1

ØHRV-nytt Nr 1/2012 – årgang 13

Redaksjonen avsluttet mandag 11. juni 2012

Redaktør: Trond I. Østgaard

Tlf: 9825 1625 E-post: trond.ostgaard@bi.no

Peder Søbergsgate 26A 3045 Drammen

Redaksjonsmedlemmer:

Mona J. Samdahl Ketil Wigen mona66di@gmail.com kewigen@broadpark.no

tlf. 997 10 866 tlf. 938 97 631

Denne utgaven av ØHRV-nytt gjøres tilgjengelig i fargeversjon

på klubbens hjemmeside på internett: www.ohrv.net (passord: medlem)

Innhold:

Side Side

Årsmøte 2012 fastsatt 2 Astrids Galleri 12 Fornyelse av medlemskap 2 Historikk om tidligere HR-skip 13 MS Nordlys tilbake 2 Nordkapp på utfluktstoppen 13 Hurtigrutebiblioteket 3 Adresseendring? 14 Politisk tilbakeblikk – nestenforlis 4 Svar på Julequiz 14 Velkommen hjem, Finnmarken 6 Tips oss 14 Ferske observasjoner 6 Vi ønsker din mailadresse 14 HR-historie i Riksarkivet 7 Nyttårstur 14 Spyposesafari 7 10.000 flere sommerlugarer 15 Vurderer hjemkjøp av Kong Olav 8 Alternativt anløpssted 16 Boknytt 9 Fornyelse av medlemskap 16 God finansiering på plass 9 Hva synes du om layouten? 17 Olav Fjell mønstrer av 10 Nye medlemmer 17 Daniel Skjeldam mønstrer på 10 MS Finnmarken på langtur 17 Petter Stordalen ny i HR-styret 10 Viktige datoer 19 Ny bok 10 Sommernøtter 19 Jubileumskatalogen i hyllene 10 Oppdatering om MS Harald Jarl 11 2011 ble et ekstremår for HR 11 FORSIDEN: M/S Nordstjernen på sommertur i Geirangerfjorden, med fossefallet ”De syv søstre” i

bakgrunnen, foreviget av Ketil Wigen i Ålesund. Minner fra en svunnen tid… BAKSIDEN: M/S Nordlys i dokk på Fiskerstrand verft i mars 2012, knipset av Ketil Wigen i Ålesund Bildene i bladet er tatt av Redaksjonen dersom annet ikke er oppgitt.

2

REDAKSJONENS FORORD

Kjære medlemmer, samarbeidspartnere, ansatte i og på Hurtigruten, Hurtigruteentusiaster og venner av Hurtigruten - velkommen til årets første utgave av ØHRV-nytt! Lite å skrive om til påske gjorde at vi valgte å slå sammen årets første og andre utgave. Tilgangen på saker tok seg heldigvis godt opp etter påske! To spesielt viktige saker for medlemmene denne gang er detaljer om årsmøteturen til høsten og om fornyelse av medlemskapet, sistnevnte med en ny vri. Begge sakene er merket med gult. Ærverdige MS Nordstjernen har siden vår forrige utgave gått over i historien, i alle fall i forhold til ordinær Hurtigrutefart. Det var derfor ikke vanskelig å velge motiv til denne utgavens forside. ”Evig eies, som kjent, kun det tapte….” Samtidig gleder vi oss over at M/S Finnmarken er tilbake fra Australia og at MS Nordlys er tilbake etter det tragiske uhellet.

Trond I. Østgaard, redaktør

ÅRSMØTE 2012 FASTSATT

Årsmøtet for Østenfjeldske Hurtigurtevenner (ØHRV) blir i år på nordgående seiling fra Trondheim lørdag 27. oktober kl. 1200 med M/S Polarlys med kurs for Bodø, hvor vi ankommer neste dag kl. 1215. Påmeldingsfrist 1. september. Vi har forhåndsbooket 50 lugarer. Pris i singellugar kr 2.385,- og i dobbellugar kr 1.598,- med full pensjon (lunch og middag lørdag og frokost og lunch søndag). Dette er priser som kun oppnås ved bestilling gjennom klubben, og kan ikke bestilles direkte fra rederiet. Bruk vedlagte påmledings-skjema eller send påmelding på mail til ØHRVs leder på: trond.ostgaard@bi.no innen 1. sept. Evt. tilslutningsreiser i forkant og/eller etterkant av årsmøteturen bestilles av den enkelte direkte hos rederiet til ordinære vilkår. Formelt årsmøte gjennomføres før ankomst Rørvik. Saker som ønskes behandlet i årsmøtet (vedtekts-endringer, forslag på æresmedlemer etc.) må være styret i hende senest 15. september. Årsmøte-dokumentene legges ut på klubbens hjemmeside (www.ohrv.net) en ukes tid i forkant av årsmøtet.

FORNYELSE AV MEDLEMSKAP

Det er tid for fornyelse av medlemskap i ØHRV. Denne gangen prøver vi en ny vri ved å ikke sende ut personlig faktura. De aller flese bruker nå nettbank el.l. og kan enkelt og greit bare overføre beløpet til klubbens konto. Det skal ikke benyttes kid-/fakturanummer ved innbetaling. Navn og adresse på betaleren fremkommer automatisk til oss på betalingsbilaget vi får fra banken for hver innbetaling, så dette er en trygg og grei metode for begge parter. Den sparer i tillegg klubben for mye arbeid, og noen kostnader, som ellers følger med ved personlig fakturering. Beløpet er uendret fra forrige år, dvs. Kr 150,- for personlig medlemskap og kr 75,- for hver tilleggsperson på samme postadresse (førstemann på en adresse betaler 150,- og resten av familien betaler 75,- pr person). Klubbens kontonummer er 0535 45 21050. Det benyttes ikke kid-/fakturanummer. Forfall: Gjerne snarest, men senest 15. august.

MS NORDLYS TILBAKE

Etter et langvarig verkstedopphold for reparasjon og oppgradering etter den tragiske brannen ombord 15. september i fjor, var MS Nordlys endelig tilbake i fart i slutten av mars. Natt til mandag 26. mars forlot hun Sunnmøre og satte kursen nordover. To døgn senere tok hun opp igjen ruten i Tromsø på sørgående. Lørdag 31. mars kunne hun omsider legge til kai i Bergen igjen, og ta imot nye passasjerer for sin første hele rundtur på over et halvt år. Søndag 1. april var Ketil i redaksjonen en av de som stod på kaien da Nordlys ankom Ålesund på nord. Mange skuelystne hadde tatt turen til Skansekaia denne dagen, så det er nok en del ålesundere som føler at de har fått et litt spesielt forhold til skipet etter de dramatiske dagene i september.

MS Nordlys seiler igjen!

Foto: Ketil Wigen De som tok turen ombord for å se “nye” Nordlys kan umulig ha blitt skuffet. Skipet fremstår nemlig nesten som nytt, og det i en alder av 18 år. Her er det absolutt ingen spor igjen etter ulykken, skipet formelig skinner både i eksteriør og interiør.

3

Ketil i redaksjonen var ikke bare på besøk denne dagen, men skulle også reise med Nordlys fra Ålesund til Harstad. På denne turen ble det blant annet tid til en prat med hotellsjef Finn Bexrud, som har tilbragt store deler av vinteren på Sunnmøre for å følge arbeidet ombord. Han var også ombord under brannen, og er en av de som vet mest om hva som er gjort for å få skipet seilingsklar igjen. Det mest synlige arbeidet som har vært gjort ombord er uten tvil utskifting av tepper i det meste av publikumsarealene. Totalt er det skiftet ca 3200 kvadratmeter tepper ombord. Baren midtskips på dekk 7 samt konferanserommene forut på dekk 4 er hovedsaklig de eneste fellesarealene ombord som ikke har fått nye tepper. Panoramasalongen, spisesalen, arkaden, baren på dekk 4 samt alle trappegangene har fåttt nye tepper. I hallen på dekk 4 har det blitt lagt svarte fliser istedet for teppe, noe som fremstår som meget vellykket. I tillegg er det lagt fliser på toppen av alle trappene fra dekk 4-7 i fremre trappegang.

Nye tepper om bord

Foto: Ketil Wigen De fleste møblene ombord er renset og ozonbehandlet, det gjelder blant annet i kafeteria, spisesal og arkade. I baren på dekk 4 er møblene trukket om. Alt av lys ombord er skiftet i henhold til nye og skjerpede miljøkrav med sparepærer. I byssa ble alt strippet inn til stålet, og 80 % av innholdet er skiftet ut. Lasterommet ble også strippet til stålet. Her er det også en del nytt, spesielt på babord side som lå under vann da skipet krenget ved kaia i Ålesund. Mannskaps-arealene på dekk 1 og 2 har også gjennomgått en del fornying, her var det jo både røyk- og vannskader. Den største delen av jobben har selvsagt blitt gjort i maskinrommet. Begge maskinene ble plukket ned og tatt på land, en jobb som alene tok tre uker. Så ble de møysommelig satt sammen igjen. I denne prosessen ble det byttet ut mange maskindeler, spesielt på styrbord motor hvor brannen startet. Eksteriørmessig har skroget blitt sandblåst, før det har fått ny maling fra dekk 4 og helt til bunnen. De øvre dekkene utvendig er grundig rengjort. Ventila-sjonsanlegget har blitt feiet og rengjort. Det elektriske anlegget har blitt gjennomgått og delvis fornyet. Siden skipet uansett måtte delvis strippes ombord, ble det i tillegg gjennomført 20-årsklassing samt en del andre oppgraderinger. Blant annet har skipet fått nytt høyttaleranlegg tilpaset nyeste krav. I likhet med søsterskipene Kong Harald og Richard With har også Nordlys fått ny og større butikk på

dekk 4, samt nytt trimrom på dekk 7. Totalt har det gått med ca 100 000 arbeidstimer for å få Nordlys seilingsklar igjen. Dette utgjør 160-170 arbeidere ombord i 4 måneder, av dette ca 60 elektrikere. Et imponerende stykke arbeid har blitt gjort, og skipet har nå blitt veldig flott på alle måter. Selv om enkelte småting enda ikke er helt perfekt, så er det bare en ting å si: Det var meget hyggelig å seile med MS Nordlys igjen, hun har vært savnet på kysten!

