eid av trøndere

lyspunktet4 _ 2 0 1 1 B E D R I F T S B L A D F O R T R Ø N D E R E N E R G I

KLP med historisk satsing i TrønderEnergiside 20

Ståle Gjersvold – ny konsernsjef i TrønderEnergiside 6

På linjebefaring etter ”Berit”side 28

Desember 2011_24. årgang

Organ for TrønderEnergi

Postadresse

Postboks 9480 Sluppen,

7496 Trondheim

Tlf. 07273

Nett: 07250

Loqal: 07246

Redaksjonsmedlemmer

Ole Jørgen Frostad (red.)

Cathrine Berger Steen

Steve Halsetrønning

Charlotte Wulff

Tore Wuttudal

Hanne Afseth

Terje Storvik

Kjell Dahle

Eli Flakne

Bladet sendes til

ansatte, eiere, pensjonister,

styremedlemmer, media,

sørtrønderske stortings-

representanter,

selskapets forbindelser

samt øvrige interesserte.

Grafisk formgiving

HK Reklamebyrå

Trykk

TrykkPartner Grytting

Artikler signert av

andre enn redaksjonens

medlemmer står for

artikkelforfatterens

regning, og samsvarer

ikke nødvendigvis med

redaksjonens eller

utgiverens syn.

Forsiden:VAKKERT: En linjetrase i kjærlig

førjulslys kan være et vakkert skue.

Foto: Kjell Dahle

4/2011

I N N H O L D2

s. 3 Redaktørens spalte

s. 4 Konsernsjefens spalte

s. 5 Lekkasjesøk med fluoriserende fargestoff

s. 6 Ny konsernsjef i TrønderEnergi

s. 9 Ny produksjonssjef på plass

s. 10 Mikkelholmen - en sjøkabelepoke er over

s. 12 Etikkrådet med Rune Bratseth

s. 13 Hedret for 25 års tjeneste

s. 14 TrønderEnergi Loqal Bredbånd utvider

s. 16 TrønderEnergi trues av overtredelsesgebyr

s. 18 Fjernstyrer ansatte i Uganda

s. 20 KLP med historisk satsing i TrønderEnergi

s. 22 Kraftverkpioner på helservice

s. 24 ”Til Topps” sommeren 2011

s. 26 Lysere tider i byens gater – med LED

s. 28 På linjebefaring etter ”Berit”

s. 30 15. juni blir D-dag for nye MAFI

s. 31 Samfunnsansvar i praksis

s. 32 TrønderEnergi blant IA-bedriftene

s. 34 Glimt fra ...

Strømpris vil alltid være et tema som vi i vår bransje til enhver tid må finne oss i

å få spørsmål knyttet til, og oppmerksomheten rundt dette blir rimeligvis størst

når prisene er høye eller på vei oppover. Grunnprinsippet er som kjent at strøm-

prisen varierer i løpet av året, vanligvis etter et noenlunde forutsigbart mønster,

hvor prisen er høyest om vinteren og lavest om sommeren. Det grunnleggende

bak denne variasjonen er et tradisjonelt tilbuds-etterspørselsprinsipp, hvor

prisen blir høyest når etterspørselen er størst og aller høyest når tilbudet sam-

tidig er minst.

I fjor på samme tid var spotprisen på rask vei oppover før den nådde en fore-

løpig topp i midten av desember på ca 80 øre/kWh. Da hadde vi en uvanlig lang

sammenhengende kuldeperiode som startet allerede tidlig i november. Vi hadde

samtidig vært gjennom en lang tørkeperiode og opplevd det vi i vår bransje

kaller for et ”tørrår”. Den hydrologiske balansen var helt nede på et historisk

minimum, det vil si – 40 TWh, mens den nå i flere uker har vært positiv. Dette har

selvsagt sin bakgrunn i en svært våt periode med en tilhørende usedvanlig mild

høst og førjulsvinter. Da blir strømforbruket lavt, og prisene faller tilsvarende. For

en tilfeldig dag for ikke lenge siden var noteringen som Adresseavisen oppgir

i sin spalte ”Spotpris strøm” på 27,29 øre/kWh, mens den på samme tidspunkt

i fjor var på 65,58 øre/kWh.

Vi blir ofte spurt om hva vi tror om utviklingen av strømprisen framover, noe vi

alltid er veldig forsiktige med å ha bombastiske meninger om. Men slik situasjonen

er nå, kan vi vel si at sjansene for at vi vil oppleve høye priser i inneværende

vintersesong er svært små. Men det kan aldri gis noen garanti for det. Vi er

nemlig ikke bare avhengig av vannsituasjonen i Norge, men også hvordan pro-

duksjonsforholdene er i våre naboland. Som en del av et større kraftmarked får

vi overført kraft fra Sverige, samtidig som vi i andre deler av året overfører kraft

dit. Denne kraftutvekslingen er svært viktig for prisdannelsen, og førte i vinter

til at vår kraftpris ikke ble på et enda høyere nivå enn det vi opplevde.

Et velfungerende kraftmarked fungerer således slik at underskuddsområder

kan få tilført kraft fra overskuddsområder og omvendt. I et nordisk perspektiv er

det også en åpenbar fordel at vi har ulike produksjonskilder, som for eksempel

svensk kjernekraft som kan kobles inn i deler av året hvor vannkraftanleggene

ikke har nok ”drivstoff” til å kunne kjøres for fullt.

Kraftmarkedet fungerer

R E D A K T Ø R E N S S P A L T E 3

30 år i TrønderEnergiTrønderEnergi er et av vel 20 regionale energiselskaper i Norge. Det har gjen-nomgått en utvikling de senere årene som mange har lagt merke til og som vi kan være stolte av. Konsernet er preget av stor bredde i sin virksomhet og mange svært dyktige og kompe-tente arbeidstakere. Utviklingen har vært drevet fram av kompetansen i organisasjonen, og når jeg nå ser tilbake på tilgangen på kompetent ungdom til vår virksomhet, er jeg optimistisk med hensyn til framtidas utvikling for TrønderEnergi.

Det hele startet med 1950 som det første driftsåret for Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk. Via Sør-Trøndelag Kraftselskap (S-TK) i 1970 til Trønder-Energi før årtusenskiftet. Det er mange forhold det kunne være verdt å dvele ved når jeg ser meg tilbake, men det ville føre alt for langt her.

Jeg begynte i Sør-Trøndelag Kraftselskap 1. desember 1981, et selskap med 120 ansatte og en omsetning på 144 MNOK. Da hadde utbyggingen av Kraftverkene i Orkla kommet skikkelig i gang, og det preget selvfølgelig selskapet. S-TK hadde oppdekningsansvaret for kraft-lagene i kommunene, dvs. ansvaret for å sikre tilstrekkelig krafttilgang for kundene i eierkommunene. Bygging av ny kraft var av den grunn viktig.

Av andre ting som var av betydning i 80-årene, vil jeg kort nevne over-takelsen av Osen og Roan Kraftlag og byggingen av Astrid, Norges første moderne vindturbin. Osen og Roan Kraftlag var kimen i det som i dag er distribusjonsvirksomheten i TEN og sluttbrukervirksomheten i TEM. Astrid og etterfølgende Storebror var kimen i vår virksomhet på vind-energisiden.

Den mest skjellsettende hendelse jeg kan komme på, var Stortingets vedtak av energiloven høsten 1990. Overgangen fra det gamle systemet der selskapene selv var ansvarlige for at det var til-strekkelig tilgang på kraft, uansett temperatur og tilsigsforhold, til et system der kraftmarket skal gi signaler til utbygger om når det er fornuftig å bygge ut ny kraft, og til forbruker om når det er fornuftig å redusere forbruket. Overgangen mellom systemene var krevende, spesielt for aktører som rela-tivt nylig hadde avsluttet store kraftut-bygginger. Vi hadde derfor stort fokus på å få balanse i regnskapene de før-ste årene etter 1991. Mange mente nok at det var for få overgangsordninger og at dette gikk vel fort, men det er også de samme menneskene som i dag sterkest forsvarer markedet og mener at det i det aller vesentligste fungerer etter forutsetningene.

Gjennom 90-årene var utviklingen mot det kraftmarkedet vi ser i dag viktig. I tillegg hadde vi store saker knyttet til organisering, navn, eierskap og selskapsform fram mot at selskapet ble et aksjeselskap der Sør-Trøndelag fylkeskommune ikke lenger var med som eier.

Videre fram mot det konsernet vi utgjør i dag, ble det dratt i gang omfattende ny virksomhet. Konsernets investerings-virksomhet i verdipapirer og industri er økt og profesjonalisert og lagt inn i et eget selskap og i et eget forretnings-område. Sluttbrukervirksomheten og vårt møte med markedet, kundene, er omorganisert og profesjonalisert. Vi har kommet svært godt i gang med bredbåndsvirksomhet som leverer internett, IP-telefoni og kabel TV. Virksomheten er organisert i et eget selskap, TrønderEnergi Loqal Bred-bånd AS, og utgjør sammen med

IKT-selskapet NidIT forretnings-området IKT.

Kjerneaktivitetene i nett og energi-produksjon er lagt i hvert sitt forret-ningsområde. Et vellykket oppkjøp av nettvirksomheten i Trondheim by med Klæbu og 50 prosent av vindkraft-selskapet Sarepta er åpenbart viktige milepæler for konsernet. Begge deler er viktige bidrag til fornyet vekst i kjerneaktivitetene i konsernet.

Med oppkjøpet av nettet i Trondheim, passerte konsernet 100 000 nettkun-der. Da gikk nettvirksomheten også over i et nytt reguleringsregime. Jeg må bekjenne at bevisstheten om nye krav til nettvirksomheten ikke lå tilstrekkelig høyt i den første tiden, og at vi derfor tråkket feil. Det beklager jeg sterkt. Dette har heldigvis ikke fått negative konsekvenser for noen.

TrønderEnergi er et konsern som har vært og er i sterk utvikling. Det har vært en stor glede og et stort privi-legium å få lov til å være en del av denne utviklingen. Jeg har ofte sagt og skrevet at denne utviklingen er kom-petansedrevet. Det gjentar jeg svært gjerne. Det er alle dere som er ansatte som er TrønderEnergi og som sammen med styret og eierne driver det hele framover.

Ståle Gjersvold tiltrer som ny konsern-sjef ved årsskiftet. Det blir spennende å følge med den videre utviklingen i konsernet framover. Jeg ønsker Ståle velkommen til TrønderEnergi og ønsker ham og dere alle lykke til i det videre arbeidet.

Så avslutter jeg her med en riktig god jul og et godt nytt år til dere alle.

K O N S E R N S J E F E N S S P A L T E4

5

30 år i TrønderEnergi

Morten Skoglund, senioringeniør og

vassdragsteknisk ansvarlig (VTA) i

TrønderEnergi Kraft, har tatt i bruk

metoden på dammen ved Vasslivatnet

i Hemne. Sammen med TrønderEnergis

lokale tilsynsmann, Ola Erik Røttereng,

gjennomførte han lekkasjesøket i høst

– med assistanse fra SINTEF og NVE.

