Fra motstand til samarbeid

Marianne Munch - geriatrisk sykepleier, Marte Meo Lic. supervisor -

Master in kliniske hjelperelasjonerNKS Olaviken alderspsykiatrisk sykehus

”Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om!”

NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus

• Spesialisthelsetjeneste tilbud innen Helse - Vest

• Alderspsykiatrisk poliklinikk

• Hukommelsesklinikk

• 2 Utredningsavdelinger

• FoU

• Huntingtonavdeling

www.olaviken.no

Innhold

• Hva er motstand? Hva er samarbeid?

• Film med eksempler blir brukt underveis

• Hvordan beskriver ni pleiere på en demensavdeling årsaker til motstand og samarbeid

• Hvilke strategier bruker de når det oppstår motstand eller for å forebygge at motstand ?

• Nyttige teoretiske perspektiv• Marte meo metodens bidrag

• Konsekvenser for vurdering av kommunikasjon som tillitskapende som verktøy for å snu motstand til samarbeid

• Forslag til gode strategier

Motstand og samarbeid hva er det?

• Motstand– Å bekjempe, imøtegå, nekte, opponere, sette seg imot,

og si nei

• Samarbeid– Gå sammen, gå i spann, hjelpes ad, spille på lag,

kooperere, teamwork og kompaniskap

• Eller– Innordne seg, resignere, ikke vise motstand?

Medisinsk eller psykososial forståelse av atferd eller motstand?

Marte meo ”av egen kraft”•Marte Meo er en kommunikasjonsbasert og løsningsorientert metode teoretisk forankret i uviklingsteorier, med film som arbeidsredskap.•Veikledning av omsorgspersonene tar utgangspunkt i korte filmklipp av daglidagse samspillsituasjoner for å vurdere pasientens behov og hvilke tiltak som kan være hensiktsmessig

•Grunnlegger av metoden er Maria Aarts fra Nederland.• Utgangspunktet var arbeid med barn med autisme• Hun filmet barn i samspill med foreldre over tid og brukte videoanalyse for å se hvordan kommunikasjonen naturlig utviklet seg• Målet var å få til bedre kommunikasjon og samspill

Atferd eller motstand forstås som en kombinasjon av medisinske og psykososiale forhold

Atferdsendringer som ikke er unormale eller avvikende, men forståelige reaksjoner på en endret livssituasjon som er påvirket av hjerneorganiske forandringer, evt somatiske forhold, endrede muligheter for livsutfoldelse og kommunikasjon, samt atferden til personer i omgivelsene.

(Bearbeidet etter Rokstad, 2008 s 182, )

Konsekvensene av de hjerneorganiske skadene fører til redusert adaptiv funksjon og innebærer svekket evne til å tilpasse seg omgivelsenes krav og forventninger. En slik forståelse åpner for at atferd og opplevelse kan

forstås og beskrives som et resultat av individuelle forutsetninger og intensjoner, av omgivelsenes påvirkning og av personens interaksjon med

omgivelsene (Lyng 1994, s 56) Utfordrende atferd og uro som utrykk for ” Need-driven dementia-

compromised behavior” (NDB), (Algase, Beck, and Kolanowski 1996) oversatt til norsk som ”Behovsdrevet demensatferd ” Ut fra denne

modellen forstås utfordrende atferd som utrykk for behov som ikke blir møtt.

(Rokstad 2006)

Forhold knyttet til pasient - kognitive

• ABSTRAKT TENKNING

• OPPMERKSOMHET

• FORSTÅELSE AV SITUASJON OG AV SPRÅK

Evne til abstrakt tenkning, til fleksibilitet, til å resonere og til å formulere synteser, forutsetter intakte kognitive funksjoner knyttet til oppmerksomhet, språkforståelse og hukommelse.