HURTIGRUTE-BIBLIOTEKET

Hurtigrutebiblioteket er en fast artikkelserie om aktuell litteratur om og omkring Hurtigruten. Send oss gjerne boktips (til redaksjonen). Første artikkel i denne serien stod i nr 1/2011. Dag Bakke Jr.: Livslinjen og eventyrreise - Historien om Hurtigruten. Ny bok, se egen sak i dette bladet. ISBN 978-827128-625-5 Berit Liland: Hurtigruten. Oppdatert fjerde- utgave, se egen sak i dette bladet. ISBN 978-82-997-206-63 Medlem Trond G. Johnsen på Sortland har sendt oss disse boktipsene: Reidar Stavseth: ”På nordnorsk kjøl”. Vesteraalens Dampskibsselskab gjennom 75 år. Utgitt av VDS Stokmarknes i 1956. Øyvind Sørensen har illustrert verket med vakre tegninger og vignetter. Stavseth gir en samlet beretning om selskapet og dets virksomhet på en utmerket måte, som plasserer denne boka blant de aller beste rederibøker. Boka er tidligere omtalt i ØHRV-nytt, men uten at forfatteren ble nevnt. Rolf Danielsen og Olav Vedeld: ”Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab 1857-1957”. Utgitt i Trondheim 1957. Også dette er en svært solid og informativ rederibok. På forsida av smussomslaget er det en vakker akvarell av m/s ”Ragnvald Jarl” og på baksida hjuldamperen ”Nidelven”, idet de to skipene møtes ved Munkholmen. Erling Welle-Strand (tekst og redaksjon): ”12 dager med Hurtigruten”. Bak utgivelsen av denne lille reisehandboka står fem hurtigruterederier i samarbeid med J.W.Eide A.s i Bergen 1953. Boka er en vakker liten kuriositet med spennende illustrasjoner i farger utført av Reidar Johan Berle. Dessuten finner vi gode fotografier i sort/hvitt, et polarsirkelsertifikat for utfylling og et norgeskart som vedlegg. Denne ”reiseføreren” eller oppslagsboka beskriver rund-turen ”i naturlige dagsetapper”. Det er verdt å jakte etter denne boka i landets antikvariater.

4

Svenn A. Nielsen: ”Kunsten om bord MS Finnmarken”. Denne vakre kunstboka er utgitt av OVDS asa i 2005 og beskriver i tekst og bilder den tallrike og imponerende kunsten om bord i dette skipet. Omslagsfotoet er ved Per Eide. Pris kun kr 150,- (kjøpt om bord på siste turen før skipet satte kursen mot ”down under”). ISBN 82-997137-0-6. Harald Harnang: ”Ofotens Dampskibsselskap 75 år 1912-1987”. Boka var en gave til samtlige aksjonærer og i et brev som fulgte boka het det: ”Han har skrevet en annerledes jubileumsbok, i-det oppramsinger og tørre statistikker ikke er dominerende, men forteller historien om dagliglivets episoder, og om kvinner og menn som bar byrdene og preget selskapet i opp- og nedgangstider, i krig og fred”. Boka er festlig illustrert av humoristen Karl-Gustav Gjertsen. ”Atelier Hurtigruten”. I januar 2007 drar billedkunstneren Christian-Ivar Hammerbeck og fotografen Mannfred Vollmer på rundreise med M/S ”Lofoten”. Dette fellesprosjektet resulterte i en nydelig bok med flotte akvareller og fotografier fra turen. Bak i boka en det en reisebeskrivelse ført i pennen av Norbert og Marianne Nienhaus. Tekst både på tysk og norsk. Klartext Verlag, Essen 2007. ISBN 978-3-89861-903-5. Sigurd Dyvik: ”Det Nordlandske Dampskibsselskap A/s 1927-1977”. Utgitt av DND i Bodø september 1977. Ei lita bok om et forholdsvis lite rederi som eide hurtigruteskipet D/S ”Skjerstad”. I jubileumsåret 1977 hadde rederiet tre moderne kystgodsruteskip og samme år viste rederiet interesse overfor Samferdsels-departementet for å komme tilbake i hurtigrute-farten. ISBN 82-90030-81-9.

POLITISK TILBAKEBLIKK ”NESTEN-FORLIS” PÅ STORTINGET

Mangeårig medlem Steinar Sæterdal i Narvik bidrar med denne artikkelen for de som er interessert i Hurtigrutens politiske historie. Her forteller han om hva som skjedde på Stortinget i 1990, da Hurtigruten var nær ved å forlise. Steinar var sentral i ledelsen i Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab AS på det aktuelle tidspunkt. Hurtigruten har helt siden starten i 1893 fått penger fra Staten for å opprettholde driften. Flere ganger opp gjennom historien er det blitt stilt spørsmålstegn ved om det var rett anvendelse av Statens penger. Den siste avgjørende kampen for Hurtigruten’s eksistens foregikk på slutten av 80-tallet med ”grand finale” i Stortinget den 13. juni 1990. Det vil føre for langt å ta med hele opptakten her, men utgangspunktet var kort som følger. I 1985 hadde de tre nordnorske fylkene fått utarbeidet en rapport om Hurtigruten’s fremtid (Asplan rapporten). Denne var negativ, det var bedre å bruke penger på andre samferdselstiltak enn Hurtigruten. Trafikken var for sterkt nedadgående og tilskuddet økte kraftig. I 1986 engasjerte Hurtigruten det samme

konsulentfirmaet, og laget sin egen rapport. Hurtigruteprosjektet 1986, som den ble kalt ble levert samferdselsministeren i 1987. Rederienes budskap var at det var mulig å snu den negative trenden, men da måtte en gå fra ”passasjerførende lasteskip” til ”lasteførende passasjerskip”. Rederiene mente en over tid kunne fornye flåten og redusere tilskuddet, ved å satse mer på turister. De fulgte opp sin egen strategi og på slutten av 80-tallet investerte rederiene mer enn 200 mill, dels mot departementets vilje. Pengene ble blant annet brukt til å bygge om skipene fra 1982; Midnatsol, Narvik og Vesterålen samt til renovering av de 8 gamle skipene slik at disse fikk oppgradert standard med blant annet lugarer med dusj og toalett. Den 4. april 1990 ble Stortingsmelding nr 39 ”Om transportstandarden langs kysten fra Bergen til Kirkenes” lagt frem av samferdselsminister Lars Gunnar Lie (KrF) og oversendt Stortinget til behandling. I 1990 hadde Hurtigruten et tilskudd på 208 mill. Regjeringen foreslo at Hurtigruten i årene 1991 – 1994 fikk redusert sitt tilskudd til 150 mill pr år, deretter ytterligere redusert til 64 mill pr år. 64 mill var i følge departementet, alternativ kostnaden for å erstatte Hurtigruten med andre transporttilbud. Det var ikke mulig å omstille Hurtigruten med et så raskt og dramatisk kutt som regjeringen foreslå. Syse regjeringen (H, SP og KrF) foreslo i realiteten å avvikle Hurtigruten. Dette forstod kysten og reaksjonene lot ikke vente på seg. Oppsummeringen av en omfattende politiske debatt, særlig i kyst og Nord-Norge kom i samferdelskomiteens innstilling til Stortinget 1. juni 1990. Her gikk selv ikke regjeringens egne partier for regjeringens forslag, men foreslo en moderert variant. Blant annet ble overgangsperioden forlenget fra 4 til 6 – 7 år. Videre ble departementet i forslaget bedt om å vurdere en del andre forhold. Forhold som kanskje kunne bidra til å øke rammen ytterligere. Selv om overgangsperioden ble foreslått forlenget, ble forslaget fra de borgerlige partiene likevel oppfattet som en form for avvikling fordi det innebar en betydelig reduksjon i tilskudd allerede fra 1991. En tilskuddreduksjon rederiene ikke hadde mulighet til å håndtere. Ap og SV la frem et alternativ forslag overfor Stortinget. Disse partiene mente det var riktig i en overgangsfase å bruke mer penger på Hurtigruten. Dermed kunne Hurtigruten få tid og mulighet til å utvikle kommersiell virksomhet i kombinasjon med flåtefornyelse. Det ble foreslått en samlet sum på 1875 i perioden frem til 2001, ca 800 mill mer enn det som lå i regjeringens forslag og med nedtrapping av tilskuddet først mot slutten av perioden. I AP/SV sitt forslag ble det forutsatt at Hurtigruten skulle klare seg uten offentlig støtte etter 2001. Det ble også forutsatt at tilskuddsrammen skulle inkluderte fornyelse av de daværende 8 gamle skipene. FrP foreslo å gå hardere til verks og støttet verken regjeringen eller Ap/SV sitt forslag. De foreslo 150 mill i 3 år, deretter foreslo de å avvikle støtten til Hurtigruten helt. Samferdselskomiteens innstilling til Stortinget inneholdt dermed 3 forskjellige forslag til vedtak og ingen av disse hadde flertall. Dermed var