Morten Skoglund er VTA-ansvarlig

for TrønderEnergis egne vassdrags-

anlegg, pluss Orkla og Driva.

– Lekkasjen er på ingen måte alarme-

rende, men det er registrert en svak

økning de siste årene, og det vurderes

tettetiltak.

– Hvor stor lekkasje er det snakk om?

– Dette er avhengig av vannstanden

i magasinet, men ved fullt magasin er

lekkasjen omtrent 20 liter pr sekund.

Ved lav magasinfylling stopper lek-

kasjen nesten opp. Da tetningen på

slike dammer er av morene, vil det

alltid være en viss lekkasje, og på dam

Vasslivatn ville den normalt ha vært

1-2 liter pr sekund. En dam som dette

er bygd for å tåle lekkasjer på flere

tusen liter i sekundet.

– Så det er ikke store skvetten, egentlig,

heller ikke målt i tapte kilowatt?

– Dagens lekkasje tilsvarer 500 000

kubikkmeter ”tapt” vann i året, grovt

regnet. Med utgangspunkt i 270 meter

netto fall, 300 000 kwh i årsproduk-

sjon, og en strømpris på 35 øre kilo-

wattimen – får vi et produksjonstap

på over 100 000 kroner i året.

– Da må dere vente til våren med

å fullføre lekkasjesøket?

– Slikt kan gjøres også vinterstid. Da

bruker man isfisker-metoden; borer

en rekke små hull og firer ned flasker

med fargestoff som sprenges ved

ønsket dybde. Men vi har ingen hast.

Det foreligger ikke noen fare, og lek-

kasjen overvåkes automatisk, time

for time, med instrumenter i lekkasje-

målekummen. Stiger lekkasjen over et

visst nivå, ringer varselklokkene ved

produksjonssentralen på Berkåk.

Damanleggene inspiseres årlig av

lokale tilsynsmenn, som rapporter til

VTA og TrønderEnergis leder. VTA er

med på et periodisk tilsyn annethvert

år, og hvert femte år gjennomføres det

et hovedtilsyn, der man går gjennom

sjekklister, tegninger og beregninger;

– Da har jeg med en ekstern kontrollør

med tilsvarende kompetanse som

min, for eksempel en kollega fra NTE,

Statkraft eller NEAS, avslutter Morten

Skoglund.

Lekkasjesøk med fluoriserende fargestoff

TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: MORTEN SKOGLUND

L E K K A S J E S Ø K

HEMNE: -Dette er første gang TrønderEnergi bruker fargestoff ved lekkasjesøking i fyllingsdammer. Metoden ble utviklet ved vassdragslaboratoriet på SINTEF på 80-tallet. Prinsippet er egentlig ganske enkelt. Vi slipper ut fluoriserende rødfarge ved en rekke punkter på dammens innside, og registrerer tidspunktet for gjennomslag i lekkasjemålekummen på nedstrømssiden. Slik peiler vi oss inn mot lekkasjestedet.

Fluoriserende, rødt fargestoff slippes ned gjennom en slange, med fem meters mellomrom, og fem minutter mellom hvert utsett. Siget av farget vann gjennom dammen, og tidsforskjellene, registreres i lekkasjekummen på nedsiden. Etter hvert får man stadig klarere indikasjoner på hvor lekkasjestedet befinner seg. Vedlikeholdsleder Ola Erik Røttereng (tv) bistår Torgeir Jensen fra SINTEF Kyst- og Havteknikk.

- Alle har et talent som kan utvikles

N Y K O N S E R N S J E F

Påtroppende konsernsjef Ståle Gjersvold:

6

- Alle har et talent som kan utvikles

N Y K O N S E R N S J E F

Spørsmålene er mange. Organisasjonen

har nærmest dirret i spenning etter at

ansettelsen ble kjent på tampen av

august. Svarene er ennå ikke der.

Av den enkle grunn at påtroppende

konsernsjef Ståle Gjersvold, som

begynte i jobb i 7. etasje på hoved-

kontoret 21. november, er klar på at hans

mandat først slår inn 1. januar 2012.

Respekt

Han har respekt for oppgaven han skal

inn i, men han er også tydelig på at han

ikke skal trå i beddet til avtroppende

konsernsjef Rune Malmo før de to bok-

stavelig talt bytter kontor og roller 1.

januar. For Rune Malmo skal fortsette

i stilling i konsernet til 1. mars, da han

formelt går over i pensjonistenes

rekker.

Jacob Salberg ble i august 1946

ansatt som overingeniør for fylkets

elektrisitetsforyning og ble senere

direktør. Knut Skrindo var den andre

sjefen i daværende i Sør-Trøndelag

Elektrisitetsverk. Han ble senere etter-

fulgt av Leonard Solvi og siden 1992

av nåværende toppsjef, konsernsjef

Rune Malmo. Under tidens ferd har

selskapet skiftet navn både på

konsernet, og på toppsjefstittelen.

- Nå er jeg her for å lære organisasjonen

å kjenne, jeg blander meg ikke bort i

den daglige driften. Jeg gleder meg

stort til å kunne bli bedre kjent med

alle, og førsteinntrykket av organisa-

sjonen så langt er veldig bra, smiler

Ståle Gjersvold.

- I den grad jeg skal presentere noe

før årsskiftet, vil det gå mer på min

egen bakgrunn og egne tanker. Først

etter årsskiftet vil jeg signalisere noe

om hvordan jeg ser på ting i konsernet.

Men utgangspunktet er jo det aller

beste, sier han.

Topp attraktiv stilling

Han forlot en attraktiv og stor stilling

i Statoil, til fordel for det langt mindre

selskapet ZXY Sport Tracking på Ler-

kendal. Bare for ett år siden. Det innga

inspirasjon for mange i organisasjo-

nen TrønderEnergi til å spørre og ikke

minst undre seg om årsaken?

- Jeg tok tilleggsutdanning i ledelse i

Boston, den samme som nettdirektør

Knut Ivar Nyhaug gjennomførte. Der

fikk jeg et veldig engasjement for inn-

ovasjon, og valgte å hoppe av en videre

karriere i Statoil. I tillegg hadde jeg

behov for en annen type utfordringer,

jeg valgte å følge hjertet, forteller han.

Han endte opp som sjef for selskapet

på Lerkendal som kartlegger fotball-

spilleres bevegelsesmønster i en

kamp. Ved å plassere nødvendig

teknologiske duppeditter på spillerne,

er det mulig å registrere alle

bevegelser.

- Jeg ønsket å jobbe med innovasjon,

som det denne stillingen bød på. Men

så kom utlysningen av konsernsjefs-

stillingen i TrønderEnergi. For meg er

dette om mulig det mest spennende

industriselskapet i Midt-Norge, med

fantastiske utviklingsmuligheter,

framholder Ståle Gjersvold.

Lokalt eierskap

- På hvilken måte?

- For meg betydde det mye at det er

et lokalt eierskap til selskapet i Midt-

Norge. Det blir spennende å kunne

forvalte et stort ansvar på vegne av

våre eiere. Og jeg har stor respekt for

eierskapet, sier den påtroppende

konsernsjefen.

- Jeg gleder meg til å bli kjent med

både alle ansatte, som jeg holder på

med nå, og etter jul skal jeg besøke

alle avdelingene utenfor huset. I

februar kommer turen til eierne, som

jeg ønsker å bli kjent med så fort som

mulig, sier Ståle Gjersvold.

Samtidig er det vel kjent at han kjenner

mange av ordførere og rådmenn fra

før, gjennom sine styreverv i Innova-

sjon Norge i Sør-Trøndelag, samt NHO

samme sted. Og ikke minst gjennom

jobbene han har hatt i Statoil.

Alle har et talent

Ståle Gjersvold er bekvem med Trønder-

Energis målbilde 2020, og vil sørge

for å følge opp målsetningene her.

Men han ser samtidig viktigheten av

å motivere organisasjonen, og den

enkelte medarbeider optimalt.

- Alle har et talent. Alle har noe å by

på, som kanskje ikke er så lett å se

ved første øyekast. Jeg bruker ofte

tilfellet med den skotske sangerinnen

TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: TORE WUTTUDAL

TRONDHEIM: Han er den femte i rekken. I løpet av over 50 år! Et skifte av toppsjef i TrønderEnergi er ikke hverdagskost. Nå higer en organisasjon på rundt 500 medarbeidere etter å bli bedre kjent med den nye frontfiguren i organisasjonen. Hvem er han? Hvor vil han ta oss? Har jeg en framtid i hans regime? Kutter han? Øker han? Hvordan tenker han? Hva er viktig for ham?

7

N Y K O N S E R N S J E F

Susan Boyle som eksempel, forteller

han.

Alle husker de nedlatende blikkene

som ventet da den 47 år gamle Susan

Boyle entret scenen under den britiske

versjonen av Idol i april 2009. Da hun

begynte å synge stilnet dommerbordet,

mens publikum tok av! Tårene kom til

sist også til dommerbordet etter at

Susan Boyle hadde overbevist alle.

- Det er fint at folk er forskjellig, det

liker jeg. Selv er jeg sosial av vesen og

ser verdien av kaffekroker og ”skitt-

prat” i korridorene. Vi skal flire mye,

det er viktig for tryggheten og inspira-

sjonen i hverdagen. Men samtidig skal

vi ikke tape målene av syne, sier han.

Ikke sivilingeniør

Da stillingen som konsernsjef skulle

lyses ut, var det i de mest teknokra-

tiske miljøene i TrønderEnergi under-

forstått at her måtte det komme en

ny sivilingeniør fra NTNU med kulering

på fingeren inn i sjefsstolen.

Ståle Gjersvold er ikke sivilingeniør i

elektroteknikk, men han har en solid

utdannelse i økonomi. Og han signali-

serer tydelig at han ikke er en typisk

blåruss med et knivskarpt blikk på

bunnlinja.

- Nei, jeg ser at jeg at dette er mer

sammensatt enn som så. Jeg har

ingen problemer med å se hva som

er kjernevirksomheten her, men

industrielt er dette selskapet så mye

mer, sier han.

Store summer

Når TrønderEnergi nå er i ferd med å

realisere Sarepta-prosjektet, i tospann

med vår gode nabo NTE, skremmer

ikke utbyggingssummer på syv

milliarder kroner vår påtroppende

konsernsjef.

Han var selv ansvarlig leder for flere

store utbyggingsprosjekter i Nord-

sjøen, som for eksempel som toppsjef

for Tyrihans-prosjektet til 14-15 milliarder

kroner. For ikke å snakke om oppdraget

som plan- og økonomisjef i Åsgard-

utbyggingen til cirka 40 milliarder

kroner.

Smarte hus

- Hvilke utfordringer ser du for deg for

vår bransje i det kommende 10-året?

- Bransjen vil få et stort oppsving i

forhold til energiøkonomisering og

smarte hus. Det er jeg overbevist om.

