National høst 2014

HØSTENS MAGISKE ØYEBLIKK

PEER GYNT: Midtlivskrise i beste sendetid.

DOKTOR PROKTORS PROMPEPULVER: Alle bare må ha det!

LILLE EYOLF: Ser du barnet ditt?

DEN ULTIMATE LIVE-OPPLEVELSEN NATIONALTHEATRET HØSTEN 2014

ET ANNONSEBILAG FRA NATIONALTHEATRET

Møt Espen Skjønberg, Amina Sewali, Pia Tjelta og en rekke andre sterke kunstnere.

ENDELIG! På Nationaltheatret sparker vi teaterhøsten i gang rekordtidlig. Allerede 9. august er vi klare med en klassisk sesong. Ibsen, Strindberg og Tsjekhov, tre av verdens mest spilte dramatikere, tolkes på originale og utfordrende måter. Ungen av Oskar Braaten får et nytt og litt alternativt liv med Musikklab på Torshovteatret. Tyra Tønnessens Julemiddag gir oss norgeshistorien i miniatyr, fortalt både høytidsstemt og personlig.

Som teatersjef synes jeg det er noe helt eget ved at det gamle teaterhuset vekkes til live etter sommeren og fylles av skapende kraft, gode historier og et sultent publikum. Det er tid for sterke opplevelser!

Denne høsten blir dessuten ekstra kreativ og livlig på Nationaltheatret. Den internasjonale Ibsenfestivalen – den 14. i rekken – går av stabelen fra 6. til 22. september og byr på egenproduksjoner, norske og internasjonale gjestespill, seminarer, debatter og kunstnermøter.

Få har utfordret og preget oppfatningen av det norske i like stor grad som Henrik Ibsen. Noe av det mest interessante med Ibsenfestivalen er å se hvordan regissører i dag, norske og internasjonale, aktualiserer vår store dramatiker på nye måter. Alexander Mørk-Eidem protesterer mot Peer Gynt som folkehelt og konfronterer Peer, direktesendt

på Skavlan. Tyske Thomas Ostermeier kritiserer med sin versjon av En folkefiende potensialet for åpenhet i et gjennomkommersialisert samfunn. Det japan-ske teaterkompaniet Shelf spør med Ghosts hva som skjer med oss mennesker i en verden uten substans. Ved å problematisere hva det vil si å være menneske, stille spørsmål ved vedtatte sannheter og pirke der det gjør litt vondt, gir verdens ledende Ibsenfestival et ver-difullt bidrag til feiringen av grunnlovsjubileet 2014. Her på teatret gjør vi i alle fall vårt ytterste for å fylle det gamle, ærverdige huset til randen med nye inn-trykk og ideer. På tross av at det knaker litt i sam-menføyningene, bokstavelig talt. Derfor har vi også klart og tydelig sagt fra til de ansvarlige politikerne: Nationaltheatret står her og forfaller foran øynene våre. Bygget yter verken den moderne teaterkunsten, publikum eller de ansatte rettferdighet. Jubileums-året 2014 er tiden for et politisk vedtak om vårt fel-les teater. Slik at også fremtidens teatergjengere kan oppleve banebrytende scenekunst hos oss.

Velkommen i teatret!

Hanne Tømta, teatersjef

ET HUS FYLT AV HISTORIER

DET ER TID FOR STERKE

OPPLEVELSER!HANNE TØMTA,

TEATERSJEF

FOTO: MARTE GARM

ANN

2 N A T I O N A LT H E A T R E T

E T A N N O N S E B I L A G F R A N A T I O N A LT H E A T R E T

26

INNHOLD 4 Lille Eyolf: Ibsen, rett inn i samfunnsdebatten.

6 Peer Gynt: Slik har du ikke sett ham før!

11 Gjengangere: Den perfekte thriller.

12 Tre søstre: Så lett det er å drømme om noe annet.

14 Doktor Proktors prompepulver: Bli med på fisefesten!

18 Et drømspill: Visuelt, vilt og vakkert.

26 Ungen: Musikal i intimformat.

28 En folkefiende: Stumfilmen vekkes til live igjen.

29 Julemiddag: Hundre år rundt samme bord.

30 Ibsenfestivalen 2014: Internasjonalt teater av høyeste klasse.

UNGEN KOMMER HJEM: Musikklab spiller Ungen av Oskar Braaten der hvor stykket skal spilles, nemlig på Torshov.

Nationaltheatret er Norges største og ledende teater. Vi byr på det ypperste av både klassikere og moderne scenekunst til et størst mulig publikum. Vi er en døråpner for internasjonale impulser og arrangerer annethvert år verdens største Ibsenfestival. Teatret er et praktbygg fra 1899 med tre faste scener og en bakscene. I tillegg har vi Torshovteatret i kulturslottet Soria Moria på Torshov. Vårt årlige publikumsbesøk er på over 200.000. Ved teatret teller vi 245 årsverk.

Nationaltheatret er hele Norges teater. Ikke alt er for alle, men du finner alltid noe for deg!

24

12

30

18

PROMPETEATER: Alle vet at promp er

best på teater!

IKKE EN KLADD Lev livet nå, det er ikke en kladd, oppfordrer Trine Wiggen og skuespillerkollegene i Tre søstre.

IBSENFESTIVALEN: Det internasjonale teatermiljøet vender blikket mot Norge.

DRØMMEMAKERNE: Bli med og se Et drømspill bli til.

TUSEN TAKK TIL VÅRE SAMARBEIDS-PARTNERE:

ALEXANDER DEN STORE: Regissør Alexander Mørk-Eidem plasserer Peer Gynt på Skavlan. Vi lot Skavlan selv, spilt av Mattis Herman Nyquist, intervjue suksess-regissøren.

6

FOTO: GISLE BJØRNEBY


FOTO: SIV DOLMEN


FOTO: MARTE GARM

ANN

ILL: REMI JULIEBØ

Nationaltheatrets repertoarmagasin høsten 2014 Ansvarlig redaktør: Hanne Tømta/Ida Margreta Halvorsen Redaktør: Marte Stubberød Eielsen. I redaksjonen: Kirsti Ellefsen, Elisabeth Sødal, Monica Lindanger og Marte S. Eielsen. Foto forside: Marte Garmann Layout: Sigurd Østensen Repro: Tom Undhjem. Trykk: Aller Trykk. Opplag: 150.000.

Redaksjonen avsluttet 6. august 2014.

NESTEN IKKE TIL STEDE: Pia Tjelta og Kåre Conradi spiller foreldreparet som ikke er der for sønnen sin. Er vi til stede for barna våre, spør regissør Sofia Jupither med Lille Eyolf.

4

14


B E S T I L L B I L L E T T E R N Å ! 8 1 5 0 0 8 1 1 W W W . N A T I O N A LT H E A T R E T . N O H Ø S T 2 0 1 4 3

RITA ER VELDIG OPPTATT AV BEKREFTELSE FRA SIN MANN. IKKE FORDI HUN ELSKER HAM, MEN FORDI HUN KLAMRER SEG TIL HAM.PIA TJELTA, SKUESPILLER

AV KIRSTI ELLEFSEN (TEKST) OG SIV DOLMEN (FOTO)

LILLE EYOLFAv Henrik Ibsen

Premiere 9. septemberAmfiscenen

Regi: Sofia JupitherMed: Pia Tjelta,

Kåre Conradi, Marte Engebrigtsen, Hermann Sabado, Andrine Sæther,

Per Lauritz Goldman Brandtzæg/Elliot Stange

Scenografi: Erlend Birkeland

Kostymedsesign: Ellen Ystehede

Lysdesign: Magnus Mikaelsen

Maskør: Ruth H. NorvikDramaturg: Mari Vatne

Kjeldstadli

DET USYNLIGE BARNET.

PASSER FOR:

De omsorgsfulle

De som vil bak fasaden MÅ LEVE VIDERE. Pia Tjelta og Kåre

Conradi spiller foreldrene som mister sitt eneste barn og som må leve med skyldfølelsen – og hverandre.

Lille Eyolf falt ned fra stellebordet og ble lam.

Foreldrene plages av dårlig samvittighet, men evner

likevel ikke å se sønnen sin. Det får katastrofale følger.

4 N A T I O N A LT H E A T R E T B E S T I L L B I L L E T T E R N Å ! 8 1 5 0 0 8 1 1 W W W . N A T I O N A LT H E A T R E T . N O

DYPDYKK I EN GÅTEFULL

FAMILIE

SOFIAS VALGDet viktigste i livet er å være til stede. I eget liv og for hverandre.

Jeg er veldig opptatt av tematikken i Lille Eyolf: foreldre som ikke ser sine barn. Vår manglende evne til å se vår neste er et stort problem, mener jeg. Dette har jeg alltid vært opptatt av, men kan-skje enda mer etter at jeg fikk barn. Å være foreldre krever først og fremst nærvær. Det handler ikke bare om tid, men om å være til stede i sitt eget liv – og for barna sine. At man ser barna for hvem de er – ikke hvilken funk-sjon de har for deg.

Lille Eyolf er et barn som ikke blir sett fordi foreldrene er for opptatt av sine egne livsprosjekter, der han bare blir en statist. Lille Eyolf handler ikke først og fremst om barnet Eyolf, men om foreldrenes relasjon, og at de ikke klarer å ha en relasjon til ham.

Vi trenger alle å tenke over vår manglende evne til å være til stede i våre liv – og for hverandre. Kunstens oppgave er å få oss til å stoppe opp og gjøre oss noen tanker.

Rollene som Rita og Alfred Almers, mamma-en og pappaen i Lille Eyolf, krever dypdykk i forhold, parkonflikter, sjalusi, lidenskap og i samlivskommunikasjon. Det er det Pia

Tjelta og Kåre Conradi jobber med for tiden. De forsø-ker å forstå et foreldrepar som mister sitt eneste barn og må leve videre med skyldfølelsen – og hverandre.

– Hva slags forhold er det mellom dem?Pia: – Det har nok vært en veldig sterk lidenskap i

forholdet deres, men i stykket møter vi dem på et helt annet stadium i livet. Kåre: – De er to selvopptatte mennesker, som er

veldig fokusert på sine egne behov. Så opptatt av seg selv at deres forhold blir viktigere enn sønnen, Eyolf.Pia: – Rita er veldig opptatt av bekreftelse fra sin

mann. Ikke nødvendigvis fordi hun elsker ham, men fordi hun klamrer seg til ham og er livredd for at han ikke skal være hennes. Noe som gjør at han fjerner seg enda mer fra henne. Sånn holder de på – uten egentlig å oppnå kontakt med hverandre.

