16 Utvikling KonKurranseKraft som starter Innenfra 22 PORtREttEt mennesKe­Kjenneren Gro HeGe Haraldsen nordbye 28 ByggEstaRt röjer upp I trafIKsörjan

nummer #02 2017

32

Eventyrlig godt samarbeidVeidekke Entreprenør, Distrikt Indre Østland har enestående lojale kunder.

P å Veidekkes ledermøte i januar konkluderte vi strategien for perioden frem mot 2020. I løpet

av de neste fire årene skal vi øke topp-linjen til 40 milliarder kroner med en god bunnlinje.

I bygg- og anleggsbransjen skapes verdiene av mennesker. Veksten er et resultat av at vi investerer i nå værende og nye medarbeidere, ikke hvor mye vi investerer i maskinparken. Veidekke har i tillegg tatt et verdivalg: vi er over-bevist om at en høy grad av egne, kom-petente og selvgående fagarbeidere og funksjonærer er grunnlaget for vår suksess.

For å nå målene våre må vi inklu-dere fem tusen nye kolleger i løpet av de neste fire årene. Det innebærer at halvparten av oss som skal jobbe i Veidekke i 2020 ennå ikke er ansatt i dag. Dette er naturligvis en rekrut-teringsutfordring, men like viktig er det å sikre at alle medarbeidere jobber i samme retning og mot samme mål.

For å sikre at de riktige menneskene søker seg til oss, må vi stikke oss frem positivt i alle sammenhenger. Vi skal være profesjonelle og involverende i all vår kontakt med omverdenen og utføre godt kvalitativt arbeid. Og vi må alle være gode ambassadører og få frem hva vi står for.

Vi er mange som mener at det er noe positivt knyttet til det å jobbe i Veidekke, og at kulturen vår har en egenart. Veidekke vil – og skal være – en blanding av erfarne medarbeidere og kolleger som har kommet til. I vår

bransje er forskjellen mellom suksess og nederlag ofte marginal. Suksess er summen av alle små og store beslut-ninger. Hvilke beslutninger vi tar, er igjen et produkt av erfaring, utdan-nelse og bakgrunn. Dette er bedrifts-kultur; summen av hvordan vi alle oppfører oss, og hvilke holdninger vi fremstår med.

Men også Veidekkekulturen er levende og må hele tiden være i utvik-ling. En uforanderlig kultur kan fort bli en levning fra en svunnen tid. Og av og til må vi tone ned og kanskje ta bort elementer ved kulturen som ikke står seg i tiden.

For å sikre at nye medarbeidere skal velge oss som arbeidsgiver, må vi fremover ha fokus på Veidekke-kulturen. Det er viktig at både ledere og medarbeidere utvikler seg sammen og i riktig retning, og at nye med-arbeidere blir inkludert.

Min utfordring til dere er at dere tenker gjennom og diskuterer hvilke elementer i vår kultur som det er viktig å ivareta, hvilke som bør komme til, og hvilke elementer vi bør tone ned.

Jeg gleder meg til å jobbe med dette fremover sammen med dere. •

Arne GiskeKonsernsjef

Vekst, kultur og ledelse

Dimensjon # 02 2017Et magasin fra Veidekke

Ansvarlig redaktør Lars Erik Lund

Redaktør Ane Sangnes ane.sangnes@veidekke.no

Redaksjon Anders Auberg Åsa Edman Malena Lewenhaupt Schmidt Peter Bonde Rasmussen

Art direction Dinamo

Forsidefoto Einar aslaksen/Pudder agency

Trykk Merkur-Trykk AS

Veidekke ASAHovedkontorPostadresse: Postboks 505 Skøyen N-0214 OsloBesøksadresse: Skabos vei 4Telefon: + 47 21 05 50 00firmapost@veidekke.no

Veidekke Sverige ABStockholmskontorPostadresse: Box 1503S-172 29 SundbybergBesøksadresse: Svetsarvägen 15, SolnaTelefon: + 46 8 635 61 00info@veidekke.se

Hoffmann A/SHovedkontorPostadresse: Fabriksparken 66, DK-2600 GlostrupBesøksadresse: Fabriksparken 66Telefon: + 45 43 29 90 00hoffmann@hoffmann.dk

Leder

3

04 Ferdigstilt

Norges første BREEAM-sertifi-serte sykehjem er et eksellent, grønt prosjekt.

11 Kommentar

Kristoffer Eide Hoen om omsorgsbølgen vi har foran oss.

12 notiser

Om miljøprisen, BIM-dag og kvinner i byggebransjen.

14 FoKUs

Komprimering og testing av veifundamenter.

15 KonstrUKsjoner

Glidformsgrupp i AO Anläggning.

27 VerKtøy

BIM-kiosken gir bedre oversikt.

28 Byggestart

Uppröjning av Sörredskorsning-en i Göteberog.

31 På Plass

Magnus Bengtsson är projekt-chef på Veidekke Anläggning SydVäst.

16 UtviklingI jakten på den optimale asfalt-prosessen er man nødt til å tenke helhetlig. Det innebærer å utvikle både mennesker og organisasjon.

22 PortrettetOrganisasjonssjefen i Veidekke Entreprenør, Region Øst er en menneskekjenner med solid faglig ballast. Møt Gro Hege Haraldsen Nordbye i portrettet.

32 ProsjektVeidekke Entreprenør, Distrikt Indre Østland har enestående lojale kunder. Langsiktig samarbeid gir stabilitet, men også rom for og trygghet til å gjennomføre foregangsprosjekter.

43 etc. Oppdateringer fra konsernet om miljø, HMS, aktuelt, nye oppdrag, jubilanter og historie finner du på Dimensjons gule sider.

Fot

o TH

OM

AS EK

STR

öM

Fot

o R

UN

E BEN

DIK

SEN

/PA

LOO

KA

VILLE

Fot

o EIN

AR

AS

LAK

SEN

/PU

DD

ER A

GEN

cy

32

22

16

INNHOLD

4

04

Målet var å bygge sykehusplasser og omsorgsboliger for eldre mennesker i bydel Ullern i Oslo. Resultatet? Norges mest moderne, mest energieffektive og mest miljøvennlige sykehjem.

TeksT Anders BAllAngrud FOTO Jiri hAvrAn

Ferdigstilt

ullerntunet består av ett rehabilitert dagsenter og to, identiske senge-bygg. sammen utgjør de Norges mest moderne sykehjem.

Et eksellent, grønt prosjekt

55

6

Prosjektfakta

hva: Nytt bo- og behandlingssenter hvor: Ullern i OsloByggherre: Omsorgsbygg Oslo kFFerdigstilt: Høsten 2016

Ferdigstilt

j eg tror det blir mer fokus på dette med miljø, energi­utnyttelse, fossilfrie byggeplasser og kortreiste, rene materialer i tiden fremover. Vi merker at flere

og flere utbyggere stiller større krav til dette i forespørslene, spesielt offentlige byggherrer. Derfor blir vi nødt til å følge ekstra godt med på dette feltet, sier prosjektleder for Ullern­tunet, John Opseth, i Veidekke Entreprenør, Distrikt Oslo.

Ullerntunet bo­ og behandlingssenter omtales som mer enn bare «Oslos fineste sykehjem». I tillegg til flotte ute­områder og helsebygg som minner mer om et hotell enn et pleiehjem, er det det første sykehjemmet i Norge som har mottatt en såkalt BREEAM NOR­sertifisering. BREEAM omtaler seg selv som Europas ledende miljøsertifiserings­verktøy for bygninger, og BREEAM­NOR er den norske til­pasningen av BREEAM. Sertifiseringen er bransjens egne verk tøy for å måle miljøprestasjon og er utviklet av Norwegian Green Building Council (NGBC). Omsorgsbygg og Oslo kom­mune, som er byggherre for Ullern­prosjektet, hadde som mål å oppnå Very Good­sertifisering, og prosjekterte for det.

Hevet ambisjonene. Et BREEAM­sertifikat utstedes i fem nivåer: Pass, Good, Very Good, Excellent og Outstanding. Sykehjemmet mottok nettopp Very Good­status for design­fasen, men underveis i byggeprosessen besluttet imidlertid byggherre, i samråd med Veidekke, å løfte ambisjonsnivået. Med noen enkle grep var det mulig å komme enda høyere opp på miljørangstigen, og Veidekke overleverte til slutt sykehjemmet med Excellent­klassifisering.

– Vi lå allerede såpass tett oppunder terskelen for å få Excellent­status og visste at dersom vi satte alle kluter til, var

det oppnåelig. Og det fikk vi rett i, forteller Opset fornøyd. BREEAM­ambisjonene innebar satsing på en rekke

kostnads­ og energieffektive tiltak, deriblant for hvite­varer, kjølelager og vannreduserende løsninger i tillegg til utvikling av levedyktige habitater for dyrearter i området.

– Heldigvis er vi rigget for å påta oss jobber med denne typen miljøkrav. Det er også dette ambisjonsnivået Veidekke bør ligge på for å være konkurransedyktig også i fremtiden, fortsetter han.

Høye krav. Forprosjektet startet som et pris­ og design­prosjekt i 2012 i regi av Reinertsen Entreprenør, som ble kjøpt opp av Veidekke for to år siden. Siden har Veidekke Entreprenør hatt totalentreprisekontrakten på Ullerntunet, med ansvar for både prosjektering og ut­førelse i samspill med representanter fra alle faggrupper, underentreprenører og leverandører. Oppdraget omfattet rehabilitering og ombygging til dagsenter, samt bygging av to nye og identiske sengebygg. Sykehjemmet, som er 16 000 kvadratemeter stort, har vært i drift siden nøklene ble overlevert høsten 2016.

– Å bygge et av Norges mest moderne sykehjem har vært både spennende og utfordrende. Å få på plass alle de tekniske installasjonene i totalt seks bygg har krevd sitt, med høye krav til luft, varme, rørføringer, branntettinger og annen sikkerhet, og ikke minst automasjon til slutt. Alt skulle klaffe og systemene måtte være kompatible, sier Opset.

Vi er stolte over resultatet og vi har fått veldige hyg­gelige tilbakemeldinger både fra de som bor her og de som jobber her, avslutter han. •

7

(01) ullerntunet har vært i bruk siden nøklene til sykehjemmet ble overlevert 1. oktober 2016.(02) Bygningen fra 1923 ble strippet inn-vendig. kun bærekonstruksjonene og fasade-skallet ble stående igjen (03) Kafeteriaen er åpen for beboere og besøkende. (04) Mange omtaler rommene som hotellrom heller enn pleierom. Beboerene i sykehjemmet er godt fornøyd. (05) det 16 000 kvadratmeter store sykehjemmet har 144 beboerrom.

03

04

05

01 02

7

8

01

02

(01) nybyggene i prosjektet er bygget etter passsivhusstandard. (02) Overgang fra rehabilitert hovedbygg til nytt sengebygg. (03) det har vært krav til utarbeidelse av CO2-regnskap for prosjektet

Ferdigstilt

9

03

10

Ferdigstilt

veggene på sykehjemmet skal prydes med cirka 110 malerier, reproduksjoner, grafiske trykk og liografier. kunstverkene er gaver fra Lilleaker Lions.

11

– Vi står foran en 100-årsbølge av 80-åringer. Hva betyr dette for Veidekkes satsing på omsorgsboliger*, spør Kristoffer Eide Hoen, analysedirektør i Veidekke ASA.

Få markeder er mer forutsigbare enn de som følger av grunnbehov som barne­hage, utdanning og omsorg. De kan

langt på vei leses ut av fødselsstatistikkene. Omsorgsbølgen som venter oss, er en såkalt «Sundt­bølge», oppkalt etter samfunns­forsker Eilert Sundt (1817­75). Sundt viste med statistisk presisjon hvordan dramatiske begivenheter rundt fødsel og død i en periode gir bølger i mange generasjoner etterpå. I Norge nådde antall fødsler en bunn i 1936 etter en nedgang på 40 prosent fra toppen på 20­tallet. Både direkte og indirekte er bølgene fra dette synlige i fødselstall og skolebehov rundt 1960, 1980 og tidlig på 2000­tallet. De siste årene kommer det til syne i et stabilt og delvis fallende antall 80­åringer.

mot slutten av krigen, i 1945, fikk vi en fød­selsboom av de sjeldne. I 1946­50 ble det født over 120 000 flere barn i Norge enn i femårs­perioden før. En tilsvarende utvikling kunne observeres i Sverige og Danmark. De som ble født da, nærmer seg nå 80 år, og i våre tre land vil det bli 500 000 flere personer over 80 år i løpet av de neste ti årene, med et sterkt rykk fra 2023 og utover.

Hvordan slår det ut i vårt marked? Det er vanlig at hver fjerde innbygger over 80 år har behov for omsorgsbolig. Hvis vi antar at be­hovet er likt andre steder, innebærer det en etterspørsel på over 100 000 omrogsboliger i det skandinaviske markedet. Det tilsvarer om lag 800 Ullerntun, og med samme stan­dard – en volumtilvekst i dette segmentet på

300­400 milliarder på ti år. Det er noen år igjen til det tar av, og først

skal vi lande «skolebølgen», der Veidekke har tatt godt for seg av markedet de siste årene. Men som i ethvert godt Veidekke­prosjek, bør vi allerede nå starte utviklingsfasen for omsorgsbygg. Vi må gjøre oss klare til å gripe muligheten som oppstår for kontinuitet. Vi har fått det til med leiligheter, og vi bør ha gode muligheter for erfaringsoverføring til dette segmentet.

markedet For omsorgsbygg er gjerne lokalt med prosjekter i distriktene. Med Veidek­kes sterke lokale forankring i mange distrik­ter gir det oss et godt utgangspunkt. Men nøkkelen vil være erfaringsdeling på tvers. Hvis ikke vil lettbente lokale entreprenører eller sentraliserte og produktspesialiserte konkurrenter ha et forsprang. Vår multi­lokale modell har gitt suksess med skoler, og kan gjøre det samme med omsorg.

