eid av trøndere

4 _ 2 0 1 2 b e d r i f t s b l a d f o r t r ø n d e r e n e r g i

økt fokus på kundeneside 15

Ærverdig historie i ny faseside 8

Ytre Vikna vindkraftverk er åpnetside 6

Kraftig kost for unge sjelerside 4

lyspunktet

desember 2012/25. årgang

Organ for TrønderEnergi

Postadresse

Postboks 9480 Sluppen,

7496 Trondheim

Tlf. 07273

Nett: 07250

Loqal: 07246

redaksjonsmedlemmer

Tore Wuttudal (redaktør)

Cathrine Berger Steen

Steve Halsetrønning

Charlotte Wulff

Hanne Afseth

Heidi Torp

Kjell Dahle

Eli Flakne

bladet sendes til

ansatte, eiere, pensjonister,

styremedlemmer, media,

sørtrønderske stortings-

representanter,

selskapets forbindelser

samt øvrige interesserte.

grafisk formgiving

HK Reklamebyrå

trykk

TrykkPartner Grytting

Artikler signert av

andre enn redaksjonens

medlemmer står for

artikkelforfatterens

regning, og samsvarer

ikke nødvendigvis med

redaksjonens eller

utgiverens syn.

forsiden: 7. klasse fra Brekkåsen skole guides i Brattset kraftverk av

energioperatør Erik Olav Skamfer. Foto: Tore Wuttudal

4/2012

i n n H o l d2

s. 3 Konsernsjefens spalte

s. 4 Kraftig kost for unge sjeler

s. 6 Ytre Vikna vindkraftverk er åpnet

s. 8 Ærverdig historie i ny fase

s. 9 Overtakelsen av Tydal kommunale energiverk

s. 10 Montasjen tar form

s. 12 Elbrus juni 2012

s. 14 Gode resultater for Loqal

s. 15 Økt fokus på kundene i sluttmarkedet

s. 16 Portrettintervju Kjell Dahle

s. 18 Nettselskapets andre store samling

s. 20 Energisamling med ny direktør

s. 22 Glimt fra ...

Kjære kolleger Det pågår for tiden en debatt om vindkraftutbygging i Trøndelag. Debatten er krevende fordi det er vanskelig å formidle sammenhengene i et medielandskap som ønsker å forenkle realitetene og forsterke motsetningene. Kraftbransjen er offentlig eid - og myndighetenes vedtak må forstås som en del av en nasjonal energi- og klimapolitikk. Som bedrift skal vi drive bedriftsøkonomisk lønnsomt – men under et sentralpolitisk rammeverk som opererer etter samfunnets interesser og ikke nødvendigvis etter de offentlige eiernes interesser.

Landets miljøvernminister er i disse dager på klimatoppmøtet i Doha og forhandler med FN-landene om å redusere klimagassutslippene i verden. Norge ønsker å være et foregangsland i kampen mot global oppvarming – noe alle politiske partier og et bredt flertall i folket støtter opp om. Et av Norges viktigste bidrag til klima-kampen ble besluttet enstemmig av Stortinget ved årsskiftet, og konsekvensen av dette vedtaket er at Norge og Sverige skal øke sin samlede produksjon av fornybar energi med ti prosent.

Myndighetene har med dette vedtaket bidratt til at nasjonen oppfyller sine inter- nasjonale forpliktelser for å redusere den globale oppvarmingen. Om ikke regionale kraftselskaper bygger ut vindkraft vil internasjonale selskaper sannsynligvis realisere brorparten av nasjonens målsettinger. Vedtaket har vesentlige sam-funnsvirkninger uavhengig av om TrønderEnergi bygger ut vindkraft. Norge vil de nærmeste årene få et kraftoverskudd som medfører lavere strømpriser og reduserte overskudd for kraftselskapene. Det vil også gi kraftkrevende industri og næringsliv bedret konkurransekraft – dessverre på bekostning av redusert utbytte til kommunene.

En av hovedoppgavene for et regionalt kraftselskap er å produsere og bygge ut fornybar kraft – en vekst i kjernevirksomheten er isolert sett positiv. Med utgangspunkt i de nasjonale klimamålene og vårt samfunnsansvar har derfor TrønderEnergi en ambisjon om å bygge ut 1 TWh med fornybar kraft – en ambisiøs målsetting som vil være en pådriver for endringer og kostnadseffektivisering av selskapet. Selv om vi i dag ikke har et endelig beslutningsunderlag å legge frem for våre eiere, har myndighetene etablert virkemidler som skal gjøre vindkraft-utbyggingen forutsigbar og lønnsom – noe vi må basere våre strategier og planer på. Vårt resultatforbedringsprogram og fokuset på vår kjernevirksomhet er en direkte konsekvens av fornybarhetsdirektivet som Stortinget har vedtatt.

Det er en utfordring at sentrale myndigheter i sine utredninger ikke har forberedt samfunnet og lokale politikerne på alle effektene av klimaforliket. Faren er at samfunnsdebatten blir preget av en provinsiell innfallsvinkel hvor konfliktene blir forsterket og sammenhengene tåkelagt. Vår ”regionale mediemonopolist” har et ansvar for å bidra til en balansert debatt og kunnskapsformidling – for øyeblikket virker det som det er løssalgspressens virkemidler som er styrende for den redak-sjonelle linjen. Det interessante er at det er flest tapere hvis myndighetenes politikk mislykkes – og kraftselskapene er ikke nødvendigvis på den tapende siden.

trønderenergi i vinden

K o n s e r n s j e f e n s s P a l t e 3

w

teKst: arne sellÆg i foto: tore Wuttudal

Kraftig kost for unge sjeler

Stedet er det store møterommet hos Kraftverkene i Orkla (KVO) på Berkåk. Salen er fylt med 40 ivrige sjuende-klassinger fra Brekkåsen skole på Gimse i Melhus sammen med sine tre lærere. Ved «kateteret» Jon Olav Hafsmo som engasjert forteller og spør. På den hvite duken ruller en film over lerretet, og Åge Aleksandersens røst runger over forsamlingen, mens den ikke helt ukjente langrennsløper og TrønderEnergis frontfigur Marit Bjørgen avslutter det hele med å fortelle hvor fornøyd hun er med å kunne representere det sørtrønderske kraftselskapet.

Klassen er en av mange som denne høsten så vel som de ni foregående årene er invitert av TrønderEnergi til å bli bedre informert om en bransje som hele samfunnet i dag er fullstendig avhengig av. Svikter strømmen, bryter samfunnet sammen på kort tid, som Hafsmo formulerte det.

HøydepunktetEtter informasjonsrunden hos KVO var tiden kommet for turens høydepunkt, besøk ved Brattset kraftverk, 300 meter inne i fjellet vel sju kilometer fra Berkåk sentrum. Iført gule vester og hvite hjelmer lignet skoleelevene på en stor skokk, kortvokste anleggs- arbeidere. Med minibuss ble de kjørt inn til selve kraftverket. Den store gruppen ble delt inn i mindre lag som ble vist rundt i de store fjellhallene, og forklart hvordan vann fra Orkla blir til elektrisk strøm hjemme hos noen og enhver. Enten strømmen skal brukes til å lade batteriene på mobiltelefonen, eller sørge for nok varmtvann til dusjen etter fotballtreningen.