Etter hvert som den kognitive svikten blir mer omfattende, blir evnen til abstraksjon og resonering erstattet av en mer konkret holdning

Wogn-Henriksen 2006 Det innebærer at atferden i større grad blir bundet til den

umiddelbare konteksten, til det som skjer her og nå. Det skjer en reduksjon i evnen til å ha oversikt over forhold utenfor den konkrete sammenhengen personen befinner seg i. Både evnen til fokusert oppmerksomhet og delt oppmerksomhet rammes.

Wogn-Henriksen 2006; Engedal and Haugen 2006

Pleieres beskrivelser av årsaker til motstand i stell: Kjennetegn hos pasient

Sentrale tema hos syv av ni pleiereKognitive forhold: Reduserte forståelse. Forvirring. Manglende gjenkjenning av

pleier/objekt. DagsformEmosjonelle forholdAngst. Utrygghet. Redsel. Sinne. Bluferdighet

eks: Indre og ytre opplevelser som vonde drømmer, klaustrofobi, angst for det ukjente, eller redsel for vannsprut i dusjen, redsel for hva som er på badet

Personlige forholdVaner. Preferanser. Livshistorie. Vilje

Somatiske forholdTretthet. Smerter. Ubehag. Nedsatt syn. Kontrakturer.

(Munch, 2010)

Årsaker til motstand”Den erfaringen jeg har med pasienter som

yter motstand, er at det også er de pasientene som forstår minst. De forstår gjerne ikke hva pleierne gjør. At de har en så langtkommet demens at de ikke forstår hvorfor pleierne tar av dem dynen og det blir kaldt. Med en del av dem er det store utfordringer, og en kan få motstand hvis en ikke jobber riktig”

Elisabeth

” Det er vel fordi at vi bryter inn på deres personlige barrierer, og det å få hjelp i utgangspunktet ikke er så kjekt for alle. Jeg merker jo at de ofte har litt lyst til å være selvstendige og klare mest mulig selv. Så kommer det plutselig bare noen og skal gjøre disse tingene. Og hvis de da ikke helt skjønner hvorfor og hva som skjer når vi begynner å kle av, så kan vi møte motstand og det kan bli vanskelig å gjennomføre stellet”

SiriFlere var opptatt av smerter som årsak”Alltid tenke smerter når det er motstand, det er

viktig. det er klart at er de i smerter, så er det derfor de gjør motstand

” Det er en pasient som aldri vil noen ting. Hun vil aldri vaske seg, og ligger med klærne på, og da sier det seg selv, du kan ikke ligge og stå i de samme klærne en hel uke”

Mette

”I dette tilfellet er det rett og slett fordi hun ikke vil og ikke gidder, eller at i hennes verden er så er det

ikke nødvendig”Laura

” Da spenner hun og så må du ta dynen av igjen, så det blir at du må, da blir det litt sånn lirke og lure og av og til må du bare… må vi på badet og stelle oss, men da er det ” Åh, jeg har vondt alle steder, jeg kan ikke gå! Jeg kan ikke…” Så det er alltid sånn. da er det ofte sånn at om hun vil slå, jeg har jo fått meg…”

Mette

(Munch, 2010)

Pleieres beskrivelser av årsaker til motstand og samarbeid: Pleiers atferd

MotstandFokus på oppgavenFor lange beskjederStiller mange spørsmålGir lite anerkjennelseHar irritert stemmeTo pleiere i stellLite fleksibilitet i forhold til kognitive,

emosjonelle, personlige eller somatiske forhold

SamarbeidFokus på hvordan pasienten har detBruker verbal og ikke verbal kommunikasjonSkaper felles oppmerksomhetLytterForstår pasienten Tilpasser kommunikasjonen

ved trinnvis informasjonStiller bare hva og hvordan spørsmålGir anerkjennelse underveisBenevner ubehagBruker nærhet og avstand SMILERHåndlederbruker berøringStemmeinntoningOpptatt av kontakt etablering gjennom å

skape trygghet og tillitViser fleksibilitet i forhold til kognitive,

emosjonelle, personlige og somatiske forhold (Munch, 2010)

