eid av trøndere

lyspunktetlyspunktet2 _ 2 0 1 2 B E D R I F T S B L A D F O R T R Ø N D E R E N E R G I

Kickoff for et stort småkraftverkside 26

Bredbånd med backupside 8

Oppkjøp Malvik Everkside 36

Public 3600

side 34

Juni 2012/25. årgang

Organ for TrønderEnergi

Postadresse

Postboks 9480 Sluppen,

7496 Trondheim

Tlf. 07273

Nett: 07250

Loqal: 07246

Redaksjonsmedlemmer

Tore Wuttudal (redaktør)

Cathrine Berger Steen

Steve Halsetrønning

Charlotte Wulff

Hanne Afseth

Terje Storvik

Kjell Dahle

Eli Flakne

Bladet sendes til

ansatte, eiere, pensjonister,

styremedlemmer, media,

sørtrønderske stortings-

representanter,

selskapets forbindelser

samt øvrige interesserte.

Grafisk formgiving

HK Reklamebyrå

Trykk

TrykkPartner Grytting

Artikler signert av

andre enn redaksjonens

medlemmer står for

artikkelforfatterens

regning, og samsvarer

ikke nødvendigvis med

redaksjonens eller

utgiverens syn.

Forsiden:Gamle Hallstad kraftstasjon

i Hommelvika ble etter hvert flyttet ned til Malvikveien. Kraftverket ses til høyre.

Foto ukjent.

2/2012

I N N H O L D2

s. 3 Redaktørens spalte

s. 4 Konsernsjefens spalte

s. 5 Ny entreprenørvirksomhet

s. 6 Barnas EnergiAndel

s. 8 Bredbånd med backup

s. 10 Sluttpakker i TEN

s. 11 Energibygget på Lerkendal

s. 12 Gjevilvatnet – Rauøra skal beskyttes

s. 14 Sarepta

s. 16 Kall meg gjerne en kraftsosialist

s. 18 Lærebedrift

s. 20 Felles kundeservice

s. 22 Vindmåling

s. 24 Pendler

s. 26 USMA kraftverk

s. 28 Malvik Everks historie

s. 31 TrønderEnergi Invest – veien mot utlandet

s. 32 Ny omdømmeundersøkelse

s. 34 Public 3600

s. 36 Oppkjøp Malvik Everk

s. 38 Glimt fra ...

Den trofaste og oppmerksomme leser av Lyspunktet oppdager raskt at forfatteren

av denne spalten ikke er samme mann som har skrevet de så å si hundre tidligere

”redaktørens spalte”. Det er rimeligvis med både ærefrykt og litt skrekkblandet

fryd jeg overtar stafettpinnen etter en så erfaren person som Ole Jørgen Frostad.

Men samtidig er det en solid publikasjon jeg nå overtar ansvaret for, og som jeg

i all beskjedenhet vil påstå at jeg kjenner godt, ettersom jeg i alle år, helt fra

starten i 1988 har vært en del av redaksjonen.

Selv om TrønderEnergikonsernet står foran en rekke store utfordringer både

når det gjelder kraftutbyggingsprosjekter, oppkjøp av nett og øvrig virksomhet

vil kravet til god interninformasjon være like mye til stede. Vi vil fortsette å gi ut

Lyspunktet i trykt form, selv om den digitale hverdagen kryper stadig lenger inn

på oss. Undersøkelser viser at selv ungdom som har vokst opp med digital

teknologi, har en sterk preferanse for papir. I dag har vi både papirversjonen og

en digital løsning tilgjengelig for leserne våre.

Vi startet som et hjemmesnekret 16 siders blad, og kommer i dag ut med et side-

tall som er minst dobbelt så stort. Dette gjenspeiler både at de ulike virksomhets-

områdene innen konsernet stadig blir flere og at vi er et selskap med langt flere

ansatte. Kravene til god informasjonsformidling har ikke blitt noe mindre med

årene.

Det er godt mulig at vi må endre på noen av måtene vi agerer på, også kom-

munikasjonsmessig, i en raskt foranderlig verden. Det er mye som tyder på

at gullalderen innen kraftbransjen er på hell. Kraftprisen, som vårt selskap og

mange andre er svært avhengige av, viser nå både på kort og lang sikt et helt

annet utviklingsforløp enn for bare kort tid tilbake. Den økonomiske virkeligheten

kan således bli langt tøffere enn vi liker å erkjenne. Det vil uten tvil bli krevende

for TrønderEnergi framover, skal vi nå våre mål om utbygging av 1 TWh ny forny-

bar kraft og være blant de fem største nettselskapene i Norge innen 2020. Det

er bare å nevne stikkord som elsertifikater, innføring av smarte målere (AMS),

finansiering og realisering av våre vindkraftprosjekter.

TrønderEnergi er imidlertid en bedrift med ressurser, både menneskelig og

økonomisk, og dette gjør meg optimistisk når det gjelder å ha tro på vår

gjennomføringsevne og en positiv utvikling også i årene framover.

Forøvrig ønskes alle en riktig god sommer!

Ny dirigent, men ikke taktskifte

R E D A K T Ø R E N S S P A L T E 3

I østerledFor kort tid siden besluttet kommune-styret i Malvik at Everket i Malvik skal innlemmes i TrønderEnergi. Parallelt med dette er vi i dialog med Tydal Everk om kjøp av deres nettvirksom-het. Slike prosesser er krevende på flere måter; på den ene siden skal begge partene være fornøyd med den kommersielle delen av avtalen, og ikke minst må arbeidstakerne oppleve at de blir godt ivaretatt.

Min erfaring med prosessen i Malvik er at alle parter har vært konstruktive, og møtt hverandre med respekt i forhandlingene. Dette har også vært avgjørende for at man lyktes med å få til et enstemmig resultat, hvor også alle ansatte i Malvik sluttet seg til de separate avtalene.

For TrønderEnergi som storebror er det helt avgjørende at vi opptrer på en måte som skaper tillit mellom partene. I en fusjonsprosess har historien vist at det ikke er de rasjonelle forholdene som er mest vanskelig, men de mer udefinerbare forholdene som er viktig for den enkelte. Dette kan være stolt-het over egen arbeidsplass, trygghet i forhold til kolleger og ”sine” systemer etc.

Vi som er i TrønderEnergi i dag skal etter hvert ta imot 32 nye kolleger fra Malvik Everk. Mye av den videre suksessen hviler på om vi klarer å integrere de ansatte fra Malvik på en god måte. At vi møter dem med åpen-het og respekt, og ikke minst bruker tid på at de skal føle seg hjemme i vår organisasjon.

Oppkjøpet av Malvik og dialogen med Tydal har medført en del spekulasjon om TrønderEnergi har målsetting om flere oppkjøp av lokale Everk. Historien viser at oppkjøp og integrasjon i

TrønderEnergi kun kan oppnås gjennom eierstyrte prosesser i den enkelte kommune. Vi vil derfor ikke ta noen egne kjøpsinitiativ, men heller fokusere på å få til et godt samarbeid der dette er fornuftig.

Avslutningsvis så vil jeg si at den øko-nomiske suksessen av en fusjons-/oppkjøpsprosess vanskelig kan måles før noen år i etterkant. Det er ingen tvil om at mye av drivkreftene bak en slik fusjon er et effektiviseringspotensial i å slå sammen virksomhetene. Det for-ventes av oss at vi klarer å gjennom-føre de nødvendige tiltakene, noe jeg etter et halvår i sjefsstolen er trygg på at vi har en organisasjon som klarer. Det viktige er at vi bruker samme suksessoppskrift som under forhandlingene; være åpen og ha respekt for hverandres ståsted.

Til slutt vil jeg ønske alle sammen en god sommerferie. Det er mange krevende oppgaver både bak oss og foran oss, og vi trenger alle å få påfyll sammen med familie og venner uten-for jobbarenaen.

God sommer!

K O N S E R N S J E F E N S S P A L T E4

– Heretter skal TrønderEnergi Nett ren-

dyrke sin entreprenørvirksomhet og

ikke ta oppdrag for andre. Målet med

det nyetablerte datterselskapet er å

bli dyktigere på eksterne oppdrag. Vi

vil spisse kompetansen og sikte oss inn

på nisjer der vi er ekstra konkurranse-

dyktige, sier Hilmar Cato Fredriksen.

Han er konstituert som daglig leder av

TrønderElektro AS i startfasen, mens

Morten Kjøren har overtatt som sjef

i nettselskapets montasjeavdeling.

TrønderElektro AS eies av Trønder-

Energi Nett. Styret er på plass, og

selskapet er innmeldt i Brønnøysund-

registret. Ansettelsesprosedyrene

startet i begynnelsen av juni.

Et trettitall medarbeidere

– Hvis vi får inn installasjonsvirksom-

heten i Malvik (11 medarbeidere), er

vi ca 20 ansatte ved oppstart, sier

Fredriksen: -Deretter må vi øke til 30.

TrønderEnergi Nett har også et instal-

lasjonsmiljø i Melhus som skal føres

over til det nye selskapet. Trønder-

Elektro er for øvrig ”gammelnavnet”

fra Melhus; firmanavnet var ledig.

Det skal utlyses ledig stilling som

fast daglig leder, den ansettelses-

prosessen starter trolig først til høsten.

– Hvor skal selskapet lokaliseres?

– Man disponerer lokaler både i Malvik

og på Melhus. Kanskje blir det etablert

salgskontorer på begge disse stedene.

Ingen ting er avgjort. Dette skal vi

bruke høsten til å avklare. Vi legger

forretningsmessige kriterier til grunn,

og søker både gunstig beliggenhet –

og en gunstig husleie. TrønderElektro

skal drive god butikk.

Konkurransedyktig

Vi kan ikke ”lene” oss til nettselskapet

i jakten på oppdrag. Vi skal ta jobber

derfra også, ut fra pris/kvalitet, men vi

vil, i mye større grad, ut og konkurrere

på det åpne markedet. Vi har allerede

noen sterke sider; innen montasje-

sektoren er vi for eksempel svært

dyktige på leveranse av kabelanlegg

på 60 og 132 kV. Nå handler det om å

få bygd opp en solid stab og sikre den

nødvendige kompetanse.

Interessant

Blant medarbeiderne som man gjerne

vil ha med over i det nye selskapet er

Svein Olav Åmot. Han er elektroinstallatør,

og knyttet til TENs virksomhet på Melhus:

– Jeg har til nå jobbet under prosjekt i

nettavdelingen. Etableringen av det

nye selskapet er interessant. Jeg har

deltatt i arbeidet med forretningsplan,

og kommer til å vurdere et jobbtilbud.

Selv bor jeg i Melhus kommune, og en

lokalisering på Melhus kan selvfølgelig

være greit for meg. Men det er slett

ikke avgjørende. Vi er 5-6 medarbei-

dere her på Melhus som blir berørt av

omorganiseringen.

Eget selskap for den eksterne virksomheten

TEKST: STURE LIAN OLSEN FOTO: SONDRE KRISTIANSEN

Navnet er TrønderElektro AS, og selskapet skal videreføre den eksterne virksomhet som nettselskapet har drevet med fram til nå: • El-installasjon i boliger og næringsbygg.• Gatelys i Trondheim, Melhus og på tettsteder rundt om i sørtrønderske kommuner.• Ekstern energimontasje.

5

I østerled

Barnas EnergiAndel er TrønderEnergi sitt bidrag til å utvikle lokale talenter. Som trøndernes eget energi- selskap er det viktig for oss å gjøre trøndelag til et bedre sted og bo – et sted som gir talenter muligheter til å vokse.

TEKST: HEIDI DAHL TORP I FOTO: MARIUS RUA

B A R N A S E N E R G I A N D E L6

Stortalentet Christian Tronvoll i sitt rette element.

Stolt sponsor av små helter og store drømmer

TrønderEnergifondet støtter Kultursenteret ISAK

Barnas EnergiAndel

Det er tre år siden TrønderEnergi lanserte

«Barnas EnergiAndel». Gjennom dette

prosjektet bidrar konsernet med

sponsormidler slik at tusenvis av barn

og unge får holde på med det de liker

best; fotball, håndball, turn, ski, mu-

sikk, teater og andre fritidsaktiviteter.

