Risikokommunikasjon

• Korleis oppfattar vi naturfarevarsel?

Kjetil Rød, Statens vegvesen, Høgskulen i Volda

1

Å leve med flaumfare• Spørjeundersøking i Gudbrandsdalen til alle

mellom 18 og 72 år (våren 2014) i kommunane Nord-Fron og Sør-Fron

• Sør-Fron (57 personar i Breivegen og Nordre Øverbygda)

• Nord-Fron (273 personar på Kvam)

• Svarprosent (32%; 337 av 1045 personar)

2

Svaralternativ

1

3

5

Særs dårleg Nokså bra Vei ikkje Nokså bra Særs bra

5

4

3

21

3

Otte for flaumen

1

10,5

20

Kvam SF

1114

4

Vilje til å følgje evakueringsprosedyrane

1

5,5

10

Kvam SF

7,58,3

5

Stoler på kunnskapen til fagfolka i NVE, JBV og SVV

1

3

5

Kvam SF

2,93

6

Stoler på kunnskapen til fagfolka i NVE, JBV og SVV

1

3

5

18-28* 29-39* 40-50* 51-61 62-72*

3,42,92,8

2,82,7

7

Stoler meir på lokalkunnskap enn fagkunnskap

1

5,5

10

Kvam SF

7,26,3

8

Stoler meir på lokalkunnskap enn fagkunnskap

1

5,5

10

18-28 29-39 40-50 51-61 62-72

6,76,26,5

6,36,2

9

Folkemøta gir nyttig informasjon

1

3

5

Kvam SF

3,13,5

10

Folkemøta gir nyttig informasjon

1

3

5

18-28* 29-39* 40-50 51-61 62-72*

3,83,43,4

3,13

11

Folkemøta gir meg høve til å påverke

1

3

5

Kvam SF

2,93

12

Folkemøta gir meg høve til å påverke

1

3

5

18-28 29-39 40-50* 51-61 62-72*

3,33,22,7

2,82,8

13

Fagfolk og grunneigarar bør samarbeide om overvaking og varsling

1

3

5

Kvam SF

4,44

14

Ønska varsling

1

3

5

SMS Sosiale medier

3,84,3

15

Oppsummering - signifikante skilnader på to lokalsamfunn

• Innbyggarane i Nord-Fron (Kvam) har meir otte (bekymring) for flommen; dei er meir villige til å følge evakueringsprosedyrane; og dei har sterkare sosialkapital (nettverk, tillit, samhald)

• Innbyggarane i Sør-Fron stoler meir på lokalkunnskapen enn på fagfolka; dei ønsker meir at grunneigarar og fagfolk slår seg saman for å overvake og varsle naturfare; og dei synes folkemøta gir mindre nyttig informasjon

•Alle innbyggarane ønsker varsling via SMS, men også via soiale medier

16

Naturfarevarsel

• Publikum startar ein evalueringsprosess etter at dei mottek eit varsel: forståeleg, truverdig, personleg, avgjersle? (Liu et. al 2015)

• Varsel som inneheld desse elementa aukar sjansen for at publikum vil ta omsyn til det: Fare, stad, rettleiing, tid og kjelde (Mileti & Peek, 2000)

• Kva med varsling når data er usikre?

http://www.varsom.no/ http://www.vg.no/nyheter/innenriks/rasdramaet-i-rauma/evakuerte-kan-flytte-tilbake-til-mannen/a/23347631/

17

NaturfarevarselKva gjer folk ETTER å ha blitt varsla om ein fare eller hending for å søke meir informasjon? (Liu et. al 2015)

• Følger med på radio og TV • Snakkar med folk dei kjenner via ansikt-til-ansikt og tlf • Finn info på statlege og kommunale web-sider • Sender tekst-meldingar til kjentfolk • Les lokal-avisa • Sender epost til folk dei kjenner • Les nasjonale aviser • Søkjer bilete og videoar frå det truga området • Nyttar sosiale media

18

Naturfarevarsel konklusjon

• Nyttige varsel må vere mest mogleg konkrete for at folk responderer: Fare, stad, rettleiing, tid, kjelde

• Folk kommuniserer mest om ein varsla fare og om korleis respondere via ansikt-til-ansikt, telefonsamtalar, SMS og epost

• Det er like viktig å forstå korleis folk påverkar kvarandre i samband med varsling av ein fare, som å forske på korleis ein organisasjon skal påverke folk

• Styresmakter bør etablere dialog med folk FØR varsling (særleg dei unge som har minst tillt).

• Kan fagkunnskap og lokalkunnskap utfylle kvarandre betre? • Kan folkemøta arrangerast annleis for å engasjere folket? • Kor "usikre" prognosar skal ekspertane kunne varsle?

19