HVORDAN HA DET

GODT SOM LITEN I

BARNEHAGEN?

May Britt Drugli

Professor, RKBU/NTNU

Toddler-konferansen Bergen, 2013

Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012)

• Trygghet

• Må på plass først

• Basis for positiv utvikling på andre områder

• Forutsigbarhet

• Rutiner strukturerer tiden for små barn

• Hverdagslivet – viktig for de yngste

• Stabilitet

• Stabile relasjoner

• Små og stabile grupper • Fremmer tilhørighet

Forståelse av utvikling (Sameroff, 2009)

• Barn og miljø påvirker hverandre gjensidig over tid

• Foreldrene legger det første grunnlaget for barns utvikling

• Hvordan møtes barnets behov?

• Risiko, beskyttelse, resilience

• Å begynne i barnehagen – en økologisk overgang

• Mulighet vs risiko

• Utviklingen kan endre kurs mange ganger

• Mange muligheter for ”reparasjon” ved skjevutvikling (utviklingsoptimisme)

• Viktig å ha fokus på ressurser både i barnet og miljøet

• Sosial kompetanse – viktig beskyttelsesfaktor

• Noen barn er sårbare (medfødt eller påført) – trenger mer optimale utviklingsbetingelser tilpasset sine behov

• Selv robuste barn tåler ikke ”alt”

• Belastninger i miljøet tapper barnets robusthet

Barnehagen – økt betydning

• Å være i barnehage – en

normal del av barns oppvekst

• Personalet – viktige

omsorgspersoner

• Hva vet vi om effekter?

• Trenger større studier som

følger barn over tid

• Mye internasjonal forskning

• Blant annet USA, UK, Canada,

Australia, Tyskland

• Noe ny norsk forskning fra store

studier

• Kommer mer

Internasjonal barnehageforskning – ganske kort

oppsummert (Phillips & Lowenstein, 2011; Phillips et al. 2011)

• Å være i barnehage kan ha både positive og negative effekter for barn

• Virker ulikt for ulike barn

• Trenger mer kunnskap om individuelle forskjeller

• Samspill mellom mange faktorer

• Barnet

• Temperament synes særlig viktig • Plastistitet – positivt og negativt

• Hjemmet

• Barnehagen

• Samfunnsforhold

Internasjonal barnehageforskning – ganske

kort oppsummert (Phillips & Lowenstein, 2011; Phillips et al. 2011)

• Prosessuell kvalitet – barnets erfaringer i barnehagen

• Voksen-barn relasjonen

• Barn-barn relasjonen

• Strukturell kvalitet - rammebetingelser

• Barn-voksen ratio

• Max 3 barn pr voksen

• Gruppestørrelse

• Utdanningsnivå, kompetanse, faglig utvikling

• Arbeidsmiljø

• Stabilitet, fravær, vikarer

• Minst middels til høy kvalitet – nødvendig for positive effekter

Internasjonal barnehageforskning – ganske

kort oppsummert (Phillips & Lowenstein, 2011; Phillips et al. 2011)

• Effekter • Å begynne i barnehage virker ikke negativt på foreldre-barn forholdet

• Positiv effekt på motorisk utvikling for barn i risiko

• Mer sykdom (bla diare, ørebetennelser)

• Moderat positiv langtidseffekt på språklig og kognitiv utvikling

• Størst positiv effekt for barn i risiko

• Økte atferdsvansker

• Ikke alvorlige atferdsvansker

• Mye tid i barnehage + store barnegrupper

• Negativt temperament og dårlig barnehagekvalitet

• Barn i risiko – redusert nivå av atferdsvansker

• Blandede funn med hensyn til sosial utvikling

• Positiv effekt og ingen effekt

• Spesielle programmer – positiv sosial utvikling for barn i risiko

Internasjonal barnehageforskning – ganske

kort oppsummert (Berry et al, 2013; Phillips & Lowenstein, 2011; Phillips et al. 2011)

• Stressregulering

• Noen små barn – forhøyet cortisolnivå i barnehagen

vs hjemme

• Cortisolnivået – en respons på barnets opplevde

stress (frykt, angst, krevende situasjoner)

