Kom tilbake! 2013

KOM TILBAKE!fjordenes tidende totusenogtretten

Nordfjord Vekst, regionalt næringsselskap for Vågsøy, Selje og Eid.

Dine idear er vår felles framtid, vi hjelper ideane fram!

Edvin HaugenDagleg leiar

Randi HumborstadSeniorrådgivar

Bente JørgensenSeniorrådgivar

Foto

:Stu

dio

Glim

tv/K

rist

inO

ldei

de

to

NORDFJORD- ein fantastisk regioni hjartet av gullkystenpå Nordvestlandet.

Nordfjord Vekst står saman medkommunane og næringslivet omfelles satsingar og arbeider for fellesmål på tvers av kommunegrensene.

• Vi bidreg til størst muleg kon-kurransekraft for næringslivetog regionen.

• Vi tar i vare næringslivet sineinteresser inn mot kommunane,fylket, statlege organ og andrenæringslivsmiljø.

• Vi er med og driv fram størreutviklingsprosjekt.

• Vi er kontaktpunkt forbedrifter og gründerar

• Vi hjelper til å starte ogutvikle bedrifter.

• Vi hjelper gode idear fram –kontakt oss!

Hovudkontoret er i Måløy,møter på Eid og i Selje etter avtale.

Sjekk heimesida vårwww.nordfjordvekst.noog «join» oss på Facebook.

• Verdas første skipstunnel –ein internasjonal turistattraksjon.

• Betre tryggleik langs kysten.

• Meir gods frå land til sjø – miljøvennlegtransport av gods og passasjerar.

• Mindre verditap for fiskeri og havbruk.

• Knytte saman heile kysten –ny hurtigbåtforbindelse Måløy-Ålesund.

• Større buog arbeidsmarknad,muleg å dagpendle mellom kommunanenord og sør for Stad.

• Prosjektleiar for prosjektet Stad skips-tunnel: Randi Paulsen Humborstad.

www.skipstunnel.no

STAD SKIPSTUNNEL

Illustrasjon: www.nordwest3d.com

KOM TILBAKE! tre

VideoNor er et norsk sel-skap etablert i Måløy medsalgskontor i Bergen ogOslo. VideoNor er enleverandør av videokon-feranse, og vår visjon erbasert på at profesjonellvideokonferanse er foralle, uavhengig av øko-nomi, størrelse, IT-kunn-skap og interne ressurser.

Kontaktinfo:www.videonor.no

Øyvind Reed, daglig lederTlf. 906 915 32

[email protected]

Med lokale ildsjeler i spissenhar VideoNor utviklet seg fraå være en liten nyetableringtil å bli størst i Norge, og enav Skandinavias største lev-erandører av videotjenester.Ved hjelp av profesjonelleansatte, innovative løsningerog enkle brukergrensesnittdrifter vi kunder over heleverden.

Alle ansatte på hovedkontoret til Vi-deoNor har valgt å flytte hjem til Måløyetter at de har endt utdanning andresteder. Med utdanning og erfaring fraulike bransjer, både innland/utland, såhar vi et variert og bredt spekter avkompetanse som blir fullt utnyttet.VideoNor har vært pådriver for å væreen attraktiv arbeidsplass med utford-rende stillinger, og dette har tiltrektspennende arbeidskraft.

Seneste tilskudd i miljøet er Monika Refviksom har bachelorgrad innen markedsføringfra Handelshøyskolen og Fudan University iKina. Hun bodde 5 år i Førde hvor hun var av-delingsleder for kundesenteret til GjensidigeBank, og fikk bla topplassering som Norgesbeste kundesenter innen sin bransje. Hunvalgte å flytte hjem og tok kontakt medVideoNor for å høre om mulighetene. Etteret særdeles godt jobbintervju ble Monika endel av teamet til VideoNor våren 2012.

Foto: Thomas Bickhardt/ BickFoto.no

ENTREPRENØRi �ere dimensjoner

Nybygg

Rehabilitering

Forretningsbygg

Totalentreprise

Bolig-/fritidshus

Betong- og forskalingsarbeid

Maling- og �isarbeid

Bruer og kaier

i �eENT

eerTREPRENØR

dimybN

mensjonggyb

ner

ehaR

rorF

ingerabilit

ggyetningsb

otaTTotalen

oligB

iseeprtralen

itidshusg-/fr

oetB

aliM

aliorskong- og fforsk

being- og �isar

beidngsar

id

Brue aierer og k

seks

Bryggen Panorama

Bryggen Panorama

Vi bygger leiligheter i hjertet av Måløy

Sentralt og nært til alt

Egen innvendig parkering

Egen marina/båtplass

Fra 60 m2 til 160 m2

Oppstart 2013

Kent Rune Bugjerde BVN BYGGEBRANSJENSVÅTROMSNORM

GODKJENT BEDRIFT

- Tlf. 57 84 88 00deRune Bugjern det Rt Rune BugjerKen

. 57 84 88 00lf.T-

JKKGOD

VNBJENT BEDRIFT

OMSNORMRTÅVVÅANSJENSRGGEBYYGGEBBN

KOM TILBAKE! sju

Måløy vidaregåande skule er ein av dei største kompetansearbeidsplassanei Vågsøy kommune. Vi har over 80 tilsette som vanlegvis blir rekruttertfrå universitet/ høgskule eller frå næringslivet.

I tillegg til å vere ein vidaregåande skule, har vi eit sikkerheits-senter som tilbyr kurs og kompetanseheving for personell idet maritime næringslivet. Skulen er òg samlokalisert medden maritime delen av fagskulen som utdannar studentar tilskips- og maskinoffiserar.

Vi representerer eit mangfald av studieretningar, og viprøvar heile tida å tilpasse oss næringslivet sine behov.Som tilsett ved skulen vår må du ha fagleg tyngde,vere fleksibel og synes det er inspirerande å jobbemed å utvikle menneske.

ElvidaGrabus (sjukepleiar):

Elevar er veldig ærlege ogrett fram. Viss du har gjortnoko bra, får du vite det medein gong. «Dette var einskikkeleg kul time!».

Måløy vidaregåande skule6718 Deknepollen, telefon 57 84 91 00e-post: [email protected]

Bente Olseth(marknadsførar og

økonom): Den gode kon-takten med elevane girdeg motivasjon og

arbeidsglede.

Sigbjørn Hals(lektor og lærebokforfattar):

Å hjelpe ungdommar til å forståmeir av faga og av samfunnet

rundt seg, og å styrke dei i trua påeigne krefter, er den viktigasteog mest meiningsfulle jobben

som finst.

Helge Hjertenes(rørleggar, mekanikar

og kranførar): Det er einspennande arbeidsplass derein solid opplæringskulturmøter moderne krav til

omstilling.

www.maloy.vgs.no

åtte

KOM TILBAKE! ni

ti

Side femten:MALERENJon Haukur Haraldsson

Side tjue:OPTIKERENCarmen Rosita Farstad

Side tjueseks:PRODUKSJONS-SJEFEN:Andreas Radtke-Sander

Side trettitoGRAVFERDS-AGENTENE:Tore Lund ogEva Pleym Lund

Side trettiniINGENIØREN:Anja Midttun

Side førtitoKUNSTNEREN:Anita Eide

Side førtisjuOLJEARBEIDEREN:Tormod Austring

Side femtiKOKKENE:Gjertrud Årvik ogSimon Gulbrandsen

Side femtiseksLÆREREN:Anne-Johanne Skaar

Side sekstienREGNSKAPS-FØREREN:Jan André Bolset

Side sekstifireBUTIKKDRIVERNE:Therese Kolseth ogAvital Stanger

Side syttienDANSEREN:Ane-Jørgine Frøyen

Side syttifirePRESTEN:Kristin Stensrød

Side syttiniFRISØRENE:Inge og Berit AdelstenEngebretsen

Side åttitoFOTOGRAFEN:Kristin Rødven Eide

Side åttiseksORDFØREREN:Alfred Bjørlo

Side nittiSMÅBRUKEREN,BIBLIOTEKLEDERENOG FORFATTEREN:Hilde Myklebust

Side nittifemFOLKEHELSE-KOORDINATOREN:Hanne Morseth

Side hundreDISTRIKTSSJEFEN:Jon A. Thue

Side hundreogfemELEKTRIKEREN:Michelle KrokenEkremsæter

KO

MTI

LBA

KE

!

Du kan ogsåse sakenepå fjt.no/komtilbakeeller følgeQR-kodenetil lyd ogflerebilder.

Foto: Sindre Blålid Kvalheim

KOM TILBAKE! elleve

Gymnaset var avsluttet, førstegangs-tjenesten unnagjort og ettårig medie-skole i Kristiansand hadde gitt inspi-rasjon til å satse på ett eller annet somkunne skrives. Så var det tomt i skuf-fen for fremtidsplaner. I hvert fall iumiddelbar tidsnærhet. Men en litenannonse skulle forandre på det.

Det var en strålende juli-dag i 1995.Jeg hadde sommerjobb som anleggs-gartner hjemme i Molde, uten at jeghadde anlegg verken for hage eller såmye annet i samme kategori. Da jegvåknet lå lokalavisen Romsdals Bud-stikke utenfor soveromsdøren. Der vardet ringet rundt en rubrikkannonsemed en håndskrevet beskjed ved sidenav: «Kanskje dette kan være noe fordeg? Din mor».

Annonsøren var Studiesenteret i Mål-øy. Det som var «til salgs» var mulig-heten til å bruke det kommende stu-dieåret på grunnfag i mediekunnskap.I lunsjpausen samme dag innledet«Hei, det e hon Turid» en telefon-samatale som fikk langt mer å si formitt liv enn jeg kunne ane.

KOM TILBAKE! er utgitt av Fjordenes Tidendei februar 2013 i et opplag på 30.000.

Ansvarlig redaktør: Erling WågeMagasinredaktør: Jo Carlson

Markedsansvarlig: Ståle TennebøTekst og foto: Jo Carlson

Grafisk design: Linda Nygard-StureTrykk: Schibsted Trykk

Dama i den andre enden kom nestengjennom telefonrøret da jeg ringte.Hun fortalte om uglesamling, hybel-garanti, hemmelig venn-uke og mu-ligheten for deltidsjobb i fiskeindu-strien om studielånet skulle bli forknapt. Rektor Turid Breidalen snakketpå inn- og utpust. Og en knapp halv-times monolog-samtale senere var jeglangt på vei solgt. En måned etter stoTurid på kaia da Hurtigruta klappet tilkai med undertegnede som avstigen-de passasjer.

Studieåret i Måløy ble på mange må-ter et eventyr. Og garantert noe heltutenom det vanlige om en sammen-ligner med livet som student i storby-en. Men veien gikk videre. Først tilUniversitetet i Bergen, og så til minførste journalistjobb. Men Måløy varlangt fra glemt, og etter to og et halvtår i Åndalsnes Avis ble jeg innkalt tiljobbintervju i Gate 1.

I utgangspunktet var det aldri tankenå bli værende – i så mange år. Men nåhar Fjordenes Tidende vært arbeids-plassen siden 1999. Så livets veier eruransakelige, godt hjulpet av en entu-siastisk rektor med egen uglesamling.Og selv omMolde fortsatt er laget, erdet Måløy som er hjemme.

Sånn kan livet bli til mens en går, ogdet kan kanskje være noe å ta medseg. Spesielt om vi ønsker at enda fle-re skal få lyst til å flytte hit. Ellerkomme tilbake til røttene etter noen årvekke.

For det er folk vi trenger. Og det erofte ikke mer enn en telefonsamtalesom skal til.

Jo CarlsonRedaksjonssjef i Fjordenes Tidendeog magasinredaktør for KOM TILBAKE!

Telefonsam-talen somendret alt

tolv

Velkommen til kystenog Vågsøy kommune

KOM TILBAKE! tretten

Foto

:Tho

mas

Hag

en

Domstein Fish AS- salg av agn og lagertjenester

Domstein Foods AS- salg av sjømatprodukter i Norge

Domstein Foods AB- produksjon og salg av sjømatprodukteri Sverige og Finland

www.domstein.no

fjorten

Kåret av Norsk familieøkonomi tilNorges beste bank 2 år på rad.

Måløy/Nordfjordeid

ÅRETS VIKTIGSTE BILNYHET

Veil pris Auris Hybrid fra 265.500.- inkl. frakt, lev- og reg. omkostninger Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Auris Hybrid: fra 0,38 l/mil, fra 87 g/km, fra 5,7 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx:

d firbys HiruAeil prisV/8 l3a 0r: fdirbys HiruAutslipp CO2 og NOx:

ostnineg. omk, lev- og raktinkl. fr-.005.562arAvbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeilmk/g7 ma 5rfmk/7 ga 8rflim/

ngerodell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeilrykkfeilForbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: /8 l3,a 0r: fdirbys HiruA, utslipp CO2 og NOx: Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.mk/g7 m,a 5r, fmk/7 ga 8r, flim/ odell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.rykkfeil

Toyota Førde ASSteinavegen 10, 6802 Førde Tlf: 57 72 10 00 - www.toyota-forde.no

Toyota Nordfjord ASMÅLØY: Deknepollen - 6718 Deknepollen - Tlf: 57 85 26 50STRYN: Hegreveien 16 - 6783 Stryn - Tlf: 57 87 60 00t.wwwTlf: 57 72 10 00 -

øegen 10, 6802 FaveinSt

ota FøroyTToyYN:STRLØYÅM

oyTToyde.nooroyota-ft

deør

Se Adreien 16 - 6783 Stryn - TevHegr:

Deknepollen - 6718 Deknepollen - Tlf: 57 85 26 50:Y

ddfjorota NoryTlf: 57 87 60 00len - Tlf: 57 85 26 50

Sd A

Lanseringstilbud

Nye Auris Active Toyota Touch & Go

Navigasjon uten tillegg i prisen

Verdi 6 400,-

gnirsenaL udblitgs

6direVnetn uojssjagivaN

uoa TtoyoTirue AyN

-,0046nesirg i pgellin t

oh & Gcuevtics A

NYE Auris HybridI tråd med Toyotas filosofi “Always abetter way”, jobber vi stadig med åforbedre oss. Vi lanserer nye Auris ogAuris Hybrid - en favoritt i kompakt-klassen som nå også representererToyotas nye formspråk. Elegante linjerog lavt tyngdepunkt kombineres medet dynamisk grilldesign og LED-kjøre-lys. Auris Hybrid byr på alt det somhar gjort Toyotas hybridteknologi an-erkjent og populær. Stillegående, lett-kjørt og usedvanlig drivstofføkono-misk. Det er kanskje derfor vårehybridbil-eiere er våre mest fornøydekunder.

Auris Hybrid Active har utstyr som:• Automatgir • Automatisk klimaanlegg• Ryggekamera • Cruise Control• Fjernstyrt dørlås • Toyota Touchmultimedia berøringsskjerm• El. justerbare vinduer• DAB + digitalradio• LED baklys og kjørelys• Aluminiumsfelger + mye, mye mer

Se mer på toyota.no

MALEREN:Jon HaukurHaraldsson (26)kom til MåløyJobber som maler hosmalermester IngeVisnes i Måløy. Spillerfotball for Tornado Måløyi 3. divisjon. Flyttet tilVågsøy i 2010. Kom-mer opprinnelig fraHornafjordur på sør-østkysten av Island.

