Grenseløst samarbeid - hivolda.no · Læring gjennom utveksling av «best practice» har gitt oss kompetanse og bevissthet. Mobilitetene og felles ak-tiviteter i samarbeidsregionene

-magasinet02|2013

Internasjonalisering mot frafall /12/

Europa er ikkje ein annan stad /26/

Norske gullsmedlærlinger i Tyskland /36/

Alt om Erasmus+ /39/

Grenseløst samarbeid

Tenke om igjenDet viktigaste bakgrunnsdokumen-tet for SIU-magasinet 2/2013 er meldinga «Rethinking Education», som EU-kommisjonen sende ut i fjor haust. Dokumentet skisserer ei rekke problematikkar og område som kommisjonen meiner er spesi-elt viktige å ta opp for å ‘kickstarte’ konkurranseevnen i Europa etter krisen. Styrking av skuleleiarar og lærerkompetanse, reduksjon av fråfall, arbeidsløysa i Europa, entre-prenørskap, og kvalifikasjonar som møter behova til arbeidsmarkna-den, er nokre av desse områda, som vi og er innom i denne utgåva av SIU-magasinet. God lesing!!

Veiledning for entreprenørskap i undervisningenFremtidens arbeidsmarked tren-ger ansatte med kompetanse som kan bidra til å omsette nye ideer til nye arbeidsplasser. Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjennom et Leonardo videre-utviklingsprosjekt, med partnere fra Bulgaria, England, Polen, Slovenia og Tyrkia, utviklet fire veiledninger for entreprenørskap i videregående skole. Veilednin-gen retter seg mot målgruppene elever, lærere og veiledere, i til-legg til den fjerde, som er en veiledning for skoler som ønsker å utvikle undervisningen i retning mer entreprenørskap.

For mer informasjon om prosjek-tet og fri tilgang til veiledningene, se www.cgseii.eu.

73 millioner i Nordplus-støtteSIU mottok 630 Nordplus-søknader i årets søknadsrunde; en liten økning i forhold til de senere årene. 385 prosjekter fikk inn-vilget søknaden og ble tildelt til sammen 73 millioner kroner i støtte. Prosjektene varierer fra enkle mobilitetsprosjekter mellom to skoler til store utvekslingsprosjekter med 15-20 partnere. Institusjoner fra alle de nordiske og baltiske landene er godt representert i Nordplus. Sverige deltar med flest institusjoner, men i forhold til folketall er Island og Finland mest aktive. Institusjo-ner fra de baltiske landene er også godt representert.

«DET VIKTIGSTE DEPARTEMENTET»: – Dette er et departement som veldig mange enkelt-personer berøres av. (…) Det forvalter humankapitalen, som er Norges viktigste formue, sa avtroppende minister Kristin Halvorsen til Torbjørn Røe Isaksen under regjeringsskiftet.

Torbjørn Røe Isaksen: – Store sko å fylle– Det står mye igjen av deg som kunnskapsminister. Jeg gleder meg veldig til å ta over. Jeg gruer meg også littegrann. Det er en stor og spennende oppgave, sa Torbjørn Røe Isaksen (H) til Kristin Halvorsen (SV) da han overtok kontoret, nøkkelen og posten som kunnskapsminister 16. oktober. Under overtakelsen berømmet Isaksen sin forgjenger, blant annet for hennes arbeid med videre-føring av Kunnskapsløftet. Nå hviler ansvaret for å utføre Solberg-regjeringens politikk for barnehage, skole, utdanning og forskning på hans skuldre. 35-åringen vokste opp i Porsgrunn med lærerforeldre. Han er tidligere leder i Unge Høyre og har vært redaktør for tidsskriftet Minerva. Røe Isaksen er også blant dem Civita-leder og tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet kaller sine elever, og har vært en del av tankesmien siden starten.

Røe Isaksen på Twitter: @konservativ eller blogg: konservativ.no

Foto

: Håk

on M

osvo

ld L

arse

n /

NTB

Sca

npix

Foto: Mauricio Pavez/S

IUNotert

SIU-MAGASINET [ 2/2013 ] • 3

Innhold

/05/ Leder

/06/ Debatt

/08/ Kommentar

Skoleledelse og internasjonalisering

/10/ Internasjonalisering for strategisk skoleleiing

/12/ Europeisk kamp mot frafall i skolen

/14/ Aktiv og konkret internasjonal læring

/16/ Skolen i verden på pensum

/18/ Morgendagens lærere

/19/ Vellykket utveksling

/20/ Nordtrøndere vil lære av Europa

/22/ Heile skolen tar del

/24/ Stort utbyte for skolar som satsar

Europa mot 2020

/26/ Europa er ikkje ein annan stad

/29/ Ja, dette seier eg som europear…

/32/ Fransk disiplin

/36/ Smir europeiske bånd med vgs-samarbeid

Erasmus+

/40/ Erasmus+ for skolen

/42/ Erasmus+ for for fag- og yrkesopplæringen

32 DEN NORSKE SEKSJONEN I LYON: Seksjonsleder Ingebjørg Før Gjermundsen hjelper Johanne Holm og Pernille Aune med fransken.

Foto: Thomas Kolbein B

jørk Olsen

02/2013INTERNASJONALISERING AV GRUNNOPPLæRINGEN

SIU-magasinet utgis av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) to ganger i året. Tema og mål-gruppe varierer fra utgave til utgave, og gjenspeiler på den måten SIUs mandat; nemlig å være et nasjonalt kompetansesenter for internasjona-lisering av hele utdanningssektoren.

SIU-magasinet skal bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for internasjo-nalisering av norsk skole, utdanning og opplæring, og formidler artikler om faglig utvikling, så vel som nasjonale og internasjonale trender. Magasinet synliggjør også konkrete resultater fra, og faglig refleksjon rundt, inter-nasjonalt samarbeid innen skole, utdanning og opplæring. Målet er å spre informasjon om prosjekter som andre kan lære av og å bidra til diskusjoner på utdanningsfeltet.

Denne utgaven av SIU-magasinet handler om internasjonalisering av norsk grunnskole, videregående skole og voksenopplæring. Målgruppen er skole-ledere og eiere, lærere, pedagoger og andre som jobber i eller med grunnopplæringen i Norge.

UTGITT AV / Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) i november 2013.

ANSVARLIG REDAKTØR / Kristin Solheim

REDAKTØR / Kjersti M. Brown

REDAKSJON / Frøy Katrine Myrhol, Kjersti Brown, Runo Isaksen og Tordis Marie Espeland.

RÅDGIVENDE GRUPPE / Anne Kloster Holst, Marit Lødemel, Stig Pedersen og Vigdis Berg.

FOTO SIDE 1 / Paul Sigve Amundsen

UTFORMING OG PRODUKSJON / Bodoni

TRYKK / Bodoni

OPPLAG / 11 500

ISSN / 1893–9678

MILJØMERKET

241 Trykksak 699

Miljømerket trykksak 241 699

Illus

tras

jon:

Ann

a Fi

ske

ed denne utgaven av SIU-magasinet ønsker vi

å vise hvor viktig arbeidet med internasjo-

nalisering er for kvalitetsutvikling av norsk

opplæring. Fra å være gjennomgående basert

på innsatsen til utrettelige ildsjeler, blir

internasjo nalisering stadig bedre forankret hos utdannings-

institusjonene. Inter nasjonalisering bør gjennomsyre deres

arbeid, styres etter kvalitetsprinsipper, være døråpner til

relevante faglige nettverk ute og et springbrett til kvalitets-

utvikling hjemme. Kunnskapsløftets læreplanverk beskriver

en global utvikling der utvek sling og kommunikasjon land

imellom øker i omfang og betydning, med tilhørende behov

for kultur- og språkforståelse.

Arbeidet med internasjonalisering i utdanningen er forankret

i formålsparagrafen og læreplanverket og angår alle innen

opplæring og utdanning. Internasjonalisering er ikke bare

utveksling og samarbeid mellom land, men også aktiviteter

i undervisningen og opplæringen her hjemme. Det er viktig

at internasjonalt arbeid er godt forankret hos både skoleeier

og skoleledelse. Som del av oppfølgingen av St.meld. nr. 14

(2008–2009), Internasjonalisering av utdanning, fikk SIU

utvidet sitt mandat til også å være kompetanse- og service-

senter for internasjonalisering av grunnopp læringen. Vi har

jobbet systematisk med kunnskapsutvikling om feltet, styrket

dialogen med utdanningssektoren og lagt til rette for god

informasjon om mulighetene som finnes i ulike tiltak og

programmer. Dette er viktige utviklingsområder, som vi også

vil prioritere i det videre arbeidet.

Finanskrisen i Europa har ført med seg en rekke utfordringer,

også på utdannings feltet. Ifølge Androulla Vassiliou, EUs

kommissær for utdanning, kultur, flerspråklighet og ungdom,

er investering i utdanning og opp læring den beste investerin-

gen vi kan gjøre for fram tiden.

EUs fremtid blir avgjort her og nå, minner journalist og forfatter

Simen Ekern oss om på side 26.

Framtidige lærere må ha kunnskap om og erfaring med inte r -

nasjonalisering og kompetanse til å integrere dette i under-

visningsopplegget. SIU og Universitetet i Stavanger har derfor

innledet et samarbeid om grunnskolelærerutdanningen,

med sikte på å utvikle en fremtidig undervisningsmodell for

lærerstudenter med spredningspotensial til andre lærerhøg-

skoler og universiteter. Les mer om dette arbeidet på side 16.

Et av de viktigste verktøyene for internasjonalisering av

grunnopplæringen er EUs program for livslang læring (LLP).

Fra 2014 erstattes LLP av Erasmus+, som skal bidra til økt

mobilitet og samarbeid innen områdene utdanning, ungdom

og idrett i perioden 2014–2020. I Europa deltar årlig 400 000

personer i ulike former for læring og samarbeid med andre

europeiske land. Fram mot 2020 ønsker Europakommisjonen

at dette tallet skal dobles.

Da statsbudsjettet ble lagt frem 14. oktober, uttalte Kristin

Halvorsen, på en av sine aller siste dager som kunnskaps-

minister, følgende:

– Å lære av folk i andre land er viktig, ikke bare innenfor skole

og utdanning, men også innen frivillig sektor og i idretten.

Erasmus+ gir folk med svært ulik bakgrunn mulighet til å

samarbeide på tvers av landegrensene.

Denne høsten har SIU reist rundt i Norges land og informert

om mulighetene i Erasmus+. Vi har også stor glede av å

invi tere til LLP-konferansen i Lillestrøm 5. november. Der

ønsker vi å vise hva LLP-programmet har bidratt til for den

enkelte deltaker, for institusjonene og for de relevante fag- og

politikkområdene. Gjennom foredrag og paneldebatter, og

ved å presentere nettverksmuligheter, vil vi diskutere hvilken

påvirkning programmet har hatt, hvilket utbytte Norge har

hatt og hva vi bør ta med oss inn i neste program periode.

Vi gleder oss til videre samarbeid!

På rett vei

Leder

Vi hyller ildsjelene, men ser at mer systematisk tilrettelegging og medvirkning fra skoleeier og skoleledere styrker det langsiktige internasjonaliseringsarbeidet i grunnopplæringen.

TEKST: SIV ANDERSEN OG ERIK DUNcAN, AVDELINGSDIREKTØRER VED SIU

M

SIU-MAGASINET [ 2/2013 ] • 54 • SIU-MAGASINET [ 2/2013 ]

Arvid FrøslandAssisterende rektor, Lister vgs. i Vest-Agder

Å være med i et internasjonalt prosjekt er som å få et speil holdt opp foran seg. Man ser egen skole fra en annen vinkel, og det gir refleksjon, ettertanke og inspirasjon. Men utbyttet er så veldig mye mer: motivasjon, respekt og tole-ranse i møtet med andre mennesker, kultur- og naturopplevelser og ikke minst varig vennskap både for lærere og elever. En internasjonal profil gir et kvalitetsstempel og bedrer omdøm-met til skolen.

Her kunne jeg nevne mye, men noe av det mest interessante for vår del er nok resultatene fra det såkalte ‘Drop out’-prosjektet. Fem deltakerland, med vidt forskjellig bakgrunn, skolestruktur og

-kultur, hadde et ønske om å finne fram til tiltak vi mente kunne bidra til å øke gjennomføringen. Og det var mye vi kunne enes om i forhold til en utfor-dring hele Europa har felles.

Prosjektet må ikke stå for seg selv, men være en del av og understreke mål og satsinger man har fra før. Le-delsens støtte og involvering er avgjø-rende. Selvsagt må man ta utgangs-punkt i ildsjeler på skolen, men inter nasjonalt arbeid må spres videre. Og, det prosjektet handler om må angå elevene, og representanter for dem må involveres.

Torfinn LangelidSeniorrådgiver, Fylkesmannen i Hordaland

Vi har vore med i tre Grundtvig- prosjekt, og tatt initiativ til at skolane i fengsla har blitt deltakarar i EU-programma. Felles utbyte har vore fagleg fornying både for institusjonane, elevar og lærarar, samt kulturforståing, språkleg fornying og historisk og politisk innsikt. Den sosiale dimensjonen har og vore viktig, i tillegg til at ein får meir kjenn-skap om kva som skjer i Europa.

På avslutningsseminar for eit Grundtvig- prosjekt i Austerike i 2005 gjorde den koordinerande organisasjonen det klart at opplæringa i fengselet ville bli lagt ned etter prosjektavslutning. Fangane viste fram kunst og teater til stor applaus. Representanten for skolestyresmaktene blei så imponert at han lova midlar til vidare drift.

God førebuing. Diskuter målsetjinga for prosjektet internt, då er det lettare å koma fram til ei felles plattform.

Utbytte, resultater og råd Hvilket utbytte har din institusjon hatt av deltakelse i internasjonalt prosjektsamarbeid?

Trekk frem et spennede eller overraskende resultat dere har oppnådd.

Hva er ditt beste råd til andre som skal gå i gang med internasjonali seringsprosjekt?

Anne Kari ThorsrudKommunalsjef, Ringsaker kommune i Hedmark

Deltakelse i internasjonalt arbeid har gitt oss ny kunnskap og erfaringer. Læring gjennom utveksling av «best practice» har gitt oss kompetanse og bevissthet. Mobilitetene og felles ak-tiviteter i samarbeidsregionene har bidratt til økt kvalitet i opplæringen og nye strategier og metodiske grep er inn arbeidet i kommunens og skolenes planverk. Lærere og elever som har deltatt har blitt bedre i engelsk.

Vi utviklet et program for systematisk lese- og skriveopplæring for første til fjerde trinn. Programmet ble utarbei-det på bakgrunn av «best practice», utveksling av erfaringer og forskning. Alle skolene i kommunen bruker nå programmet som også ble oversatt til engelsk. Samarbeidet ble videreført i et nytt prosjekt som involverte barne-hager i vår region.

Det er viktig å velge et område som kan styrke kommunens og skolens priori-terte og vedtatte satsingsområder. Internasjonaliseringsprosjektet må føles nyttig både for lærere og elever og bidra til å heve kvaliteten i opplæ-ringen. Veien fra prosjektidé til søknad bør innebære forankring, rolleavkla-ring, aktiviteter og ønsket resultat. Slik blir søknaden et styringsverktøy for prosjektet.

Europeisk volontørtjeneste (EVS) er et tilbud til ungdom som vil reise ut i Europa for å jobbe som frivillig i opptil ett år. Tilbudet gjelder ungdom fra 18 til 30 år, og det er helt gratis for deltakerne. Det er hundrevis av orga-ni sasjoner rundt om i Europa som er med i programmet, med vidt forskjel-lige arbeidsområder. Som frivillig kan man blant annet jobbe med barn eller asylsøkere, holde malekurs, drive med media og kommunikasjon, jobbe i natur- reservat eller være idrettsinstruktør.

