Ord og omgrep knytt til berekningar i lokale forhandlinger

Førde, 15. september 2014

Plan for dagen

10.00 – 12.15: Ord og omgrep

12.15 – 12.45: Lunsj

12.45 – 15.00: Ord og omgrep forts.

Bruk av reknearket

Oppsummering, spørsmål

s2

s3

Begrepene som skal forklares:

• Hva er ”lønn”?• Grunnlønn• Månedsfortjeneste• Lønnsmasse• Lønnsutvikling• Datotillegg og årsvirkning• Pott (kap. 4)• Pro rata• Kostnad• Økonomisk ramme• Overheng• Glidning

Til slutt: Hvilke lønnsdata har vi krav på å få innsyn i?

Beregner i lokale forhandlinger

• Alle lokallag må ha en ”beregningsansvarlig”.

Beregnerens oppgaver kan deles inn i tre hovedfaser:

Side 4

Forberedelsesfasen Forhandlingsfasen Avslutningsfasen

Systematisere aktuelt tallmateriale

Vite hva slags tallmateriale som eventuelt skal etterspørres

Delta under beregning av pott(eventuelt lønnsmasse, pro-rata)

Være tilgjengelig for forhandlingsdelegasjonen gjennom de lokale forhandlingene

Fortløpende beregne kostnader i forhold til partenes krav og tilbud

Kontroll av resultatet når forhandlingsfasen er over

Være med på evalueringsarbeid i eget lokallag og bidra med opplysninger som fylkes- og sentralleddet vil etterspørre når forhandlingene er over.

To viktige grunnlagsdokumenter

Side 5

Hovedtariffavtalen B-rundskriv nr 5 og 6 fra KS

Nettside til hjelp under forhandlingane

• http://www.utdanningsforbundet.no/Fylkeslag/Sogn-og-Fjordane/For-tillitsvalgte/Lokale-forhandlingar---2014

s6

s7

Hva er ”lønn”?

”Lønn” kan vise til ulike, mer konkrete, lønnsbegrep:

1. Grunnlønn på måletidspunktet

2. Månedsfortjeneste på måletidspunktet

• Kan oppgis per måned eller som årslønn• Oppgitt som årslønn innebærer det lønn på

måletidspunktet multiplisert med 12, og må ikke forveksles med faktisk lønn gjennom året.

s8

Grunnlønn

Grunnlønn er lønn uten faste og variable tillegg og overtid.

Hvordan oppstår en persons grunnlønn?• lønn avtalt ved tilsetting• senere gitte sentrale tillegg• senere gitte lokale tillegg

NB! Minstelønn og sikringsbestemmelser må være oppfylt!

s9

Månedsfortjeneste

Månedsfortjeneste er summen av grunnlønn og faste og variable tillegg (men ikke overtid).

• faste tillegg er f. eks. funksjonstillegg• variable tillegg er f. eks. kvelds-/natt-/helligdagstillegg

Månedsfortjeneste brukes ofte i offisiell statistikk.

Det er altså mange måter å uttrykke ”lønn” på, og det er viktig at vi vet hvilke lønnselementer som inngår når begrepet brukes.

s10

Lønnsmasse

Lønnsmasse er summen av en gitt gruppe arbeidstakeres lønn i løpet av en bestemt periode.

– Eks: Lønnsmassen i kap. 4 B i Bærum kommune i 2014 er summen av årslønnen, basert på stillingsprosent, til alle som jobber i kap. 4 B i Bærum kommune i 2014.

• danner, sammen med faste tillegg, grunnlaget for beregning av potten i kap. 4

• er nødvendig for å kunne regne ut hva lønnstilleggene utgjør i prosent, f.eks. for å kunne vurdere om vi har oppnådd pro rata

• er nødvendig for å kunne vurdere den økonomiske uttellingen i kap. 3.4 og 5.

s11

Lønnsutvikling

Lønnsutvikling for grupper uttrykkes i prosent.

