eid av trøndere

lyspunktet1 _ 2 0 1 2 b e d r i f t s b l a d f o r t r ø n d e r e n e r g i

trønderenergi ønsker åta seg vann over hodetside 14

organisasjonsendring i trønderenergiside 6

revyen «alle skal få» fikk stående applausside 27

Mars 2012_25. årgang

Organ for TrønderEnergi

Postadresse

Postboks 9480 Sluppen,

7496 Trondheim

Tlf. 07273

Nett: 07250

Loqal: 07246

Redaksjonsmedlemmer

Ole Jørgen Frostad (red.)

Cathrine Berger Steen

Steve Halsetrønning

Charlotte Wulff

Tore Wuttudal

Hanne Afseth

Terje Storvik

Kjell Dahle

Eli Flakne

Bladet sendes til

ansatte, eiere, pensjonister,

styremedlemmer, media,

sørtrønderske stortings-

representanter,

selskapets forbindelser

samt øvrige interesserte.

Grafisk formgiving

HK Reklamebyrå

Trykk

TrykkPartner Grytting

Artikler signert av

andre enn redaksjonens

medlemmer står for

artikkelforfatterens

regning, og samsvarer

ikke nødvendigvis med

redaksjonens eller

utgiverens syn.

Forsiden:Mona Helen Arntzen som Marit Bjørgen

i sketsjen ”Hedersgjesten”, hvor ”Marit” var revyens høyeste beskytter.

Foto: Svein Jarle Faret Hovet

1/2012

I N N H O L D2

s. 3 Redaktørens spalte

s. 4 Konsernsjefens spalte

s. 6 Organisasjonsendring

s. 8 100 % TrønderEnergi på Lerkendal

s. 10 Satser på småkraft

s. 12 Montasjebase på Heggstadmoen

s. 14 OWEC Tower

s. 16 Berit og Dagmars herjinger

s. 18 Leirskredet på Byneset

s. 19 BAS – papirordren forsvinner

s. 20 Med TrønderEnergi på Afrikas tak

s. 22 Sponsorater

s. 24 Adresseavisens artikkelserie om Uganda

s. 26 Volleyballcup

s. 27 Revy

s. 28 Vindmålinger

s. 30 Statsråden på besøk

s. 32 Brannforum samlet folk

s. 33 Sikrer utbygging av ny fornybar energi

s. 34 TrønderEnergi møtte folket

s. 35 Glimt fra ...

Lyspunktet går inn i sin fem og tjuende årgang, og bladet du nå holder i hånda

er utgave 97. Utrolig nok har to av redaksjonsmedlemmene vært med fra starten

av. Det må vel kunne kalles kontinuitet og er vel også uttrykk for stabilitet i en

solid bransje.

At dette blir min siste leder, og at det innebærer at jeg samtidig fratrer min

stilling som kommunikasjonssjef i TrønderEnergi føles selvsagt både vemodig

og litt rart.

Kommunikasjon i energibransjen har naturlig nok utviklet seg mye på de tjue-

fem årene jeg har arbeidet med dette fagfeltet i selskapet. Et raskt tilbakeblikk

viser tydelig at både omfang og kvalitet har utviklet seg mye i perioden, ikke

minst på grunn av at TrønderEnergi-konsernet har forandret seg kraftig i løpet

av disse årene. Fra å være en ren forvaltningsbedrift før energiloven ble vedtatt

tidlig på 90-tallet, framstår selskapet nå som et omfattende energikonsern med

over ti datterselskap og med eierandeler i en rekke andre industriselskap.

Måten å formidle informasjon og kunnskap på generelt i samfunnet har gjennom-

gått store endringer, og endringstakten ser ikke ut til å avta. I dag er nær sagt

all formidling elektronisk, og ikke mange ville for et par tiår siden ha kunnet

forutse at vi ville kommet dit vi er i dag. Som et lite resultat av dette kan jo

nevnes at vi fra og med i år bare vil utgi årsrapporten for konsernet digitalt, og

om ikke lang tid vil vel også Lyspunktet ikke lenger bli trykt på tradisjonell måte.

Selv om vi arbeider i en bransje som nok blir betraktet som både litt tung og

tradisjonell er konsernet vårt stadig i utvikling. Vi har nettopp fått ny konsernsjef,

og ved slike skifter gjøres det gjerne noen organisatoriske endringer. Det er verken

dramatisk eller overraskende at dette skjer, ikke minst med bakgrunn i at vår

forrige konsernsjef hadde en fartstid på nærmere 20 år. Turnoveren blant topp-

lederne i selskapet vårt er svært lav, og vi har faktisk bare hatt fire konsernsjefer

i selskapets 60-årige historie, før Ståle Gjersvold nå overtok roret ved årsskiftet.

Turnoveren blant kommunikasjonssjefer ligger også på samme nivå, så det er

kanskje ikke så unaturlig at det også her blir en utskifting.

Takk for meg!

Tanker ved et veiskille

R E D A K T Ø R E N S S P A L T E 3

Kjære kollegerJeg har nå fått anledning til å bli litt bedre kjent med TrønderEnergi – og bransjen generelt sett. Det mange spør meg om er hvilke inntrykk jeg har fått av organisasjonen, samt en del som lurer på hva som skal skje framover med ny leder av selskapet. Sett fra innsiden av TrønderEnergi er det lett å se at selskapet er bygd på solid fagkompetanse og gjen-nomgående gode verdier, men det er fortsatt for tidlig å være for bastant i min vurdering av fremtidsbildet – bortsett fra at bransjen er i endring. Energibransjen er en spesiell bransje hvor tillit er avgjørende – og hvis det er ett hovedinntrykk jeg har så er det at kulturen er bygd på ordentlighet og pålitelighet. I en bransje i endring er det viktig at våre opprinnelige verdier ligger i grunnmuren for alt vi gjør.

Selskapet – eller hele bransjen - er historisk sett bygd på to forretnings-områder; vannkraftproduksjon og drift av regional- og distribusjons-nett. Disse to forretningsområdene vil også i framtida være grunnpilarene i selskapet. Bransjen var gjennom en stor endring først på 90-tallet da kraftmarkedet ble liberalisert, og mye tyder på at vi står foran et nytt veiskille igjen.

Stortinget har bestemt at vi sammen med Sverige skal bygge ut 26,4 TWh med ny fornybar kraft innen 2020, sentral- og regionalnettet skal opp-

rustes med 100 mrd. kr. over en tiårs-periode, vi får sannsynligvis i løpet av få år et nordisk sluttbrukermarked hvor sluttbrukerselskapene overtar hele kundeansvaret, vi skal investere 3-4000 kr. pr. abonnent i smarte målere (AMS) og bransjen blir mer og mer influert av EU/ESAs regelverk. Konsekvensen av disse endringene og den generelle samfunnsutviklingen er det ikke lett å se den fulle konse-kvensen av, men det er ingen tvil om at dette vil påvirke bransjen i betyde-lig grad og gi muligheter for de selska-pene som er i forkant av utviklingen.

Gjennom fusjonen med selskapet Trondheim Energi Nett og oppkjøpet av Sarepta har TrønderEnergi sikret seg en god posisjon innen nettvirk-somhet, og posisjonert seg for videre vekst innen vindkraftproduksjon. Kjøpet av Trondheim Energi Nett har medført at TrønderEnergi har fått en større regional rolle enn vi hadde tidligere. Politikerne og forbrukerne har forventninger til hvordan vi for-valter denne rollen – spesielt fordi nettselskapet er en monopolvirk-somhet - og det er ingen tvil om at vår økte størrelse stiller nye til krav til oss i forhold til effektivitet og på-litelighet.

TrønderEnergi har sammen med Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) am-bisjoner om å øke sin kraftproduksjon gjennom å bygge ut 2 TWh med vind. Samarbeidet skjer gjennom Sarepta som i all hovedsak består av fire

K O N S E R N S J E F E N S S P A L T E4

5

Kjære kollegervindkraftverk på Fosen. Vi har de siste par månedene gjennomført en strategi-prosess sammen med NTE. Den foreløpige konklusjonen er at viljen til å lykkes med Sarepta er stor i begge selskapene. Vi ser begge hvor stort løft dette er for regionen og selska-pene, og at det ikke er noen hellige kyr i forhold til hvilke samarbeidsformer som vurderes.

Det er mange krevende oppgaver som gjenstår før vi er sikre på at vi kommer i mål med våre ambisjoner innen vindkraft, ikke minst å sikre finansieringen av 8-10 mrd. kr. i samlede utbyggingskostnader. De største usikkerhetene er det lang-siktige prisbildet i konsesjonsperioden, om sertifikatmarkedet vil fungere som forutsatt samt hvilken produksjons-kostnad det enkelte vindkraftverk klarer å oppnå. Med små marginer og store usikkerheter er det en forvent-ning fra regionale politikere at med et fortsatt stort kraftunderskudd i Midt-Norge, må myndighetene bidra til at Namsos-Storheia blir en del av sentralnettet til Statnett. Alle selskaper og industrier som skal utvikle seg trenger å vokse. Dette er viktig for å utvikle og opprettholde kompetansen, samt å forbedre seg innenfor den eksisterende virksom-heten. TrønderEnergi har tatt posisjo-ner innen fibernett (Loqal), sluttbru-kermarkedet (TEM) og investert både i selskaper innen energibransjen og re-gionale selskaper (TEI). Fibernettet er

grunnleggende ny infrastruktur som har en lang tidshorisont i sin utnyt-telse og passer derfor godt inn i et energiselskap. Sluttbrukermarke-det er et marginmarked som krever stort kundevolum for å være lønnsomt – alternativt at man har stabile og lojale kunder som verdsetter å kjøpe strømmen fra sitt lokale energiverk. TrønderEnergi har en ambisjon om å bygge et tredje bein å stå på – og det vil skje med utspring i disse virksom-hetene, kombinert med de fortrinnene vi har i kjernevirksomheten og et sterkt merkenavn. De selskapene som best klarer å forutsi hvordan forbrukeradferden endres, sammen med en god forståelse av utviklingen i bransjen, vil ha best forutsetning i å lykkes i et konkurranseutsatt marked. Med hovedkontor i teknologihoved-staden Trondheim bør vi ha et meget godt utgangspunkt for å stake ut en tydelig kurs innenfor disse områdene.

