K N U T E P U N K T E TVå l e r s n y e s a m l i n g s s t e d

KONSEPTVålers nye skole er designet som en konsentrasjon av de kvalitetene som finns i Våler allerede nå; de store skogsområder, elven Glomma og utsikten over det mjuke lannskap. Arkitekturen samler dis-se kvalitetene og forsterker dem i en samlet un-nervisningsbygning.

Bygningen former sig etter det opprinnelige skole-byg og skaper bevisthet om det nye aktivitetshus for alle byens innbyggere. Funksjonene plaseres oppe på verandre for at skape en naturlig og flek-sibel sammenheng mellom kulturelt sambruk og skolefunksjoner.

Dette skaper en tett og sammenhengende logistik som inviterer til spontane møter mellom elever, lærere og foreldrerne. I den nye samlete skole kan barna starte skoledagen sin i toppen av byg-ningen, bevege sig ned i SFO på ettermidagen og møte sine foreldrer i aktivitetshuset, kanske til en koselig fellesmiddag for barn og voksne.

URBANITETDet høye bygg skaper en bevisthet med sin pres-ens i byen, men mye vigtigere er det at utsikten fra skolens uterom til Glomma og Våler by gir bar-na en bevisthet om byen sin.

Opplevelsen av skolen som en liten by inne i byen og som et kulturelt og sosialt samlingspunkt, danner en grunnleggene bevisthet om de fysiske rammenes innvirkning på barnas verdag. Når de venner tilbake som voksne kan de bruke denne forståelse for omgivelsene, som et verdigrunnlag for å skape den byen de ønsker å leve i.

På den måten skaper kommunen et fysisk og vitensbasert anker i barnas oppvekst og Våler skole blir starten på en urban livssyklus for be-folkningens egen innvirkning på byens utvikling. Dette gir barna et eierskap for den byen de vokser opp i, som forsterkes i deres voksenliv.

LOGISTIKFunksjonene er plasert sånn at aktivitetshuset samler utadvendte funksjoner til sambruk, men dette er også her administrasjonen er plasert - i skolens hjerte - med nær kontakt til barn og forel-drer som går gennom hovedinngangen hver dag. Når barna har fysisk unnervisning, kan de gå ned i de unnerjordiske sportsfasiliteter og svømmehal-len med utsikt til Glomma.

SFO og trinnsone 1-10 er plasert så de yngste bar-na er tettest på administrasjonen og aktivitetshu-set. Når barna blir eldre flytter de lengere fra ad-ministrasjonen inntil de begjynner at lere å klare seg sjelv - da flytter de inn i eget hus; ungdomss-kolen. Her har de mere plass og mulighet for at de kan utfolle seg og utforske livet som ungdommer I den eksisterende bygning.

Bygningen former sig etter det opprinnelige skolebyg

Utsikten fra skolens uterom til Glomma og Våler by gir barna en bevisthet om byen sin

Opplevelsen av skolen som en liten by inne i byen og som et kulturelt og sosialt samlingspunkt

MOTTO: “KNUTEPUNKTET”

Opplevelsen av skolen som en liten by inne i byen og som et kulturelt og sosialt samlingspunkt

B

B

Bibliotek

Aktivitetshus

Trinzone 5-7

Trinzone 8-10

Trinzone 1-4 og SFO

Idrettshall

Svømmehall

06:00

21:00

DUSJ/WC

DUSJ/WC

DUSJ/WCDUSJ/WC

GARDEROBE JENTER/HC

GARDEROBE JENTER/HC

STYRKEROM

MØTEROM LAGEROM

DANSESALGARDEROBE GUTTER/HC

DUSJ/WC

GARDEROBE GUTTER/HC

BADSTUELAGERRHR

LAGER DISPONIBEL

RENHOLDSROM

VAKTROMSEKRETÆRIAT

SCENE

BASSENGROM

SVØMMEHALL

IDRETTSHALL

LANDSKAPSkolen og Våler sentrum er forbundet med et landskapsbelte som inneholder forskjellige rekreative funksjoner som sansehage, lekeplass, byhage miljø og eventyrskog. Arealene kan brukes av innbyggerne og skoleelever til et stort utvalg av funksjoner, eksperimenter og aktiviteter; en le-keplass for store og små med mulighet for lek og avslapning.