Linn Husby reiste til Tyskland for å lære tysk og utvikle seg som journalist. Hun jobbet med informasjonsarbeid for den idealistiske organisasjonen ASF, som arbeider for bedre rettigheter for minoriteter og andre svake grupper i samfunnet. Linn er ikke i tvil om at hun fikk mye ut av oppholdet:

– Jeg pleier å si at jeg hadde med mye ekstra bagasje hjem, og da snakker jeg ikke om klær. Det er en klisjé; man jobber frivillig og tjener ikke én krone, men blir likevel så mye rikere. Jeg har fått venner for livet, men det viktigste er nok at jeg har blitt mer opplyst.

Frivillig arbeid i Europa

Fakta

EUROPEISK VOLONTøRTJENESTE• Har vært en del av Aktiv Ungdom-

programmet siden 2007 og videre-føres i Erasmus+.

• Hittil har nesten 50 000 ungdommer i Europa deltatt.

• Som frivillig får man mulighet til å lære om andre kulturer, skaffe seg arbeidserfaring, lære et annet språk og bli kjent med folk fra hele Europa.

• Frankrike, Storbritannia og Tyskland er blant de mest populære landene å reise til.

• Alle ikke-kommersielle organisa-sjoner og offentlige instanser kan søke om godkjennelse til å sende ut eller motta frivillige, og flere videre-gående skoler deltar allerede i programmet.

• Barne-, ungdoms- og familie direk-toratet er ansvarlig for administra-sjonen av EVS i Norge.

• På www.aktivungdom.eu finner du mer informasjon om den delen av Erasmus+ som retter seg mot ungdomssektoren og frivillig sektor.

« Jeg pleier å si at jeg hadde med mye ekstra bagasje hjem, og da snakker jeg ikke om klær»

LINN HUSbY

Einar MeierErasmus-koordinator, Universitetet i Oslo

Hovedvekten av vår aktivitet i LLP har vært utveksling av studenter og ansat-te gjennom Erasmus. Bare i 2012 reiste 826 studenter til og fra UiO gjennom Erasmus, og vi har avtaler med over 260 europeiske universiteter. Erasmus er ryggraden i internasjonaliseringen av studieprogrammene ved UiO, og et sentralt verktøy for å nå målet vårt om sterkere internasjonal profil og økt kvalitet i utdanningene.

Det mest spennende resultatet av in-ternasjonaliseringen er kanskje i hvor stor grad det å åpne seg for omverde-nen gjør noe med alt som skjer her hjemme. Mange sider ved høyere ut-danning i Norge i dag et resultat av internasjonalisering – alt fra grads-strukturer og studiepoeng, til det fak-tum at campus er skiltet på engelsk.

Velg prosjekter som gir dere en faglig merverdi og springer ut fra fagmiljøets ønsker. Sørg for at prosjektet i størst mulig grad kan innpasses i den ordi-nære driften og ikke havner på siden av det man ‘egentlig’ driver med, og at prosjektet er forankret i ledelsen på alle nivåer.

LLP-konferansen 2013 holdes på Thon Hotel Arena i Lillestrøm 5. november. Disse fire personene møtes til debatt under konferansen.

6 • SIU-MAGASINET [ 2/2013 ] SIU-MAGASINET [ 2/2013 ] • 7

Debatt

Veien til verden

Det er sagt mange ganger tidligere, men kan trygt repeteres: verden kommer tettere på, i stadig hurtigere tempo. Flyktninger som drukner i hundre-talls utenfor Malta og Italia minner oss om at fattigdom på andre kontinenter utfordrer Europas grenser. Klima flyktninger er allerede i bevegelse mot andre land og kontinenter.

KOMMENTAR: OLE BRISEID

I løpet av bare noen få tiår er Norge blitt omformet fra et homogent etnisk samfunn til et multikulturelt. Norsk samfunns- og ar-beidsliv blir stadig tettere knyttet til det in-ternasjonale, på godt og vondt. Generelt er opplevelsen av å leve i et skjebnefellesskap med alle verdens land og mennesker blitt sterkere, enten vi bor her eller der på kloden.

Det er derfor maktpåliggende for norsk ut-danning på alle nivåer å ta denne utfordrin-gen på alvor. Og arbeidet må intensiveres. Det vedrører ikke bare formidling av faktiske kunnskaper om andre lands kulturer, språk, religioner og samfunnsliv. Men også om verdier, holdninger, innlevelse, ansvar, em-pati og respekt i forhold til mennesker under andre himmelstrøk. Det er dessuten viktig å

betydelig utfordring i å få yrkes- og fagopp-læringen sterkere på banen.

‹EUROPISERING ‹

I all hovedsak er den geografiske bredden for tilnærming til internasjonalisering alt for smal. Selv om Nord-Amerika og særlig USA er viktig, er det aller meste rettet mot Norden og Europa, og særlig mot EU. Satt litt på spissen kan man snarere snakke om en europeisering enn om en internasjo-nalisering. Dessuten er det i vesentlig grad de vesteuropeiske landene Norge samar-beider med. Europarådet, som har så og si alle europeiske stater som medlemmer, har bare en begrenset oppmerksomhet fra norsk side i utdanningssamarbeidet sam-menlignet med EU og OEcD.

I forhold til de store geopolitiske endringene som skjer i verden, vil jeg si at Norge er bakpå i sitt internasjonaliseringsarbeid. Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, araber-landene og de fleste land i Asia er ikke på radaren i særlig grad. Dette gir seg også uttrykk i at det er språkene og kulturen til de europe iske koloni herrene som domine-rer mens for eksempel ara-bisk, som er fellesspråk for en lang rekke land, er margi-nalisert.

Selv om det er gode grunner for at man vektlegger Europa og Nord- Amerika, er det behov for å tenke nytt og ra-dikalt. De unge får i dag ikke tilstrekkelig innsyn i og nær-kontakt med kultur, religion, samfunns- og arbeidsliv i store og fremadstormende verdensregio-ner. Dette er ikke i tråd med det jeg tolker som de overordnede politiske føringene for internasjonaliserings arbeidet.

DE STORE GLObALE UTFORDRINGENE

De globale utfordringene som truer klodens framtid, og som særlig vil ramme de fattig-ste landene og menneskene, er for svakt reflektert i grunnopplæringens internasjo-naliseringsarbeid. Fokus er i all hovedsak på hvordan internasjonaliseringsarbeidet

kan styrke kvaliteten i norsk grunnopp-læring og arbeidslivets konkurranseevne på internasjonale markeder. Det primære synes å være at Norges økonomiske vel-stand skal fortsette å øke.

Selv om det brukes begreper i formålspa-ragrafen som respekt for menneskeverdet, nestekjærlighet, solidaritet, likeverd, hand-le etisk og miljøbevisst, synes ikke dette stor grad å gjelde ut over Norges og Europas grenser. Internasjonaliseringsarbeidet har mer et til-inntekt-for-oss-selv-perspektiv enn en visjon om hvordan den oppvoksen-de slekt kan bidra til å forbedre verden ved å rette opp urettferdigheter, bekjempe fattigdom og menneskerettighetsbrudd og forhindre krig og økologiske katastrofer. Blikket bør bli betydelig mer rettet mot slike problemstillinger i årene framover.

TA I bRUK KOMPETANSEN

Ideen om å dra mer systematisk nytte av innvandrernes internasjonale kompetanse, har vært fremsatt mange ganger de siste 30 årene, også i stortingsmeldingen om internasjonalisering. Gjennomgangen av

det konkrete internasjonali-serings arbeidet, viser at en del institusjoner og skole-eiere har syn for dette og tar det inn i sine planer og praksis. Enkelte skoler gjør en fantastisk jobb. Men det er på ingen måte satt i system.

Her ligger det en lite brukt og lett tilgjengelig ressurs. Grunn- og videregående

skoler er miniatyrsamfunn av internasjonal karakter som gir ypperlige muligheter for levende møter mellom kulturer, religioner, skikker og språk, der alle elevene kan være med. Riktig gjort, kan det være en vinn- vinn-situasjon. Det bør være en utfordring for SIU å få satt dette bedre i system.

VEKTLEGGER DET MåLbARE

Det som trolig etter hvert kan bli den største hindringen for internasjonaliseringsarbei-det i norsk grunnopplæring, er myndighe-

tenes snevre definisjon av hva som er viktig og som derfor skal evalueres gjennom tester, eksamener og nasjonale prøver. Her er ikke internasjonaliseringsarbeidet og utvikling av forskjellige ikke-målbare kva-liteter ved «verdensborgeren» høyt oppe på agendaen.

Vi vet fra forskning og erfaring at det som måles og brukes som basis for konkurranse mellom elever, skoler og kommuner trumfer det meste. Dersom denne trenden utvikler seg slik vi ser tendenser til i dag, blir det ikke mye tid og politisk støtte til internasjo-naliseringsarbeidet i praksis. Det «stjeler tid» fra «viktigere» læringsoppgaver som etter enkeltes mening kan sette Norges «ære» på spill ved dårlige resultater på de internasjonale komparative prøvene i noen få kognitive fag.

På mine reiser rundt om i utdannings-Norge møter jeg frustrerte ledere og lærere som sier de har blitt tvunget til å nedprioritere eller avslutte viktig og motiverende inter-nasjonaliseringsarbeid. Vi får håpe at dette ikke blir regelen. Men det er grunn til å frykte det verste.

« De store globale utfordringene er for svakt reflektert i grunnopplæringens internasjonali -seringsarbeid»

Ole Briseid• Lektor i grunnskole og videregående

og skoleleder i videregående.

• Avdelingsdirektør og ekspedisjonssjef i Utdanningsdepartementet for videre- gående opplæring, deretter ekspedisjonssjef for sammenslått grunnskole og videregående.

• Har samarbeidet mye med EU, OEcD, Europa rådet, Nordisk Ministerråd, UNEScO og Verdensbanken.

• Minister i den permanente norske delegasjonen til UNEScO i Paris mellom 2003 og 2009.

• Nå pensjonist, men de siste 3,5 årene styre leder for International Bureau of Education med sete i Geneve.

Foto: Jo Staube.

overordnede politiske dokumenter fra regjering og Storting. Den nye formåls-paragrafen sier at «opplæringa (…) skal opne dører mot verda og framtida», bygge på grunnleggende verdier som «respekt for menneskeverdet og naturen» og at «neste-kjærleik, likeverd og solidaritet er verdiar som og kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerett-ane». Det står dessuten at «opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til (…) vår felles internasjonale kulturtradisjon» og «gi innsikt i kulturelt mangfald».

Den generelle delen av læreplanen utdyper noe av det samme: «Strømmene mellom nasjonene (…) er blitt stadig mer omfat-tende, sterke og uavvendelige. Vår natur rammes av andre lands forurensninger, vårt arbeidsliv er underkastet verdensmarke-dets konkurranse, moderne media formid-ler et trykk av nyheter og opplevelser som treffer alle på samme tid». Dette krever vidsyn og viten som blant annet «kan hjelpe verdens fattige folk», «det fordrer også god kunnskap om andre lands kultur og språk».

Alt dette er utdypet og fulgt opp i stortings-meldingen om internasjonalisering (2008-2009) som blant annet gir sterke føringer på at arbeidet må intensiveres, inkludere alle elever og lærlinger og bli mer systema-tisk og planmessig. Denne klare politiske forankringen gir gode utsikter.

ET bETYDELIG ARbEID PåGåR

Et tastetrykk på internett for «internasjona-lisering i skolen» viser en stor mengde planer på institusjonsnivå og i kommuner og fylkeskommuner, utvekslinger av enkelt-elever, lærlinger og lærere, kontakt med internasjonale organisasjoner, vennskaps-skoler, Internasjonal uke, Operasjon Dags-verk, Yrkes-OL, og så videre.

Det har med andre ord skjedd en stor og positiv utvikling i arbeidet med å interna-sjonalisere grunnopplæringen. Selv om det foregår en god del internasjonaliserings-arbeid i yrkesopplæringen, er det likevel de mer teoretisk orienterte utdannings-veiene som dominerer. Derfor ligger det en

ta med at «veien til verden går hjemmefra». Trygg forankring i egen kultur og egne verdi-er er det beste grunnlaget for trygge, an-svarsbevisste og solidariske verdensborgere.

For egen del arbeidet jeg aktivt i departe-mentet med internasjonalisering i grunn-skole og videregående opplæring på 1980-og 90-tallet. De siste 10-12 årene har jeg i stor grad bodd og arbeidet internasjonalt og ikke fulgt tett med på internasjonaliserings-arbeidet i norsk utdanning. Etter en oppda-tering om hva som har skjedd siden årtusen-skiftet, gir jeg nedenfor et lite skråblikk på styrker og svakheter ved den utviklingen som har funnet sted i Norge.

STERKERE POLITISK FORANKRING

Internasjonaliseringsarbeidet har nå en tydeligere og mer ambisiøs forankring i


Kommentar

Internasjonalisering for strategisk skoleleiing

Skolen: Ei moderne kunnskapsbedrift


SkoleledelSe og internaSjonaliSering

Korleis kan europeisk samarbeid bidra til betre skoleutvikling og -leiing for norske skolar? Ein europeisk konferanse for skoleleiarar, og om skoleleiing, vart arrangert i Litauen i oktober 2013. Frå Noreg deltok i alt seks skoleleiarar. SIU har snakka med tre av desse.

– Kaupanger skule har blitt ei av dei viktigaste bedriftene for å skape vekst i Sogndal. Internasjonale røynsler er ein av hovudgrunnane, seier Geir Navarsete.

TEKST: RUNO ISAKSEN

– Europeisk skolesamarbeid har vore ein heilt sentral stolpe i kvalitetsutviklinga vår dei siste 15 åra. Me ynskjer varig verdi-skaping, derfor har prosjekta vore forankra i heile personalet, seier rektor Navarsete.

– Alle må forplikte seg til å levere, delta på reiser og lage under visingsopplegg. Me har ein prosjektleiar som brenn for saka, og rektor må vera tett på. Me set av eigne midlar i budsjetta. Slik blir prosjekta imple-mentert i den daglege drifta og fører til langsiktig verdiskaping, legg han til.

LæRANDE OG DYNAMISK

Kaupanger skule har deltatt i fire ulike comenius partnarskap sidan 1998. Eit av dei hadde skuleutvikling som tema. Hovud-temaet var: Korleis gjera skulen til ein lærande og dynamisk organisasjon?

– Ei moderne kunnskapsbedrift må evalu-ere kvaliteten jamleg, inkludert bruk av

tilsette sin kompetanse og progresjon for kvar einskild elev. Alt det fekk me til i dette prosjektet, og alt er ein del av skolekvar-dagen vår no, seier Navarsete.

Han syner til at Kaupanger skule jamt over leverer resultat heilt i Noregstoppen på nasjonale prøver og i elevundersøkinga. Kvar sjette veke blir alle elevane evaluerte. Så blir det laga ein ny individuell plan, in-kludert ny progresjon i høve måloppnåing. Samstundes lagar skolen ny timeplan for dei komande seks vekene.

– Norsk skole er altfor rigid, med faste time-planar for heile skoleåret og faste økter på 45 minuttar. Me fastset lengda på økta ut frå kva me til ei kvar tid har tenkt å gjere i faget. Nokre gonger varer ein time ein heil dag. Dette gjer undervisinga fleksibel og dynamisk.

– Korleis kom dette opplegget i gong?

– I diskusjonar og refleksjonar med euro-peiske partnarar. Samstundes er under-visinga vår meir praktisk retta enn før. Elevane er særs nøgde. Me har faktisk ikkje skulk i det heile tatt, me har ikkje hatt det på mange år.

LæRAREN ER VIKTIGAST

Forsking syner at lærarane er den aller

viktigaste enkeltfaktoren for kvalitets-heving i skolen, med skoleleiar på andre-plass, syner Navarsete til.

– Me må ha medarbeidarar som trivst og brenn for yrket sitt. No har me blitt ein internasjonal skole og nyttar det i omdøme-bygginga vår. Det gir stoltheit blant elevar, foreldre og lærarar. Det gir betre rekrut-tering, for dei fleste lærarar føretrekk å jobba i spanande skolar som fører dei ‘ut or huset’ og landet.

