151
ICD-DA-3 Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og beslektede helseproblemer for tannhelsetjenesten Utvalg og videreutvikling av kategorier fra ICD-10 World Health Organization

I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

ICD

-DA

-3

Internasjonal�klassifikasjon av�sykdommer og�beslektede�helseproblemer for�tannhelsetjenesten

Utvalg og videreutvikling av�kategorier fra ICD-10�

World Health�Organization

Page 2: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

Internasjonal_ ICD-DA-3 Klassifikasjon av sykdommer og beslektede helseproblemer for tannhelsetjenesten Utvalg og videreutvikling av kategorier fra ICD-10 Tredje utgave

Innhold Norsk forord til ICD-DA-3 ....................................................................................... 2

Forord til tredje utgave av ICD-DA ............................................................................. 3

Innledning .................................................................................................................... 4

Systematisk del ............................................................................................................ 11

Vedlegg 1: Histologisk klassifikasjon av odontogene svulster .................................... 146

Vedlegg 2: Histologisk klassifikasjon av spyttkjertelsvulster .................................... 149

Page 3: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

1

Forord til norsk utgave av ICD-DA-3 Sosial- og helsedirektoratet utgir med dette en norsk versjon av den tredje utgave av Application of the International Classification of Diseases to Dentistry and Stomatology.

Etter at den tiende revisjonen av International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (ICD-10) ble utgitt av WHO i 1992-94, er det for visse fagområder utviklet mer detaljerte spesialutgaver som WHO kaller deriverte klassifikasjoner. Disse bygger på ICD-10, men inneholder i hovedsak fordypningskoder på femtegnsnivå. Fordypningskodene brukes for å kunne registrere mer detaljerte diagnostiske data for disse fagområdene enn moderutgaven tillater. I Norge er det hittil utgitt oversatte spesialutgaver for to fagområder: ICD-10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser – Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer (1999) for bruk i psykisk helsevern og Kodebok for BUP (1999) for bruk i barne- og ungdomspsykiatrien. En revisjon av sistnevnte med tittelen Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge er tatt i bruk fra 1. januar 2008.

Spesialutgaven for odontologi og stomatologi er tredje utgave (ICD-DA-3) av ICD-DA. Denne ble utgitt som en derivert klassifikasjon til ICD-8 i 1999, revidert overensstemmende med ICD-9 i 1978 og med ICD-10 i 1995. Ingen av disse har vært oversatt til norsk.

Etter ønske fra Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo besluttet Sosial- og helse-direktoratet i 2006 at ICD-DA-3 skulle oversettes til norsk. Oppdraget ble gitt til KITH (Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren) og er utført med Anders og Astri Ragne (Odontologisk fakultet, UiO) som oversettere, Gjertrud W. Kamstrup, KITH som prosjektleder og Glen Thorsen, KITH som ansvarlig for norsk tilrettelegging.

Til støtte i oversettelse og tilrettelegging ble det oppnevnt en referansegruppe bestående av Kari Birkeland og Ivar Espelid (Odontologisk fakultet, UiO). I tillegg har Hanna Strømme Koppang (Odontologisk fakultet, UiO) gjennomgått oversettelsen av vedlegg 1 og 2, som er lister over svulster i munnhule og spyttkjertler.

Ved tilretteleggingen for norske forhold ble det gjort en viss omarbeiding av innlednings-kapittelets omtale av ICD-10, hvor originalen inneholder noen feil. Det er ikke gjort endringer i systematisk del av klassifikasjonen, med unntak av kapittel XX (Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall). Dette er harmonisert med den forenklede norske utgave av samme kapittel i ICD-10. Her ble det dessuten lagt til to kategorier: X8n ”Voldsskade, overfall” og Y1n ”Uklart om skade er påført med hensikt”, fordi originalen bare hadde med selvpåført skade.

Terminologien i den norske utgaven av ICD-DA-3 er harmonisert med norsk utgave av ICD-10, 2007-årgangen. Dog viste det seg under oversettelsesarbeidet at noen termer for odontologiske diagnosekategorier var feilaktig eller misvisende oversatt i ICD-10. Disse termene er korrigert i 2008-årgangen av ICD-10.

ICD-DA-3 antas i hovedsak å få anvendelse i spesialisttannhelsetjenesten, særlig ved de odontologiske fakulteter. Det foreligger ikke noe pålegg om registrering og sentral rapportering og av denne grunn utgis klassifikasjonen foreløpig kun elektronisk i pdf-filformat. Det kan lastes ned fra www.kith.no/icd-da-3

Helsedirektoratet, november 2008

Bjørn Inge Larsen direktør

Page 4: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

3

Forord til tredje utgave av ICD-DA På initiativ av International Dental Federation sammenkalte Verdens Helseorganisasjon (WHO) i 1964 et rådgivende møte for å ta stilling til klassifikasjon av sykdommer i munnhulen i forhold til den nær forestående åttende revisjonen (1965) av International Classification of Diseases (ICD). Det ble besluttet å utarbeide en håndbok og veileder for å underlette anvendelsen av av ICD i odontologi og stomatologi. Et utkast til tekst ble utarbeidet, testet i fire land, revidert og utgitt for allmenn bruk. Den første versjonen av Application of the International Classification of Diseases to Dentistry and Stomatology (ICD-DA) ble utgitt på engelsk i 1969 og på spansk i 1970.1 Den første WHO-utgaven utkom på engelsk i 1973.2

Publiseringen av den niende revisjonen av ICD som kom i bruk i medlemsstatene i 1978, ga opphav til den andre utgaven av ICD-DA.3 Herværende tredje utgave er blitt laget som et ledsagerbind til ICD-10, den tiende revisjonen av ICD.

WHO anerkjenner med takknemlighet innsatsen fra mange nasjonale institutter og individuelle spesialister som har bidratt til utarbeidelsen og revisjonen av ICD-DA. Spesiell anerkjennelse går til I.R.H. Kramer, professor emeritus i oral patologi, University of London, England og professor J.J. Pindborg, Tannlegehøyskolen, Københavns Universitet, Danmark†, som har påtatt seg det største ansvaret for alle tre utgaver av ICD-DA.

1 Application of the International Classification of Diseases to Dentistry and Stomatology (ICD-DA). Copenhagen, Dental Department, University Hospital, 1969)

Clasificación internacional de enfermedades, aplicada a odontologia y estomatologia. Washington, DC, Pan American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application of the International Classification of Diseases to Dentistry and Stomatology (ICD-DA), Copenhagen, Dental Department, University Hospital, 1973) 3 Application of the International Classification of Diseases to Dentistry and Stomatology (ICD-DA)2nd ed. Copenhagen, Dental Department, University Hospital, 1978)

Page 5: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

4

Innledning Når en betydelig mengde data må registreres er et sammenhengende system for klassifisering og koding vesentlig, spesielt når elektroniske eller mekaniske hjelpemidler skal brukes til fremhenting eller analyse av data.

Denne klassifikasjonen er ment som et praktisk og anvendelig hjelpemiddel for klassifikasjon og koding av av data for alle som arbeider med tannhelse og munnhulens sykdommer. Den er

en derivert WHO-klassifikasjon, direkte avledet av Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og beslektede helseproblemer, tiende revisjon (ICD-10) og gjelder alle sykdommer og tilstander som forekommmer i, har manifestasjoner i eller har tilknytning til munnhulen og tilstøtende strukturer,

For ICD-DAs formål er relevante deler av ICD-10-klassifikasjonen ytterligere underinndelt og utvidet. Men data fra ICD-DA kan tilbakeføres til ICD-10-kategorier ved enkel aggregering. Det anbefales likevel å ha ICD-10 tilgjengelig som referanse. Bruk av ICD-10 alene er uhensiktsmessig av følgende årsaker:

• Kategorier for sykdommer og tilstander av interesse for tannhelsepersonell er utilstrekkelig underinndelt

• Relevante sykdommer og tilstander er fordelt utover hele det store bindet som gjør bruk innenfor tannhelsetjenesten både upraktisk og tidskrevende

De hovedsakelige mål for ICD-DA er således:

• Å fokusere tannhelsepersonellets oppmerksomhet på detaljerte diagnosekategorier for hver pasient, ved å bruke en omfattende og konsistent klassifikasjon av orale sykdommer og oral manifestasjoner av andre sykdommer

• Å tilby et standardisert registreringssystem for alle orale sykdommer og tilstander

• Ved hjelp av registreringssystemet muliggjøre innsamling av data som tillater at prevalens av orale sykdommer og tilstander kan sammenlignes på internasjonalt nivå.

I tilegg til å underlette internasjonalt samarbeid og informasjonsutveksling håpes det at ICD-DA systemet skal bidra vesentlig til innsamling av epidemiologiske data om sjeldnere orale sykdommer, som oversiktsundersøkelser av ICD-10-data ikke egner seg til.

ICD-DA er av verdi for et bredt utvalg av brukere, fra regjeringer som samler grunnlagsdata til individuelle forskere og praktikere, og forelesere som trenger en egnet metode for å indeksere journaler og undervisningsmateriale. Den kan brukes i en aggregert form, bestående av et relativt lite materiale av brede rubrikker, eller i ekspandert form som tillater detaljert analyse i områder av spesiell interesse.

ICD-10 Lesere og brukere av ICD-DA henvises til ICD-10 for en detaljert gjennomgang av generelle prinsipper, bakgrunn og beskrivelse av ICD-klassifikasjonen. Nedenstående beskrivelse omfatter bare de særtrekk som har umiddelbar relevans for bruken av ICD-DA.

ICD-10 er en systematisk klassifikasjon av sykdommer underkastet overenskomst mellom regjeringer. Den er i utstrakt bruk til nasjonal statistikk over sykdom og dødsårsaker, og blir revidert periodisk. Den tiende utgaven – ICD-10 – ble gjort gjeldende fra januar 1993. Originalen består av tre separate bind. Bind I er en tabellarisk alfanumerisk kodeliste med

Page 6: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

5

rubrikktekster og forklaringer. Bind II er en brukerhåndbok for sykdoms- og dødsårsakskoding, og bind III er en detaljert alfabetisk indeks.4 Den taksonomiske filosofien bak ICD er av nødvendighet ikke helt konsekvent. På grunn av ulike synspunkter på sykdomsklassifikasjon nasjonene imellom har det ikke latt seg gjennomføre å oppnå en strengt systematisk klassifikasjon.

Den systematiske delen av ICD-10 er inndelt i 22 (opprinnelig 21) kapitler og denne ordningen er fulgt i ICD-DA, men ikke alle kapitlene er relevante for ICD-DA. Den inneholder også en kodet nomenklatur over svulsters morfologi, som det presenteres et utvalg av i ICD-DA.5

Hver enkelt tilstand er ikke tildelt en individuell rubrikk eller nummer i ICD-10, men det finnes en kategori som enhver tilstand kan henføres til. Dette er oppnådd ved hjelp av selektiv gruppering, slik at nær beslektede tilstander ofte er plassert i en felles kategori. Prinsippene for å bestemme hvilke tilstander som skal ha sine separate kategorier bygger på tilstandenes hyppighet, betydning og på hvor klart de er avgrenset fra nærliggende tilstander.

ICD-10 er oppbygget som et begrepshierarki hvor underordnede kategorinivåer innehar alle det overordnede nivåets egenskaper, men i tillegg har ytterligere kjennetegn (spesialisering). På den annen side kan alle underordnede kategorier aggregeres til de overordnede. Høyeste nivå i hierarkiet er de 22 kapitlene som er kodet med romertall. Bokstaven som kommer først i de alfanumeriske kodene er i flertallet kapitler unike for kapitlet, men noen kapitler omfatter mer enn én bokstav, og i ett tilfelle deler to kapitler samme bokstav. Tolv av kapitlene (III-XIV) er inndelt etter organsystem. De øvrige omfatter generelle sykdomer som rammer flere organsystemer, som visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer (I), svulster (II), medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik (XVII), skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker (XIX), eller visse livsfaser, som svangerskap, fødsel og barseltid (XV) og visse tilstander som oppstår i perinatalperioden. Så er det to kapitler som ikke bygger på egentlige diagnoser, men gjelder symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke er klassifisert annet sted (XVIII) og faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten (XXI). Siste tilvekst til klassifikasjonen er kapittel XXII, som brukes til spesielle formål som ikke har fått plass i den øvrige kapittelstrukturen.

Nivået under kapitlene er kategoriblokker. Kategoriblokkene er ikke representert ved noen bestemt posisjon i koden, de er bare identifisert ved en sekvens av tretegnskategorier, som er neste nivå i hierarkiet. I noen tilfelle er det to eller tre nivåer av kategoriblokker. For eksempel har kapittel II Svulster følgende hierarki av kategoriblokker (neste side):

4 I den norske utgaven er disse tre bindene samlet i én bok som er i frakkelommeformat, den alfabetiske indeksen er sterkt forkortet og ikke oppdatert siden 1999. Det ønskes i Norge at man istedenfor bruker det elektroniske søkeverktøyets søkefunksjon på frie tekststrenger. Brukerveiledningen omfatter i den norske utgaven bare sykdomskoding og er satt inn bak i boken som ”Opplæring ICD-10”, tidligere utgitt som et separat opplæringshefte. 5 I den norske utgaven er denne listen erstattet med tilsvarende liste fra ”Den norske SNOMED”, som er det kodeverket norske patologer anvender. Med få unntak (som gjelder lymfomer) er kodene identiske med de originale, bortsett fra formatet – skråstreken mellom nest siste og siste siffer i koden brukes ikke i SNOMED-kodene

Page 7: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

6

Kapittel II Svulster

(C00-C97) Ondartede svulster

(C00-C75) Ondartede svulster som er oppgitt eller antatt å være primære på spesifiserte lokalisasjoner, unntatt i lymfoid, hematopoetisk eller beslektet vev

(C00-C14) Ondartede svulster på leppe, i munnhule og i svelg

(C15-C26) Ondartede svulster i fordøyelsesorganer

}

}ytterligere 8 kategoriblokker på dette nivå

}

(C69-C72) Ondartede svulster i øye, hjerne og andre deler av sentralnervesystemet

(C73-C75) Ondartede svulster i skjoldbruskkjertel

(C76-C80) Ondartede svulster med ufullstendig angitte eller uspesifiserte utgangspunkter og metastaser

(C81-C96) Ondartede svulster i lymfoid, hematopoetisk eller beslektet vev

(C97) Multiple primære ondartede svulster med forskjellige utgangspunkter

(D00-D09) In situ (preinvasive) svulster

(D10-D36) Godartede svulster

(D37-D48) Svulster med usikkert eller ukjent malignitetspotensial

Under kategoriblokknivået (eller det laveste kategoriblokknivået hvis det er mer enn ett) kommer så tretegnskategoriene, som har unike koder med én bokstav og to sifre. I et mindretall tilfelle finnes ingen underinndeling av tretegnskategoriene, som da er gyldige for registrering.

Men de fleste tretegnskategoriene er underinndelt i firetegnskategorier, hvor tretegnskoden får lagt til et punktum som skilletegn og ytterligere ett siffer. Når det finnes firetegnskategorier er den overliggende tretegnskategorien ikke gyldig for registrering, men ved statistikk kan det aggregeres til tretegnsnivå hvis det er hensiktsmessig for formålet.

Endelig finnes det i noen kapitler femtegnsinndelinger – ytterligere ett siffer uten skilletegn. Bruk av femtegnskoder er generelt ikke obligatorisk.6

Dette er en spesiell ordning for ICD-DA, mens ICD-10 som overordnet enhet til tretegnskodene har kategoriblokker, som identifiseres med en kodesekvens av tretegnskoder. Blokkene har således ingen egne tegnposisjoner i koden, og kodesekvensene er ikke gjengitt i ICD-DA. I ICD-DA kan tredje tegn i koden dele hver gruppe i kategorier som representerer enten spesifikke sykdomsenheter eller en klassifikasjon av sykdommer og tilstander etter noen viktig akse, som anatomisk region. Tretegnskategoriene er ikke blitt nummerert fortløpende. Det er utelatt koder fra rekkefølgen for å bevare den sammenfattende karakteren av de første to tegn når dette er meningsfullt. Det kan ikke legges til tretegnskategorier i klassifikasjonen uten etter internasjonal overenskomst. Bruk av et fjerde og eventuelt femte tegn i klassifikasjonen tillater mer omfattende undersøkelser av årsaker til sykdom og funksjonshemming.

Man har anstrengt seg for å vise de fleste diagnostiske termer som finnes i standard eller offisiell nomenklatur, så vel som synonyme termer i vanlig bruk i forskjellige land. Disse betegnes som ”inklusjonstermer”. Der det er risiko av betydning for at en tilstand kan bli 6 For noen formål i spesialisthelsetjenesten i Norge er det opprettet nasjonale femtegnskoder som er obligatoriske.

Page 8: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

7

feilaktig klassifisert er kryssreferanse til relevante kategorier oppnådd ved hjelp av ”eksklusjonstermer”. De siste to koder på firetegns nivå (.8 og .9) har meget ofte betegningen ”annen” og ”uspesifisert”. Forkortelsen INA legges til mange inklusjonstermer; den står for ”ikke nærmere angitt”. En annen forkortelse som brukes er IKA, for ”Ikke klassifisert annetsteds”.

ICD-DA På samme måte som ICD-10 har ICD-DA en systematisk del og en alfabetisk indeks. I den norske utgaven er alfabetidk indeks ikke med, fordi klassifikasjonen kun publiseres i elektronisk form, slik at teksten er direkte søkbar.. I den systematiske fortegnelsen gjenfinnes både inklusjonstermer og ”Inkl:” og ”Ekskl:” for å gjøre det lettere for brukerne å finne den korrekte kategori for den aktuelle sykdomstilstand.

NB! I visse tilfeller blir det henvist til en kode som ikke gjenfinnes i ICD-DA men finnes i den fullstendige klassifikasjonen ICD-10.

Kodingssystemet i ICD-DA Hver hovedkode på tretegnsnivå i ICD-DA er identisk med tilsvarende tretegnskode i ICD-10. Titlene for hver av disse kodene og for kategoriblokkene og kapitlene er beholdt helt uforandret fra ICD-10. Men mye av ICD-DA bygger på femtegnskoder knyttet til ICD-10 tretegns- og firetegnskoder, på følgende måte: De første tre eller fire tegnene er identiske med ICD-10-koden. Hvor det brukes en femtegnskode, er den unik for ICD-DA. Når en femtegnskode er tilknyttet en tretegnskode fra ICD-10 som ikke har firetegnsinndeling, settes det inn en plassholderbokstav ”X” som fjerde tegn i femtegnskoden. I et mindre antall tilfelle finnes det en firetegnskode i ICD-10 som ikke er relevant for ICD-DA, mens den overliggende tretegnskode er det. I slike tilfelle erstattes fjerde tegn i firetegnskoden (eller firetegnskodene) med ”V” som plassholderkode. Femte tegn i koden angir så ICD-DA-underinndelingene av ICD-10-koden. Hvis ICD-10-firetegnskoden identifiserer en kategori som ikke har noen underinndeling i ICD-DA, brukes ”X” som plassholderbokstav i kodens femte posisjon. Kodesystemet kan oppsummeres slik:

1 A-Z }

2 0-9 } ICD-10 tretegnskategori

3 0-9 }

4 0-9 ICD-10 fjerde tegn

X ICD-10 fjerde tegn eksisterer ikke

V ICD-10 fjerde tegn eksisterer, men brukes ikke i ICD-DA

5 0-9 ICD-DA femte tegn

X ICD-DA femtegnsinndeling eksisterer ikke

Bruk av V-kodetegnet gjør at orale manifestasjoner av allmenne sykdomskategorier kan opptelles. Tegnet bør fjernes ved bruk i nasjonal sykdomsstatistikk for å unngå dobbelt representasjon av sykdomstillfellene. Termen ”orale manifestasjoner” brukes i den mest omfattende forstand, og viser til både manifestasjoner som kan observeres ved klinisk

Page 9: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

8

inspeksjon, for eksempel ved helvetesild (B02.8X) og for tilstander som ikke kan observeres direkte, som ved polyostotisk fibrøs dysplasi som affiserer kjevene (Q78.1X)

Svulstavsnittet Avsnittet om ondartede og godartede svulster er primært og så langt mulig klassifisert etter topografi, og i størst mulig utstrekning tilsvarende for godartede som for ondartede svulster. Det skilles også mellom tilstander som er neoplastiske og hyperplasier som er reaktive eller inflammatoriske

Av særlig interesse innen området munnhelse er odontogene svulster og spyttkjertelsvulster. Derfor er utdrag av Histological typing of odontogenic tumors, 2nd edition respektive Histological typing of salivary gland tumors, 2nd edition lagt til som Vedlegg 1 og Vedlegg 2. I den norske utgaven brukes, som for ICD-10 koder fra Den norske SNOMED istedenfor ICD-O-2 (se fotnote under omtalen av ICD-10).

Anbefalt bruk av ICD-DA ICD-DA kan brukes på alle nivåer fra det nasjonale og regionale til institusjoner eller enkeltstående praksis. Den anbefalte fremgangsmåte er slik:

1. Alle diagnoser må registreres på riktig nivå, dvs som tre-, fire- eller femtegnskoder. Forhåndsutprøving har vist at det er meget sjelden å ha mer enn 12 diagnosekoder for noen enkelt pasient

2. En korrekt kodesetting av diagnoser forutsetter i første hånd at brukeren er kjent med oppbygningen av klassifikasjonen. Det er også vesentlig at man før koding gransker rubrikker, inklusjoner samt Inklusjons- og Eksklusjonstermer.

3. Inntil brukeren er godt kjent med klassifikasjonen er det spesielt viktig å lese kodetekster, overskrifter og inklusjons- og eksklusjonsmerknader før en kode registreres.

Eksempel 1

Vanligvis kan termen ”munnslimhinne” brukes for både de overfladiske vev på tungen så vel som for andre bløtvevsoverflater i munnhulen. Men i mange tilfeller er det adskilte kodesett for tilstander lokalisert til tungen fra lokalisasjon til andre deler av munnslimhinnen.

Således kodes stomatitis geographica med kode K12.11, mens lingua geographica kodes med K14.1.

Eksempel 2

Det er lett å memorere de viktigste tretegnskategoriene, som for eksempel K05 Gingivitt og periodontale sykdommer. Ved et tilfelle av akutt nekrotiserende ulceerøs gingivitt er det da nærliggende å velge en femtegnskode under K05.0 Akutt gingivitt. Men når man leser eksklusjonsmerknaden under K05.0 finner man at tilstanden hører hjemme under A69.10.

4. Det vanlige i klassifikasjonen er at sifrene .8 og .9 etter skillepunktumet brukes for henholdsvis ”andre” og ”uspesifiserte” kategorier. Med ”andre” menes tilstander som kan

Page 10: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

9

diagnostiseres og plasseres i en tre- eller firetegnskategori, men ikke tilhører noen av de underliggende spesifiserte kategorier. For eksempel B23.8X Orale manifestasjoner av HIV-sykdom med andre spesifiserte sykdomstilstander som følge. Uspesifiserte kategorier gjelder tilfeller hvor man kan finne hvilken tre- eller firetegnskategori tilstanden tilhører, men mangler informasjon til valg av femtegnskode. For eksempel brukes C00.9 Ondartet svulst med uspesifisert lokalisasjon i leppe hvis det kodes etter journalkort hvor det ikke er anført om det var over- eller underleppe. Eller K03.79 Uspesifisert misfarging av tenner hvis man ikke kjenner årsaken til misfargingen.

5. Hvis det for eksempel ikke er fastslått om en lesjon er en radikulærcyste eller et apikalt granulom er den korrekte koden K04.9 Andre og uspesifiserte sykdommer i pulpa og periapikalt vev, siden lesjonen ikke kan spesifiseres nærmere. Det ville være feil å bruke to koder - K04.80 Apikal og lateral rotcyste og K04.5 Kronisk apikal periodontitt for å angi usikkerheten.

Det samme gjelder når en pasient har slimhinneforandringer som kan skyldes erythema multiforme, lichen planus eller slimhinnepemfigoid, men hvor det ikke er faststlått hvilken av disse tilstandene det er. Den korrekte kode er da K13.79 Uspesifisert lesjon i munnslimhinne. Også her er det feil å kode hver av de tre tilstandene separat.

6. Når man ønsker å kode et tilfelle hvor det ikke er stillet noen diagnose brukes en uspesifisert kode som bevarer mest mulig informasjon om tilstandens art, type eller lokalisasjon. For eksempel bør en udiagnostisert tilstand i leppene kodes K13.09 Uspesifisert sykdom i leppe, og glossitt av ikke nærmere bestemt type med K14.09 Uspesifisert glossitt.

7. Når det på en lang rekke steder i klassifikasjonen er opprettet kategorier for orale manifestasjoner av en systemsykdom eller generell tilstand, får disse kategoriene ingen anvendelse i nasjonal statistikk for grunntilstanden, men de gir en mulighet for bedømmelse av forekomsten av orale manifestasjoner av grunnsykdommen som generell nasjonal sykdomsstatistikk ikke kan gi.

8. Hvis det er variasjoner i terminologi, er det ofte oppført synonyme betegnelser i parentes, men tittelen utenom parentesen er foretrukket term.

9. Foruten ved multiple topografiske lokalisasjoner av en tilstand, finnes det tilfeller hvor det er nødvendig å klassifisere en sykdom eller en tilstand under mer enn en kategori. Et syndrom skal klassifiseres med den spesifikt tildelte kode, mens visse aspekter av tilstanden, f.eks. ganespalte, som opptrer som en del av et syndrom, må ofte angis ved en tilleggskode.

10. Det er av vesentlig betydning at brukerne av ICD-DA utvikler en konsistent diagnostikk, og noen ganger kan det være nødvendig med referansetekster. Enheten for oral helse i WHO7 er villig til å yte assistanse ved å anbefale hensiktsmessige aktuelle tekster på forespørsel.

7 Oral Health, World Health Organization, 1211 Génève, Sveits.

Page 11: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

10

11. Brukerne bør ikke glemme betydningen av å gi tilbakemelding til munnhelseenheten i WHO om vanskeligheter de har støtt på under bruken av ICD-DA, slik at det kan bli gjort forbedringer.

12. I tillegg til anvendelsen av ICD-DA til helsestatistikk brukes klassifikasjonen også av avdelinger for oral patologi i sammenheng med arkivering av litteraturreferanser og samlinger av presentasjoner til bruk i undervisning. Slikt materiale er nyttig for undervisningen i oral diagnostikk, oral medisin, oral patologi og oral kirurgi.

Page 12: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

11

ICD-DA – systematisk del I Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer II Svulster III Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår

immunsystemet IV Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser V Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser VI Sykdommer i nervesystemet IX Sykdommer i sirkulasjonssystemet XI Sykdommer i fordøyelsessystemet XII Sykdommer i hud og underhud XIII Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev XIV Sykdommer i urin- og kjønnsorganer XV Svangerskap, fødsel og barseltid XVII Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik XIX Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker XX Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall

Page 13: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

12

Kapittel I

Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer

(A15-A19) Tuberkulose

A18 Tuberkulose i andre organer A18.0 Tuberkulose i ben og ledd A18.00 Tuberkulose i kjeve Inkl: Tuberkulose i kjeveledd A18.2 Tuberkulose i perifere lymfeknuter A18.2X Tuberkulose i lymfeknuter i ansikt og hals A18.8 Tuberkulose i spesifiserte organer A18.8X Tuberkulose i munnhule

(A20-A28) Visse bakterielle zoonoser

A21 Tularemi Harepest

A21.0 Ulceroglandulær tularemi A21.0X Orale manifestasjoner av ulceroglandulær tularemi A21.8 Annen spesifisertert tularemi

A21.8X Orale manifestasjoner av annen spesifisert tularemi A22 Miltbrann Anthrax A22.8 Annen spesifisert miltbrann A22.8X Orale manifestasjoner av miltbrann A23 Brucellose Undulant feber A23.0 Brucellose som skyldes Brucella melitensis A23.0X Orale manifestasjoner av brucellose som skyldes Brucella

melitensis

Page 14: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

13

A24 Snive og melioidose A24.3 Annen spesifisert melioidose A24.3X Orale manifestasjoner av melioidose A28 Andre bakterielle zoonoser, ikke klassifisert annet sted A28.1 Katteklorfeber

Cat-scratch-fever A28.10 Orale manifestasjoner av katteklorfeber A28.11 Cervikal lymfadenopati ved katteklorfeber

(A30-A49) Andre bakteriesykdommer

A30 Lepra A30.VX Orale manifestasjoner av lepra A31 Sykdommer som skyldes andre mykobakterier A31.8 Andre spesifiserte mykobakterielle infeksjoner A31.80 Orale forandringer som skyldes Mycobacterium intracellulare A31.81 Orale forandringer som skyldes Mycobacterium chelonei A31.88 Orale forandringer som skyldes andre og uspesifiserte

mykobakterier A35 Annen stivkrampe Annen tetanus A35.XX Orale manifestasjoner av tetanus A36 Difteri A36.VX Orale manifestasjoner av difteri A37 Kikhoste A37.VX Orale manifestasjoner av kikhoste A38 Skarlagensfeber Scarlatina Ekskl: Streptokokkgingivostomatitt (K05.00) A38.XX Orale manifestasjoner av skarlagensfeber A39 Meningokokkinfeksjon A39.VX Orale manifestasjoner av meningokokkinfeksjon

Page 15: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

14

A42 Aktinomykose A42.2 Cervikofacial aktinomykose A42.2X Orale manifestasjoner av cervikofacial actinomykose A43 Nocardiose A43.8 Andre spesifiserte former av nocardiose A43.8X Orale manifestasjoner av nocardiose

(A50-A64) Hovedsakelig seksuellt overførbare infeksjoner Ekskl: Sykdom forårsaket av humant immunsviktvirus [HIV] (B20-B24) A50 Medfødt syfilis A50.0 Tidlig medfødt syfilis, symptomgivende A50.0X Tidlig medfødt syfilis med flekker i munnslimhinnen A50.5 Annen medfødt syfilis, symptomgivende A50.50 Sirkumorale furer ved annen medfødt syfilis

(Parrot’s furer) A50.51 Hutchinsons insisiver ved annen medfødt syfilis A50.52 Morbærmolarer ved annen medfødt syfilis A50.58 Andre spesifiserte orale manifestasjoner av medfødt syfilis A50.59 Orale manifestasjoner av medfødt syfilis, uspesifiserte A51 Tidlig syfilis A51.2 Primær syfilis med annen lokalisasjon A51.2X Orale manifestasjoner av primær syfilis A51.3 Sekundær syfilis i hud og slimhinner A51.3X Orale manifestasjoner av sekundær syfilis A52 Sensyfilis A52.7 Annen symptomgivende sen syfilis A52.70 Gumma i munnhulen Ekskl: ganeperforasjon som skyldes syfilis (A52.71) A52.71 Ganeperforasjon som skyldes syfilis A52.72 Syfilitisk glossitt A52.73 Syfilitisk kjeveosteomyelitt A52.78 Andre spesfiserte orale manifestasjoner av sen syfilis

A52.79 Uspesifisert oral manifestasjon av sen syfilis

Page 16: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

15

A54 Gonokokkinfeksjon A54.4 Gonokokkinfeksjon i muskel-skjelettsystem A54.4X Gonokokkinfeksjon i kjeveledd A54.8 Andre gonokokkinfeksjoner A54.8X Gonokokkstomatitt A55 Klamydialymfogranulom Lymphogranuloma venereum A55.XX Orale manifestasjoner av klamydialymfogranulom A58 Granuloma inguinale A58.XX Orale manifestasjoner av granuloma inguinale

(A65-A69) Andre spiroketsykdommer

A65 Ikke-venerisk syfilis Bejel Endemisk syfilis Njovera A65.XX Orale manifestasjoner av ikke-venerisk syfilis A66 ”Yaws”

A66.4 Gumma og ulcus ved ”yaws” A66.4X Oralt gumma eller ulcus ved ”yaws” A66.6 Knokkel- og leddlesjoner ved ”yaws”

A66.6X Knokkel- og leddlesjoner i kjeve ved ”yaws” A66.7 Andre manifestasjoner ved ”yaws” A66.7X Andre orale manifestasjoner av ”yaws” A69 Andre spiroketinfeksjoner A69.0 Nekrotiserende ulcerøs stomatitt

Cancrum oris Fusospiroketalt gangren Gangrenøs stomatitt Noma

A69.1 Andre Vincent-infeksjoner A69.10 Akutt nekrotiserende ulcerøs gingivostomatitt

Fusospiroketal gingivitt Vincents gingivitt

A69.11 Vincents angina

Page 17: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

16

(A75-A79) Rikettsioser

A75 Flekktyfus overført ved lus, lopper og midd A75.VX Orale manifestasjoner av flekktyfus overført ved lus, lopper og

midd A77 Rikettsioser overført ved flått A77.VX Orale manifestasjoner av rikettsiose overført ved flått

(A90-A99) Virussykdommer overført av artropoder og viral hemoragisk feber

A93 Andre virussykdommer overført ved artropoder, ikke klassifisert annet sted

A93.8 Andre spesifiserte virussykdommer overført ved artropoder A93.8X Virussykdom med vesikulær stomatitt Indiana-feber

(B00-B09) Virussykdommer kjennetegnet ved hud- og slimhinnelesjoner

B00 Herpesvirus -infeksjoner Herpes simplex

Ekskl: herpangina (B08.5X) B00.0 Eczema herpeticum B00.0X Orale manifestasjoner av Kaposis varicelliforme utslett, B00.1 Vesikulær dermatitt som skyldes herpes simplex-virus B00.10 Herpes simplex facialis B00.11 Herpes simplex labialis B00.2 Gingivostomatitt og faryngotonsilitt som skyldes herpes simplex-

virus B00.2X Herpetisk gingivostomatitt B00.8 Andre spesifiserte former for infeksjon med herpes simplex-virus B00.8X Paronyki som skyldes herpes simplex-virus B01 Varicella [Vannkopper] B01.8 Varicella med andre komplikasjoner B01.8X Orale manifestasjoner av varicella

Page 18: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

17

B02 Herpes zoster Inkl: helvetesild B02.2 Herpes zoster med andre komplikasjoner fra nervesystemet B02.20 Postherpetisk trigeminusnevralgi B02.21 Postherpetisk nevralgi i andre hjernenerver B02.8 Herpes zoster med andre spesifiserte komplikasjoner B02.8X Orale manifestasjoner av herpes zoster B03 Kopper Variola Merk: I 1980 fastslo den 33. Verdens helseforsamling at kopper var utryddet.

