Mobbing i barnehagen

Jesper er ei grinlus!

Mobbing i barnehagen

Frode Fredriksenskoleleder - pedagog – skribent - foredragsholder

[email protected] - 481 08 721 frodefredriksen.no - seksuelltrakassering.no

Forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsformidling

mailto:[email protected]

Dagsorden

0900 – 1130 Gjennomgang av relevant forskning

1000 – 1015 Pause

1015 – 1130 Gjennomgang av relevant forskning

1130 – 1245 Lunch

1245 – 1345 Juridiske forhold

1345 – 1400 Pause

1400 – 1500 Verktøy for håndtering og forebygging av mobbing og refleksjon i fellesskap

Kreds

Pedagog og instruktør for flere programmer. Har jobbet i og inn mot skolen siden 1991– ADHD-, atferds- og frafallsproblematikk, fulgte en gruppe på 6 gutter fra 5.-10. klasse (2000-2005)– Olweus-programmet og RESPEKT– DU - depresjonsmestring for ungdom– VIVAT - intervensjon ved selvmordsfare

Tvangsekteskap Midt-Norge (2009-2011), forebygging av ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap– Utvikling av brosjyrer på ni språk og forfatter av lærerveiledning– Kursing av lærere og helsepersonell i skolen

Seksuell helse og trakassering (2011-2014), todelt prosjekt, forebygging og helsefremming innen psykisk-seksuell helse og seksuell trakassering og mobbing– Forfatter av nettbasert veileder om seksualundervisning i VGO.

Medlem i flere regionale og nasjonale fagnettverk:– Medietilsynets Trygg Bruk-nettverk, om barn og unges bruk av digitale medier og forebygging– Nasjonalt nettverk for seksualundervisning i skolen– Trondheim kommunes faggruppe om oppfølging av Handlingsplan mot seksuelle overgrep mot barn og unge – Antidoping Norges nettverk for forebygging av dopingbruk i skolen– Trondheim kommunes fagteam - kunnskapsgrunnlag og forebygging inn mot gutter og unge menn i gråsoner inn mot prostitusjon– Autisme-nettverket i Midt-Troms– NTNU, Psykologisk Institutts faggruppe for oppfølgning av studier om seksuell trakassering og implementering av forebyggende tiltak

Rektor ved Berg Montessoriskole

http://seksuelltrakassering.no/andre-ressurser/

http://seksuelltrakassering.no/

Oslo kommune får et mobbeombud 1. jan. 2017

Partnerskap og tiltaksplan mot mobbingByråd for oppvekst og

kunnskap, byråd for eldre, helse og sosiale tjenester, Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet, Oslo kommunale foreldreutvalg, Elevorganisasjonen, Fagforbundet, Private barnehagers landsforbund, Oslo kommunale foreldreutvalg for barnehager, Oslo idrettskrets, Oslo Røde Kors, Norges musikkorpsforbund Øst og Oslospeiderne.

(Fagpressenytt, 05.11.16)

Dekningsgrad

283 600 barn i barnehagene i 2015

(SSB, 20.04.16)

45 376 minoritetsspråklige barn i 2015

(SSB, 20.04.16)

Dekningsgrad i Oslo kommune

Pr. 15.12.2015 hadde 36 708 barn plass i barnehage i Oslo

Dekningsgraden for barn i alderen 1-5 år var 86,5 %

I løpet av de fem siste årene har antall barn med barnehageplass økt med rundt 1200

Den største andelen av de nye plassene har gått til barn over tre år – særlig blant 4- og 5-åringer

Andelen minoritetsspråklige i alderen 1-5 år med barnehageplass i forhold til innvandrerbarn har økt de siste årene – fra 71,8 % i 2011 til 74,6 prosent i 2015

Andelen ett-åringer født etter 01.09. med barnehageplass var på 51 % ved utgangen av 2015

(Oslo kommune, barnehagestatistikk 2015)

Pettersens def. 1997

Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller

andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være

en betydningsfull person for fellesskapet

NOU 2015 : 2 - Definisjon

Mobbing er gjentatt negativ atferd fra én eller flere sammen, rettet mot en som ikke kan forsvare seg (Olweus og Roland, 1983)

En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer

Det må være ubalanse i styrkeforholdet mellom de som mobbes og de som mobber

Mobbingen må foregå over en viss tid (Olweus, 1992)

NOU 2015 : 2 – Negativ handling

Dette innebærer at noen påfører, eller prøver å påføre en annen person skade eller ubehag

Handlingene kan utføres med ord (verbalt), som når man truer, håner eller sier stygge og ubehagelige ting som den andre ikke liker å høre

Når en person slår, skubber, sparker, klyper eller holder noen fast mot hans eller hennes vilje, er det også negative handlinger gjennom fysisk kontakt

Negative handlinger kan også utføres uten ord eller fysisk kontakt, for eksempel ved å vende ryggen til eller vegre seg for å etterkomme en persons ønsker, når dette skjer for å irritere eller såre andre

NOU 2015 : 2 - Gjentatt over en viss tid

Mobbing skiller seg fra enkeltepisoder av trakassering ved at den er gjentatt over en viss tid

Hensikten med dette er å skille mobbingen fra tilfeldige, lettere negative handlinger som iblant rettes mot én person og andre ganger mot en annen.