5

utfallet i Stortinget helt åpent. Skjebnen til Hurtigruten lå bokstavelig talt i Stortinget sine hender! Debatten i Stortinget startet den 13. juni 1990 kl 10:50. Det ble avsatt 3 timer og 35 minutter til behandlingen av saken. Det skulle komme til å bli langt mer, og den nervepirrende forestillingen varte i hele 6 timer og 10 minutter før Hurtigruten sin skjebne ble avklart. Diskusjonen gikk i hovedsak mellom AP/SV og regjerings-partiene (H, SP og KrF). Regjeringspartiene kjørte hardt på to konkrete forhold i AP og SV sitt forslag. For det første var det forutsatt av AP og SV at samtlige 8 gamle skip skulle fornyes innen 2001, noe de borgerlige partiene mente var urealistisk. Det andre var AP/SV’s forlag ikke gav mulighet for fortsatt tilskudd etter 2001, noe de mente var alt for tidlig å slå fast og at det var uheldig å binde opp fremtidige Storting 11 år frem i tid. Nesten 3 timer ut i debatten gikk Kjell Opseth AP på Stortingets talerstol og endret AP og SV sitt forslag overfor Stortinget. Istedenfor å forutsette at samtlige 8 gamle skip skulle fornyes, ble forslaget endret til ”nødvendig fornyelse”. Med dette var et viktig ankepunkt til AP/SV’s forslag borte. Det siste ankepunktet fra de borgelige, var at AP/SV sitt forslag ikke åpnet for tilskudd etter 2001. Rett etter pausen i debatten som varte fra kl 15 til kl 18 ba Erik Solheim fra SV presidenten om ordet utenfor tur. Han la da frem nok en endring i AP / SV sitt forslag, siste avsnitt i vedtaket ble justert slik at det ble åpnet opp for å gi tilskudd også etter 2001. Dermed var to av de viktigste ankepunktene justert i tråd med kritikken fra borgerlig side. Begge de viktigste ankepunktene som var fremkommet i debatten var nå borte. Spenningen steg, hvordan kom dette til å bli håndtert av de borgerlige? Ap og SV trengte kun 2 utbrytere fra borgelig side for å få flertall for sitt forslag. Like etter at Erik Solheim hadde levert sitt endringsforslag gikk Dag Jostein Fjærvoll KrF på Stortingets talerstol. Han konkluderte imidlertid ikke i sitt innlegg fordi taletiden hans ble for kort, men han bemerket som en kommentar til de to endringsforslagene, ”etter dette har nok saken for enkelte fått en ny vending”. Med det økte spenningen i salen vesentlig. Ville Dag Jostein Fjærvoll Krf fra Stokmarknes i Nordland, Hurtigrutens fødested gå i mot samferdselsministeren fra sitt eget parti, og stemme for å berge Hurtigruten? Han hadde åpenbart en utfordring som politiker, ingen unte han. Det er tøft å gå imot egen regjering, enda tøffere å gå imot en samferdselsminister fra eget parti i en samferdselssak. Etter flere talere med innlegg for og imot, kom endelig Fjærvoll opp igjen på Stortingets talerstol. Det var flere enn meg som begynte å ane håp. Det gikk et gisp gjennom salen da Fjærvoll på slutten av sitt innlegg brøt med egen samferdselsminister og sa han kom til å stemme for AP og SV sitt korrigerte forslag. Da manglet det bare en utbryter til fra borgerlig side for å berge Hurtigruten.

Så, etter noen nervepirrende minutter og flere ”intetsigende” innlegg fra ulike politikere entret Peter Angelsen, SP fra Lofoten talerstolen. Av hensyn til hans velgere, kysten og Nordland kom han til å stemme for AP/SV sitt korrigerte forslag – var hans budskap. Dermed var det flertall for å berge Hurtigruten i Stortinget. Ap/SV hadde fått de to utbryterne de trengte for å få flertall for sitt forslag. Men, dramatikken var likevel ikke over. Det forelå noen håndskrevne endringsforslag på presidentens bord. Da Kjell Opseth like etter at Angelsen hadde gitt uttrykk for at han kom til å stemme med AP/SV sitt forslag, la det skriftlige oppdaterte forslaget på bordet til Presidenten uttrykte presidenten seg slik; ”presidenten må vurdere hvordan en skal komme ut av noe som presidenten vil karakterisere som en i beste fall usedvanlig situasjon”. Det var slett ikke vanlig kost at forslag til vedtak ble endret i plenum i Stortinget. Dermed startet debatten på nytt, nå en formal debatt om det var forsvarlig og Stortinget verdig å behandle en sak med håndskrevne endringsforslag fremsatt i plenum, slik det nå ble lagt opp til. De parlamentariske lederne fra de respektive parti tok over debatten. Carl I Hagen ledet an i debatten. Han mente behandlings-formen ikke var Stortinget verdig, men aksepterte Gro Harlem Brundtland sin kommentar om at det var fullt lovlig og i tråd med Stortingets retningslinjer. Hvorfor skulle en ellers ha debatt i Stortinget, om det ikke var mulig å endre et forslag var Gro Harlem Brundtlands retoriske poeng. Diskusjonen ente opp med at de borgerlige fremmet et forslag om utsette saken og sende den tilbake til komiteen, slik at Stortinget kunne få seg forelagt en oppdatert komiteeinnstilling i høstsesjonen. Det var onsdag kveld og allerede fredag tok Stortinget sommerferie. Dermed mente en at det ble for kort tid til at saken kom opp før Stortinget tok ferie. Gro Harlem Brundtland mente at en utsettelse av saken til høstsesjonen var et forsøk på å kneble Stortingets vilje. Hun forlangte at samferdselskomiteen behandlet saken umiddelbart og at Stortinget voterte over saken på nytt allerede fredag den 15.juni, og ikke til høsten som antydet av de borgerlige. Hvis ikke det ble akseptert ville AP/SV forlange at sesjonen ble forlenget med en uke. Kortere sommerferie ville ingen ha. Fredag 15. juni ble saken behandlet på nytt i Stortinget. Det etter at samferdselskomiteen i ekspressfart hadde lagt frem en revidert innstilling. Til den 15. juni hadde de borgerlige partiene fristilt sine representanter fra Nord-Norge og Hurtigruten var berget, ikke minst takket være AP, SV og Dag Jostein Fjærvoll fra KrF/Stokmarknes og Peter Angelsen fra SP/Lofoten!

6

VELKOMMEN HJEM, FINNMARKEN!

Ketil Wigen i Redaksjonen bidrar med denne opp-dateringen. Se også sak om skipet på side 17. Etter 18 måneder på utenlandsoppdrag i Australia, kom MS Finnmarken endelig hjem til Norge og Bergen. 24. januar rundt kl 13 la hun til kai ved Bergens Mekaniske Verksted på Laksevåg, etter 36 dagers seilas fra Singapore. Etter avsluttet tjeneste i Australia 30. oktober seilte Finnmarken til Singapore for dokking og tiårsklassing. I tillegg ble hun malt opp igjen i de vanlige hurtigrutefargene. 19. desember forlot skipet Singapore og startet den lange seilasen hjem til Norge. De eneste stoppene på hjemturen var korte anløp i Cape Town, utenfor Durban og på Las Palmas for å Bunkre. PÅ BMV i Bergen ble det blant annet skiftet en del tepper ombord, samt at skipet fikk ombord igjen en del møbler som ble tatt i land før avreise til Australia. De fleste av disse møblene har vært lagret på Rødbrygga på Stokmarknes. De ble sendt puljevis sørover til Bergen med de andre hurtig-ruteskipene i perioden november 2011 til januar 2012. Her ble de sendt til rensing før de ble montert ombord igjen. Etter en hektisk innspurt fikk MS Finnmarken sitt etterlengtede comeback på kysten. Om kvelden 16. februar, en drøy time etter ruteplanen, la hun igjen fra kai i Bergen med kurs nordover langs riksvei nr 1. Dagen etter kom skipet til Ålesund. Her ble hun tatt imot av livlige toner fra musikk-laget Brage, samt mange skuelystne Hurtigrute-entusiaster i alle aldre. Vel ombord fikk vi servert et uformelt foredrag om Hurtigrutens historie av skipets tidligere kaptein Sten Magne Engen. Han var med skipet fra Bergen til Tromsø for å snakke om Hurtigruten i de største havnene underveis. I Babettes cafe på dekk 7 ble det servert kake for å feire skipets comeback på kysten.

Jan Arild Hagen i Ålesund er mer enn klar for å ta trossene til

Finnmarken for første gang på over to år Foto: Ketil Wigen

Av forandringer ombord er det verdt å nevne at det er skiftet en del tepper. Blant annet har trappegangene fått tepper med lysere farger enn de som var der før. Den største forandringen ombord er at frisørsalongen på dekk 8 er borte. Det ledige rommet har blitt brukt til å utvide trimrommet, slik at dette nå har blitt mye større. Det kan også nevnes at Finnmarken seilte uten biler og annen last ombord på comebackturen.

Dette fordi lastedekk/bildekk ikke var ferdig ryddet og klargjort etter utleieperioden. Hotellsjef Per Øyvind Dahl var med skipet på oppdraget i Australia. Han var ikke med skipet på seilasen hjemover, men fikk æren av å være ombord på comeback-turen. Når Finnmarken kom sørover til Møre etter første rundtur, var Ketil i redaksjonen på plass i Kristiansund for å være med skipet tilbake til Ålesund. I løpet av kvelden ble det tid til en liten prat med hotellsjefen. Han forteller at det har vært en artig erfaring å være med hurtigruten på nye eventyr langt hjemmefra. Men han innrømmer samtidig at det er godt å endelig være hjemme igjen. Han sier videre at det har vært stor interresse langs hele kysten for Finnmarkens comeback. Mange har gitt uttrykk for at de har savnet skipet, og gleden har derfor vært stor for mange når hun nå endelig er tilbake. De hadde godt belegg med passasjerer på første turen, men helt fullt var det ikke.

MS Finnmarken på vei inn til Kristansund 26. feb 2012

Foto: Ketil Wigen  

FERSKE OBSERVASJONER AV TIDLIERE

HURTIGRUTESKIP I ØHRV-nytt nr 2/2011 hadde vi en artikkel angående ferske observasjoner av tidligere hurtigruteskip. Der var det blant annet en observasjon av Sjøkurs, x-Ragnvald Jarl, i Hamburg i mai ifjor. Ketil i redaksjonen var også i Hamburg denne dagen, på tur med Queen Mary 2 fra Oslo til Southampton, og bidrar med tekst og bilder i denne saken. Under dette oppholdet ble det også tid til en liten tur ombord i Sjøkurs.

7

Denne dagen var det altså havnebursdag med stor feiring og nydelig vårvær. Om ettermiddagen var det flott skipsparade fra Hamburg og ut elven Elbe mot åpent hav.