TILBAKE TIL TEATRET. – Dere jobber jo begge mye både med film og tv. Hva er det som gjør at dere stadig vender tilbake til teatret?Kåre: – Teater er liksom grunnlaget. Hvis jeg

ikke gjør teater, føler jeg at jeg fjerner meg fra selve opphavet. Det er noe med teaterprosessen, der man leter og søker og prøver seg frem – sammen.Pia: – Det er også noe helt spesielt med å jobbe

i kontinuitet – å spille en forestilling fra start til slutt. Det er annerledes med film, der man jobber med små løsrevne deler, som skal klippes sammen til en helhet. Da må man bruke en helt annen type muskel.

– Jeg føler ikke at jeg skal lage en teaterforestilling; jeg skal løse disse menneskenes gåter, sier Kåre Conradi. Han og Pia Tjelta spiller foreldrene som er

så opptatt av egne behov at de mister sin sønn, lille Eyolf.

STORE KAST. – Hva opplever dere er det mest utfordren-de ved å jobbe med dette stykket og disse karakterene?Kåre: – Jeg føler ikke at jeg skal lage en teaterforestil-

ling; jeg skal løse disse menneskenes gåter. Pia: – Jeg opplever at utfordringen er de store kas-

tene i stykket. Vi jobber jo med den typen relasjon der man er hypersensitiv overfor den andre. Det er veldig interessant.

FULL KONTROLL. – Ingen av dere har tidligere jobbet med Sofia Jupither. Hvordan vil dere beskrive henne som regissør?Pia: – Hun er den aller klokeste regissøren jeg noen

gang har jobbet med. Hun har et skarpt intellekt og en unik evne til å formidle det hun tenker på en forbilledlig måte.Kåre: – Ja, hun har full kontroll og får oss til å føle

oss trygge.

Gleder seg til å spille Eyolf: De heter Per Lauritz Goldmann Brandtzæg (9) og Elliot Stange (11) og skal dele på rollen som lille Eyolf. Til høsten står de på scenen på Nationaltheatret for første gang. De gleder seg skikkelig, selv om stykket er ganske trist.

VÅR MANGLENDE EVNE TIL Å SE VÅR NESTE ER

ET STORTPROBLEM.

SOFIA JUPITHER, REGISSØR



AV KIRSTI ELLEFSEN (TEKST) OG GISLE BJØRNEBY (FOTO)

PEER GYNTAv Henrik Ibsen

Bearbeidet av Alexander Mørk-Eidem

Premiere 9. august Hovedscenen

Regi: Alexander Mørk-Eidem

Med: Eindride Eidsvold, Amina Sewali, Mattis Herman Nyquist, Jon

Øigarden, Ingjerd Egeberg, Finn Schau, Nader

Khademi, Andrea Bræin Hovig, Issaka Sawadogo,

Anne Krigsvoll, Marika Enstad, Flora Ilboudo

Komponist/musikalsk ansvarlig: Andreas UtnemKomponist: Amina Sewali

Scenografi: Erlend Birkeland

Musikere: Peter Baden, Øystein Moen

Kostymedesign: Maria Gyllenhoff

Lysdesign: Ellen RugeMaskør: Wibke Schuler,

Nina KönigDramaturg: Hege Randi

TørressenRegiassistent: Ilene M.

Sørbøe

PEER GYNT – OG NORGE – I MIDTLIVSKRISE

PASSER FOR:

Talkshowfans De som vil til kjernen

MORN’A PEER! I Dovregubbens hall lar Siv Jensen (Marika Enstad) Peer (Eindride Eidsvold) få gjennomgå.


Peer Gynt har rundet 50 – og føler det er på tide å gjøre opp status for sitt ville liv. Nå leg-ger han alle kort på bordet,

i beste sendetid. Mens Henrik Ibsen satte Peer inn i et heilnorsk bygdesam-funn, har regissør Alexander Mørk-Eidem valgt å la løgneren og oppor-tunisten Peer Gynt få utfolde seg i det norskeste av det norske: i studio hos Fredrik Skavlan. Her forteller Peer sin historie, sammen med en rekke norske kjendiser. Det skal vise seg at kjendi-sene også er karakterer i Peer Gynt.

Mørk-Eidem ønsker å ta tilbake Peer Gynt, som fra Ibsens side ikke var skrevet som noen feiring av det nor-ske. Er det sånn at vi i Norge anno 2014 dyrker de sidene ved Peer Gynt som Ibsen tok avstand fra: kynismen, egoismen og jakten på egen suksess? I 2014 er både Peer Gynt og Norge i midtlivskrise. Peer fyller 50 og Norge feirer grunnlovsjubileum. Man har nådd sine mål: penger, velstand og status. Hva nå? Hvilke spørsmål har Skavlan på lur? Blir både Peer – og Norge – tatt med buksene nede?

SLIK DU ALDRI HAR SETT

HAM

PEERRegissør Alexander Mørk-Eidem vil ta tilbake Ibsens kritiske Peer Gynt. Derfor plasserer han Peer hos Skavlan. Her får vi røverhistorien til Norges største egoist.



ALEXANDER DEN STOREALEXANDER MØRK-EIDEM

• Har i Sverige, der han bor, blitt omtalt som det største regissørtalentet på lang tid.

• Svenskene kaller ham dessuten for «teatrets svar

på Petter Northug».

• Han er utdannet ved regilin-jen, Statens teaterhøgskole

og har satt opp en rekke forestillinger i Skandinavia.

• Har mottatt alle de store teaterprisene i de skandinaviske landene:

Hedda, Thalia og Reumert.

Han er berømt, han er suksessrik, han er en fyr folk liker. Men hvem er egentlig Alexander Mørk-Eidem? Mattis Her-man Nyquist, som spiller Fredrik Skav-lan, intervjuer Peer Gynt-regissøren.

– Hvem er du?– He he. Oi oi. Du sikter vel til Peer Gynt og løk-

teorien, spørsmålet om vi har noe helt innerst, som er sant og helt. Vi har jo en romantisk forestilling om at det finnes en kjerne – noe som er bare du.

– Hva er din kjerne, hvor porøs den enn er?– Jeg er nok av den typen som ikke tør og ikke

bruker så mye tid på å titte inn der.– Kan det kan være en fordel?– Jeg er liksom ikke så sugen på å definere det, vet ikke

om jeg kommer til å like det jeg kommer fram til …

– Du fremstår jo ikke umiddelbart som en spesielt usympatisk, vrien og egoistisk type …

– Jo, takk for det.– Hvor feil tar jeg, da?– Det er noe rart med denne jobben her. Som i går

– da fikk jeg 15 sceneteknikere og et helt ensemble med skuespillere til å ligge på gulvet i en halvtime. Det er jo bare tull. Men de gjør det fordi jeg har bestemt det. Eller når jeg klager over at vi må ha et annet glitterteppe på scenen – fordi det vi har ikke glitrer nok. Det er jo veldig spesielt.

– Hva føler du da?– Jeg skammer meg. At jeg bruker energi på sånne

ting i stedet for å redde sultrammede.– Har du noen gang tenkt på å heller gjøre det?– Nei. Men jeg har hatt dårlig samvittighet for

ikke å gjøre det, og det perspektivet forsøker jeg ofte å få med i forestillingene jeg lager.

MODIG. Alexander Mørk-Eidem har gitt seg ut på et vågalt prosjekt; å ta tilbake Ibsens norgeskritiske Peer Gynt.

GRØNN OG SKJØNN? Den grønnkledte (Ingjerd Egeberg) har det som skal til for å forføre Peer Gynt.

ÅSES DØD. Peers farvel med moren (Anne Krigsvoll) er og blir en hjerteskjærende stund.

FESTER MED STIL. Disse damene har dresset seg opp til bryllupet på Hægstad. (Ingjerd Egeberg, Andrea Bræin Hovig og Marika Enstad).


HVEM ER TROLLENE

I DAGENS SAMFUNN?

ALEXANDER MØRK-EIDEM, REGISSØR

I høst debuterer den erfarne musikkartisten på Nationaltheatret i Peer Gynt.

– Hvordan har det vært å jobbe med denne rollen?

– Veldig spennende. Og krevende, ettersom jeg først og fremst er musiker. Men Alexander Mørk-Eidem har gitt meg tid til å finne ut av ting selv.

Vi tenker gjerne på Solveig som en av de viktigste karakterene i Peer Gynt. Men rollen, slik Ibsen skrev den, er egentlig veldig liten. Det ønsket regissør Mørk-Eidem å gjøre noe med. Han har omskapt Solveigs rolle, fra en symbolsk karakter til et helt menneske – en moderne kvinne som gir Peer motstand. Amina Sewalis Solveig er på scenen i store deler av forestillingen. Hun er i tillegg den som fronter det musikalske universet i denne utgaven av Peer Gynt.– Hvem er Solveig?

– Tidligere representerte hun den tålmodige kjærligheten. Her får hun sagt det hun vil. Som i originalversjonen representerer hun en annen kultur enn Peer. Her er hun muslim.

Med Amina Sewali på scenen møter vi en sterk, mørk Solveig, som både spiller, synger, danser og beatboxer. Mørk-Eidem har valgt seg en Solveig som har beveget seg inn i vår tid og vekk fra bunad og lyse fletter. Dessuten heter hun ikke lenger Solveig, men Shamso – som betyr sol på arabisk.

Med Amina Sewali som Solveig blir Peer Gynt en musikalsk fest!

EN TØFF OG SYNLIG SOLVEIG

MISTET MOTIVASJONEN. – Når skjønte du at du var – eller er – i midtlivskrise?

– Det har vært flere etapper i min midtlivskrise. Den første var tidlig i trettiårene. Det gikk veldig bra på jobb. Jeg hadde «suksess» og kunne gjøre hva jeg ville. Men det fulgte et merkelig ansvar med det. I starten var det gøy – men så blir det nesten lammende.

– Hvordan opplevdes det?– Jeg mistet lysten og motivasjonen, det fantes

liksom ikke noe å slåss for.– Hvorfor setter du opp Peer Gynt nå, representerer

dette også en form for midtlivskrise?– Da jeg gikk ut fra Teaterhøgskolen, hadde jeg et

slags prosjekt med at jeg bare skulle sette opp stykker skrevet av folk på min egen alder.

