Læri tiv 2, ÅSE Høst 2014

LitteraturgrunnlagLysø kap. 15 og 16Dysthe 33-71

1Læring i sosiokulturelt perspektiv 2, UiA 2014,ÅH

Hva med den personen som sitter alene med ei bok?

2

Sosial eller individuell ?

Læring i sosiokulturelt perspektiv 2, UiA 2014,ÅH

Forventet læringsutbytte:Studentene forklarer ved bruk av eksempler,

sentrale kjennetegn på sosiokulturell teori Studentene kjenner debatten omkring

sosiokulturelle og kognitive perspektiver på læring og kan referere og diskutere viktige argument.

Studentene forklarer hva «læringsdialoger» hos Vygotsky kan være

Studentene diskuterer «artefakters» betydning for læring

Studentene forklarer hva «praksisfellesskap» er, og viser hvordan denne tenkningen kan anvendes i praksis


I kjølvannet etter Vygotsky…..1. Sosiokulturell teori

(beskrevet av Dysthe)

2. Situert læring - praksisfellesskap (Hos Lave og Wenger)

3. Aktuelle tema - dialog og IKT.

Læring i sosiokulturelt perspektiv 2, UiA 2014,ÅH 4

Læring er situertLæring er grunnleggende sosialLæring er distribuertLæring er mediertSpråket er sentralt i læringsprosesserLæring er deltakelse i praksisfellesskap(Dysthe 2001: 43)

Læring i sosiokulturelt perspektiv 2, UiA 2014,ÅH 5

Sentrale aspekt ved sosiokulturelle perspektiv på læring

Læring er altså … i følge sosiokulturell teori

Stikkord Utdyping IllustrasjonSituert Menneskets levekår

påvirker dets tankemåte

Sosial Fordi kunnskapen er fordelt, må også læringen være sosial.

Distribuert ”Det er vanskelig å være klok på egen hånd.” (Eks.Xerox kompaniet)

Mediert Mellom oss og verden fins verktøy og tegn somhjelper oss. (Strandberg 2007:25)

Nært knyttet opp til språk Språket er det redskap som befrir tenkningen fra ytre stimuli, det er språket som gjør det mulig å tenke abstrakt, selvstendig og kritisk.

Deltagelse i praksisfellesskap

All læring er innvevd i det daglige, praktiske livet. Læring skjer gjennom praksis. 6

Sosial eller individuell ?Bjørgen 1995: Ny-vygotskianske

retninger:

7

Ingen kan lære for deg

Individet kan aldri

oppfattes som isolert

og autonomtHarmonerer

utsagnene med hverandre?


Poeng i ny - Vygotskiansk sosiokulturell læringsforståelse:

Individet kan aldri oppfattes som isolert og autonomt

Menneskelege mentale funksjonar er uløyseleg situert i sosiale, kulturelle, institusjonelle og historiske kontekstar. Ein slik påstand står i kontrast til tilnærmingar som implisitt eller eksplisitt går ut frå at det er mogleg å studere mentale prosessar som tenking og minne uavhengig av den sosiokulturelle samanhengen som individ og grupper fungerer i (Wertsch 1991,s 86)

Altså: Dette fører til ei tett sammenkobling av det sosiale og det kognitive. Men - analyseenheten er ikke den enkelte elev - men hele aktivitetssystemet.


Oppsummering av debatten mellom representanter for kognitiv og sosiokulturell tradisjon:

Fra The Educational Researcher 1997: ”Gjennom dei siste 40 åra har kognitiv science utvikla

imponerande empirisk og teoretisk forskning om problemløysningsprosessar, tenking, forståing, minne og andre sider av det som blir sett på som individuell kognisjon.

I den same perioden har det vore ei tilsvarande sterk

utvikling av vitskapleg kunnskap og forståing av sosial interaksjon som har brukt metodar og omgrep frå etnografi, etnometodologi, symbolsk interaksjonisme, diskursanalyse og sosiokulturell psykologi.

