Upload
ngodat
View
217
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
IBS - Å leve med irritabel tarm Kurs, 2-dagars gruppeundervisning – IBS-skule.
Kurset er for personar med IBS/og eller pårørande6 og 7/november/2018
Ålesund Sjukehus
Medisinsk avdeling,
i samarbeid med læring og meistringssenteret.
Skule No_7
Nasjonal kompetansetenestefor funksjonelle mage-
tarmsykdommer
Magetarmskule på nettINTRO
-Intro med Birgitte https://youtu.be/aJ6Lrjo328c
-Intro med Silje https://youtu.be/wlga--7j2Kc
MODUL1 (LEGE)
-Intro med Trygve https://youtu.be/3Jk-3C8cSYw
-Fordøyelsessystemet https://youtu.be/1LHF3CpucQw
-Magesekk med suppe https://www.youtube.com/watch?v=EP0D9uCv-9I
- Fordøyelse og absorpsjon av næringsstoffer https://youtu.be/jBE2ZGBqfU0
MODUL2 (FYSIO)
-Intro med Eirik https://youtu.be/P5ASDxkTMBo
-Eirik med modell viser feil pustemønster https://youtu.be/BoMhEOTpyl4
-Eirik med modell viser god kroppsholdning https://youtu.be/prbPUQaKBwI
MODUL3 (GENERELLE RÅD MED KEF)
-Intro med Synne https://youtu.be/vofPUVztBas
MODUL4 (PSYKIATER)
-Intro med Jørn https://youtu.be/WmrTmBeJwSA
MODUL 5 (FODMAP MED KEF)
-Intro med Synne https://youtu.be/bkf0s46nXxc
- Fordøyelse og absorpsjon av næringsstoffer https://youtu.be/jBE2ZGBqfU0
-Intro –hva er FODMAP https://youtu.be/bCSYrL_AQzo
-Hvordan FODMAP virker i tarmen og hvilke symptomer de gir https://youtu.be/iYO0VwWzsJE
-FODMAP-gruppene og matvarer https://youtu.be/7yjoAtaVgiA
-Frokost og lunsj-alternativer https://youtu.be/VU5ruaFBjJ0
-Middag https://youtu.be/MbwT5BvRANk
-Smakstilsetninger https://youtu.be/LIKx3gCGznc
-Kostfiber og tilsetninger https://youtu.be/uF7kwIY46aY
-Avslutning med Silje https://youtu.be/PnzEmVpjjYM
08/02/2019 3
IBS og informasjon• For mange har det nettopp vore slik
• Alle prøver undersøkingar er fine
• Du har
– truleg irritable tarm,
– irritable tarm syndrom
– nervøs tarm,
– nervøs tjukktarm,
– du får ta problemet vidare med fastlege,
– dette kan du lese om på nettet, men alt er heilt fint
08/02/2019 4
www.helse-bergen.no/nkfm
NKFM
o Nasjonal kompetanseteneste for funksjonelle mage-og tarmsjukdommar (NKFM)
o Oppretta hausten 2014
o Spreier fagutvikling, forsking og undervisning
o Landsdekkende tilbodfor helsepersonell og andre med behov for informasjon
https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-funksjonelle-mage-tarmsykdommer-nkfm
www.helse-bergen.no/nkfm
Aktuell forsking
o MPH-IBS
o MIBS
o FMT
o Låg-FODMAPo Kartlegging av
IBS-C
Bilde er hentet fra: http://forskning.no/content/nistemat-i-bobleplast-og-epler-i-torvmose
o Kartlegge rollen av allergi og immunologi ved IBS
Aktuell forsking?
