Landformene i Østfoldnhm2.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio2002/2_landformer.pdf · 2004-01-13 · 9 NATUR I ØSTFOLD 21(1/2) 2002 Landformer i Østfold Fig. 2: Landformene i Østfold

7

Landformene i ØstfoldTORMOD KLEMSDAL

Klemsdal, T. 2002. Landformer i Østfold. Natur i Østfold 21(1/2): 7-31.

Artikkelen beskriver Østfolds forskjellige landformer; markerte åser, åser, lave, langstrakteåser og fjellknatter, langstrakte senkninger, større og mindre sprekkedaler, foruten leirsletter,raviner og leirbakketerreng. Utbredelse av landformene vises og landformenes dannelse dis-kuteres.

Førsteamanuensis Tormod Klemsdal, Geografisk institutt, Universitetet i [email protected]

Natur i Østfold, hva er det? Som geograf vedGeografisk institutt, Universitetet i Oslo, har jeginnenfor naturgeografi to hovedinteresser; nemliglandformer og naturmiljø. Med mine røtter iØstfold er det lett for meg å sette sammen disse tilØstfolds natur.

Landformene er et resultat av en rekkelandformdannende prosesser som har virket overkortere eller lengre tid, enten i fast berg eller iløsmasser. De landformdannende prosesseneomfatter forvitring, breenes og elvenes arbeidforuten bølgenes behandling av kysten enten dehar arbeidet i fast berg eller i løsmasser for å formede ulike landformene. Prosessene er, sammen medmaterialet som prosessene arbeider i og delandformene som utformes, tre viktige hoveddeleri geomorfologien; læren om landformene. Somgeograf setter jeg disse tre delene inn i etgeografisk rom: hvor har vi de forskjelligelandformene? Utformingen av landformeneforegår over tid. Landformene får endannelseshistorie som gir oss svar på spørsmålet:Hvorfor er det slike landformer nettopp her?

Naturmiljø er formet av samspillet mellom enrekke naturgeografiske faktorer eller komponenterog en rad prosesser knyttet til naturen.Vegetasjonen får en sentral plass i naturgeografienfordi den reflekterer dette samspillet og gir oss en

mulighet til å betegne forskjellige typervegetasjon som typer av naturmiljø.Komponenter, som inngår i naturmiljøet, erjordart/jordsmonn, klima, hydrologi ogvegetasjon. Prosessene, som former naturmiljøet,spenner fra de landformdannende prosessene somogså skaper jordartene, jordsmonndannendeprosesser som omformer den øvre delen avjordarten til et jordsmonn, prosesser som har medvannhusholdningen i jordsmonnet og jordartenunder å gjøre, meteorologiske prosesser somformer vær og klima, og til sist de forskjelligebiologiske prosessene som er ansvarlig for alleplanter og dyr.

Naturmiljøet blir dermed samspillet mellomfloraens deler og faunaens dyr, fugler, fisker oginsekter som kommer til uttrykk, i for eksempelen skrinn furuskog på fjellknatter eller påskogåser, i en tettere granskog på steder meddypere og bedre jord eller i en åpen blandskogmed stort innslag av varmekrevende løvtreslag.Leirstrender med takrør, salt- og strandenger ellerkantvegetasjon med svartor og andre løvtrærlangs bekker og vann er andre typer naturmiljø.

Naturmiljøets hovedingredienser - planter ogdyr - har naturlig nok vært hovedinteressen i«Natur i Østfold». Jeg vil imidlertid ta for meglandformene i Østfold.

8

NATUR I ØSTFOLD 21(1/2) 2002Tormod Klemsdal

Landformene i ØstfoldLandformene i Østfold spenner vidt: Fraskjærgårdens mylder av skjær, holmer og øyer,kiler, tanger og bukter, via fjellknatter ogsprekkedaler, leirsletter og bekkedaler til Raetsryggform og de lange, lave skogåsene som ser utsom om de er trukket opp med en linjal og dannerØstfoldhorisontene. Fig. 1 viser hvorledeslandoverflaten faller fra nord til sør, enten vi velgerå se på profilet langs Glomma, som det laveste iterrenget eller vi tar for oss landoverflaten fraSlavasshøgda i Rømskog, Østfold høyest punktpå 336 m o.h. Fallet på 5 m per km gir oss enhelling på mindre enn en halv grad, og viser ossat vi nesten kan snakke om en horisontal flate ogsom former den jevne Østfoldhorisonten.høydeforskjeller mellom 40 og 60 meter fra åsenetil terrenget omkring skapes lett et bilde avjevnhøye, lave åser, der åsene nærmest danner ensvakt bølgende åsflate eller åsslette. De mestmarkerte åsene med størst relieff, medhøydeforskjeller på mer enn 75 meter, finner vi i

5 mindre områder (fig. 2). I en smal sone nordøst,nord og vest for Rømsjøen, nordøst i Østfold,hever de markerte åsene seg over de lavere,jevnhøye åsene omkring. Linnekleppen og åsenenærmest Linnekleppen hever seg opp over åseneomkring, nesten som reståser på en åsslette. Påbegge sider av Mingevannet og Ågårdselva,Glommas vestlige løp nord for Sarpsborg, iområdet nord for Ringdalsfjorden ved Svinesundog langs Tistas løp fra Femsjøen til Iddefjordenhar svakhetssoner ført til en nedtæring av disse.Det oppsto her et større relieff enn i områdeneomkring. Åsene langs Tista går over i åseneomkring som danner en åsslette i samme høydesom de mer markerte åsene. Den som kommer E6 fra Svinesund ser når de kjører ned fraSvinesund, ut over de lave, jevnhøye åsenenordenfor. Fra E 6 ved Kalnes, vest for Sarpsborg,er det utsikt nordover Vestvannet mot det merkuperte åsterrenget langs Glommas nordvestligeløp. Alle med utsikt mot Linnekleppen, som for

Fig. 1. Østfoldprofiler; langs Glomma fra Øyeren til Fredriksstad og fra Slavasshøgda i Rømskog tilKråkerøy ved Fredrikstad.

9

NATUR I ØSTFOLD 21(1/2) 2002 Landformer i Østfold

Fig. 2: Landformene i Østfold

eksempel fra Borge Varde nordøst i Fredrikstad,kan se hvorledes Linnekleppen rolig hever seg

som en restås over åssletten omkring og gjørLinnekleppen til et fantastisk utsiktspunkt.

10


I resten av Østfold har åsterrenget mindre relieff.Den avrundete formen på åsene gjør at åsene iØstfold danner en jevnhøy horisont. I dennordøstligste delen av fylket, i Rømskog, liggeråsene omkring 280 m o.h., med en variasjon på30-40 m. Tilsvarende variasjon gjelder også forhøydetallene for de andre åsene i Østfold. IRømskog finner vi også Østfolds høyest punkt;sørvest og sør. Øst for Øyeren når åsene opp i250 m o.h. Vest for Øyeren synker åshøydene fra200 til 180 m o.h. Øst for Hobølelva ligger Hobølvarde 202 m o.h. og herfra avtar åsene sørøstovertil omkring 170 m o.h. Sørvestover fra Hobølvarde til Mosseskogen avtar åshøydene til 60 mo.h. Fra Rømskog og sørover langssvenskegrensen senker åstoppene seg fra 250 mo.h. til 200 m o.h., mens åser som Linnekleppenmed sine 324 m o. h. og noen andre, hever segover de jevnhøye åsene. Lenger sør, langssvenskegrensen, hever åshøydene seg noe igjen,opp til 240 m o.h., mens de lengst sør i fylket,ved Kornsjø, ligger på omkring 160 m o.h. Langsøstsiden av Iddefjorden synker åshøydenenordover til 100 m o.h. ved Halden. Nord forRingdalsfjorden; ved Svinesund, når åsene opptil 80 m o.h. Lenger vest, på Torsneslandet, liggeråsene omkring 30 m o.h. Denne høyden gjelderogså for Kråkerøy og Hvaler. Videre nordoverlangs kysten er åsene i Onsøy 50 m o.h. I Ryggeer åsenes høyde over havet mellom 30 m o.h. og40 m o.h., selv om Vardåsen ved Larkollen nåropp til 89 m o.h.