– Et slags dogme, altså?– Jeg ville være på det samme stedet i livet som for-

fatteren var da stykket ble skrevet. Nå er jeg jo omtrent på samme alder som Ibsen var da han skrev Peer Gynt, så kanskje det har noe med det å gjøre. Hadde jeg blitt spurt for fem år siden, hadde jeg sagt nei.

– Teatersjef Hanne Tømta ba deg?– Ja. Og først sa jeg nei – men da jeg fikk bruke Ein-

dride Eidsvold i tittelrollen, synes jeg det var interes-sant. At vi møter Peer idet han nærmer seg 50. Så kom ideen om å få inn det norske. Skavlan. Det nye Norge. Så begynte det å rulle – og så begynte det å bli gøy.

DET NORSKESTE. – Ja, hvorfor valgte du å legge Peer Gynt til Skavlan? Hva er ditt forhold til Skavlan?

– Det er jo det norskeste av det norske, den største fellesreferansen vi har, bortsett fra ski-VM.

– Du har med mange profilerte nordmenn i din Peer Gynt-forestilling. Vil du si at du henger dem ut?

– Det er mye lettere for meg å la den politiske ledelsen bli en del av trollscenen, nå som Erna og Siv har makta. Og så vet jeg ikke om noe annet land som har så mye fokus på rike folk, slike som Røkke, Stordalen og Olav Thon. Å ha med disse karakterene ble en naturlig konsekvens av det grepet og de omskrivningene jeg har gjort. Hvem er trollene i dagens samfunn? Som regissør har jeg blitt mer og mer opptatt av å skrive om stykkene i tråd med den moderniseringen jeg gjør.– Det er jo ganske dristig å skrive om Peer Gynt?– Ja.

SOLVEIG FREM I LYSET. Amina Sewali spiller Solveig, som i denne oppsetningen har blitt en sentral skikkelse.



MITT LIV SOM PEEREindride Eidsvold tar rollen som Peer Gynt alvorlig. Det betyr at alle rundt ham må godta å leve med en selvsentrert egoist i en periode.

Å spille Peer Gynt er som å løpe maraton, sykle Birken eller gå femmila. Det krever disiplin, beinhard trening

og fullt fysisk og mentalt fokus. Og en viss justering av familielivet.

– Jeg er nødt til å konsentrere meg om teksten og rollen. Jeg må kunne disponere dagene mine, uten å forhol-de meg til så mye annet. Så det betyr at jeg ikke er særlig tilstedeværende verken for venner eller familie. Jeg blir en navlebeskuende egoist – som Peer Gynt. Men sånn er det bare nødt til å være akkurat nå, sier Eindride Eids-vold.

DU SIER JO IKKE NEI. I hele sommer har man kunnet møte på Eindride grytidlig om morgenen på en benk ytterst på Tjuvholmen, i gata nynnende på en sang fra forestillingen, eller alene i en tom sal på Nationaltheatret en søndags kveld.

- Du sier jo ikke nei til å spille Peer Gynt. Særlig ikke med Alexander Mørk-Eidem som regissør. Men det var overraskende å få rollen. Jeg trodde jo at det toget var gått, rent aldersmessig.

SOM EN DUPP. – Så hvem er Peer Gynt?– Skulle man diagnostisere ham, er

han jo en fyr med en bipolar lidelse. Han er selvsentrert og egoistisk. Verre enn de fleste. Han går jo så langt som til å ta livet av folk.

– Er det vanskelig å like ham?– Nei. Han er som oss alle, en

veldig sammensatt person, ikke endimensjonal, og derfor ikke så vanskelig å like. Han er som en dupp. I det ene øyeblikket er han nesten død, men så er det opp igjen. Han er utrolig omstillingsdyktig. Litt som en kameleon.

HURRA FOR KRISENE! – I denne oppsetningen er Peer Gynt en mann i midtlivskrise. Hva er ditt forhold til dette fenomenet?

- Personlig har jeg hatt masse kriser. Så midtlivskrisen har ikke slått ut noe annerledes. Men hurra for krisene! Jeg tror alle kriser har i seg kimen til noe annet.

– Har du noen gang hatt noen krise i forhold til skuespilleryrket?

– Jeg hadde jobben skikkelig i vrangstrupen en gang på slutten av 1990-tallet. Da tok jeg permisjon og jobbet i en bar. Og så dro jeg til New York. Jeg trengte den krisen. Det handler om å redefinere seg selv og det man driver med.

– Eindride Eidsvold og Peer Gynt. Hva har de felles?

- For å sitere Peer Gynt, litt omskrevet; «Jeg er Peer Gynt fordi verden under mitt pannehvelv gjør at jeg er ingen annen enn meg, så litt som Gud er Fanden.»

PEER GYNT ER VERRE ENN DE FLESTE.EINDRIDE EIDSVOLD, SKUESPILLER

FAKTA: Eindride Eidsvold er utdannet ved Statens teaterhøgskole 1984– 87 og har vært ansatt ved Nationaltheatret siden 1990. Her har han gjort en rekke store roller. Har også jobbet med film og tv.


Ibsens Gjengangere er den perfekte thriller. Regissør Victoria H. Meirik lar tilskueren titte inn i familien Alvings bolig, uten at de vet at de blir observert. Det er som om vi kikker på oss selv.

Hvorfor er våre nærmeste de som kan være farligst for oss? Vi er ikke trygge på hverandre, og vi er redde for oss selv. Hva er det vi skjuler som er så ødeleg-

gende? Familien preger valgene og livene våre, også når vi forsøker å fri oss fra den. Mødre og fedre ødelegger sine barn og barna sine egne barn igjen. Hvorfor gjentar vi de destruktive handlingene i familien vår? Gjengangere angår oss alle: vi er alle gjengangere.

PSYKOLOGISK THRILLER. For regissør Victoria H. Meirik

er Henrik Ibsens kontroversielle skuespill fra 1881 en psykologisk thriller. Inspirert av skrekkfilmens fortellergrep lar hun tilskuerne komme tett på personene. Vi titter inn i familieboligen, publikum blir kikkere og konfronteres med spørsmålet: Hvem er det egentlig som tar livet av hvem?

STIRRE PÅ FREMMEDE. Meiriks regi skal gi publikum følelsen man har når man stirrer på fremmede på en restaurant, eller går forbi et vindu og glor uhemmet på de som sitter på den andre siden av vindusglasset. Når man lurer på hvilke hemmeligheter som skjuler seg bak alt dette siviliserte, for eksempel mellom en mor som fru Alving og en sønn som Osvald, i et land som vårt, med de største goder. Hemmeligheter, intriger og løgner virvles opp, og skam, sykdom og utroskap kaster skygger over den oppvoksende generasjonen. Når vi erkjenner løgnen, kommer vi også nærmere sannheten.

Gjengangere blir høstens lille skrekkabinett på Nationaltheatret.

AV MONICA LINDANGER (TEKST) OG SUSANNE MÜNZNER (ILL.) OG

JONAS REIN SEEHUUS (FOTO)

GJENGANGEREAv Henrik Ibsen

Basert på en gjendikt-ning av Ingmar Bergman. Oversatt og bearbeidet av

Victoria H. Meirik. Premiere 8. september

MalersalenRegi: Victoria H. MeirikMed Liv Bernhoft Osa,

Sigurd Myhre, Bjørn Skagestad, Per Egil Aske og

Hanne Skille ReitanScenografi og kostyme-

design: Susanne MünznerMaskør: Siw JärbynDramaturg: Kristian

Lykkeslet Strømskag

Handler om: Osvald som kommer hjem fra Paris til sin mor med en grusom

hemmelighet i bagasjen. Han oppdager at ingenting

der hjemme er som han tror.

DU SLIPPER ALDRI UNNA.

PASSER FOR:

Kikkere Mødre og fedre, døtre og

sønner

DET LILLE SKREKKABINETT

MOREN. Fru Alving, som spilles av Liv Bernhoft Osa. GJENGANGEREN.Sønnen

Osvald, som spilles av Sigurd Myhre.


B E S T I L L B I L L E T T E R N Å ! 8 1 5 0 0 8 1 1 W W W . N A T I O N A LT H E A T R E T . N O H Ø S T 2 0 1 4 1 1

Koteletten er alltid større på naboens tal-lerken, sier de i Russland. Gresset er all-tid grønnere på den andre siden, sier vi. Uansett nasjonalitet eller århundre, er

mennesker lengtende skapninger. For karakterene i Anton Tsjekhovs Tre søstre er livet alltid et annet sted.

– Hva er det egentlig de lengter etter?– Irina, den yngste av søstrene, drømmer om

kjærligheten. Hun er den mest optimistiske av søstrene, så hennes reise er ganske dramatisk. Hun må erkjenne at livet ikke blir som hun håpet, sier Mariann Hole, som spiller Irina.

– Olga er en middelaldrende, ugift lærer. Hun er redd toget har gått, at hun ikke er attraktiv for noen mann lenger, men jeg tror hun drømmer om å bli gift og bety noe spesielt for én, sier Trine Wiggen om sin rollekarakter.

Mens Masja, den eldste søsteren, som spilles av Laila Goody, er gift med en mann hun ikke elsker.

– Alle har vi et behov for å føle oss elsket og betydningsfulle, sier Laila.

SKREMMENDE: Regissør Hanne Tømta ønsker med sin tolkning å skape et rom der skillet mellom scene og

Hovedrollene i Anton Tsjekhovs Tre søstre lengter på hver sin måte etter noe annet. Skuespillerne Laila Goody, Mariann Hole og Trine Wiggen lengter alle etter å bety noe mer.

LIVET. NÅ!sal oppløses, og der både skuespillerne og publikum får kjenne på drømmen om noe annet. Derfor spør vi de tre skuespillerne om Tsjekhovs aktualitet i Norge i dag – og hvordan de forholder seg til tematikken – i sine egne liv.

– Vi som bor her i Norge forventer oss så mye av hva livet skal innebære. Men kanskje bør vi være mer takknemlige for det vi har? Det er ikke lett i en verden der alt poleres og glattes ut, fordi vi alle skal lengte etter dette «perfekte!», sier Mariann.

Tsjekhovs Tre søstre stiller moderne, eksistensielle spørsmål, mener Trine:

– Hva er meningen, hvorfor er vi her? Det virker som om disse spørsmålene blir mer påtrengende i et sekulært overflodssamfunn hvor omsorgen for det materielle – pengene – er større enn omsorgen for det som er levende: mennesker, dyr, natur. Meningen kan i hvert fall ikke være å ødelegge livsgrunnlaget for de som kommer etter oss.