Pleiers tilnærming

” Det å jobbe her og nå, i presens, det er veldig nyttig på de med langtkommet demens som ikke forstår. Altså ” Kom, nå er det opp på sengekanten. Vi går.” Og så gå ut på toalettet og sette seg ned på toalettet, og så kanskje dusjen da. Stykke det veldig opp og jobbe i nuet. Jobbe enkeltvis og trinnvis. For det var jo hun damen over 90 år som pleieren spurte ”Vil du på toalettet?” og det var det dummeste spørsmålet hun hadde fått i hele sitt liv. Da var det bedre å gå bort til henne og si ”Kom! bli med meg! Vi går!” og inn på toalettet og så så hun det og ”Åh! jeg skal på do!”

Elisabeth

Da har jeg måttet ta henne med tvang fordi hun er våt fra A til Å, og da har de gjerne følt at hun ikke vil. Jeg føler og gjerne… når hun sier at hun ikke vil, men jeg føler at vi ikke sitter igjen med det begrepet etterpå. At det var tvang, men at det var litt sånn… lirk og lur, og du må gjerne lyge litt og ikke si at det er det du skal gjøre. Så føler du gjerne litt sånn at de ikke vil, men da…av og til så må du, bare for å få det gjort”

Laura

Fokus på hvordan pasienten har det eller på oppgaven”Det har jeg jo erfart masse opp gjennom årene

som jeg har jobbet i sykehjem, nesten som rullebånd. Det er om å gjøre å bli ferdig med ting, kontra de som virkelig ser pasienten og har pasienten i fokus. Det er noe med den empatien og. De ser pasienten for den pasienten er. At det ikke bare er full fart og få det overstått uten å se pasienten, om pasienten er klar, lese pasientens signaler. Det er stor forskjell på det.”

Elisabeth

” Så når jeg kommer inn til henne, så pleier jeg å begynne med å sette på litt musikk. Ta lyset litt rolig på, sånn at det ikke blir så veldig voldsomt, at det blir skarpt med en gang. Så forbereder jeg alt på badet først og finner frem tingene og det, litt mer enn det jeg pleier å gjøre med andre kanskje. Når jeg kommer inn så sier jeg først ”hallo og god morgen,”for å se om hun er våken, og hvis jeg får blikkontakt så sier jeg ”Nå skal jeg ta på litt lys”. Jeg forteller alltid det jeg gjør, oftest”.

Britt

” Du føler jo på en måte at…Jeg er jo ikke alene om det da. Si at det har gått nesten en uke og du tenker ” Gud, hun har ikke vasket seg på…”Du føler jo at du ikke har gjort en god jobb, på en måte. så når hun har fått dusjet så sier vi rett og slett ”Hurra!Åh, gud så greit! det var bra” så det er jo ikke noen god følelse med tvang. Men for hennes eget beste når hun ikke skjønner det selv.”

”Da sier jeg det at” Nå skal vi på badet”, å nei, hun hadde vasket seg og hadde dusjet og alt.”Nei, du har ikke det, du husker feil”. Men der må vi være to, da. Vi må rett og slett bare ta henne på badet og ta av klærne, så snakker vi til henne hele tiden. ”Har du ikke vasket deg? Og nå lukter det litt”, og sånn. Og hun...det er grining og det er banning og steiking, for å si det sånn.”

Mette

(Munch ,2010)

Eksempel musikk - to ulike tilnærminger

Hun er veldig engstelig, og der er det sånn at vi synger oss gjennom stellet. Vi bruker kjente sanger hos henne også. Hun er fantastisk flink å synge, jeg er ikke så flink å synge, men begynner vi så synger hun og vi er med. Og det blir stell. Du ser at hun endrer seg, at det blir så mye lettere for henne.

Julia

…og så begynner jeg å synge, men det er ikke alltid at hun, ja, det passer henne ikke.” Du kan gjerne synge”, sier hun da litt sånn frekt. Men jeg overhører det. Hun kan bare kjefte på meg, og jeg bare overhører det og vasker videre.