Lønnsutvikling er særlig aktuelt å se på:• Når vi skal utarbeide krav• Når vi skal vurdere tilbud (og til slutt: resultat)

s12

Datotillegg og årsvirkning

Datotillegg er lønnstillegg gitt fra og med en bestemt dato.– Eks: Det gis et lønnstillegg på 3 % per 1. mai (datotillegg). Det betyr at

grunnlønnen per 30. april økes med 3 %.

Årsvirkning er virkningen et lønnstillegg har i det kalenderåret tillegget blir gitt.– Eks: De 3 % i eksemplet over ble gitt med virkningsdato 1. mai. Det betyr at i

det kalenderåret tillegget ble gitt, virket det i 8 måneder. Årsvirkningen av dette tillegget er da 2 % (3 % * 8/12 = 2 %).

– Det er tallet for årsvirkning som regnes inn i den økonomiske rammen.

Hvis det med samme årsvirkning var en annen virkningsdato, måtte vi regnet om:– Eks: Virkningsdato 1. juli medfører at tillegget skal virke 6 måneder i det

kalenderåret tillegget gis. Da må datotillegget være 4 % (2 % * 12/6 = 4 %).• dette ville i sin tur gjort overhenget inn i neste år større

Oppgåve 1

a) Kva er årsverknaden av det generelle tillegget på 2,15 % pr. 1. mai?

b) Kva ville årsverknaden vere dersom dette vart gitt pr. 1. september?

c) I kapittel 3 er ein samde om at leiarane skal ha ei lønsutvikling på 3,5 % i 2014. Overhenget er berekna til 1,1 %. Det betyr at det står att 2,4 %. Dersom dette skal gjevast pr. 1. mai – kva blir datotillegget?

s13

s14

Pott (kap. 4)

Potten er den summen av tillegg som skal fordeles i de lokale forhandlingene (”kostnadsrammen”).

• Fra sentrale parter er potten angitt som en prosent av lønnsmassen.– Eks: I 2014 ble de sentrale partene enige om at det per 1. juli skulle

føres lokale forhandlinger i kap. 4 for en pott tilsvarende 1 % av lønnsmassen i kap. 4.• Viktig: 1 % er datotillegget, og er det man skal forholde seg til lokalt.

Årsvirkningen er 0,5 % (1, % * 6/12 = 0,5 %), og er det som inngår i den sentrale økonomiske rammen.

• Arbeidsgiver lokalt kan tilføre ekstra midler (vanligvis i sluttfasen).

Pott kan også være et aktuelt begrep i kap. 3.4 og 5.

s15

Pott (kap. 4) forts.

”Partene lokalt fastsetter den totale pottens størrelse for arbeids-takere som er omfattet av forhandlingene etter dette punkt.” (HTA 4.A.1, tredje ledd)

Botten er sentralt beregnet i 2014.

Hvordan kan vi da forsikre oss om at potten er riktig?– Be om at det nedsettes et partssammensatt beregnings-

utvalg, slik at man skaper en felles forståelse av hvordan potten skal beregnes.

– Be om grunnlagsdata som gjør det mulig å kontrollere utregningen.

– Gjøre et overslag ut fra de opplysninger vi kjenner.

s16

Pott forts. – beregningsgrunnlaget (kap. 4)

• Hva medregnes?– grunnlønn– faste tillegg (f. eks. funksjonstillegg)

• Når medregnes det?– alle måneder med lønnsutbetaling i 2013– istedenfor feriepenger regnes lønn utbetalt i mai to ganger

• Hva medregnes ikke?– variable tillegg (f. eks. kvelds-/natt-/helligdagstillegg)– overtid– feriepenger

s17

Pott forts. – beregningsgrunnlaget II (kap. 4)

• Hvem medregnes?– Alle som omfattes av kap. 4 B eller 4 C med en på forhånd

fastsatt arbeidstid per uke, uansett om de mottar lønn i form av månedslønn eller timelønn.

s18

Pott forts. – beregningsgrunnlaget III (kap. 4)