Klassifikasjonen er opprettholdt av beredskapshensyn

B05 Meslinger Morbilli B05.8 Meslinger med andre komplikasjoner B05.8X Orale manifestasjoner av meslinger Kopliks flekker B06 Rubella [røde hunder] B06.8 Rubella med andre komplikasjoner B06.8X Orale manifestasjoner av rubella B07 Virusvorter B07.X0 Verruca vulgaris i munnhulen B07.X1 Condyloma acuminatum i munnhulen B07.X2 Fokal epitelial hyperplasi B07.X8 Andre spesifiserte orale manifestasjoner ved virusvorter B07.X9 Uspesifisert oral manifestasjon ved virusvorter B08 Andre virussykdommer kjennetegnet ved hud- og

slimhinnelesjoner, ikke klassifisert annet sted B08.0 Andre orthopoxvirusinfeksjoner B08.00 Orale manifestasjoner av orfvirussykdom B08.01 Orale manifestasjoner av vaccinia B08.08 Orale manifestasjoner av andre infeksjoner forårsaket av

orthopoxvirus B08.1 Molluscum contagiosum

Molluscum contagiosum B08.1X Orale manifestasjoner av mollusker

Page 19: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

18

B08.3 Erythema infectiosum [femte barnesykdom]

B08.3X Orale manifestasjoner av erythema infectiosum B08.4 Vesikulær stomatitt med eksantem som skyldes enterovirus hånd-munn-og-fot-syke B08.4X Enteroviral vesikulær stomatitt B08.5 Vesikulær faryngitt som skyldes enterovirus

Herpangina B08.8 Andre spesifiserte virusinfeksjoner kjennetegnet ved hud- og

slimhinnlesjoner Inkl: munn-og-fot-sykdom B08.8X Orale manifestasjoner av munn-og-fot-sykdom

Ekskl: orale manifestasjoner av hånd-munn-og-fot-syke (B08.4X)

(B20-B24) Humant immunsviktvirus-sykdom [hiv-sykdom] B20 Humant immunsviktvirus-sykdom med

infeksjonssykdommer og parasittsykdommer som følge Ekskl: akutt hiv-infeksjonssyndrom (B23.0) B20.0 Hiv-sykdom med mykobakterieinfeksjon Inkl: Hiv-infeksjon med tuberkulose B20.0X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med

mykobakterieinfeksjon B20.1 Hiv-sykdom med andre bakterieinfeksjoner B20.1X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med andre

bakterieinfeksjoner B20.2 Hiv-sykdom med cytomegalvirussykdom B20.2X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med

cytomegalvirusinfeksjon B20.3 Hiv-sykdom med andre virusinfeksjoner B20.3X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med andre virusinfeksjoner B20.4 Hiv-sykdom med candidainfeksjon

B20.4X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med candidainfeksjon B20.5 Hiv-sykdom med andre soppsykdommer B20.5X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med andre mykoser B20.7 Hiv-sykdom med flere infeksjoner

B20.7X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med flere infeksjoner

Page 20: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

19

B20.8 Hiv-sykdom med andre spesifiserte infeksjons- og parasittsykdommer

B20.8X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med andre spesifiserte infeksjons- og parasittsykdommer

B20.9 Hiv-sykdom med uspesifisert infeksjons- eller parasittsykdom Inkl: Hiv-sykdom med infeksjon INA B20.9X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med uspesifisert

infeksjons- eller parasittsykdom B21 Humant immunsviktvirus-sykdom med ondartede svulster

som følge B21.0 Hiv-sykdom med Kaposis sarkom

B21.0X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med Kaposis sarkom B21.1 Hiv-sykdom med Burkitts lymfom

B21.1X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med Burkitts lymfom B21.2 Hiv-sykdom med andre typer non-Hodgkins-lymfom B21.2X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med andre typer non-

Hodgkin-lymfom B21.7 Hiv-sykdom med flere ondartede svulster B21.7X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med flere ondartede

svulster B21.8 Hiv-sykdom med andre spesifiserte ondartede svulster B21.8X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med andre spesifiserte

ondartede svulster B21.9 Hiv-sykdom med uspesifisert ondartet svulst B21.9X Orale manifestasjoner av hiv-sykdom med uspesifisert ondartet

svulst B23 Humant immunsviktvirus-sykdom med andre tilstander

som følge B23.0 Akutt hiv-infeksjonssyndrom

B23.0X Orale manifestasjoner av akutt HIV-infeksjonssyndrom B23.1 Hiv-sykdom med (vedvarende) generalisert lymfadenopati B23.1X Orale manifestasjoner av HIV-sykdom med (vedvarende)

generalisert lymfadenopati B23.8 Hiv-sykdom med andre spesifiserte sykdomstilstander som følge B23.8X Orale manifestasjoner av HIV-sykdom med andre spesifiserte

sykdomstilstander som følge

Page 21: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

20

B24 Uspesifisert humant immunsviktvirus-sykdom [hiv-sykdom] Inkl: Aids (ervervet immunsviktsyndrom) INA Aids-relatert kompleks [arc] INA B24.XX Orale manifestasjoner av uspesifisert hiv-sykdom

(B25-B34) Andre virussykdommer

B25 Cytomegalovirussykdom B25.8 Andre spesifiserte cytomegalovirusinfeksjoner B25.8X Cytomegalovirussykdom i munnhule B26 Kusma (parotitis epidemica) Inkl: parotitt

• epidemisk • infeksiøs

B26.9 Kusma uten komplikasjoner

Kusma INA B26.9X Orale manifestasjoner av kusma B27 Mononukleose (mononucleosis infectiosa) Inkl: kjertelfeber (febris glandularis) monocytthalsesyke Pfeiffers sykdom

B27.8 Annen spesifisert mononukleose B27.8X Orale manifestasjoner av annen spesifisert mononukleose

(B35-B49) Soppsykdommer Ekskl: mycosis fungoides (C84.0)

B35 Hudsoppsykdom B35.0 Skjeggsopp og hodebunnssopp

(Tinea barbae og tinea capitis) B35.0X Orale manifestasjoner av skjeggsopp eller hodebunnssopp

Inkl: favus infeksjoner som skyldes arter av Epidermophyton, Microsporum og Trichophyton

Page 22: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

21

B37 Candidainfeksjon Inkl: candidosis moniliasis Ekskl: candidainfeksjon hos nyfødt (P37.5) B37.0 Candidastomatitt

Munntrøske B37.00 Akutt pseudomembranøs candidastomatitt B37.01 Akutt erytematøs (atrofisk) candidastomatitt B37.02 Kronisk hyperplastisk candidastomatitt Candida-leukoplaki Kronisk hyperplastisk candidastomatitt av multifokal type B37.03 Kronisk erytematøs (atrofisk) candidastomatitt Protesestomatitt som skyldes candidainfeksjon B37.04 Mukokutan candidiasis B37.05 Candidagranulom i munn B37.06 Angulær keilitt B37.08 Andre spesifiserte orale manifestasjoner av candidiasis B37.09 Uspesifiisert oral manifestasjon av candidiasis Trøske INA B38 Koksidioidomykose B38.VX Orale manifestasjoner av koksidioidomykose B39 Histoplasmose B39.VX Orale manifestasjoner av histoplasmose B40 Blastomykose Ekskl: søramerikansk blastomykose (B41.-) B40.VX Orale manifestasjoner av blastomykose B41 Parakoksidioidomykose Inkl: infeksjon som skyldes Paracoccidioides brasiliensis Lutz’ sykdom søramerikansk blastomykose B41.VX Orale manifestasjoner av parakoksidioidomykose B42 Sporotrikose B42.VX Orale manifestasjoner av sporotrikose B43 Kromomykose og feomykotisk abscess B43.8 Andre spesifiserte former for kromomykose B43.8X Orale manifestasjoner av kromomykose B44 Aspergillose B44.8 Andre former av aspergillose B44.8X Orale manifestasjoner av aspergillose

Page 23: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

22

B45 Kryptokokkose B45.8 Andre spesifiserte former for kryptokokkose B45.8X Orale manifestasjoner av kryptokokkose B46 Zygomykose B46.5 Uspesifisert mucormykose B46.5X Orale manifestasjoner av mucormykose B47 Mycetom B47.VX Orale manifestasjoner av mycetom B48 Andre mykoser, ikke klassifisert annet sted B48.1 Rinosporidiose B48.1X Orale manifestasjoner av rinosporidiose B48.3 Geotrikose B48.3X Geotrichum-stomatitt

(B50-B64) Protozosykdommer

B55 Leishmaniasis B55.2 Mukokutan leishmaniasis B55.2X Orale manifestasjoner av leishmaniasis B57 Chagas sykdom (Trypanosomiasis americana) Inkl: infeksjon som skyldes Tropanbosomaq cruzi søramerikansk trypanosomiasis B57.VX Orale manifestasjoner av Chagas sykdom B58 Toksoplasmose B58.8 Toksoplasmose med annen spesifisert organaffeksjon B58.8X Orale manifestasjoner av toksoplasmose

(B65-B83) Helmintoser

B67 Ekinokokkose Inkl: hydatidose B67.9 Annen og uspesifisert ekinokokkose B67.9X Orale manifestasjoner av ekinokokkose

Page 24: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

23

B68 Taeniasis Ekskl: cysticerkose (B69.-) B68.VX Orale manifestasjoner av taeniasis B69 Cysticerkose B69.8 Cysticerkose med andre lokalisasjoner B69.8X Orale manifestasjoner av cysticerkose B74 Filariasis B74.VX Orale manifestasjoner av filariasis B75 Trikinose

Infeksjon som skyldes Trichinella-arter Trikiniasis

B75.XX Orale manifestasjoner av trikinose B76 Hakeormsykdommer B76.VX Orale manifestasjoner av hakeormsykdom B77 Askariasis Inkl: askaridiasis spolorminfeksjon B77.VX Orale manifestasjoner av askariasis B79 Trikuriasis

Piskeorminfeksjon Trichocephaliasis

B79.XX Orale manifestasjoner av piskeorminfeksjon B83 Andre ormsykdommer B83.VX Orale manifestasjoner av andre ormsykdommer

(B85-B89) Infestasjon av lus, midd og andre ektoparasitter

B87 Myiasis Inkl: fluelarveinfestasjon

B87.8 Myiasis med annen spesifisert lokalisasjon B87.8X Orale manifestasjoner av myiasis

Page 25: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

24

Kapittel II

Svulster

Merknader

1. Ondartede svulster med ufullstendig angitte eller uspesifiserte utgangspunkter og metastaser (sekundære svulster)

Tretegnskategoriene C00-C75 og C81-C96 omfatter ondartede svulster som er angitt å være eller antas å være primære.

Kategoriene C76-C80 omfatter ondartede svulster der det ikke er noen klar angivelse av svulstens utgangspunkt, eller der kreften er oppgitt å være ”disseminert”, ”spredt” elller ”utbredt” uten opplysning om primært utgangspunkt, dessuten metastaser som opptrer etter at primærsvulsten er fjernet.

2. Funksjonell aktivitet Alle svulster er klassifisert i dette kapitlet, enten de er funksjonelt aktive eller ikke. Om ønskelig kan en tilleggskode fra kapittel IV brukes for å angi funksjonell aktivitet forbundet med enhver svulst. 3. Morfologi Det finnes en rekke morfologiske (histologiske) hovedgrupper av ondartede svulster: karsinom inkludert plateepitelkarsinom og adenokarsinom, sarkom, andre bløtvevssvulster inkludert mesoteliom, lymfom (Hodgkins sykdom og non-Hodgkins lymfom), leukemi, andre spesifiserte og lokalisasjonsspesifikke typer, uspesifisert kreft.

Kreft er en generisk term og kan brukes om alle gruppene ovenfor, selv om den sjelden blir brukt om ondartede svulster i lymfoid, hematopoetisk eller beslektet vev. ”Karsinom” brukes noen ganger feilaktig som en synonym for ”kreft”.

I kapittel II er svulster hovedsaklig klassifisert etter lokalisasjon innenfor brede grupperinger av malignitetspotensial. Unntagelsesvis er morfologi angitt i betegnelsene på kategori og underkategori.

De som ønsker å angi en svulsts histologiske type, vil finne omfattende separate morfologikoder som vedlegg. Disse morfologikodene er hentet fra andre utgave av ”International Classification of Diseases for Oncology” (ICD-O), og er identiske med morfologikodene i ”Den norske SNOMED” med unntak av for de non-solide svulstene (C81-C96). Dette er en toakset klassifikasjon med separate kodingssystemer for topografi og morfologi. Morfologikodene har seks tegn: De fire første tegn angir histologisk type. Det femte tegn angir svulstens malignitetspotensial (ondartet primær, ondarted sekundær (metastatisk), in situ (preinvasiv), godartet eller usikkert ondartet/godartet. Det sjette tegn angir gradering (differensiering) for solide svulster og brukes også som spesialkode for lymfomer og leukemier.

Page 26: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

25

4. Bruk av underkategorier i kapittel II En gjør oppmerksom på den spesielle bruken av fjerde tegns kategori .8 i dette kapitlet (se merknad 5). Der det har vært nødvendig å gi underkategorier for ”andre spesifiserte”, er disse som regel blitt benevnt som fjerde tegns kategori .7.

5. Ondartede svulster med utbredelse over lokalisasjonsgrensene og bruk av underkategori .8 (overlappende svulst)

Kategoriene C00-C75 klassifiserer ondartede primære svulster i henhold til deres topografiske utgangspunkt. Mange tretegnskategorier er videre inndelt i navngitte anatomiske regioner eller underkategorier av det aktuelle organet. En svulst med utbredelse over to eller flere tilstøtende regioner innenfor en tretegnskategori, og med utgangspunkt som ikke kan henføres til noen av disse regionene, skal tilordnes fjerde tegns kategori .8 (”overlappende svulst”) med mindre kombinasjonen av lokalisasjoner er angitt annet sted. Karsinom som omfatter tungespiss og ventral tungeoverflate uten at utgangspunktet kan henføres til noen av disse to regionene, skal eksempelvis kodes C02.8. Fjerde tegns kategorier som numerisk kommer etter hverandre, er ofte anatomisk tilstøtende, men det er ikke slik bestandig. Den som koder, vil kanskje ha behov for å studere anatomiske tekster for å bestemme topografiske forhold.

Svulster med utbredelse over grensen mellom enkelte tretegnskategorier, og med utgangspunkt som ikke kan klassifiseres under noen av disse kategoriene, er spesielt angitt. For noen av disse svulstene finnes spesielle .8-kategorier.

For å ivareta disse er det opprettet fjerde tegns kategorier som blant andre omfatter følgende: C02.8 Overlappende svulst i tunge C08.8 Overlappende svulst i store spyttkjertler C14.8 Overlappende svulst i leppe, munnhule og svelg C41.8 Overlappende svulst i knokler og leddbrusk

6. Ondartede svulster utgått fra ektopisk vev Ondartede svulster utgått fra ektopisk vev skal kodes etter den lokalisasjonen vevet egentlig hører hjemme i. Ondartet svulst utgått fra ektopisk bukspyttkjertel kodes f eks som »bukspyttkjertel, uspesifisert« (C25.9).

7. Bruk av ”Opplæring ICD-10” ved koding av svulster Foruten ovenstående merknader vises til avsnittet om kapittel II i kapittelvise merknader i ”Opplæring ICD-10”, som kan lastes ned fra www.kith.no/icd10.

Page 27: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

26

Ondartede svulster

(C00-C14) Ondartet svulst i leppe, i munnhule og svelg

C00 Ondartet svulst i leppe Ekskl: hud på leppe (C43.0, C44.0) C00.0 Ondartet svulst i utside av overleppe

Overleppe: • lepperødt • INA

C00.0X Ondartet svulst i overleppens lepperødt C00.1 Ondartet svulst i utside av underleppe

Underleppe: • lepperødt • INA

C00.1X Ondartet svulst i overleppens lepperødt C00.2 Ondartet svulst i utside av uspesifisert leppe C00.2X Ondartet svulst i uspesifisert leppes lepperødt C00.3 Ondartet svulst i innside av overleppe

Inkl: frenulum Ekskl: overgangsfolden (C06.1)

C00.3X Ondartet svulst i leppeslimhinnen C00.4 Ondartet svulst i innside av underleppe Inkl: frenulum Ekskl: overgangsfolden (C06.1) C00.4X Ondartet svulst i underleppens slimhinne C00.5 Ondartet svulst i innside av uspesifisert leppe C00.5X Ondartet svulst i uspesifisert leppeslimhinne C00.6 Ondartet svulst i munnvik C00.8 Overlappende ondartet svulst i leppe Se merknad 5 i begynnelsen av kapittelet C00.9 Ondartet svulst med uspesifisert lokalisasjon i leppe

Leppe INA C01 Ondartet svulst i tungerot Bakre tredjedel av tunge Overside av tungerot Ubevegelig del av tunge INA

Page 28: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

27

C02 Ondartet svulst i andre og uspesifiserte deler av tunge C02.0 Ondartet svulst svulst i overside av tunge C02.0X Ondartet svulst i fremre to tredjedeler av tungens overside Ekskl: tungerotens dorsale overflate (C01) C02.1 Ondartet svulst svulst i tungerand C02.10 Ondartet svulst i tungespiss C02.11 Ondartet svulst i tungerand C02.2 Ondartet svulst svulst i underside av tunge C02.2X Ondartet svulst fremre to tredjedeler av tungens underside Inkl: tungebånd (frenulum linguae) C02.3 Ondartet svulst med uspesifisert lokalisasjon i fremre to tredjedeler

av tunge Midtre tredjedel av tunge INA Bevegelig del av tunge INA

C02.4 Ondartet svulst i tungemandel

Ekskl: mandel INA (C09.9) C02.8 Overlappende ondartet svulst i tunge

Ondartet svulst i tunge med utgangspunkt som ikke kodes under noen av kategoriene C.01 - C02.4 Se merknad 5 i begynnelsen av kapittelet

C02.9 Uspesifisert ondartet svulst i tunge C03 Ondartet svulst i tannkjøtt Inkl: alveolarslimhinne gingiva Ekskl: ondartet svulst utgått fra tannvev (C41.0 - C41.1) C03.0 Ondartet svulst i tannkjøtt i overkjeve C03.0X Ondartet svulst i tannkjøtt og alveolarslimhinne på overkjeve Ekskl: tuber postmolare (C06.20) C03.1 Ondartet svulst i tannkjøtt i underkjeve C03.1X Ondartet svulst i tannkjøtt og alveolarslimhinne på underkjeve Ekskl: retromolært område (C06.2) C03.9 Ondartet svulst med uspesifisert lokalisasjon i tannkjøtt C03.9X Ondartet svulst i tannkjøtt og alveolarslimhinne på uspesifisert

kjeve

Page 29: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

28

C04 Ondartet svulst i munngulv Ekskl: tungens underside (C02.2X) C04.0 Ondartet svulst i fremre del av munngulv

Foran overgang mellom premolar og hjørnetann C04.1 Ondartet svulst i lateral del av munngulv C04.8 Overlappende ondartet svulst i munngulv Se merknad 5 i begynnelsen av kapittelet C04.9 Ondartet svulst med uspesifisert lokalisasjon i munngulv C05 Ondartet svulst i gane C05.0 Ondartet svulst i hard gane C05.1 Ondartet svulst i bløt gane Ekskl: nasofaryngeal overflate av bløt gane (C11.3) C05.2 Ondartet svulst i drøvel

(uvula) C05.8 Overlappende ondartet svulst i gane Se merknad 5 i begynnelen av kapittelet C05.9 Ondartet svulst med uspesifisert lokalisasjon i gane C06 Ondartet svulst i andre og uspesifiserte deler av munn Ekskl: leppeslimhinne (C00.-) C06.0 Ondartet svulst i kinnslimhinne Bukkal slimhinne INA Ekskl: munnviken (C00.6) overgangsfolden (C06.1) C06.1 Ondartet svulst i vestibulum oris C06.10 Ondartet svulst i overkjevens overgangsfold i lepperegionen C06.11 Ondartet svulst i overkjevens overgangsfold i kinnregionen C06.12 Ondartet svulst i underkjevens overgangsfold i lepperegionen C06.13 Ondartet svulst i underkjevens overgangsfold i kinnregionen C06.14 Ondartet svulst med uspesifisert lokalisasjon i overkjevens

overgangsfold C06.15 Ondartet svulst med uspesifisert lokalisasjon i underkjevens

overgangsfold C06.19 Ondartet svulst med uspesifisert lokalisasjon i vestibulum oris C06.2 Ondartet svulst i retromolært område

C06.20 Ondartet svulst i tuber postmolare i overkjeven C06.21 Ondartet svulst i trigonum retromolare i underkjeven

Page 30: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

29

C06.29 Ondartet svulst med uspesifisert lokalisasjon i retromolært område

C06.8 Overlappende ondartet svulst i andre og uspesifiserte deler av munn Se merknad 5 i begynnelsen av kapittelet C06.9 Ondartet svulst med uspesifisert lokalisasjon i munn

Inkl: liten spyttkjertel, uspesifisert lokalisasjon munnhule INA

C07 Ondartet svulst i ørespyttkjertel C08 Ondartet svulst i andre og uspesifiserte store spyttkjertler

Ekskl: ondartede svulster i små spyttkjertler INA (C06.9) ondartede svulster i spesifiserte små spyttkjertler som er klassifisert etter aktuell anatomisk lokalisasjon ørespyttkjertel (C07)

C08.0 Ondartet svulst i submandibularspyttkjertel C08.1 Ondartet svulst i sublingvalspyttkjertel C08.8 Overlappende svulst i store spyttkjertler

Ondartet svulst i store spyttkjertler som ikke kan kodes under noen av kategoriene C07-C08.1

Se merknad 5 i begynnelsen av kapittelet C08.9 Uspesifisert ondartet svulst i stor spyttkjertel C09 Ondartet svulst i mandel

Ekskl: adenoide vegetasjoner (C11.1) tungemandel (C02.4)

C09.0 Ondartet svulst i tonsilleseng C09.1 Ondartet svulst i ganebue

Fremre og bakre C09.8 Overlappende ondartet svulst i mandel Se merknad 5 i begynnelsen av kapittelet C09.9 Ondartet svulst i uspesifisert lokalisasjon i mandel

Ganemandel (tonsilla palatina) Mandel INA

C10 Ondartet svulst i oropharynx Ekskl: mandel (C09.-) C10.0 Ondartet svulst i vallecula epiglottica C10.2 Ondartet svulst i sidevegg i oropharynx

Page 31: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

30

C10.3 Ondartet svulst i bakvegg i oropharynx C10.4 Ondartet svulst i gjellebuespalte

Brankialcyste (lokalisasjon for svulst) C10.8 Overlappende ondartet svulst i oropharynx Se merknad 5 i begynnelsen av kapittelet C10.9 Uspesifisert ondartet svulst i oropharynx C11 Ondartet svulst i nasopharynx C11.1 Ondartet svulst i bakre vegg i nasopharynx

Inkl: Adenoid vegetasjon (svelgmandel, tonsilla pharyngea)

C11.2 Ondartet svulst i sidevegg i nasopharynx Recessus pharyngeus Rosenmüllers lomme Øretrompetåpning

C11.3 Ondartet svulst i fremre vegg i nasopharynx C11.3X Ondartet svulst i nasofaryngeal overflate av bløt gane C14 Ondartet svulst i andre og ufullstendig angitte

lokalisasjoner i leppe, munnhule og svelg Ekskl: Munnhule INA (C06.9)

C14.8 Overlappende ondartet svulst i leppe, munnhule og svelg Ondartet svulst i leppe, munnhule og svelg som ikke kan kodes under noen av

kategoriene C00 - C14.2 Se merknad 5 i begynnelsen av kapittelet

(C30-C39) Ondartede svulster i åndedrettsorganer og intratorakale organer

C30 Ondartet svulst i nesehule og mellomøre C30.0 Ondartet svulst i nesehule

Fremre del av nesehule Nesebrusk Nesemusling Nesens innside Neseskillevegg Ekskl: bakre rand av neseskillevegg, nesemuslinger og bakre neseåpning

(C11.3) bulbus olfactorius (C72.2) nese INA (C76.0) neseben (C41.0) nesehud (C43.3, C44.3)

Page 32: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

31

C31 Ondartet svulst i nesens bihuler C31.0 Ondartet svulst i kjevebihule Maksillarsinus Antrum maxillaris C31.1 Ondartet svulst i silbensbilhule Ethmoidalsinus C31.2 Ondartet svulst i pannebihule Frontalsinus C31.3 Ondartet svulst i kilebensbihule Sphenoidalsinus C31.8 Overlappende svulst i nesens bihuler Se merknad 5 i begynnelsen av kapittelet C31.9 Ondartet svulst i uspesifisert bihule

(C40-C41) Ondartede svulster i knokler og leddbrusk Ekskl: Brusk i nese (C30.0), øre (C49.0) C41 Ondartet svulst i knokler og leddbrusk med annen og

uspesifisert lokalisasjon C41.0 Ondartet svulst i knokler i skalle og ansikt

Orbitas benete vegg Overkjeve

Ekskl: alle typer karsinom unntatt odontogent og intraossøs spyttkjertelsvulst (C03.0, C31.1, C41.1) C41.00 Sarkom i overkjeven

Ekskl: Odontogent sarkom (C41.01) C41.01 Ondartet odontogen svulst i overkjeven Karsinom utgått fra odontogen cyste C41.02 Ondartet intraossøs spyttkjertelsvulst i overkjeven C41.09 Uspesifisert ondartet svulst i overkjeve

C41.1 Underkjeve Mandibula

Inkl: kjeve INA Ekskl: alle typer karsinom unntatt odontogent og intraossøs spyttkjertelsvulst : (C03.1, C31.9, C41.0)

C41.10 Sarkom i underkjeven Ekskl: Odontogent sarkom (C41.11)

C41.11 Ondartet odontogen svulst Karsinom utgått fra odontogen cyste C41.12 Ondartet intraossøs spyttkjertelsvulst i underkjeven C41.19 Uspesifisert ondartet svulst i underkjeve

Page 33: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

32

C41.8 Overlappende svulst i knokler og leddbrusk Ondartet svulst i knokkel og leddbrusk, med utgangspunkt som ikke kan kodes

under noen av kategoriene C40-C41.4 Se merknad 5 i begynnelsen av kapittelet

(C43-C44) Malignt melanom og andre ondartede svulster i hud

C43 Malignt melanom i hud Inkl: Morfologikodene M 872 - M879 med malignitetskode 3 C43.0 Malignt melanom på leppe Ekskl: lepperødt (C00.0-C00.2) leppeslimhinne (C00.3-C00.5) C43.3 Malignt melanom i andre og uspesifiserte deler av ansikt C43.8 Overlappende malignt melanom i hud Se merknad 5 i begynnelsen av kapittelet C44 Andre ondartede svulster i hud Inkl: Ondartet svulst i svettekjertler og talgkjertler Ekskl: Kaposis sarkom (C46.-)

Malignt melanom i hud (C43.-)

C44.0 Ondartet svulst i hud på leppe Basalcellekarsinom på leppe

Ekskl: ondartet svulst på lepperødt og leppeslimhinne(C00.-) C44.3 Ondartet svulst i hud i andre og uspesifiserte deler av ansikt C44.8 Overlappende svulst i hud Se merknad 5 i begynnelsen av kapittelet

(C45-C49) Ondartede svulster i mesotel og bløtvev

C46 Kaposis sarkom Inkl: morfologikode M9140 med malignitetskode 3 C46.0 Kaposis sarkom i hud C46.0X Kaposis sarkom i ansiktshud C46.1 Kaposis sarkom i bløtvev C46.1X Kaposis sarkom i bløtvev i munnhule Ekskl: gane (C46.2) C46.2 Kaposis sarkom i gane

Page 34: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

33

C46.3 Kaposis sarkom i lymfeknuter C46.3X Kaposis sarkom i lymfeknuter i ansikt og på hals C47 Ondartet svulst i perifere nerver og det autonome

nervesystem C47.0 Ondartet svulst i perifere nerver i hode, ansikt og på hals Inkl: sympatiske og parasympatiske nerver og ganglier Ekskl: hjernenerver (C72-) C49 Ondartet svulst i annet bindevev og bløtvev

Inkl: • blodkar • brusk • fascie • fettvev • ligament • lymfekar • muskel • sene • seneskjede • slimpose (bursa) • synovialhinne

Ekskl: brusk i: • ledd (C40-C41) • nese (C30.0) • strupe (C32.3) • Kaposis sarkom (C46-) • perifere nerver og det autonome nervesystem (C47-)

C49.0 Ondartet svulst i bindevev og bløtvev i hode, ansikt og på hals

Bindevev og bløtvev i øyelokk og øre Ekskl: bindevev i øyehule (C69.6)

(C69-C72) Ondartede svulster i øye, hjerne og andre deler av sentralnervesystemet

C72 Ondartet svulst i ryggmarg, hjernenerver og andre deler av sentralnervesystemet

C72.5 Ondartet svulst i andre og uspesifiserte hjernenerver Inkl: nervus facialis nervus hypoglossus nervus trigeminus C72.5X Orale manifestasjoner av ondartet svulst i hjernenerver

Page 35: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

34

(C76-C80) Ondartede svulster med ufullstendig angitte eller uspesifiserte utgangspunkter og metastaser

C76 Ondartet svulst med annet og ufullstendig angitt utgangspunkt

Ekskl: ondartet svulst i lymfoid, hematopoetisk eller beslektet vev (C81-C88, C96.-) C76.0 Ondartet svulst i hode, ansikt og hals

Kinn INA Nese INA

C77 Metastase og uspesifisert ondartet svulst i lymfeknuter Ekskl: ondartet svulst i lymfeknuter spesifisert som primær (C81-C88, C96.-) C77.0 Metastase og uspesisfisert ondartet svulst i lymfeknuter i hode,

ansikt og på hals C79 Metastase med annen lokalisasjon C79.2 Metastase i hud C79.2X Metastase i ansikt Metastase i leppe C79.5 Metastase i knokler og benmarg C79.50 Metastase i overkjeve C79.51 Metastase i underkjeve Kondyl C79.58 Metastase i andre spesifiserte ansiktsknokler C79.59 Metastase i uspesifisert ansiktsknokkel

C79.8 Metastase med annen spesifisert lokalisasjon C79.8X Metastase i munnhulens vev Tunge

Page 36: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

35

(C81-C96) Ondartede svulster i lymfoid, hematopoetisk eller beslektet vev

Merk: Termene for non-Hodgkins lymfom benyttet i kategoriene C82-C85 (på tretegnsnivå og firetegnsnivå) er i henhold til den såkalte ”Working Formulation”. Fordi dette systemet er lite benyttet og dårlig kjent i Norge, har terminologien i Kiel-klassifikasjonen av non-Hodgkins lymfom blitt inkludert i tillegg. I de tilfellene der forskjellige diagnoseformuleringer etter de to systemene betegner samme (eller praktisk talt samme) sykdomstype, har begge formuleringene blitt gjengitt i overskriftene. Da er Kiel-diagnosene i norsk oversettelse og Working Formulation-diagnosene på engelsk. Alle M-koder i parentese er i henhold til den norske SNOMED.