Omsorgsbølgen kommer, det er udiskuta­belt. Vil vi evne å bygge mye nok og samtidig ivareta hensynet til både kunden, omsorg og omtanke? Ullerntunet er et av flere omsorgs­prosjekter i Veidekke­regi som har gitt oss verdifull læring å bygge videre på. I tillegg vil innsikt om behov og vaner hos den kom­mende beboer, nemlig « 1946­generasjonen», være viktig for å lykkes med det viktigste suk­sesskriteriet – fornøyde kunder. •

* plejehjem (DK) og värdhem (SE)

Cv

Navn: Kristoffer Eide Hoen (39)Stilling: Direktør for analyse og sekretariat i Veidekke ASA. Bakgrunn:Samfunnsøkonom fra UiO (2004) og strategistudier ved BI (2015). Har tidligere jobbet i NHO, BNL og Prognosesenteret.

Kommentar

12

NOTISER

FOTO

Ve

ide

kk

e

FOTO

Ve

ide

kk

eFO

TO A

ne

SAn

gn

eS

Veidekkes skandinaviske miljøpris

Meld på kandidater til Veidekkes skandi­naviske miljøpris innen 30. juni. I år ønsker vi å sette ekstra fokus på togradersmålet og løfte frem kandidater som kan vise til reduserte klimagassutslipp og gode initiativ knyttet til dette. Veidekkes skandinaviske miljøpris skal synliggjøre «best på miljø i praksis» og deles ut for femte gang i 2017 på Veidekkes skandi­naviske miljødag. Alle kandidater vil bli synliggjort på miljødagen som arrangeres 2. november. Veidekke har en ambisjon om å være en ledende aktør i vår bransje innenfor reduksjon av klimagassutslipp og ivaretakelse av miljø ved å være best på miljø i praksis. I 2015 forpliktet Veidekke seg til å drive virksom­heten i samsvar med FNs togradersmål. Les mer om hvordan du kan melde på kandidater på Veidekke Intra.

«Quality and Learning in Construction Production»

Prosjektet «Quality and Learning in Construction Production» (QLCP) er et utviklingsprosjekt i regi av Veidekke entreprenør. Målsettingen er å utvikle et kvalitesstyringssystem for byggepros-jekter som benytter moderne teknologi. Prosjektet mottar totalt ni millioner kroner i økonomisk støtte fra norges forskingsråd og gjennomføres i samarbeid med flere eksterne partnere. Veidekke entreprenør er prosjekteier.

ArrAngerte BIM-dAg for lærlInger

Tretten ivrige lærlinger stilte opp da Veidekke entreprenør nylig arrangerte BiM-dag for lærlinger på kontoret i Trondheim. Jørgen kjøllesdal og Odd Magnus guldal arrangerte dagen, og de var selv utplassert fra linjene BiM-tekniker konstruksjon og BiM-tekniker installasjon på Fagskolen Oslo Akershus. Lærlingene fikk en innføring i hva BiM, altså bygningsinforma-sjonsmodellering, egentlig er. Målsettingen var at de lett skulle kunne bevege seg i modellen ved hjelp av programmet Solibri Viewer. - dette var vår første BiM-dag for lærlinger. Vi skal bruke erfaringene fra denne dagen til å utvikle og forbedre oss, sier Trine neset, BiM-tekniker i Veidekke entreprenør.

13

FLere kVinder ViL i byggebranChen

de seneste tal fra danmarks Statistik er fra 2015 og viser, at godt 15 000 kvinder er beskæftiget i bygge- og anlægsbranchen, og der er flere på vej.

– det går den rigtige vej, og flere kvindelige bygge- og anlægselever har fået en praktikpladsaftale i 2016 i forhold til 2015, siger Helene Høj, konsulent i dansk Byggeri. Langt de fleste kvinder bliver bygningsmalere.

FOTO

Ve

ide

kk

e

VeIdekke Bygger SVerIgeS längStA hängBro

i Umeå bygger Veidekke Sveriges längsta hängbro för gång- och cykeltrafik. Veidekke har tillsammans med kunden bestämt hur bron ska se ut. Utmaningen har varit att bygga en nästan 200 m lång gång- och cykelbro utan stöd i älven. Brons form är inspirerad från en hängbro i Vranov, Tjeckien där timglasformen ger ökad stabilitet.

FOTO

Jen

ny

dA

Mg

AA

rd

FOTO

Ve

ide

kk

e

Unik avtale mot arbeidslivskriminalitet

Veidekke entreprenør har inngått en samarbeidsavtale med Skatteetaten om forsterket innsats mot arbeids-markedskriminalitet. det er første gang Skatteetaten inngår en slik forpliktende avtale med en entreprenør. Samarbei-det skal forsterke og utvikle partenes tiltak mot kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen.

– Vi ønsker å gå foran i kampen mot kriminelle forhold i bygg- og anleggs-bransjen. Men for å lykkes må vi ha med oss myndighetene. derfor setter vi stor pris på at Skatteetaten nå skal bli en aktiv partner for å forebygge og bekjempe arbeidsmarkedskriminalitet. Med deres hjelp og støtte skal vi sikre at Veidekke har seriøse samarbeids-partnere i alle ledd som opptrer i sam-svar med norsk skatte- og avgiftslov-givning, sier administrerende direktør dag Andresen i Veidekke entreprenør.

Veidekke Fortsätter att sPränga gränser i sydaFrika

emilie Fjeld, Marcus Lind och Lasse Månsson från Veidekke i Sverige åkte i slutet av till Sydafrika för att tillsammans med Asle Hermansson från norge, en lokal entreprenör samt lokala ungdomar som tack vare Veidekke fått en lärlingsutbildning inom byggbran-schen, hjälpa till med tillbyggnaden av damfotbollscentrat. damfotbollscentrat intill Masibonisane High School, är ett center som idag bl a används för träningsläger, ledarskapsutbildningar och seriespel. den fysiska, psykiska och sociala hälsan sätts i centrum när centret nu byggs ut och bland annat kompletteras med ett gym.

1414

Platebelastning måler stivheten til veifundamentet.

TiTTel Lusda nobis conserrum is conetur, totatiis debis as et iducips aestia et harum expel modistios doluptiossi con cullupi catios nobis id es­siminvelis aut ut et quam quatium fuga. Namuscimil in rempossumet arumend igenis et quae sit quiberi­onse vera dolenis maior renditam volestio dendi nihicipsae iliquo cone volo dolectur autemque of­fictem n

Platebelastning er en metode for å måle stivheten til veifunda­mentet på. Man måler nedbøyning på veioverflaten når en plate på 300 mm settes under belastning som skal tilsvare et stort kjøretøy. Platebelastning kan brukes på steinmaterialer med steinstørrelse 150 mm eller mindre. Man regner med at resultatene fra målingene gjen s peiler stivheten til materialer halvannen meter ned i vei konstruk­

sjonen. Det er ikke mange aktører som har utstyr eller kompe­tanse til å utføre slike målinger. Kompetanse senteret i Veidekke Industri har to målere og personell med nødvendig kompetanse. Veidekke Industri har forholdsvis nylig investert i et nytt og mer moderne utstyr, og etterspørselen er stor med både interne og eksterne oppdrag.

Platebelastning

dokumentasjon av komPrimering med PlatebelastningkomPrimering er en svært viktig del av jobben ved utlegging av både ubundne materialer og asfalt. Hensikten med å komp­rimere et utlagt materiale er å øke tettheten og redusere hulrom i materialet. Nytt i håndbok for veibygging N200 er at det kre­ves en komprimeringsplan som blant annet dokumenterer at komprimering er utført. Kombinasjonen av dokumentasjon fra val­seustyr (konti nuerlig komprimeringskontroll) og fysiske målinger, eksempelvis plate­belastning, gir et relativt fullstendig bilde av utført komprimerings arbeidet. Veidekke Industri registrerer i dag at en rekke bygg­herrer krever mer dokumentasjon og foretar flere stikkprøvekontroller av platebelastning på ubundne lag.

Alle veifundamenter må komprimeres og testes for å se hvor stor belastning de tåler. Metoden kalles plate belastning, og Veidekke har både utstyr og kompetent personell til å gjøre jobben.

KonTinuerlig Kompri-meringsKonTroll

Kontinuerlig komprimerings­kontroll er et samlebegrep for metoder hvor komprimerings­arbeidet kontrolleres og dokumen­teres over hele arealet. Den enkleste formen av dette er måling av overfarter med valsen ved hjelp av GNSS­stedfesting (satellitt). Måling av respons fra underlaget under komprimering benyttes for ubundne materialer, mens det for asfalt er viktig å måle temperatur i asfaltdekket i tillegg. Ved å holde øye med temperaturen i dekket under komprimering, kan man sette inn ekstra innsats å få kom­primert mer der man har kalde partier. De fleste leverandører av valseutstyr har egne systemer for kontinuerlig komprimerings­kontroll tilpasset typen vals.

Alle prosjekter er satt sammen av små detaljer som henger sammen i en helhet. Faglig engasjement betyr å ha fokus selv på de minste detaljene, og i denne spalten bruker vi forstørrelses­glasset på de enkeltstående bestanddelene i den store sammenhengen.

FOTO

Ve

ide

kk

e

Glidformsgrupp i AO AnläggningMed glidformsgjutning vinner vi tid och får en säkrare arbetsmiljö.

15konstruksjoner

I projektet ”Överföringsledningar EMC” i Borås beslutade man i höstas att den nya pumpstationen skulle gjutas med hjälp av glidform. Kompetensen fanns ”in-house” och man skulle både vinna tid och skapa en säkrare arbetsmiljö. Kevin Lärke, arbetsledare i region Anläggnings SydVäst, som var i Norge och jobbade på glidform i projektet Munchmuseet i Oslo, hade redan

påbörjat diskussionerna tillsammans med sin far John Lärke om att Veidekke borde starta upp en grupp som specialiserar sig på glidforms-gjutning.

– John och jag hade tidigt insett att Veidekke kommer kunna konkur-rera på en helt annan nivå om vi även kan erbjuda glidformsgjutning då det efterfrågas allt mer, inte bara på anläggarsidan utan även på bygg.

Därför är det extra roligt att vi får vara med och starta denna verk-samhet, säger Kevin Lärke.

TEKST OCh fOTO Catharina Melin

fakta

Projekt: Överföringsledningar EMCBeställare: Borås Energi och Miljöentreprenör: Veidekke Entreprenad AB tidperiod: 2016-2018

16

Man må utvikle både menneskene og organisasjonen i jakten på den optimale asfaltprosessen. Kanskje er det derfor en helt fersk bas får muligheten til å lede et prestisjeprosjekt på

Ørland militærflyplass i Trøndelag denne våren.TeKsT Anders BAllAngrud FoTo rune Bendiksen

Konkurransekraft som starter innenfra

16 Utvikling

17

18

mUlighetermUligheter

F or alle som jobber i Veidekke Industri, er våren ensbetydende med asfaltsesong. For den 25

år gamle Stjørdal-gutten og ferske basen Kristian Tronhus innleder denne våren i tillegg et nytt og spen-nende kapittel i karrieren i Veidekke. Hans første oppdrag i rollen som bas blir å lede et asfaltlag på den nye militær flybasen på Ørland nordvest for Trondheim. Kristian og resten av asfaltlaget omtaler dette som et pre-stisjeoppdrag når vi besøker dem i Stjørdal i Nord-Trøndelag.

– Dette er en spesiell jobb med høye krav og krevende utstyr. Det stilles generelt strenge krav til bygg-ingen av en flyplass, og det at det er en militær base gjør saken enda et hakk mer komplisert. På et slikt oppdrag må vi forholde oss til nasjonal sik-kerhet, noe som betyr at mye av det vi holder på med, er hemmeligstemplet. Vi har strenge regler å forholde oss til når det gjelder foto og gps-tracking.

Dette er en omfattende asfaltjobb, forteller Kristian Tronhus i Veidekke Industri, Distrikt Trøndelag. Kristian tar ingen sjanser i sitt første oppdrag med overordnet ansvar. Sammen med asfaltlaget har han allerede hatt prøve kjøring av en ny utlegger som skal brukes til militær basejobben.

– Det er helt klart en fordel å bli kjent med maskinene i forkant av en såpass viktig jobb. Vi har bygget og modifisert utleggeren til å legge opp mot 8,8 meter i bredden, og vi har testet og gjort oss kjent med den på en industrivei i området. Alle på laget godt involvert, sier han.

Nye oppgaver. Det å rekruttere men-nesker fra skolebenken og utdanne dem til dyktige fagarbeidere er viktig i Veidekke. Kristian begynte som asfaltlærling i organisasjonen etter videregående skole i 2009, og opp-arbeidet seg erfaring før han tok fag-brev som asfaltør i 2011. Siden har

Fakta

kompetAnsesenteret i trondheim• et senter for testing og utvikling av asfaltmaterialer. et av Norges mest velut-styrte laboratorier innen asfaltteknologi, bindemidler og steinmaterialer.• Kompetansesenteret er en viktig brikke for å kunne le-vere optimalt og for å kunne svare på høye krav til kvalitet og oppfølging av produktene som blir levert.• Virksomheten samarbei-der tett med forsknings- og utviklingsmiljøet på NTNU.

(01) den ferske basen kristian tronhus har mange tonn asfalt å legge og mye jobb å gjøre.

01

19

((02) kristian skal lede et asfaltlag på seks personer den kommende tiden.

(03) hvis man er uheldig, kan man oppleve fire årstider på én dag i stjørdal og Ørland. Det byr på utfor-dringer for et asfaltlag.

