Irritabel Tarm Syndrom

Diagnoseverktøyet ROMA IV og biomarkører

Per G Farup

Professor, NTNU, Trondheim

Forskningsrådgiver, Sykehuset Innlandet HF, Gjøvik

Rome III: Functional GI Disorders

Rome IV: Disorders of the Gut-Brain Interaction

Mage-tarm plager av ukjent årsak

Gastrointestinal disorders

……“without a structural basis to explain its clinical features, our understanding of

these disorders adhere to a biopsychological model wich is best represented for

these disorders in the growing field of neurogastroenterology.

Symptoms are generated based on a complex interaction among factors such as

microbial dysbiosis within the gut, altered mucosal immune function, altered gut

signalling (visceral hypersensitivity) and central nervous system dysregulation of

the modulation of gut signalling and motor function.

Drossmann DA, Hasler WL. Gastroenterology 2016; 150: 1257-61

3

The ROME Criteria

Kongress i Roma i 1988

Rome III – 2006 Rome IV - 2016

1048 sider

4

Rome IV – Classification of

Disorders of the Gut-Brain Interaction

8 hovedgrupper 32 undergrupper 32 under-undergrupper

5

IBS – Rome: Diagnostic criteria

ROME III

Recurrent abdominal pain or discomfort at least 3 day/month in the last 3 months, associated with 2 or more of the following:

1. Improvement with defecation

2. Onset associated with a change in frequency of stool

3. Onset associated with a change in form (appearance) of stool

Criteria fulfilled for the last 3 months with symptom onset at least 6 months prior to diagnosis

ROME IV

Recurrent abdominal pain, on average, at least 1 day per week in the last 3 months, associated with 2 or more of the following criteria:

1. Related to defecation

2. Associated with a change in frequency of stool

3. Associated with a change in form (appearance) of stool

Criteria fulfilled for the last 3 months with symptom onset at least 6 months before diagnosis

6

IBS: Undergrupper og avgrensning til FC og FD

7

IBS- Diagnose

• Tilfredsstille Rome IV kriteriene

• Diagnostiske tester hos alle (NICE anbefalinger april 2017)

– Blodstatus (full blood count)

– SR

– CRP

– Cøliaki test (endomysium antistoff eller vevs transglutaminse)

• Ikke nødvendig hos alle (NICE 2017)

– Ultralyd; recto/sigmoideoskopi; coloscopi/ rtg. colon; stoffskiftetester; tarmbakterier/parasitter;

blod i avføringen; Hydrogen pusteprøve (laktose intoleranse, bakteriell overvekst [2008]).

• Bør utredes videre («red flags»)

– Debutalder > 50 år

– Vekttap

– Blod i avføringen

– Feber

– Kvalme / oppkast

– Magesmerter uten relasjon til avføringen

– Vedvarende eller nattlig diare

– Anemi (jernmangel)

8

Biomarkør – Definition og bruk

• Biologisk markør (biological marker /biomarker):

– A characteristic that is objectively measured and evaluated as an

indicator of normal biological processes, pathogenic processes,

or pharmacologic responses to a therapeutic intervention

Biomarkers Definitions Working Group 2001

• Bruksområder

– Diagnostikk

– Type og stadieinndeling av sykdom

– Prognose

– Behandlingseffekt

9

IBS - Biomarkører

Gut 2009; 58: 1571-5

10

IBS - Biomarkører

Krav til en god biomarkør

• Akseptabel for pasientene

• Enkel i bruk for helsevesenet

• Høy reproduserbarhet

• Lav variabilitet (innen definerte

pasientgrupper)

• Diskriminere godt mellom grupper

• Billig

11

IBS – biomarkør - blodprøver

Lembo et al. AP&T 2009; 29: 834-42

Sensitivity 50%; specificity 88%; accuracy 70%.

Jones MP et al. AP&T 2014; 39: 426-37 34 blodprøver + 4 psykologiske markører

12

IBS – biomarkører – tarmfunksjon

• Motilitet i tynn- og tykktarm (manometri)

• Trykk og elastisitet (barostat)

• Følsomhet en lovende metode

– Sensitivitet 63-96%; Spesifisitet 71-90%

Ludidi et al. Neurogastroenterol Motil (2012) 24, 729–e346

13

IBS – biomarkører – CNS bilder

A striking finding among interventions was the

substantial influence that patient variables (e.g., sex,

psychological and disease related factors) had upon the

identification of neuroanatomical differences in structure

and connectivity.

CONCLUSION:The field of neuroimaging can provide

insight into underlying physiological differences that

distinguish patients with IBS from a healthy population

CNS bildediagnostikk:

• Ikke egnet til diagnostikk av IBS

• Kan kanskje få en plass som prediktiv biomarkør for effekt av antidepressiv og psykologisk behandling

14

IBS – biomarkører – feces

Inflammasjonsmarkører

• Kalprotektin og laktoferin

– Skiller IBS fra IBD, men ikke fra friske

• Graniner – for lite undersøkt

• Gallesyrer

– Gallesyremalabsorpsjon - egen sykdom?

• Tarmfloraens sammensetning

• Tarmfloraens funksjon

– Korte fettsyrer

Aasbrenn M et al. Bennet et al. Gut and Liver 2015; 9: 318.31 Farup PG et al. BMC Gastro 2016 16:51

15

IBS – biomarkører - tarmveggen

• Biopsier

– Mastceller, T- og B-lymfocytter

– Cytokiner (TNF og Il10?)

– Økt mengde celler: Kromogranin A, Peptid YY, Somatostatin

• Ultralydmålinger av veggtykkelse

• Tarmpermeabilitet

– In subsets of IBS patients, increased intestinal permeability, brought on by a variety of different triggers, is likely connected to facilitating mucosal inflammation and activation of visceral pain.

Camilleri et al. Am J Physiol 2012; 303:G775-85

El-Sahly et al. Gastro Res Pract 2014; ID 462856 Redusert menge Kromogranin A celler i duodenum Sens: 86%; Spec 96%

El-Sahly et al. Peptides 2015; 67: 12-9 Redusert menge PYY og økt mengde Somatostatin celler i rektum Sens: 86%; Spec 96%

16

IBS – biomarkører - psykologi

• Psykologisk komorbiditet er hyppig

• Uegnet som biomarkør fordi

– Stor interindividuell variasjon

– Stor variasjon over tid

Sood R, et al.

17

IBS – diagnostiske biomarkører

Hvorfor har ikke forskningen funnet diagnostiske biomarkører for IBS?

• IBS er en bio-psyko-sosial lidelse med et mangfoldig sykdomsbilde.

• IBS har ukjent etiologi

• IBS har en meget kompleks patofysiologi

• IBS er ikke en sykdom, men flere sykdommer med felles symptomatologi.

Hva bringer fremtiden?

• En kombinasjon av noen få biomarkører??

• Vi diagnostiserer flere sykdommer slik at IBS blir en mindre gruppe?

– Mikroskopisk colitt

– Gallesyreindusert diare

– Ikke-cøliaki gluten/hvete intoleranse?

– FODMAP intoleranse??

– Matvareintoleranse????

18

Litteratur

• s

https://www.bioingenioren.no/contentassets/c7e53886e4d841ac94c12f56320fbb27/diagnostikk-av-irritabel-tarmsyndrom-_-finnes-det-gode-biomarkorer.pdf

19