Laura

Pleiers tilnærming: lange beskjeder og for store spørsmål

Du har jo noen som kan få masse spørsmål, men så har du de som b

are blir forvirret av det.

”Vil du dusje? vil du vaske deg? jeg har jo eksempel på det og. En student som jeg hadde og som bare stilte spørsmål. ” vil du vaske ansiktet? Vil du ta av nattskjorten? Vil du vaske deg under armene? det var kun spørsmål og damen var rasende før han var ferdig oventil. Og det var på grunn av spørsmålene. Hun ble så forvirret og visste sikkert ikke hva hun egentlig skulle gjøre.

Elisabeth

Mette beskrev hvordan hun informerte slik:

” Nå skal du få stå opp og så skal vi stelle deg, og så skal vi lage deilig frokost til deg, du skal få kaffe og…” Men så begynner det, så skal damen fram og det vil hun ikke.(…) så får jeg henne fram på sengekanten og da er jeg stygg og jeg er en idiot og bruker litt sånn andre ord og. (…) Men så går det ganske greit, ja. Men det er mye sparking og at hun vi slå under hele stellet.

(Munch,2010)

Benevne ubehag framfor å bagatellisere

I tillegg til å benevne handlinger, benevnes pasientenes ubehag eller smerter.

Hvis vi vet at de har vondt i en arm så må vi være forsiktig med den, og vi må bruke det veldig bevisst i forhold til måten vi kommuniserer på. Sånn som hun som har vondt i nakken som jeg steller hver dag, da masserer jeg henne litt og vi har veldig fokus på det. ”Jeg vet at du har vondt i nakken, nå skal jeg vaske deg godt her bak” at du gir dem støtte på de smertene

Elisabeth

(Munch, 2010)

På spørsmål om hvordan pasienten reagerer på det, svarer informanten:

Hun reagerer på en ”Åh!”, at det virker godt og at det er trygghetsskapende for henne når vi både ser og benevner når de har smerter. Og så sier jeg alltid:

” Du skal få en tablett nå, den hjelper deg.” Også det at vi finner på andre tiltak. Vi har kjøpt varmepakning som vi legger rundt, og oppmerksomhet rundt det at det blir smertelindret.

Elisabeth

(Munch, 2010)

Rommetveit sitt begrepsmessige rammeverk for dialogisk kommunikasjon

Forutsetning er en felles forståelse av hva saken gjelderHVORDAN FÅ DET TIL?

• Gjensidig inntoning til hverandre– Lytteren inntar en posisjon der samtalepartnerens ytring eller handling

oppfattes som meningsfull

• Gjensidig perspektivtaking i et intersubjektivt rom– Når ulike sider (ulike perspektiv) bringes på banen av begge parter og

tas hånd om i felleskap ut fra en felles forståelse – En forutsetning at begge parter er like viktige

• Mening oppstår ut fra sammenhengen den oppstår i og personenes posisjonering

• På denne måten påvirker begge personene resultatet (Rommetveit, 2010)

Motstand som resultat av interaksjon i morgenstell

Pasient sitt utrykk

ResultatMOTSTAND i stell

Pleier sitt utrykk

Samspill

Manglende felles forståelse av hva som skjerEks Vil du dusje nå og få frokost?

(Munch, fritt etter R.Roometveit 1992)

Samarbeid som resultat av interaksjon

Pasient sitt utrykk

ResultatSAMARBEID i stell

Pleier sitt utrykk

Samspill

(Munch, bearbeidet etter R Rommetveit 1992)

FELLES FORSTÅELSE AV HVA SOM SKJEREEks : KOM !

Ikke verbal kommunikasjonFlere er opptatt av å

• Være i øyenhøyde

• Av blikk kontakt

• Av å lese pasientens kroppsspråk

• Timing (rett tidspunkt)

• Stemmeinntoning

(…)Jeg ser ofte på de dagene hun er best, da prøver hun å strekke armene mot meg og har lyst til å stå opp, så da er hun klar til å stå opp. Og hvis ikke så må vi være litt mer forsiktig, at man ikke bare river av dynen, man må forklare at ”nå tar vi dynen” litt sånn forsiktig, sånn at hun forstår. Stryke litt forsiktig på skulderen, (…) akkurat hun trenger litt kroppskontakt for at hun skal forstå

Siri

(Munch,2010)

Verbal og ikke-verbal kommunikasjon.

