Helt eller stykkevis og delt? Kulturpolitikk for barn og unge

Kult

ur

poli

tiKK

fo

r b

ar

n o

g u

ng

e | S

ide

3 | K

unst

og

Kult

ur s

om re

ttig

het |

Sid

e 4

| Det

ma

ng

folD

ige

Kult

ur

liv

et |

Side

9 |

• Hel

het o

g sa

mm

enhe

ng K

unst

- og

kult

urar

beid

for b

arn

og u

nge

| Sid

e 10

Kv

ali

tet

i all

e le

DD

| Si

de 3

7 | •

Hve

m k

an k

unst

en?

Om

kva

litet

i ku

nstn

eris

k ar

beid

med

bar

n og

ung

e | S

ide

38 |

fra

am

atø

r t

il p

ro

fesj

on

ell

| Sid

e 42

| H

vord

an u

tvik

le d

e un

ge fi

lmta

lent

ene

– og

hve

m h

ar a

nsva

r for

det

te?

| Sid

e 43

| på

Kry

ss o

g t

ver

s | S

ide

47 |

sliK

jeg

opp

lev

De

Det

| Si

de 4

9

Helt eller stykkevis og delt? Kulturpolitikk for barn og unge

KulturlOven

Kulturloven er mulighetenes lov og et uttrykk for en visjon om at norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kulturdimensjonen i alle deler av samfunnslivet. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv, samtidig som kultursektoren påvirker andre samfunnsområder.

Kommunenes overordnede utfordringer knytter seg i hovedsak til:• Har alle et gode tilbud mht egenaktivitet og opplevelser? • Har vi en infrastruktur som tjener kulturlivets behov?• Har vi arbeidsplasser og gode rammevilkår for profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere?• Kan vi løse oppgavene selv, eller bør vi samarbeide med andre? • Har vi nødvendig kulturfaglig tilretteleggerkompetansen? • er vi organisert på en hensiktsmessig måte for å nå de målene vi setter oss?• Har vi det planverktøyet vi trenger?• Har vi valgt innfallsvinkler som sikrer helhet og langsiktighet?

lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova)

§ 1. Føremål lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk.

§ 2. DeFinisjOnar med kulturverksemd meiner ein i denne lova å: a) skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk, b) verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv, c) delta i kulturaktivitet, d) utvikla kulturfagleg kunnskap og kompetanse.

§ 3. statens Oppgåver staten skal fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd over heile landet gjennom rettslege, økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak. staten skal utforma verkemiddel og gjennomføra tiltak for å fremja og verna eit mangfald av kulturuttrykk i samsvar med internasjonale rettar og plikter.

§ 4. FylKesKOmmunens Og KOmmunens Oppgåver Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt.

§ 5. Felles Oppgåver staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for: a) at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, b) å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, c) at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak.

§ 6. iKraFtsetjing Kongen fastset når lova skal ta til å gjelda. (Frå 1. august 2007, iht. Kgl.res. 29. juni 2007 nr. 905).

Foto forside: ingvild Festervoll melien | grafisk utforming: unniform

KulturpOlitiKK FOr barn Og unge

Vi har alle sett det. glade barneansikt, funklende øyne, intens konsentrasjon. vi har kanskje opplevd det selv; gleden over de gode opplevelsene kulturlivet gir oss og gleden over selv å mestre nye utfordringer på pianokrakken, på scenen, ved skrivebordet… Følelser og opplevelser som kan være vanskelig å beskrive, og enda vanskeligere å måle, men som er viktige for oss alle.

Dette heftet1 handler om hvordan vi skal gi barn og unge disse gode opplevelsene og de positive erfaringene som danner oss og gjør oss til hele, engasjerte, kreative, dyktige mennesker.

norsk kulturforum har i samarbeid med Ks tidligere gitt ut to hefter om kulturloven2. Foreliggende hefte er en oppfølging av disse, med hovedfokus på kulturpolitikk for barn og unge i lys av kulturlovens intensjoner og føringer. Kulturloven sier at alle barn og unge skal kunne delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Det samme sier barnekonvensjonen. Og – det er det offentliges ansvar å legge til rette for dette.

Det finnes et vell av gode tilbud og ordninger. men når vi de målene vi setter oss? er tiltak og aktiviteter åpne og inkluderende? Har vi gode ledere og kompetente fagpersoner? Finnes det egnede lokaler, god nok økonomi, tilstrekkelig samarbeid, helhetlig og overordnet tilrettelegging?

utfordringene knytter seg til at tilbudene ofte lever sine egne liv uten kontakt med, eller kunnskap om hverandre. De siste årenes forflyttning av fokus fra et helhetlig samfunnsperspektiv til enkeltprosjekter, enkelttiltak og spissede målgrupper, har bidratt til at vi har bygget opp byråkrati og fagkompetanse rundt institusjoner, prosjekter og tiltak, og bygget ned kommunenes kulturfaglige tilretteleggerkom-petanse. vi har fått mange gode institusjoner, prosjekter og vellykkede satsinger. men vi har i stor grad mistet grepet om helheten.

Rapporten Kommunal kultursektor i endring. Resultater fra en undersøkelse i norske kommuner3, viser at mange kommuner i dag mangler nettopp kulturarbeidere med ansvar for de store linjene og sammenhengene. Denne mangelen på tilretteleggerkompetanse vanskeliggjør helhetlig kulturutvi-klingsarbeid, også arbeidet med god kulturpolitikk for barn og unge.

norsk kulturforum har samarbeidet med Ks om foreliggende hefte. Ks og nOKu ønsker å synliggjøre noen av aktørene i kommunenes arbeid med barn og unge. eksempler og tiltak er valgt ut fra informasjon vi har funnet og tips vi har fått. Heftet er på langt nær uttømmende. mange andre gode eksempler kunne vært trukket fram. Formålet er å gi kommunene inspirasjon til et mer helhetlig lokalt kulturarbeid for barn og unge, ettersom kommunene er nøkkelaktører i dette arbeidet.

takk til alle som har bidratt med artikler, innspill og kommentarer.

1 utover artiklene med navngitte forfattere er heftet ført i pennen av silje Hjelle strand, fagkonsulent i norsk kulturforum, og åse v Festervoll, generalsekretær i norsk kulturforum. 2 Hefte 2008: Kulturlova. lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd. Hefte 2009: Kulturpolitikk for framtiden. inspirasjonsdokument for lokal kulturutvikling. 3 Oddveig storstad, norsk kulturråd 2010

3

tenk deg en verden der bøker ikke skrives, film ikke finnes, teater er et fremmedord, bilderammene er tomme og lyd kun er trafikkstøy. Hva ville dette gjort med oss? Hva ville det ha å si for vår livskvalitet, vår identitet, vårt hode og vår sjel?

tenk deg så et annet senario der kunstuttrykk som blir pro-dusert i hovedsak er merket med 0–12 år. For dem som er eldre enn det, finnes det én teaterforestilling i året, nesten bare barnemusikk på radio, kanskje noen få filmer på kino og stort sett bare gallerier med bilder som henger lavt på veggen. Dog får man gode, men spesialtilpassede happenings på arbeidsplassen fire ganger i året. noe sjefen har en stor utfordring i å koordinere, i tillegg til viktige møter og den virksomhetsplanen som skal gjennomføres.

jeg har blitt spurt om å skrive om barn og unges rett til å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. Faktisk så har alle barn og unge mellom 0 og 18 år en nedskrevet rett til å oppleve og til selv å få utøve kunst og kultur. Det står i Fns konvensjon for barns rettigheter artikkel 31, som i 2003 også ble en del av norsk lov. jeg vil ikke prøve meg på en definisjon av verken kunst eller kultur, men vil ta utgangs-punkt i den ordlyden som står i konvensjonen.

Hvorfor er barneombuDet opptatt av Kunst og Kultur?

«jeg gleder meg til jeg blir voksen, for da kan jeg gå mer på teater. jeg synes det er altfor få barnestykker på teatrene» Oskar abel valand Halvorsen, 11 år, i Dagsavisen 22.01.2010

barneombudet sitt arbeid er forankret i nettopp barne-konvensjonen, som er en rekke artikler som beskriver barn og unges rett til liv, beskyttelse, deltagelse og tilgang på tjenester. barneombudets oppgave er å se til at barnekon-vensjonen blir fulgt. Ombudet skal si ifra hvis barns rettig-heter blir brutt og sikre at de blir tatt hensyn til på alle plan i samfunnet.

Flere av artiklene i barnekonvensjonen er lette å forstå og gripe fatt i, som barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep. andre er mer utfordrende å sette ut i livet, som artikkel 31, men den har et klart budskap; den skal sikre barn og unges kreative liv, deres rett til en fullverdig fritid og til livskvalitet.

artikkel 31 er en todelt artikkel. Første del tar for seg barn og unges rett til lek og hvile og til å delta i fritidsaktiviteter. andre del tar for seg retten til å delta i kunstnerisk virksom-het og kulturliv, både som tilskuer og som utøver.

tolkningen av denne artikkelen vil variere ut fra ulike kultu-rer, nasjonaliteter og syn på hva et barn er. men det viktigste med hele barnekonvensjonen er at den ser barnsdommen som en egenverdi og ikke bare en stopp på veien til voksen-livet. Oppveksten skal ikke bare være en overgangsfase før man blir et «ordentlig menneske».

når artikkel 31 blir omtalt, er det gjerne delen om rett til lek, hvile og fritid som blir beskrevet. retten til lek er kanskje det som er unikt for barn og som skiller barndom fra voksenlivet: Barndom og lek er så sterkt knyttet sammen at man på mange måter kan si at lek opererer som et symbolsk gjerde mellom hva som kjennetegner et barn og hva som kjennetegner en voksen4.

men retten til et kulturliv og til kunstnerisk virksomhet er en vel så viktig rettighet å ivareta. barneombudet er derfor opptatt av kulturlivets og myndighetenes ansvar overfor unge publikummere og unge kreative sjeler.

i kunstens og kulturlivets vesen ligger mulighetene for egen utfoldelse, opplevelser, inspirasjon og refleksjon. Det maner til en «alternativ intelligens» som kan åpne for andre syn på verden. Det er denne delen av artikkelen, om rettigheten til å ta del det i kunstneriske og kulturelle liv, jeg vil ha hovedfokus på i denne artikkelen.

Kunst og Kultur som rettighet:Hvorfor er kunstnerisk virksomhet og kulturliv for barn og unge viktig? Kunstneriske aktiviteter som en rettighet, hva er vitsen med det – og hva vil det si?

4 anne trine Kjørholt 2008: Barnekonvensjonen, barns rettigheter i Norge.

Sidsel Bjerke Hommersand | Kultur- og kommunikasjonsrådgiver hos barneombudet

4 KulturpOlitiKK FOr barn Og unge

ung utøver og ung tilsKuer

Det å delta i kunstnerisk virksomhet og kulturliv vil for barn og unge si at de både skal få være tilskuere til profesjonelle, kunstneriske produksjoner og til de kulturelle aktivitetene som arrangeres. samtidig skal de også få være utøvere selv. Dette betyr at både kunstinstitusjoner og ansvarlige myn-digheter må legge til rette for at unge skal få oppleve gode kunstneriske produksjoner som er skapt for dem. De må også ha tilbud der de får være kreative selv – og til et sted å være kreativ på.

Holdninger til kunst for barn og ungeen arbeidsgruppe med deltagere fra forskjellige kunstom-råder har gitt innspill til barneombudet i forhold til unges profesjonelle kunst og kulturtilbudet. De har gitt innspill i forhold til de utfordringene de opplever som utøver eller produsent for et ungt publikum. arbeidsgruppen melder at det fremdeles oppleves som lavstatus å jobbe med kunst-uttrykk for barn og unge, og at pengene ikke strekker til. Dessuten melder de at det er lite nyskapning, og at det fremdeles er gamle klassikere som dominerer. arbeidsgrup-pen nevner også at det hersker en del fordommer rundt det å produsere for barn. mange har en oppfatning av at kunsten må inn i gitte maler og må følge gitte regler, siden det er barn som skal oppleve den.

Gjør kunsten nytte?i samme åndedrag som barn og unge og kunst og kultur blir nevnt, kommer diskusjonen rundt pedagogikk og forebygging. nytteverdien har en tendens til å stå i fokus, ikke kunstverket i seg selv. Kunst skal i første rekke ha en forebyggende eller pedagogisk funksjon. unge skal alltid lære noe av hva de ser eller opplever. Kunstens egenverdi og opplevelsen som genuin i seg selv er ikke nok. man vurderer og måler sjelden nytte-verdien av kunst og kulturopplevelser hos voksne. en forestil-ling i Operaen eller en konsert i et konserthus må sjelden forsvares eller produseres ut fra et prinsipp om forebygging.

artikkel 31 nevner ingenting om forebygging eller krav om nytte og lærdom. Den fokuserer på muligheten til kreativitet, til å oppleve, føle og til å utvide horisonten.

Alle skal med!artikkel 31 er nært knyttet til andre artikler barnekonven-sjonen, slik som retten til ikke-diskriminering (2), retten til å utfolde seg (6), retten til å få si sin mening og bli hørt (12) og retten til informasjon (13).

barn og unge skal ha et reelt tilbud og ikke diskrimineres ut fra alder, etnisitet eller kjønn. De skal ha rett til å utfolde seg på alle områder, så vel i fysiske som i kreative former. samtidig skal de skal få delta i organiseringen av aktiviteter selv og bli lyttet til. De skal ha et tilbud i alle aldre, der 0–18 er et stort spenn. Det er mange hensyn å ta, for alle skal med – også barn og unge med psykiske eller fysiske funksjonsned-settelser. Dessuten skal barn og unge ha et tilbud uavhengig av foreldrenes lommebok.

Kultur på Hjemplassen

barn og unge er storforbrukere av lokale tjenester. De er nært knyttet til stedet de vokser opp. De har ikke altfor stor radius å bevege seg på for å oppsøke tilbud, uten å være av-hengig av at voksne hjelper dem dit. Det betyr at det lokale kulturtilbudet er enormt viktig for alle barn og unge.

en idrettsplass, gjerne med en idrettshall, er det tilbud flest barn og unge har nærmest. idrett, spesielt fotball, aktiviserer mange barn og unge i hele landet. Det står ikke like bra til med tilbud når det gjelder kulturhus og kino5.

Kulturskolene har også hatt en utfordring i forhold til å gi alle et tilbud, både i forhold til pris – og ikke minst ledige plasser. Fritidsklubber og ungdomshus har en tendens til å bli lagt ned, uten at man stiller seg spørsmålet om hvorfor klubben ikke blir brukt, eller hvorfor den ikke fungerer.

5 ssb 2007 v/Odd vaage: Kultur og mediebruk i forandring, Bruk av kulturtilbud og massemedier fra 1991 til 2006.

Artikkel 31 – Hvile og fritid

1) partene anerkjenner barnets rett til hvilke og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delt i kulturliv og kunstnerisk virksomhet.

2) partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons og fritidsaktiviteter.

5

Foto

: silj

e H

jelle

str

and

Fritidsklubber eller ungdomshus er ofte eneste gratistilbud barn og unge har på stedet der de bor.

vi har fått Den Kulturelle skolesekken, som er en liten kultur-revolusjon i seg selv. barn og unge har fått en helt annen tilgang på kunstuttrykk enn de hadde før. mange blir intro-dusert for en verden de ikke tidligere har kjent til. samhand-lingen mellom lokale kunstnere eller kunstinstitusjoner og kommunens barn og unge har fått en helt annen plattform. samtidig vet vi at DKs har en utfordring i forhold til å få de tildelte midlene til å strekke til, både for turnévirksomhet og nyproduksjon.

ifølge ssb sitt Kulturbarometer for 2008, er det unge som topper statistikken som kunst- og kulturbrukere, både som tilskuere og som utøvere. Det i seg selv er grunn god nok til å ha stort fokus på det barn og unge skal få oppleve, kvaliteten på dette og økonomien som blir lagt i de unges tilbud som utøvere og som tilskuere, både lokalt og nasjonalt.

HvorDan Kan artiKKel 31 settes ut i livet?

Hvis artikkel 31 skal bli oppfylt, hva vil så det si i praksis? Hvilket ansvar hviler på kommunene, andre myndigheter, institusjoner, kunstnere eller voksne generelt?

en godt ivaretatt rettighet vil bety steder å leke fritt og godt organiserte tilbud på fritiden. unge skal også ha et sted å være for egen aktivitet som ikke begrenses av økonomi, slik som for eksempel en fritidsklubb. Kulturinstitusjoner må ha tilbud i toner, ord, bilder, film og sceneopptredener. Konserter, oppsetninger og utstillinger skal være produsert med tanke på, og respekt for, et ungt publikum. Én «happening» i året er ikke nok, jamfør sitatet fra Oskar tidligere.

viktigst av alt må det være at barn og unge skal ha et tilbud som verdsettes både av voksne og barn. voksne beslutnings-tagere må tilrettelegge og legge sin sjel og penger i hva de unge skal få oppleve. tilbudet til barn og unge skal ikke være det første som strykes når kommuneøkonomien er stram. barn og unge må i tillegg ha mulighet til å påvirke og si hva

de tenker og mener om det tilbudet de får. Kommunene bør bruke den kompetansen som ligger hos de unge selv, lytte til hva de ønsker å se, gjøre, høre, oppleve og delta på. tilbudet skal være bredt, variert og av god kvalitet. De samme krav som vi voksne stiller.

artikkel 31 må anses som viktig på statlig nivå, gjennom kulturbudsjettet. på samme måte må kommunene se verdien av et godt tilbud til barn og unge, der skole, barnehage, kunst og kulturinstitusjoner på lokalt plan betrakter barn og unges deltagelse i kulturliv og kunstnerisk virksomhet som en selvfølgelighet og noe som er positivt.

Kommunenes sjekkliste;• Har vi i kommunen en helhetlig tenkning rundt hvordan barn og unges kan delta i det kulturelle og kunstneriske livet som finnes i kommunen? er det tilfeldigheter og enkeltstående hendelser som råder, eller er det et satsningsområde? • Hvordan kan barn og unge være kreative, og hvordan og hvor kan barn og unge selv få vist fram sine egne kreative uttrykk i sin kommune? • Har alle aldersgrupper like muligheter – og har barn og unge med ulikt språk og etnisitet gode forhold for å ta del i det kulturlivet som finnes? • er aktiviteter tilrettelagt for at unge med funksjonsned settelser kan bidra og delta?• Hvordan er barn og unge dratt med inn i den totale kunstneriske virksomheten i kommunen? • Har kommunen folk med barne- og ungdomskompetanse som jobber med barn og unges rettigheter når det gjelder fritid, kunst og kulturfeltet?• Har kommunen et godt, variert og prismessig bra kultur skoletilbud?• Finnes det gode produksjoner som er skapt med tanke på et ungt publikum, der verket og produksjonen har en selv stendig egenverdi – og der alle aldersgrupper er ivaretatt? • Hvordan fungerer Den Kulturelle skolesekken? er den godt ivaretatt av skolene, og har produksjonen av tilbud gode nok arbeidsvilkår?

vinDen er på vei til å snu:

så tilbake til åpningsspørsmålet; er kulturliv og kunstnerisk virksomhet viktig for barn og unge? i utgangspunktet ville nok mange svare at ja, den er viktig. men et ja må også følges opp av handling. en overordnet handlingsplan er ikke nok. Konkrete planer må settes ut i livet og kommunen og andre myndigheter må være sitt ansvar bevisst, når det gjelder gjøre artikkel 31 til en artikkel med mening.

Det kunstneriske og kulturelle livet handler om opplevelser.

6 KulturpOlitiKK FOr barn Og unge

«Jeg gleder meg til å bli voksen, for da kan jeg gå mer på teater.Jeg synes det er altfor få barnestykker

på teatrene.»Oskar abel Valand HalVOrsen, 11 år,

i dagsaVisen 22.01.2010

Den setter i gang følelsene, spenningen, gleden og iveren. både hodet og fantasien får jobbe. ikke minst handler både fritidsaktiviteter, kulturliv og kunstnerisk virksomhet om fellesskap. Og det er viktig i barn og unges liv.

Det skjer utrolig mye flott for barn og unge både når det gjelder kunstnerisk virksomhet, fritidsaktiviteter og kulturliv generelt. men vi ser også det motsatte. Kulturin-stitusjoner må anerkjenne et ungt publikum og tenke dem inn i repertoaret. Det er viktig at barn og unge ikke bare får servert gamle sanger om igjen, man må også tørre å satse på nye historier og uttrykk.

Fritidsklubber bør bygges opp – ikke legges ned, og de som jobber der må ha ungdomskompetanse og ta de unge med

på råd. ut over retten til å få utfolde seg på en kulturskole, har regjerningen i tillegg forpliktet seg via Kulturløftet til å gjøre et løft for å styrke landets kultuskoler. Det må kom-munene følge opp.

barneombudet har som oppgave å peke på det som opp-fattes som skjevheter og mangler. når det gjelder barn og unges rettighet i forhold til artikkel 31, handler manglene og skjevheten ofte om status, økonomi og en manglende helhetstanke. Dessuten må vi respektere det tilbudet barn og unge skal ha. De har nemlig en rettighet som krever det.

Kulturstatistikk barn og unge (norsk kulturbarometer/ssb 2008)

• barn og ungdom er større brukere av de fleste kulturtilbud enn andre aldergrupper. barn i alderen 9–15 år er den gruppen som i størst grad har vært på idrettsarrangement, ballett, /danseforestilling, museum og folkebibliotek per år. • i 2008 gikk 95 % kvinner og 90% menn i alderen 20–24 år på kino. gjennomsnittsalderen for kinopublikumet er 34 år, det laveste blant brukerne av alle kulturtilbud.• barn og unge bruker biblioteket mest. blant jenter og gutter i alderen 9–12 år er det 69 % som besøker folkebiblioteket i løpet av et år. i aldersgruppa 16–24 år har ca 60 % av jentene og litt under 50 % av guttene vært på biblioteket. • mellom 50 og 60 % av landets 9–15 åringer har vært på konsert siste 12 måneder (2008). i aldersgruppa 16–24 år er tallet over 70 %. • unge er mer enn andre interessert i å gå på konserter og kulturfestivaler. interessen for å gå på kunstutstillinger, museer og bibliotek er nokså lik i alle aldersgrupper. • barn og unge, sammen med personer med lav utdanning og de som bor i spredtbygde strøk, er de som i minst grad går på profesjonelle tilbud i forhold til amatørtilbud.