Lannskapet starter ved fylkesveien og strekker seg ned gennom skolen og ut til Glomma. På den måte sikres det en urban forbindelse som gir di-rekte adgang til skolen og videre forbindelse mel-lom byen og Glomma.

Ut mot elven anlegges en terrasse med direkte kopling til vannoverflaten, her kan barn og voksne bade eller forlenge naturfag analyser av elvens bi-ologi.

På en praktisk og simpel måte integreres bank-en som et nyt klub og ungdomshus til områdets nye sportsfasiliteter. Omkring klubhuset etableres ute-aktiviteter som streetbasket, frilufts-fitness og skate baner.

Lannskapet er designet som en konsentrasjon av de kvalitetene som finns i Våler allerede nå; de store skogsområder og jordbruk, elven Glom-ma og utsikten over det mjuke lannskap. Disse ingrediensene samles i en akse som forbinner Våler sentrum med Glomma, gennom det nye skolebygg, for på den måten at forsterke byens identitet. Lannskapet blir en del av barnas verdag med spennende omgivelser som stimulerer sans-er og fantasi.

Badet i morgenlys, bukter oppdagelsesstien seg gennom eventyrskogen og fører frem til skole-bygningens hovedinngang. Gennom eventyrsko-gen kan barna oppdage spennende planter og dyr, som de kan ta med til unnervisningen og vise frem til læreren og skolekammerater. Kanske det er en som kunne tenkt seg at lage fyrrenåle-is med maurer i matfag?

MATERIALERFasaden avspeiler Vålers historie som en by grun-nlagt på skogsbruk og skaper på den måten en sammenheng mellom materialene i lannskapet og bygningen. Akkurat som i skogenn fortetter fasaden med hele fyrrestammer med sin bark og skjermer innerummene mot den sterkeste sol mitt på dagen samt beskytter mot vær og vind. Som en lysning i skogen åpner fasaden seg opp for kvellsolen og utsikten mot Våler og Glomma. Bruken av Vålers historie og biologiens teknolo-gi til arkitekturen, minnsker energiforbruk, sikrer goe lysforhold sånn at den direkte sol ikke forsty-rrer unnervisningen eller gir dårlig inneklima.

Får at minimere driftomkostningene på fasaden bevares barken på fyrrestammene og med denne utnyttelse av naturens egne kvaliteter klarer fas-aden klimatiske utfordringer med minnst mulig behov for vedlikehold.

Kryssfiner og spånnplater er brukt til interiør og vegger så det opnås optimal resirkulerbarhet av produktene fra sagbruket og sponplatefabrikken.

ARKITEKTURFasadene fanger lyset og skaper utsyn med ut-vendig solskjerming, dette gir et solinnfall som anpasser seg, etter solens gang. De gir også et ut-trykk av en poesi som er bestemt av omgivelsene, været samt de menneskene som bruker huset og som vil kunne oppleves på nær og fjern avstand.

Den transparente, trestruktur som utgjør bygnin-gens fasade skifter uttrykk ut over dagen. Når sko-lens brukere ankommer og begynner på dagen, vil huset oplyses af morgensolen der filtreres i facaden. Etter hvert som dagen ebber ut og tuss-mørket senker seg, vil husets indre gløde av aktiv-itet og bevegelse.

Inne bak huden hersker en funksjonsbestemt or-den, hvor klasseværelser ligger side om side langs med fasadene. Klasseværelser, møterum, gruppe-rum samt faglokaler er plassert ute ved fasadene, mens midtrommet med administrasjon i bunnen, danner et levende indre hvor elever og besøkende kan søke informasjon og få hjelp.