(04) Forrige gang kristian bidro på en flyplassjobb, ble laget hans i Veidekke, sammen med de andre som var med jobben, tildelt årets asfaltjobb av Norsk asfaltforening.

han gått gradene i bedriften.– Etter videregående ville jeg

prøve å finne et felt som kanskje ikke så mange andre går til. Jeg har fått prøve meg på det meste innen asfalt-faget, alt fra å kjøre asfaltlegger og vals til å justere screed, være med for-arbeidslagene og brøyte snø og strø vei i vintersesongen. Jeg har steppet inn som reservebas og styrt skuta når det har vært behov.

Hans rolle på asfaltlaget vil nå innebære ansvar for å planlegge og utføre oppdrag i avdelingen. Det ink-luderer alt fra bestilling av asfalt til delegering av oppgaver innad i laget, koordinering med andre lag, rapport-ering og det å fakturere for arbeidet.

– Jeg er veldig fornøyd med måten vi gjør jobbene våre på og hvordan vi viser oss fram. Mitt fokus blir der-for først og fremst å fortsette som vi har gjort. Det handler om å komme inn i rutiner og alltid tenke på kvalitet, sikkerhet og trivsel. Som

ny bas har jeg som ambisjon å gjøre arbeidet mest mulig til en lek, sier Kristian Tronhus.

må deFiNere FremtideN. Asfaltlaget i Stjørdal er, som asfaltfaget, i konstant utvikling. Det nytter ikke å hvile på laurbærene. Ute i verden møter man, ifølge distriktsleder Morten Aurstad Aspnes i Distrikt Trøndelag, stadig høyere krav til dokumentasjon og oppfølging fra både kunder og sam-funnet.

– Vi må utvikle både organisasjon en og menneskene hver dag for å ta nye steg på veien mot det vi kaller den «optimale asfaltprosessen». Vi skal være attraktive for studenter og potensielle lærlinger. Da må vi være til stede på rekrutteringsarenaer som videregående skoler, høyskoler og jobbmesser. Vi ansetter flere trai-neer hvert år i Veidekke Industri, og ønsker også å øke antallet lærlinger både på landsbasis og lokalt her i

02 04

03

20

Trøndelag, sier Morten.– Samtidig har vi mange erfarne

fagfolk i drift som mer enn gjerne vil overføre sine erfaringer til de nye fagarbeiderne som kommer inn. Kombinasjonen av FoU og drifts erfaring tror jeg blir et av våre konkurransefortrinn fremover, fort-setter han.

det krever kompetaNseheviNg. – På kompetansesenteret vårt jobber vi kontinuerlig med forskning og ut-vikling for å forbedre prosesser og produkter. Kompetansesenteret er viktig og gir en unik konkurranse-kraft, sier Morten.

Asfaltlagene i distriktet har tilgang til en topp moderne asfaltfabrikk og et laboratorium. Veidekke har i lang tid jobbet med omlegging til mer miljøvennlig asfaltproduksjon og in-vestert i utstyr for produksjon av lav - temp eraturasfalt, i tillegg til å til-rettelegge for pelletsfyring av fabrik -

kene og gjenbruk av asfalt. Laboratoriet sørger for at asfalt-lagene produserer og leverer CE-merket, typetestet asfalt som god-kjennes av kontrollrådet. Dette er et konkurranse fortrinn i et fag i stadig endring.

– Oppsummert sier vi at vi skal utvikle den optimale asfaltprosessen. Vi har valgt en arbeidsform som vi kal-ler «kontinuerlig forbedring», denne er basert på LEAN-metodikken. Det betyr at vi går på jobben hver dag for å forbedre oss og ta organisasjonen videre. Utfordringene våre fremover ligger i å skaffe nok ressurser til ut-viklingsarbeidet. Mulighetene ligger i å sette seg i førersetet og være med på å definere fremtiden, avslutter distriktslederen . •

Fakta asFaltlærliNg

• ordning for elever som har bestått VG1 Bygg- og an leg gs -teknikk eller VG1 Teknikk og Industriell produksjon.• som asfaltlærling i Veidekke får du opplæring i alle typer asfaltoppdrag for private oppdragsgi-vere, entreprenører og stat/kommune. opplæringen omfatter kjøring av maskiner og større kjøretøyer, daglig vedlikehold av maskiner og utstyr samt dokumentasjon av utført arbeid. • I Veidekke Industri er det lærlinger i følgende seks fag: asfaltfaget, vei- og anleggsfaget, anleggs-maskinførerfaget, anleggs-maskinmekanikerfaget, Industrimekanikerfaget og automasjonsfaget.

UTVIKLING

Veidekke forsøker hele tiden å utvikle den optimale asfaltprosessen. Det innebærer at man hele tiden må lete etter områder med forbedringspotensial.

Fredrikke Dagsdatter Rønsen er ny i rollen som prosjektkoordinator i konsernadministrasjonen.

D u er nyansatt prosjekt-koorDinator i konsern­adminstrasjonen, hva skal du

gjøre i jobben din? – I all hovedsak skal jeg jobbe med HMS-prosjektet «Alles erfaring, fel-les læring», den årlige HMS-uka og månedlige rapporteringer. I tillegg til dette bistår jeg HR-funksjonen i kon-sernadministrasjonen der det er nød-vendig. Jeg er opptatt av miljø og bære-kraftig utvikling, og får også mulighet til å jobbe med dette i Veidekke. Det er spennende å få jobbe i en virksomhet som er fremoverlent og jobber med bærekraftige løsninger. – Hva tenker du om Veidekkes HMS­arbeid?– Jeg synes vi gjør mye bra. Vi har mange dyktige medarbeidere som sit-ter på kunnskap og erfaring, men det kan være vanskelig å dele i organisasjo-nen. All kunnskapen bør deles i enda større grad og gjøres mer tilgjenge-lig for andre, for organisasjonen har vokst seg stor og vi har ambisjoner om å bli enda større. Forhåpentligvis kan HMS-prosjektet «Alles erfaring, felles læring» og HMS-uka inspirere til enda mer deling.

– Hva er det beste med jobben din?– Jeg synes menneskene her er det som gjør jobben min så bra. Siden jeg før-ste gang satte foten inn på kontoret på Skøyen, har jeg møtt mennesker med vidt forskjellige bakgrunner og inter-esser, men absolutt alle har vært en-gasjerte og brydd seg om arbeidet sitt. Fremover skal jeg komme meg mer ut

i virksomheten, jeg tenker at det er vik-tig være ute på prosjektene og anleg-gene for å lære mer om hva vi gjør her i Veidekke. Jeg gleder meg til å møte fle-re Veidekkemedarbeidere og bli bedre kjent med virksomheten.

– Hva er viktig for unge arbeidstakere når de skal velge jobb?– Det som har vært viktig for meg, er at bedriften jeg søker jobb i til dels deler mine verdier. Jeg kunne for eksempel ikke jobbet i en bedrift som mente at miljøproblematikk bare er tull. For å trives i en jobb på lang sikt er det vik-tig at man er tro mot den man er, og det kan man ikke være dersom man jobber med noe man ikke selv kan stå for.

Dessverre er det veldig få av unge arbeidstakere som har muligheten til å velge og vrake i jobber. For å få den arbeidserfaringen man trenger, er man nødt til å takke ja til de jobbene man får. Jeg synes det er helt rått at en så stor virksomhet som Veidekke tør å satse på ung arbeidskraft. Det gir håp og motivasjon for unge, samtidig som jeg tror det er viktig for virksomhetens framtidige utvikling og vekst. •

CV

Navn: Fredrikke Dagsdatter RønsenTittel: Prosjektkoordinator i konsern - administra sjonenAlder: 23 årUtdannelse: Bachelor i HR- og personalledelse Ansatt siden: 2017

TeksT Ane SAngneS foTo HøySkolen kRiStiAniA

22

48-åringen som vi møter ved Veidekkes hoved­kontor på Skøyen, har sine grunner til å uttrykke seg som hun gjør. Tittelen psykolog kan virke

temmelig avskrekkende på folk. Og det er høyst usikkert om det gjør saken noe bedre at hun har en doktorgrad i faget. Derfor altså: «Jeg kan en del om mennesker». Gro Hege Haraldsen Nordbye er ikke en slik psykolog som har pasienter . Hun er forsker. Ekspert på beslutnings­psykologi. Dette er nyttig kunnskap, blant annet i arbeidet med HMS. Hva rører seg for eksempel i hodene våre når vi ser en potensielt farlig situasjon, men velger å ikke gripe inn og si ifra? Hvem bryr seg?

Kanskje ringer det en bjelle når du leser det siste spørsmålet. «Hvem bryr seg?» Var ikke det tittelen på et tv­ program med Klaus Sonstad? Og den kvinnelige psykologen som forklarte folks adferd – hun med de store krøllene og det smittende smilet… ja, nettopp, det var Gro Hege. Den gang doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo med konsulentvirksom­het på si. Nå Veidekkes Gro Hege. Hun kan fortelle oss hvorfor vi mennesker av og til lar være å gripe inn, selv om vi strengt tatt burde gjort det. Som i de konstruerte

situasjonene filmet av skjult kamera under tv­produk­sjonen: En full mann setter seg inn i en bil for å kjøre vekk. En mor trakasserer sin egen datter i en klesbutikk. Klaus Sonstad for søker å stjele en sykkel på høylys dag.

tiLsKUereFFeKten. – Vi vet at ulike faktorer spiller inn, blant annet noe som kalles tilskuereffekten. Dersom det er mange mennesker til stede, og de andre tilsynelaten­de virker uberørte, er sannsynligheten generelt stor for at du heller ikke vil gripe inn. Jeg gjorde et eksperiment sammen med Monster for TV2 på akkurat dette. Vi plas­serte folk i et rom og utløste brannalarmen. Hvis det var én enkelt person i rommet, gikk vedkommende straks ut. Dersom det var flere til stede, og de andre ikke reagerte, ble vedkommende sittende. Selv etter at det kom røyk inn i rommet, søkte de andre forklaringer og kviet seg for å være den ene som reiste seg og gikk ut, forteller Gro Hege. Eks­perimentet viser at det sitter langt inne å være den som bryter normen i en forsamling.

Dette er overførbart til HMS­arbeid i Veidekke. Dersom du ser at noen utsetter seg for en potensielt farlig situasjon, men ingen av de andre rundt deg reagerer,

«Hei! Gro Hege her. Jeg har psykologfaglig bakgrunn og kan en del om mennesker.» Slik presenterer hun seg, organisasjons­sjefen for Region Øst i Veidekke Entreprenør. Hun underdriver.

TEkST Guro Kulset MeraKerås FoTo thoMas eKströM

22 portrettet

Menneske-kjenneren

23

gro Hege HaraLdsen nordbye

Familie: Gift og mor til treutdannelse: Førskole­lærer, doktorgrad i psykologi.stilling i Veidekke: organisasjonssjef i region Øst

24

vil du da nøle med å gripe inn? Begynne å tvile på din egen vurdering? I så fall er du helt normal. Vi er alle redde for å dumme oss ut og vi lar våre vurderinger bli påvirket av hva andre gjør. Men husk at alle andre er utsatte for den samme mekanismen. Dermed kan det ende med at ingen sier ifra. Én må være den første til å handle.

«bry deg – si iFra!» Det var parolen under fjorårets HMS­uke i Veidekke. Da jobbet blant annet Gro Hege med å forklare hva som hindrer oss i å si ifra til kollegaen vår – selv om vi bryr oss om vedkommendes ve og vel. I år tok HMS­uka mål av seg om å gi tips om hvordan vi kan si ifra for å få gjen­nomslag.

– Opplever vi at andre snakker til oss på en måte som truer selvfølelsen vår, eksempelvis med en «ovenfra­og­ned­hold­ning», vil vi fort kunne beskytte oss gjennom verbalt motangrep av typen «hvem f… er du som sier dette til meg?». Eller kanskje flykter vi i form av å overhøre eller distansere oss fra budskapet. Dersom vi utløser angrep eller flukt, skaper vi ikke endret adferd på hverken kort eller lang sikt, sier Gro Hege, og på­peker at bedrifts kulturen påvirker hvordan vi tolker hver­andre: «Sier du ifra for å hjelpe meg eller for å kritisere meg?» Har vi en kultur i alle arbeidsfellesskap hvor den som sier ifra, opplever at det blir tatt vel imot, øker sjansen for at alle kommer trygt hjem fra jobb hver dag.

tryggHet. Det er på mange måter et aldri så lite paradoks at Gro Hege jobber med dette. Som person er hun nemlig slett ikke trygghetssøkende. Tvert imot vil mange si. Man kan hevde at hun har unngått det trygge, i den forstand at

hun alltid søker nye utfordringer. Foreldrene hennes var lite begeistret for dette karaktertrekket da Gro Hege som 16­åring reiste til Texas som utvekslingselev fra Tøns­berg Handelsgymnas. Sannsynligvis var de temmelig imponerte da hun tok konsekvensen av et ikke­planlagt svangerskap og ble mamma som 21­åring. Riktignok hadde hun allerede giftet seg med ungdomskjæresten sin, men å bli mamma så snart var ikke planen. En uventet utfordring – som Gro Hege tok.

Livet legger noen rammer som vi må forholde oss til. Gro Hege skrinla drøm­mene om arkitektur­studier i utlandet da vesle Malene kom til verden i 1990. I stedet utdannet hun seg som førskolelærer og ble styrer i en barnehage. Så fant hun ut at ung­dommens kjærlighet ikke hadde livslang varighet, og tok konse­kvensen av det.

– Jeg fikk og tok tid­lig stort ansvar, både privat og på jobb. Det ligger nok en grunnleggende mestringsfølelse i meg som gjør at jeg har tro på at jeg kan få til ting.