Disse stillingene skal ikke være med i beregningsgrunnlaget:

a) arbeidstakere som omfattes av kap. 5 i HTA

b) ledere som omfattes av kap. 3, pkt. 3.4.1 og 3.4.2 i HTA

c) frikjøpte lokalpolitikere

d) tillitsvalgte med frikjøp etter Hovedavtalens del B § 3-3 og som

avlønnes iht. HTA kap. 3, pkt. 3.5

e) arbeidstakere på sysselsettingstiltak

f) arbeidstakere lønnet som unge arbeidstakere (st. kode 7711 eller 6600)

g) lærlinger (stillingskode 7666)

h) kortvarige engasjementer, dvs. ansettelser på mindre enn 6 måneder

i) ubesatte stillinger skal ikke være i beregningsgrunnlaget for den tiden

av 2011 de var ubesatt

Situasjonen i 2012

Ferdig utrekna pott?

s21

Pro rata

Pro rata betyr ”forholdsmessig”, ”i forhold til hver enkelts andel”.

– Eks: Hvis våre medlemmers lønn utgjør 10 % av lønns-massen, må vi ha 10 % av potten for å oppnå ”pro rata”.

Utfordringer:

1. Har vi det nødvendige tallmaterialet til beregningen?

2. Vet vi hvordan vi skal beregne pro rata?

(3. Selve forhandlingene!)

s22

Pro rata forts.

Disse opplysningene må vi kjenne:

Før forhandlingene:• Samlet lønnsmasse og våre medlemmers lønnsmasse i kap. 4• Samlet lønnsmasse og våre medlemmers lønnsmasse i 4 B• Samlet lønnsmasse og våre medlemmers lønnsmasse i 4 C• Samlet lønnsmasse og kvinners/menns lønnsmasse i kap. 4

Underveis i (og etter) forhandlingene:• Samlet lønnstillegg og våre medlemmers lønnstillegg i kap. 4• Samlet lønnstillegg og våre medlemmers lønnstillegg i 4 B• Samlet lønnstillegg og våre medlemmers lønnstillegg i 4 C• Samlet lønnsmasse og kvinners/menns lønnsmasse i kap. 4

Kjennskap til andre organisasjoners lønnmasse og lønnstillegg vil også være interessant.

s23

Kostnad

Kostnaden er tillegget korrigert for stillingsprosent.

(NB! Funksjonstillegg gis som et fast beløp uavhengig av stillingsstørrelse og kostnaden skal derfor ikke korrigeres.)

I kap. 4 skal summen av kostnader være identisk med potten.

NB! Følgende skal IKKE belastes lokal pott (kap. 4):• sikringsbestemmelsen for leder og ped. leder • økninger i tillegg som følger av lønnsendringen (f. eks.

kvelds-/nattillegg, overtid o.l.)

s24

Økonomisk ramme

Den økonomiske rammen består av følgende komponenter:• overheng fra forrige oppgjør• forventet glidning i perioden• nye tariffmessige lønnstillegg• kostnader ved andre avtaleendringer

Hvis vi ser bort fra kostnader ved andre avtaleendringer, kan økonomisk ramme også betegnes som stipulert prosentvis årslønnsvekst fra foregående år til inneværende år.

2014 i tall

s25

s26

Overheng

Huskeregel: Overheng = ”hangover” fra i fjor

• skyldes forskjellen mellom kalenderåret og ”tariffåret”– lønnstillegg gis som regel fra en annen dato enn 1. januar –

de har en annen virkningsdato (ofte 1. mai)• uttrykkes i prosent og beskriver hvor mye lønnsnivået ved

utgangen av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året• er et moment når det er snakk om økonomisk ramme og

årslønnsvekst

s27

Overheng – illustrasjon

Nytt år

1.5.20111.1.2011

Overheng

Årslønnsvekst

Årslønns-snitt 2011

31.12.2011 1.5.2012

Årslønnssnitt 2012

s28

Oppgåve 2:

a) Ved lønnsoppgjert i 2013 vart det gitt eit tillegg på 4 % pr. 1. mai. Kor stort vert overhenget til 2015?

b) Kva verknad vil skyving av verknadsdato ha for overhenget?

s29

Glidning

Glidning refererer til de elementene i lønnsutviklingen som ikke skyldes sentralt avtalte lønnstillegg (altså en ”restpost”).