FINT Å BLI ELDRE. De tre skuespillerne er alle tre eldre enn kvinnene i Tsjekhovs stykke.

– Men det speiler også tiden vi lever i. Folk lever lenger, og i Norge i dag er du er fortsatt ung når du

AV ELISABETH SØDAL (TEKST) OG GISLE BJØRNEBY (FOTO)

TRE SØSTREAv Anton Tsjekhov

Oversatt av Kjell HelgheimBearbeidet av Mari Vatne

KjeldstadliPremiere 30. oktober

BakscenenRegi: Hanne Tømta

Med: Trine Wiggen, Laila Goody, Mariann Hole/Tone Mostraum, Erland Bakker, Pia Tjelta, Bjørn Floberg,

Per Frisch, Håkon Ramstad, Jan Gunnar Røise, Espen

Skjønberg, Frøydis Armand Scenografi og

kostymedesign: Nora Furuholmen

Lysdesign: Øyvind Wangensteen

Maskør: Wibke Schuler Dramaturg: Mari Vatne

Kjeldstadli, Kristian Lykkeslet Strømskag Regiassistent: Anna

Dworak

PASSER FOR:

Dagdrømmere De som lever livet

LIVET ER ET ANNET STED.

Handler om: Russlands privi-legerte klasse famler rundt etter mening i en verden de

er i ferd med å miste taket på, mens de står bak gardinet og titter i ut i håp om et annet liv.


er 28. I Russland på slutten av 1800-tallet var du gammel da du rundet samme alder, sier Trine.

– Jeg synes det er fint å bli eldre. Jeg slapper av. Jeg er ikke like opptatt av hva andre synes om meg, som menneske og skuespiller, sier Laila.

– Jeg er mer til stede i mitt eget liv nå enn jeg var da jeg var 30. Da tenkte jeg alltid at jeg hadde livet foran meg, sier Trine.

– Hvordan er det å spille Tsjekhov?– Jeg er lykkelig med mannen min. Og likevel

kan jeg gjenkjenne noe av det som Masja tenker på. Tsjekhov skriver så man føler det handler om sitt eget liv, sier Laila.

Mariann er enig.– Jeg har selv kjent på følelsen av å lengte etter at

livet skal starte og skuffelsen over at ting ikke ble som man drømte om. I begynnelsen har de tre søstrene et håp. Men det er et håp som blekner og blir borte.

IKKE EN KLADD. I Tre søstre hevder en av karakterene at dette livet bare er et førsteutkast, at det virkelige livet kommer etterpå. Laila forsikrer:

– Det er ikke en kladd! Så følg med i timen!Trine tenker seg om:– Og hva er meningen? Det er vel kjærligheten,

det, da. Hvis man skal koke det ned, så handler det om det. Er det ikke kjærlighet alle lengter etter?

ER DET IKKE KJÆRLIGHET ALLE LENGTER ETTER?TRINE WIGGEN, SKUESPILLER

BEFRIENDE TSJEKHOV

Tsjekhov er dypt gjenkjennelig, mener regissør Hanne Tømta.Drømmen om noe mer holder oss oppe, men gjør samtidig at vi ikke klarer å ta tak i livet. Det er allmennmenneskelig.

Det mener regissør Hanne Tømta, som har tatt russisk dramatikk til norske scener adskillige ganger. Etter å ha bodd i Russland i flere år har hun et spesielt forhold til Anton Tsjekhov.

– Han har en eneståen-de evne til å beskrive men-nesker på godt og vondt, i en befriende blanding av komedie og alvor.

Hun mener tematikken i Tre Søstre i høyeste grad er relevant for dagens Norge, selv om karakte-rene en hentet fra russisk aristokrati ved århundre-skiftet.

– Vi som er født i Nor-ge, fikk gullbilletten her i livet, det er det liten tvil om. Vi er like fulle av drømmer og idealer nå som den gang og klarer heller ikke å handle etter idealene.

Teatersjefen har travle dager, men er glad for også å kunne jobbe med regi.

– Det er en gave. Jeg er veldig heldig som får jobbe med et drømme-cast av skuespillere – og ikke minst med norsk te-aters «Grand Old Man», Espen Skjønberg!

TRAVLE DAGER. Norsk teaters «Grand Old Man» fylte 90 i år, men har fremdeles travle arbeidsdager i teatret. Møt ham i rollen som doktoren Tsjebutykin i Tre søstre – ett av flere prosjekter han jobber med i høst!

STORE FORVENTNINGER: I likhet med Tsjekhovs karakterer, har vi som bor i Norge i dag så store forventninger til hva livet skal innebære. Men kanskje vi bør være mer takknemlige for det vi har, spør Mariann Hole (i midten), som sammen med Laila Goody (til venstre) og Trine Wiggen spiller de tre søstrene i Anton Tsjekhovs berømte stykke.



FISEFESTENfortsetter!Jepsi pepsi! Lise, Bulle og doktor Proktor fortsetter sine eksperimenter på Nationaltheatret – og det med et gigantisk kjempemegabrak!

Alle barn – og de fleste voksne – elsker Doktor Proktors prompepulver. Du kan selvfølgelig lese boka eller se filmen. Men det er én ting alle vet;

at promp er best i levende live. Og helst mellom fløyelsgardiner og gullornamenter. Altså på Nationaltheatret!

Da Doktor Proktors prompepulver hadde premiere på Nationaltheatret i vår, var anmelderne helt enige: Dette er godt teater, rett og slett. Nå spiller forestillingen videre – med splitter nye skuespillere. Vi tok en prat med dem om hvordan det blir å tre inn i Jo Nesbøs fantastiske univers.

LISE: MARTE MAGNUSDOTTER SOLEM. – Jeg synes det blir kjempegøy å spille Lise i Doktor Proktors prompepulver! Jeg har sett forestillingen, og den er så leken og fin. Dette blir et morsomt univers å være i!

– Hva tenker du om Lise? Hvem er hun?– Jeg kjenner meg igjen i henne. Hun er litt

sånn «flink jente», som vil gjøre alt ordentlig, men som samtidig har mange sprell på lur.

– Lise og Bulle er bestevenner. Hva er en bestevenn, sånn du ser det?

– Det er en som er med på alle de sprø og rare tankene du har, og som du kan dele alt med, både det du er redd for og det du er glad for. Og selv-sagt; en som ikke svikter når det gjelder!

BULLE: SINDRE POSTHOLM. – Dette kommer til å bli fantastisk morsomt! Det er en så fargerik og fantasifull historie – og dønn ærlig. Jeg liker at det er så mye fart i forestillingen!

– Hva tenker du om å spille teater for barn?– Jeg synes det er vanvittig gøy med barn

som publikum. Du får så spontane og direkte tilbakemeldinger. Og så tolker barn ting på overraskende og uventete måter.

– Bulle er et barn, og du er voksen. Hvordan jobber du for å spille en gutt?

– Jeg har en nevø på 11 år, med rødt hår. Å

studere ham, litt i hemmelighet, er nok ikke så dumt.

– Det er første gang du spiller på Nationaltheatret?

– Ja, og det er veldig stas. Og det er jo morsomt at min debut her på huset blir i en forestilling om promp!

DOKTOR PROKTOR: CHRIS-TIAN GREGER STRØM. – I vår spilte du den slemme Truls; nå blir du doktor Proktor?

– Ja, og det skal bli gøy. Jeg må jo gjøre det på min måte. Det blir nok en klin gæ-ren doktor!

– Hva synes du om å spille for barn?

– Det er en helt spesiell opplevelse. Og veldig morsomt.

– Hva er godt barneteater?

– At man tar det på alvor og tør å bryte grenser. Barn må ikke nødvendigvis skjermes for ting. De skjønner mye mer enn vi voksne tror.

DET BLIR NOK EN KLIN GÆREN DOKTOR!CHRISTIAN GREGER STRØM, DOKTOR PROKTOR


AV REDAKSJONEN (TEKST) OG MARTE GARMANN (FOTO)

Handler om: Den sjarmerende og gale doktor

Proktor og vennene Lise og Bulle vil skape verdens kraftigste prompepulver og selge det til NASA. Slik

skal de bli rike, berømte og erobre verden med promp.

PASSER FOR:

De fantasifulle

De som liker teater med

smell

FISEFESTLIG PROMPESALUTT!

DOKTOR PROKTORS PROMPEPULVER

Av Jo NesbøNypremiere 3. oktober

HovedscenenDramatisert av Morten

Joachim, Ane Skumsvoll og Ivar Nergaard. Bearbeidet

av Njål Helge Mjøs og Kjersti Elvik.

Regi: Kjersti ElvikMed: Christian Greger

Strøm, Sindre Postholm, Lars Jacobsen, Marte Magnusdotter Solem,

Mattis Herman Nyquist, Nader Khademi, Sigurd

Myhre, Kristian Winther, Per Egil Aske, Finn Schau, Liv Bernhoft Osa, Marika

EnstadMusiker: Karl Strømme

Komponist: Ole Jørn Myklebust

Scenografi: Stephan WeberKostymedesign: Kathrine

ToloLysdesign: Joakim Røisland

Maskør: Eva Sharp, Nina König

Videodesign: Giovanna Bolliger

Dramaturg: Njål Helge Mjøs

Den som vil glede sine barn, barnebarn eller oldebarn (og seg selv på kjøpet), bør ta turen til Nationaltheatret. Aftenposten

Promp og krutt skaper festlig salutt. VG

FISEFINE ANMELDELSER:Utmerket underholdning. Dagbladet

SPLITTER NYE SKUESPIL-LERE. I høst spilles de tre gode vennene doktor Proktor, Lise og Bulle av Christian Greger Strøm, Marte Magnusdotter So-lem og Sindre Postholm.

Nationaltheatret samarbeider med

Riksteatret om Doktor Proktors prompepulver.

Forestillingen er basert på Morten Joachims regi.



Nypremiere 15. oktoberAv Mark St. GermainRegi: Kjetil Bang-HansenAmfiscenen

FREUDS SISTE MØTEFinnes det en gud?

PROGRAM HØSTEN 2014

PEER GYNTPeer Gynt snakker ut på Skavlan.

PREMIERE 9. AUGUST Av Henrik IbsenRegi: Alexander Mørk-EidemHovedscenen

PREMIERE 7. SEPTEMBERAv Henrik IbsenRegi: Petter NæssTorshovteatret

PREMIERE 8. SEPTEMBERAv Henrik IbsenRegi: Victoria H. MeirikMalersalen

NYPREMIERE 3. OKTOBERAv Jo Nesbø Regi: Kjersti ElvikHovedscenen

PREMIERE 13. NOVEMBERAv Harald Tusberg og Egil Monn-Iversen, etter et skue-spill av Oskar Braaten Regi: Bjarte HjelmelandTorshovteatret

EN FOLKE-FIENDEEn varsler uten stemme.