 M/S Sjøkurs i Hamburg

Foto: Ketil Wigen Hurtigrutens explorerskip Fram var også i Hamburg denne dagen, og var blant de første skipene som forlot havnen. Queen Mary 2 og Sjøkurs var blant de siste skipene som forlot Hamburg. Det morsomme i den anledning var at Sjøkurs seilte forbi Queen Mary 2 litt utpå kvelden. Den store dronningen hadde nemlig god tid på vei mot Southampton, og seilte derfor ganske sakte. Etter et par timers sakte seilas på Elbe kom Sjøkurs susende forbi Atlanterhavets dronning. Dette ble selvsagt foreviget av en lettere sjokkskadd passasjer på dekk 11 på Queen Mary 2. Et artig og spesielt syn var det iallefall.

 M/S Sjøkurs passerer Queen Mary 2 i vakker kveldsstemning

Foto: Ketil Wigen

HURTIGRUTEHISTORIE I RIKSARKIVET

I Riksarkivets nettutstilling om Richard With, som startet opp Hurtigruten i 1893, kan du lese mer om Vesteraalens Dampskibsselskab og Hurtigrutens historie (www.arkivverketet.no). Arkivet etter Vesteraalens Dampskibsselskab har stor identitetsverdi for mange mennesker og representerer en viktig symbolverdi for kyst-befolkningen generelt og for befolkningen i Nord-Norge spesielt. Vesteraalske Dampskibsselskab var i mange år den største bedriften i Nord-Norge og ga arbeid til mange. Arkivet inneholder derfor også dokumentasjon om et stort antall mennesker gjennom en periode på over 100 år. - VDS-arkivet er trolig det eneste rederiarkivet av denne type som kommer til å bli bevart for etter-

tiden. Dette omfattende arkivet har meget stor betydning for alt fremtidig forskningsarbeid knyttet til norsk kystrutefart, nordnorsk lokalfart og for fartøyverninteressene i Norge, sier Vidar Øverland, seniorrådgiver i Riksarkivet på arkiv-verkets hjemmeside.

SPYPOSESAFARI MED HURTIGRUTA

RUNDT STAD Medlem Harald Solbakken i Stavanger har tipset oss om dette blogginnlegget av Jone Laugaland, som gjengis etter avtale med bloggeren. Forventningsfulle tyskarar og japanarar summa rundt på hurtigruteskipet ”Nordstjernen” i Bergen om kvelden. Turisthytte-stemning. Mange såg ut som om dei var rusta til ein ekspedisjon ut i vill-marka. Japanarane var søkklasta med fotoutstyr. Neste dag var det ein medtatt gjeng som pusta ut mellom spyposar og krabbemat som ennå ikkje var spylt på sjøen. Turistane hadde opplevd eit ublidt Stadt-hav. Kuling og opptil ti meter høge bølger. Og koss trur du det gjekk med bloggaren som var påspandert ein tur med det 56 år gamle hurtig-ruteskipet av kona. ”Nordstjernen” skal tas ut av rute i løpet av mars. Det skal du få vita dersom du tek deg tid til å lesa vidare. Vêret er vilt og vått i november og desember. Når du kjem utpå vinteren roar det seg. Då blir det kaldt og fint. Vindane er vekke. Slik var det eg tenkte då eg bestilte tur med den gamle hurtigruta frå Bergen til Molde laurdag 18. februar. Ein fin og minnerik tur, ville det nok bli. Heile mitt liv har eg drøymt om å reisa med ei hurtigruta. Men planen har aldri blitt realisert. Og draumen var ikkje å reisa med eit av dei svære nymotens cruiseskipa som blir kalla hurtigruter i dag. Mi store interesse for hurtigruta blei vekt i 1956. Året då far min reiste til Nord-Norge med hurtigruteskipet “Sanct Svithun” av Stavanger. Same året bygde Det Bergenske Dampskibsselskab “Nordstjernen” i Tyskland. Rederiet overtok skipet 24. februar 1956. Skipet hadde tilbakelagt ein distanse tilsvarande 150 ganger rundt Ekvator alt i 2006. Bergenske hadde fire hurtigruteskip i etterkrigsåra: “Midnatsol”, “Nordlys”, “Polarlys” og “Nordstjernen”. I 1979 selde bergensarane heile stasen til Troms Fylkes Dampskibsselskap. Frå 2006 er det eit hurtigruterederi med det fantasifulle navnet Hurtigruten. Som student i Bergen frå 1970 til 1975, drista eg meg ut på mannskapskontoret til Bergenske på Bradbenken og spurte etter sommarhyre på eit hurtigruteskip. Svaret der var klart: På hurtigrutene var det nordlendingar som jobba. Dei løyste kvarandre av i Nord-Norge. Sjansane for å få hyre i Bergen var omtrent ikkje eksisterande. Det blei med dette forsøket. Åra har seilt av garde. Men mange ganger såg eg hurtigrutene komma og gå i Bergen. Ei kom inn på Vågen i Bergen frå nord, fullasta med turistar. Ei av dei andre låg alt på Festningskaien, klar til å gå same kveld. På den tida var ruteplanen så pass rommeleg at det var plass for ein frikveld i Bergen før det var klart for

8

ny tur nordover. I dag kjem hurtigruta til Bergen ved halv tre-tida på dagen og går nordover klokka halv elleve same kveld. Andre tider nå til dags. Den faste liggeplassen er også flytta. I dag har hurtigruta terminal ved Nøstet, omtrent der Askøyferja kom og gjekk i gamle dagar. Ein kraftig, nordlandsk matros sto klar med ei sprayflaska ved landgangen då me gjekk ombord. Her skulle passasjer-hendene reingjerast. Hurtigruten gjer alt dei kan for å unngå mageinfeksjonar og denslags elende blant reiseglade rundreise-passasjerar. “Nordstjernen” svara til mine forventningar. Gammaldags båt med smilande folk som ynskte velkommen. Triveleg frå fyrste minutt. Lugar 357 blei min. Her var det utsikt til sjøs gjennom ein rund ventil, dusj og toalett. Reisekamerat Erik Hillestad frå Bergen (utflytta tastagutt) og eg sat og studerte alle lysa frå Bergen då “Nordstjernen” sette kursen nordover. Vågen, Sandviken, Handelshøyskolen, Eidsvåg-neset og til slutt Nordhordlandsbrua. Etter ein god halv time var det berre å gå til køys. Ein jamn, trygg dur fylte den gamle hurtigruta. Eg sov godt og var ikkje på beina før “Nordstjernen” var fast fortøyd i Måløy ved 7.30-tida. - Her blir det bare et kort opphold før skipet fortsetter, blei det forkynt over høgtalaren. Men ganske kjapt etterpå kom det kontrabeskjed: Avgangen var flytta til klokka ni. Eg lurte på om det var tekniske problem om bord medan eg gassa meg med opptil fleire speilegg med bacon til frokost der stemninga var upåklageleg. Etter avgang klokka ni kom forklaringa. Dei ansvarlege på “Nordstjernen” ville at passasjerane skulle få ein fredeleg frokost før båten skulle slingra seg ut på Stadthavet. Folk blei råda til å finna seg ein god sitteplass for dei neste to timane. Ingen dum ide å gå på lugaren og sova seg rundt Stadt. Eg tok ikkje sjansen på å bli vitne at kvalme og sjøsjuka skulle breia seg i kafeteria, restaurant og salongar. Til køys i lugaren venta eg på at Stadthavet skulle komma rullande. Og det gjorde det. “Nordstjernen” rulla fint i dei svære bølgene som var lange og opptil 10 meter høge. Dei kom sidevis inn. Det var ingen dramatikk. Motoren dunka jamt og trutt. Hurtigruteveteranen var ein god sjøbåt. Etter to timar på køya, kikka eg ut ventilen. Ikkje land å sjå som kunne gi ly for bølgene som kom rullande inn. Men tålmodet begynte å ta slutt. Begynte å lesa nyheter på mobilen. Tabben var eit faktum. Eg blei kvalmen. Trur du ikkje at eg, som har gått fire gonger rundt Stadt med eigen båt, måtte nytta meg av spypose-samlinga på lugaren. Men eg kjempa meg gjennom. Då eg såg “Nordstjernen” var i ferd med å gå inn i smulare vatn, fekk eg kleda på i ein fart og gjekk opp til kafeteriaen. Der var stemninga stadig låg. Ein god del passasjerar låg i stolane rundt om og såg ut til å ha det vondt. Spyposane, brukte og ubrukte låg strødde rundt omkring. Var det dette utlendingane hadde drøymt om då dei reiste av garde frå Tyskland og Japan for å vera med på verdens meste omtalta sjøreise? Besetninga om bord var raske med å rydda opp med ein gong sjøgangen gav seg. I løpet av ein times tid etterpå var det omtrent klart for lunsj om bord. Men plutseleg kom det ein rask omgang med store sjøar igjen. “Nordstjernen” gjorde eit par skikkelege overhalingar og dermed velta ein mengde stolar i restauranten. Litt dekketøy gjekk også i dørken og blei knust.

Men då “Nordstjernen” la til kai i Ålesund, to timar forsinka, sat passasjerane og åt lunsj. Dei hadde teke seg raskt igjen og matlysten var på plass. Opphaldet i jugendbyen blei kraftig amputert. Alle utflukter blei avlyst. Det blei berre tid til ein rask gåtur gjennom den snødekte og forblåste byen. I Brosundet, der lystbåtane ligg i lag på lag på sommarstid, var det fullt av sjarkar. Mange frå Rogaland. - Klokka er tre, me er klar for siste etappe på avskjedstur med “Nordstjernen”, sa eg kjekt ved kafebordet. - Å nei du. Så enkelt er det ikkje. Først om ein halvtime er lasta ombord, sa den lokale hurtigrute-eksperten ved nabobordet. Den gamle hurtigruta blei forsinka på grunn lastemengden. Ikkje ein dønning blei registrert på fjorden innover til Rosenes by. Men Hustadvika venta til natta for turistane som skulle vidare til Nord-Norge. Salget av sjøsjuke-tablettar gjekk strykande i kafeteriaen. Kulingane sto i februarkø på Midt-Norge-kysten. Me gjekk i land i Molde. Der var det snø og kaldt. Her var det bare å finna seg ei passeleg varmestove der det var råd å slå i hel tida til sørgåande hurtigrute kom. “Kong Harald” var inne i god tid før avgang, fullasta med blide, tyske turistar. Her var det danskebåt-stemning. Aust-europeiske musikarar og dansegolv i baren. Barkeeperen advarte mot sjøgang rundt Stadt. Eg sovna som ein stein i lugar 341. Då eg vakna, hadde “Kong Harald” klappa til kai i Florø. Men det er ein heilt annan historie.