Ekskl: metastase og uspesfisert ondartet svulst i lymfeknuter (C77.-) C81 Hodgkins sykdom Lymfogranulomatose C81.VX Orale manifestasjoner av Hodgkins sykdom C82 Follikulært non-Hodgkins-lymfom Inkl: follikulære non-Hodgkins-lymfomer med eller uten diffuse områder. C82.VX Orale manifestasjoner av follikulært non-Hodgkins-lymfom C83 Diffust non-Hodgkins-lymfom

C83.3 Non-Hodgkins lymfom, centroblastisk, diffus type Inkl: retikkelcellesarkom C83.3X Orale manifestasjoner av diffust non-Hodgkins lymfom C83.7 Burkitts lymfom C83.7X Orale manifestasjoner av Burkitts lymfom C84 Perifere og kutane T-cellelymfomer C84.0 Mycosis fungoides C84.0X Orale manifestasjoner av mycosis fungoides C85 Andre og uspesifiserte typer av non-Hodgkins-lymfom C85.0 Lymfosarkom Skal ikke brukes i Norge C85.0X Orale manifestasjoner av lymfosarkom

Skal ikke brukes i Norge C88 Ondartet immunoproliferativ sykdom C88.0 Waldenströms makroglobulinemi C88.0X Orale manifestasjoner av Waldenströms makroglobulinemi

Page 37: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

36

C90 Myelomatose og ondartede plasmacellesykdommer C90.0 Myelomatose Kahlers sykdom Multiple myelomer Ekskl: Solitært plasmocytom (C90.2) C90.0X Orale manifestasjoner av myelomatose C90.2 Plasmocytom, extramedullært Inkl: Anaplastisk myelom

Malign plasmacellesvulst INA Plasmacellesarkom Plasmocytom INA Solitært myelom

C90.2X Orale manifestasjoner av plasmocytom C91 Lymfatisk leukemi C91.VX Orale manifestasjoner av lymfatisk leukemi C92 Myelogen leukemi C92.VX Orale manifestasjoner av myelogen leukemi Klorom C93 Monocyttleukemi Inkl: Monocytoid leukemi C93.VX Orale manifestasjoner av monocyttleukemi C94 Andre spesifiserte leukemier C94.0 Akutt erytremi og erytroleukemi

Akutt erytremisk myelose Di Guglielmos sykdom

C94.0X Orale manifestasjoner av akutt erytremi og erytroleukemi C95 Andre leukemier med uspesifisert celletype C95.VX Orale manifestasjoner av leukemi med uspesifisert celletype C96 Andre og uspesifiserte ondartede svulster utgått fra

lymfoid, hematopoetisk eller beslektet vev C96.0 Letterer-Siwes sykdom

Ikke-lipid retikuloendoteliose og retikulose C96.0X Orale manifestasjoner av Lettterer-Siwes sykdom

Page 38: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

37

(C97) Multiple primære ondartede svulster med forskjellige utgangspunkter

C97 Multiple primære ondartede svulster med forskjellige utgangspunkter

Merk: Konsulter reglene for mortalitetskoding samt veiledning i ”Opplæring ICD-10” ved bruk av kategorien C97.

C97.XX Primær ondartet svulst i munnhulen med samtidig primær ondartet svulst i annen lokalisasjon

(D00-D09) In situ (preinvasive) svulster Merk: Mange in situ-svulster blir ansett for å befinne seg innen et morfologisk

kontinuum mellom dysplasi og invasiv kreft. Hva angår for eksempel cervikal intraepitelial neoplasi (CIN) , har man definert tre grader. Den tredje av disse (CIN III) omfatter både grov dysplasi og carcinoma in situ. Dette inndelingssystemet er utvidet til å gjelde andre organer, som ytre kvinnelige kjønnsorganer og skjede. Beskrivelser av CIN III med eller uten opplysning om grov dysplasi, kodes under denne delen. CIN I og CIN II er klassifisert som epitelial dysplasi i det aktuelle organet og skal kodes under det relevante organsystemkapitlet.

Inkl: Bowens sykdom erytroplaki erytroplasi morfologikoder med malignitetskode 2 Queyrats erytroplasi D00 Carcinoma in situ (preinvasivt karsinom) i munnhule,

spiserør og magesekk Ekskl: melanoma in situ (D03.-) D00.0 Preinvasivt karsinom i leppe, munnhule og svelg

Ekskl: leppehud (D03.0, D04.0) D00.00 Preinvasivt karsinom i leppeslimhinne og lepperødt D00.01 Preinvasivt karsinom i kinnslimhinne

D00.02 Preinvasivt karsinom i tannkjøtt og slimhinne på tannløs kjevekam

D00.03 Preinvasivt karsinom i gane D00.04 Preinvasivt karsinom i munngulv D00.05 Preinvasivt karsinom i tungens underside

D00.06 Preinvasivt karsinom i annen del av tunge D00.07 Preinvasivt karsinom i oropharynx D00.08 Preinvasivt karsinom med annen lokalisasjon i munnhule D00.09 Preinvasivt karsinom med uspesifisert lokalisasjon i munnhule

Page 39: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

38

D02 Carcinoma in situ (preinvasivt karsinom) i mellomøre og åndedrettsorganer

Ekskl: melanoma in situ (D03.-) D02.3 Carcinoma in situ (preinvasivt karsinom) i andre spesifiserte

ånderdrettsorganer D02.3X Preinvasivt karsinom i nesehule og bihuler D03 Melanoma in situ (preinvasivt melanom) Inkl: morfologikodene M872-M879 med malignitetskode 2 D03.0 Preinvasivt melanom i leppe D03.0X Preinvasivt melanom i leppeslimhinne og lepperødt D03.3 Preinvasivt melanom i andre og uspesifiserte deler av ansikt D03.30 Melanoma in situ i leppehud D03.31 Melanoma in situ annen del av ansiktshud D03.8 Preinvasivt melanom med andre lokalisasjoner D03.8X Preinvasivt melanom i munnslimhinne Ekskl: Leppeslimhinne (D03.0X) D04 Carcinoma in situ (preinvasivt karsinom) i hud Ekskl: Melanoma in situ (D03.-) D04.0 Preinvasivt karsinom i hud på leppe Ekskl: Lepperødt (D00.0) D04.3 Preinvasivt karsinom i hud i andre og uspesifiserte deler av ansikt

(D10-D36) Godartede svulster Inkl: svulster med malignitetskode 0 D10 Godartet svulst i munn og svelg D10.0 Godartet svulst i leppe

Innside av leppe Leppe INA Leppebånd Lepperødt Leppeslimhinne

Ekskl: Slimhinne i leppekommissur (D10.3) Hud på leppe (D22.0, D23.0)

D10.00 Godartet svulst i overleppens lepperødt D10.01 Godartet svulst i overleppeslimhinnen D10.02 Godartet svulst i overleppens lepperødt og slimhinne D10.03 Godartet svulst i underleppens lepperødt D10.04 Godartet svulst i underleppeslimhinnen

Page 40: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

39

D10.05 Godartet svulst i underleppens lepperødt og slimhinne D10.06 Godartet svulst i begge leppers lepperødt D10.07 Godartet svulst i begge leppers slimhinne D10.08 Godartet svulst i begge leppers lepperødt og slimhinne D10.09 Godartet svulst i uspesifisert lokalisasjon på leppe D10.1 Godartet svulst i tunge D10.10 Godartet svulst i tungerot Bak sulcus terminalis D10.11 Godartet svulst i tungens overside D10.12 Godartet svulst i tungerendene og tungespissen D10.13 Godartet svulst i tungens underside D10.14 Godartet svulst i tungemandel D10.19 Godartet svulst i uspesifisert del av tunge D10.2 Godartet svulst i munngulv D10.3 Godartet svulst i andre og uspesifiserte deler av munnhulen Inkl: liten spyttkjertel INA Ekskl: godartet odontogen svulst (D16.4-D16.5)

leppeslimhinne (D10.0) nasofaryngeal overflate av bløt gane (D10.6)

D10.30 Godartet svulst i kinnslimhinne D10.31 Godartet svulst i kommissurens bukkale slimhinneoverflate D10.32 Godartet svulst i kinnets overgangsfold D10.33 Godartet svulst i tannkjøtt og tannløs kjevekam Medfødt epulid Ekskl: fibrøs epulid (K06.82) graviditetsgranulom (O26.8) perifert kjempecellegranulom (K06.81) D10.34 Godartet svulst i hard gane Grensen mellom hard og bløt gane D10.35 Godartet svulst i bløt gane D10.36 Godartet svulst i drøvel Uvula D10.37 Godartet svulst i trigonum retromolare D10.38 Godartet svulst i tuber postmolare D10.39 Godartet svulst i uspesifisert del av munnhulen D10.4 Godartet svulst i mandel Tonsilla palatina Ekskl: ganebuer (D10.5)

svelgmandel (D10.6) fossa tonsillaris (D10.5) tonsilleseng (D10.5) tungemandel (D10.1)

Page 41: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

40

D10.5 Godartet svulst i andre deler av oropharynx Strupelokk (epiglottis), fremre overflate Tonsilleseng Vallecula epiglottica

Ekskl: strupelokk, suprahyoidal del (D14.1) strupelokk INA (D14.1)

D10.6 Godartet svulst i nasopharynx Bakre rand av neseskillevegg og bakre neseåpning Svelgmandel

D10.7 Godartet svulst i hypopharynx D10.9 Godartet svulst i uspesifisert del av svelg D11 Godartet svulst i store spyttkjertler

Ekskl: godartede svulster i små spyttkjertler, med spesifisert lokalisasjon, som skal klassifiseres etter aktuell anatomisk lokalisasjon

godartede svulster i små spyttkjertler INA (D10.3) D11.0 Godartet svulst i ørespyttkjertel D11.7 Godartet svulst i andre store spyttkjertler D11.70 Godaret svulst i submandibulærspyttkjertel D11.71 Godaret svulst i sublingvalspyttkjertel D11.9 Godartet svulst i uspesifisert stor spyttkjertel D14 Godartet svulst i mellomøre og åndedrettsorganer D14.0 Godartet svulst i mellomøre, nesehule og bihuler

Nesebrusk Ekskl: bakre rand av nesesskillevegg og bakre neseåpning (d10.6)

bulbus olfactorius (D33.3) øregang (ytre) (D22.2, D23.2) nese ina (D36.7) neseben (D16.4) nesehud (D22.3, D23.3) polypp i:

• bihule (J33.8) • nese (nesehule) (J33.-)

D14.0X Godartet svulst i nesehule og bihuler Kjevebihule

Page 42: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

41

D16 Godartet svulst i knokler og leddbrusk Inkl: svulst utgått fra tannvev

Ekskl: bindevev i: • strupe (D14,1) • nese (D14.0) • øyelokk (D21.0) • øre (D21.0)

eksostose i kjeve (K10.88) fibrøs dysplasi i kjeve (K10.83) kjempecellegranulom i kjeve (K10.1) kjerubisme (K10.80) synovialhinne (D21.-) torus mandibularis og torus palatinus (K10.0)

D16.4 Knokler i skalle og ansikt

D16.40 Godartet svulst i overkjevens ben- og bruskvev D16.41 Godartet svulst i overkjevens odontogene vev

Inkl: keratocystisk odontogen svulst D16.5 Underkjeve

D16.50 Godartet svulst i underkjevens ben- og bruskvev D16.51 Godartet svulst i underkjevens odontogene vev

Inkl: keratocystisk odontogen svulst D16.9 Uspesifisert godartet svulst i knokler og leddbrusk D16.90 Godartet svulst i benvev og leddbrusk med uspesifisert

lokalisasjon D16.91 Godartet svulst i odontogent vev med uspesifisert lokalisasjon D17 Lipom Inkl: Morfologikodene M885-M888 med malignitetskode 0 D17.0 Lipom i hud og subkutant vev i hode, ansikt og på hals D18 Hemangiom og lymfangiom, alle lokalisasjoner Inkl: morfologikodene M912-M917 med malignitetskode 0 Ekskl: blå og pigmentert nevus (D22.-) D18.0 Hemangiom, alle lokalisasjoner

Angiom INA D18.0X Orale manifestasjoner av hemangiom D18.1 Lymfangiom, alle lokalisasjoner D18.1X Orale manifestasjoner av lymfangiom

Page 43: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

42

D21 Andre godartede svulster i bindevev og annet bløtvev D21.0 Godartet svulst i bindevev og annet bløtvev i hode, ansikt og på hals

Andre godartede blodkarsvulster enn hemangiom og glomustumor Leiomyom Rabdomyom Ekskl: Godartet svulst i hjernenerve (D33.3)

D22 Melanocyttnevus Inkl: morfologikodene M872-M879 med malignitetskode 0 blå nevus håret nevus pigmentert nevus nevus INA D22.0 Melanocyttnevus på leppe Ekskl: lepperødt (D10.0) D22.3 Melanocyttnevus i andre og uspesifiserte deler av ansikt D23 Andre godartede svulster i hud

Inkl: godartet svulst i: • hårfollikler • svettekjertler • talgkjertler

Ekskl: lipom (D17.0) melanocyttnevus (D22.-) D23.0 Godartet svulst i hud på leppe Ekskl: lepperødt og leppeslimhinne (D10.0) D23.3 Godartet svulst i hud i andre og uspesifiserte deler av ansikt D33 Godartet svulst i hjerne og andre deler av

sentralnervesystemet D33.3 Godartet svulst i hjernenerver D36 Godartet svulst med andre og uspesifiserte lokalisasjoner D36.0 Godartet svulst i lymfeknuter D36.0X Godartet svulst i lymfeknuter på hode og hals D36.1 Godartet svulst i perifere nerver og det autonome nervesystem D36.1X Godartet svulst i perifere nerver på hode og hals

Page 44: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

43

(D37-D48) Svulster med usikkert eller ukjent malignitetspotensial

Merk: Kategoriene D37-D48 klassifiserer etter lokalisasjon svulster med usikkert eller ukjent malignitetspotensial, dvs der det ved patologisk anatomisk diagnose er uvisst om svulsten er ondartet eller godartet. Slike svulster gis malignitetskode 1 i svulstens morfologikode.

D37 Svulst med usikkert eller ukjent malignitetspotensial i munnhule og fordøyelsesorganer

D37.0 Svulst med usikkert eller ukljent malingitetspotensial i leppe,

munnhule og svelg Lepperødt Plica aryepiglottica:

• fri rand • hypofaryngeal side • INA

Ekskl: hud på leppe (D48.5) plica aryepiglottica, laryngeal side (D38.0) strupelokk, suprahyoidal del av (D38.0) strupelokk INA (D38.0)

D37.00 Svulst med usikkert eller ukljent malingitetspotensial i store spyttkjertler

D37.01 Svulst med usikkert eller ukljent malingitetspotensial i små spyttkjertler

D37.08 Svulst med usikkert eller ukljent malingitetspotensial i andre spesifiserte lokalisasjoner i munnhule

D37.09 Svulst med usikkert eller ukljent malingitetspotensial i uspesifisert lokalisasjon i munnhule

D38 Svulst med usikkert eller ukjent malignitetspotensial i

mellomøre, åndedrettsorganer og intratorakale organer D38.5 Svulst med usikkert eller ukljent malingitetspotensial i andre

spesifiserte åndederettsorganer D38.50 Svulst med usikkert eller ukljent malingitetspotensial i

maksillarsinus D38.51 Svulst med usikkert eller ukljent malingitetspotensial i andre

bihuler D43 Svulst med usikkert eller ukjent malignitetspotensial i

hjernen og sentralnervesystemet Ekskl: perifere nerver og det autonome nervesystem (D48.2) D43.3 Svulst med usikkert eller ukjent malignitetspotensial i hjernenerver

Page 45: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

44

D45 Polycythaemia vera Morfologikode M9950 med malignitetskode 1 D45.XX Orale manifestasjoner av polycythaemia vera D47 Andre svulster med usikkert eller ukjent

malignitetspotensial i lymfoid, hematopoetisk eller beslektet vev

Inkl: morfologikode M974, M976, M996-M997 med malignitetskode 1 D47.0 Histiocytære svulster og mastcellesvulster med usikkert og ukjent

malignitetspotensial Mastcellesvulst INA Mastocytom INA Ekskl: Mastocytose (kutan) (Q82.2)

D47.0X Orale manifestasjoner av histiocytære svulster og mastcellesvulster med usikkert og ukjent malignitetspotensial

D48 Svulst med usikkert eller ukjent malignitetspotensial med

annen og uspesifisert lokalisasjon Ekskl: nevrofibromatose (ikke ondartet) (Q85.0) D48.0 Svulst med usikkert eller ukjent malignitetspotensial i knokler og

leddbrusk Ekskl: bindevev i øyenlokk (D48.1)

brusk i: • strupe (D38.0) • nese (D38.5) • øyenlokk (D48.1) • øre (D48.1)

Synovialhinne (D38.5) D48.0X Orale manifestasjoner av svulst med usikkert eller ukjent

maligitetspotensial i knokler og leddbrusk D48.1 Svulst med usikkert eller ukjent malignitetspotensial i bindevev og

annet bløtvev Bindevev i:

• øyelokk • øre

Ekskl: brusk i: • strupe (D38.0) • ledd (D48.0) • nese (D48.6)

D48.1X Orale manifestasjoner av svulst med usikkert eller ukjent malignitetspotensial i bindevev og annet bløtvev

D48.2 Svulst med usikkert eller ukjent malignitetspotensial i perifere nerver

og det autonome nervesystem Ekskl: perifere nerver i øyehule (D48.7)

D48.2X Orale manifestasjoner av svulst med usikkert eller ukjent malignitetspotensial i perifere nerver

Page 46: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

45

D48.5 Svulst med usikkert eller ukjent malignitetspotensial i hud Ekskl: lepperødt (D37.0)

D48.5X Orale manifestasjoner av svulst med usikkert eller ukjent malignitetspotensial i hud

D48.9 Uspesifisert svulst med usikkert eller ukjent malignitetspotensial Neoplasme INA Nydannelse INA

Svulst INA Tumor INA

D48.9X Orale manifestasjoner av uspesifisert svulst med usikkert eller ukjent malignitetspotensial

Page 47: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

46

Kapittel III

Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet

(D50-D53) Mangelanemier

D50 Jernmangelanemi Inkl: hypokrom anemi D50.0 Jernmangelanemi ved blodtap (kronisk)

Posthemoragisk anemi (kronisk) Ekskl: akutt posthemoragisk anemi (D62)

medfødt anemi etter blodtap hos foster (P61.3) D50.0X Orale manifestasjoner av jernmangelanemi D50.1 Sideropen dysfagi

Kelly-Patersons syndrom Plummer-Vinsons syndrom

D50.1X Orale manifestasjoner av sideropen dysfagi D50.8 Andre spesifiserte jernmangelanemier D50.8X Orale manifestasjoner av andre spesifiserte jernmangelanemier

D50.9 Uspesifisert jernmangelanemi D50.9X Orale manifestasjoner av uspesifisert jernmangelanemi D51 Anemi ved B12-vitaminmangel Ekskl: B12-vitaminmangel uten anemi (E53.8) D51.VX Orale manifestasjoner av anemi ved B12-vitaminmangel D52 Folinsyremangelanemi D52.VX Orale manifestasjoner av folinsyremangelanemi D53 Andre mangelanemier Inkl: megaloblastanemi som ikke reagerer på behandling med B12-vitamin

eller folinsyre D53.VX Orale manifestasjoner av andre mangelanemier

Page 48: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

47

(D55-D59) Hemolytiske anemier

D55 Anemi som skyldes enzymforstyrrelser Ekskl: legemiddelutløst enzymmangelanemi (D59.2) D55.VX Orale manifestasjoner av anemi som skyldes enzymforstyrrelser D56 Talassemi Inkl: Cooleys anemi Middelhavsanemi D56.VX Orale manifestasjoner av talassemi D57 Sigdcellesykdommer Ekskl: andre hemoglobinopatier (D58.-)

D57.VX Orale manifestasjoner av sigdcellesykdommer D58 Andre arvelige hemolytiske anemier D58.VX Orale manifestasjoner av andre arvelige hemolytiske anemier D59 Ervervet hemolytisk anemi D59.VX Orale manifestasjoner av ervervet hemolytisk anemi

(D60-D64) Aplastiske og andre anemier

D61 Andre aplastiske anemier Ekskl: agranulocytose og nøytropeni (D70) D61.VX Orale manifestasjoner av andre aplastiske anemier

(D65-D69) Koagulasjonsdefekter, purpura og andre blødningstillstander

D65 Disseminert intravaskulær koagulasjon [defibrineringssyndrom]

Disseminert intravaskulær koagulasjon [DIC] Ervervet afibrinogenemiErvervet fibrinolytisk blødning Fibrinolytisk purpura Forbrukskoagulopati Purpura fulminans Ekskl: hos nyfødt (P60)

D65.XX Orale manifestasjoner av disseminert intravaskulær koagulasjon

Page 49: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

48

D66 Arvelig mangel på koagulasjonsfaktor VIII Hemofili:

• A • klassisk • INA

Mangel på faktor VIII (med eller uten funksjonell defekt) Ekskl: Mangel på faktor VIII ved kardefekt (D68.0) D66.XX Orale manifestasjoner av arvelig mangel på koagulasjonsfaktor

VIII D67 Arvelig mangel på koagulasjonsfaktor IX Christmas-sykdom Hemofili B

Mangel på: • Christmas factor [PTC] • faktor IX med funksjonell defekt

D67.XX Orale manifestasjoner av arvelig mangel på koagulasjonsfaktor IX

D68 Andre koagulasjonsdefekter D68.0 Von Willebrands sykdom

Angiohemofili Faktor VIII-mangel med vaskulær defekt Vaskulær hemofili Ekskl: kapillærskørhet (arvelig) (D69.8)

mangel på faktor VIII: • med funksjonell defekt (D66) • INA (D66)

D68.0X Orale manifestasjoner av von Willebrands sykdom D68.1 Arvelig mangel på koagulasjonsfaktor XI

Hemofili C Mangel på antihemifilifaktor [PTA]

D68.1X Orale manifestasjoner av arvelig mangel på koagulasjonsfaktor XI

Page 50: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

49

D68.2 Arvelig mangel på andre koagulasjonsfaktorer Dysfibrinogenemi (kongenital) Hypoprokonvertinemi Mangel på faktor:

• I [fibrinogen] • II [protrombin] • V [labil] • VII [stabil] • X [Stuart-Prower] • XII [Hageman] • XIII [fibrinstabiliserende] Mangel på: • akseleratorglobulin [AcG] • proaccelerin

Medfødt afibrinogenemi Owrens sykdom

D68.2X Orale manifestasjoner av arvelig mangel på andre koagulasjonsfaktorer

D68.3 Blødningstilstander som skyldes sirkulerende antikoagulanter

Hyperheparinemi Øking av: • antitrombin • anti VIIIa • anti IXa • anti Xa • anti XIa

Bruk hvis mulig ATC-kode for å angi tilført antikoagulant D68.3X Orale manifestasjoner av blødningstilstander som skyldes

sirkulerende antikoagulanter D68.4 Ervervet mangel på koagulasjonsfaktor

Mangel på koagulasjonsfaktor som skyldes: • hyperprotrombinemi • K-vitaminmangel • leversykdom

Ekskl: K-vitaminmangel hos nyfødt (P53) D68.4X Orale manifestasjoner av ervervet mangel på koagulasjonsfaktor D68.8 Andre spesifiserte koagulasjonsdefekter D68.8X Orale manifestasjoner av andre spesifiserte

koagulasjonsdefekter D68.9 Uspesifisert koagulasjonsdefekt D68.9X Orale manifestasjoner av uspesifisert koagulasjonsdefekt

Page 51: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

50

D69 Purpura og andre blødningstilstander Ekskl: essensiell (hemoragisk) trombocytemi (D47.3)

godartet hypergammaglobulinemisk purpura (D89.0) kryoglobulinemisk purpura (D89.1) Purpura fulminans (D65) trombotisk trobocytopen purpura (M31.1)

D69.0 Allergisk purpura

Purpura: • anafylaktoid • Henoch(-Schönlein)s • ikke-trobocytopenisk • hemoragisk • idiopatisk • vaskulær Vaskulitt, allergisk

D69.0X Orale manifestasjoner av allergisk purpura D69.1 Kvalitative blodplatedefekter

Bernard-Souliers syndrom [kjempetrombocyttsyndrom] Glanzmanns sykdom Grått blodplate-syndrom Tromboasteni (hemoragisk/arvelig) Trombocytopati Ekskl: von Willebrands sykdom (D68.0)

D69.1X Orale manifestationer av kvalitative blodplatedefekter D69.3 Idiopatisk trombocytopenisk purpura

Evans syndrom D69.3X Orale manifestasjoner av idiopatisk trombocytopenisk purpura D69.6 Uspesifisert trombocytopeni D69.6X Orale manifestasjoner av uspesifisert trombocytopeni D69.9 Uspesifisert blødningstilstand D69.9X Orale manifestasjoner av uspesifisert blødningstilstand

Page 52: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

51

(D70-D77) Andre tilstander i blod og bloddannende organer

D70 Agranulocytose Agranulocytisk angina Infantil genetisk agranulocytose Kostmanns sykdom Nøytropeni:

• legemiddelutløst • medfødt • periodisk • splenogen (primær) • syklisk • toksisk • INA

Bruk hvis mulig ATC-kode for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst D70.X0 Orale manifestasjoner av agranulocytær angina

D70.X1 Orale manifestasjoner av syklisk (periodisk) nøytropeni D70.X2 Orale manifestasjoner av legemiddelsutløst nøytropeni D70.X3 Orale manifestasjoner av nøytropeni INA D71 Funksjonelle forstyrrelser i polymorfonukleære nøytrofile

blodceller Cellemembran-reseptorkompleksdefekt [CR3] Kronisk granulomatøs sykdom (i barndom)

Medfødt dysfagocytose Progressiv septisk granulomatose

D71.XX Orale manifestasjoner av funksjonelle forstyrrelser i polymorfonukleære nøytrofile blodceller

D72 Andre tilstander i hvite blodceller Ekskl: basofili (D75.8) immunitetsforstyrrelser (D80-D89) myelodysplastiske syndromer (D46.9) nøytropeni (D70) D72.8 Andre spesifiserte tilstander i hvite blodceller

Leukemoid reaksjon: • lymfocytisk • monocytisk • myelocytisk Leukocytose Lymfocytose (symptomatisk) Lymfopeni Monocytose (symptomatisk) Plasmacytose

D72.8X Orale manifestasjoner av andre spesifiserte tilstander i hvite blodceller

Page 53: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

52

D72.9 Uspesifisert tilstand i hvite blodceller D72.9X Orale manifestasjoner av uspesifisert tilstand i hvite blodceller D75 Andre sykdommer i blod og bloddannende organer Inkl: polycytemi Ekskl: polycythaemia vera (D45) D75.VX Orale manifestasjoner av andre sykdommer i blod og

bloddannende organer D76 Visse sykdommer i lymforetikulært vev og

retikulohistiocyttisk system Ekskl: Letterer-Siwe’s sykdom ondartet histiocytose ((C96.1) retikuloendoteliose eller retikulose: • histiocytisk medullær (C96.1) • ikke-lipid (C96.0) • leukemisk (C91.4) • lipomelanotisk (I89.8) • ondartet (C85.7) D76.0 Langerhanscellehistiocytose, ikke klassifisert annet sted

Eosinofilt granulom Hand-Schüller-Christians sykdom Histiocytose X (kronisk )

D76.00 Orale manifestasjoner av eosinofilt granulom Ekskl: Eosinofilt granulom i munnlimhinnen (K13.41) D76.01 Orale manifestasjoner av Hand-Schüller-Christian’s sykdom D76.3 Andre histiocytosesyndromer

Retikulohistiocytom (kjempecelle) Sinushistiocytose med massiv lymfadenopati Xantogranulom

D76.3X Orale manifestasjoner av andre histiocytosesyndromer

(D80-D89) Visse tilstander som angår immunsystemet Inkl: defekter i komplementsystemet immunsviktsykdommer unntatt humant immunsviktvirus-sykdom [hiv-sykdom]

sarkoidose Ekskl: autoimmun sykdom (systemisk) INA (M35.9) funktionelle forstyrrelser i polymorfonukleære nøytrofiler (D71)

humant immunsviktvirus-sykdom [HIV] (B20-B24)

Page 54: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

53

D80 Immunsvikt med overveiende antistoffmangel Inkl: hypogammaglobulinemi agammaglobulinemi D80.VX Orale manifestasjoner av immunsvikt med overveiende

antistoffmangel D82 Immunsvikt forbundet med andre større defekter D82.0 Wiskott-Aldrichs syndrom

Immunsvikt med trombocytopeni og eksem D82.0X Orale manifestasjoner av Wiskott-Aldrichs syndrom

D82.1 Di Georges syndrom Faryngeallommesyndrom Thymus-:

• alymfoplasi • aplasi eller hypoplasi med immunsvikt

D82.1X Orale manifestasjoner av Di Georges syndrom D86 Sarkoidose D86.8 Sarkoidose med andre og kombinerte lokalisasjoner

Uveoparotid feber [Heerfordts syndrom] D86.8X Orale manifestasjoner av sarkoidose D89 Andre tilstander som angår immunsystemet, ikke

klassifisert annet sted D89.0 Polyklonal hypergammaglobulinemi

Godartet hypergammaglobulinemisk purpura Polyklonal gammopati INA

D89.0X Orale manifestasjoner av polyklonal hypergammaglobulinemi

Page 55: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

54

Kapittel IV

Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser

(E00-E07) Forstyrrelser i skjoldbruskkjertelfunksjon

E07 Andre forstyrrelser i skjoldbruskkjertelfunksjon E07.9 Forstyrrelse i skjoldbruskjertelfunksjon, uspesifisert E07.9X Orale manifestasjoner av uspesifisert forstyrrelse i

skjoldbruskjertelfunksjon Merk: Hvis en mere detaljert spesifikasjon av forstyrrelser i

skjoldbruskkjertelfunksjon kreves henvises til ICD-10, E00-E07

(E10-E14) Diabetes mellitus

E14 Uspesifisert diabetes mellitus E14.XX Orale manifestasjoner av diabetes mellitus Merk: Hvis en mere detaljert spesifikasjon av diabetes kreves henvises til

ICD-10, E10-E14.