Med det framtidsbildet vi ser er det lett å glemme at grunnlaget for gode resultat er gjennom god drift. God drift oppnår vi gjennom gode arbeids-prosesser, kompetanseutvikling og ikke minst gjennom å tenke sikker-het og kvalitet i alt vi gjør. Vi har en driftssentral på Berkåk som er kjernen i kraftproduksjonen, nettvirksom-heten er spredt lokalisert utover i hele distriktet, og vi har viktige sentrale funksjoner i Trondheim. TrønderEnergi må levere strøm 24 timer i døgnet, og uten at vi har ansatte som tar det

nødvendige ansvaret hver dag har vi heller ikke noe grunnlag for å utvikle oss videre.

Avslutningsvis så vil jeg understreke at TrønderEnergi er et meget viktig selskap for regionen. Lokalt eierskap i et så stort energi- og industriselskap betyr at både vi som jobber i selska-pet, og våre eiere, har et samfunns-ansvar utover det å levere et stabilt godt resultat. Når jeg nå har overtatt stafettpinnen fra Rune Malmo, så er det med ydmykhet overfor det ansvaret jeg har fått. Mitt inntrykk er at vi har kompetente og stolte medarbeidere som vet hvilken viktig samfunns-funksjon vi har – det er kanskje den viktigste enkeltårsaken til at jeg har stor tro på framtida til TrønderEnergi.

K O N S E R N S J E F E N S S P A L T E

TrønderEnergi Nett har som uttalt målsetting å bli Norges mest effektive nettselskap. For å greie dette, kreves det god organisering, med fokus på sentrale prosesser, kompetente og motiverte ansatte og riktig nivå på den interne bemanningen.

Bemanningstilpasning og sterkere fokus på egen nettvirksomhetEn prosjektgruppe foreslår at ekstern

montasjevirksomhet (ca. 20 medar-

beidere) trekkes ut av nettselskapet,

og at det eventuelt kan opprettes et

nytt selskap i konsernet. Det foreslås

også en betydelig nedbemanning

innenfor nettselskapet (32,5 årsverk)

fram til utgangen av 2015. Ansatte

over 62 år blir nå tilbudt sluttpakker,

og det skal gis studiepermisjon med

80 eller 90 % lønn til medarbeidere

som satser på videreutdanning.

Pensjonspakker og utdanning

– Sluttpakkene kunngjøres nå, og

tilbudet går til alle i nettselskapet, for-

teller nettdirektør Knut Ivar Nyhaug:

Søknadsfristen utløper ved påsketider,

og rundt 1. mai skal det avgjøres hvem

som får slike sluttpakker. Det inne-

bærer førtidspensjonering av ansatte

som er 62 år eller eldre, slik at arbeids-

giver dekker forskjellen mellom 75% av

full lønn og AFP-beløpet.

I tillegg skal det tilbys utdanning med

lønn i inntil 3 år. Her kan utdanningen

enten siktes mot kompetanseutvikling

som er relevant for TEN, og hvor med-

arbeideren vender tilbake etter fullført

studium – en montør kan for eksempel

utdanne seg til ingeniør – eller man

kan omskolere seg med sikte på å

finne ny jobb utenfor TrønderEnergi.

Anbefalinger

Nyhaug ledet prosjektgruppen, som

tok for seg avdelingene prosjekt og

montasje. Øvrige medlemmer var Siv

Ingebrigtsvoll, Hilmar Cato Fredriksen,

Sigurd Aamodt og Ole Bjørn Nilsen.

Gruppen ble støttet av PA Consulting

Group, og rapporten – med konklusjo-

ner og anbefalinger – ble behandlet

i nettselskapets styre i midten av

januar.

Fra 147 til 95

Avdelingene Prosjekt og Montasje har

i dag ca. 147 årsverk (inkludert innleie).

Prosjektgruppens målbilde innebærer

en reduksjon til ca. 95 årsverk (pro-

sjektingeniører, montører, administra-

sjon, innleide og lærlinger som jobber

som ”fullbårne” montører). Beman-

ningsreduksjonen inkluderer utskil-

lelse av eksternvirksomheten i TEN

(4 årsverk i Prosjekt, 16 årsverk i

Montasje). En mulig løsning er over-

føring til et nyetablert selskap i

konsern; her arbeides det nå med en

forretningsplan.

Prosjektgruppen foreslår at det leg-

ges opp til en anskaffelsstrategi som

i større grad håndterer sesongsving-

ninger i aktivitetsnivået, og som

utnytter det eksterne markedet for l

everandør- og entreprenørtjenester.

Med andre ord; ”toppene” kan heller

TEKST OG FOTO: STURE LIAN OLSEN

Knut Ivar Nyhaug, nettdirektør i TEN: Etter fusjonen, som egentlig har omfattet tre selskaper – de to nettselskapene pluss elektromontasjen – har vi både kartlagt en viss overtallighet og sett muligheter for en bevisst slanking og effektivisering av organisasjonen.

Nettselskapet skal trimmes fram mot 2015:

O R G A N I S A S J O N S E N D R I N G6

tas ved kjøp av tjenester, noe som

innebærer at TEN øker eksterne

anskaffelser med rundt 30 mill. kr.

årlig – samtidig som bemanningen

i montasje reduseres med rundt 12

montører. Avdeling prosjekt trenger,

på den annen side, en viss beman-

ningsøkning (3 årsverk), for å kunne

håndtere økte eksterne anskaffelser

og prosjektlederansvar i denne sam-

menheng.

Forbedret prosjektgjennomføring og

ressursstyring, sammen med ulike

effektiviseringstiltak, bør bidra til

ytterligere bemanningsreduksjon i

Prosjekt og Montasje – henholdsvis

rundt 11 og 12,5 årsverk.

140 millioner kroner

Investeringsvolumet (i underkant av

140 mill. kr.) vil holde seg noenlunde

konstant i årene framover (AMS-

utrulling kommer i tillegg). Dermed kan

det estimerte behovet for arbeid i

nettet – og i det eksterne markedet i

2012 – tjene som et godt grunnlag når

man skal dimensjonere organisasjonen

for framtida.

Kompetansedekningen er god, både

innenfor prosjekt og montasje. Og den

vil være god, selv etter bemannings-

justeringen. Bemanningstilpasningen

må også hensynta beredskapen:

I områdene Frøya og Bessaker/Åfjord,

hvor det i dag er henholdsvis 11,5 og

11 årsverk, er gjennomsnittsalderen

nokså høy – og bemanningen etter

avgang ved 62 år vil innen 2017 være

7,5 årsverk i hvert av områdene. Det er

heller ikke alle som kan gå vakt.

TEN bør i tiden framover følge med på

beredskapsnivået, spesielt for Frøya,

heter det i prosjektrapporten.Ekstern elektromontasjevirksomhet – for eksempel knyttet til gatelys og installasjonsoppdrag – kan bli lagt til et nytt datterselskap i konsernet.

O R G A N I S A S J O N S E N D R I N G 7

TEKST OG FOTO: STURE LIAN OLSEN

– TrønderEnergi leier hele bygget, og

det er ikke bestemt om vi skal leie ut

til noen eksterne, forteller Roar Aune.

Han har koordineringsansvaret i

forbindelse med byggeprosess og

flytting.

– Hvor mange av TrønderEnergis an-

satte får sin arbeidsplass i nybygget?

– Konsernet har totalt ca. 500 ansatte.

Oversikten fra hvert enkelt selskap,

slik den foreligger pr. i dag, tilsier at

litt over 300 kommer til å jobbe i

TrønderEnergi-huset, som har 6

etasjer pluss to kjellerplan.

– Bygget blir fullsatt allerede fra

starten?

– Morselskapet sitter ennå med ca.

450 kvm i reserveareal. Det kan være

godt å ha for døtre som ekspanderer.

– Så man har ikke lenger en hel etasje

ledig?

– Nei, nå ønsker også nettselskapet

at man i størst mulig grad samler

prosjekterings- og planleggingsmiljøet

Vi følger skjema. Bygget skal stå ferdig 1. oktober. Deretter er det satt av én måned til møblering, teknisk ”prøvekjøring” og etablering av nettsentral, før den store, kollektive flyttesjauen – som planlegges gjennomført i løpet av ei helg. Bygget blir 100 % TrønderEnergi.

TrønderEnergi-huset sett fra Lerkendal stadion.

L E R K E N D A L8

Det nye hovedkvarteret tar form:

Roar Aune er TrønderEnergis koordinator i forhold til nybygg og flytting.

100 % TrønderEnergi på Lerkendal

på Lerkendal. Det omfatter også en

god del medarbeidere fra Sluppen-

miljøet, og fra avdelingen på Melhus.

– Hvem er det som ikke skal holde hus

på Lerkendal?

– Våre montører i området praktiserer

direktemønstring og blir ikke med på

flyttelasset til Lerkendal. Trønder-

Energi Nett planlegger dessuten

flytting til en felles montørstasjon,

som skal betjene både Trondheim- og

Melhus-området.

– Hvilke forventninger har Trønder-

Energis ansatte til nybygget?

Hva har de vært mest opptatt av?

