerd Thune skal ha ros. Hun er utrolig dyktig og veldig støttende til det arbeidet vi utfører i fagutval-get, og det er ikke noen selvfølge.

Lederen av Dommerforenin-gens fagutvalg for menneske-rettigheter har kanskje fått sitt engasjement fra oppveksten. Tingrettsdommeren bodde mye i Sør-Amerika som barn og ung-dom.

Av Iwar Arnstad

– Der festet det seg en følelse av at vanlige uskyldige mennesker var redde for politi og militæret. Det oppsto en visshet i meg om at de styrende ikke alltid ønsker det gode for befolkningen, sier Åsne Julsrud.

Gikk på katolsk pikeskoleSelv om hun alltid har hatt norsk statsbor-gerskap så har Julsrud en internasjonal bakgrunn. Med foreldre innenfor diplomati er hun født i Nederland og bodde i Venezuela til hun var fem år. Deretter i Norge for en lengre periode, før hun som 16-åring dro til Bolivia for å gå på katolsk pikeskole. Da hun etter ett

år kom tilbake til Norge, flyttet foreldrene til Lusaka i Zambia. Selv om hun ikke fulgte med, så var hun der regelmessig. Dette var under apartheid så ANC hadde sitt hovedkvarter i Lusaka. Dermed kom hun også i kontakt med noen av medlemmene.

Da er det kanskje ikke så overraskende at hun under studiene ble opptatt av mennes-kerettigheter og at det senere ble en master i England på samme emne. Eller at hennes første jobb var som jurist på Senter for men-neskerettigheter.

Nå er hun altså leder for Fagutvalget for menneskerettigheter. På lik linje med øvrige åtte slike utvalg avgir de høringsuttalelser for Dommerforeningen på aktuelle områder.

– I tillegg er utvalget engasjert i arbeid med internasjonale menneskerettigheter. Fagutvalget har arbeidet med både i Balkan og i Kina og i senere år i Guatemala.

Urfolks rettigheterJulsrud forteller at Utenriksdepartemen-tet (UD) ved ambassaden i Guatemala har engasjert fagutvalget sammen med to lokale partnere, ICJ og Mayaadvokatforeningen, i et program med tre delprosjekt:• Urfolks tilgang til domstolene, som

omfatter tema som adgang til tolk og fri rettshjelp.

• Kamp mot straffrihet, som omfatter hvordan påtalemyndighet og domstoler skal straffeforfølge de som er mistenkt for organisert kriminalitet og de som utførte straffbare handlinger under borgerkrigen.

• Domstolenes uavhengighet, som handler om kampen mot korrupsjon og å støtte de som blir eller risikerer å bli truet på grunn av sin dommergjerning. – Høyesterettsdommeren Cesár Barri-

entos var ledende i kampen mot straffrihet, særlig for alvorlige overgrep som folkemord begått under borgerkrigen. I 2014 ble han funnet død. Den offisielle forklaringen var selvmord, men alt tyder på at det var et drap. Vi møtte ham i vårt arbeid og hans død under-streker alvoret, sier Julsrud.

– I prosjektet har vi blant annet dannet et forum for de dommere som virkelig ønsker en endring for rettssikkerhet. Denne gruppen har nå dannet en alternativ dommerforening.

Viktig også i NorgeFagutvalget er også opptatt av menneskeret-tighetene i Norge.

– Det er jo blitt en del av dommeres hver-dag gjennom konvensjoner og den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Mange

synes at domstolen går for langt i å detaljsty-re demokratiske stater, og noen ganger har kanskje EMD gått vel langt. Konvensjonen skal være et bolverk for å beskytte demo-krati. Har det nasjonale lovarbeidet vært en demokratisk prosess så bør man ha respekt for det når det ikke åpenbart er i strid mot menneskerettighetene.

Fagutvalget er veldig fornøyd med grunn-lovsendringen som markerer domstoler og dommeres uavhengighet og legitimerte dom-stolers bruk av menneskerettskonvensjoner. Det var innspill utvalget hadde i forbindelse med ny grunnlov, og det ble nøye drøftet av Stortinget slik at de er tydelig om at det er en ønsket endring.

– I Europa har menneskerettighetene en tendens til å ta ett skritt fram og ett tilbake. Det en trygghet for individene at EMD finnes. Det har stor betydning for mange land der de-mokratiet blir presset som i Russland, Tyrkia eller Ungarn. Alt i alt har det vært en rivende og positiv utvikling de siste 30 årene.

Julsrud sier vi akkurat nå gjennom flykt-ningestrømmen får den virkelige testen for menneskerettigheter:

– Alle har rett til å søke asyl og nå bør man se hvordan man kan få rettighetene til å fun-gere uten at de blir misbrukt. Jeg innrømmer at flyktningesituasjonen er vanskelig, men det

PORTRETTET: ÅSNE JULSRUD

Navn: Åsne JulsrudBor: Grefsen, OsloYrke: Tingrettsdommer i Oslo tingrettAlder: 45

Foto: Kristin Svorte

Åsne vil jeg beskrive som en dyktig, svært engasjert og prinsippfast person, som det er gøy å være sammen med. Hennes for­tellinger fra arbeidet som dommer i vanskelige saker var verdifull som inspira­sjon til å være modig og tydelig i kommisjonsrap­porten. Hun er opptatt av ytringsfrihet og person­vern, noe som er en god ballast når man skal jobbe med å styrke samfunnssik­kerheten. I tillegg er Åsne ufattelig god i håndbak(!)

Alexandra Bech Gjørv, leder av 22. juli-kommisjonen og påtroppende Di-rektør i forskningsstiftelsen SINTEF.

Åsne er en myk super­kvinne. Hun er uredd, vel­dig faglig flink og engasjert i menneskerettigheter. En perfeksjonist som aldri er kjedelig! Det er noe kos­mopolitisk ved henne. Hun føler seg helt hjemme og koser seg når skorpionene kravler omkring, det er jordskjelv, utedo og ikke noe sikkerhetsnett. Jeg har prøvd å gå tur på fjel­let sammen med henne, men hun løper rett opp og venter på toppen. Åsne er bestemt, både faglig og som person, og skjøn­ner egentlig ikke andres nøling, som hun tålmodig venter på at skal gå over.

Elizabeth Baumann, lagdommer og medlem av Fagutvalget for mennes-kerettigheter.

18 19

– Det var vellykket med parallelle sesjoner, så det vil fortsette, sier Noer. Etter de gode tilbakemeldingene fra fjorårets dommerse-minar, har vi valgt å fortsette med temaene «Etikk» og «Bevishåndtering og domskonfe-ranser i straffesaker». På den måten vil flere kunne få være med på disse sesjonene, sier Noer og Østensen Berglund. Etikk-sesjonen får imidlertid et utvidet innhold, takket være innspill fra tidligere deltakere. Det er derfor omdøpt til «Håndtering av vanskelige situasjo-ner i og utenfor retten». Det nye emnet er «Barn i rettsprosessen», et høyst aktuelt og viktig fagområde.

Fra seks til fem seminarerReduksjonen fra seks til fem regionale semi-narer forklarer de med økonomi, og med at det gjør det enklere å få foredragsholdere til å stille opp. Planen er imidlertid at Tromsø og Trondheim bytter annet hvert år.

De to håper at alle landets dommere får med seg årets dommerseminar, og legger til at det er domstolleders ansvar å legge til rette for nødvendig kompetanseutvikling for medarbeiderne.

En klar forbedring i kompetansearbeidet– Hva er viktig i det fremtidige kompetansear-beidet i domstolene?

– Før bestod arbeidet av et råd og flere faggrupper. Nå er det én komite som skal arbeide med kompetansearbeidet for alle dommere og dommerfullmektiger i domsto-lene – fra introduksjonsprogram til kollega-veiledning og e-læring. Vi skal sette aktuelle saker på agendaen, for eksempel slik vi gjør med en egen sesjon med barn som tema.

Det handler også om å forsøke noen

alternative læringsmetoder – utover rene forelesninger. Forskning viser jo at man lærer mer når man selv må bidra, sier Noer.

– Rollespill er for eksempel en metode som kan fungere godt ved bestemte temaer, hvor formålet er å utvikle ulike ferdigheter. Selv om noen av deltakerne som skulle gjennom dette, var skeptiske på forhånd, kom det få negative tilbakemeldinger i etterkant. Flere har gitt uttrykk for at det var en effektiv og nyttig læringsform, fortsetter Østensen Berglund.

Noer og Østensen Berglund mener at årlige dommerseminarer og innføringen av studiepermisjon har ført til en klar forbedring i kompetansetilbudet for dommerne. De opp-fordrer dommere som planlegger studieper-misjon om å gå inn på Kompetanseportalen på intranett og se hva som er tilgjengelig av seminarer i inn- og utland, hospiteringer og språkkurs. Det vil lages en idebank med tips om ulike tiltak man kan gjøre i studiepermi-sjonen. Samtidig oppfordres alle som har gode ideer om å melde fra til komiteen eller kompetanseenheten.

– Og så er det viktig å være klar over at man kan søke DA om økonomisk støtte – en-ten det er til dekning av reisekostnader eller annet, sier Noer og Østensen Berglund

Ønsker innspill- Vi synes det var flott å få tilbakemeldinge-ne etter fjorårets dommerseminar. Det har vært til inspirasjon for det videre arbeidet. Dommerseminaret skal være et høydepunkt i dommeråret, faglig og sosialt – og de to har en siste oppfordring til alle landets dommere:

Kom med innspill til komiteen på temaer og måter å jobbe på. Vi ønsker dialog!

Det er høyesterettsdommer Ragnhild Noer og lagmann Cecilie Østensen Berglund i Borgarting som engasjert forteller om Dom-merseminaret 2016. De to sitter i Kompetan-sekomiteen for dømmende funksjoner og er ansvarlige for det faglige innholdet i semina-ret sammen med DA.

– Bredden i programmet er stor, fra en filosofs blikk på dommerrollen – via høy-esterettsdommer Magnus Matningsdal om kontradiksjon – til debatt om aktørenes syn på dommeren som administrator. I tillegg videreføres tre valgfrie parallelle sesjoner på dag to.

En filosof om dommerrollen– Hvorfor har dere valgt en filosof til å snakke om «Dommernes makt i møte med mennes-ker i retten»?

– Nettopp for å se dommerrollen i et bre-

dere perspektiv. For oss blir det ofte rutine, for dem som møter første gang i retten er det nok en mer skrekkblandet opplevelse enn vi ofte tenker over, sier Ragnhild Noer.

– Einar Øverenget er kunnskapsrik og reflektert – og foredraget skal gi rom for refleksjon. Han er tidligere brukt på JUS-kurs med veldig gode tilbakemeldinger, fortsetter Cecilie Østensen Berglund.

Viktig om kontradiksjon– Forelesningen om kontradiksjon er nyttig, for dette er et område hvor det er lett å gå vill. Vi er veldig glade for at Magnus Matningsdal tar oss gjennom dette, sier Ragnhild Noer.

Aktørenes syn på dommerens rolle som administratorDen første dagen avsluttes med debatt om hvordan de profesjonelle aktørene oppfatter

oss. Der møter representanter fra forsvarer-siden, fra påtalemyndigheten, fra regjerings-advokaten og andre advokater som prosede-rer sivile saker. En dommer leder debatten.

– Vi håper dette blir et friskt innslag der også dommerne i salen vil ta ordet og si sin mening. I Borgarting har vi god erfaring fra slike debatter, og et tilsvarende opplegg førte til endringer i gjennomføringen av lagrette-saker, forteller Cecilie Østensen Berglund. Komiteen har valgt erfarne aktører som sikkert har mye på hjertet, både om det som er positivt og det som kan bli bedre, sier Ragnhild Noer, som håper det blir friske og konstruktive diskusjoner.

To kjente temaer – og ett nytt– Det ser ut som det er de samme temaene på seminarets andre dag som på 2015-semina-ret, kan dere se litt om det?

– Dommerseminaret gir mulighet for å løfte blikket– Vi håper programmet for Dommerseminaret 2016 vil bli godt mottatt. Målsettingen er et seminar med tankevekkende og aktuelle innslag – og fornøyde og litt klokere dommere.