7

Foto

: nor

a m

arti

ne H

jelle

str

and

Foto

: uKm

| m

arna

rdal

kom

mun

e

««Vi lærte om fargesirkelen, og så måtte vi blande farger. Det var vanskelig å lage lilla, men jeg klarte det med hjelp fra Bent. Bent er en

maler som lærer meg masse om farger som jeg ikke visste fra før.»

Foto

: ing

vild

Fes

terv

oll m

elie

nFo

to: s

ilje

Hje

lle s

tran

d

Foto

: and

ers

jaar

vik

8

Elevsitater | Festervoll: Kultur og helse. i samspill for det gode liv. Kommuneforlaget 2001

Foto

: mar

nard

al k

omm

une

Foto

: nor

sk F

rily

nt u

ngdo

msf

orbu

nd

Det mangFOlDige Kulturlivet

Kultur bygges over tid og i fellesskap. ikke over fire år – men over lang tid. Kultur er ikke statisk, men i stadig endring. Det er avtrykk fra fortiden, det er uttrykk for øyeblikket og det er grunnlag for framtiden. vei og verdivalg fra 100 år tilbake preger fremdeles deler av dagens kulturliv og kulturtilbud, på samme måte som dagens kulturpolitikk vil legge føringer for kulturlivet om 100 år. Det holder ikke med enkelttiltak og prosjektorganisering i denne sammenheng. Dette er lett å glemme når vi lager tilbud til barn og unge, der enkeltstående prosjekter ofte kan være både riktige og meningsfulle der og da. men uten et helhetlig grep blir det fort bare stykkevis og delt.

gode kulturtilbud for voksne sikrer engasjerte voksne forbilder, støttespillere, ledere og fagkompetanse. alle disse er avgjørende for gode tilbud til barn og unge. barn fra kulturaktive familier blir selv kulturaktiv. barn av ildsjeler i de frivillige kulturorganisasjonene blir selv ildsjeler. ungdom som møter kvalifiserte voksne som gir dem gode og trygge rammer for egenaktivitet og utvikling, blir selv trygge voksne. god kulturopplæring, gode kulturopplevelser, mulighet for egenaktivitet og utvikling, er kreativitets-fremmende for alle og gir verdifull ballast uansett nåværende og framtidige aktiviteter og yrkesvalg.

Den kreative evna til folk har gjort at vi har utnytta og foredla ressursane i landet på stadig nye måtar. Dette har lagt grunnlaget for økonomisk velstand og kulturelle verdiar i Noreg6.

sitatet over er et godt eksempel på hvordan mange tenker rundt kultur og kreativitet; som et redskap for andre samfunnsområder. men for at kunst og kreativitet skal finnes og brukes, må den først vokse seg sterk og levedyktig på egne premisser. Det starter allerede ved fødselen. rammevilkårene legges av familie, venner og omgivelser for øvrig. alle barn er født med ulike talenter. utfordringene ligger i å gi dem mulighet til å utvikle disse talentene. Det er denne utviklingen som i neste omgang bidrar til motivasjon, konsentrasjon, lidenskap, kreativitet og lysten til å lære og oppleve mer.

Kunst- og kulturopplevelser og mulighetene for kulturell egenaktivitet er med på å danne oss som mennesker. Det er viktig for utvikling av identitet, trivsel, selvoppfatning og er innfallsporten til et mangfold av uttrykksmuligheter. barn og unges eget engasjement er viktig. til dette arbeidet trenger vi engasjerte og kompetente, kunstnerne, pedagogene, formidlerne og tilretteleggerne.

De frivillige kulturorganisasjonene er avhengig av gode instruktører og profesjonelle samarbeidspart-nere for egen utvikling. profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere er avhengig av jobb for å kunne leve av sin kunst. Kulturlivet som helhet er avhengig av gode lokaler for å øve og utøve mm. utfordringene ligger i å forene kreftene og formulere kulturlivets overordnede utfordringer og løfte i fellesskap.

6 stortingsmelding nr. 25 (2008–2009): Lokal vekstkraft og framtidstru.

9

innleDning

Det er kommunikasjon og samarbeid mellom lokale aktører i de fleste lokalsamfunn, men forventninger til hva den ene part kan levere og hva den andre part ønsker å bestille, harmonerer ikke alltid.

i skapende læring; strategiplan for kunst og kultur (2007–2010), sies det om ansvar for oppfølging og gjennomføring at: «Planen er retningsgivende for beslutningstakere og ansvar-lige på alle nivåer»… Tiltakene bør forankres i den helhetlige planleggingen i kommuner og fylkeskommuner. En rekke aktører på ulike felt, både offentlig og privat, er involvert i arbeidet med kunst og kultur i opplæringen. Det er viktig å se alle aktørene i sammenheng og arbeide for at de ulike aktørene og satsingene utfyller hverandre. Det vil derfor stå helt sen-tralt å utvikle og å videreutvikle gode samarbeidsmodeller».

For å gjøre dette trenger kommunene kulturfaglige tilrette-leggere og kulturfaglig spisskompetanse som utvikler planer for en god kulturpolitikk for barn og unge.

Hvordan når en alle barn og unge med kunst- og kulturtiltak, slik at alle får ta del i dem? grunnskolen er det eneste stedet i det norske samfunnet hvor alle barn og unge deltar. Det er her vi må forvente at det grunnleggende kunst- og kulturar-beidet, som skal nå alle, settes inn. Dette krever lærere med kulturfaglig kompetanse.

barn og unge møter i dag kunst og kultur i hovedsak i lokal-samfunnet. i barnehagen, på skolen, på kulturskolen, på fritidsklubben, i en frivillig kulturorganisasjon, på en lokal institusjon, gjennom DKs, i et lokalt kulturlokale i forbin-delse med uKm med mer. Hvem sørger for at det skapes målrettede og hensiktsmessige sammenhenger mellom ulike tiltak og aktiviteter der barn deltar?

sKapenDe læring – goDe intensjoner

strategiplanen, Skapende læring, har bla som mål å utvikle og styrke kunstfaglig kompetanse og kulturtilbudet i barne-hage og grunnskolen. Det forventes at barn og unge gjennom egen aktivitet og opplevelser får mange og gode møter med kunst og kultur. Det skal skapes god progresjon og sammen-heng i kunst- og kulturfagene gjennom hele opplæringsløpet.med barn og unge, må vi forstå alle barn og unge. at de skal ha tilbud om egen aktivitet og opplevelser betyr at noen må planlegge og legge til rette for at dette skjer. god progresjon og sammenheng i kunst- og kulturfagene gjennom hele opp-læringsløpet, betyr at flere må jobbe sammen for at dette skal kunne skje.

treenigheten opplæring, opplevelse og formidling er vesent-lige størrelser som er gjensidig avhengig av hverandre. utøvelse, opplevelse og opplæring er like viktige størrelser i kulturarbeidet. Her går man inn i ulike roller, som alle vil styrke hverandre i det faglige. Disse kan ikke sees isolert,

Helhet og sammenhengKunst- og kulturarbeid for barn og unge

summen av kulturtilbudene til barn og unge er i de fleste kommuner både rikt og variert. De har barne-hager, skoler ulike kulturinstitusjoner med et mangfoldig kulturprogram, de har kunstnere og kulturar-beidere i både offentlig, frivillig og privat sektor og de har frivillige kulturorganisasjoner. er det mulig å skape en større sammenheng i dette landskapet?

Kan kunnskap i og om kunst- og kulturfeltet samles og samordnes på en bedre måte? er det behov for sterkere grad av koordinering for bedre ressursutnyttelse? Hvordan bør en organisere seg for å sikre bedre tilbud og aktiviteter både hos enkeltaktørene og for fellesskapet som helhet?

10 Det mangFOlDige Kulturlivet

Torkel Øien | Kulturskolekonsulent, norsk kulturskoleråd region øst

men er ulike perspektiver i det å forholde seg til faget på, og avgjørende for en helhetlig utvikling. går det an å legge til rette for at alle får dette, i et godt samspill og med et kvalitativt høyt nivå? Det er undertegnede overbevist om! Det forutsetter god og langsiktig planlegging som ikke kun baserer seg på enkeltpersoner, men på et samspill mellom ulike aktører og arenaer med felles mål og ulike roller for å støtte individet i veien mot måloppnåelse.

læringsarenaer

Skolen som kulturarenagrunnskolen møter alle barn og unge mellom 6 og 15 år. Det er utarbeidet læreplaner med klare mål for hva alle barn skal kunne, også for kulturfagene. likevel er kulturfaglig spiss-kompetanse mangelvare i grunnskolen. Denne kompetansen finnes kanskje i kommunen, innenfor kulturskolen eller andre lokale kulturinstitusjoner, ordninger knyttet til fritidskultur-livet og i det profesjonelle kunstmiljøet. grunnskolen må spille på lag med disse – og alle må spille på lag med hverandre og grunnskolen. grunnskolen er viktig fordi barn og unge tilbringer store deler av oppveksten sin der. Det er avgjø-rende at det som møter dem i skolen har høy kvalitet og at samspillet med samfunnet rundt, legger et godt fundament for mestring, læring og identitetsutvikling.

Dette forutsetter kommunale planer, og planer for den enkelte skole. planer som legger til rette for og forutsetter samkjøring. et slikt fokus krever at den generelle kulturkom-petansen i skolen heves, at kulturfaglig spisskompetanse vektlegges ved ansettelser og prioriteres i skolens virksomhet og at det legges til rette for kombinerte stillinger mellom grunnskole, kulturskole og fritidskulturlivet.

Læringsarenaer utenfor grunnskolenlæringsarenaene i lokalmiljøet er mange. læring skjer ikke kun på undervisningsrommet med pianopedagogen. Det er læring i å gå på konsert, læring i å spille konsert og selvfølge-lig læring i møtet med mesteren som viser deg kunstartenes muligheter og lærer deg opp. Det er mye motivasjon til læring i å oppleve at du mestrer noe, men ikke alt. Det er mye motivasjon til å lære mer i det å være med i koret sammen med andre og synge «så taket løfter seg», og det kan skape god innsikt i kunstens verden å møte en kunstner i aksjon. vesentlig er det også å oppleve at kunnskap og erfaringer på en arena, betyr noe på en annen.

Hvordan står disse læringsarenaene i forhold til hverandre og hvordan kan de utfylle og styrke hverandre? Hvem i lokal-samfunnet sitter med kunnskap og posisjon som tilrettelegger og sørger for at disse sammenhengene kan virke? er det noen som utdannes for dette? Hvor får man slik kompetanse?

Kunstutdanningene? lærerskolen? administrasjons- og ledelsesutdanning?

noen må ha ansvaret for å lage rammeverket som sikrer at barn og unge får varierte erfaringer på forskjellige arenaer med ulike oppgaver, formål og aktiviteter. Det trengs lokalkunnskap, nettverk, evner og kompetanse for å sy dette sammen.

orDninger i sammenHeng

ungdommens kulturmønstring, Den kulturelle skolesekken og norsk kulturskoleråd har på nasjonalt nivå en avtale om samarbeid. i avtalen ligger det en forventning om at den også skal få sin virkning regionalt og ikke minst lokalt. Hensikten er å etablere samarbeid og se sammenhenger mellom disse og andre aktører for å få en bedre helhet som løfter alle.

avtalen bygger bla på stortingsmelding nr 8 (2007/2008) Kulturell skulesekk i framtida: I kulturskulane er såleis opp-læringa viktigast, i UKM er det aktiviteten og i DKS er det opplevinga som står i sentrum. Dette gjer at dei tre ordnin-gane kan utfylle og styrkje kvarandre. Godt samarbeid og ei tydeleg rolleavklaring vil styrkje kunst- og kulturområdet for born og unge.

Det er viktig at disse tre store aktørene opptrer som sam-arbeidspartnere og ikke konkurrenter. særpreget i de tre ordningene bør dyrkes og videreutvikles, men alle må bidra til gjensidig berikelse gjennom å synliggjøre og benytte hver-andres spisskompetanse.

informasjonsspredning, kommunikasjon og koordinering, sikrer at partene både har kunnskap om hverandres virksom-het og at de støtter opp om hverandre. Dette burde være en smal sak å få til, men noen må ansvarliggjøres og tillegge en slik oppgave. eksempler på gode prosjekter og samarbeid bør synliggjøres og drøftes, slik at en lærer av hverandre og ser sin aktivitet i forhold til andre.

god lokal kulturpolitikk for barn og unge er avhengig av at lignende samarbeid mellom barnehage, skole, fritidskul-turlivet, biblioteket, museet, fritidsklubben og andre, også fungerer lokalt.

Det er også mulig å styrke kulturvirksomheten for barn og unge gjennom felles prosjekter, som feks ungdom som kulturarrangører, samarbeid rundt tilrettelegging av egnede arenaer med mer. men også her må prosjektene knyttes opp mot en overordnet og helhetlig kulturpolitikk.

De gode intensjonene politiske disposisjoner og prioriteringer innenfor kulturfel-

11

tet på nasjonalt og regionalt nivå, har som oftest lokale mål og virkefelt. Det grunnlaget som legges for praktisk kunst- og kulturarbeid gjennom utdanningssystemet, har i svært stor utstrekning den lokale arena som målområde. Hva gjøres for at gode intensjoner og prioriteringer når dem det gjelder?

Dessverre har det ofte vist seg at god vilje ikke er nok. Kvalitetssikring og likeverdige tilbud for alle, hvordan skal vi ordne det? Finnes det noe tilsyn? er det nok å tro på kommu-nenes gode vilje og ønske om det beste for alle, samt overfø-ring av «nok penger» i rammeoverføringene til kommunene? Hvem sørger for at kommunene følger opp skapende læring i sin kommune på en tilfredsstillende måte? Hvem følger opp at den enkelte grunnskole gjør seg nytte av og setter DKs-tilbudet i kommunen inn som en del av skolens planer og årshjul, på lik linje med det øvrige skoletilbudet? Hvem sørger for at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud til en rimelig pris? Hvem sørger for at alle barn som ønsker det får delta i fritidskulturlivets mange tilbud? Hvem går det utover der det ikke fungerer?

Finnes det noe eller noen som kan følge opp at alle barn får? at det ikke er avhengig av den enkelte rektor eller kommune-økonomien? når føringene kommer fra nasjonalt og regionalt nivå er det ikke bare kommunenes ansvar.

mange kan enes om at kunst og kultur er viktig for et godt og rikt liv. mange deler også synspunktet om at kunst og kultur har egenverdi og samtidig er grunnleggende for livskvalitet, læring og utvikling. målet for den kulturelle aktiviteten kan brytes ned i ulike konkrete delmål, men den overordnede målsettingen for arbeidet er i stor grad den samme; å sørge for at alle har og får en livskvalitet vi kan være bekjent av.

loKal KoorDinering og samling av ressurser

i stortingsmelding 38 og 39 (2002–03)7, stilles det en for-ventning til landets kulturskoler om å utvikle seg til kommu-nale ressurssentre for grunnskole og øvrig kulturliv. målet med et ressurssenter er å kunne videreutvikle og knytte til seg kompetanse som gjør kulturskolen i stand til å levere spesialiserte tjenester innenfor kunst- og kulturfeltet, som går på opplæring, formidling og opplevelse.

Det dreier seg også om fysisk sett å være en møteplass for aktørene på kulturarenaen.

et ressurssenter er tenkt å skulle hjelpe med å koordinere og supplere det som allerede finnes innenfor feltet, og derigjennom sørge for optimal utnyttelse og hensiktsmessig utvikling. Dette dreier seg om gode samarbeidsmodeller for kulturskoleundervisning i en utvidet skoledag, modeller for sambruk av lærerressurser og lokaler med grunnskolen, sam-arbeid med skole og barnehage om den kulturelle skolesek-ken, fagopplæring/-bistand i organisasjonene i det frivillige kulturliv, dirigenttjeneste til organisasjonslivet, samarbeids-partner for de private profesjonelle aktørene, tjenesteleve-randør til aktører innen barne- og ungdomsarbeidet, formidler av profesjonelle utøvere innen formidling og opplevelse, prosjektledere og rådgivere innenfor kulturadministrasjon, samarbeid med barnevern og psykisk helse osv…

utgangspunktet for ønsket om et kommunalt ressurssenter, er troen på at en samordnet plan og en koordinerende driv-kraft for feltet, vil bidra til helhet og sammenheng, slik at barn- og unge ikke opplever fragmenterte «biter her og der», men en sammenheng i de aktivitetene de opplever og deltar på i skole og fritid. en bedre ressursutnyttelse og større leverings- og bestillerkompetanse hos aktørene, er også en viktig målsetting.

Arena for dialog og samhandlingHvordan kan vi etablere en arena for dialog og samhandling for å koordinere det gode arbeidet som gjøres på en bedre måte, for å utnytte ressursene bedre og for å formulere felles målsettinger for arbeidet?

Kulturloven fokuserer på kommunenes ansvar for koordine-ring og tilrettelegging. ny plan og bygningslov legger føringer på kommunenes planarbeid gjennom at kultur skal være en integrert del i kommuneplanens samfunnsdel. sammen utgjør dette rammene for kommunens strategiske planarbeid for lokal kunst- og kulturutvikling. Her legges grunnlaget for innspill fra involverte aktører og samarbeidspartnere, til hvordan en i fellesskap kan styrke utviklingen av det lokale kulturlivet. slikt planarbeid forutsetter at kommunen har kulturfaglig tilretteleggerkompetanse.

Forventninger og rolleavklaringDen politiske og administrative ledelse i den enkelte kom-mune må ta stilling til hva de vil med kulturskolen sin, med den kulturelle skolesekken og det øvrige kulturlivet. Dersom kulturskolen skal være et kulturpedagogisk ressursseter, må det gis rammebetingelser som muliggjør kulturskolen å være en viktig samfunnsaktør i lokalsamfunnets utvikling. i denne sammenheng er det behov for kompetanseutvikling

7 st.meld. nr. 38 (2002–2003): Den kulturelle skulesekken. st.meld. nr. 39 (2002–2003): Ei blot til Lyst. Om kunst og kultur i tilknytning til grunnskolen.


«Finnes det noe eller noen som kan følge opp at

alle barn får?»

og justering av utdanningstilbudene innenfor kunst- og kul-turfeltet og lærerutdanningen, slik at kompetansen i større grad harmonerer med behovet og intensjonene i praksisfeltet.

Dersom kulturskolen skal virke på flere felt og samarbeide med flere, forutsetter det også mer fleksibel og allsidig organisering av arbeidet.

viKtige avKlaringer i Det loKale arbeiDet

Hvordan bidra til opprettholdelse av kulturaktiviteter livet i gjennom? er det gode tilbud hvor ungdom kan fortsette etter kulturskole/andre kulturaktiviteter? Kontinuitetsbærere på kulturfeltet – trengs det i en kommune? Hva skal i tilfelle til for å være det – hvilke funksjoner må til i denne forbindelse – hvem kan ha en slik rolle?

Det er kamp om ressurser på kulturfeltet. Hvordan er det mulig å få alle til å se på hverandre som en ressurs og utnytte ressursene best mulig i fellesskap?

Det finnes ikke entydige svar på disse spørsmålene. arbeidet for et godt samhandlende lokalt kulturmiljø må skje lokalt ved at det settes på dagsorden, diskuteres og følges opp ved konkrete valg og prioriteringer.

• se tiltak, mål og planer i sammenheng. • Fordel eierskapet og sett enkelttiltakene i et gjensidig forhold til hverandre. på denne måten bygges konkurranse ned og fellesskapet opp. Dette vil bidra til egne og andres prosjekters måloppnåelse.• sett sammen gode fagmiljøer og team i en helhetlig sammenheng. • sørg for gode systemer og sammenhenger med felles plattform som ikke utelukkende er avhengig av enkeltpersoners engasjement og tiltakslyst.

slik, kan man både støtte opp om hverandre og bli interes-sert i samspillet, menneskene og resultatene til hverandre,

fordi alle eier målene og føler gjensidig ansvar og glede i at alle lykkes i enkeltdeler og i helhet.

Tilbud til alleDen norske kulturskolemodellen og andre tiltak for barn og unge, er svært opptatt av å kunne gi tilbud til alle. Disse må da passe den enkelte – både type kulturuttrykk, nivå, innhold og organisering. å gi et godt tilbud til alle, dreier seg selv-følgelig også om å tilrettelegge godt for dem som har ekstra motivasjon, vilje og mulighet til å fordype seg og videreut-vikle seg innenfor et kunstfag. Dette kan ikke alle lokalsam-funn gi alene. Derfor er det viktig at det lages gode løsninger interkommunalt, regionalt og nasjonalt, for at de som ønsker fordypning i et fag, skal ha muligheten for dette.

faglig leDelse

Kulturarbeid i lokalsamfunnet består av en mengde enkelt-tiltak – mange av dem med veldig god kvalitet. gjennom samhandling og felles faglig forankring, kan disse tiltakene styrkes og utfylle hverandre. For god sammenheng mellom tiltakene er vi avhengig av en faglig ledelse og administra-sjon som kan legge til rette for og stille krav til aktører og tiltak på tvers av institusjoner og organisasjoner, på tvers av arbeidssted og profesjonsgrenser. egen fagkompetanse hos aktørene er svært viktig, men like viktig er kulturfaglig tilretteleggerkompetanse, samarbeidskompetanse, rom for samhandling, samt forståelse for og kunnskap om partene i samspillet.

Det må være mulig å løfte sammen. et sted å starte kan være et felles årshjul, som synliggjør både hver enkelts tilbud og aktiviteter og felles tilbud og aktiviteter.

13

«Det må være mulig å løfte sammen. Et sted å starte kan være et felles årshjul, som synliggjør

både hver enkelts tilbud og aktiviteter og felles tilbud og aktiviteter.»