– Cellekontorer kontra åpne kontor-

landskap. Pluss parkering. Kontor-

spørsmålet er gjennomdrøftet

avdelingsvis og i en stor bruker-

gruppe. Valget falt på en kombinasjon

av cellekontor og åpne landskap, hvor

kontorarbeidsplassene legges ut mot

vinduene, mens grupperom, stillerom,

tekniske rom og trappeløp plasseres

i byggets kjerne. I valg av gulvbelegg,

glasstyper, skilleveggkonstruksjoner,

møbler og innredning er det lagt stor

vekt på støydemping. Vi sliter jo litt

med støyproblemer her på Rosten,

såpass mye at noen møterom er blitt

avstengt.

– Hva med parkeringsplasser for de

ansatte?

– Det blir ingen utendørsparkering,

men vi har 67 p-plasser i kjeller. Disse

er i stor grad forbeholdt medarbeidere

som trenger bilen i tjenesteoppdrag,

pluss TrønderEnergis egen bilpool-

park, som kommer til å bli utvidet. I

kjelleren blir det også korttids kunde-

parkering (maks 30 minutter). Besø-

kende som kommer til Lerkendal for

møter etc. henvises til parkometer-

plasser i nærområdet, blant annet

utenfor Lerkendal stadion.

Nå sonderer vi terrenget for å finne

aktuelle p-plasser med sikte på

månedsleieavtaler.

Vi er i dialog med både Trondheim

Parkering og Entra, og det kan åpne

seg muligheter både utenfor Lerken-

dal stadion/nyhotellet og ved det

gamle kommunehuset i Holtermanns-

veien, som skal rives og erstattes av

et såkalt ”powerbygg”. Her er det, i

alle fall på kort sikt, snakk om et par

hundre p-plasser, hvor bedrifter eller

ansatte kan leie p-plass på måneds-

basis. Jeg kan ikke love noe, men vi

jobber med saken, sier Roar Aune:

TrønderEnergi-huset ligger for øvrig

sentralt i forhold til kollektivtilbudet,

både buss og tog (Trønderbanen/

Lerkendal stasjon) – og det blir ca. 160

sykkelplasser, hvorav ca. 60 innen-

dørs, i kjelleren. Under p-kjelleren får

vi trimrom og garderobe/dusj. Så nå

blir det fristende å sykle til jobben!

SIGNALBYGG

* TrønderEnergi-huset er godt

synbart, vis a vis Byporten, ved

hovedinnfallsåren til Trondheim

sentrum. Byggteknikk AS er bygg-

herre. TrønderEnergi har leieavtale

på ti år, med opsjon på videre leie,

og kjøpsrett etter fem år.

* Hovedinngangen i 1 etg. leder rett

inn til servicesenteret, samt kunde-

mottaket til TE Nett og Loqal bred-

bånd. Derfra er det inngang til

henholdsvis kantine (mot Lerkendal

stadion) og kundeservice. Selskapene

i TE-konsernet er lokalisert i ulike

etasjer/fløyer, med konsernstaben i

6. etasje.

* SiT skal bygge seks blokker med

studentboliger på nabotomta.

Byggestart skjer i mars, slik at det

mest støyende grunnarbeidet vil

være unnagjort før TrønderEnergis

innflytting i november.

* Bygget får meget synbar integrert

utsmykning: Lokale kunstnere er

invitert til å lage løsninger for en

”boks” over to etasjer på nordvest-

fasaden mot Byporten, samt store

veggflater ved inngangspartiet mot

sør. Kunstprosjektets vinnere kåres

før påske. Det blir integrert

kunstnerisk utsmykning i byggets

auditorium, og i tillegg er mye kunst

med på flyttelasset fra Rosten og

Tunga.

* Bygget er i energiklasse A og skal

ikke forbruke mer enn 84 kW pr.

kvadratmeter.

L E R K E N D A L 9

Kontorarealene nærmer seg fullførelse.

TrønderEnergi har som strategi å bygge ut inntil 1 TWh fornybar energi mot 2020. Mindre vannkraft-verk og større vindparker skal bidra til det. Nå starter byggingen av vannkraftverket i elva Usma.

Satser på småkraft

U S M A

TEKST: ANNE LISE AAKERVIK I FOTO: TORE WUTTUDAL OG ARILD HØYDAL

1 0

Satser på småkraft

U S M A

TrønderEnergi setter straks i gang

byggingen av sitt neste vannkraftpro-

sjekt i Selbu. Elva Usma blir leverandør

av vann når bygginga av småkraft-

verket starter i april-mai.

– Vi har rettskraftig konsesjon fra

2008 i Usma, sier sjef for plan- og

utvikling, Bernhard Kvaal. – Nå venter

vi bare på at de siste godkjennings-

prosessene skal bli ferdig slik at vi kan

starte opp. Det skjer i en av de nær-

meste dagene.

Medeier

Årsproduksjonen blir ca 40 GWh.

Selbu-prosjektet skjer på oppdrag fra,

og i samarbeid med Thomas Angells

Stiftelser, som er en betydelig sam-

funnsaktør i Selbu og Tydal. Selskapet

Usma kraft AS har TrønderEnergi Kraft

som hovedaksjonær med 80 prosent

av aksjene, mens stiftelsen og grunn-

eierne til sammen har de resterende

20 prosentene.

– Vi utreder flere mulige prosjekter

rundt om i fylket, sier Kvaal. I tillegg til

Usma er det Småvoll kraftverk i Sunn-

dalen som har kommet lengst i å få

godkjenning. Dette er inne til behand-

ling i OED, og vi forventer å få svar

snart. Men vi regner ikke med å få

konsesjon for alle de sju prosjekt-

søknadene som er inne.

Mindre risiko

Felles for slike mindre anlegg, som

ligger mellom 10-40 GWh, er at de ikke

har noe særlig magasinkapasitet. Det

er en inntaksdam, men strømmen

produseres forløpende. Risikoen i slike

utbygginger er dermed mindre enn

ved større utbygginger, spesielt øko-

nomisk.

Konsesjonen for dette anlegget ble

gitt allerede i 2008, men først i 2012

starter utbyggingen. – Det som gjør at

vi nå går inn i småkraft med fornyet

iver er ordningen med grønne elsertifi-

kater. Det har gitt en ny giv i vannkraft

utbyggingen. Det gjør at vi kan bruke

kompetansen vi allerede har, noe som

gjør enda morsommere å gå på jobb

fremover, sier Kvaal.

Et annet prosjekt, som ligger litt

lenger fram i tid er Snillfjord Kraftverk.

– Her planlegger vi en spennende

løsning, hvor tanken er å snu vann-

strømmen fra Orkdal og til Snillfjord.

Dette er et prosjekt vi kjører sammen

med Salvesen & Thams, avslutter

Bernhard Kvaal.

Fv. byggeleder Rolf Sterten og prosjektleder Torbjørn Aadal.

Rørgatetrase ned mot kraftstasjonen.

1 1

N Y M O N T A S J E L O K A S J O N

Beslutningen er tatt: TrønderEnergi Netts montasjeavdeling får sin hovedbase på Heggstadmoen. På tomta, Terminalen 12/14, blir det prosjektert et nytt kombinasjonsbygg i stål, skreddersydd for montasjeavdelingens virksomhet.

Montasjebase på HeggstadmoenInnearealet blir ca. 1550 kvm, utearealet

rundt 2500 kvm. 70-80 medarbeidere

får Heggstadmoen som sin nye base.

Hvis alt går etter planen skal bygget

står klart ved påsketider i 2013.

Mange tilbud

– En intern arbeidsgruppe har utredet

spørsmålene rundt lokasjon og areal-

behov, forteller Hilmar Cato Fredriksen,

avdelingsleder i montasjeavdelingen:

Deretter hyret vi Creto Megling AS,

som sjekket markedet, både for leie av

eksisterende bygg, og aktuelle tomter

for nybygg. Det har ikke vært mangel

på tilbydere. Vi har vurdert 15-20

alternativer innenfor det aktuelle

lokasjonsområdet – som ligger langs

aksen fra Sluppen, via Sandmoen til

Klett. En beliggenhet sør for Trondheim

sentrum er gunstig i forhold til Trønder-

Energis virksomhetsområde; basen

ligger nær E6, er lett tilgjengelig og gir

de beste trafikkforhold, enten opp-

dragene er inne i Trondheim, eller ute

i våre distrikter.

Ett år å vente

I siste runde av lokasjonsprosessen

sto vi igjen med fire alternativer;

Torgård, Heggstadmoen 4-6, Industri-

veien 3-5 (Mellbye-bygget like ved

Adresseavisen) og Terminalen 12-14.

Valget falt på sistnevnte – som altså

innebærer nybygg og leiekontrakt.

Med 10-12 ukers saksbehandlingstid

i kommunen bør det være mulig å

gjennomføre hele byggeprosessen

i løpet av ett års tid. Kostnadsmessig

blir det ikke dyrere enn i dag. Tvert

imot. Basen på Heggstadmoen vil gi

lavere husleie enn dagens delte løs-

ning (Sluppen/Melhus).

– Det ble ikke aktuelt å samle hele

montasjevirksomheten på Sluppen?

– Nei, sier seksjonsleder Steve Halset-

rønning. – Det viste seg at utleieren

på Sluppen, Kjeldsberg Eiendom, har

andre planer for området. Sluppen skal

utvikles videre, det jobbes blant annet

med planer for et nytt kjøpesenter. Vår

leiekontrakt på Sluppen utløper 1.1.2013

– med mulighet for en viss forlengelse,

slik at vi rekker å fullføre anlegget på

Heggstadmoen.

TEKST: STURE LIAN OLSEN I TEGNING: PANARK AS

1 2

Montasjebasen på Heggstadmoen, fasader. Deler av bygget får mesaninetasje.

