Klima- og energiplan for Fredrikstad kommune 2013 - 2017 · 2017. 11. 28. · Klima- og energiplan 2013 - 2017 Forord . Fredrikstad kommune rullerer sin klima- og energiplan for andre

Klima- og energiplan for Fredrikstad kommune

2013 - 2017

Vedtatt av Bystyret 6. juni 2013

Klima- og energiplan 2013 - 2017

Innhold Kap. 1. Innledning s. 1

1.1 Hvorfor arbeide med klima og energi? s. 1 1.2 Nasjonale klima- og energimål s. 3 1.3 Klimaarbeid i vår region s. 4 1.4 Klimaplanlegging i vår kommune s. 4 1.5 Kommunens handlingsrom s. 5 1.6 Måleenheter i planen s. 6 1.7 Kvoter og opprinnelsesgarantier s. 6

Kap. 2. Status og utvikling s. 9

2.1 Hvordan har vi arbeidet med klima og energi? s. 9 2.2 Utslipp av klimagasser og forbruk av energi s. 10 2.3 Hvordan blir framtiden? s. 11

Kap. 3. Mål og tiltak s. 13

3.1 Areal og transport s. 13 Konsentrert by- og tettstedsutvikling s. 13 Endrede reisevaner – Få flere til å sykle / gå s. 14 Mer restriktiv parkering s. 16 Bompenger s. 16 Tilrettelegging for ladbare biler s. 17

3.2 Avfall s. 20

Deponi og metanutslipp s. 20 Avfall brukt i energiproduksjon s. 20 Kildesortering til material- og energigjenvinning s. 21 Klimaeffekt for ulike avfallsfraksjoner s. 22

3.3 Stasjonær energi i kommunale bygg s. 26 3.4 Vann og avløp s. 30 3.5 Landbruk s. 32

Jordbruk s. 32 Skogbruk s. 35

3.6 Kjøring i kommunal tjeneste s. 37 3.7 Utdanning s. 40 3.8 Kunnskapsbygging s. 41

Kap. 4. Hvordan jobber kommunen med klima? s. 43

4.1 Hvordan følger vi opp tiltakene og effekten av disse? s. 44 4.2 Utredning av effekt av tiltak s. 44

Vedlegg:

- Mål, tiltak, ansvar og indikatorer fra Klima- og energiplan 2013 – 2017 - Oversikt over tiltak fra Klima- og energiplan 2007 - Klimaindikatorer i Fredrikstad kommune - Retningslinjer for Fredrikstad kommunes klimafond - Klimabelastning for avfallsbehandling (Notat fra Østfoldforskning) - Beregnet effekt av økt sykkelandel (Notat fra Civitas) - Bygg koblet til fjernvarme / Oversikt over varmepumper

Klima- og energiplan 2013 - 2017

Forord Fredrikstad kommune rullerer sin klima- og energiplan for andre gang. De to foregående planene fokuserte på å gi et bilde av forbruk av energi og utslipp av klimagasser i Fredrikstad-samfunnet. Den siste av disse planene, fra 2007, satte i tillegg fokus på det kommunale handlingsrommet knyttet til klima- og energiarbeid. Denne planen har måttet bli annerledes: Statistisk Sentralbyrå gir ikke lenger ut energi- og klimagasstatistikk på kommunenivå. Vi har derfor ikke hatt tilgang på gode tall som sier noe om utslippene fra alle kilder i Fredrikstad. Vi har derfor rendyrket grepet fra Klima- og energiplanen fra 2007 og utelukkende fokusert på det kommunale handlingsrommet. Hovedintensjonen med planen er å definere mål knyttet til de områdene der vi som kommune har handlingsrom, samt foreslå klima- og energisparetiltak. Tiltakene som presenteres i planen er foreslått og utredet av kommunens fagfolk, noen ganger i samarbeid med konsulenter. Tiltak skal følges opp i det kontinuerlige klima- og energiarbeidet som følger etter at denne planen er vedtatt, og prioriteringer må skje i plan- og budsjettarbeidet. Kommunens nyetablerte klimafond gir gode muligheter for iverksetting av offensive tiltak i egen organisasjon. To viktige aspekter ved klimautfordringene har ikke blitt behandlet i denne planen: Klimatilpasning: Klimatilpasningsarbeidet er viktig og omfattende og skal gjøres som en egen plan. Fredrikstad har allerede en klimatilpasningsanalyse, og denne skal rulleres i 2013/2014. Indirekte utslipp knyttet til forbruk: De indirekte utslippene knyttet til vårt forbruk er store og betydningsfulle i klimasammenheng. Metodisk er de imidlertid vanskelige å måle fordi utslippene ofte finner sted andre steder i verden og i en kompleks produksjons- og transportsammenheng. Vi har derfor ikke kunnet gi en oversikt over de indirekte utslippene verken for Fredrikstad-samfunnet eller for Fredrikstad kommune som organisasjon med de ressursene vi har til rådighet. En tverrfaglig prosjektgruppe med representanter fra seksjonene Regulering og teknisk drift, Utdanning og oppvekst og Miljø og samfunnsutvikling har ledet arbeidet med planen. I tillegg har åtte arbeidsgrupper som tilsvarer avsnittene i kapittel 3 arbeidet for å definere mål og tiltak.

Side 1

1.1 Hvorfor jobbe med klima og energi? Klimaendring er et komplekst tema. FN opprettet derfor FNs klimapanel i 1988 for å sikre en objektiv kilde til informasjon om årsakene til klimaendring, de potensielle miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvensene av klimaendringer og mulighetene for å tilpasse seg og begrense dem. Hovedkonklusjonene fra FNs klimapanel er at kloden blir varmere, at dette er menneskeskapt og at vi så langt bare har sett begynnelsen på klimaendringene.

Fig 1.1: Global middeltemperatur for perioden 1880 – 2011. (Avvik fra normalperioden 1901 - 2000) Kilde: National Oceanic and Atmospheric Administration, 2012 / www.miljøstatus.no

Klimaendringer vil i framtiden bl.a. føre til at arter forsvinner, mennesker vil rammes av flom og mangle drikkevann. Dette vil igjen ha effekter på helse og matforsyning, se figur 1.2.

1. Innledning

Side 2

Fig 1.2: Mulige konsekvenser av klimaendringer. Kilde: UNEP, GRID Arendal, 2009 / www.miljøstatus.no

Utslipp av klimagasser er tett knyttet til samfunnsutviklingen. Hvor mye mennesker påvirker klimaet avhenger av flere faktorer, som størrelse på verdens befolkning, hvordan varer blir produsert og forbrukt, forbruk av energi samt transport av mennesker og varer. Globalt ser vi en økning i utslippene på ca. 3 % årlig, men denne veksten er svært ulikt fordelt for ulike regioner - se figur 1.3. Skal klimaproblemet begrenses tilstrekkelig må de globale utslippene reduseres med 50 - 85 prosent innen 2050. Dette vil kreve endringer i både produksjons-, energi- og forbruksmønsteret vårt.

Fig 1.3: Figuren illustrerer den globale veksten i utslipp av CO2 fordelt på regioner fra 1990 til 2008. Kilde: World Resources Institute / CA.IT, 2012 / miljøstatus.no

Side 3

Regnet per innbygger ligger de norske CO2-utslippene på samme nivå som gjennomsnittet for landene i Vest-Europa. De norske utslippene per innbygger er under halvparten av utslippene i USA, men betydelig høyere enn gjennomsnittet for utviklingslandene.

Fig 1.4: Figuren viser CO2-utslipp per innbygger i noen utvalgt land. Tallene er fra 2006. Kilde: Verdensbanken / Cicero.

Kommunene er viktige aktører for å redusere Norges utslipp av klimagasser og for å legge om energibruken. Kommunen som forvalter av lovverk, planlegger, driftsorganisasjon, kunnskapsformidler og pådriver har muligheter for å ivareta og utforme rammebetingelser mot et mer bærekraftig lokalsamfunn med reduserte klimagassutslipp. Det anslås at om lag 20 % av de nasjonale klimagassutslippene er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak (St. meld. nr. 34, 2006-2007). Alle kommuner er derfor pålagt å drive kommunal klima- og energiplanlegging, jf. statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene.

1.2 Nasjonale klimamål Norge har i St. melding nr. 21 (2011 – 2012) ”Norsk klimapolitikk” og gjennom klimaforliket satt seg mål for å begrense Norges utslipp av klimagasser. Klimaforliket er den avtalen som ble inngått mellom regjeringspartiene og deler av opposisjonen på Stortinget under behandlingen av klimameldingen. I tråd med klimaforliket har den norske klimapolitikken følgende overordnede mål: Redusere utslippene frem til 2020: Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i 1990. Gjennom Klimameldingen og klimaforliket er det slått fast at det er realistisk å ha et mål om å redusere utslippene i Norge med 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalentar i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert i tråd med eksisterende regelverk under Kyotoprotokollen. Karbonnøytralitet senest i 2030: Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030.

Side 4

1.3 Klimaarbeid i vår region Fylkesplanen har følgende mål for klima og energi:

”Østfold skal være klimagassnøytralt innen 2030, og innen 2020 skal klimagassutslipp ligge 20 % under 2005-nivå. Minimum 50 % skal tas gjennom lokale tiltak. Innen 2012 skal det oppnås en reduksjon i klimagassutslippene på 10 % i forhold til 2005-nivå.”

En rekke strategier er foreslått for å nå klima- og energimålet. Fylkesplanens arealstrategi bygger på areal- og transportprinsipper med fortetting og transformasjon som virkemiddel. Dette er en videreføring av Areal- og transportplan for Nedre Glomma. Målet i arealplanleggingen er å gi redusert transportbehov og mer miljøvennlig transport, og dermed redusert energibehov og reduserte klimagassutslipp. I Nedre Glomma har kommunene inngått en avtale om arealregnskap basert på fylkesplanen. Det er inngått en femårig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma. Partene er Østfold fylkeskommune, Statens Vegvesen og Sarpsborg og Fredrikstad kommuner. Målsettingen er å utvikle Nedre Glomma som en attraktiv, konkurransedyktig og bærekraftig region basert på virkemidler inne areal- og transportsektoren. Dette innebærer blant annet å tilrettelegge for, og utvikle, et mer miljøvennlig transportsystem. Det jobbes med en bypakke i Nedre Glomma som tar for seg et helhetlig transportsystem og finansieringsløsning. Parallelt har Østfold fylkeskommune søkt Samferdsels-departementet om en belønningsavtale basert på klimaforliket. En eventuell avtale vil gjøre at vi kan gjennomføre tiltak tidligere enn dersom vi må vente på realisering av bypakka. I 2012 ble Klima Østfold 2012 opprettet. Dette er et nettverk som består av 17 av fylkets kommuner, Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold. Deltakerkommunene skal samarbeide på en måte som styrker partenes vedtatte klimapolitikk innenfor tema som kan gi synergieffekter. Et nytt forskningsprosjekt (KlimaReg) finansiert av Oslofjordfondet skal i løpet av de neste tre årene styrke data- og metodegrunnlag og utvikle bedre verktøy for kommunale og regionale energi- og klimaplaner. Østfold fylkeskommune er prosjekteier med Fredrikstad kommune, NHO Østfold, Energiforum Østfold og flere private selskaper som partnere. Det faglige arbeidet ivaretas av Østfoldforskning i samarbeid med Universitetet for Miljø og Biovitenskap og NCE Smart.

1.4 Klimaplanlegging i vår kommune Fredrikstad kommune var tidlig ute med å lage klima- og energiplan. Allerede i 2001 var den første planen ferdig. Denne ble så rullert i 2007. Etter den tid har kunnskapen om klimaendringene ytterligere blitt bedre og vi har også etablert en bedre forståelse av hvilke tiltak som er effektive. CIVITAS har på oppdrag fra KS utarbeidet nyttige veiledere og verktøy i klimaarbeidet, og vår deltakelse i Framtidens Byer, et samarbeid mellom staten og landets 13 største byer der målet er å redusere klimagassutslippene, har gitt oss bedre kompetanse på ulike klimaspørsmål. Det er ikke bare klima- og energiplanen som har betydning for klimaarbeidet. Av de med størst betydning nevnes:

Side 5

Kommuneplanens samfunnsdel (2011-2023)

Kommuneplanens arealdel (2011 – 2023)

Den til enhver tid gjeldende handlingsplan for kommunen

Sykkelhovedplanen (2009)

Handlingsprogrammet for Framtidens Byer 2012 – 2014

Bypakke Nedre Glomma

En eventuell fremtidig belønningsordning Dessuten finnes nasjonal lovgivning som gir oss føringer knyttet til klima- og energi. Her er Plan- og bygningsloven særlig viktig.

1.5 Kommunens handlingsrom Denne planen fokuserer på de områdene der kommunen har handlingsrom til å gjennomføre tiltak knyttet til klima og energi: Areal og transport Kommunen er en viktig tilrettelegger av miljøvennlige transportmåter for innbyggerne: Arealplanlegging er et virkemiddel som gir kommunen mulighet til å redusere transportomfang ved å lokalisere boliger, handel og arbeidsplasser på en slik måte at transportarbeidet blir minst mulig. For Fredrikstad sin del betyr dette innenfor definerte lokalsentra, tettstedet (jf. fylkesplan for Østfold) og ikke minst innenfor byområdet. Arealutvikling er et langsiktig virkemiddel i klimasammenheng, og gevinstene blir større og lettere å oppnå om regionen som helhet er koordinert i forhold til dette. Kommunen kan ta initiativ til å utarbeide og vedta bypakke for å fremme miljøvennlige transportformer. Kommunen er også ansvarlig for kommunale veier og er utbygger av gang- og sykkelveier langs kommunale veier. Parkeringspolitikk er et virkemiddel som kommunen kan benytte for å begrense privatbilismen. Kommunen utfører selv en betydelig mengde transportarbeid gjennom de ulike tjenestene vi leverer, særlig innen helse og tekniske tjenester. Avfall Kommunen har et overordnet ansvar for håndtering av husholdningsavfall: Kommunen samler inn restavfall og tilbyr ordninger for kildesortering til befolkningen. Videre kan kommunen sikre muligheter for å levere gjenstander til ombruk på gjenvinningsstasjonen på FREVAR. I Fredrikstad løses disse oppgavene i et samspill mellom kommunenes renovasjonsavdeling og det kommunale foretaket FREVAR. Kommunen er selv en betydelig avfallsprodusent gjennom driften av egne virksomheter.

Stasjonær energi Fredrikstad kommune har stor mulighet til å påvirke til redusert energibruk og omlegging til fornybare og klimaeffektive energiressurser i bygg gjennom flere ulike roller:

Kommunen eier nesten 290 000 kvadratmeter og drifter et omfattende vann og avløpssystem.

Kommunen eier kommunal grunn.

Kommunen er utbygger for nye bygg til offentlige formål.

Kommunen er myndighet og premissleverandør i arealplan og byggesaker.

Side 6

Landbruk Kommunen har oppgaver knyttet til forvaltning, veiledning og næringsutvikling i landbruket. Kommunene har også ansvar for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Kommunen er selv en aktør innen landbruket: Kommunen eier og drifter selv ca. 10 % av skogen og ca. 5 % av jorda.

Kunnskapsbygging og holdningsskapende arbeid Kommunen er gjennom ansvar og drift av grunnskoler og barnehager en viktig kunnskapsleverandør. Kommunen kan også velge å ta rollen som kunnskapsbygger overfor befolkningen for å bygge legitimitet for en offensiv miljøpolitikk. Partnerskap Kommunen er ofte del av et partnerskap i ulike prosesser. Her kan kommunen påvirke gjennom å spille inn relevante klima- og energiaspekter i tråd med vedtatt politikk. Et eksempel på dette er mulighetsstudien for FMV-området. Kommunens som arbeidsgiver Fredrikstad kommune er en stor arbeidsgiver og sysselsetter ca. 4 300 årsverk fordelt på ca. 5 550 ansatte. Vi har som arbeidsgiver stor innflytelse når det gjelder å tilrettelegge for klimavennlig atferd blant arbeidstakerne samt å bidra til kunnskapsbygging knyttet til klima.

1.6 Måleenheter i planen I denne planen brukes to måleenheter: CO2 for klimagassutslipp fra fossile energibærere og kWh for strøm. Strømforbruket regnes ikke om til CO2 fordi det finnes mange og sprikende omregningsfaktorer: De laveste faktorene opererer med tilnærmet 0 g CO2/kWh fordi nesten all kraft som produseres i Norge er fornybar. De høyeste omregningsfaktorene nærmer seg 600 g CO2/kWh ut fra en tanke om at vi befinner oss i et europeisk kraftmarked og at vi ved å spare en kWh i Norge reduserer en kWh kullkraft i et annet land. NVE bruker omregningsfaktoren 307 g CO2/kWh når de oppgir sin varedeklarasjon for strøm. Dette tallet reflekterer ikke CO2-utslippet knyttet til norsk produksjon av kraft, men er et tall for sammenhengen mellom kraft og CO2-utslipp når vi tar hensyn til eksport og import av kraft og at andre land kjøper opprinnelsesgarantier fra Norge. Valg av omregningsfaktor vil gi store konsekvenser for hva man kan bruke CO2-tall som er omregnet fra kWh til: Dersom man velger en høy omregningsfaktor for strøm kan man få forbrenning av olje i en lokal oljekjele til å bli mer klimavennlig enn å varme opp bygget med strøm. De ulike omregningsfaktorene er nyttige til ulike formål og kan brukes på en meningsfylt måte når de settes inn i en konkret sammenheng. I denne planen forsøker vi imidlertid å oppgi et så objektivt bilde som mulig av situasjonen i Fredrikstad kommune, og velger derfor å oppgi den enheten for strøm som er mest objektiv; kWh. Når vi i andre sammenhenger skal beregne klimaeffekten av for eksempel konkrete enøk- eller energiomleggingstiltak vil vi fra gang til gang vurdere hva som er den riktigste omregningsfaktoren.

1.7 Kvoter og opprinnelsesgarantier Fredrikstad kommune kjøper per januar 2013 verken klimakvoter eller opprinnelsesgarantier for kommunalt strømforbruk.

Side 7

KLIMAKVOTER

En klimakvote er en rett til utslipp av klimagasser. Hver klimakvote tilsvarer utslipp av ett tonn CO2. Den internasjonale klimaavtalen fra Kyoto begrenser Norges og andre industrilands adgang til å slippe ut klimagasser. Det norske kvotesystemet omfatter utslipp fra blant annet offshoreinstallasjoner, store fjernvarmeanlegg og industrien. Hvert år må disse virksomhetene levere inn klimakvoter tilsvarende sitt utslipp av klimagasser. De totale utslippene av klimagasser fra virksomheter i kvotesystemet kan ikke være høyere enn antall klimakvoter tilgjengelig. En kommune er ikke kvotepliktig, men kan velge å kjøpe frivillige kvoter. Kjøp av frivillige klimakvoter fører til at utslippsrettigheter blir tatt ut av sirkulasjon og slettet. Dermed blir mulighetene for at andre kan ha dette utslippet, for eksempel en bedrift, tilsvarende redusert. Det blir dermed færre utslippsrettigheter i omløp, og utslippene av klimagasser går ned. Norge er tilsluttet EUs kvotemarked. I Norge kan vi derfor kjøpe klimakvoter fra EU-land (EUA-kvote). I tillegg kan vi kjøpe klimakvoter fra prosjekter som begrenser utslippene av klimagasser i utviklingsland (CER-kvote). Prisene på disse kvotene er per februar 2013 ca. kr 55,- for en EUA kvote og ca. kr 25,- for en CER-kvote kjøpt gjennom Klima- og forurensningsdirektoratet. Begge kvotetypene er FN-godkjente. FN har et omfattende system for å sikre at slike prosjekter faktisk begrenser utslippene av klimagasser. Blant annet må det dokumenteres at prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten salg av klimakvoter. Klimakvotene blir først utstedt når prosjektet har gitt målbare, reelle utslippsreduksjoner. Dersom man eksempelvis skulle kjøpe kvoter som tilsvarer utslippet fra Fredrikstad kommunes maskin- og bilpark ville dette med kvoteprisene per februar 2013 koste kr 86 600,- dersom man kjøper EUA-kvoter. (Disse antas å ha en større reel klimaeffekt enn en CER-kvote.) Dersom man skulle kompensert for utslippene knyttet til forbruket av fyringsolje ville dette koste ca. kr 16 500,-. Denne planen foreslår ikke kjøp av klimakvoter som en del av klimastrategien. Hovedfokuset i planen er å gjennomføre reelle tiltak for å redusere egne utslipp. Kjøp av klimakvoter er ingen motsetning til dette, og kan fint supplere arbeidet med konkrete reduksjoner i egen organisasjon dersom Fredrikstad kommune på sikt ønsker å jobbe mot for eksempel klimanøytralitet. OPPRINNELSESGARANTIER FOR STRØM

En opprinnelsesgaranti er et verdipapir som fungerer som et bevis på at elektrisk kraft er produsert med fornybare energikilder. Eksempler på dette er vannkraft og vindkraft. I Norge utstedes opprinnelsesgarantiene av Statnett på forespørsel fra kraftprodusenter. Hensikten med opprinnelsesgarantiene er å øke produksjonen av fornybar energi. Hvert år offentliggjør NVE en nasjonal varedeklarasjon for elektrisitet. Den viser den gjennomsnittlige miksen av kilder for elektrisitet forbrukt i Norge i året som gikk. I 2011 ble det i Norge utstedt 114,6 millioner opprinnelsesgarantier, noe som tilsvarer 114,6 TWh. Det ble eksportert opprinnelsesgarantier tilsvarende 98,1 TWh og importert 8,3 TWh. Ettersom kunder i andre land kjøper opprinnelsesgarantier fra norske kraftleverandører, og Norge importerer vesentlig mindre kraft med opprinnelsesgarantier fra utlandet, kan man hevde at det norske strømforbruket blir tilsvarende mindre fornybart: NVEs varedeklarasjon for strøm brukt i Norge i 2011 gir et CO2 utslipp på 307 g/kWh.