Foto

: pho

tos.

com


8 lOv 1998–07–17 nr 61: lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

KulturskolenKulturskolene i norge har vokst fram over en periode på ca 50 år. Først kom musikkskolene og allerede på 1970-tallet ble det pekt på behovet for å opprette musikkskoler over hele landet for å sikre god lokal kulturutvikling. De frivillige musikkorganisasjonene var sentrale i dette arbeidet. Det ble gjennomført forsøksvirksomhet for å finne fram til gode samarbeidsmodeller mellom musikkskole, grunnskole og lokalt musikkliv. på slutten av 1980-tallet ble det satt i gang forsøk med kunstskoler. norsk musikk-skoleråd og norsk kunstskoleråd ble senere slått sammen til norsk kulturskoleråd og kulturskolen ble lovfestet i 1998 gjennom Opplæringsloven8.

Det har hele tiden vært fokus på kulturskolene som dynamo for lokalt kulturliv og som ressurssenter for både kultur og skole.

Foto

: bod

ø Ku

ltur

skol

e

15

KultursKOlene i nOrge utgjør et kulturtilbud til barn og unge som er unikt i verdensmålestokk. Det spesielle er at til-budet er offentlig og finnes i alle kommuner. men selv om de fleste kommuner har et kulturskoletilbud, alene eller sammen med andre kommuner, er det fremdeles lange ventelister, og begrensede tilbud i svært mange kommuner. grunnene til dette er mange og handler om utfordringer knyttet til økonomi, kompetanse, organisering og prioritering.

i nOen KOmmuner deltar alle interesserte barn og unge i kulturskolens tilbud, i andre så få som 5%. gjennomsnitt-lig for landet som helhet gis det tilbud til 16 % av barn og unge. Det er vanlig å gi tilbud til aldersgruppen 4–19 år og på landsbasis fordeler tilbudene seg med 70 % musikk, 12 % dans, 6 % visuell kunst, 6 % teater og 6 % andre uttrykks-former. men variasjonene er svært store. Det er fortsatt kommuner som bare har tilbud innenfor musikk, men bred-den i tilbudet utvides ved de fleste skoler. arbeidet med utvidelse påvirkes av muligheten for å få kvalifiserte lærere, da det ofte er snakk om små stillingsprosenter i mange fag. Det kan også være vanskelig for mindre kommuner å dekke kompetanseområder som scenografi, lys, lyd, produksjon av kulisser og rekvisitter, som vil være avgjørende for gode framføringer der elever og lærere deltar.

men det er også mange gode eksempler på vellykket satsing.

De vellyKKeDe satsingene har ofte god politisk forank-ring og støtte, kvalifiserte lærere, tilretteleggere og ledere,

og godt samarbeid med skoleverket, det frivillige kulturlivet og Den kulturelle skolesekken. mange har også et godt grep rundt talentutvikling i form av ekstra tid for den enkelte elev eller gruppe, tilbud om lørdagsskole eller tilsvarende og oppfølging for videre utvikling. men arbeidet med talentut-vikling er fremdeles en utfordring for kulturskolene.

arbeiDet skjer både som individuell undervisning og grup-peundervisning avhengig av både fag, lærere og samarbeid med kulturlivet for øvrig. mange kulturskoler utviser stor tilpasningsevne og kreativitet for å finne egnede lokaler til hele bredden av sine tilbud. De fleste fagområdene har mangel på egnede lokaler.

Det Finnes mange eksempler på god kulturskolevirksomhet. norsk kulturskoleråd har arbeidet systematisk for å finne fram til gode modeller. i dette arbeidet har de siste årenes demonstrasjonskulturskoler stått sentralt. Disse er time kulturskole i rogaland, trondheim kommunale kulturskole i sør-trøndelag, larvik kulturskole i vestfold og tolga kultur-skole i Hedmark. mer informasjon om disse finner du på norsk kulturskoleråds hjemmeside www.kulturskoleradet.no. Her ligger også mer informasjon om heftet Kulturskolen. Utviklingen av de kommunale kulturskolene som gode lokale ressurssentre9. Heftet og annen relevant informasjon kan også hentes fra hjemmesidene til nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen: www.kunstkultursenteret.no

8 lOv 1998–07–17 nr 61: lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).9 utgitt av nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen i samarbeid med norsk kulturskoleråd.

Fakta om kulturskolene (tall fra 2009)

• alle kommuner skal alene eller i samarbeid med andre kommuner ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet ellers. (Opplæringsloven § 13–6) • Kulturskolene er eid og drevet av kommunene. Kommunene bestemmer selv innhold og omfang. Flertallet av de 430 kommunene i norge er små. 59 % (230 skoler) av kulturskolene har under 200 elevplasser og kun 3 % (12 skoler) har over 1000 plasser. • i 2009 var det 109 414 elever i kulturskolen, 27 035 sto på venteliste.• 13 419 elever utøver mer enn en kulturaktivitet ved sin kulturskole.• 84 % er i grunnskolealder, 11% over grunnskolealder, 6 % under.• 42,9 av kulturskolene er forankret i kulturetaten i kommunen, 35,5 i skole-/oppvekst.

Kulturskulen i Eid – utadretta og synlig i lokalmiljøet

Kulturskulen i eid ble startet som musikk-skole i 1987. i 2000 ble den omgjort til kulturskole med undervisning i nye disipliner. skolen har i dag rundt 220 elever og er lokalisert i egne lokaler knyttet til eid ungdomsskule. undervisningen foregår både i skoletiden og på ettermiddagen. i tillegg er det desentralisert undervisning i skoletiden på skolene utenfor sentrum. – i tillegg til instrumentopplæring, vokal-opplæring og utleie av dirigenter til kor og korps, har vi et tilbud om bildekunstopp-læring. Her er det både tegning og maling, tekstilkunst og skulpturkunst, forteller Dan åsebø, rektor ved kulturskolen.

En SynLiG KuLTurSKoLE– Kulturskulen i eid har vært litt spesiell her i området. vi driver en utadretta virksomhet og er svært synlige i lokalmiljøet. blant annet stiller vi opp i hvert eneste kommunestyre-møte og underholder med innslag. Kommu-nepolitikerne får ikke lov til å glemme at vi finnes, sier åsebø. lærerkreftene er på et høyt nivå her ved skolen. vi har hatt en del svært flinke elever de siste årene som har hatt suksess langt ut over eid sine grenser. i tillegg formidler vi musikk til alle typer av arrangementer. Og lokalmiljøet bruker oss svært aktivt. Kommuneadministrasjonen bruker elevene til å representere kommu-nen, så vi er svært synlige, sier åsebø.

GiTAr på vEnTELiSTEToppgitar er et av de mest populære instrumen-tene ved kulturskolen. Her er 40 plasser og 60 som står på vent for å komme inn. – så lenge jeg har vært inne i systemet, har det vært lange ventelister her ved kultur-skolen, og spesielt på gitar. når det er 60 på venteliste på instrumentet, er det også en del som ikke velger å søke – rett og slett fordi listene er så lange. selv om kulturskolen vår ikke er av de største, så er det et stort ønske om å gå her for mange barn, og langt fra alle får drømmen oppfylt, forteller åsebø.

opErAHuSET norDFjorD – bEDrE KonSErTErnordfjordeid har blitt satt på kulturkartet blant annet gjennom Opera nordfjord og

bygging av Operahuset nordfjord – et kul-turhus med flere saler, videregående skole, bibliotek og kino i ett. – Operahuset har ikke påvirket driften av kulturskolen så mye, men det er veldig positivt for kulturen generelt i kommu-nen, at huset er kommet. Konsertene ved musikkskolen er blitt noe helt annet etter at vi fikk tilgang til nye lokaler. i tillegg er vi svært fornøyde med at vi får tilgang til egen tekniker og et mye mer proft lyd- og lysutstyr enn tidigere, sier åsebø.

EGnE LoKALEr i 2003 ble deler av eid ungdomsskule sine lokaler pusset opp med tanke på kulturskolen. åsebø er glad for at kulturskolen fikk egne lokaler, men forteller at det fortsatt er plass-mangel når det kommer til undervisning: – vi mangler et par/tre rom for å komme helt i mål. Det hadde vært fint om hver musikkskolelærer hadde hatt sin egen arbeidsplass, og med et par ekstra rom hadde vi sluppet den stadige flyttinga mel-lom rom slik vi gjør det i dag, forteller åsebø.

SAmArbEiD mED AnDrE AKTørErKulturskolen samarbeider mye med forskjel-lige aktører i lokalmiljøet. Hvert tredje år setter de opp en musikal i samarbeid med ungdomsskolen. i høst starter arbeidet med en selvskrevet musikal. – musikalene settes opp hvert tredje år, slik at alle som går på ungdomsskolen skal få mulighet til å være med en gang. blant annet har vi satt opp Hair og the sound of music tidligere – noe som har vært en stor suksess, forteller åsebø.

SAmArbEiD mED DEn KuLTurELLE SKoLESEKKEnKulturskulen i eid har ved flere anledninger samarbeidet med Den kulturelle skolesek-ken (DKs). et av prosjektene som har vært gjennomført, er en lokal turne med saksofo-nisten Olav Dale.

– elevene fikk være med å rigge utstyr, spille og rydde ut og inn av turnebussen. Det ble satt sammen et orkester av elever ved kulturskolen som spilte sammen med Dale. De fikk lære mer om improvisasjon og innlæring på øret i forkant av konserten og resultatet ble svært bra, sier åsebø.

Det ferskeste samarbeidsprosjektet der kul-turskolen har vært involvert, er et tredagers besøk med trondheim symfoniorkester. – symfoniorkesteret holdt tre konserter for barneskolene i regionen med gitarist arnt Herman Hagen fra kulturskolen som solist. i tillegg holdt orkesteret en offentlig konsert i operahuset der madelene berg, en tidligere elev ved kulturskolen, deltok som solist på fiolin, avslutter åsebø.

Bodø kulturskole – Opplevelse og mestring, – for alle!

bodø kulturskole er kommunal og ble opprettet i 1970. skolen har rundt 1000 elevplasser og ca. 45 lærere. virksomhetener delt inn i 4 kunstarter, samt noen tverrfag-lige tilbud for de aller yngste. Kunstartene er musikk, visuelle kunstarter, scenekunst og litteratur. skolen tilbyr undervisning til alle aldersgrupper, også voksne, men barn og unge blir prioritert ved opptak. undervis-ninga gis på en rekke av skolene i kommunen. – skolen er 40 år i år. i oktober markerer vi jubileet med konserter, forestillinger, utstillinger og jubileumsavis. i høst har vi satt i gang mange nye prosjekter som vide-reutvikler kulturskolen vår, forteller rektor elisabeth misvær.

ET LoKALT rESSurSSEnTErtanken bak er at bodø kulturskole skal bli et lokalt ressurssenter på flere fronter. – i tillegg til den tradisjonelle under-visningen og jubileumsfeiring, setter vi i gang flere nye, store prosjekter fra og med høsten 2010. vi starter Den kulturelle skat-tejakten – et studium i entreprenørskap i samarbeid med Høgskolen i bodø, Kulturlek i SFO, vi har pilotprosjektet Gylne øyeblikk i sykehjem, ny dirigentordning og Arena for scenekunstproduksjon i samarbeid med ung i nordland, forteller misvær.


«Vi driVer en utadretta Virksomhet og er sVært synlige

i lokalmiljøet. Blant annet stiller Vi opp i hVert eneste kommune

styre møte og underholder med innslag.»

DEn KuLTurELLE SKATTEjAKTEnDen kulturelle skattejakten er et studium i entreprenørskap. bodø kommune har bevilget 120 000 kr til studiet og gjennom-føringen skjer i samarbeid med Høgskolen i bodø. bodø kommune har entreprenørskap i skolene som et satsningsområde og kultur-skolen er nå med i denne satsningen. – alle kulturskolelærerne våre skal delta i studiet og dette inkubatorprosjektet vil gi dem 10 studiepoeng og være knyttet til praktisk gjennomføring av ulike typer kunst- og kulturproduksjon i kulturskolen, forteller misvær entusiastisk.

KuLTurLEK i SFo Det er satt i gang et pilotprosjekt på to barneskoler i kommunen hvor samtlige 1. og 2. klassinger får tilbud om kulturlek i sFO-tiden gratis. – Dette er et tverrfaglig tilbud hvor elev-ene blir presentert for musikk, bevegelse, dramaaktiviteter, og visuelle kunstfag, ledet av et tverrfaglig lærerteam fra kulturskolen. Opplæringen vil være knyttet opp mot kompetansemål i kunnskapsløftet, forteller misvær.

DEn KuLTurELLE SKoLESEKKEn – En DEL Av KuLTurSKoLEn i bodø er den kulturelle skolesekken organisert under kulturskolen. Hvert år er det minimum en produksjon med kultur-skolens lærere. i 2010 er det produksjonen

«Drømmene drømmer» som skal settes opp som en entreprenørskapsproduksjon for kommunens 2. klassinger.

ArEnA For ScEnEKunSTarena for scenekunst er et tilbud om kom-petanseheving der de unge får en innføring i lyd, lys, sceneteknikk, av og produsentfag. pilotprosjektet er igangsatt av ung i nord-land og skal gjennomføres ved kulturskolene i bodø og Hamarøy. tilbudet går ut til alle unge i salten over 13 år og er for dem som for eksempel har lyst til å kjøre god lyd eller stille bra lys til konserter, til å arrangere vellykkede forestillinger og lage film, eller ønsker å skape opplevelser. – målsettingen for prosjektet er å utvikle et kvalitetssikret og systematisert kompe-tansehevingstilbud for unge. Opplæringen vil ha en lokal forankring og finne sted som et fast tilbud i kulturskolene og praksis ved kulturskolene, det lokale uKm, ungdoms-klubber m.m. Dette for at flere unge skal få en mulighet til å bidra aktivt og ikke minst utvikle sine ferdigheter i det lokale kulturmiljøet. målgruppen er interesserte ungdommer fra 13 år og oppover. i første omgang konsentrerer vi oss om salten, så er planen å utvide til nordland og til resten av norge, forteller misvær.

ny DiriGEnTorDninG oG SATSninG på DE ELDrEi samarbeid med kulturkontoret i bodø

kommune og skolekorpsene er det utarbeidet en ny dirigentordning. avtalen innebærer blant annet at skolekorps med mer enn 20 medlemmer får en dirigent i 20 % stilling gratis gjennom kulturskolen. – Dette er et prosjekt vi setter i gang i høst der målet er å få opp aktiviteten i korpsene lokalt, forteller misvær.

Det er også satt i gang et pilotprosjekt for eldre i sykehjem som en videreføring av den kulturelle spaserstokken. 3 ulike institusjoner skal i første omgang få et ukentlig tilbud fra kulturskolen. målet er at tilbudet kan være med å øke livskvaliteten for beboerne.

– å DrA i LAG Kulturskolen i bodø samarbeider med svært mange aktører gjennom året. i tillegg til aktørene som allerede er nevnt, har man et tett samarbeid med salten kultursamarbeid, blant annet om barnas vandreutstilling med visuell kunst. nå setter salten kultursam-arbeid i gang et nytt utviklingsprosjekt i skrivekunst. – vi er avhengige av at vi samarbeider og at mange drar i lag for å få til ting. Først da er vi store nok til å få til virkelig gode kulturprosjekter her i området, avslutter misvær.

17

Foto

: Kul

turs

kule

n i e

id


Den kulturelle skolesekken (DKS)adresseavisen i trondheim presenterte i januar 201010 Den kulturelle skolesekken som landets største kulturfestival. med 10 års erfaring og 50 000 kulturarrangement i 2010, er det kanskje en dekkende beskrivelse. Forestillingene går i skoletiden hele året over hele landet og treffer et svært stort publikum bestående av barn og ungdom i grunnskole og videregående skole. Her dannes dagens og framtidens kulturutøvere og kulturbrukere.

10 adresseavisen 04.01.201011 unescorapport fra 2007. ann bamford: The Wow Factor: Global research compendium on the impact of the arts in education.12 se st.meld. nr. 8 (2007–2008): Kulturell skulesekk for framtida s. 23

Foto

: ast

rid

Ham

n tr

anøy

Det Finnes mye god dokumentasjon på betydningen av at barn og unge møter gode kulturtilbud og kunstnere. rapporten The Wow Factor,11 som er den mest omfattende undersøkelsen vi har, viser at estetiske fag har positiv innvirkning på barn og unges læring i basisfagene. selvtilliten øker hos barn og unge som møter kultur i skolen. Dette bidrar i neste omgang til mer positive holdninger til skolen, mindre fravær og bedre lese- og skriveferdigheter. rapporten viser dessverre også at dårlig undervisning i disse fagene, av lærere uten kompetanse, har en målbar negativ effekt på barn og unges kreativitet, selvtillit, trivsel og læring i skolen. tilbudene i DKs er en viktig kvalitets-brikke i arbeidet med å sikre de estetiske fagene i skolen.

mange KOmmuner har store ambisjoner der kultur skal gjøres til en viktig faktor i elevenes skolehverdag. men det er store forskjeller på hvordan både kommuner og enkeltskoler utnytter de mulighetene DKs gir. noen kommuner bidrar

med vesentlige midler og personellressurser for å nå sine mål, mens andre kommuner er gratispassasjerer.

FOrutsetningen om samarbeid mellom kultur og skole kan være problematisk i kommuner som ikke har egne kultur-faglige tilretteleggere eller ansatte med kulturspesifikk fagkompetanse.

mange finner det utfordrende at Den kulturelle skolesekken på den ene siden skal oppleves som noe ekstraordinært og på den andre siden som en naturlig og selvfølgelig del av skolehverdagen12. men all erfaring viser at når barn og unge møter god kunst og gode kulturopplevelser, og gis mulighet for egenaktivitet, refleksjon og fordypning, skapes det grobunn for kulturell kompetanse hos elevene.

DKs har skapt et åpnere marked og nye muligheter for kunst-

19

nere. mange kunstnere har grepet denne sjansen og mange har positive erfaringer, men ikke alle. Det er viktig at kunstnerne møtes av interesserte og motiverte lærere. Da møter de også interesserte og motiverte barn. De vellykkede satsingene finner vi oftest i kommuner der DKs har egen kontaktperson på skolen og i kulturetaten, og der skolesjefen er engasjert. Her opplever kunstnerne at de blir tatt vare på, at det er gjort kvalifiserte vurderinger mht rombehov, sammensetning av grupper, gode rammer rundt det enkelte tilbud med mer.

lærerne er liKe viKtige som kunstnerne for et vellykket resultat. De må settes i stand til å bruke de tilbudene som kommer, tilrettelegge dem for elevene og innarbeide dem i forhold til læreplaner og skoleplaner. gode rammer for lærerne gir også større engasjement og deltakelse.

Den Kulturelle sKOleseKKen er etter hvert fulgt opp med Den kulturelle bæremeisen i noen kommuner. Der får barn i barnehagene møte kunst og kultur tilrettelagt for dem. summen av dette arbeidet, som nå starter i barnehagen og videreføres i grunnskolen og videregående skole, vil i framtiden gi oss både gode kunstnere, gode kulturarbeidere og kvalifiserte kulturbrukere. når vi får det til, gagner det den enkelte, det lokale fellesskapet og norsk kulturliv.

alle KOmmuner har mulighet for å bruke egne lokale res-surser i arbeidet med den kulturelle skolesekken. større byer som bla bergen og trondheim13 har valgt å ha hovedansvar for satsingen selv uavhengig av fylkeskommunen og får disponere

hele sin relative andel av tippemidlene direkte i kommunen.

bergen KOmmune er et eksempel på hvordan ressursene kan samordnes med allerede eksisterende tilbud og aktivi-teter. Det er der et mål å ivareta både kunstpolitiske og sko-lepolitiske hensyn. Kommunen fokuserer på de ressursene byen allerede har innenfor kunst og kulturfeltet. Kunstnere og kulturarbeidere i byen sitter på stor kompetanse, noe som bidrar til kunstnerisk kvalitet i tilbudene. samarbei-det med DKs gjør at byens kunst og kulturliv også får økt kompetanse på barn og skole, samtidig som kulturfaglige ressurser stilles til rådighet for skolene. elevene inviteres i stor grad til institusjonene. Kommunen bruker byen og byens kunstliv som et utvidet læringsrom der barn skal oppleve teater på teaterets scener, musikk i konserthallen og møte med kuntmuseet i tillegg til de kunstmøtene elevene får i skolens gymsal og klasserom. Kulturprogrammene skal i stor grad sikre elevenes deltakelse og aktivitet, og trekke elevene inn i kunstneriske prosesser der dette er mulig og naturlig. arbeidet koordineres fra barnas Kulturhus.

erfaringer fra bergen viser at skal en lykkes i samarbeidet mellom skole og kultur, må en bygge samarbeidsstrukturer mellom sterke profesjonelle aktører som kan kommunisere og sikre kontinuitet gjennom kontakt over tid. tilretteleg-gernes kompetanse, samarbeidsevne og vilje er avgjørende for et godt resultat. Det er få kommuner som har tilsvarende tilgang på profesjonelle kunst- og kulturressurser, men alle kommuner har noen.

13 Det er i dag 9 større og mindre kommuner som får overført hele tilskuddet til kommunen. øvrige kommuner har valgt å være en del av fylkeskommunenes opplegg.

De nasjonale målene for DKs:

• legge til rette for at elever i skolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med – og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag gjennom en varig ordning for alle elever i grunnskolen og videregående skole.• medvirke til å utvikle en helhetlig integrering av kunstnerlige og kulturelle uttrykk av høy kvalitet i realiseringen av skolens læringsmål og bidra til å styrke kulturkompetansen i skolen.• arbeidet skal skje i samarbeid mellom kultur og skole og sikre kulturelt mangfold og bredde gjennom forutsigbare rammer med anerkjent og klar rollefordeling.• Det er viktig med lokal forankring og eierskap til ordningen.• DKs skal ikke erstatte estetiske fag eller andre fag i skolen og kunstnere og kulturarbeidere skal ikke erstatte lærerne.• tilbudene skal være regelmessige og gis på alle klassetrinn. musikk, scenekunst, visuell kunst, film, litteratur og kulturarv skal være representert. formidlingsmåtene skal varieres.• Kommuner som ønsker det kan, ut fra godkjente planer, få direkte tildeling av spillemidler.

www.denkulturelleskolesekken.no

Kulturskrinet – Karmøys variant av Den kulturelle skolesekken

Karmøy har valgt en egen modell for Den kulturelle skolesekken, kalt «Kulturskrinet». to personer har til sammen en 100 % stil-ling på området og man er nært knytta til pedagogisk senter i kommunen. – Karmøy er en av de minste kommunene som får direkteoverført spillemidler. vi har mange lokalproduserte tilbud til skolene i tillegg til at vi er medlemmer i rikskonser-tene og nasjonalmuseet, forteller astrid tranøy, kulturkonsulent for oppvekst og kultur i Karmøy kommune.