Av Elisabeth Mannsverk

DOMMERSEMINARET 2016

Vegard Sunde om arbeidet i komiteen

Dommerforeningen var en pådriver for en ny organisering av arbeidet

Med iverksettelsen og videreutviklingen av kompetanseløpene fra 2015, gikk arbeidet med kompetanseutvikling i domstolene inn i en ny fase. Dommerforeningen var da en pådriver for å se på en ny organisering av arbeidet. Gjennom etableringen av den nye Kompetansekomitéen er dommerne sikret formell og reell innflytelse over eget kompetansearbeid. Dette er i tråd med internasjonale anbefalinger for dommeres uavhengighet.

De viktigste oppgaveneKomitéen beslutter det konkrete kompe-tansearbeidet som skal iverksettes mot dommere. Etter mandatet skal komité-en videreutvikle kompetanseløpene for dommerne og dommerfullmektigene i de alminnelige domstolene og jordskiftedom-stolene. Komitéen har et særlig ansvar for planlegging og faglig innhold i de årlige dommerseminarene.

– Vi er også involvert i det norske arbei-det i SEND og annen internasjonal virksom-het knyttet til dommernes kompetanseut-

vikling, sier sorenskriver Vegard Sunde, leder av komiteen. Han forteller videre at han som komitéens leder er dommermed-lem i SEND-styret.

Hvordan komiteen arbeider– Vi møtes 6 ganger i året, og vi har nedsatt underutvalg for å ivareta særskilte, løpende oppgaver. Kompetanseenheten i DA funge-rer som komitéens sekretariat. Utvikling, planlegging og gjennomføring skjer i samar-beid med medarbeiderne der, avslutter Sunde.

Et stort skritt på kort tid

– Det er bare halvannet år siden styret vedtok «Føringer og prioriteringer i fremtidig kompetanse-løp». Dommerhåndverket skulle prioriteres - og nye, involverende metoder skulle erstatte deler av tradisjonelle forelesninger. Avdelingsdirektør i DA, Kari Berget, er tydelig

fornøyd. Det er virkelig inspirerende å se at mål og strategier allerede er blitt til konkrete endringer. Både introduksjonsprogrammer og dommerseminarer gjennomføres med bruk av refleksjonsoppgaver i små grupper, film, rollespill og små summeoppgaver under forelesninger. Og det er gjennomført kollega-veiledning i flere domstoler – 50 dommere er nettopp veiledet i Oslo tingrett, nye 50 står for tur på nyåret.

– Vi har fått inn medarbeidere i kompetan-searbeidet, både fra den dømmende og den administrative/tekniske komiteen, som tar både et helhetlig og operativt ansvar. Flere er frikjøpt og de deltar aktivt sammen med medarbeidere i enheten i både i planlegging, gjennomføring, evaluering og forbedring av kompetansetiltakene, avslutter Kari Berget.

Kari Berget

Kompetansekomiteen for dømmende funksjoner, fra venstre høyesterettsdommer Ragnhild Noer, jordskiftedommer Axel Bjørklid, lagmann Cecilie Østensen Berglund, dommerfullmektig Hilde Ruus, sorenskriver og leder av komiteen, Vegard Sunde og tingrettsdommer Ragnhild Vada.

20 21

Av sorenskriver Arnfinn Agnalt og administrasjonssjef Wendla Dehli Evensen, Fredrikstad tingrett

På et arbeidsgruppemøte høsten 2014 be-stemte tingrettens ansatte seg for å arbeide videre med fokusområdene Avgjørelser, omdømme og tillit. I denne artikkelen viser vi hvordan vi har jobbet med to av tiltakene – Språk og Rettens dag.

Språket i dommer og kjennelser Under fokusområdet «Avgjørelser» ønsket vi å ta fatt i språket i dommer og kjennelser. Etter at vi kom i gang med arbeidet, enga-sjerte vi tidligere høyesterettsdommer Kirsti Coward for å veilede oss i å skrive avgjørelser. Hun har lang erfaring med domsskriving og har gjennom flere år bidratt med sine erfarin-ger og synspunkter på kurs for dommere.

Avgjørelser til språksjekkVi avtalte at hver av dommerne, tre tingretts-

dommere, to dommerfullmektiger og soren-skriver, skulle sende to dommer i tvistesaker til Coward for gjennomgang. Alle dommere tok i mot utfordringen. Coward gjennomgikk språk, juridisk argumentasjon og dommenes

oppbygning. Etter at hun hadde «rettet» våre dommer, sendte hun dem i retur til den enkelte dommer med sine kom-mentarer. Den enkelte dommer ble dermed sikret full anonymitet.

Seminar om språkEtter at Coward hadde

gjennomgått 12 dommer fra tingretten, inviterte vi henne til et miniseminar i juni 2015. Seminaret startet med at Coward gjennom-gikk forskjellige problemstillinger for dom-menes oppbygning, juridisk argumentasjon, språk og ikke minst kommaregler.

Etter lunsj hadde Coward separate samta-ler med dommerne. Her brukte hun en drøy halvtime på hver enkelt av oss, hvor hun kom med ytterligere innspill til forbedringer og endringer.

God effektSamtlige av dommerne her er godt fornøyde med veiledningen. I domsskriving tar vi stadig

frem dommene som hun har kommentert. Klart språk i dommer er satt på dagsorde-nen. Dommene våre skrives først og fremst for partene og språket er i stadig utvikling. Vi anbefaler at andre domstoler gjør det samme som Fredrikstad tingrett! Det er vel anvendt tid. En arbeidsgruppe for Rettens dag med sorenskriver, administrasjonssjef, en tingrettsdommer, en dommerfullmektig og to saksbehandlere startet planleggingen.

KVALITETSUTVIKLING

KRUT• (KvalitetsRammeverk for UTvikling)

er et digitalt rammeverk som gir en beskrivelse av ønsket kvalitet på ulike områder i en domstol. KRUT er også et prosessverktøy som skal støtte domstolen i å arbeide systematisk med utvikling i egen virksomhet.

• Bergen tingrett, Fredrikstad tingrett, Marnar jordskifterett og Ofoten og Sør-Troms jordskifterett har det siste året prøvd ut KRUT i praktisk kvalitets-arbeid.

• Erfaringer fra disse pilotdomstolene og lokalt kvalitetsarbeid i Oslo tingrett, Fjordane tingrett og Gulating lagmanns-rett brukes nå for å videreutvikle KRUT. Våren 2016 vil en revidert versjon av KRUT være tilgjengelig på intranettet - som et mer brukertilpasset rammeverk og prosessverktøy for domstolene.

– Målsettingen med domsskriving er å skrive klart og forståelig, men det er i praksis ikke alltid så lett. Kirsti Cowards bistand har gitt meg et mer bevisst og aktivt forhold til hvordan jeg kan struktu-rere den enkelte avgjørelse best mulig. På detaljplanet har jeg blitt oppmerksom på hvilke typiske juristfraser og vendinger jeg kan erstatte med mer alminnelige ord og uttrykk uten at det går på bekostning av presisjonsnivået. Jeg synes Cowards hjelp har vært veldig nyttig og tar stadig fram dommene der retteblyanten hennes har vært på ferde!

Systematisk kvalitetsutvikling i FredrikstadFredrikstad tingrett er en av pilotdomstolene for Domstoladministrasjonens utprøving av kvalitetsrammeverket KRUT.

Rettens dag med røvere, rollespill og dommerkåseri – «Det årnær sæ i Fredrikstad»24. oktober gjennomførte Fredrikstad tingrett Rettens dag for første gang. Det ble en dag med fengsling av røvere, kåseri, vielser og fore-drag. Programmet inneholdt noe for enhver smak, var tilbakemeldin-gene fra publikum.

Tingrettsdommer Tina Bergstrøm, Fredrikstad tingrett

Kirsti Coward har mye erfaring med språkarbeid.

Fredrikstad tingrett er fornøyd med gjennomføringen av Rettens dag. – Blant mye annet har flere ansatte har vist stort skuespillertalent. Det å øve sammen på denne måten bidrar til samhold og gjør hverdagen morsom på arbeidsplassen, sier sorenskriver Arnfinn Agnalt og administrasjonssjef Wendla Dehli Evensen.

Forslaget om å markedsføre domstolen gjennom å arrangere Rettens dag og fortelle publikum hva vi gjør, kom i et arbeidsmøte i KRUT-prosjektet. En arbeidsgruppe for Rettens dag med sorenskriver, administra-sjonssjef, en tingrettsdommer, en dommer-fullmektig og to saksbehandlere startet planleggingen.

Alle skal med Det vært viktig at alle ansatte har fått oppgaver de har vært komfortable med. Ikke alle var like klare for rollespill eller å holde foredrag. Det var mange oppgaver som skul-le fordeles, ingen var for liten eller for stor.

Variert programDagen startet med tingrettsdommer Inge B.

Tonholms kåseri om dommerrollen. Temaer var blant annet rettssystemet, sorenskri-verembetene, tingrettens oppgaver, habilitet og sidegjøremål. Foredraget var spekket med historier fra et langt liv i retten og muntre eksempler fra Tonholms dommer-karriere.

Avdelingsdirektør Bente Mevåg fra Folke-helseinstituttet sitt tema var ”DNA-beviset – Hvor sikkert er det?” Mevåg mente vi kan være trygge på at DNA-analysene er riktige. Utfordringen er at de ikke sier noe om når DNA’et er avsatt eller hvordan det havnet der. Det skal ekstremt lite til før vi etterlater oss DNA-spor, det er nok å puste nær en gjenstand eller gå over et gulv.

Østfold Friomsorgskontor holder til i samme bygg som Fredrikstad tingrett. Koordinator fro elektronisk kontroll (EK), Trine Guttulsrød, hadde «Fotlenkesoning – hva er det?» som tema.

Gift på timenMandag 19. oktober var Anne Pedersens første arbeidsdag i Fredrikstad tingrett. Ret-tens dag var like om hjørnet og heller ikke hun ble spart for oppgaver. På selve dagen kom Fredriksstad Blad og ønsket bilde av et brudepar. Neste vielse var 15 minutter senere, men journalister er ikke kjent for å ha god tid. Han ba oss ta en vielse utenom programmet, slik at de fikk tatt bilder. Der-

Anne Pedersen hadde første arbeidsdag i tingretten få dager før Rettens dag. På selve dagen sørget dommerfullmektig Solveig Haraldseth for at hun ble «gift» med sin samboer da Fredrikstad Blad i all hast trengte et bilde.

Tre unge skuespillere fra lokale barneteatre spilte røverne: Anja Lindbøl, Pia Fjeldstad og Vilde Dehli Evensen.

Bak fra venstre: dommerfullmektig Harald S. Jacobsen, tingrettsdommer Inge B. Tonholmog sorenskriver Arnfinn Agnalt. Foran fra venstre: tingrettsdommer Tina Bergstr.m,tingrettsdommer Sissel Rostad og dommerfullmektig Solveig Haraldseth.

22 23

Tilbakemeldinger fra besøkende 1. Hvorfor besøkte du Rettens dag? 2. Hvilken del av programmet fulgte du? 3. Hva var utbyttet av dagen?

BRAGE AASE TORJUSEN (6)1) Fordi pappa tok meg med.2) Jeg så på røverne, film om rettssak, fikk sjokola-de, så de som gifta seg og

var nede i fengselet.3) Lærte om rettssak. Det var kjempegøy! ADVOKAT TORJUS TORJUSEN

1) Ville vise barna og kona hvordan det er i retten.2) Fulgte rettssak med røverne, vigsel og så infor-masjonsfilm. Slo av en prat med kolleger og kjente.

3) Spennende å få vist familien hva som skjer i domstolen.

SIREN FJELDSTAD1) Etter tips fra vår svi-gerdatter, tok vi turen fra Ringerike. 2) Vi var nysgjerrige på hva som skjer bak murene i tinghuset, og det første

vi opplevde var røverbanden som blant annet ble forhørt av en streng dommer. De lovet bot og bedring og slapp fengsel. Vårt barnebarn på tolv syntes det var kult! Deretter var det borgerlig «brudevielse». Seremonien var akkurat så høytidelig og stemningsfull som ventet. Den tredje saken dreide seg om fyllekjøring, en vanlig historie med en trist bakgrunn. En godt voksen kvinne ble tatt for promille-kjøring på vei til mannen som var havnet på sykehus. En hverdagshistorie som man sikkert ofte har føling med i tingretten.Interessant og lærerikt for oss alle.3) Tross mye munterhet var program-postene preget av alvor og streng justis. Vi hørte på prosedyrer, domsavsigelser og vitnemål – juridiske begrep som ikke er dagligdags for folk flest. Alt dette var turen verdt fra Hønefoss.

med ble Anne gift på et blunk med sin samboer og med datteren som brudepike. Stort bilde i avisen ble det også!