08/02/2019 7
• https://www.youtube.com/watch?v=4t9EkjPXHa4– IBS og Fecal microbiota transplantasjon ved Peter Holger Johansen 15 min
• https://www.youtube.com/watch?v=zWobBduGUR0– Calanus olje professor Arnold Berstad 7 min
Målsetnad IBS - opplæring i gruppe
o Auka forståing og kunnskap om sjukdommen / plagene
o Høve til betre meistring av kronisk / tilbakevendande plager. Hjelp til sjølvhjelp
o Auka kjensle av tryggleik
o Bidra til å bli friskare
o Høve til omfattande og rett informasjon til fleire
o Lære av kvarandre sin erfaring
www.helse-bergen.no/nkfm
08/02/2019 9
• https://www.youtube.com/watch?v=MMctnXPN1Ck– IBS ved professor Trygve Hausken 1 time 25 min
IBS - tema
o Sjukdomslære og førekomst
o Symptom
o Årsak
o Behandling / meistring
o Utsikt (Prognose)
www.helse-bergen.no/nkfm
IBS - Pathophysiology
Sentral nerve-
systemet (CNS)
Autonome nerve-
systemet (ANS) +
spinal nervesystem
(Tarm-hjerne-tarm akse)
Enteriske (tarmen)
nervesystem (ENS)
IBS
Genetisk predisposisjon
Familiemiljøet tidleg i livet
Unormaltarmrørsle Kjenslevare tarmorgan (viscera)
Psykologiske faktorar
Betennelse (låggradig)
Bakterie flora
Hjerne-tarm samspeletvia CNS-ENS
Modified Hoff 2016
Mage-tarmsystemet_smerteutløysande
• Refluks
• Malabsorpsjon
• Diare
• Inflammasjon
• Tumor
• Bløding
• Trombose
• Infeksiøs
• Toksisk
• GI-funksjon
• GI-akutte smerte
• GI-kroniske smerte
• GI-kronisk ideopatiske smerte
Akutt smerte typisk ved vevskade
• T.d. brenne seg på ovn
• Smerte er nyttig
• Forbigående
• Står i forhold til skaden
Angst og smerte
Evnen til å føle smerte ved akutt vevsskade er nødvendig for overlevelse
For å kunne nyttiggjøre seg sin smertefølelse må individet også kunne reagere med frykt, bekymring, angst og avverge adferd
Smerte frå innvoller (viscera)– har nokon særtrekk
• Ikkje frå alle organ i buken – ( mest fra holorgan og peritoneum/pleura)
• Inkomplett korrelasjon til vevskade – (skjære og strekke)
• Diffuse og dårleg lokalisert
• Medfører ofte auka kjensle (hyperalgesi)
• Ofte andre medfølgande sjukdom (komorbiditet)
Kroniske smerter
• Ikkje som akutte smerter med vevsøydelegging
• «Dysfunksjon» i nervebaner
– nervesystemets oppførsel etter læring og skade
– sum av belastningar/opplevingar
• Din reaksjon på smerter og andre trusler bidreg
Bekymra, helseangst, katastrofetenking, frykt,angst, depresjon, håpelaust, negative forventningar,Negative assosiasjonar, NEGATIVE MENING, STRESS,
omgjevnaden, uråd å føresjå, Manglande kontroll, dårlig samvit, SKAM,
urettferd.
Funksjonelle tarmlidingar
Kjenslevar for mat
Funksjonell dyspepsi
Funksjonelle øsofagus -lidingar
IBS
www.helse-bergen.no/nkfm
IBS - ein funksjonell sjukdom
o Funksjonell mage-tarmliding er sjukdom i tarmen
o Vi kan ikkje påvise årsaka med utgreiing som t.d. radiologisk (ultralyd, CT, MR), gastroskopi/kolonskopi med eller utan vevsprøve (biopsi)
o Problemet er at samspelet i organet er skipla og gjev symptom
o Nye metodar vil i framtida truleg kunne påvise kjelda/-ene til dette
o Nedsett livskvalitet!
www.helse-bergen.no/nkfm
Ulike typar IBS
o IBS-C: Hovudsakleg forstopping=C (obstipert)
o IBS-D: Hovudsakleg diare=D
o IBS-M: Alternerande / vekslande type=M
o Mange pasient vekslar mellom gruppene
www.helse-bergen.no/nkfm
Gastroenterology, Volume 150, Issue 6, 2016,
1393–1407.e5
Functional Bowel Disorders: Rome IV
Modified Hoff 2016
IBS - førekomst
o 10-(20) % av befolkninga har denne plaga ein eller annen gong i løpet av sitt liv
o Gjeld halvparten av dei som kjem å klagar over mageplager til fastlegen
o Fleire kvinner enn menn (ca. 2:1)
www.helse-bergen.no/nkfm
Førekomst av IBS
www.helse-bergen.no/nkfm
20 – 30 %
70 – 80 %
Kven oppsøkjer lege?
