Pensjonsreformen:- endret innretning av folketrygden- utfordringer for offentlig sektor

Forsvar offentlig tjenestepensjon Oslo 5. mars 2009

Jan MnneslandUtdanningsforbundet

Pensjon i prosent av lnn, dagens ordningTall per 30.04.076421

FolketrygdenPensjonskommisjonens begrunnelse:

eldreblgen gjr at dagens system krever sterk kning i statens utgifter

skattekninger er ikke aktuelt, gir et innsparingsbehov

- flgelig: folketrygden m reduseres

Endret beregningsmetodikk

Hentet fra SSBs notat til pensjonskommisjonen, Brunborg og Texmon februar 2003

Alternativer til innstrammingOle Myrvold: dette er et statlig ansvar. Kan takles via justering av skatteinngangen.De Facto: innsparingsbehovet dekkes med 5 % skattekning. Realdisponibel inntekt kes med 85% istedenfor 100% fram til 2050.Demografi: mer serise framskrivinger fjerner omlag 2/3 av innstrammingsbehovetEr oljefondet et pensjonsfond? Hva da med en mindre strikt handlingsregel?

LOs samfunnskonomiske avdeling (2004): finnes ingen konomiske begrunnelserEt politisk nske om ke sysselsettingen ved redusere og endre innretning p pensjonssystemet

Nye opptjeningsreglerfra bestersregel til allersregelbedre opptjening ved omsorgsfravropptjening ved vernepliktopptjening ved ledighetingen opptjening under studier

Oppsummering ny opptjeningsmodell:

Vinnere: - inntekt mellom 6 og 11 G- mer enn 40 rs jevn opptjening(- inntekt under 3,8 G)

Tapere:- ujevn inntekt- deltid, studier

Reduksjon i rlig ytelse pga. ny indeksering ved uttak 67 r, 1,5 % rlig reallnnsvekst

67 r 075 r- 5,8 %80 r- 9,2 %90 r-15,7 %100 r-21,7 %

Tidligpensjonering og avkortningDagens aldersgrense 67 rNy folketrygd: Kan ta ut tidligpensjon fra 62 r mot avkorting i pensjonFordele pensjonskapitalen over flere r som pensjonistAvkorting/kning i rlig ytelse sammenliknet med uttak 67 r** Forutsatt reallnnsvekst 1,5 pst og inklusive effekt av regulering av lpende pensjon 0,75 pst. Kilde: St.meld. nr. 5 (s. 115)

62-2663-2264-1765-1266-66706877241

Levealdersjustering, reduksjon i rlig ytelse ved pensjonering 67 r Opplegget fra St.meld. nr. 5

2010 02020- 4,1 %2030- 9,1 %2040-13,6 %2050-17,9 %

To effekter av forsinket registrering:- redusert opptjeningsprosent, satt til 20,47, skulle vrt 22,97 - for rask vekst i delings- og forholdstall de frste rene

Nytt element i hringsnotatet:arvegevinst:Beregnes som det belpet pensjonskassen sparer ved at noen dr fr de pensjoneres

Tillegges rskullets opptjeningsprosent, som dermed settes tilsvarende lavere (18,1 og ikke 20,47 %)

Svekkes over tid pga. forventet reduksjon i ddelighet

Mindre gevinst ved tidlig uttak, kes opp til uttak 75 r

Innarbeides i delingstallene, som settes lavere enn hva levealderen skulle tilsi

Reduksjon i rlig ytelse ved pensjonering 67 r

Svekket opptjeningsprosent i ny modell, fra (2021-2029) av: 0,52 %-poeng, eller 2,5 % av 2010-pensjonen

St.meld. nr. 5Hrings-notatets modellOt. prop-modell2010 0002020- 4,1 %-8,3 %-5,1 %2030- 9,1 %-17,0 %-17,0 %2040-13,6 %-22,1 %-22,1 %2050-17,9 %-26,7 %-26,7 %

Effekter for folketrygdens konomi, hringsnotatets endringer- redusert opptjening som effekt av beregningen av delingstall: 5 mrd. kr i 2050- innfring av arvegevinst: 4,5 mrd. kr i 2050

Ble lovet tilbakefrt

Hva sier ot.prop om dette?- Viser til innstrammingen p 9 mrd. i 2050- trekker fra 1 mrd. pga. endret levealdersjustering i forb. med tariffoppgjret 2008- trekker fra 3 mrd. pga. kt minstepensjon 2010havner p 5 mrd, gjentar ikke lftet om tilbakefring