Vi bidrar på grasrot- og elitenivå, og

vi løfter fram regionens lokale helter

– i håp om at disse skal motivere de

yngste og vise at det er mulig å nå

drømmene sine. Vi kaller våre samar-

beidspartnere Stolte Trøndere. Og er

selv stolte av å samarbeide med Marit

Bjørgen, Åge Aleksandersen, Trond-

heims Ørn, Byåsen Håndball og

mange, mange flere.

Fristen for å søke Barnas EnergiAndel

er 1. mai hvert år. Alle kan søke og til-

delingen skjer etter fastsatte kriterier.

Av de som søkte i år ble ca. 20 stk.

tildelt økonomisk støtte og en av

disse var Christian Tronvoll. Christian

er 17 år og en av Norges beste junior-

svømmere. Han har blant annet opp-

nådd sølv på 50 m fri i NM junior og

vant gull i Nordisk på samme distanse

på Island.

Christian har blitt omtalt som «svømme-

sportens Northug», og vi ser fram til

å følge ham og alle de andre kandida-

tene videre i tiden som kommer.

TrønderEnergifondet har inngått et

spennende samarbeid med Kultur-

senteret ISAK. Med aktivitetsmidlene

fra samarbeidsavtalen kan ISAK i

større grad enn noen gang tidligere

bidra til økt kvalitet på ungdommenes

prosjekter, til å øke bredden av uttrykk

og gi enda flere muligheten til å

ivareta egne initiativ.

TrønderEnergifondet, som er et sam-

arbeid mellom Kultursenteret ISAK og

TrønderEnergi, ble lansert 26. mars.

ISAK har lenge hatt et ønske om å

finne en samarbeidspartner som kan

bidra med midler til initiativrike og

kreative ungdommer. ISAK var veldig

fornøyd med å inngå dette samarbei-

det med Trønder-Energi – og det er vel

få steder man finner mer trøndersk

energi samlet på ett sted enn akkurat

på ISAK.

Med denne avtalen har ISAK nå en

enestående mulighet til å gi enda

bedre faglig oppfølging for ungdom i

alderen 16-25 år som ønsker å utvikle

seg som kulturutøver, eller som ønsker

å gjennomføre et kulturprosjekt. Av-

talen bidrar også til å gi styrket veiled-

ning og tilpasset hjelp til enkelt-

personer eller grupper, og økt mulig-

het til å øke bredden av kulturuttrykk,

videre nås nye grupper gjennom å

tilby støtte til smalere eller nye ut-

trykksformer.

TrønderEnergifondet har som formål

å løfte unge talenter opp og fram.

Som Sør-Trøndelags største energi-

selskap ser TrønderEnergi det som en

viktig samfunnsoppgave.

Gjennom samarbeidet med Kultur-

senteret ISAK ønsker vi å kunne gi

flere anledning til å teste ut sine

ambisjoner – prøve ut det man helst

har lyst til å holde på med – bidra til

at unge mennesker kan skaffe seg

en karriere – komme litt nærmere

drømmen sin, samt støtte opp om

kultur og nærmiljø i byen vår, for å gi

unge mennesker muligheter og folk

for øvrig gode opplevelser.

B A R N A S E N E R G I A N D E L 7

TEKST OG FOTO: STURE LIAN OLSEN

– I sentralene er det full strømbacking,

med batteri eller aggregat. Alt fjernsyn

tas nå inn med fiberkabel. Parabol og

satellitter er faset ut, og vi har flere

parallelle internettleverandører inn til

Loqal-nettet, slik at vi er gardert om

én faller ut.

Stamnettet eier Loqal nærmere 100 %

selv. Det er en stor fordel; ingen andre

aktører bestemmer hva vi legger inn i

vårt nett.

Flere sentraler

Arne Bøen tar oss med til sentralen

ved TrønderEnergis hovedkontor på

Rosten. Sentralen ligger bak solide

ståldører. Her er det streng adgangs-

kontroll – og slik må det være. Inter-

nett har blitt en uhyre viktig del av

samfunnets infrastruktur. Loqal har

flere slike sentraler. Hovedsentralene

– Jeg jobber stort sett med Loqals sentraler og hovednett. Dette er kjernen i Loqals infrastruktur, forteller Arne Bøen, elektroingeniør og IKT-konsulent i TrønderEnergi Loqal bredbånd.

B R E D B Å N D M E D B A C K U P8

Arne Bøen, IKT-konsulent:

Arne Bøen: -Et stamnett med fiber-kabel har klare fordeler, sammen- liknet med trådløst nett. Det er mer stabilt og mindre utsatt for forstyrrelser.

Bredbånd med backup

ligger i Trondheim og Stjørdal, mens

mindre nettsentraler er lokalisert i

Melhus, Orkdal, Malvik og Berkåk.

– Det oppstår sjelden tekniske feil i

selve sentralen, forteller Bøen. Fiber-

brudd er det vanligste problemet, som

oftest på grunn av gravemaskiner.

Ganske nylig hadde vi også et kinkig

brudd på Elgeseter bru. Det ble drevet

med sveising, og en rødglødende me-

tallbit falt ned på fiberkabelen. Tusen-

vis av abonnenter mistet Internett og

TV, vi måtte rykke ut og koble om.

Nettet lå nede en stund, og det skapte

selvfølgelig reaksjoner.

– Det ble rødglødende hos kunde-

sentret også? Den rene telefonstorm?

– Vi har et system med automatisk

SMS-melding til de som blir berørt av

slike brudd. Det hjelper. Det viktigste

er jo å roe ned abonnentene, få fortalt

at feilen er lokalisert, og at det jobbes

med utbedring.

Overvåkning

– Stamnettet overvåkes kontinuerlig,

24 timer i døgnet. Feil oppdages kjapt.

Men det er ikke kapasitet til å over-

våke linjene inn til hver enkelt av våre

26 000 kunder. De må melde feil til

vårt kundesenter – som logger seg

inn, stiller diagnose og løser det aller

meste på direkten.

– Og så er kunden fornøyd?

– Som oftest. Men vi har hatt enkelte

illsinte internettbrukere på tråden,

blant annet folk som – midt på natta –

har spilt poker på nett og falt ut.

Skal man være 100% Internett-sikret,

bør man ha to linjer. Mange bedrifter

velger en slik løsning.

– Er du ute og installerer bredbånd

hjemme hos nye kunder?

– Nei, den jobben gjøres av faste un-

derleverandører. Det samme gjelder

graving, kabellegging og service hos

enkeltkunder. Noen ganger må feil

løses på stedet – og ikke via Loqals

kundesenter. Klassikeren er pappa

som har montert panel i kjelleren, og

kjørt en spiker gjennom fiberkabelen.

Hobby på heltid

– Hvordan havnet du i bredbånds-

bransjen?

– Jeg hadde Internett som hobby. Så

begynte jeg i BN TV for rundt ti år

siden, den gang man hadde noen

hundre abonnenter, de fleste i Malvik-

området. Jeg flyttet over til Loqal i

forbindelse med fusjonen, og har opp-

levd en rivende utvikling. Det gjelder

ikke minst kapasitet og hastighet.

Det kommer stadig nye tjenester og

muligheter. Se her ...

Arne Bøen drar fram smarttelefonen

og viser fram bilder av et kull kjøtt-

meisunger inne i ei fuglekasse. De

gaper etter mat:

– Direkte internett-overført fra hytta i

Snillfjord. Jeg har innstallert seks små

kameraer der ute, både i fuglekasser,

og med utsikt mot fjorden, naustet og

båten. Det er artig å følge med. Du kan

utstyre kameraet med bevegelses-

sensor også – så får du automatisk

mobilvarsel, med bilder, om det skulle

passere en elg eller rev. Det er ikke

dyrt. Kamera får du fra en tusenlapp

og oppover. Internett rommer så

mangt!

Loqal leverer

• 26.000kundervedutgangenav

2011. Rundt tusen av disse er bedrifts-

abonnement. (Loqal hadde ca. 4 500

kunder i 2008)

• Omsetningeni2011varpå138

millioner kroner, en økning fra 95

millioner kroner året før. Resultat før

skatt: 4,3 millioner kroner.

(Omsetningen i 2008 var på

ca. 40 millioner kroner)

• Antallansatte:Iunderkantav50.

(Sommeren 2008: 10-12 fast

ansatte)

• Regnermed15%omsetningsveksti

2012, og bortimot 10 millioner kroner

i resultat før skatt.

• Scorersværthøytpåkundeservice,

målt i forhold til svartid på telefon,

callback-tid, e-post-respons etc.

B R E D B Å N D M E D B A C K U P 9

Stor interesse for pensjons-pakker og studiepermisjon– Responsen på disse tilbudene har

vært svært god – bedre enn forventet,

sier Jan Erik Block, seniorkonsulent

HR i TrønderEnergi: Nærmere 100 %

av de potensielle tidligpensjonistene

i nettselskapet meldte sin interesse.

Tilbudet omfatter alle som fyller 62 år

fra nå og innen utgangen av 2015.

Arbeidsgiver dekker forskjellen mellom

75% av full lønn og AFP-beløpet.

I løpet av juni skal det holdes et infor-

masjonsmøte for de det gjelder.

Mange vil studere

Tilbudet om studiepermisjon har også

blitt godt mottatt. Åtte medarbeidere

søker om studieopptak høsten 2012,

fire venter til 2013, mens én vil søke i

2014. Dette gjelder relativt unge med-

arbeidere som sikter mot videre ut-

dannelse ved for eksempel teknisk

fagskole eller ingeniørhøyskole. De

fleste jobber innenfor energimontasje,

men det er også flere på ingeniørsida

som satser på videreutdannelse.

– Det vil alltid råde en viss usikkerhet

knyttet til studieplass – om søkerne

virkelig kommer inn på skolen de

ønsker, sier Block: Skulle det bli avslag,

vil vi diskutere utsettelse av permisjo-

nen, eventuelt støtte til kursing og

forstudier utenfor arbeidstiden.

Ny kompetanse

– TrønderEnergi ser gjerne at med-

arbeidere videreutdanner seg. Det

styrker kompetansen, ikke minst på

ingeniørsiden, og selv om permisjons-

tilbudet er ledd i en nedbemanning,

trenger vi like fullt nyrekruttering på

sikt. Studiepermisjonen innebærer

gjerne fire år på skolebenken; da får

vi medarbeiderne tilbake først i 2016.

Og da har enda flere av våre ansatte

nærmet seg AFP-alderen.

Nettselskapet gjennomfører nå en

nedbemanningsprosess fram mot

utgangen av 2015. Avdelingene pro-

sjekt og montasje skal reduseres fra

147 til ca. 95 årsverk. Ekstern entre-

prenørvirksomhet overføres til et

nyetablert datterselskap (se egen

sak i dette nummer av Lyspunktet)

– og det gjennomføres en ny anskaf-

felsesstrategi der man i mye større

grad tar ”toppene” med bruk av

eksterne leverandør-og entreprenør-

tjenester.

Bemanningstilpasning i TEN:

1 0 S L U T T P A K K E R I T E N

TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: TORE WUTTUDAL

* 31 medarbeidere i TrønderEnergi Nett meldte sin interesse for en pensjonspakke som sikrer 75% av brutto lønn. Av disse har 15 allerede sagt ja, i god tid før svarfristen 1 juli.* 18 medarbeidere søkte om lønnet studiepermisjon. 13 har fått klarsignal.

Nettdirektør Knut Ivar Nyhaug, og senior-konsulent Jan Erik Block er godt fornøyd med responsen på førtidspensjons- og studietilbudene.

Energibygget på Lerkendal

TEKST OG FOTO: TORE WUTTUDAL

Arbeidet med vårt nye hovedkontor går etter planen. Det meste av utvendige arbeider er nå ferdig, og det jobbes intenst innvendig i alle etasjer. Østfløya mot Lerkendal stadion, er så å si ferdig i samtlige etasjer.