-Kjempeinteressant, er kommentaren fra to av elevene vi snakket med da hele besøket var over.

-Dette var mer spennende enn det vi hadde forventet oss på forhånd,

forteller Nadine Krause-Kamphaug og Mikael Åmot Olsen, begge tolv år.

-Fikk dere høre og se ting dere ikke visste på forhånd?-Vi var ikke klar over at det var nød-vendig med så mange ting for å lage strøm. Vi visste også lite om hva skjer inne i et slikt kraftverk, forklarer de to. Besøket var likevel ikke nok til at de allerede hadde begynt å tenke på fremtidens yrkesvalg.

Ballettdanser eller lege er Nadines førstevalg pr i dag, mens Mikael har som gutter flest mest lyst til å bli fotballspiller i Liverpool!

Nyttig dagIngen av de elevene vi snakket med, syntes kraftverkbesøket var en bort- kastet dag. Ved siden av en kjær- kommen avveksling fra vanlig klasse- undervisning, fikk de litt innsikt i en del av det virkelige liv som berører

4

fem hender fyker i været. de har svaret fra elsikkerhetsingeniør jon olav Hafsmo på rede hånd. jovisst vet de hvorfor det er så mange tuneller i kraftsystemet. ikke for å komme fram med bil eller tog, men for å komme fram med vann til kraftverkene.

w

hver og en av oss. Lærer Andreas Landrø var med som en av tre kontakt-lærere, og med ansvar for blant annet undervisningen i naturfag ved Brekk-åsen skole. For Landrø var dette hans andre besøk i Brattset.

-Dette er et kjempeflott tilbud som vi gjerne anbefaler til andre skoleklasser, er Landrøs oppfatning av TrønderEnergis skoleopplegg.

-Kraftbransjen blir av enkelte kraftig kritisert for det meste. Dere frykter ikke at et slikt tilbud smaker for mye av propaganda?-Langt ifra. Hadde vi følt at dette var noen form for propaganda, hadde vi selvsagt takket nei. Vi får av og til tilbud fra næringslivet om å være med på forskjellige opplegg. Vi vurderer hvert enkelt tilbud nøye, og dette fra TrønderEnergi er det lett å si ja til, forklarer han.

Sjuendetrinnet ved Brekkåsen skole hadde vært gjennom pensumet om energi og strøm tidligere på høsten, og benyttet noe av det informasjons-materialet de hadde fått tilsendt. Derfor var det heller ikke vanskelig for flere av elevene å rekke hendene i været på Jon Olav Hafsmos spørsmål. Landrø regner også med at Brekkåsen vil delta i konkurransen om Trønder-Energiprisen.

Vil bidra til økt kunnskapDet er informasjonsrådgiver Tore Wuttudal som har ansvaret for skole- opplegget etter at styret i kraft- selskapet i sin tid ønsket at adminis-

trasjonen utarbeidet et undervisnings- opplegg. Tanken bak var å øke kunnskapen og interessen for kraft-bransjen og produksjonen av elektrisk strøm, og samtidig bidra til økt rekrut-tering til bransjen. Målgruppen var alle de kommuner i Sør-Trøndelag der TrønderEnergi har ansvaret for distri-busjonsnettet.

-Er dette et forsøk fra kraftbransjen for å imøtekomme mye av den kritikken mot bransjen som fra tid til annen dukker opp i massemedia, Tore Wuttudal?-Selvsagt ønsker vi å skape et best mulig bilde av bransjen, men likevel er det ikke det som er hovedhensikten. Vi ønsker å gi en nøktern informasjon om hvordan en så livsnødvendig del av samfunnet som produksjonen og bruken av elektrisk strøm foregår. Det gjelder både den tradisjonelle strømproduksjonen og produksjon av ny, fornybar energi som for eksempel vindkraft der TrønderEnergi for lengst er engasjert. Vårt inntrykk er at hold-ningen til kraftbransjen langt fra er så negativ som man av og til får inntrykk av. De fleste forstår hvor viktig denne bransjen er.

-Hva slags erfaringer har dere med ti års skolebesøk?-De er ubetinget gode, og vi blir ofte imponert over hvor mye sjuendeklas-singene vet om det vi driver med.

Skoleinformasjonsarbeidet kom i stand lenge før TrønderEnergi overtok strømnettet i sentrale sørtrønderkom-muner som Trondheim, Malvik, Klæbu og Tydal. Skal de være med, betyr det en mangedobling av antall sjuende-klassinger som har vært målgruppen til nå. Dermed har TrønderEnergi fått en betydelig utfordring i fanget hvis også elever i de nye kommunene skal bli invitert til å delta.

-Hvordan takler dere dette?-Vi ønsker selvsagt ikke å diskriminere noen, men med de nye kommunene blir omfanget av en helt annen karakter enn det vi har hatt hittil. Derfor disku-terer vi et helt nytt opplegg sammen med Vitensentret i Trondheim. Hva det blir til, vet vi ennå ikke. Fram til dette er avklart fortsetter vi neste år med det skoleopplegget som vi har i dag, sier informasjonsrådgiver Wuttudal.

5s K o l e P r o s j e K t e t

TrønderEnergi startet i 2003 med å invitere skoleklasser i de kommuner der selskapet hadde nettansvar til besøk i tre kraftverk.

Kraftverkene er Brattset ved Berkåk for skoler i Melhus, Agdenes, Meldal og Skaun. Søa kraftverk i Hemne for skolene på Hitra og Frøya, og Mørre kraftverk i Åfjord for Osen, Roan, Åfjord.

I tillegg blir skoleklasser i umiddelbar nærhet av de tre kraftstasjonene også invitert selv om det ligger utenfor dekningsområdet for nettet.Tilbudet går til elever på sjuende

årstrinn der miljø, energi- og strøm-produksjonen står på læreplanen.

TrønderEnergi har laget en informa-sjonsmappe som følger opplegget, og som man forventer at skole- klassene går igjennom før kraft-verksbesøkene.

Klassene blir også invitert til å kon-kurrere om TrønderEnergiprisen på 12.000 kroner som går til den seirende klassen i en energikonkurranse.

Hvert år har rundt 600 sjuende-klassinger vært på kraftverkbesøk etter at tilbudet kom i stand.

KraftVerK som sKolestue

sju hundre skolelever, folk fra lokalsamfunnet og inviterte gjester overvar at olje- og energiminister ola borten Moe dro i spaken, og offisielt åpnet Ytre Vikna vindkraftverk i nord-trøndelag.

Ytre Vikna vind-kraftverk er åpnet

inger Marie Malvik jubler over åpningen av sareptas første vindkraftverk.

Y t r e V i K n a V i n d K r a f t V e r K6

– Dette er en festdag. Vindkraftverket

er bygd innenfor budsjettet og til

planlagt tidspunkt, sier daglig leder i

Sarepta Energi, Inger Marie Malvik. Inger

Marie ble for øvrig utnevnt til fornybar-

ambassadør av olje- og energiministeren.

