Evaluering av ARR (Raskere tilbake) og metodeutviklingsprosjektet ARR/ARRO

  • View
    35

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Evaluering av ARR (Raskere tilbake) og metodeutviklingsprosjektet ARR/ARRO. ARR-seminar Attføringsbedriftene, 1. nov 2011 Helene Berg. Bakgrunn. Sykefravær og uførepensjonering pga sammensatte problemer Muskel-/skjelett, smerteproblematikk, psykiske plager - PowerPoint PPT Presentation

Text of Evaluering av ARR (Raskere tilbake) og metodeutviklingsprosjektet ARR/ARRO

  • Evaluering av ARR (Raskere tilbake) og metodeutviklingsprosjektet ARR/ARROARR-seminar Attfringsbedriftene, 1. nov 2011 Helene Berg

  • BakgrunnSykefravr og ufrepensjonering pga sammensatte problemerMuskel-/skjelett, smerteproblematikk, psykiske plagerBehov for rehabiliteringstiltak som fr falt mellom to stoler NAV og helsesektorenARR som ordinrt tilbud siden 2007 = arbeidsretting + helsemessig rehabilitering, dag- og dgntilbudMlgruppe for de aktuelle tiltakene er sykmeldteMlStyrke den enkeltes arbeidsevneBidra til mestring av helserelaterte og sosiale problemer som kan vre til hinder for deltakelse i arbeidslivet

    Metodeutviklingsprosjektet har som forml prve ut, videreutvikle og evaluere metoder og modeller innen arbeidsrettet rehabilitering

  • Evaluering av ordinr ARR innenfor Raskere tilbake

  • ProblemstillingP grunnlag av tilbakemeldinger fra brukerne, skulle vi belyse:I hvilken grad oppnr man mlsettingen med tiltaket?Hvilke elementer er det ved tiltaket som bidrar/ikke bidrar til mloppnelse?Det hadde vrt gjennomfrt brukerunderskelser av ARR tidligere, men da mens deltakerne var i tilbudetVi intervjuet brukere som avsluttet tiltaket i 2009, i mai 2010

  • MetodeTelefonintervjuer av 79 deltakere en stund etter gjennomfrt tiltak (3-14 mneder, men overvekt 8-11 mneder)Ingen sammenlikningsgruppeDeltakernes subjektive oppfatningTilnrmingen er i utgangspunktet kvalitativVi kan ikke generalisere til all deltakere p ARRTilstrekkelig mange intervjuer til gi informasjon om hovedtendenser, variasjoner og mnstreUtvalgsmetodeFrst ble 8 tiltaksleverandrer valgt ut (4 dag, 4 dgn)Direktoratet trakk ut deltakere tilfeldig, de ble kontaktet av leverandreneVi fikk kontakt med 39 deltakere p dag, 40 p dgnSprsml knyttet til mlsettingene og kravene til ARR

  • Deltakernes historieNesten halvparten av deltakerne hadde hatt de aktuelle helseplagene i tre r eller merNoen svarer hele livet eller s lenge jeg kan huske Over hadde vrt sykmeldt i mindre enn 6 mneder da de begynte p tiltaket (representativt iflg SNFs evaluering)Noe over halvparten oppga at forhold p jobben forrsaket eller medvirket til problemeneStress, tungt/ensidig arbeid, konflikterDeltakerne p dgn sammenliknet med deltakerne p dagHadde hatt helseplagene lenger og hadde vrt lenger sykmeldtPlagene deres hadde i mindre grad gjre med jobbenOppflgingen fr tiltaket hadde vrt varierendeDeltakerne p dag er mer misfornyde med oppflgingen fr tiltaketSrlig misfornyde med oppflgingen fra arbeidsgiver

  • Innhold i tiltaketElementene som inngr i dag- og dgntilbud er omtrent de sammeIndividuelt: Veiledning og samtaler, f.eks. psykolog, fysioterapeut, andre helseprofesjoner, trener. Fysikalsk behandlingI grupper: Ulike typer trening, kurs/foredrag, gruppesamtaler, turer mvP egenhnd: Fysisk trening, turer, mental treningMen ulik vektleggingDag mer samtaler/veileding, dgn mer aktiviteter i grupper (fysisk)Dag mer psykisk mestring, motivasjon, dgn mer trening, fysisk mestringDag:

    Dgn:

    Det var forskjellige emner ift livsstyrketrening. Mye gikk p akseptere de plagene en hadde. Lre seg mter leve med dem p. Og trening, ulike typer. Du blir holdt i gang.Det var veldig mange tilbud. Trening svmmebasseng. Dagen startet med at man skulle ut og g intervalltrening, treningsapparat, alt ble gjort under veiledning. Og en del kurs/opplring som gjaldt smertehndtering osv.

  • Hvor mye vekt synes du det ble lagt pMye vekt p fysisk trening og mestring, deretter motivasjon og psykisk mestring

  • Det arbeidsrelaterte innholdetGenerelt lite vekt p arbeidstrening og arbeidsrelaterte tema (38 prosent mener at det ble lagt lite vekt p dette)Det gjelder bde dag og dgnDe arbeidsrettede aktivitetene som nevnes synes lite integrert med resten av opplegget, det gjelder mest i dgntilbudene av deltakerne svarte at arbeidstrening/-utprving ikke var en del av tiltaket Bare tre personer hadde arbeidsutprving, de deltok p to av dagtilbudeneLeverandrene har ulik tilnrmingDgntilbudene gjennomfrer i noen grad telefonmter med arbeidsgiver om tilrettelegging, noen gjennomfrer testerDagtilbudene har noe mer kontakt med arbeidsgiverne, men stor spredning to av dem involverer arbeidsgiver i vesentlig strre grad enn de andre

  • Deltakerne om det arbeidsrettedeVi brukte en test, et stort skjema. Det ble ikke brukt etterp. P slutten fr du et ark med hvilke yrker som passer for deg. Det var mye rettet mot de som ikke hadde jobb.Det var temadag om arbeidsstillinger, belastning p kroppen, osv.Jeg pratet med dem (arbeidsgiveren) i telefonen, de beskte meg. Tiltaksarrangren var ikke med p mte med dem.De (arbeidsgiveren) visste at jeg var der, vi hadde jevnlig kontakt. Men det ble ikke organisert noe mte fra Tiltaksarrangrens side.Ja, vi var i mte p arbeidsplassen for observere arbeidsoppgaver og underske tilrettelegging.Ja, jeg skulle prve st i andre arbeidssituasjoner innenfor den samme jobben.

  • Individuell tilpasningStor forskjell p erfaringene i dag og dgnOver halvparten av deltakerne p dag mener at det er stor grad av individuell tilpasningBare 8 prosent av deltakerne p dgn mener det sammeNevnes som srlig positivt:Den fysiske treningen, ernringsveiledningen flere p dgn enn dag framhever detHelhetenTilgjengeligheten til veileder/det at opplegget var spesielt tilpasset deres behov nesten alle de som framhever dette deltok p dagtilbud

    Dgn:Det burde vrt mer individuell tid med fysioterapeut, ftt tips til egentrening. Vi var mye overlatt til oss selv i treningen, kunne trengt mer veiledning p individniv. Srlig skulle jeg hatt mer samtaler om mestring og kanskje psykolog. Alle ble tatt over samme kam.

  • Oppflgingen etter tiltaketOppflgingen er helt fravrende, jeg har prvd f snakke med saksbehandler hos NAV siden januar, men fr aldri telefon tilbake. Jeg nsker hjelp til komme videre, finne ny jobb. Jeg valgte slutte fordi den gamle jobben ikke kunne tilrettelegges mer.Da jeg var ferdig var det akkurat som om noen dro ned rullegardinen. Jeg kunne nske at jeg kunne snakket med veilederen en gang i mneden for eksempel, i en periode etter at tiltaket var ferdig.Jeg skulle gjerne hatt et par veiledninger hos Tiltaksarrangren i etterkant for holde ting ved like, men NAV mente at jeg ikke trengte det, s jeg fikk ikke vedtak om det.Jeg synes det fungerte bra i begynnelsen, jeg var mer bevisst og kunne si fra p jobben. Men det gikk fort tilbake til det gamle.