Mer presist: Forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessige sentralt avtalte lønnstillegg samme periode

Hovedårsaker til glidning:• endringer i arbeidsstokken

– høyere lønn ved tilsetting• ansiennitetsopprykk• 4.A.2- og 4.A.3-forhandlinger

Glidning kan være positiv eller negativ.

s30

Hva slags tallmaterial har vi krav på?

”I forbindelse med lokale forhandlinger etter lønnskapitlene i HTA, herunder kap. 3.4.1 og 3.4.2 har tillitsvalgte rett til å få faktiske opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår.

Verken avtaleverket, offentlighetsloven eller personopplysnings-loven begrenser innsynsretten til slike opplysninger. Formålet med forhandlingene tilsier også at tillitsvalgte gis slik innsynsrett. I den grad virksomheten er et privat rettssubjekt har Datatilsynet uttalt at lønnsopplysninger på individnivå kan gis tillitsvalgte dersom denne underskriver på taushetserklæring.”

Tillitsvalde sin rett til lønnsopplysningar

KS, B-rundskriv 05/14:

”Arbeidsgiver bør sørge for at tallmateriale/lønnsstatistikk gjøres tilgjengelig for partene og utarbeides slik at begge parter skal kunne utarbeide krav og tilbud og på den måten bidra til likeverdighet i forhandlingene.”–Offentlighetsloven–Personopplysningsloven–Likestillingsloven

Det einaste som er sensitivt er fagforeiningsmedlemsskap!

Tillitsvalde sin rett til lønnsopplysningar(Utdanningsforbundet: Veileder lokale forh)

På det lønnspolitiske drøftingsmøtet skal det legges fram en oversikt over lønnsmassen for de ulike forhandlingskapitlene og pottens størrelse i kapittel 4.

I tillegg må det foreligge fullstendig oversikt over kommunens/ fylkeskommunens stillingsstruktur som viser:

Hvilket kapittel stillingene tilhører

Stillingskoder/stillingsbenevnelse

Rapporteringsbenevnelser

Eventuell minstelønn for ulike stillingsgrupper

Tillitsvalde sin rett til lønnsopplysningar

I tillegg må det foreligge en fullstendig oversikt over den enkelte ansattes lønns- og stillingsforhold som inkluderer (absolutt påkrevet merket med *).• Ansatt nr.• Kjønn*• Fødselsdato*• Fornavn – etternavn*• Ansiennitetsdato*• Arbeidsplasskode• Stillingsstørrelse*• Stillingskode/betegnelse*• Lønnskapittel*• Grunnlønn i 100 % stilling *• Funksjonstillegg*• Konsekvenser av sikringsbestemmelser*:

– Ledere (merknad nr. 5 i innledende merknad for gjennomgående stillinger)– Pedagogiske ledere (merknad om at pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn

grunnstillingen førskolelærers sentrale minstelønn).

s34

Lønnsforhandlinger etter kap. 3.4.1 og 3.4.2

• Det fremkommer av ordlyden i bestemmelsene i kap 3.4.1 og 3.4.2 at lønn til ledere fastsettes etter forhandlinger. 

• Forhandlinger etter hovedtariffavtalen gjennomføres mellom partene, det vil si arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. Arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene kan bli enige om hvordan forhandlingene kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte

Kreves fra arbeidsgiver

• Kapittel 4 Hele lønnsmassen som danner grunnlaget for pottutregningen, spesifisert på 4B og 4C

• Kapittel 3 og 5: Hele lønnsmassen i hvert av de to kapitlene

• Fra vedlegg 3 til Hovedtariffavtalen:

Retningslinjer for lokale forhandlinger – God forhandlingsskikk:

I forbindelse med lokale lønnsforhandlinger etter Hovedtariffavtalen kapittel 3,4 og 5 har tillitsvalgte rett til innsyn i lønnsopplysninger som er relevant for forhandlingene.