KOM TILBAKE! femten

Islendingen Jon Hauk-ur Haraldsson synesdet er spennende å semaling tørke.– Jobben betyr alt. Jeg er ikke iMåløy fordi jeg skal spille fot-ball, jeg er i Måløy fordi jeg likerjobben alt for godt, sier JonHaukur med overbevisning istemmen.26-åringen står i et salig kaos i

et oppussingobjekt av en enebo-lig, mens malermester og arbeids-giver Inge Visnes gjør klar etspann med sparkel på gulvet.Duoen har jobbet sammen i

drøyt to år.Arbeidstaker Haralds-son stortrives som maler, og er

full av lovord om arbeidsgi-veren.

– Jeg kunne ikke tenktmeg å jobbe en annenplass enn for Inge. Nårhan har lyst å ha megher, så har jeg lyst til åvære her.

Jon Haukur har flere årserfaring som maler før

han kom til Vågsøy. Men iutgangspunktet var det langt

fra det han hadde tenkt til å bli.– Fra jeg var 17 til jeg var 21 så

var jeg lærling i et bakeri somonkelen min driver. Jeg er bare éneksamen unna å bli baker, ler han.Islendingen levde en forholds-

vis omflakkende tilværelse førhan kom til Vågsøy i 2010.– Jeg bodde blant annet tre år i

Danmark, men så fikk jeg enkneskade og måtte reise hjemigjen.– Jeg hadde ikke peiling på hva

jeg skulle gjøre, fortsetter 26-år-ingen.

Han hadde muligheten til å gå inni farens transportfirma, men had-de mer lyst på nye eventyr. Så fikkhan telefon fra en islandsk kompis

som bodde på Skei i Jølster.– Jeg tenkte at det hadde vært

fantastisk i Danmark, så hvorforikke prøve Norge? Det var barefor å prøve noe nytt.Planen var at han skulle spille

fotball for Jølster. Men han bleikke lenger enn et par-tre uker påførste stoppested. Da kom Tor-nado Måløy på banen og sidenhar islendingen bodd i Vågsøy.

Han har spilt de to siste sesonge-ne for 3. divisjonsklubben fraVågsøy. Eller i hvert fall nesten.Fjorårets skadeproblemer satte

ham nemlig på sidelinjen i man-ge kamper. Men islendingen sat-ser på at operasjonen skal få or-den på lyskene.– Rett etter at en lang sesong er

ferdig er du selvfølgelig drittlei,men lysten kommer alltid etteren pause på noen måneder.Fotball er veldig kjekt, og jeg harfått veldig mange gode vennergjennom fotballen, forteller JonHaukur og legger til:– Men det er selvfølgelig job-

ben som er det viktigste. Den be-tyr nesten alt og det er der jeg fårlønnen min.

Så var det hjemlandet. Kanskjekommer han til å reise tilbake tilsagaøya om noen år.– Det kommer sikkert til å skje

en gang, men jeg tenker ikke såmye på sånne ting.For enn så lenge er det Måløy

som er plassen.– Jeg kunne aldri bodd i Oslo.

Jeg synes livet er bra på små plas-ser Det er helt fantastisk her,skryter han.– Det meste her er veldig greit.

Det er utrolig fint her på somme-ren. Det er ikke så mange plassersom er finere ennMåløy. Ja, bort-sett fra Island, selvfølgelig, smi-ler Jon Haukur Haraldsson.

Maler et positivtbilde av Måløy

seksten

Se sakenpå fjt.no/komtilbakeeller følgQR-koden:

KOM TILBAKE! sytten

atten

Det er ikke til å stikke under stol: vi driver business for å tjene penger.Jo, visst skal vi ha det gøy på arbeidsplassen og realisere oss selv, mentil syvende og sist er det resultatet på bunnlinjen man blir må lt på. For ågjøre gode forretninger, må man være der det skjer. Og av og til må manvære den som får det til å skje. Maritim Park er den private næringsparkenpå Nordvestlandet der det skjer små forretningsmirakler hver dag. Noenav selskapene våre er verdens største, noen er verdens minste, men likevelbeste. Og noen gjør det godt midt imellom. Dynamikken på parken gjør atman hele tiden utveksler erfaringer, drar hverandre opp og gjør det mulig å

realisere det umulige. Velkommen til oss på Maritim Park!

Telefon: 57 84 85 00 Besøksadresse: Maritim Park, 6710 Raudeberg Postadresse: Postboks 84, 6707 Raudebergwww.maritimpark.no

OKFH HAVKRAFT SELECTEDSEAFOOD

CARISMAFISH

MOLDØENSUPPLY

FANTASTISKEOSBERGET

LYNG

KOM TILBAKE! nitten

Velkommen til en hyggelig handelpå Måløy Stormarked i Deknepollen

- senteret med over 200 gratisparkeringsplasser

Foto

:Mar

tinRe

ed

MÅLØY

stolte tradisjoner - nye tanker

www.stadyard.no

Vi viderefører stolte verftstradisjoner vedfiskerihovedstaden Måløy.

Vår kunnskap og erfaringer din trygghet.

tjue

OPTIKEREN:Carmen RositaFarstad (28)kom til MåløyUtdannet optiker i Dan-mark og jobber i familie-bedriften Hugo Farstad.Samboer med BjørnRoger Hennøen (28).Sammen har de to barn.Bor i Skavøypollen.

KOM TILBAKE! tjueen

Emma (6) og Albert (2) synesdet er stor stas å prøve brille-ne som mamma har tatt medseg fra jobben.

– Hun fikser briller, forklarer Emma stolt påspørsmål om hva mamma gjør.– Og jeg har vært på jobben hennes mange

ganger på besøk!Mamma Carmen Rosita Farstad (28) og

pappa Bjørn Roger Hennøen (28) smiler bakhver sine briller.– Hun gjør slik at folk kan se bedre, forkla-

rer seksåringen videre, mens lillebror Alberter mer opptatt av å vise frem LynetMcQueen-ballen enn av å være brille-manne-keng.

Noen dager tidligere ønsker Carmen Rosita

velkommen til butikken i Gate 1 i Måløy.For ni år siden kjørte pappa Johan henne til

Danmark for å starte på studiene.– Planen var å reise ned dit og så komme til-

bake til butikken, forklarer Carmen Rosita.Etter fem års optikerutdanning tok

måløyjenta med seg samboer og barn hjem forå ta over familiebedriften.

– Det var sikkert det siste året på videregåen-de at vi begynte å snakke om det, fortellerCarmen Rosita.– Og en stor grunn til at vi flyttet tilbake var

at jeg skulle jobbe her. At jeg skulle overtasammen med Isabell.Nå er hun på god vei til å ta opp arven og

føre Hugo Farstad videre sammenmed søste-ren – men fortsatt med foreldrene som en na-turlig del av den daglige driften.

Har detbrillefint på

hjemme-bane

tjueto

–Vi jobber godt i lag alle fire, ellers hadde detikke gått. Det er tett, men det går veldig fint.

Carmen Rosita har jobbet i butikken siden star-ten av 2009. Hun stortrives.– Jeg synes det er veldig kjekt å være på jobb

og det er noe nytt hver dag. Det er spennende ådrive sitt eget etter hvert. Det er mye arbeid, mendet er kjekt også.Hun, samboer Bjørn Roger og ungene flyttet

for noen år siden inn i hans barndomshjem iidylliske Skavøypollen, ti minutters kjøretur frasentrum.

– Både jeg og Bjørn Roger er herfra, og jeg sy-nes det er viktig å ha familien i nærheten.Samtidig er det trygt å vokse opp her og vi hardet veldig godt i Måløy, sier Carmen Rosita.– Det er godt å ha alt i nærheten. Du slipper å

stå i kø og du har alt du trenger av fritidsaktivi-teter.Samboerparet har vært sammen siden ung-

domsskolen, og han kom også etter til Danmarkfor å studere.

– Jeg er egentlig utdannet byggtekniker og job-bet som det i Danmark. Aller helst kunne jegtenkt meg å bruke utdannelsen min, men jeg harfått meg en veldig god jobb som jeg trives med,forteller Bjørn Roger om stillingen som avde-lingsleder på Elkjøp.Han er ikke så sikker på om han kan tenke seg

å gå tilbake til sin gamle jobb.– Jeg har fått veldig sansen for salg og den kun-

dekontakten du får. I Danmark satt jeg på kontor,mens jeg nå styrer hverdagen på en helt annenmåte. Jeg har på mange måter funnet en ny sti.

KOM TILBAKE! tjuetre


I Måløy og på fastlandet finner du over 70 spennende butikkermed et bredt vareutvalg som dekker de aller fleste sine behov.

Verdt å få med seg i 2013: Måløydagene 28.-30. juni,Måløy Havfiskefestival 9.-11. august og Skalldyrfestival 28. september.

Måløy sentrum:Alt til bedriften AS ..........................57 85 55 00A/S J. Steenslid ..............................57 85 05 33Bekka .............................................57 85 18 37Bennett BTI Måløy .........................57 85 39 50Best Western Måløy Hotell ............57 84 94 00Bjørgs mat .....................................57 85 12 63Blomsten Måløy AS .......................57 85 16 59Brunsvik Eftf AS .............................57 85 59 00Bunnpris Måløy ..............................57 85 00 55Classics AS ...................................57 85 08 00Din & Min Kafe og Bar AS .............57 85 18 75Fjordenes Tidende .........................57 84 90 00G-Sport Måløy AS ..........................57 85 50 90Havfruen AS ..................................57 85 23 36Hud & FotterapautenA. M Kvarmestøl .............................450 48 748Hugo Farstad .................................57 85 15 62Husevåg Rør AS ............................57 85 10 44Kraftstasjonen Måløy AS ...............57 85 12 60Jibben ..............................................965 11 525Lagerutsalget AS ...........................57 85 07 80Lefdal Måløy ..................................57 85 20 20Lykke Kaffibar AS ..........................57 85 41 71Måløy Bilistsenter, FM AS ..............57 85 13 55Måløy Elektro AS ...........................57 85 50 60Måløy Farge & Interiør AS .............57 85 53 00Måløy Kafe DA ...............................57 85 55 60Måløy Glassmagasin .....................57 84 92 22Måløy Radioforretning AS ..............57 85 26 00Narvesen .......................................57 85 13 48Natas Thaimat ...............................57 85 18 06Net-Partner AS ..............................57 84 80 00Nordea Bank Norge ASA .......................0 6001Nordfjordhallen Drift AS .................57 85 36 90Nor Tekstil avd.Jobbpartner Måløy ..........................415 35 660Papir & Renhold AS .......................57 85 20 72Pur Glede AS ..................................913 40 611Radio og TVservice AS ..................57 85 14 10Sparebanken Sogn og Fjordane ....57 82 87 00Sparebanken Vest ..................................0 5555Sætren Installasjon AS ..................57 85 36 00TH photo & marketing .....................920 23 853Ulvesund Elektro AS ......................57 85 50 80Verlo AS .........................................57 85 11 77Vågsøy Parkering ..........................57 85 30 75

Måløy Brygge:Bryggecafeen .................................57 85 17 10Butikk 1...........................................57 85 12 95BYoung...........................................57 85 08 05Combi Herrefrisør ...........................57 85 45 50DNB Måløy..............................................0 3000Måløy Brygge..................................57 84 93 08Nille..................................................974 67 367Notabene ........................................57 21 01 20Princess Interiør..............................57 84 80 60Rema 1000 .....................................57 84 93 00Top Shop ........................................57 85 20 20Vitusapotek Måken .........................57 84 98 80

Måløy Stormarked:Cubus Måløy AS .............................57 84 80 15Elkjøp Fjordane AS, Avd Måløy .......815 32 000Europris Måløy........................................0 7747Gangsø Eftf AS...............................57 85 15 66MX Sport Måløy AS ........................57 85 33 33På Håret .........................................57 85 13 44

Kjøp dine varerog tjenester ikystbyen

tjuefire

Foto: Thomas Hagen

Vi har over 859 parkeringsplasser.554 er avgiftsbelagte og 305 avgiftsfrie.

Første halvår av 2013 har vi innført GRATIS lørdagsparkeringi Måløy som et prøveprosjekt.

Boks 89, 6701 Måløy, Tlf. 57 85 30 75, Faks 57 85 15 04, Mobil 907 87 328

Velkommen tilet ryddig og pent

sentrum

KOM TILBAKE! tjuefem

PRODUKSJONS-SJEFEN:Andreas Radtke-Sander (46) komtil SørpollenJobber som produksjons-sjef og logistikkansvarligi Andreassen Sales i Måløy.Bor sammen med kona Utepå et småbruk i Sørpollen.Kommer opprinnelig fraden vesle byen Bückeburgutenfor Hannover i Tysk-land. Har bodd i Vågsøysiden 2000.

tjueseks

Hilde Refvik: [email protected] Kåre Furnes: [email protected]

Kjell-Gunnar Hoddevik: [email protected]: 57848040, Postadresse: Postboks 183, 6701 Måløy

Vi er målrettet! Vi jobber i et internasjonalt miljø!

Vi er fremtidsrettet! Vi jobber godt i team!

Er du engasjert og positiv?- Da kan vi ha din fremtidige arbeidsplass!

Tlf: +47 57 85 37 00 | [email protected] | www.coast.no

tetter målri eV

an vi ha di- Da k

sganEr du es!slapidsbee argmtidierin f

vsitit og porsje

nalt miljøsjonarett inr i ebbei joV

v?

ø!

t!ettemtidsrerr fi eV odtoodt ioo eam!odt i tgggr gbbei joV

KOM TILBAKE! tjuesju

Andreas Radtke-Sander (46)parkerte jobben som taxisjåføri millionbyen Berlin for å flyttetil en bygd i Vågsøy med åtteinnbyggere.

– Vi sa opp jobben og reiste!Andreas Radtke-Sander er i dag produks-

sjonssjef og logistikkansvarlig i Måløy-bedrif-ten Andreassen Sales.

Sammen med kona Ute bor han på et små-bruk i Sørpollen. Der har de kun to beboddenabohus.

– Det hadde ingen ting med jobb å gjøre.Vi sy-nes Norge er et fantastisk flott land. Spesieltnår det gjelder landskapet, sier Andreas.

Han utdyper kort og greit hvorfor de valgteå forlate hjemlandet til fordel for Norge ogVågsøy:

– Naturen. Kun naturen.Da han svarer telefonen har han akkurat lan-

det på Vigra på vei hjem fra jobbreise i Asia.Historien om hvordan den tyske taxisjåføren

endte opp som vågsøyværing startet på sluttenav 80-tallet.

Han og kona hadde allerede vært på ferie iNorge flere ganger. Sommeren 1998 reisteAndreas til Stryn sammen med en kamerat.

– Som alle tyskere var vi der for å fiske. Såvar det veldig dårlig fiske. Og da kjørte vi etpar-tre ganger til Måløy og fisket under brua.Vi fikk fisk, men det er vel en plass jeg muli-gens ikke ville fisket på i dag, humrer Andre-as.

De fikk sett Kråkenes og Kannesteinen og altdet som turister bruker å se når de kommer tilVågsøy.

– Da opplevde vi også dårlig vær, men tiltross for det så «skal vi opp til Måløy igjen».

Vel tilbake i Berlin var ikke flytting noe storttema. Men året etter dro kameraten tilbake forå sjekke arbeidsmarkedet.

– Da var det sesong i fiskeindustrien, og hankunne fått jobb med én gang. Da bestemte viat vi skulle prøve, forklarer Andreas.