• Ansikt til ansikt • Opptrer begge kommunikasjonsformene sammen.

• Språklig kommunikasjon •Innhold - det saklige

•Ikke verbal kommunikasjon•Brukes for å skape kontakt, utrykke følelser og markere forhold til andre mennesker gjennom måter vi bruker kroppsspråket vårt på. •Effektiv kommunikasjonsoverføring forutsetter en samordning av verbal og ikke-verbal kommunikasjon

•Kroppsspråk henspiller på kinetikk

•Alle former for kroppsbevegelser uten fysisk kontakt med andres kropp og omfatter også blikkontakt og mimikk. Berøring betegnes som en egen kommunikasjonskode. •Slik som kommunikasjon beskrives ovenfor, forstås kommunikasjon som en sammensetning av kognitive og emosjonelle funksjoner

(Holte 2000)

Ikke verbal kommunikasjon (2)

• Den psykologiske kontakten • påvirkes av fysisk distanse, av berøring, av blikk,

kroppsposisjonering, hode og kroppsretning, i følge flere forfattere i (Holte 2000, s 239)

• En positiv affektberøring • kommuniserer positive følelser som omsorg, støtte, beskyttelse,

anerkjennelse, inkludering og samhørighet.

• En oppgaveorientert berøring • preges av funksjonalitet knyttet til en profesjonell handling, uten

positiv affektberøring (Jones og Yaborough, 1985 i Holte 2000)

• Tolkning og bruk av ikke verbale signaler og kommunikasjon(Hubbard et al. 2002; Sabat and Cagigas 1997)

• Eksempel fra dagsenterTi pasienter ble studert på et dagsenter og de kunne så vel

tolke andres kroppsspråk som å bruke det selv

• Eksempel fra kvinne når hun blir intervjuet Brukte flere ikke-verbale teknikker når hun enten ikke fant ord

eller ikke klarte å artikulere det hun ønsket å formidle. Klarte å kommunisere på en effektiv måte om en rekke forhold knyttet til følelser, opplevelser og holdninger ved å beherske og bruke ikke-verbale uttrykk som mimikk, kroppsholdning og gester. Etter hvert som språkfunksjonen ble redusert, økte kvinnen i studien sine ikke-verbale uttrykk

Pleiers påvirkning

Bohling fant mens han jobbet med Alzheimer pasienter at en og samme person kunne kommunisere effektivt med en pleier men klarte ikke dette med en annen pleier

Gjenta siste ord og ikke skifte tema eller bli stille letter kommunikasjon

(Bohling 1991)

Indirekte reparasjon: er å spørre etter personens intensjoner eller mening for å sjekke ut om en har forstått poenget.Eks: ” La meg se om jeg har forstått deg rett, sier du at….?”

(Sabat 1991)

Howard Giles og konsekvenser for pleieres kommunikative tilpasning

• Interpersonlig kommunikasjon: en interaksjon mellom samtalepartnere der tilpasning til samtalepartneren er av betydning.

• Communication Accommodation Theory (CAT): CAT er en prosess som kan minske kommunikative forskjeller.

• Tilpasning (accommodation) er med på å styrke mellommenneskelige likheter og derved minske usikkerhet i samspillet.

• Effekten av å tilpasse ytringer til den andres talemåte ser ut til å bidra til at den som tilpasser seg lettere blir likt, og han eller hun kan oppfattes som mer kompetent og troverdig.

• Tilpasning kan foregå innenfor mange områder, som å tilpasse seg til den andres dialekt, eller å anta samme mengde avbrytelser, raskhet og kroppsholdning som samtalepartneren.