Legger vi en linje fra Rømskog til Kråkerøy,faller åshøyden fra 280 m o.h. via 220 m o.h. vesti Trømborgfjella og 130 m o.h. sørvest i Rakkestadeller 150 m o.h. nordligst i Tune til 60 m o.h.østligst på Rolvsøy og 30 m o.h. på Kråkerøy ogVesterøya. Åsenes topphøyde faller slakt av fraRømskog sørvestover og kan nærmest trekkes oppsom en linje, en Østfoldhorisont.

Åsene i Østfold med sine små høydeforskjellerutgjør nærmest en åsflate som viser hvorledeslandet, fra Rømskog til Moss eller Hvaler, slaktsenker seg ned mot havet. Denne fjellflaten medsmå høydeforskjeller, kan oppfattes som en svaktbølgende, nær på horisontal fjelloverflate eller et

peneplan som man sier i geomorfologien.Fjelloverflatens dannelse vil jeg komme tilbaketil senere i artikkelen.

Raet (ryggformet israndavsetning)Raet (fig. 2) som strekker seg fra Moss sørøstovergjennom fylket, sør for Vansjø og Vestvannet,krysser Glomma ved Sarpfossen, demmer opp forIsesjø, Tvetervannet og vannene nord for Rokkekirke til sørvest for Femsjøen og nord for Ørsjøen,har en vekslende utforming.

Raet oppfattes som en rygg. Ryggformen ergodt utviklet for eksempel fra Rahaugen nord forHalden til forbi Rokke kirke. Sør for Tvetervanneter Raet også en markert rygg før det strekker segvidere nordvestover sør for Isesjø til Sarpfossen.Borgarsyssel Museum og gågata i Sarpsborgligger på toppen av Raryggen. Vest for Sarpsborgfortsetter Raryggen sør for Tunevannet med Tunekirke som et markert kjennemerke på Raryggen.Raveien på toppen av ryggen mellom Kalnes oggårdene Vister ved Visterflo følger en gammelkongevei. På begge sider av Ågårdselva, påStikkaåsen og sør for Isebakktjern kan Raet barespores. Men fra Missingmyr er ryggformen igjenmarkert, for eksempel ved Råde kirke og viderenordvestover der E 6 følger Raet et stykke. VedRygge flystasjon blir ryggformen mindre markert.Raet får mer karakter av en stor flate med slakeskråninger ned til leirslettene i sørvest og ned tilVansjø i nord. Fra Halmstad videre nordvestovertil Moss ved Meløs stadion dominerer flaten selvom skråningen ved Årvoll, vest i Rygge ned motE 6 og Vansjø, er lett synlig i terrenget. Raet binderJeløya til fastlandet ved kanalen og finnes igjen iområdet ved Refsnes. Informasjon om ogutbredelsen av Raet og leirterrenget er hentet frafølgende kvartergeologiske kart: Sarpsborg(Kjærnes 1984), Askim (Kjærnes), Vannsjø(Kjærnes et al. 1991), Halden (Olsen & Sørensen1993), Fredrikstad (Olsen & Sørensen 1998) ogSki (Nordahl-Olsen 1990).

Leirterrenget (hevet havbunn med finsand-, silt-og leiravsetninger)Leirterrenget eller leirlandskapet i Østfold har treforskjellige typer landformer (fig. 2). Leirslettene

11


Fig. 3. Landformene i Ytre Østfold fra utløpet av Iddefjorden i sør til Kurefjorden i nord.

12


og ravinene er mest kjent. Leirslettene og ravineneeller de V-formede bekkedalene er to ytterpunkteri leirterrenget med leirbakketerrenget i enmellomstilling. Leirbakketerrenget har enbølgende overflate med enkelte rester av enleirslette.

Store sammenhengende leirsletter strekker segfor eksempel mellom Øyeren og Askim fraGlomma sørøstover til Slitu og Mona, ellersørover fra Trømborg mot Rakkestad og videresørøstover i Degernes foruten i ytre Østfold.Ravineterreng er først og fremst godt utvikletlangs østsiden av Øyeren og sør for Øyeren derMønsterelva har skåret seg ned. LangsLekumelva, ved Mysen, er det også områder medraviner, likeså langs den nedre delen avRakkestadelva. De fleste bekkene har gravet seglitt ned i leirterrenget omkring.

Sprekkedaler og fjellknatter / lave åserSprekkedaler og fjellknatter er to landformer somsupplerer hverandre. Sprekkedaler er oftest enrettlinjet dal med en flat dalbunn. Bredden pådalbunnen varierer fra noen hundre meter ned tilen ti - tyve meter. Dalbunnens flate karakterskyldes løsmassene, som for det meste er leire,men noen steder fyller sand opp dalen. En bekkkan ha skåret seg litt ned i løsmassene i dalbunnen.Langs kanten av dalbunnen kan sand, grus og steindanne en slak skråning opp mot fjellet i dalsiden.Dalsidene er satt sammen av fjellpartier, fraloddrette fjellvegger til mer eller mindre brattebergflater. Der innlandsisen har beveget segparallelt med dalen, er fjellet glattslipt. Har breenbeveget seg på tvers av dalen, er bergveggen somligger i le for brebevegelsen, oppstykket i blokker,ofte med loddrette vegger eller flater, som foreksempel i Onsøyknipa, Ramnefjellet i Borge eller«Dragonfjellet» på østsiden av Torsøkilen.

De bratte dalsidene utgjør begrensningen avfjellknattene. Foruten de mer eller mindre brattebergveggene består dalsidene av en ujevnbergoverflate der rundsva i forskjellig størrelserog grunne drag, senkninger eller sprekker mellomrundsvaene utgjør fjellknattenes topper.Sprekkedalene er utformet etter svakhetssonene i

berggrunnen og danner et bestemt mønster iterrenget avhengig av berggrunnen i området.

Fig. 3 viser at sprekkedalene og fjellknatteneer dominerende i Ytre Østfold fra Onsøy overRolvsøy til Borge og Skjeberg. Sprekkedalerfinnes også i flere områder innenfor Raet, foreksempel nordover fra Rokkeraet, i åsterrengetnordover fra Femsjøen og langs svenskegrensensørover fra Aspern.

Skjærgården (fjärdkysten)Skjærgården er preget av en mengde øyer og sund,holmer og skjær. Øyene og fastlandet har et utallav bukter og tanger. Inn i fastlandet skjærer detseg også en rekke kiler. Utenfor kilene finnes oftestørre åpne vannflater med øyer, holmer og skjær.Eksempler er søndre delen av Skjebergkilen,området sør for Tosekilen, sør for Øra og sørvestfor Kråkerøy. Slike åpne vannflater har på svenskbetegnelsen fjärd, og er opphav til betegnelsenfjärdkyst (fig. 2 og fig. 3). Det hadde vært enkeltå kalle kysten av Østfold for en skjærgårdkyst,men skjærgård er også utbrett på strandflatekystenpå kysten av Vestlandet, Møre og Romsdal ogTrøndelag foruten i Nord-Norge. Dette gjør atkysten i Ytre Østfold og Vestfold og langsSørlandet her betegnes som fjärdkyst, selv om vii dagligtalen vil bruke skjærgård ogskjærgårdskyst.

Kilene er omgitt av fjellknatter og små, laveåser og koller som former tangene. Rundsva,knauser og fjellknatter i forskjellig størrelse medsmale sprekkedaler, noen med loddrettefjellvegger former overflaten på øyene ogholmene. Stedvis utvider sprekkedalene seg tilmindre sletter.