De to kameratene jobbet seg først gjennomnatten til et nytt tusenår i et feststemt Berlin.Og 3. januar satte de seg i bilen med kurs forMåløy.

De var villige til å ta det de kunne få av ar-

Fikk nappi Vågsøy

tjueåtte

beid, men jobbene sto ikke akkurat i kø for totyskere som ikke kunne språket.– Det var ingen ting å få.

Gode råd var dyre. Først satte de inn en annon-se i Fjordenes Tidende. Det ga ikke respons.Derfor gikk turen til arbeidsformidlingen iÅlesund, videre til Ulsteinvik og så tilbake tilMåløy igjen – uten jobb.Klaff ble det først da den heller spesielle

jobbsøknaden ble fulgt opp av en redaksjonellsak i avisen om jobbjakten.– Vi fikk vel telefon allerede dagen etter at

saken hadde stått på trykk. Og samme dag be-gynte vi å jobbe hos Artic Seafood, fortellerAndreas.

Overgangen fraTyskland til Norge var imidler-tid ikke bare en dans i vakker natur.De 18 første månedene var Andreas alene i

Vågsøy, mens kona Ute og sønnen var igjen iBerlin.Så fulgte utfordringene med språk, og tidvis

arbeidsledighet som igjen medførte proble-mer med oppholdstillatelse da familien blegjenforent.

– Det har ikke bare vært enkelt, konstatererekteparet.

I mai 2008 varAndreas og kona også innblan-det i en alvorlig motorsykkelulykke. Det resul-terte i et helt års sykemelding før han gradvisvendte tilbake til arbeidslivet.Nå er 46-åringen i full jobb igjen, selv om

han fortsatt har helseplager som følge av ulyk-ken.–Veldig. Veldig, smiler han på spørsmål om

han trives i jobben.Og han trives også i Sørpollen. På

det nyoppussede småbruket medboplikt, men ikke driveplikt.– Kona mi sa en gang at hun

føler at hun har kommet hjem,og det føler jeg også.– Vi kommer ikke «hjem» når

vi reiser til Tyskland for å besøkevenner og familie. Nå er det om-vendt. Det er når vi drar tilbake hit atvi drar «hjem».

KOM TILBAKE! tjueni


tretti

Bryggecafeen. Butikk 1. DNB.Combi herrefrisør. b.young. Vitusapotek Måken. Notabene.

Nille. Posten. Princess. Rema 1000. Topshop.

Bli venn med oss påFacebook - maloybrygge

www.maloybrygge.no [email protected] +47 57 84 93 08

Har du en boligdrøm?Bestill vår huskatalog påwww.vestlandshus.no

VestlandsHus Måløybygger i DeknepollenLyngskogen ligger sentralt plassert iDeknepollen kun 100 meter fra barnehageog skole, til sammen er det prosjektert 12boenheter i dette feltet. Lyngskogen 1-6er under bygging og noen av enheteneer allerede klare for innflytting!Interessert?Sjekk ut våre boligannonser på finn.noeller besøk vår hjemmeside www.solvberg.as

Vi utfører alt av undervannsarbeid:Boring, sprenging, forskaling og støping. Skjæring og sveising. Bygging av kaier.

Inspeksjoner av båter/flytebrygger. Legging av sjøkabel og rørledninger.Utlegg av fortøyninger. Reingjøring av oppdrettsmerder. Transport og

kraning (båt og bil). Slep og berging. Søk og redning

6718 DeknepollenTelefon 57 85 00 00

E-post: [email protected]

KOM TILBAKE! trettien

GODE HODER,NEVENYTTIGHET OGRASKE FØTTER

BÅTBYGGHelt siden starten for mer enn 70 år siden har Båtbygg AS vært drevet frem av optimisme, pågangsmot og vilje til å satse når mulighetene har vært der. Vår målse�ing er at vi til en hver tid skal være et av norges ledende skipsver� med fokus på reparasjon og ombygging. Skal vi klare å

oppre�holde denne posisjonen er vi avhengig av å alltid ha dyktige og godt kvalifiserte arbeidere innenfor alle arbeidsoperasjoner. Ønsker du å vite mer om mulighetene hos oss er du velkommen til å ta kontakt med vår personalsjef Lars Jan Thorsen på telefon 57 85 40 94 / 965 08 090 eller e-post: [email protected]. Du finner mer informasjon om oss på www.baatbygg.no

De�e kjennetegner de som har få� oss dit vi er i dag og som vi trenger enda flere av i fremtiden.

Båtbygg AS er et moderne skipsreparasjon- og ombyggingsver�, beliggende 5 km nord for Måløy sentrum. Vi og våre nærmeste samarbeidspartnere er 80-90 medarbeidere som utfører utrustning, ombygging, reparasjon og vedlikehold av skip. Båtbygg AS har investert i en stor tørrdokk for å kunne tilby tjenester innen ombygging, reparasjon og dokking. Tørrdokken har gi� oss en betydelig økning i ombyggings-, vedlikeholds-, og reparasjonsoppdrag for offshoreflåten.

FAGARBEIDERE

Grunnet stor aktivitet på vedlikeholds- og ombyggingsoppdrag,søker vi flere nye medarbeidere innen fagområdene:

Motormekanikere, industrimekanikere og industrirørleggereTil selvstendig arbeid med utrustning, ombygging, reparasjonog vedlikehold av skip.

Primært søkes det e�er fagarbeidere med erfaring og/eller fagbrev, men andre interesserte vil også bli vurdert. Opplæring vil bli gi�. Søkere må beherske muntlig norsk.

Båtbygg AS tilbyr konkurransedyktige lønns- og arbeidsbetingelser. Forsikrings- og pensjonsordninger og avspaseringsordning.

Søknad, CV og a�ester sendes til Båtbygg AS, 6710 Raudeberg eller elektronisk til: [email protected]

BÅTBYGG

heledøgnet på

fjt.no

GRAVFERDS-AGENTENE:Tore Lund (45)og Eva PleymLund (43) komtil RefvikDriver Gravferdshjelpasom dekker kom-munene Vågsøy, Selje,Bremanger, Vanylvenog Eid. I tillegg har Evautdannet seg til å blikunstterapeut. Bor iRefvik med to av sinetil sammen åtte barn.

trettito

KOM TILBAKE! trettitre

Død og begravelser er hverdagen. Da er detbra at Eva Pleym Lund (43) og Tore Lund

(45) har funnet sitt paradis på jord.

– Det er tøft. Til tider er det en trasig jobb å ha. Råttog brutalt, men jeg synes også det er en veldig

god jobb, sier Tore.– Det er ikke en trasig jobb, korrige-

rer Eva.– Jo, det er den eneste job-

ben jeg både har elsketog hatet å ha. Når du

står oppe i deverste ogmest...

Dødsfall helt uten grunn. Barn og ungdom,det er tungt, fortsetter Tore ettertenksomt omdet å drive Gravferdshjelpa.– Samtidig er det utrolig godt å se at du gjør

noe godt for andre, når de står midt i en slik ka-tastrofe, legger Eva til.– Det er det som holder oss oppe og som gjør

at vi kan gå på jobb neste dag, nikker ekte-mannen.

Vinden har tatt godt tak i det hvitmalte murhu-set. Inne er det lun varme og hjemmebakteboller.– Refvik. Det er en fantastisk plass å være.

Når det er fint vær, så tenker jeg at dette er denmest fantastiske plassen på jord, sier Eva mensvinden pisker mot ytterveggene.

– Det er virkelig en bygd som har tatt godtimot oss. Vi bruker å si at vi passer per-

fekt inn her, smiler hun.

De kom flyttende i 1999.– Turid Breidalen.Med store boksta-

ver, smiler ek-

Lever godtmed døden

trettifire

teparet om årsaken til at de byttet Sandnessjø-en med Måløy.– Jeg la på røret og tenkte at hvis jeg nå trek-

ker fra halvparten, så er det fortsatt en greiplass å flytte, ler Tore om den første telefon-samtalen.Rektoren på Studiesenteret tok imot med

åpne armer og la alt til rette. Likevel var pla-nen å fortsette studiene et annet sted etterhvert.

– Det som gjorde at vi ble her, at vi ble fast, varat Tore fikk et undervisningstilbud med ambu-lansen. Hvis han bandt seg for to år, så skullede sponse hammed utdanning. Og så ble vi deto årene, forteller Eva.– Og så snublet vi over Åse Falkevik, skyter

Tore inn.– Jeg trodde egentlig at han bare tullet, da han

sa at det var en gammel dame som skulle slut-te med begravelsesbyrået sitt, og at han haddelurt på å overta det, sier Eva.

I mars 2001 var Torehjemme på per-misjon fra

NATO-tjeneste i Makedonia, og han og Eva varpå trilletur med en av døtrene.Utenfor kirken i Måløy sto Åse Falkevik med

bårebilen.– Han spurte om hun trengte arbeidsfolk til

byrået. Hun så bare på ham. «Nei, men du kanfå overta det».Thats it. Det er helt utrolig å ten-ke på, minnes Eva.Tore reiste tilbake til Makedonia, sa opp kon-

trakten og returnerte til Måløy 1. juni. Én må-ned senere var de eiere av et begravelsesbyrå.

– Den opplæringen vi fikk var ett dødsfall påsykehuset på Eid der jeg var med og la i kista.Og én begravelse der jeg satt oppe på galleri-et. Så fikk jeg nøkkelen til bilen. Ferdig meddet. Og lykke til, humrer Tore.Det er elleve år siden nå.– For Eva gikk det vel greit, antar jeg, for hun

var vel i sjokk det første året.Nå er døden blitt en del av hverdagen for fa-

milien. Foruten Eva og Tore teller den til sam-men åtte barn i alderen 12 til 26 år, der to av defire som bor i Vågsøy bor hjemme.

– Det blir enlivsstil.

Døden er en naturlig ting, også for ungene.

– Og du kan godt ta med at det har vært en po-sitiv opplevelse for oss som foreldre å kommesom tilflyttere tilVågsøy.Vi har hatt barn i bar-nehage og grunnskole både i Måløy og påRaudeberg, og vi har hatt veldig god dialog ogfått god hjelp når vi har hatt behov for det.Eva har utdannet seg til å bli kunstterapeut og

har laget til besøksrom i den nybygde garasjen.– Det er ikke alle som er like gode med ord,

og en kunstterapeut jobber mye kreativt. Jegser at mange trenger noen å snakke med entendet er barn, ungdom eller voksne. Det kanvære noen som trenger veiledning på grunn aven livskrise eller fordi noe butter imot.

Hun kikker ut. Fra stuevinduene har de utsikttil nabogarden. Og rett bak ligger storhavet.– Det er bare å gå ut og så blåser alle bekym-

ringene dine vekk, sier Tore.De legger ikke skjul på at de har funnet «sin»

plass.– Det er meant to be. Han Tore var jo kirke-

tjener her en stund, og da sa mamma i telefo-nen at «jeg hadde aldri trodd at du skulle job-be med et begravelsesbyrå og være gift med en

kirketjener», sier Eva med en hjerteliglatter:

– Det var vel ikke akkuratbarndomsdrømmen, nei!

KOM TILBAKE! trettifem


Vågsøy kommune er einaturperle lengst ute iNordfjorden med særs godevilkår for alle typarnaturopplevingar.

Er du ein av dei som har gått leiav mas og jag og har lyst til åsatse på familie og livskvalitet?

Då er Vågsøy plassen for deg.Vågsøy kan i tillegg til einfantastisk natur by på eit breittspekter av utandørs oginnandørs fritidsaktivitetar foralle aldersgrupper. Ny Måløystadion er under planlegging.

I Nordfjordhallen har viskytebane for boge og miniatyr,fotball, handball, innebandy,klatrevegg m.m.I tillegg vert det arrangertkonsertar med nasjonale oglokale artistar.

Kommunen har seksbarnehagar, tre private ogtre kommunale, for allealdersgrupper.

trettiseks

Vågsøy har fem barneskular,ungdomsskule og vidaregåandeskule.

Arbeidsmarknaden i regionener spennande og variert.Vågsøy har rykte på seg som eingod stad for gründerar, ogdette ryktet vil vi gjerne ta varepå. Vi kan bl.a. nemne LefdalGruve med fasilitetar fordatalagring i stor målestokk.Vågsøy kommune, som erlokalmiljøet sin størstearbeidsgjevar, står framforstore utfordringar der vi viltrenge nye tilsette innan mangefagområde.

Vågsøy kommune er eitlokalsamfunn med MOT som vilbidra til robuste ungdomar ogtrygge oppvekstmiljø.

Er dette noko for deg? Då vil viønske nye innbyggarar hjartelegvelkomne, og til deg som harflytta ut – KOM TILBAKE.

KOM TILBAKE! trettisju

trettiåtte

saetren.no • [email protected]: 57 85 36 00 • Sjøgata, 6700 Måløy

Styring av lys og varmevia smart-telefonVi leverer inovative løsninger fra et teknisk miljø midt i Måløy, Nordfjord

Elfag-elektikerenkommer som avtalt,

gjør en skikkeligjobb – og rydder

opp etter seg

INGENIØREN:Anja Midttun (35)kom til StadlandetJobber som oppmålings-ingeniør i Selje kommune.Utdannet geolog medhovedfag fra Universiteteti Bergen. Født og oppvokstpå Voss. Bor på et småbrukpå Drage på Stadlandet.

KOM TILBAKE! trettini

førti


Foto

:pri

vat

Foto:privat

Helt siden hun var tolv år harvossajenta Anja Midttun drømtom å flytte til en liten bygd iSogn og Fjordane. Nå leverhun friluftslivet på Stadlandet.– Jeg ønsket å bo på en landlig plass i Sognog Fjordane, minnes 35-åringen.Fascinasjonen dukket frem etter en ferietur

med familien. Vesle Anja ble bergtatt av destorslåtte omgivelsene.– Det er veldig spesiell natur. Det er vel

det fylket i Norge som har mest variert natur.Litt dramatisk. Og det drar meg veldig.

Hun sitter på kontoret i kommunehuset påNabben i Selje. «Anja Midttun. Oppmå-lingsingeniør» står det ved siden av døren.Oppgavene er utfordrende og spennende. Påsikt håper hun å få brukt geologutdannelsenlitt også.

– Jeg søkte jobben etter at jeg komhit, forklarer Anja.

For det var naturen som varden store drivkraften. Det

var den som gjorde athun endte opp somstadsar med adresseDrage.

– Jeg studerteett år i

Sogndal og ble enda mer glad i fylket. Og såflyttet jeg tilbake for seks-syv år siden, tilFørde. Så jeg har brukt mye tid på friluftsliv.Blitt kjent med alle kriker og kroker i Sogn ogFjordane.Utendørsaktiviteter er en nær altoppslu-

kende fritidsinteresse.Anja er allsidig. Elve-padling. Stisykling. Har prøvd seg på sur-fing, og har lyst til å gjøre det enda mer. Harbegynt å utforske fridykking og snorkling. Også blir det en del turgåing. Fjellturer. Egent-lig det meste.Og stort sett alt sammen kan hun gjøre på

Stadlandet.– Du kan drive veldig variert friluftsliv her,

noe jeg setter pris på, sier vossajenta.