• Forhøyet stressnivå over tid – andre typer studier

• Påvirker immunforsvar, samt hjernefunksjoner

knyttet til hukommelse, atferdsregulering

• Trolig størst effekt 0-2 år (hjernen utvikles raskt)

• Vet ikke om stress i barnehage har negative

effekter –ikke undersøkt

Internasjonal barnehageforskning – ganske

kort oppsummert (Berry et al, 2013; Phillips & Lowenstein, 2011; Phillips et al. 2011)

• Hva øker barnas stressnivå

• Alder (de yngste barna)

• Temperament

(tilbaketrukket eller mye

negative emosjoner – får

ofte vansker i samspill

med andre barn) f

• Full tid i barnehagen

• Dårlig generell

barnehagekvalitet

• Relasjoner til voksne som

er over-kontrollerende og

påtrengende

• Høy andel av voksenstyrte

og strukturerte aktiviteter i

løpet av barnehagedagen

• Mye tid i stor gruppe

• Lav risiko i hjemmemiljøet

(motsatt for barn med høy

risiko hjemme)

Ny norsk barnehageforskning • Tidlig trygg studien (Solheim et

al, 2013) • Undersøkte barn ved 4 år

• Mye tid i barnehage – ikke økte atferdsvansker ved 4 år

• Men: heller ikke økt sosial kompetanse

• Mor barn studien (Zachrisson et al, 2013) • Undersøkte barn ved 18 og 36 mnd

• Mye tid i barnehage - liten tendens til noe høyre nivå av atferdsvansker

• Men: disse effektene forsvant ved mer grundige analyser

DRØFT

• KAN

barnehageopphold

være negativt for noen

små barn?

• Hvorfor – hvorfor ikke?

Barnehage og små barns utvikling

• Bør trolig ha større fokus på barns

sosio-emosjonelle utvikling i

barnehagen

• Har vært et forsømt område

• Langt større fokus på språk og

læring

• Emosjonell trygghet – helt sentralt

for små barn

• Utrygge barn

• Fungerer dårlig i relasjoner til

voksne og i lek med andre barn

• Har vansker med å flytte energi

over på utforskning og læring

Når barna blir eldre

• Nærhet og varme ikke nok

• Men alltid en sentral del av samspill

mellom voksne og barn

• Støtte og hjelp til utforskning og

mestring på ulike utviklingsområder

• Struktur og ledelse

• bl.a. hensiktsmessig grensesetting

• Støtte til sosialt samspill med andre

barn

• Å fungere i lek er svært viktig

• Noen barn trenger trolig mer

systematisk oppfølging

Omsorg – mer i fokus?

• NOU 2010: 8: For lite fokus på hva omsorg betyr i praksis

• Dette er noe alle som jobber med små barn bør snakke

saman om

• Omsorg handler om hvem man ER

• Væremåte og følelser i samspill med små barn

• Omsorg for små barn betyr blant annet å møte barnas

behov for nære relasjoner og tiknytning

• Den voksne må være emosjonelt tilgjengelig for barna

• Er alle voksne som jobber med små barn det?

Omsorg, forts • Omsorg = det å bry seg om og ta vare på andre

menneskers beste (Thyssen, 1991)

• En omsorgsfull relasjon mellom voksen og barn er preget

av

• Lydhørhet

• Nærhet

• Ømhet

• Hengivenhet

• Innlevelse

• Evne og vilje til samspill

• Den voksne må være personlig, følelsesmessig påkoblet

og ha vilje til å la seg berøre av barnet

• Blant annet legge til rette for tilknytning

Omsorg, forts

• Omsorg må forstås ut fra både den voksnes og barnets perspektiv (Tholin, 2013)

• Den voksne tar initativ til å utøve omsorg

• Barnet må oppleve den voksnes handling som omsorg • Fokus på hvordan responderer

barnet på den voksnes handling?