Til ganske nyleg har disse to forskningslinene utvikla seg separat, men eg trur at utsiktene er gode for å utvikle ei syntese som vil skaffe oss ein samanhengande teori om sosial interaksjon og kognitive prosessar. Dersom det skjer i dei komande tiåra, vil det vere eit sterkt vitskapleg framsteg med stor betydning for utdanning og pedagogikk.”(Greeno 1997, s 14)

9

Piaget, gestaltpsyk

ologi, Bruner, Ausubel

Mead,Dewey, Vygotsky

Mange vil være skeptisk til

harmonisering, det ligger ulikt

kunnskapssyn og læringssyn i bunnen. Læring i sosiokulturelt perspektiv 2, UiA

2014,ÅH

Mulige relasjoner mellom det sosiale og det kognitive (Dysthe)

1. Individuell læring mer eller mindre sosialt mediert, det er snakk om grad.

2. Individet deltar i et fellesskap og det som læres kan være distribuert i fellesskapet (musikkensemble)

3. 1 og 2 forsterker hverandre


Drillo sier:

Selv de beste strategier for samspill krever, spillere med høye individuelle ferdigheter

Diskuter: Hva ligger i dette?


3.Sosial mediering av individuell læring Forholdet mellom individuelle og sosiale

sider ved læringFruktbart forskningsfelt: Sosial mediering av individuell læring

De neste tre bildene handler om pedagogisk stillasbygging


Veilederens rolle i stillasbygging (Rogoff 1990, i Wittek 2006)

1 Styrke elevens interesse2 Forenkle oppgaven3 Holde fokus 4 Observere eleven 5 Unngå kritiske fallgruver og frustrasjon6 Gi forbilledlige demonstrasjoner

13

Bruker begrepet ”guidet deltagelse” , kan også beskrives ved metaforen ”brobygger”


Intensiv interaksjon Rask tilbakemelding Personlig og situasjonsmessig rettledning Oppmuntring Den lærende forklarer, reflekterer og

foreslår løsninger

14

Kjennetegn ved en effektiv ”tutor” (Solomon & Perkins 1999, i Dysthe 2001)

”Tutor” har fokus på dette heller enn å presentere svar og rette feil


Assistert læring: Støtte til kompleks læring (Woolfolk 2007)

Sørg for hjelpemidlerDemonstrer bruk av disseTenk høytPåpek vanskelige områderKom med hintReguler vanskegradKom med halvferdige eksemplerGjensidig undervisning (lærer elev bytter

roller)Tilby sjekklister


To viktige forutsetninger for effektiv sosial mediering i ei gruppeFra studier samarbeidslæring (Slavin 1994 i Dysthe)

Felles mål for gruppa

Personlig ansvarstaking


Eksempler

Oakland – prosjektet: (Anna Brown)

1. Var opptatt av å bygge et læringsmiljø der sosial støtte alltid var tilgjengelig

2. Spurte: ”Hva vet vi som gruppe til sammen?”3. Hadde følgende fokus: Forståelse bygges

gjennom sosial støtte - ikke gjennom forenkling av lærestoffet

4. Etablerte strukturer for å problemløsning gjennom deltakelse (spørsmål, oppsummering, klargjøring,

prediksjon)17


1. Læringsdialoger med Utgangspunkt i Vygotsky

Spørsmål og tilbakemeldinger må være av en slik art at de fremmer mental aktivitet hos elevene (Lysø)


Lærer-elev dialog med utgangspunkt i lærerens spørsmål

Ja – er det noen som sier det?Har du sluttet, var det bare å gjøre sånn?Hva var det som gjorde at du sluttet?Jeg tror kanskje der er mange som trenger hjelp til å

slutte…Hva kalte du henne?Så ble du selv lei deg for det?Ja, sa du det til henne etterpå?Tror du det hadde vært godt for henne å høre det,

selv om du ikke mente det?Men uansett hva hun har gjort, skal du kalle henne

svarting?Du gjør ikke det lenger? Så flink du er


Læreren”Joan” og litteraturundervisningenleser tekst på egen hånd Individuell mediering av kulturelle verktøy

skriver hver sin reflekterende logg Individuell mediering av kulturelle verktøy

skriver sammendrag Individuell mediering av kulturelle verktøy

utveksler tekster Aktiv sosial mediering av medelever

diskuterer innholdet Aktiv sosial mediering av medelever

forhandler seg fram til felles tolkning Aktiv sosial mediering av medelever

formulerer spørsmål til hele klassen Aktiv sosial mediering av medelever

enkeltelever legger disse fram med begrunnelse Sosialt mediert individuell læring

drøfter sammen med læreren og klassen Sosialt mediert individuell læring

skriver individuell refleksjonslogg for å oppsummere Sosialt mediert individuell læring


Dialog hos Bakhtin

Bakhtin (1895-1975), bruker begrep fra språkteorien:

1. ”Ytring”, meningsbærende enhet, må forstås i forhold til personen og situasjonen, har en subjektiv og en objektiv side.