Dette er en utvikling vi må møte på en

mest mulig konstruktiv måte. Her er

det mange muligheter, og jeg ser

mange gode utviklingsmuligheter

innenfor utviklingen av blant annet fiber-

bånd og AMS i denne forbindelse,

framholder den nye toppsjefen.

Ellers er han veldig spent på om den

politiske viljen til å få etablert Trønder-

Energis mål om en TWh mer energi-

produksjon innen 2020, er til stede.

- Konsesjonsbehandlinger er ikke

under vår kontroll. For å lykkes med

våre målsetninger er vi avhengige

av normale saksbehandlingstider

både i NVE og OED, for å uttrykke det

forsiktig, smiler Ståle Gjersvold.

Fotball og jakt

Ståle Gjersvold fikk sin oppvekst i

Meldal. Han var fotballkeeper i NOR

Meldal, og er nå leder av breddeavde-

lingen av Ranheim Fotball. Med sitt

utgangspunkt fra bopelen på Vikåsen

på Ranheim har han engasjert seg i

fotballen der hans 15-årige sønn spiller.

Han er gift med Trude Ringseth Gjers-

vold fra Steinkjer som han traff først

på 1990-tallet mens han var i sin

spede Statoil-karriere på Statoils

forskningssenter på Rotvoll. Sammen

har de også en datter på 19 år som

for tiden studerer innen helseområdet

i Spania.

En irsk setter hører også til i familien.

Jakt og friluftsliv ligger familien nært,

og husbonden liker både elg – og

fuglejakt.

Men helt lokalt fra sitt nye sjefskontor

på Rosten har han klare synspunkter

på generelle ting. De fagspesifikke vil

han ikke snakke om før han formelt

tiltrer.

- For meg er områder som HMS, kvalitet

og etikk viktige fokusområder, på et

generelt grunnlag. Det er viktig å ha

fokus på kontinuerlig forbedring, og

skal vi gjøre endringer av betydning

skal disse være fundert i gode

prosesser i forkant, avslutter den

nye konsernsjefen.

8

Kantina var fullsatt 2. desember da Ståle Gjersvold for første gang presenterte sine tanker for ansatte. I tillegg kunne utestasjo-ner følge det hele ”live” på sine PC-er.

Ny produksjonssjef på plassEggan har tatt over etter Knut Ivar

Nyhaug. Etter at sistnevnte ble ny nett-

direktør i januar i år. I mellomtiden har

Jan Olav Reistad vikariert i stillingen.

Upopulære avgjørelser

I avdelingen han forlot ligger det

søknader om 2.000 kilometer med

kraftlinjer fordelt på rundt 100 kommu-

ner i Norge. Han er vel kjent med

problematikken rundt monstermaster

og lokale protester.

-Jeg er godt skolert i å ta upopulære

avgjørelser, smiler Tormod Eggan som

fra årsskiftet også overtar et større

gårdsbruk på heimplassen på Berkåk.

Her venter 10.000 dekar utmark, mye

innmark og 170-180 vinterfora sau.

Til jul kommer også forloveden og de

to jentene på henholdsvis syv og ti år

flyttende opp fra Oslo.

Relasjoner

Tormod Eggan kjenner fra sin forrige

jobb verdien av gode relasjoner i

lokalsamfunnene i forhold til kraft-

utbygging.

-Godt etablerte forhold i lokalsamfun-

nene etter mange års drift er svært

viktig også for videre utvikling. Evnen

til å bygge opp gode relasjoner er

veldig verdifullt. Vi vet aldri hvor det

neste prosjektet dukker opp, og her

må TrønderEnergi ha et fortrinn i for-

hold til andre potensielle utbyggere,

sier Tormod Eggan.

-Å ha en organisasjon som har an-

satte plassert lokalt i forhold til drift

og vedlikehold av kraftverkene, teller

også positivt i forholdet til kommu-

nene i denne sammenhengen, legger

han til.

Lagbygging

-Noe av det første jeg må sette meg

inn i er hvem som gjør hva, og hvorfor

de gjør det. Jeg må bli kjent med

folkene, og de rutinene som gjelder.

Samtidig er jeg opptatt av tillitsforhold

mellom alle folkene i organisasjonen.

Vi blir ikke bedre enn det vi skaper

sammen, og jeg er også opptatt av

å spille på lag med de i Trondheim,

sier den nye produksjonssjefen.

N Y P R O D U K S J O N S S J E F

BERKÅK: -Jeg gleder meg til å ta fatt. Det blir mye å sette seg inn i, med utfordringer i å lære organisasjo-nen og hvilke verdier som gjelder, sa Tormod Eggan som kommer fra stillingen som seksjonssjef for nettkonsesjoner i Norge. Lyspunktet møtte Tormod Eggan på Berkåk på hans første arbeidsdag.

TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: TORE WUTTUDAL

9

NY SJEF: Tormod Eggan (tv) er på plass som ny produksjonssjef i TrønderEnergi Kraft AS. Energidirektør Leidulv Gagnat er godt fornøyd.

Etter skade, med påfølgende olje-

lekkasje, måtte en vurdere alternative

forsyningsløsninger til Fosen. Med ny

linje fra Nord-Trøndelag og større

fokus på miljøhensyn, ble det beslut-

tet å fjerne kabelen. Opptaket hadde

flere utfordringer. Blant annet krysser

kystfiberkabelen over på 335 meters

dyp. Farvannet ytterst i Trondheims-

fjorden har også mye båttrafikk, og

tidevannsstrømmen er sterk.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag hadde

også klare krav til miljø og beredskap.

Etter en anbudsrunde, fikk Seløy Under-

vannservice AS, fra Herøy, jobben.

Før opptak, ble kabelen tappet for olje

og frigjort i endene. Den ble spolet om

bord på riggen Nautilus Maxi. Etter at

arbeidet hadde kommet godt i gang,

trakk det opp til kuling, noe som med-

førte landligge i flere dager. Trønder-

været sto lavt i kurs en periode, men

helgelendingene fikk i alle fall gjort

Sjøkabelen mellom Mikkelholmen, som ligger i Fevåg i Rissa kommune, og Agdenes ble lagt i 1968. Kabelen er en oljefylt 132 kV sjøkabel, men ble drevet med 66 kV i hele sin levetid. Det var vel i sin tid tenkt å videreføre 132 kV fra Agdenes, og over til Fevåg. Den besto av tre en-ledere, veide 15,4 kg per meter og største dybde var over 400 meter. Dette var en av to viktige livliner til sjøs for forsyning til Fosen.

Agdenes - Mikkelholmen, en sjøkabelepoke er over

M I K K E L H O L M E N1 0

TEKST OG FOTO: PETTER ENGEN

seg kjent på Brekstad. For å levere et

håndterbart produkt til mottaket, ble

det tromlet opp biter av kabelen på

rundt 10 tonn. Disse ble så plugget,

for å unngå oljesøl. Nautilus Mammut,

en stor taubåt, trakk så riggen og

lasten til Hommelvik. Der blir den

behørig og forsvarlig destruert.

Vi ønsker å rydde grundig etter oss,

og vise at vi tar miljøansvar. Det som

nå gjenstår er kabelhusene. Disse er

tenkt fjernet i 2012.

Agdenes - Mikkelholmen, en sjøkabelepoke er over

1 1M I K K E L H O L M E N

Nautilus Maxi. Til høyre kabelhuset på Mikkelholmen.

Spolevinsjen, på 22 tonn, tok skikkelig tak.

E T I K K R Å D E T1 2

Den tidligere fotballproffen sier det er

inspirerende å bli spurt om å delta i

dette panelet.

– Det er en annerledes jobb enn den jeg

gjør til daglig, og jeg synes det er viktig

for enhver bedrift å ta dette på alvor,

sier Rune Bratseth som blant annet

jobber som fotballekspert for Viasat

og i Olavsfestdagene som rådgiver.

– Dess mer åpent samfunnet blir, dess

mer påkrevd er det med gjennomsik-

tighet i det som foregår. For en bedrift

er det viktig å være bevisst og

bevisstgjøre sine egne ansatte.

Etikkombud

Kommunikasjonsrådgiver Kjell Dahle

er etikkombud i TrønderEnergi. Han tror

det blir både givende og spennende å få

med Bratseth på laget.

– Rune er en person som gjennom hele

karrieren har fremstått redelig i alle

sammenhenger, han kan ikke minst se

med friske øyne på konsernet og oss

som jobber her. Han kan vurdere orga-

nisasjonen fra utsiden. Man blir lett

navlebeskuende av å skulle se seg selv

fra innsiden hele tiden, slår Dahle fast.

Etikk er ofte spørsmål og valg som opp-

står i ”gråsoner”. Dersom lover og ret-

ningslinjer gjaldt absolutt alle forhold

og var 100 prosent entydige, hadde det

ikke vært et behov for etiske retnings-

linjer. Etiske valg er gjerne knyttet til

situasjoner der det kan være tvil, eller

der lover og retningslinjer åpner for

flere tolkninger.

- For meg er etiske retningslinjer i en

bedrift god folkeskikk satt i system,

sier Dahle.

Grenseland

Rune Bratseth sier selv han er en

”enkel arbeidersønn fra Nidarvoll”.

– Og de verdiene jeg fikk meg med

hjemmefra står fremdeles sterkt hos

meg. Å handle etisk riktig handler mye

om sunt bondevett. Det er snakk om

rett og galt. De fleste vet når man er i

grenselandet mellom disse to. Det er

heller ikke vanskelig å bli enige om

hvor grensen går. Likevel er det noen

som velger å balansere ytterst på

kanten, hevder Bratseth.

Med Rune Bratseth på laget skal TrønderEnergi revidere sine etiske retningslinjer. Etikkrådet i Trønder-Energi tar ny sats med nye impulser utenfra.

TEKST: ANNE LISE AAKERVIK I FOTO: TORE WUTTUDAL

Med Rune Bratseth på etikklaget

Etikkrådet i TrønderEnergi: Fv: Etikkombud Kjell Dahle, konsernsjef og leder i etikkrådet, Rune Malmo, Rune Bratseth, ekstern representant og de ansattes representant Øystein Raaen Kjørsvik. Anne Grete Kvernrød var ikke til stede da bildet ble tatt.

1 3E T I K K R Å D E T

- Et hvert konsern må ha et etisk regel-

verk som gjelder hele organisasjonen,

fra bunn til topp. Dette innebærer

hvordan man opptrer utad, og innad

kolleger i mellom. Vi har fokus på at-

ferd og ikke minst forretningsetikk,

som skal være redelig i alle sammen-

henger. TrønderEnergi har prosjekter i

flere land og det har ikke redusert be-

hovet for å sette fokus på det etiske

regelverket i organisasjonen. Vi kan

lett bli satt på prøve, og bli i tvil om

valg. Eksempelvis kan vi stå overfor

en fullt lovlig, men likevel uetisk

handling, sier Kjell Dahle.

For Rune Bratseth er det viktig at alle

som berøres av et slikt regelverk

også må vite om det og få uttale seg

om det.