I utgangspunktet hadde hun flere «bosteds-kandidater».– Jeg hadde valgt meg ut fire-fem kommu-

ner jeg kunne tenke meg å bo i, der Selje varen av dem.Årsaken var at hun hadde vært i Hoddevik

for å surfe.– Det var nesten en ubeskrivelig følelse,

for der er det ikke mobildekning. Det er kan-skje den første plassen jeg har følt en sånnfantastisk ro; der du bare er tilstede. Skikke-lig harmoni.Opplevelsen gjorde at hun kom tilbake til

Hoddevika fire helger på rad.– Jeg bare måtte tilbake.

Til sammen ti ganger var hun der i løpet avet drøyt år. Med en gryende lyst til å skaffeseg adresse i surfeparadiset.

– Jeg hadde bare besøkt Hoddevik om vin-teren. Og da er det jo stille og rolig. Men dajeg var der på sommeren, var det litt mertrøkk. Så da fant jeg ut at Drage var en plasssom passet bedre. Det er mer stille og frede-lig. Litt mer åpent. Sol hele året.Anja flyttet i februar i 2012. Nå leier hun

et lite småbruk i den vesle bygda.– Jeg var litt spent. Jeg kjente ingen, og det

var en sjanse å ta. Men det verste som kunneskje, var at jeg måtte flytte igjen, smiler 35-åringen.Så langt er ny adresseendring et ikke-tema.– Jeg trivdes fra dag én, og det har bare blitt

bedre og bedre. Så jeg er veldig fornøyd meddet valget jeg gjorde.

Hun tusler rundt i hagen med utsikt tilSildagapet. Leker med den meget energiskeShiya. Blandingshunden veksler på å jageballen og å leke med den rødbrune kattenSnø.Vossajenta trives best når hun kan være i ak-

tivitet utendørs. Tar imot alt det de vakre om-givelsene har å by på med åpne armer.– Det er på en måte i naturen jeg føler at jeg

er meg selv. Det er der jeg slapper helt av oghar det moro.Hun tar ting som de kommer. Men alt stem-

mer så langt. Jobben i kommunen. Det hvit-malte huset på Drage. Og naturen. Den

fantastiske naturen.– Så jeg lever det gode liv påStad, ler Anja.

– Og du kan trygt si atjeg er ferdig med byli-vet!

Et naturlig valg

KOM TILBAKE! førtien

KUNSTNEREN:Anita Eide (55) kom til VenøyHar en bachelor i kunst og design fra Høy-skolen i Oslo og en master i kunst fraSwansea Metropolitan University i Wales.Har også en cand. mag. i humaniora, ogjobbet i en årrekke som lærer blant annetved Steinerskolen i Ålesund. Flyttet tilVenøy i Selje kommune i august i 2012.Har to barn og to barnebarn. Kommeropprinnelig fra Osmundsvåg, der hunvokste opp som ett av åtte søsken.

førtito

KOM TILBAKE! førtitre

førtifire

– Jeg flyttet hit fordi jeg haddeen plan, og det var å drive mermed kunst.

– Jeg har holdt på med kunst hele livet, mendet har vært litt på siden. Så har jeg tillatt atden har tatt mer og mer plass fordi jeg synesdet er meningsfylt.Anita Eide viser rundt på gården som onke-

len eier. Borte på en bratt skrent står ti-femtenutegangersauer og spiser lunsj.Ellers råder roen på Venøy.– Der borte håper jeg å få bygd meg et ate-

lier, forklarer 55-åringen og peker i retninghavet.

Hun kom i august i fjor. Tilbake dit morenvokste opp. Nå bor hun sammen med søstereni et lite, hvitmalt hus med over hundre år langhistorie.– Her er veldig stille. God tid til å jobbe med

kunst. Og det var derfor jeg ville komme til-bake.

Det er også snakk om et helt annet kost-nadsnivå enn bylivet hun levde i mange år.– Jeg kom tilbake til Ålesund og fant ut at

det var vanskeligere å svare for leilighetslånog alt. Så fant jeg ut at her på øya er det rime-ligere å bo. Og da kunne jeg bruke mer av ti-den min til å lage kunst.

Anita driver med maling, fotografi, litt tegn-ing. For å nevne noe.– Jeg driver med konseptuell kunst. En del

av det jeg lager er samfunnskritikk. Det gårblant annet på urettferdigheten i verden, sierhun og trekker frem kommersialisering, for-brukersamfunnet og finanskrisen som eks-empel.Hun er ikke fremmed for å skape litt bølger.– Det er ikke snakk om å provosere for å pro-

vosere, det må ha en mening. Men det går påå sette ting litt på spissen for å skape debatt.55-åringen har ingen planer om å gå på ak-

kord med idealene sine.– Det jeg synes er god kunst, er kunst som

Ikke heltetter allekunstens

regler

KOM TILBAKE! førtifem

forteller meg noe – om livet eller om samfun-net jeg lever i.

Hun har heller ingen planer om at økonomienskal styre de kunstneriske valgene hun tar.– Jeg har lyst til å stå fritt med det jeg lager.

Jeg vil ikke lage kommersiell kunst, ellerkunst som retter seg inn mot bestemte marke-der. Jeg tror det gjør at det blir mindre kunstog mer interiør.Anita ser ikke for seg å være kunstner på hel-

tid med det første. Det kommer først den da-gen hun blir pensjonist.– Jeg må jo likevel jobbe litt innimellom. For

det vet vel alle, at kunst ikke alltid er særligøkonomisk lønnsomt. Det er et valg man måta. Og hvis du synes det valget er godt nokuten at det bærer seg, så gjør du det likevel. Ogdet gjør jeg.

Anita startet på sin nye yrkesvei så sent som i2005, i en alder av 48 år.– Jeg tror jeg valgte kunsten fordi jeg ville ha

et annet liv. Jeg følte det var meningsløst slikdet var.Etter to og et halvt år ved Høyskolen i Oslo,

fortsatte hun utdanningen ved et universitet iWales.– Swansea er plassen i mitt hjerte. Der opp-

daget jeg at folk tenkte som meg og jeg bleplutselig en av mange. Her er jeg kanskje meren outsider, mener den nyinnflyttede sel-jeværingen.

Anita forteller at hun har følt littpå ensomheten etter at hun komhjem igjen.Samtidig er det også den hun

jakter på for å kunne holde påmed det hun liker best å gjøre.– Det er dette jeg har hatt lyst til

hele tiden, smiler hun.– Jeg tenker at dette er basen min.

Jeg trenger å reise ut litt for å hente inspira-sjon, men jeg vil alltid komme tilbake hit,sier Anita Eide.


førtiseks

• Eier og drifter 200 tv-sendererundt om i hele landet

• Egne senderløsninger medPaneda-kort for hytte-landsbyer

• Egenutviklet systemfor innsnakk på DAB-radio i tunneler

• Salg og administra-sjon av smartkorttil kabelnetti Norge

Innovativ totalleverandør avtransmisjonsløsninger fordigital TV og radio

www.paneda.no

Interessert?Kontakt oss.

StadlandetSeljeMåløy

Sentral godkjenningTotalentrepriserByggevarer

Telefon57 85 87 80

www.seljepanorama.no

Vi har mangespennendeprosjekter pågang og et avde er SeljePanorama.

Vi tar på ossalle typeroppdragi flere kom-muner oger på stadigutkikk etterfagfolk.

KOM TILBAKE! førtisju

Foto

:pri

vat

OLJEARBEIDEREN:Tormod Austring (31)kom til SeljeJobber på oljeplattformenTransocean Winner i Nordsjøen.Kommer fra Lesto i Selje. Flyttettilbake sammen med samboerenSynnøve Rundereim i starten av2012. Har kjøpt seg hus i Seljesentrum.

Sitter midt iet nytt eventyr

Han har padlet i Antarktis ogvært soldat i Kosovo og Afgha-nistan. Nå håper Tormod Aust-ring at flere gjør som ham:setter kursen mothjemlig strand.

Etter en årrekke som yrkessoldat har 31-år-ingen blitt en del av det norske oljeeventyretmed plattform-jobb i Nordsjøen. To uker på

og fire uker fri.På hjemmebane har Tormod gjort seljevæ-

ring av seg igjen.– Det var mange faktorer som spilte inn,

men det at jeg jobber i Nordsjøen var kanskjemest avgjørende. Uten den type jobb haddedet kanskje ikke vært mulig for meg å bo herhjemme.

I starten av 2012 tok han med seg samboerenog flyttet tilbake.

Først hjem til morsgarden på Lesto og såskal de videre under eget tak. Paret har

kjøpt seg et oppussingobjekt i sen-trum, med Seljesanden en

kort slippers-tur ne-denfor.

– Folk bruker mindre og mindre tid på ven-ner og familie og mer og mer tid på sosialemedier og karriere. Det jaget – for meg er dethelt uforståelig at folk vil seg selv så vondt,sier Tormod.

– Vi ønsker mer tid til å tenke på hverandreog økonomi til å tenke på annet enn å bo.

Han gleder seg til å padle. Surfe i Hoddevikog servere selvskutt hjort. Nyte omgivelseneog roen som de har funnet.

– Her er alt det som er verdt å ta til seg i li-vet, smiler Tormod.

Han kunne uten problemer tatt jobben somSelje-ambassadør, og brenner for at flere skalfølge etter og flytte til kommunen.

– Alle må være ambisiøse i tankegangenfor å få folk tilbake, mener Tormod.

førtiåtte

Samtidig vet han at kampen om «kundene»er knallhard.

– De vi kjemper om har utallige plasser åvelge mellom. Hvis vi har lyst til å jobbe forbefolkningsvekst i distriktet her, så tror jeg atvi er nødt til å finne konkurransefortrinnenevi har, sier Tormod.

Han har mange ideer til hva som kan gjøres.– Tenk om vi for eksempel hadde klart å

gjøre distriktet her kjent som et matdisitrikt.Vi har alle råvarene. Vi har naturen, vi har alt.

31-åringen har vært med i en kommunal pro-sjektgruppe som jobber for å skaffe innflyt-tere.

– Det er mange som er engasjert. Og vi måpå en måte prøve å samle kreftene. At alle mådra i samme retning.

Tormod forteller om kompisgjengen. Nærsagt hver gang de samles, diskuterer de hvor-

dan de skal få folk til å sende flyttelasset i ret-ning Selje.

– Vi har laget noe som vi kaller for en litenressursgruppe, der vi har godt utdannede folksom ikke nødvendigvis bor i Selje. En av detingene vi har lyst til å ta tak i først, er at utenplasser å bo, så får du i hvert fall ikke folk tilbygda.

Han skjenker kaffe. Kikker ut kjøkkenvindu-et på Lesto.

– Når vi får tid, så har vi lyst til å bidra littutover det kommunen kanskje klarer å stilleopp med, fortsetter han.

Målet er å gi en hjelpende hånd. Kanskje

gjennom et lokalt og frivillig nettverk.– Vi må prøve å gjøre det lett å flytte tilba-

ke til Selje! Fortelle folk hvor de kan bo.Hvilke jobber som finnes. Hva de kan gjøre,sier Tormod.

Før jul i 2010 satt seljeværingen og tre andrei hver sin kajakk. De padlet rundt Sør-Georgia.

En fantastisk opplevelse i storslått natur,der de måttte «krige» mot pelsseler for å fin-ne en plass å slå opp teltet.

Målet er å dra på nye ekspedisjoner og nyeeventyr. Men ikke nødvendigvis helt til Ant-arktis.

– Du trenger ikke å dra jorden rundt for å fåslike naturopplevelser. Vi har det her, sier

Tormod Austring og nikker ut.

KOM TILBAKE! førtini

Se saken påfjt.no/komtilbake

eller følg QR-koden:

femti

KOKKENE:Gjertrud Årvik (22) ogSimon Gulbrandsen (21)kom til LeikangerGjertrud og Simon gikk restaurant-og matfag i henholdsvis Stryn ogMandal. Begge har fagbrev som kokk,mens Gjertrud også har fagbrev somservitør. Begge hadde lærtiden sinpå gourmetrestauranten Statholder-gaarden i Oslo, som har én stjernei Michelinguiden. I januar flyttet sam-boerparet til Stadlandet der de skaldrive Furebuda Mathus på Leikanger.

KOM TILBAKE! femtien

femtito

KOM TILBAKE! femtitre

Gjertrud Årvik (22) og SimonGulbrandsen (21) får en kokke-verdensmester blant gjestenenår de starter restaurant påStadlandet.

– Jeg ønsker dem all mulig lykke! hilser BentStiansen på telefon fra Statholdergaarden iOslo.

Kjøkkensjefen har én stjerne i den sagnom-suste Michelinguiden og ble den første nord-mann til å vinne Bocuse d’Or – verdensmes-terskapet for kokker.

– Og jeg gleder meg til å komme på besøk.For det må jeg jo gjøre, lover Stiansen.

For dem som måtte lure på hvorfor en av ver-dens beste kokker har planer om å spise mid-dag på Stadlandet, så er forklaringen enkel.Men mer om det litt senere.

– Vi kommer hit med ny inspirasjon, men vivil samtidig ikke ta vekk det lokale. Vi skalsatse på lokale råvarer og lokal mat, forklarerGjertrud Årvik.

I januar satte 22-åringen kursen hjemover et-ter flere år som Oslo-boer. Med på flyttelassethadde hun samboer Simon fra Mandal.

Sammen skal de drive restaurant på det tra-disjonsrike serveringsstedet Furebuda på Leik-anger – med nytillegget Mathus bak navnet.

– Utfordringen er å få det til å bli et «hjem»for alle, sier Gjertrud.

– Planen vår er å ta det enda mer tilbake tilstilen som en gang var, legger Simon til om lo-kalet.

Men viktigst av alt er selvfølgelig at gjestenefår smaken på det som blir servert.

– Vi kommer til å fortsette med den standar-den og servicen vi er vant til, understrekerGjertrud.

Og bakgrunnen til det unge paret kan gi defleste matelskere vann i munnen.

– Vi har begge både hatt læretiden vår ogjobbet på Statholdergaarden. Og det er vi vel-dig stolte av, smiler Gjertrud og Simon.

– De har vært hos meg i fire-fem år og degjorde en veldig flott innsats, skryter læremes-ter Bent Stiansen.

Mesterkokken er ikke overrasket over atkokkeparet går egne veier.

– Gjertrud er et rivjern og en potensiell frem-tidig chef, og det at de ville starte for seg selvvar ikke uventet, mener Stiansen.

Han mener at de to har et godt grunnlag forå skape noe spennende på Stadlandet.

– Men det vil være noen utfordringer. Denstørste er det å ha aktivitet hele året. Og så åskaffe godt nok personale når det er fullttrøkk.

– Jeg har gitt dem mange råd, men nummerén er at de ikke bruker store penger før de hartjent dem. Og så er det å jobbe hardt og å fåen god forankring i lokalmiljøet, sier BentStiansen.

De to ferske restauratørene bobler på sin sideover av planer og arbeidsglede.

– Vi ønsker å dra en rød tråd i alt vi gjør. Matog atmosfære, alt skal stemme, sier Simon.

Planen er å kombinere tradisjonskost somraspeballer med innslag av mer storslåtte me-nyer ved ulike anledninger.

– Vi skal holde på det tradisjonelle, men viønsker samtidig å bryte med en del nytt. Detskal være en helhetsopplevelse. Alt fra gjeste-ne kommer til de går – at det er en fest og noede husker, smiler Gjertrud Årvik.