UtFordringer. Da Gro Hege fikk tilbud om å lede etableringen av en stor barnehage i Oslo, turte hun derfor å si ja til å bygge opp barnehagens organisasjons struktur, ansette en hel stab, drive et stort kollegium og sette sammen gode team. Da barnehagen var blitt et velfunge­rende maskineri, begynte Gro Hege å få lyst til å gjøre noe annet. På hjemmebane var en ny trygghet etablert. Hun hadde ny ektemann, Jens, og et nytt barn var kommet til verden. Hun var moden for nye utfordringer.

– Jeg så nok for meg å gå videre til en jobb innen administrasjon eller ledelse, men tenkte at et grunn­

«Dersom vi utløser angrep eller flukt, skaper vi ikke endret atferd på hverken kort eller lang sikt.»

portrettet

scener fra et kontor. Gro Hege tilbringer lite tid på kontoret, da det

meste av dagen går med til møter. De fleste bøkene har hun tatt med hjem, fordi det uansett ikke blir tid til å lese i

dem i løpet av arbeidsdagen.

25

26

(05) Gro hege haraldsen Nordbye beskriver seg selv som et utfordringsdrevet menneske. Hun har jobbet som organisasjonssjef for Veidekke Entreprenørs Region Øst siden 2015.

portrettet

fag i psykologi uansett var greit for å tak på noen grunnleggende mekanismer.

Hun hadde med interesse observert hvordan gruppe­dynamikk kan endres bare ved at én person i et team byttes ut, og var nysgjerrig på hvordan grupper og team fungerte. Så Gro Hege forlot en trygg jobb til fordel for lesesalen på Blindern i 2001. Ett barn og seks år senere satt hun med en mastergrad i faget psykologi og begynte å jobbe i et internasjonalt konsulentselskap med blant annet lederutvikling og forbedringsprosesser – uten planer om å returnere til psykologisk institutt. Derfor svarte hun nei da hun ble oppringt og spurt om hun var interessert i et doktorgradsstipendiat. Men ved nærmere ettertanke kom hun fram til at denne utfordringen var for stor og spen­nende til at hun kunne la den gå.

veideKKe. Kanskje tenkte hun det samme da Veidekke til­bød henne stillingen som organisasjonssjef for Veidekke Entreprenørs Region Øst i 2015, like før hun disputerte. For det er en gigantisk oppgave å jobbe med organisasjon, HR og HMS i en stor, desentralisert bedrift der svært mange individer tar svært mange enkeltbeslutninger hver dag. Samfunnsutviklingen og kravene i markedet gjør det dessuten helt nødvendig å være en organisasjon i endring. Den krevende oppgaven passer Gro Hege fint.

– Jeg er et utfordringsdrevet menneske som trenger å skape bevegelse. Veidekke er en stor materie. Her er det viktig at vi forstår at endringer i helheten blir til av mange små tiltak. Det er også viktig å forstå at psykologiske mekanismer også gjelder i bedrifter som typisk er drevet av ingeniører og økonomer, som vi gjerne tenker på som

rasjonelle fag, smiler hun, og har mange eksempler. Vi nøyer oss med å gjengi ett:

Beslutninger skal gjennom mange ledd, kall det gjerne filtre, før de når ut til hele organisasjonen. Hvert individ kan ha sin egen forståelse av beslutningen og dens konse­kvenser.

– Vi har lett for å undervurdere betydningen av dette, sier Gro Hege.

– Det som gjerne skjer, er at kraften taper seg litt ved hvert eneste filter. Farten senkes. Begreper som ofte blir benyttet, blir kjent. Gjenkjenning av et begrep kan typisk gi en opplevelse av forståelse uten at dette faktisk er til­felle. Dersom lederne på sin side tror at budskapet er for­midlet og implementert, og sender en ny beslutning for tidlig, vil denne komme opp bakfra før forrige beskjed har nådd helt ut. Da oppstår denne følelsen av «det kom­mer stadig noe nytt!». Det kan svekke folks motivasjon for å følge opp beslutninger . Denne mekanismen skal vi være bevisst på og ha respekt for, slår Gro Hege fast, som har dette for øye når hun jobber med å holde trykket oppe i ulike prosesser som er igangsatt for at regionen skal nå sine overordnede mål.

– Jeg opplever at det er mange i Veidekke som er gode på mennesker. Men jeg kan nok bidra med faglig innsikt som gjør at jeg ser psykologiske mekanismer ekstra tydelig. Dybdekunnskap på den menneskelige siden av prosesser gjør at vi kan identifisere en del feller, og forhåpentligvis unngå å gå i noen av dem, sier Gro Hege. I en organisasjon som ser på mennesker som sin fremste ressurs, kan en klok menneskekjenner være god å ha i ledergruppen. •

Tar BIM ut på byggeplassenSplitter nye BIM-kiosker gjør det lettere å følge med på model-lene ute på byggeplassen.

BIM-nettverket har lenge ønsket å få BIM (bygningsinformasjonsmodelle-ring) ut av brakka. BIM-nettverket og IT-avdelingen i Veidekke Entreprenør startet derfor et samarbeid for å utvikle Veidekkes standard BIM-kiosk. En BIM-kiosk er en boks som plasseres ute på byggeplassen, og som gjør det lettere for fagarbei-dere å følge med på modellene.

– Ved hjelp av 3D-modeller kan man i praksis støtte en involverende arbeidsform. Vi har nå mulighet til å gjøre kom-munikasjonen enklere mellom fagarbeidere ute på byggeplassen, forteller BIM-tekniker Trine Neset.

– Vi har ønsket å legge til rette for at alle fagarbeidere ute på prosjek-tene kan snakke «samme språk», helt uavhengig av nasjonalitet.

BIM-kioskene har mulighet for bruk av virtual reality (VR)-utstyr, og VR er testet på flere prosjekter i Veidekke Entreprenør, Distrikt Oslo. 14 BIM-kiosker har vært med i pilot-perioden. BIM-kiosken leveres med full servicedekning og forsikring på samme måte som annet IT-verktøy.

fakta

BIM: Bygningsinformasjons-modelleringTestet i: Veidekke Entreprenør, Distrikt OsloSamarbeid: BIM-nettverket og IT-avdelingen i Veidekke Entreprenør

27VERkTøy

TeksT Ane SAngneS FoTo JohAn BroMMelAnd SelMAr

28

28 byggestart

Projektfakta

Vad: Den idag signalreglerade Sörredskorsningen ska byggas om till en planskild trafikplats.Var: Hisingen, Göteborg.Byggherre: Trafikverket.När: mars 2017 till sommaren 2019.

29

Med en hemlig konstruktionslösning lyckades Veidekke räkna hem jobbet 7 miljoner kronor billigare än konkurrenten.

Nu ska de reda upp i den sörjiga Sörredskorsningen.

TekST ANders freliN FoTo jAcoB kArström

e n grävmaskin står ensam på en grusvägstamp i utkanten av Sörredsmotet. Maskinisten lyfter sprängsten på plats och får den lilla vägen att sakta

men säkert växa. För den som passerar Sörredsmotet är byggverksamhet

en vardagssyn sedan en tid tillbaka. Serneke har grävt kring vägarna i ett års tid och lagt om ledningarna. Allt för att nästa etapp ovan jord ska kunna komma igång.

Den ensamma grävmaskinen är Veidekkes första insats i att göra om Sörredskorsningen på Hisingen till en planskild lösning.

Att Veidekke nu tar över arbetsplatsen är så nytt att det inte ens finns någon skylt i företagshuset på Kärrlyckegatan som berättar var byggföretaget huserar.

– Vi håller på att ta över just nu. Snart är vi 15 tjänste­männen här på kontoret. Så småningom får vi sällskap av lika många konsulter och som mest uppåt en hundra yrkesarbetare, säger projektchef Magnus Bengtsson.

en 100 meter lång bro med två lika långa påfartsramper ska byggas över väg 155. En ny cykelbro, 800 meter väg med sex fält och nya hållplatser ska skapas. Bland annat. Arbetet ska pågå fram till sommaren 2019 och kosta 290 miljoner kronor.

Vägen är hårt trafikerad med 30 000 fordon som passerar varje dag. En stor del av dessa utgör de drygt 5000 Volvo­

anställda som pendlar till fabriken vid sidan av korsningen.– Volvo är en stor påtryckare för att trafiken ska flyta

smidigt under hela bygget. Det skulle vara ohållbart för dem ifall ett antal tusen arbetare kom försent, säger Fredrik Indevall.

Att Preem har sitt planerade driftstopp – som de gör vart femte år – i höst ingår i planeringen. Då passar man på att gräva ner hetvattenledningen som idag går i luften mellan Preemanläggningen och Volvo.

I projektet är Veidekke totalentreprenör. Oftast har företaget haft utförandeentreprenad men det blir nu allt vanligare att beställaren Trafikverket vill ha total­entreprenad.

– Vi får börja från början mer eller mindre. All projektering ligger på oss. Det finns bara en liten plan på var broar och vägar ska ligga, allting annat får vi dimension era, säger Magnus Bengtsson.

– Huruvida det är ett plus eller minus, det är frågan, säger Fredrik Indevall.

– Men det är i alla fall lärorikt, fyller Magnus Bengtsson i.Veidekke hade samma konsult, Structor, som

konkurrenten Implenia när de räknade hem jobbet. Men Veidekke frångick konsultens förslag.

Daniel Jägrud, som håller i all projektering, ville pröva ett alternativ till den föreslagna lösningen med att använda cellplast i fyllningen av vägdelar fram till

en ensam grävmaskin ska bli många fler. Som mest kommer runt hundra yrkesarbetare att jobba med omvandlingen av Sörredsmotet.

Röjer uppi trafiksörjan

30

byggestart

Prosjektfakta

• kontraktet har ett värde på 290 miljoner kronor och är Veidekkes näst största på­gående projekt i regionen.

• en del av byggmaterialet: 12 000 kubikmeter betong, 60 000 ton schaktmassor och 300 000 ton krossmaterial

(1) Vägen är en liten början på ett 290 miljoner kronor stort projektet. (2) innersta kärnan: Daniel Jägrud, Magnus Bengtsson och Fredrik Indevall. (3) Hett projekt. Magnus Bengtsson studerar hetvattenledningen mellan Preem och Volvo som ska grävas ner i höst.

bron. Han frågade i all hemlighet en annan konsult och fick rådet att i stället bygga med kalk­ och cementpelare (KC­pelare). Pelarna blir ett sätt att förstärka marken.

– Ju sämre lera desto bättre med pelare och här är rätt dålig mark, säger Daniel Jägrud.

Det är också från marken som Sörred kan ha fått sitt medeltida namn från 1300­talet. Ursprunget är troligen ordet Sörvug som betyder något surt och fuktigt, en sörja.

i den totala budgeten utgör markförstärkningen en stor del. Vid utvärdering av de två alternativen var KC det bästa alternativet sett ur ett totalekonomiskt perspektiv för projektet.

– Det är ingen ny teknik att använda KC­pelare. Men det var bara vi som tänkte på det, säger Daniel Jägrud.

Genom KC­lösningen kan de använda mer av schakt­massorna – som annars hade fått köras iväg på tippar – till fyllning på plats.

– Det är ju bra även av miljöskäl. En ”win­win” för både miljö och budget. Och till viss del även en arbetsmiljö­besparing med att man slipper lastning, lossning och tung trafik, säger Magnus Bengtsson.

den största utmaningen i Sörredsprojektet är att få trafiken, både på den hårt trafikerade bilvägen och Volvos godsjärnväg, att fungera som vanligt.

Första uppdraget, redan efter semestrarna i år, blir att flytta hela korsningen en hundra meter bort mot Torslanda för att komma åt platsen där den permanenta planskilda trafiklösningen sedan ska stå.

– Det är ju fruktansvärt mycket trafik på morgnar och kvällar när det är skiftbyte i Volvofabriken men vi får inte lov att orsaka mer störningar. Vi får bara stänga av när vi ska spränga: 10 minuter fyra gånger mellan klockan 10 och 14.

Och kanske kommer Torslandaborna och Volvo­arbetarna inte märka något mer av det nya bygget och att det kommit en ny entreprenör. Den gamla sprängde ju också vid samma tider. •

02

03

01

Start och mål-gång är favoriter

Magnus Bengtsson

• Projektchef på Veidekke Anläggning

SydVäst.• Han har arbetat på

Veidekke ända sedan starten på 1990-talet.

Med från början. Magnus Bengtsson har sett Veidekke gå från det lilla familjära

till ett storföretag.

Just nu har Magnus Bengtsson som roligast på jobbet. Att starta projekt och se till att de lyfter är

det han gillar. När projekten väl blivit ett självspelande piano slappnar han av. Med slutfasen kommer ny energi igen. Att knyta ihop säcken är favoritsysslan.

– Allra roligast är att se ifall ekonomin och planeringen höll, och om det går att se till så att det blir några kronor över också!

Magnus Bengtsson är projektchef och leder arbetet med omvandlingen av Sörredskorsningen på Hisingen.

Han började i branschen som utsätta-

re direkt efter de fyra åren på gymnasiets tekniska linje. Han gjorde lumpen, reste men kom tillbaka igen.

Jobbet i byggbranschen lockade så pass att han nu varit nära 30 år i yrket.Han är en av en knapp handfull personer som varit på Veidekke ända sedan star-ten på 90-talet då företaget bara fanns i Västsverige.

– I dag är det ett helt annat företag. Vi har gått från det lilla familjära till att bli ett storföretag. Men jag tycker trots det att vi lyckats behålla känslan av att alla jobbar för varandra.

Han menar att storföretag ofta är toppstyrda och då många gånger säger nej till att till exempel pröva annorlunda sätt att jobba på.

– Här är det fortfarande högt i tak, och vi har ett involverande arbetssätt. Jag har nära till mina medarbetare och hoppas att alla känner att de kan dryfta sina tankar och bli lyssnade på.