Østfoldkysten fra Larkollen og sørover tilsvenskegrensen (fig. 2 og fig. 3) betegnes somfjärdkyst mens kysten nordover formes av laveåser og enkelte større eller mindre bukter. Langskysten finner vi en strandsone som veksler frabratte bergstrender og svaberg til sand ogleirstrender i bukter og viker. Innerst i kilene derdet ofte kommer ut en bekk eller en elv, finnesstørre eller mindre leirstrender med takrør ogstrandenger.

13


Fig. 4. Berggrunnen i Østfold

14


Landformenes dannelseLandformenes dannelse gir oss en vekslendehistorie der landformdannende prosesser, som harvært i virksomhet over lange geologisketidsperioder, forklarer dannelsen og utviklingenav landformene (Klemsdal & Sjulsen 1988).Landformene i Østfold er knyttet til bådeberggrunnen og løsmassene, slik at dennehistorien også gir oss svar på spørsmålet omhvordan berggrunnen i Østfold er blitt til. Det ernaturlig å starte med å se nærmere på dannelsenav åsene. For å forklare hvorledes åsene er dannetmå vi starte med å se nærmere på berggrunnen.

1. ÅseneMed unntak av Jeløya og porfyr-konglomeratøyene sørover fra Jeløya har restenav Østfold en berggrunn som skriver seg fraprekambrisk tid, mer enn 600 millioner år tilbakei tid (fig. 4, tidstavle 1 i fig. 5 og fig. 6). Dengamle fjellkjeden - den Svekonorvegiskefjellkjeden - ble dannet for 1100 til 950 millionerår siden. De krystallinske bergartene fra de dyperedelene av denne fjellkjeden, dannet under høyttrykk og høye temperaturer, delvis også medoppsmelting, utgjør berggrunnen i store deler avØstfold. Berggrunnen kan deles i tre deler(Berthelsen & Sundvoll 1996, Berthelsen et al.1996). Den eldste er Romerikskomplekset (1 påfig. 4) i nordøst, mens Ørjemylonittsonen, enoppknusningssone (2) som strekker seg fra StoraLe ved svenskegrensen og nordnordvestover tilnord for Rødnessjøen og med Østfoldkomplekset(3) i de sentrale delene av Østfold som den yngstedelen. Berggrunnen består hovedsakelig av enrekke forskjellige gneiser som fikk sine strukturerunder fjellkjededannelsen. Disse blesvakhetssoner som forvitringen fulgte ved senerenedtæring. Mønsteret i dagens sprekkedaler, åserog senkninger i gneisområdet ble dermed anlagtunder denne fjellkjededannelsen.

Mylonitt er en bergart som er sterkt omformetved at Østfoldkomplekset underfjellkjededannelsen ble skjøvet mot nordøst overRomerikskomplekset og omformet deler av denne

berggrunnen til mylonitt. Bergarten forteller ossat fjellkjededannelsen foregikk i flere etapper.

Dypt nede i jordskorpa var det for omkring 950millioner år siden store masser med magma,smeltet steinmasse, som størknet til granitt, foreksempel Iddefjordsgranitten ellerØstfoldgranitten. Granitten fortsetter sørover somBåhuslänsgranitten i Sverige. I Østfold finner vigranitten (4 i fig. 4) som en smal sone langsIddefjorden og nordover fra munningen avRingdalsfjorden som et stort felt i ytre Østfold tilKrogstadfjorden (fig. 4).

Etter den svekonorvegiske fjellkjededannelsenbegynte nedtæringen (fig. 5 og 6). Delandformdannende prosessene brøt ned fjellkjedenog dannet et ås- og sletteland. Det er de dyperøttene av fjellkjeden som er preparert fram tiloverflaten i dagens Østfold. Utviklingen av detteås- og slettelandet fortsatte gjennom 250 - 300millioner år fram mot kambrisk tid og resulterte ien jevnhøy landoverflate kalt det subkambriskepeneplan. Peneplan står for et sletteland og sub,som betyr under, forteller at slettelandet liggerunder de kambriske sedimentære bergartene.Dette subkambriske peneplanet, slettelandet, somble utformet fram til det kambriske havet trengteinn over sletten for omlag 550 millioner år siden,er et spennende punkt i historien om Østfoldslandformer.

I havet som trengte inn over landet i kambrium,ble det fram til ut i silur for 420 millioner år sidenavleiret løsmasser. Disse løsmassene ble etterhvert til de kambrosiluriske, sedimentærebergartene - sandsteiner, leirskifre, kalksteiner ogkonglomerater som er en blanding av store og småstein kittet sammen i en masse. De sedimentærebergartene (5 i fig. 4) utgjorde berggrunnen dalandblokken, antagelig mot slutten av silur, blehevet og steg opp av havet. Igjen begynte en nynedtæringsperiode som gjennom siste del avdevon og karbon, varte fram til perm for omlag280 millioner år siden. Den kambrosiluriskeberggrunnen ble utsatt for forvitring som dannetløsmasser som rennende vann fraktet bort. I dagfinner vi kambrosiluriske sedimentære bergarter

15


Fig. 5. Tidstavle 1 for utviklingen av berggrunn og landformene i Østfold.

16


Fig. 6a: Utviklingen av berggrunnen og landformene I Østfold.

17


Fig. 6b. Utviklingen av berggrunnen og landformene i Østfold.

18


Fig. 7. Utviklingen av Østfold i kvartærtiden, med vekt på de siste 10 000 – 12 000 år.

19

bare i mindre områder på Jeløya (5 i fig. 4).Nærmest Østfold finnes i dag kambrosiluriskebergarter i Oslogryta, i et lite felt på nordvestsidenav Øyern og ved sørenden av Vänern.

I uroperioden i perm sprakk jordskorpa opp. IOsloområdet oppsto det vulkanisme og lava fløtutover de kambrosiluriske bergartene somlavadekker (6 i fig. 4 foruten fig 5 og 6). Porfyrerav forskjellige slag med rødbrune farger og medinnslag av mørke basalter dannet lavadekkene vii dag finner i Vestfold, rundt indre Oslofjordforuten i Vestergötland mellom Vänern ogVätteren i Sverige. Lavadekker dekket også deneldre berggrunnen i det som senere ble Østfold. Idag er det bare rester igjen av de eldste permiskelavabergartene som står fram i de høyere partieneav Jeløya (6 i fig. 4). Under den permiskeuroperioden med vulkanisme for mellom 240 og280 millioner år siden skjedde det også bevegelserav jordskorpen, forkastninger, der deler av landetforskjøv seg i forhold til hverandre. En megetmarkant forkastning eller forkastningssone kanfølges langs Østfoldkysten (fig. 4, 5 og 6). Fradagens Mossesund i nord strekker den seg søroverlangs kysten til Hvalerdypet vest for Hvaler i sør.Landet i vest beveget seg, ved mange småforskyvninger, nedover i forhold til landet i øst. Idag ligger den prekambriske berggrunnen underde permiske og Moss. Ved Søndre Søster ogHvalerdypet, vest for Hvalerøyene, er avstandenned til de kambrosiluriske bergartene på Jeløyanær 2000 meter lavere enn de prekambriskebergartene øst for prekambriske bergartene endastørre. Etter hvert som landet i øst fikk størrehøyde over landet i vest, og lavadekkene forvitret,skyllet rennende vann løsmassene ut i senkningeni vest.

Løsmassene, store og små steiner avforskjellige slag porfyrer, ble kittet sammen avsand og leire til en bergart vi kallerporfyrkonglomerat eller rombeporfyrkonglomerat(7 på fig. 4, 4c i fig. 5). og på Eldøya i nord, påSletterøyene, Rauøy, Konglomeratet finnes fraRevling, sør for Jeløya via Missingen tilSøsterøyene i sør.

