Læring og kunnskap: 21.century skills.

Leksjon ­ DKL111 Jon Harman: jon.harman@hivolda.no Publisert 3.nov 2014

Introduksjon “Civilization is in a race between education and catastrophe” ­ HG Wells Det er kanskje rart å snakke om 21.århundrets ferdigheter og læring når vi har vært i det 21.århundre i snart 15 år, vi kan bare kalle dem «moderne læringsferdigheter» for å unngå "chronocentrism" ­ hvor en tror at den nåværende situasjonen for menneskeheten er mer overlegen og eller mer relevant enn alle andre perioder. Likevel uttrykket 21.århundre er antagelig brukt for å skape oppmerksomhet rundt endringene som faktisk skjer. De underliggende temaene i 21.århundrets ferdigheter er at vi i samfunnet er i hurtige endringer og utdanningssektoren har ikke utviklet seg med samfunnet. Dette blir et problem når vi ønsker å delta og bli en del av den globale økonomien, hvis vårt utdanningssystem ikke møter behovene som finnes i det 21.århundre i den globale økonomien vill vi ha større sjans for å feile. Dette er den sosialpolitiske begrunnelsen som PISA og OECD forskning gir. Men vi kan ha en bredere oppfatning av dette hvis vi ønsker som, de ulike rammeverkene er svært omfattende. Ta deg tid til denne korte filmen:

http://www.youtube.com/watch?v=c0xa98cy­Rw

21.århundrets rammeverk for ferdigheter (The 21st Century Skills Frameworks) Frasen «The 21st Century Skills Frameworks» er brukt i mange sammenhenger, men det er ofte uklart hva man helt konkret mener med frasen, hele ideen er mer som et tomt bilde, en term som vi alle tenker at vi forstår og likevel har trøbbel med å definere. Har disse rammeverkene som finnes der ute noe til felles eller de forskjellige fra hverandre? Hvordan er disse forskjellig fra de overordnede målene for utdanning som har blitt forfektet i de senere årene? Alle disse er viktige og de står for kritisk evaluering vi burde ta inn oss når vi nå tar i bruk nye læringsmetoder og undervisning. Vi har laget en wiki om de forskjellige rammeverkene for 21.århundrets ferdigheter for deg. Ta deg tid til å kikke igjennom og bli kjent med KOMPETANSE FOR 21.ÅRHUNDRE.

Ta deg også tid til å lese Camilla Boes masteroppgave på sporet av fremtiden skopetanse: 21.årundret… for å få en bedre innsikt fra et norsk perspektiv.

"Rapid growth of information requires education to change it's focus from knowing (epistemology) to being (ontology) " ­ Barnett (2004) Når vi ser på alle rammeverkene kan vi se tre store overgripende temaer

1. Grunnleggende fagkunnskaper 2. Meta kunnskap 3. Humanistisk kunnskap

Dette kan du tenker sånn: Elevene trenger først grunnleggende fagkunnskaper, så trenger de informasjonskunnskap for å forstå all informasjonen de oversvømmes av og tilslutt må de tilegne seg evnen til å se på tvers av fag og informasjonskunnskap altså utvikle fagovergripende kunnskaper. Vi prøver å forklare dette her. Hvert tema har underkategorier: 1. Grunnleggende fagkunnskap

Denne kategorien er svaret på «hva»­spørsmålet, for eksempel «Hva trenger elever å kunne?» De forskjellige rammeverkene har delt dette inn i tre underkategorier:

Kjernekunnskap (Core content Knowledge) Informasjonskompetanse (Information Literacy) Fagovergripende kompetanser (Cross­disciplinary knowledge/ synthetic knowledge)