GJEN- GANGEREDu slipper aldri unna.

DOKTOR PROKTORS PROMPEPULVERPromp er best på teater!

Nypremiere 11. augustAv Kjersti Annesdatter Skomsvold.Regi: Margreth Olin Amfiscenen

Nypremiere 10. novemberAv Arthur JohansenRegi: Kjersti Horn Malersalen

JO FORTERE JEG GÅR, JO MINDRE ER JEGMestermøte.

JEG VAR FRITZ MOENEt mareritt fra virkeligheten.

UNGENAbsolutt medmenneskelighet.


ET DRØM-SPILLNår teatret snakker drømmenes språk.

PREMIERE 10. SEPTEMBERAv August StrindbergRegi: Calixto BieitoHovedscenen

PREMIERE 15. NOVEMBERAv Tyra Tønnessen. Inspirert av Thornton Wilders The Long Christmas DinnerRegi: Tyra TønnessenAmfiscenen

PREMIERE 9. SEPTEMBERAv Henrik IbsenRegi: Sofia JupitherAmfiscenen

NYPREMIERE 25. SEPTEMBERSom nedskrevet av Platon. Regi: Stein WingeAmfiscenen

NYPREMIERE 25. NOVEMBERAvJon FosseAmfiscenen

PREMIERE 30. OKTOBERAv Anton TsjekhovRegi: Hanne TømtaBakscenen

JULEMIDDAGSlekt skal følge slekters gang.

LILLE EYOLFDet usynlige barnet.

SOKRATES’ FORSVARSTALEEt retorisk mesterverk med Toralv Maurstad.

STEIN TIL STEINJacobsen møter Fosse.

TRE SØSTRELivet er et annet sted.

VIL DU VITE MER OM FORESTILLINGER, PRISER, RABATTER OG ÅPNINGSTIDER: WWW.NATIONALTHEATRET.NO ______ RING OSS PÅ: 815 00 811ELLER KOM INNOM BILLETTKONTORET

I DAGBESTILL

DE BESTE BILLETTENE GÅR

FØRST!

RIV UT, HENG OPP OG KOM PÅ NATIONALTHEATRET I HØST!


TEKST: MONICA LINDANGERFOTO: GISLE BJØRNEBY

ET DRØMSPILLAv August Strindberg

Oversatt av Hans HeibergPremiere 10. september

HovedscenenRegi: Calixto Bieito

Med: Mariann Hole, Jan Sælid, Jan Gunnar Røise,

Frøydis Armand, Heidi Goldmann, Anneke von

der Lippe, Gisken Armand, Håkon Ramstad og Per

Christian EllefsenKomponist/musikalsk

ansvarlig: Per Christian Revholt

Scenografi: Rebecca RingstKostymedesign: Ingo

KrüglerLyddesign: Erik Hedin

Lysdesign: Reinhard TraubMaskør: Greta Bremseth

Dramaturg: Bettina Auer og Olav Torbjørn Skare

Handler om: Guden Indras datter ber om å få reise ned

til jorden for å se hvordan menneskene lever. Der

møter hun Agnes, en ung jente med kronisk angst.

NÅR TEATRET SNAKKER DRØMMENES SPRÅK.

PASSER FOR:

De fryktløse Estetikere

VILT OG VAKKERT: Calixto Bieito setter opp Et drømspill, med Mariann Hole i hovedrollen, som et visuelt, tekstlig og musikalsk dikt.

1 8 N A T I O N A LT H E A T R E T B E S T I L L B I L L E T T E R N Å ! 8 1 5 0 0 8 1 1 W W W . N A T I O N A LT H E A T R E T . N O

DRØMKUNSTEN Å LAGE EN

I drømmer kan alt skje. Men går det an å gjenskape vårt indre teater på scenen? Bli med og se scenografien til Et drømspill bli til – noe av det mest utfordrende som noensinne er laget på Nationaltheatret.


En svartkledt kvinne med rødt skjerf skrider inn på Nationaltheatrets hovedscene. Hun håndhilser på en gruppe teknikere, som har stilt seg på en rekke på scenen.

Nesten som om de tar imot et statsoverhode. Det er spenning i lufta, klarsignalet går. To kraftige stålbånd strammes, og en gigantisk vegg begynner å rulle sakte fremover. Gulvet knirker svakt i protest mot vekten av den massive veggen. Det trente øyet kan se at det rykker litt, at det går litt skjevt.

Men den svartkledte kvinnen, den tyske scenografen Rebecca Ringst, er fornøyd. Det skal bare noen justeringer til før veggen ruller rett og jevnt. Tauene som trekker veggen, må byttes ut. De er for elastiske.

– Det var lurt å gjøre denne testen nå. Da er vi mye roligere når prøvene begynner med skuespillerne, smiler hun. GRENSESPRENGENDE. Det er en vanvittig jobb å lage scenografien til August Strindbergs Et drømspill. Den grensesprengende spanske regissøren Calixto Bieito og scenograf Rebecca Ringst har gitt

håndverkere og teknikere på Nationaltheatret utfordringer utenom det vanlige. Forestillingen skal bli intet mindre enn en scenisk drøm, og i drømme er ingenting stabilt. Det er flytende. Da er det ingen enkel oppgave å lage scenografien.

– Scenografien til Et drømspill er noe av det mest utfordrende som er gjort på Nationaltheatret noensinne, sier teknisk sjef Stian Lindquist.

Og veggen er det viktigste av alt. Den er selve utgangspunktet.

GIGANTISK KLATRESTATIV. En måned tidligere, på Nationaltheatrets verksted på Brobekk i Groruddalen: Verkstednestleder Dani Bekkely gir veggskjelettet et langt og tankefullt blikk.

– Kommer dette til å gå?– Ja, vi håper jo det, ler han.Tre stålvogner med stige på skal monteres inn i

den store veggen, som er tolv meter bred, sju og en halv meter høy og to meter dyp – og som akkurat nå står og vakler etter at støtteklossene som har holdt den oppe, er fjernet.

Verkstedsjef Lars Helvik løfter prøvende på en av

NOE SÆRLIG MER AVANSERT

ENN DETTE GÅR DET IKKE AN Å

FÅ TIL PÅ VÅR SCENE.

STIAN LINDQUIST, TEKNISK SJEF

TEATERMAGI: Det var sånn hun hadde sett det for seg. Scenograf Rebecca Ringst er svært fornøyd med effekten av røyk og baklys gjennom plankene i veggen. – Det er magisk! utbryter hun.


stigevognene, som ligger på gulvet ved siden av. – Det er ikke så tungt.– Nei, nei, vi klarer å løfte den med to mann, sier

Jan Ekstrøm, avdelingsleder på smia.Stigevognene skal kunne rulle frem og tilbake

inne i den dype veggen og fungere som et gigantisk og bevegelig klatrestativ for skuespillerne

VIL OVERRASKE. Scenograf Rebecca Ringst har samarbeidet med Calixto Bieito i åtte år, på cirka seks forestillinger årlig. De to gjestet Nationaltheatret sist i 2008, den gang med den kontroversielle og kritikerroste Brand.

– Calixto stoler på meg, derfor har jeg veldig stor frihet. Vi inspirerer hverandre. Vi strekker oss alltid etter å gjøre noe nytt, å overraske og gi en ny opplevelse.

Rebecca jobber vanligvis med mer stabile sceniske univers. I Et drømspill skjer det store endringer hele tiden.

– Dette er første gang vi endrer scenerommet så ofte og så fort. Jeg håper vi klarer å overraske publikum, sier hun.

EN TREHYTTE FRA TAKET. Utgangspunktet for scenebil-det er et svart intet, der et sammensurium av ele-menter kommer og forsvinner igjen, hurtig og lyd-løst: En trehytte skal henge fra taket, digre trær skal dingle opp ned og spinne rundt og rundt, som en uro. En overdimensjonert makuleringsmaskin kom-mer til å leve sitt eget liv.

– Ideen er å la konkrete ting, som en seng, bevege seg som den vil, forklarer Rebecca.

Verkstedsjef Lars funderer på hvordan de skal lage rotasjonssystemet for den digre uroen av trær – med en helikopterrotor som roterer hver sin vei.

PLANKEKJØRING? Men trærne er klare til å henges opp. Malerne på malersalen har puttet falske gre-ner med plastblader på fire trær. For ekte blader visner jo. Det er møysommelig arbeid, som har tatt tid.

– Vi må nok reparere trærne etter at vi har fraktet dem til Hovedscenen. Det ene treet er litt sprøtt. Grenene kan knekke inni og bli slappe, sier Lise Hagen, avdelingsleder på malersalen, mens hun bandasjerer under den ene grena.

STØTTEBANDASJE: Fire trær skal utgjøre en gigantisk uro. Maler Lise Hagen støtter opp slappe greiner med bandasjer.

JUKSA LITT: Inger Molenaar skjuler de hvite bandasjene på trærne med brun maling.

GODT SKODD: Flere lag av maling fra ulike produksjoner finnes på skoene til maler Lise Hagen. Akkurat nå er de grønne, etter at Lise har malt gulvet til Skavlan-studioet i Peer Gynt.

PETTER SMART: Av de andre gutta på verkstedet blir Jan Erik Nestande gjerne kalt Petter Smart. Scenograf Rebecca Ringst beskriver ham som en fantastisk dyktig, men gal kunstner. Ikke rart det er han som er satt til å lage den over- dimensjonerte makuleringsmaskinen.

TEAMWORK: Alle må ta i et tak når fundamentet til veggen reises. Jan Ekstrøm og Dani Bekkely har fortsatt mye å gjøre før den står ferdig.

MØTER VEGGEN: Alt skal testes. Verkstedsjef Lars Helvik blir sendt opp i stigene i veggen, der skuespillerne om noen måneder skal klatre. Hvordan fungerer det med tyngden, i baklyset og med røyk?



Over hele malersalen ligger meter på meter med svart, nybeiset plank. 17 tomme spann med beis står på en tralle. Seks nye er kjøpt inn i dag.