Etter perm fortsatte nedtæringen av landet i øst.Gjennom millioner av år (tidstavle 1 i fig. 5)fjernes lavadekket og det som må ha vært igjenav de kambrosiluriske bergartene mellomlavadekkene og den prekambriske berggrunnenunder. Kjemisk forvitring i et varmt ogvekselfuktig klima, slik vi finner det i tropene idag, var sammen med rennende vann viktigeprosesser. Denne forvitringen er også betegnetsom dypforvitring da den er virksom langt nedlangs svakhetssonene i berggrunnen. Sakte ogsikkert er berggrunnen over det subkambriskepeneplanet fjernet og det gamle slettelandet medsin svakt bølgende topografi er kommet fram idagen igjen.

Med en nedtæring av 1 mm på 100 år vilnedtæringen ha kunnet fjerne et 2500 m tykt lagav jordskorpa siden permtiden. Med et tykt lagav kambrosiluriske og permiske bergarter vil detgamle slettelandet i den prekambriskeberggrunnen først blitt avdekket for kort tid siden,for eksempel sent i tertiær for 20 - 30 millioner årsiden. Da hadde klimaet endret seg fra et varmtvekselfuktig klima med dypforvitring til et kjøligklima med nedbør gjennom hele året. Delandformdannende prosessene, med rennendevann som den viktigste, hadde liten innvirkningpå landformene i Østfold idet landet her lå lavtover havnivå.

Senere, fra slutten av tertiær og utover ikvartærtiden som begynte for omkring 2,5 millionår siden, fikk frostprosessen og breene mulighettil å virke, men heller ikke disse prosessene maktetå skape nye storformer i Østfold. Breene barefinpusset fjelloverflatene og fjernet løsmassenefra sprekkedalene. De prekambriske bergarteneer mer motstandsdyktig mot nedtæring ennlavadekkene og de kambrosiluriske sedimentærebergartene slik at dagens lave åser med småhøydeforskjeller, mindre enn 50-60 meter godtkan være det gamle slettelandet, det subkambriskepeneplanet, eller en flat åsslette. Denne ideen omat de lave åsene i Østfold er det gamlesubkambriske peneplanet eller er styrt av det,passer godt inn i ideen som Karna Lidmar-


20

Bergstrøm har for de lave åsene med lite relieff iVest-Sverige (Lidmar-Bergstrøm 1995, Jonasson1996). I området sør for Vänern ligger dekambrosiluriske bergarter direkte på denprekambriske berggrunnen. Dette forteller oss atoverflaten av de lave åsene i området, medprekambriske berggrunnen og lite relieff, er detsubkambriske peneplanet. De lave åsene kanfølges fra Vänern vest- og nordvestover gjennomDalsland og Bohuslän til Østfold. Det er enfristende tanke å la de lave åsene i Østfold værefortsettelsen av det subkambriske peneplanet ogtenke på at hovedformen i de lave åsene i Østfolder styrt av landformer dannet for mer enn 600millioner år siden. På den andre siden, om detgamle slettelandet ble avdekket tidligere i jordensmellomalder, kan de nedtærende kreftene haendret det gamle slettelandet slik at dagens åsflatebare er konform med det gamle slettelandet, detsubkambriske peneplanet.

Landoverflaten som ble utformet gjennom denlange nedtæringsperioden etter den kaledonskefjellkjededannelsen og den permiske uro iOslofeltet, har i de sentrale fjellstrøk av Sør-Norgefått betegnelsen den paleiske overflaten (Reusch1901, Gjessing 1967). Ordet paleisk betyr gammelog henspeiler her på den gamle overflaten somutgjorde Norges overflate, landformene, da denførste nedisning fant sted for 2,5 millioner årsiden. De forskjellige innlandsisenes evne til åerodere, grave seg ned i det svakt bølgende,jevnhøye slettelandet i Østfold, var liten slik atbegrepet paleisk, med tanke på de gamlelandformene også kan brukes om åsene i Østfold.

Bare der innlandsisen fulgte dalfører og dannetmarkerte isstrømmer, og der disse kom ned frahøyere fjellområder og løp sammen, for eksempeli Oslofjordområdet, maktet innlandsisensisstrømmer og dalbreer å erodere kraftig og settemarkerte spor i terrenget. Dette sammen med atområdet var gjennomsatt av svakhetssoner ogbergarter som var mindre motstandsdyktige motnedtæring er årsakene bak utformingen avOslofjorden.

Østfolds jevnhøye, svakt bølgende sletteland

har innlandsisene imidlertid bare finpussetberggrunnsoverflaten. Bergoverflaten har fått enjevn, fin form med skuringsstriper, og det erformet mindre grunne senkninger med tersklersom demmer opp de mange, små vannene iåsterrenget. Det er høyst sannsynlig at denpaleiske overflaten øst for Oslofjorden fallersammen med det subkambriske slettelandet ogdanner grunnlaget for dagens åsformer i Østfold.Det er en fascinerende tanke at dagens åser, kollerog fjellknatter i Østfold kan være det gamleslettelandet som ble dannet for mer enn 600millioner år siden, for så å bli dekket av yngrebergarter og frempreparert for 20 - 30 millionerår siden. De forskjellige innlandsisene ikvartærtiden har i liten grad omformet den gamlelandoverflaten, bare finpusset bergflatene ogplukket med seg mindre fjellblokker frafjellknattenes lesider.

2. RaetNår det gjelder dannelsen av Raet, må vi ty til enannen tidsskala (tidstavle 2 i fig. 7) enn den somble brukt for å forklare dannelsen av åsene. Raetsdannelse er knyttet til isavsmeltingstiden. Densiste store innlandsisen nådde for omlag 20 000år siden til NordTyskland i sør og tilhovedoppholdslinjen som går nord-sør midtgjennom Jylland i Danmark. For 15 - 16 000 årsiden begynte innlandsisen å smelte for alvor.Avsmeltingen stanset noe opp for omlag 12 000år siden og mye materiale ble ført fram tilbrefronten og avleiret som Hvalerraet, foreksempel på Brattestø på Asmaløy og sørvest påKirkøy. Sanden i Storesand har bølgene senerevasket ut av Hvalerraet. I og med at innlandisenstyngde presset landet ned ble Hvalerraet avsattpå havbunnen, kanskje på 170-180 meters dyp.For ca 11 300 år siden stanset avsmeltingen noeopp igjen og moreneavleiringen; det ytre ra bleavsatt langs brefronten for eksempel i Onsøy, vedBorge kirkegård, Gunnarstorp, på neset mellomHorneskilen og den innerste delen avSkjebergkilen, Høysand, Nygårdsmoen og sør forBerg kirke. Sørøst for Halden finner vi det ytreraet i nordkanten av Iddsletta og som en rygg


21


Fig. 8. Utviklingen av Raet og dets løsmasser.

22

sørover fra Aspedammen. Det ytre Østfoldraet erbare små moreneansamlinger uten noe markertryggform. Innlandsisen smeltet videre ned, ogbrefronten la seg et sted over Indre Østfold. I havetutenfor ble det avsatt leire.

Så stanset avsmelting opp igjen og brefrontenrykket fram igjen mot sørvest. Breen skjøvsammen stein, grus, sand og leire som var avsatt ifjorden. Morenemateriale ble ført fram tilbrefronten av breen og smeltevannet fraktet medseg sand og grus. Dette materialet ble avleiret vedbrefronten samtidig som elvene hadde med segsilt og leire som holdt seg svevende i havvanntfør det avleiret seg på havbunnen som marin leire.Slik ble Ramaterialet en blanding avsammeskjøvet marin leire, sand, grus og stein, enendemorene, og sortert sand og grus der breelvenmunnet ut ved brefronten, som foran Femsjøen iTistedalen eller i Kalnesområdet vest forVestvannet vest for Sarpsborg.

Raet (fig. 8) ble avleiret på havbunnen fraJeløya i nordvest forbi Sarpsborg til Rahaugenvest for Høiås, nord for Halden. Foran Femsjøendannet smeltevannselvene et delta medbreelvsmateriale, sortert sand og grus, i havet.Både ved Høiås og sørøstover fra Femsjøen bleRaet avsatt på tørt land og fikk en mindre klarryggform.