– Framdriftsplanen holdes fortsatt, og

planlagt overtagelse er 1. oktober, med

innflytting rundt månedsskiftet oktober

– november, sier Roar Aune, prosjekt-

leder for Energibygget. Møbelleverandør

er nå valgt, og det ble EFG Hov-Dokka AS

som stakk av med avtalen på komplett

møbellevering til det nye hovedkontoret.

Heve-senkeløsning er valgt som standard

for alle skrivebord. Forvaltningsavtalen

mellom Energibygget (byggherre) og

Kjeldsberg Eiendomsforvaltning ble

inngått i mai, og Kjeldsberg Eiendoms-

forvaltning har ansatt egen vaktmester i

50 % stilling på bygget. Slik blir generelle

vaktmesteroppgaver ivaretatt. Det er

også inngått avtale med All Remove,

som skal holde bygget fritt for tagging

og hindre nedgrising. Arbeidet med ek-

sterne serviceavtaler er i startgropen.

Det vil omfatte renhold, kaffeleverandør,

planteservice, matteservice og lignende.

Kantinekjøkkenet er ferdigstilt. De 3 Stuer,

som er operatørselskapet for kantine-

driften, har startet rekrutteringen av

personell for den daglige driften på

Energibygget. Utsmykkingen av Trønder-

Energis nye hovedkontor er også godt

i gjenge. Det er i hovedsak fire områder

som vil få integrert kunst. Alle kunstnere

er i gang med arbeidet, og Roar Aune

sier at monteringen av dette vil starte

i midten av oktober.

L E R K E N D A L 1 1

G J E V I L V A T N E T

I begynnelsen av juni var det oppstart av anleggsarbeidet ved Gjevilvatnet. Et arbeid som vil pågå utover sommeren. Anleggsarbeidet er en del av det som heter Fase II, og omhandler utbedring og forebygging av erosjonsskader ved Rauøra.

Rauøra skal beskyttesEtter regulering av Gjevilvatnet i 1973

oppsto det flere steder erosjons-

skader langs strandsonen, særlig

ved lav vannstand. I tillegg til lokale

nedskjæringer av bekkeløp i strand-

flatene. Allerede i 1973 ble det bygd en

ledekanal for elva Gjørdøla, hvis utløp

rant ut midt på Rauøra og gravde seg

ned her. Ledekanalen førte Gjørdøla til

utløpet av Gravbekken, hvor utløpet er

over en fjellterskel. Slik unngikk en videre

graving på Rauøra. TrønderEnergi, det

vil si regulanten, har fulgt opp med

forskjellige erosjonstiltak flere steder

rundt Gjevilvatnet, men det er sær-

lig området ved Rauøra behovet har

vært størst. Det største tiltaket ble

som nevnt utført ved at elvas nedre

del ble kanalisert via den 850 meter

lange Gjørdølakanalen. Langs kanalen

på den siden som vender mot Gjevil-

vatnet, ble det anlagt en ledevoll som

også har hatt funksjon som adkomst-

vei til den vestre delen av Rauøra.

Ledevollen som avleder Gjørdøla har

imidlertid flere ganger vist seg for

svak, og elva har ved flere anledninger

brutt gjennom, særlig i perioder hvor

is demmer opp kanalen. Sist skjedde

dette våren 2011. Ravinen som er

dannet i Gjørdølas gamle løp midt på

Rauøra, ble da på nytt betydelig utvi-

det. Arbeidene som nå blir iverksatt, er

grunnlagt på et ønske om mest mulig

permanente tiltak. Ny ledevoll vil ta

høyde for en 50-årsflom. I tillegg skal

det utføres oppgaver som skal danne

grunnlag for videre arbeider ved Rau-

øra i senere faser. For å skaffe erfaring

om skadeutvikling med mer, skal det ut-

føres kontrollmålinger på åtte utvalgte

punkter. - Disse vil på sikt gi grunnlag

for å følge utviklingen og endringer i

strandsonen på en mye bedre måte,

sier prosjektleder Tor Landløpet.

Siden 2010 har to forskjellige sikrings-

tiltak for treklyngene langs strand-

sonen på Rauøra vært utprøvd. Disse

vil bli gjenstand for evaluering, og

endelig beslutning om metode tatt

i samråd med Oppdal kommune, NVE,

grunneiere og andre interessenter.

Hovedarbeidet i fase II-prosjektet er

en forhøyelse og forsterking av

TEKST OG FOTO: TORE WUTTUDAL

1 2

dagens ledevoll, samt en forlengelse

av denne. Den nye ledevollen vil bli

1,4 meter høyere, noe som medfører

at dagens vei som går på toppen av

eksisterende ledevoll, må omlegges.

Ny vei vil gå parallelt med vollen på

nedsiden av denne, et arbeid som

maskinentreprenøren Dale Maskin AS

er godt i gang med. Det vil bli noe redu-

sert framkommelighet i sommer, men

etter 1. juli vil forhåpentligvis både vei

og parkeringsplasser være tilgjengelig

for allmenheten. I dag fungerer den ene

parkeringsplassen som deponi for 2600

kubikk med masse til ledevollen, masse

som gradvis forsvinner framover som-

meren. Det er også lagret 200 kubikk

ute på Rauøra, masse som skal hindre

videre erosjon i det gamle elveutløpet til

Gjørdøla på Rauøra.

Prosjektleder Tor Landløpet sier at

TrønderEnergi i tillegg til disse arbeidene

vil gjøre elveforbyggingstiltak lengre

opp i Gjørdøla også. Dette er strengt

tatt utenfor regulantens ansvars-

område, men vi imøtekommer grunn-

eiernes ønske om sikring av elva

her. Totalt har erosjonstiltakene en

kostnadsramme på 1,2 millioner

kroner.

G J E V I L V A T N E T 1 3

Fra venstre: Prosjektleder Tor Harald Landløpet, Audun Dale fra Dale Maskin AS og underentreprenør Tor Bøe.

Eli Grete Nisja fagansvarlig miljø for plan og forvaltning i Oppdal kommune og Tor Harald Landløpet ved dagens ledervoll og kanal.

1 4 S A R E P T A

YTRE VIKNA: Vindturbinene reiser seg på Ytre Vikna. Vi møter først gigantene på kaia i Rørvik og ser de store elementene flyttes over fra det tyske transportskipet til kjempelange trailere på land. Deretter venter en kjøretur ut til den gryende vindkraftparken på Ytre Vikna. Foran de fem trailerne fører en politi-bil an med blålys.

Ute på Ytre Vikna, like ved Austafjord,

ligger selve parken - Sarepta Energis

første vindpark. Som kjent kjøpte

TrønderEnergi 50 prosent av aksjene i

Sarepta Energi i fjor sommer, av Statoil.

Den andre halvparten eies av NTE. Inger

Marie Malvik fra TrønderEnergi har gått

inn som daglig leder, mens avtroppende

konsernsjef Torbjørn Skjerve i NTE er

selskapets styreleder.

Første byggetrinn

Første byggetrinn omfatter 17 vind-

turbiner a 2,3 MW, til sammen 39 MW

med stipulert årsproduksjon til 120 GWh.

Samlet investering ligger like under

500 millioner kroner, og av dette finansi-

erer Enova 258 millioner kroner, eller

47 prosent av kostnadene. Ytre Vikna

vil med andre ord kjøre uten de nye

sertifikatene. Det er også rettskraftig

konsesjon for Ytre Vikna II, på 60 tur-

biner. Denne delen av parken ligger på

utsiden av Ytre Vikna, nærmere havet.

Når vi står på toppen av vindparken

ser vi både Husfjellet, med de tidligene

vindturbinene fra begynnelsen av 1990-

årene, og den store vindparken på

Hundhammerfjellet. Begge tilhørende

NTE. Offisiell åpning av Ytre Vikna vind-

park er satt til 17. oktober. -Turbinene

vil bli satt i produksjon etter hvert som

de blir installert, forteller daglig leder i

Sarepta, Inger Marie Malvik. Etter planen

skal alle turbinene være i produksjon

innen september.Som på Bessakerfjellet

og Valsneset er det tyske Enercon som

står for levering og montasje av vindtur-

binene. Disse er produsert i Magdeburg

i Tyskland og er fraktet til Rørvik havn

med båt.

Utsiktshytte

Sarepta har tydelig merket seg suk-

sessen TrønderEnergi har hatt med

utsiktshytta Møllestua på Bessaker-

fjellet. At et par tusen besøker ei hytte

i en kommune med under 1000 innbyg-

gere blir lagt merke til. På Ytre Vikna

satser Sarepta tre millioner kroner på en

tilsvarende utsiktshytte. Visningsbygget

er tegnet av arkitekten Hallgrim Bremset.

Da vi besøkte Ytre Vikna sist uke, var det

allerede grovsprengt tomt til hytta. Alt

skal stå ferdig til den offisielle åpningen.

Parken blir også tilrettelagt for publi-

kum med parkeringsplasser, merkede

turstier, infoplakater og sykler som kan

lånes ut.

Perfekt rydding

Den lokale anleggslederen, Hildbjørn

Brøndbo, kjører oss rundt i parken hvor

det er anlagt syv kilometer med nye

veier. Det er lagt stor vekt på å rydde opp

etter anleggsarbeidet.

-Dette har foregått med kirurgisk presi-

sjon, forteller han begeistret. Myrmasser

ble tatt vare på og legges nå til i skrånin-

gene, slik at det allerede i høst vil være

grønne sider langs veiene og rundt selve

oppstillingsplassene ved hver vindturbin.

Lokalbefolkningen har støttet opp om Ytre

Vikna fra dag en. På den lille lokal-butik-

ken i Austafjord ser oppslagstavlene ut til

å være den rene propaganda for utbyg-

gingen. Her er det bilder og avisoppslag

om byggingen, og alt i en positiv ånd.

TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: ERIK DAHL

1 5S A R E P T A

Sarepta reiser seg i Ytre Vikna

Drifts- og vedlikeholdsbygget med transformator. Legg merke til skråningen og stabbsteinene.

Denne montasjen viser slik utsiktshytta i Ytre Vikna vil ta seg ut.

- Noen vil sikkert kalle meg en gammeldags kraftsosialist. Fint, Jeg syns det er en hedersbetegnelse. Vi skal være stolte over kraftutbyggingen i Orkla på 1980-tallet; fem kraftstasjoner på rappen, fra Grana i 1982 til Ulset i 1985. Det var en livlig anleggsperiode – totalt var tusen mann sysselsatt i disse prosjektene.

Kall meg gjerne en kraftsosialistArne Per Bjerkås (66) går av som AFP-

pensjonist 1. august. Men først skal

det ferieres og avspaseres. Og mimres

litt over de tretti årene han jobbet ved

Kraftverkene i Orkla (KVO) – først i en

hektisk anleggsperiode, senere i den

daglige drift, som driftsoperatør og

mekaniker. Turbin-inspeksjon har vært

én av spesialoppgavene. Samt luke-

montering, en kompetanse som også

brakte ham til Afrika:

– En minnerik opplevelse, forteller

Bjerkås: Sommeren 2009 ble det to

turer til Uganda i forbindelse med

byggingen av Bugoye kraftverk. Dette

er et elvekraftverk, og jeg jobbet med

lukemontering sammen med to kolle-

ger fra Norge, det var 15-16 luker totalt.

Møtet med den afrikanske kulturen

var spennende, jeg skal ikke påstå at

alt gikk som smurt – enkelte ganger

fikk vi følelsen av å ha blitt satt over

hundre år tilbake, til kraftbransjens

pionértid i Norge. Men nå er kraftverket

i Bugoye i god gjenge. Man begynner

å generere penger også – og det er jo

litt artig at Bugoye-kraftverket i

Uganda overvåkes fra TrønderEnergi

sin produksjonssentral på Berkåk,

hvor produksjonen følges på skjerm-

bilder.