• Profesjonell omsorg handler om å være åpen, tilgjengelig, empatisk, responsiv og bekreftende (Tholin, 2013)

Høypotente omsorgssituasjoner

• Utnyttes situasjoner med få barn pr voksen godt nok i løpet av dagen? • Stell, måltid, påkleding,

smågrupper osv

• Mulighet for å gi hvert barn tilpasset oppmerksomhet

• Forskning viser at disse situasjonene kan ha for dårlig kvalitet (Degotardi, 2010)

DRØFT

• Hva legger dere i begrepet omsorg i

arbeidet med de yngste barna?

Tilknytning – hva og hvilken betydning?

• Små barn har behov for

beskyttelse, trøst og trygghet i

situasjoner som oppleves som

farlige eller krevende

• Tilknytningspersoner tilfører barnet

denne tryggheten

• «Den som er liten søker trygghet og

beskyttelse hos en som er større og

sterkere enn barnet»

• Tilknytning – et psykologisk

bånd som utvikler seg gradvis i

sosialt samspill mellom barn og

nære omsorgspersoner

Tilknytning • Barnets tilknytning til ulike personer kan være forskjellig –

basert på kvaliteten av samspill og den voksnes evne til å se barnets behov

• Tilknytning omfatter både

• Nærhet, beskyttelse og omsorg

• Selvstendighet, utforskning, egen styrke

• Balanse mellom nærhet og autonomi

• Tilknytningsrelasjon

• Barnet søker trygghet, trøst og beskyttelse hos tilknytningspersonen ved behov

• Små barn kan knytte seg til 4-5 voksne

• Gjelder i alle kulturer

• Fremmer god psykisk helse

• Minst en av disse bør være en ansatt i barnehagen

Trygg base

• Det viktigste begrepet i tilknytningsteorien

• Rommer to aspekter

• Trygg base for barnets utforskning

• Trygg havn som barnet kan oppsøke når hun/han opplever vansker

eller fare

• For å støtte barnets trygghet må den voksne

• Alltid være: større, sterkere, klokere og snill

• Når det er mulig: følge barnets behov

• Når det trengs: ta ansvar og bestemme

Ulik tilknytningskvalitet

• Hvis barnet opplever trygghet og beskyttelse når hun/han søker den voksnes nærhet – TRYGG tilknytning

• Hvis barnet ikke opplever følelse av trygghet og beskyttelse ved nærhet til den voksne, eller hvis barnet opplever at de voksne er uforutsigbare – UTRYGG tilknytning • Utrygg unnvikende: greier seg selv, søker ikke trøst eller hjelp

• Utrygg ambivalent: masete/klengete/smiskete eller passiv

• Hvis barnet opplever frykt i samspillet – utrygg desorganisert tilknytning • Sterk samanheng med negativ utvikling

• Høy forekomst ved alvorlig omsorgssvikt

Tilknytning, forts

• Betyr aller mest de to første

leveårene

• Økt kognitiv fungering - flere

muligheter til å håndtere møtet med

nye mennesker og separasjon fra

tilkytningspersoner –

tilknytningsatferden blir mindre viktig

• MEN: betyr også mye for større barn

som IKKE har trygg tilknytning til

noen

• Tilknytningsforstyrrelse - store

emosjonelle og sosiale problemer

Tilknytning i barnehagen • Små barn vil forsøke å knytte seg til voksne i barnehagen

• Mange begynner i barnehage før de er ferdig tilknyttet sine foreldre

• En sentral utviklingsoppgave 0-2 år

• Dette krever • Gode rutiner for tilvenning

• Tilknytningssytsemet mest aktivert denne perioden

• Nær, regelmessig og intensiv kontakt mellom personal og barn

• Sensitivitet, tid, engasjement og kontinuitet

• Den voksne trøster og hjelper barnet relativt ofte

• Under halvparten av barn i barnehage har trygg tilknytning til personalet (Anhert et al., 2004)

• Flere trygge tilknytningsrelasjoner i tidlige studier sml med nyere studier

• Noen mener dette har smh med stor vekt på læring i barnehagene de

siste ti-årene

Å kjenne igjen trygg tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012)

• Barnet søker trøst hos den voksne

• Barnet tar i mot trøst av den voksne

• Barnet hviler kroppen mot den voksne og blir rolig og avspent når vedk tar barnet inntil seg/løfter opp barnet