Fasaden inne bak træskjermingen er oppbygget systematisk og rasjonelt. Dette resulterer i en rekke fokuspunkter som sikrer et fremtidsrettet skolebyg. Disse er:

– Minnst et opplukkelig vindu i hvert lokale– Mulighet for både små og store rum.

Moduloppdeling på 800 mm, noe som skaper mulighet for varierende romtyper.

– Ensartethet og systematikk– Enkel og hurtig montasje.

Eksempler på aktiviteter på landskapsbeltet

Terrasse

landskapsbelte

Sport

Minifotball

BoldburTerrasse

Terrasse

Park

Sansehage

Streetbasket

Skaterampe

InfostanderPetanque

Eventyrskogen Skolesti

Klubhus

Mulig ny tilbygning

SITUASJONSPLAN 1:1000

Skoletorg

Park

erin

g

FASADE UTSNITT 1:100

ETASJEPLAN AKTIVITETSHUS KT 167.67 / 164.67 / 1:250

KT164.67

KT167.67

MOTTO: “KNUTEPUNKTET”

B

B

WCADMINISTRASJON

SPESIALUTSTYRTE LÆRINGSAREALER

KULTURSKOLE ADMIN.

LYDSTUDIO

KANTINE/

MULTIFUNKTION ROM

ENSEMBLE ROM

ØVRINGSROM

KUNST/HÅNDVERK

NATURFAG

MUSIKK

MAT/HELSE

ØVR.ROM

AKTIVITETSHUS

BASEROMTOALETTER HCWCSFO-LEDER

KONTORSFO

SFOLAGER

SAMTALE ROM

BASEROM

GRUPPROM

GRUPPROM

ELEVGARD.

LÆRERAERBEIDSPLASER

BASEROM BASEROM

TRINNSONE 1-4

TOALETTER

HCWC

SAMTALE ROM BASEROM

BASEROM

BASEROM

GRUPPROM

GRUPPROM

ELEVGARD.

LÆRERAERBEIDSPLASER

TRINNSONE 5-7

WC/HCWC

GALLERI

LAGER

GARDER.

KONTOR

PUBLIKUMSOMRÅDE

KONTOR STUDIEROM LOKALHISTORIE ROM

BIBLIOTEKET

FREMTIDSUTVIKLINGEtter oppførelse av skolen i første fase, er det mulighet for utvikling av området med 50-75 bol-iger etter behov for størrelse og lokasjon. Her an-vises en etapeplan med utgangspunkt i området mellom ungdomsskolen og banken som den an-dre utviklingsfase med boliger. I fase tre nedrives barneskolen og erstattes med ytterlige boliger med utsikt til Glomma.

Med denne plan vil området fortettes og forsterk-es i en urban sammenheng, med kvalitetsboliger og en ny skole samt aktivitetshus. Dette vil gi et markant bymessigt løft for Våler og byens indbyg-gere.

TVERSNIT 1:200

EKSEMPEL PÅ UTBYGGINGSPLAN

ETASJEPLAN INNGANG KT 171.67 / 1:250ETASJEPLAN TRINN 1-4 KT 176.67 / 1:250 ETASJEPLAN TRINN 5-7 KT 180.67 / 1:250 ETASJEPLAN BIBLIOTEK KT 184.67 / 1:250

AREALSKEMA

Romnavn

Person-belastning Nye netto arealer, m2

Eks. Nettoareal Ungdom-skole/Bank m2

Total netto areal, m2

Totalt NTA 428 5137 1669 6806Trinnsone 1 - 4 160 904 904Trinnsone 5-7 120 613 613Trinnsone 8-10 140 0 706 706Base for elever med spesielle behov 3 94 94Spesialutstyrte læringsarealer 20 357 377Personal og administrasjon 13 174 187ELEVTJENESTER 54 54Kulturskole 138 60 198Idrettshall 1921 1921Folkebibliotek 120 372 492Svømmehall 1171 1171Støtteareal skole og aktivitetshus 90 90Bankfunksjon (første etg. Bankbygget) 5 50* ca - 330*Bankfunksjon (under etg. Bankbygget) 150* ca - 80**