– Alle tilsette reiser ut og vitjar ein av part-narskolene kvart fjerde år. Dei kjem heimatt med nye metodar og verktøy, noko som fører til kvalitetsutvikling heime. Samstun-des opplever dei kor godt me har det på Kaupanger. No har me mykje meir merk-semd på å utnytte dei ressursane me har. Me har gått frå ein sytekultur til ein marknadsføringskultur, meiner Navarsete.

– Alle dei internasjonale prosjekta og rei-sene fører til betre samhald. Me hadde aldri fått Dronning Sonjas skolepris for inklu-dering og likeverd utan alle lærdomane frå internasjonale skuleprosjekt.

UNGE ENTREPRENøRAR

Ved sida av internasjonalisering er entre-prenørskap den viktigaste stolpen for skoleutvikling ved Kaupanger skule. Eit av comenius partnarskapa handla om sam-arbeid med næringslivet, noko som har gitt ringverknader. Skulen har underteikna fleire partnarskapsavtalar med lokale bedrifter, og elevar får hospitere.

– Eg sjølv er ikkje berre skoleleiar. Eg har vore leiar for Sogningen Storsenter og har vore i konsernstyret i Sparebanken Vest. Dette er å rekne nærast som ei vidareutdan-ning, med støtte frå rådmannen. Ein skole-

KVALITETSHEVING: – Internasjonalisering

fører til kvalitetsheving i høve kulturforståing, europeisk fellesskap,

historie og språkutvikling. Me fangar også opp

og implementerer nye metodar og verktøy i praksisfeltet, seier

Geir Navarsete.

Illustrasjonsfoto: Paul Sigve Amundsen/SIU

Fakta

FRAFALL• “Preventing dropping out: Steps to

success towards the European bench-marks” (2011-2013) besto av videre-gående skoler fra Finland, Ungarn, Bulgaria og Spania. Fra Lister vgs deltok skoleledere fra fire av dem fem studie-stedene: Flekkefjord, Kvinesdal, Lyngdal, Farsund og Lista.



leiar skal setje sitt preg på samfunnsutvik-linga, ikkje berre skoleutviklinga. Me har ambisjonar og vil bli lagt merke til. Då må du våge å stå fram og meine noko.

UTVIKLAR SJøLVKJENSLA

Som moderne kunnskapsbedrift må skolen ha moderne leiarskap, visjonar og verdiar – og levere resultat over tid, ifølgje Navarsete. Nasjonale prøvar eitt år betyr

VIRKNINGER:– Internasjo-nalisering skal ikke stå

alene som et juletre og glitre, men må forankres i ledelsen

og blant de ansatte, sier Arvid Frøsland.

Europeisk kamp mot frafall i skolen– Skolens viktigste jobb er å moti-vere ungdom til å fullføre utdan-ningen og komme seg ut i jobb, sier Arvid Frøsland ved Lister videregående skole.

TEKST: RUNO ISAKSEN

Frøsland er assisterende rektor og interna-sjonalt ansvarlig ved Lister vgs i Vest-Agder. De to siste årene har han og skoleledere fra fire andre europeiske land jobbet sammen i et comenius-partnerskap for å redusere frafall i skolen. Utfordringer har blitt disku-

tert. Aktuell forskning har blitt lest og dis-kutert. Egen spørreundersøkelse til skole-nes elever og foresatte er gjennomført.

TRYGT LæRINGSMILJø

Alt dette har munnet ut i en sluttrapport med konkrete tiltak som motvirker frafall i skolen.

– Først og fremst: Et trygt og godt lærings-miljø. Det vil si: lavt konfliktnivå, stor åpenhet og tillit mellom ansatte og elever. Videre, på det metodiske planet, støtter vi oss på aktuell forskning om hva som frem-mer god læring. Tydelighet er avgjørende:

Eleven vet hva som skal læres, får tilbake-meldinger underveis og forstår hva hun må gjøre for å nå i mål.

For det tredje er foreldrenes engasjement og involvering viktig, og det samme er selve skoleapparatet i videre forstand, inkludert rådgivere.

KAN LæRE AV EUROPA

Innen metodikk er norske skoler langt fram-me, er Frøslands vurdering. Systematiske og årlige elevundersøkelser vakte oppsikt blant partnerne. Samtidig er det slik at det store norske frafallet skjer på yrkesfagene. Her har vi noe å lære av Europa, tror han.

– Innen yrkesfagene er neppe vår norske modell optimal, så den bør vurderes. Etter to år i skole går ungdommen over i lære, og da slipper skolen dem. Andre land har andre opplegg, for eksempel kombinert skole og arbeid i hele løpet. Dessuten trenger vi å se på mengden teori på yrkes-fagene, mener Frøsland.

GJENNOMFøRING øKER

I partnerskapet konsentrerte man seg om utfordringer og tiltak på videregående nivå. Men alle vet at frafall er et sammensatt problem, som også handler om basis-kunnskap fra lavere trinn og den sårbare overgangen mellom ungdomstrinn og vide-regående. Sosial reproduksjon skjer i stor grad, viser forskning: Barn av foreldre med lav eller ingen utdanning faller mye oftere ut av skolen enn barn av foreldre med høy utdanning.

– Lister vgs rekrutterer fra en lavere sosio-økonomisk profil enn landet for øvrig. Da er det ekstra gledelig at vi ved forrige måling av gjennomføring gjorde et godt byks oppover. Dette er ikke comenius-pro-sjektets fortjeneste direkte, men skyldes vår samlede innsats for økt gjennomføring. Og comenius er en viktig del av denne innsatsen, understreker Frøsland.

Han viser til at Lister vgs de siste årene har etablert en rekke tiltak inspirert av europeisk skolesamarbeid. Individuell

elevoppfølging er systematisert, rutiner for å følge opp fravær er innført, med tydelig ansvarsfordeling.

– Vi ser at det nytter. Nå er gjennomførings-graden vår godt over fylkessnittet, men vi skal jobbe målbevisst videre, lover han.

SKOLELEDELSEN Må MED

Forankring i skoleledelse og hele lærersta-ben er avgjørende for at internasjonale prosjekter skal fungere og bli en del av skolens daglige virke, er Frøslands erfaring.

– Internasjonalisering skal være en del av opplæringen i Norge og er et ledelses-ansvar, dette har vi hjemmel for i Stortings-meldingen om internasjonalisering, lære-planverket og Agderfylkenes regionsplan 2020. På skolenivå er alt dette et leder-ansvar, poengterer han.

comenius-partnerskapet om frafall ble avsluttet høsten 2013, men Lister vgs fortsetter i et annet partnerskap ut 2014. Dette handler om å bygge en internasjonal skoleprofil.

– Vi vil gjennomføre fylkets internasjonale

strategi i praksis og løfte Lister vgs kvali-tetsmessig. Skolen skal ha internasjonali-sering som naturlig fundament. Samtidig bruker vi også europeiske prosjekter bevisst for å skape felles kultur og retning på Lister vgs, som jo består av fem studie-steder.

ingenting. Men over fem til ti år kan ein sjå resultat. Samstundes er han ikkje oppteken av berre det som skolane blir målte på.

– Praktiske og estetiske fag er viktige på så mange høve, også for å utvikle den gode sjølvkjensla hjå kvar enkelt elev, noko som i seg sjølv er ei viktig drivkraft for utvikling. I kontakt med våre europeiske partnar-skolar har me opplevd kor mykje musikk

kan ha å seia for elevar og fellesskapet, seier Navarsete, som no har tilsett fleire gode musikklærarar og innført fellessam-lingar med musikk og song. Skolen har og hatt førestellingar i kulturhuset, kommunen si storstove.

– Alt dette byggjer stoltheit og identitet, legg han til.

▲MODERNE: Skolen må ha moderne leiarskap,

visjonar og verdiar – og levere resultat over tid, meiner Geir Navarsete, her saman med eit knippe Kaupanger-elevar.

▲ REDUSERER FRAFALL: Arvid Frøsland og andre europeiske skoleledere jobbet sammen i et comenius-partnerskap for å redusere frafall i skolen.

Den europeiske ungdomsportalen europa.eu/youth tilbyr europeisk og nasjonal informasjon for unge som bor, studerer og arbeider i Europa.

Informasjonen er organisert i åtte temaer, dekker 33 land og er tilgjengelig på 27 språk. Har du spørsmål om de ulike landene stiller du disse direkte fra portalen til lokale eksperter.

Les om jobb, helse, skole, kultur, utvekslingstilbud, konkurranser og politikk i Europa. Ungdomsportalen kan være et nyttig redskap både for rådgivere, lærere og ungdom selv.

Eurodesk er et nettverk av informasjonsarbeidere som jobber med europeiske muligheter for ungdom. De norske sidene på ungdomsportalen driftes av Eurodesk Norge, i Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet.

informasjon om studier, stipend og jobb i Europaeurodesk.no

Foto

: Jsh

utte

rsto

ck.c

om -

War

ren

Gol

dsw

ain

EUROPEISKE

EUROPEISKE

DEN

DEN DEN

UNGDOMSPORTALEN

EUROPEISKE UNGDOMSPORTALEN

UNGDOMSPORTALEN


SKOLELEDELSE OG INTERNASJONALISERING

Aktiv og konkret internasjonal læring

– Internasjonalt arbeid og kompe-tanse er så viktig at heile skolen har valt å prioritere det. Så no brukar me Comenius som eit verktøy for strategisk skuleleiing.

TEKST: RUNO ISAKSEN

Kristin S. Råsberg er avdelingsleiar ved Høyanger vidaregåande skule, som no er inne i sitt tredje comenius-partnarskap på rad.

– Denne standarden er i seg sjølv eit styringsverktøy for oss skoleleiarar. Me brukar standarden også til eigenevalue-ring, og han gjer det lettare å halde trykket oppe. Dessutan bruker me nettverket til å finne partnarar, fortel Råsberg.

Deltakarskolane i Elos-nettverket vektlegg internasjonal profil. I dag finst 140 Elos- skular i Europa, derav elleve vidaregåande skolar i Noreg – og det er plass til fleire.

INTERNASJONALT LæRARROM

Høyanger vgs. sin internasjonale strategi inneheld både målsetnader og konkrete tiltak. Eit av tiltaka er å ta imot comenius lærarassistentar – altså ein lærar som kjem for å ta del i undervisinga, typisk i eit halvt år.

– Assistenten vår er fransktalande frå Belgia. Ho er ein fagressurs for oss. Sam-stundes er dette også noko meir. Me ynskjer at alle tilsette vert involvert, ikkje berre dei som deltek direkte i partnar-skapa. Med ein belgisk lærarassistent har me heilt konkret internasjonalisering på lærarrommet, seier Råsberg. Ho viser til skolen sine verdiar: «Samhandling, læring og internasjonal kompetanse».

– Dei orda betyr noko. Internasjonalisering er ein naturleg del av skolen vår no, og akkurat det er eit resultat av satsing over tid. Men me har stadig nye planar. Når det gjeld mobilitet for tilsette, har det gått mest i personalturar til no. I Erasmus+ vil me satse mykje meir på lærarutveks-ling og etterutdanning, seier Kristin S. Råsberg.

– Me får til mykje fordi me satsar tungt og langsiktig. Me har ein eigen handlingsplan for internasjonalisering 2008-2013. Alt me gjer, er forankra i planane våre. Skole-leiinga er involvert, ikkje berre informert. Me bruker internasjonalisering fordi me ser at det gjer effektar, seier Råsberg.

– Internasjonalisering handlar fyrst og fremst om å auke kvaliteten på opplæringa, men og om omdøme. Me involverer lokal-samfunnet aktivt i alle prosjekta og får ting til. Me ser at elevane vert meir sjølvsikre og får auka kunnskap om andre. Om me kan bidra berre til at elevane får auka forståing for tilhøva i andre land, har me lykkast, seier Råsberg.

MOGLEGHEITER På SMå STADER

comenius-partnarskapet «Small towns in Europe» (2012-2014) handlar om identitet, utfordringar og moglegheiter i europeiske småbyar, og har partnarar frå heile åtte land. Heile klassen på studiespesialisering deltek på alle prosjektmøta utanlands.

– Elevane deltar aktivt og diskuterer spørs-mål som: «Korleis kan eg påverke utvik linga på heimstaden min? Korleis kan eg som nordmann få jobb i Tyskland?» Dette er aktiv læring. Prosjekta er med på å bryte nokre barrierar og gjere ungdomen trygga-re på å studere og jobbe utanlands seinare i livet, trur Råsberg.

ELOS I SKULEN

comenius-prosjekt. Nordplus-prosjekt. Plan leggingsdagar med internasjonalise-ring som tema. Studieturar. Internasjonal dag. Elos-nettverket. Dette er nokre stikk-ord for internasjonaliseringa i praksis ved Høyanger vgs. For å bli Elos-skole, må man innfri kriteria i Elos-standarden.

▶ På ISbREEN: Miljø og geografi var

tema då om lag 40 europeiske elevar

og lærarar besøkte Høyanger ei skuleuke i september 2013. På programmet sto blant

anna besøk hos lokale grøne bedrifter

og brevandring.

SATSING: – I Erasmus+ vil me satse mykje

meir på lærar-utveksling og

etterutdanning, seier Kristin S.

Råsberg.

Grunnskolelærerstudenter på Universitetet i Stavanger har inter-nasjonalisering på pensum for å forberede dem til læreryrket.

TEKST: FRØY KATRINE MYRHOL FOTO: TOMMY ELLINGSEN

–Globaliseringen endrer verden, og lærer-utdanningen må endre seg med den, sier dekan Elaine Munthe på Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger (UiS).

I den nye lærerutdanningsreformen kommer internasjonalisering sterkere frem, både når det gjelder mobilitet og læringsutbytte.

– Derfor er det er viktig å finne måter å in-tegrere internasjonalisering i utdanningen på programnivå, sier hun.

Universitetet startet i 2012 en modul i

internasjonalt skolesamarbeid for grunn-skolelærerstudenter i samfunnsfag. Det første året har vært vellykket, og er et utgangspunkt for å utvikle en nasjonal undervisningsmodell for grunnskolelærer-studenter og et nettverkssamarbeid med SIU og skoleeiere i Rogaland.

FLERKULTURELLE KLASSEROM

Ifølge St.meld. nr. 14 (2008-2009) "Inter-nasjonalisering av utdanning" skal alle elever i norsk skole få ta del i internasjonalt relevant fagkunnskap, og samtidig lære om språk og kultur.

Det flerkulturelle perspektivet har et fokus i hele grunnskolelærerutdanningen, siden skolen i Stavanger er blitt så internasjonal.

– Vi skal utdanne lærere som skal jobbe i flerkulturelle klasserom, og gjøre dem i stand til å se ressursene i å være en elev

med en annen bakgrunn. At våre lærer-studenter har kunnskaper om internasjo-nalisering skal også bidra til at elevene ser lille Norge og Stavanger i et større perspektiv, sier Munthe.

I modulen er FN-sambandet, Hei Verden og SIU gjesteforelesere. I tillegg deler en kommune og lærere fra to skoler sine erfaringer med internasjonalt skolesamar-beid.

– Tanken er å åpne opp klasserommet, og lære studentene å samarbeide med eksterne aktører. Modulen skal utvikles over tre år. Til neste år vil vi evaluere om skolene er fornøyde, og om studentene har fått gode nok kunnskaper. Målet er å utvikle en robust undervisningsmodell for andre lærerutdannere, sier førsteamanuensis på Institutt for grunnskolelærerutdanningen, idrett og spes. ped ved UiS, Dan Daatland.

▲ VIL UTVIKLE MODELL: – Et mål er å se om vi kan utvikle en robust under-

visningsmodell i internasjonalisering for andre lærerutdannere, sier første -

amanuensis Dan Daatland, her sammen med institutt leder Elin Thuen.

▲FLERKULTURELLE KLASSEROM: – Vi skal

utdanne lærere som skal jobbe i flerkulturelle klasse rom, og gjøre dem i stand til å se

ressursene også i elever med annen bakgrunn, sier dekan Elaine Munthe.