VURDERER HJEMKJØP AV MS KONG OLAV

Kilde: Vesterålen Online (www.vol.no) Det legges planer for å berge enda en av kystens gamle travere; det tidligere hurtigruteskipet ”Kong Olav”. – Båten ligger der som en tidskapsel. Dette er en unik mulighet, sier entusiast Jan Olav Storli til VOL. Den trønderske sjømannen Jan Olav Storli har seilt på utenlandske cruiseskip i mange år. Han har også vært bosatt og arbeidet i Thailand, og kom gjennom dette arbeidet i kontakt med eieren av gode gamle ”Kong Olav”, som i sin tid seilte for Stavangerske Dampskipsselskap. Skuta gikk ut av hurtigrutefart 29. juni 1997, og har siden den gang vært eid av et Thailandsk hotellselskap. Båten har vært gjennom lettere ombygning for å takle tropeforhold, men fortsatt er det aller meste av norsk hurtigrutekultur bevart. - Jeg fikk komme om bord en tur i 2007 for å se på, og fotografere båten. Det var helt utrolig å oppleve hvor intakt alt var. I resepsjonen lå papirer som tilhørte hurtigrutetrafikken, i restaurangen lå aviser og ukeblader fra 1997, og på maskinskjeflugaren lå det enda rester etter gammelt norsk sjokoladepapir. Det var som å komme om bord samme dag som den gikk ut av trafikk, båten er en tidskapsel, sier Storli. Han har lenge båret på drømmen om å få båten hjem til Norge. Men det er først den siste måneden ting har begynt å få luft under vingene. - Jeg har nå kommet i seriøs dialog med eieren om mulighetene for et salg. De er nok i ferd med å innse at planene de hadde for båten neppe blir realisert, samtidig

9

som det er klart for alle at den ikke kan ligge for anker særlig mye lengre uten at noe skjer. Litt av forklaringen på at salg kan være aktuelt er ifølge Storli den thailandske kulturen rundt kongefamilie. - At båten bærer den norske kongens navn er eieren meget klar over, og nettopp det er grunnen til at de kan vurdere et salg for bevaring i Norge. Eierne skjønner veldig godt vår motivasjon for å ta vare på båten, sier Storli. Hans egen historie om hurtigruteskipet er at han fikk sin første sjømannserfaring om bord gjennom skoleutplassering på 80-tallet, og at han i bunn og grunn rett og slett synes det er en vakker båt som det ville være for ille å ikke ta vare på. - Men hvordan står det så til med Kongen? - Den er i overraskende god stand, men det er en del som må gjøres. Livbåtene og en del treverk har råtnet opp under de tropiske forholde. I tillegg er det et par mindre lekkasjer og annet arbeid. Men bortsett fra det, så er fartøyet i god stand. Problemet kan ligge på det tekniske, i maskin, røranlegg, tanker osv. Det har vi ikke fått inspisert, og maskinen har ikke vært i gang på fem år, så der kan det være overraskelser. Men generelt er båten i en veldig god forfatning. Jan Olav Storlis visjon for skuta hvis det lykkes gode krefter å bringe den hjem, er at den får gjøre tjeneste som levende museum i form av restaurant/ hotellskip i en av byene den har tilhørighet til. - Her kan jo både Bergen, Stavanger, Trondheim eller sågar Oslo være aktuelle steder, mener Storli, som selvsagt selv har sterkest følelser for at det blir krefter i Trondheim som drar prosjektet i land. - Men det viktigste er uansett at vi får tatt vare på båten. Så nå trenger vi seriøse og gode investorer som deler vår visjon for Kong Olav. Det er nå vi har en seriøs mulighet for å få dette til. For det haster, ettersom eieren har innsett at det blir ikke noe av deres prosjekt med båten. Så om det nå ikke blir noe av vårt prosjekt, så er skraping et helt reelt alternativ. Så tiden holder på å renne ut, sier frykter Storli. Han har hatt samtaler med potensielle investorer, men sier det ennå er for tidlig å si noe om hvordan arbeidet med å finansiere prosjektet går. - Det jobbes nå med å sette sammen et inspeksjonsteam som skal reise nedover og inspisere skipet, og forhandle om endelig salgspris, sier Storli.

BOKNYTT – ”LILAND 4.0”

Forlaget 67N i Bodø (www.67n.no) har sendt oss et eksemplar av nyeste versjon av Berit Lilands velkjente reisehåndbok for Hurtigruten, som bl.a. har vært fast gave i vår kjentmanns-konkurranse/quis her i bladet i lenger tid. Det er fjerdeutgaven som nå foreligger. Innholdet er revidert slik at alle faktaopplysninger m.m. er oppdatert helt frem til trykkingen, samt at boken nå har fått et innholdsregister. Debutboken kom ut høsten 2007 og ble raskt ut-solgt, og har så langt solgt i over 20.000 eksem-plarer på tre språk (norsk, engelsk og tysk).

Boken var NRK-redaksjonens hovedreferanse under TV-ferden ”Hurtigruten minutt for minutt” i fjor. Berit Liland er opprinnelig telegrafist i handels-flåten, og har frem til pensjonsalderen jobbet i norske rederier og i Sjøfartsdirektoratet. Boken, som er på solide 394 sider, er tilgjengelig gjennom norske bokhandlere, nettbokhandlere og direkte fra forlaget. ISBN 978- 82-997-206-63, pris kr 398,-.

Forsideomslaget

GOD FINANSIERING PÅ PLASS FOR HURTIGRUTEN Hurtigruten ASA skriver i en pressemelding 8. mars i år at restrukturering av gjelden nå er gjennom-ført. I går ble det signert en låneavtale på 2,6 milliarder kroner med et banksyndikat bestående av åtte norske og utenlandske banker. Seks av disse var også med i Hurtigrutens tidligere banksyndikat. Lånet ble overtegnet med 23%. Lånet skal nedbetales med 260 millioner kroner pr år og har en løpetid på fem år med en margin på 350 basispunkter (3,5%). I går ble også prosessen med et nytt, usikret obligasjonslån på 500 millioner kroner gjennomført. Lånet har en løpetid på fem år og én måned og en margin på 700 basispunkter (7,0%). Dette betyr at hele Hurtigrutens eksisterende bankgjeld på ca tre milliarder kroner vil bli refinansiert. Restruktureringen av Hurtigruten som ble startet våren 2008 er dermed fullført ved gjennomføringen av denne refinansieringen. - Jeg er godt fornøyd med at det var mulig å få gjennomført en vellykket refinansiering av gjelden på tross av den finansielle uro Europa opplever i dag. Dette viser at finansmarkedet har tillit til Hurtigruten og at de ser potensialet i hurtigruteproduktet. Nå er omstillingsarbeidet sluttført, og vi kan konsentrere oss fullt og helt om å utvikle driften videre, sier administrerende direktør Olav Fjell. HURTIGRUTEN ASA er et børsnotert konsern basert i Norge, med samlet årlig omsetning på rundt 3,9 milliarder kroner og cirka 1 400 faste ansatte.

10

OLAV FJELL MØNSTRER AV

Hurtigruten ASA meldte i en pressemelding den 30. april i år at administrerende direktør Olav Fjell har sagt opp sin stilling i selskapet. «Jeg har fått oppleve en særdeles spennende og givende periode i Hurtigrutens historie, og synes det er naturlig å overlate stafettpinnen til neste-mann når omstillingen og refinansieringen nå er gjennomført», sier Olav Fjell i en kommentar. Olav Fjell har en oppsigelsestid på 6 måneder og dato for fratreden vil avtales med styret.

DANIEL SKJELDAM MØNSTRER PÅ

Hurtigruten ASA meldte i en pressemelding 31. mai i år at Daniel Skjeldam er tilsatt som ny konsern-sjef i Hurtigruten ASA. Han kommer fra stillingen som kommersiell direktør i flyselskapet Norwegian der han har vært ansatt siden 2002. Skjeldam er 36 år og utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i 2001. Han er bosatt i Oslo og vil være ukependler til kontoret i Narvik. - Vi er meget godt fornøyd med å ha fått en kapasitet som Daniel Skjeldam til å lede Hurtigruten, sier styreleder Trygve Hegnar. - Skjeldam har vært en sentral person i utviklingen av flyselskapet Norwegian, og bringer med seg meget relevant erfaring til Hurtigruten. - Jeg ser frem til å være med på å videreutvikle Hurtigruten, som allerede er en ledende aktør i norsk reiseliv. Jeg kjenner selskapet fra min tidligere virksomhet og gleder meg til å bli bedre kjent både med produktet og menneskene, sier Skjeldal i en kommentar. Skjeldam tiltrer stillingen senest 1. oktober 2012. Olav Fjell vil stå i stillingen frem til Skjeldam tar over.

PETTER STORDALEN NY I HR-STYRET

Hurtigruten ASA meldte i en pressemelding den 19. april i år at Bedriftsforsamlingen i Hurtigruten ASA i sitt møte torsdag 19. april 2012 har valgt Petter Stordalen som nytt styremedlem i Hurtigruten ASA. Han erstatter Per Heidenreich som har meddelt valgkomiteen at han ikke ønsker gjenvalg. Stordalen har en eierandel på 5% av aksjene i Hurtigruten ASA gjennom selskapet Home Capital. Styret i Hurtigruten ASA består av: - Trygve Hegnar, Styreleder, gjenvalg - Berit Kjøll, Styremedlem, gjenvalg - Helene Jebsen Anker, Styremedlem, ikke på valg - Mai Elmar, Styremedlem, ikke på valg

- Arve Giske, Styremedlem, ikke på valg - Petter Stordalen, Styremedlem, ny - Per Helge Isaksen, Styremedlem valgt av de Ansatte, gjenvalg - Tone Mohn-Haukland, Styremedlem valgt av de ansatte, gjenvalg.