Hun sier de har bygd for framtida, og for

økt produksjon av fornybar energi.

mandag 15. oktober 2012

Åpningen ble markert oppe på fjellet

med et stort arrangement. Skole-

elevene hadde for anledningen laget

flere hundre små vindmøller, som

roterte friskt i vinden ytterst på Ytre

Vikna. Ny visningshytte i stål og glass

er også reist her, lik utsiktshytta på

Bessaker. Den vil nok bli en attraksjon,

lik det vi opplever i Roan. En fantastisk

havutsikt og lett tilgjengelighet er nok

forklaringen på suksessen.

– Det er en ære for meg å få lov å åpne

Ytre Vikna vindkraftverk. Vindkraftut-

byggingen i Norge skyter fart. Jeg kon-

staterer at fornybarnæringen er i vekst,

noe som bidrar til næringsutvikling og

arbeidsplasser over hele landet, og Ytre

Vikna er et godt eksempel i så måte, sa

olje- og energiminister Ola Borten Moe.

Dette er første byggetrinn, og de 17

vindturbinene har en pris på 450 millioner

kroner. Hver mølle er på 2,3 MW, og har

en årsproduksjon på 120 GWh per år.

Det tilsvarer forbruket til rundt 7000

husstander. Kraftverket har fått 228

millioner kroner i støtte fra ENOVA, og vil

derfor ikke ha krav på tilskudd gjennom

ordninga med elsertifikater. Sarepta

Energi AS ble etablert i august 2004

og eies av NTE og TrønderEnergi, med

50 % hver.

I forbindelse med åpningen av Ytre

Vikna vindkraftverk utnevnte olje- og

energiminister Ola Borten Moe fem

kvinner til fornybarambassadører, på

vegne av Energi Norge.

– Det er gledelig at vi ser stadig flere

kvinner i fornybarbransjen. Vi skal

bygge mye fornybarkraft fremover, og

trenger flere kloke hoder, sa olje- og

energiminister Ola Borten Moe.

De fem utnevnte er:

– Linda Leithe, overingeniør i NTE

– Trine Riseth, fagsjef i NTE

– Trine Svendsen, overingeniør NTE

– Vår egen Inger-Marie Malvik,

daglig leder i Sarepta

– Karin Søraunet, tidligere ordfører og

pådriver for prosjektet

Y t r e V i K n a V i n d K r a f t V e r K 7

teKst: Kjell daHle i foto: tore Wuttudal

i forgrunn barnas egne vindmøller. som vi ser var det et folkehav som møtte opp under åpningen.

Vi skal ikke ta med hele Tydals energi-

historie her, til det er Nea-utbyggingen

for omfattende. Tydal Kommunale

Energiverk (TKE) feiret 50 årsjubileum i

1999. I den forbindelse ble det laget en

jubileumsberetning som er hovedkilden

til denne artikkelen.

Gamle planer

Allerede i 1912 forelå det planer om et

kraftverk i Tydal. Herredstyret som det

da het, kastet sine øyne på Kista-

fossen. Ingeniør R. F. Ræder la fram

en plan om å bygge kraftverk med en

brutto fallhøyde på 23 meter. Dette

skulle sikre en maskinkapasitet på 100

hestekrefter. Kostnadene var på smått

svimlende 50.000 kroner. Kommunen

stoppet prosjektet på grunn av penge-

mangel, og Kistafossen ble midlertidig

skrinlagt. Denne midlertidigheten skulle

vare til krigsårene, og da var det ikke

første, men andre verdenskrig som

gjaldt.

tre trinn

Prosjektet kom etter hvert på skinner

etter å ha blitt gjenstand for en ut-

vikling i tre trinn. Første byggetrinn

omfattet selve kraftstasjonen og linje-

nettet for Aune, Ås og Østby. 7. august

1949, nærmere bestemt klokken 18.20

skjedde det historiske lokale øyeblikket

der tydalingene fikk strøm.

Andre byggetrinn gjaldt linjen til Græsli,

Hilmo og fra Ås til Løvøya. Her ble

spenningen satt på 26. mars 1950.

Tredje og siste byggetrinn var linje-

nettet til Moen og Stugudal. Like før jul

i 1951 kom alt på plass også i dette

byggetrinnet.

overflødig

Kistafossen kraftverk er et kjært minne

om både lokal historie og infrastruktur

i Tydals historie. Daværende Trondheim

Elektrisitetsverk (TEV) bygde som kjent

ut Nea-vassdraget i stor stil og da ble

Kistafossen overflødig. Statusen til

det lokale kraftverket ble endret til

museum.

Et interessant poeng her er som ellers

i norsk energiforsyning: Forbruket har

hatt en vedvarende tendens til å ta

igjen produksjonen.

I Kistafossen var det tegnet abonne-

ment for 72 kiloweatt, mens aggregatet

kunne levere hele 250 kW. De regnet

med at det skulle holde i lange tider…

Vi følger opp med mer lokal historie om

Tydal i neste nummer.

Ærverdig historie i ny fase

t Y d a l e V e r K8

teKst: Kjell daHle

tYdal/trondHeiM: Med oppkjøpet av tydal Kommunale energiverk kom også tydal kommune inn på eiersiden i trønderenergi, som den 23. eierkommunen. i slutten av november kom også rennebu inn slik at det nå bare er røros av de sør-trønderske kommunene som ikke er eierkommune. tydals energihistorie strekker langt tilbake i tid.

Kraftverkets styre i 1948. fra venstre ola gullbrekken, Per Kirkvold, iver d. unsgård, iver j. unsgård, olav svelmoe og K.j. gullikstad.

Kistafossen kraftstasjon

teKst: Kjell daHle i foto: tore Wuttudal

trondHeiM/tYdal: etter at forhandlingene mellom tKe (tydal kommunale energiverk) og trønderenergi ble avsluttet ble det klart at trønderenergi kjøper tKe for 10 millioner kroner, skrev ordfører john Paulsby i en orientering til kommunestyret om saken i oktober.

overtakelsen av tydal kommunale energiverk

Planen var at saken skulle opp til

politisk behandling den 1. oktober i

formannskapet og den 4. oktober i

kommunestyret, men dette ble utsatt

til 25. oktober der det endelige ved-

taket ble fattet.

I tillegg til selve kjøpesummen på

10 millioner, vil salget av TKE gi en

redusert nettleie på cirka 3000 kroner

(14 øre/kWt) per husstand, noe som

til sammen utgjør cirka en halv million

kroner for hele Tydal. Videre vil Trønder-

Energi foreta investeringer i nettet i

størrelsesorden på cirka 55 millioner,

innbefattet en ny høyspentlinje til

Stugudal, som forventes ferdigstilt

i 2016. I forhold til krav om drift og

vedlikehold, vil nettavdelingen bli

bemannet med fire montører.

Den endelige avtalen ble signert i

TrønderEnergis nye hovedkontor på

Lerkendal tirsdag 4. desember.

endelig aVtale: finansdirektør olav sem austmo, tKss styreleder Helge Mjøen, og tydals ordfører john Paulsby signerte den endelig avtalen om overtakelsen av tKe tirsdag 4. desember 2012.

Ærverdig historie i ny fase

t Y d a l e V e r K 9

1 0 M o n t a s j e n

Montasjen tar form

teKst og foto: anne lise aaKerViK

signaturfargen er på plass, møterommene har fått navn og snart er det klart for innflyttingsfest. til sammen skal 70-80 mann ha base på Heimdal når energimontørene fra sluppen og Melhus flytter sammen.