Dei som ikkje går til
lege
Fastlege
Spesialisthelsetenesta
o Fleirtalet lever med symptoma utan å konsultere lege
o Ei mindre gruppe har mykje plager og eit stort behov for helsetenester
www.helse-bergen.no/nkfm
Den generelle befolkninga
Mageplager i heile
befolkninga
IBS
5 % alvorleg
25 % moderat
70 % mild
10 % går til lege
90 % går ikkje til lege
www.helse-bergen.no/nkfm
Canavan et al. 2014 .Clin Epidemiol. 2014; 6: 71–80.
Kor mange i verda har IBS?
www.helse-bergen.no/nkfm
Kva kjenneteiknar tilstanden?Forstopping
DiaréSmerterUbehag
Gassrelaterte plagerOppblåst
Vind (Flatulens)
www.helse-bergen.no/nkfm
Fermentering
Bakteriell overvekst Luftsmerter
TynntarmTjukktarm
http://www.worldgastroenterology.org/wgo-gastroenterology.html
Tynntarm
Tjukktarm
Endetarm
www.helse-bergen.no/nkfm
Hjerne – tarmaksen
www.helse-bergen.no/nkfm
Stressfaktorar
o Nesten kva som helst av belastingar i livet:
o Økonomiske vanskar
o Problem på arbeidsplassen
o Samlivsproblem
o Kronisk stress er problemet, ikkje akutt stress!
www.helse-bergen.no/nkfm
Stress
Symptom som støtter diagnosen IBS
o Endra avføringsfrekvens
o Endra utsjånad på avføringa: klumpete, hard, blyanttynn, sauelort eller laus/vasstynn
o Endra avføringsmønster: smerte, hasteavføring, ufullstendig avføring (tøming)
o Slim i avføringa
o Luftplager eller kjensle av å være oppblåst
www.helse-bergen.no/nkfm
Symptom/syndrom utanfor magetarm og funksjonell mage-tarmliding
Fibromyalgi
Kjeveledds liding
Blærebetennelse
Kronisk hovudpine Migrene hovudepine
Kronisk utmattingssyndrom
Kronisk ryggsmerte
Kronisk bekken smerte; smerte ved samleiePremenstruelt syndrom; menstruasjonssmerte
Modified Hoff 2016
og nokon til……
o Halsbrann
o Kjensle av å vera trøytt
o Depresjon eller angst
o Frysing
o Streve med pusten
www.helse-bergen.no/nkfm
Korleis stiller ein diagnosen IBS ?