Melhus avvikles

Montasjeavdelingen på Melhus skal

avvikles. Anlegget eies av Trønder-

Energi, ved morselskapet, og blir lagt

ut for salg. Med sin attraktive, sentrale

beliggenhet bør anlegget på Melhus

være lettsolgt.

Det er arkitektfirmaet Panark AS

som tegner den nye basen på Hegg-

stadmoen. Anlegget får vaskehall,

lomperom, varetunnel (transportflyt

gjennom bygget), ”ekornlager”,

reparasjonsverksted, garderober

med dusj/skap, kjøkken, møte/under-

visningsrom og noen kontorplasser,

som fortrinnsvis skal disponeres av

montørene. Prosjektmedarbeiderne

vil bli samlet i nybygget på Lerkendal.

Kommunikasjonen mellom montører

og prosjektledelse vil bli en av ut-

fordringene – slik at det ikke oppstår

kulturterskler. Men basen på Hegg-

stadmoen vil først og fremst bli et

”stikkinnom-sted” for henting og

klargjøring av utstyr. Et fåtall får

fast arbeidsplass på Heggstadmoen,

de fleste vil ha direkte oppmøte i

distriktet – der hvor de daglige opp-

gavene skal løses.

N Y M O N T A S J E L O K A S J O N 1 3

Skisse til planløsning. Utendørs blir det carport/parkering for lastebiler/gatelysbiler, scootere, sekshjulinger og hengere, lagringsplass for byggstrømskap, nettstasjoner etc, samt 20-30 p-plasser, alt på inngjerdet, låst område.

1 4 O W E C T O W E R

Gjennom datterselskapet TrønderEnergi Invest har vi økt vår eierandel til 10 % i OWEC Tower. Et ledende selskap innen design og engineering av offshore vindturbinfundamenter.

Undervannstårnene OWEC Tower

produserer betraktes som bransje-

standard. Det sier noe om hvor langt

framme bedriften er, når det gjelder

fundamentering og tårnstrukturer på

fire bein. Teknologien tåler nå havdyp

ned til 80 meter, og er prisbelønnet

både nasjonalt og internasjonalt.

Trenden er at det utvikles bare større

og større vindturbiner og prosjekter

på dypere vann. OWEC Tower satser

derfor også tungt på FoU. Hele 17

forskningsprosjekter var under ut-

vikling i 2011.

Selskapet har sitt utspring fra offshore

olje- og gassindustrien. Fundamentet

de nå har utviklet kalles OWEC Quat-

tropod, og har en funksjon og design

som ikke bare reduserer installasjons-

kostnadene, men også gir raskere

prosjektlevering. Selve produktet har

vært under utvikling siden 2001, og

fikk sitt gjennombrudd på pilotprosjek-

tet Beatrice i Skottland i 2006.

Et stort antall offshore vindkraftverk er

under prosjektering, noe som vil resultere

i stor etterspørsel etter vindturbin-

fundamenter i årene som kommer.

Hele 1600 mrd. kr. er det anslått vil bli

investert i Europa alene fram til 2020.

I tillegg vil asiatiske og amerikanske

markeder etter hvert komme for fullt.

Selskapet ønsker å vokse i takt med

den økende etterspørselen, som i

første omgang vil være i Europa. Nye

og store byggeprosjekter krever både

kapital og sterke samarbeidspartnere.

Keppel Corporation har gjennom sitt

datterselskap KV Ventus kjøpt 49,9 %

i OWEC Tower. Keppels har bred erfa-

ring og kompetanse som en ledende

konstruktør av rigger. Og som nevnt er

TrønderEnergi inne på eiersiden med

10 %. OWEC Tower styrker gjennom

transaksjonen sin finansielle situasjon

betraktelig, og vil nå stå godt rustet til

å ta imot den økende etterspørselen

i det internasjonale vindoffshore

markedet.

- Vi er glad for å få Keppel Ventus som

investor og forretningspartner sier

Bjørn Fjeld, administrerende direktør

i OWEC Tower. - Når Keppel, en av

verdens største offshore- og marine-

aktører, investerer i OWEC Tower, ser

vi dette som bevis at vi har lykkes i å

utvikle vår Quattropod som markeds-

ledende innen design og konsept

for offshore vindparkfundamenter.

Samarbeidet med Keppel vil gjøre oss

i stand til ytterligere å styrke vår posi-

sjon som markedsleder i dette seg-

mentet og erobre nye markeder samt

øke vår virksomhet betydelig, sier Fjeld

i et tidligere intervju.

Tommy Olsen, investeringsdirektør

i TrønderEnergi Invest sier seg godt

fornøyd med avtalen, og er trygg på at

TrønderEnergi, sammen med Keppel vil

gi OWEC Tower den finansielle styrke

selskapet trenger i åra som kommer.

Han legger til at transaksjoner av en

slik størrelse i en tid da kapitalinnhen-

ting i Europa nærmest lå brakk, viser

at offshore vind i Europa er et område

som både vi og Keppel har stor tro på.

Kanksje vil dette også være aktuelt

langs norskekysten i en framtid. Aksje-

kjøpet var det tredje største i Norden

innenfor segmentet Cleantec i 2011.

TEKST: TORE WUTTUDAL I FOTO: OWEC TOWER

1 5O W E C T O W E R

TrønderEnergi ønsker å ta seg vann over hodet

Bildet viser vindturbinder på fundamenter fra OWEC Tower, her fra Ormonde Wind Farm vest for Barrow-In-Furness i Irskesjøen. Totalt 150 MW og en forventet produksjon på 500 GWh.

– Vi fikk virkelig kjørt oss, spesielt under storstormen Dagmar, som feide inn over Trøndelag natt til 2. juledag. Det ble mange trefall og mye strømbrudd. Men TrønderEnergis beredskapsorganisasjon trådte raskt i kraft, og etter ett døgn var mesteparten under kontroll. Alt mannskap stilte opp uten protester, midt i julefeiringa. De gjorde en fantastisk innsats, spesielt montørstyrken som, tross alt, måtte ut i uværet.

Vel blåst – vi sto hainn av!Trond Rikard Olsen, avdelingssjef i

TrønderEnergi Nett, oppsummerer

uværsåret 2011:

– Stormen Dagmar var den verste

siden nyttårsorkanen i 1992. Men det

startet egentlig et halvår tidligere, i

pinsehelga, da vi hadde uvanlig mye

og kraftig tordenvær som gikk over

3-4 døgn. TrønderEnergi har aldri opp-

levd så mye utfall på grunn av lynet;

trafoer havarerte, og det oppsto

mange følgeskader. Det er dyrt å

reparere trafoer, og i tillegg kommer

KILE-kostnader og utbetaling til de

som ble rammet av langvarig strøm-

brudd.

Lillesøster Berit

Stormen Berit, som slo inn i slutten

av november – med voldsom vind og

uvanlig høy vannstand – artet seg

som et nokså uproblematisk mellom-

spill; Berit var en lillesøster, hun ga

relativt få strømbrudd.

Dagmars ankomst var meldt på for-

hånd. Mannskapene ble varslet på jul-

aften. Montørene ble bedt om å lade

opp VHF-radioene, og alle på nett-

sentralen fikk SMS-melding med

beskjed om å holde seg klar. Utpå

kvelden 1. juledag, da det begynte å

blåse for alvor, ble nettsentralen be-

mannet opp med ekstra mannskap.

Da uværet toppet seg utover natta

var det ikke mulig å gjøre særlig feil-

rettingsarbeid på linjene, det var

stappmørkt og altfor risikabelt.

Men 2. juledag fikk vi ei luke med

løyende vind – og den ble utnyttet

maksimalt, med full innsats både i

felten og ved kundeservice, som ble

bemannet og rustet til å ta imot tele-

fonstormen fra publikum. Mye av

jobben var gjort da det på nytt blåste

opp til storm utover kvelden 2. jule-

dag. Uværet sto på i to døgn.

Ille på Fosen

– Hvilke områder ble hardest rammet?

– Det oppsto større skader på regional-

nettet på Fosen, en stund var nesten

hele Fosen ute. Men vi hadde også

mye trefall på distribusjonsnettet, blant

annet i området rundt Jonsvatnet.

Byneset falt ut en periode, mens Hitra/

Frøya slapp lettere unna enn man

kanskje kunne forvente. TENs bered-

skapsorganisasjon var i virksomhet ett

døgn. Deretter var det meste på plass

– reparasjonsarbeidet gikk mer på

rutine. Vurdert i etterkant syns jeg at

nettselskapet håndterte situasjonen

veldig bra, sier Trond Rikard Olsen.

Dette er også konklusjonen i erfa-

ringsrapporten som ble sendt til

KDS (Kraftforsyningens distriktssjef)

og NVE:

• Kundeservice spilte en viktig rolle i

kommunikasjonen med publikum,

og det er nå etablert en bered-

skapsavtale for åpning av

kundesenter i ekstreme tilfeller.

• Medarbeiderne var positive til å bli

kalt ut, og samarbeidet gikk veldig

bra. Det gjaldt ikke minst sam-

arbeidet mellom nettsentralen og

kundeservice: Det var nyttig å holde

kundene oppdatert via telefon-

svarer og Internett, noe som

reduserte antall telefonhenvendelser.

Samtidig fikk nettsentralen, via

kundeservice, viktige opplysninger

fra kundene.

• I ytre område utenom Trondheim og

Klæbu mistet ca. 15 500 kunder

strømmen i løpet av Dagmar-

stormen. De fleste strømbrudd var

relativt kortvarige; ca. 6300 under

én time, ca. 9000 mellom 1 og 6

timer. Ingen varte over 24 timer.

TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: HÅVARD HAUGSETH JENSEN, ADRESSEAVISEN

B E R I T O G D A G M A R S H E R J I N G E R1 6

Etter Berit og Dagmars herjinger:

KILE-kostnadene ble i etterkant

kalkulert til ca. 1,2 mill. kr. i ytre strøk.

I tillegg kom Trondheim og Klæbu

med knappe 100 000 kr.

• En foreløpig rapport fra nettsentralen

anslo at reparasjonskostnadene

knyttet til Dagmar kom opp i

1,8 mill. kr.

• Selskapet hadde nok tilgjengelig

mannskap, verktøy, maskiner og

reservemateriell til å takle en storm

som Dagmar. Nesten samtlige av

selskapets montører deltok i arbeidet

med å rette feil – og bygge opp nett

igjen i ukene etter stormen. Under

selve stormen ble det brukt nær-

mere 60 montører, 10 medarbeidere

knyttet til administrasjon, 8 plan-

leggere/prosjektledere, 10 person

tilknyttet nettsentralen, pluss et

titall medarbeidere på kundesiden.

Det ble også leid inn et helikopter.

• Man hadde ingen problemer med

telekommunikasjon/mobilnett – slik

som i andre områder langs kysten.

Men VHF-sambandet fungerte ikke

optimalt. Både opplæring og

dekningsgrad kan forbedres, og

man vil dessuten vurdere satellitt-

telefon som en kriseløsning til

senere bruk.

Linjetraseen langs Jonsvatnet ble særlig hardt rammet.

1 7

Da Dagmar rammet Norge

• Nærmere 421 000 kunder mistet strømforsyningen i mer enn en time.

• Over 35 000 kunder var uten strøm i mer enn 24 timer.

• Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal ble verst rammet.

• Mye skyldtes trefall over linjene, men store ledninger i sentral- og regional-

nettet falt også ut på grunn av kortslutninger og annen påvirkning av

uværet (sammenslag av ledninger, saltdrev, ras etc.).

• Energiselskapene mobiliserte over 2700 medarbeidere i arbeidet med å

gjenopprette strømforsyningen.

• NVE vil, i samarbeid med andre myndigheter og kompetansemiljøer,

vurdere framtidig skogrydding rundt kraftgater, vekstfart, endring av skog-

type, bredden på ryddegater og avveie eventuelle målkonflikter mellom

hensyn til forsyningssikkerhet og hensyn til skogrydding og miljø.

• NVEs konklusjon: Det er ikke mulig å garantere avbruddssikker strømfor-

syning, men det er like fullt viktig å gjøre investeringer og videreutvikle

beredskapen i kraftforsyningen for best mulig å håndtere slike ekstra-

ordinære situasjoner.

(Kilde: NVE. Rapport. Første inntrykk)

Slapp med skrekken I kjølvannet av storstormen Dagmar,

bare timer etter nyttårsfeiringen, ble

innbyggerne på Byneset skaket opp

av et stort kvikkleireskred i Mebygda.

350 000 kubikkmeter masse raste

ut langs Ristabekken. Ingen kom til

skade, men to av TrønderEnergis med-

arbeidere kan prise seg lykkelige; de

holdt på å havne midt i skredet, men

kom seg unna – uten at de egentlig

oppfattet hva som holdt på å skje:

Natt til 1. nyttårsdag var det utløst

alarm på sentralen, man registrerte

sonefall ved en trafostasjon og sann-

synlig brudd på en 22 kV luftlinje. De

to montørene rykket ut i nattemørket,

kjørte til Byneset, og oppdaget at en

stolpe sto ute av stilling. Deretter dro

de for å hente utstyr og bistand til

graving.

Da karene returnerte en stund senere,

var det fullt katastrofeoppbud med

blinkende blålys, avsperringer, politi,

brannvesen og helikopter: Raset

hadde gått – lysstolpe og ledning

befant seg langt ute i kvikkleiregropa.

Strømbruddet hadde vært det første

forvarsel om skredet, som førte til at

flere gårdsbruk og boliger i området

måtte evakueres. Men det endte bra.

I dag har alle fått flytte tilbake igjen,

og rasgropa er stabilisert.

El-forsyningen i området ble sikret

allerede dagen etter raset: Man brukte

en vei på ”baksiden” av rasområdet,

og monterte aggregater ved tre av

de fire strømløse nettstasjonene. 16

kunder var berørt av strømbruddet,

de aller fleste hadde strømmen tilbake

samme dag/kveld. Den fjerde nett-

stasjonen, som var litt vanskelig til-

gjengelig, fikk aggregat kvelden etter.

I løpet av februar ble det bygd en ny,

permanent tilførsel, med hengekabel

via en omvei utenom rasområdet.

En liten hverdagsjobb for Trønder-

Energi. Men en ekkel historie – for

det kunne jo ha gått så mye verre.

TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: KIM NYGÅRD, ADRESSEAVISEN

Kvikkleireskredet på Byneset:

1 8

Kvikkleireskredet på Byneset kunne fått fatale følger for to av TrønderEnergis medarbeidere.

Papirordren forsvinner – BAS tar over

TEKST: TORE WUTTUDAL I FOTO: ÅGE HOJEM

Utviklingen av nytt ordrestyringsprogram – BAS, nærmer seg slutten. En ny ”formann” i arbeidslaget, er på vei inn.

Hva står så BAS for?

BAS er et datasystem som håndterer

arbeidsordrer produsert i nettinformasjon

(NIS) og kundesystemene (KIS). BAS gir

oversikt over ressurser som er tilgjenge-

lig, og mulighet for å allokere ressursene

til arbeidsordrer. BAS vil i første rekke

være et verktøy for montøren og den

som har ressursoversikten.

Med BAS forsvinner papirordrene.

Utførende enhet (montøren) mottar

arbeidsordren ved sin arbeidsstasjon,

registrerer data direkte inn i BAS,

og kvitterer når ordren er utført.

Montørens registrerte data vil auto-

matisk føres tilbake til de respektive

datasystem for oppdatering. For

eksempel vil måleravlesninger føres

tilbake til KIS-systemet.

Informasjon skal altså registreres kun

en gang.

Videre framdrift

Prosjektgruppa og superbrukerne

sluttfører nå de siste testene av pro-

gramvaren. Denne skal deretter god-

kjennes, opplæring skal gjennomføres

og systemet skal tas i bruk tidlig i mai.

Dette vil medføre en del forandringer

både for planleggere og montører

i nettselskapet.

Hvorfor BAS?

Tidligere benyttet vi flere datasystemer

som ikke kommuniserte med hverandre.

Dette gjorde arbeidsprosessene knyttet

til arbeidsordrehåndtering og ressurs-

styring tungvint, som dobbelføring av

data, dårlig oversikt på arbeidsordre-

nes status og tilgjengelige ressurser.

Med innføringen av BAS ønsket vi

å oppnå:

• Bedre håndtering av arbeids-

ordreprosessen

• God disponering av ressurser, fra

bestillingsøyeblikket til ressurs-

oversikt

• God oversikt på arbeidsordrenes

status og hvem som utfører dem

• Kommunikasjon hovedsystemene

imellom

• Kommunikasjon med utførende

enheter (montører)

• Forbedret kvalitet på informasjonen

i datasystemene

• Medarbeidere som synes at de

bruker arbeidsdagen fornuftig

• Bedret kundetilfredshet

I en kommentar sier Hillmar C. Fredriksen

følgende om innføringen av BAS:

- Ressursstyringen vil bli sentralisert,

og bli utført av Trond Foldahl og Stein

Bergquist fra Lerkendal. De som vil

merke størst forandring i rutinene er

montører i ytre sone. For disse vil nå

PC-en bli et viktig verktøy. Her føres

timer, status og arbeidsrapport med

mere. Montørene i indre sone, er de

som vil merke minst til endringene BAS

medfører. Innføringen av BAS vil også

føre til at noen får andre prosjektledere

å forholde seg til. Vi mener dette vil bli

en bedre måte å styre ressursene på,

og gi oss en vesentlig effektiviserings-

gevinst. Dette vil fungere uavhengig av

geografi, og bli en enhetlig måte å gjøre

arbeidsordreprosessen på.

1 9

K I L I M A N J A R O

Åtte ansatte i TrønderEnergi tok utfordringen og dro til Afrika med mål om å bestige Kilimanjaro.

Med TrønderEnergi på Afrikas tak!

Sammen med ektefeller og venner var

de 12 stykker – og 11 av disse startet

på veien til toppen av Afrikas høyeste

fjell. Primus motor og initiativtagere for

turen var Erlend Ness og Viggo Finset,

begge ansatt i TrønderEnergi. Ness

har vært i Uganda flere ganger på jobb

i forbindelse med vannkraftprosjektet

i Bugoyé. – Jeg har også vært der på

ferie og synes Afrika er et spennende

kontinent. Jeg har blitt kjent med et

lite familiedrevet reiseselskap, Ostrich

Holidays Adventures basert i Nairobi,

Kenya og vi valgte å knytte oss til

dette selskapet.

Å komme på toppen av Kilimanjaro er

ingen søndagstur. Toppen ligger på

5895 meter over havet. I tillegg til å

tåle høyden godt, er det viktig med

motivasjon når det butter i mot. For

det gjør det garantert. At temperaturen

svingte fra +30 til –15 i løpet av turen

er en utfordring som også må

takles.

Kansellert fly

Gruppen valgte å dra den første uka

i desember 2011. Det er helt på slutten

av regntiden, så de håpet det meste

var over. Det var det, selv om det var

perioder med mye nedbør og tåke på

veg opp. Likevel ble starten ganske så

krevende. Istedenfor å komme frem på

ettermiddagen og tilbringe første natt

på et hotell i Arusha, ble flyet fra Vær-

nes til Amsterdam kansellert og om-

bookinger førte til nattflyging via Doha

(Qatar) og Nairobi nedover. Da

de kom frem om morgenen var det

bare å gå rett inn i bussen og bli kjørt

opp til startstedet Marangu gate, på

østsiden av fjellmassivet til Kilimanjaro.