Det er en munter gjeng som sitter rundt

bordet denne morgenen.

– Her samles nå alle energimontørene

fra Sluppen, (gamle Trondheim Energi)

og Melhus og Skaun (TrønderEnergi),

sier Steve Halsetrønning, seksjonsleder

område sør. – Og på nyåret kommer

montørene fra Malvik også hit.

Gjennom høsten har de jobbet tett med

huseier og meldt inn behov slik at loka-

lene skal bli så funksjonelle som mulig for

de som jobber her. Byggegeneral fra TEN

avd. montasje har vært Petter Burmann.

– Vi har vært heldige. Nå bygges det

etter våre anvisninger og vi får skredder-

sydde lokaler. I tillegg er alle lettet over

at det er slutt på usikkerheten om hvem

som skal hvor.

– Vi har et sted å forholde oss til, men

vi skulle gjerne hatt de som styrer res-

sursene også sittende blant oss. Det har

sannsynligvis vært enda mer effektivt,

er gjengen enige om – men de har fått

plass i nybygget på Lerkendal.

Kulturforskjeller

Det er på mange måter to kulturer som

nå samler seg på Heimdal. – Det er flere

oppmøteplasser for montørene utenfor

Trondheim, sier Rolf Bakken, seksjons-

leder Trondheim. I byen får de arbeids-

ordrer på PC som de har i bilen og kjører

rett ut på jobb. Til basen kommer de for

å hente utstyr hvis det er nødvendig. Nå

skal dette systemet også gjelde for de

som kommer fra Melhus.

– Men det vanskeligste blir å lære seg

dialekten, humres det fra hjørnet.

– Det er selvsagt både store fordeler

og noen ulemper med dette, sier Steve

Halsetrønning. Fordelen er at administra-

sjonen, som skal sitte her, jobber mest

mulig likt. Det skal også bli mer effektivt

å ha felles lager, utstyr, verksted og

muligheter for å vaske bil samt andre

nødvendige ting samlet på en plass. Men

en sentralisering betyr for mange lengre

avstand for å bytte arbeidstøy, vaske bil

og fylle opp utstyr. Og med direkte opp-

møte faller mye av det sosiale aspektet

bort. Vi håper på å få mer arbeid som

krever at man er to, og gjerne fra hver sin

kant. Slik blir man kjent med hverandre

og kan bygge en felles kultur.

lokomotiv for lærlinger

– Vi har lagt stor vekt på at vi er en

bedrift med ansvar for lærlinger, sier

Burmann. Et eget undervisningsrom er

steve Halsetrønning, Knut erik larsen, rolf bakken, steinar Hybertsen, Petter

burmann, Kent ivan Kjøsen og ole tronhus.

M o n t a s j e n

snart klart. Det blir fint å kunne samle

alle lærlingene her, men også de ansatte

vil ha et sted til kursing og faglig opp-

datering. Vi er nå i realiteten det største

miljøet når det gjelder energimontasje

i regionen og vi skal, og må, være loko-

motivet for lærlingene, sier Burmann.

De innrømmer at rekruttering er en

utfordring, og at gjennomsnittsalderen

begynner å bli høy. – Det er mye kompe-

tanseoverføring som skal gjøres, før

folk slutter hos oss, sier Ole Tronhus,

hovedverneombud i TEN.

logistikk med flyt

– Vi gleder oss til å flytte inn, sier karene

som blir med på en omvisning. Det er

litt kaos akkurat nå, men til jul er vi inne.

Turen starter i rommet som skal kunne

huse alle sammen. Her vil det også bli

mulighet for å dele av til møterom. Det er

kjøkkenkrok med spiseplass og møterom.

Samt kontorer til de fire som skal sitte

her: Steve Halsetrønning, Rolf Bakken,

Knut Erik Larsen og Per Olav Johansen.

I motsatt ende ligger storhallen, som er

verktøylager og varetunell. Her er det

lagt til rette for at bilene kan kjøre inn og

plukke med seg det de trenger og kjøre

rett ut igjen. Det skal være flyt i logistikken,

sier Knut Erik Larsen, som er utstyrs-

ansvarlig/personalrådgiver.

– Vi har Elektroskandia (ES), som har

det egentlige lageret. Når varer/materiell

kommer inn til prosjekt fra ES til Montasjen,

kjører montørene inn og tar med seg

materiellet ut. ES frakter også materiell

direkte ut på prosjektstedene.

– Her vil vi også ha klatrestolper med

linjer slik at det skal være mulig å trene

seg på dette for både lærlinger og

montører. Og vi kan arrangere årlige kurs

som montørene må gå gjennom, sier

Tronhus.

– Vi jobber med strømforsyningen for

hele Sør-Trøndelag og hele det regionale

nettet i fylket. Det er viktig for oss å

opprettholde kompetansen på den

operative biten også. Det får vi anled-

ning til å gjøre her.

et gode

Både Burmann, Halsetrønning og Rolf

Bakken understreker at det er veldig

godt miljø blant montørene. – Noen

kulturforskjeller var det selvsagt, men

tonen er god, og vi jobber oss stadig

mer sammen. Og meningsutvekslinger

er jo bare bra, sier Bakken.

– Det var selvsagt mange følelser i sving

da dette ble bestemt, derfor ser vi det

som en stor fordel at seksjonslederne

fra indre (Trondheim) og ytre distrikt,

Melhus og Sluppen, sitter sammen her,

sier Halsetrønning.

– Karer – vi må bestemme navn på møte-

rommene i dag, kommer det høyt og

tydelig fra Petter Burmann. På sekunder

hagler det inn med mer eller mindre

gode forslag – kreosot er ett. Til slutt

lander de på fortiden: altså Sluppen og

Melhus, der de kom fra, mens selve

bygningen blir døpt Montasjen!

1 1

forventningsfulle og sikre på at dette blir et bra bygg: fv: Kent ivan Kjøsen, steinar Hybertsen, ole tronhus, Knut erik larsen og steve Halsetrønning inspirerer storhallen.

signaturfargen er på plass i kjøkkenkroken.

Vi må tegne spesialforsikring gjennom

trackingselskapet 5642.ru. Vanlig reise-

forsikring gjelder verken i høyder over

4.000 m eller der hvor UD fraråder nord-

menn å reise. Etter lang planlegging og

problemer med visumsøknadene er vi

klare for Elbrus 14. juni 2012.

Dag 1: Vi reiser via Moskva til Mineralnye

Vody i Nord-Kaukasus.

Dag 2: Vi blir møtt av 5.642 på flyplassen

i Mineralnye Vody. Turen går derfra til

Kislovodsk nord for Elbrus. Der møter vi

russeren Michael som er 4. mann i vårt

team.

Dag 3: Etter frokosten blir vi hentet med

en militærbil, hvor også 2. guide Anna

er med, og kjører til Elbrus BaseCamp

(BC). Bilturen er forferdelig på en vei

uten rekkverk, med stupbratte sider.

Etter 4 timer er vi framme i BC på 2.500

moh. Der møter vi sjefsguiden Roman.

Vi drar etter hvert på en tre timers tur i

flott natur.