VIL Nå LæRERNE TIDLIG

Mens FN-sambandet og Hei Verden under-viser i internasjonalisering hjemme, gir SIU lærerstudentene kunnskapen de trenger for å komme i gang med internasjonalt skolesamarbeid. Prosjektledelse, styrings-dokumenter og digitale verktøy står på pensum.

– Forskning viser at jo lenger lærere har undervist, desto vanskeligere har de for å endre praksis. Vi ønsker derfor å nå lærer-studenter før de går ut i yrket. Internasjo-

Skolen i verden på pensum ▲ GLObALE RESSURSER: Avdelings-

leder Øyvind Gjerde i FN-sambandet underviser grunnskolelærerstudentene ved UiS i internasjonalisering hjemme.

nalisering er kompetanse som vil bli etter-spurt i arbeidsmarkedet, som lærerne bør få før de starter en karriere i skolen, sier direktør ved SIUs Avdeling for grunnopp-læring, Erik Duncan.

Han mener det er særlig viktig med mer kompetanse hos lærere for å gjennomføre det nye nasjonale valgfaget «Internasjonalt samarbeid» i ungdomsskolen.

Det gjelder politikk på området, og å kunne bruke digitale verktøy som E-twinning, som er en plattform der lærere i Europa enkelt kan utvikle samarbeidsprosjekter og dele ideer.

– Mange skoler opparbeider seg kompetan-se til å delta i internasjonalt skolesamar-beid gjennom comenius-programmet ved å først bruke E-twinning. Søknader springer ofte ut av lavterskelarbeid, sier Duncan.

VIL HA MER MObILITET

Mer fokus på internasjonalisering i lærer-utdanningen kan kanskje også stimulere flere studenter til å reise ut, tror Duncan. Mobilitet blant lærerstudenter er ofte lave-re enn på andre utdanninger, og er derfor høyt prioritert ved UiS, både gjennom studiemobilitet og praksis.

– Ett tiltak er å tilby dem ferdige pakker, hvor vi anbefaler institusjoner og kvalitetssikrer oppholdet etter hvilket fag de vil studere, sier leder på Institutt for grunnskolelærer-utdanningen, idrett og spes. ped på UiS, Elin Thuen.

Hun tror det også er viktig å følge opp stu-dentene som kommer hjem etter uten-landsopphold, og finne ut hvordan kunn-skapene deres kan spres videre.

UTVIKLER NASJONAL MODELL

I tillegg til å tilby undervisning om interna-sjonalisering på fagplanen, vil SIU, UiS og skoleeiere i Rogaland starte et nettverks-samarbeid hvor de vil utveksle erfaringer og kunnskaper om internasjonalisering i grunnopplæring. Tanken er at denne kom-

« Vi ønsker å nå lærerstudenter før de går ut i yrket»

ERIK DUNCANAvdelingsdirektør, SIU

petansen vil legge grunnlaget for en modell for internasjonalisering i skolen som kan brukes ved andre lærerutdanninger i Norge.

– Vi skal utvikle et samarbeid om ressurser og praksisopplegg for lærerstudentene. Som en del av dette vil UiS og SIU følge opp studentene for å se hvordan det fungerer, og utføre evalueringer på et utvalg praksis-skoler i Rogaland, sier Erik Duncan.

Elaine Munthe tror det er viktig å utnytte nettverkene som allerede finnes i interna-sjonaliseringsarbeidet.

– UiS har etablerte fora hvor vi har møtt skoleeiere regelmessig i flere år, i tillegg har vi et godt samarbeid med praksis barne-hager og -skoler. Det er viktig å få interna-sjonaliseringen inn i selvgående systemer, slik at vi klarer å utnytte ressursene univer-sitetet allerede har, sier hun.



◀ FåR NOE EKSTRA: – Jeg mener studentene som reiser ut får med seg noe viktig som de som blir hjemme går glipp av, sier Per Ramberg ved lærer-utdanningen på NTNU. (Foto: Privat)

NTNU har hatt vellykket utveksling på lærerutdanningen i nesten tjue år med gode universiteter i Nederland og USA.

TEKST: FRØY KATRINE MYRHOL

Mobiliteten på lærerutdanninger er ofte lav i forhold til andre utdanninger. Dosent og lærerutdanner ved Norges teknisk-natur-vitenskapelige universitet (NTNU), Per Ramberg, tror dette kan forklares med krav i nasjonale rammeplaner.

– Planene er ganske detaljerte når det gjelder hvilken sluttkompetanse lærerstu-dentene skal ha, og de fokuserer på norsk språk, norske læreplaner og norsk skole. En del institusjoner synes nok det er vanskelig å tilpasse utenlandsopphold i henhold til disse kravene, sier han.

– Burde rammeplanene endres?

– Jeg tror rammeplanene er åpne nok for mer mobilitet, men at en del institusjoner kanskje fokuserer på problemene med

Vellykket utveksling

utenlandsopphold i stedet for å se mulig-hetene. Jeg mener at studentene som reiser ut får med seg noe viktig som de som blir hjemme går glipp av. De ser hvordan andre organiserer undervisning og læring, de lærer fremmedspråk, og ikke minst får de et verdifullt perspektiv på sin egen nasjon og kultur sammenliknet med andre lands kulturer, mener Ramberg.

Selv har NTNU hatt vellykket, gjensidig studentutveksling i lærerutdanningen i nesten tjue år med universitetene Utrecht University i Nederland, og Washington University og Penn State University i USA. Lærerstudentene som kommer fra disse tre universitetene til NTNU underviser i ungdomsskolen og på videregående i ulike fag som matematikk, naturfag, historie, og kroppsøving.

– I begynnelsen var vi veldig spente på om elever, foreldre og lærere syntes det var greit at de utenlandske studentene skulle undervise de norske elevene i ulike fag på engelsk. Vi lurte særlig på om de yngste og svakeste elevene klarte å henge med, men vi har bare fått positive tilbakemeldin-ger. Elevene får øve seg i fremmedspråk i tillegg til kompetanseutvikling i faget, sier Ramberg.

De norske NTNU-studentene som får reise på utveksling blir plukket ut gjennom en møysommelig prosess.

– Vi sender bare ut dyktige studenter som er i stand til å undervise i sine undervis-ningsfag på engelsk, og som fungerer godt både faglig og sosialt. Derfor intervjuer vi alle interesserte studenter før vi bestem-mer hvem som får dra. De utenlandske institusjonene tar imot dem minst i tre måneder gjennom Erasmus praksismobili-tet, og da bør vi være sikre på at de vil fungere i en annen kultur, sier Ramberg.

Grunnskolelærerstudentene tror at undervisning i internasjonalisering særlig vil være nyttig for dem som lærere i en flerkulturell skole.

▲ INTERNASJONAL SKOLE: – Rundt 20 prosent av Stavangers befolkning har bakgrunn fra et annet land enn Norge. Det vil ha betydning for oss som lærere i skolen, sier Lars Gunnar Kalvenes (26) (andre fra høyre). Her sammen med medstudentene Grete Vestrheim (32), Marte Kro (22), Ingeborg Dørheim (21) og Xander Mauseth (24). Foto: Tommy Ellingsen

Den nye regjeringen skal satse på et betydelig kunnskapsløft de neste årene. I samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige partiene ligger det et såkalt lærerløft. Erna Solberg fore-slår i regjeringsplattformen å endre grunnskolelærerutdanningen fra fire-årig bachelor til femårig mastergrad. Dette skal være en del av strategien for å øke statusen til læreryrket.

– Læreren er den faktoren som får elevene til å strekke seg langt. Derfor er et skikkelig lærerløft viktig. Lærer-ne fortjener å få en utdanning med høy kvalitet og en garanti for at de i løpet av sitt yrkesliv kan oppdatere seg, sa Solberg til TV2 under presse-konferansen i forbindelse med regje-ringsskiftet.

De blåblå vil også innføre en rett og plikt til videreutdanning for de lærer-ne som allerede er i jobb. Etter hvert vil det stilles klare kompetansekrav til lærerne innenfor hvert enkelt fag. Hvis kravene ikke oppfylles, kan ikke lærerne undervise i faget. Et av valg-kampløftene er å videre utdanne 10.000 lærere innen matematikk.

Vil ha femårig lærer-utdanning

Morgendagens lærere

TEKST: FRØY KATRINE MYRHOL

– Jeg kommer fra bygda der det omtrent ikke var noen internasjonale elever. I Stavanger har det vært store endringer de siste årene, hvor rundt 20 prosent av be-folkningen er fra et annet land, sier Lars Gunnar Kalvenes, som går tredjeåret på grunnskolelærerutdanningen ved UiS.

Han tror det vil ha betydning for studentene når de begynner å jobbe i skolen.

– Jeg tipper at mange lærere prøver og feiler. Derfor er det bra å få dette perspek-tivet i utdanningen.

Studiekamerat Xander Mauseth tror nøkke-len for å lykkes som lærer i en flerkulturell klasse er å se elevene som ressurser.

– Kunnskap om andre kulturer og nord-sør problematikk er bra, men det kan også være viktig å lære om hvordan man jobber

Fakta

• Modulen i internasjonalisering inngår i valgfaget Samfunnskunn-skap 3 på grunnskolelærerutdan-ningen ved UiS. Den utgjør 5 av 30 studiepoeng. Seminarrekken varer i 12 uker.

• Pensum er blant annet heftene «Internasjonalt samarbeid i grunn-opplæringen (SIU)» og «Språklig og kulturelt mangfold en ressurs i opplæringen (NAFO/Udir), og St. mld. 14 (2008-2009)

« Jeg tror ramme-planene er åpne nok for mer mobilitet»

PER RAMbERGDosent og lærerutdanner

med flerkultur i skolen gjennom didaktik-ken, sier Mauseth.

– Hvordan forbereder dette opplegget dere som lærere?

– Det vil kanskje hjelpe oss med å trekke frem elever med en flerkulturell bakgrunn, slik at vi kan spille på ekstra bagasje de har med seg i forhold til de norske. Et slikt tema kan gi dem en spesiell plass i undervisnin-gen, sier Ingeborg Dørheim.

Grete Vestrheim håper hun har fått noen knagger å henge internajsonalisering på når hun er ferdig med undervisningen.

– Det er greit å få nye ideer og kjenne til mulighetene for internasjonalt skolesam-arbeid. Vi vet også at skolen har mange nasjonaliteter fra forskjellige land. Hvordan skal man forholde seg til det som lærer? Kanskje dette store flytende kan samle seg litt, sier hun.



Marthe Leistad Bakken jobber for at enda flere nordtrønderske kommuner skal få glede av EUs støtteordninger til utdanning, ungdom og kultur.

TEKST OG FOTO: HÅVARD ZEINER

Nord-Trøndelag fikk over 4,6 millioner kroner til europeisk utdanningssamarbeid gjennom LLP i 2013. Fylket fikk dermed tildelt mer enn noe annet fylke når en tar utgangspunkt i antall innbyggere.

En av grunnene til at Nord-Trøndelag gjør det skarpt, er at fylkeskommunen har fått til gode lærlinge-utvekslinger. Men det er flere felt der det jobbes godt. Marthe Leistad Bakken er ansatt i KS Nord-Trønde-lag og jobber som internasjonal prosjekt-koordinator for kommunene i fylket. Hen-

Europa

Nordtrønderevil lære mer av

nes oppgave er å hjelpe kommunene med å finne fram i jungelen av de mange euro-peiske støtteordningene.

34-åringen jobber med utdanning, ungdom og kultur, og alle de 23 kommunene i Nord-Trøndelag er eiere av prosjektet hun leder. Siden de videregående skolene får mesteparten av støtten i dag, håper Bakken at flere grunnskoler søker om støtte.

– Derfor er det gledelig at skoler i fire nye kommuner planlegger å søke om støtte til prosjekter til neste frist, sier hun.

GJøR KOMMUNEN MER ATTRAKTIV

Bakkens prosjektstilling er den eneste av sitt slag i Norge, hvor samtlige kommuner i fylket eier prosjektet som jobber med in-ternasjonalisering direkte opp mot kommu-nene. Hun har ansvar for å bistå kommuner og skoler i søknadsprosessen, og mener

en attraktiv arbeidsgiver. Og så er det ikke slik at en tar med barnehagebarna rundt i Europa, hvis noen er redd for det. Her er det de voksne som eventuelt reiser, mens barna får ta del i internasjonalisering hjemme.

– EKSTREMT VERDIFULLT

Lierne kommune i Nord-Trøndelag ble med i comenius-programmet i fjor. Da SIU- magasinet forsøkte å få tak i rektor Karl Olav Skogen på Sørli skole, var han i den estiske byen Pärnu sammen med ni elever i 9. trinn. Halvveis ut i det ukelange opp-holdet konkluderer han med at turen alle-rede er en suksess.

– Dette er en ekstremt verdifull opplevelse for elevene, sier han.

Han trekker spesielt frem den språklige gevinsten.

– Når en klarer å kommunisere med en person uten at en er så god i engelsk, er et lite løft i seg selv, sier Skogen.

TOK INITIATIV TIL PROSJEKTSTILLING

Rådmann i Lierne, Karl Audun Fagerli, sier de to grunnskolene i kommunen samarbei-der med skoler i Nederland, Tyskland, Estland, Romania, Italia og Frankrike og Sverige. Fagerli var en av dem som tok initiativet til opprettelsen Bakkens stilling, med mål om å heve kompetansen på internasjonal og europeisk kunnskap i fylket. Han sier Bakken har gjort en kjempe-jobb.

– Det er ikke slik at en kan informere om dette en mandag og så er en i gang uka etter. Deltakelse i internasjonale prosjekter og partnerskapet tar tid, sier han.

Fagerli legger ikke skjul på at han håper det europeiske utdanningssamarbeidet kan gi økt innflytting til kommunen. Som i mange

andre distriktskommuner i Norge, er folke-tallet på vei ned i Lierne. Rådmannen er også overbevist om at barn som tar del i internasjonale prosjekter får et fortrinn når de skal ta videre utdanning.

– Jeg tror disse elevene står bedre rustet til å takle en eventuell utveksling på høg-skole- og universitetsnivå. Samtidig kan det være greit for elevene å se at gresset ikke alltid er grønnere på den andre siden. Skal en forstå det, må en ut å se det selv, sier han.

Fakta

LLP-TILDELINGER• Norske kroner tildelt per innbygger

gjennom LLP (comenius, Leonardo da Vinci og Grundtvig) i 2013 (fylkesvis):

- Nord-Trøndelag 34

- Aust-Agder 22

- Nordland 15

- Vestfold 14

- Sogn og Fjordane 13

• LLP består av programmene comenius (EUs utdanningsprogram for barnehage og skole), Leonardo Da Vinci (samarbeid i fag- og yrkesopplæringen) og Grundtvig (samarbeid for voksnes læring). Erasmus er også en del av LLP, men gjelder høyere utdanning og er derfor ikke regnet med her.

• Alle disse programmene innlemmes fra 2014 i Erasmus+

◀ SAMARbEIDER TETT MED KOMMUNENE: Internasjonal prosjektkoordinator i Nord-Trøndelag, Marthe Leistad Bakken.

▲ I ESTLAND: 9. trinn på Sørli skole i Lierne på sightseeing i gamlebyen i Tallin. (Foto: Karl Olav Skogen).

dette er spesielt viktig i distriktskommuner, som det er mange av i Nord-Trøndelag.

– Jeg tror en kommune som velger å satse på internasjonalisering, gjør seg mer at-traktiv. Den blir en bedre arbeidsgiver og en mer spennende kommune å bo i for barn og unge. For distriktskommunene er dette en måte å synliggjøre at de internasjonale mulighetene er mange, også for de som ikke bor i sentrale strøk, sier hun.

Bakken mener internasjonaliseringen bør starte allerede i barnehagen.