Etter som innlandsisen smeltet, bleinnlandsisens tyngde mindre og presset på landavtok, hevet landet seg. Det høyeste sporet etterhavet i form av marin leire, bekkedeltaer,strandlinjer eller havavsetninger i myrer, betegnessom marin grense (MG). Ved Halden ligger MGpå 190 « 3 m o.h. (Sørensen 1999) og ble dannetunder Ratid for 10 700 år siden. Fig. 9 viserhvorledes landet har steget opp av havet,hvorledes stranden har forskjøvet seg fra 190 mo.h. og ned til dagens strand, mens fig. 10 viserhva som var hav, land og is i Østfold for 10 700år siden. Østfold var i Ratid bare noen få spredteøyer sørøst for Halden.

Landstigningen var stor i begynnelsen (fig. 9).Raet kom etter hvert i bølgenes brenningssone slikat bølgene angrep bunnen og stranden. Bølgene

sorterte ut finmaterialet som ble skyllet enteninnover eller utover i havet, mens større steinerble liggende igjen på toppene. Sand ble avsatt istrandsonen. Dermed ble det en sortering avmaterialet. Større og mindre stein ble liggendeigjen i overflaten på toppen av Raryggen, sandble lagt igjen nedover i skråningen, både påyttersiden og innersiden av Raryggen, mens leirable avsatt i roligere vann lenger bort fra Raet (fig.8).

3. LeirterrengetInnlandsisens avsmelting fortsattte. For 10 300år siden, under Åstrinnets dannelse, akkumulertebreelvene store mengder løsmateriale, sortert sandog grus i et isranddelta, Monaryggen nord forMysen. Marin grense her er om lag 200 m o.h.Bare toppflaten på Monaryggen ble avleiret overdatidens hav.

Moreneryggene som i sør demmer oppinnsjøene Mjær og Lyseren, lengst nord i Østfold,hører til Skitrinnet som ble dannet for 10 000 årsiden. Østfold var da dekket av hav bortsett fraåsene som nå ligger over 200 m o.h. i indre Østfoldog 150 m o.h. i Haldenområdet der landet haddesteget 40 meter på de 700 årene fra Ratid (fig.11).

Foruten endemorene - Hvalerraet, det ytreØstfoldraet, Ra og endemorenene foran Mjær ogLysern - la innlandsisen igjen en bunnmorene. Enbunnmorene er et mer eller mindre tyktløsmassedekke, som er usortert, kantet og kantslittmateriale i en blanding av alle kornstørrelser, stein,grus, sand, silt og leire. I det senglasiale (tidstavle2 i fig. 7 og fig. 11) havet ble det avsatt storemengder leire som breelvene fraktet ut i havet.Etter som landet steg i postglasial tid, førte bølgenetil at silt og leire ble skyllet ned fra de høyerepartiene og skråningene og ble avleiret isenkningene. Etter som landet hevet seg ogsenkningene med leire kom opp av havet og bletil leirsletter (fig. 2).

De eldste leirslettene finner vi høyest iterrenget, de ble tørrlagt først. Et eksempel erleirsletten nordøst for Askim, eller leirslettenerundt Rakkestad. Senere kom andre leirsletter til,


23

Fig. 9. Strandforskuvningskurver for Indre Østfold og Ytre Østfold.

for eksempel omkring Visterflo og Skinnerflo. Deyngste leirslettene er leirsletta inn fra Kurefjorden,leirslettene på begge sider av Glommas nedre løpmellom Sarpsborg og Fredrikstad eller Viksletta iBerg.

Etter som Østfoldlandet ble hevet opp av havet,fikk Glomma sitt laveste utløp ut avØyernbassenget. Topografien sør forØyernbassenget med Monaryggen og leirslettennordøst for Askim gjorde at det lavest utløpet utfra Øyernbassenget var vestover ved Mørkfoss.Senere fant Glomma det lave løpet mellomleirområdene i Rakkestad og Skiptvet. Etter hvertdukket også Raryggen opp av havet, først bare

som spredte øyer, men etter hvert som en mersammenhengende rygg. Det siste åpne sundet iRaryggen, mellom Hafslund og Kulås i Sarpsborgble på grunn av landhevningen stadig mindre. For3900 år siden ble sundet så smalt at det ble en elvut av innsjøen, elven, nordenfor. Elven måtte overen bergterskel og Sarpfossen ble til etter hvert somlandet fortsatte å stige. Glomma hadde omsiderfunnet sitt løp nord for Sarpfossen på ca 24 mo.h. Dette vannivået ble viktig for alle sideelveneog bekkene til Glomma nord for Sarpfossen. Daleirområdene ble hevet over havet, fant elvene ogbekkene sin vei mot det laveste løpet i terrengetned mot havet, og senere ned mot Glomma.


24

Bekkene skar seg ned i leira og innover ileirslettene og det utviklet seg markerte v-formedebekkedaler, raviner (fig. 2). Ravinenes størrelse,særlig dybden, er avhengig av hvor langt nedelvene og sidebekkene kan skjære seg ned.Nedskjæringen bestemmes av havet for de elveneog bekkene som renner ut i havet. For elvene ogbekkene som drenerer mot Glomma nord forSarpfossen, danner Glomma med sin høyde overhavet en lokal basis for hvor langt ned bekkenekan grave, en lokal erosjonsbasis. Sideelvene kanikke grave seg lenger ned enn til Glommas nivå,og dette styrer ravineterrenget langs nedre delerav Rakkestadelva eller Lekumelva. Dersom det,som i Lekumelva, finnes en fjellterskel som elvaløper over og lager en liten foss, som ved Mysen,danner terskelen en lokal erosjonsbasis for elvaog bekkene ovenfor terskelen. Tilsvarende dannerØyeren nedre grense for nedskjæringen for allebekkene som renner ned mot Øyeren. Særlig godtutviklet er ravineterrenget i sør, langsMønsterelva. For at bekken skal kunne ravineremå de ha mulighet til å grave seg ned. Jo dyperened de kan grave, jo mer markert blir ravinene.

Mellom leirslettene som enda ikke er angrepetav bekkenes nedskjæring og ravinene, liggerleirbakketerrenget med en bølgende topografi medsine mange slake skråninger, bakker.Berggrunnens topografi sammen med rennendevann og jordsig da leirområdet steg opp av havethar bestemt den bølgende overflaten avleirbakketerrenget.

Leirras er også med på å formeleirbakketerrenget. Det mest kjente leirraset ihistorisk tid er leirraset som tok Borregaardhovedgård natten mellom 14. og 15. februar i1702. Hovedgården som lå langs vestsiden avGlomma nedenfor Sarpfossen forsvant ut i elva. Idag ligger fabrikkbygningene i rasgropa. Påøstsiden av Glomma mellom Gretnes gård ogTomta, Roald Amundsens fødested nord i Borgegikk det et leirras i 1925. Rasgropen ble liggendeurørt av bonden som brukte området til beite fordyrene på gården. Dette gjorde at rasgropenutgjorde et meget godt eksempel, etdemonstrasjonsobjekt for geografistudentene vedUniversitetet i Oslo fra 1960 til midten av 1980-

tallet. I dag er lokaliteten ødelagt av uttak av leiretil lecaproduksjon. Et nyere leirras gikk nordoverfra tettstedet Skjønhaug i Trøgstad i 1967. Destørre leirrasene og mange mindre utrasningeneer alle, sammen med avrenningen fra jordene ogbekkene som skjærer seg ned, med på å formelandformene i leirbakketerrenget.

4. Sprekkedaler og fjellknatter / lave åserFor å forklare hvordan sprekkedalene ogfjellknattene ble til, må vi bruke begge tidstavlene.De lave åsene og fjellknattene har en overflatesom har samme utvikling som åsene. Den gamle,paleiske overflaten, formet avnedtæringsprosessene over lang tid, gjennommillioner av år, er også med når det gjelderdannelsesbildet for fjellknattene. Innlandsisen harher, som for åsene, bare finpusset landoverflaten,formet rundsva og glattslipte fjellformer.