NOU 2015 : 2 - Fra én person til en annen

I definisjonen ligger det at det er én person som mobber en annen person

Mobbingen kan imidlertid utøves av en gruppe av personer

Offeret for mobbingen kan også være mer enn én person

NOU 2015 : 2 - Ubalanse i styrkeforholdet

For Olweus er det viktig å skille mobbing fra konflikter eller krangler mellom fysisk eller psykisk like sterke personer

Det må derfor være en viss ubalanse i styrkeforholdet mellom utøver og offer

Den som blir utsatt for negative handlinger, har vanligvis ikke så lett for å forsvare seg og er ofte hjelpeløs overfor den eller de som plager ham eller henne

Verbal mobbing

Ekle og sårende kommentarer; gjentatt erting og spydigheter; ironi og sarkasme; fordekt rasisme og rasisme; nedverdigelse og latterliggjøring; herming og ondskapsfull påpekning av psykiske og fysiske funksjonshemninger; mistenkeliggjøring; sverting, håning og sjikanering; trakassering og seksuell trakassering; nedsettende bemerkninger om kropp, utseende, religion, etnisk opprinnelse og seksualitet; krav om seksuelle tjenester; grunnløs straff og hevn; trusler om gjengjeldelse og vold

Fysisk mobbing

Fysiske angrep, vold og slåssing; slag og spark; spytting, kliping og lugging; stalking, forfølgning og terrorisering; bli pint og plaget; gjentatt skremming og skremmende atferd; bli fratatt ting, klær og utstyr som blir ødelagt; bli frastjålet penger og verdisaker; antasting, overgrep, seksuelle overgrep og voldtekt; bli stengt inne eller ute; frihetsberøvelse og tvang; bortføring og mishandling

Indirekte mobbing

Diskriminering og usynliggjøring; utpressing og press til å stjele eller mobbe andre på vegne av mobberen; nedlatende blikk, tegn og signaler; negativ mimikk, fakter og kroppsspråk; vende ryggen til og vise tydelig forakt; spredning av rykter, løgn og baksnakking; forbigåelse og utfrysning; marginalisering, sosial isolasjon og utestengning

Digital mobbing

Handler om mange av begrepene nevnt tidligere, men ved bruk av krenkende tekst, bilder og video som blir spredt ved bruk av mobiltelefoner og sosiale medier. Har stort potensiale for spredning til mange på kort tid. Oppleves som svært krenkende, og er dødelig i visse sammenhenger.

Mobbing i barnehage

Øker med barnets alder, både mht sårbarhet og utøvelse

Barn helt nede i spedbarnsalder snur seg vekk fra barn de ikke ønsker å kommunisere med

Utestengelse fra lek og aktiviteter

- Spising

- Garderobesamling

- Fri lek

Mobbing i barnehage

NOU 2015 : 2 – Ulike forståelser

Meld. St. 19 (2015-2016) Tid for lek og læring


Mobbing er noe som kan starte allerede i bar nehagen, og det er viktig at personalet har god kompetanse i å kunne tilrettelegge for et godt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen som forut setning for trivsel og læring

Regjeringen har der for besluttet at barnehage skal være inkludert i den videre oppfølgingen av Djupedal-utvalgets NOU 2015: 2 Å høre til

Disse temaene vil være viktige i den fremtidige kompetansesatsingen


Alle deler av antimobbearbeidet skal styrkes. Regjeringens arbeid er bygget opp rundt følgende mål og visjoner:

• Det skal ikke skje

• Det skal nytte å si i fra

• Regelverket skal være til nytte

• Kompetansen skal nå helt ut

• Barnehage- og skoleeier er helt avgjø rende

• Barn og unge skal stå i sentrum


Ny rammeplan, regjeringen vil

at ny rammeplan skal ha tydelige krav til barne hagens arbeid for et godt omsorgs- og lærings miljø, inkludert forebygging, avdekking og håndtering av mobbing

tydeliggjøre i rammeplanen at barnehagen har ansvar for å utvikle barnas toleranse for et mangfoldig samfunn og dermed bidra til å demme opp for fordommer og diskriminering basert på kjønn, legning, funksjonsnedsettelse, etnisitet, kultur, religion og livssyn

vurdere om regelverket som gjelder barne hagens ansvar for å oppdage og hjelpe barn som er utsatt for omsorgssvikt, vold og sek suelle overgrep, er godt nok


