Merkevarebygging– fra innsiden og ut

Valdres Natur- og Kulturparkv/ Svein Erik Ski og Marit Blomlie

Til Lærdal

Bagn

Fagernes

Vang

Beitostølen

Bruflat

Til Årdal

Til Valdresflya

Til Gjøvik/Lillehammer

Oslo

Til Gol og HallingdalE16

51

33

Heggenes

VANG ØYSTRE SLIDRE

ETNEDAL

SØR-AURDAL

VESTRESLIDRE

NORD-AURDAL

Tyinkrysset

Eidsbugarden

Hedalen

Vaset

Filefjell

Jotunheimen

Slidre

E16

51

251

53

Trondheim

Dombås

Otta

Ålesund

FagernesLillehammer

HamarGjøvik

Gol

Hønefoss

Oslo

HaldenLarvik

Kristiansand

Stavanger

Bergen

VALDRES

FilefjellBeitostølen

6 kommuner i en dal – naturlig geografisk avgrensing

Godt grunnlag er halve suksessen

Godt grunnlag er halve suksessen Felles identitet og geografisk grunnlag• 6 kommuner i en dal – naturlig geografisk avgrensing• Fagernes – Valdresbyen midt i regionen – enighet om regionsenter• En felles identitet og tilhørighet eksisterte allerede

Organisatorisk grunnlagDet offentlige Norge med på laget:

• Fire departementer• Fylkesmannen• Fylkeskommunen• Alle seks Valdreskommuner enige om satsingen.

Tiårig avtale og charter vedtatt i 2007

En god «verktøykasse» for oppstartEvne og vilje til samarbeid: Valdres har lange tradisjoner i samarbeid - VNK er en videreføring og spissing av et velfungerende regionsamarbeid.

• Struktur på samarbeid

• Definert organisatorisk struktur

• Definerte og utvalgte innsatsområder

• Definisjon og etablering av møteplasser for samarbeid

Bekreftelse på felles identitet– symbolet på ny giv i et tradisjonsrikt samarbeid

Hjerte:• Vår gamle Valdreslogo besto av 4 hjerter.• Låverosa er særegen for Valdres, den er bygd opp av hjerter i en sirkel.• Symbolisere det levende, sansende mennesket, sentrum for tanke, følelse, vilje og varme.

Dragen:• Valdres har 25% av Norges stavkirker.• Dragehodene er inspirasjon fra stavkirkeportalene i Valdres.• Stavkirkene er en del av felles folkloristiske historie.• Stavkirkene står for solid og ekte håndverk. Noe vi ønsker å identifisere produktene våre med.• Dragen er fantasien, undring , mystikken og den sjette sansen.

Ny Valdreslogo

Fra vakre ord til reell handlingEt lite knippe eksempel på godt samarbeid.

Utvalgte innsatsområder forbygging av merkevaren Valdres

• Næringsliv generelt

• Landbruk

• Reiseliv

• Kultur & Kulturminner

• Natur og arealbruk

• Frisk i Valdres

• Samferdsel

• Vertskapsrollen

Tilflytting/Bolyst

Hytter og fritidsboliger

Involvering og samarbeidBedrifter – knytta til kulturarvsbaserte tilrettelegging

Valdres:• Valdres Destinasjon• Bedriftsnettverk – overnatting• Stølsbedrifter • Valdresmusea• Gards- og stølsnettverket• TurApp - digital formidling

I og utenfor Valdres:• Statens vegvesen• S&F og Oppland Fylkeskommuner• Vang og Lærdal kommuner• Musea i S&F og Valdres• Bedriftsnettverk

kongevegen over filefjells t i f t s t ø t ta

Stiftstøtta – Kongevegen sin smykkestein Generalvegmester Christopher Hammer og generalvegin-tendant Peder Anker var så fornøyd med Kongevegen dei hadde bygd på Filefjell at dei i 1794 vart einige om å reise ein staseleg merkestein på stiftsgrensa. Ei støtte av mar-mor frå Kongens by København.