– Det handler mye om å pirre nysgjerrighe-ten på det som er annerledes og gi barna en forståelse for andre kulturer. Dette fremmer toleranse, noe som er viktig å få inn tidlig. Samtidig vil internasjonalt samarbeid gi kompetanseheving for de ansatte i barnehagen og igjen gjøre den til

«Jeg tror disse elevene står bedre rustet til å takle en eventuell utveksling på høgskole- og universitetsnivå»

KARL AUDUN FAGERLIRådmann, Lierne kommune



Heile skolen tar dellurer på kva ein kan sjå i det aktuelle landet og må kanskje snakke engelsk. Vi har og utveksla materiell med samarbeidsskolane, det syns elevene er kjempespennande. I fjor brevveksla den eine fjerdeklassen vår med en tysk klasse, på engelsk.

– Kva trur du skolen har igjen for deltakinga?

– Det opnar augene våre og vi får ein heil annan innsikt i kva som skjer i Europa. På skolen vår har alle elevane i alle klassane bidratt med noko inn i comenius-prosjek-tet. Femti prosent av borna på skolen vår har innvandrarbakgrunn. Der det var mogeleg, kopla vi dei norske borna med eit anna morsmål en norsk med dei utan-landske borna som snakka same språk.

– Kva vil du trekke fram som eit av dei mest spanande resultata av prosjektet?

– Det må bli aktiviteten vi kalla kartoffel-for-brødring, der vi sette poteter frå alle dei fem landa i prosjektet. Vi valde ut Linda- poteta frå Tyskland, Vivaldi-poteta frå Italia, Rose-poteta frå Wales og catriona- poteta frå Skottland, som dei utanlandske gjestene sette i hagen utanfor Slettebakken skole då dei var på besøk i vår. Norge var representert med Fitjar-poteta. I løpet av hausten har vi henta alle potetene og laga forskjellige potetrettar på skulekjøkkenet. Elevane har lært mykje om biologisk mang-fald og at det fins over 4000 potetsortar i verda.

– Kor relevant opplever du at dette prosjektet var i forhold til læreplanane?

– Kjemperelevant! I «What lives under stones» har vi sett på insekt, som sjølvsagt

– Denne gongen har vi lykkast i å integrere alle, både elevar og læra-rar, i prosjektet. Det har vore svært positivt, seier lærar Elin Kjetland.

TEKST: KJERSTI BROWN FOTO: PAUL SIGVE AMUNDSEN

– I din kvardag som lærar, kva tilfører del-takinga i eit internasjonalt prosjekt?

– Det blir mange møte! Eg har vore så heldig å få reise til skolar i to av samarbeidslanda våre. Det mest spanande for meg har vore desse skolebesøka, å sjå korleis dei orga-

niserer klassane sine og oppleve skolekvar-dagen der. Det gir meg mange nyttige erfa-ringar. Samtalane med lærarane gir og innsikt i korleis krisen i Europa rammar. De italienske partneren vår opplever til dømes pålegg om færre undervisningstimar for å spare pengar. Ein kjem mykje nærmare problemstillingar som dette når ein jobbar med same prosjekt.

– Kva respons ser du hos elevane?

– Dei blir engasjerte. Teorien blir mykje meir konkret. Når vi får besøk frå lærarar i sam-arbeidslanda våre, får elevane kunnskapen inn på en annan måte. Dei teiknar flagget,

◀ NY INNSIKT: Deltaking i comenius gir betre innsikt i kva som skjer i Europa, meiner Elin Kjetland. Her saman med elevar på 5. trinn ved Slettebakken skole i Bergen.

Sist gong Slettebakken skole deltok i internasjonalt samarbeid, var ikkje heile skolen involvert.

NAVN: Elin Kjetland

LæRAR På: Slettebakken skole i Bergen

DELTAR I: Comenius partnarskapet «What lives under stones?»

SAMARbEIDSLAND: Italia, Skotland, Tyskland og Wales

går rett inn i naturfaget. Vi har utveksla vermålingar med alle landa, og planta poteter og planter. Vi har tatt det vidare til kunst og håndtverk og laga insekt av resirkulerbare materiale. Vi har laga for-skjellige historier i norsken, og fådd øvd oss i å både skrive og snakke engelsk.

– Kor viktig er det at skoleleiinga er engasjert i denne typen samarbeid?

– Veldig viktig, heilt klart. I forbindelse med besøk frå prosjektpartnarane, for eksempel, er det avgjerande korleis leiinga deltar, legg til rette og hjelper til med det organisatoriske. Som lærar er det mykje jobb, ein skal organisere og undervise, og både ettermiddagar og helger går med. Det er kjempekjekt med besøk, vi vil jo gjerne vise fram det beste vi har. Sjølv om det er travelt, gir det ein veldig energi. Lærdomen frå vår førre prosjekt var at ein større del av skolen måtte involverast. Med dette prosjektet sette vi oss eit mål om å invol-vere alle, og det klarte vi. Vi trur det er viktig at alle får eit eigarforhold til prosjek-tet.



Illustrasjonsfoto: Paul Sigve Amundsen /SIU

SIU-magaSInet [ 2/2013 ] • 2524 • SIU-magaSInet [ 2/2013 ]


ring, og oppgir særleg at dei ikkje kan prioritere arbeidet utan dediserte ressursar. Andre skolar gir uttrykk for at internasjonalisering er eit viktig tema, men opplyser at dei ikkje har tid og økonomi til dette arbeidet, seier Pedersen.

Av skolane som ikkje har deltatt i internasjonale samarbeidsprogram, oppgir over sytti prosent som årsak at dei prioriterer andre aktivitetar.

På spørsmål om hindringar i arbeidet med internasjonalisering oppgir flest skolar mangel på tid, økonomiske ressursar og omfattande søknadsprosedyrer som årsakar.

– Dette bekrefter biletet av at presset på skolane er stort. Internasjonalisering konkurrerer om ein plass i undervisninga med mange andre viktige tema og satsingsområde.

For SIU er det viktig at internasjonalisering ikkje blir eit til

legg til den pedagogiske verksemda til skolen, men ein ressurs for betre kvalitet.

– Det at søknadsprosessane for å delta i skoleprosjekt er krevjande, har nok òg stor betydning for grunnskolane. På vidaregående skole er det i større grad sett av eigne stillingsprosentar for å jobbe med internasjonale prosjekt, seier Pedersen.

treng forankrIng hoS SkoleeIgarar

Funna bekreftar inntrykket frå ei anna SIUundersøking frå 2010, retta mot skule

Grunnskolar opplever stort utbyte av internasjonale samarbeid, ifølge ei ny undersøking. Manglande ressursar står ofte i vegen for skolane som ikkje er aktive.

tekSt: FRØY KATRINE MYRHOL

Resultata kjem fram i ei undersøking utført av SIU, kor leiinga på 300 norske grunnskolar frå 1.10 klasse har svart. 44 prosent av dei som svarte, opplyser at dei har deltatt i internasjonalt arbeid gjennom program.

Motiva for å arbeide med internasjonalisering, er mellom anna å styrke elevane si internasjonale forståing, styrke språkfaga, og utvikle skolen.

– Skolane som engasjerer seg, gjer uttrykk for å ha svært gode erfaringar med inter nasjonalisering. Dei seier at dei tykkjer arbeidet er svært givande, både når det gjeld deira eigen og elevane si personlege utvikling, språk og interkulturelle forståing. Det er difor grunn til å tru at fleire norske skolar vil ha stort utbyte av å inkludere temaet i undervisninga, seier seniorrådgjevar ved Avdeling for utredning og analyse på SIU, Stig Pedersen.

Vel heller andre aktIVIteter

Samtidig seier 49 prosent av skolane i undersøkinga at dei ikkje er aktive i internasjonale samarbeidsprogram.

– Nokre av skolane stiller spørsmål til kvifor dei skal satse på internasjonalise

Stort utbyte for skolar som satsar

▲ mÅ forankreS: – Det er viktig å nå fram til skoleeigarar med bodskapet om at internasjonalisering må vere forankra i strategiar og knytt til pedagogisk verksemd, slik at skolane kan satse på det, seier seniorrådgjevar Stig Pedersen. (Foto: SIU)

Undersøkinga vart sendt ut til alle offentlege og offentleg finansierte skolar (2920 skolar), adressert til skoleleiinga, kor 300 skolar svarte. Ein antar at undersøkinga har ei over representasjon av respondentar som har deltatt i program for internasjonalisering.

eigarar; nemleg at internasjonalt arbeid i grunnskolen ikkje alltid er forankra hos skoleeigarar og leiing.

– Fylka har i større grad enn kommunane forankra internasjonalisering i strategiane sine. På grunnskolane ser det òg ut som at det i større grad er engasjerte enkeltlærarar, dei såkalla ildsjelene, som får delegert arbeidet frå leiinga, seier Pedersen.

– SIU ser ut ifrå undersøkinga at skolane som engasjerer seg har stort utbyte. Det er difor viktig å nå fram til skoleeigarar med bodskapet om at internasjonalisering må vere forankra i strategiar og knytt til pedagogisk verksemd, slik at skolane kan satse på det.

« Etter å ha vore vertskap for 44 elevar og 19 lærarar sit vi att med elevar som gløder av interesse og glede over nye venner og nyvunnen kunnskap»(Ungdomsskole på spørsmål om viktigaste utbyte av internasjonalisering)

◀ EI VIKTIG TID: Kva EU utviklar seg til, vil påverka heile Europa, trur Simen Ekern.

EU-skeptikarane vil ha ein sterkare nasjonalstat, medan Europa- entusiastane vil senda alle på utveksling. Europa si framtid blir avgjort her og no, minner Simen Ekern oss om.

TEKST: TORDIS MARIE ESPELAND

Simen Ekern er journalist og forfattar, og har sidan 2008 vore busett i Brussel.

– Brussel er ein spennande stad å bu for tida. Folk her diskuterer mykje, og gjerne går diskusjonen på kva Europa skal utvikla seg til. EU er ikkje berre noko ein enten er for eller imot, slik ein kan få inntrykk av gjennom norske media.

EU ER I STøYPESKEIA

Tidlegare har Ekern jobba for Dagbladet, og gitt ut bøker både om den tidlegare italienske statsministeren Berlusconi og om Roma, ei bok han fekk Brageprisen for i 2011. No jobbar han for Morgenbladet og TV2, men skriv også på ei bok om Europa.

Kva EU utviklar seg til, vil påverka heile Europa, trur Ekern.

– Kontinentet vårt har ikkje vore så interna-sjonalt sidan 1913, rett før første verdskrig. Då kjende også politikarane kvarandre over landegrensene, norske kunstnarar reiste til Tyskland og så vidare. Så kom krigane. Ikkje før i 1970 var landa sine økonomiar like tett vevd saman igjen.

Kan det same skje no? Kan finans krisa føra til at nasjonalstatane snur ryggen til ideen om eit samarbeidande Europa?

– EU er i støypeskeia. Eg har valt å snakka med europeiske historikarar og politikarar i staden for å trekka fram enkeltskjebnar påverka av finanskrisa.

Ekern har blant anna intervjua den italien-ske professoren og tidlegare statsminister Mario Monti, leiar av teknokratane som skulle rydda opp i den italienske finans-krisa, og historikaren Geert Mak, kjend som forfattar av boka Europa – en reise gjennom det 20. århundre.

Begge ser fordelar ved eit samla Europa. Monti meiner den europeiske økonomien er så internasjonal at nasjonalstatane er nøydde til å samarbeida. Geert Mak vil gjerne få folk til å forstå at heile det euro-peiske samarbeidsprosjektet faktisk kan bryta saman.

– Diskusjonane om kva Europa skal vera finn stad her og no. Eg har diverre eit bile-te av at felles europeiske problem ikkje når fram i media. Dei er mest opptekne av det nasjonale. Slik er det kanskje også i sku-len?

EUROPA ER DER DU bUR

Det nye utdanningsprogrammet til EU, Erasmus+, legg stor vekt på mobilitet av

menneske og samarbeid mellom utdanningsinstitu-sjonar og næringsliv. Trur Ekern at utdanningspro-gramma kan gjera ein for-skjell i eit Europa ramma av finanskrise?

– Absolutt. Det er ei naudsynt satsing. Men det er viktig, når utdanningsprogrammet vert promotert frå Europakommisjonen si side, å få fram at dette ikkje først og fremst handlar om å utdanna lett flyttbar arbeids-kraft. Slike samarbeid må jo også handla om å få innsikt i andre europeiske måtar å leva på, å oppleva andre språk og kulturar.

Dersom folk flyttar for mykje på seg, opp-står såkalla hjerneflukt, understreker Ekern. Dette er allereie ei velkjend problemstilling i Sør-Europa.

– Utdanningsprogram som Erasmus+ skal også gjera nytte der folk er, ikkje berre bidra til at ungdom reiser vekk. Europa er jo ikkje berre ein annan stad, men også der du bur. Den dimensjonen blir lett gløymd.

INGEN GENERASJON Y

Nærare 26 millionar europearar er for tida registrert som arbeidslause, ifølgje Euro-stat, EU sitt statistikkbyrå. Blant ungdom toppar det seg i Spania og Hellas, der om lag annakvar ungdom, over femti prosent, er arbeidsledige.

– I media snakkar ein gjerne om ein tapt generasjon, men eg meiner dette er for tidleg å seia. Det som derimot er sikkert er at for første gong sidan andre verdskrig finst det no i mange europeiske land ein generasjon som har det verre enn foreldra sine, økonomisk. Dette er langt frå den såkalla «generasjon Y» i Noreg som forven-tar at verda ligg open for dei.

I dei sør-europeiske landa er det også stor arbeidsløyse blant dei som faktisk har ut-danning, påpeiker Ekern.

– Det viser at utdanning ikkje løyser alle problem. Men, i tillegg til å bygga opp økonomien kan utdanning vera med å minska forskjellane.

Han trur elevar og studentar i dei verst råka landa kjenner på alvoret.

– Dei tek ikkje utdanning berre for å reali-

Europa er ikkje ein annan stad

« Diskusjonane om kva Europa skal vera finn stad her og no»

Foto: Nina Ruud

Europa mot 2020


dette seier eg som europear…

– Ja,

▲SEÑORITAS På bESøK: Luisa Fernanda Torres (til v.)

og Ana Isabel Prol plukkar blomar i hagen med bebuar ved sjukeheimen, Hans Grimelund.

Hans Grimelund (88) på Øvsttun-heimen sjukeheim i Bergen set stor pris på internasjonale impulsar i kvardagen.

TEKST: KJERSTI BROWN FOTO: SILJE KATRINE ROBINSON

– Spanske Luisa Fernanda Torres (52) og Ana Isabel Prol (50) har jobba frivillig på Øvsttunheimen i fire veker. Iført t-skjorter med påskrifta VOLUNTARI, har dei bidrege i dei daglege oppgåvene til dei tilsette på sjukeheimen. Dei har laga mat, slått av ein prat, gitt omsorg og lest opp bingotal. Torres og Prol deltar i Grundtvig frivillig

50+, eit program for uformell læring som legg til rette for europeisk utveksling innan frivillig arbeid. Prosjektet heiter «Still Being Active» og er eit samarbeid mellom Horda-land fylkeskommune og eit spansk frivillig-senter. Dei to vaksne damene er del av ei gruppe på seks personar, frå Spania, alle på over femti år, som fått dekka reise og

sera seg sjølve. Dei jobbar hardt, og veit at ikkje noko kjem gratis. Dette kan nok alle i Noreg læra noko av.

ANTI-EU OG KOMIKK

– Når me snakkar med folk om internasjo-nalisering i Noreg, hender det at me får kommentarar som til dømes at «me utdan-nar lærarar som skal jobba i Noreg, så in-ternasjonalisering har berre avgrensa rele-vans for oss». Kva tenker du om det?

– Om ein tenker slik, set ein gren-ser for seg sjølve. Me veit jo ikkje kor lenge vår vel-standsboble varer. Noreg heng saman med kontinentet,

og er avhengig av det både økonomisk og sosialt. Me har også eit ansvar for kvar Europa endar.

Dei unge generasjonane si oppgåve er å finna ein veg ut frå ekstremistiske tankar, meiner Ekern.