Side 8

Fig 1.5: Varedeklarasjon for strøm brukt i Norge i 2011. Utslipp av CO2 knyttet til denne miksen er 307 g CO2 / kWh. Dette reflekterer ikke CO2 utslippet knyttet til norsk produksjon av kraft, men er et tall for sammenhengen mellom kraft og CO2-utslipp som gir mening innenfor ordningene med varedeklarasjoner og opprinnelsesgarantier. Kilde NVE.

Det er omdiskutert hvorvidt det er riktig å bruke kjøp av opprinnelsesgarantier i et klimaregnskap som et tiltak for å gjøre regnestykket knyttet til energiforbruket mer klimavennlig. Videre argumenterer skeptikerne av ordningen med at ordningen så langt ikke har bidradd til økt fornybar andel av energiproduksjonen, og at det man i realiteten gjør, er å skyve kostnader over på miljøbevisste forbrukere. Vi har ikke gjort kjøp av opprinnelsesgarantier til en del av klimastrategien til Fredrikstad kommune. Hovedfokuset i planen er å gjennomføre reelle enøk-tiltak for å redusere eget energiforbruk. Kjøp av opprinnelsesgarantier er ingen motsetning til dette, og kan fint supplere arbeidet med konkrete reduksjoner i egen organisasjon dersom Fredrikstad kommune på sikt ønsker å jobbe mot for eksempel klimanøytralitet. Dette vil imidlertid ha en relativt høy kostnad: Kjøp av strøm med opprinnelsesgaranti for alle kommunale bygg vil kunne koste mellom kr 350 000,- og 700 000,-. Et unntak i forhold til strategien i avsnittet over er knyttet til bruk av elbiler i egen drift: For å unngå diskusjoner om klimaeffekten knyttet til å gå over fra fossilt drevne biler til elbiler velger vi å kjøpe opprinnelsesgarantier for all strøm som brukes av elbiler i kommunal tjeneste etter hvert som disse kjøpes inn. Dette kan løses på en av to måter:

Fredrikstad kommune blir medlem i Norsk Elbilforening som på vegne av sine medlemmer kjøper strøm med opprinnelsesgaranti. Dette vil koste fra kr 1 000,- til kr 3 000,- årlig avhengig av type medlemskap.

Fredrikstad kommune kjøper strøm med opprinnelsesgaranti fra sin strømleverandør. Påslaget er ca. 1 øre per kwh. For en elbil med en kjørelengde på 10 000 km (= 2 000 kWh per år) vil dette koste kr 20,- årlig per bil.

Side 9

2.1 Hvordan har vi arbeidet med klima og energi? Etter oppstart av planarbeidet har det blitt klart at SSB ikke lenger gir ut klima- og energistatistikk på kommunenivå. Metodegrunnlaget for fremskaffing av slike tall var ifølge SSB selv for dårlig, og de fraråder dermed også å bruke tall fra den gamle tidsserien som beslutningsgrunnlag. Vi har dermed ikke tilgang på gode tall som sier noe om det totale forbruket av energi og de totale utslippene av klimagasser i Fredrikstad som geografisk område. Vi har derfor gått bort fra å lage et geografisk klimagassregnskap for Fredrikstad. I stedet fokuserer vi på definere mål og foreslå tiltak for å spare energi / redusere utslipp av klimagasser - se kap.3. Som en del av planarbeidet har det blitt gjennomført en prosess i organisasjonen for å fremskaffe flere og bedre tall knyttet til klimaindikatorer i Fredrikstad kommune som organisasjon og samfunn. På sikt får vi dermed et bedre grunnlag for å følge utviklingen i Fredrikstad basert på tall vi selv kan fremskaffe. (Se vedlegget «Klimaindikatorer i Fredrikstad kommune».) I vedlegget «Oversikt over tiltak fra Klima- og energiplan 2007» gis en kortfattet oppsummering av hva som har skjedd i forhold til tiltakene som ble vedtatt i forrige plan. Det har også vært gjennomført viktige klimatiltak som ikke var definert i forrige plan. Vi vil særlig trekke frem følgende områder hvor vi har oppnådd resultater i klima- og energiarbeidet de siste årene:

Østfold fylkeskommune har som det første fylket i landet vedtatt en langsiktig arealstrategi for hver av de fire regionene i fylket. I Nedre Glomma har partene, basert på fylkesplanen, inngått en avtale om et regionalt arealregnskap som regulerer fordelingen av framtidige utbyggingsarealer over tid og mellom kommunene. Arealregnskapet følges opp i kommuneplanens arealdel. I Fredrikstad er det blant annet satt som mål at 90 % av all ny boligbygging skal skje innenfor tettstedsgrensa, og av dette, 50 % innenfor byområdet.

Rammene til sykkelarbeidet har vært økende, og selv om det tar tid å ferdigstille sykkelveier, så har kommunene kommet godt i gang. I perioden 2007 – 2011 ble det bygget 15 km gang- og sykkelvei i Fredrikstad.

Kommunen har investert store beløp innen vann og avløp for å tette drikkevannsrør og separere vann- og avløpsnettet. Dette har primært en klimatilpasningseffekt, men sparer samtidig store mengder strøm.

Kommunen er godt i gang med utfasing av oljefyrer.

Beslutningen knyttet til nærvarmeanlegget på Manstad er et eksempel på en klimavennlig energikonvertering.

Pilotprosjekt flerbrukshall Lisleby med 50 % reduksjon av CO2 i oppføring og drift er vedtatt. Erfaringer herfra vil gi oss verdifull kunnskap når andre kommunale bygg skal prosjekteres og bygges.

Plastsortering for husstandene er innført.

2. Status og utvikling

Side 10

2.2 Utslipp av klimagasser og forbruk av energi Som nevnt i kap. 2.1 mangler vi presise tall for klimagassutslippene i Fredrikstad-samfunnet: Vi kjenner ikke den nøyaktige totale mengden CO2 og vi vet ikke med sikkerhet hvordan utslippene fordeler seg fra de ulike kildene i samfunnet. Basert på SSB siste publiserte kommunestatistikk for klimagassutslippene i Fredrikstad fra 2009 anslår vi likevel at utslippene fordeler seg på følgende måte:

Fig 2.1: Anslag over fordelingen av klimagassutslipp fra ulike kilder i Fredrikstad fra 2009. Kilde:

SSB/Statistikkdatabanken. Tallene er i tusen tonn CO2. Total mengde er 331 000 tonn CO2.

Det utarbeides lokale energiutredninger for alle kommuner i Norge, jf. Forskrift om energiutredninger. Disse skal oppdateres minst annet hvert år. Utredningen gir informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og gjennom økt kunnskap skal utredningen bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Det er områdekonsesjonæren, det vil si nettselskapet som har konsesjon til å levere strøm i den aktuelle kommunen, som har ansvar for å oppdatere utredningen. I Fredrikstad er det Fredrikstad EnergiNett AS og Fortum som er ansvarlig for den lokale energiutredningen. Den lokale energiutredningen fra 2011 leverer presise tall for strøm- og fjernvarmeforbruket til kunder i Fredrikstad. Disse to energibærerne dekker ca. 2/3 av det totale forbruket. Tallene for de andre energibærerne stammer fra de tidligere nevnte SSB-tallene og er derfor av variabel kvalitet og relevans. Med de forbehold som er tatt i forhold til tallenes kvalitet fordeler det stasjonære energiforbruket i Fredrikstad seg slik på de ulike energibærerne:

Fig 2.2: Stasjonært energiforbruk i Fredrikstad i 2009 i GWh. Energien fra kategorien «avfall» brukes til fjernvarme og produksjon av industridamp.

61

52

27 14 30

125

23

Industri og bergverk

Energiforsyning

Øvrig oppvarming

Jordbruk

Andre prosessutstlipp

Vegtrafikk

Annen mobil forbrenning

1169

76

107

263

260 Elektrisitet

Gass

Biobrensel

Avfall

Petroleumsprodukter

Side 11

Fordeler vi forbruket på de ulike sektorene ser bildet slik ut:

Fig 2.3: Energiforbruk i Fredrikstad i 2009 fordelt på sektorer.

I følge den lokale energiutredningen fra 2011 hadde husholdningene i Fredrikstad et forbruk på 20 355 kWh per husholdning. Tilsvarende snitt for Norge var 21 154 kWh per husholdning. Forbrukstallene stammer fra 2009. Trenden er at forbruket har holdt seg noenlunde stabilt etter 2004. Forbruket av petroleumsprodukter har blitt redusert, forbruket av strøm har holdt seg noenlunde konstant, mens forbruket av fjernvarme har økt.

2.3 Hvordan blir framtiden? Energi Figur 2.4 viser utviklingen i energiforbruk i Fredrikstad i perioden 2000-2009 (temperaturkorrigert) fordelt på energibærere, og prognose for forventet utvikling fram mot 2024. Det er en økning i bruk av avfall til fjernvarmeproduksjon, og dette er forventet å erstatte en god del av olje-/elforbruket. Øvrig oljeforbruk forventes også redusert, og forbruket konvertert til elektrisitet eller biobrensel. Modellen tar ikke høyde for det fremtidige forbudet mot bruk av olje til oppvarming. Tar vi dette med i betraktning er det sannsynlig at oljeforbruket reduseres mer enn det kurven viser. Som følge av TEK10, og etter hvert passivhusstandard, er det forventet en betydelig effektivisering av energiforbruket. (Modellen tar kun høyde for TEK 10, ikke passivhusstandard.) På grunn av befolkningsveksten forventes likevel en forbruksøkning, totalt på 130 GWh fra 2009 til 2024.

Figur 2.4: Utviklingen i energiforbruk i Fredrikstad i perioden 2000-2009 fordelt på energibærere og prognose for forventet utvikling fram mot 2024.

35,70%

20%

45,90%

0,40% 0,90%

Husholdninger

Tjenestyting

Industri

Primærnæring

Fritidsboliger

0

500

1000

1500

2000

2500

2000 2004 2008 2012 2016 2020 2024

GW

h

-------Historisk------------ ---------Prognose-------------------

Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Spillvarme Avfall

Side 12

Figur 2.5 viser utviklingen i energiforbruk i Fredrikstad i perioden 2000-2009 (temperaturkorrigert) fordelt på brukergrupper, og prognose for forventet utvikling fram mot 2024. Det er lagt inn at befolkningsøkning fører til økt forbruk innen tjenesteytende næringer og husholdninger, men det er ikke lagt inn endringer i industriaktivitet og primærnæringen.

Figur 2.5: Utviklingen i energiforbruk i Fredrikstad i perioden 2000-2009 fordelt på brukergrupper og prognose for forventet utvikling fram mot 2024.

Nasjonal klimapolitikk På nasjonalt nivå forventes en stigning i klimagassutslippene fram til ca. 2017. Etter dette forventes en reduksjon slik at man i 2030 omtrent befinner seg på dagens utslippsnivå. Framskrivningene er basert på vedtatt nasjonal politikk og gir anslag for utslippene ved en videreføring av dagens virkemiddelbruk (Nasjonalbudsjettet 2011).

Fig 2.5: Utslipp av klimagasser i Norge fra 1990 til 2010 med framskriving til 2030. Kilde: Finansdepartementet, KLIF og SSB 2012 / miljøstatus.no.

Det er ikke mulig å lage en tilsvarende graf som indikerer utviklingen av klimagasser i Fredrikstad på grunn av manglende tallmateriale.

0

500

1000

1500

2000

2500

2000 2004 2008 2012 2016 2020 2024

GW

h

-----Historisk------------ ----------Prognose--------------------- Husholdninger Fjernvarme til husholdninger

Tjenesteytende Fjernvarme til tjenesteytendePrimærnæring FritidsboligIndustri

Side 13

I dette kapittelet beskriver vi status for de viktigste klima- og energiområdene hvor kommunen har handlingsrom. Til hvert tema foreslås kommunens målsetting samt konkrete tiltak som vil bidra til at vi nærmer oss målet. En oppsummering av mål og tiltak finnes også som et vedlegg til planen.

3.1 Areal og transport MER KONSENTRERT BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING

Fredrikstad kommune har siden kommunesammenslåingen i 1994 jobbet målrettet for en mer konsentrert by- og tettstedsutvikling. Fylkesplan for Østfold, med vedtak i fylkestinget i 2009 og endelig godkjenning i Statsråd september 2011, skisserer Arealstrategi for Østfold. Et viktig grep i fylkesplanens arealstrategi er å se regionalt på de arealressursene vi har, slik at kommunene oppnår en samordning og ser ut over egne kommunegrenser når det planlegges. Kommunene i Nedre Glomma har derfor gjennomført arealregnskap som sier noe om behov og rekkefølge for utbygging av de ulike arealene i Nedre Glomma. Dette arbeidet har blitt fulgt opp gjennom kommuneplanens arealdel 2011-2023. Som oppfølging av kommunedelplan for Fredrikstad byområde og Fylkesplan for Østfold skisserer boligbyggeprogrammet i arealdelen en utvikling på boligsiden som tilsier at minst 50 % av framtidig boligbygging skal skje innenfor byområdet, 40 % innenfor tettstedet (jf. Fylkesplanen) og resterende 10 % som vedlikeholdende boligbygging innenfor definerte lokalsentre. Østfold fylkeskommune, Statens Vegvesen Region Øst, Fredrikstad og Sarpsborg kommune har en femårig samarbeidsavtale om felles areal- og transportutvikling (2011-16). Hensikten med avtalen er å sikre helhetlig og koordinert virkemiddelbruk hos partene på disse områdene. Som en del av denne avtalen skal det våren 2013 gjøres en handels- og lokaliseringsanalyse for Nedre Glomma, nettopp for å se på hva som er riktig lokalisering med hensyn til transportreduksjon, nettopp av arbeidsplasser og handelsfunksjoner.

3. Mål og tiltak

“Dersom gjennomsnittlig reiselengde med bil skal reduseres, må befolkningen reise sjeldnere, kortere og velge andre transportmidler enn bil på en større andel av reisene. Byutvikling som fortetting vil vanligvis bidra til at reiselengdene blir kortere og bilandelene lavere enn om utviklingen skjer som byspredning” (Tennøy, 2011, www.tiltakskatalog.no).

«Tett fremfor spredt arealutvikling og «riktig lokalisering» bidrar til gjennomsnittlig kortere avstander mellom mål-punkter. Dette bidrar til at flere kan og vil sykle eller gå, og til at områdene kan betjenes mer effektivt med kollektive transportmidler.» (Tennøy, 2011, www.tiltakskatalog.no).

http://www.tiltakskatalog.no/

http://www.tiltakskatalog.no/

Side 14

I denne planen defineres ikke tiltak knyttet til denne målsettingen fordi tiltakene allerede ligger i arealdelen. Gjennomsnittlig resultat fra perioden 2007-2012 er:

22 % av total boligbygging er innenfor byområdet

65 % av total boligbygging er innenfor tettstedet

13 % av total boligbygging er vedlikeholdende boligbygging i omlandet

ENDREDE REISEVANER – FÅ FLERE TIL Å GÅ/SYKLE

Sammenhengende sykkelveinett av høy standard forbedrer syklistenes sikkerhet, trygghet og fremkommelighet. Slik tilrettelegging kan fremme sykkelbruken på daglige reiser og til rekreasjon og bidra til å begrense bilbruken. En rapport fra Transportøkonomisk institutt konkluderer med at den samfunnsøkonomiske nytten av et sammenhengende gang- sykkelveinett i norske byer trolig er fire-fem ganger større enn kostnadene og har høyere lønnsomhet enn de fleste veiprosjekt (Sælensminde, 2011). Den største effekten i forhold til klimagassutslipp fåes ved kombinasjon av tiltak, både restriktive og tilretteleggende, enten i form av tiltak for sykkel, gange eller kollektiv. Gjennom femårig samarbeidsavtale for areal- og transport i Nedre Glomma jobber kommunen med denne samordningen av tiltak. Nedre Glomma Sykkelby, som består av Sarpsborg og Fredrikstad kommune, Østfold fylkeskommune og Statens Vegvesen, har satt som mål å doble andelen sykkelreiser på kort sikt (fire år). Både fysisk tilrettelegging og holdningsskapende arbeid skal bidra til å nå målet. Fredrikstad kommune har etablert en intern koordineringsgruppe for sykkelarbeidet som skal sørge for at vedtatte planer blir realisert. Kommunen har også etablert Fredrikstad sykkelforum for å styrke arbeidet med sykkel gjennom et samarbeid med viktige lokale aktører. Gjennom satsingsområdet Bedre bymiljø i Framtidens byer (2008-2014) arbeides det med lokal forankring av Nasjonal gåstrategi (2012). Nasjonal transportplan 2014 – 2023 sier følgende om Statens vegvesens gåstrategi:

«Byer og tettsteder bør bli mer tilrettelagt for gange gjennom langsiktig utvikling av mer konsentrert by- og tettstedsstruktur, og ved at fotgjengere prioriteres i planlegging etter plan og bygningsloven. Gangnettet skal gi effektive forbindelser tilpasset lokale forhold, og kan eksempelvis differensieres i hovedruter, øvrig gangnett og snarveier. Det bør legges særlig vekt på å utvikle trygge, sikre og attraktive skoleveier i 2 km radius rundt skoler. Tilrettelegging for gående gjør det også mer attraktivt å bruke kollektive transportmidler.»

Dagens sykkelandel i Fredrikstad er 5,3 %. Sykkelandelen ligger over 5,3 % i avstander opp til 5 km. Høyest er den for reiser mellom 1 og 2 km. På avstander over 8 km faller

1.1 Mål - Mer konsentrert by- og tettstedsutvikling:

Minst 50 % av framtidig boligbygging skal skje innenfor byområdet.

40 % innenfor tettstedet. (Jf. Fylkesplanen)

10 % som vedlikeholdende boligbygging innenfor definerte lokalsentre. (Målene er i tråd med kommuneplanens arealdel 2011 - 2023 )

Side 15

sykkelandelen under gjennomsnittet. RVU 2006 for Nedre Glomma viser at 24 % av alle bilreiser var under 2 km og 55 % under 5 km. Klima og topografi tatt i betraktning, har regionen et stort potensial for sykkelbruk. Sykkelhovedplanen (2009) skisserer over 20 sykkelhovedruter i et hovednett og foreslår en prioritert rekkefølge for utbygging av ruter, hvor ruter nærmest sentrum prioriteres. Målet satt i planen er 16 % sykkelandel. Dette forutsetter en betydelig endring av befolkningens reisevaner. Det arbeides med å få etablert flere tellepunkter for sykkel i Nedre Glomma, dette vil gi bedre grunnlag for å vurdere effekt av tiltak. Per i dag har vi et tellepunkt på fv109 (Steffensjordet) som viser 50 % økning i ÅDT fra 2011-2012. I november 2012 vedtok Bystyret gratis ferge som ledd i arbeidet med bedre tilrettelegging for gående og syklende. Vedtaket omfatter gratis ferge mellom Gamlebyen og sentrum, mellom Gressvik og Gamlebyen og mellom Lisleby og Sellebakk. Fergen er en del av hovedsykkelnettet. Klimaeffekten er vanskelig å beregne i antall tonn, men tellinger i januar 2013 viser en økning på 40 % flere reisende med Gamlebyfergen i forhold til januar 2012. Byfergen har hatt en økning i antall reisende på hele 80 % i januar 2013 sammenlignet med samme periode i 2012.

Tiltak:

1.2.1. Fullføre tiltak i tråd med anbefalingene i sykkelhovedplanen

Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: *

Fullføre tiltak i tråd med anbefalingene i vedtatt sykkelhovedplan.

550-600 millioner kr (2006-tall).

Gitt at vi i 2023 når et mål om 16 % sykkelandel mot dagens 5,3 vil besparelsen være: 18 900 tonn CO2-ekvivalenter totalt for perioden 2014 - 2023. Effekten forutsetter en kombinasjon med restriktive tiltak.

* I tillegg til klimaeffekten har tiltaket effekt på lokal luftforurensning, støy og folkehelse.

Om beregningen av tiltakets klimaeffekt: Det forutsettes en lineær økning i sykkelandelen fra dagens i 2014 til oppnådd mål i 2023. Civitas og Numerika har utviklet en modell for beregning av virkninger på klimagassreduksjon ved overføring av bilreiser til sykkel og gange. (Se vedlegg). Modellen forutsetter samme fordeling av sykkelandeler på de ulike avstandsbåndene som i dag, men på et høyere nivå. Grunnlagsdata er ellers hentet fra nasjonal RVU 2009. Modellen forutsetter at alle utslippsreduksjoner fra bil- og kollektivreiser overføres til sykkelreiser. Underliggende veitrafikkvekst drives i modellen kun av fremskrevet befolkningsvekst. Det er ikke forutsatt endringer i antall daglige reiser per person eller reiselengde.

Mål – Endrete reisevaner

1.2 16 % av alle reiser skal gjøres med sykkel, jf. hovedsykkeplanen. 1.3 En økt andel av Fredrikstad kommunes ansatte reiser klimavennlig til og fra

jobb.

Side 16

1.3.1 Utarbeide en mobilitetsplan for Fredrikstad kommune som organisasjon

Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: *

En mobilitetsplan drøfter vår organisasjons potensial og mål for endring av ansattes reisevaner til og fra arbeid, samt hvilke tiltak som bør og kan iverksettes.

Gjennom en eventuell avtale om belønningsmidler vil kommunen forplikte seg til å redusere transportveksten, blant annet gjennom å se på hvordan det kan tilrettelegges bedre for at egne ansatte reiser mer miljøvennlig.

Foreløpig usikkert hva dette vil koste. Kostnad knytter seg til to faser: - Prosesskostnad knyttet til utarbeidelse av en mobilitetsplan - Gjennomføring

Klimaeffekten er for tidlig å kvantifisere. Den avhenger av hvor stor andel av arbeidsreisene som endres fra bil til sykkel, gange eller kollektiv.