– Det ble jo en helt annen oppladning

enn vi hadde tenkt og planlagt, sier

TEKST: ANNE LISE AAKERVIK I FOTO: ERLEND NESS OG ROBERT BENSON

2 0

Viggo Finset. Men vi kom da i gang

etter å ha omorganisert sekker og

utstyr. I tilegg til de 11 i vårt følge, var

det med 23 til. Det var bærere, guider

og kokker. Selv bar vi en dagstursekk

med litt klær, vann og mat, mens

bærerne tok resten. Hele opplegget

er svært godt organisert. Bærerne

har kun lov til å bære inntil 20 kg for

eksempel.

Rolig tempo

TE-gjengen gikk Marangu-ruta som

har hytter på alle leirplassene. – Vi

startet på 1800 meters høyde og gikk

rundt 1000 høydemeter hver dag i

3,5 dager. Det høres jo ikke så mye ut,

men når man begynner å komme opp

i 4-5000 meters høyde blir lufta tynn

og det går fryktelig trått, sier Ness.

– Guidene var veldig påpasselige

med at vi skulle gå sakte nok, slik at

vi ikke tappet oss for krefter og ble

syke. Likevel var det utrolig deilig å

komme fram til hyttene hver dag og

få servert mat.

Turen til toppen går gjennom et skif-

tende landskap. Vi startet med grønt,

frodig jungellandskap på alle kanter og

gikk så over i mer høyfjellsterreng, før

vi kom inn i et slags ørken/vulkan

område med masse sand og stein.

Mot toppen var det snø, sier Finset.

Maten de ble servert var bra nok – om

enn annerledes enn hjemme. – Ingen

ble syke, men flere spedde på med litt

medbragt Real turmat da behovet for

ekstra energi ble større etter hvert. Vi

følte oss godt i varetatt. Alle leirplassene

er bemannet, og det er helikopter-

plasser for rask evakuering helt opp til

siste hytteleir. Og alle har bårer med

hjul og sleder til å frakte ned folk med,

om det blir nødvendig. Blir du sterkt

høydesyk er det viktig å komme seg

ned i lavlandet raskest mulig. Etter

hvert som vi kom opp i høyden ble

utsikten helt overveldende, sier Finset

og ser drømmende på bildene.

Siste etappe

Siste leir, Kibo hut, ligger på 4700

meter. – Dit kom vi på ettermiddagen,

og skulle hvile i noen timer før vi

startet på veien mot toppen ved mid-

natt, forteller Ness. – Søvn ble det så

som så med, men alle var klar ved

midnatt, og da kjente vi at høyden slo

inn. De fleste av oss ble kvalme og

kastet opp, uten at det stoppet oss.

Hodepine og høy hvilepuls er vanlig på

denne høyden. Alt dette er symptomer

på høydesyke, som er den største

utfordringen når en skal gå opp på

Kilimanjaro. Det første delmålet til

toppen het Gilmans Point på litt over

5600 meter. – Dette er det første

punktet som kvalifiserer til sertifikat.

En ga seg der, og flere måtte gi slipp

på rundt 5400 meter. Blant annet jeg,

sier Viggo. Vi fikk med en guide og

startet på returen til campen, mens

resten fortsatte mot toppen – Uhuru

Peak på 5895 m.o.h. Helt hit opp kom

i alt 7 av gruppa og det er sterkt, sier

Erlend som kom helt opp. – Jeg har

aldri vært på slike høyder før, så det

var en helt spesiell opplevelse.

Oppstemt gjeng

Turen ned tok 1,5 dag. – Da er det bare

nedover og ubehaget med høyden for-

svinner jo for hver meter vi går ned, sier

Finset. Da kunne vi sette opp tempoet

og gå lengre etapper uten at det la en

demper på humøret, så vi kan trygt si

det var en oppstemt gjeng som gikk

ned. At vi i tillegg hadde ”panservær”

og kunne nyte utsikten for fullt la ikke

akkurat noen demper på stemningen.

Når han ser tilbake er det naturopplevel-

sene som sitter i sterkest. I tillegg var

det en svært sosial tur, og bi-effekten er

jo at man blir bedre kjent med kollegene

sine. Mange kom fra andre avdelinger og

da møtes man ikke hver dag på jobb.

Nye turer

–Vi har jo en fjellsportgruppe her på

huset som arrangerer turer, mest i

Norge, men det er jo ikke noe veien

for at turer også kan legges utenfor

Norges grenser, sier Finset. Erlend

Ness og et par andre er i full gang med

å planlegge årets fjelltur – ekstrem-

tur – som går til Europas høyeste fjell;

Elbrus (5642 moh) i Kaukasus, Russ-

land. Neste år står det enda høyere

Aconcagua (6962 moh) i Andesfjella,

Argentina på planen.

Hele gjengen samlet på Horombu hut på 3.700 m.o.h. på nedturen. Kraterkan-ten og snøen på toppen av Kilimanjaro i bakgrunnen. En glad og lettet gjeng!

2 1På toppen, Uhuru peak 5.895 m.o.h.!

7 av gruppa på 11 kom helt opp, en sterk prestasjon! Kari Bostad, Heidi Legran,

Erling Legran og Inger Marie Malvik.

TEKST OG FOTO: KJELL DAHLE

TRONDHEIM: Langrennsløperen Niklas Dyrhaug signerte i februar en samarbeidsavtale som knytter ham til TrønderEnergi ut 2015-sesongen. Årets komet i den norske langrennsleieren er dermed på lag med TrønderEnergi.

Langrennskometen inn i sponsorporteføljenTydalingen og markedssjef Eli Flakne

signerte avtalen, og dermed har

TrønderEnergi både Marit Bjørgen og

Niklas Dyrhaug i sponsorporteføljen.

Niklas Dyrhaug slo gjennom i verdens-

eliten i vinter, nærmere bestemt under

Tour de Ski.

Vil identifisere oss

- Vi ønsker å identifisere oss med en

ung sterk løper med holdninger og øn-

sker om å bli best. Niklas er et forbilde

for mange unge. Fra før har vi avtaler

med Marit Bjørgen og Team Trøndelag,

hvor nettopp Niklas kom fra før han

ble tatt inn på rekrutteringslandslaget,

forteller markedssjef Eli Flakne i

TrønderEnergi.

- Med dette får vi også vist at vi løfter

unge talenter opp og fram, samtidig

som det gir Niklas anledning til å

S P O N S O R A T E R2 2

SIGNERER: Niklas Dyrhaug og merkesjef Eli Flakne signerer avtalen som binder tydalingen til TrønderEnergi til ut VM-sesongen i Falun i 2015.

jobbe med langrenn på heltid. Han blir

en veldig fin ambassadør for oss, sier

Eli Flakne.

- Jeg er veldig glad for denne avtalen.

TrønderEnergi står for mange av de

samme verdiene som jeg. For meg

betyr dette at jeg får frihet til å satse

på tre mesterskapssesonger på rad,

og forhåpentligvis kjempe om VM og

OL-medaljer, sier Niklas Dyrhaug.

- Målet er en internasjonal pallplass,

sier nykommeren som nå ganske

sikkert blir flyttet opp på det norske A-

landslaget foran kommende sesong.

Lagidretter

I tillegg til denne avtalen har Trønder-

Energi denne vinteren inngått avtaler

med Ranheims elitelag i 1. divisjon fot-

ball, Rosenborgs topplag i ishockey

og ikke minst Byåsens håndballjenter.

Det er også inngått avtaler med

Orkdal Idrettslag om hoppanlegget i

Knyken, samt et friidrettsbaneprosjekt

i Orkanger. I begynnelsen av mars ble

det også inngått avtale med kultur-

institusjonen ISAK i Trondheim.

Nevnes bør også den nylig inngått av-

talen med breddeidrettslaget Malvik

Idrettslag, som for øvrig fikk Trøndelag

Fotballkrets sin Fair Play Pris for 2011.

Prisutdeler var ingen ringere enn tidli-

gere fotballpresident Per Ravn Omdal.

TrønderEnergi gir dermed tilbake til

lokalsamfunnene i Trøndelag gjennom

over 140 forskjellige sponsorater.

2 3S P O N S O R A T E R

Under: KJENDISTREFF: Fotballungdommene i Malvik storkoste seg i selskap med tidligere fotballpresident Per Ravn Omdal den samme uka Malvik IL og TrønderEnergi inngikk samarbeids-avtalen.

T.h.: EGEN DRAKT: Marit Bjørgen, som her under NM på Voss, og Niklas Dyrhaug vil gå i Trønder-Energis farger så lenge avtaleperiodene med toppløperne gjelder. En dress Marit har vært med å designe selv.

Styreleder Per Kristian Skjærvik, kommunikasjonsrådgiver Kjell Dahle, kommunikasjonssjef Ole Jørgen Frostad og konsernsjef Rune Malmo under håndball VM for damer i Brasil.

TRONDHEIM: Adresseavisen besøkte våre anlegg i Uganda i forrige måned, på selskapets invitasjon. Et team ble ledsaget av våre folk, og de fikk møte de av våre representanter de ønsket. I den senere tid har dette resultert i en serie artikler om TrønderEnergis Afrika-satsing. Artiklene hadde en gjennom- gående tone som avisen mer eller mindre kanskje vil karakterisere som kritisk journalistikk.