– I mange europeiske land er det ei tydeleg oppblomstring av nasjonalistiske parti. Det å la elevar og studentar reisa ut kan mot-verka slike tendensar i Noreg.

– Du seier at diskusjonane om kva Europa skal vera framover er mange og varierte. Kven er skeptikarane?

– Det finst store grupper som er mot ei slik fleirnasjonal løysing som EU er. Det franske partiet Front National, med Marine Le Pen i spissen, vil lukka dei nasjonale grensene, og driv med anti-EU retorikk. Dette ser me også i Ungarn. I andre land, til dømes Hellas, meiner representantar

frå ytre venstresida at EU er nyliberalt og øydelegg velferdsstaten. Den tredje gruppa med EU-skeptikarar er populistane, som står for den folkelege kampen mot eliten, altså mot politikarar og EU. Eit døme på dette er den italienske komikaren og no også politikaren Beppe Grillo, som fekk 25 prosent av stemmene ved det italienske valet i år.

Men, trass i skeptikarane – ingen land vurderer å melda seg ut, trur Brussel- journalisten.

– I Hellas og Italia er det nok mange som er for medlemsskap først og fremst fordi dei er redde for at landet synk til botn utan EU si hjelp.

GENUINE EUROPEARAR

I mai 2014 er det parlamentsval i alle EU sine medlemsland. Europaparlamentet, der dei folkevalde politikarane sit, har no fått meir makt enn tidlegare, og skal blant anna velja den komande EU-presidenten.

– Mange stemmer på dei politikarane som protesterer høgast mot EU-byråkratiet. Paradoksalt nok kan til dømes eit anti- EU-parti som Front National bli det største franske partiet i Europaparlamentet, på-peiker Ekern.

På den positive sida: Den europeiske finans krisa fører med seg nye løysingar og ei vilje til å gjera ting sjølv, som også nord-menn bør ta del i, meiner han.

– Krisa kan føra til nye løysingar, både poli-tisk og i folk sine liv. Samstundes som det er alvorlege tider kan det gi folk ein ny type energi. Me bør vera med på denne proses-sen for vår eigen del, men også for å delta i utviklinga av Europa.

Sjølv om EU-skeptikarane har fleire ulike andlet, finst det også dei som meiner meir og tettare europeisk samarbeid er av det gode.

– Ein kan kalla dei Europa-entusiastane. Ein av dei er Daniel cohn-Bendit, med fortid som legendarisk studentleiar frå Paris i ’68. Han snakkar ofte om korleis Europa allereie er blitt eitt ved hjelp av at folk frå ulike land blir saman og så får born. Desse blir genuine europearar. Eg er sjølv eksem-pel på dette, som er gift med ei jente frå Roma, smiler Ekern.

IDENTITET I SPENNING

Ein annan som ivrar for Europa er den tyske sosiologen Ulrich Beck, som saman med cohn-Bendit har skrive eit manifest for Europa, der dei føreslår at alle, frå taxisjå-førar til teologar, skal jobba eitt år frivillig i eit anna europeisk land. Eit fint initiativ, synst Ekern.

– No må gode idear koma frå andre stader enn dei europeiske institusjonane. Den frivillige arbeidsutvekslinga er eit døme på bygging av europeisk identitet som ei mot-vekt til nasjonal tilbaketrekking. Ein kan leva med fleire identitetar. Og kanskje ek-sisterer nasjonalkulturen best i spennings-forhold med andre kulturar?

Så var det Noreg, då. Som frå 2014 deltek fullt ut i Erasmus+, utan å vera EU-medlem. Diskusjonane her heime går heller på for eller mot EU og EØS, enn å diskutera kva Europa skal utvikla seg til vidare, meiner Ekern.

– EU-diskusjonen står i vegen for diskusjo-nen om Europa. Me er jo uansett ein del av dette kontinentet, EU eller ikkje.

« Noreg har også eit ansvar for kvar Europa endar»

Europa mot 2020


forskjell på bebuarane medan dei har hatt utanlandsbesøk.

– Det å få inn to så positive og flotte damer har vore veldig bra for miljøet. Når Ana og Luisa ikkje er her, spør bebuarane etter dei. Til vanleg har vi rundt 20 frivillige som en innom sjukeheimen regelmessig. Dei span-ske damene er jo noko litt utanom det vanlege – det sett dei som bur her pris på, seier Neteland.

Sjølv dei tungt demente kan ha glede av til dømes å høyre eit framandspråk dei ein gong snakka, meiner ho.

– Vi hadde eitt eksempel der ei dame som

▲bINGOHJELP: Torres (til v.

i midten) og Prol (til h. i midten) er med på bingo på Øvsttunheimen.

▲EIT LITE STYKKE GALICIA: Luisa

Fernanda Torres serverar Hans Grimelund spansk eplekake.

Bloggen frå dette prosjektet kan du lese på http://50plusseuropa.wordpress.com

Grundtvig

• Grundtvig er EUs program for samar-beid mellom institusjonar og organisa-sjonar som legg til rette for vaksnes læring

• Gjennom Grundtvig Frivillig 50+ kan frivilligorganisasjonar få støtte til å sende seniorar til eit anna europeisk land for å utføre frivillig arbeid

• Hordaland fylkeskommune og Dirección General de Juventud y Voluntariado de la Xunta de Galicia er hovedpartnarar i «Still Being Active», som går frå 2012 til 2014

• Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Bergen kommune og Vitalitetssenteret Frivilligsentral tar også del i dette prosjektet.

opphald medan de jobbar frivillig på ein sjukeheim i Bergen.

– Det har vært storarta å ha dei spanske damene her. For oss som bur her betyr det nye impulsar i ein kvardag som elles kan fortone seg grå. Dei har bidrege til en munter og vennleg atmosfære, seier Hans Grimelund (88) som bur på Øvsttunheimen.

– Ja, dette seier eg som europear – eg synes det har vore veldig fint å få treffe andre europearar. Sjølv har eg alltid vore tilhengar av den europeiske union, legg han til.

EKSOTISKE RETTAR

Paella, tortillas og empanada de Galicia. Kanskje ikkje den vanligaste menyen på ein norsk sjukeheim.

– For meg har det vore interessant å sjå korleis ein jobbar med dei eldre her i Noreg. Bebuarane har vore veldig positive, spesi-elt til den spanske maten vi har laga, seier Ana Isabel Prol.

Ho er arbeidsledig sjukepleiar frå spanske Galicia, med erfaring frå frivillig arbeid i eldreomsorgen i heimlandet.

«Still Being Active». Ho fortel at den inter-nasjonale seksjonen i fylkeskommunen i mange år har formidla frivillig arbeid for ungdom gjennom Aktiv Ungdom-program-met.

– Det var gjennom eitt av desse prosjekta vi først kom i kontakt med frivilligsenteret i Galicia. Deretter utvida vi samarbeidet til å omfatte også seniorar og søkte om Grundtvig-midlar, seier ho.

Ho trur det er viktig at utvekslinga i denne type prosjekt går begge veier.

– Gjensidigheten er kjempeviktig for å opp-nå gode resultat, seier ho.

Ifølge Luisa Fernanda Torres, har kommu-nikasjonen med bebuarane har gått over-raskande bra.

– Vi har prata litt engelsk og brukt mykje kroppsspråk. På sjukeheimen er det fleire tilsette frå chile som snakkar både spansk og norsk, dei har tidvis fungert som tolkar mellom oss og bebuarane. Det tok litt tid før dei vart fortruleg med å ha oss her. Dag for dag har vi blitt betre kjend, og no er vi blitt veldig glade i kvarandre, seier ho.

SPANIA I DJUP KRISE

Torres jobba i ei årrekke som journalist i spansk radio og som rådgjevar i det span-ske fiskeridepartementet. Ho var blant anna pressetalskvinne for departementet då oljetankaren Prestige forliste utenfor Spania i 2002 og skapte Europas verste oljekatastrofe. Sidan januar 2013 har ho vore arbeidsledig.

– Spania er i djup krise. Arbeidsløysa er enorm, seier ho.

Å jobbe som frivillig i Bergen har vore ei god oppleving, synst ho.

– Fordelen med frivillig arbeid, framfor be-talt arbeid, er at du ikkje kan la være å legge hjartet ditt i det, legg ho til.

– Nordmenn er vennlege, sjenerøse og openhjarta, det overraska meg. Og Bergen er ein spennande by med rikt kulturliv. Vi fekk med oss opninga av Festspela og har vitja eigedomane til både Edvard Grieg og Ole Bull, legg ho til.

I tillegg til arbeidet på tre forskjellige sjuke-heimar i Bergen, hadde dei seks spanjo-lane undervisning i engelsk og norsk på Vitalitetssenteret i Bergen.

– Språkundervisning veldig nyttig for oss, seier ho.

NOKO UTANOM DET VANLIGE

Styrar ved Øvsttunheimen sjukeheim, Anne-Lise Neteland, seier ho har merka

« Spania er i djup krise. Arbeidsløysa er enorm»

LUISA FERNANDA TORRES

er svært dement, plutseleg henta fram gamle spanske gloser. Veldig positivt, sy-nes vi.

GJENSIDIG UTVEKSLING

Gjennom «Still Being Active» har altså den spanske regionen Galicia sendt seks per-sonar til Bergen. Hordaland fylkeskommu-ne har og sendt seks norske frivillige til Spania. Målet er å skape varige band mellom organisasjonane og å motivere og auke interessa for frivillig arbeid. I tillegg skal lokalsamfunnet ha glede og nytte av kompetansen til dei frivillige.

Seniorrådgjevar Barbara Harterink i Horda-land fylkeskommune er prosjektleiar for

Europa mot 2020


TEKST: EVA PAULSEN FOTO: THOMAS KOLBEIN BJØRK OLSEN

Pernille Aune fra Trondheim og Johanne Hol fra Molde møter oss utenfor den ærverdige skolebygningen på Place Edgar Quinet, hvor klynger av elever nyter et friminutt i sensommervarmen.

De to sekstenåringene har vært i Lyon en snau måned og kommer rett fra et forbere-delseskurs i Oslo.

– Det var skikkelig intensivt. De tre første dagene i Oslo gikk vi igjennom alt jeg har lært på ungdomskolen i løpet av tre år, forteller Pernille.

– Det var en heftig søkeprosess som ble avsluttet med intervjurunder hvor fire for-skjellige personer ville vite hvem jeg er og om jeg er egnet til programmet, sier hun videre.

Det første året i Frankrike bor de norske jentene på internat i ukedagene, med port-forbud klokka syv om kvelden. I helgene er de innkvartert hos vertsfamilier. Det er en drastisk omstilling, men jentene er positive og motiverte, selv om de fortsatt er litt nervøse fire uker ut i oppholdet.

Når Johannes telefon ringer og hun ser vertsmammaens navn på skjermen hyler hun forskrekket:

– Nei, jeg kan ikke svare, jeg kan jo ikke snakke fransk!

Men hun tar tyren ved hornene, og etterpå puster hun lettet ut over at hun både forsto og klarte å gjøre seg forstått.

MENTAL UTFORDRING

Helt øverst i skolebygningen har jentene et eget klasserom hvor den norske seksjons-lederen Ingebjørg Før Gjermundsen har fransktimer med førsteklassingene, og norskundervisning med de andre årskulle-

ne. Hun forteller at job-ben hennes består av mye mer enn undervis-ning.

– Opp mot 70 prosent av tiden går med til admi-nistrasjon og til å være ekstraforelder og psyko-log. Jeg er jo den eneste voksne norske personen som er her.

I samråd med de franske lærerne bestemmer Gjermundsen når hver enkelt elev har nådd et nivå hvor de kan inte-greres helt i de franske klassene. Som regel skjer dette allerede etter

første termin. Og det kan være mentalt krevende, mener hun.

– De hadde de beste karakterene i Norge, og plutselig er de dårligst i klassen her. Det er klart at det kan oppleves som et slag i trynet.

IMPONERTE LæRERE

– Det er fint å se hvor motiverte de er. Det er en imponerende prestasjon, sier Monsieur Rodriguez, som er mattelærer på Lycée Edouard Herriot.

Å komme fra et annet skolesystem uten å kunne språket og så integreres i det franske er vanskelig, mener han.

– Det er veldig tøft for dem det første året, men man kan se at de høster fruktene av det harde arbeidet i 2. og 3.-klasse.

Mays Dakhil fra Fredrikstad, Mari Ringsaker fra Gran og Augusta Welle-Strand fra Oslo er tre av elevene som har kommet seg gjennom det vanskelige førsteåret, og leven-de bevis på det mattelæreren forteller.

HELT INTEGRERT

– I begynnelsen tenkte man «herregud, hvordan skal jeg klare eksamen?!». Men etter et par måneder begynner man å komme inn i det og man forstår det meste, sier Mays (18), som allerede føler seg inte-grert.

– Nå er det lærere som ikke en gang vet at jeg er norsk!

Mari (19) som går tredjeåret nikker samtyk-kende.

– Det er klart man fortsatt gjør feil, men jeg føler meg som en fransk elev nå.

Mari og Mays har gått ett år på videregående

SKUMMELT, MEN GøY: Johanne Holm (t.v.)

og Pernille Aune går første året på videre-

gående i Lyon.

Fransk disiplinDen norske skolen er litt slapp, sammenlignet med videregående i Frankrike, mener jentene i norskseksjonen på Lycée Edouard Herriot i Lyon.

Europa mot 2020


i Norge før de startet i Frankrike og ser tydelige forskjeller mellom skolene.

SLAPT I NORGE

– Både arbeidsmengden og hvor lange dager man har. I Norge jobber man mye på sin egen datamaskin og man har mye gruppearbeid. Lærerne er litt slappe der sammenlignet med her, for her er det skole fra klokken åtte om morgenen til seks om ettermiddagen, sier Mari.

Fritiden går i hovedsak med til å gjøre lek-ser. Fagkarakterene baseres fortløpende prøver.

– Vi bruker nesten aldri bøker, men tar no-tater i timene. Lærerne dikterer hva elevene skal kunne, forklarer Augusta som har startet på siste året.

– Går man glipp av en time, henger man plutselig veldig langt etter de andre, forkla-rer Mays.

MODNES FORT

Når elevene begynner i andre klasse er internatlivet over og de må selv skaffe seg egen leilighet.

– Det er ganske utfordrende å bo alene,

- For få søkereFylkesmannen i Vest-Agder har ansvar for norsk seksjon-ordningen. Til de 22 skoleplassene i Lyon, Beyeux og Rouen søkte 41 elever i år. I 2001 var tallet 68.

– Jeg synes vi har for få søkere, og tror mange er litt redde for å søke fordi de tror det er vanskelig å komme inn, sier Kari Skogen ved Fylkesmannen i Vest-Agder.

Hun har jobbet med norskseksjonen på flere måter. Fra 1989 til 1991 var hun sek-sjonsleder i Bayeux. Hun var også med i opptakskomiteen frem til 1994 da hun ble ansatt hos Statens utdanningskontor i Vest-Agder, som fortsatt har ansvar for

denne internasjonaliseringsoppgaven. Fra 2002 har kontoret vært en avdeling ved Fylkesmannen i Vest-Agder.

– Hva kreves av søkerne?

– De må sende en omfattende papirsøknad i tillegg til å svare på en del spørsmål. De skal ha legeattest, uttalelse fra to lærere og karakterer frem til siste termin samt som-merkarakterene slik at vi får et bilde av elevens utvikling. For å komme til intervju

må de ha karakterer som gjør at vi tror de vil klare seg i Frankrike.

Skogen understreker at man ikke må ha hatt fransk på ungdomskolen for å kunne søke. Elevene får en intensiv måned med undervisning i Oslo før avreise til Frankrike, forklarer hun.

– Vi legger også stor vekt på fravær, det er viktig for oss å ha elever som er selvgåen-de, som har utholdenhet og motivasjon. At det er robuste elever. For det er klart at dette ikke er noen enkel vei til videregående- eksamen.

Skogen mener programmet er viktig for norsk-fransk samarbeid.