Regjeringens bekymringer er

• at ikke alle barn opplever et trygt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen

• at det er for stor variasjon mellom barnehager i kvaliteten på det allmennpedagogiske tilbudet

• at mange barn mangler tilstrekkelig norsk språklig kompetanse når de begynner på skolen

• at barn med behov for særskilt støtte og tilret telegging ikke får et tilpasset tilbud i tide

• at ikke alle barn opplever en god overgang og sammenheng mellom barnehage og skole

Meld. St. 19 (2015-2016) Tid for lek og læring OECDs (Org. for økonomisk samarbeid og utvikling) gjennomgang av Norges barnehagepolitikk

• Tilbudet til sårbare grupper bør bli bedre

• Det er fortsatt mangel på kvalifisert personale

• Arbeidet i barnehage er preget av lav status, lav lønn og mangel på karrieremuligheter

OECD anbefaler følgende tiltak

• Det bør stilles kompetansekrav til alle ansatt e-grupper som arbeider direkte med barna, dette i kombinasjon med en nasjonal strategi for å redusere tallet på ukvalifiserte ansatte

• Adgangen til å gi dispensasjon fra utdannings kravet til styrer og pedagogiske ledere bør fases ut, dette for å sikre lik kvalitet for alle barn


OECD roser den norske rammeplanen for barne hagens innhold og oppgaver, men påpeker samti dig at den ikke alltid er dekkende eller presis nok

Tilsynet med barnehagens innholdskvalitet – «process quality» – er vanskelig å gjennomføre, særlig når det gjelder kvaliteten på samspillet mel lom personalet og barna og barnas utvikling og trivsel

OECD påpeker at innholdskvaliteten i bar nehagen er den viktigste faktoren for å støtte bar nas utvikling, og styringsdokumentene bør derfor blir tydeligere på dette

Innholdskvaliteten bør være gjenstand for jevnlig vurdering

Kvalitet i barnehager, rapport 2013

(Sommersel m. fl., 2013)

Kvalitet i barnehager, rapport 2013• strukturelle elementer ved kvalitet inkluderer normering og bemanning, barnehagepersonalets

kvalifikasjoner og utdanning, arbeidsforhold samt fasiliteter og resurser i barnehagen

• prosessuelle elementer ved kvalitet handler i høyere grad om interaksjon mellom barn og voksen, barna imellom og mellom foreldre og barnehagen

• innholdskvalitet betegner barnehagens «indre kvalitet» og innholdet i barnehagens virke som blant annet omhandler på hvilken måte og i hvilken grad det leves opp til kravene i rammeplanen

• resultatkvalitet betegner det vi ofte tenker på som effekter eller virkninger av barnehagen, som for eksempel faglig utbytte eller sosialt utbytte for det enkelte barn(Sommersel m. fl., 2013)



FLiK-prosjektet (forskningsbasert lærings miljøutvikling Kristiansand) i Kristiansand kommune. Prosjektet har kartlagt barnehageansatte og foresattes syn på mobbing og også hvordan femåringer selv opplever relasjoner, trivsel og samspill i lek i seks barnehager

• 67 prosent av de ansatte sier det fore kommer mobbing i deres barnehage

• minst ett til to barn blir systematisk utestengt fra lek i hver barnehage

• flere voksne bagatelliserer problemet med mobbing i barnehagen

Barns trivsel i Oslobarnehagen, 2015

Barna som deltok i de strukturerte intervjuene (N=283) er omtrent jevnt kjønnsfordelt

• 48 % jenter og 52 % gutter• flest barn var 5 år (51 %) • 33 % av barna som var 4 år• 3 år (16 % )

Ikke alle barna ville svare på alle spørsmålene, derfor varierer N-tallet noe i datapresentasjonene

(Sandseter og Seland, 2015)






















Undersøkelsen viser at det er positive sammenhenger, mellom ett eller flere mål på barns generelle trivsel i barnehagen og barn-barn relasjoner som innebærer at de opplever:

• at de har gode venner og liker de andre barna i barnehagen

• ha noen å leke med i barnehagen

• at de ikke blir plaget av andre slik at de blir lei seg (å oppleve å bli plaget har negativ sammenheng med trivsel)