NY BOK OM HURTIGRUTEN

Æresmedlem og tidligere nestleder og kasserer Per Lillehagen bidrar med tekst og bilde i denne artikkelen. Regner med at de fleste ØHRV medlemmene kjenner til bøkene om Hurtigruten, skrevet av Dag Bakka jr. Bakka har kommet ut med en ny bok med tittelen:

Livslinjen og eventyrreise Historien om Hurtigruten

Boken er kommet ut på Bodoni Forlag og har ISBN nr.: 978-827128-625-5 www.bodoni.no Boken omhandler historien om den tidligste rutefarten på Nord-Norge, om utviklingen av samfunn og samferdsel, om skip og hendelser og om den spennende utviklingen fra stamrute til opplevelsesreise. De fleste bildene i boken er produsert av medlem Helge Sunde og tegningene i boken er utført av Sverre Mo. En hver hurtigrute-entusiast bør ha denne fine boken om Hurtigruten i bokhyllen.

Omslagsbilde - forside

JUBILEUMSKATALOGEN I HYLLENE

I en pressemelding datert 18. april i år skriver Hurtigruten ASA at det i 2013 er 120 år siden DS Vesteraalen la ut fra Trondheim for første gang som en del av Hurtigruten. 120 år etter er konseptet og naturen den samme, opplevelsene er imidlertid enda sterkere. Søndag 2. juli 1893 klokken 08.30 la DS Vesteraalen ut fra kai ved Brattøra i Trondheim. Kursen ble satt for Hammerfest, og 67 timer senere, 5. juli klokken 03.30, la de til kai - 30 minutter før annonsert rutetid.

11

Grunnlegger Richard With var nytenkende og kombinerte allerede fra første tur kystruten for lokalpassasjerer og gods med internasjonal turisme. Han trykte markedsmateriell og solgte norske naturopplevelser til verden. Det gjør Hurtigruten fortsatt. Neste års katalog er full av Verdens vakreste sjøreise – uansett når på året man vil reise. Hurtigrutens reiseopplevelser langs norskekysten er lagt opp etter sesongene. Sommeren er fortsatt klassikeren, men har de siste årene fått betydelig konkurranse fra aktive vinter-opplevelser gjennom programmet «Hunting the light». Vårprogrammet «Arktisk oppvåkning» er nettopp lansert og bare på Hurtigruten kan man oppleve tre årstider langs verdens vakreste kyst på bare få dager. Mens det er sommer i Bergen kan vinteren fortsatt ha grep om Finnmark, i mellom ligger Lofoten og nyter vårsolen. Samtidig mener mange høsten er den vakreste tiden, fargesprakende i drakten og klar i luften. Lengst nord ligger melisdrysset allerede på fjelltoppene. - Hurtigruten ønsker å være den beste måten å oppleve Norge på. Gjennom vår snart 120 års tjeneste langs kysten kjenner vi farvannet, og de 34 stedene som anløpes. Vi har jobbet mye med våren og fantastiske opplevelser venter gjestene som velger å reise med oss i denne perioden, sier salgsdirektør for Norden Kari Uglem. 2013 blir også det første året hvor et nytt musikk og kulturkonsept kjøres på alle 11 skip i ruten. Artister med lokal tilhørighet vil komme om bord og tilby gjestene unike kulturopplevelser i utvalgte havner. For Hurtigruten som kulturbærer er det viktig å bidra til utvikling også innenfor kulturlivet, og samarbeidet med institusjoner i anløpene er sentralt. Hurtigruteopplevelsen krever på ingen måte at man har en uke til rådighet. Man bestemmer selv hvor lenge man vil være om bord. Hurtigrute-skipene går hver eneste dag hele året. Benytt gjerne Hurtigruten for en helgetur med familien eller alene. Hurtigrutefølelsen og opplevelsene kommer idet skipet legger fra kai. Priseksempler 2013 (inkl. 25% tidlig-rabatt): Vår 15.03.-14.04. fra Kirkenes til Bergen, fra 8.309,- per person (inkl. fullspensjon) Sommer 01.06.-14.09. fra Kirkenes til Bergen, fra 10.495,- per person (inkl. fullpensjon) Høst 15.09.-31.10. Fra Kirkenes til Bergen, fra 8.309,- per person (inkl. fullpensjon) Vinter 01.01.-14.03./01.11.-31.12. Fra Kirkenes til Bergen, fra 7.337 (inkl. fullpensjon).

OPPDATERING OM TIDLIGERE

M/S HARALD JARL

Hurtigruteskipet M/S Harald Jarl (1960) har seilt verden rundt som cruiseskip under navnet Andrea etter sin tid på norskekysten. I følge en godt informert kilde som har lagt ut en melding på vår hjemmeside (under kallenavnet ”Sterkoder”), er skipet solgt til russiske Volga Dreams. Nytt navn er ”Serenissima”. Skipet skal oppgraderes, bl.a. med stabilisatorer, og ventes i drift med passasjerer i april 2013. Den nye eieren driver bl.a. elvecruise i Russland.

2011 BLE ET EKSTREMÅR FOR HURTIGRUTEN

I henhold til en pressemelding fra Hurtigruten ASA den 16. februar i år viser foreløpig årsregnskap for Hurtigruten ASA et underskudd før skatt på 153 millioner kroner. Resultatet for 2011 ble ødelagt av flere hendelser og svært mange kanselleringer på grunn av dårlig vær. Likevel ble det lagt et godt grunnlag for fremtiden ved ny avtale med staten og positiv profilering gjennom TV-programmet Hurtigruten minutt for minutt. Underskuddet før skatt på 153 millioner kroner er 175 millioner kroner dårligere enn resultatet året før. Resultatet er belastet med mer enn 100 millioner kroner på grunn av flere alvorlige hendelser og mange kanselleringer som skyldes ekstreme værforhold. Brannen om bord på MS Nordlys er den verste ulykken i Hurtigruten på 50 år. Det er i kvartalet gjort en kostnadsavsetning på 81 millioner kroner. Avsetningen er relatert til charter-kontrakten i Australia og tvisten med ESA om tilleggsavtalen med staten av 2008. Resultatet svekkes også av store kostnadsøkninger på bunkers på grunn av prisøkning, og høyere mannskapskostnader, som skyldes at det har vært nødvendig å øke lønningene for nøkkelpersonell for å hindre uønsket avgang. Til tross for stor økonomisk usikkerhet i landene Hurtigrutens gjester kommer fra, økte turisttrafikken også i 2011. Antall gjestedøgn fra rundreiser økte med hele 7,2 prosent. På grunn av de mange kanselleringene ble det mindre lokaltrafikk, men likevel var skipene var fullere, og kapasitets-utnyttelsen økte fra 69 prosent til 74 prosent. I april ble det klart at Hurtigruten fikk ny avtale med staten for å drive kystruten Bergen – Kirkenes i åtte år fra 1. januar 2012. Avtalen er sikret på vilkår som gjør det mulig å oppnå lønnsom drift også i Hurtigrutens kjernevirksomhet. Direkte-sendingen Hurtigruten minutt for minutt på NRK2 ble en folkefest og en glitrende markedsføring av Hurtigruten. TV-programmet ga oppmerksomhet verden over og viste den unike norskekysten ekte og direkte. - Årsresultatet er skuffende og ikke i tråd med de forventningene vi hadde for 2011. Tilbakeslaget forklares i stor grad av hendelser og værforhold. Dette illustrerer hvor avgjørende det er med god regularitet. Det er gledelig å se at antall turister om bord stadig øker, en videre vekst er avgjørende for at vi skal tjene nok til å kunne bære uforutsette hendelser. Veksten i antall gjestedøgn og den nye avtalen med staten gjør at vi går inn i 2012 med optimisme sier Olav Fjell, adm. direktør i Hurtigruten ASA. Konsernets resultat før skatt i fjerde kvartal 2011 viser et underskudd på 193 millioner kroner, 88 millioner kroner dårligere enn 2010. Antall gjestedøgn i kvartalet økte innen rundturs-segmentet med 10,3 prosent, mens det for distansereiser gikk ned med 19 prosent. Den store nedgangen for distansereiser forklares primært av svært mange kanselleringer på grunn av dårlig vær. Konsernet hadde per 31. desember 2011 en egenkapital på 1 564 millioner kroner og egenkapitalandelen var 26,7 prosent.

12

ASTRIDS GALLERI

Medlem Astrid Seltmann i Oslo gleder oss nok en gang med sine fantastiske bilder fra Hurtigruteleia! Det første har sitt motiv fra Bodø, det andre fra Kristiansund og de øvrige fra Nyksund i Vesterålen.

13

HISTORIKK OM TIDLIGERE

HURTIGRUTESKIP

Kilde: ”Hurtigruten sjøveien mot nord”