– Vi trenger all den fremmespråkkompetan-sen vi kan få. Jeg møter en mengde kjekke ungdommer fra hele Norge og fra alle slags miljøer og ser hvordan de har gleden av den språklige utviklingen.

– Hvordan når dere ut til potensielle søkere?

– Vi presenterer tilbudet med plakater som vi sender ut til alle skoler i Norge. På hjem-mesiden www.fivai.no ligger mye informa-sjon. Vi har også en Facebook-side og bruker annonsering. I tillegg drar vi på ut-danningsmesser og skolebesøk, sier hun.

Selv om det har vært en nedgang i søkere ser hun lyst på norskseksjonens fremtid.

– Det vil alltid være ungdommer i Norge som ønsker å gjøre noe ekstra ut av skole-gangen. Utfordringen er å nå ut med infor-masjonen om tilbudet.

◀ LæRER, EKSTRAFORELDER OG PSYKOLOG: Ingebjørg Før Gjermundsen (i midten) støtter de norske jentene i Lyon på flere måter.

Fakta

NORSKSEKSJONEN I LYON

• Den norske seksjonen ved Lycée Edouard Herriot ble opprettet i 1989, og er den yngste av de tre norske seksjonene ved videregående skoler i Frankrike. De andre befinner seg i Bayeux og Rouen.

• Hvert år starter åtte nye elever fra Norge i første klasse. Full seksjon består av 24 norske elever fordelt på de tre kullene. Seksjonen dirigeres av en lærer med norsk- og franskkompetanse.

• 2.-året velger elevene mellom tre forskjellige linjer; L-litteratur, ES-økonomi og samfunnsfag eller S-realfag. Alle har eksamen i fransk som morsmål på slutten av det 2. året, mens eksamen i de andre fagene avhenger av hvilken linje man går.

lage mat, betale regninger, handle, vaske, håndtere byråkratiet og samtidig ha lange skole dager og mye lekser, sier Mari.

Det er ikke alle som tåler presset, jentene har sett klassevenninner forlate Lyon og reise tilbake til Norge underveis. Men for dem som fullfører venter belønning.

– For meg har det vært veldig verdifullt å lære meg fransk arbeidsmoral. Her må man virkelig jobbe for å klare seg. Den disiplinen tar man med seg videre i livet, sier Mari.

SPRåKET ER NøKKELEN

Det er også noe NRKs tidligere Europa-kor-respondent Hege Moe Eriksen kan bekrefte.

Hun studerte på Lycée Edouard Herriot mellom 1992 og 1995.

– Det var en oppdagelsesferd med mye ansvar, men også mye frihet. Mange fan-tastiske erfaringer jeg ikke ville vært foru-ten, forteller hun.

Tiden i Frankrike vekket en nyskjerrighet på verden og en interesse for språk som har vært en viktig drivkraft, forteller Moe Eriksen:

– Dette har kommet godt med i jobben min som journalist. Det betyr enormt mye at jeg kan snakke med vanlige folk jeg treffer. Språket er nøkkelen til å forstå hva som skjer.

Europa mot 2020


Elevutveksling med skoler i Finland, Tyskland og Nederland har gitt Setesdal videregående skole nye muligheter.

TEKST: HENNING SEVERUD FOTO: THOMAS KOLBEIN BJØRK OLSEN

– Pc'ene på Valle er antikke. Her er det state-of-the-art datamaskiner hvor vi har mulighet til jobbe med tegneprogrammer og 3D-printer. Jeg tror absolutt at dette er noe av det jeg kan få mest utbytte av her og det er teknologi jeg vet de bruker der jeg ønsker å søke jobb, sier christian Pedersen (24) fra Korgen.

Smir europeiske bånd med vgs-samarbeid

Sammen med chris Helgemo (20) fra Trond-heim er de på tre måneders Leonardo mobilitetsopphold ved Zeichenakademie Hanau, utenfor Frankfurt. Den tyske skolen er et lærested for gullsmedutdanning, både som teknisk fagskole, mesterskole, yrkes-skole og videregående.

På datarommet starter Pedersen opp Pc'en mens han forklarer at utviklingen innen gullsmedfaget har blitt mye mer teknolo-gisk, og at bruk av data og 3D-modellering er på fremmarsj.

– Det gir store muligheter og man kan skape utrolig avanserte former. Disse kan deretter

Han ser også frem til å lære mer om å sette stein og diamanter, noe Hanau-skolen skal ha et godt rykte for.

TåLMODIGHET På PRøVE

Én av tre måneders opphold er nå passert og begge elevene synes det har vært mye repetisjon, og at det tar lang tid å slippe til på utstyret.

– Alt er mer nøye her, så vi får definitivt trent oss opp i tålmodighet. Men vi kommer nok til å lære mer teknikker etter hvert når de får sett hvilket nivå vi ligger på, sier Helgemo, som håper å lære mer om grave-ring og tappjern.

De to nordmennene synes kommunikasjon, skolekultur og språk har vært de største utfordringene. Pedersen leser noe tysk, men de er begge mer eller mindre blanke når det kommer til det muntlige.

– I Norge går lærerne mer rundt og følger oss opp. Her er man mer på egenhånd og alt er veldig formelt. Lærerne skal tiltales med etternavn, som i tillegg gjerne er ganske kompliserte, så det tar tid å bli vant til alt, sier Pedersen.

I korridoren utenfor datarommet treffer vi lærer Benjamin Pfister. På flytende ameri-kansk-engelsk trekker han frem fordelene skolen, og ikke bare elevene, opplever som følge av utvekslingsprosjektet.

– Vi får møte nye elever som gjerne har andre måter å arbeide og kommunisere på, nye teknikker og tilnærmingsmåter til faget. Vi prøver også å ta lærdom av de andre skolene vi samarbeider med, for eksempel har vi nå utarbeidet en bedre måte å smelte

gull på i vårt nye verksted, etter å ha besøkt Valle og sett hvordan de gjør det der.

POSITIV DOMINO-EFFEKT

Ewald Assmann, lærer og Leonardo-ansvar-lig ved Setesdal vgs er også svært fornøyd med resultatene siden de tok initiativet til samarbeidet i 2006. Assmann forklarer at internasjonale samarbeid har vært spesielt viktig for Valle, som er en av landets minste skoleavdelinger.

– Vi merker tydelige resultater når elevene returnerer. De modnes, rett og slett. Det er mer stillhet og konsentrasjon i klassen og de forbereder seg bedre til avsluttende svenneprøve. Vi har hatt svært gode resul-tater siden vi startet med dette, sier Assmann, som også kan fortelle at Valle har fått et større elevgrunnlag og bedret søkertallene siden oppstarten av prosjek-tet.

– Det har tidligere vært vanskelig å få elever til Valle, det er jo en distriktsskole med smalt fokus. Nå kommer de og vi har fulle klasser. Utvekslingselever som kommer hit er ofte ressurssterke. De har faktisk en

positiv effekt på de norske elevene, som legger merke til hvor seriøse gjestene er.

Valle har et utvekslingssamarbeid med tre andre skoler i Nederland, Finland og Tysk-land og har siden 2010 mottatt EU-midler via Leonardo mobilitet-ordningen, som er en del av EUs program for livslang læring (LLP).

– Kritikken innen yrkesfagsutdanningen er ofte at elevene får for lite kjennskap til jobben i praksis. I vårt VG3-tilbud har vi mye praksis ved skolen, og med påfølgen-de utveksling får de unge også erfaringer fra det å være elev i utlandet. Slik får de sett yrket sitt i internasjonalt perspektiv og får øynene mer opp for hvor stort det kan være og hvilke muligheter som ligger der.

SAMLET STYRKE

Avdelingen på Valle hadde allerede lærere fra Nederland, Finland og Tyskland og der-

◀ SKOLEbYTTE: christian Pedersen og chris Helgemo fra Valle- avdelingen ved Setesdal vgs er på gull smed-utveksling ved Zeichenakademie Hanaus-skolen i Tyskland.

lagres og legges over på andre modeller igjen. Samtidig er fremvisningen veldig god og det er lettere for kundene å forstå 3D-datamodeller enn en teknisk tegning.

Selv Pedersen merker de eldres skepsis til den nye teknologien tror han ikke det klas-siske håndverket kommer til å forsvinne med det første.

– Filigran, som er stort på Valle, er veldig klassisk og folk betaler dessuten mer for ting som er håndlaget. Men jeg tror nok data kommer til å bli mer brukt i fremtiden, det åpner for mye man ikke får gjort på den gamle måten.

▲FREMTIDEN: På datarommet designes smykker og

former. Dette går så til en 3D-printer som printer en voksmodell. Denne avstøpes deretter i gips, hvorpå voksen til slutt smeltes, og edle metaller kan fylles på.

Europa mot 2020


Erasmus+ gjelder for perioden 2014-2020. Budsjettet for perioden øker med hele 40 prosent, til 14.5 milliarder euro. Erasmus+ blir det klart største program-met for utdanningssamarbeid som Norge deltar i.

Men: Hva slags muligheter rommer Erasmus+ for norske skoler, mer konkret? Hvilke muligheter rommer Erasmus+ for norsk fag- og yrkesopplæring? Svarene finner du på de neste sidene.

Det nye europeiske utdanningsprogram-met, Erasmus+, vedtas offisielt av Europa parlamentet i slutten av november 2013, men ganske mye av innholdet er allerede kjent.

Totalbudsjettet for Erasmus+ (2014-2020) ligger an til å øke med hele 40 prosent i forhold til forløperen LLP (Program for livslang læring, 2007-2013).

Mulighetsrommet utvides betraktelig: Skoler oppmuntres til å samarbeide også med bedrifter, organisasjoner og utdan-ningsinstitusjoner på andre nivåer.

Alle programlandene deltar på lik linje. Dette gjelder de 28 EU-landene, de tre EØS/EFTA-landene og dessuten Sveits, Tyrkia og Makedonia.

Erasmus+ har en annen struktur enn LLP hadde. Erasmus+ er oppdelt i tre hovedtiltak («Key Actions»): Mobilitet,

strategiske partnerskap og politikk. Særlig de to første er aktuelle for grunn-opplæringen.

De gamle programnavnene består: - comenius for grunn- og videregående

skole - Leonardo da Vinci for fag- og yrkes-

opplæring- Grundtvig for voksnes læring- Erasmus for høyere utdanning

Erasmus+gir nye europeiske muligheter

med gode kontakter til andre europeiske utdanningsinstitusjoner innen yrkesfag.

– Vi kom i snakk med representanter fra skolene vi nå samarbeider med på en messe. Så kikket vi på hva vi kunne tilby samlet. Hvert land har gjerne sin spesialitet. Valle har filigran og bunadssmykker, finne-ne er god på design og gravering, hvorpå sistnevnte nesten er en utdødd kunst i Norge. Tyskerne har håndverket, mens hollenderene har best kjennskap til moder-ne og datastyrte produksjonsmetoder, sier Assmann og fortsetter:

– Via samarbeidet ser vi også selv i større grad verdien av våre egne tradisjoner og styrker, samtidig som vi blir lagt merke til internasjonalt. Vi ble for eksempel nylig kontaktet av en skole i Firenze som ønsket et samarbeid, noe vi nå ser på mulighetene for.

Han forteller at skolen ikke har mye ressur-ser til prosjektet, men at det er en klar forståelse fra arbeidsgiver om viktigheten av dette arbeidet.

– Alle lærere som deltar har en liten under-visningsressurs på fem prosent. Jeg har elleve prosent, da jeg koordinerer det

hele, skriver søknader og rapporter. Det er arbeidskrevende, men vi får vært mye på messer, reist en god del og møtt nye folk og kollegaer, noe som også gjør jobben mer interessant og gir en positiv effekt.

Til andre som vurderer å delta i lignende ordninger vil Assmann først og femst trekke frem viktigheten av kapasitet og støtte fra ledelsen. Når det gjelder det konkrete samarbeidet skolene i mellom er det god kommunikasjon som gjelder.

– Møt folkene i forkant, mye og ofte. Og lag gode avtaler! Det vil alltid oppstå problemer underveis og da er det godt å ha gode og målbare avtaler i bunn, sier Assmann.

MASCHINENRAUM

Tilbake på Hanau-skolen forlater vi korrido-ren og entrer rommet merket "Maschinen-raum". I det vi glir over dørstokken blir Pedersen og Helgemo umiddelbart mer entusiastiske.

– Her er utstyr for laserlodding, mikrosko-pisk gravering og dreiebenker for metall, men det er dessverre strengt forbudt å oppholde seg her uten lærere tilstede, sier Helgemo noe skuffet, før han trekker på

smilebåndet og snur seg mot maskinen til høyre for seg:

– Den her er skikkelig farlig da, sier han, og peker på en pussemaskin med grovt stein-hjul som roterer tre tusen ganger i minuttet.

Etter en kort gjennomgang av hvilke uøn-skede fysiologiske effekter maskinen kan bringe, dersom uhellet skulle være ute, setter vi strek for denne gang.

– Noen ganger virker det nesten som om de er litt for opptatt av at vi ikke skal kunne saksøke dem, avslutter Helgemo, og kaster et lengtende blikk bort på lasermaskinen.

▲TåLMODIGHET: Gullsmedelevene jobber nå nitidig med fortolkninger inspirert av andre tyske kunstneres verk. De håper å få bryne

seg på nye maskiner og teknikker i løpet av det tre måneders lange oppholdet.

▲ MASKINPARKEN: Hanau-skolen kan friste med mye utstyr. Men tålmodighet påkreves, før man får slippe til.

EUs program for livslang læring (LLP) avsluttes i 2013 – og etterfølges fra 1. januar 2014 av Erasmus+. Hvilke muligheter rommer Erasmus+ for skoler og for fag- og yrkesopplæringen?

Illustrasjon: eu2013ie

Erasmus+


Endelig og formell beslutning om norsk deltakelse i Erasmus+ blir først tatt av regjeringen og Stortinget våren 2014, etter at programmet er vedtatt av EU. Informasjon om programmet publiseres derfor med forbehold.

TEKST OG FOTO: RUNO ISAKSEN

– Erasmus+ legger tydelig vekt på europeisk samarbeid som et verktøy for skole- og barne hageutvikling. Samtidig åpnes mulig-hetsrommet opp: Skoler oppmuntres til å samarbeide også med bedrifter, lokalmiljø og utdanningsinstitusjoner på andre nivåer.

Slik oppsummerer Karianne Helland over-gangen fra LLP (Program for livslang læring, 2007-2013) til det nye Erasmus+ (2014-2020). Helland er nasjonal ekspert i Europa-kommisjonen og jobber tett på utviklingen av Erasmus+.

Budsjettet for perioden øker med hele 40 prosent, til 14.5 milliarder euro. Erasmus+ blir det klart største programmet for utdan-ningssamarbeid som Norge deltar i. Eras-mus+ vedtas offisielt av Europaparlamentet i slutten av november 2013, men ganske mye av innholdet er allerede kjent.

Erasmus+ har annerledes struktur enn LLP. Det er oppdelt i tre hovedtiltak («Key Actions»), hvorav to er særlig aktuelle for skoler og barnehager: Mobilitet og strate-giske partnerskap.

STRATEGISKE PARTNERSKAP

I LLP fantes en rekke ulike samarbeidsfor-mer. I Erasmus+ er dette forenklet, med kun én form som er aktuell for skolene: strate-giske partnerskap. Dette er en vid post. Her finnes muligheter for rene skole- eller barnehagepartnerskap, men også større, tverrsektorale partnerskap (se faktaboks).

– Denne nyheten gir større fleksibilitet. Du må ikke passe inn enten i et skolepartner-skap eller et stort, sentralisert prosjekt. Her er rom for rene skoleprosjekter. Men du kan også ha mer omfattende prosjekter som kan inkludere andre typer institusjoner, for eksempel biblioteker, bedrifter eller idrettslag, utdyper Helland.

FLERE DELTAKERLAND

Antall potensielle samarbeidsland økes kraftig. EØS-landene Island, Norge og Lie-chtenstein deltar på lik linje som de 28 EU-landene. Det samme gjør Sveits, Tyrkia og Makedonia. Det er ikke lenger krav om deltakelse fra EU-land i partnerskap. I til-legg åpnes det for reelt globale partner-skap.