Han gillar att känna av stämnin-gen i gruppen. Att försöka se till att alla

vet vad de ska göra och har koll på sina ansvarsområden. Även om han inte handgripligen går in i gruppen försöker han vara tillgänglig som ett bollplank.

– Jag är ju helt beroende av att mina medarbetare förstår vad de ska göra.

– För att göra ett bra jobb måste män-niskor trivas. Och det tror jag att jag är bra på att se.

Då är det viktigt att överlappa olik-heter på alla plan. Organisatoriskt kan det vara som här i Sörred, att få ihop de tre grupperna inom projekterings-, betong- och markarbete.

– Det är nog min största utmaning, att få alla att jobba tillsammans. Att vi ser oss som en helhet. Det gäller för mig att få bort ”vi och dom”-känslan som ibland uppstår. •

TekST Anders frelin

FoTo jAcob kArströM

32

32 prosjekt

Det var en gang en byggherre som ba Veidekke bygge et hotell. Det ble starten på et helt spesielt forhold. 22 år etter er snipp-snapp-snute ennå ikke i sikte.TeksT Guro Kulset MeraKerås FoTo einar aslaKsen/Pudder aGency

Eventyrlig godt samarbeid

33

Eventyrlig godt samarbeid

34

prosjekt

(01) Byggherrer. stig Melbø fra Veidekke eiendom og knut strandenes er tilfredse med fram­driften på solhøgda.

(02) Byggetrinn én. Det første av i alt tre planlagte byggetrinn er i full gang. Bolig­komplekset vil inne­holde 25 leiligheter.

V i må reise til indre Østland for å høre hele historien. Om byggherre Anders J. Huuse, som siden 1995 har bedt

Veidekke om å gjøre alle entreprenørjobber i Hunderfossen Familiepark. Om et Veidekke­distrikt som har ekstremt lav gjennomtrekk, både hva ansatte og oppdragsgivere angår. Anders J. Huuse er én av flere byggherrer som har valgt å ha Veidekke som sin faste, gode hjelp­er. Ikke bare i Hunderfossen Familiepark, som vi skal komme tilbake til, men også på andre, mer strømlinjeformede prosjekter. Det er et av disse vi skal besøke når vi en maidag går av toget på Lillehammer.

BYen treKKer PUsten etter vinteren. Isen dekker en stadig mindre del av Mjøsa, slik at sola får større flater å speile seg i. Vi nyter synet av blå himmel over skogkledde åser. Høyt oppe i én av disse er en boligblokk under oppføring, et pros­jekt som denne dagen lever opp til navnet sitt med glans: Solhøgda. Blokka som overleveres i november, er trinn én av tre, og inneholder 25 leiligheter. Veidekke er involvert både gjen­nom Entreprenør og Eiendom. Sistnevnte eier 40 prosent av prosjektet, og deler byggherre­ansvaret med Knut Strandenes, Werner Forr Nystuen og tidligere nevnte Anders J. Huuse. Kontrakten for byggetrinn to undertegnes til­feldigvis akkurat denne dagen, etter at elleve av

de 22 leilighetene i blokk nummer to er solgt.– Trinn én er utsolgt – seks måneder før

overlevering. Det er uvanlig oppi her. Det er ikke akkurat Oslo­markedet vi opererer i, fram­holder Stig Melbø i Veidekke Eiendom. Dersom alle tre trinnene realiseres, skal Veidekke bygge om lag 70 boenheter på Solhøgda. Det er et stort tall i den lokale sammenhengen.

distriKt indre Østland er et lite distrikt, om ikke geografisk, så bemanningsmessig. Om lag hundre personer er ansatt ved distrikts­kontoret, medregnet alle funksjonærer og hånd­verkere. Men selv om de er få, og selv om gud­brandsdøler har ord på seg for å være et traust folkeslag, er Veidekkes folk i Indre Østland en framoverlent gjeng med mål om å levere varene og være tidlig ute når nye ting skal prøves ut.

– På Solhøgda kjører vi en pilot på å bruke BIM i såkalte samlokaliserte prosjekterings­møter, forteller prosjekteringsleder og anleggs­leder Sølvi Stundal Jevnesveen.

– Vi avholder heldagsmøter der vi jobber med modellen og løser ting der og da. Etter møtet skriver vi ikke referat, men lager dialogsmatriser der ulike, konkrete behov legges inn, sier Sølvi. Det er hun som leder disse møtene. Til stede er også prosjektleder, byggherre, arkitekt, rådgiver på betong og representanter for tekniske fag.

– Vi har gjort en nyttig erfaring under­

01 02

35

veis. Dersom beslutningstaker og tegner er to ulike personer hos underentreprenørene, må begge stille på møtene, siden vi både skal ta beslutning er og føre dette inn i BIM­modellen. I trinn to vil vi stille dette som et absolutt krav, fastslår Sølvi, og får støtte av prosjektleder Geir Andersstuen, som kan fortelle at møtevirksom­heten i prosjekteringsfasen ble halvert gjennom bruk av samlokaliserte prosjektmøter.

Mens Geir har én tittel, finner vi Sølvis navn to plasser på organisasjonskartet; som anleggs­leder og prosjekteringsleder.

– Vi er ikke så mange her, og da blir det nød­vendigvis en del dobbeltroller, sier Sølvi, som liker godt å aksle begge disse rollene.

– Jeg har fått en fin helhet fra tidlig fase i prosessen og kjenner tegningene, gangen i det hele og kontakten med byggherren. Det funger­er godt, sier Sølvi, som inntil nylig også hadde ansvar for kundenes tilvalg. Nå har de oppret­tet en egen stilling med ansvar for å serve flere prosjekters kundetilvalg.

manGe aV tilValGene er knyttet til under­leverandører. I tråd med involverende plan­leggingsmål for prosjektet på Solhøgda, be­nytter Veidekke nærmest utelukkende lokale underentreprenører og leverandører.

– Det sikrer at også de får et eierskap til prosjektet. Dessuten er det en trygghet for bo­

(03) Prosjektleder. Geir Andersstuen står i spissen for en en liten, men framover­lent funksjonærstab.

(04) sølvi stundal Jevnesveen er anleggsleder og prosjekteringsleder. Hun liker dobbelt­rollen som gir et helhetlig innblikk i prosessen hele veien.

ligkjøperne å vite at arbeid og produkter er levert av lokale aktører, spesielt med tanke på etterarbeid og reklamasjoner, sier Sølvi. De lokale underentreprenørene får gode skussmål fra prosjekteringslederen.

– Det er en stor fordel for oss at vi ikke trenger å starte på null med å forklare dette hver gang, så vi bruker stort sett de samme underentrepre­nørene på alle prosjektene våre. De er greie å jobbe med, konkurransedyktige på pris, de stil­ler opp hvis det skulle være spesielle behov og kjenner til hvordan vi jobber.

Et lite distriktskontor kan ikke løse alle oppgaver med interne ressurser, og Indre Øst­landet har pekt seg ut noen fagområder de vil satse på. Plasstøpt betong tar de seg alltid av selv. Det samme gjelder alt tømmerarbeid som påvirker klimaforskrifter og tetthetsskall. Der vil de ha kontroll.

lederen FOr tØmrerne på Solhøgda er drifts­leder Jan Ottosen, og Trond Nesbakk er bas. Trond er 30 år gammel, med 13 års erfaring som tømrer, fant han ut at tiden var inne for å takke ja til tilbudet om å ta ansvar som bas.

– Det er bra at vi unggutter får slippe til litt med nye løsninger, smiler han, og får ros av prosjektledelsen for at han har vært ivrig på å bruke prosjektrommet for å se på tegninger via mobilen.

03 04

36

«trinn én er utsolgt – seks måneder før overlevering. det er uvanlig oppi her.»Stig Melbø i Veidekke Eiendom

På solhøgda jobber de med BIM i samlokaliserte

prosjekteringsmøter og har svært gode erfaringer

med arbeidsmetoden.

prosjekt

37

– Det er kjekt å ha modellen der. For det første slipper jeg å gå rundt med et lass med tegninger, og det er bra i seg selv. Dessuten er jo denne modellen alltid oppdatert. Hvis jeg lurer på noe om kvelden, vipper jeg bare fram mobil en og får avklart det jeg grubler på med det samme, sier Trond, som bedyrer at han slett ikke er noen «tech­mann» som er spesielt ivrig etter å ta i bruk teknologi.

– Dette er første gang jeg har jobbet med modell på mobilen, men det fungerer veldig bra, sier han. Basrollen trives han også i, og avslører at det var et bevisst valg å ikke ta denne opp­gaven tidligere.

– Det nytter ikke å være for fersk, da blir du bare satt fast og overstyrt.

Trond trekker ned snittalderen en del. Enda mer bidrar de to lærlingene Jarle Løkken (20) og Hermann Medby (21).

– Snittalderen på fagarbeiderne på distrikts­kontoret vårt er nærmere femti år. Vi er helt nødt til å ha fokus på rekruttering og lærlinger, framholder Sølvi, som er glad for at et utplas­seringssamarbeid med videregående skole gir dem muligheten til å huke tak i potensielle Veidekke­håndverkere tidlig.

– Vi trives godt, forsikrer Hermann og Jarle, som satser på å få tatt fagprøven på Solhøgdas byggetrinn to.

dersOm de ØnsKer, kan ungguttene få en lang karriere i Veidekke. Og den kan ta ulike retninger. Stig Melbø, som i dag er byggherre Veidekke Eiendoms representant, startet som snekker i Veidekke i 1985. Siden ble han for­mann, anleggsleder og prosjekt leder. Denne rollen hadde han i 1995, da Anders J. Huuse skulle bygge hotellet på Hunderfossen. Det var starten på et langt og spesielt forhold, som blant annet inkluderte to år der Stig hadde permisjon fra Veidekke for å jobbe som teknisk leder i Hunder fossen Familiepark, før han returnerte til Veidekke.

– Dette viser en enestående vilje til å investere i «know­how» om sine kunder. En varig kunde som Hunderfossen Familiepark krever en annen form for dialog og personkjemi enn for eksempel et avgrenset boligprosjekt, skal Anders J. Huuse si om noen timer, når vi møter ham ved det store trollet på Hunder­

(01) driftsleder Jan ottosen holder styr på tømrertroppene.

(02) ung bas. Trond Nesbakk er en aktiv bruker av pros­

jektrommet på mobiltelefon.

(03) solhøgda har jobbet aktivt for å ha lærlinger på prosjektet.

Jarle Løkken og Hermann Medby er to av disse.

01

02

03

38

prosjekt

39

(01) en ny friluftsscene ferdig­stilles i Hunderfossen Familiepark. Dette er det nyeste av Veidekkes mange prosjekter her.

(02) anders J. Huuse og stein arne Bjørgen har funnet en samarbeidsform som de trives med. Begge parter setter pris på stabiliteten i forholdet.

(03) anders J. Huuse, gründeren bak Hunderfossen Familiepark, er involvert i mange prosjekter i regionen. Han er tydelig på at Veidekke er den eneste entreprenøren han vil samarbeide med.

(04) Familieparken, som ligger nord for Lillehammer, har sørget for arbeid til Veidekkes folk siden midt på nittitallet.

02

03

0401

40

prosjekt

fossen. Men ennå står vi på Solhøgda og nyter utsikten utover Lillehammer, Mjøsa og hele dalføret.

– Det er et samarbeid som har fungert veldig bra over lang tid, sier Stig Melbø, som etter returen til Veidekke gjorde en glidende overgang fra Entreprenør til Eiendom. Fra årene på Hunderfossen husker han særlig rafting­banen og slottsprosjektet med glede.

– Der jobbet vi med Ivo Caprino i tre­fire år. Vi lærte at ingenting er umulig, smiler han. Stig er glad for at han har fått stadig nye utfordringer i Veidekke.

– Det har vært slik så lenge jeg kan huske, at du kan komme nesten dit du vil i Veidekke hvis du ønsker det selv og står på.

– Kanskje er det derfor vi har lite gjennomtrekk, på­peker Sølvi. Hun mener trivsel med oppgavene, utviklings­muligheter og følelse av å kunne påvirke er viktige faktorer til at folk trives og blir lenge i bedriften.

OGså BYGGHerrene setter pris på Veidekkes stabilitet.

– Det er behagelig å jobbe med Veidekke. Hos dem er det fagkunnskaper på alle nivåer. De kan sine greier og vet hva de driver med. Da blir slutt­resultatet bra, fastslår byggherre Knut Stranden es, som synes det er fint å sitte i baksetet når Veidekke Eiendom og Stig Melbø sitter ved rattet. Stig, på sin side, påpeker at Veidekke lærer mye av å være i ulike bygg herrekonstellasjoner.

– En forutsetning for at vi skal gå inn i disse konstel la­sjonene , er at det medfører arbeid for Veidekke Entrepre­nør. Som konsern har vi nytte av at Eiendom kan bruke ressurser på å få tak i tomter som utløser prosjekter for Entreprenør, understreker han. Erfaringen er også at det er gunstig å involvere entreprenør, arkitekt og megler helt fra starten av, for å sikre at byggherre lander på et godt konsept.

Involvering er dermed et prinsipp som gjelder både i egen organisasjon og overfor andre parter og aktøre i for­holdet til andre parter og aktører i et prosjekt. Solhøgda er et foregangsprosjekt innen involverende planlegging.

– Vi skal ikke legge skjul på at noen av underentrepre­nørene våre var litt skeptiske til møter med 17 personer rundt bordet, og at de syntes arbeid med lappeteknikk var slitsomt i starten, sier Sølvi, som både deltatt i prosjekt­eringsledernettverk, jobbet med involverende planlegging og har utarbeidet veiledere på emnet. Hun har også greid å få skeptikerne til å endre mening.