(E20-E35) Forstyrrelser i andre endokrine kjertler

E20 Hypoparatyreoidisme E20.VX Orale manifestasjoner av hypoparatyreoidisme Pseudohypoparatyreoidisme E21 Hyperparatyreoidismeog andre forstyrrelser i

biskjoldbruskkjertel Ekskl: osteomalasi:

• hos små barn og ungdom (E55.0) • hos voksne (M83.-)

E21.0 Primær hyperparatyreoidisme

E21.0X Orale manifestasjoner av primær hyperparatyreoidisme E21.1 Sekundær hyperparatyreoidisme, ikke klassifisert annet sted E21.1X Orale manifestasjoner av sekundær hyperparatyreoidisme, ikke

klassifisert annet sted

Page 56: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

55

E21.3 Uspesifisert hyperparatyreoidisme E21.3X Orale manifestasjoner av uspesifisert hyperparatyreoidisme

E22 Hyperfunksjon av hypofyse

Ekskl: Cushings syndrom Nelsons syndrom (E24.1) hos små barn og ungdom (E55.0) overproduksjon av:

• ACTH ikke knyttet til Cushings sykdom (E27.0) • hypofysært ACTH (E24.0) • tyreoideastimulerende hormon [TSH] (E05.8)

E22.0 Akromegali og hypofysær kjempevekst E22.00 Orale manifestasjoner av akromegali E22.01 Orale manifestasjoner av hypofysær kjempevekst E23 Hypofunksjon og andre forstyrrelser i hypofyse

Inkl: de nevnte tilstander enten forstyrrelsen sitter i hypofyse eller hypothalamus

Ekskl: hypopituitarisme etter behandling (E89.3) E23.0 Hypopituitarisme

Delvis mangel på hypofyse-forlappshormoner (mer enn ett) Fertilt evnukksyndrom Hypofysenekrose (etter fødsel) Hypofysær:

• dvergvekst • insuffisiens INA • kakeksi

Hypogonadotrop hypogonadisme Idiopatisk veksthormonmangel

Isolert mangel på: • gonadotropiner • hypofysehormoner • veksthormon

Kallmanns syndrom Lorain-Levi-dvergvekst Panhypopituitarisme Sheehans syndrom Simmonds sykdom

E23.00 Orale manifestasjoner av hypopituitarisme E23.01 Orale manifestasjoner av idiopatisk veksthormonmangel E23.6 Andre forstyrrelser i hypofyse

Abscess i hypofyse Adiposogenital dystrofi

E23.60 Orale manifestasjoner av adiposogenital dystrofi

Page 57: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

56

E27 Andre forstyrrelser i binyre

E27.1 Primær binyrebarkinsuffisiens E27.1X Orale manifestasjoner av primær binyrebarkinsuffisiens E31 Polyglandulær dysfunksjon E31.VX Orale manifestasjoner av polyglandulær dysfunksjon E34 Andre endokrine forstyrrelser E34.8 Andre spesifiserte endokrine forstyrrelser

Dysfunksjon i corpus pineale Progeri

E34.8X Orale manifestasjoner av progeri

(E40-E46) Underernæring og feilernæring

E40 Kwashiorkor Alvorlig underernæring med hungerødem og pigmenteringsdefekter i hud og hår Ekskl: marasmisk kwashiorkor (E42)

E40.XX Orale manifestasjoner av kwashiorkor E41 Ernæringsbetinget marasme

Alvorlig feilernæring med avmagring Ekskl: marasmisk kwashiorkor (E42)

E41.XX Orale manifestasjoner av alvorlig energiunderernæring

(E50-E64) Andre mangelsykdommer

E50 A-vitaminmangel Ekskl: følgetilstander etter A-vitaminmangel (E64.8)

E50.8 Andre spesifiserte manifestasjoner ved A-vitaminmangel E50.8X Orale manifestasjoner av A-vitaminmangel E51 Tiaminmangel

Ekskl: følgetilstander etter tiaminmangel (E64.1) E51.1 Beriberi

Beriberi: • tørr • våt

E51.1X Orale manifestasjoner av beriberi

Page 58: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

57

E52 Niacinmangel Mangel på: • niacin(-tryptofan) • nikotinamid

Pellagra (alkoholisk) E52.XX Orale manifestasjoner av niacinmangel E53 Mangel på andre B-vitaminer Ekskl: anemi ved B12-vitaminmangel (D51.-)

følgetilstander etter B-vitaminmangel (E64.8) E53.0 Riboflavinmangel Ariboflavinose E53.0X Orale manifestasjoner av riboflavinmangel E53.8 Mangel på andre spesifiserte B-vitaminer Mangel på:

• B12-vitamin • biotin • cyanokobalamin • folat • folinsyre • pantotensyre

E53.8X Orale manifestasjoner av mangel på andre spesifiserte B-vitaminer

E54 Askorbinsyremangel C-vitaminmangel Skjørbuk

Ekskl: følgetilstander etter C-vitaminmangel (E64.2) skjørbukanemi (D53.2)

E54.XX Orale manifestasjoner av askorbinsyremangel E55 D-vitaminmangel Ekskl: følgetilstander etter rakitt (E64.2)

osteomalasi hos voksne (M83.-) osteoporose (M80-M81)

E55.0 Aktiv rakitt E55.0X Orale manifestasjoner av aktiv rakitt Osteomalasi:

• hos småbarn • hos ungdom

Ekskl: rakitt (ved): • Crohns (K50.-) • cøliaki (K90.0) • D-vitaminresistent (E83.3) • inaktiv (E64.3) • renal (N25.0)

Page 59: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

58

E56 Annen vitaminmangel Ekskl: følgetilstander etter annen vitaminmangel (E64.8)

E56.1 K-vitaminmangel

Ekskl: K-vitaminmangel hos nyfødt (P53) mangel på koagulasjonsfaktor som skyldes K-vitaminmangel (D68.4) E56.1X Orale manifestasjoner av K-vitaminmangel E56.8 Mangel på andre spesifiserte vitaminer E56.8X Orale manifestasjoner av mangel på andre spesifiserte vitaminer E56.9 Uspesifisert vitaminmangel E56.9X Orale manifestasjoner av uspesifisert vitaminmangel E58 Manglende kalsiuminntak

Ekskl: forstyrrelser i kalsiummetabolismen (E83.5) følgetilstander etter kalsiummangel (E64.8)

E58.XX Orale manifestasjoner av manglende kalsiuminntak E60 Manglende sinkinntak E60.XX Orale manifestasjoner av manglende sinkinntak E61 Mangel på andre næringselementer Bruk hvis mulig ATC-kode for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst. Ekskl: forstyrrelser i mineralmetabolismen (E83.-) følgetilstander etter feilernæring og andre mangelsykdommer (E64.-) jodmangelrelaterte forstyrrelser i skjoldbruskkjertel (E00-E02) E61.VX Orale manifestasjoner av mangel på andre næringselementer

(E65-E68) Fedme og annen overernæring eller hyperalimentasjon

E67 Annen overernæring Tilstander som skyldes høyt inntak av enkelte næringsstoffer E67.1 Hyperkarotenemi E67.1X Orale manifestasjoner av hyperkarotenemi E67.3 D-hypervitaminose E67.3X Orale manifestasjoner av hypervitaminose D

Page 60: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

59

(E70-E90) Metabolske forstyrrelser Ekskl: 5-α-reduktasemangel (E29.1) androgent resistens-syndrom (E34.5) Ehlers-Danlos syndrom (Q79.6) hemolytiske anemier som skyldes enzymforstyrrelser (D55.-) Marfans syndrom (Q87.4) medfødt binyrebarkhyperplasi (E25.0) E70 Forstyrrelser i metabolismen av aromatiske aminosyrer E70.0 Klassisk fenylketonuri E70.0X Orale manifestasjoner av klassisk fenylketonuri E71 Forstyrrelse i metabolismen av grenede aminosyrer og

fettsyrer E71.0 “Maple syrup urine disease”

E71.0X Orale manifestasjoner av maple syrup urine disease E74 Andre forstyrrelser i karbohydratmetabolismen Ekskl: diabetes mellitus (E10-E14)

hypoglykemi INA (E16.2) mukopolysakkaridose (E76.0-E76.3) økt glukagonsekresjon (E16.3)

E74.0 Glykogenlagringssykdom

Hjerteglykogenose Mangel på leverfosforylase Sykdom: • Andersens • Coris • Forbes’’’ • Hers’’’ • McArdles • Pompes • Tauris • von Gierkes

E74.0X Orale manifestasjoner av glykogenlagringssykdom E74.2 Forstyrrelser i galaktosemetabolismen

Galaktokinasemangel Galaktosemi

E74.2X Orale manifestasjoner av forstyrrelser i galaktosemetabolismen E74.9 Uspesifisert forstyrrelse i karbohydratmetabolismen E74.9X Orale manifestasjoner av uspesifisert forstyrrelse i

karbohydratmetabolismen

Page 61: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

60

E75 Forstyrrelser i sfingolipidmetabolismen og andre lipidlagringsforstyrrelser

Ekskl: mukolipidose, type I-III (E77.0-E77.1) Refsums sykdom (G60.1) E75.2 Annen spesifisert sfingolipidose E75.20 Fabry(-Andersons) sykdom E75.21 Gauchers sykdom E75.22 Niemann-Picks sykdom E76 Forstyrrelser i glykosaminoglykanmetabolismen Inkl: Hurlers syndrom Morquios syndrom E76.VX Orale manifestasjoner av forstyrrelser i

glykosaminoglykanmetabolismen E78 Forstyrrelser i lipoproteinmetabolismen og andre

lipidemier Ekskl: sphingolipidose, type I-III (E75.0-E75.3)

E78.8 Andre spesifiserte forstyrrelser i lipoproteinmetabolismen Inkl:: Urbach-Wiethes sykdom E78.8X Orale manifestasjoner av andre spesifiserte forstyrrelser i

lipoproteinmetabolismen E79 Forstyrrelser i metabolismen av purin og pyrimidin

Ekskl: kombinerte immunsviktforstyrrelser (D81.-) nyresten (N20.0) orotacidurisk anemi (D53.0) urinsyregikt (M10.-) xeroderma pigmentosum (Q82.1)

E79.1 Lesch-Nyhans syndrom

E79.1X Orale manifestasjoner av Lesch-Nyhans syndrom E80 Forstyrrelser i metabolismen av porfyrin og bilirubin

Inkl: defekter i katalase og peroksidase E80.0 Arvelig erytropoetisk porfyri

Erytropoetisk protoporfyri Medfødt erytropoetisk porfyri

E80.0X Orale manifestasjoner av arvelig erytropoetisk porfyri E80.3 Defekter i katalase og peroksidase

Acatalasia [Takahara] E80.3X Orale manifestasjoner av acatalasia

Page 62: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

61

E83 Forstyrrelser i mineralmetabolismen Ekskl: D-vitaminmangel (E55.-)

forstyrrelser i biskjoldbruskkjertel (E20-E21) manglende mineralinntak (E58-E61)

E83.1 Forstyrrelser i jernmetabolismen Hemokromatose

E83.1X Orale manifestasjoner av forstyrrelser i jernmetabolismen E83.2 Forstyrrelser i sinkmetabolismen Enteropatisk akrodermatitt

E83.2X Orale manifestasjoner av forstyrrelser i sinkmetabolismen E83.3 Forstyrrelser i fosformetabolismen

D-vitaminresistent: • osteomalasi • rakitt

Familiær hypofosfatemi Hypofosfatasi Mangel på sur fosfatase Ekskl: osteomalasi hos voksne (M83.-) osteoporose (M80-M81) hyperparatyreoidisme

E83.30 Orale manifestasjoner av hypofosfatasi E83.31 Orale manifestasjoner av D-vitaminresistent rakitt E83.5 Forstyrrelser i kalsiummetabolismen Familiær hypokalsiurisk hyperkalsemiIdiopatisk hyperkalsiuri

Ekskl: hyperparatyreoidisme (E21.0-E21.3) kondrokalsinose (M11.1-M11.2)

E83.5X Orale manifestasjoner av forstyrrelser i kalsiummetabolismen E84 Cystisk fibrose E84.VX Orale manifestasjoner av cystisk fibrose E85 Amyloidose E85.VX Orale manifestasjoner av amyloidose

Page 63: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

62

Kapittel V

Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser

(F40-F48) Nevrotiske, belasningsrelaterte og somatoforme lidelser

F45 Somatoforme lidelser F45.8 Andre spesifiserte somatoforme lidelser F45.80 Psykogen dysfagi Inkl: globus hystericus F45.81 Psykogen torticollis F45.82 Tanngnissing Bruksisme

(F50-F59) Adferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer

F50 Spiseforstyrrelser Inkl: anorexia nervosa bulimi Ekskl: anorexi INA (R63.0) polyfagi (R63.2) spiseforstyrrelse i barndommen (F98.2) vanskeligheter med inntak og tilførsel av mat (R63.3) F50.VX Orale manifestasjoner ved spiseforstyrrelser

(F80-F89) Utviklingsforstyrrelser

F80 Spesifikke utviklingsforstyrrelser av tale og språk F80.0 Spesifikk artikulasjonsforstyrrelse

Spesifikk utviklingsforstyrrelse der barnets bruk av språklyder er under det nivået som kan forventes ut fra dets mentale alder, mens språkferdighetene ellers er normalt utviklet. Inkl: dyslali

fonologisk utviklingsforstyrrelse funksjonell artikulasjonsforstyrrelse lalling utviklingsforstyrrelse av artikulasjon

Ekskl: artikulasjonsforstyrrelse som skyldes afasi INA(R47.0) artikulasjonsforstyrrelse som skyldes apraksi (R48.2)

Page 64: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

63

artikulasjonsforstyrrelse som skyldes artikulasjonsdefekt forbundet med utviklingsforstyrrelse av: • ekspressiv dysfasi (F80.1) eller • impressivt språk (F80.2) artikulasjonsforstyrrelse som skyldes hørselstap (H90-H91) artikulasjonsforstyrrelse som skyldes psykisk utviklingshemming (F70-F79) lesping (F80.8X)

F80.8 Andre spesifiserte utviklingsforstyrreler av tale og språk F80.8X Lesping

(F90-F98) Adferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder

F98 Andre adfersforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder

F98.5 Stamming F98.8 An dre spesifiserte adfersforstyrrelser og følelsesmessige

forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder F98.8X Fingersuging

Page 65: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

64

Kapittel VI

Sykdommer i nervesystemet

(G10-G13) Systemiske atrofier som primært rammer sentralnervesystemet

G12 Spinal muskelatrofi og beslektede syndromer G12.2 Sykdom i motoriske nevroner Inkl: amyotrofisk lateralsklerose (ALS)

G12.2X Orale manifestasjoner av sykdom i motoriske nevroner

(G20-G26) Ekstrapyramidale tilstander og bevegelseforstyrrelser

G24 Dystoni Inkl: dyskinesi G24.3 Torticollis som skyldes spasmer Ekskl: Torticollis INA (M43.6) G24.4 Idiopatisk orofacial dystoni

Orofacial dyskinesi

(G40-G47) Episodiske tilstander og anfallsvise forstyrrelser

G40 Epilepsi G40.VX Orale manifestasjoner av epilepsi G43 Migrene G43.VX Orale manifestasjoner av migrene

(G50-G59) Sykdommer i nerver, nerverøtter og nervepleksus Ekskl: fersk skade i nerve, nerverøtter og nervepleksus (se nerveskade inndelt etter

kroppsregion, f eks S00-T14 og T80-T88) nevralgi INA (M79.2) nevritt INA (M79.2) perifer svangerskapsrelatert nevritt (O26.8) radikulitt INA (M54.1)

Page 66: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

65

G50 Sykdommer i nervus trigeminus [5. hjernenerve] G50.0 Trigeminusnevralgi

Syndrom med paroksysmale ansiktssmerter Tic douloureux

G50.1 Atypisk ansiktssmerte G50.8 Andre spesifiserte sykdommer i nervus trigeminus G50.9 Uspesifisert sykdom i nervus trigeminus G51 Sykdommer i nervus facialis [7. hjernenerve] G51.0 Bells parese

Facialisparese G51.2 Melkerssons syndrom Melkersson-Rosenthals syndrom G51.2X Orale manifestasjoner av Melkerssons syndrom G51.3 Klonisk hemifacial spasme G51.4 Facial myokymi G51.8 Andre spesifiserte sykdommer i nervus facialis G51.9 Uspesifisert sykdom i nervus facialis G52 Sykdommer i andre hjernenerver G52.1 Sykdommer i nervus glossopharyngeus [9. hjernenerve] G52.1X Glossofaryngeusnevralgi G52.3 Sykdommer i nervus hypoglossus [12. hjernenerve] G52.9 Uspesifisert hjernenervesykdom

(G90-G99) Andre sykdommer og tilstander i nervesystemet

G90 Lidelser i det autonome nervesystem G90.1 Familiær dysautonomi [Riley-Days syndrom]

G90.1X Orale manifestasjoner av familiær dysautonomi G90.2 Horners syndrom G90.2X Orale manifestasjoner av Horners syndrom

Page 67: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

66

Kapittel IX

Sykdommer i sirkulasjonssystemet

(I70-I79) Sykdommer i arterier, arterioler (småarterier) og kapillærer

I78 Sykdommer i kapillærer I78.0 Arvelig hemoragisk teleangiektasi Rendu-Osler-Webers sykdom

I78.0X Orale manifestasjoner av arvelig hemoragisk teleangiektasi

(I80-I89) Sykdommer i vener, lymfekar og lymfeknuter, ikke klassifisert annet sted

I86 Åreknuter med annen lokalisasjon I86.0 Åreknuter under tungen I87 Andre forstyrrelser i vener I87.8 Andre spesifiserte forstyrrelser i vener Inkl: flebolitt I87.8X Orale manifestasjoner av andre spesifiserte forstyrrelser i vener I88 Uspesifikk lymfadenitt I88.1 Kronisk lymfadenitt, unntatt i mesenterium I88.1X Kronisk lymfadenitt på hode og hals

Page 68: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

67

Kapittel X

Sykdommmer i åndedrettssystemet

(J00-J06) Akutte infeksjoner i øvre luftveier

J01 Akutt sinusitt Akutt antritt J01.0 Akutt maksillarsinusitt J01.1 Akutt frontalsinusitt J01.9 Uspesifisert akutt sinusitt J03 Akutt tonsillitt

(J09-J18) Influensa og pneumoni

J10 Influensa som skyldes identifisert influensavirus J10.1 Influensa med annen luftveissykdom, annet identifisert influensavirus J10.1X Orale manifestasjoner av influensa med annen luftveissykdom,

annet identifisert influensavirus J11 Influensa, uidentifisert virus

Inkl: influensa med opplysning om at spesifikt virus ikke er identifisert virusinfluensa med opplysning om at spesifikt virus ikke er identifisert J11.1 Influensa med annen luftveisveissykdom, virus uidentifisert J11.1X Orale manifestasjoner av influensa med annen

luftveisveissykdom, virus uidentifisert

(J30-J39) Andre sykdommer i øvre luftveier

J32 Kronisk sinusitt Inkl: abscess (kronisk) i nesebihuler

empyem (kronisk) i nesebihuler infeksjon (kronisk) i nesebihuler suppurasjon (kronisk) i nesebihuler

J32.0 Kronisk maksillarsinusitt

Maksillarsinusitt INA

Page 69: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

68

J32.1 Kronisk frontalsinusitt Frontalsinsuitt INA

J32.9 Uspesifisert kronisk sinusitt

(kronisk) sinsuitt INA J33 Nesepolypp

Ekskl: adenomatøse polypper (D14.0) J33.8 Annen polypp i bihule J33.8X Polypp i maksillarsinus J34 Andre forstyrrelser i nese og nesebihuler J34.1 Cyste og mukocele i nesehule og nesebihule J34.1X Cyste og mukocele i maksillarsinus J35 Kroniske sykdommer i mandler og adenoid vev J35.0 Kronisk tonsillitt J36 Peritonsillær abscess Abscess i mandel

Page 70: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

69

Kapittel XI

Sykdommer i fordøyelsessystemet

(K00-K14) Sykdommer i munnhule, spyttkjertler og kjever

K00 Forstyrrelser i tennenes utvikling og frembrudd Ekskl: retinerte tenner (K01.-) K00.0 Tannagenesi

Anodonti Hypodonti Oligodonti

K00.00 Partiell anodonti [hypodonti] [oligodonti] K00.01 Total anodonti K00.09 Uspesifisert anodonti K00.1 Overtallige tenner

Ekskl: retinerte overtallige tenner (K01.18) K00.10 Overtallige tenner i incisiv- og hjørnetannsregion

Mesiodens K00.11 Overtallige tenner i premolarregion K00.12 Overtallige tenner i molarregion

Distomolar Fjerde molar Paramolar K00.19 Overtallige tenner i uspesifisert region K00.2 Unormal størrelse og form på tenner K00.20 Makrodonti K00.21 Mikrodonti K00.22 Konkrescens K00.23 Fusjon og geminasjon av tenner Dens geminatus (ufullstendig deling av tannanlegg, riktig antall tenner) Dens confusus (sammenvoksing av tannanlegg, redusert antall tenner) K00.24 Dens evaginatus Okklusal tuberkel Ekskl: tuberculum Carabelli, som er en normalvariant og ikke skal

kodes K00.25 Dens invaginatus og incisivmisdannelser ”Dens in dente” Tapptann Skovlformede incisiver T-formede incisiver K00.26 Premolarisasjon

Page 71: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

70

K00.27 Unormale tuberkler og emaljeperler Enamelom Ekskl: dens evaginatus [okklusal tuberkel] (K00.24) tuberculum Carabelli, som er en normalvariant og ikke skal

kodes K00.28 Taurodonti K00.29 Andre og uspesifiserte avvik i tennenes størrelse og form K00.3 Emaljeopasiteter

Ekskl: belegg på tenner (K03.6) Turnertann (K00.46) K00.30 Dental fluorose K00.31 Emaljeflekker som ikke skyldes fluor Emaljeopasiteter K00.39 Uspesifiserte emaljeopasiteter K00.4 Forstyrrelser i tanndannelse

Ekskl: arvelige forstyrrelser i tanndannelsen (K00.5) Hutchinsons incisiver (A50.51) emaljeopasiteter (K00.3) morbærmolarer ved medfødt syfilis (A50.52) K00.40 Emaljehypoplasi K00.41 Prenatal emaljehypoplasi K00.42 Neonatal emaljehypoplasi K00.43 Sementaplasi og sementhypoplasi K00.44 Dilaserasjon K00.45 Odontodysplasi Regional odontodysplasi K00.46 Turnertann K00.48 Annen spesifisert forstyrrelse i tanndannelsen K00.49 Uspesifisert forstyrrelse i tanndannelsen K00.5 Arvelige forstyrrelser i tannstruktur , ikke klassifisert annet sted K00.50 Amelogenesis imperfecta K00.51 Dentinogenesis imperfecta Tannforandringer ved osteogenesis imperfecta (78.0) Ekskl: dentindysplasi (K00.58) skalltenner (K00.58) K00.52 Odontogenesis imperfecta K00.58 Andre spesifiserte arvelige forstyrrelser i tannvev Dentindysplasi Skalltenner K00.59 Uspesifisert arvelig forstyrrelse i tannvev K00.6 Forstyrrelser i tannfrembrudd K00.60 Natal tann K00.61 Neonatal tann

K00.62 Prematurt tannfrembrudd Dentitio praecox K00.63 Persisterende primær tann K00.64 Sent tannfrembrudd

Page 72: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

71

K00.65 Prematur felling av primær tann Ekskl: avstøting av tenner (som kan henføres til sykdom i omgivende vev) (K08.0X) K00.68 Annen spesifisert forstyrrelse i tannfrembrudd

K00.69 Uspesifisert forstyrrelse i tannfrembrudd K00.7 Plager ved tannfrembrudd K00.8 Andre spesifiserte forstyrrelser i tannutvikling Inkl: intern misfarging av tenner INA

Ekskl: misfarginger med lokal opprinnelse (K03.6, K03.7) K00.80 Fargeforandringer under tanndannelsen som skyldes

blodgruppeinkompatibilitet K00.81 Fargeforandringer under tanndannelsen som skyldes

misdannelse av gallesystemet K00.82 Fargeforandringer under tanndannelsen som skyldes porfyri

K00.83 Fargeforandringer under tanndannelsen som skyldes tetracykliner K00.88 Andre spesifiserte forstyrrelser i tannutvikling

K00.9 Uspesifisert forstyrrelse i tannutvikling K01 Retinerte tenner

Inkl: delvis frembrutte tenner Ekskl: retinert tann med unormal posisjon (ektopisk) eller frembruddshinder

(K07.3) K01.0 Retinert tann uten frembruddshinder

Tann som ikke er brutt frem i normal tid, selv om den ikke er fysisk hindret av en annen tann

K01.1 Retinerte tenner med frembruddshinder

Innkilt tann Impaktert tann Tann som ikke er brutt frem fordi den er blitt hindret av en annen tann.

K01.10 Retinert overkjeveincisiv med frembruddshinder K01.11 Retinert underkjeveincisiv med frembruddshinder K01.12 Retinert overkjevehjørnetann med frembruddshinder K01.13 Retinert underkjevehjørnetann med frembruddshinder K01.14 Retinert overkjevepremolar med frembruddshinder K01.15 Retinert underkjevepremolar med frembruddshinder K01.16 Retinert overkjevemolar med frembruddshinder K01.17 Retinert underkjevemolar med frembruddshinder K01.18 Retinert overtallig tann med frembruddshinder K01.19 Uspesifisert retinert tann med frembruddshinder K02 Tannkaries K02.0 Emaljekaries

Hvitflekklesjoner [begynnende karies]

Page 73: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

72

K02.1 Dentinkaries K02.2 Rotkaries K02.3 Stanset karies Kronisk karies K02.4 Infantil melanodonti Skal ikke brukes i Norge Melanodontoklasi Ekskl: intern og ekstern tannresorpsjon (K03.3) K02.8 Annen spesifisert karies K02.9 Uspesifisert karies K03 Andre sykdommer i tennenes hardvev Ekskl: bruksisme (F45.8) tanngnissing INA (F45.8) karies (K02.-)

K03.0 Tannattrisjon Slitasje av tann mot tann K03.00 Okklusal tannattrisjon

Inkl: incisal tannattrisjon K03.01 Approksimal tannattrisjon K03.08 Annen spesifisert tannattrisjon K03.09 Uspesifisert tannattrisjon K03.1 Tannabrasjon Slitasje av tann mot annet materiale K03.10 Tannabrasjon som skyldes tannkrem

Kileformet defekt INA K03.11 Habituell tannabrasjon K03.12 Yrkesmessig tannabrasjon K03.19 Uspesifisert tannabrasjon K03.2 Tannerosjon Oppløsning av tannsubstans på grunn av kjemisk påvirkning K03.20 Yrkesutløst tannerosjon K03.21 Tannerosjon som skyldes stadige brekninger K03.22 Tannerosjon som skyldes kosthold K03.23 Tannerosjon som skyldes legemidler K03.24 Idiopatisk tannerosjon K03.28 Annen spesifisert tannerosjon K03.29 Uspesifisert tannerosjon K03.3 Patologisk resorpsjon av tenner K03.30 Ekstern inflammatorisk resorpsjon av tann K03.31 Intern resorpsjon av tann Internt granulom Rosa flekk K03.38 Annen spesifisert patologisk tannresorpsjon

Page 74: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

73

K03.39 Uspesifisert patologisk tannresorpsjon Idiopatisk tannerosjon K03.4 Hypersementose Sementpåleiring på tannrot

Ekskl: Ved Pagets sykdom (M88.8) K03.5 Ankylose av tann K03.6 Tannbelegg og tannsten Inkl: misfargning av tenner INA K03.60 Pigmentert tannbelegg Svart, grønt, oransje K03.61 Tannbelegg som skyldes tobakksbruk K03.62 Tannbelegg som skyldes tygging av betel

K03.63 Andre grovere myke tannbelegg Materia alba K03.64 Supragingival tannsten K03.65 Subgingival tannsten K03.66 Dentalt bakterieplakk

K03.68 Annet spesifisert tannbelegg K03.69 Uspesifisert tannbelegg K03.7 Posteruptiv misfarging i tennenes hardvev

Ekskl: tannbelegg [avleiringer] (K03.6) K03.70 Misfarging av tenner som skyldes metaller og metallforbindelser K03.71 Misfarging av tenner som skyldes pulpablødning K03.72 Misfarging av tenner som skyldes vanemessig tygging

Inkl: av betel og tobakk K03.78 Annen spesifisert misfarging av tenner K03.79 Uspesifisert misfarging av tenner K03.8 Andre spesifiserte sykdommer i tennenes hardvev K03.80 Sensibelt dentin K03.81 Stråleskade på tenner K03.88 Annen spesifisert sykdom i tennenes hardvev K03.9 Uspesifisert sykdom i tennenes hardvev K04 Sykdommer i pulpa og periapikalt vev K04.0 Pulpitt K04.00 Initial pulpitt Hyperemi K04.01 Akutt pulpitt Symptomatisk K04.02 Purulent pulpitt Pulpaabscess] K04.03 Kronisk pulpitt Asymptomatisk K04.04 Kronisk ulcerativ pulpitt

Page 75: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

74

K04.05 Kronisk hyperplastisk pulpitt Pulpapolypp K04.08 Annen spesifisert pulpitt K04.09 Uspesifisert pulpitt K04.1 Pulpanekrose

Inkl: Pulpagangren K04.2 Pulpadegenerasjon

Dentikler Pulpaforkalkning Pulpastener

K04.3 Unormal hardvevsdannelse i pulpa K04.3X Sekundært eller irregulært dentin Ekskl: pulpaforkalkning (K04.2) pulpastener (K04.2 K04.4 Akutt apikal periodontitt utgått fra pulpa K04.5 Kronisk apikal periodontitt

Kronisk apikal periodontitt Kronisk periradikulær periodontitt Apikalt eller periapikalt granulom Rotspissgranulom

K04.6 Periapikal abscess med fistel Inkl: dental abscess med fistel dentoalveolær abscess med fistelINA

K04.60 Periapikal abscess med fistel til kjevehulen K04.61 Periapikal abscess med fistel til nesehulen K04.62 Periapikal abscess med fistel til munnhulen K04.63 Periapikal abscess med fistel til huden

K04.69 Periapikal abscess med uspesifisert fistel K04.7 Apikal abscess uten fistel

Dental abscess uten fistel Dentoalveolær abscess uten fistel Apical abscess utgått fra pulpa, uten fistel

Apical abscess INA Apical abscess uten nevnt fistel

K04.8 Rotcyste Cyste:

• apikal periodontal • periapikal • periradikulær

K04.80 Apikal og lateral rotcyste K04.81 Residual rotcyste

Page 76: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

75

K04.82 Inflammatorisk periodontal rotcyste Lateral Ekskl: lateral periodontal utviklingsscyste (K09.04) K04.89 Uspesifisert rotcyste K04.9 Andre og uspesifiserte sykdommer i pulpa og periapikalt vev K05 Gingivitt og periodontale sykdommer Inkl: sykdom i tannløs kjevekam K05.0 Akutt gingivitt

Ekskl: akutt perikoronitt (K05.22) akutt nekrotiserende ulcerøs gingivitt [fusospiroketal gingivitt]

[Vincent’s gingivitt] (A69.10) gingivostomatitt med herpesvirus (B00.2X) K05.00 Akutt streptokokk-gingivostomatitt K05.08 Annen spesifisert akutt gingivitt K05.09 Uspesifisert akutt gingivitt K05.1 Kronisk gingivitt K05.10 Enkel randgingivitt K05.11 Hyperplastisk kronisk gingivitt K05.12 Ulcerativ kronisk gingivitt

Ekskl: akutt nekrotiserende ulcerøs gingivitt (A69.10) K05.13 Deskvamativ kronisk gingivitt K05.18 Annen spesifisert kronisk gingivitt K05.19 Uspesifisert kronisk gingivitt K05.2 Akutt periodontitt K05.20 Periodontal abscess utgått fra tannkjøtt uten fistel Ekskl: akutt periradikulær abscess utgått fra tannpulpa (K04.6,

K04.7) K05.21 Periodontal abscess utgått fra tannkjøttet, med fistel Ekskl: akutt apikal periodontitt (ostitt) utgått fra tannpulpa (K04.4) akutt periradikulær abscess utgått fra tannpulpa

(K04.6, K04.7) K05.22 Akutt perikoronitt K05.28 Annen spesifisert akutt periodontitt K05.29 Uspesifisert akutt periodontitt K05.3 Kronisk periodontitt K05.30 Enkel kronisk periodontitt K05.31 Komplisert kronisk periodontitt K05.32 Kronisk perikoronitt K05.33 Fortykket tannfollikel K05.38 Annen spesifisert kronisk periodontitt K05.39 Uspesifisert kronisk periodontitt K05.4 Juvenil periodontitt