– Er det mye jobb? – Ja, det er veldig mye plank, sier Lise.– Det er plankekjøring, skyter Lars Helvik tørt

inn.Plankene skal etter hvert kle den digre veggen,

slik at lyset kan falle mellom sprekkene og veggen ikke blir så tung. Den skal gli helt sømløst over scenen. Hjulene skal ikke knirke, bevegelsen skal flyte rent, og veggen skal bevege seg uten å rykke. Det er dette som er så vanskelig. Det svarte intet må fungere.

I DRØMME KAN ALT SKJE. Tilbake på Hovedscenen pus-

ter scenograf Rebecca og teknikerne lettet ut. Ild-prøven er bestått. Rebecca, som har jobbet på scen-er i hele Europa, liker seg godt på Nationaltheatret.

– Jeg liker menneskene her. Vi led sammen under Brand, og når man lider, blir man godt kjent. Jeg er veldig glad for å komme tilbake hit. Jeg vil alltid utfor-dre de scenehusene jeg jobber på, men ikke så mye at det ikke lar seg gjennomføre, forteller Rebecca.

For henne handler teater om gode ideer og å skape magiske øyeblikk:

– Alt skal være en overraskelse i denne forestill-ingen. Vi vil ikke at publikum skal føle seg trygge. Det er magi. Dette er jo en drøm, og i drømme kan alt skje.

SVARTMALER: Beis gir en fin effekt i scenelyset, ifølge avdelingsleder Lise Hagen. Alle plankene må beises før snekkerne får dem.

PÅ RAD OG REKKE: Kostymedesigner Ingo Krügler og kostymeassistent Stine Berg Knudsen har hentet ut kostymer de vil prøve ut på skuespillerne fra kostymelageret på Brobekk. Nå henger plaggene og venter på dommen: Får de bli med i forestillingen eller ikke?

SVEISEBLIND? Smed Atle Martin har brukt flere uker på å sveise sammen elementene til den digre veggen.

SAMARBEID: Verkstednestleder Dani Bekkely, smedvikar Edgar Mangulad og smed Atle Martin monterer den første bjelken til veggen på Hovedscenen.

VI VIL IKKE AT PUBLIKUM SKAL FØLE SEG TRYGGE. DET ER MAGI.REBECCA RINGST, SCENOGRAF


– Jeg er veldig glad for å regis-sere August Strindbergs Et drømspill her på National-theatret, sier den prisvin-nende spanske regissøren Calixto Bieito.

Han har i flere år vært kunstnerisk leder for Teatre Ro-mea i Barcelona og har en betydelig internasjonal karriere som teater- og operaregissør.

– Jeg leste Strindberg for første gang da jeg var ung og har tenkt at dersom jeg noen gang skal regis-sere Strindberg, så vil jeg gjøre det med skandina-viske skuespillere.

– Men hva handler stykket om?– Om alt i livet, egentlig … Minnene, kjærligheten,

medfølelsen, nåden. Jeg er veldig fascinert av drøm-mer. Hva er en drøm? Strindbergs stykke er ikke lo-gisk og rasjonelt, det er formet som en drøm og der-med umulig å forklare. Det er bare å la seg rive med.

CALIXTO BIEITO: – DRØMMER FASCINERER MEG

Vi går bak avisoverskrif-tene og leter etter men-nesket Fritz Moen. En gutt som ble sendt bort

av moren, et barn som ingen ville ha – en mann som ble utestengt fra de fleste miljøer. Vi lar ham få være hoved-personen i teaterstykket om sitt eget liv.

Fritz Moen ble født nesten døv og hadde et svært dårlig talespråk. Våren 1978 ble han dømt for drapet på Torunn Finstad. Høsten 1981 ble han dømt for drapet på Sigrid Hegg-heim, der hans forsvarsadvokat Olav Hestenes reiste seg opp i rettssalen og proklamerte: «For første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått justismord.» Til sammen

sonet han 18 og et halvt år i fengsel for to mord han ikke hadde begått.

– Et mareritt fra virkeligheten, en historie om Norge og velferdsstatens snevre grenser, om vårt behov for å dømme den som utfordrer normali-tetssamfunnets skjørhet, sier regis-sør Kjersti Horn, som blant annet har regissert den kritikeroste Styrtet engel, som gikk på Nationaltheatret i fjor – også den forestillingen med utenforskapet som tematikk.

Jeg var Fritz Moen ble for første gang spilt i 2011 og høstet da stor applaus fra kritikere og publikum. I forestillingen medvirker både hørende og døve skuespillere.

ET MARERITT FRA VIRKELIGHETEN

BARE SPRØYT: En så stor malingsjobb krever litt ekstra maskinell hjelp. Stian Ødegaard sprøytemaler elementer til den massive veggen.

Fritz Moen Kjersti Horn

– Calixto Bieito minner meg om hvorfor jeg elsker teater, sier Mariann Hole, som spil-ler Agnes i Et drømspill, en ung jente som er rammet av angst.

– Han krever så mye av oss skuespillere, vil at vi skal

gi alt fra begynnelsen. Et drøm-spill er et perfekt stykke for Bieito, fordi han er en veldig visuell regissør. Her er alt mulig, vi skal for-søke å gjøre alt …

MARIANN HOLE: – HER ER ALT MULIG

Fritz Moen ble det perfekte offer for et av norgeshisto-riens mest omtalte justismord. Jeg var Fritz Moen er en kritikerrost forestilling om å være annerledes.

GJESTESPILLGrunnlovs-

jubileet 2014

Malersalennypremiere

10. november

Et pionérprosjekt innen norsk teater.NRK Kulturnytt

Noen ganger treffer en teateroppsetning som en knyttneve. Det gjør Jeg var Fritz Moen. VG

«Årets Forestilling» 2011 Natt&Dag

Jeg var Fritz MoenMalersalen

Nypremiere 10. novemberAv Arthur JohansenRegi: Kjersti HornMed: Ronny Patrick Jacobsen, Bo Hårdell, Emil Johnsen, Mads S. Pettersen, Are Jonsen Rødsand. Scenografi og kostymer: Erika MagnussonLysdesign: Tobias LeiraLyddesign: Erik HedinProdusert av: Teater Manu og Riksteatret



National Spesial Uprøvd Spennende og overraskende møter mellom teatrets skuespillere, dramatikk og publikum. Musikk, lesning, mat, improvisasjon. Forvent det uventede!

Opplev introduksjoner i forkant av forestillinger, eller møter med skuespil-lere og kunstnere til en prat på scenekanten. Alle er gratis og åpne for alle. I tillegg arrangerer vi samtaler, mestermøter og debatter om kultur, samfunn og teater. På bildet møter skuespillerne Thorbjørn Harr og Jan Gunnar Røise publikum før forestillingen Forvandlingen.

National Spesial Teatersnakk

Fire på National Spesial Teatersnakk:

– GIR MERSMAK

Saranda Kabashi, forsker.

– Jeg elsker teater, og introduksjoner til forestillingen, som denne, gir mersmak. Jeg kunne gjerne hørt enda mer!

– EN INVESTERING

Hedda Høgåsen-Hallesby, informasjonskonsulent.

– Når jeg går på teater, vil jeg gjerne investere litt i kvelden, ikke bare deise innom, som i en kinosal. Jeg vil lære noe og få en opplevelse jeg tar med meg videre. Det fikk jeg i kveld.

– MER Å SNAKKE OM

Mari Betanzo, samfunnsøkonom.

– Det er definitivt verdt å komme litt tidligere for å få med seg en introduksjon. Det gir en meropplevelse – og enda mer å snakke om etterpå.

– KOMMER GJERNE IGJEN!

Anders Thorbjørnsen, samfunnsøkonom.

– Jeg må bare si at det er så mye bra som går på Nationaltheatret, jeg tror jeg har vært her seks ganger i løpet av det siste året, og jeg kommer gjerne igjen!

DET SKJER ENDA MER!Visste du at det yrer av liv på teatret, også før og etter forestillingene?

TEKST: REDAKSJONEN

FOTO

: GIS

LE B

JØRN

EBY


National Spesial Omvisning

National Spesial Teaterquiz

JACOBSEN MØTER FOSSEAnne Marit Jacobsen er tilbake med en scene- tolkning av Jon Fosses dikt.

– Jeg har alltid hatt lyst til å spille noe av Jon Fosse. Nå fikk jeg endelig sjansen.

Anne Marit Jacobsen, som fremdeles spiller suksessen Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, i Margreth Olins regi, er i høst aktuell med forestillingen Stein til stein, med Jon Fosses nyeste diktsamling som utgangspunkt. Med seg på scenen har hun pianist Helge Lien og sanger og initiativtager Ruth Wilhelmine Meyer.

– Diktene egner seg veldig godt for scenen. Det er situasjoner i dem som gjør dem så spillbare.

I første omgang er det bare snakk om å gjøre tre forestillinger på Nationaltheatret, men Jacobsen vet av erfaring hva som kan skje.

– Jeg var en gang med på et lignende prosjekt, der jeg sammen med musikere fremførte dikt av Hans Børli. Der endte vi opp med nærmere 50 forestillinger.

For det er gjerne slik at folk kommer når Jacobsen står på scenen, jamfør Jo fortere jeg går … og Lili Valentin. Vil like mange komme denne gangen? Hun svarer diplomatisk:

– Jeg har et bredt publikum, og det er jeg glad for. Så jeg håper jo, at folk vil komme.

Stein til steinAmfiscenen

Nypremiere 25. november

Et bestillingsverk med utgangspunkt i Jon Fosses dikt til Oslo Poesifestival 2013. Med Ruth Wilhelmine Meyer, Helge Lien og Anne Marit Jacobsen.

Skuespiller og regissør Gisli Örn Gardarsson intervjues av kulturjournalist Per Sundnes før forestilling.

KUNSTNERMØTER. Else Kåss Fu-ruseth og Harald Eia er blant dem som har møtt Unge National.

Visste du at du kan komme inn og se bak kulissene? Opplev det tradisjonsrike teaterhuset og hør de mange spennede historiene! Interessert? Send e-post til: [email protected]

Test dine kunnskaper om kultur og teater i Nationaltheatrets popu-lære teaterquiz. Stor stemning for både amatører og quiznerder. For program, følg med på: www.nationaltheatret.no

National Spesial Ung

Unge National engasjerer sine 8000 medlemmer med blant annet teatersport, quiz og møter med teatrets kunstnere. Hiphopfestival, årets skolerevy og introer til forestillinger er bare noe av det som samler teaterinteresserte unge.

SERVERING: Nyt et glass i den vakkert

utsmykkede teaterbaren.

NYT PAUSEN: Bestill bord og servering til pausen på

forhånd, og unngå kø.