– Det fungerer veldig godt. Vår BIM­koordinator Fredrik Hansen samkjører modellene til alle fagene og ser etter kollisjoner, slik at vi får god framdriftsplanlegging og oppfølging . Det neste vi skal jobbe med, er å skaffe de som er ute tilgang på infoen i BIM­en, sier Sølvi. Planen er å lage en «BIM­kiosk», der alle kan gå inn og se på model­len, slik at BIM tar steget fra prosjekterende til utførende. Skal man dømme etter responsen da appen Dalux ble tatt i bruk for HMS­/KS­arbeid, er fagarbeiderne klare for BIM.

– I Dalux kan du ta opp tegningen, trykke på hvor du er, notere eller ta bilde av et avvik, og avgjøre hvem beskjeden skal sendes til. Gutta ute synes det er morsomt og det er mye mer lettvint enn «grønnblokka» som vi brukte tidli­gere, forteller Sølvi.

Vi GJØr Oss Klare til å for­late Solhøgda og følge Gud­brandsdalslågen nordover til Hunderfossen Familiepark, der Veidekke akkurat har f erdig stilt et nytt sceneanlegg for Anders J. Huuse. Før vi drar, spør vi Sølvi og Geir om det ikke er en fare for å bli for komfortabel når man har oppdragsgivere som har ut­talt at de bare vil jobbe med Veidekke. Geir rister på hodet.

– Hvis du begynner å lene deg tilbake, har du tapt.

– Det handler om stolthet. Vi vil og må levere. Bestandig, tilføyer Sølvi.

– Lillehammer er dessuten et lite sted, og dersom vi får et dårlig rykte, vet alle det. Det gjør det ekstra viktig å ha et godt forhold til både byggherrer og sluttkunder.

Med dette i bakhodet, setter vi kursen mot Hunderfos­sen, der en smilende Stein Arne Bjørgen tar imot oss ved inngangen til en folketom og sesongstengt familiepark. Han har jobbet tett med Anders J. Huuse siden midten av 90­tallet, og overtok i sin tid Stig Melbøs rolle som prosjektleder for Veidekkes arbeider på Hunderfossen.

– Vi har funnet en arbeidsform og skjønner hverandre veldig godt. Derfor samarbeider vi på mange fronter. Vi har lært oss hva Anders forventer av oss. Han vil ha én person å forholde seg til, én sum, og én leveranse beskrivelse på det vi er enige om, sier Stein Arne.

Ved det 14 meter HØYe trOllet møter vi Andreas J. Huuse selv.

– Vi bygger scene for Veidekke­spelet, erklærer

«Hos Veidekke har vi truffet den fleksibilitet og forståelse som må til for å ha et samarbeid over tid.»Anders J. Huuse

41

Underentreprenører: Lillehammer Elektro, GK Inneklima AS, Løype Anleggsdrift AS, Smitek, IcopalTak, Øst-landske Gips montasje, Mjøs-Produkter, Norsk Brannforebygging, Malemestrene, HTH kjøkkenforum og Bo Andrén Norge.

Byggherre: solhøgda eiendom As, som eies av Veidekke eiendom, Anders J. Huuse, knut strandenes og Werner Forr Nystuen

Arkitekt: HBA arkitekter

Veidekke eiendom Anders J. Huuse knut strandenes Werner Forr Nystuen

Byggetrinn én av tre: • Kontraktssum: 60,5 MNOK• Prosjektperiode: 17.08.16 – 30.11.17• 5 etasjer, 25 leiligheter

tall & faktaRådgivende på betong: Cowi

Hunderfossen Familiepark blegrunnlagt av Anders og kari Huuse i

1984 på eiendommen som fulgte med karis slektsgård ved Hunderfossen,

nord for Lillehammer.

Veidekkes engasjement startet i 1995 da kroa skulle bygges om til hotell. siden har Veidekke bygd et slott, et mediesenter, en is­ og melkefabrikk, en raftingbane og et sceneanlegg, samt oppgradert og bygd om ulike

deler av parken.

er en av Norges mest besøkte

turistattraksjoner.

40 %

20 %20 %

20 %

42

han, slår ut med armene mot Kongsgårds­scenen. Han har idéer om både det ene og det andre som kunne gitt Veidekkeansatte og de­res familier en fin opplevelse. Veidekke er en av flere sam arbeidspartnere ved Hunderfos­sen Familiepark, og Anders hadde gjerne sett at konsernet benyttet anlegget mer til ulike arrangementer. For han er glad i Veidekke, derom hersker liten tvil.

– Det har etter hvert blitt relativt mye vi har funnet på sammen, sier han og smiler til Stein Arne.

– Hos Veidekke har vi truffet den fleksibilitet og forståelse som må til for å ha et samarbeid over tid, framholder han, og bekrefter at han synes det er fullstendig uaktuelt å drive med anbudsrunder for hvert prosjekt. Han foretrek­ker å framforhandle kontrakten.

– Vi er som alle andre ute etter å få ting billigst mulig. Det vet Veidekke, så de må hele tiden vise sin konkurransedyktighet. Men pris er ikke det eneste avgjørende. Jeg er opptatt av kvalitet og overholdelse av frister, og vet at

Veidekke leverer. Veidekke har hatt arbeid hos Anders J. Huuse

mer eller mindre sammenhengende siden 1995. Alle prosjektene er ikke like store og attraktive, men prosjektleder Stein Arne har sett verdien av å stille opp.

– Det har også vært en investering i andre prosjekter som Anders har trukket oss inn i, sier han. For Anders J. Huuse vil bare jobbe med Veidekke. Og han vil ha dem med fra tidlig fase i prosjektene.

– Som byggherre føler jeg at vi kan unngå kostnader og, la oss kalle det, dumme feil, ved å ha med entreprenør fra starten av, sier han, og har både Solhøgda og andre boligprosjekt­er i tankene. Men hjertebarnet hans, det er nok prosjektet som han startet i 1984, og som Veidekke har vært med på siden 1995.

– Dette prosjektet, som heter Hunderfossen Familiepark, fornyes hvert år. Det skal aldri bli ferdig, fastslår han.

Ikke noe snipp, snapp, snute der, altså. •

prosjekt

Gjengen på taket. Fra venstre: Johan Viken (utplasserings­elev), Trond Nesbakk (tømmerbas), Jan ottosen (driftsleder betong og tømmer), Geir Andersstuen (prosjektleder), sølvi s. Jevnesveen (anleggsleder/ prosjekteringsleder), Tore Berg (tømrer), Inge Furulund (tømrer) stig Melbø (byggherre Veidekke), Pål Huse (tømrer), Ivar Abrahamsen (tømrer).

43

Byggbranschen tillhör en av de farligaste branscherna och varje år inträffar ungefär 6000 arbetsplatsolyckor. För att få till en förändring har 13 företag och organisationer, däribland Veidekke, startat en samverkan för noll

olyckor i byggbranschen, som går under namnet ”Håll nollan”. Målsätt-ningen med "Håll nollan" är att inga olyckor ska ske på våra arbetsplat-ser. Självklart ska ingen behöva skadas eller i värsta fall sätta livet till på jobbet. Det är helt oacceptabelt!

– I Veidekke har vi som bekant målet 0

allvarliga olyckor och delmålet en 20 % årlig reduktion av skador. Vi antar ständigt nya ut-maningar för att komma vidare och att sprida kunskap och erfarenhet på tvären ser vi som en naturlig del. Att vi nu kan göra det systematiskt i byggbranschen kommer att ta oss betydligt snab-bare och effektivare mot

målet. Inom HMS kon-kurrerar vi inte utan att arbetar gemensamt över gränserna, säger Anders Arfvén affärsområde-schef Veidekke Bygg.

Håll nollan

+ konsern + aktuelt + miljø + nye oppdrag + jubilanter + historie

FOT

O R

yn

o Q

uA

ntS

ETc.

Alla som vistas på Veidekkes arbetsplatser ska komma hem hela och friska

varje dag, därför är det viktigt att vi gör en branschgemensam

satsning på att ”hålla nollan”.

44

ETC. konsern

notISeR

+ Veidekke årets ny­komling. Veidekke blev årets nykomling bland studenterna på programmen för både civil- och högsko-leingenjörer i universums mätning. Varje år röstar Sveriges universitets- och högskolestudenter fram sina framtida drömarbetsgivare i landets största studentun-dersökning. I år har 21 990 studenter från 33 universitet och högskolor tyckt till om jobb och karriär. Bland civilingenjörer hamnade vi på plats 76 av 240 och bland högskoleingenjörer hamnade vi på plats 44 av 240. -Det är ett mycket glädjande resultat och vi ska alla vara mycket stolta som åstadkommit detta. extra glädjande är att det vi säger också är det vi levererar enligt mätningen, säger Jimmy Bengtsson, vd Veidekke Sverige

+ Populære byggeuddannelser. Den nye uddannelse til byggekoordinator og den klassiske som bygningskon-struktør er begge populære. Førstnævnte har oplevet en fremgang på 71 procent i søgningen på kvote 2, mensbygningskonstruktøruddan-nelsen fejrer 50 års jubilæum med endnu en rekord i kvote 2-ansøgniger og 875 ansøgere på landsplan.

Vi har en spännande framtid på Veidekke och vem är inte bättre lämpad att förmedla detta än Jimmy Bengtsson, som nu jobbat som Sverigechef i Veidekke i lite mer än ett år. Med en stadig fjärde position i Sverige ser Jim-my fantastiska möjligheter för Veidekke att utmana våra största konkurrenter Skanska, nCC och Peab. Visionen är bäst om 3 år

och störst om 30 år, och visst har vi alla förutsätt-ningar att lyckas – på vårt unika sätt. Viktigt att värna om vår företagskultur. Vi måste alla ta ansvar så att alla känner att Veidekke är speciellt. Det är VI som är företagskulturen. Här beto-nade Jimmy vikten av att vi måste damma av vårt "Veidekke-hus". Den finns inte längre på den dagliga agendan i företaget men

är en viktig kugge för att lyckas med vår kultur.

– Kul att Jimmy genom sitt engagemang och involverande sätt nådde ut till alla. och visst är man stolt att jobba på Veidekke som har sådan framtidstro. Det känns att vi är på rätt väg och har alla möjligheter att lyckas, säger Malin Jansson från Anläggning SydVäst.

JIMMy BengtSSon ”on touR”

FOTO

LInD

A B

RA

MB

eC

K

FOT

O V

eIDeK

Ke

uPPMuntRAR Rätt BeteenDePå projektet Pyramiden har man fokus-erat på att få till rätt beteende och attityd avseende HMS-arbetet för att få till en positiv spiral som resulterar i en säkrare arbetsplats. HMS-ansvariga tittar under sina ronder på hur medarbetarna och ue följer skyddsregler, skapar ordning & reda, vad de har för attityd mot sig själva och andra samt kommer med förbättringsförslag när så behövs. en gång i månaden delar de ut ett HMS-pris till den som de tycker exem-plariskt har skött sitt arbete. Priset är ett presentkort på mat och juryns motivering med bild på PLAyipp. De som fått priset blir inspirerade att göra ett ännu bättre arbete och övriga blir inspirerade att göra ett bra jobb så även de kan vinna HMS-priset.

Lastning och lossning i fokusUnder maj och juni har vi i Veidekke ett extra stort fokus på risker vid lastning och lossningDet finns flera risker förknippade med att lasta och lossa fordon, bland annat att människor eller att last faller av fordonet, att människor träffas av last under hantering, eller att människor blir påkörda av fordonet. Arbets-givare ska enligt arbetsmiljöla-gen säkerställa att anställdas, entreprenörers och allmänhe-tens hälsa och säkerhet inte riskeras på grund av det arbete som utförs.

45

För att jobba eFFektivt med ett ackord så krävs det att man jobbar som ett TEAM och har god planering. Vi kom-mer aldrig att lyckas om vi ser på varandra som vi och dom, alla har sin viktiga roll. Ackordet är uppbyggt så att allt som utförs finns det enhets tider för. Utförs jobbet mot utsatt tid så har man en viss förtjänst, om man gör samma jobb 10-20 % snabbare så är förtjänsten en helt annan. För yrkes arbetarna är det en stor fördel att ha ordning & reda för då vet alla sin uppgift, vi utför sakerna i rätt ordning och rätt från början. Alla steg i det involverade arbetssättet bidrar till att bygga teamet, planera, dela kunskap för att lösa pro-blem och skapa just ordning och reda. Arbetssättet med de sex obligatoriska nyckelaktiviteterna kommer ursprung-ligen från ett LEAN-tänk som går ut på att korta ledtider, minska spill och få flyt i produktionen.

Startmöte: Här går vi igenom vad vi ska åstadkomma tillsammans, vilka olika roller som behövs för att vi ska

lyckas. För att ackordet ska fungera så är det klokt att alla vet vad det är vi ska bygga, detta försöker vi också gå igenom genom att visa upp projektet i en så kallad 3D modell.

På informationstavlan, visualise-ring, kan alla följa ansvarsfördelning och hur det går i arbetet. Den är viktig på många sätt, t ex för den som kommer ny till arbetsplatsen och ska så enkelt som möjligt få en uppfattning om pro-jektet.

Ice-mötet kan vi översätta till ett projekteringsmöte där vi kommer överens om hur vi skall gå till väga för att utföra projektet. Kan vara allt från konstruktioner till material val eller metodval. Här är det otroligt viktigt att man tar in kunskaperna från de som ska utföra arbetet, yrkesarbetarna. Det är det vi ibland kallar för kollektiv intelligens. Här kan med fördel en 3D-modell användas och plattor för yrkes-arbetarna.

Involveringsmöte, eller det som många kallar för vecko-/morgonmöte,

är viktigt för att alla ska få kontroll på logistiken på arbetsplatsen. För att få till ett bra ackord så krävs det ordning och reda. Detta är också mötet där vi går igenom kommande tidplan och föregå-ende veckas arbete.