Periodontose K05.5 Andre periodontale sykdommer

Page 77: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

76

K06 Andre sykdommer i tannkjøtt og tannløs kjevekam Ekskl: atrofi av tannløs kjevekam(K08.2) gingivitt: • akutt (K05.0) • kronisk (K05.1) • INA (K05.1) K06.0 Tannkjøttretraksjon Inkl: etter infeksjon etter operasjon K06.00 Lokal tannkjøttretraksjon K06.01 Generalisert tannkjøttretraksjon K06.09 Uspesifisert tannkjøttretraksjon K06.1 Tannkjøtthyperplasi

Tannkjøttforstørrelse Inkl: tuberfibromatose K06.10 Fibromatose i tannkjøtt K06.18 Annen spesifisert tannkjøtthyperplasi K06.19 Uspesifisert tannkjøtthyperplasi K06.2 Traumatiske skader i tannkjøtt og tannløs kjevekam

Ekskl: åpent sår på grunn av ytre traume (S01.5) K06.20 Tannkjøttskade som skyldes traumatisk okklusion K06.21 Tannkjøttskade som skyldes tannpuss K06.22 Friksjonskeratose

Funksjonell keratose K06.23 Irritasjonshyperplasi i tannløs kjevekam Protesehyperplasi K06.28 Annen spesifisert traumatisk skade i gingiva og tannløs

kjevekam K06.29 Uspesifisert traumatisk skade i gingiva og tannløs kjevekam K06.8 Andre spesifiserte tilstander i tannkjøtt og tannløs kjevekam K06.80 Tannkjøttcyste hos voksen Ekskl: gingival cyste hos nyfødt (K09.82) K06.81 Perifert kjempesellegranulom Kjempecellepulid K06.82 Fibrøs epulid K06.83 Teleangiektatisk granulom

Pyogent granulom Ekskl: teleangiektatisk (pyogent) granulom med annen lokalisasjon

enn gingiva eller tannløs kjevekam (K13.40) K06.84 Fibrøs kjevekam Crista flaccida ”Flabby ridge” K06.88 Annet spesifisert tilstand i gingiva og tannløs kjevekam K06.9 Uspesifisert tilstand i gingiva og tannløs kjevekam

Page 78: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

77

K07 Dentofaciale anomalier (inkludert malokklusjon) (bitt- og tannstillingsfeil)

K07.0 Stort avvik i kjevestørrelse

Ekskl: akromegali (E22.0) hemifacial atrofi eller hypertrofi (Q67.4) Robins syndrom (Q87.0) unilateral kondylær hyperplasi (K10.81) unilateral kondylær hypoplasi (K10.82) K07.00 Maksillær makrognati Maksillær hyperplasi K07.01 Mandibulær makrognati Mandibulær hyperplasi K07.02 Makrognati av begge kjever K07.03 Maksillær mikrognati Maksillær hypoplasi K07.04 Mandibulær mikrognati Mandibulær hypoplasi K07.05 Mikrognati av begge kjever K07.08 Annen spesifisert anomali i kjevenes størrelse K07.09 Uspesifisert anomali i kjevenes størrelse K07.1 Anomali i forholdet mellom kjever og skallebasis K07.10 Asymmetri av kjeve Mandibulær laterognati Ekskl: hemifacial atrofi (Q67.40) hemifacial hypertrofi (Q67.41) unilateral kondylær hyperplasi (K10.81) unilateral kondylær hypoplasi (K10.82) K07.11 Mandibulær prognati K07.12 Maksillær prognati K07.13 Mandibulær retrognati K07.14 Maksillær retrognati K07.18 Annen spesifisert anomali i forholdet mellom kjeve og skallebasis K07.19 Uspesifisert anomali i forholdet mellom kjeve og skallebasis K07.2 Anomali i forholdet mellom tannbuene K07.20 Distal okklusjon Postnormalt bitt K07.21 Mesial okklusjon Prenormalt bitt K07.22 Overbitt Uttalt horisontalt overbitt K07.23 Dypt bitt Uttalt vertikalt overbitt K07.24 Åpent bitt K07.25 Kryssbitt Fremre (underbitt), bakre K07.26 Midtlinjeforskyvning K07.27 Saksebitt

Page 79: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

78

K07.28 Annen spesifisert anomali i forholdet mellom tannbuene K07.29 Uspesifisert anomali i forholdet mellom tannbuene K07.3 Anomali i tannstilling K07.30 Trangstilling av tann K07.31 Feilstilling av tann K07.32 Rotasjon av tann K07.33 Unormal avstand mellom tenner Diastema K07.34 Transposisjon av tann K07.35 Retinert tann med unormal posisjon eller frembruddshinder

Inkl: tann med ektopisk stilling Ekskl: retinert tann med normal stilling og uten frembruddshinder

(K01.0-K01.1) K07.38 Annen spesifisert anomali i tannstilling K07.39 Uspesifisert anomali i tannstilling K07.4 Uspesifisert malokklusion K07.5 Dentofaciale funksjonsforstyrrelser

Malokklusion (spesifisert) Ekskl: tanngnissing [bruksisme] (F45.82)

K07.50 Malokklusjon som skyldes unormalt sambitt K07.51 Malokklusjon som skyldes unormal svelging K07.54 Malokklusjon som skyldes munnpusting K07.55 Malokklusjon som skyldes tunge- leppe- og fingeruvaner K07.58 Annen spesifisert dentofacial funksjonsforstyrrelse K07.59 Uspesifisert dentofacial funksjonsforstyrrelse K07.6 Kjeveleddslidelser

K07.60 Mandibulær dysfunksjon Costens syndrom

Ekskl: akutt luksasjon av kjeveledd (S03.0) overanstrengelse av kjeveledd (S03.4) sykdommer oppført i Kapittel XIII K07.61 Knepping i kjeveledd K07.62 Habituell luksasjon og subluksasjon i kjeveledd Ekskl: akutt luksasjon av kjeveledd (S03.0) K07.63 Smerte i kjeveledd, ikke klassifisert annet sted Ekskl: temporomandibulær dysfunksjon [Costens syndrom] (K07.60) K07.64 Stivhet i kjeveledd, ikke klassifisert annet sted K07.65 Osteofytt i kjeveledd K07.68 Andre spesifiserte forstyrrelser i kjeveledd K07.69 Uspesifisert forstyrrelse i kjeveledd

Page 80: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

79

K08 Andre forstyrrelser i tenner og støttevev K08.0 Tap av tenner som skyldes systemsykdom Ekskl: anodonti (K00.0) K08.0X Tap av tenner som følge av sykdom i omgivende vev Inkl: systemsykdom, f.eks. ved akrodyni (T56.1), hypofosfatasi

(E83.3) Ekskl: for tidlig felling av primære tenner [melketenner] (K00.65) K08.1 Tap av tenner som skyldes ulykke, uttrekking eller periodontal

sykdom Ekskl: aktuelt ulykkestilfelle (S03.2) K08.2 Atrofi av tannløs kjevekam K08.3 Gjenstående tannrot K08.8 Andre spesifiserte forstyrrelser i tenner og støttevev K08.80 Tannverk INA K08.81 Uregelmessig kjevekam K08.82 Forstørrelse av kjevekam INA K08.88 Annen spesifisert forstyrrelse i tenner og støttevev K08.9 Uspesifisert forstyrrelse i tenner og støttevev K09 Cyster i munnregion, ikke klassifisert annet sted

Ekskl: rotcyste (K04.8) residualcyste (K04.8) mukocele (K11.6) K09.0 Odontogene utviklingscyster1 K09.00 Erupsjonscyste K09.01 Gingival cyste K09.02 Keratogen cyste Skal ikke brukes i Norge

Synonym: Primordialcyste, omklassifisert til godartet svulst: Keratocystisk odontogen svulst (D16.41, D16.51)

K09.03 Follikulær cyste K09.04 Lateral periodontal cyste K09.08 Annen spesifisert odontogen utviklingscyste K09.09 Uspesifisert odontogen utviklingscyste K09.1 Ikke odontogene utviklingscyster Inkl: ”fissurale” cyster K09.10 Globulomaksillær cyste K09.11 Median palatinal cyste K09.12 Nasopalatinal cyste Incisivkanalcyste K09.13 Cyste i palatinal papille K09.18 Annen spesifisert ikke odontogen utviklingscyste K09.19 Uspesifisert ikke odontogen utviklingscyste 1 Se Vedlegg 1

Page 81: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

80

K09.2 Andre cyster i kjeve Ekskl: latent bencyste i kjeve (K10.02)

idiopatisk benkavitet [Stafnes cyste] (K10.02) K09.20 Aneurysmal bencyste i kjeve2 K09.21 Solitær bencyste i kjeve Traumatisk bencyste Hemoragisk bencyste i kjeve K09.22 Epitelial kjevecyste som ikke kan identifiseres som odontogen

eller ikke K09.28 Annen spesifisert kjevecyste K09.29 Uspesifisert kjevecyste K09.8 Andre spesifiserte cyster i munnregion, ikke klassifisert annet sted K09.80 Dermoidcyste i munnregion K09.81 Epidermoidcyste i munnregion K09.82 Gingival cyste hos nyfødt Ekskl: gingival cyste hos voksen (K06.80) K09.83 Palatinal cyste hos nyfødt Inkl: Epsteins perler Ekskl: gingival cyste hos voksen (K06.80) K09.84 Nasoalveolær cyste nasolabial cyste K09.85 Lymfoepitelial cyste i munnregion K09.88 Annen spesifisert cyste i munnregion K09.9 Uspesifisert cyste i munn- og kjeveregionen K10 Andre sykdommer i kjever K10.0 Utviklingsforstyrrelser i kjever K10.00 Torus mandibularis K10.01 Torus palatinus K10.02 Idiopatisk benkavitet Stafnes cyste K10.08 Annen spesifisert utviklingssforstyrrlelse i kjeve K10.09 Uspesifisert utviklingsforstyrrelse i kjeve K10.1 Sentralt kjempecellegranulom

Kjempecellegranulom INA Ekskl: perifert kjempecellegranulom (K06.81)

K10.2 Betennelsestilstander i kjeve K10.20 Ostitt i kjeve Ekskl: alveolitt (K10.3) K10.21 Osteomyelitt i kjeve Ekskl: neonatal osteomyelitt i maksilla [neonatal maksillitt] (K10.24)

sekvester (K10.25) K10.22 Periostitt i kjeve

2 Forandring med histologiske trekk av både aneurysmal cyste og annen fibroossøs forandring skal klassifiseres her

Page 82: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

81

K10.23 Kronisk periostitt i kjeve Hyalin mikroangiopati ”Pulse granuloma” K10.24 Neonatal osteomyelitt i maxilla Neonatal maksilitt K10.25 Sekvester i kjeveben K10.26 Osteoradionekrose i kjeve K10.28 Annen spesifisert inflammatorisk tilstand i kjeve K10.29 Uspesifisert inflammatorisk tilstand i kjeve K10.3 Alveolitt i kjeve

Alveolærostitt Tørr alveol (”Dry socket”)

K10.8 Andre spesifiserte sykdommer i kjever

Ekskl: polyostotisk fibrøs dysplasi (Q78.1) K10.80 Kjerubisme3 K10.81 Unilateral kondylær hyperplasi K10.82 Unilateral kondylær hypoplasi K10.83 Fibrøs dysplasi i kjeve K10.88 Annen spesifisert sykdom i kjeve Eksostose i kjeve K10.9 Uspesifisert sykdom i kjeve K11 Sykdommer i spyttkjertler Ekskl: spyttkjertelsvulster (C07.-, C08.-, D10.-, D11.-) K11.0 Spyttkjertelatrofi K11.1 Spyttkjertelhypertrofi

K11.2 Sialadenitt

Ekskl: kusma (B26 -) uveoparotid feber [Heerfordt] (D86.8) K11.3 Spyttkjertelabscess K11.4 Spyttkjertelfistel

Ekskl: medfødt spyttkjertelfistel (Q38.43) K11.5 Sialolitiasis

Forkalkning i spyttkjertel eller spyttkjertelgang Sten i spyttkjertel eller spyttkjertelgang

K11.6 Mukocele

Ranula K11.60 Mukøs retensjonscyste i spyttkjertel K11.61 Mukøs ekstravasasjonscyste i spyttkjertel K11.69 Uspesifisert mukocele i spyttkjertel 3 Se vedlegg 1

Page 83: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

82

K11.7 Spyttsekresjonsforstyrrelser Ekskl: uspesifisert munntørrrhet, xerostomi (R68.2)

siccasyndrom [Sjögren] (M35.0) K11.70 Hyposalivasjon K11.71 Munntørrhet Skal ikke brukes i Norge K11.72 Hypersalivasjon Ptyalisme K11.78 Andre spesifiserte spyttsekresjonsforstyrrelser K11.79 Uspesifisert spyttsekresjonsforstyrrelse K11.8 Andre spesifiserte sykdommer i spyttkjertler

Ekskl: Siccasyndrom [Sjögren] (M35.0) K11.80 Benign lymfoepitelial lesjon i spyttkjertel K11.81 Mikulicz sykdom K11.82 Stenose av spyttkjertelgang Striktur K11.83 Sialektasi K11.84 Sialose K11.85 Nekrotiserende sialometaplasi K11.88 Annen spesifisert sykdom i spyttkjertel K11.9 Uspesifisert sykdom i spyttkjertel

Sialoadenopati INA K12 Stomatitt og relaterte lesjoner Ekskl: cancrum oris (A69.0) fokal epitelial hyperplasi (B07.X2) gangrænøs stomatitt (A69.0) herpangina (B08.5X) noma (A69.0) pyostomatitis vegetans (L08.0X) stomatitt:

• akutt nekrotiserende (A69.0) • allergisk (L23.-) • bomullsrull- (K12.14) • candida- (B37.0) • Coxsackievirus INA (B34.1) • epizootisk (B08.8) • fusospiroketal (A69.0) • herpetisk (B02.2X • medikamentøs (T36-T50) • mykotisk (B37.0) • nikotin- (K13.24) • vesikulær med eksantem (B08.4)

streptokokkgingivostomatitt (K05.00) virusbetinget vesikulær stomatitt [Indiana fever] (A93.8X)

Page 84: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

83

K12.0 Tilbakevendende munnskåld K12.00 Residiverende afte Aftøs stomatitt Mikulicz afte Minor afte Residiverende aftøst sår K12.01 Periadenitis mucosa necrotica recurrens Aftøs stomatitt med arrdannelse Major afte Suttons afte K12.02 Stomatitis herpetiformis Herpetiform erupsjon Ekskl: dermatitis herpetiformis (L13.0X) herpetisk gingivostomatitt (B00.2X) K12.03 Bednars afte K12.04 Traumatisk sår Ekskl: traumatisk sår på tunge (K14.01) sår på tunge INA (K14.09) K12.08 Andre spesifiserte residiverende afte K12.09 Uspesifiserte residiverende afte K12.1 Andre former for stomatitt K12.10 Stomatitis artifacta K12.11 Stomatitis geographica Ekskl: lingua geographica (K14.1) K12.12 Protesestomatitt Ekskl: protesestomatitt som skyldes candidainfeksjon (B37.03) traumatisk sår som skyldes protese (K12.04) K12.13 Papillomatøs hyperplasi i gane K12.14 Kontaktstomatitt ”Cotton roll stomatitis” K12.18 Annen spesifisert stomatitt K12.19 Uspesifisert stomatitt K12.2 Cellulitt og abscess i munn

Munnbunnsflegmone Submandibulær abscess

Ekskl: Abscess (i): • periradikulært (K04.6-K04.7) • periodontalt (K05.21) • peritonsillært (J36) • spyttkjertel (K11.3) • tunge (K14.00)

K13 Andre sykdommer i lepper og munnslimhinne Inkl: epiteliale forstyrrelser i tunge Ekskl: cyste i munnregion (K09.-) sykdommer i tunge (K14.-) stomatitt og relaterte lesjoner (K12.-) visse forstyrrelser i tannkjøtt og tannløs kjevekam (K05-K06)

Page 85: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

84

K13.0 Sykdommer i lepper Ekskl: ariboflavinose (E53.0)

keilitt som skyldes strålingsrelaterte lidelser (L56.8X) K13.00 Angulær keilitt Keilose Munnviksragader Perlèche, ikke klassifisert annet sted Ekskl: perlèche som skyldes:

• candidainfeksjon (B37.0) • riboflavinmangel (E53.0)

K13.01 Glandulær keilitt Cheilitis glandularis apostematosa

K13.02 Eksfoliativ keilitt K13.03 Keilitt INA K13.04 Keilodyni K13.08 Annen spesifisert sykdom i leppe K13.09 Uspesifisert sykdom i leppe K13.1 Kinn- og leppebiting K13.24 Leukoplaki og andre forstyrrelser i munnepitel, inkludert tunge

Ekskl: leukoplaki som skyldes candidainfeksjon (B37.02) fokal epitelial hyperplasi (B07.X2) friksjonskeratose (K06.22) funksjonsbetinget keratose (K06.22) hårete leukoplaki (K13.3) K13.20 Idiopatisk leukoplaki K13.21 Leukoplaki i forbindelse med tobakksbruk Ekskl: leukokeratosis nicotina palati (K13.24) ganeforandring hos røyker (K13.24) K13.22 Erytroplaki K13.23 Leukoødem K13.24 Ganeforandring hos røyker

Leukokeratosis nicotina palati Nikotinstomatitt

K13.28 Annen spesifisert forstyrrelse i munnepitel K13.29 Uspesifisert forstyrrelse i munnepitel Leukoplaki INA K13.3 Hårlignende leukoplaki

4 Forandringer (som leukoplaki, erytroplaki) hvor det ikke er nevnt uttalt dysplasi tillhører dette avsnitt, og koding med hjelp av følgende sjette tegn kan brukes: 0 Uten dysplasi (eller Grad 0) 1 Lett (mild) dysplasi (eller Grad 1) 2 Middels dysplasi (eller Grad 2) 9 Dysplasi ikke nevnt Forandringer med grov dysplasi (eller Grad 3 eller 4) tillhører avsnittet in-situ-svulster (D00-D09). I denne klassifikasjon defineres leukoplaki som en overveiende hvit forandring i munnslimhinnen, som ikke kan kodes i noen annen forekommende diagnosekategori.

Page 86: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

85

K13.4 Granulom og granulomlignende lesjoner i munnslimhinne K13.40 Teleangiektatisk granulom

Pyogent granulom Ekskl: i tannkjøtt (K06.83) K13.41 Eosinofilt granulom i munnslimhinne Ekskl: eosinofilt granulom i ben (D76.00) histiocytose X (D76.-) K13.42 Verrukøst xantom i munnslimhinne Histiocytose Y K13.48 Annet spesifisert granulom og granulomlignende lesjon i

munnslimhinne K13.49 Uspesifisert granulom og granulomlignende lesjon i

munnslimhinne K13.5 Submukøs fibrose i munn

Submukøs fibrose i tunge K13.6 Irritasjonshyperplasi i munnslimhinne Ekskl: irritationshyperplasi i tannløs kjevekam [protesehyperplasi] (K06.23) K13.7 Andre og uspesifiserte lesjoner i munnslimhinne K13.70 Uttalt melaninpigmentering Melanoplaki Melaninpigmentering hos røyker K13.71 Oral fistel Ekskl: oroantral fistel som komplikasjon til inngrep (T81.8) K13.72 Frivillig tatovering i munnslimhinne Ekskl: amalgamtatovering (T81.50) K13.73 Fokal oral mucinose K13.78 Andre spesifiserte lesjoner i munnslimhinne Linea alba K13.79 Uspesifisert lesjon i munnslimhinne K14 Sykdommer i tunge Ekskl: erytroplaki, (K13.22) fokal epitelial hyperplasi (B07.X2) leukoplaki i tunge (K13.2) leukoødem i tunge (K13.23) hårlignende leukoplaki (K13.3) makroglossi (medfødt) (Q38.2) submukøs fibrose i tunge (K13.5) K14.0 Glossitt Ekskl: atrofisk glossitt (K14.42) K14.00 Abscess i tunge K14.01 Traumatisk ulcerasjon i tunge K14.08 Annen spesifisert glossitt K14.09 Uspesifiisert glossitt Ulcerasjon i tunge INA

Page 87: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

86

K14.1 Lingua geographica Benign migrerende glossitt Glossitis areata exfoliativa

K14.2 Median romboid glossitt K14.3 Hypertrofi av tungepapiller K14.30 Belagt tunge K14.31 Hårtunge Svart hårtunge Lingua villosa nigra Ekskl: hårete leukoplaki (K13.3) hårtunge som skyldes antibiotika (K14.38) K14.32 Hypertrofi av papillae foliatae K14.38 Annen spesifisert hypertrofi av tungepapiller Hårtunge som skyldes antibiotika K14.39 Uspesifisert hypertrofi av tungepapiller K14.4 Atrofi av tungepapiller

Atrofisk glossitt K14.40 Atrofi av tungepapiller forårsaket av rengjøringsvaner K14.41 Atrofi av tungepapiller forårsaket av systemsykdom K14.42 Atrofisk glossit INA K14.48 Annen spesifisert atrofi av tungepapiller K14.49 Uspesifisert atrofi av tungepapiller K14.5 Foldet tunge

Furet tunge Skrotaltunge

Spaltet tunge Ekskl: medfødt spaltet tunge (Q38.33)

K14.6 Glossodyni

Smertefull tunge Ekskl: parageusi (R43.2)

K14.60 Glossopyrose Svie i tunge K14.61 Glossodyni Smertefull tunge

K14.68 Annen spesifisert glossodyni K14.69 Uspesifisert glossodyni K14.8 Andre spesifiserte sykdommer i tunge K14.80 Lingua indentata

Riflet tunge Impresjoner på tungerendene, tungepress K14.81 Hypertrofi av tunge Hemihypertrofi av tunge Ekskl: medfødt makroglossi (Q38.2X) K14.82 Atrofi av tunge Hemiatrofi av tunge Ekskl: atrofi av tungepapiller (K14.4)

Page 88: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

87

K14.88 Annen spesifisert sykdom i tunge Sykdom i tungemandel K14.9 Uspesifiert sykdom i tunge

Glossopati INA

(K50-K52) Ikke-infeksiøs enteritt og kolitt (K50-52)

K50 Crohns sykdom Regional enteritt K50.8X Orale manifestasjoner av Crohns sykdom

Page 89: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

88

Kapittel XII

Sykdommer i hud og underhud

(L00-L08) Infeksjoner i hud og underhud Ekskl: herpes zoster (B02.-) hordeolum(H00.0) infeksiøs dermatitt (L30.3) lokale hudinfeksjoner klassifisert i kapittel I, som:

• erysipelas(A46) • erysipeloid (A26.-) • herpesvirusinfeksjon [herpes simplex-infeksjon] (B00.-) • infestasjon av lus, midd og andre ektoparasitter (B85-B89) • molluscum contagiosum(B08.1) • soppsykdommer (B35-B49) • vorter forårsaket av virus (B07)

pannikulitt: • på hals og rygg (M54.0) • residiverende [Weber-Christian](M35.6) • ved lupus(L93.2) • INA(M79.3)

«perlèche» (som skyldes): • candidainfeksjon (B37.-) • riboflavinmangel (E53.0) • INA(K13.0)

pyogent granulom (L98.0) L02 Kutan abscess, furunkel og karbunkel

Inkl: byller furunkulose

L02.0 Kutan abscess, furunkel og karbunkel i ansikt

Ekskl: hode [alle deler, unntatt ansikt] (L02.8) munn (K12.2) nese (J34.0) submandibulært (K12.2)

L02.1 Kutan abscess, furunkel og karbunkel på hals L03 Cellulitt

Ekskl: samme regioner som under L02.0 L03.2 Cellulitt i ansikt

Page 90: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

89

L03.8 Cellulitt med annen spesifisert lokalisasjon L03.8X Cellulittt på hode og hals Ekskl: ansikt L04 Akutt lymfadenitt Inkl: akutt abscess i lymfeknute Ekskl: lymfadenitt i mesenteriale lymfeknuter (I88.0) kronisk lymfadenitt (I88.1) forstørrede lymfeknuter INA (R59. -) hiv-infeksjon med generalisert lymfadenopati (B23.1) L04.0 Akutt lymfadenitt i ansikt, hode og på hals L08 Andre lokale infeksjoner i hud og underhud L08.0 Pyodermi

Purulent dermatitt Septisk dermatitt Ekskl: pyoderma gangrenoseum (L88)

L08.0X Pyostomatitis vegetans L08.8 Annen spesifisert lokal infeksjon i hud og underhud L08.8X Annen spesifisert lokal infeksjon i hud og underhud i hode og på

hals

(L10-L14) Bulløse lidelser Ekskl: godartet familiær pemfigus [Hailey-Hailey] (Q82.80) hydsyndrom som skyldes stafylokokker (L00) toksisk epidermal nekrolyse [Lyell] (L51.2) L10 Pemfigus Ekskl: pemphigus neonatorum (L00) L10.0 Pemphigus vulgaris L10.0 Orale manifestasjoner av pemphigus vulgaris L10.1 Pemphigus vegetans L10.1X Orale manifestasjoner av pempigus vegetans L10.2 Pemphigus foliaceus L10.2X Orale manifestasjoner av pempigus foliacus L10.5 Legemiddelutløst pemfigus Bruk hvis mulig ATC-kode for å angi legemiddel

L10.5X Orale manifestasjoner av legemiddelutløst pemfigus L10.8 Annen spesifisert pemfigus

L10.8X Orale manifestasjoner av annen spesifisert pemfigus

Page 91: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

90

L10.9 Uspesifisert pemfigus L10.9X Orale manifestasjoner av uspesifisert pemfigus

L12 Pemfigoid Ekskl: herpes gestationis (O26.4) impetigo herpetiformis (L40.1) L12.0 Bulløs pemfigoid

L12.0X Orale manifestasjoner av bulløs pemfigoid L12.1 Arrdannennde pemfigoid Godartet slimhinnepemfigoid

L12.1X Orale manifestasjoner av arrdannennde pemfigoid L12.2 Kronisk bulløs sykdom hos barn

L12.2X Orale manifestasjoner av kronisk bulløs sykdom hos barn L12.3 Ervervet bulløs epidermolyse

Ekskl: follikulær keratose (medfødt) [Darier-White] (Q82.8) L12.3X Orale manifestasjoner av ervervet bulløs epidermolyse

L12.8 Annen spesifisert pemfigoid

L12.8X Orale manifestasjoner av annen spesifisert pemfigoid L12.9 Uspesifisert pemfigoid

L12.9X Orale manifestasjoner av uspesifisert pemfigoid L13 Andre bulløse lidelser L13.0 Dermatitis herpetiformis Dührings sykdom Ekskl: stomatitis herpetiformis (K12.02)

L13.0X Orale manifestasjoner av dermatitis herpetiformis L13.8 Andre spesifiserte bulløse lidelser

L13.8X Orale manifestasjoner av annen spesifisert bulløs lidelse L13.9 Uspesifisert bulløs lidelse

L13.9X Orale manifestasjoner av uspesifisert bulløs lidelse

Dermatitt og eksem

L23 Allergisk kontaktdermatitt Inkl: allergisk kontakteksem

L23.2 Allergisk kontaktdermatitt som skyldes kosmetikk L23.2X Orale manifestasjoner av allergisk kontaktdermatitt som skyldes

kosmetikk

Page 92: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

91

L24 Toksisk kontaktdermatitt Ekskl: kontaktstomatitt (K12.14) L24.VX Orale manifestasjoner av toksisk kontaktdermatitt

(L40-L45) Papuloskvamøse lidelser

L40 Psoriasis L40.0 Psoriasis vulgaris

L40.0X Orale manifestasjoner av psoriasis vulgaris L40.1 Generalisert pustuløs psoriasis

Impetigo herpetiformis Von Zumbuschs sykdom

L40.1X Orale manifestasjoner av generalisert pustuløs psoriasis L40.2 Acrodermatitis continua

L40.2X Orale manifestasjoner av acrodermatitis continua L42 Pityriasis rosea L42.XX Orale manifestasjoner av pityriasis rosea L43 Lichen ruber planus L43.1 Bulløs lichen ruber planus

L43.1X Orale manifestasjoner av bulløs lichen ruber planus L43.2 Lichenoid legemiddelreaksjon Bruk hvis mulig ATC-kode for å angi legemiddel

L43.2X Orale manifestasjoner av lichenoid legemiddelreaksjon L43.8 Annen spesifisert lichen ruber planus L43.80 Orale manifestasjoner av papulær lichen ruber planus L43.81 Orale manifestasjoner av retikulær lichen ruber planus L43.82 Orale manifestasjoner av atrofisk og erosiv lichen ruber planus L43.83 Orale manifestasjoner av lichen ruber planus av plakk-type L43.88 Orale manifestasjoner av annen spesifisert lichen ruber planus L43.89 Orale manifestasjoner av uspesifisert lichen ruber planus

(L50-L54) Urtikaria og erytem

L51 Erythema multiforme L51.0 Ikke-bulløst erythema multiforme

L51.0X Orale manifestasjoner av ikke-bulløst erythema multiforme

Page 93: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

92

L51.1 Bulløst erythema multiforme Inkl: Stevens-Johnsons syndrom

L51.1X Orale manifestasjoner av bulløst erythema multiforme L51.9 Uspesifisert erythema multiforme

L51.9X Orale manifestasjoner av uspesifisert erythema multiforme

(L55-L59) Strålingsrelaterte lidelser i hud og underhud

L56 Andre akutte hudforandringer som skyldes ultraviolett stråling

L56.8 Andre spesifiserte akutte hudforandringer som skyldes ultraviolett

strålning L56.8X Aktinisk keilitt

Lidelser i negler, hår og hudens kjertler

L71 Rosacea L71.0 Perioral dermatitt Bruk hvis mulig ATC-kode for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

(L80-L99) Andre lidelser i hud og underhud

L80 Vitiligo L80.XX Vitiligo i ansikt og på hals L81 Andre forstyrrelser i pigmentering Ekskl: melanocyttnevus på leppe (D22.0) medfødt ikke-neoplastisk nevus (Q82.5) Peutz-Jeghers’ syndrom (Q85.80) L81.3 “Café au lait”-flekker

L81.3X “Café au lait”-flekker i ansikt og på hals L81.4 Annen melaninhyperpigmentering Lentigo

L81.4X Annen melaninhyperpigmentering i ansikt og på hals L81.5 Leukodermi, ikke klassifisert annet sted

L81.5X Leukodermi i ansikt og på hals, ikke klassifisert annet sted

Page 94: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

93

L81.8 Andre spesifiserte forstyrrelser i pigmentering L81.8X Andre spesifiserte forstyrrelser i pigmentering i ansikt og på hals L82 Seboréisk keratose

Dermatosis papulosa nigra Leser-Trélats sykdom

L82.XX Seboréisk keratose i ansikt og på hals L83 Acanthosis nigricans

Sammenflytende og retikulert papillomatose L83.XX Acanthosis nigricans i ansikt og på hals L85 Annen epidermal fortykkelse L85.8 Annen spesifisert epidermal fortykkelse L85.8X Keratoakantom

Hudhorn L90 Atrofiske hudlidelser L90.0 Lichen sclerosus et atrophicus

L90.0X Orale manifestasjoner av lichen sclerosus et atrophicus L91 Hypertrofiske hudlidelser L91.0 Cicatrix keloides

Keloid Hypertrofisk arr Ekskl: akne keloid (L73.0) arr INA L91.0X Hypertrofisk arr i ansikt og på hals

L92 Granulomatøse lidelser i hud og underhud

Ekskl: aktinisk granulom (L57.5)

L92.0 Granuloma annulare Perforerende granuloma annulare

L92.0X Orale manifestasjoner av granuloma annulare L92.2 Eosinofilt hudgranulom

Ansiktsgranulom [granuloma faciale] L92.2X Eosinofilt granulom i ansikt

L92.3 Fremmedlegemegranulom i hud og underhud

L92.3X Fremmedlegemegranulom i ansikt L93 Lupus erythematosus

Ekskl: lupus exedens lupus vulgaris (A18.4) systemisk lupus erythematosus [SLE] (M32.-)

Page 95: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

94

L93.0 Diskoid lupus erythematosus L93.0X Orale manifestasjoner av diskoid lupus erythematosus