Marmoren dei nytta var opphavleg frå Lier i Noreg, men sendt til København tidleg på 1700-talet og tiltenkt som byggje-materiale til Marmorkirken. Støtta vart utforma i nyklassisis-tisk stil, etter dåtidas mote, hogd i fem kubiske formar og ein topphatt.

Marmorblokkane vart sendt frå København med båt til Bergen og vidare til Lærdalsøyri. Men det synte seg at eit par av stei-nane var så tunge at dei måtte delast i to for å kunne bli frakta landevegen til Filefjell. Sjølv om Håkon Øvre Ljøsne, som tok på seg oppdraget med frakta steinane til fjells i 1797, bygde ein spesialvogn til jobben, tok hestane hans skade av det tun-ge arbeidet.

Frakta i seg sjølv kosta nesten det same som støtta, og Rente-kammeret i København, som skulle betale støtta, var lite nøgd då rekninga kom. Dei samla utgiftene er seinare anslått å vera av ein storleik av tre års vedlikehaldsbudsjett for vegen.

Stiftstøtta blei plassert på eit flott natursteinsfundament, og vart etter kvart eit ynda motiv for kunstarar. Seinare blei den flyttet ned til den nye hovudvegen i Smeddalen, men kom i 1973 tilbake til sin opphavlege plass. Diverre forsvann vart nokre av blokkane undervegs, og stiftstøtta har i dag mista noko av den «Styrke og Smukhed» som den opphavleg hadde – som Kongevegens smykkestein. Ord: 254

Generalvegmester Christopher Hammer og generalveginten-dant Peder Anker var så fornøyd med Kongevegen dei had-de bygd på Filefjell at dei i 1794 vart einige om å reise ein staseleg merkestein på stiftsgrensa. Ei støtte av marmor frå Kongens by København.

Marmoren dei nytta var opphavleg frå Lier i Noreg, men sendt til København tidleg på 1700-talet og tiltenkt som byggje-materiale til Marmorkirken. Støtta vart utforma i nyklassisis-tisk stil, etter dåtidas mote, hogd i fem kubiske formar og ein topphatt.

Marmorblokkane vart sendt frå København med båt til Bergen og vidare til Lærdalsøyri. Men det synte seg at eit par av stei-nane var så tunge at dei måtte delast i to for å kunne bli frakta landevegen til Filefjell.

Generalvegmester Christopher Hammer og generalveginten-dant Peder Anker var så fornøyd med Kongevegen dei had-de bygd på Filefjell at dei i 1794 vart einige om å reise ein staseleg merkestein på stiftsgrensa. Ei støtte av marmor frå Kongens by København.

Marmoren dei nytta var opphavleg frå Lier i Noreg, men sendt til København tidleg på 1700-talet og tiltenkt som byggje-materiale til Marmorkirken. Støtta vart utforma i nyklassisis-tisk stil, etter dåtidas mote, hogd i fem kubiske formar og ein topphatt.

Marmorblokkane vart sendt frå København med båt til Bergen og vidare til Lærdalsøyri. Men det synte seg at eit par av stei-nane var så tunge at dei måtte delast i to for å kunne bli frakta landevegen til Filefjell.

Jotunheimen

Bergen

Oslo

VangLærdalsøyriFile�ell

File�ell

File�ell

VindhellaLærdalsøyri

10 km 30 km 50 km 80 km 100 km

Vang

Lærdalsøyri

Vang

DU STÅRHER

Ina (Folkehelsekoordinator)• Søke om midler• Organisere innkjøp av skilt

og klopper• Avtaler om vedlikehold• Fordele skilt og klopper• Valdres Friluftsråd• TurApp - digital formidling

Klopping og skiltingav stier og turveger

TA FLYET TIL FJELLSoslo – fagernes på 30 min.