Fant skuespillere blant ansatte og faste aktørerDet ble skrevet tre rollespill til Rettens dag. Et var basert på en eldre straffesak, hvor en dame kjørte i ruspåvirket tilstand. Under kjøreturen trodde hun klokken var 09.00 på morgenen, mens den egentlig var 21.00. I tillegg var det et fengslingsmøte for barn og en tvistesak der to naboer kranglet om felling av eiketrær. Politiadvokat fra Øst-fold politidistrikt Nils Vegard og fast forsvarer Vigdis Brandstorp var sporty og spilte aktor og forsvarer i straffesakene. En tidligere saksbehandler hos oss, Hilde Jelstad møtte som fornærmet og gjorde en fremragende innsats som sanger og skuespiller. Alt ble øvd inn to kvelder før, og latteren satt løst.

Eget program for barnEn av første idéene våre å lage et eget pro-gram for barn. En av arbeidsgruppas med-lemmer skrev et manus for et fengslingsmøte tilpasset de yngste. Hva var ikke mer naturlig da, enn at det ble tre røvere fra bydelen Trara som ble siktet for å ha røvet tante Hilde fra tettstedet Nabbetorp? Fengslingsmøtet ble gjennomført som et vandreteater. Fortelle-ren samlet barna i første etasje og fortalte hva som skulle skje, og sammen med en politibetjent hentet de røverne i ventecella i kjelleren.

Andre aktører bidro Viktige samarbeidspartnere som

Kriminalomsorgen, Advokat-foreningen, Tolkeforeningen, Tolk-En og Røde Kors hadde stand i ventesonene. Våre vitnestøtter fra Røde Kors holdt også en orientering.

Markedsføring og infomateriell

Vi var tidlig ute i media for å markeds-føre og fikk oppslag i aviser, lokalradio og NRK TV. I planleggingsfasen ønsket vi oss et ordentlig brudepar til en vielse. Dette var det enkelt å få media til å gi god og bred forhåndsomtale av. Vi brukte hjemmesiden, Twitter og Facebook til å spre medieoppsla-gene. Da dagen nærmet seg, ble det igjen skrevet i aviser og annonsert i nett- og pa-piravis. Vi hadde et stort banner på utsiden av tinghuset

Vi laget informasjonsmateriell for omvi-serne med en kort historikk om domstolen, hvor tingretten har vært lokalisert før, praktisk informasjon, rettssalene, utstyr og kunsten vår.

De besøkende fikk også program med informasjon om aktivitetene, antall ansatte, litt statistikk og kart over standene. Barna fikk en flott oransje ballong etter besøket. Ca. 250 personer var innom, det er vi godt fornøyde med.

Hvorfor fikk vi det til?På oppstartsmøtet var alle ansatte enige om å gjennomføre Rettens dag. Engasjerte

medarbeidere er nøkkelen for å få til dette. Fremdriften ble fulgt på kontormøtene. Mye av arbeidet kom i tillegg til ordinæ-re arbeidsoppgaver. Skriving av rollespill ble gjort på fritiden. Det samme gjaldt innøvingen, hvor eksterne skuespillere var med. At ikke alle var i fyr og flamme i startfasen er en side av saken, men på festen etterpå var alle, også skeptikerne, enige om at det hadde vært en spen-nende dag.

Hva er så verdien med å ha Rettens dag?I forkant av dagen var vi svært opptatt av hvor mange som ville komme. Vi fant ut at uansett antall, så har tingretten lært mye av prosjektet. Vi har sendt spørsmål til eksterne bidrags-

ytere, og svarene blir med i evaluerings-rapporten. Vi konkluderer foreløpig med at alle lærte mye om egen arbeidsplass. Vi fikk nærkontakt med publikum på en annen måte enn i det daglige og fortalte om domstolen, arbeidsoppgavene og vår hverdag. Rettens dag var et felles prosjekt som ga mye positi-vitet, engasjement, og stolthet over egen ar-beidsplass. Publikums tilbakemeldinger var entydige, de ønsker dette på nytt. Så får vi se om det blir en ny Rettens dag etter hvert.

Politiet og barna henter røverne i kjeller­cellen. For noen barn ble dette nesten litt for spennende

Svært lavt sykefravær i domstoleneDet totale sykefraværet i domstolene og DA er for 3. kvartal 2015 på 3,1 prosent. Dette er en nedgang på 0,1 prosentpoeng sammenlignet med samme kvartal i fjor. Sykefraværet både i domstolene og Domstoladminis-trasjonen er svært lavt. – Vi må tolke dette slik at domstolene er gode arbeidsplasser både for dommere og saksbehandlere, sier Anne Mari Borgersen, avdelingsdirektør i Domstoladministrasjonen.

Av Erling Moe

Sykefraværsstatistikken viser meget positive tall og trenden er at fraværet for 3. kvartal i perioden 2010 til og med 2015 har hatt stabil nedgang. Tallmaterialet for de ulike kategori-ene innen egenmeldt og legemeldt fordelt på antall dager, viser en tilnærmet uendret, men positiv utvikling.

Målet er at sykefraværet ikke skal overskride 5 % for 2015. Domstolene og DA oppmuntres til å holde fram det gode oppføl-gingsarbeidet. Vi har god dialog med domsto-lene om faktorer som påvirker arbeidsmiljøet, og dermed ofte også sykefraværet. Vårt inn-trykk er at domstolene gjør en god jobb for å legge til rette for de ansatte, og at arbeidsmi-ljøet er godt. Det siste ser vi også ved at svært mange tilbringer størsteparten av yrkeslivet sitt i domstolene, sier Borgersen.

Alvorlige avvikDomstoladministrasjonen registrerer også alvorlige avvik i domstolene både når det gjel-der sikkerhetsavvik og HMS-avvik. DA skal få kopi av alle alvorlige avvik som domstolene melder til Politiet og/eller Arbeidstilsynet. Mindre alvorlige og andre avvik registreres og

behandles internt i egen domstol.Det er en klar økning i antall registrerte

alvorlige avvik fra 2014 til 2015. Til og med tredje kvartal i 2015 er det registrert 35 alvor-lige avvik.

– Oversikten viser en tydelig overvekt på hendelser som omhandler trusler om drap og vold/skadeverk mot en eller flere personer. Tallene viser også at «bæring av våpen og

våpenfunn» følger deretter på listen over antall avvik. Avvikene omhandler blant annet sjikane, tyveri, korrupsjonsbeskyldninger, be-drageriforsøk, mistenkelig parkering, mulig gjengoppjør og bekymringsmelding, sier Anne Mari Borgersen.

Hun sier at det er viktig å ta slike avvik alvorlig, og viser til at domstolene er blitt mer bevisste på å anmelde disse hendelsene.

NYTT OM NAVN

• Jordskifteoverrettsleder Trond Magne Movik utnevnes til jordskiftelagdommer ved Agder lagmannsrett med virkning 1. januar 2016.

• Jordskifteoverrettsleder Ranveig Finnan-ger utnevnes til jordskiftelagdommer ved Eidsivating lagmannsrett med virkning 1. januar 2016.

• Jordskifteoverrettsleder Magne Reiten utnevnes til jordskiftelagdommer ved Frostating lagmannsrett med virkning 1. januar 2016.

• Utnevning av konstituert lagdommer Kine Elisabeth Steinsvik og fagdirektør Therese Steen til lagdommere ved Borgarting lag-

mannsrett med tiltredelse fra det tidspunkt Domstoladministrasjonen bestemmer.

• Utnevning av advokat Morten Dømbe Haldorsen til tingrettsdommer ved Bergen tingrett med tiltredelse fra det tidspunkt Domstoladministrasjonen bestemmer.

• Utnevning av advokat Knut Rye-Holmboe til tingrettsdommer ved Nord-Troms tingrett med tiltredelse fra det tidspunkt Domsto-ladministrasjonen bestemmer.

• Oppnevning av jordskifterettsleder Liv Ner-gaard som varamedlem av Tilsynsutvalget for dommere for perioden 27. november 2015 til og med 26. november 2019.

GRANSKING AV SCANDINAVIAN STAR-BRANNEN

Sorenskriver Frank K. Olsen blir leder av kommi-sjonen som skal

granske Scandinavian Star-brannen. Kommisjonen skal avgi rapport til Stortingets presidentskap innen 1. juni 2017.

– Jeg påtar meg oppgaven med ærefrykt. Utfordringen blir å granske et hendelsesforløp som ligger såpass langt tilbake i tid, hele 25 år. Det uttal-te kommisjonslederen til Stortingets nettsider etter utnevnelsen.

Frank K. Olsen

Totalt sykefravær for domstolene og DA i perioden 3. kvartal 2010–2015

KVALITETSUTVIKLING

24 25

I første omgang skal det monteres 60 sol-cellepaneler. Statsbygg har kun en annen eiendom hvor det er montert solcellepanel og dette er det første solcelleanlegget som blir montert i ett byområde. Systemet vil være integrert mot Hafslunds nett og oppstart blir midt i mørketida. Med lysere dager vil det kunne gi en årsproduksjon på 14.400 kWh.

– Forhåpentligvis får vi økt kunnskap om solcelleenergi som kan nyttiggjøres på andre offentlige bygg. At domstolene og DA også stiller seg positive til dette tiltaket er bare med på å bidra til at vi alle blir litt mer miljø-vennlige. Det sier driftsjef i Statsbygg, med det passende navnet Åge Solberg.

PrisbeløntBakgrunnen er at Oslo tinghus vant Statsbygg energipris i 2014. Prisen var på kr. 300.000,- som nå brukes til å gjøre bygget enda mer energieffektivt. Hensikten med prisen er at denne skal brukes til ytterligere energibespa-

rende tiltak.– Vi ønsket da å benytte disse midlene til

å montere solcellepanel, både for å gi Oslo tinghus en enda grønnere profil, men også fordi vi syntes det er viktig å få kjennskap til solcelleteknologien, sier Solberg.

– Prisen ble gitt til tinghuset for at vi har klart å utnytte kondensatvarmen fra kjøle-maskinene, og bruker disse til oppvarming, i stedet for å slippe varmen ut over tak. Dette har medført at vi nå klarer å dekke gatevarme og ventilasjonsvarme uten bruk av fjernvar-me.

Anlegget som finnes i tinghuset er enestå-ende i sitt slag, og har medført stor reduksjon i bruk av fjernvarme.

Oppsiktsvekkende lavt forbrukSolberg forteller at de i tillegg har bygget om ca. 1850 armaturer til LED-belysning. Det ble gjort uten å skifte eksisterende armatur.

– Dette for å unngå at uttrykket i bygget ble

forandret. Dette medførte en reduksjon på ca. 40 W/time per armatur.

Oslo tinghus er nå blant de eiendommer i Statsbygg med lavest energiforbruk, og vil i 2015 nærme seg ett forbruk på 100kW/m2.

– Dette er oppsiktsvekkende lavt for ett 20 år gammelt bygg, sier Solberg.

Av Iwar Arnstad

Å se på rettssaker hvor barn er involvert er åpenbart i tiden. Både vi i domstolene og politikere har satt fokus på behandlingen av disse sakene. Ca. 20 prosent av våre sivile saker er foreldretvister og ca. 10 prosent er barnevernssaker. Dessuten er barn involvert i en del straffesaker.

Ca. 150 dommere, advokater, psykolo-ger og ansatte ved familievernkontorene i Hordaland deltok på seminaret. Barneombud Anne Lindboe åpnet med å framholde viktig-heten av barnets stemme i de prosesser der barn blir involvert. Tingrettsdommer Rikke Lassen redegjorde for prosjektet «Barns møte med domstolene», hvor man gjennom-går og kommer med forslag til forbedringer i domstolenes håndtering av saker hvor barn er involvert.

Psykologspesialist Espen Walstad satte fokus på domstolenes bruk av sakkyndige, herunder utforming av mandatene til de sakkyndige.

Etter et innlegg av familieterapeut Signe Ose om familievernkontorenes rolle i mekling og oppfølging av foreldre i krise eller konflikt, ble konferansen avsluttet med en gjennom-gang av FNs Barnekonvensjon og hvilke forventninger man må kunne stille til domsto-lene med utgangspunkt i denne, av professor Kirsten Sandberg fra Universitetet i Oslo.

– Dette ble en spennende dag på jobben som ble svært godt mottatt. Vi fikk mange innspill på hvordan vi kan løfte fram barns perspektiv, sier Kari Johanne Bjørnøy.