Dag 4: Det er skyfri himmel og sola skin-

ner på snødekte Elbrus. Etter frokosten

blir det avgang mot camp 2 på 3.800

moh. Vi bruker 7,5 timer i vakker og

variert natur. På tur ned får vi både

snøstorm, lyn og torden. Snart fosser

regnet ned.

Dag 5: Etter nok en natt med lite søvn,

vekkes vi tidlig. Ute regner det kraftig,

og alle klær er våte. Det er en trykket

stemning i teltet, og vi er nå usikker på

om vi klarer å nå toppen. Vi gjør oss klar

til avgang til camp 2. På med våte sokker,

våte sko, våt jakke, på med sekken og

begynne å gå. Etter en time fryser vi

ikke på beina lenger, og optimismen er

på vei tilbake. 11 timers gange dagen før

merkes heldigvis ikke. Vi bruker knapt

5 timer opp denne gangen. Vi går raskere

pga det dårlige været, vi vil fortest

mulig opp. Vel oppe finner vi teltet fullt

av snø, og vannet som vi hadde depo-

nert var frosset.

Dag 6: Vi blir vekket klokka sju og er i

ferd med å snu døgnet. Vi skal ha en

akklimatiseringstur opp til 4.600 moh.

Vi bruker 4 timer opp. Her oppdager vi

at vi skal på øst-toppen og ikke vest-

toppen. Ingen av oss er noen racere

i russisk, og vi innser vi har gjort en

tabbe når vi signerte kontraktene.

Vi krever å få endret planene. De sier

imidlertid at det er for høy risiko pga en

stupbratt isbre på 5.300 moh., og at

4-5 timer ekstra utgjør en fare ved

kryssing av isbreen på returen.

Dag 7: Sikkerhetstrening siste dagen

før toppstøtet med stopp av fall i bratt

terreng med isøks, klatre opp fra bre-

sprekker i tau og festing av isplugger.

1 2 e l b r u s

Christian tørriseng, erlend ness og fredrik bøe på toppen av elbrus.

teKst: erlend ness i foto: CHristian tørriseng og erlend ness

fredrik bøe (loqal), Christian tørriseng (teK) og erlend ness (teK) bestemmer seg etter en velykket bestigning av Kilimanjaro i desember 2011 for å bestige europas høyeste fjell elbrus (5.642 moh) i russland.

elbrus juni 2012

Roman får kl 12 telefon fra sjefen i

Kislovodsk. Under fire forutsetninger får

vi klatre vest-toppen. 1. Det må være

ok for Michael at han kun får med seg

Anna til øst-toppen. 2. Vi får max bruke

12 timer på toppstøtet. 3. Hvis én får

problemer må alle snu. 4. Vi må betale

10.000 rubler ekstra (ca 2.500 NOK). Alle

forutsetninger blir akseptert.

Dag 8: Vi står opp kl 01. Vanskelig nok

å få i seg frokost til vanlig i denne høy-

den, enda verre midt på natta. Det er

mørkt og 15 kuldegrader når vi starter

kl 02 med hodelykter, sko med steg-

jern, magebelte med kabinkrok, tau og

ryggsekk. Snøen er hard og østryggen

bratt. Vi går opp til 4.600 m over 1 time

raskere enn sist. Vi fortsetter mot 5.000

moh. hvor vi skal skilles fra Michael og

Anna. Kryssingen av isbreen går greit,

men med full konsentrasjon for hvert

skritt. Et fall for en av oss vil bety pro-

blemer for alle fordi vi er festet i samme

tau. Etter en pause i sadelen starter vi

på det bratte partiet opp vestveggen.

Flere som har kommet opp fra sørsiden

gir opp her. Vi fortsetter mot toppen.

Vi når toppen kl 12:45 etter 10 timer og

45 min. Etter 40 timer og forsering av

6.000 høydemeter står vi på toppen av

Europa i sol, 4-5 grader og vindstille.

Formen er fin, uten høydesykesympto-

mer. Vi filmer og tar bilder og nyter den

fantastiske utsikten helt til Georgia. Vi

ser adkomstveien fra sør langt nede i

avgrunnen. Vel tilbake i camp 2 kryper

vi inn i teltet vårt litt før kl 18, etter 16

timer og forsering av 1900 høydemeter

denne dagen.

Dag 9: Etter 3 timer er vi nede i BC. Der

nede blir vi gratulert av alle og vi får

mørkt russisk øl.

Roman forteller at vi er

de første nordmenn

som klatrer denne

vanskeligste ruten

i Elbrus med

selskapet 5642.ru.

Anna forteller oss

i en mail noen uker

senere at av 19

klatrere de hadde

i Elbrus sesongen

2012 var det kun

tre som nådde

toppen - oss!!

1 3e l b r u s

På vei ned etter å ha vært på toppen.

fra trening på klatring opp fra fra bresprekk.

elbrus juni 2012

2012 blir et nytt godt år for loqal as. gode økonomiske resultater, fornøyde kunder, stabil drift og et velfungerende kundesenter sørger for det.

gode resultater for loqal

– Jeg må få lov til å skryte litt, sier

daglig leder Alf Egil Husby. – Vi ser at

fokuset på kontinuerlig forbedringer

på både leveranser og drift gir resul-

tater. Vi hadde ambisiøse planer for

2012 og vi er godt i rute for å nå de. At

vi avslutter året med å flytte inn i nye

og tidsriktige lokaler i Klæbuveien

bidrar positivt i hele organisasjonen

og skaper god trivsel. Trivsel som vi

tror er viktig for fortsatt god utvikling

både for effektiv drift og god kunde-

service.

Loqal AS er blant de beste i klassen

på servicetjenester. – Vi har høy til-

gjengelighet og rask responstid på

alle våre kundehenvendelser. Gjennom-

snittlig ventetid ved telefonhenven-

delser til vårt kundesenter er nå under

to minutter, mens bransjenormen

ligger på fem, påpeker Husby.

En kundeundersøkelse som selskapet

gjennomførte i mai bekreftet dette.

– Kundene våre er svært fornøyde

med å være kunde hos oss, og de

opplever servicen som god.

fortsatt vekst

Å ha fokus på kvalitet i leveranse og

stabil drift gjennom hele året gir

resultater i form av fornøyde kunder,

mindre henvendelser til kundesenter,

økt kundemasse og bedre økono-

miske resultater.

– Vi er opptatt av at det skal være

godt å være kunde hos oss, sier Alf

Egil Husby. Selskapet har i dag 26 000

husstander som kunder og rundt 1000

bedriftskunder. Et tall som øker jevnt.

– Vi har flere boligsammenslutninger

som kunder i Trondheim og vi bygger ut i

flere villastrøk. I tillegg bygger vi for tiden

ut på Orkanger, Lundamo og Melhus.

– Visjonene for 2013 er fortsatt fokus

på vekst og god drift, der skal vi ikke

fire en tomme, sier Husby. Videreutvik-

ling av virksomheten samtidig som vi

fokuserer på å levere gode tjenester til

kundene våre, er en selvfølge for oss.