Kjernekunnskap (Core content Knowledge) Tradisjonelt er kjernekunnskap den mest siterte ferdigheten i det 21.århundre. Dette er tradisjonelle akademiske fag som (i Norge: norsk,) engelsk, matte, naturfag, historie, økonomi osv. Disse er fundamentet som 21.århundrets ferdigheter er bygget på. I akademia verdsetter vi høy faglig prestasjon og kunnskap, disiplinert måte å tenke på og resonnement. Disse regnes som avgjørende for å forstå verden og for å lykkes i en svært komplisert ny digital tidsalder. Disiplinert tenkemåte er preget av svært komplekse og dypt inngrodde mentale prosesser som er spesifikke for tradisjonelle fag, for eksempel å bruke matematiske måter å tenke på og å løse hverdagsproblemer eller å anvende vitenskapelige tenkemåter for å forstå verden (Gardner, 2008). Informasjonskunnskap (Information Literacy) Informasjonskunnskap er sammen med kjernefag blant de mest siterte ferdighetene som er absolut nødvendig for å gjøre suksess i det 21.århundre. Denne er også ofte kalt digitale ferdigheter (digital literacy), som vi har sett i høst så inngår informasjonskunnskap i den norske definisjonen av digitale ferdigheter. Informasjonskunnskap innvollverer nødvendige ferdigheter vi må ha for å kunne søke, organisere og prosessere informasjon fra et vell av medier.

Informasjonskunnskap er med hensikt valgt å gjelde alle typer media da alle medier nå blir digitale. Trykte medier er fortsatt ganske utbredt og forståelse av disse er nødvendig for faglig og økonomisk suksess. Informasjonskunnskap inkluderer også komponenter for ansvarlig bruk av teknologi og media. Å ha et moralsk og etisk syn utover å forstå grunnleggende IKT­systemer og medieformer. Fagovergripende kompetanser (Cross­disciplinary knowledge/ synthetic knowledge) Fagovergripende kompetanser innebærer oftest evne til å sammenstille informasjon på tvers av fag og emner og blir vist gjennom bruk av kunnskap i nye sammenhenger. Å lage en syntese av flere emner i forskjellige fag er en fagovergripende kompetanser ( i norsk skole kaller vi ofte dette for tverrfaglig arbeid). Denne kompetanser er regnet for å være avgjørende for å lykkes i det 21. århundre. Det innebærer å evne å forstå, organisere og koble de enorme mengder informasjon som nå er tilgjengelig sammen med bruk av digitale medier. Et eksempel er Steve Jobs som laget Apple Mac. Han tok kurs i kalligrafi på skolen og han var samtidig en «datanerd». Gjennom kalligrafi fikk han inn kunnskap om «det vakre» i det enkle, han fikk informasjon og kunnskap om design og han sammenstilte da programmering og design. Med det resultat at design alltid har vært Apples fordel. 2. Metakunnskap

Denne kategorien er om arbeide med kjernefagkunnskap, selve prosessen.

1. Problemløsning og kritisk tenkning 2. Kommunikasjon og samarbeid 3. Kreativitet og innovasjon

Problemløsning og kritisk tenkning Problemløsning og kritisk tenkning innvollverer kognitive ferdigheter og er nødvendig for å ha suksess. Kritisk tenkning innvollverer ofte evnen til å kritisk tolke informasjon og ta en informert beslutninger basert på den informasjonen en har. Problemløsning er ofte sett på som bruk av kritisk tenkning for å nå en effektiv løsning på et spesifikt problem. Kommunikasjon og samarbeid Kommunikasjon og samarbeid er sett på som svært essensielt i det 21.århundre på grunn av vår økende globaliserte kultur, økonomi og grupper på tvers av kulturer vil måtte jobbe sammen. Kommunikasjonsevne er å kunne forklare egne tanker gjennom flere medier både muntlig, skriftelig og ikke­verbale medier (nonverbal blir ofte brukt om kroppspråk, gestikulering, hvordan du kler deg, altså de sosiale kodene vi omgir oss med). Det å være en aktiv og respektfull lytter er også en kommunikasjonsevne.

Kommunikasjon i det 21.århundre er ofte trukket frem som evnen til å effektiv bruke digitale medier for å kommunisere og samarbeide med andre. Samarbeid inkluderer mye av det samme som kommunikasjon; å vise respekt gjennom samarbeidet og jobbe effektivt ved å bidra individuelt til samarbeidet. I tillegg kommer even til fleksibilitet, ønske om å delta og anerkjennelse av suksess i individuell­ og gruppeinnsats. Kreativitet og innovasjon Kreativitet er blant de mest fremhevede ferdighetene som er nødvendig for det 21.århundre. Dette fordi vi lever i et svært komplekst samfunn og vi trenger nye og kreative løsninger på mange områder. Kreativitet og innovasjon innvollverer en mengde kunnskaper og ferdigheter i produksjon av nye og viktige produkter (materielle eller immaterielle). Kreativitet og innovasjon inkluderer ofte kritiske komponenter; evnen til å evaluere effektiviteten av ideer og produkter, utdype eksisterende ideer / produkter, og avgrense ideer og produkter i jakten på konkrete mål. 3. Humanistisk kunnskap