Kulturskrinet er basert på en visjon om dan-ning, læring og opplevelse. styringsgruppa består av representanter fra skole- og kultursida. De trekker opp linjer for utviklin-gen av Kulturskrinet og godkjenner program og budsjett.

obLiGAToriSKE TiLbuD oG bESTiLLinGSTiLbuD– vi har noen faste obligatoriske tilbud til alle elevene, der hvert tilbud er spesialtil-passet hvert skoletrinn. vi ser på hva som kan passe til læreplanen og satser på å vise stor bredde når det gjelder kulturtilbudene vi tilbyr. i tillegg får de fleste også to bestil-lingstilbud i løpet av året. Dette gjør at hver elev får tre til fire kulturtilbud fra Kulturs-krinet hvert år i tillegg til rikskonsertene. Og alle tilbuda er gratis for skolene, forteller tranøy.

KommunALE vEDTAK – LoKAL ForAnKrinG– i Karmøy har vi kommunale vedtak på at Kulturskrinet skal ha basis i det lokale og at det skal ha tette bånd med læreplanen. man skal kunne bruke det man lærer i under-

visninga. vi tilrettelegger ut i fra dette og arrangerer kurs for lærere i kunst og kultur. Det er lagt vekt på at det både er pedago-gisk personale og kulturkonsulenter som sammen utformer programmet.

orGAniSErinG Av KuLTurSKrinET på SKoLEnEalle Karmøyskoler har kulturkontaker. Kontaktene har ansvar for å gi informasjon om tilbudene, være med og evaluere tilbud og legge praktisk til rette for arrangemen-tene på skolene sammen med elever og administrasjon. Kulturkontaktene har sitt eget nettverk og treffes tre ganger i året. Det er laget egne sjekklister på nett der kontaktene kan gå inn og se hva som må til-rettelegges før Kulturskrinet-arrangement, se www.karmoy.ksys.no – Kulturkontaktnettverket gjør at vi har god kontakt med de ulike skolene som vi sender ut tilbud til. i tillegg gir nettverket også mulighet for tilbakemeldinger på det vi tilbyr, forteller tranøy.

viKTiGE nETTvErKKarmøy kommune har et godt samarbeid med Den Kulturelle skolesekken (DKs) rogaland. DKs rogaland har et eget nett-verk for storkommuner der Karmøy deltar sammen med Haugesund, sandnes og sta-vanger. Kommunen har en avtale om kjøp og salg av produksjoner med fylket. i tilegg er kommunen knytta opp til et eget nettverk i Haugesundsregionen der man møtes for å diskutere samarbeid, planer og aktiviteter. – i forrige skoleår samarbeidet vi med stavanger og DKs rogaland om å få forestillingen a Dance tribute to the art of Football, med jo strømgren Kompani, til fylket. på denne måten fikk både Karmøy, Haugesund og stavanger oppleve denne flotte forestillingen, sier tranøy.

STøTTE TiL SKoLEproSjEKTErKulturskrinet støtter skoleprosjekter som innebærer et samarbeid mellom profesjo-nelle utøvere og elever. eksempler på slike planlagte prosjekter er musikaler, revyer, forestillinger og kunstverksteder. blant annet tilbyr Karmøy kulturskole samarbeid på områder som f.eks. prosjektplanlegging, regi, scenografi, kostymer og lys/lyd.

KuLTurSKrinET HAr oGSå

En bærEmEiSKarmøy var tidlig ute med å inkludere bar-nehagene. tanken bak har vært at kultur kan være et viktig bindeledd for barn mellom barnehage og skole. – Det har vært mye snakk om hvor vanskelig overgangen mellom barnhage og skole kan være for mange. vår tanke har vært at man gjennom kultur kan forenkle denne overgangen. barnehagene i Karmøy har i dag ett obligatorisk og ett bestillings-tilbud i løp av året, avslutter tranøy.


«kulturskrinet er Basert på en Visjon om

danning, læring og oppleVelse.»

21

alle

foto

: ast

rid

Ham

n tr

anøy


Ungdommens kulturmønstring

ungdommens kulturmønstring (uKm) er et kulturtiltak for barn og unge i hele norge. Hensikten er at alle barn og unge som ønsker det skal få vise fram sine kulturaktiviteter for et publikum og hverandre. Dette gjøres gjennom små og store festivaler eller kulturmønstringer over hele landet. til sammen deltar det hvert år nærmere 25.000 ungdommer i uKm.

alle er velkommen til å vise fram det de driver med og er opptatt av, enten de sampler på beats&loops, danser halling, skjærer store treskulpturer med motorsag, spiller klassisk piano eller lager 3-D anima-sjoner på pC. i realiteten er det likevel nesten 40 % av deltakerne som deltar med musikk, mens dans og visuell kunst utgjør ca 20 % hver. De resterende 20 % er film, teater, litteratur, nysirkus og annet.

Foto

: mar

nard

al k

omm

une

23

uKm er Delt inn i tre nivåer; kommunemønstring, fylkesmønstring og uKm festivalen (tidligere landsmøn-string). uKm starter i kommunene. alle som melder seg på til kommunemønstringen får være med. Fra mønstringene i den enkelte kommune blir det plukket ut deltagere som repre-senterer kommunen på fylkesmønstringen. Fra fylkesmøn-stringene blir det sendt ca. 25 deltagere til uKm-festivalen, som vanligvis arrangeres i trondheim.

uKm er ingen tradisjonell konkurranse. juryenes utvelgelse skjer på grunnlag av originalitet, kreativitet, publikums-kontakt og kvalitet, og de utvalgte deltagerne skal speile bredden i den lokale mønstringen. premien for de som går videre er å få stå på en enda større scene og treffe andre ungdommer fra andre steder. noen ganger velges det også ut deltakere fra uKm-festivalen i trondheim til å representere norge i tilsvarende mønstringer i norden eller europa.

i mange KOmmuner kan du delta fra du er 10 år, men på uKm-festivalen og på de fleste fylkesmønstringer er alders-grensen 13 år.

Det er FylKesKOmmunen som har ansvaret for uKm i det enkelte fylke. i noen fylker er det kulturavdelingen som gjør jobben selv, mens andre fylker har delegert ansvaret til barne- og ungdomsrådet, musikkrådet, eller en kommune. Fylkene har ulike opplegg for fylkesmønstringene sine. alle viser frem deltakernes innslag gjennom forestillinger fra scenen, utstillinger og visninger av film/video med mer. De fleste fylkesmønstringene går over 1–2 dager og noen tilbyr kurs for deltakerne i tillegg til fremføringene.

Det er KulturKOntOret i den enkelte kommunen/byde-len som har ansvaret for mønstringene. Det er likevel ofte fritidsklubben, allaktivitetshuset, kulturskolen eller andre som er teknisk arrangør. i Oslo arrangeres lokalmønstringe-ne av bydelene. ellers i landet er det stort sett en mønstring pr. kommune. noen steder går også to eller flere kommuner sammen om å arrangere lokalmønstring.

arbeiDet i KOmmunen kan for eksempel organiseres slik de gjør det i marnardal kommune: tidlig i prosessen, rett etter påmelding, blir det invitert til en helg med work-shops og øving med innleide eksterne instruktører. Dette skjer i de samme lokalene som uKm blir gjennomført senere. Denne helga er det sosiale helt sentralt, og utøverne blir kjent med hverandre gjennom øving og pizzaspising.

under uKm i marnardal gjør ungdommer fra 10. klasse på ungdomsskolen absolutt alt for å gjennomføre arrangemen-tet. Dvs. markedsføring, planlegging, tilrettelegging, lyd, lys osv. osv. Det finnes dørvakter, sminkere, parkeringsvakter, dommerverter, sceneriggere osv. Dette er et arrangement «av ungdommen – for ungdommen». Hver enkelt ungdom har sin egen individuelle oppgave som må planlegges og gjennomføres. Kultur- og ungdomskonsulenten i marnardal administrerer. ved å la ungdommen føle et eierskap til uKm, gikk antall deltakere fra en håndfull (3–5 deltakere) til omkring 50 – på bare ett år. marnardal Kommune har 2200 innbyggere.

mer informasjon www.ukm.no

Fakta om ungdommens kulturmønstring

• uKm har pågått siden 1987. i 1985 arrangerte akershus fylke en kulturmønstring for ungdom, basert på en modell fra finland. • året etter tok norsk kulturråd initiativet til uKm, og derfra begynte snøballen å rulle. prosjektet uKm var Kulturrådets største satsing på barne- og ungdomskultur disse årene. • De første landsomfattende mønstringene hadde temaområder. musikk 1987, scenekunst 1988 og billedkunst, kunsthåndverk, film og foto 1989.• i 1990 satte norsk kulturråd temaet til «Kultur på tvers». «på tvers» ideen skapte etterhvert både entusiasme og nytenkning, og grunnlaget for dagens tverrkulturelle modell var lagt. • siden 1991 har den årlige landsmønstringen vært i trondheim, og det nasjonale sekretariatet (uKm norge) holder også til her.• Kulturmønstringen består av sceneopptredener, utstillinger, filmvisninger, verksteder med mer.• Hver deltager/gruppe får vanligvis inntil 10 minutter på scenen, men dette varierer fra lokalmønstring til lokalmønstring. • når det gjelder varighet på film setter de fleste mønstringer en begrensning på 5 minutter, dette er også grensen på landsmønstring. • De som deltar med utstillingsobjekter (tegninger, tegneserier, skulpturer, etc.) blir presentert på en vernissasje, og utstillingslokalet er åpent for publikum under hele mønstringen.• i mange kommuner og på fylkes- og landsmønstringene arrangeres det også ulike verksteder, workshops, som ledes av profesjonelle.

Lokal kulturungdom på plakaten

Øyvind Liseth | Kultur- og ungdomskonsulent,

marnardal Kommune

uKm-festivalen, som er det nye navnet på landsfinalen i ungdommens Kulturmøn-string, gikk i sommer av stabelen i trond-heim. nylig viste begge agder-fylkene fram noen av sine talenter på landbrukets dag på evje. lindesnesregionen var represen-tert med deltakere fra både audnedal og marnardal, samt leder fra mandal.

Fra marnardal kom aurora nome til trond-heim med sitt bilde «Håp». bildet, som ble tatt noe tilfeldig under en fredsreise til polen, høstet stor applaus under frem-visningen i Olavshallen. Flere anerkjente fotografer nikket anerkjennende foran den hvite rosen som strekker seg mot sola i ei mørk celle i en konsentrasjonsleir. For å videreutvikle både talent og interesse for fotofaget, deltok aurora på kurs med topp utdannede instruktører. «Dette ga mer-smak» forteller en glødende aurora etter endt fotokurs. Den 18 år gamle marnardals-jenta deltok også på pr. kurs. Hvordan skal man markedsføre seg selv eller et produkt gjennom sosiale medier, som for eksempel Facebook. Dette kurset kan komme godt med flere steder i livet, for eksempel om man vil markedsføre seg selv i forhold til en jobb. sosiale medier er utvilsomt en kanal hvor man kan nå store mengder mennesker.

i tillegg til faglige utfordringer fikk aurora oppleve andre deler av det kulturelle trond-heim, som nidarosdomen og studentersam-fundet. alt i alt var hun godt fornøyd med at fylkeskommunen spanderte kulturtur til trondheim.

LærTE Av DE bESTEechoe of silence kommer hovedsakelig fra audnedal. brødrene stulien har slått seg sammen med skolekamerater fra valle i setesdal, og under kyndig ledelse av bjørn Charles Dreyer i kulturskolen, har de høstet flere godord for sin melodiøse hardrock. i trondheim ble de instruert av grand prix-bandet «Keep of Kalessin». lokalbandet fikk blant annet en innføring om hvordan

man arbeider fram en låt fra et førsteut-kast og hvordan man kan øve mest mulig effektivt. Fra det kjente bandet «gåte» fikk guttene lære om hvordan man kan gjøre en konsert til et fyrverkeri og hvordan man som artist bør sette publikum i sentrum. man må tørre å feile litt var den korte opp-summeringen av dette kurset.

i tillegg fikk de lære om låtskriverkunst av den kritikerroste artisten ulf risnes fra tre små Kinesere. Han kan trikset med å lage en fengende melodi som passer radioforma-tet. manageren til «Dum Dum boys» kunne fortelle om hva som må til for å bli et band i toppklasse. 25 timer øving pr. uke bør for eksempel ikke skremme dem som ønsker å satse på en artistkarriere.

KuLTur på EvjEunder landbrukets dag på evje stilte «echoe of silence» velvillig opp for å promotere kulturen på indre agder. mellom lokal oste-produksjon og fenalår ble hardrockbandet lagt merke til av langt flere enn de lokale bøndene. blant annet hadde «Canal street» fra arendal ute følere, og kunne begeistret konstatere at de indre bygdene rocker mer enn andre. Hvem som rocker mest får vi i mandal se når det nye kulturhuset står ferdig. Da vil ungdommens Kulturmønstring sin fylkesfinale finne sted nettopp her.

Trosterudklubben – å gjøre de usynlige ungdommene synlige

på trosterud i groruddalen ligger trosterud-klubben. Klubben, startet i 1974, gir et etter-middags-, kvelds- og ferietilbud til barn og ungdom bosatt i Oslo bydel alna. Klubben har et mangfold av tilbud, og er opptatt av å starte aktiviteter som fremmer hold-ningsskapende arbeid mot rus, vold og gjengmentalitet gjennom gruppeaktiviteter. ungdommene på trosterudklubben er fra 10 til 18 år, t-tiny prosjektene er for 16–23 åringer (egenstyrte ungdomsaktiviteter). – trosterudklubben er først og fremst en mestringsarena for frivillig aktivitet. vi gir ungdommer et utvidet tilbud innen estetiske fag som fungerer som et supplement til skolen. Klubben speiler bydel alna bra. vi har

høy innvandrerandel, ulike sosiale lag og når mange innenfor dans, teater, musikk og me-dia, forteller driftsleder inga-lise nilsen.

å GjørE DE uSynLiGE unGDommEnE, SynLiGEnilsen viser fornøyd fram nye bandøvings-rom, studio og lydredigeringsrom som snart skal tas i bruk. i tillegg har klubben ansvar for ungdomsfyrtåret almedie (www.alme-die.no), et mediesenter for ungdom. alme-die har profesjonelt utstyr for foto, filming og redigering. i tillegg til de nye musikkrom-mene finner vi en dansesal med sitteplass til over 170 personer, et foto/teaterrom, et rom for jenteprosjektet sisterhood (www.sisterhood.no), datarom og sminkerom, diskotek, nettredaksjon, kafé, kjøkken og almedie redigeringsrom, samt en sone der man kan bruke tv-spill med både biljardbord og fotballbord. – vi har en målsetting om å få de usynlige ungdommene synlige. veldig mange av de som er aktive i dag er gutter som har sittet hjemme foran pc-en alene, som nå heller sitter og arbeider med sine prosjekter sammen med andre her hos oss.

AmAnDuS– noe av det vi er aller meste stolte av i klub-ben, er at det var ungdommer fra almedie som vant pris for beste musikkvideo på årets amandusfestival, forteller nilsen. amandusfestivalen er en filmfestival og konkurranse for filminteressert ungdom un-der 20 år som årlig arrangeres på lilleham-mer (www.amandusfestivalen.no). – ungdommene våre fikk prisen blant annet fordi de hadde produsert en rap-video, sitat jury: «befriende fri for gangster klisjeer». på fritidsklubben skal vi være positive. Det er ikke lov å lage tekster om skyting og drap. vi skal forebygge vold og kriminalitet i arbeidet vårt. Derfor er det viktig å knekke de positive kodene, forteller nilsen.

cAbArET oG uKmKlubben strukturerer arbeidet sitt gjennom året ut fra to store arrangementer: Cabaret (Cabaret vs. Hip hop) og ungdommens kul-turmønstring (uKm). Klubben tilrettelegger også for oppstart av ungdomsstyrte grup-per der fokus er deltagelse og mestring, kalt t-tiny-prosjektene. – mye av arbeidet vårt går ut på å inspire-


re ungdommene til å danne grupper og finne ting som de kan delta med på Cabaret og på uKm, forteller klubbleder renate lund.

unGDommEr på FriTiDSKLubb nå oG Førnye ungdommer kommer ofte inn gjennom at folk de kjenner allerede går her. Det er noen hundre ungdommer som er innom her gjennom året. – jeg har arbeidet her siden 1988 og merker stor forskjell på ungdommene som er her nå og de som var her for 20 år siden. tidligere var det mye mer sånn at ungdom hang rundt ute på kiosken og andre steder. Fritidsklubben ble et tilbud for de som ikke hadde så mange andre steder å dra. nå er de fleste ungdommene med på andre aktiviteter, som for eksempel idrett, i tillegg til at de går her. noen kommer hit fordi man ikke har

så god plass hjemme for å møtes. – samarbeidet med skolene har blitt langt bedre med årene. tidligere var det mye hemmelighold om hva ungdommene dreiv med, nå er det mye åpnere. en annen stor forandring er publikummet på uKm. tidligere når vi arrangerte uKm her, var det stort sett foreldre og besteforeldre som kom på arrangementene. nå er det langt flere venner og kjente av deltakerne som kommer for å se på.

å KjEnnE nærmiLjøET– Det er viktig for oss å ha folk som kjenner miljøet ut og inn. mange av de som jobber her, kommer fra nærmiljøet og er oppvokst her, sier nilsen.

selv om mange benytter seg av tilbudene på klubben, er det en utfordring å få ungdom-

mene til å komme fast på kurs og aktivite-ter. Det meste er gratis, og motivasjonen er nok ikke alltid på topp for å fullføre. Klubbaktivi tetene konkurrerer på lik linje med andre fritidsaktiviteter om ungdom-mens oppmerksomhet.

ETTErLEnGTA SKATEpArK For nyE GEnErASjonEr– i mai fikk vi endelig åpna Haugerud skate-park som vi har venta på i 15 år. Det var stor stas. Flere av skaterne som jobba for å få denne parken da de var yngre, møtte opp på åpninga med sine egne barn. Det var litt rart og veldig fint, avslutter nilsen.

25

«unDer uKm i marnarDal gjør ungDOmmer Fra 10. Klasse absOlutt alt FOr å gjennOmFøre arrangementet.

veD å la ungDOmmen Føle et eiersKap til uKm, giKK antall DeltaKere Fra en HånDFull til OmKring 50 – på bare ett år.»

Foto

: tro

ster

udkl

ubbe

n | s

teff

en O

fted

al

Foto

: mar

nard

al k

omm

une


Har alle et tilbud?

gjennom en vanlig uke møter barn og unge kulturen gjennom svært mange ulike kanaler og arenaer. De yngste barna møter kulturlivet sammen med familie og venner i nærmiljøet og er prisgitt disse omgi-velsene. sang, bevegelse, rollespill, tegning med mer er allerede veletablerte uttrykksformer både i hjem, lek og barnehage. Dette er en kompetanse de fleste barn besitter og mestrer når de begynner på skolen.

barnehagen når i dag de fleste barn, men det er store forskjeller i barnehagenes bruk av og tilrettelegging for kunst og kultur. Den kulturelle bæremeisen bidrar med gode tilbud, men ikke alle kommuner har et slikt tilbud i dag.

Det er først når barna begynner på skolen at vi når alle barn og unge. Dette gjør skolen til en svært viktig læringsarena; også for kulturfagene. styringsdokumenter og politiske uttalelser fokuserer på kunst- og kultur som viktige kunnskaps- og kompetansefelt for barn og unge. Dessverre har vi nok fremdeles mye ugjort før alle barn og unge får de tilbudene styringsdokumenter og læreplaner tilsier.

skoleverket skal både undervise i og gjennom kunstfag. i følge læreplanens generelle del skal opplæringen gi rom for elevenes skapertrang og vekke deres glede for egne og andres uttrykk og produkter. De skal stimuleres til å utfolde fantasi og oppleve kunst. Dessverre ser vi at kunstfagenes omfang i skoleverket er svekket gjennom de ulike reformene fra 90-tallet og fram til i dag. Dette samtidig som skolens rolle som kulturbærer og kulturarena fremdeles vektlegges.

Om skoleverket mangler den kulturfaglige kompetansen som trengs, finnes den som vi har sett i fore-gående oppsalg, i andre institusjoner i kommunen. skoleverket samarbeider i dag med kulturlivet bla gjennom kontakten med kulturskolene og Den kulturelle skolesekken. Form og innhold for kontakt og samarbeid vil variere fra kommune til kommune. noen steder har vi aktive skoler som søker kontakt med kulturlivet, andre steder har vi et aktiv kulturliv som søker kontakt med skoleverket.

Jærmuseet – langsiktig satsing på barn og unge

Organisasjonen jærmuseet er regionalt vitensenter for sørvestlandet og region-museum for kommunene randaberg, sola, sandnes, gjesdal, Klepp, time og Hå. museet ble i 2009 kåret til årets museum i norge. i tillegg vant museet den europeiske micheletti award 2009 for beste teknolo-giske museum. noe av det museet har fått aller mest honnør for, er satsningen på barn og unge: – barn og unge har lenge vært hovedmål-gruppen vår her ved museet. vi har et tett samarbeid med skolene i nærområdet og har laget flere formidlingsopplegg både for skoler, barnehager og for bedrifter, forteller Helene larsen – avdelingsleder ved viten-garden på jærmuseet.