• Barnet gir den voksne klem, vil sitte i fanget ol

• Fungerer som ”ladestasjon” for barnet

• Barnet vet hvor den voksne befinner seg

• Ber den vokse om hjelp

• Er glad og fornøyd sammen med den voksne

• Barnet samarbeider som oftest med den voksne

• Responderer raskt på adekvat grensesetting fra den voksne

• Viser den voksne positive reaksjoner om morgenen

Å kjenne igjen unnvikende tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012)

• Forsøker å greie seg best mulig selv

• Kan fremstå som svært selvstendig

• Søker ikke trøst hos voksne

• Viker ofte unna ved forsøk på trøst og ”ros”

• Kan søke praktisk hjelp, men ikke hjelp i forhold til å takle

følelsesmessige reaksjoner

• Mer opptatt av leker og det fysiske miljøet enn kontakt og

relasjoner

• Dette er barn det er lett å overse i hverdagen i

barnehagen

Å kjenne igjen ambivalent tilknytning i

barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012)

• Søker trøst og støtte hos voksne, men dette hjelper ikke • Kan for eksempel gli ned av fanget for så å gråte høyt for å bli løftet

opp igjen

• Barnet kan mase mye på voksne

• Kan ofte være irritert uten synlig grunn

• Følger ofte ikke opp rutiner i hverdagen

• Dette er barn som lett vekker personalets irritasjon og avvisning

DRØFT

• Kjenner dere igjen barns ulike

tilknytningsstiler fra eget arbeid i

barnehagen?

• Hvordan bør man møte barn med utrygg

tilknytningsstil?

Personal - barn relasjonen (Phillips & Lowenstein, 2011)

• Den aller viktigste faktoren

for at små barn skal ha det

bra i barnehagen

• Samspill mellom personal

og barn som gir barnehagen

konkret innhold og kvalitet for

de yngste barna

• Sensitiv og stimulerende omsorg

på barnets premisser= helt

sentralt

• Evne til å ”se” det enkelte

barn på dets egne

premisser og tilpasse sin

egen atferd til barnet, uten

å legge fra seg lederskapet

i relasjonen - samt evne til

å være autentisk i

kontakten med barnet

Relasjonskompetanse i arbeid med barn (Juul og Jensen, 2002)

Positive relasjoner (Paro, Hamre & Pianta, 2012)

• Positivt klima i gruppen

• Varme, respekt, glede

• Høy grad av sensitivitet hos personalet

• Barns individuelle signaler og behov fanges opp

• Trygg base og trygg havn

• Gode og adekvate responser

• Barnets perspektiv tas på alvor i daglige situasjoner

• Barnet får hjelp til å regulere følelser og atferd

• Stimulering, mestringsopplevelser, læring

Noen faktorer som påvirker relasjonskvalitet i barnehagen

• Barnehagens rammebetingelser

• Atmosfære, samarbeid mellom de voksne, regler, rutiner,

arbeidsmiljø, utdanning, opplæring/veiledning, ledelse, verdisyn

• Kjennetegn ved den voksne

• Relasjonskompetanse

• Tro på at man mestrer jobben

• Livsstress

• Psykisk helse

• Foreldresamarbeid

• Samspill og tilknytning foreldre og barn

• Kjennetegn ved barnet

• Blant annet kjønn, temperament, atferd

Hva vet vi om kvalitet på relasjonen mellom

personal og barn?

• Internasjonale studier - kvaliteten varierer

• En studie viser at barn på 15 mnd får langt mindre emosjonell støtte fra personalet enn fra foreldrene – mens eldre barn får nesten like mye fra personal som foreldre (Deynoot-Schaub et al., 2008)

• Dårligst samspillskvalitet for de yngste barna (Degotardi, 2010)

• Kvaliteten varierer innen en barnehage (Kalliala, 201; NICHD, 1996)

• Må ned på individnivå

• 26 % av personalet – moderat eller meget godt samspill

• 25 % moderat insensitive

• 19 % insensitive og lite tilgjengelig i samspill

Hva vet vi …., forts

• Norsk studie (Bratterud, Sandseter & Seland, 2012)

• Observerte samspill mellom personal og de yngste barna

• Ulik kvalitet på samspill

• Mye positivt samspill

• Men: også små barn som ikke ble sett, ikke fikk oppmerksomhet, vandrer lenge alene (ute og inne), som ble misforstått fordi den voksne var for travel

• Noen voksne hadde tydelig dårlig relasjonskompetanse

• En voksen og åtte små barn i enkelte perioder av dagen

• Egen studie (Drugli & Undheim, 2012): personalet overvurderer relasjonskvaliteten?