– RBK-tankegangen i sin tid la vekt på

at det var ingen vits å ha et sett med

regler hvis ingen visste om de. Det er

viktig at de som skal forholde seg til

reglene og kan være med i prosessen.

Det er viktig med involvering så lenge

prosessen går, sier Bratseth. Det er

likevel ikke slik at alle kan få sine

regler innført. Men man skal føle at

man har blitt hørt og sett.

Han karakteriserer seg som ”blodfersk”

i denne sammenhengen, men sier han

står trygt i sitt eget verdigrunnlag.

– Folk vet også hva jeg står for, og

som en offentlig person vil jeg alltid

ha søkelyset på meg. Og jeg ser frem

til å utfordre TrønderEnergi på dette

feltet. Det blir min oppgave, sier den

tidligere landslagskapteinen.

Etikkrådet i TrønderEnergi består av

konsernsjef Rune Malmo som leder,

Anne Grete Kvernrød som representant

fra konsernstyret, Kjell Dahle som

etikkombud, Øystein Raaen Kjørsvik fra

de ansattes organisasjoner og altså

Rune Bratseth som eksternt medlem.

TrønderEnergis tradisjon med å hedre

medarbeidere med 25 års fartstid ble

bekreftet i dag. 20 av 25 medarbeidere

som har 25 års ansiennitet møtte fram

og fikk sin velfortjente heder.

Mens det tidligere har vært en gravert

gullklokke som har vært hederstegnet,

kunne jubilantene nå velge mellom

gullklokke, ei uke fri med lønn eller et

gavekort til 6.000 kroner.

Konsernsjef Rune Malmo, HR-sjef Per

Stensen og seniorrådgiver Jan Erik

Block sto for den enkle seremonien på

Quality Hotell.

Hedret for 25 års tjeneste

Fra venstre: Størker Nilsen, Rolf Hammervik, Terje Herfjord, Randi Helen Skogstad, Geir Otto Gaustad, Ole Tronhus, Gunn Lisbeth Hansen, Else Hammer, Stig Arve Aas, Rolf Karlseng, Per Olav Johansen, Johnny Fløan, Olav Hårstad, Roger Espen (bak), Alf Karlsvik (foran), Roger Sponaas, Bjørn Arild Ingstad, Steinar Hybertsen, Arnstein Storvold, konsernsjef Rune Malmo og Harald Opdal. De som ikke var tilstede: Knut Aspen, Bernt Olav Stegali, Terje Storvik, Morten Kjøren og Nina Ekvold.

Kortversjon av etisk regelverk:

TrønderEnergi er et selskap som

driver etisk ansvarlig til fordel for

kunder, ansatte, eiere og sam-

funnet forøvrig, med et spesielt

ansvar for miljøet. De etiske ret-

ningslinjene skal være et ”veikart”

for å oppnå dette. Retningslinjene

gjelder for både ansatte, ledelse

og styremedlemmer i Trønder-

Energi, samt de som representerer

TrønderEnergi.

L O Q A L1 4

TrønderEnergi Loqal Bredbånd lanserer stadig nye tjenester. Det siste er filmleie direkte fra fjern-kontrollen. Interessen har nærmest eksplodert i høst. Utvalget på Gets Filmleie-meny er nå kommet opp i tre tusen titler, og nye storfilmer lanseres bare noen få måneder etter premieren på kino. Da Jo Nesbø-filmen Hodejegerne kom på Get en lørdag midt i november, økte filmutleien plutselig med 50 prosent.

Loqal gir kundene nye muligheter med fjernkontrollenOle Bjørn Hammer er senior IKT-konsu-

lent, og Robert Skagen Nielsen senior

markedskonsulent, i TrønderEnergi Loqal

Bredbånd. De spår videobutikkene en

snarlig død: Hvorfor dra hjemmefra for

å hente og tilbakelevere leiefilmer, og

hvorfor kjøpe DVD´er som bare blir lig-

gende og samle støv – når filmene kan

hentes digitalt med et par tastetrykk?

TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: TORE WUTTUDAL

Foran: Ole Bjørn Hammer, bak: Robert Skagen Nielsen.

Farvel til videosjappa på hjørnet:

L O Q A L 1 5

Loqal gir kundene nye muligheter med fjernkontrollenLav pris pr. hode

– En film koster fra 35 til 79 kroner,

men storparten ligger rundt 49 kroner,

forteller Ole Bjørn:

– Ofte kjøres det kampanjer med enda

lavere priser. Det gir billig ”kinobillett”

per hode for en vennegjeng, eller en

familie. Da har man filmen i ett døgn.

Man kan ta pause, spole og se filmen

flere ganger. Og filmen er blottet for

reklameavbrudd. Det syns mange er

befriende.

Alle TV-kunder hos bredbåndsselskapet

har tilgang til Get Filmleie. Men alle er

ikke klar over det, enten fordi de har

montert Get-boksen ufullstendig og

ikke fulgt bruksanvisningen, eller fordi

de ikke har testet tastene på fjernkon-

trollen. Bak Film-tasten kan man nemlig

navigere i et fyldig og kontinuerlig

oppdatert filmarkiv – med alle kate-

gorier fra de største filmdistributørene,

både de siste storfilmene vist på kino,

og mange av de gamle klassikerne.

Man får også se korte filmtrailere – før

det eventuelt trykkes for bestilling.

To pinkoder, som man definerer selv,

sikrer mot misbruk og overdreven

TV-titting blant familiens yngre garde.

Du blir alltid informert om hva filmen

koster før du leier den, og filmen

kommer på neste faktura.

Se hva du vil. Når du vil.

Bredbåndselskapet har hatt Get Film-

leie i ett års tid. De som abonnerer på

Canal+ får dessuten gratis tilgang til

Canal+Play, med et stort antall filmer

og serier ”on demand”.

– TV-tittingen gjøres stadig mer flek-

sibel, sier Robert: I dag kan kundene

leie film via fjernkontrollen, ta opp

favorittprogrammer, pause/spole, og

fjernstyre opptak med smarttelefoner

og nettbrett. Ser man lenger fram i

tid vil kundene i enda større grad se

hva de vil, når – og hvor – de vil. TV´n

vil, kort sagt, fungere mer ”sømløst”

i forhold til laptop, smarttelefon etc.

TV-hverdagen blir mer personlig og

sosial. Innholdet i ordinær TV, internett

og sosiale medier vil smelte mer og

mer sammen. Snart kan man også få

anbefalinger av filmer og programmer

ut i fra egne preferanser – eller hva

vennene ser på.

Ennå er vi bare ved starten på en

rivende utvikling. Gjennom samarbeidet

med Get ligger Loqal i forkant av ut-

viklingen, og det settes særlig fokus

på brukervennlighet. Loqal har infra-

strukturen på plass, kapasiteten og

TV-plattformen er, bokstavelig talt,

i boks. Vi kan ta i mot alle de nye

tjenestene som kommer.

Lim i totalpakken

– Vi er veldig fornøyd med Get som

TV-plattform, sier Alf Egil Husby,

daglig leder i TrønderEnergi Loqal

Bredbånd:

– Filmleie er en videreutvikling av TV-

tilbudet. Det gir oss ikke særlig store

inntekter, om noen skulle tro det, men

filmleie bidrar til å forsterke limet i

kundeforholdet, det gir nye opplevelser,

og viser at Loqal ligger i front, sier han.

– Vi er for øvrig inne i en veldig god

utvikling. I 2011 kommer vi til å gå med

millionoverskudd; vi er bredbånd-

leverandør til 26 000 husstander og

over tusen bedrifter. Og vi har mestret

vekstfasen, ikke minst takket være

fantastisk engasjerte medarbeidere,

sier Alf Egil Husby.

TRONDHEIM: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), har varslet TrønderEnergi om mulig ileggelse av overtredelsesgebyr. For en uke siden oversendte TrønderEnergi tilsvar på påstandene, som oppleves dels urimelige.

TrønderEnergi trues av overtredelsesgebyrNøytralitetsbestemmelsene

NVE vurderer å ilegge selskapet

TrønderEnergi Nett AS et overtredel-

sesgebyr for brudd på nøytralitets-

bestemmelsene i energiloven. Saken

ble offentlig kjent gjennom flere store

avisoppslag sist vinter, og er fulgt

opp av Adresseavisen så sent som

i denne uken.

Ett av hovedpunktene i varselbrevet

fra NVE er at det ble drevet såkalt

kryssrepresentasjon mellom mono-

polvirksomheter, les nettselskapene,

og konkurranseutsatte virksomheter.

Tre personer fra toppledelsen, inklu-

dert konsernsjef Rune Malmo, satt i

begge nettselskapene til Trønder-

Energi etter oppkjøpet av Trondheim

Energi Nett AS i juni 2010. Det ”gamle”

TrønderEnergi Nett (TEN) kjøpte opp

Trondheim Energi Nett, som da tok

navnet TrønderEnergi Nett Trondheim

AS (TENT).

De to nettselskapene ble så fusjonert

med virkning fra 1. januar i år. Inntil

januar i år satt Rune Malmo med flere

i styrene i begge nettselskapene,

mens de samtidig også hadde andre

styreverv i konkurranseutsatte sel-

skaper i TrønderEnergi.

Har beklaget

Situasjonen oppsto da nettselska-

pene i sum passerte 100.000 kunder.

Når denne grensen passeres slår

et mer restriktivt regelverk i forhold

til nettselskaper i vertikalintegrerte

selskaper inn i forhold til nøytralitet.

-Dette har jeg beklaget flere ganger.

Vi tolket regelverket feil, da vi trodde

dette gjaldt fra fusjoneringstidspunktet

og ikke fra oppkjøpstidspunktet. Det

var hele tiden lagt opp til at vi skulle

skille dette da vi fusjonerte. Vi hadde

også drøftet, og kommet fram til at jeg

skulle fortsette som styreleder i det

fusjonerte nettselskapet, forteller

Rune Malmo.

Tilsvar

Ett av de største ankepunktene i

varselbrevet fra NVE var den avbrutte

prosessen rundt anskaffelsen av

nytt MAFI-system. MAFI-systemet er

beskrevet i egen sak i dette Lyspunktet

(se side 30, red.anm).

I NVEs varselbrev heter det blant

annet:

”Stoppordren på MAFI-prosjektet inne-

bar at morselskapet instruerte nett-

selskapet til å ta en avgjørelse som

hadde til hensikt å fremme konsernets

og ikke nettselskapets interesser.”

Dette tilbakeviser nettselskapet i

sitt svarbrev som konsernsjef Rune

Malmo sendte NVE i forrige uke, i

egenskap av styreleder i Trønder-

Energi Nett AS.

I utarbeidelsen av svarbrevet har

advokatene Brynjulf Moe og Steffen

Rogstad i advokatfirmaet Arntzen de

Besche konkludert slik:

”Det kan ikke være tvil om at Rune

Malmo - i egenskap av styreleder for

begge nettselskapene - hadde kom-

petanse til å beslutte en stopp av

denne prosessen, da konkurransen

la føringer for organisering av MAFI-

tjenesten i hele nettvirksomheten,

uten at dette var behandlet av de

kompetente selskapsorganer”.

TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: TORE WUTTUDAL

T R Ø N D E R E N E R G I T R U E S A V O V E R T R E D E L S E S G E B Y R1 6

Komplisert nettfusjon ga NVE-tilsyn:

Forankret

MAFI-prosessen ble restartet under

ledelsen av den nye nettdirektøren,

Knut Ivar Nyhaug. Det ble inngått av-

tale med en leverandør om prosjektet

over fire år, til en samlet sum av vel 56

millioner kroner.

Beslutningen denne gangen ble for-

ankret på korrekt måte i nettstyret,

og prosjektet ble satt i gang.

-Konklusjonen på dette ble at vi

faktisk fikk til en enda bedre avtale

enn i den prosessen som ble stanset,

forteller Malmo.

I varselbrevet fra NVE var det også

andre punkter som for lengst er lukket,

blant annet om samfakturering og

manglende skille mellom selskapene

i TrønderEnergi.

I tilsvaret fra TrønderEnergi Nett til-

bakevises alle påstander punkt for

punkt, og advokatfirmaet har konklu-

dert med at kriteriene for overtredelses-

gebyr ikke er til stede.

Saken går nå til behandling i NVE, og

endelig beslutning tas en gang i det

nye året.

T R Ø N D E R E N E R G I T R U E S A V O V E R T R E D E L S E S G E B Y R

Konsernsjef Rune Malmo tilbakeviser de fleste påstandene fra NVE.

1 7

Hun fjernstyrer for det meste og kom-

muniserer med de ansatte i kraftverket

ved den lille byen Kasese vest i Uganda

fra hovedkontoret på Vestre Rosten.

Fire ganger i året

I det daglige holder hun kontakten

med miljøet i Bugoye via data og

nett. Kraftverket, som lokalt ledes av

Losio Lemuresuk Chaplin, er på det

samme datanettet som alle vi andre

i TrønderEnergi.

-Jeg legger opp til fire turer hit ned i

året, forteller den unge sivilingeniøren

som opprinnelig er fra Skaun kom-

mune.

Hun har blitt overraskende godt mot-

tatt av de langt eldre sjefene hun

kommuniserer med i Uganda. Kultur-

forskjeller og kanskje et ikke så utviklet

kvinnesyn som i Norge, skulle tilsi

utfordringer. Men det har Idunn

Gangaune Finnanger sluppet.

-Jeg har blitt tatt i mot på en veldig

grei måte. Vi har et godt kollegialt

forhold, og hele det personalmessige

har gått veldig fint, forteller hun.

Mange medarbeidere

I tillegg til epost og telefoner, er det

også jevnlige telefonmøter. Her del-

tar Erling Legran som er daglig leder

i TronderPower Ltd, nå med sete på

Rosten han også etter vel ett år i

Uganda. I hovedstaden Kampala

1 8

Fjernstyrer ansatte i Uganda

KIKAGATI: Her er kraftverkssjef Idunn Gangaune Finnanger i elva Kikagati, på grensen mellom Tanzania og Uganda. Dette er et prosjekt som er beskrevet i tidligere nummer av Lyspunktet. Her er vi inne på Tanzanias side av grensen.

KASESE/UGANDA: Idunn Gangaune Finnanger har en av de mest spesielle jobbene i selskapet TrønderEnergi. Som kraftverkssjef for nye kraftverk, har hun det faglige ansvaret også for driften av Bugoye-kraftverket i Uganda.

TEKST OG FOTO: KJELL DAHLE

F J E R N S T Y R E R A N S A T T E I U G A N D A

sitter Annicent Busingye, som holder

tak i det daglige på kontoret. I selve

kraftverket i Bugoye, seks timers

biltur unna, finner vi nevnte Losio

Lemuresuk Chaplin.

Sammen med sine 15-16 medarbeidere

i kraftverket holder han hjulene i gang

i det to år gamle anlegget. I tillegg er

det innleid vaktstyrke som våker be-

væpnet over stasjonen døgnet rundt.

En innleid arbeidsstokk som holder

den seks kilometer lange tilløpsgata

med vann i orden til enhver tid, må

også nevnes.

Jobbpakker

Det er lagt opp til den samme høy-

verdige kvalitetsdriften på anlegget

i Bugoye som TrønderEnergi har på

anleggene i Norge.

-Vi gjennomfører såkalte jobbpakker

der vi samler opp vedlikeholdsopp-

drag, og sender så ned fagfolk fra

TrønderEnergi til å veilede arbeidet.

På denne måten legger vi igjen

kompetanse, og på sikt klarer de mer

og mer av vedlikeholdet med egen

kompetanse, forteller Idunn.

Hun ser imidlertid at det ennå er et

stykke igjen før de er på samme opp-

følgingsstandard som i Norge.

-Jeg opplever jeg må være litt faglig

vaktbikkje, og prioritere hva som må

tas videre først og sist, legger hun til.

I tillegg til jobbpakkene er det også

lagt opp til to årlige runder med

kursing innen HMS og oppfølging av

HMS-arbeidet generelt.

Lærerikt

Idunn Gangaune Finnanger er ansatt

i TrønderEnergi Kraft AS (TEK), og

hennes kompetanse leies ut til

TronderPower Ltd. Hjemme i Norge

vil hun etter hvert få andre oppgaver

knyttet til nye kraftverksprosjekter.

Det første i så måte kan bli Usma-

utbyggingen i Selbu.

Da har hun mye hun kan bidra med ut

i fra det hun lærer i Uganda.

-Dette har vært utrolig lærerikt. Jeg

liker folk, gode strukturer og arbeids-

prosesser. Det tar jeg med meg,

avslutter Idunn Gangaune Finnanger

som på langt nær er ferdig i Uganda.

PÅ JOBB: Her er Idunn på inspeksjon ved vanninntaket til Bugoye i Mubuku-dalen sammen med Robert Bakanmawike.

LITT FRITID: Idunn og de norske representantene som er i Uganda har funnet seg et flott pustehull i Mweya Lodge. Her fra båtsafari i flotte omgivelser.

F J E R N S T Y R E R A N S A T T E I U G A N D A 1 9

K L P M E D H I S T O R I S K S A T S I N G I T R Ø N D E R E N E R G I2 0

PÅ BESØK: Konsernsjef Sverre Thornes i KLP gjestet Trondheim og Trønder-Energi for vel en måned siden. Her sammen med TrønderEnergis finanssjef Olav Sem Austmo som har ledet investeringsprosjektet fra selskapets side.

For å kunne være i stand til å løfte nye

store investeringer i selskapet Trønder-

Energi, var frisk kapital påkrevet. Eierne,

våre 22 kommuner og Nordmøre

Energiverk (NEAS), ønsket naturlig nok

å la eierstrukturen i morselskapet forbli

uendret, spesielt i forhold til A-aksjene.

KLP løsningen

De samme eierne pekte imidlertid på

KLP som den eneste farbare vei når

det kom til valg av investor. Dette har

igjen sammenheng med eierstruk-

turen i KLP, hvor kommunene selv er

eiere. Gode rådgivere på begge sider

sikret at aksjene ble omsatt til riktig

markedspris.

-Vi vil gjøre noe med kraftsituasjonen

i Midt-Norge, og har som mål å øke

produksjonen fra to TWh til tre TWh.

For å få til det trenger vi mye egenka-

pital. Pengene fra KLP gir oss en rygg-

rad til å investere i vind- og vannkraft

i regionen, så dette er en stor dag for

TrønderEnergi og Midt-Norge, sa styre-

leder Per Kristian Skjærvik da avtalen

ble kjent i sommer.

Infrastruktur

Åpningen for KLPs satsing i vårt nett-

selskap kom da myndighetene tillot

livselskapene å øke sine investeringer

i infrastrukturselskaper. Både KLP og

TrønderEnergi hadde håpet at Finans-

departementet hadde gitt anledning

til at KLP fikk eie 35 prosent av nett-

selskapet. Men det sa departementet

noe overraskende nei til. Dette til tross

for at Finanstilsynet tilrådde en slik

adgang.

-Kommunene i Trøndelagsfylkene har

alltid vært en engasjert og betydnings-

full eiergruppe i KLP. For oss er det

viktig å være ønsket inn som eier av

alle eksisterende eiere, og det er

derfor ikke overraskende for oss at

det nettopp er i denne regionen vi

inviteres med på eiersiden. Det er

skuffende at Finansdepartementet ikke

lar oss eie mer enn 15 prosent, men vi

skal likevel gjøre vårt for å medvirke

til en god utvikling for selskapet, sier

KLPs konsernsjef Sverre Thornes til

Lyspunktet.

Nå var plan B i TrønderEnergis tilfelle

allerede løst. De pengene KLP ikke

fikk anledning til å kjøpe aksjer for,

ytes i stedet som et lån på spesielle

betingelser.

Synd for bransjen

For TrønderEnergi spiller det på kort

sikt ingen avgjørende rolle, selskapet

kan nå være i stand til å løse tunge

kommende oppgaver, men for hele

infrastrukturbransjen i Norge kan dette

bli en utfordring.

-Vi er rede til å investere i flere gode

infrastrukturprosjekter, enten det

dreier seg om kraftproduksjon, over-

føringsnett, veier eller andre former

for infrastruktur. Og vi ser at slike

investeringsbehov vil øke i tiden som

kommer. Med Finansdepartementets

avgjørelse opplever vi at vi i mindre

grad kan bidra til slike investeringer,

og det er synd, sier Sverre Thornes.

-Alle de infrastrukturprosjektene vi går

inn på må vise til en rimelig avkast-

ning i forhold til risiko. Det er viktig for

meg å understreke dette. Nå ser jeg

fram til et nærmere samarbeide med

TrønderEnergi for en fortsatt lønnsom

utvikling av TrønderEnergi Nett, smiler

KLP-konsernsjefen.

K L P M E D H I S T O R I S K S A T S I N G I T R Ø N D E R E N E R G I

KLP med historisk satsing i TrønderEnergi

TRONDHEIM: For første gang i TrønderEnergis vel 60-årige historie kunne en tung investor utenfor eiergrupperingen kjøpe seg inn i selskapet. Dette kunne skje ved at Norges største livsforsikrings-selskap, KLP, gikk inn med 750 millioner kroner i nettselskapet TrønderEnergi Nett AS.

TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: TORE WUTTUDAL

2 1

Rotoren på 122 tonn, statoren på 80 tonn, kabelruller på to tonn og 18 mann i arbeid. Det er dimensjoner over rehabiliteringen av Driva kraftverk.

Kraftverkpioner på helserviceDRIVA: Siden åpningen i 1973 har Driva

kraftverk vært en pioner på flere måter.

Ved utbyggingen ble driftstunnelen

bygd med et ny utviklet, og interna-

sjonalt revolusjonerende trykkammer.