Barns trivsel og medvirkning i barnehagen, 2012


FNs barnekonvensjon og nasjonalt lovverk gir alle barn selvstendige rettigheter. Ivaretakelse av dette krever at

• barn og unge skal betraktes som handlende subjekter

• barn og unge skal bli hørt og sett

• barn og unge skal medvirke

• barn og unges perspektiv skal bli tatt på alvor

• barn og unges mening skal tillegges vekt

Barnehagekvalitet kan defineres som

"barnas, foreldrenes og de ansatte oppfatninger av og erfaringer med barnehagen, og i hvilken grad barnehagen oppfyller faglige og samfunnsmessige kriterier for hva en god barnehage er"

(Søbstad, 2002:17)

(Bratterud, Sandseter og Seland, 2012)


Hva foreldrene mener er viktig for at barnet skal trives godt i barnehagen

• Trygghet, omsorg og trøst

• Bli sett, hørt og forstått

• Varierte aktiviteter ute og inne, læringsmuligheter

• Gode opplevelser, lek og latter

• Venner og utvikling av vennskap

• Faste voksne, mange nok voksne og voksne som har tid til hvert enkelt barn (Bratterud, Sandseter og Seland, 2012)






Den ansattes vurdering av barns trivsel

• At de føler seg trygge

• At deres behov blir ivaretatt

• At de har venner

• At de får gode opplevelser

• At de får varierte aktiviteter som er tilpasset alder og som samtidig utfordrer

• At de blir tatt på alvor og møtt med respekt

• At de voksne "ser, hører og forstår" barna

• At de får være med å bestemme over dagen sin






Hele barnet, hele løpet, 2015Hvordan vurderes barnehagene kompetanse i forhold til forebygging, handtering og oppfølging av mobbing i barnehagen av foreldre og ansatte i barnehagen?

Hvordan vurderer foreldre og ansatte i barnehagen samarbeidet mellom hjem og barnehage i forhold til mobbing?

Hvilke holdninger har barnehageansatte og foreldre til mobbing, mobbeoffer og den som mobber?

Hvordan forstås begrepet mobbing av foreldre, ansatte og barn i barnehagen? Hvordan opplever femåringen relasjoner, trivsel og samspill i lek i barnehagen?

Hvordan oppstår og opprettholdes samspill mellom barna i småbarnsavdelingene?

Hele barnet, hele løpet, 2015

Resultatene fra delprosjektene drøftes inn under følgende overskrifter

• Vennskapets og lekens betydning i arbeidet mot mobbing i barnehagen

• De voksnes holdninger til mobbing i barnehagen

• De voksnes handlinger i møte med mobbing i barnehagen.


Deltakerne i prosjektet besto av 141 foresatte til barnehagebarn i alderen 3-6 år, og 81 ansatte ved 6 barnehager i Kristiansand kommune. Deltakerne gjennomførte et spørreskjema rettet mot:

• Holdninger til mobbing

• Deres personlige og profesjonelle erfaringer med fenomenet

• Deres erfaringer med hensyn til 182 spesifikke barn i aldersgruppen 3-6 år



Prosent av ansatte og foresatte som indikerte at de var «enige» (5-7 på skalaen) at personalet i barnehagen hadde god kompetanse i 3 områder


Prosent av barnehageansatte og foresatte som indikerte at de var «enige» (5-7 på skalaen) med re påstander om samarbeid.


Prosent av ansatte og foresatte som indikerte at de var «enige» (5-7 på skalaen) med re påstander om mobbeofre


Tre påstander om mobbing med «høye» gjennomsnitts-skårer og prosent av deltakere som indikerte at de var «enige» (5-7 på skalaen) med hver påstand

Hele barnet, hele løpet, 2015Fem påstander om mobbing med «nøytrale» gjennomsnitts-skårer og prosent av deltakere som indikerte at de var «enige» med hver påstand (5-7 på skalaen)

NOU 2015 : 2 – Barnekonvensjonen har forrang

Barnekonvensjonen har forrang foran norsk lovgivning ved motstrid, og norsk lovgivning skal tolkes slik at den er i samsvar med barnekonvensjonen

Barnekonvensjonen inneholder fire grunnleggende prinsipper som er styrende for de øvrige artiklene i konvensjonen, men som også har selvstendig betydning. Disse er følgende

- prinsippet om ikke-diskriminering i artikkel 2

- prinsippet om barnets beste i artikkel 3

- retten til liv og utvikling i artikkel 6

- retten til å bli hørt i artikkel 12

NOU 2015 : 2 - kunnskapsgrunnlagetGenerelt sett relativt gode oppvekstvilkår i Norge

En del barn har vanskelige hjemmeforhold pga. foreldre med manglende omsorgsevne, dårlig økonomi, psykisk sykdom og rusmisbruk

15-20 % av barna har så store psykiske vansker at de hemmes i egen livsutfoldelse

8 % av barna har en psykisk lidelse

3,9 % av elevene opplever opplever mobbing 2-3 ganger pr. mnd. *

15 % krenkes like ofte

1,5 % mobbes over lang tid

* målt fra 2013 etter omleggingen av Elevundersøkelsen

Barnehageloven1. Formål

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Barnehageloven§ 2. Barnehagens innhold

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.

Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.

Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.

Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

Barnehageloven

§ 3.1 Barns rett til medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.

Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.

Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Forskrift om rammeplan

Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Barnehagen skal sikre barn under opplæringspliktig alder et oppvekstmiljø som både gir utfordringer som er tilpasset barnets alder og funksjonsnivå og trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Barnehagen skal styrke barns muligheter for læring og aktiv deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende. Barnehagen skal ha de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns behov. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing.


Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Der hvor barns selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og manglende empati.


Barnehagens dagligliv skal preges av samvær som innebærer at personalet lytter, støtter og utfordrer barn. Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Personalet må medvirke til at hvert enkelt barns individualitet og behov for selvutfoldelse kan skje i trygghet og innenfor fellesskapets normer og regler.


Barnehagen skal bidra til at barn utvikler trygghet på og stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. Barn blir utfordret gjennom samhandling til å kunne mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette omradet.

Forskrift om rammeplan, om målene

For å arbeide i retning av disse målene må personalet

• sørge for at barn utvider sin forstavelse om kulturelle likheter og forskjeller og arbeide for et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme

Rammeplanen

• barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av mobbing

• barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker mobbing

• personalet i barnehagen skal arbeide for et inkluderende miljø som motvirker mobbing

• sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av mobbing

Rammeplanen om mobbing

Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing

Der hvor barns selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og manglende empati

Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold

Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing

For å arbeide i retning av disse målene må personalet

• sørge for at barn utvider sin forståelse om kulturelle likheter og forskjeller og arbeide for et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme

Forebygging og forebyggingsplikt

(Øverland, 2014)

Forebygging og forebyggingsplikt0–3 år: Helsestasjonen og barnehagen er viktige arenaer for det helsefremmende og forebyggende arbeidet. I tillegg er mange barn og foreldre en del av uorganiserte nettverk.

3–6 år: Barnehagen og uorganiserte arenaer for lek og aktivitet som nabolag og lekeplasser er viktig. Mange barn begynner også med organiserte fritidsaktiviteter.

6–16 år: Barna utvider omgangskretsen sin, og det blir mer vanlig å delta i organiserte fritidsaktiviteter. Barna tilbringer mye tid både på skolen og i skolefritidsordningen (SFO). I tillegg spiller skolehelsetjenesten og den pedagogisk-psykologiske tjenesten en viktig rolle for det forebyggende arbeidet.

16–19 år: De fleste går i videregående skole. I tillegg utvikler mange et selvstendig forhold til organiserte og uorganiserte aktiviteter. Noen unge får også kontakt med arbeidslivet i denne perioden.

Forebygging og forebyggingsplikt

Følgende er viktig for kvaliteten i barnehagen:

• Relasjonen mellom voksen og barn

• Innholdet i det pedagogiske tilbudet

• Utdanningsnivået blant personalet

• Antall barn per voksen

• Stabilitet i personalet

Barnehager og helsestasjoner kan fange opp og hjelpe barn som viser tegn til ulike psykiske plager, språk- eller atferdsproblemer (FHI

Oppdage, avdekke og følge oppForebygging og helsefremming

Oppdagerkompetanse

- Bekymring, undring, observasjon, vurdering

Avdekkingskompetanse

- Undersøke, spørre, samtale/dialog

- Metoder

Oppfølgningskompetanse

- Vite hva man skal gjøre ved mistanke, bekymring og bekreftelse

Mobbing og muntlig seksuell trakassering etter handlingsplan, rutiner og prosedyrer som beskrevet i planen

Fysisk seksuell trakassering, overgrep og vold meldes til Barnevernet og Politiet