Bugoye-prosjektet har også en sosial

side. Det har vært viktig for Trønder-

Energi å bidra til utviklingen i lokal-

samfunnet, med støtte til blant annet

vannforsyning og barneskole. Rune

Malmo, vår tidligere konsernsjef, ivret

for dette. Jeg har stor respekt for

Malmo, han var en god sjef.

K R A F T S O S I A L I S T

Arne Per Bjerkås var med på byggingen av kraftstasjonene i Orkla – og på å drifte dem etterpå: – Vannkraftutbyggingens tid er ikke omme.

1 6

Bjerkås på Berkåk takker av – etter tretti år:

TEKST OG FOTO: STURE LIAN OLSEN

Kall meg gjerne en kraftsosialist– Du har selv sittet i TrønderEnergis

konsernstyre, som ansatterepresen-

tant?

– Jeg var hovedtillitsvalgt for EL&IT-

forbundet, og etter hvert konsern-

tillitsvalgt. I 2006 kom jeg med i

konsernstyret. Det ble seks livlige år,

med fusjonsforhandlinger, sammen-

slåing av nettselskaper og mye om-

organisering. TrønderEnergi har vært

gjennom en kolossal vekst og utvik-

ling – og den vil nok bare fortsette. Nå

er det ekstra viktig å holde fast ved

kjerneverdiene, samtidig som man

tviholder på det offentlige eierskapet.

– Ser du konturene av ett stort,

Midt-Norsk kraftselskap?

– Ikke nødvendigvis. Det finnes flere

lokale everk i Sør-Trøndelag som

sikkert vil trekke inn under den store

TrønderEnergi-paraplyen. Men lokale

everk fungerer også som motorer i

sine bygdesamfunn, vi må stelle oss

slik at også disse småselskapene har

livets rett.

– Du har selv vært engasjert i lokalpoli-

tikken?

– Jeg har sittet et par perioder i Rennebu

kommunestyre, og en periode i fylkes-

tinget – som representant for Arbeider-

partiet. Nå er jeg ute av politikken,

men har fortsatt noen kommunale

verv. Jeg er født og oppvokst i Rennebu,

og etter 15 år i ”utlendighet”, blant

annet på oppdrag for AS Anlegg,

vendte jeg hjem igjen i 1982, for å

være med på Orkla-utbyggingen. Jeg

har sett hvordan vannkraftutbygging

bringer liv og røre til utkantkommuner.

”Krafta” har gitt Rennebu gode inntek-

ter, verdifulle arbeidsplasser og et

sterkt kompetansemiljø på drift av

kraftstasjoner.

I dag fjernovervåker sentralen på

Berkåk alle TrønderEnergis kraft-

stasjoner – inkludert vindkraftverkene

i Bessaker og på Valsneset.

– Nå dreier det seg i stigende grad

om vindkraft. Vannkraftutbyggingens

dager er talte?

– Sier du det? Da jeg satt i styret for

TrønderEnergi Kraft, og man diskuterte

vindturbinene på Valsneset, sa jeg at

prosjektet virket ”tatlat”, det ble unek-

telig litt puslete med installasjoner på

2-3 MW. Senere er vindkraftteknolo-

gien utviklet videre – men jeg mener

fortsatt at man skal satse på vann-

kraft. Nå bygges det en del småkraft-

verk, men hvorfor kan man ikke løfte

Gaula ut av den gamle verneplanen og

gjennomføre en moderat utbygging?

Gaula kan levere kraft som overgår

vindmøller i hundretall – uten at miljø-

belastningen blir nevneverdig stor.

– Tror du miljøvernerne underskriver på

det? Og hva med laksen?

– Det går da laks i Orkla også. Den er

fortsatt en av de beste lakseelvene i

kongeriket, snart tretti år etter at det

ble anlagt fem kraftstasjoner. Vind-

møller har dessuten bare 25 års leve-

tid. Det er vannkraftverkene som har

framtida for seg.

Fra ”gode gamle dager”. Kjell Skamfer, Ole Holte og Arne Per Bjerkås

ved turbinakslingen i Litjfossen Kraftverk. Foto: Jan Erik Asphaug.

L Æ R E B E D R I F T1 8

– TrønderEnergi har mange lærlinger, spesielt innenfor elektrofaget (montør og operatør). Dette er kjempeflott ungdom, som er ettertraktet på markedet, forteller Rolf Bakken.

Flott ungdom, null frafall!

Han koordinerer lærlingeopplegget for

elektrofag: – De aller fleste er gutter.

På neste lærlingeinntak håper vi på

søknader fra jenter også. Jenter har

en positiv effekt på et ellers manns-

dominert miljø.

TrønderEnergi har hatt ei jente som

lærling på Frøya de siste to årene –

hun tok fagprøven for et par måneder

siden. TrønderEnergi har lange tradi-

sjoner som lærebedrift. Akkurat nå

jobber åtte lærlinger på Sluppen, samt

to på Frøya – og i august skal det tas

inn én lærling i Åfjord. Område sør har

to lærlinger, mens to nylig fullførte

fagprøven. Dessuten har Kraftverkene

i Orkla (KVO) på Berkåk hatt flere ope-

ratørlærlinger.

– TrønderEnergi er ”best i klassen” når

det gjelder mottak av lærlinger, spøker

Bakken; Dessverre kan ikke Trønder-

Energi gi noen jobbgaranti etter full-

ført læretid, vi har jo vært igjennom

flere prosesser med rasjonalisering

og bemanningsreduksjoner, men noen

er heldige og får fast jobb.

TrønderEnergi er tilknyttet bransjenes

opplæringskontorer, og det legges

ned atskillig arbeid i lærlingeopplegget.

Målet er å kunne tilby den enkelte

lærling en fast instruktør/veileder, i

form av skolerte fagfolk som gir dem

en tett og god oppfølging. Vi begynner

å få fasong på dette arbeidet nå.

Vi driver jo i en spesiell bransje, der

det kreves autorisasjon og sertifise-

ring for en rekke arbeidsoperasjoner.

Det er begrenset hva lærlinger kan

settes til: –Det er ikke ofte de kan

drive og sysle for seg selv.

Nytt og spesielt

Kontorlærling er noe nytt og spesielt,

både for TrønderEnergi og bransjen for

øvrig.

Planen er å ha en førsteårs- og en

andreårslærling til enhver tid. Men i år

ble prosessen med å ansette en ny

førsteårslærling utsatt på grunn av

organisasjonsutviklingsprosjektet i

konsernstaben. Men det skal – etter

hvert – bli flere lærlinger innenfor

kontor- og administrasjonsfaget. Slik

kan TrønderEnergi være med på å

forme morgendagens fagarbeidere,

også på dette området.

Illustrasjonsfoto: Montører fra TrønderEnergi under arbeid i midtbyen.

TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: ÅGE HOJEM

L Æ R E B E D R I F T 1 9

– Jeg jaktet på lærlingeplass, og ringte rundt til bedrifter og opplæringskontor. Det var vanskelig å få napp, og ganske frustrerende etter hvert. Så fikk jeg tips om at det kanskje var en mulighet hos TrønderEnergi. Jeg ringte kundesenteret. De var hyggelige og loset meg videre til rette vedkommende. Så ble det intervju – og lærlingekontrakt. Nå har jeg snart vært her ett år. Jeg gleder meg til å dra på jobb hver dag. Og jeg får veldig god oppfølging av veilederen min, Helene Muri Skalmerås.

Kathrine; vår første kontorlærling

Kathrine Paulsen (20) kom fra Melhus

videregående skole; to år med salg-

og servicefag, pluss ett år almenfaglig

påbygging: – Det er greit å ha generell

studiekompetanse, for jeg har planer

om videre høyskolestudier innenfor

kontor- og administrasjonsfag.

Yrkesvalget gjorde jeg allerede som

13-åring, jeg har hatt sommer- og

kveldsjobber i kles- og matvare-

butikker, og vært utplassert blant

annet ved skatteetaten på Melhus.

Som lærling innen kontor- og adminis-

trasjonsfag har jeg vekslet mellom

resepsjonen og oppgaver i forbindelse

med post/arkiv – det er en fin start

når du skal bli kjent med bedriften.

TrønderEnergi har tatt i bruk sak- og

arkivsystemet Public 360°, der fikk jeg

være med helt fra starten. Snart skal

jeg flyttes til andre deler av konsern-

staben, jeg får også noen måneder i

økonomiavdelingen – og kanskje andre

utfordringer etter hvert. Jeg er lærling

i et stort konsern, og det gir muligheter

for allsidige oppgaver. Fagprøven skal

jeg ta i juni neste år, og lærlingetida er

fullført 15. august 2013.

– Da blir det kanskje fast jobb i

TrønderEnergi?

– Det ville ikke være meg imot. Fag-

brevet er godt å ha, men jeg ønsker

også å studere parallelt, på fritida. Har

søkt kveldsstudier ved HiST fra høsten.

– Hvor mye tjener du egentlig som

lærling?

– Jeg tjener ei årslønn fordelt over hele

toårsperioden. Lønna er lav i starten,

men øker hvert halvår. Det er naturlig;

du blir jo dyktigere og mer selvstendig

etter hvert. Lønna skal også gjen-

speile ansvaret i perioden.

TEKST OG FOTO: STURE LIAN OLSEN

Kathrine Paulsen er kontorlærling i konsernstaben. Det gir varierte oppgaver.

Felles kundeserviceTrønderEnergi sine nettkunder har

tilhold i elleve kommuner i Sør-Trønde-

lag. Flere av disse har vært egne kom-

munale everk, med egne kontorer.

I 2008 ble kundeservice utført fra

Bessaker, Frøya, Orkanger, Melhus og

Åfjord. For å få felles informasjons-

deling, opplæring, rutiner og kunde-

behandling var det nødvendig å fysisk

samle kundebehandlerne på ett sted.

TrønderEnergi valgte i første omgang

å samle kundeservice for sine 26 000

nettkunder og 23 000 strømkunder på

Melhus i 2009, i selskapet Trønder-

Energi Marked AS.

TrønderEnergi kjøpte i mai 2010

Trondheim Energi Nett AS, med 95 000

nettkunder. Høsten 2010 ble kunde-

service samlokalisert ved hoved-

kontoret i Trondheim, både for nett,

strøm og bredbånd. Her har vi bodd

under samme tak, men vi har

organisatorisk tilhørt tre ulike AS;

TrønderEnergi Nett, TrønderEnergi

Marked og Loqal.

Etter en omfattende fusjons- og

målprosess i TrønderEnergi Nett AS

besluttet styret i januar 2012 å ha

felles kundeservice med konsernet.

Vår første prioritet er samarbeid mel-

lom nett og strøm slik at kunden kan

bli behandlet på første kontaktpunkt.

Norges Vassdrags- og energidirekto-

rat (NVE) stiller strenge krav til nett-

selskapene om nøytral opptreden

overfor strømleverandører, og konsern

med intern strømleverandør er under-

lagt enda strengere krav. Kravene er

kort sagt at du skal ikke gi noen

strømleverandører fordeler, og heller

ingen ulemper. For kunden merkes

disse kravene best på følgende måte:

• Bådestrømleverandørognett-

leverandør har sin logo på fakturaen.

• Egettelefonnummertilnettselskapet.

• Egeninternettsidetilnettselskapet

med egen pålogging til Din Side.

Våre kontaktopplysninger blir dermed

som illustrert:

I prosjektet for felles kundesenter

har vi hatt en gjennomgang av våre

dialoger med kunden. Vi har laget

dialogeksempler som overholder

nøytral opptreden, og alle i kunde-

senteret har trent på disse.

Vi er heldige i TrønderEnergi som har

mange kompetente kundebehandlere

med stort engasjement, og ønske om

å gjøre en god jobb for kunden. Det er

derfor naturlig med høy grad av med-

virkning i utforming av kundedialoger,

standardisering av arbeidsprosesser

og utforming av vår felles nye ar-

beidsplass. Vi har hatt allmøter hver

tredje uke og presentert målbilde,

operasjonsmodell, rolledelinger, orga-

nisering, fagteam og virksomhetsov-

erdragelse ble klart.