KunnSKApSSAmTALEr mELLom GEnErASjonEr– tanken bak har vært: Hva kan vi tilby som ikke skoler kan tilby? barn og unge er en artig målgruppe å jobbe opp mot. vi følger med i læreplanene og spesialsnekrer opplegg som kan være et godt supplement til det elevene lærer på skolen. vi vil gi dem noe ekstra og gjerne noe de kan lære gjennom å gjøre noe fysisk. ved å satse på barn og unge, når man også andre målgrupper

nesten automatisk. mange ganger treffer vi igjen skoleelever som kommer hit i helgen med besteforeldrene sine for å vise hva de har lært. De voksne sitter på andre erfaringer enn barna og vi får mange fine kunnskapssamtaler mellom generasjonene, sier larsen.

møTESTED mELLom nATur, KuLTur oG TEKnoLoGijærmuseet er en blanding mellom museum og vitensenter. mye av læringen er aktivi-tetsbasert. barn og ungdom får utfordringer og skaffer seg erfaringer gjennom å få prøve hvordan ting fungerer. – jeg kan for eksempel nevne steingar-dene som vi er kjent for her på jæren. på jærmuseet kan barna finne ut hvilket utstyr man hadde til rådighet når man bygde stein-gardene, hvor tunge steinene er, hvorfor man bruker runde steiner og så videre… De gjør seg fysiske erfaringer og lærer både historie, fysikk og matematikk på samme tid, forteller larsen.

HELGESATSinG oG FEriESATSinGjærmuseet satser bredt. i ukedagene har de et bredt spekter av tilbud til skoler og barnehager. i helgene satses det på å nå familiene: – vi arrangerer blant annet familiedager for bedrifter og kommuner. Det er en fin måte å spleise folk i alle aldre på. man blir bedre kjent ved å gjøre ulike aktiviteter sammen. i tillegg har vi egne ferietilbud barna i noen av kommunene som er medeiere i museet. Det er et stort fokus på biologi og de grønne realfaga på museet og på en av feriesatsningene våre, har temaet vært mat, forteller larsen.

bEDriFTSSponSinGå få endene til å møtes, er alltid en utfor-dring. på jærmuseet har en del bedrifter vært med å støtte utstillingene. – bedriftene ser nytten av at vi skaper interesse for fagområder som natur, realfag og kultur. gjennom å støtte utstillingene våre, er de også med å støtte opp om rekrutteringen av nye arbeidstagere i deres interessefelt, avslutter larsen.

les mer om jærmuseet på

www.jaermuseet.no

27

«Vi Vil gi dem noe ekstra og gjerne noe de kan

lære gjennom å gjøre noe fysisk».

Foto

: ste

inar

pet

ters

en


Fritidskulturlivet

norge er kjent for sine dugnadstradisjoner der samfunnets medlemmer stiller opp for fellesskapets beste med gratis innsats. Drivkraften bak dette er innsatsglede og gode opplevelser i samvær med andre. Fritidskulturlivet har gjennomgående en sentral plass og rolle i alle lokalsamfunn og er en del av disse dugnadstradisjonene. i svært mange kommuner er det fremdeles det frivillighetsbaserte kultur-livet som tilbyr størst bredde, tilgjengelighet og deltakelse. uansett om vi ser på opplæring, formidling eller egenaktivitet, spiller de frivillige kulturorganisasjonene en sentral rolle. Det handler ikke bare om å synge, danse eller spille for sin egen fornøyelses skyld, men også om en nødvendig læringsarena i et livsløp, enten for å bli yrkesutøver eller som glad amatør. svært mange av de frivilliges kulturinnsats er rettet mot barn og unges kulturaktiviteter.

Foto

: nor

sk F

rily

nt u

ngdo

msf

orbu

nd

29

De Frivillige kulturorganisasjonene er også viktige arbeidsplasser og oppdragsgivere for profesjonelle peda-goger, kunstnere og kulturarbeidere. For mange er fritids-kulturlivet en av de viktigste inntektskildene. For eksempel står korbevegelsen i norge for en større andel av inntektene til profesjonelle sangere og musikere samlet sett, enn riks-konsertene.

KultursKOler, bibliotek, museer mfl er ofte garantisten for at det finnes profesjonelle pedagoger, kunstnere og kulturarbeider som de frivillige kulturorganisasjonene kan samarbeide med. ansatte i disse institusjonene utgjør også det faste langsiktige elementet der frivillige tillitsvalgte og ildsjeler kommer og går.

KultursKOlene ansetter ofte dirigentene og instruk-tørene som jobber i kor, korps, orkestre, teatergrupper med mer. barn og unge får gjerne individuell opplæring på kulturskolen, mens de frivillige kulturorganisasjonene står for felleaktiviteter knyttet til samspill, sosiale fellesskap, forestillinger med mer.

Det Frivillige Kulturlivet drives av ildsjeler, engasjer-te foreldre og andre voksne som ønsker det beste for sine barn og unge. ansatte i kulturlivet kan også være ildsjeler i det de bruker sin profesjonelle kunnskap og kompetanse også i sitt frivillige engasjement. De aller fleste kulturar-rangement er avhengig av frivillig innsats. Hvem disse er og hvordan de deltar varierer. De fleste festivaler har få eller ingen ansatte, selv der det er fokus på profesjonell kunst og kunstnere. Det er ikke uvanlig med nærmere 500 frivillige.

noen er med over lang tid og står for planlegging og tilrette-legging, men de fleste deltar de mest hektiske dagene eller ukene. De frivillige rekrutteres også fra frivillige organisa-sjoner som er opptatt av samme tema som festivalen, noen organisasjoner har også ansvar for deler av arrangementet.

Den OFFentlige støtten til voksnes aktivitet går ned og forsvinner helt i mange kommuner. Dette kan fort påvirke resten av kulturlivet ettersom små endringer i en del av kulturlivet kan få store konsekvenser for andre deler. vi vet at deltakerne i de frivillige kulturaktivitetene for voksne ofte er de samme som står for de frivillige kulturaktivitetene for barn og unge. De blir gjennom dette både tilretteleggere, forbilder og støttespillere. Drivkraften for mange er nett-opp deres egne gode opplevelser og gleden de har av egen aktivitet.

Det frivillige kulturlivet

bak den enkelte korpsmusikant i et hvert skolekorps står ofte en hel familie klar til innsats. foreldre og søsken deltar i dugnader. De er entusiastisk publikum på konserter, de legger til rette og følger opp turer og tilstelninger. mange foreldre bruker tid over mange år i styrer og komiteer. et skolekorps med 40 medlemmer engasjerer derfor langt flere enn korpsets medlemmer. Korps tilbyr en møteplass, en opplæringsarena, en formidlingsarena og et sosialt fellesskap. De er kulturarrangør og arbeidsgiver for profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere.

«Det frivillige kulturlivet drives av ildsjeler, engasjerte foreldre og andre voksne som ønsker det beste

for sine barn og unge.»

«KOrps tilbyr en møteplass, en Opplæringsarena, en FOrmiDlingsarena Og et sOsialt FellessKap.»

Elden – historisk musikkteater på Røros med barn og unge i fokus

elden handler kort fortalt om den store nordiske krigen og beleiringen av berg-staden på 1700-tallet. året er 1718, og i sverige feirer kjærestene ellen og Kalle midtsommer. så kommanderes Kalle ut i krig. under invasjonen av trøndelag beleirer svenskene den forfrosne bergstaden, og de møter rakryggede, modige røros-kvinner. en av disse, Kristine, forelsker seg i soldaten nicklas, og forbudt kjærlighet spirer. men midtvinters blir kong Karl Xii skutt, og krigen er over. Da fatter general armfeldt en skjebnesvanger beslutning – svensk re-trett over tydalsfjella. i den nådeløse kulda fryser 3000 soldater i hjel. i spillet er det svært mange barn og unge med. Og mange av dem kommer igjen år etter år: – teaterstykket har pågått siden 1994 og vi har hatt et sterkt fokus på ungdoms-arbeid hele tiden. utendørsspillene fyller en aktivitet for mange barn og unge. Det er en rask produksjon, der mangfoldet av oppgaver er store og det foregår i ferien. i løp av tre uker på sommeren skal det aller meste gjøres. Det blir øvinger i helger og alle fridager.

vi har 125 skuespillere på scenen og rundt 350 frivillige alt i alt i spelet. produksjons-måten er annerledes enn i tradisjonelt teater og jeg opplever at det tiltrekker barn og unge, forteller spelsjef nils graftås.

FELLESSKAp oG møTEpLASS mELLom GEnErASjonErnoe av det aller mest vesentlige i elden, er at barn og unge møtes på tvers av genera-sjoner i et stort fellesskap. i elden er det aktive deltagere fra 4 til 85 år og alle jobber mot et felles mål. barn og unge finner stor glede i å kunne få delta i noe sammen med mor, bestemor og tante. – Det er en stor prestasjon og mest-ringsopplevelse det å få være med i spelet. publikum kommer og ser på stykket, blir begeistret, og suksess avler som kjent suksess, forteller graftås.

«DET Er morSomT å KLE SEG uT»å være med i elden, har blitt status på røros. er du på røros under elden-spelet eller i

ukene før, kan du til stadighet se barn og unge som sykler og går rundt i spelkostyme på veg til eller fra øving. – barn synes generelt at det er morsomt å kle seg ut. Det er kjekt å kle seg i unifor-mer. Kostymene gir en sterk tilhørighet til elden og miljøet rundt. man viser fram at man tilhører elden-miljøet også ved at man tar på seg kostymet før man kommer til prøvene. i tillegg blir jo dette en fin og an-nerledes markedsføring for spelet, forteller graftås.

rEKruTTErinGrekruttering av skuespillere og frivillige skjer gjennom hele året og på mange plan. – Det er viktig for oss at folk sprer gode rykter om det å være med på elden. vi har e-postlister med folk som har deltatt tidligere, går ut med informasjon på skolene og bruker lokalmedia. ungdommene som deltar, er kanskje ikke alltid de som er de mest skoleflinke eller de som deltar på aller flest fritidsaktiviteter ellers i året. vi opplever at dette er en aktivitet som passer midt i blinken for dem, avslutter graftås.

Ildbarna og den store strutsekrigen

elverum barnemusikkteater består av 30 barn og unge fra 10 til 18 år som er glade i sang, dans og teater. Hvert år (siden 1988) settes det opp et stykke i elverum kultur-hus, som blir sett av rundt 1100 mennesker.

miLjøvErn oG ørKEnSprEDninGHøsten 2010 settes stykket Ildbarna og den store strutsekrigen opp. årets forestil-ling blir satt opp i samarbeid med nami-biaforeningen i elverum, og har afrikansk kultur, miljøvern og ørkenspredning som underliggende tema. – årets stykke tar opp temaet miljøvern og ørkenspredning. Den er litt «narniaak-tig» i det at vi møter en gjeng ungdommer som overnatter i et gammelt hus. De sovner og våkner opp i jungelen. når de våkner, tror alle de har drømt, men alle har opplevd det samme. Handlingen er lagt til afrika og vi møter mange afrikanske dyr i rollene. vi møter ildbarna som prøver å tromme regn,

men regnet kommer ikke fordi strutsene har laget kjøremaskiner som lager røyk og stopper regnet. en ørken nærmer seg faretruende, forteller leder ingrun jule.

pErSonLiGE roLLErsiden stykket er lokalprodusert, er også rollebesetningen tilpasset de som skal spille. – stykket er skrevet for teatergruppa vår der det er mange jenter. i tillegg er det mange halvstore roller i stedet for en stor hovedrolle. Det at stykket er egenprodu-sert, gjør også at hvert enkelt barn får utvi-kle rollekarakteren sin mer fritt enn man for eksempel gjør med et kjent teaterstykke. De aller fleste ungdommene er med år etter år. når noen blir for gamle, tar man opp nye, men det er satt et tak på 30 skuespillere. sangene som skal brukes i stykket blir spilt inn på CD og gitt ut tidlig, sånn at barna lett kan lære dem på forhånd, forteller jule.

myE DuGnADSArbEiDteatergruppa er foreldredrevet, for hvert barn må en voksen være med og jobbe dugnad. – Hver forelder forplikter seg til inntil 70 timer dugnad i løp av teaterproduksjo-nen som varer fra slutten av august og til begynnelsen av november. noen foreldre jobber med bandet, andre komponerer og noen syr kostymer. med unntak av regi, lyd og lys, gjør foreldrene det aller meste. gun elisabeth norstrøm som er manusforfatter, har tidligere hatt barn som har vært med i musikkteateret, så det aller meste er lokal-produsert, sier jule.

KommunAL STøTTEbarnemusikkteateret mottar kommunal støtte årlig, både gjennom pengestøtte og gjennom å leie ut elverum kulturhus. skolen, der teateret øver når de ikke er på kulturhu-set, låner kommunen ut gratis. – vi får mye godvilje og støtte fra kom-munen. vi gir også mye godt tilbake til elverum. vi får tilgang til flotte fasiliteter og kan lage fine forestillinger. Kinoen blir flittig brukt både til øvinger i forkant og under forestillingene, avslutter jule.


31

«nOe av Det aller mest vesentlige i elDen, er at barn Og unge

møtes på tvers av generasjOner i et stOrt FellessKap.»

elD

en |

Foto

: sve

in e

ggan

elve

rum

bar

nem

usik

ktea

ter a

laD

Din

| Fo

to: H

enri

k el

iass

en


15 se eget oppslag.16 se eget oppslag.17 Helene egeland og Olaf aagedal: Kultur i kirken. en kartlegging av kulturaktiviteter i to bispedømmer i Den norske kirke. KiFO notat nr 1/2010

rapporten Kultur i kirken17, viser at kulturaktivitetene i kirken ofte er knyttet til musikk. men også kulturaktiviteter rettet mot barn og ungdom har en sentral plass. i tillegg til kirkens egne aktiviteter rettet mot menigheten, er kirkene også viktige arenaer for lokalsamfunnets kulturarrangemen-ter. både tilreisende artister, lokale festivaler, kor, korps, orkestre bruker kirken for sine arrangement. Kirkene er gjennom dette svært viktige kulturscener, både for profe-sjonelle og fritidskulturlivet.

biblioteKene er en annen viktig møteplass for barn og unge. bibliotekene er åpne møteplasser og har ofte gode og varierte tilbud til barn og unge. tilbudene er gjerne målrettet mot småbarnsfamilier eller bestemte aldersgrupper med tilrettelagte tilbud. erfaringene viser også at de er en viktig møteplass for det flerkulturelle norge. i tillegg til å være en åpen og inkluderende møteplass, representerer bibliotekene også profesjonell fagkompetanse som kan brukes i en mer helhetlig satsing i den enkelte kommune.

museer og samlinger har ansatte med kompetanser innen kulturarv og tradisjonsformidling. ikke alle museer og samlinger har egne profesjonelle ansatte, men også de som drives av lokale ildsjeler representerer en type fagkom-petanse som kan nyttes både i skoleverket og kulturlivet. mange lokale historielag har også mye å bidra med. Kultur-minnevern er et viktig element i norsk kulturpolitikk og har

en plass blant prioriterte områder i Den kulturelle skolesek-ken. alle kommuner har personer med kompetanse innenfor både den materielle og den immaterielle kulturarven. noen er profesjonelle utøvere, men svært mange er tradisjonsbæ-rere som ikke har formalisert sine kunnskaper. Det handler om felespillere, folkedansere, håndverkere innenfor tekstil og tre, historiefortellere og mange andre.

De siste årenes satsing på festivaler, kulturdager, historiske spel med mer, er også viktig i denne sammenheng. Det er få som satser primært på barn og unge, men barn og unge er med og har tilbud mange steder. i tillegg til tilbud om opp-levelser åpnes det også for egenaktivitet gjennom behovet for statister i for eksempel historiske spel, eller dugnads-innsats på festivaler for ungdom, eller kurs og verksteder for barn. Flere historiske spel har feks behov for både barn og ungdom som statister. mange jobber godt med å gi dem oppgaver de vokser med, noe som gjør at de kommer igjen år etter år – og kanskje til slutt velger en karriere innenfor de sceniske fagene. Der det fungerer, er dette også god talentutvikling.

mange flere aktører kan nevnes, men det viktigste er at kommunene selv forsøker å få oversikt over alle de som på en eller annen måte jobber med, for og blant barn og unge. Det vil være store variasjoner, men alle kommuner har noe å bygge samarbeid rundt.

Lokale kulturinstitusjoner og andre viktige aktører

i arbeidet med barn og unge er det ofte fokus på kulturskolen15 , den kulturelle skolesekken16 og fritidskulturlivet. men det finnes langt flere lokale aktører. vi har allerede nevnt grunnskolen, som møter alle barn, og barnehagen. Her gir Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle bæremeisen viktige bidrag til et sterkere kulturfokus. men alle lokalsamfunn har kirke, bibliotek, museer, ungdoms og fritidsklubber, private kultur- og opplæringstilbud, festivaler, historiske spel, stiftelser mm; alle aktører som tilbyr aktiviteter og opplevelser for barn og unge.

33

Gitarer til låns!

på Kongsberg bibliotek er det ikke bare bøker og musikk man kan låne. Her kan folk i alle aldre få låne gitarer og prøve om dette er noe de bør satse videre på: – vi har flere vanlige gitarer, noen med nylonstrenger og noen med stålstrenger. i tillegg har vi tre små gitarer for barn og en bassgitar til utlån, forteller gavin baker, bibliotekar og erfaren gitarist.

utlånsidèen er hentet fra Deichmanske bibliotek i Oslo der man kan låne ukuleler. på Kongsberg bibliotek kan du låne en gitar i fire uker. i tillegg til selve gitaren, får du med instruksjonshefte og plekter.

baker, som selv er bibliotekar og gitarspiller, tar i mot instrumentene som har vært på utlån og skifter strenger og stemmer dem når det trengs. Han kan fortelle at gitarinte-ressen er størst blant barn og unge: – Det er aller mest jenter under 12 år som låner de små gitarene. De større gitarene er det aller mest ungdom som låner. Flere foreldre har kommet hit med barna sine for å låne. Her kan de prøve instrumentet i fire uker før de eventuelt bestemmer seg for å kjøpe eget instrument, forteller baker.

Og interessen er stor. Det er stort sett ven-teliste på alle gitarene. vil du låne lenger

enn fire uker, må du som oftest levere inn gitaren og sette deg opp på venteliste på nytt.

Før prosjektet ble satt i gang, var det flere diskusjoner om hvordan dette ville gå. – gitarene vi låner ut, er ikke så veldig kostbare. vi tenkte at dersom prosjektet ikke fungerte, hadde vi ikke tapt så mye. vi var villige til å ta risikoen. prosjektet har vært vellykket og vi har nesten ikke hatt noen skader på gitarene etter at vi startet å låne ut for tre år siden, forteller baker.

gitarer ble valgt både fordi baker har gitar-kompetanse og kan ordne det som trengs, i tillegg til at de er nokså billige i innkjøp sammenlignet med for eksempel blåsein-strumenter. – jeg håper vi etter hvert kan kjøpe inn enda flere instrumenter til utlån. i tillegg til gitarene har vi i dag ett keyboard og et trommebrett som kan kobles til datamaskin. jeg håper på at vi både kan kjøpe inn en mandolin og kanskje en banjo i fremtiden, avslutter baker entusiastisk.

«prosjektet har Vært Vellykket og Vi har nesten ikke hatt

noen skader på gitarene etter at Vi startet å låne ut for

tre år siden.»

Foto

: Flik

r.com

| r

ache

l tit

irig

a


Samarbeid og kompetanse

De aller fleste kulturaktørene er opptatt av samarbeid. likevel opplever mange at det er vanskelig å finne samarbeidspartnere. men noen lykkes. gjennom felles innsats og fokus på overordnede utfor-dringer bidro det frivillige musikklivet på 1960 og -70 tallet til at musikkskolene ble etablert, og til gode ordninger for opplæring i frivillige musikklag. Dette sikrer også i dag et bredt og godt opplæ-ringstilbud til musikkinteresserte barn og unge.

Det er OFte enkeltpersonene i systemet som avgjør hvor mye samarbeid vi får til og hvordan. en kulturarbeider med kunnskap og visjoner, med vilje og evne til å bygge nettverk, med smittende engasjement og romslighet i forhold til aktuelle samarbeidspartnere når vesentlig lengre enn en som er opptatt av å få mest mulig til seg og sin organisasjon. en kulturarbeider som vil lite, kan stoppe alt.

Dette handler selvfølgelig om overordnede strukturer og den enkeltes personlighet, men det handler også om den enkeltes kunnskaper. Det er grunn til å spørre om dagens kulturarbeidere har nødvendig kunnskap for å bygge fram-tidens kulturliv. samarbeid forutsettes at den enkelte er trygg i sitt eget og har nok kunnskap til å stole på andres kompetanse. Har kulturarbeiderne denne kunnskapen i dag

– og om ikke hvor finner vi slik kunnskap? For kulturarbeid er ikke lenger bare noe alle kan gjøre på si. Kulturarbeid er fag; fagspesifikk spisskompetanse innen det enkelte kulturom-råde, og kunnskap om pedagogikk, formidling, tilrettelegging og entreprenørskap. Kulturfaglig tilretteleggerkompetanse og kulturfaglig spisskompetanse er viktig; også for nærings-virksomhet, for helse, for stedsutvikling, for turisme og mye mer.

erFaringer fra kommuner med godt utbygde kulturskoler og gode samarbeidsrelasjoner til skolene, den kulturelle skolesekken, lokale kulturinstitusjoner og det frivillige kulturlivet, viser at godt samarbeid, god organisering og tilrettelegging av kompetente kulturarbeidere er like viktig som god økonomi.

Foto

: tro

ster

udkl

ubbe

n | a

lmed

ie

35

Hus for kultur

Kulturarenaer utgjør en viktig del av infrastrukturen for kulturlivet, skjelettet som kulturlivet henges på og bygges rundt. enhver kulturaktivitet trenger egnede lokaler knyttet til areal, akustikk, gulv, lys, lyd, scene, øverom, lager, møtelokaler med mer. mangelen på hensiktsmessige lokaler som ikke koster for mye å bruke, er trolig den største hindringen for en fortsatt utvikling av det lokale kulturlivet. Kulturvirksomheten for og med barn og unge blir mange steder hemmet av mangelen på hensiktsmessige lokaler. både bredde og kvalitet i tilbudene vil øke hvis arenasituasjonen bedres.