Og vi skal tjene penger!

l o Q a l1 4

teKst og foto: anne-lise aaKerViK

fakta:

Loqal AS leverer i dag digital-TV, internettaksess, bredbånds-

telefoni, datakommunikasjonstjenester og nærliggende

produkter/tjenester til kommuner, næringsliv og privat-

markedet i Midt-Norge. Loqal startet byggingen av et frem-

tidsrettet fiberbasert stamnett i Midt-Norge allerede i 2002.

ø K t f o K u s P Å K u n d e n e 1 5

Leif Lihaug overtok som daglig leder

for TrønderEnergi Marked i midten av

september. – Vi har stort fokus på

kostnader. I denne bransjen er margi-

nene så små slik at vi må hele tiden se

dette i forhold til våre utgifter, sier han.

I jakten på stabile og nye kunder er det

viktig å få frem at TrønderEnergi er et

selskap som eies av sørtrønderske

kommuner.

– Vi har et lokalt eierskap og overskuddet

går tilbake til kommunene, våre eiere.

– Overskuddet forsvinner ikke til Oslo

eller Bergen der våre konkurrenter har

sine hovedkontor, sier Lihaug. Dette kan

være viktig for noen kunder, sier han.

Hva er hva?

– En annen utfordring vi har er at

mange ikke ser forskjell på Trønder-

Energi Nett og TrønderEnergi Marked.

Kjøper du strøm består regninga av

to deler, sier Lihaug. Den ene delen

er nettleie. Her har kraftselskapene

monopol i sine områder. Bor du Trond-

heim, Klæbu og omkringliggende

kommuner, er det TrønderEnergi Nett

som frakter strømmen frem til deg.

– Men du kan kjøpe strøm fra hvem

som helst, sier Lihaug. Vi ønsker selv-

sagt at du kjøper fra oss. Det er det

stadig flere som gjør, både på privat

og bedriftsmarkedet.

I løpet av de siste tre årene har Trønder-

Energi doblet antall kraftkunder fra

20 000 til 40 000. – I løpet av et par

måneder kommer ytterligere 5000 nye

kunder som et resultat av Trønder-

Energis oppkjøp av Tydal og Malvik

e-verk, sier Lihaug. Det vi nå ønsker

å gjøre er å binde kundene tettere

til oss, med blant annet nye strøm-

produkter som gir stor fleksibilitet.

sunt med konkurranse

Leif Lihaug tror det er sunt for Trønder-

Energi å ha selskap som Marked og

Loqal som er konkurranseutsatt. – Det

betyr at vi må tenke annerledes med et

annet mål. Jeg tror at det også tvinger

andre deler av TrønderEnergi til å tenke

mer marked og forretning.

– Fremover er det viktig å tenke stør-

relse. Det er små marginer, man må ha

volum hvis det skal være lønnsomt å

drive, sier han. Potensialet for Trønder-

Energi er på rundt 100 000 kunder. Ser

vi lengre frem, mot 2020 kan man se

for seg både oppkjøp og fusjoner, som

bringer tallet opp i 180 000 – 200 000

kunder. Og siden 2009 har kraftvolumet

økt kraftig. Da solgte vi 300 GWh, i dag

er vi oppe i 1,3 TWh, sier han. Han under-

streker at lojaliteten kraftkundene har

til selskapet er relativt stor. – Det er for

tiden heller ingen grunn til noe annet.

De forskjellige kraftleverandørene ligger

på samme prisnivå, det er først når

prisene går opp at mange begynner

å se seg om etter andre tilbydere.

Lihaug trives godt i jobben. – Jeg har

alltid vært en konkurransemann, og

har jobbet med salg før jeg kom hit.

Vi er nødt til å svare på det som skjer

med å se mulighetene og det positive,

fremfor å dyrke problemene. I fortset-

telsen kan det være mulig å gå inn i

allianser med andre selskaper som

inneholder mer enn bare kraft. Energi-

økonomisering og energirådgivning

er noe mange er opptatt av og er

områder der vi kan samarbeide med

andre, avslutter han.

daglig leder leif lihaug.

teKst og foto: anne-lise aaKerViK

små marginer på kraftpris og flere aktører gir trønderenergi Marked konkurranse om å kapre nye kraftkunder. Men optimismen råder.

økt fokus på kundene i sluttbrukermarkedet

P o r t r e t t i n t e r V j u1 6

KraftkarenDet siste trekvart året har Kjell Dahle

hatt ansvaret for TrønderEnergis

eksterne kommunikasjonsvirksomhet.

Det er han som svarer på alle intrikate

spørsmål fra media, og som skal for-

klare hvorfor strømprisen går opp. Det

blir færre telefoner og sinte avisinn-

legg når strømprisen er så lav som

den har vært det siste året.

Neste høst dukker dagens stortings-

representant for Fremskrittspartiet

og Sør-Trøndelag, Tord Lien opp som

kommunikasjonsdirektør i Trønder-

Energi. Han skal ha hovedoppgave

med holde kontakten med eiere og

myndigheter og sammen med Dahle

også ha ansvaret for den eksterne

kommunikasjon.

- Jeg ser ikke på dette som noen

devaluering selv om Lien får en direktør-

tittel. Jeg regner med et godt og kon-

struktivt samarbeid med ham, under-

streker Dahle.

Etter over 30 år som energitekniker på

Fosen åpnet det seg en ny mulighet

for Dahle i kraftselskapet i 2007:

- Jeg fikk to livsvarige leddsykdom-

mer. På St. Olavs hospital holdt de

lenge på før de løste koden, men fort-

satt kan jeg bli hemmet i uønskede

situasjoner. Det kan være direkte

pinlig når jeg er sammen med folk, og

må bruke begge hendene for å få fylt

et vannglass, forteller han.

Han er dypt takknemlig for at den

daværende ledelsen i TrønderEnergi

ga han muligheter for en ny og mer

tilpasset jobb da sykdommen rammet.

Samtidig førte det nye oppdraget til at

han forlot sitt kjære Skaugdalen etter

vel 50 år og flyttet til Hommelvik der

han bor i dag.

lang fartstid

Selv med en særs lang fartstid i kraft-

bransjen, er det likevel ikke strøm og

kraft vi først og fremst forbinder med

Kjell Dahle. Det er i idretten og i journa-

listikken han har satt sine dypeste

spor. Når han nå har blitt nærmeste

nabo til Midt-Norges uten sammenlig-

ning fremste sportsarena, Lerkendal,

kan en kanskje si at ringen er sluttet.

Selv om konkurrent og samarbeids-

partner NTE (Nord-Trøndelag Elektrisi-

tetsverk) er det kraftselskapet som

har fått logoen klistret på Rosenborg-

spillernes bryst, lover Dahle at også

Kjell DahleFødt på Løkken i 1953, men flyttet til familiens hjemsted, gården Dahletrøa i Skaugdalen i Rissa alt tre år senere. Flyttet fra Skaugdalen til Hommelvik så sent som i 2009. Ansatt som plan-legger hos Siemens i Trondheim i fem år. Ansatt i Sør-Trøndelag Kraftselskap, i dag TrønderEnergi, fra og med 1979. Først som energitekniker. Fra 2007 som prosjektingeniør og fra 2009 kommunikasjonsrådgiver, og som kommunikasjonssjef med ansvar for all ekstern kommunikasjon i selskapet fra og med april 2012.