• Vi vet ennå ikke nok om kvalitet på samspill mellom små barn og personal i norske barnehager • Nye store studier i er i gang

DRØFT

• Hvordan kan vi

kvalitetssikre

relasjonen mellom

personalet og de

yngste barna?

Å være liten og begynne i barnehagen

Å begynne i barnehagen for ettåringen • Å begynne i barnehage innebærer

• Separasjon fra foreldre

• Opphold på et nytt sted

• Å måtte forholde seg til nye rutiner og nye mennesker

• Ha mindre tilgang enn før på en-til-en interaksjoner

• Kan være krevende for små barn

• Særlig for barn som trenger mye støtte til å regulere følelser

• Trenger hele tiden en nær og tilgjengelig voksen

• Separasjon fra foreldrene – aktiverer nedarvede reaksjoner hos barnet

• Oppleves spontant som en grunnleggende trussel

• Små barn kan føle utrygghet, savn og til og med frykt når de begynner i barnehagen

Å begynne i barnehagen, forts

• Både foreldre og personal må ta på alvor at

tilvenningsperioden er vanskelig for mange små barn –

og at den kan ta tid

• Bør evaluere egne rutiner, holdninger og samarbeid

vedrørende tilvenning

• Er disse egnet til generelt å ivareta små barns behov

• Er de fleksible nok til å møte ulike barns ulike behov?

• Foreldrenes rolle også viktig – bla sikre at de setter av

tid til tilvenning, sørge for gode ettermiddager osv

• Bør snakke mye med foreldrene til de yngste barna før barnet

begynner og underveis i tilvenningsperioden

Å begynne i barnehagen, forts

• Noen få nyere studier har undersøkt reaksjon på

barnehagestart hos små barn

• Utrygghet og tilbaketrekking fra sosialt samspill

– kan vare i ca. 4 mnd (Bailey, 2008; Datler et

al., 2010)

• Spesielt høyt cortisolnivå de første 2 ukene

• 75-100% høyere enn hjemme (Ahnert et al.,

2004)

• Fortsatt noe forhøyet inntil 5 mnd

• Mer negativ atferd hjemme (Cryer et al., 2005)

Å begynne i barnehagen, forts

• Barn som protesterer mest på separasjonen fra foreldrene – lavest stressnivå (Ahnert et al, 2004)

• Barn som ikke viser reaksjoner – kan være svært stresset

• De fleste barn tilpasser seg barnehagen etter en tid (Deynoot-Scahub & Riken-Walraven, 2006)

• De yngste barna trenger lenger tid enn eldre barn

• Barns positive utforskning av barnehagen avhenger av at de blir trygge på personalet og de andre barna • Må først oppleve trygghet

Å begynne i barnehagen, forts

• Letter tilvenningen (Ebbeck & Yim, 2009; Drugli & Undheim, 2012; Rauh et al., 2000)

• Kontaktperson

• Fleksibel start med fokus på barnets behov – evt. foreldre til stede flere dager

• Stor individuell variasjon i endring av barnas atferd og fungering de første månedene – må ha fokus på det enkelte barnet i denne perioden

Avslutning • Norske småbarn begynner i barnehagen mens tilknytning

er en sentral utviklingsoppgave

• Personalet må være villig til å inngå i nære relasjoner med

rom for tilknytning

• Sensitivitet, omsorg, trøst og stimulering er sentralt

• Gode rammebetingelser er viktig

• Ikke for store grupper

• Ikke mer enn 3 barn pr voksen

• En god tilvenning og godt foreldresamarbeid

• Kunnskap om små barns utvikling

• Særlig emosjonell utvikling

• Trygge barn – et viktig mål i arbeidet med de yngste

Tusen takk for

oppmerksomheten