Denne formen for kompetanse er en visjon om den lærendes «selv» (se ev. symbolsk interaksjonisme med Mead) og den plasserer seg i en større sosial og global kontekst. Dette er på norsk regnet som borgerskap både lokalt og globalt, personlig og sosialt ansvar og liv og karriere/jobbkompetanse;

1. Liv og karriere/jobbkompetanse 2. Kulturkompetanse 3. personlig og sosialt ansvar (Ethical / Emotional Awareness)

Liv og karriere/jobbkompetanse Liv og karriere/jobbkompetanse er ferdighetene som gjør oss til lærende hele livet (livslang læring), vi blir kapable for suksess utenfor klasserommet. Disse ferdighetene er veldig ofte siterte og inkluderer ferdigheter i livslang læring og er sentrert rundt disse tre evnene:

effektivt administrere og organisere en innsats koordinere og organisere relevant og viktig informasjon utviklingen av sluttprodukter (materielle og immaterielle) i jakten på løsningen av

konkrete løsninger på aktuelle problemstillinger Kulturkompetanse Kulturell kompetanse er etisk bevissthet, og er antatt å være avgjørende for sosial og økonomisk suksess i det 21. århundre på grunn av det økte kulturelle mangfold og globalisering. En person forventes å være produktiv bidragsyter i et globalisert samfunn. Kulturell kompetanse innebærer oftest styrking av kreative uttrykk i ideer og følelser.

Den inkluderer også aspekter ved personen som mellommenneskelige og interkulturell kompetanse som blir vist gjennom effektiv kommunikasjon og samarbeid. Personlig og sosialt ansvar (Ethical / Emotional Awareness) Etisk bevissthet omfatter kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å lykkes i et kulturelt mangfoldig samfunn. Etisk bevissthet inkluderer muligheten til å forestille seg selv i andres posisjon og føle med den enkelte (empati). Å intuitivt forstå andres følelser; en ferdighet som er antatt å være avgjørende for å lykkes i det 21. århundre fordi suksess i det sosiale og økonomiske nødvendiggjør en dyp forståelse av menneskelige følelser og vellykkede menneskelig samhandling. Før vi reflekterer videre så ta deg tid til å vurdere begrepene intelligens og kreativitet som er så utbredt i det 21. århundrets rammeverk. Se den korte filmen til Sir Ken Robinson:

http://www.youtube.com/watch?v=5oS9h3S3VK0#t=438

Grave dypere Hvis vi reflektere over de overordnede temaene som dukker opp fra de ulike 21. århundrets rammeverk og hva Sir Ken Robinson sier i filmen, samt hva John Seeley Brown sier i innledningen av samme film, vil vi innse at det 21. århundrets ferdigheter ikke er spesielt nytt. Disse ferdighetene har vært nødvendige i hele menneskehetens historie. Men til tross for at mange av disse ferdighetene ikke er unike for “21st Century learning” er det to viktige ferdigheter som er unike i det 21. århundre. Det er underkategoriene knyttet til informasjonskompetanse og kulturell kompetanse og bevissthet. Flere former for media eksisterte før begynnelsen av det 21. århundre, men den sosiale, økonomiske og informasjonsmessige virkningen av Internett og digitale medier er enestående i sitt slag. Nye ferdigheter og kunnskap er nødvendig for å lykkes i den digitale verden er i motsetning til de i trykte medier. De er nødvendig på alle nivåer i samhandling med digitalemedier. Prosessen med å velge relevant og troverdig informasjon krever et unikt sett av ferdigheter. Å lese og forstå informasjon på nettet krever ulike ferdigheter enn lesing på papir. Vellykket navigasjon på Internett og i digitalemedier representerer en ny verden av samhandling som er avgjørende for suksess i det 21. århundre. Nye ferdigheter og kunnskap er nødvendig for å samarbeide digitalt og bidra til den kollektive kunnskapsbase. Kulturellkompetanse som informasjonskompetanse har en ny betydning i globaliseringsalderen. Mens samarbeid alltid har vært viktig for å lykkes, har dette ofte vært med personer som ligner på en selv. Med økt globalisering og digitale medier; personer fra ulike kulturer er satt sammen på en enestående måte og vellykket samarbeid er viktig. Vellykket samarbeid nødvendiggjør ofte kulturellkompetanse, eller evnen til å arbeide produktivt og respektfullt med andre. Det er gjennom denne linsen vi må spørre om vårt skolesystem og undervisningsmetoder leverer til disse nye rammene. Forutså Ivan Illich alt dette i 1971 med sin kritikk Deschooling Society? Dagens modell for skole er etablert i det 20. århundre for masseutdanning av elever, og som fortsatt er utbredt i dag, den ble bygget for industrisamfunnet som krevde en leseferdighet og etterlevelse av en industriell modell; modelle krever at vi skal være standardisert og prosesseffektive. 21st Century Learning handler trolig mer om å velge bort noen av disse aspektene i stedet for ren modernitet. Verdens vekstmodeller er skiftende, som kan sees i kapittel 6 av de nyeste OECD­rapporten … fremtidens kompetansebehov og ønsket er at vi flyttes tilsvarende. I korthet er ikke “21st Century Skills” om teknologi, de er om å utnytte læring i sammenheng med den verden vi lever i, og teknologien er et verktøy for å hjelpe å lære 21. århundrets ferdigheter, som andre verktøy fra andre århundrer (papir og blyant).

Hvis du ønsker å forstå noen av de skiftende modeller av historiske og moderne utdanning, kan du se veldig sterke temaer dukker opp i disse to dokumentarer: We Are The People We’ve Been Waiting For Schooling the World Bloggoppgave Denne ukens blogg oppgave er å reflektere over og skrive om hva “21st Century Skills” betyr for deg som pedagog. Tenk på hvordan dette kan/bør endre ditt perspektiv på klasserommet, hva kan du gjøre annerledes? Hva er fortsatt det samme? Er du enig med ideene til 21st Century Learning? Jeg har valgt ut noen ressurser som kan hjelpe eller gi deg innspill for tanken og husk, en god måte å finne annet kuratert innhold rundt emner som “21st Century Skills” er å bruke bokmerker og konservering verktøy.

American Schools Are Training Kids for a World That Doesn’t Exist Nine Lessons on How to Teach 21st Century Skills and Knowledge Decoding Learning Learning 21st Century Skills Requires 21st Century Teaching Technology Outlook for Norwegian Schools 2013­2018 Referanse American Association of Colleges and Universities. (2007). College learning for the new global century. Washington, DC: AACU. Gardner, H. (2008). 5 minds for the future. Boston, MA: Harvard Business Press. International Society for Technology in Education (2007). The national educational technology standards and performance indicators for students. Eugene, OR: ISTE. Jerald, C.D. (2009). Defining a 21st century education. Keengwe, J., Onchwari, G., & Wachira, P. (2008). The Use of Computer Tools to Support Meaningful Learning. AACE Journal, 16(1), 77­92.

Kozma, R. B. (Ed.). (2003). Technology, innovation, and educational change: A global perspective. Eugene, OR: International Society for Technology in Education. Metiri Group. (2003). enGauge 21st century skills for 21st century learners. http://www.metiri.com/21/Metiri­NCREL21stSkills.pdf Organization for Economic Cooperation and Development. (2005). The definition and selection of key competencies: Executive summary. Paris, France: OECD. Partnership for 21st Century Skills. (2007). Framework for 21st century learning. http://www.p21.org/documents/P21_Framework_Definitions.pdf Pink, D.H. (2005). A whole new mind: Moving from the information age to the conceptual age. New York: Riverhead Books. Recommendation of the European Parliament and of the Council of the European Union on key competences for lifelong learning, L394/10 C.F.R. (2006, December 12) Zhao, Y. (2009). Catching up or leading the way. Alexandria, VA: ASCD. Barnett, R (2004) Learning for an unknown future. Higher Education Research & Development, Vol.23, No.3, August 2004.