Sprekkedalene er utformet vedforvitringsprosesser i berggrunnenssvakhetssoner, som i gneisen og i Østfoldgranittener formet i prekambrisk tid og i permisk tid.Forvitringen gikk dypt ned i svakhetssonene.Dypforvitringen som hadde lang tid på seg ijordens mellomalder, nådde antagelig helt ned isvakhetssonene i den prekambriske berggrunnen(tidstavle 1 i fig. 5). Den første innlandsisen ikvartærtiden (tidstavle 2 i fig. 7) fjernet og fraktetløsmassene til utkanten av innlandsisen i Danmarkog Nord-Tyskland. Fordi høydeforskjellene ilandoverflaten var små, maktet ikke innlandiseneå grave ut, erodere, markerte daler i åsterrenget.Ved å fjerne forvitringsmaterialet i svakhetssoneneble sprekkedalene til og innlandsisen barefinpusset fjelloverflaten og sprekkedalene.

Denne utviklingen av sprekkedalene måsuppleres med utviklingen i sen- og postglasialtid (tidstavle 2 i fig. 7). Da den siste innlandsisenforsvant fra Østfold for om lag 10 000 år siden,var sprekkedalene dekket av hav (fig. 11).Innlandsisens tyngde hadde presset landet ned,men da isen forsvant begynte landet å heve segopp av havet. Innlandsisen hadde lagt igjen et tyntmorenedekke på fjellknattene og i sprekkedalene,mens leire ble avsatt over bunnmorenen i det


25

Fig. 10. Fordelingen av land og hav og innlandsisens plassering for 10 700 år siden.


26

senglasiale havet. Da landet hevet seg ogområdene med sprekkedaler og fjellknatter kom ibølgenes brenningssone, ble leiren ogmorenedekket på fjellknattene bearbeidet avbølgene. Store og mindre store steiner ble liggendeigjen. Grus, sand og skjellrester ble derimot skylletned i de lavere partiene og i dragene mellomrundsvaene og fjellflatene. Skjellrester fra dentidligste tiden kan finnes ved Kilebu sørøst iRakkestad og i området østover mot Strømsfoss(Holtedahl 1953). Ved Kilebu ligger skjellrestene120 m over dagens havnivå og er omkring 9500år gamle. Skjellrestene forteller om arter somlevde i et kjølig til kaldt havmiljø, mensøstersskjellrestene som finnes 10 til 20 m o.h. iytre Østfold for eksempel på Kråkerøy og iTorsnes vitner om et varmere havmiljø for 1500til 3000 år siden. Det meste av løsmassene havnetnede i sprekkedalene som fortsatt var dekket avhavet. Dette førte til at det ble liggende igjen litejord på fjellknattene.

Under landhevningen ble det i området medsprekkedaler og fjellknatter dannet en mengdeøyer, holmer og sund, tanger og kiler i ytreØstfold. Landhevningen fortsatte og følgelig kombunnen av sundene i bølgenes brenningssone, ogen sortering av løsmassene på bunnen begynte.Omsider ble sundene til tørre grus og sandtangermellom fjellknattene på begge sider. Landetfortsatte å heve seg. Strandkanten trakk seg utoveri sprekkedalen og blottla etter hvert sprekkedalenmed sand øverst i «sundet» og langs fjellsidene isprekkedalen som langsomt ble hevet opp avhavet. Leira ble skyllet ned i det laveste i terrenget,ned i de ytre lavere delene av sprekkedalene, heltut til dagens leirstrand innerst i kilene. PåKråkerøy finnes en rekke slike sprekkedaler med«sund»-lokaliteter (fig. 3) Erling Johansen (1957)hadde øye for disse landformene. Han koblet demog naturmiljøet sammen medsteinaldermenneskenes behov for boplass medtilgang på ferskvann, ly for vinden og brenselsamtidig som skjærgården ga muligheter for jaktog fiske. Han beskrev Kråkerøylandskapet på eninteressant og illustrativ måte i kapitelet:

Kråkerøys geologi og eldste historie i Kråkerøybygdebok (1957).

Utbredelsen av sprekkedalene strekker segførst og fremst fra Onsøy, via Fredrikstadmarkaog Borge til Skjeberg i Østfoldgranitten (fig. 3).Sprekkedalene har forskjellige retninger medretningen nordøst - sørvest som den mestframtredende. En sekundær retning, nordnordvest- sørsørøst, gjør at mange fjellknatter i ytre Østfoldfår en bastionform i den sørvestre delen.

I tillegg til disse sprekkeretningene er detinteressant å se hvorledes den bratte skråningenlangs østsiden av Skjebergkilens nordre del, deråsene i øst ligger 60 m o.h. til 70 m o.h., fortsetternordover som begrensningen av Skjebergsletta tiløstsiden av Isesjø. Det er fra snuplassen for busspå Rokkeveien like etter Sandbakken fin utsiktover Skjebergsletta, Skjebergskilen og åseneøstenfor. Tosekilen strekker seg i nordnordvestligretning inn i landblokken og svakhetssonene kansies å fortsette i Visterflo. Daldraget som Seutelvafølger fra Skinnarflo til Seut har retningen nord -sør. En fascinerende tanke er å se dissesvakhetssonene i sammenheng medhovedforkastningen fra permtiden som kan følgeslangs Ønsøylandet og vestsiden av Hvaler. Ifortsettelsen av denne tanken ligger også tankenom en samtidig oppsprekking av Østfoldgranittenførst og fremst i en nordøstlig retning slik atmønsteret for sprekkedalene i ytre Østfold bledannet.

Sprekkedalene i ytre Østfold, knyttet tilØstfoldgranitten, har således en utvikling i fleretrinn. Første trinn er dannelsen av granitten ogenkelte svakhetssoner i den for 950 millioner årsiden. Andre trinn er nedtæringen og utviklingenav det subkambriske slettelandet fram til for omlag 600 millioner år siden, og tredje trinn er uroeni perm for 250 millioner år side daforkastningsbevegelsene i Oslofeltet førte tiloppsprekkingen og dannelsen av allesvakhetssonene i Østfoldgranitten. Fjerde ledd erdypforvitringen langs disse svakhetssonene,gjennom jordens mellomalder og inn i tertiær(tidstavle 1 i fig. 5). Femte trinn er innlandsisene


27

Fig. 11. Fordelingenav land og hav for 10 000 år siden da innlandsisen dannet Skitrinnets morener.


28

som fjernet løsmassene og formet sprekkedaleneog finpusset landoverflaten fram til det sjettetrinnet, innlandsisens avsmeltingsfase. Da kom endel av løsmassene på plass. Det syvende trinneter både den postglasiale landhevningen ogomplasseringen av løsmassene som fulgte medlandhevningen. På Kråkerøy dukket det høyestepartiet (68 m o.h.) opp av havet for om lag 7800år siden, mens fjellknattene omkring 40 m o.h.formet for 5800 år siden de første større øyenesom ved den fortsatte landhevningen etter hvertble til Kråkerøy. Dagens landhevning som eromlag 30 cm på 100 år viser at Kråkerøy og heleØstfold, særlig kysten, fortsatt er under utvikling.Det åttende trinnet i utviklingen er dagensprosesser der frostforvitring og rennende vannangriper sakte og sikkert bergoverflaten ogløsmassene.

I Indre Østfold, nord for Raet, finnes også enrekke sprekkedaler. De er ikke så konsentrert somi Ytre Østfold og dalene er ikke så markerte.Enkelte daler, som for eksempel Styggedalen påveien mellom Sarpsborg og Rakkestad, har fåtten markert utforming. De fleste sprekkedalene ergrunne og mindre markert i forhold til åseneomkring. Retningene på disse sprekkedalene erstyrt av strukturretningene, svakhetssonene, igneisen og mylonitten. Svakhetssonene er blitt tilunder dannelsen av disse bergartene. I enkelteområder, som nordover fra Rokkeraet og iåsterrenget på grensen mellom Rakkestad ogØymark, er det tydelig mønster av to retninger;nordøst - sørvest og nordvest - sørøst, oftegjenspeilet i formen på mange av innsjøene iområdet. Et eksempel er vannet Kløsa, sørøst iRakkestad.