Gikk kjøkkenveienhos verdens beste


femtifire

www.framtidsfylket.no

info

rm-m

edia

.no

/Fo

to:

Tho

mas

Bic

khar

dt/

Bic

kfot

o

Møt osspå Framtidsfylket

Karrieremesse i

Bergen 13.02.

Oslo 05-06.05 og

IAESTE Trondheim

06-07.02.2013

Karriere

LivsgledeSaman med dei andre traineeaneblir du ein del av eit større nettverkav kompetansebedrifter.

Moglegheiter for ei aktiv fritid i fantastiske omgjevnader.

Start: august 2013Søknadsfrist: 15. mars 2013

Nettverk

Du får sjansen til å påvirke ogsamtidig utvikle deg sjølv bådefagleg og personleg.

UtviklingVårt fylkesdekkjande traineeprogram med arbeidsgjevarar i privat næring og i offentleg sektor, gir deg mogleg-heitene til ein unik start på karriera.

Ingunn Vassbotten (24)Alumni TraineeBachelor ingeniør - elektro med automatiseringsteknikkStilling: ProsjektingeniørBedrift: SFE Nett.

Selje kommuneHer har vi vakker natur, ein god stad å buog mange ulike aktivitetar å ta del i. Det erlett å kombinere det gode liv med inter-

essante jobbar. Kommunesenteret Selje hardagleg ekspressbåtsamband med Bergen.

Vi har eit spennande næringsliv basert på fiskeri, industri,og tenesteytande næringar. Kommunen har dei siste årasatsa på helse og rehabilitering i kombinasjon med flottenatur- og kulturopplevingar. I tillegg er nye infrastruktur-tiltak som Stad Skipstunnel eit viktig satsingsområde.

Meir informasjon finn du på www.selje.kommune.noeller ring oss på 57 85 85 00.Dragseide

t Foto: Gry Otneim Leikanger

Solnedgang Foto: Leif Lesto Kajakktur Foto: Leif Lesto

Skårbøstranda Foto: Leif Lesto

Stranda i Ervik Foto: Gry Otneim Leikanger

Hoddevik Foto: Gry Otneim Leikanger

Korsen i Leikanger Foto: Gry Otneim LeikangerKyrkjefjøra i Selje Foto: Gry Otneim LeikangerKlostertårnet på Selja Foto: Bård Fløde

femtifem

femtiseks

KOM TILBAKE! femtisju

LÆREREN:Anne-Johanne Skaar(26) kom til RugsundUtdannet lærer og jobber påKolset skule. Flyttet tilbake tilRugsund handelsstad i 2012.Samboer med Thomas SkarmyrOlsen (28) fra Vigra som ogsåer lærer. Sammen har de dat-teren Thea. Har lyst til å drivehandelsstaden en gang ifremtiden.

femtiåtte

26 år gamle Anne-JohanneSkaar er på mange måter etspeilbilde av historiens gangved Rugsund handelsstad.

– I 2016 har handelsstaden vært i familien ihundre år, så jeg har veldig lyst til å føre det vi-dere. Jeg har veldig lyst til å ta over en gang.Anne-Johanne legger ikke skjul på at hun fø-

ler sterk tilhørighet til stedet der hun vokste opp.– Jeg er veldig stolt over å komme herfra.Da foreldrene overtok sto det meste til ned-

falls og det ble vurdert å rive det som var. Nåer ting tilbake på stell.Og 26-åringen er klar på at hun har lyst å gjø-

re sitt for å føre de stolte tradisjonene videre.– Det har vært handel hele tiden mens min fa-

milie har vært her. Og vi jobber hele tidenmed å utvikle plassen, forteller hun.

Anne-Johanne kom hjem sommeren 2012.Med seg på flyttelasset hadde hun sunnmørin-gen Thomas og et barn i magen.Samboerparet er foreløpig innlosjert i andre

etasje på en sjøbud fra midten av 1600-tallet.Nesten vegg i vegg ligger hennes barndoms-hjem – hovedhuset på handelsstaden.– Det var veldig flaks at jeg møtte Thomas

som ville bo her. Det er her vi har lyst til å væreog det har gått veldig greit. Han har i hvert fallikke sagt noe annet, ler Anne-Johanne.

Borte i den håndlagede voggen ligger vesleThea og gurgler fornøyd. Hun kom til verdeni slutten av oktober i fjor.– Det er trygt og godt å være her, spesielt

med tanke på å stifte familie. Jeg har hatt enutrolig fin oppvekst, og jeg håper at hun skalfå den samme oppveksten som jeg hadde, for-teller Anne-Johanne.Både hun og samboeren har fått seg jobb på

Kolset skule, som bare ligger en liten bilturunna.– Da vi flyttet hit fikk begge tilbud om for-

skjellige stillinger, så sånn sett er det en veldigfordel å være lærer. Det er mange undervis-ningsmuligheter innenfor ganske kort avstand;alt fra 1. klasse til videregående, sier 26-årin-gen.

Samtidig gir familiens siste tilskudd tydelig ut-trykk for at det er på tide med mat. Da er detgreit med en mamma som er vant med servi-tørrollen.– Jeg har hatt ansvaret for kafeen siden vi

startet den opp for noen år siden, og det er vel-dig kjekt å kunne hjelpe mamma og pappa.Foruten åpen kafé fra slutten av juni og et

stykke ut i august, er det åpen butikk hele året.– Det er bare å ringe på døren, så åpner vi

om vi er hjemme, forteller Anne-Johanne ogutdyper:– Det går mye i utleie og selvfølgelig land-

handelen og diesel. Sammen med gjestehavnenog kafeen bygger dette opp om hverandre.

Om du bor på Rugsund handelsstad må duregne med en del utfordringer. Men Anne-Jo-hanne synes ikke det er i nærheten av å over-skygge de positive sidene.Hun har planen klar om å drive videre, enten

alene eller sammen med sine to søsken. Og sådrømmer hun om at enda flere følger etter.– Det er så fantastisk her. Jeg håper mange

flere oppdager det!

Ser fremtiden igammel historie

KOM TILBAKE! femtini


seksti

Fjord1 er i dag størst på ferjedrift i Norge, med drift av 44 ferjesamband – frå Finnmark i nord til Buskerud i sør. Selskapet har 78 fartøy og omsette i 2011 for 2,98 mrd. kroner. Selskapet er eigd av Sogn og Fjordane fylkeskommune (59 prosent via Fjord1 Holding AS og Havilafjord AS (41 prosent), og har hovud-kontor i Florø. For meir informasjon, besøk heimesidene våre på www.fjord1.no

www.fjord1.no

Fjord1 er i sterk vekst, med aktivitetar til sjøs og på land. No er selskapet på jakt etter å styrke staben med medarbeidarar innanfor maritime yrkesgrupper, og tilbyr fleire spennande stillingar.

Vi ønskjer å komme i kontakt med unge menneskesom kan tenkje seg ei maritim karriere i eittradisjonsrikt, framtidsretta og innovativt selskap.

Finn ut meir om oss på www.fjord1.noTa gjerne kontakt om du har spørsmål.

ER DU EIN AV VÅRE NYE KOLLEGAER?

tett påder du

bor

Du er viktig for oss!Vi er ei spennande global bedrift som har 180 tilsetteog er ein av dei største arbeidsplassane i distriktet.

Rekruttering av dyktige medarbeidarar med høg kom-petanse er viktig og vi legg til rette for at ein får ut-vikle seg i eit høgkompetent fagleg miljø. I tillegg harvi eit fagleg nettverk både nasjonalt og internasjonalt.

Ungdom som reiser ut og tek utdanning er ein sværtviktig ressurs. Lokal tilknytning og fagkompetanse ergode egenskapar i vårt distrikt, og for oss som ar-beidsgjevar.

Nokre av våre fagområde: Kjemi-/prosess, material-teknologi, elektro, lab-fag, logistikk og økonomi.

www.elkem.no

REGNSKAPS-FØREREN:Jan André Bolset(29) kom til KalvågHar bachelor i markedsføringmed spesialisering i salg ogledelse. Jobber som regn-skapsfører ved Økonomi-senteret. Flyttet til Kalvåg i2011. Samboer og to barn.

KOM TILBAKE! sekstien

Jobben som regnskapsførerdukket opp i en telefonsamtale.Jan André Bolset er spent påfortsettelsen.

«Har du jobb fremover?» var spørsmålet hanfikk da han var på tråden med én av de ansat-te på Økonomisenteret på Hauge i Bremanger.Jan André Bolset svarte som sant var at hanbare skulle være på turistinformasjonen i Kal-våg til over sommeren.– De trengte folk. Jeg var på intervju uken et-

ter, og så var jeg ansatt uken etter det igjen. Sådet var jo kjempeflott.

29-åringen har funnet seg godt til rette i sittnye arbeidsliv.– Det er stabilt og godt, samt veldig kjekke

folk her. Men jeg har spurt meg selv om jeghar lyst til å jobbe her til jeg blir pensjonist.Det har jeg nok ikke, på grunn av at jeg kan-skje er litt for rastløs av natur– For det er disse drømmene, da, smiler han

fra kontorstolen.Førdianeren forteller om prosjekter han har

fått være med å lukte på. Og at

Åpner formulighetene

sekstito

han gjerne ser for seg å få til noe på egenhånden gang i fremtiden.

– Å starte egen bedrift er en av tingene jeghar lyst til.

– Den store kjærligheten, svarer Jan André påspørsmålet om hvorfor han havnet i Kalvåg.

I starten av 2011 flyttet han, samboeren ogett barn til hennes hjemplass. To år senere tel-ler familien fire medlemmer, og et nytt hus erpå vei i byggefeltet i bygda.

– Valget var rimelig enkelt, mener 29-årin-gen.

– Vi fikk barnehageplass, samboeren haddejobb og jeg fikk god tid til å studere. Og Kal-våg er en fin plass for barn å vokse opp på.Det var grunnlaget. Og så må det tilføyes atKalvåg er en kjempefin plass, så det var ingenting å dvele ved. Rent praktisk lå alt til rette.

Han var ferdig med tre års studier i fjor som-mer. Han har bachelor i markedsføring medspesialisering i salg og ledelse.

– Jeg gikk ikke utdanning for å komme tilKalvåg. Det var ikke det som var planen, mendet ble slik.

Og akkurat det er Jan André såre fornøydmed. Men for tiden er det ikke karrieren somstår i første rekke.

– Det er flere prosjekter på

gang med unger, hus, et forhold og jobb, og altdette skal kombineres. Av disse tingene erjobben lavest ranket. Det å bli far er en myestørre drøm enn å bli sjef for et firma, sier hanog fortsetter:

– Jeg vil ikke si at det går på bekostning avdrømmene, men at en heller setter drømmenelitt til side og så tar dem igjen senere.

Arbeidsgiveren holder hus på Hauge.– Jeg synes det er alfa omega, sier Jan André

om at det bare tar et kvarters tid fra han slår avPC-en til han går inn døra hjemme i Kalvåg.

Med en samboer som jobber på Norway Pel-agic i Kalvåg, bruker ikke tobarnsfamilienmye tid på pendling.

– Du får god tid til familie og hobbyer, sam-tidig som du får kombinert det ganske bramed jobben. Det er ikke verken eller, menmer «Ja, takk, begge deler», smiler Jan André.

29-åringen synes langt på vei at han har fått etdrømmeliv.

– Ja, jeg er godt inne i det, og det virker somdet bare blir bedre og bedre. Om fem månederhar vi et nytt hus, om et år er vi kanskje gift ogom tre år har vi kanskje en unge til. Og to bi-ler og kanskje en kanin i hagen. Det er viktigå ha mål, noe å strekke seg etter, selv om enmå huske på at en har det veldig bra og settepris på de tingene en har.

KOM TILBAKE! sekstitre


sekstifire

KOM TILBAKE! sekstifem

BUTIKKDRIVERNE:Therese Kolseth (36)og Avital Stanger (37)kom til LeirgulenEkteparet driver Leirgulen Han-del og har en datter. De flyttet tilLeirgulen, som er hennes hjem-sted, i 2010. Avital kommeropprinnelig fra Israel.

sekstiseks

KOM TILBAKE! sekstisju

Hun møtte mannen i sitt liv påen avokado-plantasje i Israel.Nå bygger de en felles fremtidrundt nærbutikken i Leirgulen.

– Da jeg var 20 år og rundt der, hadde jeg ikketanker om å flytte hjem for godt. Men med tidog stunder så vi at det var det beste, sierTherese Kolseth.– Spesielt da vi skjønte at vi ventet små,

syntes vi det var viktig å være på en plass somdette. Trygt og med familie rundt oss, slik atvi kunne få hjelp om vi trengte det.Nå bor ekteparet og datteren i huset etter

Thereses bestemor. Med hennes to søstre ogforeldre et steinkast unna.

36-åringen sitter på kontoret i den vesle dag-ligvarebutikken i Leirgulen.Utenfor står ektemannenAvital Stanger i en

stige for å henge opp noen lys over inngangs-døren.– I 2001 ble vi et par. Da hadde vi plukket

avokado i lag. Det var sånn vi ble kjent. Vijobbet begge på plukkemaskinen. Det erveldig koselig å tenke på, smiler Therese.Første gang hun reiste til Israel var i 1995.

Tre jenter satte kursen for eventyret ettervideregående. Der skulle de jobbe på kibbutz,som er et landbrukskollektiv.ForTherese sin del ble det ikke bare med den

ene turen. Hun fortsatte å reise tilbake til Is-rael. Og så dukket altså drømmemannen opp.Født og oppvokst på den samme kibbutzen,nord for Haifa.

– Du må få med at det var hun som kom tilmeg. Jeg levde bare mitt liv, gliserAvital og erklar på at det var han som ble sjekket opp.37-åringen har funnet seg godt til rette, selv

om Leirgulen er langt unna hans egne røtter.– Selvfølgelig savner jeg Israel. Språket,

kulturen, venner, familie. Det er i blodet ditt.Du kan ikke glemme det. Men av og til er detgreit å savne, sier Avital.

– Men jeg visste hva jeg gikk til og jeg likermeg her, ja. Spesielt på en dag som denne. Deter nydelig her, sier han og nikker ut vinduet påkontoret.Der troner majestetiske Hornelen i solen.– Den beste kontorutsikten i Norge!

I starten av desember feiret de toårsjubileumfor overtakelsen av butikken. Mulighetendukket opp da mangeårig driver Liv Hamreskulle gi seg.– Det å få vårt eget hadde vi drømt om. Det

var noe vi ville, og det kjennes utrolig godt åha noe å gå til hver dag.

Før det hadde de bodd ett år i Israelsammen. Og jobbet i butikk sammen i åtte årpå Ustaoset i Buskerud, to-tre av årene somdrivere. Men nå er det altså Leirgulen somgjelder.– Jeg synes det var et riktig valg. Det er jeg

helt sikker på. Jobbmessig synes vi at det gårfint med butikken, og vi er positive til at detvil fortsette i samme leia. Og det er også myepositivt som skjer i kommunen, sier Therese.

Hun er tilbake i jobb etter mammapermi-sjonen. Planen er at en av dem skal styre bu-tikken, mens den andre skal finne seg annetarbeid.– Det er ikke nok til både Avital og meg, så

én må jobbe med noe annet. En kan ikke væreså veldig kresen. Og om en er åpen for litt for-skjelig, så tror jeg at en kan finne seg noe,mener Therese.De prøver også å få flere ben å stå på. I eta-

sjene over butikken er svogeren i full gangmed å pusse opp to leiligheter.– Vi håper å få en liten inntekt på dem, for

eksempel ved at vi kan leie ut til turister. Mendet aller beste hadde vært om det var enfamilie som bosatte seg her.Vi håper veldig atdet kommer flere familier hit, sier ThereseKolseth.