Tidplanen ligger till grund för ackordet. Det är extremt viktig att de som ska utföra jobbet är med och pla-nerar, det är som är involverande pla-nering. Ett smart verktyg för att hitta hinder i produktionen är de 7 förutsätt-ningarna för en sund aktivitet. Viktigt är att vi börjar arbeta med dem reda i arbetsberedningarna.

För att lyckas framåt är det viktigt att vi då och då stannar upp och reflekterar över vad vi gör och kanske kan göra bät-tre. Det är det vi kallar erfarenhetså-terföring.Sammanfattat kan vi konstatera att ordning och reda och team-känsla bi-drar till ett effektivt arbete som skapar positiva resultat för individen och för företaget. Ackord hjärta involvering helt enkelt. •

Hur hänger involvering och ackord ihop kanske ni som är leannördar undrar. För mig som gammal lagbas- och ackordsnörd så är det involverande arbetssättet med de 6 obligatoriska nyckelaktiviteterna en gudagåva.

Involvering + ackord = sant

teKSt ThOmAs GArdEll, Foto ÅsA EdmAn

46

i mange år har Alpedalens VVS, IG Installationsgruppen og TQI Techniq Installation med stor

succes serviceret kunder fra domicilet i Taulov ved Fredericia. Hoffmann har gennem årene ofte brugt selskaberne som underleverandører, og den 23. juni 2016 blev de en del af Hoffmann. Det har hurtigt vist sig at være et godt match for alle parter. Hoffmann har fået styrket sine kompetencer inden for især ventilationsteknik samt sin geografiske tilstedeværelse, mens de tre selskaber, som fremover hedder Hoffmann Teknik Vest, har fået større økonomiske muskler og adgang til et større marked.

Frihed til succes. Carsten Larsen købte selv Alpedalens VVS i 1997 og

blev siden medejer i de to andre virk-somheder. I dag er han afdelingschef i Hoffmann Teknik Vest og ikke i tvivl om, hvorfor det nye match blev en succes så hurtigt:

– Hoffmann og Veidekke har været kloge og givet os frihed til at gøre det, vi er gode til. Vi har råderum til at passe vores forretning og kunder som hidtil, og jeg er lige så ærekær omkring drif-ten, som jeg var før. Forskellen er, at nu er der nogen, der hjælper os, så vi har råd til at satse på at opruste efter pla-nen om en kontrolleret vækst.

Lars Vittrup, der sammen med Peer Olsen er sektionsledere i el-afdelin-gen, er helt enig:

– Vi er forsat som hidtil, og folkene i marken har ikke mærket det store. Det er kun os administrative, der har skulle vænne os til mere struktur med månedlige afrapporteringer og faktu-reringer, men det har været en nem integration, hvor vi fået gode indkøbs-aftaler og har kunne bygge videre på fx Glostrup-afdelingens arbejde med serviceaftaler.

Han regner med, at afdelingen har 10 mand ekstra inden for 1-2 år. I

ventilationsafdelingen mærker sek-tionsleder Henrik Mose Hansen også væksten, og forventer snart 6 nye medarbejdere.

– Før var vi i konkurrence på alt. Nu er der åbnet døre til projekter, hvor det ikke kun er pris, vi konkurrerer på, for-tæller han.

grundig Forberedelse og god kemi

Resultatet er ikke tilfældigt, for der har været en lang tid til forberedelse.Carsten Larsen har samarbejdet med Hoffmann i 20 år, og Lars Vittrup har tidligere været ansat der, så kendska-bet var allerede indgående. Inden af-talen blev indgået brugte man et halvt år på at lære hinanden endnu bedre at kende.

– Der var god kemi, alle var åbne, ærlige og der var tillid begge veje, det har været afgørende, forklarer Carsten Larsen.

et vigtigt led i 2020-strategien. Op-rustningen inden for teknikområdet var strategisk vigtigt for Hoffmann. De nye ledere og mellemledere blev da også fra start involveret i arbejdet med

teKSt JAcOB VEndElBOE hAGEnsEn Foto POUl chrisTEnsEn

ETC. miljø

Godt første år med nye kompetencer

I juni 2016 købte Hoffmann tre sammen-hængende virksomheder. Mindre end et år efter kalder alle parter inte-grationen for en succes.

47

at udforme den nye 2020 strategi. Et af de centrale punkter i strategien er, at Hoffmann vil være bedre til at fast-holde kunderne ved at tage sig af drift og servicering og dermed opnå tæt-tere relationer. De tre virksomheder fra Taulov var kendt og anerkendt for deres arbejde med tætte relationer og for en loyal kultur, hvor aftaler altid bliver overholdt, og de dygtige medar-bejdere bliver i mange år. Det har gjort, at virksomhederne ofte sad med ved projekteringerne, og derved minime-rede risici for både kunden og entre-prenøren. Kunderelationerne var så tætte, at lederne fra de tre selskaber tog ud til de vigtigste kunder for at orien-tere dem om den nye samarbejdsaftale med Hoffmann. I dag er alle glade for, at kunderne også kunne se den gode idé. •

markedsveksten i skandinavia har vært god over flere år, og byggeaktiviteten er kommet på rekordhøyt nivå. Vi vet jo av erfaring at det skal gå opp og ned, men for 2017 og 2018 ser det fortsatt brukbart ut. Boligmarkedet er en viktig drivkraft i norge og Sverige, og det økonomiske klimaet gir grunnlag for å vente fortsatt vekst selv om vi skal være klar over risikofaktorene – renter, politisk inngripen og at tilbudet av nye boliger er blitt svært høyt.

Store markeder som osloregionen og Stockholmsregionen antas nå å flate ut, men på et høyt nivå. I andre enden av skalaen finner vi markeder rammet av oljenedgangen på vestkysten: Stavanger, Kristiansand og Bergen. Vi tror disse by regionene vil skrape bunnen en periode til før veksten er tilbake.

Det eneste av våre markeder som antas å være på vei ned, er det danske anleggsmarkedet. utsettelser innenfor utbyggingen av Femmern, og mangel på andre store infrastrukturutbygginger, gjør at dette markedet ventes å være i fritt fall i år og neste år. nedgangen må heldigvis ansees å være forbigående. Den danske økonomien virker sterk og på vei opp.

Hovedinntrykket for våre tre land i år og neste år er et marked som gir sikkerhet for tilfang av nye prosjekter og mer arbeid, men kanskje med noen regionale ulikheter. Deretter må vi se. en nedgang kommer helt sikkert, men vi vet ikke når. Det er like greit å brette opp ermene, få «guarden» opp og starte trimmingen for å vinne frem i konkurransen.

Kristoffer Eide Hoen, analysesjef.

FOTO

eIn

AR

AS

LAK

Se

n/P

uD

De

R A

ge

nC

y

Boligmarkedet er en viktig drivkraft i norge og Sverige.

«hoffmann og Veidekke har været kloge og givet os frihed til at gøre det, vi er gode til.»

MARKeDSutSIKtene eR goDe

48

ETC. nye oppdrag + jubilanter

nye oPPDRAgKontRAKtSSuM oVeR 20 MnoK eKSKL. MVA.

Veidekke entreprenør Region Anlegg

Storheia Vindpark, ÅfjordByggherre: Fosen Vind DAVindmølleparkAnleggstid: feb. 2017–okt. 2019Kontraktssum: 398 MNOK

nye tverlandet skole, BodøByggherre: Bodø kommuneNy skole 1.-10. trinnAnleggstid: feb. 2017– des. 2018Kontraktssum: 240 MNOK

ryen minigjenbruksstasjon, OsloByggherre: Oslo kommuneBygging av gjenbruksstasjon på Ryen i OsloAnleggstid: feb. 2017–des. 2017Kontraktssum: 52 MNOK

non-Schengen, GardermoenByggherre: AvinorNy terminal GardermoenAnleggstid: mar. 2017–aug. 2021Kontraktssum: 254 MNOK–70 % Region Anlegg, 15 % Veidekke Industri, 15 % Distrikt Oslo, bygg

Føringsveier nB Sør, nord-norgeByggherre: JernbaneverketFøringsveier for fremtidig ERTMS SignalanleggAnleggstid: mar. 2017–nov. 2018Kontraktssum: 82 MNOK

Baneendefelt øst, VærnesByggherre: AvinorUtbedring av rullebaneAnleggstid: apr. 2017–jul. 2017Kontraktssum: 52 MNOK

AF Freserveien A3, OsloByggherre: Freserveien 1 ASGrunnarbeid for planlagt kontorbyggAnleggstid: jan. 2017–feb. 2018Kontraktssum: 71 MNOK–50 % Region Anlegg, 50 % Distrikt Oslo, bygg

Uranienborg flerbrukshall, OsloByggherre: Oslo kommuneNy flerbrukshallAnleggstid: mar. 2017–jul. 2019Kontraktssum: 90 MNOK

peler Munch Brygge B4, OsloByggherre: Paulsenkaia Invest ASKort beskrivelse: 8.000 meter med stålkjerner Anleggstid: jul. 2017–des. 2017Kontraktssum: 32 MNOK

Region Øst

Grønstadsgate 51/53, LillehammerByggherre: Gudbrandsdølen Eiendom ASNytt leilighetsbygg med 30 leiligheterAnleggstid: feb. 2017–jun. 2019Kontraktssum: 62 MNOK

Borgensberget, rælingenByggherre: Jacaranda Eiendom AS75 leiligheter fordel på tre blokkerAnleggstid: jan. 2017–jun. 2019Kontraktssum: 200 MNOK

Støperiet, MossByggherre: Verket Moss AS166 leiligheter med felles parkering-skjeller og tilhørende utomhusarbeiderAnleggstid: mai 2017–aug. 2019Kontraktssum: 336 MNOK

Ankers hus, MossByggherre: Verket Moss ASKontorbygg i åtte etasjer, ca. 10 100 m2.Anleggstid: apr. 2017–sept. 2018Kontraktssum: 180 MNOK

tiedemannsfabrikken felt eByggherre: Tiedemannsfabrikken AS222 leiligheter fordelt på to trinnAnleggstid: sept. 2017–mar. 2020Kontraktssum: 430 MNOK

ensjøhøyden, OsloByggherre: Malerhaugen Prosjekt ASBoligprosjekt bestående av 133 leilig-heter fordel på tre hus plassert oppå en felles garasjekjellerAnleggstid: sept. 2017– sept. 2019Kontraktssum: 238 MNOK

Region Syd

Norske Stålbygg

Johan Follestadsvei 14, byggetrinn 2, røykenByggherre: Johan Follestadsvei 14 ASNytt lagerbygg for Brynestad

Anleggstid: mars 2017–sept. 2017Kontraktssum: 24 MNOK

Block Berge Bygg

M44, BryneByggherre: Nedremarka Eiendom ASOmbygging og utvidelse av kjøpesen-teret M44. Byggearbeidene omfatter en utvidelse 9.000 m².Anleggstid: mars 2017–apr. 2018Kontraktssum: 110 MNOK

Region NordVest

Sagatun barnehage, HaugesundByggherre: Haugesund kommuneBarnehage inkl. rehabilitering av tilstøtende ball-løkke.Anleggstid: jan. 2017–des. 2017Kontraktssum: 24 MNOK

Meierikvarteret, HaugesundByggherre: Osen 8 ASNybygg av kombinasjonsbygg med parkering, næringslokaler og leiligheter Anleggstid: apr. 2017–nov. 2018Kontraktssum: 141 MNOK

Straumeporten BL, BergenByggherre: Portalen Eiendomsutvikling ASProsjektering, planlegging og bygging av Straumeporten boligprosjekt med 60 leiligheter.

Anleggstid: feb. 2017–nov. 2018Kontraktssum: 93 MNOK

Credo i Maskinhall, trondheimByggherre: Lilleby Eiendom ASEtablering av restaurantvirksomhet i tidligere Bergs Maskinhall på Lilleby. Anleggstid: apr. 2017–des. 2017Kontraktssum: 20 MNOK

Maskinparken 2 og tre, trondheimByggherre: Lilleby Eiendom ASTo boligblokker med tilhørende parker-ingskjeller. Totalt 78 leiligheter Anleggstid: mar. 2017–nov. 2018Kontraktssum: 134 MNOK

Johan tillers vei, trondheimByggherre: Trondheim kommuneBygging av Johan Tillers vei med kulvert under jernbane, samt omlegging av spor 1 og 2 og terminalspor i forbindelse med anleggsperioden for kulverten. Anleggstid: mar. 2017–nov. 2018Kontraktssum: 108 MNOK (100 %) Arbeidsfellesskap mellom Distrikt Trondheim 75 % og Region Anlegg, Bane 25 %

Sandøytunet, ÅlesundByggherre: Sandøy kommuneHovedentreprise for ombygging og nybygg Sandøytunet på Harøya. To nybygg for omsorgsboliger, rådhus,

FOTO

Ve

IDe

KK

e

Veidekke Entreprenørs distriktsleder Ronny Robertsen

(t.v.) og Roger Jensen, konstituert kommunaldirektør for Utbyggings- og eiendomsavdelingen i Bodø kommune,

signerer Tverlandet skole-kontrakten.