Ny AFP i privat sektorPslagsmodell fra og med 1949-kulletPslag p folketrygden med 0,314 % pr. r i tillegg til folketrygden, levealderjusteresPslaget 19 200 kr hyere fr 67 r enn etter, nominelt avvik10 000 kr ekstra fram til gradvis avvikling for kullene 1954-1962, ker 400 kr rlig for motvirke levealdersjusteringen, lnnsreguleresInntil 1948-kullet: opprettholder dagens ordning

Inntektskravet for tidlig avgang:Den livsvarige delen av AFP-pslaget skal medregnes i inntektskravetTilleggshringen: illustrerer med hva kravet blir om ogs kompensasjonstillegget medregnes, men foreslr at det skal det ikkeGarantipensjonen avkortes mot inntektspensjon, men ikke mot AFP-pslaget.

Inntektskrav for avgang 62 r (ved jevn inntekt, 2008-kr.)

Ugifteover 35 rover 40 r2011Med AFP280.000273.000Uten AFP338.000338.0002050Med AFP181.000159.000Uten AFP400.000350.000

Oppsummering AFPlike god som dagens for de med 40 rs jevn opptjening og for rskullene 1943-1953et tap for de med kortere opptjeninget tap for senere rskull som fr redusert utbetaling ved levealdersjusteringfra tidligpensjon for sliterne til pslag for de som vil jobbe lenge

Tariffavtalenes fringer for offentlig AFP:

etter mnster fra privat sektorvurdere utformingen av tonivuttakvurdere innretningen av kompensasjonstilleggetskal ikke tape rettigheter ved bytte arbeids-giver innen offentlig og mellom offentlig og privat sektor

*Offentlige tjenestepensjoner: utvalgAvtalene i 2008-oppgjret gir fringer som gjentas i utvalgsmandatet.Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlnn i offentlig sektor (bruttoordninger) viderefrestilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonsordningeneomfattes av delingstall og ny indekseringtjene opp mer pensjon hvis man jobber lenger, og den rlige pensjonen skal vre hyere desto senere den tas utskal kunne kombinere arbeid og pensjon uten avkortingvurdere bredden i yrkesmnstrene i offentlig sektor, dvs utdanningslengde, deltid, kvinneandel

vrige forhold som skal vurderes:vurdere sraldersgrensene vurdere hvordan ufredelen av offentlig tjenestepensjon kan tilpasses en overgang til ufrestnad i folketrygden. utvalget skal vurdere nr nye regler skal tre i kraft, hvem de skal omfatte og hva slags overgangsordninger en skal ha. utvalgets forslag skal ikke fre til at kostnadene knyttet til offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor ker.

2. Utvalgets mandat (forts.)

*6267Pensjon65

Momenter til vurdering offentlig:sterkere grunnlovsvern tjenestepensjonerstrre andel med lengre utdannelse uten lnnsmessig uttellingoffentlig sektor trenger gode pensjons-ordninger for rekruttere og holde p kvalifisert arbeidskraftviktig beholde 30-rsregelensektoriell likelnn: krever oppjustering av niv

Hva kan vi vente fra utvalget?modeller, hvor partene ikke tar stillingbruttomodell og pslagsmodell (pslag er utenfor mandatet, men vil nok like fullt bli lagt fram som et alternativ)vil alternative utforminger av brutto-modellen bli illustrert? Eks. skille fr/etter 65 r?omfordeling av betalingsfordelingen?Mye vil forbli uavklart etter 27. februar

UNIOs REPRESENTANTSKAP desember 2008:OFFENTLEGE TENESTEPENSJONAR M SIKRASTBRUTTOPRINSIPPET STR FASTMINST 66 % AV SLUTTLNFR 65 R SOM I DAG (UDF)30 R OPPTENING

*DENNE VISER FORHOLDET MELLOM OFF. TENESTEPENSJON OG FOLKETRYGDA

SJ P GAPET , SJ P 6 G , DET ER EIN SNITT PENSJONIST GR AV MED 420.000 FR MIN. 277.000, VILLE FTT CA. 218.000 ( CA. 60.000 )

Nr det tidligere skjedde en innstramming av folketrygden ble ikke de offentlige pensjonistene direkte berrt av det. 1991, 3 % ?, Pensjonskassene betalte mellomlegget.

* NB: OPP TIL 12 G : FLATT

* NB: AFP: FR 62 TIL 64 R , BERRE FOLKETRYGDA SOM GJELD

Vi m m.a.o komme inn p hva som skjer med folketrygden.*