• Tilpasning kan handle om å vurdere andres kommunikative behov og mål. Evne til å tilpasse seg til den andres tolkningskompetanse, det vil si den andres kompetanse til å forstå, eller om den andre har hatt noen erfaring med tema eller hendelsen som blir diskutert.

(Giles 2008)

• En kan tenke seg at pleierens evne til å tilpasse sin kommunikasjon til personen med demens sitt kognitive nivå og emosjonelle behov, kan påvirke interaksjonen ved at pleier oppleves som tiltalende og tillitsvekkende.

Eksempel på samspill der pleier både snur motstand til samarbeid og forebygger motstand gjennom sin kommunikative strategi

Også, når vi begynner stellet, hun skjønner ikke hva som skal skje men når jeg ga (F), vaskekluten i hendene hennes og førte de opp til ansiktet. Da vasket hun seg fint(S). Så prøvde jeg det samme under armene, men det var hun ikke med på (M), så da tok jeg egentlig litt over der. Så begynte hun å klamre seg til hendene mine (M).Da tok jeg kluten på nytt, en god og varm duk og ga henne (F), og da førte hun den under armene selv, faktisk (S). Og så etter at hun hadde fått vasket seg, så tok vi på klær (S), og hun holder i klærne og i armene, så du får ikke på henne (M). Da forklarte jeg hva som skulle skje (F) og tok trøyen over hodet på henne. Det var hun litt motvillig til (M), da, men så tok jeg på armene (F), og så begynte hun å ta på videre selv (S), når hun hadde fått den over hodet. Og så, når hun hadde fått på alle klærne og hun skulle reise seg og vaske seg nedentil, da skjønte hun ikke helt, men etter at jeg tok opp kluten og vridde den opp (F), så tok hun over selv faktisk og klarte det (S).

Og så er det sånn at tannpuss er veldig vanskelig for denne pasienten og. Noen ganger, sånn som i går, da ga jeg henne tannkosten og førte den opp i munnen(F). Da ville hun ikke (M).Og så tok jeg på nytt igjen, og jeg selv prøvde og begynte (F) , da fikk jeg komme til og da tok hun over(S). Så da gikk det egentlig greit.

Katrine

AT JEG BEGYNTE, SÅ TOK HUN OVER MYE AV STELLET, DA SKJØNTE HUN HVA SOM SKULLE SKJE.

(Munch 2010)

God planlegging av stellet

Flere av pleierne beskrev betydningen god planlegging for å unngå motstand. Dårlig planlegging kan føre til at pleier må avbryte stellet for å hente ting og det fører til at pasienten blir mister oppmerksomheten på det de holder på med og kan bli opptatt av helt andre ting.

Planlegging er viktig for å• Unngå forvirring når pleier forlater situasjonenDa går man til og fra og det blir forstyrrelsesmomenter rundt henne, hun prøver kanskje å reise seg og

gjøre andre ting. Siri

• Unngå forvirring fordi pleieres tilnærming blir ulik

• Kunne bruke den tiden pasienten trengerDet viktigste for henne er at hun får tid og trygghet, at man forebygger at hun får angst og blir redd.

Siri

I følge pleierne har alle i utgangspunktet lik tid(Munch,2010)

(Rokstad 2006)

Kunnskap/fleksibilitet om livshistorie

interesserKartlegging av motstand/samarbeid

God planlegging og forberedelse

Utelukke og hensyntaking

til smerter

KontaktetableringKommunikativ

tilpassingVerbal og

ikke verbal

Trinnvisinformasjon

Oppdage og benevne

opplevelse, behov og initiativ

TrinnvisAnerkjennelse

Avpasse tempo og rytmeTiming

Bære igjennom ubehag

Pleier/omgivelser/

kultur

Gode strategier for å kunne skape felles forståelse, tillitt og samarbeid:

Hvorfor er tillitt viktig og hva skal til?