MER RESTRIKTIV PARKERING

En mer restriktiv parkeringspolitikk må ses i sammenheng med kollektivbetjening og tilgjengeligheten til fots og med sykkel. Dette har igjen sammenheng med arealbruken og lokalisering av bosted og arbeidsplass. Det er også vesentlig at det gjøres i samarbeid med regionen for øvrig. Det skal i 2013/14 gjennom samarbeidsavtalen for areal- og transport i Nedre Glomma gjøres en felles parkeringsutredning for regionen. Det vil derfor ikke bli foreslått konkrete mål og tiltak i denne klima- og energiplanen. Bilbruken kan påvirkes ved å begrense antall parkingsplasser som tilbys, hvor plassene lokaliseres i forhold til aktuelle reisemål, hvem som kan benytte plassene og parkeringens varighet. Slik styring av tilbudet kan enklest skje i forbindelse med kommunens behandling av nye utbyggingsprosjekter gjennom bestemmelser med hjemmel i Plan- og bygningsloven (Usterud Hansen, 2011, www.tiltakskatalog.no).

Begrensning av parkeringstilbudet kan blant annet skje gjennom:

Boligsoneparkering og maksimumsparkering ved bolig i nyregulerte områder.

Maksimumsnormer for parkering ved arbeidsplassen i nyregulerte områder.

Redusere antall langtidsplasser i sentrum for å redusere bruk av bil til arbeidsreiser. BOMPENGER

Bompenger har som formål å finansiere veiprosjekter. I tillegg vil en helhetlig bomring kunne føre til endret reisemiddelfordeling. Tiltaket vil dermed kunne føre til økt etterspørsel etter kollektivtjenester og et godt utarbeidet sykkelveinett. Fredrikstad har et vedtak om bompenger for å finansiere en bypakke fra 2007. Statens vegvesen gjør nå nødvendige utredninger slik at bystyrene og fylkestinget kan bli forelagt sak om bompengefinansiering av bypakke i Nedre Glomma våren 2013. I Fredrikstad vil bompengeinnkreving tidligst starte opp i 2016/17. I forbindelse med arbeidet som Statens vegvesen gjør, vil det i løpet av våren 2013 bli gjort effektberegninger av ulike alternativer.

Side 17

TILRETTELEGGING FOR LADBARE BILER

Satsning på elbil, og andre ladbare biler som plug-in-hybrider, er et klimatiltak som erstatter fossile energibærere med fornybar strøm. Dersom en elbil erstatter en ny, fossilt drevet bil med gjennomsnittlig drivstofforbruk og en kjørelengde på 20 000 km årlig, reduseres CO2 utslippene med ca. 2,5 tonn årlig per bil, forutsatt at det kjøpes opprinnelsesgarantier for strømforbruket. Staten har bidratt med store økonomiske incitament for å øke andelen elbiler på norske veier. Dette har skjedd samtidig som bilbransjen har lansert nye, og vesentlig bedre, modeller enn de som var på markedet for kun kort tid siden. Dette har ført til en enorm vekst i salgstallene: I 2011 var det registrert 3891 ladbare biler i Norge, mens tallet for 2012 økte til 6311. I Fredrikstad har antallet ladbare biler doblet seg fra september 2011 til september 2012. I Fredrikstad finnes det få offentlig tilgjengelige ladepunkter, og foreløpig ingen mulighet for hurtiglading. Sistnevnte er imidlertid i prosess og både Fredrikstad kommune, Østfold Fylkeskommune og Transnova har bevilget midler til delfinansiering. Lademuligheter utenfor hjemmet er viktig for å gi eiere av elbiler tilstrekkelig sikkerhet for en bilbruk mest mulig lik vanlige biler. Det vil si at man i tillegg til den daglige kjørelengden må kunne etterfylle strøm for å rekke lenger før man er tilbake til basen. Kommunen har et relativt stort handlingsrom for å stimulere til at innbyggere og næringsliv velger elbil fremfor en fossilt drevet bil gjennom å tilrettelegge for lademuligheter. Kommunen kan også selv kjøpe slike kjøretøy i egen drift og tilrettelegge for at ansatte kan kjøre ladbar bil til og fra jobb, samt på tjenesteoppdrag. (Se flere mål og tiltak om sistnevnte i kap 3.6 Kommunale kjøretøy.)

Alle ladepunkter som Fredrikstad kommune etablerer, eller støtter økonomisk, skal være fremtidsrettet med tanke på sikkerhet og funksjonalitet. Plug-in-hybrider skal ha samme tilgang til ladeinfrastruktur som elbiler.

Mål– Ladeinfrastruktur og tilrettelegging for ladbare biler

Fredrikstad kommune skal bidra til å øke andelen elbiler i Fredrikstad gjennom å etablere infrastruktur for lading: Arbeidsgiver og byggeier:

1.4 Bedre lademuligheter for ladbare biler ved eksisterende og nye kommunale bygg: Både arbeidsplasser og besøksbygg.

Planmyndighet:

1.5 Bruke kommunens rolle som planmyndighet til å stimulere til etablering av ladeinfrastruktur ved alle nye områder for bebyggelse og anlegg.

Tilrettelegge for befolkning, besøkende og næringsliv i Fredrikstad:

1.6 Bedre tilgangen til ladeinfrastruktur ved noen kommunale parkeringsplasser. Antallet ladestasjoner skal økes frem mot 2020 i tråd med utviklingen av behovet.

1.7 Bidra til mulighet for hjemmelading for den delen av befolkningen som ikke

bor i enebolig. Kommunen etablerer en støtteordning til formålet.

Side 18

Tiltak:

1.4.1. Ladepunkt ved Fredrikstad kommunes virksomheter og publikumsbygg

Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt:

Etablere ladestasjoner ved utvalgte, større kommunale arbeidsplasser og besøksbygg. Bygg hvor det er enkelt å bygge ut, som har mange ansatte og som har aktivitet store deler av døgnet, prioriteres. Dette vil i praksis stort sett dreie seg om utbygging ved sykehjem og skoler som har idrettshaller knyttet til seg. Dessuten vil Kongstenhallen bli prioritert pga. stort besøk. Det skal etableres ladepunkt på minst 5 % av parkeringsplassene. I tillegg skal det legges til rette for en senere utvidelse av antall ladepunkter på minst 10 % av plassene frem mot 2020.

Alle nye bygg som Fredrikstad kommune bygger, og som har parkeringsareal, skal ha ladestasjoner i et omfang som er i tråd med tiltak nr. 1.5.1.

Investeringsbehov kr 300 000,- for første fase. Senere investeringer avhenger av utvikling i behov.

*

1.5.1 Ladepunkter i reguleringsplaner


Oppfordre forslagsstiller til reguleringsplaner om å legge fram strøm til parkeringsplasser i følgende omfang:

Bolig med felles parkeringsanlegg: En per boenhet

Parkering for ansatte: Min. 20 % av parkeringsplassene

Næring/besøksbygg: Min. 10 % av parkeringsplassene

Når kommuneplanens arealdel skal rulleres vurderes det å innføre dette som en bestemmelse ved alle nye områder for bebyggelse og anlegg.

Ingen utgifter for Fredrikstad kommune.

*

1.6.1 Ladepunkter i sentrum/Gamlebyen/Værste


Etablere normalladepunkter ved fire lokaliteter i sentrum/Gamlebyen/Værste senest innen utløpet av 2014. Ladepunktene skal primært lokaliseres i parkeringshusene. Det skal kun unntaksvis etableres ladepunket på gateplan. (For eksempel i Gamlebyen.) Antallet ladestasjoner skal økes frem mot 2020 i tråd med utviklingen av behovet.

Investeringsbehov kr 150 000,- for første fase. Senere investeringer avhenger av utvikling i behov.

*

Side 19

1.6.2 Gratis parkering også i kommunale p-hus


Installere elektroniske styringssystemer ved inn- og utkjøring av parkeringshusene som slipper elbiler gratis inn og ut. Elbileier må på forhånd ha registrert seg som bruker av kommunens parkeringshus og bedt om å få tilsendt elektronisk brikke. Dette er fra januar 2013 under utprøving i Apenesfjellet P-hus.

Ca. kr 175 000,- per P-hus.

*

1.6.3 Vurdere ladepunkter ved annet anleggsarbeid


Ved ombygging av gater og plasser, oppgradering av elektriske anlegg osv. skal det alltid vurderes om lokaliteten er velegnet til å etablere ladepunkter eller om det skal tilrettelegges for at det enkelt kan etableres ladepunkter på et senere tidspunkt. Dette innebærer å legge rør i bakken – evnt også legge fram strøm.

Variabelt *

1.7.1. Støtte andre aktører


Støtte borettslag, og eventuelt andre tilsvarende aktører, som ønsker å etablere ladepunkter for den delen av befolkningen som ikke bor i enebolig, slik at også disse kan lade hjemme. Kriterier for økonomisk støtte må utarbeides.

Årlig bevilgning til å støtte etablere av ladepunkter tilknyttet boliger, kr 100 000,-

*

* Etablering av ladeinfrastruktur i Fredrikstad vil gjøre bruken av elbil lettere både for Fredrikstads befolkning og besøkende. Tilstedeværelsen av ladepunkter vil bidra til å gjøre det lettere for potensielle elbilkjøpere å velge elbil fremfor en bil som bruker fossilt drivstoff. Etablering av ladeinfrastruktur kan således bidra til å utløse flere elbilkjøp. Dersom en elbil erstatter en ny, gjennomsnittlig fossilt drevet bil med kjørelengde på 20 000 km årlig, reduseres CO2 utslippene med ca. 2,5 tonn årlig per bil forutsatt at det kjøpes opprinnelsesgarantier for strømforbruket.

Side 20

3.2 Avfall Avfallssektoren har betydning for klimaarbeidet: Den gir positive bidrag i form av energigjenvinning – samtidig som deponiet er en kilde til klimagassutslipp (metan) i Fredrikstad. Metanutslipp fra deponi er imidlertid et avtakende problem ettersom det etter deponiforbudet i 2009 ikke lenger deponeres nytt organisk materiale: Utslippene reduseres over tid etter hvert som det organiske avfallet brytes ned. DEPONI OG METANUTSLIPP

Utslipp fra deponiet på FREVAR er beregnet til å være ca. 18 500 tonn CO2-ekvivalenter årlig. I 2010 ble det etablert deponigassoppsamling på den aktive delen av FREVARs deponi. Det er vedtatt at oppsamlingen skal utvides til en større del av deponiet i 2013. Metangassen som samles opp fakles. Gjennom dagens oppsamling reduseres utslippene med ca. 1 000 tonn årlig. En kan forvente en dobling i reduksjonen ved neste trinn i utbygging av oppsamlingen.

Figur 3.2: Grafen viser utslipp av CO2 uten oppsamling av deponigass og utslipp med tiltaket som er gjennomført (etappe 1), og reduksjonen som følge av tiltak i 2013 (etappe 2).

AVFALL BRUKT I ENERGIPRODUKSJON

Det kommunale foretaket FREVAR gjenvinner avfall til energi i form av høytrykksdamp som primært brukes av industrikunder på Øra. En mindre andel av den produserte energien leveres til Fredrikstad fjernvarme AS. Fra FREVARS energigjenvinningsanlegg ble det i 2012 levert ca. 200 GWh energi. Bedriftens energiproduksjon reduserer industriens forbruk av olje med 20 000 tonn hvert år. Fra oppstarten av energigjenvinningsanlegget i 1984 til i dag er mer enn 2 millioner tonn avfall blitt energigjenvunnet. FREVAR har også en omfattende produksjon av biogass. Råstoffet som brukes til biogassproduksjonen er organiske restfraksjoner fra industri og husholdninger. Biogass er tilnærmet klimanøytralt og kan bidra til vesentlig reduksjon i klimagassutslippene fra transportsektoren. Biogass har dessuten lavere utslipp av nitrogenoksider og partikler sammenliknet med diesel. I 2013 åpner FREVAR et nytt anlegg som vil kunne produsere nok biogass til å forsyne de ca. 100 biogassbussene som skal gå i rutetrafikk for Østfold kollektivtrafikk. En del biogass brukes også til lokal produksjon av fjernvarme og strøm som benyttes i FREVARs avløpsrenseanlegg.

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

14000

16000

18000

20000

201220132014201520162017201820192020

utslipp uten tiltaket

utslipp medoppsamling avdeponigass etappe 1

utslipp medoppsamling avdeponigass etappe 2

Side 21

KILDESORTERING TIL MATERIAL- OG ENERGIGJENVINNING

Avfallssektoren bidrar også positivt i klimasammenheng. Energien fra FREVAR og Bio-El sine energigjenvinningsanlegg leverer både damp til industrien og varme til fjernvarmenettet som igjen erstatter strøm og fossile energibærere hos bedrifter og husstander. I 2012 stammet 89 % av energien som Fredrikstad Fjernvarme AS leverer fra avfall. Kildesortering er et tiltak som har en viss klimabetydning fordi klimagassutslippene reduseres gjennom gjenvinning av resursene. I nasjonal klimapolitikk er ikke resirkulering et sentralt element sett i forhold til det store potensialet for reduksjon av CO2-utslipp innenfor transportsektoren, petroleumssektoren og industrien. For en kommune som ikke har virkemidler innen de to sistnevnte sektorene vil det å tilrettelegge for kildesortering ha en større betydning sett i forhold til handlingsrommet. Nasjonale myndigheters mål er 80 % material- og energigjenvinning og regjeringen lar det være opp til den enkelte kommune hvilken vekt man vil legge på kildesortering versus energigjenvinning. I Fredrikstads husstander materialgjenvinnes 39 %. 57 % går til energigjenvinning. Til sammen gir dette en material- og energigjenvinningprosent for husholdningsavfallet i Fredrikstad på 96 %.

Fig 3.3: Fordeling av avfallet fra husstandene i Fredrikstad etter sluttbehandlingsmåte. Tallene er i tonn og fra 2011.

Fraksjon Mengde 2011 Sluttbehandling Restavfall, husholdning

16 509 tonn Energigjenvunnet FREVAR.

Papir og papp, husholdning + GVS*

5 993 tonn Til sentralsortering ved Norsk Gjenvinning AS og selges videre til papirbedrifter.

Glass/metall emballasje

645 tonn 9,8% er metall. Alt leveres til Syklus AS for materialgjenvinning.

Metaller, GVS* 1 642 tonn Til materialgjenvinning.

Plastemballasje 270 tonn Til sentralsortering i Sverige og Tyskland og selges til bedrifter som råstoff til nye produkter.

Farlig Avfall 487 tonn 185 tonn til deponi, 302 tonn til materialgjenvinning.

EE-avfall 1 011 tonn Til materialgjenvinning.

Tekstiler 480 tonn Fretex samler inn.

Treavfall, GVS* 4 353 tonn 3912 tonn til materialgjenvinning, 441 tonn til energigjenvinning.

Park og hageavfall

3 500 tonn Til kompostering.

Restavfall GVS* 1 742 tonn 101 tonn til energigjenvinning, 1 641 tonn til deponi.

Usortert, GVS* 8 990 tonn Sentralsortering og energigjenvinning ved Borregaard.

Sum 45 622 tonn

* Gjenvinningsstasjonen ved FREVAR.

Fig 3.4: Mengder av ulike avfallsfraksjoner samlet inn av Fredrikstad kommunes renovasjonsavdeling eller levert til FREVAR i 2011. (Tabellen er endret 17.06.2013.)

17842

26040

1826

Materialgjenvinning 39%

Energigjenvinning 57%

Deponi 4%

Side 22

I januar 2012 innførte Fredrikstad kommune plastsortering for husholdningene. De innsamlede mengdene er 270 tonn, og husstandene er flinke til å sortere riktig. Dette tiltaket gir en netto årlig klimaeffekt på 430 tonn CO2 i forhold til et forbrenningsscenario. Fredrikstad kommune har ikke et tilbud til husstandene om innsamling av matavfall. Matavfall kastes som restavfall og energigjenvinnes ved FREVAR. Usikkerhet rundt valg av sorteringsløsning hos både husstandene og mottaksanlegg forsinker prosessen med å innføre kildesortering av matavfall for husholdningene. Det finnes flere sorteringsløsninger:

Sortering ved kilden, det vil si hos husstanden.

Maskinell sortering: Flere avfallstyper samles i samme beholder ved husstanden og sorteres ved et anlegg.

Optisk sortering: Forskjellige fargede poser for ulike avfallstyper legges i samme beholder hos husstanden og sorteres sentralt.

Alle disse alternativene har sine fordeler og ulemper, samt at det er store forskjeller knyttet til investeringer. Utsortering av matavfall vurderes i tilknytning til prosjektet Biogass Østfold 2015 der blant annet Fredrikstad kommune deltar. KLIMAEFFEKT FOR ULIKE AVFALLSFRAKSJONER

Østfoldforskning har beregnet klimaeffekten av gjenvinning av ulike avfallsfraksjoner. I modellen identifiseres utslipp knyttet til transport og avfallsbehandling, samt klimanytten som oppnås for de ulike sluttbehandlingsalternativene. Denne klimanytten knytter seg til unngåtte utslipp fordi materialer og energi fra avfallshåndteringen erstatter ny produksjon av materialer og energi. Differansen mellom disse beskriver netto klimanytte ved ulike behandlingsalternativer. Modellen baserer seg på nasjonale tall. Aluminium er den fraksjonen som gir høyest klimanytte å sortere ut per kg fordi gjenbrukt aluminium erstatter energikrevende produksjon av jomfruelig aluminium. (Se fig. 1 i vedlegget «Klimabelastning for avfallsbehandling».) Aluminium gir nesten 5 ganger større klimanytte å materialgjenvinne enn plast som er nummer to på listen. Det er viktig å være oppmerksom på at figur 3.5 under viser klimanytten per kg avfall. Den viser ikke den totale klimanytten dersom vi også tar mengdene den enkelte husstand produserer i betraktning. Eksempelvis er våtorganisk i vekt blant de største fraksjonene, noe som ville gitt høye søyler i en figur som viste klimanytte per faktisk sortert materiale fra husstandene.

Side 23

Figur 3.5: Figuren viser netto klimanytte per kilo avfall knyttet til forskjellige typer sluttbehandling av ulike avfallstyper. Figuren sier kun noe om klimaeffekter. Bildet kan bli et annet dersom man foretar en mer helhetlig miljøanalyse med flere miljøindikatorer. Kilde: AR 02.13, Ingunn Saur Modahl, Østfoldforskning, 2013.

Modellen bruker nasjonale gjennomsnittstall og det vil derfor kunne være mindre endringer i figuren dersom vi hadde hatt Fredrikstad-tall tilgjengelig. Vi antar at en av de vesentligste endringene ville vært en større klimanytte ved forbrenningsalternativene for alle fraksjonene. Dette fordi FREVAR leverer energi til industrikunder som reduserer sitt forbruk av olje. Denne klimaeffekten antas imidlertid å kunne bli redusert på sikt dersom energimarkedet utvikler seg slik at FREVAR kunder ville valgt andre energibærere enn olje som alternativ til damp fra FREVAR.

-3

-2

-1

0

1

2

3

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Bio

logi

sk b

eh

and

ling;

bio

gass

pro

du

ksjo

n m

ed

op

pgr

ade

rin

g ti

l dri

vsto

ff

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Glassemballasje Metallemballasje (basis: 10% al/90% stål)

Papir Papp Plastemballasje Våtorganisk avfall Treavfall Restavfall

kg C

O2

-ekv

./kg

avf

all

Netto klimagassutslepp per kilo avfall ved avfallshandteringResultat for glass, metall, papir, papp, tre og restavfall frå OR 18.09 (2009), plast frå OR 10.11 (2011) og våtorganisk

til biogassproduksjon frå OR 34.12 (2012).

Side 24

Tiltak:

2.1.1 Mer informasjon til husstandene for å øke andel avfall til materialgjenvinning med ett prosentpoeng


Økt informasjonsarbeid til husstandene om kildesortering.

Prioritering av arbeidstid i renovasjonsavdelingen samt utgifter til PR.

Klimaeffekten vil variere med hvilke fraksjoner husholdningene bedrer seg på. Ett prosentpoeng økning utgjør ca. 180 tonn mer kildesortert avfall til materialgjenvinning. Dersom vi anslår et scenario med følgende fordeling av det ekstra sorterte avfallet: 10 % metall, 40 % glass og 50 % plast blir effekten ca. 1,5 kg CO2 per kg avfall*.

Et slikt scenario vil gi ca. 300 tonn årlig spart CO2.

* Scenarioet er valgt utfra følgende forutsetninger: Det satses på de fraksjonene som gir høyest klimanytte: Plast og metall. Glass er også med fordi det antas at også denne mengden vil øke parallelt med metallet ettersom de leveres til samme returpunkt. Matavfall til produksjon av drivstoff har også stor klimanytte men er ikke med i scenariet ettersom det foreløpig ikke er tatt en beslutning på dette.

2.1.2 Avfallssafari for 4. klassinger


Avfallsverter lærer elever fra 4. klasse om kildsorteringsordningene i Fredrikstad.

Avhenger av hvilket opplegg som velges: Skolebesøk eller at klassene drar på befaring.

Klimaeffektene av tiltaket er indirekte og derfor ikke målbart i tonn CO2.

Mål – Reduserte klimagassutslipp knyttet til avfall

2.1 Øke andelen husholdningsavfall som går til materialgjenvinning med et prosentpoeng årlig. Det skal fokuseres på de avfallsfraksjonene som gir størst klimanytte å sortere.

Side 25

Utrede kostnader og effekter ved å levere våtorganisk avfall fra sykehjem til biogassproduksjon


Utrede kostnader og praktiske forhold knyttet til utsortering og renovasjon for å få levert våtorganisk avfall fra sykehjemmene til produksjon av biogass.

Arbeidstid knyttet til utredning. En eventuell innsamling antas å gi høyere renovasjonsutgifter.

Våtorganisk avfall brukt til biogass for transportformål har en høy klimagasseffekt: 0,2 kg CO2 per kg avfall.