Hun forteller at de har et fast årlig tviste-seminar i samarbeid med Advokatforeningen, Nordhordland tingrett og nå for første gang også med Gulating lagmannsrett.

Seminar om barn i domstolene – Det er behov for å løfte fram barns perspektiv i rettssaker, sier Kari Johanne Bjørnøy, sorenskriver i Bergen tingrett. Nylig avholdt de seminaret «Barn i domstolene» i lag med Nordhordland tingrett, Gulating lagmannsrett og den lokale advokatforeningen.

Barneombud Anne Lindboe framholdt at barnets stemme må høres i rettssaker.

150 dommere, advokater, psykologer og ansatte ved familievernkontor deltok på seminaret. Her bæres understellene til solcellepanelene opp på taket av Oslo tinghus.

Grønt tinghus både sparer og produserer energiOslo tinghus er blitt prisbelønt for sin effektive energibruk. Nå monteres solcellepaneler på taket som skal gi 14 400kWh i året.

Av Iwar Arnstad

Solcellene blir tatt i bruk midt i mørketiden, men skal på årsbasis gi et bra strømtilskudd.

Foto: Kristin Svorte

Foto: Nina G

ulbrandsen

26 27

– Det var pussig og interessant å se seg selv på storskjerm, er det sånn jeg ser og høres ut. Jeg ble spurt om jeg ble påvirket av filmingen, men det ble jeg egentlig ikke, sier Edvard Os. Han opplever det som positivt at kollegaveile-derne er erfarne dommere som kan supplere med egne refleksjoner og erfaringer.

Han beskriver hvordan filmen bidrar til bevisstgjøring på egen fremtoning.

– Jeg så blant annet hvordan en liten data-teknisk treghet ved oppstarten av rettsmøtet kan virke fra partenes side. Mens vi ventet på at systemet skulle komme i gang, prøvde jeg meg på litt småprat om Lovisa, hvilket neppe gir noen mening for en tiltalt som aldri har hørt om vårt saksbehandlingssystem.

Edvard Os sier veiledningen inspirerte ham til å reflektere over hva tiltalte får meg seg av det han kommuniserer, blant annet om bru-ken av standardfraser om habilitet og rettens sammensetning.

Noen på avdelingen var nok i utgangspunk-tet litt skeptiske, men ble omvendt etter å ha vært gjennom veiledningen. Gjennomgående uttrykkes nå at dette skulle vært gjort før, og at det er verdifullt. Os mener opplegget burde vært del av introduksjonsprogrammet for dommere. Vår opptreden i retten er en svært viktig del av dommerarbeidet, ikke minst for det inntrykket publikum sitter igjen med etter sitt møte med domstolene. Kollegaveiledning bidrar på en strukturert måte til å holde fokus og løfte kvaliteten på dette arbeidet.

Avdelingslederen sier han ønsker å følge opp kollegaveiledningen på en måte som bidrar til forbedring og refleksjon over tid. Dommeratferd og kommunikasjon har blitt et tema det snakkes om over kaffekoppen og i lunsjen, hvilket i seg selv er positivt. Selv har han gjort en avtale med en kollega om å ob-

servere ham og gi tilbakemeldinger i løpet av tre måneder.

Avslutningsvis sier han at det bør følges opp med nye kollegaveiledninger.

– Det er ikke bare et godt kompetansetiltak for den enkelte, men også en vitamininn-sprøytning. Du skjerper deg!

– Forsøker å se meg selv utenfra

Tingrettsdommer Jannicke Johannesen synes det gikk greit å bli filmet. – Det var litt verre å se og høre seg selv etterfulgt av spørsmålet «hva ser du her?». Jeg så at jeg var blitt noe mer «furet og værbitt» enn jeg hadde håpet på, sier hun med et smil.

– Jeg trodde det gjaldt å finne fem feil, men så skjønte jeg etter hvert at det faktisk var en del å glede seg over også. Da ble det jo hyggeligere, sier hun. Dommeren uttrykker videre at veiledningen ga henne mye nyttig å tenke på. Hun så bl.a. at hun kanskje bør forklare situasjoner som oppstår underveis i hovedforhandlingene bedre av hensyn til tiltalte.

Og at hun druknet litt bak dommerbordet, at skjermene kan senkes ned og fagbøker flyttes. Hun sier hun har inntrykk av at dette er litt gjengs for alle som ikke er så høye.

– Kollegaveiledningen har gitt et godt grunnlag for selvrefleksjon og selvkorrige-ring helt fra tiltaket ble presentert. Jeg har siden da forsøkt å se meg selv utenfra, og begynt å tenke mer over hva jeg gjør og ikke gjør i retten og hvorfor. Det har jeg tenkt å fortsette med, sier hun. Kan jo ikke stivne!

Hun sier det har blitt mer snakk om opp-treden i retten kollegaer i mellom nå mens veiledningene har stått på. Også det har vært veldig nyttig. Hun er klar på at dette bør følges opp og gjennomføres jevnlig.

En ting til er hun også klar på. – Jeg tror jeg lar håret være som det er - selv om jeg kan være enig i at det dekker en del av ansiktet.

Språk er et tema som går igjenOver tre uker i høst har rundt 50 dommere i Oslo tingrett fått sett seg selv på film, et-terfulgt av kollegaveiledning på egen adferd og kommunikasjon. – Det er like viktig å fokusere på det som bra, som det som kan forbedres, sier ekstraordinær lagdommer og kollegaveileder Jon Høyland, som har vært med på å utvikle konseptet.

– Mange tror vi kommer for å evaluere dem, nærmest sette karakter. Det tror jeg ikke de føler etter veiledningssamtalen er over. Vår rolle er å bidra til at dommerne får reflektert over egen adferd ut fra hva de selv ser på film – og spørsmålene vi stiller, sier tingrettsdom-mer Karsten Øvretveit, som har veiledet siden starten i 2011.

Ett tema går igjen i veiledningssamtale-ne: Språk!

Ord som habilitet, forsikring, straffeskyld, gjerningstiden og forsørgerbyrde er gjengan-gere. Selv for tiltalte med norsk som morsmål kan det være vanskelig å forstå at det å avlegge forsikring verken har med huset eller bilen din å gjøre. Enda mer krevende blir det for tiltalte med fremmedkulturell bakgrunn. Jon Høyland deler en historie fra tidligere kol-legaveiledning, der dommeren spurte tiltalte: «Hvor gikk De hen?» og tiltalte svarer: «Det var bare meg».

– Og hva betyr det egentlig å ha forsørgel-sesbyrde?

Alle de 6 kollegaveilederne er opptatt av at veiledningen skal gi dommerne en større inn-sikt i hvordan ledelsen av rettsaken påvirker kommunikasjonen med de øvrige aktørene, og at den skal gi et bedre utgangspunkt for å velge en lederatferd som best bidrar til en god prosess. De har alle en følelse av at dommer-ne har satt pris på veiledningen. - Vi har fått gjennomgående gode tilbakemeldinger – og sunn skepsis har blitt snudd til noe positivt, sier Arnfinn Agnalt, til daglig sorenskriver i Fredrikstad tingrett.

De fleste dommere ønsker tilbakemel-dinger på ting de kan forbedre, og bildet er som oftest «et både og». - Kroppsspråk, for eksempel, er det lett å reflektere rundt etter at dommeren har sett seg selv, sier lagdom-mer i Borgarting, Carl August Heilmann og får

samtykkende nikk fra Ingrid Johanne Lillevik, sorenskriver fra Salten tingrett.

– Er ikke rollen som både kollegaveileder og dommerkollega krevende?

– Først går vi gjennom et utdannings-program hvor en av oppgavene er å veilede hverandre etter å ha sett opptak av film fra en sak i egen domstol, forteller Arnfinn Agnalt og dommer ved Nord-Troms tingrett, Inger Bonnie Gjerde. Det er viktig at vi vet hvordan det kjennes å være i en slik situasjon. I tillegg er vi helt tydelige på at kollegaveiledningen er en samtale der vår oppgave er å bidra til at dommeren får reflektert over det hun selv ser og hører. Det er altså ingen evalueringssam-tale fra veileder til dommer. Dette formidles til dommerne før veiledning, avslutter de to.

– Vil gjøre meg til en bedre dommer– Kjempebra, sier avdelingsleder Edvard Os, kort tid etter han har fått kollega-veiledning. Det å få avsatt tid til å reflektere med en kollega over hvilket inn-trykk man skaper, oppleves eksklusivt og vil gjøre meg til en bedre dommer.

Av Elisabeth Mannsverk

RUNDT 50 DOMMERE ER KOLLEGAVEILEDET I OSLO TINGRETT

Avdelingsleder Edvard Os ved Oslo tingrett opplever kollegaveiledning som en vitamininnsprøytning, og han vil følge opp internt i sin avdeling.

Dommer Jannicke Johannesen ved Oslo tingrett forteller at opptreden nå har blitt et tema kollegaer i mellom.

Arnfinn Agnalt, sorenskriver, Fredrikstad tingrett og Inger Bonnie Gjerde, dommer, Nord­Troms tingrett. Karsten Øvretveit, dommer ved Drammen tingrett var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Jon Høyland, ekstraordinær lagdommer, Inger Johanne Lillevik, sorenskriver ved Salten tingrett og Carl August Heilmann lagdommer, Borgarting.

28 29

av domstolene. Formen jordskifteavgjørelse, er en avgjø-

relse som kun fremgår av jordskifteloven. Etter ny lov er det ryddet en god del i avgjørel-sesformene og jordskifteavgjørelser omfatter derfor enda noe mer enn det som tidligere ble kalt for rettsendrende eller regulerende vedtak.

Dersom jordskifteretten skal fastsette ny eiendomsutforming slik at eiendommene får samlet sine arealer i færre teiger, skjer dette ved jordskifteavgjørelse. Tilsvarende kan jordskifteretten ved en jordskifteavgjørelse vedta bruksordningsregler for flere eien-dommer som skal utnytte samme område, eller gi regler for etablering av fellestiltak når flere eiendommer skal samarbeide om et

investeringstiltak. I alle slike tilfeller brukes formen jordskifteavgjørelse, for å fastsette den endelige løsningen av saken.

I tillegg skal jordskifterettene bruke jordskifteavgjørelser dersom jordskifteretten skal avgrense saken saklig og geografisk, eller avgjøre om de materielle vilkårene for å igangsette behandlingen av en sak er oppfylt. I tillegg skal en rekke andre viktige spørs-mål avgjøres ved jordskifteavgjørelse, f.eks. verdsetting, skjønn som holdes i samband med sak for jordskifterett og tekniske grense-beskrivelser. Jordskifteavgjørelsene er derfor viktige og sentrale avgjørelser i jordskiftelo-ven, som fra tid til annen vil bli prøvd ved anke til lagmannsretten.

Saksbehandlingsreglene ved ulike avgjørel-sesformerDersom jordskifteretten har avgjort et spørsmål ved dom, kjennelse eller beslut-ning, gjelder de vanlige regler for behandling

i lagmannsretten uavhengig av om saken kommer fra tingrett eller jordskifterett. Ankeerklæringen skal oppfylle kravene i tvisteloven, og reglene for behandling av sivil anke i lagmannsrett gjelder på vanlig måte. Det betyr bl.a. at det til vanlig er tre fag-dommere i lagmannsretten som behandler anken der. Det betyr videre at ved anke over dom gjelder reglene om krav til samtykke fra lagmannsretten for å fremme en ankesak til behandling, dersom ankegjenstandens verdi er mindre enn 125.000 kroner.

Dersom en jordskifteavgjørelse skal ankes til lagmannsretten, inntrer noen særlige regler om saksbehandlingen i lagmanns-retten. Kravene til ankeerklæring er noe forenklet, og tilpasset de særlige hensyn som gjelder i slike saker. Videre er det i jordskif-teloven kapittel 8 gitt noen særlige regler om behandlingsmåten av slik anke i lagmanns-retten. Ved behandlingen i lagmannsretten er hovedregelen at jordskiftelagdommer og to meddommere skal avgjøre saken. Det er et krav at jordskiftelagdommer alltid skal delta ved behandlingen av anke over jordskifteav-gjørelse. Verdigrense på 125.000 gjelder ikke ved anke over jordskifteavgjørelser.

Selv om reglene om anke er vesentlig forenklet for brukerne, er det fortsatt to ho-vedspor for behandlingsmåten i lagmannsret-ten. Anke over dom, kjennelse og beslutning følger i all hovedsak de alminnelige reglene for anke til lagmannsrett, mens anke over jordskifteavgjørelser følger særlige regler gitt i jordskifteloven.