På 80-tallet ble verdens første vakum-

luke konstruert og installert ved

kraftverket. I 2011–2012 gjennomgår

stasjonen en historisk rehabilitering

som vil danne skole for opprusting av

en rekke av TrønderEnergis kraftverk

de neste årene.

Sårbart

Forberedelsene startet allerede i

2005, og i 2007 fikk det ene av kraft-

verkets to gedigne maskiner – aggre-

gat 1 – en grundig gjennomgang og

vedlikehold. Det var nødvendig for å

øke driftssikkerheten før utkobling

av aggregat 2. I tillegg ga det god

oversikt over nødvendige tiltak.

– En slik omfattende rehabilitering

gjør oss sårbare over en lang periode.

Når bare én av de to maskinene går,

øker risikoen for driftsstans betydelig.

Denne risikoen måtte vi redusere,

forklarer prosjektingeniør Svenn Kåre

Høydal, som leder rehabiliterings-

prosjektet.

Han peker på flere utfordringer:

– Én ting er driftssikkerheten. Men

også kapasiteten blir satt på prøve.

Ifølge konsesjonen varierer kravene til

vannføring gjennom året, og blir det

for lite vann i elva, må vi tilføre vann.

Dette tilførselsvannet produserer vi

normalt energi av, og med det ene

aggregatet utkoblet kan dette med-

føre at vi taper både energi og penger.

Ambisjonen er å drive stasjonen så

normalt og optimalt som mulig mens

arbeidet pågår, sier Høydal.

Hektisk før(h)julstid

I høst er aggregat 2 demontert og

totalrenovert. Rotoren, den roterende

delen av generatoren, på 122 tonn og

statoren, den stasjonære delen på

80 tonn, er heist opp fra den 20 meter

dype sjakta de vanligvis står i, og er

dissekert og renovert. Innen nyttår

skal arbeidslaget montere et nyprodu-

sert løpehjul og få aggregatet i gang

igjen.

– Med halvannet års bestillingstid på

nytt løpehjul må vi ligge i forkant og

planlegge hver eneste operasjon

nøye, forklarer Høydal.

– Alt må gjøres i riktig rekkefølge. Nå

arbeider vi for fullt for at alt skal være

klart til løpehjulet kommer.

Parallelt med arbeidet med aggregatet,

er arbeidslaget i gang med å erstatte

den gamle kontrolltavla som styrer

D R I V A2 2

TEKST: RAGNHILD BERGSMYR I FOTO: TORE WUTTUDAL

Kraftverkpioner på helservicehele kraftverket, med et nytt og

moderne kontrollrom i etasjen under.

Mellom kraftstasjonen og portal-

bygget blir det lagt ny trasé for fiber-

samband. Den ekstra forbindelsen

reduserer risikoen for kommunika-

sjonsbrudd og øker driftssikkerheten

betydelig.

Totalt skal det trekkes nærmere 26

kilometer ny kabel gjennom stasjo-

nen. De fleste føringene består i lav-

spentkabler på opp til to tonn tunge

kabeltromler. For å kunne håndtere

kabeltrekket, er det bygd midlertidige,

men solide stillaser i alle etasjer.

Ruster for framtida

Energioperatør Olav Thorvaldsen har

arbeidet ved Driva Kraftverk i drøyt 30

år. Nå bidrar han til å fornye arbeids-

plassen, og trygge energiproduksjonen

sammen med kolleger og underleve-

randører.

– Noen av delene vi bytter ut, ville

ganske sikkert fungert i en manns-

alder til. Alt utstyret i kraftverket ble

bygd i gulltida for norsk vannkraft-

industri, og er dimensjonert for å vare.

Store framskritt med hensyn til kunn-

skap og materialer gjør det likevel

riktig og viktig å bytte det ut. Nå

ruster vi Driva kraftverk for framtida,

sier Thorvaldsen.

Tidligere utbyggingssjef ved Driva kraftverk, Leiv Rathe, konstruerte to nyvinninger som ble installert ved kraftverket, og som vakte oppsikt langt utover landets grenser:

Trykkammer•Kammerpåfleretusenkubikkmeter, halvveis fylt med luft, som tar opp trykket og energien ved avslag (kraftig endring i vanntrykket).•Installertifjelletovenforkraftverket ved utbyggingen i 1973.

Vakumluke•Hindreropptakavluftvedvann- inntakene, og løser dermed problemet med nitrogenovermetning, som dannes når store mengder luft opp- løses i vannet. Nitrogenovermetning kan føre til fiskedød i elva. •InstallertiinntakenefraTovatnai 1986 og Ottainntaket i 1987.•Idagbrukeskonseptetvedkraftverk over hele verden.

Renovasjonsprosessen for Driva kraftverk

2009: Aggregat 1: - Utskifting av løpehjul og renovering av generator for å oppnå økt driftssikkerhet før rehabilitering av aggregat 2

Vår 2011: - Analyse og utbedring av brann- og eksplosjonssikkerhet for trafoene og stasjonen ifølge nye krav. Forsterkning av vegger i traforom. - Bygging av nytt kontrollrom Aggregat 2: - Rehabilitering av kuleventil

Høst 2011: Aggregat 2: - Skifte av løpehjul - Renovering av generator - Skifte av oljetrykksanlegg - Skifte av kontroll- og apparatanlegg - Skifte av kuleventilstyring - Skifte av spenningsregulator

Vår 2012: Aggregat 1: - Skifte av oljetrykksanlegg - Skifte av kontroll og -apparatanlegg - Skifte av kuleventilstyring - Rehabilitering av kuleventil - Skifte av spenningsregulator

Fakta:

Svenn Kåre Høydal foran kontrolltavla i Driva under restitusjonsarbeidet.

2 3

Bedriftsidrettslaget (BIL) i Trønder-

Energi har i flere år benyttet seg av

dette tilbudet, så også i år. I tillegg har

BIL arrangert andre utflukter, blant

annet en tur ut til Munken. Her ble det

anledning til å utøve fjellklatring. Selve

toppturene foregikk i perioden 8. mai

til 9. oktober. Det er tiende året Trond-

hjems Skiklub og Trondhjems Turist-

forening arrangerer ”Til Topps”. I år var

det valgt ut syv turmål. Selv folk som

er rimelig kjent i byens markaområder,

har funnet nye og ukjente og fine

turmål i regi av dette opplegget.

De syv toppene i år var:

Post 1: Gråkallen

Post 2: Jervfjellet

Post 3: Storheia

Post 4: Vassfjellet

Post 5: Solemsvåtten

Post 6: Liaåsen

Post 7: Ladehammeren

TEKST: TORE WUTTUDAL I FOTO: CHRISTIAN TØRRISENG

T O P P T U R E R2 4

Helge Schroeder ”henger i stroppen”. Foto: Viggo Finset

Fra Munken i Leksvik. Her er klatrerlaget på toppen, fra venstre: Christian Tørriseng, Helge Schroeder, Inger Marie Malvik, Kari Bostad, Hans Petter Wenngren, Hilde Nyhus, Ingrid Vik og Viggo Finset. Foto: Christian Tørriseng.

”Til Topps” sommeren 2011

Trondhjems Turistforening arrangerer hvert år ”Til Topps”, et tilbud til alle som vil bli bedre kjent i marka, og turområdene rundt Trondheim.

T O P P T U R E R 2 5

Helge Schroeder ”henger i stroppen”. Foto: Viggo Finset

Her er vi på toppen av Ladehammeren. Hele 70 meter over havet. Fra venstre bak: Larissa Risstad, Kirsti og Brage Vatn, Elena Akhtari, Olav Helgemo, Torill og Kim Rune Johansen og Åge Kristiansen. Foran fra venstre: Jan Erik Wang, Ingrid Maria Risstad og Grete Karin Berg.

2 6

TRONDHEIM: Trondheim kommune har

til sammen 22 000 lyspunkter langs

byens gater og veier. Mange av arma-

turene er gamle, med høye driftskost-

nader, unødig høyt strømforbruk og lavt

lysutbytte. Prosjekt og montasjeavde-

lingen i TrønderEnergi Nett (TEN), som

har oppgaven med å drifte og vedlike-

holde byens gatelysnett, er i full gang

med en omfattende modernisering

– på oppdrag fra Trondheim kommune.

Lønnsomt

– LED-armaturene er dyrere i innkjøp,

men lønnsomme likevel, forteller Tor

Eirik Brun, prosjektingeniør i TEN: De

gir lavere effektforbruk, høyere lys-

utbytte og reduserte driftskostnader,

ettersom de er tilnærmet vedlike-

holdsfrie gjennom hele levetiden.

Konvensjonelle armaturer holder i

cirka 20 år, med pæreskifting hvert

fjerde år. LED-armaturene varer minst

like lenge – uten pæreskift. Så her kan

det spares penger.

Så langt har vi skiftet ut 800 arma-

turer fra HQL 125 watt til LED 28 watt

på gangveier og små boliggater.

Disse LED-armaturene blir automatisk

dimmet 30 % i en 6-timers periode

nattestid, noe som gir ekstra strømbe-

sparelse. Nå kjører vi et prøveprosjekt

på Ranheim, med et hundretall LED

Gamle armaturer i tusentall – mange av dem med kvikksølvholdige HQL-pærer – skal skiftes ut med driftssikre og energieffektive LED-armaturer. Samtidig får det kommunale gatelysanlegget i Trondheim installert strømmålere og styresystem med noder, for bedre varsling og fjerndrifting.

Lysere tider i byens gater – med LED

L E D

Store oppdrag for TENs prosjektavdeling:

TEKST OG FOTO: STURE LIAN OLSEN

Åke Søderlund sjekker et nytt styringsskap for gatelys ved Omkjøringsveien på Moholt.

2 7

armaturer på 90 watt langs en større

vei. Dette ser ut til å fungere bra.

Trondheim kommune har ambisjoner

om å bytte ut større deler av gatelys-

nettet over en tiårs-periode. Det er

satt av fem millioner kroner hvert år til

denne fornyelsen, og LED-teknologien,

som er i rask utvikling, er høyaktuell.

Prisene på LED-armaturer er også på

vei nedover, selv om det ventes en

utflating etter hvert. Vi har – så langt –

satset på Philips-armaturer produsert

i Nederland og England.

Nye styreskap – og noder

Parallelt med LED-prosjektet monteres

det nå strømmålere på hele gatelys-

nettet. Fram til sommeren 2011 ble

strømforbruket stipulert og fakturert

ut fra antall lyspunkter, effekt og

”brenntid”, som er gjennomsnittlig 3900

timer i året. Nå skal det måles reelt

strømforbruk, i henhold til et myndig-

hetspålagt krav om likebehandling av

strømkunder.

Dette betyr at 930 styreskap enten

må byttes ut eller suppleres med

målere. Fristen er satt til 2016. Vi er

i full gang, og har planer om å få nær-

mere 120 styreskap i nettstasjoner

under måling i år, samt at vi så langt

har skiftet cirka 40 frittstående skap

og satt disse under måling.