Det har tidligere vært diskutert hvorvidt det skal innføres avgift i porten for levering av avfall på FREVAR. Dagens ordning med gratis levering antar vi fører til økt trafikk: Det passerer ca. 25 000 biler porten på FREVAR årlig. (Tallet inkluderer biler i næring.) Siden det er gratis å levere med personbil er det mange som tar hyppige turer med lite avfall. Ved en eventuell innføring av avgift for personbiler antas det at flere vil samle opp større mengder per gang, noe som reduserer transporten. Dessuten tar husholdninger fra Sarpsborg turen fordi levering av avfall koster penger der. Dette generer unødvendig transport. Dersom vi anslår at det ved en innføring av avgift i porten blir 25 % færre privatbiler og hver av disse turene i gjennomsnitt ville vært 10 km tur/retur vil en innføring av avgift redusere CO2 utslippene med 10 tonn.

Side 26

3.3 Stasjonær energi i kommunale bygg

Fredrikstad kommune eier og drifter ca. 298 000 m2 og forbruker opp mot 70 GWh årlig. Kommunen har et ansvar for å redusere energiforbruket og dermed utslippene av klimagasser i tråd med nasjonale og regionale mål og forpliktelser.

Energikilde

Forbruk 2009

Forbruk 2010

Forbruk 2011

Forbruk 2012

Formålsbygg 296 700 m2 297 587 m2 298 313 m2 Ikke klar

Strøm fastkraft 48 515 197 53 069 747 49 154 022 52 086 331

Brensel - olje 2 951 775 2 227 400 1 517 392 Ikke klar

Strøm elkjele 9 443 845 9 568 705 8 928 105 Ikke klar

Fjernvarme 7 849 912 9 844 752 8 462 865 10 024 065

SUM 68 760 729 74 710 604 68 062 384

Forbruk per m2 per år 232 kWh/m

2 251 kWh/m

2 229 kWh/m

2

Figur 3.6: Samlet energiforbruk i kommunalt eide og leide bygg 2009 – 2002 målt i kWh.

Under følger en oversikt over status innen de viktigste energisparings- og energiomleggingstiltakene Fredrikstad kommune har gjennomført de siste årene: Utbygging av sentral driftskontroll Erfaringer fra andre kommuner viser at energiforbruket reduseres med opp til 25 % gjennom energiledelse og riktig styringsverktøy. Dette fordi anleggene kan overvåkes og styres fra en driftssentral. Fredrikstad kommune er i ferd med å etablere en slik driftssentral for overvåking av tekniske anlegg som ventilasjonssystemer, varmesystemer etc. Det skal etableres team som skal ha ansvar for sentral driftskontroll. (Pr. jan 2013 er to driftsoperatører ansatt.) Til nå er 27 kommunale bygg tilknyttet SD-anlegget og alle vaktmesterne har fått grunnleggende opplæring. De 27 byggene utgjør ca. 30,7 % (91 274 m2 / 297 000 m2) av bygningsarealet som Fredrikstad kommune eier. EOS- oppfølgingssystem EOS er et web-basert energioppfølgingssystem som henter energidata fra energimålerne som et grunnlag for å effektivisere energioppfølgingen i et bygg. EOS mottar de målte verdier via SD-anlegget. Slik gir EOS en effektiv oversikt over forholdet mellom energiforbruk og utetemperatur, samt forholdet mellom de enkelte energikildene i et bygg. Dessuten varsles det når grenseverdiene overstiges slik at man raskt oppdager feil. I tillegg er EOS er et verktøy for å finne hvor det er størst potensial for å gjøre enøk-tiltak. EOS er kjøpt inn og installert og det jobbes med å få oppfølgingssystemet på plass. Alle formålsbygg skal overvåkes av EOS. Flisanlegg på Gaustad Fredrikstad kommune har inngått en avtale med Norsk Bioenergi AS om å bygge et nærvarmeanlegg basert på flisfyring. Nærvarmeanlegget er planlagt å levere 1,2 MWh varmt vann årlig. Det er en erstatning for olje og elkjeler. Flis er CO2-nøytralt og utbyggingen reduserer klimagassutslippet fordi det kommer til å redusere forbruket av strøm og olje. Fem av de kommunale byggene som ligger i nedslagsfeltet til anlegget er befart og vurdert:

Manstad barneskole konverteres fra olje til flisfyring.

Vestbygda ungdomsskole er bygget med flisfyring som spiss- og reservelast.

Side 27

Nytt klubbhus til Lervik og nytt menighetssenter skal bygges ved Gaustadhallen og kobles til nærvarmeanlegget.

Gaustadhallen konverteres fra elektrisk til et vannbårent varmeanlegg. Dette gjelder oppvarming av basseng, ventilasjon og varmt vann.

Fjernvarme I konsesjonsområdet for Fredrikstad Fjernvarme AS får Fredrikstad kommune dekket sitt behov for energi til oppvarming av tappevann, romoppvarming og oppvarming av ventilasjonsluft. 97 % av energien som leveres fra Fredrikstad fjernvarmes hovednett er basert på energigjenvinning av avfall. De siste 3 % er basert på en miks av olje (1 %) og el (2 %). Alle kommunale bygg som er knyttet til fjernvarme får varme fra hovednettet. Fredrikstad kommune har per mai 2013 22 bygg/anlegg som er knyttet til fjernvarme. Oppvarming i disse byggene har stort sett vært olje og elkjeler. I dag brukes kun fjernvarme til oppvarming av disse byggene. I tråd med vedtaket i kommuneplanen er alle som skal foreta vesentlig ombygging eller rehabilitering innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme pålagt å knytte seg til anlegget. Innføring av passivhusstandard antas å medføre at energibehovet i denne type bygg reduseres betydelig i forhold til dagens nybygg. Det pågår for tiden en utredning i fagmiljøer om hvorledes fjernvarme kan utnyttes i forhold til passivhus. I ny plan- og bygningslov (§ 27-5) gis kommunen anledning til å gjøre unntak fra tilknytningsplikten der det kan dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning.

Varmepumper Fredrikstad kommune har hatt stor fokus på varmepumper som erstatning for olje og elektrisk oppvarming. Det er installert 25 varmepumper (luft/vann eller vann/vann) av forskjellige dimensjoner i både nye og gamle bygg. Varmepumper blir alltid vurdert i nye bygg og i rehabiliteringsprosjekter.

Utfasing av oljefyr Fredrikstad kommune har de siste årene faset ut 14 oljekjeler i kommunale bygg. Anlegg som blir fjernet erstattes med fjernvarme innenfor konsesjonsområdet. Bygg som er utenfor konsesjonsområdet benytter pelletsanlegg, flisanlegg eller varmepumper i kombinasjon med elektrisitet. Energimerking Fredrikstad kommune har avsatt 1,5 millioner til kartlegging og gjennomføring av energimerking i 2013. Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg krever at det foreligger energiattest for yrkesbygg over 1 000 m2. Ti skoler skal energimerkes i 2013. Prioriteringen er basert på areal og hvor det ikke er planlagt rehabilitering. Utfordringen er at de fleste byggene er gamle og at flere bygg mangler FDV -dokumentasjoner, samt tegninger.

Fredrikstad kommune oppnår med dette å sette fokus på reduksjon av energibruken og bedre indikasjon på hvilken byggeteknisk tilstand bygningene er i. Det blir fremstilt tiltakslister med forslag til energieffektiviserende tiltak som kan gjennomføres i bygningene. Etter at energimerking er gjennomført er det ønskelig å få utarbeidet en plan for ENØK i byggene og gjennomføre de viktigste tiltaksforslagene. Energiattesten er gyldig i 10 år og kan oppdateres etter at tiltakene er gjort.

Side 28

Tiltak:

3.1.1 Bedre energistyring

Beskrivelse: Kostnad: Energieffekt:

Bedre styring av tekniske anlegg som varme, belysning og ventilasjon i kommunale bygg.

Personalressurser er allerede avsatt.

Erfaringsmessig gir dette en reduksjon på 5 - 20 % avhengig av utgangspunktet.

3.1.2 Holdningskampanje om energiledelse og -forbruk for vaktmestre og brukere i kommunale bygg


Gjennomføre en holdningskampanje om energiledelse/-forbruk for vaktmestre og brukere i kommunale bygg. Lage en instruks/rutine for bruk av energi.

Arbeidstid Skal bidra til at målet om 20 % reduksjon oppnås innen 2020.

3.2.1 Utarbeide en oversikt over oljekjeler og -forbruk i kommunale bygg


Utarbeide en oversikt over hvilke bygg som har oljekjeler og hvor mye disse er i bruk. Deretter vurderes rekkefølgen på utfasing.

Ca. kr 50 000,- til 100 000,-. Skal føre til reduserte utslipp av CO2 fra oljekjeler.

Mål – Stasjonær energi i kommunale bygg

3.1 Spesifikt energiforbruk i kommunale bygg skal reduseres med 20 % innen 2017. 3.2 Fredrikstad kommune skal på sikt fase ut alle fossile energikilder og gå over til

fornybare energikilder i alle kommunale bygg. 3.3 Fredrikstad kommune skal aktivt prøve ut nye former for fornybar energi og nye

energiløsninger.

Side 29

3.2.2 og 3.3.1 Nærvarmeanlegg på Rolvsøy *

Beskrivelse: Kostnad: Klima- og energieffekt:

Ved å bygge et nærvarmeanlegg på Rolvsøy vil man kunne få fjernet olje- og elkjeler på tre eksisterende bygg: - Rekustad skole - Rolvsøyhallen - Rolvsøy sykehjem og utvidelsen med nye omsorgsboliger. Et slikt nærvarmeanlegg kan også betjene et eventuelt nytt boligfelt.

Det knytter seg kostnader til å utrede tiltaket.

Et nærvarmeanlegg i denne størrelsesorden vil koste ca. 8 millioner. Flisanlegget på Gaustad er en modell som kan benyttes.

Rolvsøy sykehjem har en el kjele som grunnlast og oljekjele som spisslast. Rekustad skole har også oljekjel. I 2011 var oljeforbruket for disse to byggene 1 485 liter. En energiomlegging vil gi 4 tonn sparte CO2 utslipp årlig fra oljefyrene. I tillegg ville vi konvertert elkjeler som tilsammen bruker 1.2 GWh.

* Tiltaket må sees i sammenheng med en eventuell utbygging av fjernvarmenettet i området.

3.3.2 Prøve ut solfangere


Montere solfangere på bygg med svømmehall og bygg som har bergvarme. Det er for å lade borehullene sommerstid og oppvarming av bassengvannet. Dette gjelder kun bygg utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme.

Kostnader er vanskelig å anslå og må utredes i hvert enkelt tilfelle.

På en skyfri sommerdag kan man oppnå en innstrålingen på 8,5 kwh/m2

3.3.3 Foretrekke bruk av varmeveksler til oppvarming av forbruksvann


Foretrekke bruk av varmeveksler til oppvarming av forbruksvann fremfor varmtsvannsbereder der det er mulig.

Variabel Konvertering fra elektrisitet.

Disse målene og tiltakene må integreres i neste rullering av byggehåndboka.

Side 30

Strømforbruk til pumper Strøm til kloakkpumping: 4,4 GWh Strøm til trykkforsterkning: 0,6 GWh Totalt strømforbruk: = 5,0 GWh

3.4 Vann og avløp Fredrikstad kommune drifter 176 avløpspumpestasjoner. Strømforbruket til disse er ca. 4,4 GWh årlig. 20 % av vannet som distribueres til forbruker må trykkforsterkes til høyereliggende bebyggelse. 3,2 millioner kubikkmeter vann trykkforsterkes årlig og til dette brukes 640 000 kWh årlig. (0,2 kWh per kubikkmeter vann.) Årlig produseres 16 millioner kubikkmeter vann i Fredrikstad kommune. Det medgår 1 Kwh til produksjon av 1 kubikkmeter vann. Produksjonen av den samlede mengden drikkevann i Fredrikstad forbruker dermed 16 GWh. 36 % av drikkevannet kommer aldri frem til forbruker, men lekker ut gjennom et utett ledningsnett. Før det ble avsatt økte ressurser til lekkasjesøking i 2010, var lekkasjeprosenten hele 42 %.

Tiltak:

4.1.1 Redusere lekkasje av drikkevann


For å nå målet om en lekkasjeprosent på 35 må det utføres lekkasjesøking.

Årlig driftsutgift på kr 900 000,-. (Allerede avsatt.)

Ved måloppnåelse spares årlig ca. 1 GWh.

4.2.1 Vedlikehold av pumper


Dersom årlig vedlikehold ikke utføres økes strøm-forbruket med 10-15 %.

Penger er avsatt på driftsbudsjett.

Reduksjonen i energiforbruk før og etter vedlikehold er ca. 10 -15 %.

4.2.2 Pluggkjøring av rør


Over tid gror avløps-ledningene. Pluggkjøring rengjør rørene slik at pumpemotstanden blir mindre. Det er omfattende å foreta pluggkjøringer, derfor gjøres dette med et visst tidsintervall.

Dette tas over driftsbudsjettet. Aktiviteten er avhengig av tilgjengelige ressurser samt tilgjengeligheten til anlegget.

Reduksjonen i energiforbruk før og etter pluggkjøring kan være opp mot 30 %.

Mål – Redusert energiforbruk innen vann og avløp

4.1 Lekkasjeprosenten skal ned fra 39 % til 35 % innen 2016. (Jf. RTDs handlingsplan 2013 – 2016)

4.2 Det relative energiforbruket til drift av avløpspumpestasjoner skal ikke øke.

Side 31

Figuren under viser effekten pluggkjøring og vedlikehold har på energiforbruket knyttet til avløpspumpestasjoner: Den blå kurven viser energiøkning pga. slitasje i pumpene, den røde kurven viser hvordan energiforbruket stiger etter hvert som rørledningene tetter seg. Hvert tredje år kjører man plugg og rengjør rørene. Da vil energiforbruket synke til utgangspunktet. Det totale energiforbruket (grønn linje) øker da i 3 år, for så å falle, for så å øke i 3 år, osv. Den lilla kurven merket «kWh uten tiltak», er et teoretisk merforbruk hvis vi ikke gjør noen tiltak; dvs. ikke vedlikeholder og ikke plugg-kjører.

Fig 3.7: Effekten pluggkjøring og vedlikehold har på energiforbruket knyttet til avløpspumpestasjoner.

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

0

2 000 000

4 000 000

6 000 000

8 000 000

10 000 000

12 000 000

14 000 000

Forb

ruk

(kW

h)

År

kWh (slitasje)

kWh(pluggkjøring)kWh totalt

Side 32

3.5 Landbruk JORDBRUK Jordbruket står for 8 % av de samlede norske klimagassutslippene, og er den viktigste kilden til utslipp av metan og lystgass (www.miljostatus.no). Det meste av metanutslippene kommer fra drøvtyggernes fordøyelse, mens resten oppstår ved gjødsellagring. Størsteparten av utslippene av lystgass fra jordbruk skyldes bruk av nitrogenholdig kunstgjødsel og husdyrgjødsel. Utslippene påvirkes av faktorer som jordbearbeiding, fuktighet, oksygeninnhold og temperatur i jorda, samt hva som dyrkes. Resten av lystgassutslippene stammer hovedsakelig fra dyrkede myrer, nedbrytning av vekstrester som halm i jorda og gjødsellagring. I tillegg kommer utslipp av CO2 fra forbrenning av olje til oppvarming og diesel til landbruksmaskinene. Disse utgjør rundt 1 % av de samlede norske klimagassutslippene. Vi har ikke tilsvarende tall for Fredrikstad. I St. melding nr. 39 (2008-2009) (Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen) har regjeringen satt seg som mål å gjennomføre utslippsreduksjoner i jordbruket på 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020. Dette skal blant annet skje gjennom:

30 % av husdyrgjødsel skal gå til biogassproduksjon.

10 % reduksjon av nitrogengjødsel i jordbruket.

10 % årlig økning i produksjonen av bioenergi.

Øke andelen av økologisk landbruk til 15 %.

Landbruksforvaltnings rolle knyttet til klima i dag handler primært om rådgiving overfor gårdbrukerne knyttet til følgende tema:

Riktig gjødsling

Bedre grøftetilstand

Minske jordpakking

Redusert jordarbeiding / Ikke høstpløying

Dieselforbruk i landbruket I Fredrikstad har vi ca. 66 000 daa med dyrket mark. Gjennomsnittlig bearbeides hvert dekar maskinelt i 3 timer. Maskinene bruker i snitt 10 liter per time. Dette utgjør omtrent 2 millioner liter diesel årlig. Det er et potensiale for å minske utslipp av CO2 fra landbruksmaskiner ved å øke andelen biodiesel, men dette er et statlig anliggende. Kommunen har ingen påvirkningskraft knyttet til drivstofforbruket utover å stimulere til drivstoffbesparende teknikker. Driftsmessig god løsning Landbruket i Norge har gjennomgått en meget stor strukturrasjonalisering. Dette er en prosess som synes å vedvare på så vel landsplan som i Fredrikstad. Siden 1992 har antall gårdsbruk her i landet gått ned fra 120 000 gårdsbruk til ca. 45 000 i dag. Det skjer med andre ord en omfattende brukssammenslåing. I den sammenheng er det meget viktig å danne bærekraftige bruk med en rasjonell arrondering av jordteigene så vel i størrelse som i avstand. Dette er et viktig grep for å effektivisere driften og for å redusere innsatsfaktorer som arbeidstid, energi og drivstoff og derved redusere utslipp av klimagasser og slitasje på offentlige veier. Fredrikstad kommune bør følge opp dette med bakgrunn i Rundskriv M-3/2011 og Konsesjonsloven. Grøfting Utslipp av lystgass fra dyrket mark øker når arealene er dårlig drenert. I Fredrikstad er det foretatt lite drenering etter 1985. Avvikling av tilskudd til drenering gjorde lønnsomheten til

Side 33

dette liten. Krav til mer effektiv drift har de siste åra ført til større driftsenheter og bruk av større traktorer og maskiner. Dette har ført til store problemer med jordpakking. En kombinasjon av dårlig drenering og dårlig jordstruktur gir lavere avlinger og økt fare for klimautslipp. Vi anslår at ca. 10 % av den dyrka marka har meget dårlig grøftetilstand, 20 % dårlig tilstand og 20 % bra tilstand. Omkring 50 % er tilstrekkelig drenert. Grøftenes varighet er i gjennomsnitt 30 år. Det vil si at det er et årlig behov for å grøfte 2 200 daa. Med et stort etterslep antar vi at det i neste tiårs periode bør grøftes 3-4 000 daa årlig. Fra 2013 har Landbruksdepartementet innført et tilskudd på 1 000 kr pr daa grøftet areal. Dette vil øke interessen for grøfting. Nitrogengjødsling Tall fra SSB viser at det i Fredrikstad blir brukt ca. 1,5 – 2 kg mer nitrogen per daa, enn det som blir nyttiggjort av åker- og engvekstene. Dette utgjør omtrent 15 % av tilført nitrogen i husdyr og mineralgjødsel. Dette vil si at en reduksjon i bruken av nitrogen på inntil 10 % ikke vil få negativ påvirkning på avlingsnivået. Avrenning til bekker og vassdrag Det har lenge vært fokus på jordavrenning fra dyrket mark til bekker og vassdrag. Slik avrenning drar med seg næringsstoffer som igjen gir oppblomstring av uønsket fauna i vassdragene. Dette er en uheldig situasjon og er skadelig for både klima og miljø. I den senere tid har det blitt rettet større fokus på avrenning av fosfor. Landbruket har utført tiltak i form av gjødselplaner og miljøplaner for å redusere bruk av fosfor i den grad kulturplantene trenger dette. Avrenning av fosfor og andre miljøfarlige stoffer fra punktutslipp fra husholdningene i Fredrikstad kommune følges opp med bakgrunn i Vanndirektivet. Husdyrgjødsel For å sikre en best mulig utnyttelse av husdyrgjødselen, må den brukes i vekstsesongen. Dette krever en lagerkapasitet for minst 12 måneders gjødselproduksjon. Dagens krav er lager for 8 måneder, noe som ofte fører til spredning av gjødsel etter innhøsting. Selv med rask nedmolding, blir lekkasjen av nitrogen og andre næringsstoffer stor. Økt lagerkapasitet for å hindre gjødselspredning etter innhøsting vil for mange bønder være en økonomisk utfordring. Kommunen kan gi tilskudd til utbedring av lager gjennom SMIL-ordningen (spesielle miljøtiltak i landbruket). Bruk av husdyrgjødsel til produksjon av biogass. FREVAR samarbeider med landbruket i nærområdet for levering av husdyrgjødsel til biogass. Prosessen er ikke avklart. Forsøk på å etablere mindre, lokale biogassanlegg har vist seg ikke å være økonomisk lønnsomt. En videre satsning på slike anlegg vil kreve nye økonomiske virkemidler.

Side 34

Tiltak:

5.1.1 Økokjøring i landbruket


Landbruksforvaltningen øker innsatsen til rådgiving / kunnskapsbygging om økokjøring.

Arbeidstid og kursholdere.

Dagens antatte forbruk på 2 millioner liter diesel representerer et utslipp på 5 300 tonn CO2. Klima-effekten av økokjøring vil avhenge av deltakelse og oppfølging i næringen. 1 % årlig forbedring utgjør 53 tonn CO2.

5.2.1 og 5.3.1 Bidra til at alle husdyrbruk skal ha lagerkapasitet til et års produksjon Veiledning om bruk av gjødsel


Landbruksforvaltningen øker innsatsen på rådgiving / kunnskapsbygging om viktigheten av: - Tilstrekkelig lagerkapasitet. - Riktig gjødsling.

Økt bruk av arbeidstid i landbruksforvaltningen. Økt lagerkapasitet vil for mange gårdbrukere representere en betydelig utgift. Den som gjødsler mer enn det som er nødvendig for avlingen vil a en økonomisk gevinst av å redusere gjødslingen.

Redusert gjødsling reduserer utslipp av lystgass, men er vanskelig målbart.