18 Kommunal kultursektor i endring. resultater fra en undersøkelse i norske kommuner. Oddveig storsand. norsk kulturråd 2010

Det er et stort udekket behov for mange typer lokaler for hele bredden av kulturlivets ulike aktiviteter. Det er snakk om både nybygg og større rehabiliteringsprosjekter med øvelokaler, møteplasser og formidlingsarenaer.

FOr arbeiDet med barn og unge bør det være naturlig å knytte denne problematikken opp mot muligheten for å til-rettelegge for kulturarenaer i nye kommunale og fylkeskom-munale skolebygg. Det bør være like høy kvalitet i rommene som brukes til kulturopplæring og kulturformidling som i andre spesialrom. Dette vil bety et løft for det lokale kultur-livet, men også for mottak av Den kulturelle skolesekkens ulike tilbud og skolenes egen kulturundervisning.

når Det gjelDer nye, større kulturarenaer er det viktig at disse blir reelt tilgjengelige, både fysisk og økonomisk. vi ser dessverre et økende antall eksempler på det mot-satte, der lokalt kulturliv (både profesjonelle og frivillige) ikke har råd til å leie lokalene. samtidig ser vi dessverre at mange kulturaktiviteter har lite egnede lokaler for sine aktiviteter. erfaringer viser at ombygging og rehabilitering av disse lokalene ofte er et svært billig og effektivt bidrag til god infrastruktur nettopp for det lokale kulturlivet. Det er derfor viktig at det i diskusjonen om egnede lokaler til kultur ikke bare fokuseres på kulturhus, men også på samfunnshus og ulike forsamlingshus som i dag utgjør hovedtyngden av kommunenes kulturarenaer, noe også rapporten «Kommunal kultursektor i endring»18 viser.

publiKum må kunne se og høre godt, og salen må kunne mørklegges slik at teaterlys fungerer. Dette høres helt banalt ut, men selv i dagens nybygg opplever vi altfor ofte at disse grunnleggende forutsetningene ikke er ivaretatt. Det

handler som oftest om manglende kunnskap om kultur og kulturaktivitet, i betydningen hva som skal til for at utøvere skal kunne gjennomføre sine aktiviteter og publikum skal få de gode opplevelsene.

musiKKaKtiviteter for både barn, ungdom og voksne sliter altfor ofte med dårlige lokaler med dårlig akustikk for både øving og framføring. For korps blir det ofte for mye lyd, for kor ofte for lite, for andre nesten helt ubrukelig. Danse-grupper over hele landet må ofte danse på harde gulv, noen så dårlige at brukerne tar fysisk skade av det. noen steder i landet kan ungdommen boltre seg i splitter nye lokaler, mens andre steder risikerer de å falle gjennom scenegulvet eller få lysriggen i hodet.

enKelte steDer brukes det mer tid og krefter på å frakte utstyr ut og inn av gymsaler, flerbrukshaller og klasserom enn til egen kulturutøvelse. når vi vet at alt frivillig kul-turarbeid baserer seg på lyst og engasjement, er dette en uholdbar situasjon.

«Mangelen på hensiktsmessige lokaler som

ikke koster for mye å bruke, er trolig den største hindringen for en fortsatt

utvikling av det lokale kulturlivet.»

Å skape entusiasme!

å arbeide med barn og ungdom handler også om å skape entusiasme. Klarer en det kommer medlemmene til organisasjonene, publikum til kulturarrangementene og sko-leverket får fram andre sider hos elevene.

norsk Frilynt ungdomsforbund (Frilynt) er en av norges hurtigst voksende kultur- og ungdomsorganisasjon. siden 2002 er med-lemstallet mer enn doblet til i underkant av 10.000 medlemmer. Hovedaktivitetene er teater og klubbarbeid. De driver teatersko-ler, drifter kulturhus, har egen filmskole og er størst på organisering av skolerevyer og russerevyer i norge.

– Det er viktig for oss å skape entusiasme og begeistring. vi merker at vår entusi-asme engasjerer. vi setter ofte sammen flere kurs som går parallelt, sånn at man til sammen er et stort miljø som møtes. vi forsøker å møte ungdommen der de er og gjerne gjennom nye medier. vi er ikke redd for nye tanker, forteller Frode a. rismyhr, generalsekretær i Frilynt. – vi vil først og fremst skape og generere aktivitet og tar ofte direkte kontakt med medlemmene våre. For eksempel sender vi ut sms i forkant av viktige søknadsfrister, forteller rismyhr videre.

De fleste medlemslagene er direkte med-lemmer i sentralorganisasjonen. – når man arrangerer kurs, inviterer

man ofte nabolag til å være med på kursa, uavhengig av om de er fra eget fylke eller et annet. – i disse dager ansetter Frilynt en egen aktivitetskonsulent som skal reise rundt og besøke så mange lag som mulig. Dette skaper også mer aktivitet. – styret i Frilynt er veldig ungt, av de 18 vi har i sentrale styringsposisjoner, er 10 under 19 år. ungdommer vet hva ungdommer vil ha og dette er avgjørende for at vi stadig får flere medlemmer, avslutter rismyhr.

www.frilynt.no


Foto

: nor

sk F

rily

nt u

ngdo

msf

orbu

nd

37

Kvalitet i alle leDD

Norge ønsker å være en kulturnasjon. men hvordan skal vi kunne bli det når vi ikke evner å ta vare på utdanningstilbudene og arbeidsplassene som sikrer oss viktig spisskompetanse innenfor kulturfeltet og der kunnskapsfelt med få utøvere står i fare for å forsvinne?

For at barn og unge skal få kunnskap og kompetanse på kunst- og kulturfeltet trengs det kvalifiserte pedagoger, kunstnere, tilretteleggere og formidlere. skolen møter alle barn, og gjennomgående blir den profesjonelle lærer satt i høysetet i gjeldende styringsdokumenter. men barn og unge har de siste årene opplevd et økende antall lærere uten kompetanse i kunstfag i grunnskolen. på videregående skoles nivå er det ingen generelle tilbud for kunstfagene, men linjefag for spesielt interesserte elever. linjefagene har gjennomgående høyt kvalifiserte lærere. Dette gir gode tilbud til dem som allerede kan og vil, men et brudd i opplæringen for alle andre.

Høgskolene rapporterer om stor søkning, men ønsker seg høyere kunnskap og kompetanse hos søkerne. For å oppnå dette må de som har ansvaret for å gi barn og unge kunnskap og kompetanse selv ha det. i forbindelse med innføring av ny grunnskolelærerutdanning er mange bekymret for hvordan dette kompetansebehovet skal ivaretas. at det fremdeles finnes kunstfaglige utdanningstilbud betyr ikke at skoleverkets behov for fagkompetanse blir dekket. selv om kulturskoleansatte kan gå inn som lærere i skoleverket betyr ikke det at skolen automatisk får god kunst- og kulturfaglig kompetanse. et vellykket arbeid med Den kulturelle skolesekken forutsetter også kvalifiserte lærere, kvalifiserte kunstnere, kvalifiserte tilretteleggere og kvalifiserte formidlere. Og de skal samarbeid. Dersom tilgangen på kvalifiserte aktører begrenses pga manglende utdanning, blir det nesten umulig for kommunene å lage de gode tilbudene som nasjonale planer og føringer tilsier.

Det finnes allerede i dag universitets- og høgskoleutdannede lærere med liten ballast innenfor undervisning i kunst- og kultur. Det er urimelig å forvente at disse skal gi barn og unge god opplæring innenfor fagområder der de selv er usikre og mangler kunnskap.

innleDning

Det er allmenn enighet om at også barn og unge skal ha kva-litet på kunst- og kulturfeltet. Får de det? bakenfor denne enigheten er det ganske ulike oppfatninger av hva dette faktisk innebærer.

utforming av politikk for barn og unge knyttes ofte til opp-vekst- og utdanningsfeltet. samfunnet legger ofte oppdra-gelsesmessige føringer på virksomheter for barn og unge, også på kunst- og kulturfeltet; med en idé om at det skal være ’godt for noe’.

på denne måten blir pedagogiske vurderinger knyttet til tilretteleggingen av kunst og kultur for og med barn og unge. spørsmål om hva de unge lærer, hva slags kunnskaper de tilegner seg gjennom kunstnerisk og kulturell virksomhet blir – bevisst eller ubevisst – lagt til grunn for hva slags kunstneriske og kulturelle virksomheter som blir prioritert for denne målgruppen.

samtidig oppfattes pedagogikk og kunst ofte som motset-ninger, ikke minst fra kunstfeltet selv, og begrepet peda-gogisk kunst blir et skjellsord i betydningen at den ikke er kvalitativt god nok. argumenter som ofte brukes er at fri kunstnerisk utprøving og utforsking har verdi i seg selv, og ikke på noen måte skal underlegges pedagogiske eller normative føringer.

en kan lett kjenne seg fanget av disse tilsynelatende mot-setningene når en skal vurdere hva som er god kunst for barn, eller ta stilling til hvordan legge til rette for kvalitativt godt arbeid for barn og unge på kunst- og kulturfeltet. Kunstfeltet selv snakker gjerne om profesjonalitet og nyskaping, mens oppvekstfeltet bruker begreper som kompetanse, kunnskap og faglighet, og denne bruken av

ulike termer bidrar til å opprettholde forestillingen om et motsetningsforhold.

et kvalitativt godt arbeid med å tilrettelegge kunstnerisk arbeid med barn og unge har sitt utgangspunkt i det enkelte kunstuttrykk. Kunst og kultur står ikke i motsetning til kunn-skap og kompetanse. å delta i kunstneriske virksomheter er en dannings- og læringsprosess som foregår på mange ulike nivå – hos alle som er involvert.

Kunst og peDagogiKK – elefanter i HveranDres glassHus?

tradisjonell pedagogisk tenkning opererer med tre variabler som på mange måter er udiskutable; elev, lærer og innhold, og en rådende forestilling er fremdeles at læreren ’eier’ en kunnskap (innhold) som formidles til eleven. Denne tanken om formidling bærer i seg en svært forenklende idé om en avsender som ’transporterer’ kunnskap til en mottaker. når innholdet er mottatt ’eier’ eleven kunnskapen som er blitt formidlet.

Kunstnerisk virksomhet for barn og unge som er motivert ut fra en slik tankegang blir da lett overtydelig i hva slags bud-skap en ønsker å formidle til barn og unge.

tar vi en titt på hva som finnes av tilgjengelig materiale for denne aldersgruppen – ikke minst for bruk i skole og kultur-skole – er det ikke få musikaler, sanger, bøker og teaterstykker som handler om miljøvern, mobbing, seksuelle overgrep, eller antirøyk. Kunsten skal være godt for noe annet enn seg selv.

Dette kan være en forklaring på at ’pedagogisk’ kunst har lav prioritet kunstfeltet selv, og at kunst for barn ikke forventes å være utfordrende og interessant som kunst for voksne. Det kan synes som at kunstfeltet er like lite komfortabel

Hvem kan kunsten? Om kvalitet i kunstnerisk arbeid med barn og unge

Kvalitet og kompetanse er begreper vi ofte møter. Og det høres så riktig ut – at barn og unge har krav på kunst og kultur av god kvalitet. men hvordan er målestokken for kvalitet og kunnskap?

38 Kvalitet i alle leDD

Kristin Knudsen | Opera bergen | musikkpedagog Cand.philol

med begrepet pedagogikk, som det pedagogiske feltet er med formuleringer som fri kunstnerisk utfoldelse, utfors-kning og utprøving. Kunstfeltet har tradisjonelt hatt vanske-lig for å artikulere seg særlig spesifikt i forhold til kunnskap, og i stor grad snakket om kunstens egenverdi.

på denne måten blir de to begrepene kunst og pedagogikk små (eller store) elefanter i hverandres glasshus.

Kunst og KunnsKap – runnet av samme rot

Kunstbegrepet slik vi kjenner det i dag er ikke særlig gam-melt. Det er heller ikke et entydig begrep. i følge store nor-ske leksikon står kunst i vid betydning for spesiell ferdighet og dyktighet på vidt forskjellige felter. i snevrere betydning betegner det skapende eller utøvende, tolkende estetisk virksomhet, f.eks. dans, musikk, litteratur, billedkunst.

mens de gamle grekerne ikke skilte mellom kunst og hånd-verk, var det først på 1700-tallet at kunst ble et begrep knyttet til billedkunst, arkitektur, kunsthåndverk, musikk, opera, teater, dans og litteratur. personlig og nyskapende innsats var en forutsetning for at det skulle kunne kal-les kunst. Kunsten skulle utrykke følelser, opplevelsen av kunsten var et mål i seg selv, og kunsten hadde ingen prak-tisk funksjon. på denne måten oppstod også skillet mellom hverdagsmennesket og ’de skjønne kunster’.

Kunstbegrepet har vært under stadig diskusjon, og enkelte teoretikere hevder også at det er kunstverdenen som insti-tusjon som avgjør hva som er kunst til enhver tid.

uten å gå inn i denne debatten står det imidlertid fast at til kunsten hører kunnskap. Kunnskap og ferdighet. Dyktighet og mestring. Ordet kunst har da også sin opprinnelse i det å ’kunne’. Kunst og kunnskap er på denne måten to sider av det samme arket, og har en rekke verb knyttet tett til seg; å kunne, skape, produsere, delta, utøve, formidle, distribuere, videreføre, fremme, utvikle, legge til rette, mestre, vurdere.Det handler altså ikke bare om opplevelse og opplevelses-kompetanse, men også om at kunnskapsforrådet er å finne i kunsten selv.

Om vi leter etter hvordan faglighet, kunnskap og kompe-tanse er til stede i kunst og kunstneriske virksomheter må vi «flytte» inn i kunsten selv, det være seg pianospill, teater, jazzdans eller kveding. la meg gi noen eksempler:

å lage en kniv er en kunst. Knivmakerkunst kalles det. Heri ligger en rekke ulike teknikker, arbeidsoperasjoner, utfor-ming av design, valg av materiale og overflatebehandling, samt kjennskap til ulike tradisjoner og bruksområder.

å lære å lage en kniv er å videreformidle denne kunsten – og er en aktivitet som kan foregå i skolen, mellom bestefar og barnebarn eller som et knivmakerkurs på bygdemuseet eller det lokale husflidslaget. Kunnskapen som finnes i knivmaker-kunsten, formidles gjennom samtaler og veiledning om ulike deler av produksjonsprosessen, samt selve treningen eller øvingen som ligger i det å lage den ene kniven etter den andre.

Hvorfor er det ene treslaget bedre enn det andre? Hvor kommer det fra og hvor får jeg tak i det? Hva er det som gjør en kniv god å holde i, lett å arbeide med og vakker å se på? Hva er det rette verktøyet for å få frem det resultatet en ønsker seg? Hva skal kniven brukes til, og hvordan skal den bæres? Har vårt distrikt eller bygd særlige tradisjoner når det gjelder utsmykning av kniv eller slire, og i så fall – er dette noe jeg vil videreføre?

alle disse spørsmålene er direkte knyttet til knivmakerkun-sten, og å mestre kunsten er å i stadig større grad fremvise utfyllende svar på dem.

teknikken, håndlaget eller teken som knytter seg til knivma-kerkunsten formidles og bringes videre til nye kunnskaps-bærere. Denne kunnskapsformidlingen er ikke avhengig av om aktiviteten sorterer under skolesektor, privat sektor, institusjonelt eller frivillig foreningsliv.

Opplevelsene og erfaringen ved å lage – eller være den som betrakter en utstilling av knivene som er blitt laget – utgjør en del av det grunnlaget en i neste omgang har for å gjen-kjenne og vurdere kvalitet i møte med helt andre bruksgjen-stander, for eksempel moderne møbelsnekring og -design.

å synge er en annen kunst. vokalkunst kalles det på fagsprå-ket, og innbefatter alt fra kveding til opera, fra viser til rock. virksomheter som dyrker sangkunsten varierer fra klasse-rommet til rockeverkstedet, fra skolekoret til elitekoret, fra kulturskole til mesterlære hos en lokal kveder.

å dyktiggjøre seg innenfor den ene eller andre sjangeren krever tid og øving, veiledning og tilbakemelding på det barnet eller ungdommen får til på et hvert stadium i prosessen.ideen om hvordan en stemme skal låte er ganske ulike i de ulike virksomhetene – men alle har det til felles at deltakerne – enten de er nybegynnere eller viderekomne – dyktiggjør seg i å lytte etter ønsket stemmekvalitet, og trener på hvordan en skal få dette til med kroppen og stemmen. samtidig oppøves evnen til å skjelne og vurdere ulike sangteknikker, stemmebruk i møte med andre vokalformer.

sang er musikalsk formidling av tekst eller poesi. bruken av tekst er svært ulik i hip-hop og opera, i stev og rock. meninger

39

om hva som er en god sangtekst vil i stor grad variere mellom de ulike vokale kunstformene. Kunnskap og kjennskap til dette øker imidlertid oppmerksomheten om tekst og tekst-formidling i andre vokalkunstsjangere når man møter dem.

Det tar tid for et kor å mestre en intrikat stemmeføring eller modulasjon – men når den sitter, har deltakerne en sanselig erfaring av hvordan det låter, og de har skaffet seg et nytt og bedre utgangspunkt for nye utfordringer.

et barn eller en ungdom som har vært mangeårig medlem i et skolekor eller barnekor i kirken, har opparbeidet seg et bevisst eller ubevisst forhold til sjanger, og vil i møte med annerledes musikkuttrykk ha dette som en del av sin referanseramme.

vokalkunst i sine ulike former bærer alle med seg kunnskap om stemmekvalitet og fysiologi, tekstforståelse og -formidling, samt musikkvitenskapelige kunnskapsformer som repertoar-kunnskap, harmonilære, musikkhistorie og sjangerbevissthet.

Opplevelsene og erfaringene barn og unge bærer med seg fra en eller flere vokale virksomheter blir i neste omgang det de har å møte fremmede og ukjente vokale uttrykk med, og skaper et grunnlag for hvordan de tar seg videre frem i det vokalkunstneriske landskapet.

Kvalitet og Kompetanse – opplevelse og DeltaKelse

vi lever i en multimedial og teknologisk tid, der vi kan få hele verdens kunst- og kulturuttrykk rett i fanget via internett, dataskjerm og godt avspillingsutstyr. på denne måten er de mest utsøkte, de mest radikale eller de mest påkostede kunstneriske uttrykksformene ganske så tilgjengelige for hvem som helst, og kan fort resultere i en opplevelse av at det en har i sitt eget nærmiljø – by eller bygd, sør eller nord – ikke er kvalitativt godt nok.

Dette fokuset på produktet tar imidlertid blikket bort fra det faktum at til et hvert produkt knytter det seg en virksomhet, og til virksomheten knytter det seg mennesker. mennesker som kan. mennesker som kan kunsten. som har lært seg kunsten.

Kunsten og kunstneriske virksomheter alltid stedbunden. som eksemplene ovenfor viser er den lokal i den forstand at den foregår; den er knyttet til den eller de som kan kunsten – til mennesker som kjenner kunstartens repertoar, teknik-ker, variasjonsmuligheter, funksjonsnivåer o.s.v.

i arbeidet med barn og unge er den viktigste kvaliteten nettopp knyttet til mennesker som kan. mennesker som har et rikt for-råd av teknikker og virkemidler kunstarten rår over – enten det

dreier seg om knivmakerkunst, vokalkunst eller annen kunst.

Kompetanse er knyttet til det forrådet eller overflødighets-hornet av kunnskap, kunnen og kjennskap innenfor den enkelte kunstart, og som gir energi til alle verbene som skal i virksomhet når det gjelder barn og unge; skape, produsere, formidle, utvikle, legge til rette, osv. slik dreier kompetanse på kunstfeltet seg alltid om realkompetanse – at man faktisk kan.

For det er nettopp ut fra dette forrådet de kan hente den aktivitetsformen, den teknikken eller det repertoaret som best egner seg til den eller de unge menneskene en til en hver tid jobber med. en velrenommert og erfaren kunstner er aldri overkvalifisert til å jobbe med barn og unge!

Kvalitet og kompetanse er begreper vi ofte møter i kunstfel-tet så vel som i oppvekstfeltet. Det høres så riktig ut; barn har krav på kunst og kultur av høy kvalitet, og det stilles krav om at kompetansen skal være til stede. Og vi hører det riktig ofte. i politiske, byråkratiske og i kunstneriske sammen-henger. begrepene har imidlertid en tendens til å være noe forræderisk eller tilslørende.

Kvalitet er et begrep som lett kan slippe unna med sin egen begrunnelse, fordi det sjelden fremkommer hva slags måle-stokk som legges til grunn på kunst- og kulturfeltet. Om mange nok er enig om at noe har god kvalitet, og har posisjon eller innflytelse til å gjøre sitt syn gjeldende, blir det selve kvalitetsstempelet.

Kompetanse handler om evne og kvalifikasjon. Og det handler om å kunne treffe riktige beslutninger i en gitt situasjon. Ordet har sin opprinnelse fra latin – i ordene sammentreff og skikkethet.

når vi arbeider med kunst for barn og unge må kompetansen nettopp knyttes til dette sammentreffet – mellom et solid feste i egen kunstkompetanse og blikk, sans og kjærlighet til de(t) unge menneskene som er involvert i virksomheten for kortere eller lenger tid. Hvor og hvordan treffer man best det punktet hvor barnet åpner seg for kunsten og kunsten for barnet?

begreper som barnelitteratur, barneteater, barnefilm og barneopera er skapt av voksne, og får ofte en annen status enn kunstartene de refererer seg til. barna derimot skiller ikke nødvendigvis mellom «vanlig» kunst og barnekunst, som for eksempel 8-åringen som var ny i barnekoret som var engasjert til å medvirke i mahlers 8. symfoni. Hun hadde vært på en eller to øvelser; og kom gledesstrålende på neste øvelse med følgende spørsmål: «Skal vi synge den tyske i dag og? Jeg har sunget på den hele uken!».