L94 Andre lokaliserte bindevevssykdommer Ekskl: systemiske bindvevssykdommer (M30-M35) L94.0 Lokalisert skleroderma

morfea L94.0X Lokalisert skleroderma i ansikt

L94.1 Lineær skleroderma ”en coup de sabre”-lesjon

L94.1X Lineær skleroderma i ansikt L98 Andre lidelser i hud og underhud, ikke klassifisert annet

sted L98.0 Pyogent granulom

L98.0X Pyogent granulom i ansikt L98.8 Andre spesifiserte lidelser i hud og underhud L98.80 Arvelig mukoepitelial dysplasi L98.88 Andre spesifiserte lidelser i hud og underhud, ikke klassifisert

annet sted

Page 96: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

95

Kapittel XIII

Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev

(M00-M25) Leddlidelser

Ekskl: Funksjonsforstyrrelser og lidelser som er spesifikke for kjeveledd (K07.6)

(M00-M03) Infeksiøse leddsykdommer M00 Pyogen artritt M00.VX Pyogen artritt i kjeveledd M02 Reaktive leddlidelser M02.3 Reiters sykdom

M02.3X Reiters sykdom i kjeveledd

(M00-M03) Inflammatoriske leddlidelser M05 Seropositiv revmatoid artritt Inkl: Feltys syndrom M05.VX Seropositiv revmatoid artritt i kjeveledd M06 Annen revmatoid artritt M06.VX Annen revmatoid artritt i kjeveledd M08 Juvenil artritt Inkl: Juvenil artritt med systemisk debut Stills sykdom M08.VX Juvenil artritt i kjeveledd M12 Andre spesifiserte leddlidelser

Ekskl: artroser leddlidelse INA

M12.2 Villonodulær synovitt

pigmentert M12.2X Villonodulær synovitt i kjeveledd

Page 97: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

96

M12.5 Skadeutløst leddlidelse Ekskl: posttraumatisk artrose i andre ledd (M19.1)

M12.5X Skadeutløst leddlidelse i kjeveledd M13 Annen artritt M13.9 Uspesifisert artritt

Leddlidelse INA M13.9X Uspesifisert artritt i kjeveledd

(M15-M19) Artroser

M15 Polyartrose M15.VX Kjeveleddsmanifestasjon av polyartrose

M19 Annen artrose M19.0 Primær artrose i andre ledd

M19.0X Primær artrose i kjeveledd

(M30-M36) Systemiske bindevevssykdommer

M30 Polyarteritis nodosa og beslektede tilstander M30.3 Mukokutant lymfeknutesyndrom

Kawasaki M30.3X Orale manifestasjoner av mukokutant lymfeknutesyndrom M31 Andre nekrotiserende vaskulitter M31.2 Letalt midtlinjegranulom M31.3 Wegeners granulomatose nekrotiserende luftveisgranulomatose

M31.3X Orale manifestasjoner av Wegeners granulomatose M31.6 Annen kjempecellearteritt

M31.6X Orale manifestasjoner av annen kjempecellearteritt M32 Systemisk lupus erythematosus

SLE Lupus erythematosus disseminatus [LED]

Ekskl: diskoid lupus erythematosus (L93.0) M32.VX Orale manifestasjoner av systemisk lupus erythematosus

Page 98: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

97

M33 Dermatopolymyositt M33.VX Orale manifestasjoner av dermatopolymyositt M34 Systemisk sklerose Inkl: skleroderma

Ekskl: avgrenset skleroderma (L94.0) skleroderma hos nyfødt (P83.8)

M34.VX Orale manifestasjoner av systemisk sklerose M35 Annen systemisk affeksjon av bindevev M35.0 Siccasyndrom

Sjögrens syndrom M35.0X Orale manifestasjoner av siccasyndrom

M35.2 Behçet’s sykdom

M35.2X Orale manifestasjoner av Behçet’s sykdom (M60-M79) Bløtvevssykdommer

(M60-M63) Muskelsykdommer

M61 Forkalkning og forbening av muskel Inkl: myositis ossificans M61.VX Forkalkning og forbening av muskel på hode og hals M62 Andre muskelsykdommer M62.VX Andre muskelsykdommer på hode og hals

(M70-M79) Andre bløtvevssykdommer

M72 Sykdommer i fascier og annet fibrøst vev

M72.4 Pseudosarkomatøs fibromatose Nodulær fasciitt

M72.4X Pseudosarkomatøs fibromatose på hode og hals M79 Andre bløtvevssykdommer, ikke klassifisert annet sted M79.1 Myalgi

Ekskl: temporomandibulær dysfunktion [Costen] (K07.60) myositt (M60-) M79.1X Myalgi i hode og hals

Page 99: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

98

M79.2 Uspesifisert nevralgi og nevritt M79.2X Uspesifisert nevralgi og nevritt i hode og hals

M79.5 Residualt fremmedlegeme i bløtvev

Ekskl: fremmedlegemegranulom i: • bløtvev, ikke residualt (M60.2) • hud og underhudsvev (L92.3)

M79.5X Residualt fremmedlegeme i bløtvev i hode og på hals

(M80-M94) Ben- og brusklidelser

(M80-M85) Forstyrrelser i bentetthet og benstruktur

M80 Osteoporose med patologisk brudd M80.VX Osteoporose med patologisk brudd i kjeve M81 Osteoporose uten patologisk brudd M81.VX Osteoporose uten patologisk brudd i kjeve M83 Osteomalasi hos voksne M83.VX Osteomalasi i kjeve hos voksne M84 Avbrudd i knokkelkontinuitet M84.0 Feil tilheling av brudd

M84.0X Feil tilheling av brudd i hode og nakke M84.1 Forstyrret bruddtilheling

Pseudartrose M84.1X Forstyrret bruddtilheling i hode og nakke

M84.2 Forsinket tilheling av brudd

M84.2X Forsinket tilheling av brudd i hode og nakke M84.4 Patologisk brudd, ikke klassifisert annet sted M84.4X Patologisk brudd i hode og nakke, ikke klassifisert annet sted M85 Andre forstyrrelser i bentetthet og benstruktur Ekskl: aneurysmal bencyste i kjeve (K09.20) fibrøs dysplasi i kjeve (K10.83) osteogenesis imperfecta (Q78.0) osteopetrose (Q78.2) osteopoikilose (Q78.8) polyostotisk fibrøs dysplasi (Q78.1) solitær bencyste i kjeve (K09.21) M85.2 Hyperostose i hjerneskalle

Page 100: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

99

(M86-M90) Andre benlidelser

M88 Pagets sykdom i knokler Osteitis deformans M88.0 Pagets sykdom i hjerneskalle

M88.8 Pagets sykdom i andre spesifiserte knokler

M88.80 Pagets sykdom i overkjeve M88.81 Pagets sykdom i underkjeve M88.88 Pagets sykdom i andre ansiktsknokler

M88.9 Pagets sykdom i uspesifiserte knokler M89 Andre lidelser i knokler M89.8 Andre spesifiserte lidelser i knokler M89.80 Infantil kortikal hyperostose M89.88 Andre spesifiserte lidelser i knokler, ikke klassifisert annet sted Posttraumatisk subperiostal bendannelse

Page 101: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

100

Kapittel XIV

Sykdommer i urin- og kjønnsorganer

(N17-N19) Nyresvikt N18 Kronisk nyresvikt N18.VX Orale manifestasjoner ved kronisk nyresvikt

(N80-N98) Ikke-inflammatoriske lidelser i kvinnelige kjønnsorganer

N94 Smerte og andre tilstander med tilknytning til kvinnelige

kjønnsorganer og menstruasjonssyklus N94.8 Andre spesifiserte tilstander med tilknytning til kvinnelige

kjønnsorganer og menstruationssyklus N94.8X Orale manifestasjoner med tilknytning til menstruasjonssyklus Gingivitt med tilknytning til menstruationssyklus N95 Forstyrrelser i klimakterium og senere N95.8 Andre spesifiserte forstyrrelser i klimakterium og senere N95.8X Orale manifestasjoner av andre spesifiserte forstyrrelser i

klimakterium og senere

Page 102: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

101

Kapittel XV

Svangerskap, fødsel og barseltid

(O20-O29) Andre tilstander hos mor hovedsakelig knyttet til svangerskap

O21 Sterke svangerskapsbrekninger O21.VX Orale manifestasjoner av sterke svangerskapsbrekninger O26 Omsorg for og behanding av mor for andre tilstander,

hovedsakelig med tilknytning til svangerskap O26.8 Andre spesifiserte svangerskapsrelaterte tilstander O26.80 Graviditetsgingivitt O26.81 Graviditetsgranulom Granuloma gravidarum O26.88 Andre spesifiserte orale manifestasjoner av

svangerskapsrelaterte tilstander O26.89 Uspesifisert oral manifestasjon av svangerskapsrelaterte

tilstander

Page 103: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

102

Kapittel XVII

Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik

(Q00-Q07) Medfødte misdannelser i nervesystemet

Q07 Andre medfødte misdannelser i nervesystemet Ekskl: ikke-ondartet neurofibromatose (Q85.0) Q07.8 Andre specificerade medfødte misdannelser i nervesystemet Q07.8X “Jaw-winking” syndrome Marcus Gunns syndrom

(Q10-Q18) Medfødte misdannelser i øye, øre, ansikt og hals

Q18 Andre medfødte misdannelser i ansikt og hals Ekskl: leppespalte og ganespalte (Q35-Q37) medfødte misdannelser av skallens og ansiktets knokler (Q75.-) dentofaciale anomalier [inkludert malokklusion] (K07.-) misdannelsessyndrom som påvirker ansiktets utseende (Q87.0)

Q18.0 Sinus, cyste og fistel i gjellebuespalte

Gjellerudiment Q18.3 Pterygium colli

”Webbing ” av hals Q18.4 Makrostomi Q18.5 Mikrostomi Q18.6 Makrokeili

Medfødt leppehypertrofi Q18.7 Mikrokeili Q18.8 Annen spesifisert medfødt misdannelse i ansikt og hals

Medial cyste, fistel og sinus i ansikt og hals Q18.9 Uspesifisert medfødt misdannelse i ansikt og hals

Medfødt anomali INA i ansikt og hals

Page 104: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

103

(Q20-Q28) Medfødte misdannelser i sirkulationssystemet

Q21 Medfødte misdannelser i hjerteskillevegger Q21.0 Ventrikkelseptumdefekt

VSD Q21.0X Orale manifestasjoner ved ventrikkelseptumdefekt

Q21.1 Atrieseptumdefekt

ASD Q21.1X Orale manifestasjoner ved atrieseptumdefekt

Q21.3 Fallots tetrade

Q21.3X Orale manifestasjoner ved Fallots tetrade Q21.8 Andre spesifiserte medfødte misdannelser i hjertets skillevegger Q21.8X Orale manifestasjoner ved annen spesifisert medfødt

misdannelse i hjertets skillevegger Q21.9 Uspesifisert medfødt misdannelse i hjertets skillevegger Q21.9X Orale manifestasjoner ved uspesifisert medfødt misdannelse i

hjertets skillevegger Q25 Medfødte misdannelser i store arterier Q25.0 Åpen ductus arteriosus

Q25.0X Orale manifestasjoner ved åpen ductus arteriosus Q25.1 Coarctatio aortae

Q25.1X Orale manifestasjoner ved coarctatio aortae Q27 Andre medfødte misdannelser i det perifere karsystemet Ekskl: hemangiom og lymfangiom (D18.-) Q27.3 Perifer arteriovenøs misdannelse

Arteriovenøst aneurisme Inkl: arteriovenøst aneurisme i underkjeven Q27.3X Orale manifestasjoner ved perifer arteriovenøs misdannelse (Q30-Q34) Medfødte misdannelser i åndedrettssystemet Q30 Medfødte misdannelser i nese Q30.8 Andre spesifiserte medfødte misdannelser i nese

Inkl: Nesemisdannelse i forbindelse med kjevestillingsanomali

Page 105: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

104

(Q35-Q37) Leppespalte og ganespalte Ekskl: Robins syndrom (Q87.0) Q35 Ganespalte Inkl: fissur i gane åpen gane (palatoschisis) Ekskl: Ganespalte med leppespalte (Q37.-) Q35.1 Spaltet hard gane Q35.3 Spaltet bløt gane Q35.5 Spaltet hard gane med spaltet bløt gane Q35.7 Spaltet drøvel Q35.9 Uspesifisert ganespalte

Ganespalte INA Q36 Leppespalte Inkl: cheiloschisis hareskår medfødt leppefissur Ekskl: Leppespalte med ganespalte (Q37.-) Q36.0 Bilateral leppespalte Q36.1 Midtstilt leppespalte Q36.9 Unilateral leppespalte

Leppespalte INA Q37 Ganespalte med leppespalte Q37.0 Spaltet hard gane med bilateral leppespalte Q37.1 Spaltet hard gane med unilateral leppespalte Q37.2 Spaltet bløt gane med bilateral leppespalte Q37.3 Spaltet bløt gane med unilateral leppespalte Q37.4 Spaltet hard og bløt gane med bilateral leppespalte Q37.5 Spaltet hard og bløt gane med unilateral leppespalte

Spaltet hard og bløt gane med leppespalte INA Q37.8 Uspesifisert ganespalte med bilateral leppespalte

Page 106: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

105

Q37.9 Uspesifisert ganespalte med unilateral leppespalte Ganespalte med leppespalte INA

(Q38-Q45) Andre medfødte misdannelser i fordøyelsessystemet

Q38 Andre medfødte misdannelser i tunge, munn og svelg Ekskl: tungemandel (K14.88) makrostomi (Q18.4) mikrostomi (Q18.5) glossitis rhombica mediana (K14.2) lingua plicata (K14.5) persisterende ductus thyreoglossus (Q89.20) tyreoglossuscyste (Q89.21) tyreoglossusfistel (Q89.22) Q38.0 Medfødte misdannelser i lepper, ikke klassifisert annet sted

Ekskl: leppespalte (Q36.-) leppespalte med ganesspalte (Q37.-) makrokeili (Q18.6) mikrokeili (Q18.7) Q38.00 Medfødt leppefistel Q38.01 Van der Woudes syndrom Q38.08 Annen medfødt misdannelse i leppe, ikke klassifisert annet sted Q38.1 Ankyloglossi

Kort eller stramt tungebånd Q38.2 Makroglossi Q38.3 Andre medfødte misdannelser i tunge Ekskl: ektopisk tyreoideavev i tungerot (Q89.23) persisterende ductus thyreoglossus (Q89.20) tyreoglossuscyste (Q89.21) tyreoglossusfistel (Q89.22) Q38.30 Aglossi Q38.31 Spaltet tunge Q38.32 Medfødt adheranse i tunge Q38.33 Medfødt fissur i tunge Q38.34 Medfødt hypertrofi av tunge Q38.35 Mikroglossi Q38.36 Hypoplasi av tunge Q38.38 Annen spesifisert medfødt misdannelse i tunge Q38.39 Uspesifisert misdannelse i tunge Q38.4 Medfødte misdannelser i spyttkjertler og spyttkjertelganger Q38.40 Fravær av spyttkjertler og spyttkjertelganger Q38.41 Aksessorisk spyttkjertel eller spyttkjertelgang Q38.42 Atresi av spyttkjertel eller spyttkjertelgang

Page 107: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

106

Q38.43 Medfødt spyttkjertelfistel Q38.48 Annen spesifisert medfødt misdannelse i spyttkjertler og

spyttkjertelganger Q38.49 Uspesifisert medfødt misdannelse i spyttkjertel eller

spyttkjertelgang Q38.5 Medfødte misdannelser i gane, ikke klassifisert annet sted Q38.50 Fravær av drøvel Q38.51 Høy ganebue Q38.58 Annen spesifisert medfødt misdannelse i gane Ekskl: ganespalte (Q35.-) ganespalte med leppespalte (Q37.-) Q38.6 Andre medfødte misdannelser i munn Q38.60 Fordyce sykdom ”Fordyce condition” ”Fordyce spots” Q38.61 Leukokeratosis oris Oral manifestasjon av “white sponge naevus” Q38.68 Annen spesifisert medfødt misdannelse i munn Q38.69 Uspesifisert medfødt misdannelse i munn (Q65-Q79) Medfødte misdannelser og deformiteter i

muskel-skjelettsystemet Q67 Medfødte deformiteter i muskler og skjelett i hode, ansikt,

ryggsøyle og brystkasse Ekskl: medfødte misdannelsessyndromer klassifisert i Q87.- Q67.0 Ansiktsasymmetri Q67.1 Ansiktskompresjon Q67.2 Dolikocefali Q67.3 Plagiocefali Q67.4 Andre spesifiserte medfødte deformiteter i skalle, ansikt og kjeve

Ekskl: dentofaciale anomalier [inkludert malokklusjon] (K07.-) Q67.40 Halvsidig atrofi av ansikt Q67.41 Halvsidig hypertrofi av ansikt Q67.48 Annen spesifisert medfødt deformitet i skalle, ansikt og kjeve Q67.49 Uspesifisert medfødt deformitet av skalle, ansikt og kjeve Q68 Andre medfødte deformiteter i muskel-skjelettsystem Q68.0 Medfødt deformitet i skrå halsmuskel

Inkl: Medfødt sternocleidomastoidtumor Q68.0X Medfødt torticollis

Sternocleidomastoid kontraktur

Page 108: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

107

Q75 Andre medfødte misdannelser i hjerneskalle og ansiktsknokler Ekskl: dentofaciale anomalier [inkludert malokklusjon] (K07.-) medfødt midannelse i ansikt INA (Q18.-) medfødte misdannelsesessyndromer klassifisert i Q87.- deformiteter i muskler og skjelett i hode og ansikt (Q67.0-Q67.4) Q75.0 Kraniosynostose Q75.00 Akrocefali Q75.01 Ufullkommen sammenvoksing av skalle Q75.02 Oksycefali Q75.03 Trigonocefali Q75.1 Kraniofacial dysostose

Crouzons sykdom Q75.2 Hypertelorisme Q75.3 Makrocefali Q75.4 Mandibulofacial dysostose Q75.5 Okulomandibulær dysostose Q75.8 Annen spesifisert medfødt misdannelse i hjerneskalle og

ansiktsknokler Q75.9 Uspesifisert medfødt misdannelse i hjerneskalle og ansiktsknokler Q76 Medfødte misdannelser i ryggsøyle og brystkasse Q76.1 Klippel-Feils syndrom

Cervikalt fusjonssyndrom Q77 Osteokondrodysplasi med vekstdefekter i rørknokler og

ryggsøyle Ekskl: mukopolysakkaridose (E76.0-E76.3) Q77.4 Akondroplasi

Hypokondrogenese Medfødt osteosklerose

Q77.4X Orale manifestasjoner av akondroplasi Q77.6 Kondroektodermal dysplasi

Ellis-van Crevelds syndrom Q77.6X Orale manifestasjoner av kondroektodermal dysplasi

Page 109: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

108

Q78 Annen osteokondrodysplasi Q78.0 Osteogenesis imperfecta Inkl: benskjørhet Osteopsatyrosis

Q78.0X Orale manifestasjoner av osteogenesis imperfecta Q78.1 Polyostotisk fibrøs dysplasi Inkl: Albright-McCune-Sternbergs syndrom

Q78.1X Orale manifestasjoner av polyostotisk fibrøs dysplasi Q78.2 Osteopetrose

Albers-Schönbergs syndrom Q78.2X Orale manifestasjoner av osteopetrose

Q78.3 Progressiv diafyseal dysplasi

Camurati-Engelmanns syndrom Q78.3X Orale manifestasjoner av progressiv diafyseal dysplasi

Q78.8 Annen spesifisert osteokondrodysplasi Inkl: osteopoikilose Q78.8X Orale manifestasjoner av annen spesifisert osteokondrodysplasi Q78.9 Uspesifisert osteokondrodysplasi

Kondrodystrofi INA Osteodystrofi INA

Q78.9X Orale manifestasjoner av uspesifisert osteokondrodysplasi Q79 Medfødt misdannelse i muskel-skjelettsystem, ikke

klassifisert annet sted Ekskl: medfødt (sternocleidomastoid) torticollis (Q68.0X) Q79.6 Ehlers-Danlos’ syndrom

Q79.6X Orale manifestasjoner av Ehlers-Danlos’ syndrom

(Q80-Q89) Andre medfødte misdannelser

Q80 Medfødt iktyose Q80.VX Orale manifestasjoner av medfødt iktyose Q81 Epidermolysis bullosa Q81.0 Epidermolysis bullosa simplex

Q81.0X Orale manifestasjoner av epidermolysis bullosa simplex Q81.1 Epidermolysis bullosa letalis

Q81.1X Orale manifestasjoner av epidermolysis bullosa letalis

Page 110: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

109

Q81.2 Epidermolysis bullosa dystrophica Q81.2X Orale manifestasjoner av epidermolysis bullosa dystrophica

Q81.8 Annen spesifisert epidermolysis bullosa Q81.8X Orale manifestasjoner av annen spesifisert epidermolysis bullosa Q81.9 Uspesifisert epidermolysis bullosa

Q81.9X Orale manifestasjoner av uspesifisert epidermolysis bullosa Q82 Andre medfødte misdannelser i hud Ekskl: enteropatisk akrodermatitt (E83.2) medfødt erytropoetisk porfyri (E80.0) Sturge-Weber(-Dimitri)s syndrom (Q85.81) Q82.1 Xeroderma pigmentosum

Q82.1X Orale manifestasjoner av xeroderma pigmentosum Q82.2 Mastocytose Urticaria pigmentosa

Ekskl: ondartet mastocytose (C96.2) Q82.2X Orale manifestasjoner av mastocytose

Q82.3 Incontinentia pigmenti

Q82.3X Orale manifestasjoner av incontinentia pigmenti Q82.4 Ektodermal dysplasi

anhidrotisk Ekskl: Ellis-van Crevelds syndrom (Q77.6)

Q82.4X Orale manifestasjoner av ektodermal dysplasi Q82.5 Medfødt ikke-neoplastisk nevus Fødselsmerke INA Nevus:

• naevus flammeus • jordbærnevus • portvinsnevus • sanguinøs nevus • vaskulær nevus INA • verrukøs nevus

Ekskl: ”cafe- au lait” flekker (L81.3) lentigo (L81.4) naevus araneus (I78.1)

edderkoppnevus (I78.1) stjernenevus (I78.1) melanocytisk nevus (D22.-) pigmentert nevus (D22.-) nevus INA (D22.-)

Q82.5X Orale manifestasjoner av medfødt ikke-neoplastisk nevus

Page 111: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

110

Q82.8 Andre spesifiserte medfødte misdannelser i hud Ekskl: Ehlers-Danlos syndrom (Q79.6) Q82.80 Familiær godartet pemfigus Hailey-Hailey

Q82.81 Keratosis follicularis Darier-White Q82.82 Arvelig keratosis palmaris et plantaris Q82.83 Dyskeratosis congenita Q82.84 Pseudoxanthoma elasticum Q82.85 Acrokeratosis verruciformis Q82.88 Annen spesifisert medfødt misdannelse i hud Q85 Fakomatoser, ikke klassifisert annet sted Ekskl: familiær dysautonomi [Riley-Days syndrom] (G90.1) Q85.0 Nevrofibromatose

Ikke-ondartet von Recklinghausens sykdom Q85.0X Orale manifestasjoner av nevrofibromatose Q85.1 Tuberøs sklerose Bournevilles sykdom Epiloia

Q85.1X Orale manifestasjoner av tuberøs sklerose

Q85.8 Andre spesifiserte fakomatoser, ikke klassifisert annet sted Q85.80 Peutz-Jeghers’ syndrom Q85.81 Sturge-Weber(-Dimitri)s syndrom Q85.88 Annen spesifisert fakomatose Q86 Medfødte misdannelsessydromer som skyldes kjente

eksogene årsaker, ikke klassifisert annet sted Q86.0 Føtalt alkoholsyndrom

Dysmorft Q86.0X Orale manifestasjoner av føtalt alkoholsyndrom

Q87 Andre spesifiserte medfødte misdannelsessyndromer som

påvirker flere organer Q87.0 Medfødte midannelsesyndromer som hovedsakelig påvirker

ansiktets utseende Q87.00 Akrocefalopolysyndaktyli Apert Q87.01 Goldenhars syndrom Q87.02 Moebius’ syndrom Q87.03 Oro-facio-digitalt syndrom Q87.04 Treacher Collins’ syndrom Q87.05 Robins syndrom Q87.08 Annet medfødt misdannelsesyndrom som hovedsakelig påvirker

ansiktets utseende

Page 112: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

111

Q87.1 Medfødte misdannelseessyndromer som hovedsakelig fører til kortvoksthet

Inkl: Noonans syndrom Ekskl: Ellis-van Crevelds syndrom (Q77.6)

Q87.1X Orale manifestasjoner av medfødte misdannelseessyndromer som hovedsakelig fører til kortvoksthet

Q87.2 Medfødte misdannelsessyndromer som hovedsakelig omfatter

ekstremiteter Q87.2X Orale manifestasjoner av medfødt misdannelsessyndrom som

hovedsakelig omfatter ekstremiteter

Q87.3 Medfødte misdannelsessyndromer som omfatter tidlig eksessiv vekst Q87.3X Orale manifestasjoner av medfødt misdannelsessyndrom som

omfatter tidlig eksessiv vekst Q87.4 Marfans syndrom

Q87.4X Orale manifestasjoner av Marfans syndrom

Q87.8 Andre spesifiserte medfødte misdannelseessyndromer, ikke klassifisert annet sted

Q87.8X Orale manifestasjoner av annet spesifisert medfødt misdannelseessyndrom, ikke klassifisert annet sted

Q89 Andre medfødte misdannelser, ikke klassifisert annet sted Q89.2 Medfødte misdannelser i andre endokrine kjertler Q89.20 Persisterende ductus thyreoglossus Q89.21 Tyreoglossuscyste Q89.22 Tyreoglossusfistel Q89.23 Ektopisk tyreoideavev i tungerot Q89.28 Annen spesifisert medfødt misdannelse i endokrine kjertler Q89.8 Andre spesifiserte medfødte misdannelser

(Q90-Q99) Kromosomavvik, ikke klassifisert annet sted

Q90 Downs syndrom Trisomi 21 Q90.VX Orale manifestasjoner av Downs syndrom Q91 Edwards’ syndrom og Pataus syndrom Q91.3X Orale manifestasjoner av Edwards’ syndrom Trisomi 18 Q91.7X Orale manifestationer av Pataus syndrom Trisomi 13

Page 113: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

112

Q93 Monosomier og delesjoner fra autosomer, ikke klassifisert annet sted

Q93.3 Delesjon av kort arm på kromosom 4 Wolff-Hirschorns syndrom Q93.3X Orale manifestasjoner av delesjon av kort arm på kromosom 4

Q93.4 Delesjon av kort arm på kromosom 5 ”Cri-du-chat”-syndrom Q93.4X Orale manifestasjoner av delesjon av kort arm på kromosom 5 Q96 Turners syndrom Ekskl: Noonans syndrom (Q87.1) Q96.VX Orale manifestasjoner av Turners syndrom Q98 Andre kjønnskromosomavvik, mannlig fenotype, ikke

klassifisert annet sted Q98.V0 Orale manifestasjoner av Klinefelters syndrom Q98.V1 Orale manifestasjoner av andre kjønnskromosomavvik, mannlig

fenotype Q99 Andre kromosomavvik, ikke klassifisert annet sted Q99.2 Fragilt X-kromosom

Q99.2X Orale manifestasjoner av fragilt X-kromosom

Page 114: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

113

Kapittel XVIII

Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted

Merk: Dette kapittel inkluderer symptomer, tegn og unormale resultater av kliniske eller

andre undersøkelser og ufullstendig angitte tilstander der det ikke foreligger en diagnose, som kan klassifiseres annet sted.