  • ResultaterEn god del deltakere har gtt gradvis tilbake til jobbP intervjutidspunktet var over halvparten av deltakerne helt eller delvis friskmeldtDet gjelder en strre andel av dag- enn dgntilbudeneHva har deltakerne ellers oppndd? Noen f svarer at situasjonen deres er helt uendret, ellers er det flest som legger vekt p psykiske/mentale endringer:mer selvinnsikt, hyere selvtillit, de fler seg psykisk sterkere, tenker mer positivt, aksepterer situasjonen, mestrer smerter, flinkere til sette grenser, stresser mindre, mv. Noen legger vekt p det fysiske, at de trener og holder seg i bedre form

  • EffekterEr du bedre eller drligere til og i hvilken grad er dette en effekt av tiltaket?

  • Hva har du oppndd?Situasjonen er annerledes. Mye bedre. Jeg har blitt mye sikrere enn jeg har vrt. Bedre til takle situasjonen. Jeg fler meg mye tryggere, sterkere. Med tanke p ske p jobb jeg har strre selvtillit til det n.Hjelp til akseptere at jeg mtte gjre noe nytt. Det var helheten som gjorde det - kombinasjonen, det henger helt i hop, og med de temaene som vi tok opp. Sammenhengen mellom det fysiske og psykiske. N tenker jeg at alle som blir sykmeldte burde g p Tiltaket.Jeg tror det at de er s motiverte p Tiltaket, p mine vegne. Og nr du skal finne ut hva du vil: Jeg sier "nei, det klarer jeg ikke", de sier "jo det kan du"! De fr bort det kritiske synet vi har p oss selv. Samtalene har nok vrt mest motiverende snn sett.De har gitt meg bedre selvbilde ved konkludere med at jeg ikke er gal, ikke lat, helt arbeidsfr. Det var testene, samtalene. Det var den avklaringen, utprvingen.Det var at de pnet mine yne for at det finnes mange muligheter i arbeidslivet. lre mestre livet og tankene p en annen mte. Jeg lrte at jeg ikke alltid mtte vre flink pike.

  • HovedkonklusjonerARR er et godt tilbud til en del sykmeldteDeltakerne selv opplever kt mestring en stund etter tiltaketFlere av elementene virker godt egnet for mlgruppa: Helhetlig tilnrming, mestringsfokus, kombinasjon av fysisk og psykisk/mental trening, individuell tilpasningMEN:Noen av tilbudene synes vre lite individuelt tilpassetDeltakerne har ulike problemer og historie individuell tilpasning er viktig for oppn resultaterTilbudene synes vre mindre arbeidsrettede enn det som er forventet av NAVManglende oppflging av deltakerne i ettertid bidrar til redusere effekten av tilbudetEksempler p at deltakere er rekruttert fra feil mlgruppe

  • Flgeevaluering av metodeutviklingsprosjektet ARR/ARRO

  • MetodeutviklingsprosjekteneProsjektene skal drive arbeidsrettet rehabilitering som tiltak og metodeutvikling (prve ut, videreutvikle og evaluere)ARRMlgruppe: Personer som har nedsatt arbeidsevne, med et sammensatt bistandsbehov3 leverandrer: Durapart, Brisk, GrepARROMlgruppe: Personer som har nedsatt arbeidsevne/er sykmeldt pga overvekt2 leverandrer: Muritunet, FnixTiltaket har samme ml som ordinr ARRBidra til styrke den enkeltes arbeidsevne og bidra til mestring av helserelaterte og sosiale problemer /problemer knyttet til overvekt som kan vre til hinder for deltakelse i arbeidslivet

  • Problemstillinger i flgeevalueringenInnhold og deltakelseHvem er deltakerne? Hva er innhold i tiltakene? Samhandling mellom aktrer p helse- og arbeids-/velferdssiden?RammebetingelserHensiktsmessig mlgruppe? Hensiktsmessig varighet? ResultaterBidrar til aktivitet og motivasjon?Overgang til arbeid? Hva