Lagmannsretten har mulighet til å be-handle anke over flere ulike avgjørelsesfor-mer i samme sak. Dersom retten sammen-settes slik at den oppfyller lovens krav, kan lagmannsretten både avgjøre anke over dom og anke over jordskifteavgjørelser i samme sak.

Kostnad med ankeKostnadene med å få behandlet en anke, som tidligere ble behandlet av jordskifteoverret-tene, vil øke noe. Etter de nye reglene skal gebyrene for anke følge reglene for sivil anke til lagmannsrett, enten det er anke over dom,

kjennelse, beslutning eller jordskifteavgjø-relse. Gebyret er 24 ganger rettsgebyret, med et tillegg dersom saken varer ut over en dag, jf. rettsgebyrloven § 8. Ett rettsgebyr er 860 kroner. Gebyret for anke til lagmannsrett vil derfor være 20.640 kroner, med et tillegg når saken varer mer enn en dag. I statsbudsjettet for 2016 er rettsgebyret foreslått økt til 1025 kroner.

Utgift til juridisk bistand er en vesentlig del av utgiftene med å få behandlet en anke. Dersom anken gjelder dom, kjennelse eller beslutning gjelder tvistlovens alminnelige regler om ansvaret for sakskostnader. Den part som vinner saken har som hovedregel krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten. Tvisteloven har flere unntak fra hovedregelen som retten prøver i hvert enkelt tilfelle.

Ved anke over jordskifteavgjørelser, er det derimot hovedregelen i jordskifteloven som gjelder. Følgelig må hver part dekke egne ut-gifter til juridisk og annen sakkyndig bistand. Heller ikke denne regelen er uten unntak, uten at vi finner grunn til å gå nærmere inn på dette her. I tillegg kan ankegebyret og andre kostnader med ankesak over jordskifteavgjø-relse bli fordelt mellom alle partene i saken, dersom anken fører til at jordskiftet blir vesentlig endret.

OvergangsreglerDen nye ankeordningen gjelder fra 1.1.2016. Alle de sakene som på dette tidspunktet ligger i jordskifteoverrettene, må sendes til lagmannsretten som tar over det videre ansvaret for behandlingen. Lagmannsretten vil behandle sakene etter de nye saksbehand-lingsreglene. Selv om lovforarbeidene ikke sier noe om det, er det lagt til grunn så langt at saker som blir påanket før årsskiftet vil følge gebyrreglene i 1979-loven. Det vil også kunne oppstå særlige forhold i de sakene som jordskifteoverretten har under arbeid, men som de ikke rekker å avslutte før årsskiftet. Dette må lagmannsretten i samråd med partene finne en løsning på. Jordskifteover-rettene opphører den 1.1.2016 og kan ikke løse oppgaver etter dette.

Det er sjelden at en hel instans innen dom-stolene avvikles. Som et resultat av at ny jordskiftelov blir satt i kraft fra 1.1.2016 blir jordskifteoverrettene avviklet og oppgavene overført til lagmannsrettene. Det er årlig ca. 10.000 grunneiere eller rettighetshavere som er parter i saker som blir avsluttet i jord-skifterettene og som må forholde seg til nye regler fra nyttår.

Dagens ordningDen eksisterende ordningen for anke i saker fra jordskifterettene er slik at noen avgjørel-ser skal ankes til lagmannsrett, mens andre avgjørelser skal ankes til jordskifteoverrett. I noen tilfeller må avgjørelsene i jordskifte-retten ankes både til jordskifteoverrett og til lagmannsrett for å få en full overprøving av saken. Reglene om hvor sakene skal ankes er kompliserte og det er lett å gjøre feil for parter og advokater. Det er en rekke eksem-pler fra de siste årene på at avgjørelser måtte prøves helt til Høyesterett før det ble avgjort hva som var riktig rettsmiddel. I enkelte tilfeller valgt brukerne en løsning der de hel-garderte ved å anke både til lagmannsrett og til jordskifteoverrett. Ordningen måtte derfor endres, noe som er gjort ved jordskiftelova 21.06.2013 nr. 100.

Ny ordning ved ankeI den nye ordningen som fremgår av lovens kapittel 8, er anke til lagmannsrett eneste ordinære rettsmiddel etter jordskifteloven. Jordskifteoverrettene skal avvikles. Alle spørsmål som tidligere ble anket til jordskif-teoverrettene skal nå ankes til lagmannsret-tene. Problemet med at en part kan komme i skade for å anke til feil instans, og på den må-ten miste retten til å få prøvd anken, er derfor løst. Det er heller ikke nødvendig å anke til to ulike instanser for å få prøvd alle spørsmål i saken. Det nye systemet vil gjøre det enklere å bruke riktig rettsmiddel mot jordskifteret-tens avgjørelser.

Jordskiftefaglig kunnskapGrunnen til ordningen med at noen spørsmål ble behandlet av jordskifteoverrett og andre

av lagmannsrett, var først og fremst at jord-skifteoverrettene hadde spesialkompetanse innenfor jordskiftefaget. Jordskifteoverret-ten er som hovedregel sammensatt med en jordskifteoverdommer og fire meddommere. Jordskifteoverdommeren har samme for-melle kompetanse som de som arbeider som jordskiftedommere. Meddommerne kan utpe-kes slik at de har erfaring og ekstra kunnskap om de spørsmål saken gjelder.

Kravet til at en anke skal behandles av en dommer med spesialkompetanse innen jordskiftefaget er ivaretatt i den nye ankeord-ningen. Lagmannsrettene skal ha dommere med samme formelle kompetanse som de som tidligere var tilsatt som jordskifteover-dommere. I lagmannsrettene har denne nye dommeren fått tittelen jordskiftelagdommer. Justisdepartementet har bestemt at de som i dag arbeider som jordskifteoverdommere, kan overføres til nye stillinger som jordskifte-lagdommere i lagmannsrettene fra 1.1.2016.

Jordskiftelagdommeren får hovedansvaret for å behandle anke over de jordskiftefaglige avgjørelsene. I tillegg kan jordskiftelag-dommeren være en av tre fagdommere i lagmannsretten ved behandling av anke over andre spørsmål fra jordskifterett, og ved anke fra tingrett når saken gjelder bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom. Jord-

skiftelagdommeren får derfor et noe videre arbeidsfelt, enn det jordskifteoverdommeren tidligere hadde.

Avgjørelsesformene i saker for jordskifterettEt sentralt punkt for å forstå den nye ankeord-ningen, er skillet mellom de ulike avgjørel-sesformene. I den nye jordskifteloven er det nå gjort et klart skille mellom fire forskjellige avgjørelsesformer. For den som ønsker å anke en avgjørelse fra jordskifterettene, blir det sentrale spørsmålet hvilken avgjørelses-form jordskifteretten har brukt i det spørsmål som vedkommende ønsker å anke. Dersom jordskifteretten har brukt feil avgjørelses-form, er det den riktige avgjørelsesformen som bestemmer saksbehandlingen videre. Som nevnt har ikke dette noen betydning for hvilken instans anken skal rettes til, siden dette uansett er lagmannsretten. Det har likevel stor betydning for hvordan saken skal behandles i lagmannsretten og hvilke saksbe-handlingsregler som gjelder.

De fire avgjørelsesformene i jordskif-teloven er dom, kjennelse, beslutning og jordskifteavgjørelse. De tre førstnevnte er de samme avgjørelsesformer som de almin-nelige domstoler bruker. Dom, kjennelse og beslutning er godt kjent for de fleste brukere

K R O N I K K Av jordskifteoverrettsleder Magne Reiten og førstelagmann Dag Bugge Nordén

Jordskifterettene får ny ankeordning

Dag Bugge Nordén Magne Reiten

I den nye ordningen som fremgår av lovens kapittel 8, er anke til lagmannsrett eneste ordinære rettsmid­del etter jordskifteloven.

30 31

Jenssen hadde allerede fartstid som «pen-gebud» da Andersen ble arrestert. At begges arbeid var livsfarlig, var kvinnene kjent med. Dersom noe skulle gå galt, var planene klare. Måtte Andresen vike, skulle Jenssen overta det organisatoriske med pengene inne i Tinghuset. Som det heter i en kjente fransk motstandssang: «Om du faller kamerat, trer din etterfølger frem fra din skygge.»

Jenssen ble spurt etter krigen om hun ikke syntes det var skremmende å overta etter en arrestert fiende av det nyordnete samfunnet. Hun skal ha svart at det tenkte hun ikke så mye på, men at hun savnet det å være «pen-gebud». Med «løpende forretninger» hadde hun vært elsket hvor hun kom!

Når Jenssen først skulle holde seg i Ting-huset, overtok hun også Andersens oppgave med å dele ut falske grenseboerbevis. Disse var i hovedsak laget av politiet, men Jenssen var ikke snauere enn at hun også produserte falske grenseboerbevis ved behov. Det var

både falskneri og fiendebegunstigelse i okku-pantens øyne.

På hjemvei la en norsk fiolinist som virket som timeskriver på et tysk anlegg, i en perio-de anleggstegninger for mange ulike militære installasjoner inn bak løse planker i en vegg i oppgangen i et hus han passerte. Neste morgen hentet han tegningene. Han kunne se at de hadde vært «ute», men visste ikke mer.

Senere kom det frem at tegningene ble brakt til «en dame i Tinghuset» som hadde besørget dem mikrofotografert og filmene sendt med tog til Oslo og videre til Sverige. Sendt med toget, med hvem da? «Med noen på Jernbanen sikkert, alle var med.» Da NS i Bergen hadde optimal tilslutning kom med-lemstallet opp i 1 847 – av en befolkning på i underkant av 110 000. «En dame i Tinghuset» antas å ha vært Andersen. Det var i hennes tid at tegningene ble lånt.

Etter krigen ble de to rake og dyktige kvin-nene kontorsjefer i sine domstoler. Andersen

giftet seg og tok navnet Maalstad.Utenfor Bergen tinghus står dydene

Rettferd, Klokskap, Mot og Måtehold hugget i stein. Hadde de vært av en annen støpning, ville de nok nikket anerkjennende til funk-sjonærene Hildur Kristine Andersens og Elsa Jenssens innsats. De to kvinnene ga rause bidrag til vår frihet og fred! Deres verdier kan billedlig sammenfattes med linjer fra Aslaug Vaas dikt «Den seine rosa»:

Det sto ei rose i herja hage. Gjenom frostnettar storm og haust ho bar ein sommor i krona si.

© Hanne Sophie Greve

For Frihet og FredGrepet av Gestapo i nakken og buksebaken ble byrettsjustitiarius Coucheron brutalt kastet ut fra sitt kontor i Bergen byrett. Det var svært dramatisk, fremholdt senere hans dyktige forværelsesdame Hildur Kristine Andersen. Byrettsjustitiarius slapp stort sett fra det med det. Ved krigens slutt var han Hjemmefrontens leder i bergensområdet. Verre gikk det med Andersen.

General Steffens nølte ikke. Krigen var et faktum. Han beordret umiddelbar mobilise-ring likegyldig hva hovedstaden mente. I de tidlige morgentimene 9. april flyttet generalen hovedkvarter fra Bergen til Voss. Kampene var i gang. Blant de som meldte seg til tjenes-te, var Freyer kontorsjef i Bergens Privatbank. Han ble snart generalens «finansminister» og fulgte ham inntil troppene måtte oppløses.

Oppstarten på motstandsarbeidet i Norge har vært liknet med en juletrefest der alle spontant tar hverandre i hendene fordi man vet at det er tid for å gå rundt juletre-et. Innsamling av informasjon om fiendens disponering av Bergenhus startet utpå dagen 9. april. Da var allerede første skøyte på vei til Shetland for å bringe en brite i sikkerhet. På Shetland tilbød skipperen straks britene at han kunne foreta krigsnødvendige ærende frem og tilbake over Nordsjøen. Marineoffise-rer som var krigsfanger om bord i «Leda» og «Jupiter», avtalte motstand før de ble sluppet på land 1. juni.

Det første motstandsarbeidet kom raskt i gang, men var famlende. Folk var krigsu-erfarne og hadde i tillegg hatt lite forutse-ende politiske ledere. Rhinland, Østerrike, Sudetland, Tsjekkoslovakia, Memel og Polen hadde ikke kunnet rokke ved en naiv nøyta-litetspolitikk. De uerfarnes motstand skulle imidlertid vise seg egnet til et formidabelt krigsbidrag ved å sikre at nær en halv million tyske tropper sto i Norge da de trengtes på andre fronter.