5. FjärdkystenDannelsen av fjärdkysten som følger sammeopplegg som sprekkedalene og fjellknattene, er idet syvende trinnet i utviklingen; landhevningen.Samtidig er dagens prosesser virksomme, trinn8. Åsene som senker seg fra Rømskog mot kysten,vil med sin slake skråning med sprekkedaler ogfjellknatter nettopp i kontakten med havet formeskjærgården med øyer, holmer og skjær, sund og

kiler, tanger og nes, bukter og viker. Egentlig erdet et sprekkedalsterreng og fjellknatt-terreng somsakte heves opp av havet.

Løsmassene på fjellknattene består av stein oggrus, og sprekkedalene ligger der som sundmellom øyene. I sjøen vasker bølgene bunnen ogsorterer sand og leire fra hverandre og legger igjenmaterialet enten som en sandbunn eller enleirbunn. På land dominerer svabergene ogfjellflatene. I havkanten og et lite stykke opp fravannet forteller skuringsstripene om breensbevegelsesretning. Beveger vi oss enda høyereopp, ser vi at bergoverflaten blir mer ru og ifordypningene ligger det forvitringsgrus somvitner om at forvitringen også har foregått i denkorte tiden etter at fjellflaten kom opp over havet.

Avsluttende bemerkningerÅsene, kollene, sprekkedalene og fjellknattene,leirslettene og ravinene er de karakteristiskestore landformene i Østfold. Mindre fjellknatterog landformer som steile bergflater eller rund-sva og svaberg, er sammen med enkelte sand-strender, steinstrender og leirstrender mellom-store landformer som utgjør blant annet mangeav landformene i fjärdkystlandskapet. De min-ste landformene kan være de utallige skurings-stripene og de mange spor etter rennende vannmed mye materiale som har formet jettegryter,de mange rennene og andre småformer i berg-overflaten.

Landformenes dannelseshistorie avslører etstort spenn i materiale, prosesser og tid.Variasjonene i bergartssammensetningen sammenmed svakhetssonene i berggrunnen, som følge aven lang geologisk utvikling med flere uroperiodermed fjellkjededannelser i prekambrisk tid og avvulkanisme og forkastningsbevegelser ipermtiden, la grunnlag for de nedtærende kreftene.Disse tærte ned landoverflaten til detsubkambriske slettelandet og senerefrempreparerte dette igjen som en del av denpaleiske overflaten; de lave åsene med enkeltehøyere reståser. Sprekkedalene ble så utformet idette slettelandet. Breene har først og fremst hattbetydning for de mindre og mellomstore


29

landformene i Østfold. Den første innlandsisenefjernet løsmassene, forvitringsmaterialet som vardannet over lang tid, mens storformene i liten gradble påvirket av breene. Utformingen avlandformene bygger på forskjelligelandformdannende prosesser, ikke bareinnlandsisens prosesser, men vel så mye påforvitring, rennende vanns arbeid ogmassebevegelse gjennom jordens langemellomalder. Landhevningen de siste 10 000 årog de landformdannende prosesser som har værtaktive etter at isen forsvant fra Østfold; nemligrennende vann, forvitring og massebevegelse ellerras, har formet leirslettene, ravinene ogleirbakketerrenget i løsmassene. Delandformdannende prosessene har etter at isenforsvant for vel 10 000 år siden hatt liten tid påseg til å omforme landformene i fast berg.

De landformdannende prosessene er ikke bareansvarlig for landformene. De er vel så viktig somprosessene som har dannet de forskjelligejordartene i Østfold. Over marin grense er det etmer eller mindre tykt dekke av bunnmorene, lagtigjen av innlandsisen i dens siste fase i siste istid.Under marin grense har bølgene etter istidenskyllet finmateriale som sand, silt og leire ned iskråningene og senkningene slik at det er en stein-og grusrik bunnmorene nærmest opp mot maringrense, mens den marine leira finnes i de laveredelene av landskapet. Vekslingen i disse jordartenebestemmer vekslingen mellom skogåsene og dendyrkede marka i Østfold, og dermed ogsåvekslingen mellom åslandskap ogjordbrukslandskap i Østfold.

Østfoldlandskapet er et ord som ofte brukes.Folk flest kobler det sammen medkulturlandskapet og tenker da påjordbrukslandskapet, enten det er Ralandskapeteller et leirslettelandskap. Østfoldlandskapet ellerrettere sagt Østfoldlandskapene er preget av firekomponenter som styrer våre opplevelser avlandskapet. Landformene er en viktig del. Delegger grunnlaget for de tre andre komponentene:vann, vegetasjon og menneskeverk (Klemsdal1998). Kanskje kan vi supplere disse fire

komponentene med en femte, nemlig luften. Våreopplevelser av landskapet er i høy grad påvirketav hvordan været er når vi opplever landskapet.

Vegetasjonen som er en annen betydelig delav landskapet, er nærmest synonym mednaturmiljø og reflekterer de naturgeografiskekomponentene jord, vann og klima. Østfolds naturog landformer blir viktige deler avØstfoldlandskapet enten det er åslandskapet,Ralandskapet, leirslettelandskapet,ravinelandskapet, sprekkedalslandskapet ellerfjärdlandskapet.

I et hvert landskap ligger det verdier. Hvilkeverdier har så de forskjellige Østfoldlandskapeneog hvor kommer så landformene inn i etØstfoldlandskap?

Østfolds landformer enten det er skjærgårdenmed et mylder av øyer og holmer, sund oglangstrakte kiler eller lave åser, kan ikke somturistattraksjon konkurrere med de alpinefjellformene, de trange dalene og fjordene påVestlandet eller kysten i Nord-Norge. Likevel,landformene i Østfold har verdi fra det å være enflat leirslette som et godt utgangspunkt forjordbruk og dets jordbrukslandskap tilmulighetene for rekreasjon i Østfoldnaturen.Mange har gode opplevelser av det vakre, detestetiske i Østfoldlandskapet eller i de forskjelligenaturmiljøene i Østfold som lyngheimiljøet ytterstpå kysten, skrinn furuskog på fjellknattene ellerskogsmiljøene i åsterrenget.

Leirterrenget, enten det er leirslettene ellerleirbakketerrenget har med sine flate jorder ellersvakt bølgende terreng, gitt mulighetene for ådrive jordbruk og skape et jordbrukslandskap.Landformene i dette slettelandskapet har både enarealverdi og en produksjonsverdi.Jordbrukslandskapt er sterkt formet avmenneskene slik at landformene kommer i annenrekke. Men, opplevelsen av det åpnejordbrukslandskapet er preget av leirslettenes videutstrekning og flate karakter.

Ravineterrenget er et karakteristisk landskapder landformen er det mest markerte selv om


30

ravineterrenget i de fleste tilfeller utgjør etgranskog- eller beitelandskap. Ravinene med sinemarkerte, bratte skråninger skaper et trangt oglukket landskapsrom med helt andre opplevelserav det nære enn opplevelsene i det vide utsyn overen leirslette. Ravinene som landform supplert medenten naturmiljø eller beitemark utgjør dermedandre opplevelsesverdier enn slettelandskapet.

Ralandskapet er en kombinasjon av Raryggenstoppflate og skråninger og jordbruket som harutviklet seg, særlig på de sandrike skråningene.Raets ryggform og vekslende jordbruk skaper etharmonisk landskap der det enkelte steder, somfra E 6 i Rygge er utsikt både til skogåsene ordfor Vansjø og til leirslettene ned mot Kurefjorden.Råde og Rokke kirke er sentrale punkter i hversin bygd, ses fra store deler av bygda og utsiktenfra kirkene gir impulser, både av Ralandskapet,åslandskapet innenfor og leirslettelandskapetutenfor Raet. Her er det også opplevelsesverdieneog det estetiske i det varierende landskapet sompåvirker oss.