Vi har i tillegg hatt månedlige møter

Ansatte ved kundesenteret.

TEKST: CHARLOTTE WULFF I BILLEDMONTASJE: TORE WUTTUDAL

K U N D E S E N T R E N E I E N D R I N G

Fakta om prosjektet:

Styringsgruppe:

Ståle Gjersvold (konsernsjef)

Knut Ivar Nyhaug (TrønderEnergi Nett) og

Cathrine Tronstad (TrønderEnergi Marked).

Prosjektleder:

Henrik Mathisen, PA Consulting.

Prosjekteiere:

Ragnhild G. Åsrønning (TrønderEnergi Nett)

og Charlotte Wulff, (TrønderEnergi Marked).

Prosjektgruppe:

Roald Jørgensen, Siri Røst og Charlotte

Wulff (TrønderEnergi Marked)

Johanne K. Hansen, Karin Skogan Holm og

Ragnhild Åsrønning (TrønderEnergi Nett).

Innleid ressurs i samling to:

Ketil Olsen, Volo AS.

2 1

med fellestillitsmannsutvalget for å

holde de orientert om prosessen.

Vi har hatt to ettermiddagssamlinger

hvor vi har spist middag og fått en

innledning fra selskapsdirektørene i

det ene og konsernsjefen i det andre.

Før den første ettermiddagssamlingen

hang vi opp to konvolutter som vi

oppfordret ansatte til å putte lapper i.

Den ene var «min største bekymring

med felles kundesenter» og den andre

var «min største glede med felles

kundesenter». Alle bekymringene og

gledene ble deretter besvart på den

første samlingen. Den bekymringen

som flest delte var «Kommer åpnings-

tidene til å endre seg?», og her svarte

vi nei. Vår trafikkstatistikk viser at det

er svært få kunder som ringer etter kl

16, så vi ser ikke behov for økt åpnings-

tid. I tillegg er det viktig for oss at

kundene får hjelp når det passer dem,

så vi holder på å utvikle en ny ”Din

Side” som skal lanseres på senhøs-

ten. «Vi gleder oss til større samhold

og positive medarbeidere!» var den

gleden som flest delte. Med andre ord

et kjempegodt utgangspunkt for et

sammenslåingsprosjekt. Videre i

denne første samlingen laget vi et

drømmebilde for hvordan god kunde-

service ser ut for kunden, oppdrags-

giverne og oss som ansatte. Vi var

ganske tydelige og konkrete på de to

første, men litt mer ulne på hvordan et

godt kundeservice ser ut for oss som

ansatte. Det dukket imidlertid opp et

uttrykk «Den beste arbeidsplassen»,

som vi gikk videre med.

Vi har tro på en modell hvor «Den

beste kundeservice» bygger på et

grunnlag av «Den beste arbeidsplassen»,

så dette jobbet vi med i den neste

ettermiddagssamlingen. Vi fikk hjelp

av en ekstern fasilitator som satte

oss mentalt til 21. desember 2012 og

«nå er vi her, vi har fått den beste

arbeidsplassen!». Hva gjorde vi for å

komme hit? Vi jobbet i fem grupper

(hvorav én var ledergruppa), og vi kom

fram til veldig mye bra! Oppsummert

havner ansatte sine innspill i «sosi-

alt», «holdninger» og «kompetanse»,

mens ledergruppa hadde «holdninger»,

«ledelse» og «kompetanse». Dette vil

vi nå jobbe videre med i ulike former

og fasonger. Det eneste alle gruppene

hadde felles var «vi ga konstruktive

tilbakemeldinger», men hva er egent-

lig det? Spørsmålet ble tema i en bac-

heloroppgave på BI «Hvordan skaper

våre tilbakemeldinger varige endrin-

ger?», hvor kundesenteret har deltatt i

en kvantitativ undersøkelse.

Styringsgruppa for prosjektet med

konsernsjef, nettdirektør og markeds-

direktør valgte AS som organisasjons-

form for kundesenteret. Dermed ble

TrønderEnergi Service AS etablert 23.

april. Etter interne utlysninger er

Charlotte Wulff tilsatt som daglig leder

for selskapet, og Roald Jørgensen

som leder for kundeservice. Ansatte

kommer fra TrønderEnergi Nett og

TrønderEnergi Marked gjennom en

virksomhetsoverdragelse pr 1. juli.

For kunden vil sammenslåingen i

første omgang merkes ved en mer

helhetlig kundebehandling. Full effekt

får vi når alle kunder er slått sammen

i samme kundeinformasjonssystem

ved utgangen av 2012.

Vi gleder oss til større samhold og

positive medarbeidere, og vi gleder

oss til å gi kundene enda bedre service!

KLÆBU/SELBU: For å kunne fastslå korrekt vindstyrke over tid i et potensielt utbyggingsområde for vindkraft, er det nødvendig med vindmålinger. Nå måles det vind i de nye innenlandsprosjektene Brungfjellet og Stokkfjellet.

Vindmålinger i gang i nye prosjekter

I forbindelse med elsertifikat-

ordningen og TrønderEnergis målbilde

for 2020, har det blitt hastverk for å

kartlegge prosjekter best mulig. Etter

mye fram og tilbake fikk TrønderEnergi

anledning til å sette opp en vindmåle-

mast både på Brungfjellet mellom

Melhus og Klæbu, og på Stokkfjellet i

Selbu. Lyspunktet har spurt prosjekt-

lederen for prosjektet i Brungfjellet,

om vindmålingene.

- Hvor lenge må de stå før vi kan

konkludere?

-En vindmålemast bør stå i cirka ett

års tid før vi kan konkludere noe ved-

rørende vindressursene. Det vil si finne

ut om prosjektet er godt nok for at vi

ønsker å konsesjonssøke det. Spesielt

er det viktig å måle vinden om vinteren,

når vindforholdene er best. Før vi de-

taljprosjekterer vindkraftverket bør vi

gjøre ytterligere vindmålinger, og det er

spesielt viktig å måle vinden i nav-

høyde samt å måle vinden i flere punk-

ter innenfor vindkraftområdet. Det er

kun vindmålingene som kan gi oss svar

på hvor gode vindforholdene er. Data

fra vindmålemasten blir lagt inn i mo-

deller hvor historiske vinddata er lagt til

grunn, slik at man finner en middelvind

for området, sier Ingrid Vik.

- Hva koster det å måle vind?

-Det varierer. På Brungfjellet og Stokk-

fjellet koster det cirka 1,3 millioner kro-

ner per mast, hvor to års målinger er

inkludert, samt alt av service og vedli-

kehold. Men her har vi en opp–varmet

sensor på begge mastene på grunn av

mye snø og is. Dette koster ekstra, og

er ikke nødvendig for

eksempel i Sarepta-prosjektene.

- Hvem bistår oss faglig og praktisk?

- Kjeller Vindteknikk har bistått oss tidli-

gere, og bistår oss også på Stokkfjellet

og Brungfjellet, men for Sarepta-

prosjektene er Cowi valgt som leveran-

dør, avslutter Ingrid Vik.

TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: KJELL DAHLE OG MAGNUS UGLEMSMO

V I N D M Å L I N G2 2

V I N D M Å L I N G 2 3

* Rolf Michelsen, direktør for struktur i TrønderEnergi, er ”utleid” til NTNU, Institutt for elkraftteknikk. Han er både prosjektleder for et nytt etterutdanningstilbud rundt smartgrid-teknologi og koordinator for forskningsprosjektet ”Fremtidens driftssentraler”.* Morten Skoglund, vassdragsteknisk ansvarlig hos TrønderEnergi Kraft, har gått inn i en 20 % stilling ved Institutt for vann- og miljøteknikk, blant annet som veileder for masterstudenter.* Slik styrkes de faglige koblingene mellom TrønderEnergi og NTNU/SINTEF-miljøet på Gløshaugen.

Pendler mellom TrønderEnergi og forskningsmiljøet på Gløshaugen

P E N D L E R

– Mitt NTNU-engasjement har ”spist på

seg” etter oppstarten i februar, fortel-

ler Rolf Michelsen: Etter hvert vil det

ta opp mot 90 % av min arbeidstid.

– Hva jobber du med?

– Institutt for elkraftteknikk skal til

høsten etablere et etterutdannings-

tilbud knyttet til fremtidens smartgrid-

teknologi, som åpner nye, raffinerte

muligheter for toveis utnyttelse av

nettet. En rekke doktorgradsstipendiater

driver forskning på dette området,

og det skal utvikles et nytt fagtilbud,

både innenfor det ordinære studiet

ved NTNU, og som kurs for fagfolk i

bransjen. Jeg er prosjektleder for

etterutdanningskurset, som skal gi 7,5

studiepoeng – gjennom to konsen-

trerte ukessamlinger i oktober/november,

og en prosjektoppgave relatert til

egen bedrift, etterfulgt av eksamen i

begynnelsen av desember.

Vi ser for oss 25 deltagere totalt, fra

energiselskaper over hele landet. In-

teressen i bransjen er stor, så jeg tror

det blir behov for årlige kurs.

Driftssentraler

Ved siden av dette er jeg koordinator

for forskningsprosjektet ”Framtidens

driftssentraler”. Det startet i 2011, og

skal gå over fem år. Målet er å optima-

lisere nettdriften ved hjelp av smart-

teknologi. Her handler det mye om

IKT og data – og utfordringen blir å

finne ut hvilke hjelpemidler som kan

utnyttes i praktisk nettdrift og produk-

sjon. Her representerer jeg bransjen

og den praktiske tilnærmingen. Den

tverrfaglige forskningsgruppen har 12

deltagere, deriblant to doktorgrads-

studenter og tre postdok-studenter.

Flere av dem er utenlandske. Samar-

beidet med disse dyktige folkene er

interessant og åpner nye perspektiver.

Vannkraftsenter?

Nylig ble jeg også forespurt om å delta

i etableringen av et vannkraftsenter

i Trondheim. Dette er temmelig ferskt

– tanken er et senter tilknyttet NTNU/

SINTEF. En del bransjefolk er også en-

gasjert, og det er dannet en forbere-

dende utredningsgruppe. Man ser for

seg et tverrfaglig senter der det

fokuseres på både rehabilitering og

nybygging av anlegg; en møteplass

for fagfolk innen bygg, maskin og

elektro.

– Du trives i Gløshaugen-miljøet?

– Ja, og pendlertilværelsen blir jo enda

greiere til høsten. Når TrønderEnergi

flytter inn på Lerkendal, kan jeg både

gå til jobben – og gå mellom de to

jobbene.

Rolf Michelsen er tilbake på gamle tomter, ved Institutt for elkraftteknikk, hvor han tok diplomen i 1975. Etter et par år som vitass. ved NTNU, jobbet han 8 år ved Trondheim Everk, seks år i Samkjøringen, ett år i Stat-nett, før han i 1993 ble ansatt i Trønder-Energi, først som markedssjef, senere 13 år som direktør for nettselskapet.

2 4

TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: TORE WUTTUDAL OG MORTEN SKOGLUND

Pendler mellom TrønderEnergi og forskningsmiljøet på Gløshaugen

P E N D L E R

Ny glød på instituttet

– Jeg har gått inn i en deltidsjobb

(20%) som førsteamanuensis 2 ved

Institutt for vann- og miljøteknikk,

forteller Morten Skoglund: -Kontrakten

gjelder for fem år, og jeg gjør det fordi

det er morsomt og lærerikt å jobbe

med studenter på masternivå. Dessu-

ten har instituttet fått en ny faglig glød

etter en downperiode på slutten av

1990- og begynnelsen av 2000-tallet.

Det skyldes ikke minst et sterkt en-

gasjement fra bransjens side; Energi

Norge, og dermed TrønderEnergi, har

bidratt med atskillige millioner, blant

annet til opprusting av instituttets

laboratorium (Vassdragslaborato-

riet). Rundt århundreskiftet var man

nede i 2-4 uteksaminerte master-

gradsstudenter årlig, og det blir litt i

minste laget når det trengs ca. 25 nye

vannkraftingeniører pr. år. Nå i juni skal

et trettitalls studenter forsvare sine

masteroppgaver. Det er gledelig. Kraft–

bransjen trenger virkelig disse folkene.