Symptomer som peker forholdsvis bestemt mot en gitt diagnose har fått tildelt en kategori i ett av de andre kapitlene i denne klassifikasjonen. Kategoriene i dette kapitlet inkluderer ubestemte tilstander og symptomer som peker omtrent like mye i retning av to eller flere sykdommer, eller to eller flere organsystemer, uten at det foreligger undersøkelser som gjør en endelig diagnose mulig. Praktisk talt alle kategorier i dette kapitlet kan gis tilføyelsen «INA» eller «av ukjent etiologi» eller «forbigående». Den alfabetiske indeksen bør brukes til å bestemme hvilke symptomer som skal plasseres her, og hvilke som skal kodes i henhold til tidligere kapitler i klassifikasjonen. Underkategorier med fjerdetegn .8 er opprettet for andre relevante symptomer som ikke kan plasseres annet sted i klassifikasjonen. Tilstander og symptomer som er inkludert i kategoriene R00-R99, består av: a) tilfeller der det ikke kan stilles noen mer spesifikk diagnose selv etter at alle opplysninger om tilfellet er gjennomgått, b) symptomer som forelå ved første kontakt, men som var forbigående, slik at årsakene ikke kunne bestemmes, c) foreløpige diagnoser hos en pasient som ikke møtte til ytterligere undersøkelse eller behandling, d) tilfeller som ble henvist annet sted for undersøkelse eller behandling før diagnosen kunne stilles, e) tilfeller der en mer presis diagnose ikke var mulig av andre grunner, f) visse symptomer som representerer viktige problemer i medisinsk behandling, og som det kan være ønskelig å klassifisere i tillegg til en kjent årsak. Ekskl: unormale funn ved screeningundersøkelse av mor under svangerskap (O28.-) visse tilstander som begynner i perinatalperioden (P00-P96)

(R00-R09) Symptomer og tegn med tilknytning til sirkulasjons- og åndedrettssystemet

R04 Blødning fra luftveiene R04.0 Epistaxis

Neseblødning R04.1 Blødning fra svelget R06 Åndedrettsabnormiteter R06.5 Munnpusting

Snorking Ekskl: munntørrhet INA (R68.2)

Page 115: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

114

R07 Smerte i svelg og bryst Ekskl: dysfagi (R13) R07.0 Smerte i svelg

(R10-R19) Symptomer og tegn med tilknytning til fordøyelsessystemet og buken

R13 Dysfagi Svelgebesvær R17 Uspesifisert gulsott R17.XX Uspesifisert gulsott i munnhule R19 Andre symptomer og tegn med tilknytning til

fordøyelsesystemet og buken R19.6 Dårlig ånde

(R20-R23) Symtomer og tegn med tilknytning til hud og underhudsvev

R20 Forstyrrelser i hudens sansefornemmelser R20.0 Anestesi i hud R20.1 Hypoestesi R20.2 Parestesi

Formicatio (”maurkryping”) Kribling i hud Prikking og brenning Ekskl: akroparestesi (I73.8)

R20.3 Hyperestesi R20.8 Andre og uspesifiserte forstyrrelser i hudens sansefornemmelser R22 Lokalisert hevelse, oppfylling og kul i hud og

underhudsvev Inkl: subkutane knuter (lokaliserte) (overfladiske) Ekskl: : forstørrede lymfeknuter INA (R59.-) R22.0 Lokalisert hevelse, oppfylling og kul på hode

Page 116: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

115

R22.1 Lokalisert hevelse, oppfylling og kul på hals R23 Andre hudforandringer R23.0 Cyanose R23.0X Cyanose i munnhule R23.2 Eksessiv rødming

Rubor R23.3 Spontane blødninger i hud

Ekkymoser Petekkier

R23.3X Spontane blødninger i oral hud og slimhinne

(R25-R29) Symptomer og tegn med tilknytning til nervesystemet og muskel-skjelettsystemet

R25 Unormale ufrivillige bevegelser R25.0 Unormale hodebevegelser R25.3 Fascikulationer

”Twitching” INA

(R40-R46) Symptomer og tegn med tilknytning til kognisjon, persepsjon, emosjonell tlstand og atferd

R43 Forstyrrelser i lukt og smak R43.2 Parageusi R43.8 Andre og uspesifiserte forstyrrelser i lukt og smak

Blandet forstyrrelse i både lukt og smak

(R47-R49) Symptomer og tegn med tilknytning til tale og stemme

R47 Taleforstyrrelser, ikke klassifisert annet sted Ekskl: autisme (F84.0-F84.1) løpsk tale (F98.6) spesifikk utviklingsforstyrrelse av tale og språk (F80.-) stamming (F98.5)

Page 117: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

116

R47.0 Dysfasi og afasi Ekskl: progressiv isolert afasi (G31.0)

(R50-R69) Generelle symtomer og tegn

R51 Hodepine Inkl: ansiktssmerte INA Ekskl: atypisk ansiktssmerte (G50.1) migrene (G43.VX) trigeminusnevralgi (G50.0) R51.X0 Uspesifisert hodepine R51.X1 Uspesifisert ansiktssmerte R59 Forstørrede lymfeknuter Ekskl: lymfadenitt: • akutt (L04.-) • kronisk (I88.1) • INA (I88.9) R59.VX Forstørrede lymfeknuter på hode og hals R68 Andre generelle symtomer og tegn R68.2 Uspesifisert munntørrhet

Ekskl: muntørrhet som skyldes: • dehydrering (E86) • hyposekresjon i spyttkjertler (K11.70) • siccasyndrom [Sjögrens syndrom] (M35.0)

(R70-R79) Unormale funn ved undersøkelse av andre kroppsvæsker, stoffer og vev, uten diagnose

R85 Unormale funn i prøver fra fordøyelseorganer og bukhule R85.XX Unormale funn i spyttprøve

(R90-R94) Unormale funn ved diagnostisk avbildning og ved funksjonsstudier uten diagnose

R93 Unormale funn ved diagnostisk avbildning av andre kroppsstrukturer

R93.0 Unormale funn ved diagnostisk avbildning av skalle og hode, ikke

klassifisert annet sted

Page 118: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

117

Kapittel XIX

Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker I dette kapitlet brukes S-avsnittet til å kode forskjellige typer skader i tilknytning til enkeltstående kroppsregioner og T-avsnittet dekker skader på flere eller uspesifiserte kroppsregioner samt forgiftning og visse andre konsekvenser av ytre årsaker. Når flere skadelokalisasjoner er spesifisert i overskriftene, indikerer ordet ”med”at begge lokalisasjonerne er inbefattet, og ordet ”og” at enten den ene eller begge lokalisasjoner er innbefattet. Prinsippet før multippel koding av skader skal følges når det er mulig. Det finnes kombinasjonskategorier for flere skader som kan brukes når det ikke foreligger nok detaljer om enkelttilstanders karakter, eller for hovedsakelig statististiske formål når det er mer hensiktsmessig å registrere én enkelt kode. For øvrig skal delskadene kodes separat. Det vises også til kodingsreglene i opplæringsdelen. Kategoriblokkene i S-avsnittet samt T00-T14 og og T90-T98 inneholder skader på tretegnsnivå klassifisert etter type som følger: Overfladeskade, herunder: abrasjon blemme (ikke forårsaket av varme) kontusjon, inkludert bloduttredelser og hematom skade av overfladisk fremmedlegeme (flis, splint) uten større åpent sår insektsbitt (ikke-giftig) Åpent sår, herunder: dyrebitt kutt laserasjon stikksår: • med (penetrerende) fremmedlegeme • INA

Page 119: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

118

Brudd, herunder: • dislokert fraktur • fraktur med feilstilling • lukket:

• epifysefraktur • fissur • ”greenstick”-fraktur • hevet fraktur • innkilingsfraktur • knusningsfraktur • komminutt fraktur • kompresjonsfraktur • lengdefraktur

• spiralfraktur • tretthetsbrudd • fissur • greenstickfraktur • innkilningsfrakt • enkel fraktur • spiralfraktur • epifysefraktur • tretthetsbrudd • med fremmedlegeme • med prosjektil • med infeksjon • med perforasjon

Ekskl:

• patologisk fraktur (M84.4) • patologisk fraktur med osteoporose (M80-) • stressfraktur • feiltilheling av fraktur (M84.0) • forstyrret frakturtilheling (pseudartrose) (M84.1)

Page 120: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

119

Dislokasjon, forstuving og forstrekking av leddkapsel og leddbånd, herunder: avrivning laserasjon forstrekking forstuving traumatisk:

• hemartros • ruptur • subluksasjon

Skade på nerver, herunder:

• deling av nerve • lammelse

Skade på blodkar, herunder: avrivning overskjæring og kutt i laserasjon traumatisk:

• aneurisme eller arteriovenøs fistel • arterielt hematom • ruptur

Skade på muskel og sene, herunder: avrivning kutt laseration traumatisk ruptur Knusningsskade Andre og uspesifiserte skader

Page 121: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

120

(S00-S09) Hodeskader Inkl: skader i:

• ansikt [enhver del] • gane • hodebunn • kjeve • kjeveleddsområde • munnhule • område omkring øye • tannkjøtt og kjevekam • tunge • tenner • øye • øre

Ekskl: brannskader og etseskader (T20-T32) virkning av fremmedlegeme i:

• strupehode (T17.3) • munn INA (T18.0) • nese (T17.0-T17.1) • svelg (T17.2) • fremre del av øye (T15.-) • øre (T16)

toksisk virkning av kontakt med giftige dyr (T63.-) frostskade (T33-T35) S00 Overflateskade på hode

Ekskl: intrakraniell skade (S06.-) skade på øye og øyehule (S05.-)

S00.0 Overflateskade i hodebunn S00.1 Kontusjon av øyelokk og område omkring øye

Blått øye S00.2 Andre overflatesskader på øyelokk og område omkring øye

Ekskl: overflateskade på conjunctiva og hornhinne (S05.0) S00.3 Overflateskade på nese S00.4 Overflateskade på øre S00.5 Overflateskade på leppe og i munnhule S00.50 Overflateskade på innsiden av kinn S00.51 Overflateskade på andre deler av munnhule og tunge S00.52 Overflateskade på leppe S00.59 Uspesifisert overflateskade på leppe og i munnhule

Page 122: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

121

S00.7 Flere overflateskader på hode S00.8 Overflateskade på andre spesifiserte deler av hode S00.9 Overflateskade på hode, uspesifisert del S01 Åpent sår i hode S01.0 Åpent sår i hodebunn

Ekskl: skalpering (S08.0) S01.1 Åpent sår på øyelokk og område omkring øye

Åpent sår i øyelokk og område omkring øye med eller uten affeksjon av tåreveier S01.2 Åpent sår i nese S01.3 Åpent sår i øre S01.4 Åpent sår i kinn og tinning-kjeveleddsområde S01.40 Åpent sår på kinn S01.41 Åpent sår i kjeveleddsområde S01.5 Åpent sår på leppe og i munnhule

Ekskl: kinn (S01.40) tannluksasjon (S03.2) tannfraktur (S02.5) i hovedsak kroniske traumatiske skader på tannkjøtt og tannløs

kjevekam (K06.2) S01.50 Åpent sår i munnhule og tunge S01.51 Åpent sår i leppe S01.59 Uspesifisert åpent sår i leppe og munnhule S01.7 Flere åpne sår i hode S01.8 Åpent sår i andre spesifiserte deler av hode S01.9 Åpent sår i uspesifisert del av hode S02 Brudd på hjerneskalle og ansiktsknokler Merk: For koding av brudd på hjerneskalle og ansiktsknokler med tilknyttet intrakraniell

skade skal Opplæring ICD-10 konsulteres. Følgende underinndelinger er for valgfri bruk i en sjette tegnposisjon der det ikke er mulig eller ønskelig å bruke flere koder for å beskrive samtidig brudd og åpent sår. Et brudd som ikke er beskrevet som lukket eller åpent skal klassifiseres som lukket.

.0: lukket

.1: åpent Dette tegn oppføres i sjette tegnposisjon. X oppføres i femte posisjon hvis det ikke finnes noen femtegnskode.

Page 123: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

122

S02.0 Brudd på skalletak Isseben (os parietale) Panneben (os frontale)

S02.1 Brudd på skallebasis

Bakhodeben (os occipitale) Bakre skallegrop (fossa posterior) Fremre skallegrop (fossa anterior) Kileben (os sfenoidale) Midtre skallegrop (fossa media) Orbitatak Silbencellene (sinus ethmoidalis) Pannehulen (sinus frontalis) Tinningbenet (os temporale) Ekskl: orbitagulv (S02.3)

øyehule INA (S02.8) S02.2 Brudd i neseben os nasale S02.3 Brudd i orbitagulv

Ekskl: orbitatak (S02.1) øyehule INA (S02.8) S02.4 Brudd i kinnben og overkjeveben os zygomaticus og os maxillare Kinnbuen (arcus zygomaticus) Inkl: Le Fort-fraktur I, II og III S02.40 Brudd på overkjevens alveolarprosess S02.41 Brudd på kinnben S02.42 Brudd på overkjeve S02.47 Flere brudd på kinnben og overkjeveben S02.5 Brudd i tann

Brukket tann Inkl: primære og permanente tenner S02.50 Emaljefraktur S02.51 Emalje-dentinfraktur uten affeksjon av pulpa S02.52 Komplisert kronefraktur med affeksjon av pulpa S02.53 Rotfraktur S02.54 Krone-rotfraktur S02.57 Fraktur av flere tenner

S02.59 Uspesifisert fraktur av tann S02.6 Brudd i underkjeve S02.60 Brudd i kjevekam S02.61 Brudd i corpus mandibulae S02.62 Brudd i kjevekondyl S02.63 Brudd i processus coronoideus S02.64 Brudd i ramus mandibulae S02.65 Brudd i kjevesymfyse S02.66 Brudd i kjevevinkelen angulus mandibulae

Page 124: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

123

S02.67 Flere brudd i underkjeven S02.69 Brudd i uspesifisert del av underkjeven S02.7 Flere brudd som omfatter hjerneskalle og ansiktsknokler S02.70 Uten oppgitt intrakraniell skade S02.71 Med oppgitt intrakraniell skade S02.8 Brudd i andre spesifiserte knokler i hjerneskalle og ansikt Tannalveol Gane Øyehule INA

Ekskl: orbitalgulv (S02.3) orbitaltak (S02.1) S02.9 Brudd på hjerneskalle og ansiktsknokler, uspesifisert ben S03 Dislokasjon, forstuving og forstrekking av ledd og

leddbånd i hode S03.0 Dislokasjon av kjeve

Diskdislokasjon i kjeveledd Dislokasjon av underkjeve Dislokasjon i temporomandibularledd Ekskl: habituell luksasjon (K07.62)

S03.1 Dislokasjon av neseskilleveggsbrusk S03.2 Dislokasjon av tann S03.20 Lateralluksasjon av tann S03.21 Intrusjon eller ekstrusjon av tann S03.22 Eksartikulasjon av tann S03.3 Dislokasjon av andre og uspesifiserte deler av hode S03.4 Forstuving og forstrekking av kjeveledd

Kjeveledd Kjeveleddbånd

S04 Skade på hjernenerver S04.3 Skade på nervus trigeminus Trillingnerve, 5. hjernenerve S04.5 Skade på nervus facialis Ansiktsnerve, 7. hjernenerve S04.8 Skade på andre spesifiserte hjernenerver S04.80 Skade på nervus glossopharyngeus 9. hjernenerve S04.81 Skade på nervus hypoglossus 12. hjernenerve

Page 125: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

124

S04.9 Skade på uspesifisert hjernenerve S07 Knusningsskade i hode S07.0 Knusningsskade i ansikt S07.1 Knusningsskade i hodebunn S07.8 Knusningsskade i andre spesifiserte deler av hode S07.9 Knusningsskade i hode, uspesifisert del S09 Andre og uspesifiserte hodeskader S09.0 Skade på blodkar i hode, ikke klassifisert annet sted S09.1 Skade på muskel og sene i hode S09.7 Flere hodeskader S09.8 Andre spesifiserte hodeskader S09.9 Uspesifisert hodeskade

Ansiktsskade INA Neseskade INA Øreskade INA

(S10-S19) Skader på hals Inkl: skader i:

• svelg • nakke • strupe • supraklavikulær region

Ekskl: brannskader og etseskader (T20.- T28.-) S10 Overflateskade på hals S11 Åpent sår på hals S15 Skade på blodkar i halsregionen S15.0 Skade på arteria carotis

Arteria carotis (communis/externa/interna) S15.2 Skade på vena jugularis externa S15.3 Skade på vena jugularis interna

Page 126: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

125

S15.7 Skade på flere blodkar i halsregionen S15.8 Skade på andre spesifiserte blodkar i halsregionen S15.9 Skade på uspesifisert blodkar i halsregionen

(T00-T07) Skader som omfatter flere kroppsregioner Inkl: skader inndelt etter type, som omfatter to eller flere kroppsregioner, og som kan

klassifiseres under S00-S99Ekskl: brannskader og etseskader (T20.- T28.-) flere skader som omfatter bare én kroppsregion (se S-avsnitte)t frostskade (T33 - T35) giftig insektsbitt eller -stikk (T63.4) T00 Overflateskader som omfatter flere kroppsregioner T00.0 Overflateskader som omfatter hode med hals Overflateskader med lokalisasjoner som kan klassifiseres under S00.- (hode) og

S10- (hals) T01 Åpne sår som omfatter flere kroppsregioner

T01.0 Åpne sår som omfatter hode med hals Åpne sår med lokalisasjoner som kan klassifiseres under S01.- og S11 T02 Brudd som omfatter flere kroppsregioner

Følgende underinndelinger er for valgfri bruk i en sjette tegnposisjon der det ikke er mulig eller ønskelig å bruke flere koder for å beskrive samtidig brudd og åpent sår. Et brudd som ikke er beskrevet som lukket eller åpent skal klassifiseres som lukket.

.0: lukket

.1: åpent T02.0 Brudd som omfatter hode med hals T03 Dislokasjoner, forstuvinger og forstrekkinger som omfatter

flere kroppsregioner T03.0 Dislokasjoner, forstuvinger og forstrekkinger som omfatter hode

med hals Dislokasjoner, forstuvinger og forstrekkinger lokalisert til flere deler som hver for seg kunne klassifiseres under S03.- (ledd og leddbånd i hode) og S13.- (ledd og leddbånd i halsregionen) Ekskl: når kombinert med dislokasjoner, forstuvinger og forstrekkinger i andre

kroppsregioner (T03.8)

Page 127: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

126

T04 Knusningsskader som omfatter flere kroppsregioner T04.0 Knusningsskader som omfatter hode med hals

(T15-T19) Virkninger av fremmedlegeme som har trengt inn gjennom naturlig åpning

Ekskl: fremmedlegeme: • etterlatt ved uhell i operasjonssår (T81.5) • i stikksår - se åpent sår etter kroppsregion • residualt, i bløtvev (M79.5)

splint eller flis uten større åpent sår -se overflateskade etter kroppsregion T17 Fremmedlegeme i luftveier T18 Fremmedlegeme i fordøyelseskanal T18.0 Fremmedlegeme i munn

(T20-T32) Brannskader og etseskader Inkl: brannskader forårsaket av:

• lyn • elektrisitet • friksjon • varm luft og varme gasser • varme gjenstander • stråling • elektriske varmeapparater • flamme

kjemiske brannskader [etseskader] (ytre/indre) skåldinger

(T20-T25) Brannskader og etsekader på ytre kroppsoverflate spesifisert etter lokalisasjon

Inkl: brannskader og etseskader av: • første grad [erytem] • andre grad [blemmer] [tap av overhud (epidermis)] • tredje grad [dyp nekrose i underliggende vev] [tap av alle hudlag]

Page 128: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

127

T20 Brannskade og etseskade på hode og hals Inkl: hodebunn [enhver del] leppe nese(skillevegg) tinningregion øre [enhver del] øye med med andre deler av ansikt, hode og hals Ekskl: brannskade og etseskade:

• begremset til øye og øyeomgivelser (T26.-) • i munn og svelg (T28.-)

T20.0 Brannskade av uspesifisert grad på hode og hals T20.1 Brannskade av første grad på på hode og hals T20.2 Brannskade av andre grad på på hode og hals T20.3 Brannskade av tredje grad på på hode og hals T20.4 Etseskade av uspesifisert grad på hode og hals T20.5 Etseskade av første grad på på hode og hals T20.6 Etseskade av andre grad på på hode og hals T20.7 Etseskade av tredje grad på på hode og hals T28 Brannskade og etseskade av andre indre organer T28.0 Brannskade av munn og svelg T28.5 Etseskade av munn og svelg

(T33-T35) Frostskade

T33 Overfladisk frostskade Inkl: overfladisk frostskade med tap av deler av hudlag Ekskl: overfladisk frostskade som omfatter flere kroppsregioner (T35.0) T33.0 Overfladisk frostskade på hode T33.1 Overfladisk frostskade på hals T34 Frostskade med vevsnekrose Ekskl: Frostskade med vevsnekrose som omfatter flere kroppsregioner (T35.1) T34.0 Frostskade med vevsnekrose på hode

Page 129: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

128

T34.1 Frostskade med vevsnekrose på hals T35 Frostskade som omfatter flere kroppsregioner og

uspesifisert frostskade T35.0 Overfladisk frostskade som omfatter flere kroppsregioner

T35.1 Frostskade med vevsnekrose som omfatter flere kroppsregioner T35.2 Uspesifisert frostskade på hode og hals

(T4n-T50) Forgiftning med legemiddler og biologiske substanser

Merk: Denne kategoriblokken brukes til å beskrive forgiftninger med legemidler mv. Bruk en tilleggskode fra kapittel XX (X4n eller Y4n-Y84) for å beskrive årsaken til forgiftningen. Bruk om mulig ATC-kode for å angi substans

Inkl: feil substans gitt eller tatt ved en feiltakelse

overdose av disse substansene Ekskl: bivirkninger [«overfølsomhet», «reaksjon», osv] av riktig substans foreskrevet i

passende dose, disse tilfellene skal klassifiseres etter type bivirkning, som for eksempel:

• annen og ikke spesifisert bivirkning av legemiddel (T88.7) • blodsykdommer (D50-D76) • dermatitt forårsaket av substanser til innvortes bruk (L27.-) • gastritt forårsaket av acetylsalisylsyre (K29.-) • kontaktdermatitt (L23-L25) • nefropati (N14.0-N14.2)

legemiddelreaksjon og forgiftning som påvirker foster og nyfødt (P00-P96) misbruk av ikke-avhengighetsskapende stoffer (F55) patologisk legemiddelintoksikasjon (F10-F19) selvpåført rus, avhengighet og derav følgende tilstander klassifisert under (F10-F19)

Page 130: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

129

T4n Forgiftning med terapeutiske legemidler og biologiske substanser

Inkl: feil substans gitt eller tatt ved en feiltakelse overdose av disse substansene

Merk: Legemiddel angis med ATC-kode. Dersom legemidlet kun er delvis kjent, skal ATC-koden brukes med så mange tegn som informasjonsgrunnlaget tillater.

Ekskl: bivirkninger [”overfølsomhet”, ”reaksjon”, osv] av riktig substans foreskrevet i passende dose, disse tilfellene skal klassifiseres etter type bivirkning, som for eksempel:

• annen og ikke spesifisert bivirkning av legemiddel (T88.7) • blodsykdommer (D50-D76) • dermatitt forårsaket av substanser til innvortes bruk (L27.-) • gastritt forårsaket av acetylsalisylsyre (K29.-) • kontaktdermatitt (L23-L25) • nefropati (N14.0-N14.2)

legemiddelreaksjon og forgiftning som påvirker foster og nyfødt (P00-P96) misbruk av ikke-avhengighetsskapende stoffer (F55) patologisk legemiddelintoksikasjon (F10-F19) selvpåført rus, avhengighet og derav følgende tilstander klassifisert under (F10-F19)

T41 Forgiftning med anestetika og terapeutiske gasser Ekskl: benzodiazepiner, kokain og opiater (T4n med ATC-kode) T50 Forgiftning med andre og ikke spesifiserte legemidler og

biologiske substanser T50.8 Forgiftning med diagnostiske midler

Ikke-terapeutiske preparater Oppgi ATC-kode med så mange tegn som informasjonsgrunnlaget tilsier

(T51-T65) Toksiske virkninger av substanser med hovedsakelig ikke-medisinsk anvendelse

Ekskl: etseskader (T20.-, T28.-) lokaliserte toksiske virkninger, klassifisert annet sted (A00-R99) T51 Toksisk virkning av alkohol T52 Toksisk virkning av organiske løsemidler T53 Toksisk virkning av halogenderivater av alifatiske og

aromatiske hydrokarboner T54 Toksisk virkning av etsende stoffer

Page 131: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

130

T55 Toksisk virkning av såper og rengjøringsmidler T56 Toksisk virkning av metaller Inkl: metaller fra alle kilder unntatt legemidler med ATC-kode røyk og damp av metaller Ekskl: arsen og arsenforbindelser (T57.0) mangan og manganforbindelser (T57.-) thallium (T60) T56.0 Toksisk virkning av bly og blyforbindelser T56.1 Toksisk virkning av kvikksølv og kvikksølvforbindelser

Akrodyni T57 Toksisk virkning av andre uorganiske stoffer T57.0 Toksisk virkning av arsen og arsenforbindelser T58 Toksisk virkning av karbonmonoksid Fra alle kilder T59 Toksisk virkning av annen gass, røyk og damp Inkl: drivgass for aerosoler Ekskl: klorfluorkarboner (freoner) (T53) T60 Toksisk virkning av pesticider Inkl: Konserveringsmidler for tre T61 Toksisk virkning av skadelige stoffer spist som sjømat T62 Toksisk virkning av andre skadelige stoffer spist som mat T65 Toksisk virkning av andre og uspesifiserte stoffer T65.2 Toksisk virkning av tobakk og nikotin

(T66-T78) Andre og uspesifiserte tilstander som skyldes ytre påvirkning

T66 Uspesifiserte tilstander som skyldes radioaktiv stråling Strålesykdom Ekskl: spesifiserte bivirkninger av radioaktiv stråling som:

• brannskader (T21.-, T28.-) • strålingsrelaterte lidelser i hud og underhud (L56.-)

T67 Tilstander som skyldes påvirkning av varme og lys Ekskl: brannskader (T21.-, T28.-) strålingsrelaterte lidelser i hud og underhud (L56.-)

Page 132: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

131

T70 Virkninger av endret omgivende trykk T70.1 Barotraume i bihuler

Aerosinusitt Virkninger på bihuler av endringer i omgivende trykk

T70.2 Andre og uspesifererte virkninger av opphold i stor høyde over havet Aerodontalgi T70.3 Trykkfallsyke [decompression sickness]

Dykkersyke Compressed air disease

T78 Skadevirkninger, ikke klassifisert annet sted Merk: Denne kategorien skal bare brukes som hovedkode når det er

nødvendig å beskrive virkninger som ikke kan klassifiseres annet sted, dvs virkninger av ukjente, ubestemte eller uklare årsaker. Ved bruk av flere koder kan denne kategorien brukes som tilleggskode for å angi virkningene av tilstander klassifisert annet sted.

Ekskl: komplikasjoner til kirurgisk og medisinsk behandling ikke klassifisert annet sted (T80-T88)

T78.3 Angionevrotisk ødem

Angioødem Quinckes ødem Ekskl: urticaria (L50.-)

urticaria som skyldes serum (T80.6) T78.4 Uspesifisert allergi

Allergisk reaksjon INA Idiosynkrasi Overfølsomhet INA

Ekskl: allergiske reaksjoner INA på riktig legemiddel gitt i terapeutisk dose (T88)

(T80-T88) Komplikasjoner til kirurgisk og medisinsk behandling, ikke klassifisert annet sted

Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi involverte instrumenter samt detaljer om omstendighetene Bruk tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme, hvis denne er kjent Ekskl: brannskader og etsekader som skyldes lokal påføring og bestråling (T21.-, T28.-) forgiftning og toksisk virkning av legemiddel og kjemikalier (T4n-T65) bivirkninger av legemidler (A00-R99, T78.-) spesifisere komplikasjoner klassifisert annet sted

Page 133: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

132

T80 Komplikasjoner etter infusjon, transfusjon og terapeutisk injeksjon

T81 Komplikasjoner til kirurgiske og medisinske inngrep, ikke

klassifisert annet sted Ekskl: bivirkning av legemiddel INA (T88.7) spesifiserte komplikasjoner klassifisert annet sted, som komplikasjon

som skyldes proteser, implantater og transplantater (T82-T85) T81.0 Blødning og hematom som komplikasjon til kirurgiske og

medisinske inngrep, ikke klassifisert annet sted Blødning fra enhver lokalisasjon som følge av inngrep

Ekskl: blødning som skyldes proteser, implantater og transplantater (T82.8, T83.8, T84.8, T85.8)

T81.1 Sjokk under eller som følge av inngrep, ikke klassifisert annet sted

Kollaps INA, (endotoksisk/hypovolemisk/septisk) eller Postoperativt sjokk INA under eller som følge av inngrep Ekskl: sjokk:

• anafylaktisk: • etter serum (T80) • som skyldes riktig legemiddel gitt i terapeutisk dose (T88) • INA (T78.2)

• i forbindelse med anestesi (T88.2) • traumatisk (T79.4)

T81.2 Utilsiktet punksjon og laserasjon under kirurgiske og medisinske

inngrep, ikke klassifisert annet sted Utilsiktet perforasjon av: • blodkar • nerve • organ

under inngrep med endoskop, instrument, kateter eller sonde T81.3 Sårruptur, ikke klassifisert annet sted

Dehiscens av operasjonssår Ruptur av operasjonssår

T81.4 Infeksjon etter kirurgiske og medisinske inngrep, ikke klassifisert

annet sted Abscess: • i sting • sår Sepsis Ekskl: infeksjon som skyldes:

• infusjon, transfusjon og terapeutisk injeksjon (T80.2) • proteser, implantater og transplantater (T84.5-T84.7, T85.7)

Page 134: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

133

T81.5 Fremmedlegeme utilsiktet etterlatt i kroppshule eller operationssår etter kirurgiske og medisinsk ingrep

Ekskl: obstruksjon eller perforasjon som skyldes proteser, implantater og transplantater etterlatt i kroppen med hensikt (T84.0-T84.4)

T81.50 Amalgamtatovering T81.58 Annet spesifisert fremmedlegeme utilsiktet etterlatt i munnhulens

strukturer T81.59 Uspesifisert fremmedlegeme utilsiktet etterlatt i munnhulens

strukturer T81.8 Andre spesifiserte komplikasjoner til kirurgiske og medisinske

inngrep, ikke klassifisert annet sted Vedvarende fistel etter operasjon Subkutant emfysem som følge av inngrep

T84 Komplikasjoner ved innvendige ortopediske proteser,

implantater og transplantater Ekskl: funksjonssvikt og avstøtning av transplanterte organer og vev (T86. -) T84.0 Mekanisk komplikasjon ved innvendig leddprotese T84.2 Mekanisk komplikasjon ved innvendig fiksasjonsanordning for andre knokler T84.3 Mekanisk komplikasjon ved andre innretninger, implantater og

transplantater i knokkel T84.4 Mekanisk komplikasjon ved andre innvendige ortopediske proteser,

implantater og transplantater T84.5 Infeksjon og inflammatorisk reaksjon som skyldes innvendig

leddprotese T84.6 Infeksjon og inflammatorisk reaksjon som skyldes innvendig

fiksasjonsanordning Enhver lokalisasjon

T84.7 Infeksjon og inflammatorisk reaksjon som skyldes andre innvendige ortopediske proteser, implantater og transplantater T84.8 Andre spesifiserte komplikasjoner ved innvendige ortopediske proteser, implantater og transplantater T84.9 Uspesifisert komplikasjon ved innvendig ortopedisk protese,

implantat og transplantat

Page 135: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

134

T86 Funksjonssvikt og avstøting av transplanterte organer og vev

T86.0 Avstøting av benmargstransplantat T86.8 Funksjonssvikt og avstøting av andre spesifiserte transplanterte organer eller vev

Funksjonssvikt eller avstøting av • ben • hud (allograft) (autograft) • slimhinne • tann

T88 Andre komplikasjoner til kirurgisk og medisinsk

behandling, ikke klassifisert annet sted

(T90-T98) Følgetilstander etter skader, forgifninger og andre konsekvenser av ytre årsaker

Merk: Disse kategoriene skal brukes for å angi tilstander under S00-S99 og T00-T88 som årsak til senvirkninger, som selv er klassifisert annet sted. Følgetilstandene inkluderer de som er spesifisert som slike, eller som senvirkninger, og de som er til stede ett år eller mer etter den akutte skaden.

T90 Følgetilstander etter hodeskader T91 Følgetilstander etter skader på hals og trunkus T95 Følgetilstander etter brannskader, etseskader og

frostskader T95.0 Følgetilstander etter brannskade, etseskade og frostskade på hode

og hals Følgetilstander etter skade som kan klassifiseres under T20.-,T33.0-T33.1, T34.0-T34.1 og T35.2

Page 136: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

135

Kapittel XX

Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall Dette kapitlet, som i tidligere revisjoner av ICD utgjorde en tilleggsklassifikasjon, er nå en del av hovedklassifikasjonen, og brukes for å klassifisere de ytre hendelser og omstendigheter som fører til skade, forgiftning eller andre negative effekter. Koder fra dette kapitlet skal brukes i tillegg til koder fra andre kapitler av ICD-10 som klassifiserer den medisinske tilstanden eller konsekvensen av den ytre skadeårsaken. Ved å bruke en kombinasjon av to eller flere koder får man en komplett beskrivelse av skaden og dens ytre årsak. Ofte vil den medisinske konsekvens kunne klassifiseres under kapittel XIX, Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker (S00-T98), men en del tilstander utløst av ytre årsaker kan også finnes under kapitlene I til XVIII. For alle slike bør man så langt som mulig bruke koder fra kapittel XX som tilleggsinformasjon. Vi har i Norge forenklet skadedelen i det opprinnelige kapittel XX ved å slå sammen kategoriblokker i større grupper, og i tillegg bruke egne norske tegn i 4. og 5. posisjon. Kodene i skadedelen (V0n-Y3n) består nå i de fleste tilfeller av fem tegn; tre for den ytre årsak til skaden, ett tegn for skadested, og ett for den skaddes aktivitet i skadeøyeblikket. Meningen er at det skal bli enklere å registrere ytre årsaker til skader. Diagnosekoder som er basert på det forenklede norske kapittel XX, vil kunne kodes om til WHOs originalversjon på kategoriblokknivå. Kategoriene V0n-Y84 gjelder «ferske» eller nye skader eller komplikasjoner. Ved reinnleggelser for senere kontroller eller følgetilstander kan man bruke kodene for sekvele og følgetilstander, Y85-Y89, eller en egnet kode fra kapitlene XIX og XXI, T90-T98, Z00-Z13 og Z40-Z54.

Sted- og aktivitetskoder Med kategoriene V0n-Y3n er det behov for ytterligere informasjon om hvor skaden fant sted og hvilken aktivitet den skadde var engasjert i da ulykken skjedde. Etter de tre tegnene som angir skadens ytre årsak, skal det derfor i 4. og 5. posisjon oppgis henholdsvis en stedkode og en aktivitetskode. Stedkoden plasseres i 4. posisjon og angis ved et tall fra 0-9, eller x for «ukjent sted». Aktivitetskoden i 5. posisjon angis ved en bokstav. Kodene er listet opp nedenfor.