49

70 år Virksomhet distrikt/avdeling FødselsdatoOlav Rustad Veidekke Entreprenør Region Syd 7. juli

60 årJens Terje Thomassen Veidekke Entreprenør Region Anlegg 2. juli

Bjørn Reistadbakken Veidekke Entreprenør Region Øst 6. juli

Jens Peder Thomsen Hoffmann Byg Vest 6. juli

Ulf Hallström Veidekke Entreprenad Anläggning Öst 6. juli

Bengt Persson Veidekke Entreprenad Bygg Syd 7. juli

Lasse Strid Veidekke Industri Asfalt 9. juli

Hans Petter Erstad Veidekke Entreprenør UFO 10. juli

Nils Arvid Tveit Veidekke Entreprenør Block Berge Bygg 10. juli

Kjell Ivar Øyberg Veidekke Entreprenør Region Anlegg 10. juli

Kurt Rasmussen Hoffmann Byg Vest 10. juli

Odd Rosland Veidekke Entreprenør Region Anlegg 18. juli

Stephan Woodbridge Veidekke Entreprenad Bygg Väst 19. juli

Ingeborg Nyseter Veidekke Entreprenør Region Anlegg 19. juli

Helge Gunnar Flått Veidekke Entreprenør Region Anlegg 23. juli

storkjøkken og nærmiljøkafe. Anleggstid: apr. 2017–nov. 2018Kontraktssum: 38 MNOK

Veidekke entreprenAdRegion Anläggning Öst

Hjulsta Södra, Stockholm

Byggherre: Trafikverket Bro- och markentreprenad på Förbifart Stockholm. Trafikplats Hjulsta Södra – Förbifart Stockholm. Anleggstid: mar. 2017–dec. 2022 Ordresum: 736 MSEK i konsortie (han-delsbolag) tillsammans med Implenia

nS 29 Byggherre: Trafikverket Nybyggnad av GC-bro samt ombyggnad av befintliga trafikkorsningar Anleggstid: feb. 2017–mar. 2018

Kontraktssum: 35 MSEK

Region Bygg Syd

kv. ArkeologenByggherre: Helsingborgs Antikvarien KBNybyggnad av 192 hyreslägenheter med underjordiskt garageAnleggstid: mar. 2017–dec. 2019Kontraktssum: 193 MSEK

kv. AntikvarienByggherre: Helsingborgs Antikvarien KBNybyggnad av 153 hyreslägenheter med underjordiskt garageAnleggstid: mar. 2017–okt. 2019Kontraktssum: 151 MSEK

Spårvägen Byggherre: Riksbyggen ekonomiska förening Flerbostadshus med 47 lägenheter Anleggstid: jun. 2017–nov. 2018

Kontraktssum: 58 MSEKRegion Bygg Stockholm

Svea Serenad, StockholmByggherre: Selveid ABNyproduktion av 129 exklusiva BRF-lägenheter, stor bergschakt och 2 våningar underjordsgarage.Anleggstid: apr. 2016–sept. 2020Kontraktssum: 494 MSEK

Lidingö StadshusByggherre: Lidingö stadOm- och tillbyggnad av kontorAnleggstid: apr. 2017–jun. 2019Kontraktssum: 241 MSEK

Region Bygg Väst

Brf Öjersjö Gläntan, partilleByggherre: Veidekke BostadNybyggnad av 44 brf lägenheter i fyra

huskroppar. Anleggstid: jan. 2017–aug. 2018Kontraktssum: 96 MSEK

Flatås park, GöteborgByggherre: Veidekke BostadUppförande av 2 lamellhus med 92 lägen-heter och parkeringsgarage under mark.Anleggstid: feb. 2017–des. 2018Kontraktssum: 200 MSEK

Region Anläggning SydVäst

Sörredsmotet, GöteborgByggherre: TrafikverketOmbyggnad av Sörredskorsningen till planskild trafikplats samt förändrin-gar på väg 155 och omkringliggande lokalvägnät.Anleggstid: febr. 2017–jun. 2019Kontraktssum: 290 MSEK

JuBILAnteR I 3. KVARtAL 2017

Svein Valbjørn Bollestad Veidekke Entreprenør Block Berge Bygg 25. juli

Reza Hannani Hoffmann Region Anlæg 28. juli

Karl-Einar Sundstrøm Veidekke Entreprenør Region Anlegg 29. juli

Knut Ørn Collett Veidekke Eiendom Region Østland 2. aug.

Helge Martin Olsen Veidekke Entreprenør Region Anlegg 4. aug.

Terje Saksvik Veidekke Entreprenør Region Nordvest 24. aug.

Thor Alf Sperstad Veidekke Entreprenør Grimsrud 12. aug.

Torben Andersen Hoffmann Region Anlæg 19. aug.

Magnar Sydskjør Veidekke Entreprenør Tore Løkke 23. aug.

Jostein Bakke Veidekke Entreprenør Region Anlegg 2. sep.

May-Karina Ellingsen Veidekke Entreprenør Region Anlegg 3. sep.

Arne Kallevik Veidekke Industri Asfalt 4. sep.

Sigmund Lode Veidekke Entreprenør Block Berge Bygg 4. sep.

Leif-Arne Lindeberg Veidekke Entreprenad Bygg Syd 7. sep.

Egil I. Høeg Veidekke Entreprenør Norske Stålbygg 9. sep.Lisbeth Kristine Røyneland Veidekke ASA Konsernadministrasjon 10. sep.

Widar Bråten Veidekke Entreprenør Region Øst 19. sep.

50

ETC. historie

Kristen E Rødvand Veidekke Industri Asfaltverket Mo 21. sep.

Johnny Eklund Veidekke Industri Asfalt 27. sep.

Sigmar Oftedal Veidekke Entreprenør Block Berge Bygg 30. sep.

50 årArild Skjæveland Veidekke Entreprenør Block Berge Bygg 2. juli

Ann-Katrin Ekeroth Veidekke Entreprenad Central-Stab 2. juli

Mikael Van Der Kaaij Veidekke Entreprenad Anläggning Öst 3. juli

Helge Gaustad Veidekke Entreprenør Region Øst 4. juli

Trond Skage Veidekke Entreprenør Region Nordvest 5. juli

Jimmy Öhlin Veidekke Entreprenad Anläggning Öst 7. juli

Per Salen Veidekke Entreprenør UFO 7. juliMarianne Kristin Sandberg Veidekke Industri Pukk og Grus 7. juli

Knut Rolid Veidekke Entreprenør Region Anlegg 8. juli

Henning Saugnes Veidekke Industri Asfalt 8. juli

Arne Østerbø Veidekke Entreprenør Block Berge Bygg 9. juliElse Brit Gramstad Hansen Veidekke Industri Pukk og Grus 19. juli

Anders Rolseth Veidekke Entreprenør Region Anlegg 22. juli

Bjørn Fredriksen Veidekke Entreprenør Region Øst 25. juli

Rickard Åkesson Veidekke Entreprenad Bygg Syd 27. juli

Trond Harald Parken Veidekke Industri Asfalt 27. juli

Johnny Jensen Hoffmann Region Teknik 29. juli

Henning Petersen Hoffmann Region Anlæg 31. juli

Joakim Vesterlund Veidekke Entreprenad Bygg Stockholm 6. aug.

Roger Carlsson Veidekke Entreprenad Bygg Stockholm 7. aug.

Vidar Haugen Veidekke Entreprenør Region Syd 9. aug.

Lena Söderberg Veidekke Entreprenad Central-Stab 10. sep.Odd Henning Vilhelmshaugen Veidekke Entreprenør Valdresbygg 13. aug.

Roger Eggen Veidekke Entreprenør Region Nordvest 15. aug.

Odd Geir Olsen Veidekke Entreprenør Region Anlegg 16. aug.

Peter Antonsen Veidekke Entreprenad Anläggning Öst 18. sep.

Staffan Bergström Veidekke Entreprenad Bygg Väst 19. sep.

Frode Ruud Veidekke Entreprenør Region Nordvest 19. aug.

Jan Tovsrud Veidekke Entreprenør Region Anlegg 21. aug.

Dag Rune Stykket Veidekke Entreprenør Region Anlegg 23. aug.

Hans Petter Ytterbøe Veidekke Entreprenør Region Anlegg 23. aug.

Jonas Pettersson Veidekke Entreprenør Region Anlegg 2. sep.

Heidi Ullestad Holme Veidekke Entreprenør Region Anlegg 3. sep.

Øystein Lillehol Veidekke Entreprenør Seby 4. sep.

Tobias Maisenhølder Veidekke Industri Asfalt 5. sep.

Raymond Kildebo Veidekke Entreprenør Grimsrud 5. sep.

Gunder Haraldsvik Veidekke Entreprenør Block Berge Bygg 7. sep.

Truls Buøen Veidekke Entreprenør Region Anlegg 11. sep.

Daniele Franco D'Apuzzo Hoffmann Region Anlæg 14. sep.

Ann-Kristin Bjørgvik Veidekke Industri Region Asfalt 15. sep.

Geir Stoa Veidekke Entreprenør Region Anlegg 15. sep.

John Larsen Hoffmann Administration 25. sep.

Hege Jensen Veidekke Entreprenør Norske Stålbygg 25. sep.

Jo Andersen Veidekke Entreprenør Seby 27. sep.

Michael Gustafsson Veidekke Entreprenad Bygg Väst 29. sep.

Rune Eikrem Veidekke Entreprenør Region Nordvest 30. sep.

Erik Sønsteby Veidekke Entreprenør Region Anlegg 30. sep.

Per Ivar Thorset Veidekke Entreprenør Region Syd 30. sep.

Fortsettelse fra forrige side

Ansatt i 50 årTor Mauland Veidekke Entreprenør Block Berge Bygg 10. apr.

Bjørn Andreas Gausdal Veidekke Entreprenør Region Syd 15. juni

Ansatt i 40 årRoger Stenersen Veidekke Industri Asfalt 18. apr.

Oddbjørn Flydahl Veidekke Industri Asfalt 26. apr.

Svein E. Hermansen Veidekke Entreprenør Norske Stålbygg 5. juli

Martin Raa Veidekke Entreprenør Region Nordvest 1. aug.

Håkon Skjevik Veidekke Industri Asfalt 1. aug.

Dag Eide Ingebrigtsen Veidekke Entreprenør Region Nordvest 2. aug.

Magne Føll Veidekke Entreprenør Region Nordvest 8. aug.

Øyvind Nese Veidekke Entreprenør Block Berge Bygg 11. aug.

Roger Gammelseter Veidekke Entreprenør Region Øst 5. sep.

Oddvar Egeland Veidekke Entreprenør Block Berge Bygg 12. sep.

Knut Korsmo Veidekke Entreprenør Region Øst 28. sep.

Ansatt i 30 årBjarne Veisene Veidekke Entreprenør Valdresbygg 2. juli

Ole Jørgen Naas Veidekke Entreprenør Region Anlegg 6. juli

Geir Olav Solli Veidekke Entreprenør Region Anlegg 27. juli

Tom Arne Sommerstad Veidekke Entreprenør Region Øst 27. juli

Dan N Stø Veidekke Entreprenør Region Anlegg 27. juli

Stig Lysebo Andersen Veidekke Entreprenør Region Syd 1. aug.

Odd Fredrik Fredriksen Veidekke Entreprenør Region Øst 1. aug.

Hans Kr. Linnestad Veidekke Entreprenør Region Syd 1. aug.

Kai Eivind Skjelbostad Veidekke Entreprenør Region Øst 1. aug.

Bjørn Sørum Veidekke Entreprenør Region Øst 3. aug.

Roy Teigen Veidekke Industri Pukk og Grus 3. aug.

Jan Arne Buan Veidekke Industri Asfalt 10. aug.

Bente Flåteteigen Veidekke Industri Pukk og Grus 17. aug.

Lene Hedemann Larsen Veidekke Entreprenør Region Øst 31. aug.

Hans Ivar Nilsen Veidekke Entreprenør Region Syd 1. sep.

Erland Johansen Veidekke Entreprenør Region Syd 28. sep.

Ansatt i 25 årBenny Hulvej Hoffmann Next Generation 1. juli

Tormod Georg Holm Veidekke Entreprenør Region Nordvest 1. juli

Johnny Jensen Hoffmann Region Teknik 3. juli

Miguel Farlora Veidekke Entreprenør Region Nordvest 6. juli

Geir Andersstuen Veidekke Entreprenør Region Øst 3. aug.

Synnøve Holmen Kalvå Veidekke Industri Pukk og Grus 3. aug.

Kjetil Ekrem Veidekke Entreprenør Region Øst 11. aug.

Olav Rustad Veidekke Entreprenør Region Syd 17. aug.

Olav Jordstøyl Veidekke Entreprenør Region Syd 24. aug.

Jens-Olav Kvålsgard Veidekke Eiendom Region Østland 1. sep.

Rune Hessen Øby Veidekke Entreprenør Region Øst 21. sep.

51

eKSPoneRt

sykkel har vært et godt egnet frem-komstmiddel på Kårstøanlegget.

FOT

O o

Le R. PA

uLS

en

Langt og godt samarbeid på KårstøteKSt sTÅlE lErdAhl

veidekke har vært engasjert

i arbeider for Statoil på Kårstø gassterminal og prosesserings-

anlegg i Rogaland helt siden 1982.Kårstø har vært et industri eventyr

av dimensjoner, og Veidekke har bidratt med sin bygg- og anleggs-kompetanse helt siden starten i 1982 og frem til i dag. Til sammen har det blitt over 30 år med mer eller mindre sammenhengende arbeid på den samme byggetomten gjennom flere store prosjekter. Det har både vært bygging på jomfruelig mark og arbeid inne på Europas største gassterminal i

full produksjon, med de utfordringene det gir i HMS-arbeidet.

Prosjektene på Kårstø har vært av varierende størrelse og kompleksitet. Det nye prosessanlegget til Åsgard er det største med en bemanning på over 500 egne timelønnede og 125 funksjonærer. Dette var også det første prosjektet i Veidekke hvor det ble utført 1 million arbeidstimer uten skader. Totalt har Veidekke utført et 20-talls prosjekter med en samlet kontrakts verdi på cirka 3 mrd. kroner på Kårstø i Rogaland. •

Returadresse:Veidekke ASAPostboks 505 Skøyen 0214 Oslo

i Veidekke

hverandrebygger vi

I Veidekke er involvering viktig, og gjennom tett samarbeid med kunde, partnere og gode rådgivere i hele byggeprosessen sikrer vi gode resultater. Les mer på veidekke.no, veidekke.se og hoffmann.dk.