På gamle tomter

Morten Skoglund fra TrønderEnergi har

selv studert ved det samme instituttet.

Her tok han sin diplomeksamen i 1981.

Senere jobbet han blant annet i tolv år

ved SINTEF/NTNUs vassdragslabora-

torium. Damsikkerhet og hydraulikk er

hans hovedområder – og i år er det tre

masteroppgaver som går direkte på

damsikkerhet.

– Vi spiller inn forslag til prosjekt- og

masteroppgaver, og inviterer i sam-

arbeid med Energi Norge til forskning

som har nytteverdi for bransjen. Dette

er svært billig for bransjen, og gir nyt-

tige oppgaver for NTNU. Her handler

det om å dyrke fram ny kunnskap – og

tenke rekruttering.

TrønderEnergi inviterer årlig studenter

fra instituttet på befaring, til Lunde-

sokna, Kraftverkene i Orkla, Driva og,

nå sist, til dam Vasslivatn i Hemne.

Det var under flommen i mars/april, i

et aldeles ufyselig vær. Regnet høljet

ned, og flom-avledningssystemet fikk

virkelig vasket seg. En kjempetur for

studentene!

Morten Skoglund: -Ledelsen i TrønderEnergi ser positivt på kontakten med NTNU.Jeg jobber fulltid i TrønderEnergi, pluss 20 % ved NTNU. Det går greit. Arbeidet med studentene er veldig givende.

2 5

Masterstudenter på våt ekskursjon ved dam Vasslivatn i Hemne. F.v. Maren Boon Mundal, Kristine Lilleeng Wallø, Carl Martin Rendum Klæth og Jon Magnus Amundsen.

Masterstudent Samuel Vingerhagen i våt flomtunnel på dam Innerdalen.

Nå bygger TrønderEnergi sitt første nye vannkraftverk på over 20 år her i Norge. Usma kraftverk i Selbu blir et ”stort” småkraftverk. Installert effekt er 9,98 MW, årsproduksjonen er estimert til nær-mere 40 GWh, og anlegget skal stå ferdig til prøvedrift i oktober 2013. 20. desember 2013 får vi – om alt går etter planen – den store julegaven; et ferdig igangkjørt kraftverk.

Kickoff for et stort småkraftverk

Kickoff ble foretatt 16. mai, da energi-

direktør Leidulv Gagnat tok det første

symbolske spadestikk med grave-

maskin, se bildet. Det ble, forut for

dette, foretatt kontraktsigneringer

med underleverandører, deriblant

selbu-bedriftene Røset AS (hoved-

entreprise bygg) og Kyllo Maskin AS

(grunnarbeider).

– Det er fint at lokale firma nådde opp i

anbudskonkurransen, sier Torbjørn

Aadal, prosjektleder i TrønderEnergi

Kraft. Hobas Skandinavia AB har

fått rørleveransen til Usma; 4,8 km

GRP glassfiberrør og 600 m støpe-

jernsrør – alle med 1,4 meter i diameter.

– Anleggsarbeidet er i gang. Hva skjer

de nærmeste månedene?

– Vannressursene skal hentes fra to

elver, Usma og Galåa. Vann overføres

via en 1000 meter lang tunnel og en

5,4 km lang, nedgravd rørgate. Nå

klargjøres traseen i 20-30 meter

bredde. Skog hogges og terrenget

ryddes før grave- og sprengnings-

TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: TORE WUTTUDAL

2 6 U S M A

Usma kraftverk i Selbu:

arbeidet tar til. I tillegg oppgraderes

en 10 km lang skogsbilvei fram til

anleggets dam. Veien rustes for

anleggstrafikk. Denne jobben ble

”holdt tilbake” i perioden 25. april -

15. juni, av hensyn til reinkalving i det

aktuelle området. Leveransene av rør

starter 20. juni.

Selve kraftstasjonsbygget blir lokalisert

i nærheten av Flora ved Usmas sam-

løp med Nea. I slutten av mai startet

graving av tomt og opparbeidelse av

riggplass. Bygget blir ikke av den

ruvende sorten, men glir pent inn i det

lokale miljøet, nærmest som en land-

bruksbygning. Kraftstasjonen får en

elektromekanisk utrustning levert av

Rainpower AS. I utvelgelsen og kvali-

tetssikringen av dette innkjøpet har

vi hatt stor nytte av ressurser fra av-

deling produksjon. Det ferdige kraft-

verket kommer til å være ubemannet.

Det skal overvåkes og fjernstyres fra

driftssentralen på Berkåk. Men det

kan bli aktuelt å inngå avtale med

lokalt driftspersonell for daglig tilsyn.

Prosjektet vil ha høyt fokus på HMS.

Dette gjelder ikke bare for entreprenø-

rene som jobber med prosjektet, men

også interne ressurser og besøkende

som må ha påbudt verneutstyr.

Foran fra venstre: John Tore Kyllo fra Kyllo Maskin AS, Ove Røset fra Røset AS (stående), Ola Kulseth fra Thomas Angells Stiftelser. Bak fra venstre: Rolf Sterten, byggeleder TEK, Torbjørn Aadal prosjektleder TEK og energidirektør Leidulv Gagnat TEK.

Usma Kraft AS

• BernhardKvaalerdagliglederiselskapet.

• TrønderEnergiKraft(TEK)stårforbyggingogprosjektgjennomføring,

med Rolf Sterten som stedlig byggleder, og Torbjørn Aadal som

prosjektleder.

• TEKeier80%avaksjene,mensfalleiernetilsammeneier20%.

Thomas Angells Stiftelser er den klart største falleieren, med 13,9 %

av aksjene.

• Kostnadsramme:155millionerkroner.Konsesjonblegitti2008.

2 7U S M A

Malvik så lyset i 1885

MALVIK: Malvik fikk sin første kraftstasjon ved Halstad spinneri i Hommelvik allerede i 1885. Dette var lenge før Malvik Everk ble stiftet, men som ellers i bygde-Norge begynte det oftest med små private anlegg. Nå peker alt i retning av at Malviks elektrisitetshistorie blir en del av TrønderEnergis.

TEKST: KJELL DAHLE I BILDER UTLÅNT AV HISTORIELAGET HOMMELVIKS VENNER

M A L V I K E V E R K S H I S T O R I E2 8

Her bukseres en transformator inn til Hommelvik, under stor publikumsinteresse.

Under forutsetning av at de øvrige eier-

kommunene ikke utøver forkjøpsretten,

er Malvik Everk en del av TrønderEnergi-

familien fra 1. september 2012. Lyspunktet

vil i dette og neste nummer belyse histo-

rien til Malvik Everk. I denne utgaven går

vi fra den spede starten til begynnelsen

av 1970-årene. Hovedkilden er Malvik

Bygdebok IV, samt Historielaget Hommel-

viks Venner.

Tidlig industristed

Hommelvik har lange tradisjoner som

industristed. Andelen yrkesaktive hom-

melvikinger i industrien i 1875 var over

25 prosent. Dette var 4-5 ganger høyere

enn i landet som helhet på den tid. Om-

kring 1890 var andelen enda høyere. Før

Meråkerbanen ble bygd var området ved

Halstadelva sentrum i bygda. Her fantes

flere typer industriell virksomhet som

spinneri, sagbruk, møller, stampehus og

eddikkokeri. Her var også handel og kro-

virksomhet.

”Halstadelvens Bomuldsspinderi”, senere

”Hommelvikens Spinderi” var i drift fra

1845/50 til slutten av 1880-årene. De

hadde på det meste rundt 50 ufaglærte

ansatte, de fleste kvinner og barn. Bo-

mullen kom med båt fra utlandet, ble

bearbeidet gjennom flere prosesser og

noe brukt til veving av bomullstøy ved

anlegget.

”Hommelviken Møllebruk” fra 1850-årene,

bestod av to møller.

Eddikkokeriet fikk ord på seg å være

den tids nyhetsbyrå hvor nyheter ble

utvekslet og rykter spredt. Produktene

ble transportert og eksportert videre fra

brygga og kaianlegget ved sjøen. Ved

elva ble det også bygd et kraftverk i 1885

som produserte elektrisk kraft og leverte

strøm blant annet til kaiene i Sollia, og

også til private bolighus på Mojalet.

Kommunalt etter hvert

Kraftverket ble senere oppgradert og

flyttet ned til det som i dag er Malvik-

veien, fylkesvei 950.

Meraker Brug hadde et lite kraftanlegg

i Mostadmark for lys til sine kontorer og

sitt eget gårdsbruk. Dette var et like-

strømsanlegg på 27 kilowatt som ble

satt i drift i 1900 og opphørte i 1923 med

den kommunale elektrisifiseringen av

Mostadmark. Det fantes også små verk

som Torpaune Mølle på 9 kilowatt og et

annet privat verk på Stav vestre med et

gårdsanlegg på 3 kilowatt.

Det første kommunale engasjementet i

elektrisitetsforsyningen i Malvik kom

i 1913, da det forelå tilbud om kjøp av

Torpaune Møllebruk med tilhørende

vannrettigheter.

Senere kom det interessenter utenfor

kommunen som ønsket å utnytte vann-

kraft i kommunen, eller herredet som

det da het. I 1916 søkte ingeniør O. M.

Ranheim om konsesjon for utbygging av

Herjufallet. Kommunen avslo med den

enkle begrunnelse at kommunen syslet

med planer om utbygging i egen regi.

2 9

Kraftverket på ærverdige Karlslyst Gård. Utvendig og innvendig.

M A L V I K E V E R K S H I S T O R I E

M A L V I K E V E R K S H I S T O R I E3 0 M A L V I K E V E R K S H I S T O R I E3 0

Utredet kraftbehov

Herredsstyret vedtok sommeren 1917 å

gå til ervervelse av fallrettighetene av

Homla, men dette kokte etter hvert bort.

Kommunen fulgte opp 15. juli 1919 da det

ble nedsatt en komite for å utrede kom-

munens framtidige kraftbehov. Komiteen

kom til at det framtidige behovet ville bli

562 kilowatt, og kommunen anbefalte

fylket om å bygge ut nettet i Malvik

kommune.

Kraften skulle med tid og stunder komme

fra Strinda kommune, og Fjæremsfossen

kommunale kraftselskap. Der skulle

Malvik få 300 kilowatt til en pris av 180

kroner per kilowatt per år.

I mars 1920 var det terrengbefaring fra

Være til Hommelvik, og anleggsarbeidet

kom i gang sommeren 1920 med stolpe-

reising og linjestrekk. I slutten av august

sommeren etter sto linja ferdig med

transformatorer på plass. Den 8. septem-

ber 1921 ble linja spenningssatt fra Være

til Midtsand. Transformatoren på Bjørn-

stad ble den første som fordelte strøm til

lokale hjem. Dagen etter gikk strømmen

til Hommelvik.

Fra Selbu

Det nystartede everket fikk mange opp-

gaver i tillegg til daglig drift. Fremdeles

var det mange områder det skulle bygges

ut i. Mostadmark kom tidlig. Linja til

Forbord sto ferdig i 1922, men økono-

miske utfordringer gjorde at for eksempel

Rolstad-Bonaune og Venna-Jøssås ikke

fikk strøm før henholdsvis i 1949 og 1952.

Abonnentene var få og verkets inntekter

deretter. Utfordringene førte til at Malvik

spurte om billigere strøm fra Selbu.

Leveransen fra Selbu Kommunale

Elektrisitetsverk tok til 1. mars 1925.

Trafo brant

For å få økt strømsalget ble det foretatt

mange endringer i tariffene. Sommer-

strøm til husholdningsbruk ble tilbudt

med lav fortjeneste, og strøm til teknisk

bruk levert billig til bestemte tider i

døgnet. Det var den tids AMS-system.

Utfordringene skulle ikke gi seg.