Samtidig fortsetter vi arbeidet med å

montere nye styrenoder. Gatelysnettet

deles da inn i mindre tennsoner, for å

hindre at feil i kabelanlegget fører til

utfall i større områder. Disse sørger i

tillegg for automatisk varsling av jord-

feil rett inn på vår PC. Dette bidrar til

rask respons – og raske reparasjoner.

Det ligger ellers mange muligheter i

systemet. Vi kan blant annet få varsel

om sikringsbrudd, utfall av lamper,

kontaktorfeil etc. Styrenodene brukes

daglig aktivt av mannskapene som

drifter anlegget i forbindelse med

feilsøking og feilretting. Per i dag har

vi fått på plass 130 styrenoder i Trond-

heims gatelysanlegg. Vi har også et

prøveprosjekt med cirka 130 armaturer

oppsatt med såkalt intelligent dimming,

hvor lysstyrken på enkelt-armaturer,

eller i deler av gaten, kan senkes for

eksempel utover natta. Du kan se

dette i Haakon VIIs gate og Thonning

Owesens gate.

Tor Eirik Brun med LED-armatur. Her er ingen stor lyspære – men mange små dioder.

Trondheim Energi hadde i mange år

sponset juletrebelysningen på Trond-

heim Torg.

Etter nettselskap-fusjonen tok Trønder-

Energi vare på den fine tradisjonen, og

i år ble det kjøpt inn ny LED-belysning

til julegrana. Mens det tidligere ble

brukt cirka 300 lyspærer á 15 watt – med

et totalt strømforbruk på cirka 4 kW,

gikk man over til 2400 LED-dioder, som

til sammen trekker beskjedne 200 watt.

Trondheim Bydrift monterte selve

treet, mens et par medarbeidere fra

TrønderEnergi Nett sto for pynting og

lyssetting. Jobben ble gjort fredag 25.

november. Det oppsto litt ekstra spen-

ning blant aktørene, ettersom stormen

Berit var i anmarsj. Men treet sto støtt,

og det lyste aldeles strålende under

julegrantenningen første søndag i

advent.

Jul med din gLEDe!

L E D

Når uvær får påført seg et personnavn, er det gjerne nettopp uvær! Stormen ”Berit” sørget den siste helga i november for å minne spesielt kyst-Norge om at det er naturkreftene som sitter på makta. Flere menneskeliv gikk tapt, men i Trøndelag var vi relativt heldige.

Herjingene etter ”Berit” påførte landet

skader for et tresifret antall millioner

kroner.

På befaring

Det er en tidlig morgen på Helitrans

sitt kvarter på Værnes. Gjestfriheten

er stor blant alle pilotene som er der.

Helitrans har HMS-dag denne dagen,

og har kalt inn sine piloter fra fjern

og nær. Frokost med gjengen smaker

godt, mens gode historier blir smelt

av gårde. Til alles store forlystelse.

Snart blir vi hentet og satt om bord

i helikopteret, et Eurocopter AS 350.

-Det er stille her, men jeg kan fortelle

at slik er det ikke der oppe. Og mye

verre er det ute på kysten, så det er

mulig vi må snu, var de beroligende

ordene Bård Kjesbu i Helitrans bidro

med.

For å berolige ytterligere, begynte den

franske piloten Luc Soubeyrat å fomle

etter kontrollknappene. Det måtte

avføde spørsmålet:

-Si meg, har du aldri flydd denne

maskinen før?

-Nei, aldri, smiler den hyggelige

mannen på kav nordlandskdialekt.

Han har bodd i Troms i 20 år.

Spøken ble gjort til skamme straks vi

steg til værs med retning Orkanger

der vi skulle plukke opp våre fagfolk

på turen, - Tore Bjørndal og Sondre

Kristiansen. Franskmannen kunne jo

vitterlig fly!

På tokt

Svært rutinerte og avbalanserte Tore

Bjørndal kjenner nesten hvert maste-

punkt i det 120 mil lange linjenettet vi

har over 66 kilovolt. Han imponerer

stort med sin detaljkunnskap, og pilot

Luc Soubeyrat skal senere rose både

han og Sondre Kristiansen da uværet

kom oss for nært.

-Vi tar alltid en ekstra inspeksjon når

vi har hatt store uvær. Selv om linjene

ligger inne, gjør vi dette for å forsikre

oss. Dette er en del av vårt samfunns-

ansvar, forklarer Tore Bjørndal når vi

flyr over fra Orkdal til Gauldalen.

-Dette er vannmagasinet til Melhus,

forklarer han i det vi flyr over Benna.

Snart er dette også reservevannforsy-

ningen til Trondheim by. Det er derfor

vi sanerer Lofossen kraftverk. Et kraft-

verk etablert for snart 100 år siden, og

som kostet Melhus-samfunnet et

drøyt kommuneårsbudsjett.

TEKST OG FOTO: KJELL DAHLE

P Å L I N J E B E F A R I N G E T T E R B E R I T2 8

På linjebefaring etter ”Berit”

LINJEGATER: Linjegatene fra Brattset kraft-verk er store og brede. Det føles som en glede å kunne slippe å argumentere for slike utbygginger i dag. Men dette er nødvendig for dagens storsamfunn.

I et søkt perspektiv, hva ville Trond-

heims innbyggere ha sagt om kom-

munen skulle bygget et kraftverk til

over 10 milliarder kroner? Festlig

spørsmål.

Tom mage anbefales

Linjebefaring med helikopter kan høres

forlokkende ut, - for de som ikke har

prøvd.

En linjebefaring i godvær midtsom-

mers kontra ditto i desember er to

forskjellige ting. De har en ting felles.

Helikopteret følger linjetraseene, i alt

fra 40 til 100 meters høyde over linje-

nettet.

Vi flyr over Gauldalen og svipper ned

til Sokna kraftverk, videre opp over

Gauldalen, Støren og Soknedal. Når

vi nærmer oss Berkåk får vi en på-

minnelse om hva linjebefaring handler

om. Helikopteret nærmest stuper

ned mot Brattset kraftverk fra

Skamfer.

Vi tar oss opp igjen og følger linje-

trassen fra det punktet vi forlot den.

Etter pitstop på flyplassen på Fager-

haug, med påfyll av drivstoff og av-

tapping av kroppsvæske, flyr vi

videre til Oppdal.

Etter en overflyging av Kåsen trans-

formatorstasjon går ferden over til

Lønset.

Deretter bærer turen oss ned Sunn-

dalen.

-Vi må til bunnen av dalen, komman-

derer Tore Bjørndal der vi ferdes høyt

oppe.

Piloten lar maskinen stupe mot

bunnen av Sunndalen, han følger bare

linjetraseen han.

Kort oppsummering: Tom mage er å

anbefale om du er urutinert på linje-

befaring med helikopter i rufsvær.

Bråstopp

Heldigvis ser hele linjenettet ut til å

være i skjønneste orden.

-Vi hadde utfall her i helga. Det skjer

gjerne under spesielle omstendigheter

når snølast fører fasene sammen, for-

klarer Tore Bjørndal i det vi flyr over

dobbeltlinjene fra Brattset kraftverk.

Men nå er vi i Sunndalen og fra ven-

stre ser vi uværet dundre inn som en

mørk vegg.

-Dit skal jeg definitivt ikke, fastslår

piloten og hever helikopteret opp i

retning Oppdal. Han dreier igjen til

venstre, og vi flyr over Nerskogen

videre over til Orkdalen.

Underveis kommer uværet etter oss,

i stadig sterkere grad.

-Nå tar vi kvelden, fastslår Luc

Soubeyrat.

Han er rask nede i Orkdal og slipper

av våre fagfolk. Deretter bærer det i

retning Værnes det raskeste han kan

fly. Det er så vidt vi rekker bakken før

sikten en borte.

Lyspunktets utsendte reporter har

vært med på sin første, siste og

eneste linjebefaring med helikopter

vinterstid. All respekt til de som har

dette som jobb!

2 9

PÅ FAGERHAUG: Fagfolkene Tore Bjørndal (tv) og Sondre Kristiansen poserer foran heli-kopteret på Fagerhaug. Til høyre piloten Luc Soubeyrat.

BRATTSET KRAFTVERK: slik fortoner Brattset kraftverks utedel seg sett fra luften etter en brå ferd ned fra Skamfer.

3 0 M A F I

TrønderEnergi Nett får nytt kundeavregningssystem. Alle rutiner knyttet til Måling, Avregning, Fakturering og Innfordring (MAFI) skal, fra 15. juni 2012, håndteres av et skreddersydd it-system levert og driftet av EG Utility.

– Det nye avregningssystemet

kommer i kjølvannet av nettfusjonen,

forteller Ragnhild Åsrønning, leder for

avdeling Kunde i TrønderEnergi Nett.

De to fusjonerte nettselskapene

hadde ulike systemer, og ulike måter

å håndtere dem på. Man måtte få til

en samkjøring.

– Kunne man ikke like godt velge ett av

systemene, og konvertere hele kunde-

massen til dette?

– Begge systemene vi bruker i dag var

med i anbudsprosessen, men de

nådde ikke opp i konkurransen med

EG Utility.

Konverteringen er en svær jobb i seg

selv, og vi innser at overgangen til

nytt MAFI-system ikke kan skje 15.

mars, som opprinnelig planlagt. Vi

trenger tid. Dataene skal hentes fra

de to systemene vi har, og gis samme

format, før de kan overføres til riktig

plass i det nye systemet. Det må

ryddes i databasene, før den store

konverteringen. Dette er en omfat-

tende jobb. Vi velger å legge konverte-

ringen tettest mulig opp mot tids-

punktet for kvartalsavregning, på

grunn av at vi da har minst ute-

stående hos kundene. Derfor blir

det 15. juni, sier hun.

– Fram til da kjører TrønderEnergi Nett

med to ulike MAFI-systemer?

– Ja. To systemer, og kundeservice i to

grupper som jobber parallelt, i de

samme lokaler.

Samkjøringen av kundesystemer

handler også om integrering – den er

ikke fullført før alle jobber på samme

plattform.

”MAFI-gruppen” sitter i 9. etasje på

Rosten. Her samarbeider Trønder-

Energi-medarbeidere og program-

utviklere fra EG Utility om de nye

løsningene. Danske EG Utility ble valgt

TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: TORE WUTTUDAL

15. juni blir D-dag for nye MAFIMer effektiv kundeavregning:

Fra venstre: Trond Sundseth fra Enita, John Friis fra EG Utility, Mads Nordmo, Ragnhild Åsrønning, Berit Krogstad fra Enita, Roar Skauge, Johnny Tangen prosjektleder MAFI, Lars Kirkholt og Rune Otterstad. Følgende personer var ikke til stede når bildet ble tatt: Hanne Afseth og Hanne Reidun Slapgård.