Skadested, type 0 Bolig og boligområde 1 Veitrafikkulykke 2 Annen ulykke på gate/vei 3 Barnehage/lekeplass 4 Skole, skolegård, høyskole 5 Sykehus og helseinstitusjon, somatisk og psykiatrisk 6 Fellesboform for pleie og omsorg, sykehjem og aldershjem 7 Gymnastikksal, idretts- og sportsanlegg, inne og ute, også på skole og institusjon 8 Friluft, hav, sjø og vann 9 Annet sted x Ukjent sted

Page 137: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

136

Aktivitet, type Skjer skaden når den skadde driver inntektsgivende arbeid, skal kodene a-i brukes for å angi hvilken bransje eller næring den skadde arbeider i. a Industri, bergverk, olje, gass b Bygg og anlegg c All virksomhet knyttet til olje-/gassutvinning på norsk kontinentalsokkel d Jordbruk og skogbruk e Fiske og fangst f Det militære forsvar g Politi og fengselsvesen h Annen næring i Næring ukjent eller ikke spesifisert Skjer skaden uten sammenheng med inntektsgivende arbeid, skal kodene j-y brukes for å spesifisere aktiviteten. J Utdanning k Verneplikt, militær eller siviltjeneste m Idrett, sport, mosjon i utdanning/verneplikt/siviltjeneste p Annen idrett, sport og mosjon r Annen aktivitet y Ukjent aktivitet

Stedkoder, bruk og definisjoner Stedet hvor hendelsen inntreffer skal kodes med et tegn i 4. posisjon. Dersom den skadde beveger seg fra ett sted til et annet i løpet av hendelsen, skal man kode stedet hvor hendelsen startet. -.0 Bolig og boligområde Inkl: bolig, fritidshus, hytte av alle typer, aldersbolig og vernet bolig, bolig i forbindelse

med eller sammenbygd med produksjons-, butikk-, handels- og serviceområde utvendige bygningsdeler som utvendig trapp, altan, tak, yttervegg og fasade, stillas, stige i forbindelse med f eks malingsarbeid innkjørsel, gårdsplass, bakgård, gangareal hage, tomt, terasse, svømmebasseng i hage, lekeplass i hage med eller uten lekeapparater garasje, uthus boligområde med gangareal

Ekskl: fjøs, låve, midlertidig opphold i hotell, pensjonat, bygning under oppførelse kodes som «Annet sted»(-.9) fellesboform for pleie og omsorg, sykehjem og aldershjem (-.6) lekeplass i boligområde som er opparbeidet av boligbyggelag o l, som er felles for alle i boligområdet, kodes som «Barnehage/lekeplass» (-.3) gate, vei i boligområde åpen for alminnelig trafikk (-.1 eller -.2)

Page 138: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

137

-.1 og -.2 Ulykker på gate eller vei Ulykker på gate eller vei er delt i to grupper; -.1, «Veitrafikkulykke», og -.2, «Annen ulykke på gate eller vei». Gate/vei er definert slik: «Vei åpen for alminnelig trafikk, dvs trafikk for allmenheten.» Med trafikk menes «Strøm av befordringsmidler og/eller personer». Inkl: motorvei, offentlig vei i og utenfor tettsted, kryss i plan med jernbane/T-bane,

fotgjengerovergang, privatvei og skogsbilvei fortau og anlegg for gående og syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk som er angitt med offentlig trafikkskilt

Ekskl: traktorvei, turvei og sti i friluftsområde kodes som «Friluftsområde» (-.8) privat avkjørsel til bolig, gårdsvei og sti i boligområde kodes som «Bolig og boligområde» (-.0)

Kjøretøy er definert slik: »Sivile og militære motorkjøretøy, skinnegående kjøretøy, og ikke motordrevne kjøretøy«. Et kjøretøy trenger ikke nødvendigvis å ha hjul eller belte. Tilhenger eller campingvogn som trekkes av et kjøretøy regnes som del av kjøretøyet. Inkl: hest med rytter, trekkdyr med dragkjerre, slede, pulk, o l

sykkel, elektrisk eller annen motorisert rullestol Ekskl: fremkomstmidler for fotgjengere som barnevogn, kjelke, akebrett, rullebrett, ski,

trehjulssykkel for barn, o l ikke-motorisert rullestol en fotgjenger som triller en sykkel regnes som fotgjenger

-.1 Veitrafikkulykke Minst ett kjøretøy må være innblandet og i bevegelse. Veitrafikkulykke skjer på offentlig eller privat gate/vei eller plass som er åpen for alminnelig trafikk. Ulykken kan oppstå på vei, opphøre på vei eller involvere et kjøretøy som delvis befinner seg på vei. Inkl: velteulykke med sykkel på gate/vei Ekskl: ulykke der bare fotgjengere er involvert, velteulykke på gate/vei der bare

fremkomstmiddel for fotgjengere er involvert (-.2) ulykke ved av- og pålessing, ulykke ved av- og påstigning, klemming i bildør (-.2) ulykke som skjer på gårdsplass eller i garasje (-.0), i skogen (-.8) eller på jorde (-.8 eller -.9) ulykke med tog eller T-bane utenfor planovergang kodes som (-.9) vepsestikk (X2n) i bil, slåssing mellom barn (X8n) i bil, og andre «interne» ulykker som forsåvidt er kjøretøyet uvedkommende, er heller ikke trafikkulykke, med mindre det medfører at kjøretøyet innblandes i en trafikkulykke

-.2 Annen ulykke på gate/vei Inkl: ulykke som ikke er veitrafikkulykke og som skjer på gate og vei som er åpen for

alminnelig ferdsel, som fortau, gangvei, gangsti, sykkelvei og torg ulykke der bare fotgjengere er innblandet, ulykke ved av- og pålessing, inn- og utstigning, av- og påstigning, ulykke der fremkomstmidler for fotgjengere er innblandet og som ikke er trafikkulykke, og lekeulykke på gate og vei

Ekskl: ulykke med tog eller T-bane utenfor planovergang (-.9)

Page 139: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

138

-.3 Barnehage/lekeplass Inkl: barnepark/barnehage med lekeplass, lekeplass i boligområde eller borettslag, lekeplass

i park, annen lekeplass med utstyr, byggelekeplass Ekskl: opphold hos dagmamma, i familiebarnehage i privat hjem eller lignende, lekeområde i

privat hage, kodes som «Bolig og boligområde» (-.0) -.4 Skole med ev skolegård, høgskole Inkl: skole, høgskole, universitet, læreanstalt, vitenskapelig anlegg, forsøksstasjon, alle med

ev skolegård Ekskl: gymnastikksal, idrettsanlegg, svømmeanlegg o l, også om disse tilhører skole eller

annen læreansalt, kodes som «Gymnastikksal, idretts- og sportsanlegg» (-.7) -.5 Sykehus og helseinstitusjon, somatisk og psykiatrisk Inkl: sykehus og poliklinikk, legesenter, legevaktlokaler (offentlig og privat) Ekskl: gymnastikksal, idrettsanlegg, svømmeanlegg o l ved sykehus kodes som

«Gymnastikksal, idretts- og sportsanlegg» (-.7) legekontor (solopraksis) kodes som «Annet sted» (-.9)

-.6 Fellesboform for pleie og omsorg, sykehjem og aldershjem Inkl: sykehjem og aldershjem Ekskl: aldersbolig og vernet bolig for enkelthusholdninger kodes som «Bolig og

boligområde» (-.0) gymnastikksal, idrettsanlegg, svømmeanlegg o l ved sykehjem/aldershjem kodes som «Gymnastikksal, idretts- og sportsanlegg» (-.7)

-.7 Gymnastikksal, idretts- og sportsanlegg, inne og ute, også på skole og institusjon Inkl: idrettsanlegg inne og ute, idrettshall, fotball- og håndballbane, gymnastikksal, golf- og

tennisbane, svømmehall, badeanlegg med vannrutsjebane, rideskole innen- og utendørs, motorbane, skøytebane, skøytehall, slalåmbakke, alpinanlegg, mosjonssti og lysløype (sommer- og vinteranlegg) alle idretts- og sportsanlegg på skoler og andre institusjoner bygninger, tribuner o l som er en del av et idretts- og sportsanlegg

Ekskl: andre preparerte løyper i skog og mark som ikke er lysløyper o l kodes som «Friluft, hav, sjø og vann» (-.8) dersom det er usikkert hvorvidt et område er et sportsanlegg, kodes det som «Friluft, hav, sjø og vann» (-.8) svømmebasseng eller tennisbane i privat bolig eller hage kodes som «Bolig og boligområde» (-.0)

Page 140: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

139

-.8 Friluft, hav, sjø og vann Inkl: udyrket mark, skog- og fjellområde, sti, turvei, preparerte skiløyper i skog og mark,

brygge og sjøhus, strand og strandbredde med umiddelbart tilhørende vannområde campingplass, militært øvingsområde luftrommet hav, fjord, større og mindre sjøer og vann, myr, elv, kanal, bekk fartøyer (alle typer) til vanns og ved kai, oljeplattformer og andre installasjoner på kontinentalsokkelen

Ekskl: lysløype og bearbeidede sommer- og vinteranlegg kodes som «Gymnastikksal, idretts- og sportsanlegg» (-.7) dyrket mark og offentlig brygge kodes som «Annet sted» (-.9) hytte kodes som «Bolig og boligområde» (-.0) kaserne og forlegning kodes som «Annet sted» (-.9)

-.9 Annet sted Inkl: Transportområde, herunder:

• rutebilstasjon, godsterminal, T-bane, forstadsbane, jernbanestasjon og flyplass, med områder tillatt for kunder og publikum, inklusive venterom, gangareal, perrong, i vogn, på skinner for tog, T-bane, osv

• offentlig brygge, inklusive publikums- og passasjerområder som venterom, gangarealer, osv

• parkeringsplass, parkeringshus, bensinstasjon • område ikke tillatt for publikum, som spor- og rangeringsområde på

jernbanestasjon, på linje for jernbane, T-bane og forstadsbane på eget areal, landingsbane og oppstillingsområde for fly

Produksjons- og verkstedsområde, herunder: • dyrket mark, fjøs, låve, skogbruk, gruve, mine, stenbrudd, grustak, verksted,

industriområde, fabrikkhall, verft, bygning, vei, bro og tunnel under oppførelse, anlegg, lager, depot, administrativt lokale, kantine, offentlige anlegg som søppelplass og forbrenningsanlegg

Butikk-, handels-, administrasjons- og serviceområde herunder: • butikk, supermarked, varehus og annen grossist- og detaljhandel • privat servicebedrift (advokat, lege, tannlege (alle i solopraksis), frisør, bank,

forsikring osv) • hotell, pensjonat og motell inklusive eventuelle lekearealer

Offentlig administrasjons- og institusjonsområde, herunder: • fritidshjem, ungdomsklubb, døgninstitusjoner for barn og unge • offentlig tilgjengelige kontorer og bygninger; postkontor, trygdekontor,

sosialkontor, rådhus, museum, bibliotek, forsamlingshus, foreningslokale, kirke, osv

• militær institusjon: kaserne og militærforlegning • fengsel

Park- og fornøyelsesområde, herunder: • restaurant, bar, diskotek, jazzklubb, danseetablissement, kino, teater, konsertsal,

folkepark, sirkus, tivoli, lekeland, sommerland og dyrepark • park og parkanlegg, kirkegård

Page 141: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

140

Ekskl: Transportområde, herunder: • garasje i privat bolig kodes som «Bolig og boligområde» (-.0) • i trikk på offentlig vei (-.1)

Produksjons- og verkstedsområde, herunder: • våningshus, tun og gårdsvei kodes som «Bolig og boligområde» (-.0) • skip, installasjoner på kontinentalsokkelen kodes som «Friluftsområde, hav, sjø

og vann» (-.8) Offentlig administrasjons- og institusjonsområde, herunder: • idrettsanlegg, gymnastikkanlegg og svømmeanlegg i institusjon kodes som

«Gymnastikksal, idretts- og sportsanlegg» (-.7) Park- og fornøyelsesområde, herunder: • lekeplass i park (-.3)

-.x Ukjent sted Dersom det ikke foreligger opplysninger om hvor hendelsen fant sted, skal koden -.x brukes i 4. posisjon.

Aktivitetskoder, bruk og definisjoner Den skaddes hovedaktivitet i skadeøyeblikket skal kodes med et tegn i 5. posisjon. Aktivitetskodene er delt inn i to hovedgrupper etter hvorvidt ulykken skjedde i forbindelse med inntektsgivende arbeid eller ikke. Aktiviteten «Inntektsgivende arbeid» er delt inn i undergrupper for å angi hvilken bransje eller næring den skadde arbeider i når skaden inntreffer. Inntektsgivende arbeid Inntektsgivende arbeid er definert som enhver aktivitet som gir inntekt i ansettelsesforhold eller som selvstendig næringsdrivende, også i jordbruk, skogbruk og fiske på eget bruk. Vedkommende kan være i et hovedyrke eller et biyrke. Dette gjelder også på andre steder enn vedkommendes faste arbeidsplass, f eks på en midlertidig arbeidsplass ved transportoppdrag, på tjenestereise, osv. Barn og unge som arbeider i et avtalt arbeidsforhold, som f eks avisbud, regnes for å ha inntektsgivende arbeid. Også en lærling har inntektsgivende arbeid. Arbeid i det militære forsvar regnes som inntektsgivende arbeid, med unntak av vernepliktige (-.-k) som er «i utdanning», selv om det betales godtgjørelse. Fysisk trening i løpet av arbeidstiden i politiet eller i brannvesenet, i gymnastikksal eller lignende, regnes som inntektsgivende arbeid. Dette gjelder også for oljearbeidere på plattformer når de utøver fysisk aktivitet i tilknytning til arbeidet. Fysisk aktivitet i fritid regnes ikke som inntektsgivende arbeid, selv om f eks en ansatt driver fysisk aktivitet i fritiden på en kontinentalsokkel-installasjon. Ulykker under måltider og andre pauser i arbeidstiden regnes som ulykker i inntektsgivende arbeid. Personer som i kortere eller lengre perioder hjelper til i et arbeidsforhold, f eks i familiebedrifter som gårdsbruk, butikk o l, og som ikke nødvendigvis får lønn for arbeidet, regnes for å være i inntektsgivende arbeid. Det er arbeidstypen som er det viktigste i disse tilfellene, og ikke hvorvidt personen har inntekt eller ikke. En ulykke som skjer på vei til eller fra arbeidsstedet regnes ikke som arbeidsulykke, men som «Annen aktivitet» (-.-r). Dersom skaden skjer når den skadde driver inntektsgivende arbeid, skal man kode med den bransjen eller næringen den skadde arbeider i eller er ansatt i. En kontorfunksjonær i en industribedrift arbeider således i bransjen «Industri, bergverk» (-.-a), og ikke i kontor- eller servicenæring. Det samme gjelder en sjåfør som kjører for en industribedrift og blir skadd i en trafikkulykke. Næringen blir også her «Industri, bergverk» (-.-a).

Page 142: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

141

-.-a Industri, bergverk Inkl: produksjon av nærings- og nytelsesmidler, tekstil- og bekledningsvarer, lær og

lærvarer, trevarer, treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet, kull- og petroleumsprodukter, kjemikalier og kjemiske produkter, gummi- og plastprodukter, metaller og metallvarer, maskiner og utstyr, elektriske og optiske produkter, transportmidler, andre industriprodukter elektrisitets-, gass-, damp- og vannforsyning

Ekskl: produksjon av tømmer kodes som «Jordbruk og skogbruk» (-.-d) transport av olje og gass i rørledning, kloakkrenseanlegg, vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøy kodes som "Annen næring (-.-h) utvinning av råolje og naturgass på kontinentalsokkelen (-.-c)

-.-b Bygg og anlegg Inkl: all virksomhet som direkte er knyttet til oppføring, ombygging, reparasjon,

vedlikehold og riving av bygninger og bygging og reparasjon av anlegg maling og glassarbeid

Ekskl: installasjonsarbeid på skip og båter, bygge- og anleggsvirksomhet som industriforetak mv utfører på egen bygning med foretakets egne ansatte, kodes som «Industri, bergverk» (-.-a) installasjonsarbeid i forbindelse med petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen kodes som (-.-c)

-.-c Petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel Inkl: utvinning av råolje og naturgass på kontinentalsokkelen

installasjonsarbeid, industrielt arbeid og annet arbeid som finner sted på faste eller flytende installasjoner i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

Ekskl: bygging av installasjoner i betong eller annet konstruksjonsarbeid ved verft eller verksteder i land, kodes som «Bygg og anlegg» (-.-b) arbeid i selskapenes landbaserte administrasjon (-.-h) arbeid i forsyningsskip , annen sjøtransport, fly- og helikoptertransport til og fra kontinentalsokkel-installasjoner (-.-h)

-.-d Jordbruk og skogbruk Inkl: dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster, husdyrhold, skogbruk, produksjon av

tømmer jakt og fangst av fugler og landpattedyr, selfangst, egg- og dunsanking osv

Ekskl: rideskoler kodes som «Annen næring» (-.-h) drenering av jord- og skogbruksareal kodes som «Bygg og anlegg» (-.-b).

-.-e Fiske og fangst Inkl: hav- og kystfiske, hvalfangst, ferskvannsfiske, fiskeoppdrett og klekkerier Ekskl: selfangst kodes som «Jordbruk og skogbruk» (-.-d) -.-f Det militære forsvar Inkl: virksomhet som utøves av alle forsvarsgrener med hjelpeavdelinger, Forsvarets

overkommando og andre etater som administrerer og fører tilsyn med militær virksomhet, inklusive sivilforsvaret

Ekskl: verneplikt og annen militær utdanning kodes som (-.-k)

Page 143: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

142

-.-g Politi og fengselsvesen Inkl: politi, lensmenn, fengselsvirksomhet Ekskl: innsatte i fengsler (-.-j) -.-h Annen næring Inkl: alt annet inntektsgivende arbeid som ikke tilhører en av de ovennevnte kategoriene,

som f eks varehandel, reparasjon av kjøretøy og husholdningsapparater, hotell- og restaurantvirksomhet, transport og kommunikasjon, privat og offentlig tjenesteyting, undervisning, helse- og sosialtjenester, kloakk- og renovasjonsvirksomhet, kulturell tjenesteyting, sport, osv.

-.-i Næring ukjent eller ikke spesifisert Denne kategorien brukes når man vet at den skadde var i en inntektsgivende arbeidssituasjon, men ikke hvilken næring vedkommende arbeidet i da skaden skjedde. -.-j Utdanning Inkl: heldags- eller deltidsundervisning på skole eller utdanningsinstitusjon

opphold i barnehage med utdannede barnepedagoger hjemmearbeid og studier i tilknytning til undervisning fengselsopphold, som innsatt måltider på utdannings- og opplæringssted pauser og lek under opphold på utdanningssted

Ekskl: møte eller foredrag med uspesifisert innhold, eller kursvirksomhet generelt (-.-r) opphold hos dagmamma (-.-r) reise underveis til og fra utdanningssted (-.-r)

-.-k Verneplikt, militær eller siviltjeneste Inkl: verneplikttid, repetisjonsøvelse og annen militær utdanning

sivilforsvarsøvelse siviltjenestetid

Ekskl: inntektsgivende arbeid som yrkessoldat, leiesoldat eller vervet soldat (-.-f) -.-m og -.-p Idrett, sport og mosjon Idrett, sport og mosjon deles i to grupper; «Idrett, sport og mosjon i utdanning, verneplikt og siviltjeneste» (-.-m), og «Annen idrett, sport og mosjon» (-.-p). Idrett, sport og mosjon er en planlagt eller systematisk fysisk aktivitet for konkurranse, for å styrke helsen, øke kondisjon og utholdenhet, eller for avkobling. Aktiviteten kan drives i skolen, under annen utdanning og i fritiden. Å skille mellom idrett, sport og mosjon på den ene siden, og lek og friluftsliv på den andre, er ikke alltid enkelt. En mulig indikator på en mosjonstur kan være at det skiftes fra vanlige dagligklær til sports-, mosjons- eller treningsklær. Inkl: løping, jogging, mosjonsløp, mosjonspreget sykling til jobb

skigåing, skøyte- og fottur, rotrening på vann barns aktiviteter som er mer målrettet enn under lek, og som er organisert eller konkurranseorientert, som f eks slalåmkjøring, fotballtrening, løkkefotball, skitur med foreldre, o l dans, trening eller konkurranse, men ikke dans under restaurantopphold profesjonell idrett bilsport, båtsport, dykking, hengeflyving , fallskjermhopping

Page 144: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

143

ridning mosjonsaktivitet i helsestudio

Ekskl: sjakk- eller bridgeturneringer, barns lek på skøytebane, på ski eller med ball, bærtur, rolig spasertur i park, dans under restaurantbesøk, fisketur, bading, soling (-.-r)

-.-m Idrett, sport og mosjon i utdanning, verneplikt og siviltjeneste Inkl: gymnastikk, idrett, sport, trening og mosjon som utøves i løpet av skole- eller

utdanningstid, i det militære forsvar som vernepliktig, under siviltjeneste, i fengsel og i lignende institusjoner

-.-p Annen idrett, sport og mosjon Inkl: idrett, sport og mosjon i fritiden

idrett, sport og mosjon organisert gjennom bedriftsidrettslag, også pausegymnastikk på jobben

Ekskl: idrett, sport og mosjon i utdanning, verneplikt, siviltjeneste o l idrett, sport og mosjon som del av arbeidet i f eks politietaten, brannvesenet o l, kodes til den bransjen vedkommende arbeider i (-.-a til -.-i)

-.-r Annen aktivitet Inkl: ikke-inntektsgivende arbeid i hjemmet, lek og hobbyaktiviteter, personlig hygiene,

søvn, hvile, osv all annen aktivitet enn arbeid, utdanning, idrett, sport og mosjon

-.-y Ukjent aktivitet Dersom det ikke foreligger opplysninger om den skaddes hovedaktivitet i skadeøyeblikket, skal koden -.-y brukes (i 5. posisjon).

(X6n-Y3n) Andre skadetyper Merk: Skadens eller forgiftningens art (hva slags oral manifestasjon det dreier seg om)

angis med kode fra kapittel XIX. For legemiddelforgiftninger angis legemiddelet med ATC-kode.

X6n Villet egenskade Inkl: forgiftning, hengning, drukning, skyting, brann, skarpe gjenstander,

hopp, krasjing osv Ved medikamentforgiftning angis det medikament som har forårsaket

orale manifestasjoner ved ATC-kode Merk: For X6n registreres bare skadested, ikke den skaddes aktivitet

X8n Voldsskade, overfall

Inkl: skade påført med vilje av en annen person med den hensikt å skade eller drepe, med hvilken som helst fremgangsmåte

Ekskl: skade som følge av lovhjemlet inngripen eller krigshandling (Y3n)

Page 145: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

144

Y1n Uklart om skade er påført med hensikt Inkl: hendelser der hensikten er uklar og det ved medisinsk eller rettslig

undersøkelse ikke har vært mulig å skille mellom ulykke, selvpåført skade og overfall

Merk: Koden kan inkludere selvpåført skade, men ekskluderer forgiftning

dersom det ikke er spesifisert om det foreligger en ulykke, eller om hensikten har vært å skade (X4n).

Y3n Skade etter lovhjemlet inngripen og krigshandlinger

Merk: For Y3n registreres bare skadestedet, ikke den skaddes aktivitet

Komplikasjoner ved medisinsk og kirurgisk behandling Merk: Komplikasjonens art (hva slags oral manifestasjon det dreier seg om) angis med

kode fra kapittel XIX. Steds- og aktivitetskoder oppgis ikke.

(Y4n-Y59) Bivirkninger av legemidler og biologiske substanser korrekt tilført i profylaktisk eller terapeutisk dose

Merk: Bivirkningens art (hva slags oral manifestasjon det dreier seg om) angis med kode fra kapittel XI. Legemiddelet angis med ATC-kode. Se merknad under T4n.

Y4n Bivirkninger av terapeutiske legemidler eller biologiske

substanser i terapeutiske doser Y48 Bivirkning av anestetika og terapeutiske gasser Y48.0 Bivirkning av inhalationsanestetika

Y48.0X Orale bivirkninger av inhalationsanestetika Y48.3 Bivirkning av lokalanestetika

Y48.3X Orale bivirkninger av lokalanestetika Y48.4 Bivirkning av uspesifisert anestetikum

Y48.4X Orale bivirkninger av uspesifisert anestetikum Y49 Bivirkning av narkotiske og psykotrope stoffer som ikke er

klassifisert som legemidler Inkl: narkotiske stoffer (ikke legemidler) som omsettes illegalt Y49.9X Orale bivirkninger av narkotisk eller psykotropt stoff som ikke er

legemiddel

Page 146: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

145

(Y60-Y69) Skade på pasient under kirurgisk og medisinsk prosedyre

Y60 Skade som følge av utilsiktet kutt, punksjon, perforasjon eller blødning under medisinsk eller kirurgisk prosedyre

Y60.0 Skade som følge av utilsiktet kutt, punksjon, perforasjon eller

blødning under kirurgisk prosedyre Y61 Skade som følge av fremmedlegeme utilsiktet etterlatt i

pasient i forbindelse med medisinsk eller kirurgisk prosedyre

Y61.0 Skade som følge av fremmedlegeme utilsiktet etterlatt i pasient i

forbindelse med kirurgisk prosedyre Y65 Annen skade på pasient under medisinsk eller kirurgisk

prosedyre Y65.8 Annen spesifisert skade på pasient under medisinske eller kirurgiske

prosedyrer

(Y70-Y82) Skade på pasient som følge av svikt ved medisinsk utsyr i diagnostisk eller terapeutisk bruk

Y82 Svikt ved annet og uspesifisert medisinsk-teknisk utsyr Y82.2 Svikt ved proteser og andre implantater, implantasjonsmateriale og

tilhørende utstyr Y82.3 Svikt ved kirurgiske instrumentermaterialer og utstyr

Inkl: Suturmateriale Y82.8 Svikt ved diverse medisinsk-teknisk utstyr som ikke er klassifisert

annet sted

Page 147: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

146

Vedlegg 1 Histologisk klassifikasjon av odontogene svulster Utdrag fra: Kramer IRH, Pindborg JJ, Shear M. Histological typing of odontogenic tumours, 2nd ed. Berlin, Springer-Verlag, 1992, mappet til Den norske SNOMED 1. Svulster relaterte til tannorganet 1.1 Godartede 1.1.1 Odontogent epitel uten odontogent ektomesenkym 1.1.1.1 Ameloblastom 93100 1.1.1.2 Plateepiteldifferensiert odontogen svulst 93120 1.1.1.3 Forkalkende epitelial odontogen svulst 93400 (Pindborgs svulst) 1.1.1.4 Klarcellet odontogen svulst (benign odontogen tumor UNS) 92700 (WHO 2005 reklassifisert som klarcellet odontogent karsinom 91413) 1.1.2 Odontogent epitel med odontogent ektomesekym, med eller uten dannelse av harde tannvev 1.1.2.1 Ameloblastisk fibrom 93300 1.1.2.2 Ameloblastisk fibrodentinom (dentinom) og ameloblastisk fibroodontom (ameloblastisk fibroodontom) 92900 1.1.2.3 Odontoameloblastom 93110 1.1.2.4 Adenomatoid odontogen svulst 93000 1.1.2.5 Forkalkende odontogen cyste 93010 1.1.2.6 Komplekst odontom 92820 1.1.2.7 Sammensatt odontom 92810 1.1.3 Odontogent ektomesenkym med eller uten inkludert odontogent epitel 1.1.3.1 Odontogent fibrom (3 kat. i Snomed) Se merknad 1 1.1.3.2 Myxom (odontogent myxom, myxofibrom) 93200 1.1.3.3 Godartet cementoblastom (cementoblastom, ekte cementom) 92730 1.2 Ondartede 1.2.1 Odontogene karsinomer 1.2.1.1 Ameloblastom, ondartet 93103 1.2.1.2 Primært intraossøst karsinom 92703 1.2.1.3 Ondartede former av andre odontogene epiteliale svulster Se meknad 2 1.2.1.4 Ondartede forandringer i odontogene cyster

(malign odontogen tumor UNS) 92703 1.2.2 Odontogene sarkomer 1.2.2.1 Ameloblastisk fibrosarkom (ameloblastisk sarkom) 93303 1.2.2.2 Ameloblastisk fibrodentinosarkom og ameloblastisk fibroodontosarkom 92903 1.2.3 Odontogent karsinosarkom 89803

Page 148: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

147

2. Svulster relatert til ben 2.1 Osteogene svulster 2.1.1 Semento-ossifiserende fibrom (sementifiserende fibrom, ossifiserende fibrom) Se merknad 3 2.2 Ikke-neoplastiske benforandringer 2.2.1 Fibrøs dysplasi (i kjeve) 74910 2.2.2 Semento-ossøs dysplasi (WHO 2005: ossøs dysplasi) 2.2.2.1 Periapikal sementdysplasi (periapikal fibrøs dysplasi)(Ikke Snomed) 2.2.2.2 Florid semento-ossøs dysplasi (gigantiform sementom, familiære multiple sementomer) 92750 2.2.2.3 Andre semento-ossøse dysplasier 2.2.3 Kjerubisme (arvelig multilokulær cystisk kjevesykdom) 70980 2.2.4 Sentralt kjempecellegranulom 44130 2.2.5 Aneurysmal bencyste 33640 2.2.6 Solitær bencyste (traumatisk, hemoragisk bencyste) 33404 2.3 Andre svulster 2.3.1 Melanotisk neuroektodermal svulst hos barn (melanotisk progonom) 93630 3. Epiteliale cyster 3.1 Utviklingscyster 3.1.1 Odontogene 3.1.1.1 "Gingivalcyste" hos spebarn (Epsteins perler) 26540 3.1.1.2 Odontogen keratocyste (primordialcyste) 26530 (WHO 2005: klassifisert som keratocystisk odontogen tumor) 3.1.1.3 Follikulærcyste 26560 3.1.1.4 Erupsjonscyste 26550 3.1.1.5 Lateral periodontalcyste 26520 3.1.1.6 Gingivalcyste hos voksne 26540 3.1.1.7 Glandulær odontogen cyste, sialo-odontogen cyste 26520 3.1.2 Non-odontogene 3.1.2.1 Nasopalatinal (incisivkanal-) cyste 26600 3.1.2.2 Nasolabial (nasoalveolær) cyste 26500 3.2 Inflammatoriske 3.2.1 Radikulærcyste 43800 3.2.1.1 Apikal og lateralradikulær cyste 3.2.1.2 Residualcyste

Page 149: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

148

3.3.2 Paradental inflammatorisk cyste 26520 Merknad 1: Sentralt odontogent fibrom 93210, perifert odontogent fibrom 93220. Merknad 2: Bruk egnet svulstkode fra 1.1 ovenfor, med beteendekode3. Merknad 3: Ossifiserende fibrom 92620, sementifiserende fibrom 92740. 92620 anbefales for semento-ossifiserende fibrom 2 Morfologikode etter International Classification of Diseases for Oncology (ICD-O2 og Systematized Nomenclature of Medicine (SNOMED)

Page 150: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

149

Vedlegg 2 Histologisk klassifikasjon av spyttkjertelsvulster Merknad: Utdrag fra: Seifert G.Histological typing of salivary gland tumours, 2nd ed. Berlin, Springer-Verlag, 1991. 1. Adenomer 1.1 Pleomorft adenom Se merknad 2 89400 0 1.2 Myoepiteliom (myoepitelialt adenom) 89820 1.3 Basalcelleadenom 81470 1.4 Adenolymfom (Wharthins svulst) 85610 1.5 Oxyfilt adenom (onkocytom,onkocytært adenom) 82900 1.6 Kanalikulært adenom 1.7 Talgkjerteladenom 84100 1.8 Intraduktalt papillom 85030 1.8.1 Invertert duktalt papillom 80530 1.8.2 Intraduktalt papillom 85030 1.8.3 Papillært adenom INA 82600 1.9 Cystadenom 84400 1.9.1 Papillært cystadenom 84500 1.9.2 Mucinøst cystadenom 84700 2. Karsinomer 2.1 Acinuscellekarsinom 85503 2.2 Mucoepidermoid karsinom 84303 2.3 Adenocystisk karsinom 82003 2.4 Polymorft lavgradig adenokarsinom (adenokarsinom utgått fra mellomstykke) 2.5 Epitelialt-myoepitelialt karsinom 85623 2.6 Basalcelleadenokarsinom 81473 2.7 Talgkjertelkarsinom 84103 2.8 Papillært cystadenokarsinom 84503 2.9 Mucinøst adenokarsinom 84803 2.10 Onkocytært karsinom 82903 2.11 Duktalt karsinom, infiltrerende 85003 2.12 Adenokarsinom 81403 2.13 Ondartet myoepiteliom (myoepitelialt karsinom) 89823 2.14 Karsinom i pleomorft adenom 89413 (ondartet blandingssvulst) 2.15 Plateepitelkarsinom 80703 2.16 Småcellet karsinom 80413 2.17 Karsinom, udifferensiert 80203 2.18 Andre karsinomer

Page 151: I Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/3656... · American Health Organization, 1970 (PAHO Scientificv Publication No. 206.) 2 Application

150

3. Ikke-epiteliale svulster 4. Ondartede lymfomer 5. Sekundære svulster 6. Uklassifiserte svulster 7. Svulstlignende forandringer 7.1 Sialoadenose 71000 7.2 Onkocytose 73050 7.3 Nekrotiserende sialometaplasi (spyttkjertelinfarkt) 73220 7.4 Benign lymfoepitelial lesjon 72240 7.5 Spyttkjertelcyster 33400 7.6 Kronisk skleroserende sialoadenitt i submandibulariskjertelen (Küttners tumor) 45000 7.7 Cystisk lymfoid hyperplasi ved AIDS