o Direkte: ut i frå sjukehistorie, normal klinisk (kroppsleg) undersøking, nokre blod- og avføringsprøvar
o Indirekte etter gjennomført ei rekkje undersøkingar: kolo- og gastroskopiar, røntgenundersøkingar, ultralyd etc. Målet er då å ikkje påvise andre sjukdommar, og på eit eller anna tidspunkt konkludere med IBS
www.helse-bergen.no/nkfm
Sjukdom som må avkreftast(oftast ikkje naudsynt med ekstensiv undersøking for å avkrefte diagnose)
o Cøliakio Laktoseintoleranseo Annan matvareintoleranseo Sår i magesekken eller
tolvfingertarmeno Ulcerøs kolitt eller Crohn’s
sjukdomo Sviktande bukspyttkjertelo Kreft i tarm
www.helse-bergen.no/nkfm
Alarmsymptom
o Blod i avføring
o Vekttap
o Nattlege smerter / diaré
o Unormale funn ved kroppsleg undersøking
o Anemi (låg blodprosent)
o Familiehistorie på kreft eller betennelse i tarm (ulcerøs kolitt eller Crohn’s sjukdom)
o Obs pasienten meir enn 50 år og kort sjukehistorie
www.helse-bergen.no/nkfm
www.helse-bergen.no/nkfm
Symptomkvalm
e
op
pb
låst
sm
ert
e
fors
top
pet
dia
re
utm
att
et
0
1
2
3
4
5
6
sym
pto
msco
re
o 100 post-Giardia-pasientar frå Bergen 2004-5
www.helse-bergen.no/nkfm
Sjølvrapportert sterk reaksjon på mat
o Nesten kvar fjerde nordmann rapporterer unormale reaksjonar på ein eller fleire typar matvarer
o Svært få (berre 1-3 %) har «ekte» matallergi etter grundig allergi utgreiing
o Denne gruppe pasientar har ofte irritabel tarm
www.helse-bergen.no/nkfm
Allergisenteret HUS
o Utgreier pasientar med allergi tilstandar inkludert mistanke om matallergi og intoleranseo Blodprøvar (total IgE og spesifikk IgE med luftvegs- og matvarepanel,
supplert med andre mistenkte matvarer)
o Prikktestar i hud (luftveg og matvarepanel)
o Spesialundersøkingar, som histamin frigjøringstest (HRT), basofilaktiveringstest (BAT) og komponent diagnostisk
o Klinisk ernæringsfysiolog (provokasjonstestar)
www.helse-bergen.no/nkfm
Behandling av IBS
o Kostråd
o Fysisk aktivitet
o Medikamentelle råd
o Alternativ behandling
o Psykoterapi
o stress-meistring
o kognitiv behandling
o hypnoterapi - sjølvhypnose
o Andre råd
IBS – Diett råd
• Regelmessige måltid
• Små, hyppige måltid
• Fett redusert
• Kaffi?
• Psykologiske triggarar
• Redusere laktose and fruktose
• Redusere gass-produserande mat
• Fiber – type/dose?
• Eliminere kveite / kveitehaldige produkt
• Låg FODMAP diett
Modified Hoff 2016
www.helse-bergen.no/nkfm
Andre kostråd
o Regelmessige måltid
o Variert kost - ikkje store mengder av ein mattype, eks store mengder sukker etc. Ikkje for mykje ”5 om dagen”
o Drikke nok
o Ved smerter etter måltid, o et oftare og mindre (4-6 måltid)
o Ved forsøk på endring i kosten, vær tålmodig, vente i 2 månadar for å vurdere effekten
o Mjølk:o Syrna mjølk betre enn søt
o Eventuelt lactose redusert mjølk
Video om kostråd
08/02/2019 57
• https://www.youtube.com/watch?v=iBXiRxakN5A– IBS og kostråd Synne Ystad 1 time 15 min
Konklusjon frå kost-studieStudie om låg-FODMAP diett (LFD) frå Haukeland Universitetssjukehus/Universitetet i Bergen
• Deira funn støttar LFD sin effekt på symptomlindring ved IBS
• Deira funn indikerer også at ved å avgrense inntaket av
FODMAPs vil det kanskje utløyse endringar hjå signalmolekyl
(cytokin) i immunsystemet, normalfloraens (microbiota) sin profil
og ikorte feittsyrer. Dette har kanskje konsekvensar for tarm
helsa.
Magetarm spesialister skal sjå på LFD som ein strategi for å lindre
IBS symptom, sjølv om det enno er uvist kva implikasjonar
langtids endring av normalfloraen sin samansetting og funksjon
har. Det må ein undersøka ytterlegare.
IBS – studie fysisk aktivitet
Symptom endring: mellom gruppene p=0.003
Johannesson et al Am J Gastroenterol 2011
• 12 vekers studie• Fysisk aktive gruppe (n=38):
• Fysioterapeut: individuelle råd m.o.t. fysisk aktivitet; 1-2 ggr pr mnd
• Oppfordra/stimulerte til å auka deira fysiske aktivitet.