Kjell Dahle har hatt en rekke frem- tredende verv i trøndersk og norsk idrett, både lokalt i Rissa og på Fosen, og i Sør-Trøndelag der han gikk av som leder for Sør-Trøndelag idrettskrets i 2008. Da hadde han hatt tillitsverv innen idretten, hovedsakelig innen fotball og håndball, i 37 år sammen-hengende.

Alle tillitsvervene har ført til at Kjell Dahle er æresmedlem både i Rissa i.l. og Sør-Trøndelag fotballkrets i tillegg til mange andre hedersbevisninger, som Rissa kommunes kulturpris.

Han har også skrevet flere bøker, hoved- sakelig idretts- og bedriftshistorier fra Fosen. Den siste boken er 25-årsboken om kraftverkene i Orkla.

teKst: arne sellÆg i foto: tore Wuttudal

selvsagt måtte det en kraftkar til for å representere trønderenergis ansikt utad. Kommunikasjonssjef Kjell dahle, oppvokst bare et passende langt spydkast fra svartelva kraftverk i skaugdalen. at faren ole var linjemontør i daværende sør-trøndelag kraft-selskap og borte det meste av uken, skremte ham ikke.

Portrettintervju Kjell dahle, trønderenergi

P o r t r e t t i n t e r V j u 1 7

TrønderEnergi på ett eller annet vis

med tiden vil markere sitt nære nabo-

skap til fotballarenaen.

For fotball er det som alltid har stått

Kjell Dahles hjerte nærmest selv om

han har hatt en viktig finger både med

store håndballturneringer i Trøndelag,

og Trondheims mislykte forsøk på å bli

OL-by. I Skaugdalen var det smått med

fotballag de årene Kjell Dahle vokste

opp. Allerede som 18-åring debuterte

han i sitt første tillitsverv da han var

med og fikk på banen det første fot-

ballaget i bygda. Selv tok han ikke

bare de ballene som havnet i styret,

men også de som ikke skulle havne i

mål. Senere ble det avansement som

keeper for Hasselvika IL som på

1970-tallet var storlaget på Fosen, og

spilte i det som den gang het lands-

delsserien – dagens tredjedivisjon.

Idrettsadministratoren

Det er likevel som idrettsadministrator

at Kjell Dahle vil bli husket lengst. En

rekke æresbevisninger for den jobben

han har gjort for idretten på ulike plan

vitner om en mann som har bidratt

med sitt, og mer enn det. For fire år

siden mente han det var nok.

- Jeg hadde etter hvert fått idretten

helt opp i halsen. Ikke fordi jeg mis-

likte idretten selv om jeg fikk mye

kritikk for min sterke motstand mot

høydehus i norsk idrett, men fordi det

rett og slett ble for krevende med all

den reisingen som tillitsvervene

krevde. Heldigvis hadde jeg i alle år en

særs forståelsesfull arbeidsgiver i

Sør-Trøndelag kraftselskap/Trønder-

Energi. De ga meg alltid fri når jeg

spurte om det.

Hans beste minner fra et langt, admi-

nistrativt idrettsliv, var likevel ikke EM i

håndball i Trøndelag, eller som øverste

leder for sør-trøndersk fotball i

mange år:

- I ettertid vil jeg si at jeg har hatt

størst glede og nytte av i seks år å ha

ansvaret for lederopplæringen i Norges

Fotballforbund. Der lærte jeg mye

både om lederskap, og ikke minst hvor-

dan man utdanner nye ledere. En av

elevene mine het Hans-Tore Bjerkaas,

og er i dag kringkastingssjef og leder

for over 3000 ansatte. Det hadde han

nok blitt uansett, smiler han.

Dobbeltmenneske

Når ikke Kjell Dahle fløy land og strand

rundt og administrerte viktige deler av

norsk idrett, livnærte han seg som

best han kunne hos ikke mindre enn

to arbeidsgivere. I kraftselskapet

hadde han jobb som energitekniker,

og var blant de som hadde ansvar for

de mange kraftverkene på Fosenhalv-

øya som Sør-Trøndelag kraftselskap

eide. At de gikk som de skulle, og at

kraftnettet var i skikkelig stand til

enhver tid.

Det var ikke nok for Dahle å stå i mål

og administrere idretten. Han ville

også skrive om den. Først var det da-

værende sportsredaktør Frank Jensen

i Arbeider-Avisa som ville ha Dahle til

dekke sport på Fosen. Så oppdaget

redaktør Morten Nordmeland i Fosna-

Folket at det bodde en journalistspire

i Rissa. Han ville ha Dahle som fast

sportsreferent, og etter hvert endte

det med at han ble ansatt som

sportsredaktør samtidig med at han

både var idrettsadministrator og

energitekniker. I tillegg begynte han

å skrive bøker på oppdrag, alt fra

historiene til Rissa Travlag og Rissa

Sanitetsforening til historien om

Stadsbygd Sparebank og Leksviks

industrihistore for å nevne noe.

-Hvordan fikk du tid til alt dette?

- Det var ikke annen råd enn å ta

natten til hjelp mang en gang. Arbeids-

lysten var stor, og interessefeltet vidt.

fremtiden

Informasjon om strøm og kraftmarked

er ikke det enkleste. Folk har vanskelig

å forstå at strømprisene til tider kan

være høye når de med egne øyne ser

at kraftmagasinene er fylt til randen.

Ikke er det heller så lett å forklare at

det kan være stans i kjernekraftverk i

Sverige som til tider påvirker strøm-

prisene her hjemme. I tillegg har det i

mange år, særlig i Trøndelagsfylkene,

vært en tøff politisk diskusjon om

struktur og eierskap til kraftselskaper

og kraftnett.

Kjell Dahle er fullt klar over at langt fra

alle journalister og lokalpolitikere for-

står det som foregår. Selv er han over-

bevist om at vi langt fra har hørt siste

ord sagt om hvordan vi organiserer

kraftbransjen i Midt-Norge.

-Jeg føler meg rimelig sikker på at

om ti år er det større nettstrukturer i

Norge. Vi vil også få kommunikasjons-

utfordringer med utrulleringen av AMS

og økt nettleie som følge av kostnader

i overliggende nett. Vi går trolig inn i

en tid med overskudd på strøm og

lave kraftpriser.

- Det var ikke annen råd enn

å ta natten til hjelp mang en

gang. Arbeidslysten var stor,

og interessefeltet vidt.

”

Åre: i mars i fjor ble de fusjonerte nettselskapene skikkelig sammensveiset gjennom en større samling i stjørdal. da ble trondheim energi nett og det gamle trønderenergi nett en enhet. i begynnelsen av november var tiden kommet for en oppfølger, og med en klar tilleggsagenda.

1 8 t e n s a M l i n g

nettselskapets andre store samling

teKst og foto: Kjell daHle

Nå skulle også Malvik og Tydal ønskes

velkommen i TrønderEnergi-familien.

Begge oppkjøpene kom på plass

høsten 2012.

Vi skal ikke dvele for mye ved det

faglige her, men nevner at konsernsjef

Ståle Gjersvold gikk grundig gjennom

de utfordringer konsernet som sådan

står overfor i kommende år. Nettdirektør

Knut Ivar Nyhaug tok utfordringene

ned på selskapsnivå og dette var i

det hele en flott arena for kunnskaps-

formidling og kommunikasjon.