Det handler omnærhet


sekstiåtte

alltidnær

KOM TILBAKE! sekstini

Bremanger– rett og slett verdas beste plass å bu

• Fullbarne-hagedekning.

• Gode oppvekstsenteri ein desentralisert struktur.Dette gir borna ein trygg oggod oppvekst som dannargrunnlaget for resten avlivet. Kvalitetsmessig liggSogn og Fjordane i toppenpå landsbasis og Bre-manger kommune ligg itoppen i Sogn og Fjordane.

• Gode bumiljø og ledigetomtar.

• Ein allsidig kulturskulemed mange tilbod.

• Aktive lag og organ-insasjonar som gjer atvi kan tilby breie kultur-og fritidstilbod.

• Vi har ein unik natur fråstrand til bre som lagarrammer for flottenaturoppleveringar ogfriluftsliv.

• Mange flotte attraksjonarsom Hornelen, Vingenfeltet,Grotlesanden og Ålfotbreen.

• Vi har eit innovativt nærings-liv med potensiale for vekst,både i kommunen ogi regionen.

• Og ikkje minst har vi flotteinnbyggjarar som er opptattav å ta vare på andre og skapetrivsel i nærmiljøet.

Er du klar for det gode livi Bremanger, ta satsog «Kom tilbake»

- Vi vil gjerneha deg/dykkmed på laget.

BremangerkommuneTelefon 57 79 63 00Mobil 959 82 [email protected]

Tore Røys Nesbakk kjem frå Dalsbotnen og Ulrikke Bakke Ander-sen si mor kjem frå Novelandet. Tore «reiste ut» for å skaffe seg eiutdanning og begge er no «komne tilbake» til røtene sine.

Vi valde å flytte heim fordi Bremanger har alt vi treng.Den flottaste og villaste kystnaturen i havgapet, mykje natur- og dyreliv,mykje slekt og vener og utruleg flotte oppvekstvilkår til born og unge.Her helsar folk på kvarandre både i trafikken og på butikken, og viopplever folk her heime som mykje meir opne enn dei i byen.Bremanger er verkeleg ein utruleg fin stad for ein familie å bu,og vi håpar på eit langt og lykkeleg liv her ute kor bølgjenebrusar litt saltvatn opp i kaffikoppen om morgonen,medan havørna flyt på sørvesten over hustaket.

Tore og Ulrikke

Bremangerkommune tilbyr

fylgjande«Kom-tilbake»-

meny

Foto: Rune Ripe

Hovudfokusfor Nye Bremanger:Eit positivt tiltak som spreierpositiv informasjon og fårpositive ting til å skje.

Vere pådrivarar slik at det skalvere attraktivt å bu iBremanger.

Vere pådrivarar slikat det vert enkeltå pendle til ogfrå jobb.

Nettside: nyebremanger.info

Kontakt styret i Nye Bremanger:[email protected]

For tips om saker dumeiner vi bør ha på nett:[email protected]

Bli med på Fjord BaseNye Bremanger inviterer til omvisning påFjord Base i Florø onsdag 27. mars.Alle som vil vite meir om oljebasen i Florø ervelkomne med på turen. Det vert sett oppbåt frå Smørhamn på føremiddagen medretur etter omvisninga og informasjonen påbasen om ettermiddagen. Opplegget vil veregjennomført på vel tre timar. Vi håpar at deisom er interesserte i kva Fjord Base kan tilbyav jobbar vert med på dette opplegget.For påmelding eller meir informasjon takontakt med prosjektleiar for Bulyst,Åge Senneset på e-post:[email protected] for påmelding er 1. marsog det er avgrensa med plassar.

Dette har vi fått til:Ein dag med aktivitet etter skuletidi Bremanger, og jobbar for ein dag til,samt ein dag i Kalvåg.

Eiga nettside med informasjon om aktivi-tetar i bygdene, ledige hus, tomter, jobb.Nettsida brukar vi til å fortelje om småog store positive hendingar.Sjå nyebremanger.info

Vere ein aktiv medspelar for Bremangeridrettslag i prosjektet Nærmiljøanlegg iBjørsvika der Nye Bremanger har ansvar forden sosiale delen av anlegget.

Stått for planlegginga og bygd trimstudiopå Hauge, som no er opna og mykje brukt.

Var delaktige i at fjernsynsserien Småbruketvar spelt inn i Kalvåg.

Dette jobbar vi med:Planlegging av gjennomgangsbustaderi Kalvåg og på Hauge.

Sosial møteplass i Berle.

Du kanvelje det beste ogbu i Bremanger!

NyeBremanger

Foto

:Har

ald

M.V

alde

rhau

g

Foto: Åge Senneset

Foto: Anita S. Nygård

Foto: Egil Totland

sytti

DANSEREN:Ane-JørgineFrøyen (24)kom til KalvågUtdannet danser iEngland. Jobber somdanseintruktør ogmed ulike dansepro-sjekter. Videreutdan-ner seg til personligtrener. Bor i Kalvågsammen samboerenOdd-Jonny FrøyenGrotle som er fisker.

KOM TILBAKE! syttien

Enannendans

Det er ikke lenger slik atAne-Jørgine Frøyen ofrer hel-sen for å leve som profesjonelldanser. Derfor er hun ogsåfast bestemt på å ha flereben å stå på.

Hun hadde sendt DVD, bilder og CV. Så gikkdet slag i slag. De ville ha henne med i show-et, og på slutten av sommeren i 2012 reiste huntil Mexico. På dansejobb på en luksus-resort.

– Jeg hadde panikk på flyet. Det første somslo meg var at «Dette var dumt gjort», lerAne-Jørgine Frøyen.

Hun stortrivdes med dansingen og de hunjobbet sammen med.

– Fantastiske mennesker og fantastisk jobbmed show seks dager i uken. Mexico gjorde atjeg innså hvor langt jeg har kommet med psy-ken min og er det beste jeg har gjort for megselv.

Men det ble med to måneder.– Det var ting utenom dansingen som gjor-

de at jeg reiste hjem.Ane-Jørgine hadde ikke vært der lenge før

hun fikk beskjed av oppdragsgiveren om å

slanke seg. Hun var for stor. Den samme his-torien om igjen.

– Jeg satt der med en toppet tallerken medmat. Det var et sånn all inclusive-sted der deter mat overalt. Jeg sa ingen ting. Jeg gikkbare bort til matdisken, hentet meg endoughnut og spiste hele. Så ga jeg beskjed omat jeg nektet å slanke meg.

– Det er første gang at jeg har stått opp formeg selv.

Ane-Jørgine er barnevakt for nevøen og sitterpå kjøkkenet hos mor og far i Markane.

Barndomshjemmet ligger bare noen få bil-minutter unna lensmannsgården i Kalvåg. Dekjøpte den i 2011 og der skal 24-åringen ogsamboeren «bygge og bo».

– Jeg har egentlig alltid visst at jeg ville til-bake hit. Jeg føler at jeg har hatt en så fantas-tisk oppvekst her, at når jeg skal starte minegen familie, så vil jeg at de skal få opplevedet samme.

Nå driver hun og planlegger fremtiden. Og deter på ingen måte siste dans selv etter to måne-der med opp- og nedturer i Mexico.

– Men skulle jeg fulgt min dansedrøm helt

syttito

ut, så kunne jeg ikke bodd her, konstatererhun.Ane-Jørgine begynte for alvor å danse først

da hun var 13 år. Bare to år senere sto koffer-ten pakket og hun var reiseklar.

– Da flyttet jeg til England og gikk tre år påmusikalsk teaterlinje på The HammondSchool.Broren Ole Johan hadde nettopp tatt sitt eget

liv. Før han døde hadde han gitt lillesøsterenklar beskjed: «Du må aldri gi opp dansin-gen!»– Det fikk meg til å pushe på. Han visste hva

jeg hadde å gi, forteller Ane-Jørgine.

De tre årene i England ble beintøffe. Det tokikke lang tid før slanking ble et tema. Hunspiste knapt mer enn noen rosiner og litt salat,og koste seg med fettfri yoghurt på lørdagene.Ane-Jørgine utviklet spiseforstyrrelser. Så

ble det bulimi. Til slutt ble hun sendt hjem. Derfikk hun hjelp til å håndtere sykdommen.– Det var en utrolig tung periode.

Veien frem til et lykkelig liv hjemme i Kalvåghar vært kronglete på flere måter. Men nå be-gynner brikkene å falle på plass for alvor.– Jeg er overrasket over meg selv og hvor

mye jeg har lært. Nå er jeg ikke redd for å kas-te meg ut i ting, smiler 24-åringen.Dansen blir med videre, i høyeste grad. I fjor

vinter fikk hun blant annet en avtale med etcastingbyrå som kan bety spennende oppdrag.

Så var det dette med å være profesjonell dan-ser med base i Kalvåg, da.– Det er så mye positivt jeg har fått ut av å

bo her, men en må jo selvfølgelig ofre noenting for å bo på en liten plass. Men jeg får un-dervise, jeg får ta prosjekt, og det veier litt oppfor det.Nå er hun i ferd med å videreutdanne seg til

personlig trener, og i januar begynte hun på etstudieopplegg gjennom Høyskolen i Hed-mark. På sikt har hun tanker om å bli fysiote-rapeut.– Drømmen er å kunne leve av dansen, men

jeg innser nå at jeg vil ha flere ben å stå på.– Og jeg føler det er mye mer som er verdt

noe enn at jeg skal få lov til å stå på scenenhver eneste dag, sier Ane-Jørgine Frøyen.

KOM TILBAKE! syttitre


syttifire

PRESTEN:Kristin Stensrød(29) kom til EidSogneprest i Eid. Ut-dannet på Menighets-fakultetet i Oslo. Kommeropprinnelig fra Stavern iLarvik kommune. Harbodd på Nordfjordeidsiden august 2009.

syttiseks

Utstrakte hender fra Jesus bi-dro til at Kristin Stensrød tak-ket ja til å bli sogneprest i Eid.

Det var tidlig vår for drøyt tre år siden. Et for-sinket fly landet ikke før det var blitt kveld.Omgivelsene forsvant litt i regn og mørke.

Men de kjørte gjennom Eidsgata. Hun fikkomvisning på kirketunet. Og da dørene til Eidkirke gikk opp og Kristin Stensrød fikk sealtertavlen, var det på mange måter gjort.

– Jeg fikk se en fantastisk kirke. Og en alter-tavle der Jesus står med armene og tar imot.Og jeg tenkte at dette er et godt sted å være.Og jeg fikk sånn umiddelbar ro for at dette ernoe jeg helt seriøst skal vurdere å søke på,smiler Kristin.

Det var i realiteten bare å takke ja. Søknads-bunkene til prestestillinger i utkant-Norge tarofte ikke så mye plass. Og prost Rolf Schan-ke Eikum hadde ikke lagt skjul på at jobbenvar hennes om hun ville.

– Det var på en måte en litt lettvint løsning,for jeg visste at jeg kom til å få jobben hvis jegsøkte. Samtidig som jeg altså hadde en ro påat det var en riktig ting å gjøre, forteller 29-år-ingen.

– Så sånn havnet jeg her.

Kristin var bevisst på at hun ikke skulle ha forstore forventninger til sitt nye liv.

– Men det har gått overraskende greit, og dethar vært en positiv opplevelse.

– For meg er dette et godt sted å være og åbli prest, sier hun om sin første jobb etter endtutdanning.

Det at forholdene ikke er større enn de er iEid, har også vært et pluss.

– Det har vært greit med tanke på å skapemeg en identitet som prest. Det å oppleve atfolk vet hvem jeg er.

– Og jeg er innom alt. Du får veldig breddeni prestetjenesten når du er på et lite sted.

Hun ga seg selv fem år.– Det var utgangspunktet mitt da jeg dro hit,

for å få tid til å etablere meg i lokalsamfunnet,

for å få tid til å være prest her. Kunne møtefolk både til barnedåp og gravferd, og til kon-firmasjon. Få sjansen til å bli kjent med bådebygda og folket her.

29-åringen vokste opp i en troende familiehjemme i Stavern i Larvik. De synes selvføl-gelig at Eid er langt unna.

– Tanken på å flytte tilbake til Østlandet harvært der hele tiden, fordi det er der jeg har defleste vennene mine og der all familie bor. Ogavstanden har blitt mer påtrengende etter at jegfikk meg kjæreste i Oslo, medgir Kristin.

Hun regner med at hun kommer til å flyttepå et eller annet tidspunkt.

– Men jeg har også hele tiden hatt som ut-gangspunkt at jeg skal gi dette en sjanse, og atjeg skal gi det en skikkelig sjanse. Jeg skulleikke bare være her ett år og så tenke at «Neh,dette var ikke så gøy som jeg hadde trodd» også dra tilbake igjen.

Hun sitter på kontoret. På det hjørnet av kir-ketunet som vender opp mot inngangen tilkirken hun forelsket seg i ved første øyekastfor litt over tre år siden.

– Det er en veldig personlig jobb, i hvert fallfor min del, fordi jeg jobber med troen min. Oghar jeg ikkke troen, så har jeg ikke noe jobb-grunnlag heller. Om jeg på et tidspunkt mistertroen, da må jeg finne meg noe annet å gjøre.

Skillet mellom jobb og privatliv er i mange til-feller nesten usynlig. Og det er ikke alltid lettå rekke over alt som skal gjøres.

– På mange måter er det å velge å bli prestdet samme som å velge en livsstil. Man kanikke bare legge fra seg jobben på kontoret,låse døren og dra hjem.

Kristin viser rundt i kirken. Peker på utskjæ-ringene på prekestolen. Forteller omaltertavlen. Og legger ikke skjul på at hun toket riktig valg da hun takket ja til å bli sogne-prest på en plass hun aldri tidligere haddevært.

– Så hvis noen vurderer å søke seg preste-jobb her på Vestlandet, så anbefaler jeg det,altså!

Fikk troen på Eid


KOM TILBAKE! syttisju

syttiåtte

Kom til ei levande bygd- Ein !ott stad å vitje.

- Ein god stad å bu.Kom hit du og!

• Kulturkommunenmidt i Nordfjord

• Operahuset ogOpera Nordfjord

• Malakoff Rockfestival

• Svært variert idrettsmiljø

• Senter for verdas fjordhestmiljø

• Gode skular oggode oppvekstvilkår

• Byggeklare tomter

• Full barnehagedekning

• Variert og utfordrande næringsliv

• Handelssentrum i regionen - med gratis parkering for alle

• Særmerkt sentrumsmiljø kåra til ein av Noregs mest attraktive tettstadar

FRISØRENE:Inge (40) og Berit(40) Adelsten Enge-bretsen kom tilHaugenInge driver Coco Frisør påStårheim, mens Berit jobberi en frisørsalong på Eid. Drev tofrisørsalonger på Grünerløkkai Oslo i en årrekke. Inge kom-mer opprinnelig fra Kongs-vinger, mens Berit er fraLillestrøm. Flyttet til Kjøls-dalen i 2007. Bosatt medtre barn på småbruketØvrelid på Haugen.

KOM TILBAKE! syttini

– Vi har lært utrolig mye.Det er en annen måte åleve på.