5.4.1 Veiledning om, og støtte til, grøfting av dyrket mark


Landbruksforvaltningen øker innsatsen på rådgiving / kunnskapsbygging om viktigheten av mer grøfting gjennom bruk av økonomiske virkemidler.

Økt bruk av arbeidstid i landbruksforvaltningen. Fredrikstad kommune gir kr 500,- i støtte per daa til maks 500 daa for grøfting som ikke mottar annen offentlig støtte. Årlig utgift: kr 250 000,- .

Økt grøfting reduserer utslipp av lystgass, men er vanskelig målbart.

Mål – jordbruk

5.1 Reduksjon i dieselforbruket på landbruket på 1 % årlig. 5.2 Flere husdyrbruk skal ha lagerkapasitet til et års produksjon av

husdyrgjødsel. 5.3 10 % redusert nitrogen gjødsling. 5.4 Drenering av dyrket mark økes til 3 000 daa per år.

5.5 Ingen nybygg / vesentlig ombygde bygg skal ha olje som energibærer.

Side 35

5.5.1 Energiomlegging fra olje til ny fornybar energi i veksthus, korntørkere og driftsbygninger


Landbruksforvaltningen øker innsatsen på rådgiving / kunnskapsbygging om energiomlegging ved nybygg og ombygging, blant annet gjennom info om Innovasjon Norges støtteordninger.

Økt bruk av arbeidstid i landbruksforvaltningen.

Et gårdsbruk som for eksempel bruker 100 000 liter fyringsolje vil redusere utslippet med 260 tonn CO2.

SKOGBRUK Skogen i Norge øker sterkt i volum og i tilvekst. Siden 1925 er stående volum fordoblet til 736 millioner m3. Årlig tilvekst har økt fra 10,7 til 25,5 millioner m3, og den årlige tilveksten binder rundt halvparten av landets klimagassutslipp. Høy tilvekst og varig bruk av treprodukter sikrer best karbonbinding i skog. I St.melding nr. 39 er det lagt til grunn at det er mulig å øke den årlige produksjonen av trelast med 1,25 millioner m3 nasjonalt. Forbruket av bioenergi i Norge i dag utgjør 16 TWh, men regjeringen har som mål å øke uttaket med inntil 14 TWh innen 2016. Produktivt skogareal i Fredrikstad er ca. 100 000 dekar. Den stående kubikkmassen er omtrent 1 million m3 og skogen i Fredrikstad har en tilvekst på rundt 35.000 m3 i året. Hvis hele tømmertilveksten fra skogene i Fredrikstad ble brukt til oppvarming ville det gitt ca. 58 millioner kWh eller nok energi til oppvarming av 2 500 husstander i kommunen i ett år. Det er mulig å øke både tilvekst og dermed øke hogstkvantum gjennom en aktiv skjøtsel av skogen uten å forringe naturmangfoldet. Skog som vokser binder CO2. Dess mer den vokser, jo mer CO2 bindes. I gjennomsnitt kan 1 m3 tømmer binde om lag 1,5 tonn CO2 pr. år. Med et tømmervolum på snaut 1 million m3 binder skogene i Fredrikstad opp ca. 1,5 millioner tonn CO2. Dette frigjøres først når tømmeret eller foredlingsproduktene brennes eller råtner. Det er derfor viktig å ha mest mulig ung og veksterlig skog i kommunen. Dagens årlige tilvekst binder ca. 53 000 tonn CO2. Til sammenlikning tilsvarer dette ca. halvparten av utslippet fra den samlede bilparken i Fredrikstad. Gjennom forskningsprosjektet KlimaReg vil Østfoldforskning og UMB gjennomføre analyser for å dokumentere hvordan skogen i Fredrikstad kan forvaltes best mulig for å begrense klimagassutslipp i vekstfasen og ved utnyttelse av ressursene, samtidig som biologisk mangfold og økonomisk forsvarlig drift sikres.

Mål - skogbruk

5.6 Stimulere til økt uttak av virke fra kommuneskog uten at det biologiske mangfoldet forringes.

5.7 Rask og tettere gjenplanting av hogstflater og økt suppleringsplanting.

5.8 Kartlegge kommunens mulige produksjonsarealer for uttak av biovirke.

Side 36

Tiltak:

5.6.1 Produksjon av energiflis til egne bioenergianlegg


Kommunen har egne bioenergianlegg. Disse kan sikres råstoff fra gjennom uttak fra kommuneskog.

Det knytter seg kostnader til uttak, transport og oppflising, anslagsvis kr 90,- per m3 ferdig flis.

Tiltaket har en klimaeffekt såfremt det øker nettoproduksjonen i skogen. 1 m3 ny skog binder 1,5 tonn CO2 pr. år.

5.7.1 Stimulere skogbrukerne til rask gjenplanting og suppleringsplanting


Landbruksforvaltningen øker innsatsen på rådgiving / kunnskapsbygging om aktiv skogskjøtsel som øker CO2 binding.


Tiltaket har en klimaeffekt såfremt det øker nettoproduksjonen i skogen. 1 m3 ny skog binder 1,5 tonn CO2 pr. år.

5.7.2 Større planteantall i plantefeltene


Redusere planteavstanden i plantefeltene i kommune-skogen fra 220 cm til 180 cm.

Ca. 50 % økning av den årlige utplantingskostnaden: Kr 525,- per år per da.

53 tonn CO2 bundet i 35 m3

skog per år per da.

5.8.1 Kartlegge tilgangen på biomasse- og hogstavfallsressurser/ Vurdere hvor stor andel som kan utnyttes i et helhetlig perspektiv


Fredrikstad kommune har inngått et samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap. Temaer som blir belyst er: - Ressurspotensialet i stående skog. - Ressurspotensialet i hogstflater og hogstavfall . - Forvaltning av skogen i et 100 års perspektiv.


Gir et faglig grunnlag for en bedre forvaltning av ressursene. Dette vil kunne få stor klimaeffekt.

Side 37

3.6 Kjøring i kommunal tjeneste Fredrikstad kommune har et transportbehov særlig knyttet til helse- og tekniske tjenester. Dette transportarbeidet resulterte i 2011 i et utslipp på 1 574 tonn CO2. I tillegg bruker ansatte private biler til møtevirksomhet og liknende. Dette transportarbeidet resulterte i 2011 i et utslipp på 220 tonn CO2.

Fig 3.8: Oversikt over andel av klimagassutslippene knyttet til kommunale kjøretøy og ansattes

kjøring i tjeneste. Tallene er tonn CO2.

Den kommunale bilparken per 2011 består av:

276 personbiler, varebiler og pickuper

36 lastebiler

12 utrykningskjøretøyer brann

18 minibusser

20 maskiner (Gravemaskiner, traktorer, veghøvel, hjullaster osv.)

40 tilhengere, kompressorer og andre småmaskiner Bil og maskinparken bruker i hovedsak fossilt drivstoff. Fredrikstad kommune har per januar 2013 to renovasjonsbiler og seks små tjenestebiler på biogass. Disse kjører til sammen ca. 95 000 km i løpet av et år. I tillegg har FREVAR 10 biogassbiler som brukes i driften på anleggene. Kommunen har gode erfaringer med de små tjenestebilene som går på biogass. Virksomhet renovasjon har imidlertid hatt store problemer med ståtid på de to kjøretøyene som går på biogass. Østfold fylkeskommunes satsning på biogassdrevne busser vil med stor sannsynlighet endre denne situasjonen og Fredrikstad kommune vil derfor i denne planens periode vurdere innkjøp av tyngre kjøretøy som går på biogass. Vi antar at 20 % av kommunens tunge kjøretøy (unntatt utrykningskjøretøy) vil gå på biogass innen 2020.

* For elektriske kjøretøy skal det kjøpes opprinnelsesgarantier for strømmen som brukes.

315

1259

155

65

Kommunale bensinbiler

Kommunale dieselbiler

Ansattes bensinbiler

Ansattes dieselbiler

Mål – Kjøring i tjeneste

Kommunale kjøretøy: 6.1 Kommunens bil- og maskinpark skal redusere de samlede utslipp av

klimagasser med 20 % innen 2020. Dette skal oppnås ved å anskaffe lette og tunge kjøretøy som er elektrisk drevet eller går på biogass. * Det skal etableres ladestasjoner ved virksomheter som anskaffer elbiler.

Tilrettelegging for kjøring med private ladbarebiler i tjeneste:

6.2 Sammenfaller med mål 1.4 og tiltak 1.4.1 i kap. 3.1 Areal og transport. Sykling på tjenestereiser:

6.3 Bedre tilrettelegging for at ansatte kan sykle på tjenesteoppdrag.

Side 38

Tiltak:

6.1.1 Anskaffe elbiler


Anskaffe tilstrekkelig med elbiler for å nå utslippsreduksjonsmålet.

Merkostnaden vil primært knytte seg til å etablere ladeinfrastruktur. Kostnaden er variabel.

2,5 tonn CO2 årlig per elbil.

6.1.2 Anskaffe biogassbiler


Anskaffe biogassbiler der det er praktisk mulig i forhold til plassering av fyllestasjoner, bilstørrelse og bruksområde.

For små tjenestebiler anslås det en økt investerings-kostnad på 10 000 kroner pr bil. Kostnaden for lastebiler er vanskelig å beregne fordi markedet er i stor utvikling.


6.1.3 Økokjøring


Alle faste sjåfører skal kurses i økokjøring innen utgangen av 2017.

Ved bruk av interne instruktører ca. 1 000 kroner pr avdeling i tillegg til kursdeltakeres arbeidstid.

Erfaringsmessig 5 % drivstoffbesparelse der kurs er gjennomført.

6.2.1 Tilrettelegging for kjøring med private ladbare biler i tjeneste


Etablere ladeinfrastruktur som beskrevet i kap. 3.1 Areal og transport.

En slik tilrettelegging vil også gjøre det enklere for ansatte å kjøre med ladbare bil til og fra arbeid.

Utgiften til ladestasjon er variabel. Utgift for tilrettelegging av strøm for senere utvidelse er lav.

Tilstedeværelsen av ladere bidrar til å gjøre det lettere for potensielle elbilkjøpere å velge elbil fremfor en fossilt drevet bil.

Side 39

6.3.1 Alle større kommunale virksomheter legger til rette for at ansatte kan sykle på tjenesteoppdrag


Alle større virksomheter som har et transportbehov som kan dekkes av sykkel tilrettelegger slik at ansatte kan bruke sykkel på tjenesteoppdrag. Virksomhetene vurderer selv om el-sykkel eller vanlig sykkel er mest hensiktsmessig.

Ca. kr 5 000 per sykkel. Ca kr. 20.000,- per el-sykkel

For hver reduserte km bilkjøring sparer vi 170 g / CO2.

Vurdere el- / biogassbiler i noen virksomheter


Vurdere å innføre el-/ biogassbiler i virksomheter med stort behov for kjøring og der ansatte i dag benytter private kjøretøy.

Utgift til kjøp/leasing av el-/biogassbil samt etablering ladeinfrastruktur i virksomhetene. Tidligere kjøregodtgjørelse spares.


Side 40

3.7 Utdanning Bærekraftig utvikling og klima dekkes av flere fag i skolen og kunnskapsbyggingen hos barna knyttet til klima foregår i hele oppveksten og skolegangen. Skoler og barnehager i Fredrikstad har lenge hatt fokus på klima og miljø. Idébanken under kan brukes av skoler og barnehager for å gjøre undervisningen knyttet til klimaspørsmål interessant og spennende. Den tar utgangspunkt i skolens læreplan, men kan benyttes av barnehager også.

Temaer: Hovedpunkter fra kompetanse-målene i læreplanen:

Idébank for tiltak:

Kildesortering og gjenbruk

Hvordan kildesortere?

Hvorfor kildesortere?

Delta på miljødagen

Garbagiamysteriet

Miljøfyrtårn

Telysjakten

Garasjesalgdagen

Avfallssafari

Energi og transport

Hvilke energikilder har vi?

Hva er fornybare energikilder?

Hvorfor er fornybare energikilder viktig?

Konsekvenser for miljøet, lokalt og globalt.

Markere Earth Hour

Regnmaker skole

Mobilitetsuka

Beintøft

Smart til jobben

Klima generelt / bærekraftig utvikling

Hvordan påvirker menneskelige aktiviteter naturområder / klimaforandringer?

Ulike interessegruppers syn på påvirkningen

Tiltak for bærekraftig utvikling?

Læringsbesøk på Inspiria

Hvaler nasjonalpark

Miljøfyrtårn

NyVigra

Den naturlige skolesekken

Tiltak:

7.1.1 Økt gjennomføring av aktiviteter om klima og miljø


Alle skoler og barnehager gjennomfører årlig minst en av aktivitetene innenfor hvert av temaene nevnt over.

Økt fokus i virksomhetene. Klimaeffektene av tiltaket er indirekte og derfor ikke målbare i tonn CO2.

7.1 Mål - Økt aktivitet i skoler og barnehager knyttet til temaene:

Kildesortering og gjenbruk

Energi og transport

Klima generelt / bærekraftig utvikling

Side 41

3.8 Kunnskapsbygging Fredrikstad kommune jobber med kunnskapsbygging i befolkningen og i egen organisasjon når det gjelder klima og energi gjennom informasjon på kommunens hjemmesider, Miljøfyrtårn og aktivitetene i Miljøårshjulet: Miljøårshjulet

Fredrikstad kommune arrangerer årlig fem aktiviteter som skal være kunnskapsbyggende og inspirerende for ulike grupper i befolkningen. Miljøårshjulet består av følgende arrangementer/aktiviteter som involverer mange aktører i Fredrikstad og i kommunale virksomheter:

Aktivitet: Deltakere:

Earth Hour: Strømspareaksjon med alle husstander og næringslivet som målgruppe.

Antall ikke målbart, men aktiviteten har gitt resultat godt over landsgjennomsnitt.

Garasjesalgdagen: Tilrettelegge for gjenbruk for Fredrikstads befolkning en søndag i året.

Ca. 100 husstander deltar årlig.

Smart til jobben: Motivasjonsopplegg for helse- og miljøvennlige arbeidsreiser for alle arbeidsplasser i Fredrikstad.

Ca. 25 kommunale virksomheter deltar årlig. Et ukjent antall bedrifter bruker materiellet til egne konkurranser.

Verdens miljødag: Miljøhappening for skoler og barnehager med fokus på forbruk og avfall.

Ca. 1 000 deltakere fra skoler og barnehager hvert år.

Mobilitetsuka: En uke som fokuserer på miljøvennlige transportformer, mindre bilbruk og bedre bymiljø.

Ca. 20 samarbeidsparter / aktører deltar.

Miljøfyrtårn

Fredrikstad kommune har jobbet med Miljøfyrtårn siden 1999 og er sertifiseringsinstans for ikke-kommunale virksomheter som ønsker å Miljøfyrtårnsertifiserere seg. Fredrikstad kommune bruker også Miljøfyrtårn som verktøy i feie-for-egen-dør-arbeidet i egen organisasjon. Forbruk i egen organisasjon

De indirekte utslippene knyttet til forbruk i kommunen som organisasjon knytter seg til to forhold: Miljøkvalitetene ved det vi kjøper og hvor mye vi kjøper. Innkjøpsavdelingen har en viktig rolle som tilrettelegger knyttet til organisasjonens valgmuligheter i forhold til miljøkvalitet, mens det er den enkelte virksomhet i kommunen som styrer volumet på innkjøpet.

Mål - kunnskapsbygging

8.1 Tilrettelegge for Miljøfyrtårn-arbeid i private og kommunale virksomheter. 8.2 Holde aktivitetene i Miljøårshjulet på samme nivå som beskrevet over. 8.3 Opprettholde klimainformasjonen på Fredrikstad kommunes hjemmeside på

dagens nivå. (Målene 8.1 og 8.2 er i tråd med Handlingsprogrammet for Framtidens Byer 2012-2014)

Side 42

Tiltak:

8.1.1 Kommunen er sertifiseringsinstans for ikke kommunale virksomheter


Sikre tilstrekkelig sertifisørkapasitet i Fredrikstad.

Ca. kr 9 000,- pr virksomhet/ bedrift pr sertifisering. Betales av kommunen ut 2013. Ordningen revurderes i forbindelse med plan og budsjettarbeidet for 2014.

Klimaeffektene av tiltaket er indirekte og derfor ikke målbare i tonn CO2.

8.1.2 Sertifisere 50 % av alle kommunale virksomheter innen utløpet av 2014


Leie inn konsulent til å gjennomføre Miljøfyrtårn-prosessen sammen med virksomheten og sertifisør til sertifisering / resertifisering.

Ca. kr 28 000,- per virksomhet. Årlig servicegebyr fra år 2 er ca. kr 3.000,- per virksomhet. (Dekkes innenfor rammene til SMS.)


8.1.3. Bygge opp et servicetilbud for egne virksomheter som er sertifisert


Virksomheter trenger veiledning og påfyll også etter sertifisering. For å sikre konsistens gjennom alle nivåer i organisasjonen må virksomhetene få slik hjelp fra en/flere person(er) internt i organisasjonen.

Krever økte ressurser til arbeidsinnsats utover dagens ressurser.


8.2.1 Gjennomføre Miljøårshjulet


Gjennomføre:

Earth Hour

Garasjesalgdagen

Smart til jobben

Verdens miljødag

Mobilitetsuka

Ca. kr 350 000,- i utgifter, og rundt 40 % stillingsressurs til administrasjon. (Dekkes innenfor rammene til SMS.)


8.3.1 Informasjon på kommunens hjemmesider


Ajourføre klimainnholdet på kommunens hjemmesider.

Arbeidstid Klimaeffektene av tiltaket er indirekte og derfor ikke målbare i tonn CO2.

Side 43

Gjennomføringen av klima og energitiltak i Fredrikstad kommune skal gjøres av den seksjon/virksomhet/fagperson som arbeider med gjeldene fagfelt og arbeidet skal integreres i eksisterende virksomheters drift. Disse har også ansvar for utvikling av nye strategier og tiltak innen sine respektive fagområder. Seksjon for miljø og utvikling ved virksomheten Bærekraftig samfunnsutvikling har en rådmannens stabsfunksjon når det gjelder klima. Dette innebærer å være støttende og initierende overfor resten av organisasjonen, samt gi et helhetlig bilde av kommunens klimaarbeid gjennom rullering av klimaplan og årlig klimarapportering. Denne planen definerer mål og tiltak som organisasjonen skal jobbe med i kommende fireårs periode. Noen av tiltakene er allerede i drift, mens andre er nye og må finansieres gjennom budsjett- og handlingsplanarbeidet, eventuelt gjennom klimafondet dersom tiltaket faller inn under fondets retningslinjer. Noen tiltak som beskrives i denne planen må endelig vedtas gjennom annen planlegging, for eksempel ved rullering av kommuneplanen (slik som krav om ladeinfrastruktur i reguleringsplaner) eller i samarbeid med andre offentlige forvaltningsledd (for eksempel parkeringsrestriksjoner). Klima- og energitiltak som gjennomføres skal årlig rapporteres til Seksjon for miljø og samfunnsutvikling. Klimaindikatorene (som er beskrevet i 4.1) rapporteres også årlig og legges ut på kommunens intranett. Seksjon for økonomi og samfunnsutvikling overfører dataene videre til kommunens verktøy for balansert målstyring. Disse to elementene i rapporteringen på klima (tiltak og indikatorer) sys sammen og presenteres som en egen klimarapport i forbindelse med årsrapporten.

Fig 4.1: Figuren skisserer det kontinuerlige klima- og energiarbeidet i Fredrikstad kommune.

4. Hvordan jobber kommunen med klima?

Side 44

4.1 Hvordan følger vi opp tiltakene og effekten av disse? For å følge opp tiltakene som vedtas i denne planen vil rådmann legge frem finansieringsforslag i sitt årlige budsjett. Tiltak det ikke finnes rom for i det endelig vedtatte budsjettet kan søke midler fra klimafondet. Fondet skal brukes til å initiere konkrete tiltak som reduserer de direkte klimagassutslippene og/eller fører til reduksjon i energiforbruket eller til energiomlegging til fornybar energi. (Se vedlagte retningslinjer.) Det rapporteres årlig på tiltak som gjennomføres, jf. figuren over. For å følge utviklingen over tid vil Fredrikstad kommune starte med årlig rapportering av klimaindikatorer innenfor følgende områder fra 2014 (2013-tall):

Arealbruk

Avfall: Egen drift / Husholdningene

Transport: Sykkel og ferge / Bil / Kollektiv

Tilrettelegging for lading i det offentlige rom

Energi i bygg og anlegg

Landbruk

Transport i tjeneste

Utdanning

Miljøsertifisering

Innkjøp En fullstendig oversikt over indikatorene, og hvordan disse måles, finnes i vedlegget «Klimaindikatorer i Fredrikstad kommune».

4.2 Utredning av effekt av tiltak Når effekten av et klima- eller energitiltak skal vurderes er det nødvendig først å tallfeste størrelsen på utslippet / forbruket uten at man setter i verk tiltak (referansebane). Deretter forsøker man å beregne effekten av tiltaket dersom det gjennomføres. Differansen mellom disse to beregningene utgjør tiltakets effekt. Det kreves kunnskap og i mange tilfeller avanserte modeller for å kunne måle slike effekter. Vi har kun i noen få tilfeller fått dette til for de tiltakene som beskrives i denne planen. Hinderet for å lage slike beregninger er oftest at modellene ikke finnes enda og/eller at vi har mangelfulle lokale tall. Metodikken tilstrebes imidlertid brukt i vårt kontinuerlige klima- og energiarbeid.