* Bankens arealbehov i bankbygget **Tilgjengelig areal for andre funksjoner

Takterrasse

Takterrasse

Ovenlys

FACADE MOT ØST / INNGANG 1:200

Mulig mellembygning

Eksisterende skole

Bibliotek

Trinn 5-7

Trinn 1-4

Aktivitetshus

MOTTO: “KNUTEPUNKTET”

KONTO

R

bibliotek

SFO

Adgang til Glomma

Etape 226 Lejl. a 64 m212 Lejl. a 108 m21 Felleshus

Etape 324 Lejl. a 64 m212 Lejl. a 108 m2

Svømhall

Teknik

Vrimlehall

Aktivitetshus InngangTKT 171.67

KT 167.67

KT 176.67

KT 180.67

KT 184.67

KT 190.67

Trinn 1-4 / SFO

Trinn 5-7

Amfi Omklædning Teknik

Bibliotek

Takterrase

Takterrase

Takterrase

Dagslys

BÆREKRAFTIGHETI utformingen av Våler Skole blir det lagt vekt på grønne løsninger.

Husets arkitektur avspeiler den grønne tråden som går igjen i hele prosjektet. Utforming og bærekaftighet går hånd i hånd og forenes i byg-ningens arkitektoniske uttrykk. Reduksjonen ev energiforbruket, CO2 utledning, sundt inneklima, regnvannshåndtering og et grønt fotavtrykk er en direkte konsekvens av bygningens design.

Ved først og fremst å tenke bygningens design ut i fra bæredyktige designmessige disposisjoner, ar-beider bygningen med, og ikke mot, de klimatiske forholdene, både ute og inne.

NATURLIG VENTILASJONVi foreslår en bruk av naturlig ventilasjon. Den naturlige ventilasjonen reduserer energiforbruket både i anlegg og drift, og gir utover dette bruk-erne av huset størst mulig innflytelse på deres egen situasjon og dermed en styrket velvære.

Fasadens træ-struktur skaper en effektiv utvendig solavskjerming gir mulighet for individuell åpning av luftveier og naturlig ventilasjon. Gjennom det loddrette rommet i bygningskroppens midtpunkt, trekkes den oppvarmede luften opp og danner en skorsteinseffekt.

ENERGIFORSYNINGVed å benytte termoaktive bygningselementer, som betongdekk med innstøpte slanger, er det mulig å senke energiforbruket betraktelig ved op-pvarming og nedkjølning.

Sekundært kan det innkorporeres strømbesparen-de apparater. Belysningen blir styrt av et såkalt PIR-system, slik at lyset automatisk slukkes når et rom ikke er i bruk, mens LED-armaturer sørger for et lavt strømforbruk og lang levetid. Alt sammen noe som vil kunne ses på bunnlinjen i det enelige energiregnskap.

VANNDet store taket er velegnet til å samle opp reg-nvann som kan gjenbrukes til to-skylls-toaletter. Regnvann som blir til overs avledes lokalt i det nye parkeringsområdet ved nedsivning, slik at kloak-knettet ikke blir belastet. Dermed utnyttes regn-vannet som en ressurs for bygningen og omgiv-elsene.

MILJØSERTIFISERINGTil å fastholde målet om et bæredyktig byggeri foreslår vi at byggeriet sertifiseres etter miljøser-tifiseringene EU GreenBuilding og LEED, til å sikre at de bæredyktige løsningene føres ut i livet.

LEED-sertifiseringen er dagens målestokk for hen-siktsmessig omgang med ressursene og fra tidlig-ere byggerier har vi stor erfaring med denne form for sertifisering.Det er vår oppfattelse at den foreslåtte bygningen vil kunne oppnå gull- og muligvis platinumserti-fisering.

Solskjerming fortettes og optimeres etter solens daglige bevegelse for at sikre det ønskede inneklima

MOTTO: “KNUTEPUNKTET”

KONTO

R

bibliotek

SFO