40 Kvalitet i alle leDD

Opplevelsen og gleden ved å mestre ukjente toner og språk blir en vei inn i et musikalsk univers som 8-åringen i utgangs-punktet var helt uvitende om.

Kunst for barn og unge handler om deltakelse, og det handler om opplevelse. uavhengig av om det er voksne som presen-terer kunst for barn og unge, om de unge utøver sammen med voksne, eller om barn utøver under veiledning av voksne vil den kompetente veilederen, kunstformidleren eller kunstneren være avgjørende for kvaliteten på arbeidet. at det engasjerer, trigger nysgjerrigheten, og øker lysten til nye og flere kunst- og kulturuttrykk.

virksomheten er avhengig av mennesker som kan håndtere sammentreffet mellom kunst og barn; bruke sin kunnskap og erfaring for å kunne vurdere og velge uttrykksform, tema-tikk, teknikk, fremvisningsform, progresjon for den kunstne-riske virksomheten barn og unge er innlemmet i.

De skal kunne lese sine omgivelser – dvs. barna og de unge – hva de ’tåler’ av utfordringer, hvor de motiveres til økt

yteevne og innsats, hva som øker interessen og hva som gjør dem uinteresserte i arbeid med og i møte med de ulike aspektene av den kunstneriske virksomheten.

Kunsten selv – ved sine mange ulike former – blir et rom eller landskap å være i og bevege seg i, alene og sammen med de som kjenner dette terrenget. Kunnskapene er i kunsten, og barn og unge tilegner seg kunnskap – bevisst og ubevisst, kognitivt, kroppslig og emosjonelt – gjennom opplevelse og deltaking i kunstarten.

Kunsten blir et didaktisk rom hvor en rekke muligheter for erfaring, læring og danning er til stede – på kunstens egne premisser. en slik tenkning omkring kunst og kunnskap vil også bidra til å ta bort noe av den nevnte statusproblematikken som ofte er knyttet til det å arbeide kunstnerisk med barn og unge.

Det mangfolDige i Det loKale

norge er et langstrakt land med stor geografisk avstand, med variert befolkningssammensetning, lynne, dialekter, kultur og kunstuttrykk. uavhengig av hvor vi bor, er vi helt

ned på individuelt nivå bundet sammen med hele verden gjennom den kommunikasjonsrevolusjonen vi er en del av og påvirkes av.

norge er samtidig et sentralisert land, der svært mange pre-misser legges fra hovedstadsområdet og statlige myndigheter.

mangfoldsbegrepet er et slikt premiss, og det kan være grunn til å være oppmerksom på slike begrepers tendens til å viske ut sin egen betydning, og spørre hva det er som bidrar til mangfold, uten å miste kvaliteten.

et hvert lokalsamfunn har mennesker og miljøer som driver kunstnerisk og kulturell virksomhet, varierende fra norsk tradisjonskultur til kunstneriske uttrykk fra helt andre kulturer. symfoniorkester og rockeverksted, fiolinister og afrikanske trommeslagere, amerikansk square-dance og jazzballett, kor og teaterkompanier.

virksomhetene knyttes til enkeltpersoner og grupper, og foregår individuelt, i lag, foreninger og institusjoner. legger man til rette for at kunsten kan foregå, dvs. økonomiske, organisatoriske og fysiske rammer for kunstneriske virksom-heter, legger man samtidig til rette for mangfold.

mangfold skapes ved å dyrke det spesifikke; det stedbundne, det lokale, med mennesker som kan kunsten, som har tilhø-righet og tillit, lokalt og regionalt. identitet og stolthet er knyttet til stedegne kvaliteter, som i møte med og i samar-beid med andre kunst- og kulturuttrykk skaper et mangfold som på den ene siden kan bestå av mange deler til sammen, og på den andre siden skapes gjennom integrering av ulike kunstuttrykk – kunsten og kulturen har en uendelighet av variasjonsmuligheter i hvordan de folder seg inn i hverandre.

Det er i dette mangfoldet barn og unge møter kulturlivet og kunsten.

ikke minst i vår tid – hvor dette hele tiden kan spille sammen med alle de inntrykk som er tilgjengelige gjennom vår tids medier, og bli til noe som foregår.

mellom mennesker. voksne imellom og barn imellom. Og mellom voksne og barn.

Barn må få møte og samhandle med kunstutøvere som kan kunsten og som har kjærlighet til barna. For barnas skyld. Og for kunstens egen skyld.

Da tar vi både barna og kunsten på alvor.

41

«Skal vi synge den tyske sangen i dag og? Jeg har sunget

på den hele uken!»

Fra amatør til prOFesjOnellArbeidet fra amatør til profesjonell starter den dagen barnet møter kultur for første gang. inntrykkene og opplevelsene fra de første møtene legger føringer for vei og verdivalg senere. Det er ikke noe mål at alle skal bli profesjonelle, men det er et mål at alle skal få mulighet til å finne sine talenter og selv bestemme om disse talentene skal gi grunnlag for en profesjonell karriere.

enten barnet starter sin kulturaktivitet i barnehagen, i skolen gjennom Den kulturelle skolesekken, i kulturskolen, i en frivillig kulturorganisasjon eller hjemme, er det lang vei fram til en profesjonell karriere. på denne veien er det like mye lek og utforsking som arbeid og alvor. Det omfatter gleden over å se og bli sett, å oppleve og bli opplevd, å mestre stadig nye utfordringer og takle eventuelle nederlag.

noen ganger ser vi talentene med en gang. andre ganger oppdager vi dem helt tilfeldig når de får en annen plass og rolle enn vi er vant å se dem i. talenter vokser og utvikler seg innenfor rammene av bredden i norsk kulturliv. god talentutvikling forutsetter gode rammevilkår for hele bredden av aktiviteter, tiltak og opplevelser. men når talentene er oppdaget må de få mulighet for videre utvikling. Det krever tid, tilrettelegging, kompetente lærekrefter, samarbeid, langsiktig og helhetlig satsing.

42

veg

as

| reg

issø

r: g

unna

r vik

ene.

pro

duse

nter

: Cin

enor

d v/

tan

ya b

aden

dyck

og

silje

Hop

land

eik

og

Kong

Film

v/ m

aria

eke

rhov

d.

på talentjaKt

alle kan være enig i at samfunnet er tjent med at mennesker finner den plassen i arbeidslivet hvor de ikke bare føler seg mest hjemme – men også der de har de beste forutsetninger for å utvikle seg. Derfor er det viktig å ta vare på talentene, slik at de ikke går til spille.

på fotballbanen er talentet lett synlig. Det er den motoriske tilstanden og forståelsen for spillet som utforskes av fotballtreneren. treneren gir talenter gradvis større utfor-dringer og idretten har et trappesystem som lar talentene vokse. talentspeidere og agenter kjenner verdien av å ha tette relasjoner med spillerne og et system for å identifisere de talentfulle. i store deler av musikklivet er det også lang erfaring med å satse tidlig på talenter. musikkorganisasjonene har skapt møteplasser og arenaer som bygger broer mellom de etablerte musikerne og unge som er på vei inn i miljøet.

Hvem Har ansvar for De gryenDe film- og DoKumentartalentene?

ansvarsnivåene går fra et nasjonalt overordnet nivå med aktører som Film & Kino, norsk filminstitutt, norsk filmklubb-forbund, nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og Den kulturelle skolesekken (DKs), videre via fylker, kommuner og ungdommens kulturmønstring (uKm), til et lokalt plan med kinoer, bygdekino, cinematek, fritidsklubber, kulturskoler, veksthus og lokale medieverksteder og kultur-kontorer. gjennom de regionale filmsentrene skal de unge filmtalentene dyrkes fram og ivaretas lokalt. i tillegg til å styrke arenaene på skole og fritid, er et annet mål å utvikle tilbud om talentutvikling i alle regioner.

i vrimmelen av gode tilbud er det behov for, på tvers av nivåer, å trekke sammenhengende linjer. Det er viktig at filmtalenter blir ivaretatt tidlig. Fordelen ved de regionale og lokale

aktørene er nærheten til den enkelte. talentene finnes lokalt og starter sin utvikling lokalt. Dette må nasjonale planer ta hensyn til. Da er også finansieringsformene viktig.

Kan vi lære noe av anDre?

talentjakt har lenge vært folkelig underholdning på tv-skjermene. bedrifter har sett verdien av å kunne assosieres som støttespillere for talenter gjennom sponsorvirksomhet og direkte støtte til utøvere. til nå har dette oftest vært knyttet til idrett og musikk.

næringslivet har lenge vært dyktige til å skape gode prosesser for talentutvikling også i egne virksomheter. næringslivet har gjennom dette vist oss at helhetlige strategier og tydelige strukturer setter bedrifter i stand til å følge og utvikle sine talenter. noen steder får utvalgte talenter tilbud om ekstern rådgivning, en intern mentor, kurs, etterutdanning, i hospi-teringsordninger ol. Denne måten å jobbe på koster både tid og penger. næringslivet har sett nytten av slike satsinger. Håndtering av talent rangeres som den største fremtidige utfordringen for toppsjefer og personalledere. Hvis ikke talentutviklingen hadde gitt avkastning over tid, hadde ikke så store ressurser blitt investert. idrettens, musikklivets og næringslivets forståelse av at talentutvikling tar tid og krever store ressurser, kan kulturlivet som helhet lære av.

noe vi kan iverksette med en gang, uavhengig av økonomi, er et utvidet og bedre samarbeid mellom de ulike aktørene og nivåene innen kulturlivet. vi må kort og godt bruke de ressursene vi har mer samordnet og målrettet. Det er mange engasjerte kulturarbeidere, kulturpolitikere og kultursjefer i fylker og kommuner som hver for seg bidrar til et mangfoldig kulturlandskap. Forener vi alle disse gode kreftene kan vi oppnå mer. vi må hver for oss og sammen tenke ut løsninger på hvordan vi kan bidra til en slik forent innsats.

Hvordan utvikle de unge filmtalentene – og hvem har ansvar for dette?

Om man slår opp i en synonymordbok på ordet talent eller talentfull får man frem ordforslag som: an-legg, genial, begavet, men også ord som ekspert, ferdighet, kompetanse. Dette forteller oss noe om at det er mange innfallvinkler til problemstilinger rundt talentbygging. Finnes det spesielle «kvaliteter» eller «karaktertrekk» som gjør noen personer til talenter? eller har alle et talent som kan dyrkes frem?

Irmelin Nordahl | daglig leder vestnorsk filmsenter

43

tiltaK

regionale filmtiltak er en del av regjeringens filmsatsing og er nedfelt i Kulturløftet. Filmsatsingene er først og fremst drevet frem av et stort lokalt engasjement både av kulturarbeidere, politikere og ikke minst av filmbransjen selv. Dette har bidratt til å styrke interessen for filmproduksjon og filmkultur i hele landet. Kulturdepartementet utarbeidet høsten 2009 en egen handlingsplan for barn og unge19: hvor de regionale filmsentrene har fått en fremtredende rolle. Denne handlingsplanen avdekker manglende tilbud og oppfølging for unge som befinner seg i spennet mellom videregående skole/høyere profesjonell filmutdanning til profesjonelt nivå. i denne fasen mister vi sannsynligvis flere potensielle kunstnere.

stortingsmelding nr. 22 (2006–2007)«veiviseren» påpeker også dette. innsatsen ovenfor barn og unge skal være en prio-ritert og integrert del av den samlende filmpolitikken. videre skulle de statlige, filmkulturelle tiltakene rettet mot denne gruppen styrkes og koordineres bedre, og ansvarsfordelingen på området måtte avklares. Handlingsplanen, som er en oppfølging av filmmeldingen, legger opp til et tett samarbeid mellom nivåene. Film & Kino administrerer og forvalter midler til filmprosjekter i DKs, kompetanseheving for lærere og skole-kinotiltak. norsk filminstitutts ansvar relateres i sterkere grad til barn og unge som produsenter av egne filmuttrykk og ung talentutvikling, samt sikring av de filmpolitiske mål om tilgang til gode profesjonelle filmproduksjoner for barn og unge.

øremerkede midler til barn og unge kan i dag søkes av filmsen-trene fra Film & Kino. men det er ikke bevilget ekstra midler til å gjennomføre handlingsplanen fra Kulturdepartementet direkte. Filmsentrene har derfor gått sammen for å se hvordan vi kan samarbeide for å få mest mulig ut av ressursene og dele erfaringer. manglende og ulike støtteordningene nasjonalt oppfattes i dag som et hinder for samarbeid mellom regionene og deres bidrag til å bygge en ny generasjon filmarbeidere.

Det som fra lokalt og regionalt nivå oppfattes som en felles satsning for gode lokale regionale løsninger, behandles gjerne som et nasjonalt prosjekt; og faller derfor utenfor støtteordningene. prosjektet Amandustalent, er et slikt prosjekt. Det gir unik utviklingsmulighet og en kickstart for unge talenter som ønsker å jobbe med film. Det er svært viktig å finne støtteordninger som tar utgangspunkt i det enkelte talent og ikke skape støtteordninger som begrenser.

vår felles utfordring er at veldig mye av satsningen overfor barn og unge er prosjektorganisert og ansvaret er derfor spredd på mange instanser både lokalt, regionalt og nasjo-nalt. selv om alle har gode intensjoner, blir det for mange småbiter og vi mister oversikt over helheten. løsningen er

bedre kunnskap om hverandre, samarbeid og samordning. Det er behov for at aktørene på ny settes ned for å se på om tiltakene i handlingsplanen faktisk både utfordrer og iva-retar de unge talenter og hvordan ulike oppgaver best kan løses. Det er også viktig å se på ressursbehov og ressursfor-deling for å nå oppsatte mål og vurdere oppnådde resultater.

Hvor og HvorDan oppDages forteller- og formiDlerstemmene?

målet er å oppdage talenter så tidlig som mulig og gi dem mulighet for å utvikle egen kompetanse. Dette forutsetter økt kompetanse hos de instansene som skal tilrettelegge for talentbygging. et viktig legg i dette arbeidet vil være en kartlegging av eksisterende kompetanse.

«Film er vår tids viktigste kulturuttrykk». slik er innledningen til stortingsmelding nr. 22 «veiviseren». Denne gir et bredt bilde av det norske filmlandskapet og drøfter alle sider ved den norske filmsatsingen, men utdanning er viet mindre plass. Det er viktig å bygge bro mellom kultur, utdanning og skole på film-området. Det er behov for et sterkere fokus på differensierte tilbud som fanger opp hele bredden av talenter. For å komme inn på medielinjer på videregående skole og medieutdannelser kreves et svært høyt karakternivå. men er det sikkert at det bare er blant de skoleflinke at filmtalentene finnes?

et filmprosjekt krever kunnskap innenfor mange fagområder. Fra prosjektledelse, manusforfatter, regissør, fotograf, lyd, foto, klipper, tekniske fasiliteter, skuespillere, håndverkere, scenografer, kostyme, sminke, visuelle effekter til musikk med mer. en ny undersøkelse gjennomført av ideas2evidence for vestnorsk filmsenter våren 2010, viser at 29 prosent av aktørene i filmbransjen i de fire vestnorske fylkene er selv-lært uten høyere utdanning i filmrelevante fag. mange av disse har i årevis ofret mye av sin tid for å slippe til. De har arbeidet gratis og har lært ved prøving og feiling og ofte brukt uforholdsmessig lang tid. Dersom det hadde vært et apparat som ivaretok disse unge talentene kunne man hjulpet dem med ordninger tilsvarende næringslivet. Hvordan skal vi oppdage talentene blant disse tidlig og hvem er best egnet til å ta ansvar for dette?

en filmproduksjon forutsetter mange former for talent – alt fra det praktiske til det visuelle og fortellerfaglige. praktisk skapende arbeid gjennom å utvikle produkter, står helt sentralt i filmfaget. Dette arbeidet omfatter bruk av tradisjonelle og nyere materialer, redskaper og teknikker. utvikling av fantasi, kreativitet, motorikk og håndlag med mer. Fra det enkle til det mer avanserte, er en viktig dimensjon. Det forutsetter tid til utprøving og fordypning, slik at den enkelte får mulighet til å oppleve gleden ved å skape og

19 Film og Kino og norsk filminstitutt: «Handlingsplan for barn og unge 2009–2011»

44 Fra amatør til prOFesjOnell

mestre. Kulturskolene er viktige. Hvordan kan kulturskolen legge til rette gode tilbud både i bredde og dybde når de fleste kommuner har lange ventelister?

For at talentene skal få den nødvendige modningsprosessen må de få anledning til å prøve og feile. tilbud som lokale medieverksteder, lokale ungdomskulturhus med mer, er viktige her. mange av ungdomshusene har øvingslokaler for band som fungerer bra, er utrustet med godt musikkutstyr og har gode rutiner for bruk og et bra opplæringsprogram. en tilsvarende modell for filmskapere bør vurderes.

Folkehøyskoler gir også tilbud om spesialisering. Det er i dag stor pågang innen audiovisuelle fag. selv om folkehøyskolen er nasjonalt innrettet er de lokalt forankret. Folkehøyskolene bidrar til rekruttering til de kreative bransjene. Det er derfor viktig at de har den beste kompetanse for å følge talenter videre. Ofte er folkehøyskoler et første innblikk inn i den bransjen ungdommene ønsker å fordype seg i.

og HvilKe beHov Har lærerne?

målene fra lærerplaner innen kunst og håndfag har et særlig fokus på bruk av film og estetiske læreprosesser for yrkesfag. De skal øke elevers filmforståelse og heve kompetansen i å uttrykke seg med levende bilder med vekt på filmanalyse og digitale verktøy. Handlingsplanen sier at film skal inn i pensum i alle fag, som for eksempel «sammensatte tekster». Herunder kommer både teoretisk kunnskap som analyse og filmteori, og praktisk kompetanse som å produsere film på egen hånd. lærere har stort ansvar i dagens skole og lærerplanene ble revidert senest 24. juni 2010. når lærere oppdager et talent – hvilke råd skal de gi for at en ungdom skal kunne utvikle sitt talent ytterligere? Og hvordan vet den enkelte lærer om hvilke tilbud som finnes? Dersom lærere i grunnskole og videregående skole også skal inneha den nødvendige kunnskapen og den kompetansen som skal til for å veilede elevene på dette fag-feltet er det behov for å koble skolen og bransjen.

vestnorsk filmsenter ønsker å igangsette en kartlegging av lærernes kompetanse, hvilken formidlingskompetanse filmkunstnerne og filmarbeiderne på vestlandet selv besitter, hva som allerede finnes av utdannings- og etterutdannings-tilbud, og hva som gjøres for å gi barn og unge tilgang på gode filmopplevelser i skolene i dag.

vestnorsk filmsenter har gjennom fylkene Hordaland, sogn og Fjordane og møre og romsdal tilgang på utdanningsinstitusjo-ner med relevante studieretninger og etterutdanningstilbud og har lenge vært i dialog om kartlegging og koordinering av disse slik at de kan tilby skreddersydde utdannings- og videreutdan-ningsopplegg til pedagoger og filmkunstnere i regionen.

mange goDe initiativ

Det er mange gode initiativ som kan trekkes frem. bergen kommunes plan for amatørkulturlivet har et tydelig fokus på amatørkulturlivet som en viktig og bred læringsarena. et annet eksempel er møre og romsdal, med seanse ved Høgskulen i volda. Dette er en arena for kompetanseutvikling og samar-beid mellom barnehage, skole og kultur. andre eksempler er lokale arrangement drevet av ungdom selv, som Q-festivalen i Firda og ung Film i bergen, som føyer seg inn i rekken av gode eksempler på talentutvikling i praksis. Det er ikke en selv-følge at entusiastiske kinosjefer skaper arenaer både for den profesjonelle og unge filmskaper, men vi ser at kinoene har en sentral plass i bevissthet hos unge mennesker og kinoen er en perfekt arena for å vise fram sine produksjoner.

Diskusjoner rundt talentutvikling engasjerer også den profesjonelle filmbransjen. Felles for alle diskusjoner og debatter, er hvordan talentene skal ivaretas og av hvem? Det er viktig å skape arenaer for samhandling og diskusjon om roller og veivalg. Det er viktig at profesjonelle, unge, utdanningsfeltet og kulturarbeidere av mange slag kommer sammen for å meisle ut gode alternativer til varige løsninger. Den profesjonelle bransjen er avhengig av at det kommer nye filmarbeidere og filmkunstnere. Den profesjonelle filmbransjen burde legge opp til en mentorordning for unge talenter. Dette er kanskje den beste måte å lære på, å følge de erfarne proffene når de arbeider. i dag ramler elevene ut i et tomrom når de er ferdig med utdannelsen. Det er svært vanskelig å få seg praksis. De etablerte firmaene har som oftest dårlig inntjening og klarer ikke å stille med lærling-lønn og plass. virkemiddelapparatet må støtte talentene og gi produksjonsselskapenes mulighet til å ta imot dem.

vi må ha en helhetlig tankegang om hvordan unge talenter skal få et best mulig tilbud, både med hensyn til økt filmfor-ståelse, økte muligheter for egenaktivitet og stimulering av talentutvikling. alle bør tenke helhetlig på tvers av nivåer, utdanningsinstitusjoner og fylker. vestnorsk filmsenter ser for seg en rekke muligheter for å knytte sterkere kontakt mellom den profesjonelle bransjen, utdanning i og utenfor skolen og de unge talentene. sentrale spørsmål vil være hvilke tilbud som bør etableres i dag for «neste generasjon» filmtalenter og filmskapere? Hvordan utarbeide en helhetlig plan for talentutvikling lokalt i den enkelte region, samtidig som den er forankret i den nasjonale satsingen? Og hvilke aktører er nødvendige for gjennomføringen av tiltakene i en slik plan?

mange unge talenter vet de har talent. vår oppgave blir å gi dem en arena for å utvikle talentene.