BALKONG: Slapp av i pausen på vår store balkong med en

av Oslos fineste utsikter.

GODT Å DRIKKE: Spør oss om vårt store utvalg av

forfriskninger.



Kampen for tilværelsen er slett ikke den sterkestes rett. Overlevelse krever hjertevarme – og et lite spark oppover. Hilsen Oskar Braaten og Musikklab.

INTIMT, RÅTT OG UPOLERT PÅ TORSHOV

Kjøp en vise for en skilling! Lenge før medie-sam-funnet tilfredsstilte vår hunger etter nyheter og tåredryppende historier, kunne man kjøpe seg en vise, rett og slett. Katas-

trofer, død og ulykkelig kjærlighet var yndede temaer. Og skillingsvisa var inspirasjonskil-den da Egil Monn-Iversen og Harald Tus-berg på 1970-tallet lagde en av de første norske musikalene, Ungen, basert på Oskar Braatens skuespill fra 1911. His-torien om fabrikkarbeideren Milja, som «havner i uløkka» og i dyp for-tvilelse vil gi bort ungen sin til et rikt ektepar på andre sida av elva, er som skapt for en skillingsvise. Forskjellen er bare at der skil-lingsvisa gir seg hen til sorg og armod, har Oskar Braatens Un-gen sosial brodd.

KJEMPET HARDEST. Østkantens dik-ter, som Oskar Braaten ble kalt, skildret kampen for tilværelsen før velferdsstaten bredte sine beskyt-tende vinger over oss. Og de som måtte kjempe hardest, var gjerne kvinnene nederst på rangstigen, mente Braaten – og ga oss karak-terer som den sosiale opprøreren Hønse-Lovisa, den pliktoppfyllende Milja og utfordreren Petrina.

ET STEINKAST UNNA. Og hva er vel mer naturlig enn at skuespillergruppa som har åpnet Musikklab et steinkast unna Akerselva, de røde fabrikkbyg-ningene og Hønse-Lovisas hus, tar tak i dette materialet? Musikklabben vil gå til kjernen av Oskar Braatens tekst. De vil utforske skillingsvisetradisjonen og gi Monn-Iversens musikk en nedstrip-pet orkestrering, med en anelse sigøyner-feeling. Dessuten vil de se om de kan finne tilbake til det opprinnelige østkantmålet. Scenografi og kostymer blir tidsriktige, som på tidlig 1900-tall, men relasjonene og ka-rakterarbeidet tolkes på en nåtidig, moderne måte. Dermed blir dette kanskje en råere ver-sjon av Ungen?


INTIMT, RÅTT OG UPOLERT PÅ TORSHOV

AV MARTE STUBBERØD EIELSEN (TEKST) OG REMI JULIEBØ

(ILLUSTRASJON)

UNGENAv Harald Tusberg og Egil

Monn-Iversen, etter et skuespill av Oskar Braaten.

Premiere 13. novemberTorshovteatret

Regi: Bjarte HjelemlandMed: Lena Kristin

Ellingsen, Christian Skolmen, Bernhard

Arnø, Simon Revholt, Kjersti Botn Sandal, Mari

Maurstad, Tone Danielsen, Hanne Skille Reitan, Julie

Støp HusbyArrangementer, tangenter

og kapellmester: Simon RevholtScenografi og

kostymedesign: Milja Saalovara

Maskør: Greta BremsethDramaturg:

Njål Helge Mjøs

ABSOLUTT MEDMENNESKELIGHET.

PASSER FOR:

Opprørere De følsomme

Handler om: Fabrikkarbeideren Milja

«havner i uløkka» fordi hun faller for den sjarmerende

fyllebøtta Julius, som sviker henne til fordel for den

elegante Petrina. Milja og ungen hennes blir tatt vare på av Hønse-Lovisa – men

bør Milja adoptere bort barnet sitt til en velstående familie på den andre sia av

elva?



DOKTOR STOCKMANN VERSUS MUSIKKENHvor mye går det egentlig an å si – overdø-vet av et piano? Musikklab på Torshovtea-tret vekker stumfilmen til live igjen.

Én mann taler hele samfunnet midt imot. Hva skjer hvis man gjør denne mannen stum? Det ønsker Torshovteatrets Musikklab å

undersøke. De gjør rett og slett idealisten doktor Stockmann om til en kjempende stumfilmhelt.

Musikklab er prosjektet til gruppa som for tiden regjerer på den skuespillerstyrte scenen på Torshov. I vår gjorde de stor suksess med En får væra som en er – en Ole Ivars musikal. Nå ønsker de å forske i hvor mye man egentlig kan si – overdøvet av et piano.

Alle stumfilmens særegenheter testes nøye ut i Petter Næss’ regi. I et svart og hvitt scenerom understreker levende musikk handling og følel-ser. De to brødrene, Tomas og Peter Stockmann, kjemper om hver sin versjon av sannheten –

kun med ges-ter og mimikk, og en og an-nen tekstplakat som hjelpemid-del. Etter hvert

reiser vi fremover i mediehisto-rien, fra avisklipp til twittermeldinger. Brødrene Stockmanns kamp om folkets gunst blir også en kamp om musikken. For ikke bare er musikken handlingsdrivende og stemnings-skapende, den forstummer også sannheten.

En folkefiende på Torshov er en oppvisning i skuespillerkunst – og åpner for den humoristiske siden ved stykket som Ibsen selv var opptatt av. Men menneskets evne til å snu kappen etter vin-den er ikke bare lattervekkende. Hvordan forhol-der vi oss til varsleren, spør Musikklab. Er han en helt bare så lenge sannheten ikke er altfor dyre-kjøpt for oss? Skal varsleren opp på sokkel eller landsforvises og hysjes ned? Slik stiller Musikk-lab også politiske spørsmål av i dag.

AV MARTE S. EIELSEN (TEKST) OG GISLE BJØRNEBY (FOTO)

EN FOLKEFIENDEAv Henrik Ibsen

Premiere 7. september Torshovteatret

Regi, konsept og bearbeidelse: Petter Næss

Med: Bernhard Arnø, Christian Skolmen, Anne Marie

Ottersen, Terje Strømdahl, Lasse Lindtner, Julie Støp

HusbyKomponist, kapellmester og

tangenter: Simon RevholtMusikere: Per Christian Revholt,

Ket Iren LødemelScenografi og kostymedesign:

Milja SalovaaraMaskør: Eva Sharp

Dramaturg: Njål Helge Mjøs

EN VARSLER UTEN STEMME

Skal varsleren på sokkel eller

hysjes ned?


Finnes det en mer ladet dag enn den 24. des-ember? På julaften blottlegges familietrad-joner, familiekonflikter, forventninger og rollemønstre. Det er en kveld der det kan

være kort mellom latter og gråt, ønsker og skuffelser. Bordet er liksom dekket for et skikkelig drama.

Det hele begynte som et eksperiment da regissør Tyra Tønnessen var lærer for skuespillerelevene på Kunsthøgskolen i Oslo. De skulle jobbe med den såkalte Stanislavskij-metoden. Med rollekjerne, omstendigheter og dramatisk konflikt. Hvor finner man alt dette? Jo, nettopp: i julefeiringen.

– Jeg tenker at en julemiddag er en unik setting for å utforske ulike mennesketyper og hvordan de historiske omstendighetene forandrer oss, sier Tyra Tønnessen.

STERKE JULEMINNER. Thornton Wilders stykke The Long Christmas Dinner fra 1931 er utgangspunktet for forestillingen hun og skuespillerne selv skal skrive og iscenesette på Nationaltheatret. Men i stedet for å følge en amerikansk familie, følger vi en norsk families juleselskap gjennom hundre år. Inspirert av Wilder skal Tyra og skuespillerne bidra med sine egne sterke juleminner og intervjue foreldre og beste- foreldre om det samme. Den banken av historier og karakterer de til slutt ender opp med, skal de sammen bruke til å skape sin forestilling.

– Skuespillerstudentene har allerede bidratt med en del intervjuer, er det noe som går igjen i historiene folk forteller?

– En karakter som opptrer i flere av historiene, er den litt stressa mora som har et slags håp om at jula skal bidra til å skape harmoni i familien. Og så preges jo jula for de fleste av høye forventninger – gjerne knyttet til barndommens jul og et ønske om

TIDA GÅR – JULA BESTÅR

Regissør Tyra Tønnessen inviterer deg til en julemiddag der hundre år utspiller seg i løpet av én kveld.

at ting skal være like fint som den gang. Mange sy-nes at jula er litt vanskelig, noen synes jula er helt fantastisk. Julaften er en kveld full av følelser, der alt som har blitt borte, blir veldig synlig.

Tyra har valgt seg Stavanger som setting fordi utviklingen her har vært drastisk og tydelig, fra en middels stor kystby på 1900-talet til dagens Stavanger – selve oljerikdommens hovedsete.

– Jeg har vært i arkivene til Stavanger Aftenblad og lett frem juleutgavene av avisa fra de siste hundre årene. Dette gir oss en pekepinn om hva som var vik-tig politisk og historisk det enkelte år, og hva folk var opptatt av, forteller Tyra, som også har hentet stoff fra Statistisk sentralbyrå om alt fra julemat til antall barnefødsler og de mest populære navnene år for år.

LAVE SKULDRE. Publikum blir vitne til utviklingen av Norgeshistorien, fra første verdenskrig, via sosialde-mokratiets inntog til oljealderen. De ytre omsten-dighetene setter preg på julefeiringen, men først og fremst preges familien av relasjonene til hverandre.

– Hva med din egen barndoms jul, Tyra, hvordan var den?

– Helt fantastisk. Bestefar var prest, og vi feiret jula på Oddenes prestegård med god gammeldags julei-dyll. Den prestegårdsjula var det umulig å gjenskape, så foreldrene mine opprettet en tradisjon med at hver julaften var ulik den andre. Det var lave skuldre og god stemning, husker jeg. Den stemningen og de lave skuldrene har jeg prøvd å videreføre. Jeg har også en ambisjon om å stå imot det kommersielle presset. Det blir rett og slett for mye gaver.

– Liker du jula?– Ja, jeg gjør jo det. Så lenge den kan feires med

løs snipp.

AV KIRSTI ELLEFSEN (TEKST) OG MARTE GARMANN (FOTO)

OG REMI JULIEBØ (ILL.)