Vedlegg klima- og energiplan

Vedlegg til Klima og energiplan 2013 - 2017

- Mål, tiltak, ansvar og indikatorer fra Klima- og energiplan 2013 – 2017

- Oversikt over tiltak fra Klima- og energiplan 2007

- Klimaindikatorer i Fredrikstad kommune

- Retningslinjer for Fredrikstad kommunes klimafond

- Klimabelastning for avfallsbehandling (Notat fra Østfoldforskning)

- Beregnet effekt av økt sykkelandel (Notat fra Civitas)

- Bygg koblet til fjernvarme / Oversikt over varmepumper


Flere av formuleringene er forkortet for å passe inn i matrisen. De korrekte og dekkende formuleringene finnes i Klima- og energiplan 2013 – 2017.

AREAL OG TRANSPORT Mål Tiltak Ansv. Indikator (Ansv.)

1.1 Mer konsentrert by- og tettstedsutvikling.

Se arealplanen. SMS – By og næring

- Andel av total boligbygging innenfor byområdet. - Andel av total boligbygging innenfor tettstedet . - Andel av total boligbygging i lokalsentrene. (SMS –By og næring)

1.2 16% av alle reiser skal gjøres med sykkel.

1.2.1 Fullføre tiltak i tråd med anbefalingene i sykkelhovedplanen.

- Andel reiser foretatt med sykkel. - Antall passeringer ÅDT ved ulike tellepunkt. (SMS – BSU)

1.3 En økt andel av Fredrikstad kommunes ansatte reiser klima-vennlig til og fra jobb.

1.3.1 Utarbeide en mobilitetsplan for kommunen som organisasjon.

1.4 Bedre lademuligheter for ladbare biler ved eksisterende og nye kommunale bygg.

1.4.1 Ladepunkt ved Fredrikstad kommunes virksomheter og publikumsbygg.

RTD, prosjekt-adm. & SMS - BSU

- Antall ladepunkter ved kommunale arbeidsplasser. - Strømforbruk til ladepunkter ved kommunale arbeidsplasser. (RTD, prosjektadm.)

1.5 Bruke kommunens rolle som planmyndighet til å stimulere til etablering av ladeinfrastruktur.

1.5.1 Ladepunkter i reguleringsplaner.

RTD – Reg og bygg

1.6 Bedre tilgangen til ladeinfrastruktur ved noen kommunale parkeringsplasser. Antallet ladestasjoner skal økes frem mot 2020 i tråd med utviklingen av behovet.

1.6.1 Ladepunkter i sentrum/Gamlebyen/Værste.

RTD, prosjekt-adm.

- Antall ladepunkter på offentlig tilgjengelige plasser. - Strømforbruk til ladepunkter på offentlig tilgjengelige plasser. (RTD, prosjektadm.)

1.6.2 Gratis parkering også i kommunale p-hus.

RTD – P. & transp.

1.6.3 Vurdere ladepunkter ved annet anleggsarbeid.

RTD, prosjekt-adm.

1.7 Bidra til mulighet for hjemmelading for den delen av befolkningen som ikke bor i ene-bolig. Kommunen etablerer støtte-ordning.

1.7.1 Støtte andre aktører økonomisk.

SMS - BSU

Mål, tiltak, ansvar og indikatorer


AVFALL Mål Tiltak Ansv. Indikator (Ansv.)

2.1 Øke andelen husholdningsavfall som går til materialgjenvinning med et prosentpoeng årlig. Det skal fokuseres på de avfallsfraksjonene som gir størst klimanytte å sortere.

2.1.1 Mer informasjon til husstandene for å øke andel avfall til materialgjenvinning med ett prosentpoeng.

RTD – Ren.

- Kildesorteringsprosent – materialgjenvinning. - Kildesorteringsprosent – energigjenvinning. - Mengde restavfall. (RTD – Renovasjonsavd.)

2.1.2 Avfallssafari for 4. klassinger.

RTD – Ren.

Utrede kostnader og effekter ved å levere våtorganisk avfall fra sykehjem til biogassproduksjon.

SMS - BSU

STASJONÆR ENERGI I KOMMUNALE BYGG Mål Tiltak Ansv. Indikator (Ansv.)

3.1 Spesifikt energiforbruk i kommunale bygg skal reduseres med 20% innen 2017.

3.1.1 Bedre energistyring. RTD –Bygg og eiendom

- Strømforbruk per virksomhet, per formålsbyggkategori og for kommunens bygg totalt. - Fjernvarmeforbruk per virksomhet, per formålsbyggkategori og for kommunens bygg totalt. - Oljeforbruk per virksomhet, per formålsbyggkategori og for kommunens bygg totalt. - Forbruk av biobrensel per virksomhet, per formålsbyggkategori og for kommunens bygg totalt. (RTD –Bygg og eiendom)

3.1.2 Holdningskampanje om energiledelse og -forbruk for vaktmestre og brukere .

RTD –Bygg og eiendom

3.2 Fredrikstad kommune skal på sikt fase ut alle fossile energikilder og gå over til fornybare energikilder i alle kommunale bygg.

3.2.1 Utarbeide en oversikt over oljekjeler og -forbruk i kommunale bygg.


Oljeforbruk per virksomhet, per formålsbyggkategori og for kommunens bygg totalt. (RTD –Bygg og eiendom)

3.2.2 Nærvarmeanlegg på Rolvsøy.


3.3 Fredrikstad kommune skal aktivt prøve ut nye former for fornybar energi og nye energiløsninger.

3.3.1 Nærvarmeanlegg på Rolvsøy.


3.3.2 Prøve ut solfangere. RTD –Bygg og eiendom

3.3.3 Foretrekke bruk av varmeveksler til oppvarming av forbruksvann.



VANN OG AVLØP Mål Tiltak Ansv. Indikator (Ansv.)

4.1 Lekkasjeprosenten skal ned fra 39% til 35% innen 2016.

4.1.1 Redusere lekkasje av drikkevann.

RTD, PVVA

Lekkasje av drikkevann. (RTD, PVVA)

4.2 Det relative energiforbruket til drift av avløpspumpe-stasjoner skal ikke øke.

4.2.1 Vedlikehold av pumper.

RTD, PVVA

Energiforbruk knyttet til vann og avløp. (RTD, PVVA) 4.2.2 Pluggkjøring av rør. RTD,

PVVA

LANDBRUK Mål Tiltak Ansv. Indikator (Ansv.)

5.1 Reduksjon i dieselforbruket på landbruket på 1% årlig.

5.1.1 Økokjøring i landbruket.

SMS – Miljø og landbruk

Dieselforbruk til landbruksmaskiner. (SMS – Miljø og landbruk)

5.2 Flere husdyrbruk skal ha lagerkapasitet til et års produksjon av husdyrgjødsel.

5.2.1 Bidra gjennom rådgiving til at husdyrbruk skal ha lagerkapasitet til et års produksjon.


Antall og andel husdyrbruk som har lagerkapasitet til et års produksjon av husdyrgjødsel. (SMS – Miljø og landbruk)

5.3 10 % redusert nitrogen gjødsling.

5.3.1 Veiledning om bruk av gjødsel.


Forbruk nitrogengjødsel. (SMS – Miljø og landbruk)

5.4 Drenering av dyrket mark økes til 3.000 daa per år.

5.4.1 Veiledning om, og støtte til, grøfting av dyrket mark.


Dekar ny drenert dyrket mark. (SMS – Miljø og landbruk)

5.5 Ingen nybygg / vesentlig ombygde bygg skal ha olje som energibærer.

5.5.1 Energiomlegging fra olje til ny fornybar energi i veksthus, korntørkere og driftsbygninger.


5.6 Stimulere til økt uttak av virke fra kommune-skog uten at det biologiske mangfoldet forringes.

5.6.1 Produksjon av energiflis til egne bioenergianlegg.


Kubikkmeter uttak av virke fra kommuneskogen. (SMS – Miljø og landbruk)

5.7 Rask og tettere gjenplanting av hogstflater og økt suppleringsplanting.

5.7.1 Stimulere skogbrukerne til rask gjenplanting og suppleringsplanting.


5.7.2 Større planteantall i plantefeltene.


Planteantall per mål. (SMS – Miljø og landbruk)

5.8 Kartlegge kommunens mulige produksjons-arealer for uttak av biovirke.

5.8.1 Kartlegge tilgangen på biomasse- og hogstavfallsressurser/ Vurdere hvor stor SMS – Miljø og landbruk andel som kan utnyttes i et helhetlig perspektiv.



KJØRING I KOMMUNAL TJENESTE Mål Tiltak Ansv. Indikator (Ansv.)

6.1 Kommunens bil- og maskinpark skal redusere de samlede utslipp av klimagasser med 20% innen 2020. Dette skal oppnås ved å anskaffe lette og tunge kjøretøy som er elektrisk drevet eller går på biogass.

6.1.1 Anskaffe elbiler.

RTD – Maskin-sentr.

- Antall og andel kommunale elektriske biler. - Antall og andel kommunale bil på biogass. - Forbruk av bensin til kommunale kjøretøy (egne og leasede). - Forbruk av diesel til kommunale kjøretøy (egne og leasede). - Antall ladepunkter og strømforbruk til disse ved kommunale virksomheter. - Antall ansatte som har vært på økokjøringskurs.

6.1.2 Anskaffe biogassbiler.


6.1.3 Økokjøring.


6.2 Sammenfaller med mål 1.4 og tiltak 1.4.1 i kap 3.1 Areal og transport.

6.2.1 Tilrettelegging for kjøring med private ladbare biler i tjeneste.

- Antall kjørte km med elbil i tjeneste. - Antall ladepunkter og strømforbruket til disse for ansatte i kommunale virksomheter.

6.3 Bedre tilrettelegging for at ansatte kan sykle på tjenesteoppdrag.

6.3.1 Alle større kommunale virksomheter legger til rette for at ansatte kan sykle på tjenesteoppdrag.

Alle virksom-heter

Antall kjørte km med private biler i tjeneste.

Vurdere å innføre el-/ biogassbiler i nye virksomheter.

SMS - BSU

UTDANNING

Mål Tiltak Ansv. Indikator (Ansv.) 7.1 Økt aktivitet i skoler

og barnehager knyttet til kildesortering og gjenbruk, energi og transport, klima generelt/bærekraftig utvikling.

7.1.1 Økt gjennomføring av aktiviteter om klima og miljø.

SUO - Stab

- Andel skoler som i rapporterer at de gjennomfører minst en aktivitetet knyttet til temaene. - Andel barnehager som i rapporterer at de gjennomfører minst en aktivitetet knyttet til temaene. (SUO - Stab)


KUNNSKAPSBYGGING Mål Tiltak Ansv. Indikator (Ansv.)

8.1 Tilrettelegge for Miljøfyrtårn-arbeid i private og kommunale virksomheter.

8.1.1 Kommunen er sertifiserings-instans for ikke kommunale virksomheter.

SMS - BSU

Antall Miljøfyrtårn i Fredrikstad. (SMS – BSU)

8.1.2 Sertifisere 50 % av alle kommunale virksomheter innen utløpet av 2014.

SMS – BSU

Antall og andel kommunale virksomheter som er Miljøfyrtårn. (SMS – BSU)

8.1.3 Bygge opp et servicetilbud for egne virksomheter som er sertifisert.

SMS – BSU

8.2 Holde aktivitetene i Miljøårshjulet på samme nivå som beskrevet over.

8.2.1 Gjennomføre Miljøårshjulet.

SMS – BSU

8.3 Opprettholde klimainformasjonen på Fredrikstad kommunes hjemmeside på dagens nivå.

8.3.1 Informasjon på kommunens hjemmesider.

SMS – BSU


Internt organisatorisk arbeid Tiltak Ansvarlig Hva har skjedd? Fredrikstad kommune vil med utgangspunkt i miljø- og klimatrusselen gjennomføre tiltak for å søke og redusere miljøskadelig reisevirksomhet blant annet gjennom alltid å vurdere om det er alternative reisemåter til fly.

Økonomi og organisasjons-seksjonen

Dette er en del av målsettingene for ØKORG og som hver enkelt må vurdere. Har vært lite reisevirksomhet i siste planperiode grunnet ressurser.

Kommunen som arbeidsgiver må stimulere egne ansatte til å velge sykkel og buss framfor bil, også med økonomiske virkemidler. Det innføres lik km-godtgjørelse uavhengig av hvilket transportmiddel man velger, slik at ingen taper på å velge miljøvennlige løsninger.

Økonomi og organisasjons-seksjonen

Det er forhandlet fram en avtale med en sykkelgodtgjørelse på kr 1 500. Den enkelte leder må oppfordre medarbeider til å benytte denne ordningen.

Hver enkelt virksomhet i kommunen skal årlig utarbeide et klimaregnskap for egen aktivitet, og gjennomføre tiltak for å redusere klimabelastningen.

Alle Ble erstattet av tiltaket under. Grunn: Vi vurderte det som for krevende for den enkelte virksomhet å gjøre dette i forhold til nytten. Krevende å samle inn tall og skaffe seg tilstrekkelig kompetanse. Virksomhetene som er Miljøfyrtårn lager klimagassregnskap gjennom den årlige Miljøfyrtårn-rapporteringen.

Administrasjonen skal årlig legge frem for bystyret et klimaregnskap og et regnskap for lokal luftforurensning for hele kommunens virksomhet, og tiltak for ytterligere reduksjoner av utslipp.

SMS 2007 – 2009 RTD 2010

Er gjennomført årlig. Viser i stor grad et uendret klimagassutslipp fra Fredrikstad kommune som organisasjon fra år til år.

Fredrikstad kommune kjøper klimakvoter for virksomhetenes, ansattes og folkevalgtes flyreiser, innenlands - og utenlands.

Alle virksomheter

Dette ble gjennomført for deler av årene 2007 – 2008. Deretter ble tiltaket strøket av posisjonen.

Plan - og miljøseksjonen får ansvar for å legge frem et forslag om organisering av klimaarbeidet i kommunen.

SMS Delvis gjennomført: Arbeidet i Framtidens byer har medført en større bredde i aktørene som deltar i klimaarbeidet.

Oversikt over tiltak fra Klima- og energiplan 2007

Vedtak fra Bystyrets behandling 14.06.2007


Areal og transport Tiltak Ansvarlig Hva har skjedd? Ha et miljøvennlig utbyggingsmønster: Boliger og næringsarealer legges i områder med omfattende servicetilbud og god infrastruktur, slik at behovet for å bruke bil reduseres og mulighetene for å velge kollektivtransport bedres. I utbygging av boligområder må det være en målsetning å skape bomiljøer som bygger på kretsløpstekning. Energi, avfall og vann skal minimeres samtidig som husholdning og gjenvinning skal maksimeres. Det er et mål å unngå nye klimagassutslipp ved nye bygg og aktiviteter.

SMS I kommuneplanens arealdel (vedtatt 08.09.11)legges det til grunn en målsetting om at utbygging gjennom fortetting og transformasjon av eldre områder skal prioriteres. Målet er at 50% av all boligbygging skal skje innenfor Fredrikstad byområde, mens 40% lokaliseres til det som betegnes som ”øvrig tettsted”. De siste 10% av boligbyggingen legges til de eks. tettsteder utenfor transportsonen. Målsetting om økte kollektiv- og g/s-andeler av samlet transportarbeide .

Vedtatt hovedsykkelplan 08.10.2009. Planen er en temaplan som danner innspill til prioriteringen av G/S-veier i kommunen og bindeledd mot påfølgende konkrete byggeplaner.

Utbygging av fjernvarmenett med krav om tilknytning i de sentrale deler av kommunen bidrar til reduksjon av klimagassutslippet.

Bedret vern av dyrket mark gjennom høyere utnyttelse av allerede omdisponerte arealer.

Sykkel Tiltak Ansvarlig Hva har skjedd? Bygge ut sykkelveiene og lage sykkelparkering under tak ved offentlige bygg og ellers i byens sentrum og ved sentrale plasser i lokalmiljøene, slik at det blir lettere å velge sykkelen framfor bilen. Et godt oppgradert gang og sykkelveinett kan være avgjørende for at flere vil bruke sykkel både til jobb og i fritiden. Bedre vedlikehold av gang og sykkelveier må prioriteres for å legge til rette for økt sykkelbruk og et bedre miljø.

SMS: Utrednings-ansvar RTD: Gjennom-førings-ansvaret

Sykkelhovedplan vedtatt 2009. Planen viser lokalisering, prinsipputfordring, omfang og kostnader knyttet til et fullt utbygd hoved-sykkelvegnett i Fredrikstad kommune. Planen inneholder forslag til prioritering av ruter. Planen er utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen Region Øst.

Realisering av innhold i planen er i gang. Rute 21 Sentrumsruta, som har første prioritet, vil stå ferdig i 2012.

Etablering av intern Sykkelgruppe og eksternt Sykkelforum i 2011, bidrar til økt fokus på sykling som transportmetode og til å håndtere sykkelsaker på en mer effektiv måte.

Gjennom prosjektet Sykkelby Nedre Glomma, samarbeider Fredrikstad med Sarpsborg, Statens vegvesen og Østfold Fylkeskommune om å øke andelen syklende i perioden 2011-2015.

Sykkelparkering. Arbeidet med å utbedre forholdende for sykkelparkering er igangsatt. Sentrum prioriteres i første omgang.


Det samarbeides med Borg Buss om en ”sykkel på buss” ordning.

SMS – By og næring

Ikke realisert.

Kollektiv transport: Buss og ferge Tiltak Ansvarlig Hva har skjedd? Det vurderes et park- and - ride system i Fredrikstad med matebusser og sykkelpool.

RTD Ikke utført.

Bygge kollektivfelter (sambruksfelt) på hovedveiene slik at bussene kommer enklere fram, for på denne måten å gjøre det mer attraktivt å velge kollektivtilbud.

SMS delansvarlig

Det er bygd sambruksfelt på deler av rv 110, samt høyresvingefelt for buss i kryss mellom rv 110 og rv 111.

Innen 2009 skal kollektivtrafikken være vesentlig styrket.

SMS delansvarlig

Det har vært en betydelig satsning på Glommaringen, både mht frekvens og holdeplassutforming. Antall reisende har økt.

Utvikle fergetilbudet på elva. Det kan også gjøre det lettere å velge sykkelen.


Det har vært gjennomført noen utredninger. For eksempel ny rute Sellebakk-Lisleby. Fergested på Kråkerøy er flyttet fra Glommen brygge til Smertu. Rutetilbudet på Gamlebyfergen er utvidet m.h.p. kontinuerlig fergedrift og åpningstid.

I løpet av 2007 skal det foreligge en plan som beskriver den framtidige fergedriften og hvordan Fredrikstad Kommune kan benytte fergene som en større del av sitt kollektivtilbud. Nye ruters betydning for den totale trafikkavviklingen vurderes.


Det ble gjort utredninger med utgangspunkt i ATP-modellen. En samlet anbefaling foreligger ikke. Nå betraktes fergetilbudet som en del av gang- og sykkelnettet.

Fergene: Gratis ferge må vurderes i samarbeid med fylke og stat, hvis firefelts Fredrikstad bro innebærer fjerning av sykkel/gangfelt og ingen bygging av ny sykkel/gangfelt i tilknytning til den nåværende broa.

RTD Inngår som en del av ”belønningsordningen”


Transport i egen drift Tiltak Ansvarlig Hva har skjedd? Flere av bussene og kommunens biler skal gå på biogass fra FREVAR.

RTD / Innkjøp Vi har ingen myndighet over bussene. Det er Østfold Fylkeskommune som inngår disse avtalene.

Fredrikstad kommune har per januar 2012 8 biler som går på biogass: • 6 personbiler • 2 renovasjonsbiler

Det bør vurderes å gå over til biodiesel på tunge kjøretøy.

RTD Ingen tunge kjøretøy går på ren biodiesel. I perioden har det skjedd en gradvis større innblanding biodiesel i all diesel som selges i Norge. Per januar 2012 er denne på 7 %.

Administrasjonen bes gjennomgå kommunens bil- og maskinpark med sikte på å ettermontere partikkel-filtre på dieselmotorer der dette er mulig, for å redusere lokal forurensing.

RTD Det ble gjort en vurdering av dette i 2008. Resultatet ble at dette medfører uforholdsmessig høye kostnader pr. enhet, samt at kommunens utskiftingstakt fører til at de aktuelle bilene har partikkelfilter/ eksosrensing innen 2015.

Nye dieselkjøretøyer skal ha partikkelfilter.

RTD / Innkjøp Alle nye dieselkjøretøy har partikkelfilter.

Ved innkjøp av nye biler bør det stilles krav til hvor høyt utslippsnivå man godtar.

RTD / Innkjøp Ved innkjøp/leasing av nye biler ble det for 2010stilt følgende krav til CO2-utslipp:

• Bil: 130g CO2 pr km • Stor varevogn: 160g CO2 pr km • Minibuss: 200g CO2 pr km

I praksis blir også biler med lavere utslipp enn dette valgt.

Det stilles krav om motorvarme ved kjøp av nye biler.

RTD / Innkjøp Ved innkjøp/leasing av nye biler ble det i 2010 stilt krav til motorvarmer i alle nye biler.

Det bør også lages en avhendingsplan for ikke miljøvennlige biler.

RTD Det ble ikke jobbet med denne målsettingen i perioden 2007 til 2011. Dette fordi tildelte investeringsmidler på kjøretøysiden ikke ga rom for det.

Fredrikstad bør bli den første byen som erklærer en fullstendig biodrivstoffdreven bilpark.

RTD Det er ikke jobbet med målsettingen fordi den av flere grunner ikke er realistisk: • Biler som går på biogass har vært for

kostbare i forhold til tildelte investeringsmidler

• De har heller ikke vært like driftssikre som biler drevet av fossilt drivstoff.

• Fyllingsmulighetene er begrenset Målet bør være å redusere utslipp fra kommunens bilpark med 40 % innen 2015.

RTD / Innkjøp Kommunens klimagassregnskap viser følgende, relativt konstante, utslipp fra kommunens bilpark:


• 2007: 1 480 tonn CO2 • 2008: 1 462 tonn CO2 • 2009: 1 481 tonn CO2 • 2010: 1 485 tonn CO2 • 2011: (kommer siden)

De lavere utslippene knyttet til teknologiforbedring ”spises opp” av et større antall biler.