Allerede i 1928-29 var stolpene så

råtne at de måtte skiftes ut, da til

impregnerte stolper. Og i august 1932

brant transformatorstasjonen på

Brubakken opp, noe som medførte at

hele kommunen var uten kraft i tre uker!

Nedskriving av gjeld

Til sist ble det som i mange andre

kommuner på den tida, nødvendig

med gjeldsmegling og nedskriving

av 50 prosent av eksisterende lån.

Okkupasjonen 1940-45 førte til betydelig

slitasje på ledningsnettet, men utbyggin-

gen stanset ikke før alle hadde fått strøm.

Etter utbygginga av Venna-Jøssåslinja i

1952, var det fire gjen-

værende husstander uten strøm.

De siste fikk strømmen i 1962.

I 1921 var driftsbudsjettet til Malvik

Kommunale Elektrisitetsverk på nærmere

60 000 kroner, 50 år senere hadde det

steget til 2 751 000 kroner.

Forbruket i 1970 var 36,8 millioner

kilowattimer, som var 45 ganger så mye

som i det første driftsåret.

Fem friske karer i everket i Malvik i gamle dager.

TrønderEnergi Invest ble etablert i

2007 som et heleid datterselskap av

energiselskapet TrønderEnergi. – Vi

ønsker gjennom våre investeringer

og aktivt eierskap å bidra til industriell

verdiskaping i nordiske selskaper

innen fornybar energi, sier daglig leder

Tommy Olsen. – Vårt fokusområde

omfatter leverandørindustri til vann-

kraft, vindkraft, solenergi, bioenergi,

tidevannskraft, bølgekraft og energi-

økonomisering. Hovedoppgaven er

å søke etter nye industriaktiviteter

for konsernet gjennom å investere

i lovende selskaper innen fornybar

energi. Nå skal de seks medarbei-

derne også ivareta de investeringer

som konsernet har gjort i utlandet.

Føringer

Det var på slutten av fjoråret at

konsernsjef Ståle Gjersvold varslet

en justering av utenlandssatsingen.

– Det ble gitt to føringer, sier Tommy

Olsen. For det første skal fremtidige

utenlandssatsinger legges til investe-

ringsselskapet hvor vi har spesialisert

oss på å følge opp eierskapet i de sel-

skaper vi har eierandeler i.

Justeringene kommer som et resultat

av at konsernet ønsker å konsentrere

seg mer om kjerneaktiviteten her

hjemme. – Det betyr at vi må finne

gode måter å håndtere utenlands-

satsingen på i framtida, blant annet

ved å samarbeide med andre aktører

som er sterke på vannkraft utenlands,

og som kan gå inn i prosjekter sammen

med oss. Dette er noe vi allerede har

gjort blant annet i Uganda, sier Olsen.

– Der delte vi risikoen med Norfund.

Vi har også et felles selskap for in-

vesteringer i Sør-Amerika og Afrika

sammen med BKK, Statkraft og

Norfund.

Bevarer kunnskap

Utenlandssatsingen til TrønderEnergi

startet i 2006-2007. Det hadde i en

lang periode vært lite vannkraftutbyg-

ging i Norge. – For å bevare kunnskap

og miljøet bestemte vi oss for å se

etter gode prosjekter i utlandet. På den

tiden hadde TrønderEnergi betydelig

kapital til å investere i nye prosjekter.

Dette var bakgrunnen for at TE gjen-

nom selskapet TronderPower Ltd

bygde vannkraftverk i Uganda, i sam-

arbeid med Norfund og UD. – Mens

vi sto for den industrielle fagkom-

petansen hadde de kompetanse om

regionen, og dette har vært utgangs-

punktet for et meget godt samarbeid.

Mer på hjemmebane

I løpet av de siste to årene har forut-

setningen endret seg. Vi har mange

prosjekter på trappene her hjemme.

Både innen kraftnett, vind- og vann-

kraft. Men vi skal samtidig ta vare på

det vi har vært med på å bygge opp i

Uganda og sørge for at det går bra.

Retningslinjene fremover er at vi ikke

skal finansiere opp store utbygginger

i utlandet alene. Vi må finne partnere

som kan dele risikoen og eie selska-

pet sammen. På den måten kan vi

bygge videre på den gode kompetansen

vi har opparbeidet i utenlandssatsin-

gen, og få en eksponering som er

bedre tilpasset dagens situasjon for

konsernet.

–Dette har vi nå begynt å forberede

oss på, sier Olsen. For oss betyr uten-

landssatsingen noe nytt, men vi skal

fortsatt gjøre det vi er gode på; nemlig

utøve eierskapet i selskaper som vi

eier på vegne av konsernet.

Veien mot utlandet

TEKST OG FOTO: ANNE-LISE AAKERVIK

I framtiden skal TrønderEnergi sin utenlandssatsing legges til investeringsselskapet TEI. Dette for at morselskapet skal konsentrere seg i størst mulig grad om kjernevirksomheten hjemme.

Tommy Olsen er daglig leder i TrønderEnergi Invest.

U T L A N D T I L T E I 3 1

Det er først når andre opplever deg positivt og får trygghet for at det du gjør er det samme som det du sier, at du kan håpe på å få et positivt omdømme. Flere og flere omtaler TrønderEnergi positivt og som min kraftleverandør.

TEKST: CATHRINE TRONSTAD

N Y O M D Ø M M E U N D E R S Ø K E L S E3 2

Omdømmebygging gir resultater: Møt min kraftleverandørTrønderEnergi sitt omdømme fortset-

ter den positive utviklingen og har

styrket seg fra 53 poeng i 2009 til 59

poeng i årets måling. Sammenlignet

med kraftbransjen (46 poeng) ligger

omdømmeskåren for TrønderEnergi

betydelig høyere. Dette er meget

positivt og viser at de senere års

aktiviteter har vært en viktig del av

selskapets omdømmearbeid.

Formålet med undersøkelsen har vært

å kartlegge kjennskap og kunnskap

om TrønderEnergi og de viktigste kon-

kurrentene. Identifisere hvilke hold-

ninger målgruppen har til selskapet,

samt fastslå hvilken profil selskapet

fremstår med. Siden dette er den

fjerde målingen som gjennomføres er

det også et mål å se utvikling over tid,

fra 2009 og fram til i dag.

Det er færre som oppfatter Trønder-

Energi som et satt og forsiktig selskap

som kun driver innen kraftproduksjon.

Mye tyder på at selskapets markeds-

innsats de siste årene har tydeliggjort

hva TrønderEnergi representerer og

satt selskapet på kartet. Det er fort-

satt ulike holdninger til TrønderEnergi

avhengig av hvor folk bor. Sterkest

står selskapet i Sør-Trøndelag, mens

den mest interessante og største

holdningsendringen er blant befolknin-

gen i Trondheim.

Resultatene bærer allikevel preg av at

det ikke har vært like stort reklame-

trykk i målområdet det siste året. Vi så

et tydelig løft i kjennskap, kunnskap,

holdninger og profil i de første målin-

gene. Det siste året har resultatene

flatet ut, mens på noen områder er

selskapet omtrent tilbake ved ut-

gangspunktet i 2009. Dette viser at

det krever høyt og jevnt trykk for å

opprettholde befolkningens kunnskap

og interesse om selskapet, spesielt i

en tid der flere selskap er aktive med å

ta posisjon i samme område.

Sammenlignet med kraftbransjen

totalt sett har TrønderEnergi hele tiden

Utvikling av omdømmeindeksen for TrønderEnergi fra 2009 til 2012 i forhold til bransjen forøvrig.

hatt et sterkere omdømme. Da vi

startet målingene i 2009 var det ikke

mer enn to poeng som skilte

TrønderEnergi fra bransjen. I dag

ligger TrønderEnergi 13 poeng høyere.

Hva er det du først og fremst tenker på

når du hører navnet TrønderEnergi?

Befolkningen får i økende grad en

positiv holdning til TrønderEnergi.

Andelen som forbinder selskapet

med positive assosiasjoner øker

fra 25 % i 2009 til 37 % i årets måling.

Det er flere i Sør-Trøndelag (42 %)

enn i Trondheim (33 %) som velger å

beskrive selskapet med positive ord.

Det samme gjelder den yngste

aldersgruppen (46 %).

Egne kunder har naturlig nok et mer

positivt inntrykk av selskapet (44 %

positive assosiasjoner) enn andre

selskapers kunder.

Den største holdningsendringen

finner vi knyttet til oppfattelsen av

kostbar og innovativ. Det er langt

færre som opplever TrønderEnergi

som dyr enn det var for ett år siden.

Dette kan ha en forklaring knyttet til

lavere nettleie for en stor del av ut-

valget. I tillegg ser vi en klar økning i

oppfattelsen av at TrønderEnergi er

blitt mer innovativ. Begge disse

endringene er svært gledelig.

Andre områder det er verdt å

kommentere er at TrønderEnergi

oppleves som mindre hemmelig,

satt og forsiktig.

Alt i alt er vi svært fornøyd med resul-

tatene og det viser at vi er på rett vei.

N Y O M D Ø M M E U N D E R S Ø K E L S E 3 3

Omdømmebygging gir resultater: Møt min kraftleverandør

TEKST: TORIL VIKEN HAUGEN I TORE WUTTUDAL

P U B L I C 3 6 03 4

Konsernet TrønderEnergi oppgraderer nå sitt saks- og arkivsystem DocuLive til Public 360o. Alle ansatte i konsernet vil få tilgang til det nye elektroniske saksbehandlings- og arkivsystemet. TrønderEnergi blir papirløst både når det gjelder saksbehandling og styrepapirer.

Det nye saks- og arkivsystemet Public

3600 innføres om kort tid i hele Trønder-

Energi-konsernet.

Onsdag den 18. april startet opplæringen

for ansatte i morselskapet, som var pilot

i innføringen. Pilotperioden varte fra

21. til den 30. mai. Framover følger en

trinnvis innføring for alle datterselskapene

i konsernet etter en utrulleringsplan,

med opplæringsperiode i forkant. I til-

legg kjøres det et eget underprosjekt på

egen modul for møte/utvalg og papir-

løse møter i Public 3600; e-meeting med

bruk av egen app for iPad i styremøter.

Utrulleringsplan

Selskap Oppstartsdato

TE 21.5.12

TEI 1.6.12

Nidit 15.6.12

TEN 3.9.12

TEM 17.9.12

Loqal 1.10.12

TEK 15.10.12

TES 1.11.12

Bakgrunn

Så tidlig som i 2008 ble det utarbeidet et

beslutningsgrunnlag som konkluderte

med at TrønderEnergi skulle starte et en-

dringsprosjekt innen informasjonshånd-

tering.

Med bakgrunn i resultatet fra endrings-

prosjektet og konsernets strategi for

perioden 2012 – 2016; ”Etablere gode

løsninger for basis IT i konsernet

(samhandlingsplattform, sak/arkiv, kvali-

tetsstyring og kommunikasjonsløsnin-

ger.)”, ble det våren 2011 besluttet å

starte et prosjekt med å oppgradere

vårt eksisterende saks- og arkivsystem.

Målet med prosjektet er:

• åeffektiviseredokumentproduk-

sjonen gjennom bedre rutiner og

støtteverktøy

• åleggetilretteforbedredokument-

samarbeid både internt og eksternt

• åsikrebedriftenshukommelseog

sporbarhet for arkivverdige doku-

menter gjennom gode arkivrutiner

og gode støtteverktøy

• åhagoderutinerforåskilleut

forretningskritiske dokumenter fra

annen dokumentasjon på grunnlag

av forretningsverdi, historisk verdi

eller påkrevd ved lov eller retningslinjer

• åetablereensentralsøketjeneste

for gjenfinning av dokumenter på

tvers av ulike kilder og enheter

Dagens elektroniske journalsystem,

DocuLive, har få og begrensede

brukerlisenser uten muligheter til

integrasjon med andre systemer.