Etter hvert falt brikkene i motstandsar-beidet på plass. Landet fikk en hemmelig Militærorganisasjon som skulle forberede, og senere delta når fremmedåket skulle kastes av. Fienden hadde kneblet informasjons- og ytringsfriheten – illegal presse var svaret. Mange ville ut av riket for å melde seg til krigstjeneste sammen med våre allierte. Et utall sivile oppgaver måtte ivaretas i hemme-lige parallellstrukturer. Sivilorganisasjonen

(Siv.org.) ble opprettet.En sentral oppgave for Siv.org. ble å sørge

for livsopphold for pårørende til fanger, flyktninger og i noen grad uteseilere. Penger måtte skaffes til veie og distribueres. Det var store månedlige beløp – alene for bergens-området 200 000 kroner (mer enn 100 ganger ordinær årslønn). Freyer var hovedansvarlig for å skaffe til veie penger. Forretningsfolk ga rause bidrag, men etter hvert måtte pengene komme fra London.

Tinghuset i Bergen er ærverdig, symbol-tungt og majestetisk. Rettsstaten er sentral for et folks velferd. Hverken i relasjonen stat–borger eller borgerne imellom skal styrkefor-holdet avgjøre hvem som har rett. Ingen skal stå utenfor loven eller over den – alle skal dessuten være like for loven. I en mørketid der mange av «lovene» representerte urett, måtte rettferdigheten kunne trumfe lovene og Tinghuset forsøksvis kunne helliges til rettferdigheten alene.

Tinghuset var et vrimleområde der enhver kunne ha et naturlig ærend. Om det var litt flere enn «vanlig», ble det ikke lagt merke til. Tinghusets kjeller inneholdt en stor safe med betydelige bunker av papirer. Noe fra, eller retter sagt til, var ikke påfallende.

Andersen kom med i motstandsarbeidet tidlig ved å samle inn mat og klær til fanger i Ulven konsentrasjonsleir. Snart fikk hun dessuten ansvaret for pengene som Siv.org. fordelte. Midlene ble mellomlagret i ting-hussafen før Andersen sørget for at de ble overlevert til diverse – i første rekke kvinneli-ge – «pengebud» som oppsøkte mottakerne. Blant «pengebudene» var Elsa Jenssen, kontormedarbeider i Gulating lagmannsrett. Også hun var en kvinne med en klar forståel-se av skillet mellom rett og galt og rede til å ta konsekvensene av det. Verdiene var store og spillet høy. Arbeidet var regnet som hjelp til fienden, og belagt med dødsstraff.

Var Andersen først involvert i illegalt virke, så synes hun å ha ment at hun like gjerne kunne være det til gangs. Hun var derfor også beskjeftiget med å videreformidle falske grenseboerbevis – nazitidens obligatoriske identitetskort.

Andersens arbeid var farlig både i seg selv og fordi hun i større grad enn mange andre i motstandsbevegelsen, nødvendigvis måtte ha kontakt med forholdsvis mange andre

involverte personer.Motstandsbevegelsen i bergensområdet

ble ille rammet av opprullinger våren 1943. Lederne for Militærorganisasjonen; den sentrale eksportgruppen for flyktninger; og etterretningsarbeidet ble tatt – slik også Siv.org.s leder og Freyer. Alle fem ble sendt til konsentrasjonsleirer på kontinentet. Bare Freyer overlevet. Kurersjefen døde under/etter tortur i Gestapohovedkvarteret i Veiten i Bergen. En annen leder tok sitt eget liv i feng-selet. Det var mot slutten av dette uværet, 25. mai, at Andersen ble tatt. Hennes møter med Gestapo skal ha vært pinefulle.

Fra Andersen ankom Grini 8. desem-ber 1943 og frem til 1. april 1945 satt hun i enecelle. I dag kalles isolasjon i relativt kort tid for grusom og umenneskelig behandling. Andersen ble løslatt først ved freden.

Avskjed på grått papir var en gammel skikk der man ville gi uttrykk for misnøye med opp-førselen til den som fikk avskjed. Andersen fikk nærmest avskjed i form av et blankt ark.

I henhold til Landkrigsreglementet (bilag til IV Haagkonvensjon om Landkrigens lover og sedvaner), er det klare begrensninger i en okkupants handlingsrom. Dette respekterte Det tredje rike ikke. Allerede Hitlers forord-ning om utøving av regjeringsmyndigheten i Norge av 24. april 1940 ga Rikskommissæren myndighet som langt oversteg det Landkrigs-reglementet tillot. Med denne «hjemmelen» ga Terboven 4. oktober 1940 «Forordning om avskjedigelse og forflyttelse av offentlige tjenestemenn».

For å fremme nazifisering fikk de kon-stituerte statsrådene en åpen fullmakt til å avsette «offentlige tjenestemenn som etter sin politiske holdning ikke byr noen sikkerhet for at de med hele sin kraft vil medvirke til den politiske nyordning». Fullmakten gjaldt overfor alle offentlig ansatte.

Avskjeden ble virksom med overleveringen av avskjedsdokumentet til vedkommende tjenestemann – enkelt og «smidig». Vedtak etter forordningen kunne ikke domstolprøves. Ved nye «lover» ble forordningens virketid stadig forlenget. Skinn av legalitet var viktig for okkupanten.

Underretning om avskjed ble sendt til Andersen i Bergen Kretsfengsel der hun innimellom «pustet ut» mellom forhørene hos Gestapo i Veiten.

K R O N I K K Av Dr. juris. lagmann Hanne Sophie Greve

32 33

Jordskiftedomstolenes historieDen nye jordskifteloven av 21. juni 2013 trer i kraft 1. januar 2016.

Den første jordskifteloven kom i 1821. Den etablerte imidlertid ikke en egen organisa-sjon til å forestå jordskifte. Det skjedde først med loven av 1857 som trådte i kraft 1. januar 1859. Jordskifterettene feiret derfor 150-års-jubileum i 2009. I den forbindelsen ble det utgitt en samling artikler i boken «Perspek-tiver på jordskifte» med Øyvind Ravna som redaktør. Denne artikkelen bygger i hovedsak på kapittel 4 skrevet av historikeren Mads Langnes. Gamle lover og veiledere finnes skannet inn på www.domstol.no.

Det fantes regler for deling av jord i Christian Vs Norske lov av 1687. De stammet fra Magnus Lagabøtes landslov av 1274 som igjen bygget på enda eldre lover. Vi nevner at grensesteiner skulle støttes med tre vitnesteiner, de ble kalt lyrittersteiner etter lyrittereden som var en ed avlagt av tre menn. Jordskifteloven av 1882 hadde fortsatt regler om vitnesteiner.

Den første jordskifteloven kom som følge av at det var blitt mange jordfelleskap i land-bruket, både i form av teigblanding, dvs. at jorda var oppstykket i teiger, og i form av sam-eier. Dette var til hinder for hensiktsmessig drift. Formålet med loven av 1821 var å skape selvstendige gårdsbruk med sammenheng-ende jordarealer. Den enkelte bruker skulle etter skiftet sitte igjen med like mye jord med hensyn til areal og bonitet (produksjonsevne). Kostnadene skulle fordeles mellom loddeier-ne etter matrikkelskylda. Skiftet skulle skje i minnelighet eller ved sorenskriveren og fire skjønnsmenn.

Det var imidlertid først med Lov om Jords og Skovs Udskiftning af Fællesskab av 12. oktober 1857 at jordskifteordningen ble effektiv. Utskiftningsforretningene skulle ledes av statsansatte utskiftningsformenn som skulle være fagkyndige i bl.a. landmå-ling og karttegning. To skjønnsmenn skulle

utpekes i hver enkelt sak. Det skulle lages kart over skiftefeltet og området skulle boniteres. Formennene fikk myndighet til å pålegge gårdbrukerne om å flytte husene sine ut fra fellestun hvis det var nødvendig for å få en bedre samling av teigene. De kunne også avgjøre rettstvister innenfor skiftefeltet som den aktuelle saken dreide seg om. Partene ble kalt inn ved «læsning fra kirkebakken».

Det ble først opprettet tolv faste stillinger. Lovutvalget hadde uttalt det var viktig at stil-lingene ble besatt av menn som var «…fri for Usikkerhed og Vaklen». Det fantes ingen ut-dannelse for dette arbeidet i Norge, så i 1858 fikk åtte kandidater stipend til å gjennomgå opplæring i Sverige. Kurset varte i åtte må-neder. Opplæringsbehovet var grunnen til at loven av 1857 først kunne tre i kraft drøyt et år etter vedtakelsen. Norges landbrukshøyskole på Ås fikk studieløp innen jordskifte fra 1897.

Vestlandet var den mest teigdelte landsde-len med den største utbredelsen av fellestun. I 1858 lå nær 90 % av brukene i teigblanding eller sameie. Statistikker over utskiftnings-forretningene viser at det ikke var uvanlig at et bruk hadde 30-40 spredte teiger. Dette gjorde det vanskelig å ta i bruk mer moderne landsbruksmetoder. Det finnes et eksempel på en matrikkelgård i Nordfjord (Bjørhovde) hvor hver av eierne hadde 70-100 teiger som eneeie i tillegg til at de var medeiere i 10-20 sameieteiger. På en matrikkelgård i Ullens-vang (Opedal) påla jordskifteretten utflytting av hele 67 bygninger fra det store felles klyngetunet.

Jordskifte var en viktig del av det som er blitt kalt «det store hamskiftet i bonde-samfunnet». Det endret både byggeskikk og sosiale relasjoner. En gammel vestlands-kone skal ha sagt: «Det er berre to ting som gjeng i hjartet hjå eit menneske – kjærleik og utskiftingar. »

Antall ansatte utskiftningsfunksjonærer i utskiftningsvesenet økte stadig. Omkring 1900 var antallet utskiftningsformenn kommet opp i 24 og hver av disse hadde to utskiftningsas-sistenter som bl.a. arbeidet med kartlegging. Mange utskiftningsfunksjonærer hadde bak-grunn som offiserer. Det er blitt laget mange flotte kart som inneholder mye interessant gårdshistorie.

Ny utskiftningslov kom i 1882. Mens man hittil hadde sett på utskiftningsarbeidet som et relativt kortvarig prosjekt, innså man nå at arbeidet ikke ville være ferdig i nær fremtid. Utskiftningsretten ble i loven av 1882 definert som en særdomstol med utskiftningsfor-mannen som dommer. Visstnok var utskift-ningsformennene i realiteten også en domstol tidligere.

Høyfjellskommisjonen 1908-1953, Ut-markskommisjonen for Nordland og Troms 1985-2004 var særskilte jordskiftedomstoler med egne lovhjemler. (Ravna og Reiten i «Are-al og eiendomsrett», 2007)

Ved jordskifteloven av 1950 ble beteg-nelsen «utskifting» endret til «jordskifte». Som ved tidligere lovendringer ble jordskif-terettens myndighet utvidet. I 1934 kom en lovendring som gav de myndighet til å fastsette eiendomsgrenser som en særskilt sak. Ved jordskifteloven av 1979 ble det innført jordskifte i tettbygde strøk og jordskifteretten fikk hjemmel til å skaffe grunn til offentlig vei og jernbane gjennom arealbytte.

I 2006 ble den administrative ledelsen av jordskifterettene overført fra Landbruksde-partementet til Domstoladministrasjonen.

MED LOV SKAL LANDET

Seniorrådgiver Jan Havsås gir oss glimt fra domstolenes historie

34 35

I løpet av noen uker har sikkerhetsavde-lingene ved domstolene i Bergen gjennom-ført stikkprøvekontroller på til sammen 220 personer. På disse personene har de funnet fem kniver, en pistol, en del andre spisse gjenstander samt forskjellige rusmidler. Flere personer har dessuten snudd i døren når de har sett kontrollen.

Ikke uvanlig med farlige gjenstander– I noen korte perioder har vi sjekket alle besøkere, parter, vitner og tiltalte og noen ganger har vi gjort et utvalg av noen perso-ner som får gå gjennom sikkerhetsportaler. På den ene siden er vi ikke så overrasket over at vi har funnet gjenstander. Domsto-lene behandler hver dag saker der folk er tiltalt for å ha hatt med seg farlige gjenstan-der på offentlige steder. På den andre siden er det jo litt overraskende at vi finner de her i domstolen. Det sier Espen Husby, leder for sikkerhetsavdelingen ved domstolene i Bergen

Burde være permanentHver dag passerer det inn mellom 400 og 600 personer i Bergen tinghus, så det finnes ikke kapasitet til å sjekke alle. Husby er klar på at det burde gjøres.