2. ”Stemme,” den snakkende bevisstheten bak ytringen, som snakker ut fra et bestemt perspektiv som reflekterer et sosialt miljø. Isolerte stemmer fins ikke. En ytring reflekterer også stemmen til den som det snakkes til.

3. ”Adressivitet” handler om å ta hensyn til begge stemmer. Uten adressivitet, ingen ytring.


Sentralt spørsmål hos Bakthin: ”Hvem er det egentlig som snakker? Svar: ”Det er alltid minst to.” En ytring reflekterer også stemmen til den det snakkes til.

Gir nytt perspektiv til Vygotsky. De språklige redskapene må være slik at elevens ”stemme” også er tilstede i formidlingen.

22

Hvor flinke er vi til å lytte til de ”tause”

stemmene?

Vi tar hensyn til dem vi snakker til


John Dewey (1859- 1952) Stikkord: ”Utforskende fellesskap - inquiry”, ”learning by doing” og mye mer…

Kunnskap blir konstruert gjennom praktisk aktivitet der grupper av mennesker samhandler innenfor et kulturelt fellesskap.

Konsekvens vektlegging av autentiske aktiviteter. Man tenker seg da at skolen skal skape et læringsmiljø som likner livet utenfor.

23

En overgang…


http://www.harvardsquarelibrary.org/philosophers/images/Dewey_web.jpg

2. Praksisfellesskap

«Et praksisfellesskap er et sett av relasjoner mellom personer og aktiviteter, hvor man lærer gjennom regelmessig samhandling over tid» Lave og Wenger 1991


Jean Lave - antropolog - studerte stammer i Liberia:

1. Endret syn på læring,

fordi hun så mye effektiv læring som ikke var institusjonalisert

2. Endret syn på hvem som var sentrale aktører, fra den som underviser, til den som lærer.

3. Hevder at all læring er situert, innvevd i det daglige, praktiske livet.

E. Wenger - Introduserte begrepet praksisfellesskap, som betyr noe mer enn ei gruppe, et team eller et nettverk…

Det kjennetegnes ved at alle deltakerne er involvert i en felles praksis, der hoved - ingrediensene er gjensidig engasjement, felles oppgaver og felles repertoar.

Læring skjer gjennom praksis, ikke gjennom undervisning.

25

Lave og Wenger , fforfattere av boka ”Situated learning,” en av de mest refererte bøker i nyere pedagogisk litteratur


Situert læringUlike former for

mesterlære

Kunnskapen er nedfelt i den sosiale praksisen og ligger i selve handlingen, språket og relasjonene

Ved overføring av kunnskap fra en situasjon til en annen, må den abstraheres og artikuleres – da mister man samtidig det konkrete. Kunnskapen ligger i den praktiske handlingen.


Deltagerens praksisveierStikkord læringsveier – deltakeren beveger seg fra å være

nykommer i retning av fullverdig deltakelse

Tre begrepspar: deltakelse – ikke deltakelse (om aktivitet ) legitim –illegitim (om tilhørighet) perifer – sentral (kommer fram til mening

gjennom voksende engasjement)

Erfaring og forståelse vil være i konstant endring, mer erfarne deltakeres vil etter hvert replasseres

Enhver praksis har sin egen diskurs – nykommere lærer også å fortelle historier 27


Læring i praksisfellesskapHer er lite intensjonell læring, fordi læring

og praksis er integrertDeltakerne er motivert av å forså hva hele

virksomheten handler om og hva som kan læres gjennom deltakelse i fellesskapet

Det sosiale felleskapet større betydning enn mesteren som pedagog (Lave og Wenger 1991)

Deltakeren kan begynne forsiktig med observasjon


PraksisdimensjonerHva binder menneskene sammen?