JULEMIDDAGAv Tyra Tønnessen

Inspirert av Thornton Wilders The Long Christmas Dinner

Urpremiere 15.novemberAmfiscenen

Regi: Tyra TønnessenMed: Kamilla Grønli Hartvig,

Rolf Christian Larsen, Ågot Sendstad, Marte

Engebrigtsen, Hermann Sabado, Erik Hivju, Anneke von der Lippe, Nils Golberg

Mulvik, John EmilScenografi og

kostymedsesign: Dagny Drage Kleiva

Lysdesign: Øyvind Wangensteen

Koreograf: Tor Ivar HagenMaskør: Ruth H. NorvikDramaturg: Mari Vatne

Kjeldstadli

HUNDRE ÅR RUNDT SAMME BORD.

PASSER FOR:

De som gleder seg til jul

Og de som gleder seg til den er over



Med verdenskjente regissø-rer, nyskapende barneteater, improvisert Ibsen, stunts, dans og teater rett inn i norske hjem, blir Norge og Nationaltheatret arena for en internasjonal begivenhet.

Den 6. september vender det internasjonale teatermiljøet blikket mot Nationaltheatret. I godt og vel to uker er National-theatret arena for internasjonal scenekunst av høyeste klasse. Festivalen kan skilte med en lang rekke anerkjente gjester fra hele verden, blant annet Théâtre National de la Colline i Paris, Schaubühne i Berlin og det belgiske kompaniet tg Stan.

Med Ibsenfestivalen 2014 vil Nationaltheatret også vise

det internasjonale teatermiljøet hva den norske teaterscenen har å by på. Nationaltheatret bidrar med en rekke egenpro-duksjoner, i tillegg til gjestespill fra scenekunstinstitusjoner og teatergrupper fra hele landet.

Ibsenfestivalen er en hyllest til Norges største dramatiker og viser hvor aktuell Henrik Ibsen er som premissleverandør for utviklingen av moderne scene-kunst. Det har flere ganger blitt slått fast at Ibsenfestivalen har vært arena for regiteatrets gjen-nombrudd i Norge. Ibsenfesti-valen har gjennom sine 24 år og nærmere 200 oppsetninger fra inn- og utland vist oss hvor aktuell Ibsen er som nådeløs skarp portrettør av våre liv og lengsler.

Ibsenfestivalen 20146—22. SEPTEMBER

Internasjonal teaterkunst av høyeste klasse

– Jeg mener han er en klar nobelpriskandidat.

Det sa Peter Handkes norske forlegger, Karl Ove Knausgård, til Dagbladet etter offentliggjør- ingen av at Handke mottar Den internasjonale Ibsenprisen 2014.

Peter Handke er østerisk forfatter og dramatiker og regnes som en av de viktigste internasjonale stemmene i sam-tidslitteraturen. Han har gitt ut over 30 fortellinger og prosa-verk, i tillegg til å ha skrevet en rekke skuespill og filmmanus. Blant de mest kjente er kanskje Himmelen over Berlin fra 1987.

Peter Handke mottar International Ibsen Award 2014

Den internasjonale Ibsenpri-sen deles ut på Nationaltheatret under Ibsenfestivalen. Prisen honorerer en enkeltperson, organisasjon eller institusjon innenfor kunst og kultur som har gjort en ekstraordinær innsats i Ibsens ånd. Ibsenprisen skal stimulere til kritisk debatt om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema.


LES MER PÅ WWW.NATIONALTHEATRET.NO

Program

EIN VOLKSFEIND/ EN FOLKEFIENDE (DE) Schaubühne

Fra Berlinteatret Schaubühne kommer den ledende europeiske teaterinstruktøren Thom-as Ostermeier.

Av: Henrik Ibsen Regi: Thomas Ostermeier

LE CANARD SAUVAGE/ VILLANDEN (FR) Théâtre National de la Colline.

Villanden avslører selve grunnlaget for vår eksistens, mener Stéphane Braunschweig, fransk regissør og teatersjef for Théâtre National de la Colline.

Av: Henrik Ibsen Regi: Stephan Braunschweig

FIX & FOXYS ET DUKKEHJEM (DK) Det Kongelige Teater / Nationaltheatret

Hver kveld spilles forestillingen i en ny leilighet, med nye mennesker. Og hver kveld er en unik opplevelse.

Av: Henrik Ibsen Regi: Tue Biering og Jeppe Kristensen

Peter Handke på scenen

IMMER NOCH STURM (DE)

Thalia Theater

Av: Peter Handke. Regi: Dimiter Gotscheff

THEY ARE DYING OUT (BE)

de Roovers

Av: Peter Handke Regi: de Roovers

MÜDIGKEITSGESELLSCHAFT/ VERSUCH ÜBER DIE MÜDIGKEIT (DE) Badisches Staatstheater Karlsruhe

Av: Peter Handke og Byung-Chul Han Regi: Stefan Otteni

MEDEAS BARN (NO) Hålogaland Teater

En forestilling for barn, om barn – og der barn spiller roller skrevet for voksne.

Av: Suzanne Osten og Per Lysander Regi: Toril Solvang

PEER GYNT (NO) Nationaltheatret

Peer snakker ut på Skavlan.

Av: Henrik Ibsen Regi: Alexander Mørk-Eidem

ET DRØMSPILL (NO) Nationaltheatret

Når teatret snakker drømmenes språk.

Av: August Strindberg Regi: Calixto Bieito

GHOSTS (JP) Theatre Company shelf

Hva skjer med mennesket i en fragmentert verden, kanskje uten virkelig substans, spør det prisvinnende teaterkompaniet shelf, fra Japan.

Av: Henrik Ibsen Regi: Yasuhito YANO

IBSEN IN ONE TAKE (CN) Ibsen International

Fra Bejing-teatret Théatre du Rêve Expérimental kommer Ibsen In One Take – en unik blanding av teater og film, med Ibsens stykker som utgangspunkt.

Av: Oda Fiskum Regi: WANG Chong

LILLE EYOLF (NO) Nationaltheatret

Når drømmen om den perfekte familie blir et mareritt for barna.

Av: Henrik Ibsen Regi: Sofia Jupither

SCHUMANN – DICHTERLIEBE (DE) Volksbühne, ULTIMA Konsert.

FRUEN FRA HAVET (NO) Rogaland Teater

Frihet under ansvar er ingen enkel sak.

Av: Henrik Ibsen Regi: Tatu Hämäläinen

JDX – A PUBLIC ENEMY (BE) tg STAN / Black Box

Et av Europas mest anerkjente teaterkom-panier utfordrer konvensjonene.

Av: Henrik Ibsen Regi: tg STAN

GERMINAL (FR) Black Box Teater

Hva skjer hvis vi starter helt på nytt? Fire individer som skaper sin egen verden helt fra bunnen av. Den tomme scenen blir et fruktbart sted, der alt kan utvikles.

Regi: Halory Goerger & Antoine Defoort

GHOSTS – IBSENS GENGANGERE (NO) Den Norske Opera & Ballett

Gengangere som ballett. Fordi stykkets brutalitet kan måle seg med kreftene som finnes i dansen.

Av: Henrik Ibsen Regi: Marit Moum Aune

NÆR SAGT IBSEN (NO) Det Andre Teatret

Enaktere av Ibsen – som ennå ikke er skrevet!

Improvisasjon: Det Andre Teatret

SVANHILD (NO) Grusomhetens Teater

En uroppførelse av Henrik Ibsen er ikke hverdagskost. Grusomhetens Teater viser sin kritikerroste iscenesettelse av et av Ibsens ufullførte verk.

Av: Henrik Ibsen Regi: Lars Øyno

ROTATING NORA (NO) Ingun Bjørnsgaard Prosjekt / Dansens Hus

Bjørnsgaard gjør ambivalensen til dron-ning med sin dansende Nora.

Av: Henrik Ibsen Koreografi: Ingun Bjørnsgaard

HEDDA GABLER (NO) Visjoner Teater

Velkommen inn i stuen til Hedda Gabler.

Av: Henrik Ibsen Idé: Juni Dahr Instruktør: Tonje Gotschalksen

MUSIKKLAB VOL. 2: EN FOLKEFIENDE (NO) Nationaltheatret Hvor mye går det egentlig an å si – uten et eneste ord? Musikklab på Torshovteatret vekker stumfilmen til live igjen.

Av: Henrik Ibsen Regi: Petter Næss

GJENGANGERE Nationaltheatret

Noen ganger er familien slett ikke den trygge havn.

Av: Henrik Ibsen Regi: Victoria H. Meirik


Sterk internasjonal scenekunst og introduksjoner, debatter, omvisninger og seminarer. Ibsenfestivalen byr

på store øyeblikk både foran og bak scenen.

ENSEMBLE HØSTEN 2014 På Nationaltheatret møter du landets beste skuespillere

Nader Khademi Anne Krigsvoll Birgitte Larsen Lasse LindtnerRolf Kristian Larsen

Anneke von der Lippe

Toralv MaurstadMari Maurstad

Gisken Armand Bernhard Arnø Per Egil Aske Petronella Barker Erland Bakker Kåre ConradiFrøydis Armand Ingjerd Egeberg

Eindride Eidsvold Per Christian Ellefsen

Bjørn Floberg Marte Engebrigtsen

Tone Danielsen

Stine Mari Fyrileiv

Laila Goody

Heidi Goldmann

Kamilla Grønli Hartvig

Thorbjørn Harr Kim Haugen

Per Frisch

Henrik Mestad Anders Mordal Tone Mostraum Nils Golberg Mulvik Mattis Herman Nyquist

Liv Bernhoft Osa Anne Marie Ottersen

Sigurd Myhre

Mads Ousdal Håkon Ramstad Kai Remlov Simon RevholtHanne Skille ReitanSindre Postholm

Øystein Røger

Marian Saastad Ottesen

Jan Sælid Christian Greger Strøm

Terje Strømdahl Andrine Sæther

Pia Tjelta Trine Wiggen Kristian Winther Jon Øigarden

Marte Magnusdotter Solem

Jan Gunnar Røise Finn SchauIssaka Sawadogo Ågot Sendstad Amina Sewali Bjørn Skagestad

Ole Johan Skjelbred Hennika SkjønbergEspen Skjønberg Christian Skolmen

Hermann Sabado Kjersti Botn Sandal

Erik Hivju Mariann Hole Andrea Bræin HovigKjersti Holmen

Anne Marit Jacobsen

Julie Støp Husby

Ine Jansen John Emil Jørgensrud

Lars Jacobsen

BESTILL BILLETTER NÅ!______

815 00 811______www.nationaltheatret.no

Lena Kristin Ellingsen

Marika Enstad


Documents

National høst 2014