- avvergelsesplikt

Veiledning fra kompetente instanser ved tvil om hva man skal gjøre

Føre saken trygt videre til neste ledd eller instans

- Etter Christoffer-saken er alle underlagt den individuelle plikten

Moder JustitiaTaushetsplikt- Forvaltningsloven, Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker, 1967- Kap. III Almindelige regler om saksbehandlingen, § 11 veiledningsplikt

og § 13 taushetsplikt

Opplysningsrett, opplysnings- og meldeplikt, oppmerksomhetsplikt- Barnevernloven, Lov om barneverntjenester, 1992- Sosialtjenesteloven, Lov om sosiale tjenester i arbeids- og

velferdsforvaltningen, 2009

Undersøkelsesplikt, handlingsplikt og vedtaksplikt

Omsorgsplikt

ForebyggingspliktOpplærlingsplikt, skoleplikt

Avvergelsesplikt – ved mistanke om at barn utsettes for helseskade eller kriminelle forhold, også mht.:- Kjønnslemlestelsesloven, Lov om forbud mot kjønnslemlestelse, 1995- Lover og regler om tvangsekteskap, Barne-, likestillings- og

inkluderingsdep.- Rutiner i skolens arbeid mot tvangsekteskap, Innvandrings og

mangfoldsdirektoratet (IMDI), 2010- Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Individuell plikt


Observasjon på bussen på vei til jobb

En barnehage med 15-20 barn kommer på bussen, de skal på tur

De ansatte gir beskjed om hvor ungene skal sitte

En av guttene begynner å gråte. Fikk ikke sitte der han hadde tenkt

En av de ansatte gir Jesper beskjed om å slutte og gråte

Jesper gråter enda mer

Ei av jentene synger:


Flere henger seg på

Den mannlige ansatte “eksploderer”

Hvis ikke du slutter å grine nå, så må du gå av bussen!

Jesper gråter enda mer og høres nå veldig fortvilet ut

Den mannlige ansatte røsker Jesper opp fra setet og de går av bussen på neste stoppested

Under radaren

•Hvorfor ”ser” vi ikke voldsutsatte barn?–Ikke så morsomme å arbeide med–Tilknytningsvansker og engstelig atferd

•Tilbaketrukne og stille•Utagerende og aggressive

–Responderer ”annerledes” i lek og læring•Morsommere med de veltilpassede barna med trygg tilknytning

– Vi foretrekker hjertebarna–De som er mest lik oss selv

•Observasjoner i barnehager har vist at ansatte overser de ungene de misliker

Hjertebarn

•Undersøkelse om hvem ansatte i barnehagen foretrekker–Oppgaven var å feste et hjerte ved navnelappen til barna–Hjertets størrelse skulle vise hvor mye de likte barnet Barnet som de likte litt skulle få et lite hjerte

–Barnet de likte veldig godt skulle få et stort hjerte–Barnet de mislikte skulle ikke få hjerte

•To av barna fikk ingen hjerter– De fikk ikke engang et bittelite hjerte ved navnet sitt–Det var ingen av de voksne som likte dem

Tanker, følelser, handlinger

• De aller fleste barn utvikler en positiv indre dialogstemme og automatisk tankestrøm• Barn som opplever overgrep, vold, mobbing og omsorgssvikt utvikler

–negativ dialogstemme–negativ automatisk tankestrøm

• Det er en stemme som nedvurderer, er kritisk, som trigger redsel og angst–Jeg er ikke verdt noe–Jeg får ikke ting til–Jeg er dum–Det er ingen vits i at jeg prøver…–Jeg er ikke elsket – ingen er glad i meg

• Barnet observerer sin egen annerledeshet og forskjellene–At andre barn lever i en ”annen” verden

Minoritetsperspektivene

Minoritet vs. majoritet -> minoritetsstress

-> risiko for utvikling av psykiske vansker

Ungdom med psykiske funksjonsnedsettelser og

kognitiv svikt

Ungdom med fysiske funksjonsnedsettelser

• Nedsatt syn og hørsel

LHBT – lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

• LHBT-ungdom med innvandrerbakgrunn

Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn

Barnevernsbarn

Barn og ungdom

• Med foreldre som har psykiske vansker og rusproblemer

• Som opplever skilsmisse og omsorgssvikt

• Som opplever vold og overgrep

• Som opplever ensomhet, sosial isolasjon, mobbing og trakassering

• Med atferdsvansker og diagnoser – ADHD, Tourettes, autisme osv.