– I Erasmus+ kan også skoler ha partnere i

såkalte «partnerland», altså land utenfor EU/EØS. I søknaden må du godtgjøre at de bringer en tilleggsverdi som du ellers ikke ville fått, poengterer Helland.

MObILITET I PARTNERSKAP

Som i LLP åpner partnerskapene for at ansatte og elever har kortere reiser, eksem-pelvis prosjektmøter, workshop og semi-narer. Men også mer omfattende mobilitet kan nå inkluderes i partnerskapene.

Individuell elevmobilitet, kjent fra LLP, er plassert her. Opptil ett skoleår, som før. Men med noen endringer. Før var kun et begrenset antall EU-land med i ordningen med elevmobilitet, nå er alle med. En annen endring er at elevmobilitet nå skal skje innen rammene av et pågående partner-skap.

Så kommer den store nyheten, såkalte læringsavtaler.

– Nå gis lærere mulighet til å dra ut og undervise i en europeisk skole i opptil ett år, som en del av partnerskapet. Dette er tenkt som et grep for å styrke samarbeidet skolene imellom spesielt og partnerskapet

generelt, og for å heve kvaliteten på utdan-ningen, sier Helland.

MObILITET OG SKOLEUTVIKLING

For skoler og barnehager handler dette om mobilitet av ansatte: lærere, rådgivere, skoleledere. Her gjenfinner vi «Etterutdan-ning» fra gamle LLP.

I LLP søkte man mobilitet som individuell deltaker, til enkeltopphold. Dette endres nå. Skolen søker om støtte til mobilitets-prosjekt over ett eller to år, og som rommer én eller flere reiser.

– Poenget er at slik etterutdanning skal bli en del av skolens strategiske, langsiktige utvikling. Skoleledelsen skal kunne tenke: Hva slags kompetanse trenger våre ansat-te? Så kan man lage en plan for utvikling, støttet av Erasmus+. Dette er en viktig nyhet. Erasmus+ har et sterkt trykk på skole utvikling, understreker Helland.

Som i LLP kan man reise ut og delta på kurs, eller hospitere på skole. En nyhet er at man kan dra ut for å undervise i opptil to måne-der. Det er ikke obligatorisk å ha en definert partner når man søker, selv om det er en fordel.

– Mobilitet kan vare i opptil to måneder. Det er opptil den enkelte skole å velge kurs og opplegg som de søker om midler til, utdyper Helland.

Helland har permisjon fra sin stilling ved Senter for IKT i utdanningen, hvor hun særlig har jobbet med utviklingen av eTwinning. Nettopp eTwinning løftes nå fram som en helt sentral europeisk platt-form for samarbeid i prosjekter. Og som verktøy for å finne partnere, online-kurs for lærere og mer generell inspirasjon.

ARbEIDS- OG NæRINGSLIVET KOMMER

Å styrke sammenhengen mellom skole og arbeidsliv er en av hovedmålsetningene med Erasmus+. Det legges virkelig til rette for slikt samarbeid, understreker Helland.

– Det er politisk ønsket, både i EU og Norge,

Erasmus+ for skolen

å styrke sammenhengene mellom utdan-ning og arbeidsliv. Erasmus+ åpner tydelig for slike muligheter – og også for samar-beid på tvers av utdanningsnivåer. Skoler kan gjerne samarbeide med høyskoler, for eksempel, sier Helland.

– Det blir interessant å se om skolene ten-ker innenfor den kjente LLP-boksen, for det kan de. Eller om de utnytter fleksibiliteten og de nye mulighetene som Erasmus+ gir.

NORGE KAN LæRE

Også Harald Nybølet, norsk utdanningsråd i Brussel, vektlegger at Erasmus+ tydelig vrir innsatsen over mot strategisk skole-utvikling.

– Erasmus+ skal være et middel for faglig utvikling av både lærere og administrativt personell, men også noe mer. Målet er at prosjekter får bredere forankring i skolen, større innvirkning for hele institusjonen og bidrar til en mer strategisk skoleutvikling, sier Nybølet.

Han omtaler Erasmus+ som et godt pro-gram med bra balanse mellom de ulike utdanningsnivåene. Høyere utdanning ut-gjør den økonomisk største biten, men skolesektoren og fag- og yrkesopplæringen er svært godt ivaretatt, er hans vurdering.

– Skoler kan utvikle europeiske partnerskap som før. Samtidig legger Erasmus+ godt til rette for samarbeid på tvers, både samar-beid mellom ulike utdanningsnivåer og mellom utdanning og arbeidsliv. Her kan norske skoler lære mye av skoler i andre land, som har mer erfaring med å koble ut-danning og praksis i bedrifter, for eksempel.

Nybølet mener at Erasmus+ gir nye og svært gode muligheter for norske skoler.

– Jeg håper at skoler som allerede er invol-vert i LLP, blir med over i Erasmus+, men også at enda flere norske skoler og institu-sjoner nå finner veien til europeisk samar-beid, sier Harald Nybølet.

Erasmus+

STRATEGISKE PARTNERSKAP • Støtte til faglig samarbeid mellom

skoler/barnehager i Europa. Målet er å utvikle, overføre og innføre god praksis som fører til økt kvalitet i opplæringen på tvers av landegrensene Det finnes tre typer partnerskap:

- Skolepartnerskap/barnehagepartnerskap

- Tverrsektorale partnerskap: Samarbeid mellom skoler/barnehager og andre aktører

- Regio partnerskap: Samarbeid mellom utdanningsmyndigheter, skoler og institusjoner

• Alle programland deltar på like fot. Dette gjelder de 28 EU-landene, de tre EØS-landene og i tillegg Sveits, Tyrkia og Makedonia. I Erasmus+ er det altså mulig med partnerskap mellom skoler i eksempelvis Norge, Sveits og Tyrkia.

• Partnerskap kan inkludere partnere fra land utenfor EU/EØS, så sant disse bidrar med en tilleggsverdi.

• Utlysning kommer i slutten av november 2013. Søknadsfrist: Slutten av april 2014.

MObILITET• Ansatte i skoler og barnehager kan få

støtte til å hospitere i en skole/barne-hage i Europa eller til å delta på euro-peiske etterutdanningskurs. Lærere kan også få støtte til å undervise ved en skole/barnehage i Europa. Varighet: Fra to dager til to måneder.

• Utlysning kommer i slutten av november 2013. Søknadsfrist: Midten av mars 2014.

POLICY• Prosjekter i større skala, rettet mot

større aktører og myndigheter. Egne utlysninger.

www.siu.no/erasmuspluss

Erasmus+ rommer mye av det samme som LLP har gjort, men også mye mer. Skoleutvikling og større fleksibilitet er sentrale stikkord.

◀ STERKT TRYKK: – Erasmus+ har et sterkt trykk på skoleutvikling, sier Karianne Helland, nasjonal ekspert i Europakommisjonen.

Erasmus+


De som kjenner Leonardo da Vinci- programmet fra før, vil gjenfinne det aller meste i Erasmus+ for fag- og yrkes opplæringen. Men flere nyheter kommer.

dermed bidra til å gjøre overgangen til arbeidslivet mer smidig, sier Siv Andersen.

STRATEGISKE PARTNERSKAP

I LLP fantes to ulike partnerskapsordninger for fag- og yrkesopplæringen. Dette foren-kles nå. Man søker om midler til strategiske partnerskap, som er to- eller treårige.

– Målet er å utvikle nyskapende praksis som fører til økt kvalitet i fag- og yrkesopp-læringen i Europa, sier Siv Andersen.

Partnerskapene skal støtte faglig samar-beid mellom organisasjoner som jobber med fag- og yrkesopplæring, så som videregående skoler, fagskoler, høyere ut-danningsinstitusjoner, bedrifter, bransje-organisasjoner, kommuner, fylkeskommu-ner og statlige organer.

Det er fortsatt mulig å søke om støtte kun til reise (tidligere Leonardo partnerskap) eller også til mer omfattende samarbeid som involverer både personalkostnader, reise og spredningsaktiviteter (tidligere Leonardo videreutvikling).

FLERE DELTAKERLAND

Antall potensielle samarbeidsland økes. EØS-landene Island, Norge og Liechten-stein deltar på lik linje som de 28 EU- landene. Det samme gjør Sveits, Tyrkia og Makedonia. Det er ikke lenger krav om deltakelse fra EU-land i partnerskap eller mobilitetsprosjekter.

TEKST: RUNO ISAKSEN

– Mer og bedre samarbeid mellom utdan-ning og arbeidsliv står sentralt i hele Erasmus+. Slikt samarbeid har alltid stått sentralt i Leonardo da Vinci. Men under den generelle budsjettøkningen ligger en intensjon om enda flere og bedre part-nerskap mellom fag- og yrkesopplæringen og arbeidslivet, sier Siv Andersen, avde-lingsdirektør i SIU og Norges direktør for Erasmus+.

Harald Nybølet, norsk utdanningsråd i Brussel, er enig.

– Europakommisjonen setter nå en tydelig ekstrainnsats på fag- og yrkesopplæringen, for å heve kvaliteten på opplæringen generelt og på læring- og praksisplasser spesielt. Erasmus+ gir flere og enda bedre muligheter for norsk fag- og yrkesopplæring enn LLP gjorde, sier Nybølet.

MObILITET

Læringsmobilitet har vært – og vil fortsette å være – det store flaggskipet for Leonardo da Vinci. Elever, lærlinger, lærere, instruk-tører og andre som tilrettelegger for opp-læring kan reise ut, som før (se faktaboks). Men ordningen utvides nå.

– I Erasmus+ gis også nyutdannede fag-arbeidere muligheter til å ha praksisopp-hold i Europa. Ideen er å gjøre kandidatene mer attraktive på arbeidsmarkedet og

Erasmus+ for fag- og yrkes-opplæringen

I tillegg åpnes det for reelt globale partner-skap. Det forteller Karianne Helland, som er nasjonal ekspert i Europakommisjonen. Helland jobber tett på utviklingen av Erasmus+.

– I Erasmus+ kan også skoler ha partnere i såkalte «partnerland», altså land utenfor EU/EØS. I søknaden må du godtgjøre at de bringer en tilleggsverdi som du ellers ikke ville fått, poengterer Helland.

Som i LLP åpner partnerskapene for at ansatte, elever og lærlinger har kortere reiser, eksempelvis prosjektmøter, work-shop og seminar. Slik mobilitet må i tilfelle inngå som en naturlig del av målene til partnerskapet.

MYE å LæRE

Utdanningsråd Harald Nybølet understre-ker at norsk fag- og yrkesopplæring har mye å lære bort, men også mye å lære av andre ved å engasjere seg i Erasmus+.

Han viser blant annet til at Europakommi-sjonen nå jobber på flere fronter for å

42 • SIU-MAGASINET [ 2/2013 ]

Erasmus+

MObILITET • Elever kan følge undervisning ved en yrkesfagsskole og/eller ha

praksis i bedrift/opplæringsinstitusjon. Lærlinger kan ha praksis-opphold i en relevant bedrift. Varighet: Fra to uker til et helt år.

• Ansatte i undervisnings- og opplærings institusjoner eller bedrift kan hospitere eller gjennomføre praksisopphold ved en partner-organisasjon. Varighet: Fra to dager til to måneder.

• Utlysning kommer i slutten av november 2013. Søknadsfrist: Midten av mars 2014.

STRATEGISKE PARTNERSKAP• Partnerskapene skal utvikle, overføre og implementere

nyskapende praksis som fører til økt kvalitet i fag- og yrkes-opplæringen på tvers av landegrensene.

• Utlysning kommer i slutten av november 2013. Søknadsfrist: Slutten av april 2014.

POLICY • Prosjekter i større skala, rettet mot større aktører og myndigheter.

Egne utlysninger.

www.siu.no/erasmuspluss

▶ KVALITET:– Målet er å utvikle nyskapende

praksis som fører til økt kvalitet i fag- og yrkes-

opplæringen i Europa, sier Siv Andersen. (Foto: SIU)

▶ INNSATS: EU setter nå en tydelig ekstra-

innsats på fag- og yrkes-opplæringen, ifølge

utdanningsråd Harald Nybølet. (Foto: Tordis Marie Espeland/SIU).

Foto: SIU

styrke lærlingtilbudet i Europa som et ledd i arbeidet med å få flere ungdommer ut i arbeidslivet. De ulike landenes fagopplæ-ringssystemer studeres i dette arbeidet.

– Man ser tydelig at land som har kvalitets-messig god fagopplæring også har mindre ungdomsledighet enn andre land. Ung-dommene kommer seg lettere over i jobb i land som Tyskland, Østerrike og Danmark. Felles for disse er et integrert løp, hvor læring i skole og bedrift foregår parallelt gjennom hele utdanningsløpet.

– Mens vi i Norge altså har en mer separert opplæring, med to år i skole, to år i lære?

– Ja, og dette er noe Kunnskapsdeparte-mentet er i gang med å vurdere nå. Kanskje kan norsk fagopplæring la seg inspirere av europeiske erfaringer? Derfor er det viktig at vi i Norge er aktivt med i diskusjonene i Erasmus+. Vi kan utvilsomt lære mye av andre, også med tanke på å forbedre våre egne systemer, sier Harald Nybølet.

SIU-MAGASINET [ 2/2013 ] • 43

ERASMUS+

Returadresse: SIUPostboks 10935809 Bergen

B

TEKST: LINNEA HOLTZE

I prosjektet såg dei nærare på kva som hindrar innvandrarkvinner i å kome ut på arbeidsmarknaden, og kva ein kan gjera for å endre på dette. Yevgeniya Averhed, prosjektleiar på Folkuniversitetet i Uppsala, har saman med kollegaen Ali Rashidi intervjua kvinner over heile Sverige.

– Den allmenne oppfatninga om årsaka til problemet er kulturelle skilnader. Dei vi har intervjua seier at dette ikkje stemmer i det heile tatt. Ifølgje kvinnene i prosjektet er mangelen på forståing for den utdanninga dei har med seg frå heimlandet eit større problem enn til dømes språkvanskar, seier Averhed.

Informasjonen kvinnene får frå ulike hald er heller ikkje samordna og tydeleg, og skapar forvirring. Dei ynskjer seg tydeleg informasjon samla på ein stad, som syner kva dei skal gjere steg for steg. Prosjektet har sett på ulike metodar for å få kvinnene ut i arbeid, til dømes gjennom sosialt entre-prenørskap. Fleire stader i Sverige har ein

Kvifor er det særskilt høg arbeids-løyse blant kvinner med kort utdanning og utanlandsk bak-grunn? Partnarar frå Noreg, Sverige, Finland og Litauen har prøvd å finne svaret gjennom eit prosjekt støtta av Nordplus V aksen-programmet.

òg prøvd ut ein nederlandsk modell som handlar om å skape eit felles system for alle som arbeider med integrering. Model-len skal no bli testa fleire stader i Sverige og i andre EU-land.

Resultata frå prosjektet har vore over all forventning, og arbeidet held fram både på regionalt og nasjonalt nivå. Den svenske regjeringa har òg sett i gang ei satsing for innvandrarkvinner, og ein fersk rapport har kome fram til det same som Yevgeniya Averhed og kollegaene hennar.

Nordplus-prosjekt gav ekko på regjeringsnivå

– Eg er stolt. Me hadde ikkje venta oss så stort gjennomslag. Temaet innvandrar-kvinner på arbeidsmarknaden er upløygd mark. No tar ein endeleg opp problema desse kvinnene møter og ser konstruktivt på dei, seier prosjektleiaren.

Neste utlysning for støtte gjennom Nord-plus kjem i desember 2013. Søknads-fristen for alle Nordplus-programma er 1. februar 2014.

Foto: Mauricio Pavez/S

IU

Documents

Grenseløst samarbeid - hivolda.no · Læring gjennom utveksling av «best practice» har gitt oss kompetanse og bevissthet. Mobilitetene og felles ak-tiviteter i samarbeidsregionene