1.Gjensidig engasjement2.Felles virksomhet3.Delt repertoar

Menneskene deltar ikke bare i en praksis, de produserer også fysiske, språklige og symbolske objekt


Wenger`s utdyping av læringsbegrepet (fra Lave og Wenger 1991)

Læringens komponenter

30

læring

fellesskap

praksis identitet

mening

Læring somtilhørighet

Læring som ”å bli”

Læring somerfaring

Læring som å gjøre


Implikasjoner for pedagogisk praksisMer praksisbasert læringLegge til rette for å lage praksisfelleskap

underveis i studierUtfordrer den teoretiske kunnskapens

dominans over erfarings basert kunnskapUtfordringer:1.Utydelig hva fellesskap er – en statisk enhet?2.Diskuterer ikke makt3.Hva med ikke-funksjonelle sosiale praksiser?


3. Artefakter i nye læringsmiljøArtefakter er medierende – stammer fra det

tyske ordet vermittlung som betyr formidling (Säljø 2001)

De er historisk betinget, nye artefakter utledes hele tiden av gamle. Oppfinnelser leder til nye oppfinnelser, de utvider menneskets kunnskap og virksomhet.


Artefakter i nye læringsmiljøVi har fysiske og psykologiske artefakter - som beskriver individets forhold til artefaktene.

Spaden (fysisk) ikke nytteverdi hvis den ikke kan knyttes til arbeid med jorda (abstrakt/jordbrukskultur)

Vår kunnskap og forståelse ligger innebygd i fysiske artefakter – trenger ikke løse intellektuelle og praktiske utfordringer hver gang vi bruker dem (kompass)

Artefakter deles inn i tre nivå - sikter til den samfunnsmessige og kulturelle dimensjon ved artefaktene

Primært nivå (hva): bruk - f. eks fotball/PC

Sekundært nivå (hvordan): i hvilken sammenheng? f. eks fotballspilling/internett

Tertiært perspektiv (hvorfor): tankemønster og systemer i kulturen f.eks tippeligaen/informasjonssamfunnet

33IKT – tidenes artfakt!!! Smelter tidligere tiders artefakter sammen med nye artefakter

Artefakter i nye læringsmiljøFysiske forhold, pedagogiske perspektiver,

undervisningsorganisering, arbeidsformer, lærestoff og læremidler (Faktorer i et læringsmiljø: Skaalvik 2005)

IKT påvirker alle disse!!!

Digitale læringsressurser (artefakter) har ulike formål: produksjon, presentasjon, informasjon i tillegg fins faglige og pedagogiske ressurser og læringsplattformer


Digitale læringsmiljøer - hva oppnår vi?Oppløser begrensning i tid/rom – interaktive og

dynamiske læringsmiljøGrenseoverskridende – flyt mellom skole og

fritidInviterer til samspill og kommunikasjonLinker det som skjer i skolen til samfunnet rundtGir muligheter for hypertekster og

multimodalitet

Diskuter: Hvilke utfordringer fins??


Digital kompetanse fra enkle til mer komplekse aspekter - noen eksempler

Fra nedlastning til produksjon

Fra klassifikasjon av informasjon til kildekritikk

Fra sammensetning av ulik informasjon til å inngå i nettbaserte lærende relasjoner med andre osv…

Hvorfor benytte disse artefaktene? Håndtere kompleksiteten i samfunnet.. øke

mulighetene for læring og kunnskap… Hva mer ??


37

Se på dette…..

”Vygotsky`s samarbeidspartner Luria, gjorde i 1930 årene et interessant forsøk på landsbygda, blant bønder som ikke kunne lese og skrive. Luria mente å kunne påvise at hos disse bøndene var evnen til abstrakt tenkning dårligere utviklet enn hos folk som behersket disse ferdighetene. Dette forsøket - viser entydig at lese og skrive ferdigheter virker sterk inn på menneskets evne til abstrakt tenkning, en evne vi har stor bruk for i et avansert samfunn som det vi lever i” Traavik m.fl 2009: 21

”Mitt språks grenser er min verdens grenser.” Wittgenstein 1999

”Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære.” LK 06, norsk:4)

Læring i sosiokulturelt perspektiv 2, UiA 2014,ÅHHvordan vil nye artefakter (le

s IKT) påvirke tenkningen?

Documents

Læri tiv 2, ÅSE Høst 2014