Ved overgang til elektronisk arkiv med

Public 3600 ønsker vi å sikre dagens ar-

kivverdige dokumentasjon og samtidig

gjøre dokumentene elektronisk tilgjen-

gelig for alle brukere. Public 3600 er til-

passet nyere teknologi og systemet vil

ivareta flere typer dokumentasjon. Sys-

temet er integrert mot vår samhand-

lingsplattform SharePoint og kan også

integreres med andre fagsystemet.

Innføringen gir følgende fordeler:

• kontrollovere-postsomgårinnog

ut av bedriften

• oversiktoverkorrespondansemed

kontakter

• oversiktover,oghurtiggjenfinning

av dokumenter

• sikrejuridisk/økonomiskbindende

dokumenter

• ivaretahistorientilTrønderEnergi

• Frapapirarkivtilelektroniskarkiv

• Papirløsemøterforstyreneog

konsernledelsen

Public 360o

For ansatte vil systemet medføre at:

• alleskalbrukesystemettilålagre

juridisk/økonomisk bindende

dokumenter

• allarkivverdigkorrespondanse,

dokumentasjon i saksbehandling,

informasjon og for historisk

gjenfinning, skal legges i systemet

(uansett form)

• korrespondanseinnadiselskapog

innad i konsernet sendes elektro-

nisk i systemet

• manmottarogbesvarerinn-

kommende henvendelser og post

• enopprettersaker,ogsamlersine

dokumenter i saksbehandlings-

prosessen

• dokumentersendespåarbeidsflyt

og/eller til godkjenning

• herskrivessaksframleggtilstyrer,råd

og utvalg

• enenkeltkansøkeoppdokumenter

fra historisk database i DocuLive og

dagens Public 3600 database

• herlastessaksrelaterte-post

for videre saksbehandling inn i

systemet

Leder vil ha ansvar for at posten for-

deles til den riktige saksbehandler,

og vil kunne ha oversikt over all saks-

behandling i egen enhet.

Systemet Public 3600

• systemeterbrukervennlig.Vibruker

MS Office-arbeidsflaten som vi er

kjent med fra tidligere

• systemetharfunksjonalitetfor

elektronisk samhandling og nye

arbeidsformer for å ivareta e-post,

drag-and-drop-funksjonalitet fra

fagsystem til Public 3600

• determulighetforåbyggeut

systemet med fleksible løsninger

for håndtering av kontrakter, styrende

dokumenter, OneNote osv.

• mankonfigurerersystemetframfor

å programmere tilpasninger

• mulighetforintegreringbasertpå

åpne standarder mot fagsystem,

som f. eks. IFS og kundedatabaser

• sikkerhåndteringavdokumenter

etter sikkerhetsloven og offentleg-

lova, og NOARK 5

Prosjektet

Prosjektgruppa består av representan-

ter fra hvert datterselskap og prosjekt-

leder fra intern serviceavdeling i TE.

Representantene fra de ulike datter-

selskaper, som også er ansvarlig for

oppfølging og implementering i eget

datterselskap er:

Cathrine Berger Steen og

Arne Ivar Østerås (TrønderEnergi Kraft)

Gunn Lisbeth Hansen og

Noralf Osen (TrønderEnergi Nett)

Helge Schrøder (TrønderEnergi Invest)

Hilde Brandtzæg (TrønderEnergi

Marked/TrønderEnergi Service)

Rune Nordskag (Nidit)

I tillegg er det satt ned en egen

fagressursgruppe som jobber tett

med prosjektleder.

Prosjektleder Toril Viken Haugen.

MALVIK: Et enstemmig kommunestyre i Malvik besluttet mandag 4. juni 2012 å selge Malvik Everk til TrønderEnergi. Dermed er det bare de øvrige 21 eierkommunene som kan forhindre salget, da disse må avstå fra sin forkjøpsrett til aksjene.

Malvik Everk inn i TrønderEnergi-familien

Betydelige deler av Malvik Everk vil i

en overgangsperiode bli drevet videre

som et selvstendig selskap under

morselskapet TrønderEnergi AS. I løpet

av denne overgangsperioden vil nett-

leien i Malvik bli harmonisert med den

nettleien som TrønderEnergi har i sitt

nettområde. TrønderEnergis nettleie er

blant landets laveste.

Samtlige ansatte i Malvik Everk blir

med over til TrønderEnergi.

-For oss var det viktig at vi fikk til-

fredsstillende løsninger for de an-

satte, og at vi over tid får nettleia ned.

Samtidig er det godt for oss å øke vår

eierandel i TrønderEnergi, det bidrar til

å sikre våre verdier, sa Malviks ordfø-

rer Terje Bremnes Granmo under sig-

neringsmøtet fredag 1. juni.

Vederlaget for 100 % av aksjene i

Malvik Everk er 40 millioner kroner,

hvorav Malvik kommune får aksjer i

TrønderEnergi for 32 millioner kroner.

Dette øker kommunens eierandel i

TrønderEnergi med 0,57 prosent til

3,28 prosent. Utbyttet til eierkommu-

nene for 2011 var 163,2 millioner kroner.

-Vi gleder oss til få de ansatte i Malvik

Everk på laget, og er overbevist om

at denne avtalen er god for begge

parter. Ut over dette vil befolkningen

og næringslivet i Malvik kommune

komme bedre ut, sa konsernsjef Ståle

Gjersvold under signeringsmøtet.

Fornøyde aktører

Konsernsjef Ståle Gjersvold berømmer

finansdirektør Olav Sem Austmo og

hans team som har ledet forhandlin-

gene for TrønderEnergi. -De har gjort

en kjempejobb, slår han fast.

Under signeringsmøtet var ordfører

Terje Bremnes Granmo og Malvik

Everks styreleder Tormod Larsen

svært glade for utfallet.

-Det har vært en lang og lærerik

prosess, der vi har fått på plass de

tingene som var viktige for oss.

Forholdet til de ansatte, til oss som

eiere, Malvik Fibernett og Hommelvik

Sjøside, sa ordfører Terje Bremnes

Granmo.

Malvik Fibernett går nå til NTE, mens

TEKST OG FOTO: KJELL DAHLE

O P P K J Ø P M A L V I K3 6

et nystiftet varmeverkselskap for det

nye utbyggingskomplekset Hommel-

vik Sjøside får et eierskap med Malvik

kommune, TrønderEnergi og Hommel-

vik Sjøside.

-For oss er det en glede at det ble

TrønderEnergi, der vi er eiere fra før.

Vi har vært bekymret for at verdiene i

everket ville svinne hen om vi ikke fikk

til noen ny løsning, sa Granmo.

Også de ansattes representant i

Malvik Everk, Ragnar Breivik, var

fornøyd. -Vi er glad for at det ble

TrønderEnergi. Dere skal ha skryt

for at dere er flinke til å ta vare på

de ansatte, sa Breivik.

-Selvsagt er det viktig at de ansatte er

med på dette. Det som er viktig er at

alle er fornøyd. Vi er fornøyd med at vi

har fått på plass en avtale og vi er for-

nøyd med prosessen, sa konsernsjef

Ståle Gjersvold.

Integrasjonsprosess

TrønderEnergis forhandlingsleder, fi-

nansdirektør Olav Sem Austmo, svarer

på aktuelle spørsmål i Malvik-saken.

-Hva er gangen videre før endelig

overtakelse?

-Da vil en rekke formalia ordnes og så

blir det overtakelse av- og betaling for

aksjene i slutten av august.

-Kan vi si noe om forhandlingsforlø-

pet? Hvorfor tok det så lang tid?

-Det er mye som skal på plass i en slik

avtale. Det er mange hensyn å ta, her-

under gode løsninger for de ansatte.

Dette har tatt tid og begge parter har

vektlagt gode prosesser foran å

stresse tidsfaktoren.

-Hvordan blir de ansatte i Malvik Everk

fordelt i TrønderEnergis organisasjon?

-I TE har vi egne selskaper for hvert av

virksomhetsområdene i Malvik Everk.

Nettvirksomheten går til TrønderEnergi

Nett, installasjon til TrønderElektro og

kraftsalg/kundesenter til Trønder-

Energi Marked.

-Har alle de ansatte i Malvik Everk

godtatt løsningene som er valgt?

-Ja vi opplever at vi har en samlet

organisasjon i Malvik Everk som står

bak avtalen. Dette har også vært

viktig for TrønderEnergi.

forts. neste side

Bak fv: De ansattes representant Ragnar Breivik, finansdirektør Olav Sem Austmo, styreleder i Malvik Everk, Tormod Larsen og daglig leder i Malvik Everk, Rolf Hilstad. Foran: Konsernsjef Ståle Gjersvold og Malviks ordfører Terje Bremnes Granmo.

O P P K J Ø P M A L V I K 3 7

Sikkerhetskurs for anleggsbransjen

G L I M T F R A . . .3 8

Forleden arrangerte TrønderEnergi

fire kurs for anleggsbransjen, der

målgruppen var de som arbeidet nær

kraftlinjer og kabler. Kursene som ble

arrangert i Åfjord, Melhus, Grønøra og

Frøya samlet til sammen rundt 100

deltakere. Formål var å forebygge

ulykker og unngå skader på personer

og utstyr. Alle som skal grave for

TrønderEnergi Nett må årlig gjennom-

føre kurset. Det var gode tilbakemel-

dinger fra de som deltok på kurset.

Prosjektleder for kurset var Rolf Andresen (over

t.h.), sammen med Svein Skjevik (over t.v.), samt

Arne Chr. Johansen, Kjell Amundsen, med ekstern

bistand fra Trainor. Bildet til venstre er fra kurset

på Grønøra.

Under TrønderEnergis faste interne informasjonsmøter (Ren

Input), holdt investeringsdirektør Tommy Olsen foredrag om

TrønderEnergi Invest, og de prosjekter de jobber med.

forts. fra foregående side ...

-I hvilket navn skal everket drives i omstillings-

perioden?

-VI har ikke tatt stilling til noe navnebytte.

-Hvor lang blir denne omstillingsperioden?

-Etter planen vil vi være ferdige med samordnings-

prosessene en gang i løpet av 2013. Vi kan ikke

si noe mer eksakt før vi har kommet i gang med

integrasjonsarbeidet.

-Er det tatt stilling til hva som skal skje med

eiendomsmassen på Sveberg etter omstillings-

perioden?

-Dette vil også bli vurdert i forbindelse med

integreringsarbeidet.

-Hvor lang tid tar det før nettleia er harmonisert?

-Fra det tidspunktet nettvirksomheten i Malvik

Everk er fusjonert med TEN vil nettleia bli harmoni-

sert, avslutter finansdirektør Olav Sem Austmo.

Integrasjonsprosessen skal ledes av Målfrid Rustad

når hun kommer tilbake fra ett års permisjon.

I påvente av Målfrid Rustad vil Trine Nicolaisen

holde kontroll med framdriften av prosessen.

Ren Input

En solnedgang på Valsneset en vakker mandagskveld i juni. Foto: Kjell Dahle

Solnedgang Valsneset

Thomas Meek Solvold Ansatt som kunderådgiver i Loqal fra 1.12.11.

Ivar Sindre VattengårdAnsatt som økonomikonsulent i Loqal fra 1.1.12.

Kari Bangsund NordahlAnsatt som kundekonsulent i TrønderEnergi Marked fra 5.3.12.

Jan Morten BondeAnsatt som konsulent prosjekt-oppfølging i Loqal fra 1.5.12.

Ørjan HansenAnsatt som prosjektingeniør, bygg og anlegg i TrønderEnergi Kraft fra 1.5.12.

Nyansatte i TE

Randi Gjervan fylte 60 år 27. april og ble feiret i kundesenteret med gavekort, blomster, kake og beskjed om at hun får AFP-pakken på linje med de andre i kundesenteret.

Vi gratulerer …

G L I M T F R A . . . 3 9

Returadresse: TrønderEnergi, Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim

B

Milj

øm

erke

t tr

ykks

ak fr

a Tr

ykkp

artn

er L

ade

AS

N

asjo

nal

t se

rtifi

kat

nr.

1638

Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim | Hovedkontor: Vestre Rosten 77, Trondheim | Tlf. 07273 | www.tronderenergi.no