For rutetider og bestilling av billettar:Tlf.: 67 03 02 00 – www.fagernesairport.com

FOTO

: CAT

HR

INE

DO

KK

EN

Ina kan brukes til mye mere. Fotomodell for flyruta Fagernes – Oslo

Oppkjøring av langrennsløyperUtsending av løypebidrag-giroer til alle hytteeiere

For informasjon om festivalene, aktivitetar, overnatting og spisestader i Valdres:Valdres turistkontor – tlf: 61 35 94 10 – e-post – info@valdres.n eller sjå www.valdres.com/arrangement

Eit mangfald av opplevingar heile året

FestiValdres

For informasjon om festivalene, aktivitetar, overnatting og spisestader i Valdres: tlf: 61 35 94 10 e-post

vår

haust

sumar

vinter

Rid

derren

net, M

ars/April, Beitostølen

Liv-dagan

e,Lan

dbru

ksda

gen

, Se

pte

mber

, Fa

gern

es

Vald

res S

ommersy

mfoni, Juni/Juli, Leira

Jørn Hilm

e-stemn

et, Juli, Fagern

es

Det N

orske Fjellm

araton, Juni, BeitostølenNorsk Rakfi skfestiv

al, Nov

embe

r, Fa

gern

es

LiV-d

agan

e,Va

ldre

sgild

et, Juni, F

agernes Vinjerock, Juli, Eidsbugarden Trollrock, Juli, Beitostølen

Beitosprinten, November, Beitostølen

Kulturarrangement og festivaler

• Festivalnettverk• Lokale råvarer• Fysiske aktivitet• Felles innkjøp• HMS• Miljøhensyn• God frivillighandtering• Lokale utøvere• Markedsføre hverandre• Styrke merkevaren • Sunn økonomi

Felles Valdres-stand Hytte 2014

Samarbeidsprosjekt• VNK• Valdres Destinasjon• Valdres Næringshage

• E-16. Stamvegen Oslo - Bergen• Flyruta Fagernes - Oslo• Charterfly med gjester til Beitostølen, Hemsedal og Geilo

Samferdsel

FLY DIT HJARTA TEK DEGoslo – fagernespå 30 min.

For rutetider og bestilling av billettar:Tlf.: 67 03 02 00 – www.fagernesairport.com

FOTO

: CAT

HR

INE

DO

KK

EN

• Regional BU-ordning• Gard- og stølsprosjekter• Lokalmat

Landbruk

Stølsmjølk fra Valdres

VNK og Tine samarbeider om å lage 2 reklamefilmer for stølsmjølka.

Oppskriften på livslangmerkevarebygging = evne og vilje til fornyelse

Valdres Natur – og kulturpark har eksistert siden 2007,

charteret varer til 2017.

Valdres endrer seg

• Kommunene endrer seg – kommunemodernisering

– mulig en Valdreskommune om få år.

• Valdressamfunnet endrer seg i takt med resten av verden.

• Merkevarekonseptet Valdres begynner å bli godt kjent – mye er opp-

nådd!

Endring er glimrende, men nye utfordringer oppstår.

• VNK blir en selvfølgelighet – «slik har vi alltid gjort det»

• Egeninteresser vs fellesinteresser

• Møteplasser kommer, møteplasser går

• Tidens tann krever vedlikehold og fornyelse

«Videreutvikling av Valdresmodellen»

Samarbeid er den røde tråden:

• Hva har vi samarbeidet om og hvordan har vi samarbeidet?

• Hva har gått bra og hva kunne ha gått bedre?

• Hvordan bevare det som er bra – Hvordan fornye? – Hvordan forbedre?

• Oppussing av eksisterende og nye møteplasser.

• Finsliping av samarbeidet vi + dere = oss!!!

• Sammen er vi sterke – på veien til målet:

Valdres Natur- og Kulturpark (VNK) er en bygdeutviklingsregion som gjen-

nom langsiktig merkevarebygging knyttet til natur- og kulturverdier – og lokal

styring – skal gi økt verdiskapning og livskraft i lokalsamfunnet.

Samtidig tar Valdres vare på og utvikler viktige verdier av lokal, nasjonal og in-

ternasjonal betydning for framtidige generasjoner

Ny dag – nye muligheter

– også for Valdres

Carpe Diem

Foto: Cathrine DokkenBilde av Ragnhild og Eldbjørg Hemsing