• Kontroll gruppe (n=37)• Oppfordra til å leve som dei har gjort. • Støtte pr-telefon frå fysioterapeut 1
gong i mnd
Modified Hoff 2016
www.helse-bergen.no/nkfm
Medikamentell behandling
o Finst det medisinar som hjelper?
o På lang sikt bør ein skaffe seg eit tilvære utan medisinar
o Viss ein har så mykje plager at ein ikkje fungerer sosialt, familien lid, er borte frå arbeid o.l då kan det vere aktuelt å vurdere medikament?
www.helse-bergen.no/nkfm
Behandling av IBS relatert diare
o Imodium
o I reserve og brukt ved behov i ulike situasjonar: selskap, møter, ikkje WC i nærleiken, inkontinens (lekkasje) osv.
o Nødvendig dose varierer: 1-2 tablettar, maks 4 gonger i døgnet, ikkje fast.
o 1 tablett/10 ml mikstur om kvelden fast en periode
o Prøv deg fram.
o Treg mage
www.helse-bergen.no/nkfm
Behandling, litt meir..
o Vi-Siblin/Lunelax
o Antidepressive medikament
o Antibiotika
o Questran/Creon
www.helse-bergen.no/nkfm
Behandling av IBS relatert forstopping
o Fibersupplement: Vi-Siblin, Lunelax (loppefrø), må brukast regelmessig i veker, på apoteket
o Drikk rikeleg. Ikke for mye kaffe, te og cola
o Lactulose/Duphalac/Laxoberal kan også prøvast over tid (kan føre til meir gass)
o Resolor
o Constella
o Antidepressive medikamenter i låg dose – løftar smerteterskel
www.helse-bergen.no/nkfm
Probiotika og IBS
o Levende mikroorganismar som drikkes i fornuftig mengde kan være helsebringande. Dei kan korrigere unormal tjukktarmflora og fermentering. Vidare ha ein betennelses-dempande effekt
o Biola og Cultura
o Eit forslag:
o Biola 3 ss daglig, mjølkesyrebakteriar
o + løyseleg fiber slik som havregrøt kokt på vatn (som ”niste for bakteriane” )
o Nye probiotiske preparat er underveis!
IBS - Probiotika
Simrén et al Gut 2013
• “Probiotics are effective
treatments for IBS…”
• “…which individual species and
strains are the most beneficial
remains unclear….”
• …a NNT of 7 and significant
improvements in terms of global
symptom, abdominal pain,
bloating, and flatulence score…”
Ford et al Am J Gastroenterol 2014
Modified Hoff 2016
www.helse-bergen.no/nkfm
Alternativ medisin
o Ei mengde preparat og metodar som påstår å hjelpe, men ikkje vitskapleg prova
o ”Tru veltar fjell”
o Svært mange tek alternativ medisin, fortell om dette til din fastlege, og i alle fall viss du slutter med utskriven medisin
o Lytt til din fornuft, din kropp og din lege!
www.helse-bergen.no/nkfm
IBS og kirurgiske inngrep
o Altfor mange IBS pasientar blir operert i buken på for dårleg grunnlag som ikkje fjernar symptoma på irritabel magetarmplagene
o Operasjon for gallestein, for cystar på eggstokken, forstørra livmor etc. fjernar ikkje symptoma på IBS
o Operasjonar er ikkje ufarleg
o Sjanse for samanvaksing av tarm aukar for kvart inngrep, og risikoen stig spesielt kraftig etter fleire enn 2 inngrep
www.helse-bergen.no/nkfm
Legens utfordringar
o Utgreie på bakgrunn av symptom, alarmsymptom og kliniske funn
o Konkludere og informere
o Behandle utifrå symptom mengde
o Store krav til legen sin menneskelege innsikt og erfaring
o *The hidden agenda*, kreftfrykt
www.helse-bergen.no/nkfm
Pasientens utfordringar
o IBS er ikkje farleg, ikkje smittsam
o Ikkje auka risiko for kreft i magen
o (snarare tvert imot?)
o Godta at diagnosen er rett, vær forsiktig med å krevje nye undersøkingar Bruk fastlegen. Men du kan ha andre sjukdommar.
o Hald deg oppdatert om nyvinningar på området.
o bli medlem av LMF!
o Du må ta ansvaret for å halde deg frisk