Adresseavisens artikkelserie om Uganda

A F R I K A

I TrønderEnergi finnes det de som

mener flere av oppslagene grenset

til det tendensiøse. Spesielt artiklene

som var på grensen til det injurierende

i forhold til mulig korrupsjon. Dette

selv om det ikke forelå en eneste

dokumentasjon som kunne belegge

dette. Kun insinuasjoner basert på

intervjuer med personer i Uganda.

Profesjonelt forhold

Konsernsjef Ståle Gjersvold har fulgt

artikkelserien med interesse. Han til-

trådte som kjent 1. januar i år, og har

ennå ikke rukket å besøke Uganda.

Han velger å innta et profesjonelt

og nøkternt forhold til artikkelserien.

- Vi er et viktig regionalt selskap, og vi

må forvente et kritisk blikk. På den

andre siden er det klart det oppleves

spesielt at vinklingen er så ensidig

negativ når dette ikke oppleves å ha

forankring i realiteten vår, sier han.

Han poengterer det verdigrunnlaget

og de etiske retningslinjer som gjelder

i TrønderEnergi, og som blir etterlevet.

-Dette har vært et forretningsmessig

rent prosjekt, slår han fast.

TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: TORE WUTTUDAL OG OLE JØRGEN FROSTAD

I forbindelse med kraftverksutbyggingen bidro TrønderEnergi til at det ble bygd en helsestasjon for innbyggerne i Mubukudalen. Fra 2012 betaler TrønderEnergi i tillegg halvparten av strømregninga.

2 4

A F R I K A

Uganda-satsingen

- Hvorfor ble det satsing i Uganda?

- Da dette ble besluttet var det svært

få aktuelle vannkraft-prosjekter i

Norge, og det var viktig å utnytte og

utvikle vannkraftkompetansen i

TrønderEnergi. Det siste vannkraft-

verket som ble bygd i selskapets regi,

Skjærlivatn kraftverk, ble bygd i første

halvdel av 1990-årene. Det var viktig

å få utnyttet den gjenværende kompe-

tansen på dette området. Samtidig

er det viktig å presisere at hele sat-

singen var kommersielt fundert, sier

Gjersvold.

- Dette har vært en lønnsom investe-

ring, legger han til.

Samfunnsansvar

I Adresseavisens serie kunne det

føles som om TrønderEnergi har vært

et naivt selskap med sin Uganda-

satsing.

- Vi må få fram at vår satsing har

skjedd i et tett samarbeid med det

statlige norske utviklingsselskapet

Norfund. Utviklingsminister Erik Solheim

har personlig fulgt dette prosjektet

nøye, og var selv med på den offisielle

åpningen sammen med Ugandas

president Yoweri Museveni i 2009.

Dette er med andre ord en offisiell

norsk politikk i forhold til å ta sam-

funnsansvar, samtidig som det er et

politisk virkemiddel for å bidra med

kompetanse og kapital i stedet for ren

utviklingshjelp, framholder Gjersvold.

- Vi er også sikret mot økonomisk

nedside her gjennom det statlige

garantiinstituttet GIEK, avslutter

konsernsjef Ståle Gjersvold.

TrønderEnergi bidrar hvert år med driftsstøtte til skolen Mbabaali, en skole for foreldreløse barn, som ligger utenfor Kampala. I tillegg har TrønderEnergi kostet oppføring av ny spisesal og nye møbler.

Erik Solheim taler under åpningen av kraft-verket oktober 2009. Den norske utviklings-ministeren skrøt av TrønderEnergis innsats for å bedre Ugandas kraftforsyning.

2 5

2 6 V O L L E Y B A L L C U P

Vinner av volleyball: 0-Visjon.

Vinner av årets mest kreative lag: Angry Birds.

Tradisjonen tro ble det avholdt interncup i volley-

ball, kanonball og pistolskyting. Arrangementet

ble gjennomført i Melhushallen. Det deltok

i overkant av 100 spillere fordelt på 20 lag og

34 spillere deltok i pistolskyting.

Interncup

Fra venstre: Jan Kjetil Eggan, Lena Sundset, Sverre Greva, Arnstein Brubakk og Astrid Ler under skyte-øvelsen.

Per Kristian Skjærvik i full konsentrasjon.

Vinner av kanonball: Mariana and the kanonballs. Som vi ser er Mariana den selvskrevne frontfiguren i laget.

Harald Pedersen gir alt under volleyballkampen.

TEKST: EIRIK HALDBERG JOHNSEN

2 7R E V Y

Karin og Heidi i rollene som avvikstrollene Karius og Baktus.

Gutta på tur. Heftig innlevelse, som her fra Brasilkampen.

Karin og Heidi i rollene som avvikstrollene Karius og Baktus.

”Terje fra Roan”, i Roar Aunes skikkelse.

Deler fra gamle TEIT-revyen (TEV) og Blotrevyen (TE) bidro med

masse latter da de under navnet TEater, fremførte forestillingen

”Alle skal få” i Olavhallens Lille sal i forbindelse med årsmøtet 2012.

TEater bestod av: Ingrid Vik, Silje Aunehaugen, Inge Stølen,

Christian Tørriseng, Cathrine B. Steen, Karin Larsen, Heidi Dahl Torp,

Vigdis Haugen, Mona Arntzen, Arild Svahn Evjen og Roar Aune.

Anne Rønning hadde levert store deler av tekstene. Teknisk

ansvarlig Tore Wuttudal.

En vellykket fusjon har gitt oss TEater

Gutta på tur. Heftig innlevelse, som her fra Brasilkampen.

”Terje fra Roan”, i Roar Aunes

Hallelujastemning på scenen. Fra venstre Karin, Heidi, Mona, Cathrine, Christian, Roar og Arild.

Størst i bruk av konsulenter.

Våre eminente musikere, Christian, Ingrid, Inge og Silje.

Per Kristian Skjærvik i full konsentrasjon.

TEKST: SVEIN JARLE FARET HOVET

Vindmålinger i stor stil i Midt-NorgeFor at det skal være mulig å beregne potensiell lønnsomhet i et mulig utbyggings-område for vindkraft, må det foreligge tilfreds-stillende resultater av vindmålinger. Flere utbyggingsområder er blinket ut på bakgrunn av vindkart som er utarbeidet av Kjeller Vind-teknikk på oppdrag fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE).

V I N D M Å L I N G E R2 8

Flere steder foreligger det allerede

kvalifiserte talldata, og flere skal det bli.

Omfattende

Det er et omfattende arbeid som plan-

og utviklingsavdelingen i TrønderEnergi

Kraft (TEK) forestår på dette området.

- Vi ønsker å sette opp vindmåle-

master for å få informasjon om vind-

ressursene i områdene. Dette er for å

vurdere om ressursgrunnlaget er godt

nok for å jobbe videre med prosjektene.

Fram til nå har vi bare beregnede vind-

hastigheter, men vi må måle vindene

før vi vet nok om de faktiske vindhastig-

hetene i områdene, forteller prosjekt-

leder Ingrid Vik som har ansvaret for

blant annet prosjektet i Brungfjellet,

mellom Klæbu og Melhus.

Hun sikter også til vindmålingene

som skal foretas både på Brungfjellet,

men også på Stokkfjellet i Selbu og

det planlagte utbyggingsområdet ved

Hermstad i Rissa.

Også Sarepta

Vindmålingene omfatter selvsagt også

det store Sarepta-prosjektet, som

TrønderEnergi nå kjører sammen med

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE).

-Når det gjelder den planlagte vind-

parken i Roan og Sørmarkfjellet i

Flatanger, er det målt med en vind-

målemast på hvert område, men vi

trenger å sette opp flere vindmåle-

master for å få mer informasjon om

vindhastighetene over hele planom-

rådet samt få informasjon om ressurs-

grunnlaget for detaljplassering

av vindturbiner. I tillegg er det viktig

å måle vinden i navhøyde. Tidligere er

det målt med 50 meter høye master,

forteller Ingrid Vik.

I praksis betyr dette at man må ha

øyere vindmålemaster.

Komplikasjoner

TrønderEnergi opplevde komplika-

sjoner av uvant karakter da Fylkes-

mannen i Sør-Trøndelag nedla forbud

mot vindmålinger i prosjektene på

Brungfjellet og Stokkfjellet. Dette ble

gjort med bakgrunn i et vedtak fra Sør-

Trøndelag fylkeskommune som i den

forrige planperioden henviste vind-

kraft til kysten.

Etter at det har tilkommet ny kunn-

skap åpnet fylkeskommunen for at

det kunne gis tillatelse til vindmålinger

i innlandet, noe Fylkesmannen i Sør-

Trøndelag etterkom.

Dermed er det lagt til rette for vind-

målinger i alle prosjektene til Trønder-

Energi, utenom i Agdenes der kommu-

nestyret skal behandle spørsmålet om

mulig videre framdrift 16. mai i år.

TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: KJELLER VINDTEKNIKK OG KJELL DAHLE

2 9

MAST: Vindmålemastene er et skue for seg selv. Her fra Engvikfjellet i Snillfjord.

OPPMERKSOMHET: Prosjektleder Ingrid Vik opplevde stor oppmerksomhet under folkemøtet i Klæbu forleden. Her intervjues hun av lokalavisa Gaula.

BJUGN: Olje- og energiminister Ola Borten Moe besøkte vindkraftparken vår på Valsneset på kvinne-dagen 8. mars.

Statsråden på Valsneset-besøk

Bakgrunnen var et ønske om å pro-

motere utdanning for kvinner med

tanke på energibransjen. Fem jenter

fra Ole Vig videregående skole på

Stjørdal ble fløyet ut til Valsneset før

de dro videre til Åsgard-feltet i Nord-

sjøen.

Statsråden hadde personlig valgt ut

Valsneset etter at han var nettopp

her da han gjestet TrønderEnergi i fjor

sommer.