Inge Adelsten Engebretsen og konaBerit sitter i en tøff retrosofa på CocoFrisør på Stårheim.De var prototypen på en småbarns-familie i tidsklemma. Ekteparet

drev to suksessrike frisør-salonger på Grünerløkkai Oslo. De fikk to gut-ter i tillegg til Beritsdatter, og var «littoverarbeidet», iføl-ge Berit.–Vi har alltid vært

veldig urbane. Menvi hadde egentlig lyst

på forandringer, forkla-rer Inge.

Så tok de avgjørelsen om å flytte.Vekk fra byen. Vekk fra venner og fa-milie. Og vekk fra det livet de haddebygd opp.– Folk synes vi var rimelig sprø. De

trodde ikke sine egne ører, fortellerBerit.Med far fra Mongstad har hun hatt

Vestlandet i tankene i mange år.– Jeg har hatt lyst til å flytte hit helt

siden jeg var liten. Det var en indredrøm jeg hadde, på en måte.– Og så satt jeg inne på FINN og tit-

tet på boliger på Vestlandet. Så var detet hus til leie i Kjølsdalen.

De fikk god kontakt med eieren, og bleinvitert oppover et par måneder sene-re. Spiste middag. Fikk se på huset.– Da tok vi den avgjørelsen, smiler

Berit.Ekteparet har ikke angret ett sekund

på at de byttet ut et hektisk liv i hoved-staden med landlig idyll og laveretempo.– Det var et utrolig stressende liv vi

hadde i byen, konstaterer Berit.Nå har de på mange måter startet på

nytt. Inge driver Coco Frisør på Står-heim, mens Berit er vanlig lønnsmot-taker i en salong på Eid. Og ståket fra

trikkeskinnene er byttet ut med fugle-kvitter og utsikt.

Nå bor de på Haugen. Fra Øvrelid kande skue utover bygda og fjorden. Går-den ble bygget i 1872 og var et stykkeunna beboelig etter dagens standard dafamilien flyttet inn.– Det var verken strøm eller innlagt

vann, forteller Berit om jobben somsto foran dem med å sette huset istand.– Gården er på mange måter et evig-

hetsprosjekt, men jeg er glad i pro-sjekter. Det er en fin ting å ha pro-sjekter på gang, smiler Inge.Ungene storkoser seg, og familien

har utvilsomt funnet seg til rette.

– Nå merker jeg hvor heldige vi er, sierBerit.De har vært på dagslange padleturer.

Opplevd villmark. Nyter hverdagenrundt seg.– Det er frisk luft, ingen køer og ikke

noe stress. Og det er ti minutter fra åfiske ved sjøen til vi er på fjellet. Om-givelsene her betyr veldig mye. Det åfinne roen på en fjelltopp gir et kick,legger Inge til.De er skjønt enige om at det meste er

annerledes etter at de flyttet.– Vi har forandret livsstil. Tidligere

var det mer bruk og kast, sier Berit.– I Oslo var det mer sløsing. Nå ten-

ker vi mer bevisst, og vi lever egentligganske primitivt. mener Inge.– Og det kler vi godt. Mer og mer, ler

Berit.

De har også gjort ting de aldri har værti nærheten av å gjøre tidligere. Inge erleder i idrettslaget og vararepresentanttil kommunestyret. Berit har holdt 17.mai-tale på Haugen. Og de har hattRockehår-dugnad under Malakoff.– Du blir gradvis vant med å utford-

re deg selv, sier Berit.Det har vært en prosess, men steg for

steg har de blitt en del av bygda.– For hver dag så trives vi egentlig

bare bedre og bedre.

åtti


Klippet snorentil storbylivet

KOM TILBAKE! åttien

åttito

FOTOGRAFEN:Kristin RødvenEide (30) komtil EidDriver eget fotostudio iEidsgata. Har bachelor ifotografi fra SouthamptonSolent University i England.Har jobbet som fotograf iFosnavåg, men flyttet til Eidvåren 2009. Kommer opp-rinnelig fra Volda.

KOM TILBAKE! åttitre

Foto

mon

tasj

e:pr

ivat

åttifire

En kunde gjorde sitt til at KristinRødven Eide er innehaver av sitteget fotostudio på Nordfjordeid.

– Det var egentlig en veldig stor tilfeldighet atjeg havnet her.Kristin tar imot i lokalene til Fotografen Eide

i Eidsgata. Der har hun skapt seg sin egen ar-beidsplass.– Jeg hadde lenge hatt lyst til å starte mitt eget

firma, forklarer 30-åringen.Etter at hun tok bachelor i fotografi i Eng-

land, gikk hun rett til jobb hos en fotograf iFosnavåg. Men da butikken skulle legges ned,hadde Kristin valget mellom å bli arbeidsledig– eller å starte noe selv.– Da var det en kunde som var innom hos

meg i Fosnavåg som sa «Du må starte på Eid.Vi trenger en fotograf der».

Kristin snudde seg rundt, begynte å planleggeog grep muligheten.– Da tenkte jeg «OK, jeg kjenner én person

på Eid, men hvorfor ikke», hoppet i det ogstartet opp.Hun forteller at det føltes både merkelig og

skummelt å skulle begynne for seg selv.– Jeg tenkte «Hva i huleste har jeg gjort, men

dette får bare briste eller bære», forteller Kris-tin om den første tiden.Nå har 30-åringen fra Volda drevet sitt eget

firma i over tre år, siden våren 2009. Og hunhar lært å sette stor pris på sitt nye hjemsted.– Jeg har funnet ut at det er mer enn bare en

bussholdeplass. Blant annet er naturen veldigfin. Det er Volda pluss litt til, smiler Kristin.

Hun er rask med å legge til at hun fikk enkjempefin mottakelse da hun kastet seg ut i sittnye liv.– Det som virkelig hjalp, var alle de som

kom innom bare for å ønske meg velkommenden første uken jeg hadde åpent. Jeg er vant tillitt skepsis på sånne ting, men det var helt fan-

tastisk hvor godt jeg ble mottatt, sier Kristintakknemlig.Den «menneskelige» siden av eidasamfunnet

har også bidratt til at hun har blitt værende.– Jeg ble tatt imot så utrolig varmt og godt at

det var ikke skummelt i det hele tatt da jeg førstkom i gang, sier Kristin og fortsetter:– Det at det er så mange flotte folk her, er det

som har gjort at jeg har blitt.

Så langt ser det ut til at det går an å leve somfotograf på Nordfjordeid. Bedriften går medoverskudd, og har «kommet over kneika på treår», ifølge innehaveren.– Det er veldig mye arbeid for dårlig lønn,

men slik er det ofte i fotoyrket. Dette er uansettikke noe jeg gjør for å bli rik, understrekerKristin.Hun leter etter stadig nye måter å utvikle seg.– Jeg håper blant annet å få til et samarbeid

med andre kunstnere. Jeg og venninnen min,Åse Huse, har blant annet lyst å gå litt mer innpå kombinasjonen av maling og fotografi. Deter for å ha andre utfordringer og ikke stagne-re. Det er veldig farlig å stagnere i et kreativtyrke.Fotografen er opptatt av at hun ikke skal gå

seg inn i et spor.– Det å tenke annerledes og ikke gjøre det

samme hele tiden, det tror jeg er lurt. Og jegprøver også å ha en del ting for min egen del ogfor gleden sin del, for å holde på gløden.

Så er spørsmålet hva fremtiden bringer:– Jeg har funnet kjærligheten med en fra

Dalsfjorden. Så jeg prøver å overtale ham til åflytte hit, mens han prøver å overtale meg til åflytte dit, ler Kristin.Fortsettelsen blir uansett på Eid en god stund

fremover.– Jeg skal ha en lærling fra Hildre her hos

meg, og jeg skal i hvert fall være her de nesteto årene sammen med henne.

Ble eidar medet knips


KOM TILBAKE! åttifem

åttiseks

Kontakt oss:

Eid Elektro ASØyane 126770 NORDFJORDEID

Tlf: 57 86 47 60Fax: 57 86 47 77E-mail: [email protected] www.eidelektro.no

«...ein utfordrande kompetanse- arbeidsplass med særsmange muligheter...»

• Elektrikar

• Elektroingeniør

• Elektroteknikar

• Elektrikerlærling

• Automatikar

• Automatikarlærling

• Robotteknikar

• Tavlemontør

Kontakt oss: www.eid.vgs.no, tlf. 57 88 52 00

ORDFØREREN:Alfred Bjørlo (40)kom til EidUtdannet cand. scient. ved Universiteteti Bergen med hovedfag i biologi. Ble valgttil ordfører for Venstre i Eid i 2011 ogble også valgt inn på fylkestinget. Harvært politisk rådgiver i to departement,gruppesekretær for Venstre på Stor-tinget, samt medlem av Venstres lands-styre fra 2008. Har vært rådgiver i PR-byrået Burson-Marsteller i Oslo og dagligleder i Måløy Vekst. Er gift med MagniHjertenes Flyum og sammen har de tobarn. Bor på Bjørlo i Eid.

KOM TILBAKE! åttisju

Tenkerstørretanker

Ordfører Alfred Bjørlo ofrergjerne jobben for at Nordfjordskal bli mer attraktivt.

– I høyeste grad. I høyeste grad.Han sier det to ganger. Mens han nikker.

Som for å understreke at han mener alvor.– Absolutt. Absolutt. Absolutt.Fortsetter han med en oppriktig mine, der

han sitter på sitt mildt sagt lite prangendeordførerkontor.

– Jeg er tilbake til det at skal Nordfjordvokse, så tror jeg at vi må få en type radikalkommunereform, noe som bryter opp destrukturene som er i dag, fastslår den ube-stridte sjefen i Eid kommune.

14. september 2011 ble Alfred Bjørlo kronettil Kongen av Eid på forsiden av FjordenesTidende.

To dager tidligere hadde han og Venstre-lis-ten feid all motstand til side i kommuneval-get. 44 prosent av stemmene forteller detmeste. Folkets røst hadde talt med sjeldentklar røst.

Men uten å mukke fastslår 40-åringen alt-så at drømmen om færre kommuner og etmer samlet Nordfjord er viktigere enn ordfø-rervervet.

Han flyttet tilbake til jobben som daglig lederi nyvinningen Måløy Vekst i 2007, med fami-lien på flyttelasset.

Beslutningen om å komme hjem ble tatt daungene begynte å nærme seg skolebenken.

– For meg var det hele tiden noe som kver-net i bakhodet at det jeg hadde lyst til ogønsket, det var å ikke ende opp i den store gråmassen i Oslo eller Bergen, men at jeg had-de lyst til å komme tilbake til Nordfjord. Deter på en måte her jeg har lyst til å slå røtterog slå meg ned. Det har jeg hatt med meghele tiden, forteller Alfred.

Eidaren og familien har bygd hus like vedfarsgarden på Bjørlo, en kort kjøretur frakommunehuset.

– For meg handler det om at jeg får et myemer helhetlig liv ved å bo her enn jeg villehatt ved å bo i Oslo. Det er noe med helhe-

åttiåtte

ten, ja. Det å være en helhetlig del av et sam-funn som jeg synes er veldig spennende.– Du kan på en måte ha det gode liv her. Det

er passe stort og passe lite på en gang, fort-setter han.

Som ordfører er det en del av jobben å få folktil å flytte hjem. Skaffe nye innbyggere. Bi-dra til vekst. Og han har gode argumenter åby på.– For meg er det litt den unike kombinasjo-

nen der du har fantastiske plasser å bo ogvokse opp, samtidig som at du kan ha spen-nende jobber og en karriere.– Og for å ta Eid, her jeg bor og er ordfører.

Det er en plass som er stor nok til at vi har etenormt bredt kulturliv. Her er tilbud i alle ret-ninger på fritiden. Kultur og idrettstilbud kanmåle seg med det meste.

Men så var det dette med å finne suksessfor-melen.– Det er noe jeg har sagt mange ganger, og

som jeg bare er mer sikker på. Skal vi greieå vokse og å få flere til å flytte hit, så er vi

nødt til å se oss selv som én region. Å greieå få en felles stolthet og tilhørighet til altsom skjer her.Og selv om han er ordfører i Eid, så klarer

altså ikke Alfred Bjørlo å fri seg fra tankenom at det er bedre å ha flere på laget.– Jeg har ingen tro på at hver kommune og

lille plass bare er opptatt av seg selv og detsom skjer der. Og at naboen nær sagt blir meren trussel enn en mulighet.

Bjørlo mener det er helt avgjørendeat folk skjønner hva som skal til.– Det er bo- og arbeidsmar-

kedsregioner som har kraft iseg til å vokse. Ikke enkelt-kommuner.– Du kan kjøre all verdens

flytt hjem-kampanjer for denenkelte kommune, men hvis duikke greier å se deg selv som én re-gion, så lykkes du ikke. Alt i alt hand-ler det om å bringe folk tettere sammen.

KOM TILBAKE! åttini


nitti

KOM TILBAKE! nittien

SMÅBRUKEREN,BIBLIOTEKLEDERENOG FORFATTEREN:Hilde Myklebust (33)kom til SyltedalenHar studert teater og litteraturved Universitetet i Bergen og hargått på Skrivekunstakademiet iHordaland. Er forfatter og driverfarsgården Støylen i Syltedalen iVanylven. Jobber i tillegg sombibliotekleder i kommunen i 40prosent stilling. Samboer medMartin Baldysz fra Knarvik.

nittito

KOM TILBAKE! nittitre

Jobb, jobb og atter jobb. Men Hil-de Myklebust klager ikke der hunsitter og speider ut på landlig idyllfra kjøkkenvinduet.

– De er veldig kjekke alle tre, smiler 33-åringen.Hun nøyer seg nemlig ikke bare med én eller to.

Hun har for sikkerhets skyld tre jobber i tallet.Først og fremst er hun småbruker. Dernest bib-

liotekleder i 40 prosents stilling i Vanylven kom-mune. Og til slutt, som for å toppe det, er hun kri-tikerrost forfatter med en rekke utgivelser bak seg.– Det er jo veldig, veldig lukrativt å drive små-

bruk og skrive dikt, som jeg gjorde en stund, hum-rer Hilde med en lett ironisk undertone.– Så det er greit å ha den bibliotekjobben.

«Kjør nesten helt i enden av veien. Der ligger detet lite kvitt hus og ei rød løde», fortalte hun på te-lefonen.Skiltet viser veien til Syltedalen. Og der, nesten

i enden av den smale veien, ligger altså det lille,hvite huset.– Jeg fant nettopp en bok jeg hadde laget da jeg

gikk på barneskolen. Den het Boken om meg. Dersto det at «Mitt aller høyeste ønske er å ta over gar-den», forteller Hilde.– Så den drømmen har vært der alltid. Jeg har

aldri vært fraflyttet på den måten. Mentalt har jegalltid vært her, fortsetter hun.

Hilde studerte teater og litteratur i Bergen. Gikk påSkrivekunstakademiet.Var hjemme et år og jobbetsom journalist, før det ble kortere opphold både iBergen og Oslo. Mer skriving. Og så flyttet hunhjem og ble småbruker i en alder av 25.– Far min døde veldig plutselig, så jeg måtte ta

det valget før jeg hadde tenkt, sier hun ettertenk-somt.Siden har 33-åringen bodd der, i det lille, hvi-

te huset med mor og en av søstrene som to av denærmeste naboene, bare avbrutt av litt pendling tilog fra Oslo og skrivestuen i Bergen.