– Vi håper jo å få en permanent sikker-hetskontroll. Hvor langt må det gå for det blir realisert? Alle vet at farlige gjenstander finnes der ute, men vi gjør ikke noe med det. Mange av de som bærer våpen på seg er også ”kunder” i domstolene. Vi har ingen å miste og håper at bevilgningene til dette vil komme på plass.

To mobile sikkerhetsportalerI dag har domstolene i Bergen to portable sikkerhetsportaler som er tenkt å brukes i forbindelse med betente rettssaker. De set-tes da opp utenfor den aktuelle rettssalen. Stikkprøvekontrollen de nå har gjennomført er et forsøk som de kun kan bruke når de har kapasitet.

– Foreløpig har vi kun testet dette i Ber-gen tinghus hvor Bergen og Nordhordland

tingrett holder til, men vi skal også kjøre den samme kontrollen i Gulating lagmannsrett. Alle domstollederne ønsker at vi gjennom-fører dette. Det har heller ikke vært noen negative reaksjoner fra publikum og vitner, sier Husby.

Politiet – ikke domstolen – vurdererPå denne måten slipper domsto-len selv å måtte vurdere evne, vilje og kapasitet til den som truer. Dette er politiets oppgave, og politiet har ved flere samlinger for

ansatte i domstolene uttrykt at det skal være en lav terskel for at domstolen anmelder. Politiet sitter ofte på flere informasjoner om en person enn det domstolen har tilgang til.

Ingen fra jordskiftedomstoleneI 2014 innførte Domstoladministrasjonen en rapporteringsrutine for domstolene på forhold som blir anmeldt til politiet. Dette om-fatter alle former for trusler og vold, sjikane, hærverk etc. I 2014 ble det totalt rapportert om 15 forhold som domstolene hadde meldt til politiet. I 2015 er det til slutten av novem-ber rapportert inn 40 anmeldte forhold fra de alminnelige domstolene, men ingen fra jordskiftedomstolene.

Samfunnsplikt å sikre ossDet generelle trusselbildet internasjonalt har endret seg mye bare i løpet av det siste året. Dette gjenspeiler seg i tragiske terrorhand-linger gjennomført i Danmark og Frankrike. Siden 22.7.2011 har Norge sluppet unna de verste hendelsene, men vi kommer ikke til å gjøre det i all framtid. Av den grunn er det bedre å være ”føre var enn etter snar”.

I henhold til den nylig utgitte veilederen i sikrings- og beredskapstiltak mot tilsiktede uønskede handlinger fra NSM, Politidirek-toratet og PST (Terrorsikring), sies det blant

annet at det ikke bare er de ulike virksomhe-tenes egne hensyn som medfører et behov for å sikre seg. Offentlige forvaltningsorganer og samfunnskritiske funksjoner har også en samfunnsplikt til å sikre seg mot terrorhand-linger.

Avverge og redusere Forebyggende sikkerhet defineres som: Tiltak som skal hindre eller redusere effekten av den uønskede handlingen. Disse gjennomfø-res før en uønsket handling finner sted, ideelt for å unngå handlingen i utgangspunktet. Dette er både menneskelige, teknologiske og organisatoriske tiltak.

Domstolene øverLov om forebyggende sikkerhet gjelder for domstolene, og det er innført et systematisk arbeid i den enkelte domstol for å bedre og ut-vikle rutiner og holdninger, som vil være med å forberede våre medarbeidere på håndtering av uheldige hendelser. Flere domstoler har i 2014 og 2015 øvd samvirke med nødetatene og politiet inn mot alvorlige hendelser som f.eks. PLIVO (Pågående Livstruende Vold). Slike øvelser vil være med på å heve den generelle sikkerheten i domstolen, og det er forbundet

små omkostninger med dette arbeidet.

Fysisk sikring kosterDerimot når det dreier seg om fysisk sikring, så melder det seg et økonomisk behov. Styret og Domstoladministrasjonen har vedtatt at det skal innføres en grunnsikring i domstole-ne. I prioritert rekkefølge vil dette si: Innsyn i alle rettsaler, overfallsalarm i alle rettsaler og ekspedisjoner og til slutt opprettelse av en indre sone. En indre sone vil skille publikum fra egne medarbeidere, og man får bedre kontroll med hvem som beveger seg rundt i huset.

Sikkerhetskontroll i OsloStyret for Domstoladministrasjonen ønsker å satse på en permanent sikkerhetskontroll i Oslo tinghus, men også arbeide for perma-nente løsninger for andre tinghus. Argumen-tene for dette er både av samfunnsøkonomisk og direkte praktisk sikkerhetsforebygging. Permanente sikkerhetskontroller vil kunne minske behovet for det antall bevæpnede polititjenestemenn som i dag benyttes i flere domstoler i saker med forhøyet sikkerhet. Den største fordelen vil være at man hindrer at uønskede gjenstander bringes med inn i domstolene. Dette kan illustreres med de be-slag av kniver, slagvåpen og skytevåpen som er gjort i sikkerhetskontrollene i Høyesterett og Bergen tinghus.

Sikrer seg selvImidlertid virker det som om politikerne har glemt rapporten fra 22. juli- kommisjonen, i det de synes lite villige til å bevilge nødvendi-ge ressurser til opprettelse av sikkerhetsfo-rebyggende sikkerhetskontroller i domstoler. Dette i sterk kontrast til de betydelige økono-miske ressursene regjeringen har benyttet til sikring av seg selv i Regjeringskvartalet og i Nydalen.

Avvikene må synliggjøresDA og domstolene må fortsette det gode ar-beidet med å utvikle og forbedre egne rutiner, dokumentere avvik, og ikke minst synliggjøre avvik for politikere og Justisdepartementet. Gjennom felles innsats vil man ha større gjen-nomslagskraft overfor bevilgende myndig-heter, og da vil domstolene kunne få det løftet man fortjener for å komme på et akseptabelt tidsriktig nivå vedrørende forebyggende sikkerhet.

PÅ DEN SIKRE SIDEN Om helse, miljø og sikkerhetsarbeid i domstolene

Oppdaget våpen gjennom stikkprøverVed stikkprøvekontroller under noen dager i høst har sikkerhetsvaktene i Bergen tinghus oppdaget en rekke farlige gjenstander som folk har prøvd å ta med inn på tinghuset. Det gjelder både kniver og pistoler.

Av Iwar Arnstad

Denne pistolen og tapetkniven ble oppdaget ved en sikkerhetskontroll i oktober.

Disse beslagene kom fra en stikkprøvekontroll i november.

40 sikkerhetsforhold meldt til politietFokuset på sikkerhet og beredskap har økt generelt i det norske samfunnet de siste tre årene. I domstolene har man arbeidet med å forbedre avviksrutiner og skape en sunn sikkerhetskultur. Økt fokus på rutiner rundt sikkerhet og beredskap har medført en sterk økning i domstoler som anmelder trusler til politiet.

Av Kjell Arne Reisch

Kjell Arne Reisch jobber med sikker-het i domstolene.

Planlegging

Rapportering

Oppfølging og kontroll Tiltak

Sikrings­risiko­

vurdering

gg

gg

g

Espen Husby

36 37

Utfordringer og muligheterDIREKTØRENS SPALTE

Takk til alle medarbeidere i domstolene for en flott innsats i året som har gått! Undersøkel-sen som publiseres i dette nummer av Rett på Sak viser at norske domstoler fortsatt nyter høy tillit i samfunnet. Saker behandles raskt i domstolene, og den faglige standarden er høy. Det er til dels god søkning til embeter i domstolene, og sykefraværet er svært lavt. Jeg har i år besøkt 30 domstoler. Det har vært inspirerende og lærerikt å bli bedre kjent med dere ute i domstolene, og jeg har lært mye om ulike domstolkulturer og om mangfoldet i de norske domstolene.

Skuffende av regjeringenSelv om våre domstoler på mange måter er mønsterorganisasjoner, har vi også utfordrin-ger. Regjeringens forslag til statsbudsjett var en skuffelse. Det er frustrerende at re-gjeringen fortsetter å nedprioritere domsto-lene når jeg vet hvor hardt dere arbeider. Det er uholdbart at styret for andre gang på noen få år var tvunget til å innføre stillingsstopp. Domstolene kan ikke styres på denne måten. Vi må få på plass forutsigbare økonomiske rammer som sikrer stabil drift og mulighet til å fornye infrastrukturen rundt den dømmen-de virksomheten.

Vi har hatt en god dialog med Stortingets justiskomite. Jeg har absolutt et inntrykk av at de skjønner den vanskelige situasjonen i domstolene. Komiteen tilførte domstole-ne mer midler gjennom omprioriteringer nå i desember. Om det er nok til å avblåse stillingsstoppen vil bli vurdert av styret i DA. Jeg hadde nok håpet på mer enn det komiteen klarte å finne rom for. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i sine budsjettforslag avsatt midler til forprosjekt for nytt tinghus i Dram-men. Her er flertallet mer vag, de anmoder regjeringen om å vurdere dette i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett, og det samme sier de om sikkerhetstiltak i Oslo tinghus. Jeg vil imidlertid berømme ledelsen i Drammen tingrett, som har jobbet godt sammen med advokater og politikere fra regionen for å få tinghusprosjektet på dagsorden igjen, det var jo fraværende i regjeringens budsjettforslag.

Omfordeling på budsjettetVi har behov for å endre strukturen på bud-sjettet slik at midler kan frigjøres til andre formål enn lønnsutgifter. Det er spesielt viktig å redusere etterslepet på investeringer

innenfor IKT og annet utstyr som er nødvendig for den dømmende virksomheten. Den mest nærliggende muligheten er å anvende hele el-ler deler av innsparingen på 18 mill som følge av at dommeravhørene er tatt ut av tingrette-ne til disse formålene. En slik omfordeling er også forutsatt i budsjettproposisjonen.

DomstolstrukturVi har arbeidet mye med strukturspørsmål i 2015, men med heller magre resultater. Politikerne har motsatt seg avvikling av statlige kompetansearbeidsplasser i dis-triktene og har hatt liten forståelse for våre domstolfaglige argumenter. Selv om de fleste domstollederne mener at det bør etableres større tingretter, oppleves mindre vilje til strukturendringer når det er egen domstol som er aktuell for sammenslåing. Flere har vært kritiske til selve prosessen og pekt på behovet for en partssammensatt utredning/NOU. Samlet sett ble motstanden for stor. Vi må derfor innse at det vil ta lengre tid å endre domstolstrukturen enn det burde gjøre.

Vi er likevel svært fornøyd med at Stor-tinget gav sin tilslutning til en sammenslåing av Bergen tingrett og Nordhordland ting-rett. Den nye tingretten vil bli den største

fullfaglige tingretten i landet og den vil bli et kraftsentrum på Vestlandet for domstolfaglig utvikling. Vi er også fornøyd med at Eiker, Modum og Sigdal tingrett er slått sammen med Kongsberg tingrett. Her er det allerede etablert felles ledelse og sammenslåingen vil styrke driften ytterligere.

DigitaliseringI forrige nummer av Rett på Sak skrev jeg om vårt arbeid for modernisering av domstolene. Vi har nå etablert en god dialog med både Justisdepartementet og Stortingets justisko-mite om å digitalisere domstolene. Papirløse domstoler vil være bedre tilpasset utviklingen for øvrig i samfunnet, og gi store gevinster både med hensyn til kvalitet og effektivitet. Dette er nå meldt inn som et satsingsforslag til 2017-budsjettet og det har så langt vært politisk interesse for konseptet. Vi håper denne interessen omsettes til økonomiske prioriteringer når budsjettet for 2017 skal sys sammen.

Den teknologiske utviklingen gir oss nye muligheter. Vi står foran spennende år. Når jeg nå tar fatt på det tredje året i min direk-tørperiode ser jeg fram til å samarbeide med dere om en videre utvikling av domstolene.

DAs direktør Sven Marius Urke

Foto: Catrine Dillner H

agen

– Samtlige dommerfullmektiger i Oslo tingrett mener at rettsmøter som går utover ordinær arbeidstid, er pålagt arbeidstid. Dette omfatter også umiddelbart påfølgen-de domskonferanser. Vårt standpunkt er at dommerfullmektigene i slike tilfeller har rett til overtidsbetaling, sier tillitsvalgte for Dommerfullmektigforeningen, Kjetil Jahre og Pål Grøndalen Palmer.