Energibruk – Fredrikstad-samfunnet Tiltak Ansvarlig Hva har skjedd? Redusere svevestøv og energiforbruk ved pante-ordning for vedovner. Olje-fyring står for 8 % av CO2-utslippene i Norge. Det vurderes stimuleringstiltak for å få skiftet ut også olje-kaminer. Videre å skifte ut panelovner til fordel for lokal, termisk energi, for eksempel varmepumper.


Ansvaret for panteordningen har lagt i RTD/feiervesen. Det ble gitt tilskudd til utskifting til rentbrennende vedovn noen år.

Det utarbeides et veikart for produksjon av miljøvennlig energi og forsyning basert på virksomheter i nedre Glomma og kommunens eget enga-sjement i selskaper som har dette som arbeidsområde. Veikarter bør inneholde en oversikt over status miljø-vennlig energiproduksjon og vekstmuligheter gjennom miljøvennlige råstoffer som biogass, naturgass, biodriv-stoff og andre aktuelle miljøriktige energikilder. Det samme gjelder forsynings-mulighetene via eksisterende og nye former for overføring av energi.


Ikke gjennomført.


Energibruk i egne bygg Tiltak Ansvarlig Hva har skjedd? Øke bruken av vannbåren varme og redusere bruk av fossil - og elektrisk oppvarming. Vi vil legge til rette for fortsatt utbygging av fjernvarme.

RTD Nye og gamle bygg knyttes til fjernvarmeanlegget etter hvert som nettet bygges ut i konsesjonsområdet.

Noen virksomheter har oljekjel som spisslast. I 2010 ble det brukt 110.021liter olje. Dette tilsvarer 303 tonn CO2.

Kommunens bygg og anlegg skal være forbilder i redusert energibruk. Det betyr optimal isolering og energiøkonomisering i tillegg til bruk av fornybar energi der det er mulig.

RTD Nye bygg blir prosjektert etter TEK 10 eller bedre.

Kjøp av ”grønn elektrisitet” utredes.

RTD Kjøp av strøm med opprinnelsesgaranti har et påslag på mellom 0,5 – 1 øre per kWh. Prisen på strøm med opprinnelsesgaranti antas å være stigende fordi den i større grad etterspørres i markedet. (Se mer om dette i kap. i 1.7 klima- og energiplan 2013 – 2017. )

Bruk av ordinære lyspærer utfases til fordel for ”sparepærer”.

RTD Det blir valgt riktig lyskilder i nye prosjekter og ved utskifting av gamle lyskilder.

Kommunen holder fokus på solcellepanel som alternativ energikilde i sine bygg og anlegg.

RTD Den tekniske løsningen på solfangerne har ikke vært god nok, og har samtidig ikke vært konkurransedyktig på pris.

Avfall Tiltak Ansvarlig Hva har skjedd? Øke kildesortering og legge til rette for kompostering også i borettslag og institusjoner.

RTD Utsortering av plast startet januar 2012. Kompostering i borettslag er prøvd men fungerte dårlig.

Landbruk Tiltak Ansvarlig Hva har skjedd? Lokalt landbruk støttes i prosjekter for å utvinne metangass fra gjødselkjellere.


Det har ikke blitt gitt noen økonomisk støtte. Ingen prosjekter i Fredrikstad.

Lokalt landbruk støttes i prosjekter for å installere varmepumper for boligoppvarming med varme fra husdyrrom.


Ingen økonomisk støtte. Ingen kjente prosjekter.


Lokalt landbruk støttes i å installere halmfyringsanlegg for tørking av korn.


Ingen økonomisk støtte. Ett halmfyringsanlegg installert for tørking av korn og oppvarming av bygg.

Utvide produksjonen av biogass, herunder samarbeide med landbruket om å bruke landbruksavfall (bl.a. biomasse) i produksjonen av biogass.

Flere FREVAR har økt sin kapasitet for produksjon av biogass. Biogass Østfold 2015 har fått gjennomført analyser av hvor landbruksavfallet i Fredrikstad som et ledd i å finne optimal lokalisering av et biogassanlegg.

Tilrettelegginger kommunen kan gjøre for andre Tiltak der vi tar initiativ til partnerskap Tiltak Ansvarlig Hva har skjedd? Utvikle og utvide antallet påfyllingsstasjoner for biogass i kommunen og bidra til å bedre infrastrukturen for biogass, biodiesel og bioetanol.

SMS I Fredrikstad produserer Frevar biogass og har nylig utvidet produksjonen. Det er etablert fyllestasjon på bruhodet på Østsiden. Prosjektet ”Biogass Østfold 2015”. skal bidra til å realisere potensialet som ligger i en bærekraftig utnyttelse av ressursene i gjødsel og våtorganisk avfall i Østfold. Nettverket ”Gjenvinning Østfold”, som SMS har en funksjon i å drifte, var en viktig faktor for å etablere dette.

Kommunen må ta initiativ til et tett samarbeid med byens næringsliv, særlig innen transport- og energisektoren for å intensivere arbeidet med reduksjoner av klimautslipp.

SMS Byens næringsliv har fokus på effektiv drift. I dette ligger det stor oppmerksomhet på effektiv drift og å unngå tap. Inkludert i dette er også effektiv bruk av energi. ”Lean” arbeidet som stadig flere bedrifter er opptatt av, er et uttrykk for denne innsatsen.

Bedre vedlikehold og skilting av turstiene i kommunen, som Glommastien og Onsøystien, slik at det er lettere å velge en aktiv fritid som ikke baseres på bilkjøring.

Kultur- seksjonen

Det er ikke gjort noe ekstra ift vedlikehold og skilt i perioden. RTD og Kultur samarbeider om opprusting og etablering av lysløpe og mosjonsløyper i marka.

Det samarbeides med aktører i næringslivet, FEAS, FOBBL og Fredrikstad Biogass om mulighetene for å opprette bilpooler i kommunen i tilknytning til større institusjoner, bedrifter og borettslag. Bilene i ordningen må være miljøvennlige.

SMS Dette tiltaket har det ikke blitt jobbet med fordi vi har vurderte at kost-/nytteeffekt har vært for lav: Det ville vært ressurskrevende i innta en slik pådriverrolle og lite realistisk at tiltaket gitt en stor klimaeffekt.


Holdningsskapende arbeid Tiltak Ansvarlig Hva har skjedd? Holdningsskapende arbeid er viktig og det vurderes løpende holdningskampanjer og kunnskapsbygging om privat forbruk og CO2, helst med praktiske eksempler fra Fredrikstad, der det er mulig å finne.

SMS + alle andre seksjoner

Det har vært jobbet med miljøårshjulet fra 2007, med økende intensitet for hvert år. Disse arrangementene utgjør Miljøårshjulet per 2012: Earth Hour, Garasjesalgdagen, Verdens miljødag, Mobilitetsuka og Kjøpefri. I 2007 sendte vi brosjyren ”Klimasteget” til alle husholdninger.

Klimatilpasning Tiltak Ansvarlig Hva har skjedd? Det utarbeides en klimasårbarhetsanalyse for Fredrikstad kommune.

SMS Det er gjennomført en bred prosess knyttet til arbeidet med klimatilpasning.


Klimaindikatorene skal gi Fredrikstad kommune bedre styringsinformasjon. Årlige målinger av disse indikatorene gir oss bedre forutsetninger for å styre klimainnsatsen fordi vi kan måle utviklingen. Slik blir vi i stand til å sette mer treffsikre mål og få en ønsket utvikling. Den enkelte indikatoransvarlige laster opp dokumentet som kvantifiserer dataene til FREKIT i form av et Excelark, Word- eller PDF-fil slik at tallene blir tilgjengelig også for andre virksomheter. Deretter overfører Øk.org verdiene fra FREKIT til Corporater. Den enkelte indikatoransvarlige velger selv hvordan dokumentet som skal lastes opp til FREKIT skal se ut. (Men navnet på den som rapporterer og årstall må være med.) Her er et eksempel på hvordan det kan se ut:

MILJØSERTIFSERING Rapportert av: SMS – BSU – Grete Rasmussen

Indikator 2012: Antall Miljøfyrtårn i Fredrikstad 63 Antall kommunale virksomheter som er Miljøfyrtårn 36 Andel kommunale virksomheter som er Miljøfyrtårn 32%

Alle indikatorene måles årlig i forbindelse med årsrapporten. De indikatorene som er nødvendig for at Miljøfyrtårn-virksomheter skal få fylt ut sin miljørapport må være klare og lastet opp på FREKIT senest 1. mars. (Se kolonne «MF») Det første året som rapporteringen skal gjelde for er 2013. (Altså tall som rapporteres i 2014.) Men indikatorer det er mulig å levere tall for for 2012 skal leveres våren 2013. INDIKATORENE

AREAL Indikator Måleenhet Måles av MF Klima-

regnsk. Omdisponering av dyrka mark dekar SMS – By og næring

og RTD

Andel av total boligbygging innenfor byområdet

% SMS – By og næring

Andel av total boligbygging innenfor tettstedet jf Fylkesplanen


Andel av total boligbygging i lokalsentrene


TRANSPORT: SYKKEL OG FERGE Indikator Måleenhet Måles av MF Klima-

regnsk. Andel reiser foretatt med sykkel (RVU, hvert 4. år)

% SMS - BSU

Plassering på SLFs tilfredshetsbarometer (Hvert 2. år)

Rangering/ plass

SMS - BSU

Snittkarakter på SLFs tilfredshetsbarometer (Hvert 2. år)

SMS - BSU

Antall passeringer ÅDT ved ulike tellepunkt: Steffens-

stk SMS – BSU

Klimaindikatorer i Fredrikstad kommune


jordet , Mosseveien, Nygaardsgt, Veumveien, St Croixgt/Gunnar Nilsensgt og Borggt Antall sykkelparkeringsplasser i sentrum

stk SMS - BSU

Antall sykkelparkeringsplasser på skolene

stk SMS - BSU

Bygde km gang/ sykkelvei SMS – By og næring Antall passasjerer med ferga stk RTD – Parkering og

transport

Antall passasjerer med ferga med sykkel

stk RTD – Parkering og transport

TRANSPORT: BIL Indikator Måleenhet Måles av MF Klima-

regnsk. ÅDT ved ulike tellepunkt SMS - By og næring

TRANSPORT: KOLLEKTIV Indikator Måleenhet Måles av MF Klima-

regnsk. Antall passasjerer Nedre Glomma Passasjerer SMS – By og næring Antall passasjerer med Nedre Glommaringen

Passasjerer SMS – By og næring

TILRETTELEGGING FOR LADING Indikator Måleenhet Måles av MF Klima

regnsk. Antall ladepunkter på offentlig tilgjengelige plasser

stk RTD, prosjektadm

Strømforbruk til ladepunkter på offentlig tilgjengelige plasser

kWh RTD, prosjektadm

Antall ladepunkter ved kommunale arbeidsplasser

stk RTD, prosjektadm

Strømforbruk til ladepunkter ved kommunale arbeidsplasser

kWh RTD, prosjektadm

AVFALL - EGEN DRIFT Indikator Måleenhet Måles av MF Klima

regnsk. Mengder restavfall i alle kommunale virksomheter (evnt bygg)

m3 (basert på container-volum)

RTD – renovasjonsavd.

Ja

Mengder restavfall for kommunen totalt



Ja

Mengder kildesortert papp/papir i alle kommunale virksomheter (evnt bygg)



Ja

Mengder kildesortert papp/papir for kommunen totalt



Ja

AVFALL - HUSHOLDNINGENE Kildesorteringsprosent - materialgjenvinning

% RTD – renovasjonsavd.

Kildesorteringsprosent - energigjenvinning

% RTD – renovasjonsavd.

Mengde restavfall tonn RTD – renovasjonsavd.


ENERGI I BYGG OG ANLEGG * Indikator Måleenhet Måles av MF Klima

regnsk. Strømforbruk per virksomhet, per formålsbyggkategori og for kommunens bygg totalt (eks boliger)

kWh RTD, byggforvaltning / stab

Ja Ja

Fjernvarmeforbruk per virksomhet, per formålsbyggkategori og for kommunens bygg totalt (eks boliger)

kWh RTD, byggforvaltning / stab

Ja Ja

Oljeforbruk per virksomhet, per formålsbyggkategori og for kommunens bygg totalt (eks boliger)

Liter RTD, byggforvaltning / stab

Ja Ja

Forbruk av biobrensel per virksomhet, per formålsbyggkategori og for kommunens bygg totalt (eks boliger)

m3 eller tonn RTD, byggforvaltning / stab

Ja Ja

Byggenes oppvarmede areal , per formålsbyggkategori og for kommunens bygg totalt (eks boliger)

m2 RTD, byggforvaltning / stab

Ja Ja

Energiforbruk knyttet til vann og avløp kWh RTD, PVVA / stab Ja Lekkasje av drikkevann % RTD, PVVA Energiforbruk til veilys kWh RTD, PVVA / stab Ja Energiforbruk knyttet til idrettsanlegg kWh / liter /

m3 / tonn RTD, byggforvaltning / stab

Ja

* Tallene skal ikke temperatur korrigeres.

LANDBRUK Indikator Måleenhet Måles av MF Klima

regnsk. Dieselforbruk til landbruksmaskiner liter SMS – Miljø og

landbruk

Antall og andel husdyrbruk som har lagerkapasitet til et års produksjon av husdyrgjødsel

stk %


Forbruk nitrogengjødsel

kg SMS – Miljø og landbruk

Dekar ny drenert dyrket mark dekar SMS – Miljø og landbruk

Kubikkmeter uttak av virke fra kommuneskogen

m3 SMS – Miljø og landbruk

Planteantall per mål stk SMS – Miljø og landbruk

TRANSPORT I TJENESTE Indikator Måleenhet Måles av MF Klima

regnsk. Forbruk av bensin til kommunale kjøretøy (egne og leasede)

liter RTD, maskin-sentralen / stab

Ja Ja

Forbruk av diesel til kommunale kjøretøy (egne og leasede)

liter RTD, maskin-sentralen / stab

Ja Ja

Antall ansatte som har vært på økokjøringskurs

personer RTD, maskin-sentralen / stab

Antall kjørte km med private biler i tjeneste (eks elbiler)

km Regnskapsavd. Ja Ja

Antall kjørte km med elbil i tjeneste km Regnskapsavd. Antall kommunale elektriske biler stk RTD, maskin-

sentralen / stab

Andel kommunale elektriske bil % RTD, maskin-sentralen / stab


Antall kommunale bil på biogass stk RTD, maskin-sentralen / stab

Andel kommunale bil på biogass % RTD, maskin-sentralen / stab

Antall ladepunkter ved kommunale virksomheter

stk RTD, byggforvaltning

Strømforbruk til ladepunkter ved kommunale virksomheter

kWh RTD, byggforvaltning

Antall ladepunkter for ansatte i kommunale virksomheter

stk RTD, byggforvaltning

Strømforbruk til ladepunkter for ansatte ved kommunale virksomheter

kWh RTD, byggforvaltning

UTDANNING Indikator Måleenhet Måles av MF Klima

regnsk. Andel skoler som i rapporterer at de gjennomfører minst en aktivitetet knyttet til hver av dise temaene: Kildesortering og gjenbruk / Energi og transport / Klima generelt

Virksomhetene rapporterer i Corporater. Svarene agregeres.

Andel barnehager som i rapporterer at de gjennomfører minst en aktivitetet knyttet til hver av dise temaene: Kildesortering og gjenbruk / Energi og transport / Klima generelt

Virksomhetene rapporterer i Corporater. Svarene agregeres.

MILJØSERTIFSERING Indikator Måleenhet Måles av MF Klima

regnsk. Antall Miljøfyrtårn i Fredrikstad stk SMS - BSU Antall kommunale virksomheter som er Miljøfyrtårn

stk SMS – BSU

Andel kommunale virksomheter som er Miljøfyrtårn

% SMS - BSU

INNKJØP Indikator Måleenhet Måles av MF Klima

regnsk. Antall miljøsertifiserte leverandører (ISO 14001, EMAS, Miljøfyrtårn)

stk Øk.org - Innkjøpsavdelingen

Ja

Mengde innkjøpt kopipapir for alle virksomheter og totalt for Fredrikstad kommune

kg Øk.org – Innkjøpsavdelingen

Ja Ja

FREDRIKSTAD KOMMUNE

Retningslinjer forFredrikstad kommunes klimafond

FormålFredrikstad kommunes klimafond skal bidra til å redusere utslippene av klimagasser fra Fredrikstad kommunes virksomhet. Fondet skal brukes til å initiere og stimulere til konkrete tiltak som:

Reduserer de direkte klimagassutslippene Fører til reduksjon i energiforbruket eller til energiomlegging til fornybar energi

Klimafondet skal ikke helfinansiere tiltak som likevel skal gjennomføres, men dekke helt eller delvis merkostnaden ved å ta klimavennlige valg. Klimafondet kan fullfinansiere tiltak som ellers ikke ville blitt gjennomført.

Klimafondet støtter tiltak av et visst omfang og tiltak det kan søkes om har en nedre grense på kr. 50.000,-. Det er likevel en mulighet for at tiltak som koster under kr. 50.000,- kan søke støtte fra fondet dersom søker allierer seg med flere aktører/virksomheter som kan gjennomføre samme tiltak slik at summene til sammen overstiger kr. 50.000,-.

Klimafondet skal brukes til tiltak som oppfyller et eller flere av disse målene:

Mål: Eksempler: Tiltak som fører til overgang fra fossile energibærere til energibærere som gir lave – eller ingen – CO2 utslipp.

Erstatte oljefyr med for eksempel varmepumpe, pellets osv.

Tiltak som letter overgangen til mer klimavennlige transportformer / energibærere.

Etablere ladeinfrastruktur for elbiler

Energieffektiviseringstiltak i bygg med lengre nedbetalingstid enn det som i dag er økonomisk lønnsomt.

Enøk tiltak man i forhold til vanlige kalkyler ikke ville gjennomført.

Klimatilpasningstiltak som også bidrar til reduserte klimagassutslipp .

Grønne tak

Følgende krav stilles til tiltak det søkes midler om fra klimafondet: Tiltaket skal være i tråd med kommunens gjeldende klimapolitikk. Tiltaket skal av søker beskrives i tiltaksarkene som pt er under utarbeiding som en

del av rulleringen av kommunens klima- og energiplan.

Fondet skal ikke brukes til tiltak som gjennomføres av virksomheter som er gebyrfinansierte.

Retningslinjene for fondet skal revideres etter behov. Det er formannskapet som vedtar retningslinjene.

FondsmidlerKlimafondet er etablert med kr. 3.000.000,- som er avsatt i 2012.

Slik fordeles midlene fra klimafondetDet settes ned en adminstrativ gruppe bestående av en representant fra hver av disse seksjonene:

Økonomi og organisasjonsutvikling Regulering og teknisk drift Seksjon for miljø- og samfunnsutvikling

Representanten fra sistnevnte seksjon leder gruppas arbeid og ajourfører en oversikt over tiltakene som blir finansiert gjennom fondet. Gruppa gjør retningslinjene for klimafondet kjent i organisasjonen og tar imot søknader fortløpende.

Søknader om tiltak mellom kr. 50.000,- og 100.000,- vedtas fortløpende av virksomhetsleder for Bærekraftig samfunnsutvikling etter innstilling fra gruppa. I forbindelse med søknader på summer over kr. 100.000,- utarbeider Seksjon for miljø og samfunnsutvikling v/ miljøvernrådgiver sak til formannskapet.

Rådmannen rapporterer årlig til formannskapet og Bystyret om hvilke tiltak som har fått støtte fra klimafondet gjennom kommunens årsrapport.

Side 1 av 10

© Østfoldforskning

Nr. AR 02.13 Lukka arbeidsrapport.

Emneord: Avfall, behandling, klimaregnskap, GWP, LCA

Frå: Ingunn Saur Modahl

Dato: 21. januar 2013

Prosjektnummer: 1500 Fredrikstad kommune v/Grete Rasmussen

Klimabelastning for avfallsbehandling Oppdaterte klimaresultat basert på avfallsmodellen laga for Avfall Norge, fase I og II, 2009 (OR 18.09), oppdatert plastmodell i 2011 (OR 10.11) og ny biogassmodell i 2012 (OR 34.12).

Bakgrunn

Resultata frå avfallsmodellen som vart utvikla av Østfoldforskning for Avfall Norge i 2009 (Raadal, Modahl

og Lyng, 2009) er i ettertid vorte oppdatert med nye data for materialgjenvinning av plast (Lyng og

Modahl, 2011), i tillegg til at det er laga ein ny og meir omfattande modell for biogassproduksjon frå

våtorganisk avfall (Møller, Arnøy, Modahl, Morken, Briseid, Hanssen og Sørby, 2012). Dei nye resultata er

dokumentert i egne rapportar, der biogassmodellen bruker ei anna livsløpsinndeling og funksjonell eining

enn dei andre modellane. Målet med dette notatet er difor å samle klimagassresultata for alle

avfallstypane Østfoldforskning har modellar på og vise resultata med samme livsløpsinndeling og

funksjonell eining.

Føresetnader

Føresetnader som er brukt for å rekne om klimaresultata for biogassproduksjon av våtorganisk avfall til

samme livsløpsinndeling som dei andre avfallstypane er dokumentert i AR 01.13 (Modahl, 2013, under

arbeid). Østfoldforskning sine modellar kan også gi resultat for deponi, men etter samråd med Grete

Rasmussen i Fredrikstad kommune vart det valgt å ikkje ta med deponi her. Resultata er difor vist berre

for forbrenning og materialgjenvinning i tillegg til kompostering og ulike alternativ for biogassproduksjon

for våtorganisk avfall.

På grunn av at våtorganisk avfall som går til biogassproduksjon er modellert med ei anna

livsløpsinndeling enn dei andre avfallstypane, måtte vi gjere tilpassingar. Hovedtransporten difor lagt inn

Side 2 av 10


under T1, medan andre transportetappar som kjem seinare, og som er vanskeleg å skille ut frå andre

prosessar, ligg under ’avfallsbehandling’.