I sprekkedalslandskapet er landformenevesentlige for landskapet der sprekkedalene medsine bratte bergvegger skaper kontrast tilfjellknattene med de lave og langstraktehøydedragene og åsene. Høydedragene og åsenemed vekslende skogsmiljø har estetiske verdierså vel som biologiske verdier. Dessuten brukessprekkedalslandskapet, særlig fjellknattene og delange, lave åsene til rekreasjon. Bare isprekkedalenes løsmasser gjørjordbrukslandskapet sitt innspill i landskapet.

Fjärdlandskapet er i første rekke preget av øyer,holmer og skjær. Tanger med fjellknatter og laveåser og ikke minst sjøen i trange sund, åpne viker,brede eller lange kiler er også ingredienser ifjärdlandskapet. Fjellflater enten som lange slakeskråninger eller som bratte bergvegger som falleri sjøen, med en overflate formet av breen ogvannet, rundsva eller svaberg og skuringsstripersupplerer landformene i fjärdlandskapet. Spredtog tynt jorddekke eller fullstendig mangel på jordgjør at naturmiljøet preges av en skrinn furuskog.I denne åpne skogen med nærheten til sjøen finner

vi de mange hyttene. Som en følge av variasjonenei landformene og den vekslende naturen,vekslingen mellom land og hav, har menneskenefunnet seg til rette i fjärdlandskapet. Tidligere vardet jord til små åkerflekker og fisken i sjøen somtrakk folk til fjärdkysten. I dag er det andre verdieri landskapet som er attraktive. Kombinasjonen ogvariasjonene av land - sjø og en åpen skog hargitt et godt grunnlag for rekreasjon. Landskapetligger dessuten i den delen av Norge som har etstort antall solskinnstimer, noe som økerrekreasjonsverdien. Landskapet har store estetiskeverdier som er med på å gi landskapet en betydeligrekreasjonsverdi.

Åslandskapet, der åsene med et tynt dekke avbunnmorene eller omskyllet materiale med skog,mange steder en skrinn åpen skog, gir goderekreasjonsmuligheter. Det svakt bølgendeåslandskapet med variasjon i skog og vann i etrikt mangfold, gir store opplevelsesmuligheter.

De forskjellige Østfoldlandskapene har alleverdier der landformene inngår. Selv omlandformene er preget av horisontale linjer og ikkeer som de store landformene på Vestlandet, skaperlandformene og de andre komponentene ilandskapet muligheter for estetiske opplevelser.Samtidig har landskapet stor betydning formenneskenes fritidsbruk både fysisk og ikke minstmentalt. Landskapet med sine landformer påvirkeross også slik at vi får en følelse av tilhørighet tilet sted, det har både en symbolverdi og enidentitetsverdi. Østfoldsangen «Det er så fagert iAustfold» bygger på disse verdiene, men verdieneknyttet til naturhistorien er supplert med verdienei Østfolds kulturhistorie som har formetkulturlandskapet. Et kulturlandskap som omfatterbåde jordbrukslandskapet på leirslettene og isprekkedalene og bylandskap som Gamlebyen,Cicignon eller sentrum i Fredrikstad eller det somer i ferd med å bli bylandskap mellom Fredrikstadog Sarpsborg foruten industrilandskap somBorregaard.

I alle typene av Østfoldlandskap ligger detpedagogiske verdier. Kunnskapen om åsene,sprekkedalene, leirslettene, leirbakketerrenget,


31

ravinene, Raet og fjärdkysten og deres dannelseberiker vår opplevelse av Østfoldlandskapet.Kunnskapen om landformene blir dermed enviktig verdi i landskapet.

Landformenes utforming, dannelse ogbetydning for landskapet har således stor verdifor vår forståelse, oppfattelse og opplevelse avde forskjellige Østfoldlandskapene.

LitteraturlisteBerthelsen, A. & Sundvoll, B. 1996. Beskrivelse

til geologiske kart over Norge B 1:250000 Oslo.Norges geologiske undersøkelse.

Berthelsen, A., Olerud, S. & Sigmond, E.M.O.1996. Geologisk kart over Norge, berggrunns-kart OSLO 1:250000. Norges geologiske un-dersøkelse.

Gjessing, J. 1967. Norway´s paleic surface. NorskGeografisk Tidsskrift. 21: 69-132.

Holtedahl, O. 1953. Norges geologi. Bind II. As-chehoug & Co, Oslo.

Johansen, E. 1957. Kråkerøys geologi og eldstehistorie. Særtrykk av Kråkerøy Bygdebok.

Johansen, og Skjølsvold. 1966. Reisefører til for-tiden. Med arkeologen rundt Oslofjorden.Cappeelen

Jonasson, C. 1996. Landet, s. 16-41 i: Helmfrid,S. Sveriges geografi. Sveriges Nasjonalatlas.

Kjærnes, P.A. 1984. SARPSBORG 1913 I B Kvar-tærgeologiske kart 1:50.000. Norges geologiskeundersøkelse.

Kjærnes, P.A. 1986. ASKIM 1914 II B Kvartær-geologiske kart 1:50.000. Norges geologiskeundersøkelse.

Kjærnes, P.A., Robertsen, K & Bargel, T.H. 1991.VANNSJØ IV. Kvartærgeologiske kart B M1:50.000 med beskrivelse. Norges geologiskeundersøkelse.

Klakegg, O. & Sørensen, R. 1991. HORTEN 1813I Kvartærgeologisk kart B M. 1:50.000 medbeskrivelse. Norges geologiske undersøkelse.

Klemsdal, T. & Sjulsen, O.-E. 1988. The Norwe-gian macro-landforms: definitions, distributionsand system of evolution. Norsk Geografisk Tids-skrift. 42: 133-147.

Klemsdal, T. & Sjulsen, O.-E. 1992. Landformer,1 : 1 000 000. Nasjonalatlas for Norge, kart-blad 2.1.2. Statens Kartverk.

Klemsdal,T. 1998. Naturmiljø og landskap. Res-surs- og miljøgeografi. Serie B Fagnotat nr. 7.Geografisk insttutt. Universitetet i Oslo.

Lidmar-Bergstrøm,K. 1995. Relief and saprolitesthrough time on the Baltic Shield.Geomorphology 12.

Olsen, L. & Sørensen, E. 1993. HALDEN 1913II. Kvartærgeogisk kart M 1:50 000 med be-skrivelse. Norges geologiske undersøkelse.

Olsen, L. & Sørensen, E. 1998. FREDRIKSTAD1913 III. Kvartærgeogisk kart M 1:50 000 medbeskrivelse. Norges geologiske undersøkelse.

Nordahl-Olsen, T. 1990. SKI Kvartærgeologiskkart 1914 III B M 1:50.000 Beskrivelse. Nor-ges geologiske undersøkelse. Skrifter 95.

Reusch, H. 1901 Nogle bidrag til forstaaelsen af,hvorledes Norges dale og fjelde er blevne til.Norges geol. Unders. No. 32: 124-217 og 239-263.

Sørensen, R. 1979. Late Weichselian deposits inthe Oslofjord area, South Norway. Boreas 8:241-246.

Sørensen, R. 1999. En 14C datert ogdendrokronologisk kalibrert strandforskyvning-skurve for søndre Østfold, Sørøst-Norge. I Sels-ing, L & Lillehammer, G. Museumslandskap.Artikkelsamling til Kerstin Griffin på 60-års-dagen. AmS-Rapport 12A. Arkeologisk mu-seum i Stavanger.


Documents

Landformene i Østfoldnhm2.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio2002/2_landformer.pdf · 2004-01-13 · 9 NATUR I ØSTFOLD 21(1/2) 2002 Landformer i Østfold Fig. 2: Landformene i Østfold