I fjor sommer fikk hun selskap i Syltedalen avandre enn naboene og dyrene. Da flyttet nemligkjæresten Martin fra Knarvik inn.

– Før jeg møtte ham kunnejeg kjenne en rastløshet, sierHilde.Men med samboer i hus

har enda en brikke falt påplass i puslespillet.– Det er vidunderlig kjekt!

For det skal litt til å finne enmann som er like interessert i altlevende som det jeg er. Det kjen-nes utrolig rett og bra. Det er velskjebnen, smiler hun.

Borte på jordet bjeffer hunden Brage lekent rundtde to hestene i «familien». I skråningen bak husetbreker 15-20 navngitte sauer, mens to geiter spiserdet de kommer over på andre siden av netting-gjerdet. Og i fjøset sørger hønene for ferske egg.–Vi ser litt på å finne en nisje vi kan drive med.

To personer kan ikke leve av å drive et småbruk –ikke én heller.Samtidig virker det ikke som at det materielle

bekymrer nevneverdig.– Dette er mer en livsstil og idealisme. Og så går

det ikke så mye penger her oppe i dalen.

Nynorskforfatteren Hilde har blant annet poesiog barnebok på samvittigheten.I 2011 romandebuterte hun med boken Gløde-

punkt. Den blir av forlaget karakterisert som poet-isk industrirealisme.– Det var en 90-åring som sa til meg at det var

den artigste boken han hadde lest i hele sitt liv. Såla han til at «den nok ikke var noe for indremi-sjonen», ler Hilde.Parallellene til hennes eget liv er påfallende.

Handlingen er lagt til en liten bygd der bergverks-drift og gårdsdrift står sentralt.– Jeg er i de omgivelsene jeg skriver om, sier

Hilde.Hun forteller at pilen peker oppover for hjem-

bygda om dagen.– Det har vært et skikkelig oppsving til-

flyttingsmessig, forteller hun og ramser opp bådehjem- og tilflyttere.– Så Syltefjorden er «the place»!


Har littav hvertå jobbe med

nittifire

The futurE belongs

to those who beliEve

in the beauty of

their dreamsin

form

-med

ia.n

o

Din lokale breibandsleverandør i Sogn og Fjordane

Morgondagens breiband allereie i dagSjekk enivest.no for godetilbod og kampanjar

Vi feirer 45 år

Best utvalav norskemøblerfinn duhos oss

6146 ÅHEIM - TLF. 70 02 04 [email protected]

www.mobelringen.no

KOM TILBAKE! nittifem

FOLKEHELSE-KOORDINATOREN:Hanne Morseth (31)kom til SyltefjordenUtdannet sosionom og hargrunnfag i psykologi. Er i gangmed videreutdanning i rus-problematikk. Jobber som folke-helsekoordinator og ioppfølgingstjenesten i kom-munen. Er gift med australskeHamish og sammen har de tobarn. Flyttet hjem til Vanylven islutten av 2011.

Hanne Morseth tok med segfamilien fra «kenguruland» oghjem til Vanylven. Det har værtet sprekt skifte.

– Det har vært tidvis kaotisk og hektisk, menveldig kjekt. Vi har blitt tatt veldig godt imot,smiler 31-åringen.I 2004 flyttet hun til Australia for å studere.

Der møtte hun australske Hamish, og etterfullførte studier i Norge reiste Hanne tilbake«down under».– Det endte med to barn og giftermål, ler

hun.Familien ble boende i hans hjemby Adelai-

de frem til desember 2011. Så tok de avgjø-relsen, leide ut huset og flyttet til andre sidenav kloden.

– Vi trivdes veldig godt i Australia, men had-de snakket litt om å prøve noe nytt. Og det varfaktisk mannen min som kom med forslagetom å flytte til Norge, forklarer Hanne.Nå er familien innlosjert i Syltefjorden, ikke

langt fra hennes barndomshjem og foreldre påÅheim.– Om vi skulle til Norge, så ville vi til Van-

ylven, forteller Hanne om beslutningen om åta med seg familien tilbake til egne røtter.

Mens mannen jobber del-tid i et datafirma,har hun Van-ylven

kommune som arbeidsgiver.– Jobben er veldig variert, så det blir ikke

kjedelig, forteller Hanne, som har hatt to vi-kariater i starten av sin kommunale karriere.Det ene er som folkehelsekoordinator i 50

prosent stilling, der hun jobber med God hel-se-prosjektet som er et samarbeid

Hoppet påhelsebølgen

nittiseks

med fylkeskommunen. I tillegg jobber hun ikommunens oppfølgingstjeneste.– Helse er så mye mer enn hva du spiser og

hvor aktiv du er, det er ikke minst snakk omfor eksempel mental helse. Og de som er ak-

tive, får gjerne bedre mental helse,poengterer Hanne.

Jobben dreier seg mye om å være en tilrette-legger for innbyggerne.– Jeg skal bidra til å skape gode holdninger

og gode vaner, sier Hanne.Hun er langt fra skremt over det hun har sett

så langt– Vanylven har en litt eldre befolkning enn

landsgjennomsnittet, og det viser vel at folke-helsen generelt er god.

31-åringen ser likevel ikke forseg at hun blir arbeids-

ledig med detførste.

– Det blir bare mer og mer fokus på folke-helse. Ikke minst etter at samhandlingsrefor-men kom.

Et drøyt år etter hjemkomsten begynner hver-dagen å komme i gjenge for familien på fire.– Jeg lurte litt på hvordan det skulle bli å

flytte tilbake når jeg ikke hadde bodd her på sålenge, sier Hanne og fortsetter:– Det var litt skummelt, men vi har ikke

angret ett sekund!En viktig trivselsfaktor i så måte er utvilsomt

omgivelsene. Hanne og familien storkoser segmed turer i fjellet og de andre mulighetene detgir å bo nær sagt midt i naturen.

– Jeg kan ikke huske at det var så fint her.Men det må du kanskje vekk for å se,

undrer Hanne på vei inn på kontoreti kommunehuset på Fiskå.

KOM TILBAKE! nittisju


Når vanylvingen ser seg rundt, på fjella, havet, fjorden ogfridomen som ligg i heimkommunen, då opnar andletetseg i eit smil. Her er det tid til å gjere som ein sjølv vil.

Bli kjent medVanylven, last nedvår mobil-app foriPhone og Android.

VANYLVEN KOMMUNE

nittiåtte

I Vanylven finn ein trygge og godearbeidsplassar og eit miljø som ergodt for både liten og stor.

www.vanylven.no

KOM TILBAKE! nittini

DISTRIKTSSJEFEN:Jon A. Thue (43)kom til ÅheimJobber som distriktssjef i legemid-delfirmaet Pfizer med ansvar forstore deler av Vestlandet. Utdan-net økonom og sykepleier. Flyttethjem i 1998 og bor i den gamleprestegården på Åheim sammenmed sine to barn.

hundre

KOM TILBAKE! hundreogen

Utsikten fra kontoret til Jon A.Thue endrer seg kilometer forkilometer.– De fineste turene jeg har er grytidlige som-mermorgener fra Åheim til Bergen. Når dukjører forbi alle fjordene og vannene, spesieltJølstravatnet, ser fjellene speile seg og pensjo-nistene som er ute for å sette fiskegarn på etblikkstille vann... Utrolig flott, sier Jon ogblir nesten drømmende i blikket.Han tjener til livets opphold som distriktssjef

i legemiddelfirmaet Pfizer, der han har jobbeti snart femten år.– Det betyr at jeg har totalansvaret i mitt om-

råde for medisinene som Pfizer leverer. Job-ben består i å reise rundt å informere leger på

sykehus og legekontor og apotek på Vestlan-det om riktig bruk av medisinene, forklarer43-åringen.

Arbeidsområdet kunne tatt pusten fra de fles-te: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane ogHordaland.– I tillegg dekker jeg halve Rogaland ned til

Boknafjorden, smiler Jon.Det betyr at han reiser til Kristiansund ene

dagen og til Haugesund den neste, med Åheimsom base.– Det har blitt en livsstil. Og en av fordele-

ne med å bo her, er at det er midt i distriktetmitt geografisk, sier han og legger til:– Det er mange som kunne hatt en selger-

jobb om de hadde vært villige til å reise.

Med rundt 60.000 årlige kilometer bak rattet,så er det uansett greit å trives i bilen.

– Når folk spør meg om jeg er lei av å kjø-re, da sier jeg at utsikten fra kontorvinduetmitt skifter hele tiden. Og det er en fantastiskfølelse å kjøre langs veien og se nye ting. Såjeg trives med å kjøre og å se naturen, og å fånaturopplevelser, samtidig.Han er født og oppvokst på Åheim, men

flyttet vekk da han skulle begynne på gymna-set i Volda.Så ble det Ålesund ogMolde, og til sist Ber-

gen. Men i 1998 var han tilbake, og siden harhan blitt værende. Nå bor 43-åringen i dengamle prestegården, et staselig bygg som vi-ser godt igjen der det ligger bak en velfriserthekk like langs veien.

JonA. Thue er utvilsomt åheimer på sin hals.Han har vært engasjert i lokalsamfunnet i det

Veien hjem

hundreogto

meste av det som går an å engasjere seg i: po-litikk, styreverv i korps og idrettslag, han harspilt i korpset i en årrekke, han har vært tre-ner og oppmann for ungenes fotballag samtvært aktiv spiller selv.Han har også vært blant de ansvarlige for

dansegallaene som skaffer kjærkomne kroneri kassen til idrettslaget. Der har han jobbetmye med årets storhappening som er LasseStefanz i Olivinhallen i april.Mest innsats har det likevel kanskje vært

lagt ned i jobben med å beholde ungdoms-skolen i bygda. I midten av desember i fjor bleden berget enda en gang.– Da jeg kom hjem var jeg med og etablerte

Åheim bygdeutviking, der den viktigste job-ben var å beholde skolen. Og det er strålendeat den nå blir værende, sier Jon, som

takket av som leder av laget i forfjor.

Åheim-entusiasten har ingen problemer medå anbefale hjemkommunen til de han møter påsin vei.– Vi har massevis av fasiliteter, og det blir

også gjort mye for å få folk til å flytte hit, sierJon.Siste tiden har flere småbarnsfamilier bosatt

seg i bygda, og det synes han er veldig kjekt.– Å bo på Åheim har aldri vært noen hind-

ring. Mange snakker om mangel på jobber.Det finnes mange jobber. Da tenker jeg eks-empelvis offshore, eller slike som meg. Vikan bo her, bare vi har en flyplass innen rek-kevidde.

– Og det er mye bedre å bo i Vanylven ogandre plasser rundt her, i stedet for å bo i enliten blokkleilighet i Oslo eller Bergen. Her erdet nok av natur; fjellene rett utenfor stuevin-duet og sjøen rett utenfor. Og ikke minst tryg-ge og gode oppvekstvilkår for barna. Så jegtror det største plusset er at en bor ute i natu-ren og at du slipper «by-maset». Mange av desom bor i byene vil på hytta på fjellet eller vedsjøen når de har fri, så hvorfor ikke bo pålandet hele tiden? avslutter Jon.

KOM TILBAKE! hundreogtre

Se saken påfjt.no/komtilbake

eller følg QR-koden:

hundreogfire

velkommentilbake

ELEKTRIKEREN:Michelle KrokenEkremsæter (24)kom til ÅheimUtdannet elektriker. Star-tet med mekaniske fag påvideregående i Syvde, fort-satte med VK1 elektroi Ørsta, før hun ble lærligved Sibelco i Vanylven.Flyttet tilbake til Vanylveni januar 2012. Bor i Krok-en på Åheim sammen medsamboer og sønn.

KOM TILBAKE! hundreogfem

– Jeg synes det er et utroligspennende fag. Det er noe nyttsom skjer hele tiden, og det erikke en dag som er lik.

Michelle Kroken Ekremsæter sprudler nårhun skal fortelle om arbeidshverdagen somelektriker i Tussa Installasjon på Fiskå.– Jeg har lyst til å få mer erfaring og å bli

flinkere i faget mitt. Jeg vil lære mye mer,smiler 24-åringen.Etter to år i jobben har hun ingen problemer

med å finne nye utfordringer.– Det er utrolig mange muligheter, så en må

holde seg oppdatert på det som skjer i bran-sjen, og det er det som er så kjekt.

Bortsett fra litt lager- og kontorarbeid påFiskå, blir det mye farting på Michelle og kol-legaene.Mesteparten skjer rundt om iVanylven, men

det blir også mange turer til Selje, Stadlandet

og også til Svelgen.– Du kommer inn i alle slags hjem og du får

treffe mange kjekke folk. Det er veldig man-ge småjobber, men det er et vidt spekter fra åmontere stikkontakter til min favoritt, som erå installere hele hus. Det synes jeg er det kjek-keste av alt, forteller elektrikeren.

På hjemmebane skjer det også mye for 24-år-ingen. Etter to år på Eid, der hun traff samboe-ren Håvard fra Kjølsdalen, er de nå på plass ieget hus.I januar i fjor kjøpte de nemlig nabogården

til hennes foreldre i Kroken, noen kilometerfra Åheim sentrum. Og noen måneder senerekom sønnen Collin til verden.– Jeg har alltid villet hjem igjen. I utgangs-

punktet hadde vi byggeplaner, men så fant viut at naboen til gården hjemme skulle selge,forklarer Michelle.

Tilhørigheten til hjemplassen gjorde at det

Er heltelektrisk

over egenjobb

hundreogseks

ikke var noe vanskelig valg å komme tilbake.– Jeg flyttet opp hit da jeg var syv-åtte år og jeg

har alltid likt meg her, sier hun og fortsetter:– Jeg trives så godt. Det er vel naturen og

dyra og fjøset og alt. Plassen i seg selv. Ja, helegreia.

Michelle stortrives med å bo midt i naturen,og ser ikke for seg å bo i et byggefelt.

– For å si det sånn, så kunne jeg aldri tenktmeg å bo nede på Åheim. Det måtte ha værther oppe i dalen om det skulle vært Vanylven.Jeg synes det er fint å gå ut gjennom dørenuten at naboen ser meg.

Etter et drøyt år i eget hus begynner brikkeneå falle på plass for den vesle familien.

– Etter at vi pusset opp blir det bare bedre ogbedre. Jeg har spurt samboeren om han harangret, men han sier at han aldri kunne hatenkt seg å flytte tilbake til «normalen», for-teller 24-åringen.

Samboeren har det daglige ansvaret for de

rundt 150 melkegeitene.– Han driver gården, mens jeg er med på en-

kelte ting. Det jeg må være med på. Med jobb,en liten sønn og gården i tillegg så går dage-ne fort. Da får vi heller leve med et litt skittenthus, av og til, ler Michelle.

Bare hundre meter bortenfor driver for-eldrene gården de har hatt siden hunvar syv-åtte år.

– Jeg har alltid sett for meg atjeg skal ta over, forteller hun.

Enn så lenge har 24-åringendet imidlertid helt topp somelektriker og deltids gardskjer-ring.

– Jeg vil jobbe med Tussa sålenge som mulig, og forhåpentlig-vis få flere unger. Og den dagen vi tarover gården til foreldrene mine, så får vi sehvordan dagene strekker til.

KOM TILBAKE! hundreogsyv


Documents

Kom tilbake! 2013