Samfunnsansvar i praksis-Det begynte med at vi skrev under en

MOU (Memorandum of Understanding)

med Kasese distrikt helt i starten av

prosjektet om å bygge et Health center

3. Det vi ikke visste var at for Health

station 3 fantes det ferdige standard

tegninger og det ble mye større enn

vi tenkte. For å komme opp til Health

center 3 måtte det bygges fødestue,

mottak og godkjent latrine. Kostnaden

for dette ble mye større enn vårt

budsjett og vi diskuterte om vi skulle

droppe det, men Norfund kom inn og

hadde midler til dette og dekket det

som var utover vårt budsjett, minnes

daværende leder i TronderPower Ltd,

Gunnar Salseggen om opprinnelsen

til vårt engasjement i anledning syke-

stua i Bugoye.

3 1M A F I

etter en anbudskonkurranse, hvor tre

leverandører var med i finalerunden.

– EG Utility kom best ut, i forhold til

pris og løsninger, forteller Ragnhild

Åsrønning. Selskapet er ikke stort i

Norge, men det har levert løsninger til

energibransjen helt siden 1979, og det

har en sterk posisjon i Danmark og

Sverige.

– Der blir regningen til hver fjerde

strømkunde levert via ”Xellent”, EG

Utilitys it-løsning, som vi også skal

bruke. Vi får dessuten en it-plattform

som er tilrettelagt for Smart Grid,

fremtidens intelligente el-nettverk.

TrønderEnergi har jo som målsetning

å være det mest effektive el-nett-

selskapet i Norge. Et førsteklasses

MAFI-system vil bidra til å oppfylle

denne ambisjonen, forteller hun.

– Hva med kursing av medarbeiderne?

– Jeg regner med at det blir oppstart

rundt påsketider. Det positive er at de

da skal forholde seg til et system som

ingen av medarbeiderne har jobbet

med før. Alle stiller likt. Det kan være

bra, også i forhold til teambuilding og

fellesskapsfølelse.

Innføring av nytt MAFI-system er et

stort løft for TrønderEnergi, både faglig

og økonomisk. Kontrakten med EG

Utility representerer en ordre på rundt

regnet 60 millioner kroner for leveran-

ser over fire år. I tillegg kommer in-

terne kostnader knyttet til prosjekt-

ledelse, datakonvertering, kursing,

egen bestillerkompetanse etc.

Vårt bilde viser fra fødestua i Bugoye. Foto: Tore Wuttudal

Xellent! •122000kunderhosTrønderEnergi

Nett – i 11 trønderske kommuner

– skal få strømregningen via it-

løsningen Xellent.

•EGUtilitylevererkompletteløsninger

og tjenester for hele kjeden, fra

måleravlesning og fakturering til

innfordring og inkasso.

•TrønderEnergisCRM-løsninger

(Customer Relationship Management)

for kundedialog/kundeoppfølging

skal videreutvikles. Selve organi-

seringen av TrønderEnergis

Kundeservice avklares i januar.

• Xellent skal håndtere både egne nett/

strømkunder og samfakturering med

andre selskaper som leverer strøm i

TrønderEnergis nettområde.

TRONDHEIM: I løpet av det året vi snart har bak oss, har også TrønderEnergi blitt en såkalt IA-bedrift. Inkluderende arbeidsliv. I følge HMS-sjef Tor Duesten i TrønderEnergi var dette ikke noe for tidlig.

TrønderEnergi blant IA-bedriftene-Vi fikk et puff i forbindelse med opp-

kjøpet av nettselskapet. Trondheim

Energi Nett var en IA-bedrift og det

var et uttrykt ønske om å fortsette,

forteller HMS-sjefen.

I april

Avtalen som TrønderEnergi knyttet seg

til, gjaldt fra 1. april i år.

-I nettselskapet var det et sterkt

ønske om å videreføre ordningen vi

hadde, forteller seniorrådgiver HR,

Jan Erik Block. Han kom inn i HR-

avdelingen til TrønderEnergi nettopp

fra det tidligere nettselskapet i Trond-

heim og Klæbu, senere Statkraft.

-Både Trondheim Energi og senere

Statkraft var IA-bedrifter, legger

han til.

Tredelt formål

Tor Duesten er ansvarlig HMS-sjef i

konsernet TrønderEnergi, men han er

raskt frampå med at det er den en-

kelte selskapsleder som står ansvarlig

for at dette lykkes.

-Formålet med IA-ordningen er tredelt.

For det første er det tiltak av fore-

byggende karakter for å redusere

sykefraværet. For det andre skal vi

sørge for å tilrettelegge arbeidsplas-

ser for folk med redusert arbeidsevne.

Og for det tredje er det et gjennom-

gående mål at vi skal heve den reelle

pensjonsalderen med i gjennomsnitt

et halvt år, forteller han.

Lavt i TrønderEnergi

Skjønt sykefraværet er ikke noe større

problem i TrønderEnergi. Ved siste

kjente måling før Lyspunktet gikk i

trykken, var det 3,3 prosent sykefra-

vær. Dette gjaldt til og med oktober

måned i år, og anses for å være bra.

Selv om det går an å gjøre alt bedre.

Inkluderende arbeidsliv er et

samarbeide mellom myndighetene,

arbeidstakerorganisasjonene og

arbeidsgiverorganisasjonene i Norge.

Dette materialiseres lokalt gjennom

et samarbeide med NAV og den

enkelte bedrift. I NAV er det oppnevnte

lokale kontaktpersoner som følger den

enkelte bedrift for å lette saksbehand-

lingen.

Vær våken

-Alt for mange står utenfor arbeids-

livet, som trygdet. Det er viktig at vi tar

den forebyggende delen alvorlig. Ser

en at en begynner å skrangle er det

bedre med kontakt jo før jo heller, sier

Jan Erik Block.

-Det er godt å se at vi er på rett vei,

legger han til.

Lyspunktet vil følge opp dette i 2012,

med fokus på hva som har skjedd det

første året og ikke minst hva som er

mulig å få til.

TEKST OG FOTO: KJELL DAHLE

3 2 I N K L U D E R E N D E A R B E I D S L I V

3 3I N K L U D E R E N D E A R B E I D S L I V

Seniorrådgiver HR, Jan Erik Block (stående) og HMS-sjef Tor Duesten ser lyst på utviklingen av IA-arbeidet i TrønderEnergi.

G L I M T F R A . . .3 4

TRONDHEIM: Vitensenteret i Trondheim åpnet i starten på oktober en miniutstilling som viser hvordan kvinner i India utdannes til barfotingeniører, og dermed blir i stand til å drifte og vedlikeholde solcelleanlegg som skaffer landsbyer sårt tiltrengt lys.

TrønderEnergi har som samarbeids-

partner med Vitensenteret i Trond-

heim støttet denne miniutstillingen.

Den er vitensenterets bidrag til det

som var ni dager med utstillinger,

konferanser, foredrag og en rekke

andre begivenheter, kalt ”India 2011”

i regi av NTNU. Dette er et samarbeid

mellom India og Norge, for å styrke

samarbeidet innen forskning og

næringsliv.

Miniutstillingen viste gjennom tekst,

video og bilder hvordan utdannelsen

av kvinnene foregår, og hvordan de

blir i stand til å drive og vedlikeholde

landsbyens solcelleanlegg. Utstillingen

er forsynt med en interaktiv del hvor

publikum kan koble sammen solceller,

og få en vifte til å gå eller lysdioder

til å lyse. Den offisielle åpningen ble

foretatt av Tommy Fernandes, som

gjennom en årrekke har vært med å

etablere solcelleprosjekter i landsbyer

både i India og i Sør Afrika. Først som

ansatt ved den norske solcelleprodu-

senten REC, senere gjennom sitt eget

firma Solenergi uten grenser.

Barfotuniversitetet kalles det pro-

grammet som utdanner de indiske

kvinnene. Tusenvis av indiske lands-

byer er uten tilgang til elektrisitet.

Utdanningen er på seks måneder. Her

lærer kvinnene å reparere solcelle-

anleggene, og de lampene som lades

opp. Alle deler og komponenter skal

gjennomgås, monteres, repareres og

vedlikeholdes. De fleste er analfabeter,

så undervisningen foregår med teg-

ninger, tegnspråk og demonstrasjon.

Alt skal kunne repareres lokalt, etter

endt utdanning. Her nytter det ikke å

ringe etter annen reparatør.

Disse batteridrevne lampene erstatter

oljelamper, som ofte avgir farlig røyk.

Innendørs forurensning ved bruk av

oljelamper, ved og kull til matlaging

tar hvert år 1,5 millioner liv. Noe som

tilsvarer 4000 dødsfall hver dag. De

har også den leie tendensen til å

slukne lett i vind, så utendørs bruk er

vanskelig. Stødige og stabile batteri-

drevne lamper har gjort kveldene

mye lettere for folk i landsbyene. En

25 watts lampe koster 350 dollar, og

gir fire timer med lys hver kveld. Også

mobiltelefoner lades via solcellean-

leggene. Landsbyene som får anlegg

betaler det samme som de gjorde for

oljen. Dette sikrer drift og vedlikehold

av systemet.

Solkvinner skaper lys i mørket

Fra vitensenteret under utstillingen i oktober.

TEKST OG FOTO: TORE WUTTUDAL

SkolebesøkI år er det niende året TrønderEnergi

gjennomfører skoleinformasjon for 7.

klasse. Vi ser det som viktig å skape

oppmerksomhet og engasjement

når det gjelder energi- og miljøtema i

grunnskolen. Målet har vært å lage et

interessant prosjekt for både lærere

og elever, tilpasset læreplanen. Skole-

informasjonen består blant annet av

en besøksdag i et av våre kraftverk,

noe bildene fra årets besøk i Brattset

kraftverk viser. Denne dagen hadde vi

besøk fra Flå og Årlivoll skoler.

Toril Viken Haugen. Ansatt i konsern-staben som prosjektleder, Public 360.

Thor-Arne Eidem. Ansatt i TEK som teamleder, energi koordinering fra 01.10.11.

Andrea Dahl Viggen. Ansatt som økonom i Back Office, i TEK.

Randi Halle-Knutzen Øien. Ansatt som økonomkonsulent i TEN fra 01.12.11.

Karl Erik Refsnes. Ansatt som senior produksjonsplanlegger i TEK fra 01.11.11.

Ståle Gjersvold. Ansatt som konsern-sjef i TE fra 01.01.12. Begynte 21.11.11.

Nyansatte i TE

Vindkrafteventyret for TrønderEnergi startet på Titran. Nå er det over etter at også Storebror ble demontert i sommer.

Demontering av Storebror

G L I M T F R A . . . 3 5

Elevene lar seg imponere over dimensjonene når de kommer inn på selve maskinsalen dypt inne i fjellet.Det er alltid inspirerende å se ivrige elever som engasjert svarer på spørsmålene i kraftstasjonen.

Returadresse: TrønderEnergi, Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim

B

Milj

øm

erke

t tr

ykks

ak fr

a Tr

ykkp

artn

er L

ade

AS

N

asjo

nal

t se

rtifi

kat

nr.

1638

Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim | Hovedkontor: Vestre Rosten 77, Trondheim | Tlf. 07273 | www.tronderenergi.no