Det er spesielt viktig å legge merke til at resultata for restavfall er basert på ei gjennomsnittleg norsk

restavfallssamansetting. Her er resultata for forbrenning svært avhengig av kva restavfallet verkeleg

inneheld, og dette varierer frå kommune til kommune avhengig av kva kjeldesorteringssystem som finst

og kor flinke innbyggarane er til å kjeldesortere.

Alle modellane er oppdatert i forhold til nye databasedata i livsløpsanalyseverktøyet som er brukt

(SimaPro). Slike databasedata er brukt for bakgrunnsdata i modellane (utslepp frå produksjon av

materiale og energibruk som inngår til produksjon av infrastruktur osv). Resultata i dette notatet kan difor

vere litt forskjellig frå resultata som er dokumentert i rapportane OR 18.09 og OR 10.11. For elektrisitet er

det brukt nordisk produksjonsmiks for elektrisitet på lågt spenningsnivå1 (2008-data).

Det er resultata ved bruk av basisdata (føresetnader som representerer gjennomsnittssituasjonen i

Noreg) som er vist, dvs. at resultata ikkje er spesifikke for Fredrikstad kommune.

Klimagassresultata er rekna ut vha karakteriseringsfaktorar frå IPCC for eit hundreårsperspektiv (IPCC

2007 GWP 100a). Østfoldforskning presiserer at klima berre ein miljøparameter, og at også andre

miljøparametrar kan vere viktig å vurdere for å få ei heilheitleg tilnærming.

Resultat

Tabell 1 og figurane 1 og 2 viser klimaresultata for avfallsbehandling av avfallstypane plastemballasje,

metallemballasje, papir, papp, tre, våtorganisk avfall og restavfall.

1 Basert på statistikk frå ENTSO-E (European Network of Transmission System Operators for Electricity) sine nettsider (https://www.entsoe.eu/db-query/production/monthly-production-for-a-specific-country/). El-miksen er deretter kopla med LCA-data for dei respektive elektrisitets-teknologiane og beregna for riktig spenningsnivå (inkludert nett og nettap). For nordisk produksjonsmiks på lågt spenningsnivå for 2008 er klimabelastninga 140 g CO2-ekv./kWh.

https://www.entsoe.eu/db-query/production/monthly-production-for-a-specific-country/

Side 3 av 10


Tabell 1 Klimabelastning (GWP) fordelt på livsløpstrinn.

Klimabelastning (GWP=Global Warming Potential)

ved avfallsbehandling, per kilo avfall, fordelt på livsløpstrinn

kg CO2-ekv. per kilo avfall

Avfallstype Behandlingsmetode Transport-etappe 1

Transport-etappe 2

Transport-etappe 3

Avfalls-behandling

Erstatta materiale og energi

Sum totalt alle fasar

Glassemballasje

Forbrenning med energiutnytting (erstattar norsk fjernvarmemiks, 2008)

0,02 0,01 0,00 0,02 -0,01 0,06

Materialgjenvinning 0,02 0,01 0,04 0,85 -0,89 0,04

Metallemballasje (basis: 10% al/90% stål)


0,02 0,01 0,00 0,02 -0,01 0,05

Materialgjenvinning 0,02 0,01 0,04 0,04 -2,59 -2,47

Metallemballasje (100% al)


0,02 0,01 0,00 0,03 -0,01 0,06


Metallemballasje (100% stål)


0,02 0,01 0,00 0,02 -0,01 0,04


Papir


0,02 0,01 0,00 0,02 -0,40 -0,34


Papp


0,02 0,01 0,00 0,03 -0,40 -0,34


Plastemballasje


0,02 0,01 0,00 2,84 -0,87 2,01


Våtorganisk avfall


0,02 0,01 0,00 0,03 -0,06 0,00942

Biologisk behandling; kompostering 0,02 0,01 0,02 0,03 -0,10 -0,01863 Biologisk behandling; biogassproduksjon med varmeproduksjon (erstattar fjernvarmemiks 2008)

0,03 0,06 -0,20 -0,10382

Biologisk behandling; biogassproduksjon med elproduksjon

0,03 0,06 -0,16 -0,07009

Biologisk behandling; biogassproduksjon med oppgradering til drivstoff

0,03 0,10 -0,33 -0,20178

Biologisk behandling; biogassproduksjon med oppgradering til drivstoff (med avvatning av biorest, våtfase til renseanlegg)

0,03 0,13 -0,23 -0,06290

Biologisk behandling; biogassproduksjon med oppgradering til drivstoff (med avvatning av biorest, våtfase som gjødsel)

0,03 0,11 -0,26 -0,12288

Treavfall


0,02 0,01 0,00 0,01 -0,39 -0,33653

Restavfall


0,02 0,01 0,00 0,50 -0,28 0,25690

Side 4 av 10


Figur 1 Klimabelastning fordelt på livsløpstrinn.

-13

-12

-11

-10

-9

-8

-7

-6

-5

-4

-3

-2

-1

0

1

2

3

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Bio

logi

sk b

eh

and

ling;

ko

mp

ost

eri

ng

Bio

logi

sk b

eh

and

ling;

bio

gass

pro

du

ksjo

n m

ed

var

me

pro

du

ksjo

n (

ers

tatt

ar f

jern

varm

em

iks

20

08

)

Bio

logi

sk b

eh

and

ling;

bio

gass

pro

du

ksjo

n m

ed

elp

rod

uks

jon

Bio

logi

sk b

eh

and

ling;

bio

gass

pro

du

ksjo

n m

ed

op

pgr

ade

rin

g ti

l dri

vsto

ff

Bio

logi

sk b

eh

and

ling;

bio

gass

pro

du

ksjo

n m

ed

op

pgr

ade

rin

g ti

l dri

vsto

ff (

me

d a

vvat

nin

g av

bio

rest

, vå

tfas

e t

il re

nse

anle

gg)

Bio

logi

sk b

eh

and

ling;

bio

gass

pro

du

ksjo

n m

ed

op

pgr

ade

rin

g ti

l dri

vsto

ff (

me

d a

vvat

nin

g av

bio

rest

, vå

tfas

e s

om

gjø

dse

l)

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Glassemballasje Metallemballasje (100% al)


Metallemballasje (basis: 10% al/90%

stål)


kg C

O2

-ekv

./kg

avf

all

Klimagassutslepp per kilo avfall ved avfallshandtering, vist per livsløpsfaseResultat for glass, metall, papir, papp, tre og restavfall frå OR 18.09 (2009), plast frå OR 10.11 (2011) og våtorganisk til biogassproduksjon frå OR 34.12 (2012).


Avfallsbehandling

Transportetappe 3

Transportetappe 2

Transportetappe 1

Side 5 av 10


Figur 2 Netto klimabelastning.

-12

-11

-10

-9

-8

-7

-6

-5

-4

-3

-2

-1

0

1

2

3

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Bio

logi

sk b

eh

and

ling;

ko

mp

ost

eri

ng

Bio

logi

sk b

eh

and

ling;

bio

gass

pro

du

ksjo

n m

ed

var

me

pro

du

ksjo

n (

ers

tatt

ar f

jern

varm

em

iks

20

08

)

Bio

logi

sk b

eh

and

ling;

bio

gass

pro

du

ksjo

n m

ed

elp

rod

uks

jon

Bio

logi

sk b

eh

and

ling;

bio

gass

pro

du

ksjo

n m

ed

op

pgr

ade

rin

g ti

l dri

vsto

ff

Bio

logi

sk b

eh

and

ling;

bio

gass

pro

du

ksjo

n m

ed

op

pgr

ade

rin

g ti

l dri

vsto

ff (

me

d a

vvat

nin

g av

bio

rest

, vå

tfas

e t

il re

nse

anle

gg)

Bio

logi

sk b

eh

and

ling;

bio

gass

pro

du

ksjo

n m

ed

op

pgr

ade

rin

g ti

l dri

vsto

ff (

me

d a

vvat

nin

g av

bio

rest

, vå

tfas

e s

om

gjø

dse

l)

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Glassemballasje Metallemballasje (100% al)


Metallemballasje (basis: 10% al/90%

stål)


kg C

O2

-ekv

./kg

avf

all

Netto klimagassutslepp per kilo avfall ved avfallshandteringResultat for glass, metall, papir, papp, tre og restavfall frå OR 18.09 (2009), plast frå OR 10.11 (2011) og våtorganisk til biogassproduksjon frå OR 34.12

(2012).

Side 6 av 10


Diskusjon

Resultata som er vist her er basert på føresetnader som representerer gjennomsnittssituasjonen i Noreg,

og er ikkje er spesifikke for Fredrikstad kommune. Det er likevel muleg å gjere ei kvalitativ vurdering av

korleis resultata vil svinge dersom ein bruker føresetnader for Fredrikstad.

Avfall som blir samla inn i Fredrikstad og som skal til forbrenning, vil havne i FREVAR sitt

forbrenningsanlegg. Sidan dette anlegget leverer prosessdamp til industribedrifter, som ellers mest

sannsynleg ville brukt ei blanding av olje og elektrisitet istaden, vil forbrenningsresultata bli litt betre enn

basisverdiane i dette notatet. Dette er fordi basisverdiane er basert på at det er norsk gjennomsnittleg

fjernvarme som blir erstatta, og sidan klimautsleppa frå olje/el er høgare enn frå fjernvarme, vil erstatting

av olje/el gi eit noko betre resultat. Dette gjeld for alle materialtypane bortsett frå restavfall, der sjølve

avfallssamansettinga sannsynlegvis speler ein større rolle enn om avfallet blir forbrent ved FREAVAR

eller eit anna forbrenningsanlegg. Det er ikkje sett på korleis avfallssamansettinga er i Fredrikstad

samanlikna med det norske gjennomsnittet, sidan ein for restavfall ikkje har nokon andre alternativ enn

forbrenning.

Transport slår lite ut i alle dei analyserte systema. Det har difor ikkje nokon særleg konsekvens om

Fredrikstad ligg nært (materialgjenvinning av glass-, metall- og plastemballasje) eller langt frå

(materialgjenvinning av papp og papir i Noreg) behandlingsanlegga slik at transporten blir endra.

Dette notatet viser resultat berre for ein miljøparameter, og det er viktig å huske på at også andre

miljøparametrar kan vere viktige i ei heilheitleg analyse. For eksempel har det vist seg at for

fiberavfallstypane papir og papp kan det, klimamessig, vere like lurt å forbrenne som å gjenvinne, medan

ein grundig gjennomgang av litteratur viser at det for alle andre vurderte miljøkategoriar (forsuring,

overgjødsling, smogdanning, toksisitet, utslepp av organisk materiale i avløpsvatn, energibruk og

arealbruk) er best å gjennvinne papir og papp (kap. 13.3.1 i Raadal, Modahl og Lyg, 2009).

Østfoldforskning tilrår difor framleis at papir og papp går til materialgjenvinning.

Referansar

Lyng, K.-A. og Modahl, I.S. (2011): Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje. Fra norske

husholdninger. OR 10.11, Østfoldforskning, Fredrikstad. Kan lastast ned frå:

http://ostfoldforskning.no/publikasjon/livslopsanalyse-for-gjenvinning-av-plastemballasje-fra-norske-

husholdninger-667.aspx

Raadal, H.L., Modahl, I.S. og Lyng, K.-A. (2009): Klimaregnskap for avfallshåndtering, Fase I og II.

OR18.09, Østfoldforskning, Fredrikstad. Kan lastast ned frå:

http://ostfoldforskning.no/publikasjon/klimaregnskap-for-avfallshandtering-fase-i-og-ii-576.aspx

Møller, H., Arnøy, S., Modahl, I.S., Morken, J., Briseid, T., Hanssen, O.J. og Sørby, I. (2013): Klimanytte

og verdikjedeøkonomi biogassproduksjon, fase II - Matavfall og husdyrgjødsel. OR 34.12,

Østfoldforskning, Fredrikstad, januar 2013 (i arbeid). Vil bli lagt ut på:

http://ostfoldforskning.no/publikasjoner.aspx

http://ostfoldforskning.no/publikasjon/livslopsanalyse-for-gjenvinning-av-plastemballasje-fra-norske-husholdninger-667.aspx

http://ostfoldforskning.no/publikasjon/livslopsanalyse-for-gjenvinning-av-plastemballasje-fra-norske-husholdninger-667.aspx

http://ostfoldforskning.no/publikasjon/klimaregnskap-for-avfallshandtering-fase-i-og-ii-576.aspx

http://ostfoldforskning.no/publikasjoner.aspx

Side 7 av 10


Modahl, I.S. (2013): Innføring av CED som indikator for behandling av avfall og samling av klimaresultat

for alle analyserte avfallstypar. Lukka arbeidsrapport AR 01.13, Østfoldforskning, Fredrikstad.

IPCC (2007): IPCC Fourth Assessment Report: Working Group I Report “The Physical Science Basis”. Assessment report. Intergovernmental Panel on Climate Change. http://www.ipcc.ch/ipccreports/ar4-wg1.htm.

Side 8 av 10


Vedlegg

I samråd med Grete Rasmussen er det laga figurar med eit utvalg av resultata. I hovedfiguren er det valgt

å vise berre ein versjon av metallavfall (10% al og 90% stål) og berre to behandlingsmåtar for våtorganisk

avfall (forbrenning og biogassproduksjon med oppgradering til drivstoff (biorest brukt som gjødsel)). I

tillegg er alle dei analyserte behandlingsmåtane for våtorganisk vist i ein separat figur.

Figur 3 Klimabelastning fordelt på livsløpstrinn (utvalgte avfallstypar og behandlingsmåtar).

-3

-2

-1

0

1

2

3

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Bio

logi

sk b

eh

and

ling;

bio

gass

pro

du

ksjo

n m

ed

op

pgr

ade

rin

g ti

l dri

vsto

ff

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)



kg C

O2

-ekv

./kg

avf

all

Klimagassutslepp per kilo avfall ved avfallshandtering, vist per livsløpsfaseResultat for glass, metall, papir, papp, tre og restavfall frå OR 18.09 (2009), plast frå OR 10.11 (2011) og våtorganisk til

biogassproduksjon frå OR 34.12 (2012).

Erstatta materiale og energiAvfallsbehandlingTransportetappe 3Transportetappe 2Transportetappe 1

Side 9 av 10


Figur 4 Netto klimabelastning (utvalgte avfallstypar og behandlingsmåtar).

-3

-2

-1

0

1

2

3

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Mat

eri

algj

en

vin

nin

g

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Bio

logi

sk b

eh

and

ling;

bio

gass

pro

du

ksjo

n m

ed

op

pgr

ade

rin

g ti

l dri

vsto

ff

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)

Forb

ren

nin

g m

ed

en

erg

iutn

ytti

ng

(ers

tatt

ar n

ors

k fj

ern

varm

em

iks,

20

08

)



kg C

O2

-ekv

./kg

avf

all

Netto klimagassutslepp per kilo avfall ved avfallshandteringResultat for glass, metall, papir, papp, tre og restavfall frå OR 18.09 (2009), plast frå OR 10.11 (2011) og våtorganisk

til biogassproduksjon frå OR 34.12 (2012).

Side 10 av 10


Figur 5 Klimabelastning fordelt på livsløpstrinn for våtorganisk avfall.

Figur 6 Netto klimabelastning for våtorganisk avfall.

-0,4

-0,3

-0,2

-0,1

0

0,1

0,2

Forbrenning med energiutnytting (erstattar norsk fjernvarmemiks,

2008)

Biologisk behandling; kompostering

Biologisk behandling; biogassproduksjon med

varmeproduksjon (erstattar

fjernvarmemiks 2008)


elproduksjon


oppgradering til drivstoff


oppgradering til drivstoff (med

avvatning av biorest, våtfase til renseanlegg)



avvatning av biorest, våtfase som gjødsel)

Våtorganisk avfall

kg C

O2

-ekv

./kg

avf

all

Klimagassutslepp per kilo avfall ved avfallshandtering, vist per livsløpsfaseResultat for glass, metall, papir, papp, tre og restavfall frå OR 18.09 (2009), plast frå OR 10.11 (2011) og våtorganisk til biogassproduksjon frå OR 34.12 (2012).


Avfallsbehandling

Transportetappe 3

Transportetappe 2

Transportetappe 1

-0,25

-0,20

-0,15

-0,10

-0,05

0,00

0,05

Forbrenning med energiutnytting (erstattar norsk

fjernvarmemiks, 2008)

Biologisk behandling; kompostering


varmeproduksjon (erstattar

fjernvarmemiks 2008)


elproduksjon


oppgradering til drivstoff



avvatning av biorest, våtfase til renseanlegg)



avvatning av biorest, våtfase som gjødsel)

Våtorganisk avfall

kg C

O2

-ekv

./kg

avf

all

Netto klimagassutslepp per kilo avfall ved avfallshandteringResultat for glass, metall, papir, papp, tre og restavfall frå OR 18.09 (2009), plast frå OR 10.11 (2011) og våtorganisk til biogassproduksjon frå OR 34.12

(2012).


Notat fra Njål Arge, Civitas, januar.2013

Dagens sykkelandel i Fredrikstad er 5,3 %. Sykkelandelen ligger over 5,3 % i avstander opp til 5 km. Høyest er den for reiser mellom 1 og 2 km. På avstander over 8 km faller sykkelandelen under gjennomsnittet. RVU 2006 for Nedre Glomma viser at 24 % av alle bilreiser var under 2 km og 55 % under 5 km. Tatt klima og topografi i betraktning, har regionen et stort potensial for sykkelbruk.

Fredrikstad har som mål at 16 % av alle reiser skal gjøres med sykkel. Det forutsettes en lineær økning i sykkelandelen fra dagens i 2014 til oppnådd mål i 2023.

Civitas og Numerika har utviklet en modell for beregning av virkninger på klimagassreduksjon ved overføring av bilreiser til sykkel og gange. (SOGMOD). Modellen forutsetter samme fordeling av sykkelandeler på de ulike avstandsbåndene som i dag, men på et høyere nivå. Grunnlagsdata er ellers hentet fra nasjonal RVU 2009. Modellen forutsetter at alle utslippsreduksjoner tas fra bilreiser og kollektivreiser som overføres til sykkelreiser på de korresponderende avstandsbåndene. Utslipp fra personbiler regnes kun fra selve kjøringen. Underliggende veitrafikkvekst drives i modellen kun av fremskrevet befolkningsvekst. Det er ikke forutsatt endringer i antall daglige reiser per person eller reiselengde.

Modellen gir følgende resultat: 2014 - 2023:

Reduksjon 18 900 tonn CO2-ekvivalenter dersom mål om 16 % sykkelandel oppnås innen 2023 i forhold til om sykkelandelen forble på 5,3 % i hele perioden.

Beregnet effekt av økt sykkelandel


Kommunale bygg koblet til fjernvarme:

Bygg 2009 2010 2011

LYKKEBERG SIDEBYGG 163 810 219 896 180 638

LYKKEBERG HOVEDBYGG 163 205 209 906 180 465

RÅDHUS OG KINO, NYGAARD 1 305 433 1 526 531 1 218 321

NAV, BRYGGERIVEIEN 2-4 316 747 472 132 271 402

KULTURSKOLEN, K.G. MELDA 197 770 285 137 218 030

BRANNSTASJONEN, ST. CRO 745 081 859 691 798 641

GUDEBERG BARNE- OG UNGD 789 180 1 160 443 828 070

CICIGNON BARNE- OG UNGD 1 255 700 1 290 320 1 010 830

TRARA SKOLE 728 010 914 210 845 690

LUNDHEIMKOLLEKTIVET, JO 99 337 116 380 90 678

FREDRIKSTAD KUNSTFORENI 97 926 127 009 95 678

KONGSTENHALLEN 1 644 990 2 307 670 2 229 590

LYKKEBERGHALLEN 334 674 374 654 298 880

ST. CROIX-HUSET 342 712 388 629 342 381

GATEVARME I GÅGATA 470 640 643 850 405 960

GATEVARME v/ RÅDHUSET 266 125 557 447 236 995

I tillegg er følgende kommunale bygg knyttet til fjernvarme: Sagabakken skole, Sagabakken flerbrukshall, Fredrikstad hovedbibliotek og Alders hvile i Cicignongata. Disse ble koblet til fjernvarme i 2012.

Kommunale bygg med varmepumer:

Anlegg Utstyr Antall Avgitt effekt Kw Opptatt Effekt Kw

Smedbakken Ciat LGP400 2 191,3 64,7

Torsnes Skole Cial LGP 600 1 159,1 52,3

Sulkiveien Ciat Ageo 50H 1 13,3 3,97

Ambjørnrød Ciat LGP150 1 39,7 11,8

Borge Sykehjem Ciat ILD900 1 269,8 83,3

Fjeldberg Sykehjem Ciat LGP350 2 179,2 53,6

Kjølberg Øst Ciat LGP 540 1 138 42,3

Kjæråsen Barnehege Ciat LGP150 2 77,7 22,2

Hauge Skole Ciat ILDH500 1 103,6 48,2

Gressvik Sykehjem Ciat LGP400 2 190,8 64,9

Glemmen Sykehjem 1 Ciat LGP200 2 102,8 35,1

Glemmen Sykehjem 2 Ciat LGP300 2 153,4 53,8

Njålsvei Ciat LGP120 1 29,8 9,4

Langøyåsen Barnehage Ciat LGP200 1 52,6 13,6

Kjølstad Barnehage Ciat IVDC200 1 40,2 17,2

Rødsmyra Skole Ciat LGP800 1 206,1 73,6

Tabellen viser avgitt effekt Kw – opptatt effekt Kw = spart effekt Kw. Kvernhuset skole er ikke med i tabellen.

Bygg koblet til fjernvarme / Oversikt over varmepumper

Documents

Klima- og energiplan for Fredrikstad kommune 2013 - 2017 · 2017. 11. 28. · Klima- og energiplan 2013 - 2017 Forord . Fredrikstad kommune rullerer sin klima- og energiplan for andre