Side 35

Allereie avtalte lønstillegg per 1. mai 2015

Lønnsøkninger per 1. mai 2015

0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 årKap 4B2 Stillinger uten særskilt krav til utdanning 1 000 6 500 4 200 7 200 300 500 Kap 4B3 Fagarbeiderstillinger/tilsv. fagarb.stillinger 2 700 9 100 10 000 13 500 16 000 6 800 Kap 4B4 Stillinger med krav om høgskoleutdanning 3 000 10 400 9 400 13 100 16 100 6 900 Kap 4B5 Stillinger med krav om høgsk.utd. og ytter. spesialutd. 2 500 10 300 9 600 13 900 16 300 12 400 Kap 4B6 Stillinger med krav om mastergrad 4 500 12 900 6 800 15 200 8 400 8 700 Kap 4C3 Lærer 4 000 11 500 6 500 11 500 9 400 8 100 5 300 Kap 4C4 Adjunkt 5 000 13 400 7 500 13 100 10 200 10 000 6 700 Kap 4C5 Adjunkt m/tilleggsutdanning 5 700 14 700 8 700 12 800 9 400 10 700 7 400 Kap 4C6 Lektor 6 200 15 600 11 400 16 100 13 600 10 400 8 500 Kap 4C7 Lektor m/tilleggsutdanning 6 500 16 200 9 600 14 200 8 400 10 700 9 100

2015 i tall

s37

Semje om at ramme for 2015 ligg på rundt 3 %.

Overhenget til 2015 er berekna til 1,7 %.

Leiarane i kap 4b og 4c er ikkje sikra lønsutvikling utover overhenget i 2015.

Korleis løyser vi leiarproblematikken?

Forhandlingar i kap. 3 og 5

Til drøfting

• Kapittel 3, 4 eller 5?• Samarbeid med andre?• Historikk?• Rekruttere og behalde?• Relasjonar?• Smertegrense?• Brot?

Situasjonen i Sogn og Fjordane

2,15 %

Nei!

Rammer i dei ulike kapitla

Element Kap 4 (årsverknad)

Kap 3 eller 5

Overheng frå 2013 0,4 Må bereknast

Glidning 0,2 Ikkje aktuelt

Tillegg pr 1. mai 2014 2,15 ?

Ramme for oppgjeret i 2014

3,34 ?

Berekningar i kapittel 3 og 5

Husk I

• Det viktigste er at dere er enige med arbeidsgiver om forståelsen av de begrepene som brukes før forhandlingene starter

Side 46

Husk II

• Etter at de lokale forhandlingene er sluttført, sender sentralleddet ut en undersøkelse til lokallagene via fylkeslagene.

- Undersøkelsen etterspør tallopplysninger fra de lokale

forhandlingene.

Side 47

Korleis er tala i din kommune?

Hjelp frå fylkeslaget

s49

Torill Anne Siri Sindre

ASKVOLL HØYANGER BALESTRAND

AURLAND JØLSTER EID

GAULAR LEIKANGER FJALER

HORNINDAL LUSTER FLORA

HYLLESTAD VIK FØRDE

SELJE GULEN SOGNDAL

ÅRDAL SOLUND STRYN

VÅGSØY LÆRDAL GLOPPENNAUSTDALBREMANGER

* Kan bli endra

Du skal nå kjenne til…

… hvilke viktige grunnlagsdokumenter du må sette deg inn i

… hva lønnsmasse er

… hva grunnlønn er

… hva pott er

… hva pro rata er

… hva kostnad er

… hvilket tallmateriale du har krav på fra arbeidsgiver før

forhandlingene starter

… glidning, overheng, datotillegg og årsvirkning

Side 50

Lykke til med arbeidet!