- Her er det veldig flott, og veldig riktig

tilrettelagt, sa statsråd Ola Borten

Moe om vindparken vår på Valsneset.

Prosjektleder Ingrid Vik fra TEK holdt

foredrag om selskapet, og de planer

som gjelder for vindområdet. Fra NTE

representerte Trine Svendsen, som for

øvrig kommer fra Bjugn. Videre pre-

senterte Camilla Jørås Larsen og Siri

Omholt firmaet Blaaster Wind Techno-

logies. De holder på å bygge Norges

største vindturbin på testområdet på

Valsneset. Der blir det 90 meter opp til

navet i vindturbinen, mens våre er 64

meter. Dette gjelder både Valsneset

og Bessakerfjellet.

Kvinnene presenterte sin bakgrunn og

profilerte yrkene sine på en utmerket

måte.

Statsråden var meget glad for opp-

legget.

TEKST OG FOTO: KJELL DAHLE

LUFTBÅREN: Det er ikke hver dag det lander helikopter med 22 personer om bord

på Valsneset, slik det var 8. mars da stats-råd Ola Borten Moe med følge ankom.

S T A T S R Å D P Å B E S Ø K3 0

- For det første er det bra for dem, ellers

går de glipp av mange muligheter. For

det andre er det bra for landet, sa han,

henvendt til de unge potensielle energi-

studentene.

Flere medier, blant annet Adresse-

avisen og TV2 var med på turen.

Vi utfordret statsråden i plenum

på saksbehandlingskapasiteten

i departementet når det gjelder

elsertifikatene. Som kjent må anlegg

som skal komme inn under ordningen,

være i drift ved utgangen av 2020.

Mange frykter at Norge blir for sent

ute slik at det meste av de 26,4 TWh

havner på svensk side.

- Jeg skal love deg at vi skal rekke dette

på norsk side, slo statsråden fast.

S T A T S R Å D P Å B E S Ø K

GILDT BESØK: Statsråd Ola Borten Moe liker seg godt på Valsneset. Denne gangen kom han luftbåren til Valsneset med unge mulige studenter fra Stjørdal til Bjugn.

FOREDRO: Prosjektleder Ingrid Vik foredro om TrønderEnergi for den flotte forsamlingen.

3 1

TRONDHEIM: Teknas årlige brannforum

ble i år arrangert i Trondheim. Nesten

200 fagfolk fra hele landet var samlet

på Rica Nidelven Hotel under Trønder-

Energis ledelse denne gangen.

Temaene spente vidt, men det var

hovedfokus på sikkerhet i anleggene.

Bildet er fra ekskursjonen deltakerne

ble til del ved SINTEFs brannlabora-

torium i Trondheim.

B R A N N F O R U M

TEKST OG FOTO: KJELL DAHLE

Brannforum samlet folk

3 2

Sverige har hatt et elsertifikatsystem

siden 2003. Et felles system mellom

Sverige og Norge der Norge knytter

seg til den svenske modellen innebærer

at markedet får et større volum og

flere aktører enn i nasjonale markeder.

Dette forventes å bidra til bedre kon-

kurranse på markedet og mer stabile

priser. Målet for økt fornybar elproduk-

sjon kan oppnås på en mer kostnads-

effektiv måte ettersom investeringene

kommer der forholdene ligger best til

rette.

Ordningen fungerer slik at produsenter

av ny fornybar energi, som vann, vind,

sol og bio tildeles elsertifikater tilsva-

rende energimengden de produserer.

Så forpliktes alle kraftleverandører til

å kjøpe en viss mengde elsertifika-

ter. På denne måten oppstår det en

etter-spørsel etter elsertifikater, slik

at produsenter av fornybar energi kan

hente en ekstra inntekt i tillegg til salg

av strøm.

– I avtalen har Norge og Sverige for-

pliktet seg til totalt å produsere 26,4

TWh. Avtalen går frem til mars 2036,

sier Per Arne Austli i TrønderEnergi. Og

prisen er det forbruker som betaler

ved påslag på strømregningen etter

et kvotesystem. Påslaget er lite i star-

ten, men vil bli større etter hvert før

det synker igjen. Gulroten med hele

systemet er at når det blir mer kraft

tilgjengelig vil kraftprisene gå ned for

forbrukeren.

– I TrønderEnergi er vi allerede i gang

med å kjøpe inn sertifikater på vegne

av våre kunder, sier Austli. Dette gjør

vi fra produsenter som har bygd ut

ny fornybar kraft som er i drift.

Etter hvert vil etterspørselen etter

elsertifikater øke, og det vil sørge for

at de fornybare energiprosjektene

med lavest kostnader realiseres først.

TrønderEnergi er allerede i gang med

å bygge sitt første prosjekt som vil få

tildelt elsertifikater ved produksjons-

start. Det er Usma kraftverk i Selbu.

Disse kan så omsettes i sertifikat-

markedet og gjøres dermed om til

penger som vi kan pløye tilbake i

produksjon av ny fornybar energi.

– Vi kan også velge å sette sertifika-

tene på ”konto” og selge de senere,

sier Austli.

– Svenskene har allerede ni års erfa-

ring med et slikt system og har bygd

ut en del. De har også bioenergi som

vi nordmenn ikke har. Det er også en

billig utbygging i motsetning til vind.

Men når det kommer til vindprosjekter

er det Norge som har de beste

prosjektene, sier Austli.

Elsertifikatmarkedet er en forutset-

ning for å kunne bygge ut prosjekter

i Sarepta Energi AS – som eies av

TrønderEnergi og NTE.

1. januar 2012 gikk startskuddet for et felles marked for elsertifikater (grønne) mellom Norge og Sverige. Ordningen skal sikre raskere utbygging av ny fornybar energi som vind, vann, sol og bio.

Sikrer utbygging av ny fornybar energi

TEKST: ANNE LISE AAKERVIK I FOTO: TORE WUTTUDAL

Per Arne Austli er en av våre ansatte som jobber med omsetning av elsertifikater.

E L S E R T I F I K A T E R 3 3

KLÆBU/SELBU: Folkemøtet i Klæbu og Selbu om vindkraft i februar var omfattet av stor interesse og betydelig motstand. Over 220 mennesker møtte TrønderEnergis representanter i det som var møter i regi av NVE.

TrønderEnergi møtte folket

PRESENTERTE I KLÆBU: Prosjektleder Ingrid Vik presenterte planene i Klæbu. Etterpå fikk hun bok av friluftslederen Knut Erling Flataker.PRESENTERTE I SELBU: Prosjektleder Kåre Lorås hadde hånd om presentasjonen i Selbu.

TYSK KONKURRENT: Det gigantiske tyske energi-selskapet E.ON ønsker å bygge ut Eggjafjellet.

Planene ble presentert av prosjektleder Lise Toll.F O L K E M Ø T E

NVEs folkemøte om TrønderEnergis

planer om å bygge vindkraftverk på

Brungfjellet, ble imidlertid av det litt

ampre slaget. Kun de to representan-

tene for de berørte grunneierne, talte

salen i mot. Ellers bar møtet preg av

stor skepsis, som ble målbært på for-

skjellig vis. Fra galgenhumor til sinne.

Lars Håkon Bjugn fra NVE ledet møtet

sammen med saksbehandler Tale

Seldal. Sistnevnte er prosjektleder

både for Brungfjellet, Stokkfjellet og

tyske E.ONs planer for Eggjafjellet i

Selbu. Prosjektleder Ingrid Vik, samt

plan- og utviklingssjef Bernhard Kvaal

frontet saken for TrønderEnergi.

Nyansert i Selbu

Til forskjell fra kvelden før var det en

mer balansert forsamling i Selbu

kvelden etter, der flertallet av de som

ytret seg var positive til planene.

Prosjektleder Kåre Lorås og Bernhard

Kvaal presenterte de foreløpige

planene for Stokkfjellet for de vel 100

frammøtte.

Samtidig ble E.ONs planer for Eggja-

fjellet presentert av E.Ons prosjekt-

leder Lise Toll, og lederen for vindkraft-

utbyggingen i E.ON, Fredrik Andersson.

Næringsforeningen i Selbu, med leder

Hans Morten Ås signaliserte veldig

positivt for og fikk følge av mange

talere. Miljøvernorganisasjonene var

naturlig nok på motsatt banehalvdel,

sammen med hytteeierne.

Neste folkemøte er på Frøya mandag

26. mars, der de reduserte planene

TrønderEnergi har sammen med Nord-

Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) skal

presenteres.

TEKST OG FOTO: KJELL DAHLE

3 4

Randi Halle-Knutzen Øien. Ansatt som økonomikonsulent fra 1.12.11.

Berit Krogstad. Ansatt som fag-ansvarlig avregning fra 1.1.12.

Trond Sundseth. Ansatt som fagansvarlig måling fra 1.1.12.

Carl Martin Rendum Klæth. Ansatt som trainee fra 1.1.12.

Nyansatte i TE

Båten Øykraft i fint driv utenfor Mausund på Frøya. Foto: Hanna M. Hammer.

Konsernsjef Ståle Gjersvold, varaordfører Knut Fagerbakke og tidligere konsernsjef Rune Malmo, som rimeligvis stod i sentrum da han ble overrakt fortjenstmedaljen.

Øykraft i fint driv

Kongens fortjenstmedalje i sølv

G L I M T F R A . . . 3 5

Returadresse: TrønderEnergi, Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim

B

Milj

øm

erke

t tr

ykks

ak fr

a Tr

ykkp

artn

er L

ade

AS

N

asjo

nal

t se

rtifi

kat

nr.

1638

Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim | Hovedkontor: Vestre Rosten 77, Trondheim | Tlf. 07273 | www.tronderenergi.no