Hilde Stangelands gjennomgang

av planene for utrulleringen av AMS-

systemet ga også en god pekepinn

på hvilke utfordringer som venter på

dette området.

Et høydepunkt i samlingen var så

absolutt Alexandra Bech Gjørvs fore-

drag om 22. juli-kommisjonen. Spesielt

sterkt var det å høre om alle bered-

skapsplanene landet hadde, men som

ikke ble tatt i bruk da det gjaldt som

mest! Gjørv, som er gift på Inderøy, har

blitt en av landets store kjendiser etter

at hun ledet kommisjonen som på

regjeringens vegne ledet utredningen

som skulle ettergå alle handlingene

den grusomme fredagen i fjor sommer

som kostet 77 mennesker livet.

Når vi først var i Sverige, for øvrig på

Petter Stordalens hotell Copperhill,

var det på sin plass å få besøk av en

av Sveriges for tiden største under-

holdere, nemlig Bjørn Kjellman. Han

er forholdsvis ukjent i Norge, men

som sagt en av de største i Sverige.

den svenske skuespilleren bjørn Kjellman imponerte med gamle grand Prix-melodier.

alexander b. rakbjørg og Morten danielsen rausand er klar for hotellets badeland.alexandra bech gjørv fanget alles interesse.

t e n s a M l i n g 1 9

t e K s a M l i n g2 0

avtroppende energidirektør leidulv gagnat gratulerer sin etterfølger tormod eggan.

tV-kjendisen Helén Vikstvedt brukte blant annet elena akhtari og tommy olsen i sitt foredrag.

Tormod Eggan (40) blir nå ny direktør

for TrønderEnergi Kraft AS. Han overtar

etter Leidulv Gagnat (63), som etter

eget ønske går over i en rådgiver-

stilling i selskapet. Gagnat har vært

energidirektør siden 1992.

Eggan er produksjonssjef i Trønder-

Energi Kraft AS i dag, han fikk denne

stillingen i fjor. Da kom han fra stillingen

som seksjonssjef fra konsesjons-

avdelingen i NVE. Han hadde da vært

ansatt i NVE siden 1997.

Tormod Eggan er fra Berkåk og vil i

sin nye jobb ha kontor både i Trønder-

Energis nye hovedkontor på Lerkendal

i Trondheim, og på Berkåk.

Direktørskiftet skjer 1. januar 2013

Det eksterne innslaget i TEK-samlingen

sto artisten, TV-kjendisen og fore-

dragsholderen Helén Vikstvedt for.

TEK har i 2012 som kjent gjennomgått

en organisasjonsendring, og denne

samlingen ble en fin arena å presen-

tere resultatet på. Noe energidirektør

Leidulv Gagnat sikkert sørget for.

Helén Vikstvedt fulgte opp dette med

å belyse holdningene til positivisme

og arbeidsglede.

Sosialt fikk de TEK-ansatte prøve seg

på både uhøytidelig bowlingkonkur-

ranse, quiz og ikke minst en historisk

reise gjennom hotellets og dalførets

historie, noe for øvrig ordfører Gunnar

Lysholm innledet flott til da han ønsket

velkommen til Orkdal kommune i

starten på seminaret.

t e K s a M l i n g 2 1

energisamling med ny direktør

tormod eggan overtar 1. januar 2013.

Munter passiar på teK-samlinga.

teKst og foto: Kjell daHle

bÅrdsHaug/orKdal: trønderenergi Kraft (teK) hadde sin årlige samling på bårdshaug i midten av november. fagsamlingen med hele energiselskapet var det tredje i rekken i løpet av de siste tre årene. nyheten om at tormod eggan blir ny energidirektør ble kanskje den største enkelthendelsen i den gode samlingen.

som en del av egenkapitalprosessen, endring av vedtekter og endret utbyttepolitikk har samtlige av trønderenergis eierkommuner hatt besøk av konsernsjef ståle gjersvold eller finansdirektør olav sem austmo denne høsten. På bildet ser vi formannskapet i Holtålen, som var siste kommune ut.Prosessen følges opp med nytt eiermøte på brekstad 7.-8. februar 2013. På bildet ser vi fra foran fra venstre: olav sem austmo, ingrid Moan, Kristin bendos, Hanne døhl og ordfører jan Håvard refsethås. bak fra venstre: torbjørn Volden, varaordfører gudbrand rognes, john arne aasen og rådmann Marius jermstad.

egenkapitalprosjektet fase ii

innflytting i energibygget på lerkendal

Mandag 29. oktober var det innflytting i vårt nye hovedkontor på lerkendal. dagen ble markert med en rekke aktiviteter, med blant annet Åge aleksandersen som holdt en mini-konsert på huset. det var trangt, hyggelig og underholdene – mandags mårra rock. På bildet til venstre, ser vi konsernsjef ståle gjersvold under åpningstalen, hvor han takker prosjektleder for energibygget, roar aune for vel utført arbeid. offisiell åpning av energibygget vil bli 13. februar neste år.

g l i M t f r a . . .2 2

Med team Kraftkameratene til riga

g l i M t f r a . . . 2 3

Siden 2011 har TrønderEnergi Krafts ansatte deltatt i TC Trening, og sanket trimpoeng. Dette er et treningsopp-legg som stimulerer til innsats, både individuelt og som del av et lag. Som belønning for iherdig innsats gjennom året, og vel gjennomført laginnsats, ble premien brukt på helgetur til Riga.

– Å være trener for en engasjert gruppe som dette har vært en grei oppgave, sier Rune Olaisen.

– Jeg vil samtidig på vegne av laget takke bedriften for å ha dratt i gang et slikt positivt tiltak til sine ansatte.

– For vår del har det største målet vært å lykkes med å oppnå lagpremien.

– Vi var enige om at den felles inspira-sjonsturen vi brukte premien til, var noe av det mest sosiale og artige vi har deltatt på i TrønderEnergis regi.

– Laget gleder seg allerede til et nytt mål (muligens Krakow) og stå på viljen er stor.

– Samtidig må jeg nevne at viljen for å delta i TC Trening er stor i hele TEK og vi kan notere et meget lavt syke-fravær. I hele TEK premieres over 2/3 hver gang, noe som tyder på aktive og engasjerte medarbeidere. På bildet til venstre er vi på flyplassen i Riga. Her stod en drosjesjåfør med en plakat og ventet på oss, en bekref-telse på at her var alt godt planlagt og tilrettelagt. Selv så langt på høsten blomstret det i de mange parkene. Når man trener så hardt som kraft- kameratene er det viktig å kunne slappe av imellom øktene. Det siste bildet er et godt eksempel på kunsten.I tillegg er det viktig å ha det artig sammen med arbeidskollegene. Rune Olaisen for Team Kraftkameratene

Returadresse: TrønderEnergi, Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim

B

Milj

øm

erke

t tr

ykks

ak fr

a Tr

ykkp

artn

er L

ade

AS

N

asjo

nal

t se

rtifi

kat

nr.

1638

Postboks 9480, sluppen 7496 trondheim | Hovedkontor: Vestre rosten 77, trondheim | tlf. 07273 | www.tronderenergi.no