45

46 Fra amatør til prOFesjOnell

Sans for dans / Nordic dance 2012 – Talentut-vikling i folkedans

noregs ungdomslag har i en årrekke gjen-nomført det nasjonale talentprosjektet «sans for dans». Organisasjonen er alene om å drive systematisk grunnopplæring på folkedans i norge. De siste årene har man ønsket å jobbe mer med profesjonalisering gjennom kvalitetsheving og utvikling av sceniske uttrykk i folkedans. å fordype seg i egen tradisjon samt å finne egen og felles identitet som danser, har vært noen av de grunnleggende i satsningen. – tanken bak har vært at nøkkelpersoner i lokallagene skal bli mer profesjonelle. øvingsaktivitet er viktig, men man trenger noe mer, å lære teknikker for hvordan man kan lage en god forestilling – å øve inn noe for scenen, sier marianne Dahl, tidligere leder i folkedansrådet i noregs ungdomslag og en av grunnleggerne av den profesjonelle spill- og dansegruppa «Fant og fente». – nøkkelpersonene våre i lokallagene trengte et løft for å holde motivasjonen oppe. gjennom å styrke dem og gi dem mer kunnskap, håpte vi på en ny giv for de lokale gruppene, som igjen skulle føre til økt med-lemsrekruttering på litt lenger sikt. For det andre trengte folkedansfeltet å øve på et mer profesjonelt uttrykk – og dette måtte gjøres i fra sentralt hold. vi ville se på hvor-dan man presenterer dansen for andre og hvordan det kunne bli mer spennende enn

tradisjonelle opptredener der underhold-ningen er størst for dem som deltar. i tillegg ville vi lære folkedanstalentene hvordan man kan jobbe i et ensemble med andre flinke folkedansere og gi dem metoder for å jobbe frem en god scenisk forestilling, sier Dahl. – jeg har brukt en del av tankegangen senere når jeg selv har vært instruktør på egne prosjekter. Fokuset på danseteknikker likte jeg godt og jeg har mange tips i bak-hodet når jeg selv danser. i tillegg husker jeg godt hvor fint det var da vi endelig fant ut hvordan framsyningen vår skulle være. Det var en lang prosess dit, men plutselig satt det, forteller borghild marie Opdahl, deltaker i sans for dans 2007. – Kvaliteten på instruktørene har vært veldig viktig. vi har som oftest hatt to in-struktører med nokså forskjellig bakgrunn. Den ene har ofte vært en god dansepeda-gog mens den andre har fokusert mer på det sceniske uttrykket. i tillegg måtte de fungere godt sammen med ungdommene, forteller Dahl videre.

ungdommer ble plukket ut fra hele landet etter søknad og prosjektet ble en suksess: – Det var et spennende prosjekt å følge, både samlingene og forestillingene. De fikk hjelp av profesjonelle instruktører til å utvikle seg og i tillegg fikk de muligheten til å danse sammen med andre talentfulle fol-kedansere. De fikk muligheten til å fokusere mer på seg selv som dansere og vokste mye på prosjektet. i tillegg fikk de være med på

alle fasene i det å sette opp en produksjon. prosjektet ble lagt merke til både innad i or-ganisasjonen og utenfor. i dag jobber mange av dem som instruktører i eget lag i tillegg til at det på bakgrunn av dette har oppstått flere småprosjekt, forteller Dahl videre. – sans for dans var et veldig givende og spennende prosjekt å få være med på som instruktør. Det var en fin erfaring å kunne gå i dybden med dansen med denne gjengen. i tillegg var det utfordrende å komme ut med en forestilling. sans for dans og lignende prosjekter gir ungdom sjansen til å finne ut om de ønsker å jobbe mer med dansen – det er en bra måte å rekruttere folk inn på folkedansstudier. Flere fra prosjektet har i ettertid startet på studiet «utøvende folkedans» ved ntnu, forteller martin myhr, profesjonell folkedanser og medlem i dansegruppa FriKar. – ungdommer i dag er på jakt etter utfor-dringer i livet. Folk har lyst til å lære stadig mer og utvikle seg videre. De eldre i norges ungdomslag danser ofte først og fremst for det sosiale, mens de unge er opptatt av å utvikle seg som dansere. i tillegg har de et større ønske om å vise seg fram til andre enn det man ser i lag der det er flere eldre. men organisasjonen har plass til begge grupper, avslutter Dahl.

i 2012 videreføres «sans for dans» som et nordisk prosjekt kalt «nordic dance 2012». nå rekrutterer man også musikere fra hele norden inn i prosjektet.

Foto

: nor

egs

ung

dom

slag

47

på Kryss Og tvers

Kulturlivet er preget av prosjekter og tiltak på kryss og tvers. prosjektene støttes fra både nasjo-nalt, regionalt og lokalt nivå. noen er flinke til å søke, andre finansierer alt selv. Det er viktig at kommu-nene også vet noe om hvor barn og unge kan henvende seg for å få støtte til sine ideer og tiltak. vi har ikke oversikt over alle aktørene som hjelper og støtter barn og unge, men har samlet en liten oversikt.

støtteorDninger til KulturaKtiviteter

Det finnes mange ulike støtteordninger man kan søke til kulturaktiviteter. noen er kommunale, andre finnes på fylkesnivå og statlig nivå i tillegg til at det er mange steder å søke i det private. vi har her valgt å omtale noen få nasjonale støtteordninger.

Frifond.no: bedre rammebetingelser for demokratisk og frivillig aktivitet Frifond er en støtteordning opprettet av stortinget for å bedre de økonomiske rammebetingelsene for demokratisk og frivillig aktivitet i lokalsamfunn. Frifond skal gi barn og unge muligheter til å drive de aktivitetene de selv ønsker, uavhengig av økonomi og geografi.

landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (lnu), norsk musikkråd (nmr) og norsk teaterråd administrerer og forvalter ordningen på vegne av Kultur- og kirkedepar-tementet. Frifond barn og unge, Frifond musikk og Frifond teater går til lokalt organiserte grupper og lag. musikkpro-sjekter får støtte gjennom Frifond musikk, teaterprosjekter gjennom Frifond teater og andre prosjekter (film, festival, kurs osv.) får støtte gjennom Frifond barn og unge.

eksempler på aktiviteter som Frifond barn og unge, musikk og teater støtter er å arrangere konserter, seminarer og kurs, lage film, bygge skaterampe, sette opp teaterforestil-ling, starte band, arrangere festival, feire nasjonaldag og veldig mye annet.

Frifond ønsker å være en enkel og ubyråkratisk støtteord-ning. enkle søknadsskjemaer og rapportskjemaer, kontinuer-lige søknadsfrister og kort behandlingstid gjør Frifond barn og unge, teater og musikk lett å bruke. Frifond organisasjon

blir forvaltet av lnu og norsk musikkråd, og skal bidra til å øke aktiviteten i lokallag i landsdekkende organisasjo-ner. sentralleddet i en landsomfattende organisasjon med barne- og ungdomsarbeid søker om støtte på vegne av lokal-lagene, og fordeler pengene videre til disse. les mer på www.frifond.no

Trafo.no: pengestøtte til kreative og kunstneriske prosjektertrafo gir pengestøtte til kreative og kunstneriske prosjekter og workshops. tilbudet er for de som er i gang med en idé, et prosjekt eller en workshop som de ønsker å utvikle. tilbudet er rettet mot dem mellom 16 og 22 år og bosatt i norge.

traFO.nO sKal:• stimulere skapende evner og hjelpe frem enkeltideer og frittstående prosjekt• tilrettelegge for selvstendige og kreative arbeidsformer• tilrettelegge for møter mellom unge kunstnere og profesjonelle miljøer og etablerte kunstnere• Fange opp nye uttrykks-, visnings-, og distribusjonsformer• synliggjøre og stimulere et kvalitativt mangfold av smale, individuelle og nye uttrykksformer

trafo.no er utviklet av Kulturbyrået mesén og universitetet i agder og drives med finansiering fra Kultur- og Kirkedepar-tementet og stiftelsen Cultiva.

trafo gir kun ren prosjektstøtte med den originale, kunstne-riske idé som utgangspunkt. Det er kun enkeltpersoner og ad hoc grupperinger som kan søke. søknader som ikke faller innenfor andre offentlige støtteordninger vil som regel bli prioritert. maksimal søknadssum er kr. 10 000.

i tillegg til pengestøtte tilbyr trafo en mentortjeneste der etablerte kunstnere gir råd og vink innenfor sin profesjon.

søkere kan sende inn deler av teksten, ideen til et bilde eller problemene ved lydkomposisjonen, og så sette trafo deg i kontakt med en passende trafomentor. trafo.no har 30 etablerte kunstnere innenfor tekst, bilde, lyd, film, scene og annet.

penger til KunstverKsteDmed trass deler trafo.no også ut penger til kunstverksted i regi av unge. Har du lyst til å gjennomføre en workshop sammen med andre mellom 16 og 22 år, gjerne med en pro-fesjonell kunstner som leder, så hjelper trafo deg med opptil 10 000,- kroner som en forsøksordning.se mer på www.trafo.no

DrømmestipendetDrømmestipendet består av 100 stipendier à 10 000 kroner – til sammen én million kroner. Det er norsk kulturskoleråd og norsk tipping som står bak Drømmestipendet. stipendene blir både delt ut til enkeltpersoner og grupper. mottakerne kan ikke vere etablerte kunstnere. landets kommuner kan nomiere èn kandidat hver. Drømmestipendet skal være en verdifull inspirasjon og et viktig bidrag til å oppfylle mange unge kulturutøveres drømmer. se mer på www.drommestipendet.no

Skrivnorsk teaterråd og Frifond har satt i gang prosjektet «skriv», et kurs for de som vil lære å skrive manus for teater. målet er å oppmuntre skrivegleden hos de som er interesserte. Kursene er gratis, et lavterskeltilbud til barn og unge i hele målgruppen til Frifond, alle mellom 10–26 år. «skriv» har delt denne gruppa i to, 10–16 år og 17–26 år.

«skriv» arrangeres ulike steder i landet og prøver å nå ut til alle som ønsker å lære mer om det å skrive dramatikk. arran-gørene er lokale og har egen interesse av å arrangere. Dette kan være lokale teaterlag eller for eksempel prøysenhuset i ringsaker. med støtte fra Frifond dekker prosjektet alle kostnader.

prosjektet markedsfører seg selv gjennom annonser, info-skriv og mail. teaterrådet mobiliserer de forskjellige lokale teaterlagene rundt om i landet. på den måten når tilbudet ut til mange som ønsker å utvikle egen skrivekunst.

gjennom kursene utfordres deltakerne til å være kreative. instruktørene, som gjennomgående er profesjonelle, tar utgangspunkt i en kursmanual men setter likevel sin egen signatur på det enkelte kurs. ved å være innom mange tema får deltakerne utforske mange forskjellige arbeidsmetoder. ulike tema blir også tatt opp etter hvem som deltar, kursene har derfor ingen fast oppskrift.

Det er ikke meningen at kursdeltakerne skal produsere ferdige manus i løpet av kurset, men heller få innblikk i hvor-dan man lager tekst. Kurset skal være en grobunn for videre kreativitet og utfoldelse blant barn og unge med interesse for dramatikk og teater. For mer informasjon se www.teater.no og www.frifond.no

norsK barneboKinstitutt

norsk barnebokinstitutt (nbi) ble stiftet i 1979 og arbeider med å utvikle kunnskap om barne- og ungdomslitteratur. instituttet står til rådighet for alle som er opptatt av barne-litteraturens særpreg og betydning, og brukes aktivt av lærere, studenter, bibliotekarer og forskere samt kritikere, journalister, forlag og illustratører.

i norsk barnebokinstitutts bibliotek finnes landets største samling av norsk og internasjonal teoretisk litteratur om barne- og ungdomslitteratur, og så godt som alle bøker utgitt for barn og unge i norge fra 1800-tallet til i dag. bibliotekets formål er å formidle forskning og informasjon om barnelitteratur og det barnelitterære feltet, samt å samle, dokumentere og tilgjengeliggjøre barne- og ungdoms-bøker som utgis i norge. 75000 bøker er tilgjengelige i åpne hyller, og de aller fleste er til utlån.

norsk barnebokinstitutt jobber for å styrke forskningen på barnebokfeltet, ved blant annet å arrangere åpne forskningsforedrag i instituttets lokaler, samarbeide med høgskoler og universiteter om flere forskningsprosjekter samt å hjelpe studenter og forskere med å finne relevant primær- og sekundærlitteratur.

norsk barnebokinstitutt har gjennom en årrekke drevet litte-raturformidlingsprosjekter i skolen. målet for prosjektene er å gi lærere og skolebibliotekarer både litteraturpedagogisk veiledning og kompetanse i nyere barne- og ungdomslittera-tur og styrke lærernes kompetanse i litteraturformidling.

Forfatterutdanning i barne- og ungdomslitteraturForfatterutdanningen ved nbi er landets eneste forfatter-utdanning spesielt rettet mot dem som ønsker å skrive for barn og unge. utdanningen startet som et prøveprosjekt i 2006, med varighet til 2009. Fra 2009 er forfatterutdanningen et permanent tilbud ved nbi. Det tas opp 12 studenter som vurderes på grunnlag av innsendte tekster. blant disse er det avsatt to studentplasser med stipend til søkere med bakgrunn fra asia, midtøsten, afrika eller latin-amerika. utdanningen er lagt opp som et deltidsstudium og undervis-ningen legges til månedlige samlinger.les mer på www.barnebokinstituttet.no

48 på Kryss Og tvers

49

sliK jeg OpplevDe DetNår jeg ser tilbake kan jeg vel egentlig ikke huske at jeg ikke har deltatt i kultur på et eller annet vis. i vår familie driver vi alle med kultur, og da jeg var liten ble jeg tatt med da mor, far og storebror hadde aktiviteter. i barnehagen var det mye sang, maling og lek og flere av de ansatte var flinke til å gi oss både opplevelser og utfordringer. Da jeg gikk i barnehagen og på grunnskolen tenkte jeg jo ikke at «dette er kultur», eller «dette er ikke kultur». Det er først i ettertid jeg ser hva jeg har fått og hva jeg kunne tenkt meg annerledes.

i grunnskolen ble kultur ofte brukt som et supplement til andre fag. De første årene på barneskolen sto kunst og kulturfagene ofte sentralt på ulike ekskursjoner. vi dro for eksempel på det lokale museet der vi gjennomførte ulike prosjekter knyttet til enten historie, norsk, naturfag eller andre fag. på grunnskolenivå blir kanskje ikke kunst og kulturfagene sett på som fag med en egenverdi i seg selv. likevel lærte jeg mye av slike prosjekter. vi hadde også egne timer med for eksempel tegning, maling eller håndverk. vi hadde blant annet en dyktig lærer i sløyd gjennom hele barneskolen. Det lærte jeg mye av.

musikkopplæringen var noe ensidig og manglet ofte fagkyn-dige folk på barneskolen. alle skulle lære blokkfløyte og alle skulle lære de letteste grepene på gitar. Det er ikke sånn at alle liker blokkfløyte og gitar, så dette var vel både en utfordring for skolen og for elevene selv. jeg synes under-visningen burde vært lagt opp slik at elevene kunne utfolde seg fritt i forhold til hvilket instrument de best behersket. Dette er veldig vanskelig i barneskolen da alt skal passe inn i et tidsskjema. imidlertid fikk vi lov til å utfolde oss når det gjaldt avslutninger. lærerne var flinke til å jobbe mot sommer – og juleavslutninger. avslutningene ble øvd til også i skoletiden slik at det ble en del av undervisningen. i 7. klasse satte vi opp Kardemomme by, et avslutningsprosjekt vi jobbet mot i over et halvt år. Her fikk alle delta og gjøre det de hadde mest lyst til. Dette husker jeg var en tid med mye kreativ utfoldelse og god faglig oppbacking fra enkelte lærere.

vi fikk en meget god lærer i 6.klasse. Hun vektla kunstopp-læringen og koblet dette med mange andre fag. siden hun hadde god fagkompetanse på feltet stilte hun også krav til den enkelte elev. Dette var nytt for mange, det at også kunstfagene måtte jobbes mye med. Her ble det imidlertid

en faglig krasj mellom lærer, skole, foreldre og elever. mange foreldre mislikte at det ble brukt så mye tid på kulturopp-læring. jeg husker at mange av elevene i starten var sinte på læreren selv om de etter hvert opplevde stor fremgang og mestring, nettopp fordi læreren stilte høye krav og fordi vi fikk utfolde oss i vår egen kreativitet. Denne læreren hadde kanskje passet bedre på eldre klassetrinn der elevene var mer bevisst sin egen rolle i læringsprosessen.

samtidig med grunnskolen gikk jeg i korps, på dans og på kulturskolen. Dette var rene kulturtilbud der musikken og dansen sto i sentrum. jeg har opplevd en meget god oppføl-ging både fra de ulike institusjoner jeg har vært innom, samt de voksenpersoner som har vært involvert til en hver tid, dvs de ulike pedagogene, foreldre, andres foreldre osv. Kultur-tilbudet i kommunen har vært veldig bra. jeg følte jeg fikk utfordringer hele veien som har lært meg mye. i kultursko-len, og også på dansingen, var det folk med fagkompetanse som underviste, noe som ga en trygghet og visshet om en god arena for læring og kreativ utfoldelse.

i korpset var fellesskapet veldig viktig. uten det sterke fokuset på fellesskapet hadde ikke korpset eksistert. spesielt viktig var alle de engasjerte foreldrene som bidro til at barna, både egne og andres, skulle ha et godt korps å gå til. Også fellesska-pet blant musikantene var viktig. vi var alle der fordi vi hadde lyst til å spille musikk sammen, skape og lære. Det var også et godt samarbeid mellom korpset og kulturskolen. Kulturskolen har så lenge jeg kan huske hatt gode kulturtilbud til barn og unge. min opplæring gjennom nærmere 10 år, både i korps og på kulturskolen, la det viktigste grunnlaget for min kulturopp-vekst! Her lærte jeg noter, spille instrument, spille med andre i små grupper, ta vare på de andre mm. jeg hadde en meget dyk-tig hornlærer som var både pedagogisk og en dyktig musiker.

på ungdomsskolen varierte kulturopplæringen noe fra år til år. Det var veldig læreravhengig. musikklæreren var f.eks en dyktig gitarist, men ingen dyktig pedagog. Dette resulterte i ensidige og kjedelige musikktimer der man i grunnen sto på stedet hvil år etter år. jeg husker noen av oss elevene, som virkelig hadde en interesse av kunst og kultur, både klaget på musikklæreren og kunstfaglæreren. Dette førte faktisk til drastiske endringer. siden vi satte krav til kunnskap ble vi også tatt på alvor. begge lærerne skjerpet seg mye og vi fikk mye mer ut av begge fagene. på ungdomsskolen var det klare skiller mellom de ulike fagene. Det å innlemme kultur i andre fag, slik det mye ble gjort på barneskolen, ble i liten grad gjennomført på ungdomsskolen. noen unntak var gym og språkfag. i gym danset vi mye og i språkfag besto mye av undervisningen av litteratur og dikt/poesi.

videregående var en eneste stor kulturopplevelse for meg. musikk, dans og dramalinja satset 100 prosent på god kulturopplæring til elevene. Her møtte jeg likesinnede som ville lære mer om musikk slik som meg. lærerne hadde som regel topp kompetanse på eget instrument. musikklinja var en naturlig forlengelse av det grunnlaget som ble lagt på kulturskolen og i korpset. jeg hadde nådd et metningspunkt og følte jeg hadde lite å lære da jeg sluttet på kulturskolen.

på videregående tok jeg musikken over til et nytt nivå, både i møtet med andre mennesker, nytt miljø og i møtet med ny kunnskap. etter første år på videregående sluttet jeg i skole-korpset og begynte i voksenkorps. Det var rart å gå fra å være eldst til å bli den yngste. Her spilte jeg med de som før var mine lærere, dyktige musikere som lever av å drive med musikk. jeg fikk nye utfordringer jeg ikke hadde hatt før. Det ble stilt høyere krav, nettopp pga større faglig dyktighet. Korpset og musikklinja utfylte hverandre bra. Det jeg lærte på skolen kunne jeg bruke i korpset og omvendt.

nå har jeg flyttet til en større kommune. Her er det mange kulturaktiviteter. som student har jeg også tilgang til mange interessante aktiviteter og møter mange engasjerte studen-ter. Hver dag er det konsert et eller annet sted i byen og det florerer av gode tilbud. jeg ser her at kulturlivet er avhengig av engasjerte mennesker, ildsjeler som ser nytten av kulturen i seg selv. jeg har likevel erfart at ikke alle korps er like og ikke alle steder føler en seg like velkommen. Korpset jeg begynte i her var ikke et riktig valg. Her opplevde jeg at det ikke holdt å være bare dyktig amatørmusiker. Det jeg gjorde ble ikke verdsatt på samme måte som tidligere. jeg har valgt bort korpset og startet i kor der jeg også må strekke meg for å holde mål, men der jeg møtes med en helt annen musikkglede. mye pga et geni av en dirigent som kan sitt fag ut og inn, har vi som sangere lært masse om både samspill (samsang) og selve musikken. jeg har også fått mange nye venner utenfor studentmiljøet. man skaper seg hyggelige og gode nettverk gjennom å være med i kulturaktiviteter. Det har vært, og er viktig for meg!

jente 22

5050 sliK jeg OpplevDe Det

«Jeg tenkte jo ikke påat dette er kultur – eller dette

er ikke kultur.»

Foto

: ing

vild

Fes

terv

oll m

elie

n

«Slapp av Nina. Jeg har bestemt meg for å fikse dette her, og jeg er jo en av de sløveste

i klassen. Da må det jo gå bra, ikke sant?»

«Det var ting utstilt på mange rare måter. Det var ikke akkurat det jeg trodde var kunst. Inne i det mørke rommet var det

akkurat som om vennene fløy rundt meg. Det var gøy.»

«Kunst er deg selv. Kunst gjør at du får frihet – vil du lage store lepper og stor rumpe, så lager du det.

Det er deilig å være seg selv.»

Elevsitater | Festervoll: Kultur og helse. i samspill for det gode liv. Kommuneforlaget 2001

tollbugata 17 postboks 414, sentrum, 0103 Oslot: 22 42 83 [email protected]

Haakon viis gate 9postboks 1378 vika, 0114 Oslot: 24 13 26 [email protected]

Documents

Helt eller stykkevis og delt? Kulturpolitikk for barn og unge