Stort sammenfall med

funksjonsstøttende elementer i

kommunikasjon etter Marte Meo metoden og teori

om kommunikasjon

STEMMEINNTONING

Funksjonstøttende Kommuniklasjonselementer

Rammebtingelser

• Tilpasset tilrettelegging ved å skape forutsigbarhet, en god atmosfære og gode betingelser for mestring– Personale med kompetanse– Miljøterapeutiske omgivelser

• det fysiske miljøet • miljøterapeutiske tiltak som at personale sitter

sammen med beboerne i måltidene • stuevakt eller trygghetsansvarlig

Tydelig ledelse– Omsorgsgiverne tar ansvar for å lede pasienten

gjennom et handlingsforløp

• (Munch, 2006)

Elementene1.Personen blir møtt på en trygghetsskapende

og tillitsvekkende måte– Å bli møtt med et smil – vennlig og oppmuntrende

kroppsholdning

2.Personens oppmerksomhetsfokus og initiativ følges og blir satt ord på– Pasienten blir sett og bekreftet

3.Personen får hjelp til å være i rytme– pasienten får tilstrekkelig tid til å reagere verbalt eller

nonverbalt, en dialog består av aksjon og reaksjon, ny aksjon og reaksjon

4.Personen får vite hva som skjer og skal skje– handlinger og opplevelser blir satt ord på

5.Anerkjennelse i løpet av handlingsforløpet– eks: sånn ja, fint, bra , takk– opplevelse av mestring – energi til å gå videre

– (Munch, 2006)

Flere elementer

6 Personen får hjelp til start og avslutning av en handling– en sosial situasjon består av start, utveksling/handling og avslutning

7 Personens behov for fysisk berøring– Støtte ved angst– trøst– håndledning

8 Personen får hjelp til å tåle og mestre ubehag– benevnt ubehag og negative utrykk– stemmeinntoning– holde ut i stell, tannpuss, barbering og lignende

9 Personen får hjelp til å reagere på andre og til å presentere seg– støtte til å opptre sosialt oppleve seg inkludert i et felleskap– knytte presentasjon en til konkrete forhold, eks i måltid og lignende

– (Munch,2006)

Nødvendig helsehjelp til pasienter som ikke har samtykkekompetanse, Kap 4 A

§ 3.3.1 Krav om at tillitskapende tiltak har vært forsøkt

Eksempler for å unngå motstand:

• Helhetlig tenkning

• Kjennskap til pasienten

• Veiledning av helsepersonell

• Kartlegging av årsaker

• Tid

• Samarbeid med pårørende

• Litt om gangen

• Tilvenning til helsehjelpen

Kommunikasjon som tillitskapende tiltak

• Informasjon: Videre kan forklaring til pasienten for hvorfor helsehjelpen er nødvendig og hva konsekvensene er av å unnlate helsehjelp vil være, avverge motstand. Dersom helsehjelpen er beskjeden, kan det legges vekt på å formidle dette. Gi løpende og tilpasset informasjon om situasjon, tilstand og prosedyre. Pek gjerne ut en informasjonsanvarlig.

• Kommunikasjonsform: Dersom pasienten motsetter seg helsehjelpen av frykt for at hjelpen skal påføre smerte og lignende, kan helsepersonellet forsøke å avdramatisere helsehjelpen gjennom sin opptreden, f.eks gjennom stemmeleie og vektlegging av det positive (”Dette kommer til å gå bra”). Kommunikasjonen må også tilpasses pasientens funksjonelle aldersnivå (hold i hånden, trøst).

• Lov om Pasientrettigheter Kap 4 A s. 27)

Personens kroppsspråk er FASITTEN !

XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

All interaksjon med personen med demens

erenten BEHANDLING

ELLER FEILBEHANDLING

Litt om Marte Meo utdanninger

• Praktiker utdanning

– 6 dager for alt helsepersonell

– Flere fra samme arbeidsplass

• Marte Meo veilederutdanning

– Videreutdanning for helsepersonell med høgskole eller universitetsutdanning

– 18 dagssamlinger over 1 og 1/2 halvt til 2 år