Liten innflytelse Undersøkelsen viser at dommerfullmektige-ne i Oslo tingrett mener de har liten innfly-telse på egen berammingssituasjon både i straffesaker og sivile saker:

85 prosent er delvis uenig eller helt uenig i at de har innflytelse på egen berammingssi-tuasjon i straffesaker.

60 prosent er delvis uenig eller helt uenig i at de har innflytelse på egen berammingssi-tuasjon i sivile saker.

Dommerfullmektigene har dermed ikke nødvendigvis kontroll med hvor lang arbeidsdagen blir, selv om det utøves aktiv prosessledelse underveis i forhandlingene. Arbeid utover alminnelig arbeidstid må i disse tilfellene karakteriseres som pålagt overtids-arbeid, som gir rett til overtidsgodtgjørelse, sier Palmer og Jahre.

Bør gi overtidDe viser til at i Oslo tingrett har hver rettsav-deling fengslingsuke etter tur, hvor avde-lingen håndterer alle varetektsfengslinger.

Fra 2014 oppnådde dommerfullmektigene enighet om at Oslo tingrett skal gi overtid dersom rettsmøtene i fengslingssakene ikke lar seg gjennomføre innenfor normalarbeids-tiden i fengslingsukene. Det gis også overtid i de tilfellene det ikke er mulig å forberede

seg til neste dags fengslinger innenfor vanlig arbeidstid. Etter vårt syn er det ingen grunn til at Oslo tingrett ikke skal gi overtid for andre typer rettsmøter som ikke lar seg gjennom-føre innenfor normalarbeidstiden, sier de tillitsvalgte for dommerfullmektigene ved domstolen.

Ikke tid nokUndersøkelsen viser også at 3 av 4 dommer-fullmektiger i Oslo tingrett opplever at de ikke får nok tid til saksforberedelse eller å utføre andre pålagte arbeidsoppgaver:

74 prosent er delvis uenig eller helt uenig i at de får nok tid til saksforberedelse innenfor

ordinær arbeidstid.74 prosent er delvis uenig eller helt uenig i

at de får god nok tid innenfor ordinær arbeids-tid til å utføre andre pålagte arbeidsoppgaver, herunder skrive kjennelse, beslutninger, oppnevninger mv.

Dette gjenspeiler seg i at dommerfullmek-tigene i snitt oppgir å jobbe 3,5 timer mer enn normal arbeidstid per uke. Vi er selvfølgelig fullt klar over at manglende tid til øvrige oppgaver er et problem også for dommerne, men dommerfullmektigene tilhører en helt annen lønnsliga, sier dommerfullmektigene Pål Grøndalen Palmer og Kjetil Jahre.

UNDERSØKELSE BLANT DOMMERFULLMEKTIGER I OSLO TINGRETT:

Jobber mye og ønsker mer betaltEn undersøkelse ved Oslo tingrett viser at 74 prosent av dommerfullmektigene ikke får god nok tid til saksforberedelse innenfor ordinær arbeidstid. Dermed går det ut over tiden de har til å utføre andre pålagte arbeidsoppgaver, og de fremmer nå ønsker om overtidsbetaling.

Av Erling Moe

Pål Grøndalen Palmer (til venstre) og Kjetil Jahre. Foto: Oslo tingrett.

38 39

Det er tilfeldig, men besnæren-de at de siste to bøker jeg har lest begynner med begravel-sene til uvanlige kvinner som kun noen få mennesker

verdsatte. Begge fortellingene finner sted i Italia, den ene i moderne tid, den andre noen tiår før Kristus. Begge bøker er på engelsk, og jeg er usikker på om de er gitt ut på norsk.

BOKSteven SaylorA Mist of Profecies

Steven Saylors «A Mist of Prophecies» (2002) er bok nummer 9 i en serie på 12. Serien handler om skikkelsen Gordianus ”Finneren” i antikkens Roma, og er flettet inn i en setting som er detaljrik og historisk nøyaktig. Det er

borgerkrig mellom Julius Ceasar og Pompey Den Store, og en underlig ung kvinne som vandrer rundt i Romas gater synes å kunne spå fremtiden som om besatt av gudene. Den unge kvinnen, Cassandra, blir forgiftet og dør. Gordianus, som var betatt av Cassandra, etterforsker drapet, og oppdager en kon-spirasjon knyttet til mange av Romas mest innflytelsesrike og kvinner. Det viser seg å være en farlig bane for Gordianus. En skik-kelig historie-thriller, og en fin tur gjennom antikkens Roma.

BOKPaolo GiordanoLike Family

Paolo Giordanos siste bok «Like Family» (2015) er en melankolsk fortelling om et ungt ektepar som ansetter en eldre enke til å hjelpe i huset under et vanskelig svangerskap med deres første barn.

Mannen i ekteparet og hans kone Nora er utdannede moderne norditalienere. Hushjel-pen «Mrs. A» er en enke med konservative og urokkelige tanker om det meste. Det oppstår likevel en flott symbiose mellom dem, og Mrs. A fortsetter å arbeide i huset i åtte år før hun rammes av kreft og må slutte. Det er første da familien virkelig forstår hvilken integrert del av dem hun hadde blitt. Limstoffet som hun representerte er kanskje uerstattelig. Jeg lar meg imponere av Paolo Giordanos måte å avrunde kapitler på, ofte med utsagn som nærmest opphøyes til universelle sannheter. Blant eksemplene er: «Every age contains within itself the arrogant claim of catastro-phe», og «The end does not pardon us even the slightest of faults, even the most innocent of failings». Fantastisk.

MUSIKKJoe RusiWho I AM

Joe Rusi er kanskje en ukjent musiker for mange, men ikke for klassisk rock/blues/r&b inter-esserte sørlendinger. Joe Rusi flyttet til

Flekkefjord i 2001, og begynte å spille profe-sjonelt da han var 15 år. Han har nylig gitt ut soloalbumet «Who I Am», og hans mesterlig gitarspill og sjelefulle vokal bringer tankene til Louisiana, der platen ble innspilt. I tillegg til egenkomponerte låter, er det et par flotte coverlåter fra Earl King og Allen Toussaint. Dette albumet har skapt stor interesse, og er blitt kritikerrost av flere anmeldere. Definitivt noe å høre på.

MUSIKKLuke ElliotDressed for the Occasion

Luke Elliot er en av mine favorittartister for tiden. Han er en ekte klassisk rocker som leverer solid mu-sikk med interessante tekster. Musikken

hans befinner seg et sted mellom Tom Waits, Nick Cave, Lou Reed og resten av 70-tallet. Av en eller annen grunn reiste Luke Elliot fra New York til Norge for ca. et år siden, og har turnert her siden. Jeg hørte et intervju av ham på P3 før sommeren, og han sa da at han ble glad i Norge fordi han kunne gå inn på en bar og finne mennesker som faktisk visste noe om klassisk rock. Det opplevede han ikke i New York eller New Jersey. Luke Elliots debutal-bum «Dressed for The Occasion» ble gitt ut i september i år, og ble spilt inn i Halden. Jeg har blitt glad i nærmest hvert eneste spor. Si-den sommeren har jeg vært på to Luke Elliot konserter, og det har vært fantastisk å se ham synge og spille piano med kraft og innlevelse.

– Falsen var leder for den helt avgjørende konstitusjonskomiteen som skrev utkastet til grunnlov, og da utkastet skulle debatteres og vedtas var han president i forsamlingen den siste uken. Uten Falsen ville antakelig grunnlovsarbeidet tatt en annen vending, og forsamlingen ville vært samlet langt lengre og som kunne endret hendelsesforløpet i 1814.I min biografi ønsker jeg å gi et mer hel-hetlig bilde av Falsen og konteksten rundt ham. Jeg har forsøkt å vise hvor Falsen-familien var plassert sosialt og kulturelt. Det skjedde også store omveltninger rundt i Europa, og han var en ekstremt oppdatert og kunnskapsrik mann, og lot seg selvfølgelig påvirke av dette.

Hva er de viktigste nye funn i din bok?

– Jeg ikke hatt som mål å skrive en totalhistorie om Falsen, det ville gjort boken svært lite leservennlig. Imidlertid har jeg fått klargjort en del detal-jer om hans liv, og benyttet hans etterlatte papirer i større grad enn hva som har blitt gjort tidligere. Men derfor har jeg heller ikke fordypet meg totalt i hans dommergjerning i sorenskriverperioden, som også var det første ordentlige embetet hans. Han skal visstnok ha hatt en imponerende fremto-ning, som innbød til stor respekt fra allmuen

i Follo. Men jeg har jo også en viss oppfatning av

hvordan Falsen var som jurist og lovgiver. Jeg oppfatter ham som ganske «moderne» i sin tankegang, og selv om han nok ikke alltid klarte å følge opp sine egne idealer var han en mann som ikke holdt seg fra å kritisere og forfølge sine egne kollegaer hvis han mente de gjorde feil. Og det var ikke selvsagt i den norske «embetsmannsstaten». Han ble alltid

anerkjent som en dyktig embets-mann, dette er gjennomgående fra de mest skrytete attestene i 1808. Selv da han ble utnevnt til Høyesterett-sjustitiarius (han var Norges andre justitiarius) og regjeringen var sterke motstandere på grunn av hans upo-pularitet, kunne de ikke annet enn å si at han var den mest kompetente mannen.

Er det andre samfunnsområder der Falsen har gjort seg bemerket?

– En side av Falsen som nok færre kjenner til er historikeren Falsen. Han hadde en enorm interesse for historie og statsvitenskap, og skrev flere upubliserte manuskripter om historiske emner. Men han skrev også et to-binds verk om Norges historie som ble publisert og som skulle bli det mest leste historieverket inntil vitenskapelig historieskriving fikk sitt gjennombrudd senere på 1800-tallet. Falsen er nok mest kjent som poli-

tiker, og det har nok også vært et stort fokus hos meg, nesten litt ufrivillig. Samtidig gjør han noen særdeles ukloke politiske valg etter hvert som skulle ødelegge hans ettermæle. Det som er mest fascinerende med Falsen er hvordan hans liv og fall viser noen av de enorme spenningene som lå i det nyutsprung-ne politiske systemet i Norge og i det norske samfunnet i denne perioden.

RETT PÅ

Er det Christian Magnus Falsen som er Grunnlovens far, Marthe Hommerstad? – Det er riktig at Falsen, med en del forbehold, er «Grunnlovens far». Men personlig er jeg ingen tilhenger av slike merkelapper. Det mest riktige er selvfølgelig å si at Falsen var en av grunnlovsfedrene, men hans dominerende posisjon på riksforsamlingen er jo en grunn til at han senere ble så sterkt fremhevet. Han hadde med seg det mest inn-flytelsesrike utkastet til Eidsvoll, selv om mye ble endret. Det sier Marte Hommerstad, som nylig har lansert boken «Christian Magnus Falsen – stridsmannen.»

Av Erling Moe

Marthe Hommerstad

Robert Versland, sorenskriver i Lister tingrett

SORENSKRIVEREN

Robert Versland

A N B E FA L I N G E N

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden

IDet første bud er ganske lett.De som er flest har alltid rett.

IITenk alltid på hva folk vil si.Og ta den sterkestes parti.

IIIOg tviler du så hold deg taus

til du ser hvem som får applaus.

IVTenk nøye på hva du vil mene.

Det kan bli dyrt å stå alene.

VFølg ingen altfor høye krav.Men si hva du har fordel av.

VISi alle hva de gjerne hører.

Gå stille gjennom alle dører.

(For sannhet bringer sorg og nød,mens daglig løgn gir daglig brød)

VIIGå aldri oppreist. Snik deg frem.

Og gjør deg varm i alle hjem.

VIIIHusk: Ingen mann kan roses nok.Slik bygger man en venneflokk.

(Og i et brødre-paradis har du den beste livspolis)

IXAv sladder husker du hvert ord

til bruk i neste sjefskontor.

(Men ingen taktfull sjef fortelleret ord til ham som ryktet gjelder).

XHvis siste bud blir respektert,da er din fremtid garantert!

Følg dristig med i kamp mot troll,Men vis fornuftig måtehold!

Skrid tappert frem i livets strid,– en time forut for din tid.

Av Jens BjørneboeAnbefalt av Wenche Flavik, sorenskriver Moss tingrett, i Rett på Sak 3/15