• Med ubehandlede traumer, angst, depresjon og lavt stemningsleie

• Med lærevansker, dyspraksi, dysleksi, dyskalkuli

NOU 2015 : 2 - Frafall i VGO

72 % av elevene som begynte i VGO i 2006, fullførte og besto innen 5 - 6 år (Utdanningsdirektoratet 2014e)

Stabile frafallstall på mellom 71 % og 74 % siden 1994-kullet (Frønes, 2010)

Studie av unge i 20-årene som ikke hadde fullført videregående opplæring oppga disse årsakene

- 69 % dårlig psykisk helse

- 38 % dårlig trivsel på skolen

- 11 % mobbet av medelever

- 2 % mobbet av lærer(e)

(Anvik og Gustavsen, 2012)

Frafall i VGO

NOU 2015 : 2 - Psykiske vansker

Har negativ innvirkning på livskvalitet, mellommenneskelige forhold, skolegang og deltakelse i arbeidslivet (Mykletun mfl., 2009)

En psykisk lidelse kjennetegnes ved at symptombelastningen er så stor at det kvalifiserer til diagnoser som for eksempel angst, depresjon, anoreksi, atferdsvansker eller ADHD

Det kan anslås at mellom 15 og 20 % av barn og unge i Norge har psykiske vansker (Mykletun mfl. 2009)

I aldersgruppen seks til tolv år er to av tre med diagnostiserbare psykiske lidelser gutter. Etter puberteten er to av tre med psykiske lidelser jenter (Wichstrøm, 1999)

Sett under ett er angstlidelser den vanligste typen psykiske lidelser blant barn og unge (Anderson, 2009)

NOU 2015 : 2 - Psykiske vansker

Forhold som gjør at risikoen for en negativ utvikling øker

- foreldrene sliter med psykiske lidelser som angst og depresjon (Mathiesen mfl. 2009, Mathiesen og Prior 2006, Owens og Shaw 2003)

- forholdet mellom foreldrene er konfliktfylt (Asarnow mfl. 1993, Conger mfl. 1994)

- familien har mange belastninger og lite sosial støtte (Karevold mfl 2009, Cummings og Davies 1994)

- barn med temperamentstrekk som høy grad av skyhet eller negativ emosjonalitet har også en økt risiko for å utvikle psykiske lidelser (Sanson mfl 2004, Keenan og Shaw 1997, Janson og Mathiesen 2008)

Mobbing og traumesymptomer33 % av de som oppga å bli mobbet hadde høy forekomst av PTSD-symptomer, viser en kartlegging av mobbing blant 963 skoleelever i åttende og niende klasse

PTSD-symptomer er påtrengende minner om det vonde som har skjedd, aktiv unngåelse av personer, steder og tanker som man forbinder med det, og fysisk stress

Innen arbeidslivforskningen har man i den senere tid funnet ut at 40 til 60 % av voksne mobbeofre har høye nivåer av PTSD-symptomer

- Mobbing er definert som langvarig vold, fysisk eller psykologisk, utført av et individ eller en gruppe og rettet mot en person som ikke er i stand til å forsvare seg i den aktuelle situasjonen

- Slike opplevelser vet vi kan sette spor hos offeret

(Thormod Idsøe, 2012)

Mobbing, vold og overgrep

Ofre for mobbing, vold og overgrep scorer en i gjennomsnitt hel karakter under resten av gruppa i fagene matematikk, norsk, engelsk og samfunnsfag

- Slike belastninger påvirker antakelig evnen til å lære

- Ligger på snittet med god og omsorgsfull støtte i undervisningen

- Hele gruppa/klassen/skolen taper i et miljø med høyt konfliktnivå og mobbing

- Flere går på overlevelsesstrategier, mindre overskudd til faglig og sosial læring

(Ida Frugård Strøm, 2013)

Mobbing som inngangsvilkår for PTSD

I den siste versjonen av DSM (den amerikanske diagnosemanualen) har posttraumatisk stressforstyrrelse fått flere undertyper, særlig relevant her er kompleks PTSD og dissosiativ PTSD.

Særlig kompleks type gir kriterier som medfører at mobbing og trakassering er inngangsvilkår for diagnosen.

(Psykolog Svein Øverland, i e-post 10.05.14)

Mobbing kan følge deg hele livet14 % av elever som har opplevd mobbing i ungdomsskolen, opplever det samme i videregående opplæring

- Har dårligere psykisk helse og har svakere karakterer enn resten av elevgruppa

- Noen mennesker er mer genetisk sårbare enn andre, blant annet for å utvikle depresjon og andre psykiske lidelser. Enkelte vil også tåle mobbing dårligere enn andre

- Genetiske faktorer kan bidra til å forklare hvorfor noen blir mobbet over lengre tid

- Elever som ble mobbet på ungdomsskolen bør vies spesiell oppmerksomhet i overgangen fra ungdomsskole til videregående

- Det er sannsynlig at noen av de som blir utsatt for langvarig mobbing er å finne blant elevene som faller ut av skolen

(Lars Lien, 2013)

Langtidseffekt• Den første langtidsstudien av mentale skader som mobbing

og trakassering forårsaker – effekten er fortsatt påviselig 40 år senere

• Høyere risiko for depresjon, angst og selvmordstanker• Dårligere kognitiv funksjon• Lavere livskvalitet• Lavere livstilfredshet• Mindre sannsynlighet for å være i et forhold