Av Dag Bakka jr. Annet opplag, 1999

Denne gang har vi, som i boken, to korte omtaler av avløsningsskip 1940-45, uten bilde/illustrasjon. BARØY Etter at Ofotens Dampskipsselskap hadde mistet Nordnorge i april 1940, ble lokalruteskipet Barøy satt inn i ruten fra Trondheim nordover til Narvik. Det hadde også tidligere vikariert i Hurtigruten, med var vel i minste laget for en så lang rute. Barøy var levert 19. august 1929 fra Trondhjems Mek Verksted og var bygget for lokalruten fra Narvik til Lødingen og Svolvær, samt for å kunne avløse i selskapets ekspressrute Narvik-Trondheim. Skipet var bygget som stormdekker på 424 brt, med en skroglengde på 143 fot. I arrangement hørte den til den klassiske nordnorske lokalbåten, med to lasterom, med 1. plass akter og 3. plass i forskipet. På 1. plass var det 45 køyeplasser, og sertifikatet var for 200 passasjerer. Maskinen var av triple-ekspansjonstype på 450 ihk, som gav 11 knop i rute. I aprildagene 1940 gikk Barøy i Hurtigruten mens Nordnorge lå på verksted, og så snart forholdene ble rolige sommeren 1940, ble skipet satt inn i ruten Trondheim-Narvik, lagt opp som den femte ukentlige avgang nordover fra Trondheim. Her gikk Barøy fremdeles da tragedien rammet natt til 13. september 1941. På vei nordover hadde skipet vært innom Skutvik og var på vei til Tranøy på Hamarøy, da det klokken 0350 ble rammet av en torpedo fra et britisk fly, to sjømil vest av Tranøy fyr. Torpedoen rammet på babord, og skipet sank i løpet av etpar minutter. Tallene er usikre, med om bord var 68 norske passasjerer og 37 tyske, samt skipets mannskap på 26. Det var ingen vitner til ulykken; det var dampskipet Skjerstad for sørgående som observerte drivgods i mørket og fikk tatt opp 19 overlevende. NORDNORGE Ofotens Dampskipsselskap fikk tidlig oppleve tap og tragedier. Nordnorge var blitt tatt av tyskerne og senket i april 1940, og Barøy i Narvik-ruten gikk tapt i september 1941 med store tap av mennesker. Selskapet var imidlertid fast bestemt på å være med i Hurtigruten, og kom i i april 1942 til enighet med Erling Sannes i Bodø om å leie dampskipet Erling Jarl, som Sannes hadde kjøpt som vrak og nå hadde fått reparert om omdøpt til Bodø. Under Ofotens skorsteinsmerke kom skipet inn i Hurtigruten Trondheim-Tromsø med anløp av Narvik, og det ble gående her til det i februar 1943 gikk på grunn og sank i Brønnøysundleia. Men på sin jakt etter et tjenlig skip hadde Ofoten i august 1942 kjøpt dampskipet Mariehamn fra Ålandsøyene. Dette var en virkelig veteran, bygget i 1883 av Motala Mek Werksted i Motala, opp-rinnelig som Wisingsö for Jönköpings Förenade Ångfartygsbolag for fart på Vätteren. Som ny var den på 215 brt med en lengde på 98 fot, altså en typsisk svensk kanalbåt. Den første et vekslende

liv, fra 1899 hjemmehørende i Linköping ved Göta Kanal og fra 1934 med navnet Nyköping. Sommeren 1938 ble det solgt til Finland, med kom allerede samme høst til Mariehamns Trafik AB i Mariehamn på Åland. Her ble navnet endret til Mariehamn, og herfra var det Ofoten kjøpte dette gamle skipet. Det var imidlertid i tonnasjenødens tid, og ved Sarpsborg Mek Verksted på Greaker ble skipet nå modernisert og forlenget. Arbeidet var både omfattende og tidkrevende, men 17. mars 1944 lå skipet klart, døpt Nordnorge. Nå var det vokst til 340 brt og 211 tdw, på 115 fots lengde. Det var meningen at skipet skulle inn i ruten Trondheim-Narvik, som integrert i Hurtigruten. Skipet tok inn en del bygningsmaterialer nordover og la ut med 13 manns besetning. Fører var Andreas Lilann, som hadde overlevd senkingen av Barøy. På formiddagen 24. mars 1944 var Nordnorge på vei rundt Stad, da en eksplosjon – mine eller torpedo – rev opp akterskipet. På ett minutt var skipet borte med 11 mann, bare to overlevde forliset.

NORDKAPP PÅ TOPP – NÆR 57 000 GJESTER TIL

71 GRADER NORD Hurtigurten ASA melder i en pressemelding 4. mai i år at Nordkapp igjen troner øverst blant Hurtigrutens 40 utflukter. Nær 57.000 hurtigrute-gjester ble med til 71 grader nord og fastlands-Europas nordligste punkt. Til sammen benyttet 56.931 gjester muligheten til å stå på denne unike klippen og nyte utsikten mot ishavet som en del av hurtigruteopplevelsen i 2011. Å stå på platået og la blikket vandre over horisonten gir følelsen av å ha nådd verdens ende. Fra 13. mai til 29. juli farges den samme horisonten av midnattssolen, og gir ubeskrivelige og uforglemmelige minner. Vinteren kan på sin side by på magiske arktiske opplevelser. - Nordkapp er en fantastisk opplevelse for alle – om det er første gang man er der, eller om man har vært der før. Det er et høydepunkt på reisen og en drivkraft for mange av våre gjester. Å stå på platået, kun 2.100 kilometer fra selveste Nordpolen er unikt og skaper sterke følelser, sier Salgs-direktør for Norden Kari Uglem. Totalt ble Nordkapphallen besøkt av 236.238 turister i 2011. Hurtigruten, med sine daglige anløp til Nordkapp-havnen Honningsvåg, er en viktig bærebjelke i reiselivsnæringen i Nordkapp. - Hurtigruten er den absolutt største enkeltaktøren, og utviklingen vi har sett de siste årene er en suksesshistorie uten like. Spesielt er utviklingen i vinter-tallene gledelig. Da vi sammen med Hurtigruten startet Nordkapp-besøk på vinteren hadde vi noen få hundre gjester. Nå nærmer vi oss 20.000, og Hurtigruten står for 90 prosent av disse. Ingen kunne forutsi suksessen, sier markeds- og kommunikasjonssjef Hans Paul Hansen ved Nordkapphallen. Hurtigruten arrangerer utflukt til Nordkapp både på sørgående og nordgående seiling. Nordgående utflukt varer i tre timer. Etter en liten busstur fra Honningsvåg gjennom det subarktiske landskapet på Magerøya ankommes Nordkapp. I alt 46.509

14

gjester besøkte Nordkapp på nordgående seiling i 2011. Til sammenligning tok 44.308 gjester utflukten i 2010. På sørgående seiling ankommes Honningsvåg tidlig på morgenen. Utflukten inkluderer frokost på selve Nordkapplatået og en guidet busstur over Magerøya, langs Porsanger-fjorden og over Finnmarksvidda til kysten og Hammerfest. Her venter hurtigruteskipet og seilingen fortsetter sørover. I alt 10.422 gjester spiste frokost på 71 grader nord i 2011. For utviklingen av hurtigruteopplevelsen er dyktige samarbeidspartnere med spennende utflukter av høy kvalitet langs kysten meget viktig. Stadig økende kunnskap og profesjonalitet gjør at det aldri tidligere har vært et bedre utfluktsprogram om bord, og det bekreftes også av gjestene. I 2010 ble det solgt nær 260.000 utfluktsbilletter, mot rundt 230.000 i 2009. i 2011 var tallet nær 275.000. Nordkapp, Midnattskonsert i Ishavs-katedralen, guidet tur i Ishavsbyen Tromsø og en smak av Vesterålen innehar de fire øverste plassene. Hurtigruten har rundt 40 forskjellige utflukter fordelt på strekningen Bergen-Kirkenes. Utflukter som alle forteller nære historier om norsk kultur, natur og historie. Utfluktene legges i stor grad opp etter satsingen på sesongkonseptene Hunting the light (vinter) og Arctic Awakening (vår) slik at hurtigruteopplevelsen er komplett – også for opplevelsene på land.

ADRESSE- ENDRING ?

Går du med flytteplaner? Hver gang vi sender ut ØHRV-nytt (normalt tre, men noen ganger bare to, ganger i året) får vi noen få i retur med ukjent adresse, og det er ikke alltid vi klarer på oppspore ny adresse. Husk derfor å melde fra til oss dersom du skal flytte - etternsendingsfristen i Posten er for kort til å at vi vi fanger opp alle flyttinger siden vi har så sjeldne utseldelser (påske, sommer og jul).

SVAR PÅ JULEQUIZ

Oppslutningen om quizen i forrige utgave (jule-utgaven) var noe lavere enn gangen før. Dette kan muligens skyldes at e-posten til Quizmaster Ketil var ute av drift en stund. Men uansett, følgende personer leverte ti riktige svar:

Hanne Henriksen Thor Andersen

Karl B. Langerud Jan Arild Hagen Doris Heinzel

Harald Brastad Ved loddtrekning blant de med rett svar ble Karl B. Langerud fra Ølensvåg trukket ut som vinner. Vi gratulerer! Den heldige vinner får den flotte Hurtigruteboken av Berit Liland fra ”Forlaget 67N” i posten.

De riktige svarene på julequizen 2011: 1. 23. mars 1996 2. MS Nordlys 3. Kari Bremnes 4. Hamburg 5. Stralsund 25. juni 1993 6. Samferdselsminister Thorild Skogsholm 7. Fem hurtigruter (Midnatsol 1982, Nordkapp og Polarlys 1996, Nordnorge 1997, Finnmarken 2002) 8. Richard With 9. Oslo 7. september 1963 10. Samferdselsminister Sissel Rønbeck

TIPS OSS!

Dette bladet blir aldri bedre enn summen av de forslag og innspill vi mottar fra våre medlemmer og lesere samt de bidrag redaksjonen finner og lager selv. Jo flere som bidrar dess større bredde og mangfold i bladet - til glede for alle våre lesere. Hjelp oss gjerne å gjøre bladet best mulig, vi er bare et tastetrykk unna!

VI ØNSKER DIN MAILADRESSE

Dersom du ønsker å stå på vår mailingliste kan du

sende oss en mail om det til vår nestleder Svein Stubberud i Drammen på:

svein.stubberud@gmail.com

NYTTÅRS- TUR

Redaksjonsmedlem Ketil Wigen i Ålesund bidrar med denne reisereportasjen. I anledning nyttårsfeiring ble det fra hurtigrutens side lagt opp til at MS Trollfjord skulle gjøre en litt spesiell tur med et spennende opplegg. Skipet skulle gå i vanlig rute fra Bergen til Honningsvåg, for deretter å anløpe Alta før man tok opp igjen vanlig rute sørover fra Hammerfest. Selve nyttårs-markeringen skulle foregå på Nordkapp. Mange trofaste hurtigrute-entusiaster lot seg friste til å være med på denne turen, blant andre Ketil og Merete Wigen i Ålesund samt Mona Samdahl i Trondheim. Anne Siv og Per Sigve Haugen i Stavanger skulle også være med. Sistnevnte skulle starte turen på vanlig måte i Bergen, mens de andre skulle mønstre på i sine hjemmehavner. Men værgudene hadde visst andre planer... Da ekstremværet Dagmar meldte sin ankomst på kysten, måtte mange hurtigruteskip finne ly for uværet. Kaptein Arne Ernstsen på Trollfjord avbrøt seilasen i Trondheim på syd julaften morgen. Skipet skulle egentlig feire julaften i Kristiansund, men valgte å snu i Trondheim for å gjøre

15

julefeiringen mest mulig behagelig for både mann-skap og passasjerer. Dette skapte selvsagt en del ekstra utfordringer med hensyn til passasjerer som skulle av og på, men alle kom seg frem til slutt. Når det lysnet av dag 28. desember, etter et fire døgn langt opphold i Trondheim, var Trollfjord klar for å starte ferden nordover med nye passasjerer ombord. Denne dagen var det intet mindre enn fire hurtigruter i Trondheim. Trollfjord og Midnatsol i rute på nord og sør, samt Kong Harald og Lofoten som i likhet med Trollfjord hadde valgt å avbryte seilasen i Trondheim på sør på grunn av været. Etter Dagmars herjinger regnet vi med at det lå igjen en del gammelsjø på turen nordover, men der ble vi nok skuffet. Når vi seilte ut Trondheimsfjorden og videre nordover kysten var det fint og rolig vær, og vi hadde vel knapt nok sjøgang på hele turen. Men et par fantastiske naturopplevelser hadde vi. På tur nordover Raftsundet skulle vi bort og stikke baugen inn i munningen av Trollfjorden. Men etter hvert forsvant munningen lenger og lenger bak oss, og kaptein Ernstsen gav seg ikke før vi var innerst i fjorden. Skipets lyskastere ble flittig brukt for å lyse opp fjellene på begge sider, et mektig skue en sen romjulskveld.