(Takizawa et al., 2014)

• Likestillingsperspektiver– Utdanning – arbeidsliv – kjærlighetsliv – familieliv

Risiko for somatisk sykdom• Mobbing og trakassering øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

– 1420 9-åringer ble undersøkt gjennom tenårene– Hvert barn ble sett opp til ni ganger i løpet av studiet og spurt ut om

mobbing

• Målte nivåer av CRP-reaktivt protein i blodet– CRP er en markør for betennelse knyttet til høyere risiko for

kardiovaskulær sykdom og problemer som diabetes– Selv om CRP-nivåer stiger naturlig i ungdomsårene– Selv i alderen 19-21, hadde de som var blitt mobbet bare en gang som

barn CRP-nivå om 1,4 ganger høyere enn jevnaldrende som ikke hadde vært involvert

(Copeland, 2014)

Personlige konsekvenser• Mann 66, kulturarbeider

– Alvorlig psykisk sykdom og selvmordsatferd• Mann 53, barne- og ungdomsarbeider

– Gjenopplever mobbingen i møter• Kvinne 48, akademiker

– Får ofte høre at hun er aggressiv, utålmodig og røff, også som arbeidsgiver, kommer ofte i konflikt med andre

• Mann 49, lærer, rektor– PTSD - posttraumatiske stresslidelser, dissosiasjon og freeze-reaksjoner

• Lever med varige skader etter langvarig offentlig og hjemlig omsorgssvikt• Alle er i arbeid, men har store tilpasningsvansker

– Vansker med å gjøre deler av jobben som har med møter med andre mennesker å gjøre– Psykiske og fysiske reaksjoner

• Uhensiktsmessig i møter og i foredragssituasjon• Fight, fligt, freeze• Aggressivitet og sinne – tilbaketrekning og passivitet

Det du ikke fikk som barn får du aldri nok av som voksen

- ukjent -

LitteraturKunnskapsdepartementet. Meld. St. 19 (2015-2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen

NOU 2015 : 2. Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Kunnskapdepartementet, 18.03.15

Folkehelseinstituttet (2015). Psykisk helse hos barn og unge - tilrettelegging i kommunen

Utdanningsdirektoratet (2016). Hva vet vi om mobbing i barnehagen?

Utdanningsdirektoratet (2016). Barns trivsel - voksnes ansvar.

Statistisk Sentralbyrå (2016). Barnehager, 2015, endelige tall.

Oslo kommune (2016). Barnehagestastikk 2015.

Litteratur

Sommersel m. fl. Kvalitet i barnehager i skandinavisk forskning 2006-2011. En systematisk forskningskartlegging. Institut for Uddannelse og Pædagogik Aarhus Universitet

Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Lars Gulbrandsen og Erik Eliassen. Kvalitet i barnehager. Rapport fra en undersøkelse av strukturell kvalitet høsten 2012. Rapport nr. 11/13. NOVA – Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Bratterud, Sandseter og Seland (2015). Barns trivsel i Oslobarnehagen. Dronning Mauds Minne og Oslo kommune

Litteratur

Bratterud, Sandseter og Seland (2012). Barns trivsel og medvirkning i barnehagen. Dronning Mauds Minne og Samfunnsforskning AS

Mathea Fladset-Skrove (2014). Mobbing i barnehagen: forekomst, korrelater og øynene som ser (hovedoppgave). Psykologisk Institutt, NTNU

Ingrid Lund (red.) (2015). Hele barnet, hele løpet; Mobbing i barnehagen. Foreldreutvalgene for barnehager (FUB) og Universitetet i Agder og Kristiansand kommune

LitteraturNOU 2015 : 2. Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Kunnskapdepartementet, 18.03.15

Læringsmiljø og mobbing. Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Regjeringen, 28.04.16

Ingrid S. Torp. Boys more exposed to relational bullying. Kilden.no, 27.09.16

Frank Ertesvåg. Rektor kjent skyldig for ikke å ha grepet inn mot mobbingen av Stian. VG Nyheter, 08.06.15

Hilmar Nordvik. Personlighetstrekk: deres art og antall. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 2005

Morten Birkeland Nielsen. Betydningen av personlighetstrekk for mobbing i arbeidslivet. Stami.no, 2016

Alexandra Halsan. Mobbing gir traumesymptomer. Forskning.no, 03.11.12

Sigrun Dancke Skaare. Barn lærer mobbeatferd av foreldrene. Forskning.no, 30.12.12

Education

Mobbing i barnehagen