Romjulskveld i Trollfjorden

Foto: Ketil Wigen Nyttårsaften kom vi inn til Honningsvåg i vanlig rute om formiddagen, med planlagt avgang kl 02.30 natt til første nyttårsdag. Om kvelden var det stor festbuffet i restauranten. Etter middag ble de fleste av passasjerene samt en del av crewet sendt på busstur til Nordkapp for selve nyttårsfeiringen. På 71 grader nord var det servering av drikke og kanapeer, mens værgudene stod for det meste av underholdningen med både måneskinn og nordlys. I tillegg fikk vi servert et flott fyrverkeri-shov ved midnatt. Ca kl 02.15 var vi tilbake i Honningsvåg, og kunne gå til køys mens Trollfjord satte kursen mot Alta.

Nyttårsfyrverkeri på Nordkapplatået

Foto: Ketil Wigen

Vi ankom Alta første nyttårsdag rundt kl 10.30. Her skulle vi ligge til andre nyttårsdag kl 08.00. Været var av den kalde sorten, så vi tilbragte det meste av dagen ombord på trivelige Trollfjord. I Alta var alt stengt siden det var første nyttårsdag. I tillegg lå vi til kai ca 7 kilometer utenfor sentrum. Og med minus ti grader og stiv kuling var det aldri særlig fristende med en lengre spasertur. I løpet av turen feiret vi to skikkelige fødsels-dager. 30. desember fylte Per Sigve Haugen 50 år, mens Merete Wigen hadde 60-årsdag 1.januar. Begge ble selvsagt behørig feiret med ekstra kake i etterkant av middagen i restauranten. Jubilantene ble også hyllet med flaggborg og vakker sang av de serverende gullstrupene som på alle måter stod på for at passasjerene skulle trives ombord på Trollfjord.

Feiring av jubilanter om bord med flagg og sang

Foto: Ketil Wigen På tross av mye vær langs kysten i forkant av turen, så var vi heldige og hadde for det meste rolig sjø og fint vær. Riktignok hadde vi veldig mye vind på seilasen fra Hammerfest og sørover til Tromsø, men vindretningen var fra øst (såkalt fra-landsvind), så dette merket vi lite til. Vakthavende på brua målte faktisk over 40 sekundmeter vind på det meste denne ettermiddagen, noe som tilsvarer en god orkan. Men skuta krysset Lopphavet uten at det gjorde noe utslag på oppmøtet til middagen. Mange vegrer seg nok litt for å dra på tur med Hurtigruten om vinteren fordi de er engstelig for dårlig vær og mye sjøgang. Men det er det absolutt ingen grunn til. Selvsagt kan man risikere å oppleve en storm eller to på vinterstid, og en og annen humpete tur over et av de åpne havstykkene langs leia. Men selv om det kan føles ubehagelig med stamping og rulling over Vestfjorden eller Lopphavet, så seiler aldri Hurtigruten hvis det er uforsvarlig. Dessuten er det jo et flott og mektig syn når værgudene slår seg litt vrang og folk ombord begynner å gå ltt rart. Så anbefalingen er klar: Ta en vintertur med Hurtigruten!!

10.000 FLERE SOMMERLUGARER

Hurtigruten ASA skriver i en pressemelding 3. juni i år at Hurtigruten skal være den beste måten å oppleve Norge på. Vi følger oppfordringen fra norske gjester og legger ut 10.000 flere lugarer til kortere reiser i sommer. MS Finnmarken, hurtigruteflåtens største skip, har erstattet vårt minste, MS Nordstjernen, på kysten.

16

Dette alene har ført til en økning i antall tilgjengelige lugarer på 12 prosent. - Vi kan nå glede det norske markedet med å åpne 10.000 flere lugarer for kortere reiser enn i fjor. Det er ledige lugarer ut fra alle anløpssteder og bookinger fra Norge vil bli prioritert, sier kommunikasjonssjef Ragnar Norum. Hurtigruten ønsker å være kystens førstevalg for transport og kortferier hele året. 11 skip i daglige anløp til 34 havner gir 1.122 mulige seilings-alternativer. Mulighetene for fantastiske opp-levelser er store og innføring av døgnpriser i fjor har ført til at et komplekst reiseprodukt nå har blitt enklere. Døgnprisen for sommer er 1.490 kroner pr person i uspesifisert dobbellugar og alle strekninger kan rimeligst bestilles på nett.

Hurtigruten velges av rundt 250.000 norske kortturgjester årlig. - Dette er et av våre viktigste markeder og grunnlaget for Hurtigrutens virksomhet helt siden oppstarten i 1893. Vi skal være kystens førstevalg – uansett om det gjelder komfortabel transport eller man vil unne seg en unik weekendreise, sier kommunikasjonssjef Ragnar Norum. De 10.000 lugarene (1 lugar tilsvarer ett lugardøgn) er fordelt på månedene juni, juli, august og september, og gjelder alle skip og alle strekninger. Vær oppmerksom på at lugarene på de mest populære strekningene kan gå fort.

ALTERNATIVT ANLØPSSTED

Lofotposten.no meldte 21. mai i år at Hurtigruten vurderer alternative havner ved spesielle vær-forhold: Lørdag var det lokalt sterk vind i Svolvær og kaptein Hermod Nilsen på MS Nordkapp valgte å gå inn til Osan. – Avgjørelsen tas av kapteinen der og da. «Finnmarken» på nord valgte ikke denne løsningen, men gikk forbi Svolvær grunnet sterk vind. «Finnmarken» har en skuteside tilsvarende et seil på 3000 kvadratmeter, mens «Nordkapp» og de andre 90-tallsskipene har om lag 2300 kvadratmeter. Anløpet i Osan ble en tilfeldighet og vurdert der og da av kapteinen, sier kommunika-sjonssjef Ragnar Norum i Hurtigruten ASA. Lofotposten presenterte saken på nett i helgen, og det ble da stilt spørsmål om alternative havner til Stamsund og Svolvær i vårt kommentarfelt. – Dette er jo flott og fører selvfølgelig til færre forbiseilinger. Kan muligens Leknes havn Storeidet brukes når værforholdene i Stamsund er elendige så slipper vi at hurtigruta ser seg nødt til å sløyfe Lofoten i dårlig vær, spurte Truls Fenes.

– Vi har et prosjekt i gang som kalles «Sikker seilas». Da ser vi på ulike muligheter til alternative havner. I Trondheim har vi etablert et slikt alternativ. Nå vurderer vi alle havnene langs kysten. Brønnøysund, Stamsund og Svolvær samt noen i Finmark er utfordrende ved spesielle vindretninger. For Stamsund blir nok Leknes havn også vurdert, men utfordringen her er avstanden. Går vi inn i Buksnesfjorden vil det ta så lang tid at vi påfører oss forsinkelse, som vi får problem med å ta inn uten å kansellere en annen havn. Osan vurderes også som fast alternativ løsning. Men også innseilingen her er vindutsatt. Vi må lage regler som gjelder for alle skipene ved aktuelle vindretninger. Arbeidet med dette skal vi være ferdig med i løpet av året. Målet er å få nærliggende alternative havner alle steder vi har behov. Over land turene i Lofoten gir oss ekstra utfordringer. Da nordgående ikke gikk inn til Svolvær ble passasjerene på over land turen busset til Stokmarknes, sier Norum. I 2011 hadde Svolvær 45.245 og Stamsund 27.866 passasjerer. I fjor kansellerte Hurtigruten 15 anløp i Stamsund og 13 i Svolvær. «Lofoten» og «Nordnorge» hadde flest avvik med tre hver i Stamsund, og to og tre i Svolvær. De øvrige skipene kansellerte en gang hver i begge havnene. «Nordlys» hadde ingen værkanselleringer. De aller fleste kanselleringene skjedde i november og desember i fjor.

MS Nordkapp

Foto: Hurtigruten.no

FORNYELSE AV MEDLEMSKAP

Det er tid for fornyelse av medlemskap i ØHRV. Denne gangen prøver vi en ny vri ved å ikke sende ut personlig faktura. De aller flese bruker nå nettbank el.l. og kan enkelt og greit bare overføre beløpet til klubbens konto. Det skal ikke benyttes kid-/fakturanummer ved innbetaling. Navn og adresse på betaleren fremkommer automatisk til oss på betalingsbilaget vi får fra banken for hver innbetaling, så dette er en trygg og grei metode for begge parter. Den sparer i tillegg klubben for mye arbeid, og noen kostnader, som ellers følger med ved personlig fakturering. Beløpet er uendret fra forrige år, dvs. Kr 150,- for personlig medlemskap og kr 75,- for hver tilleggsperson på samme postadresse (førstemann på en adresse betaler 150,- og resten av familien betaler 75,- pr person). Klubbens kontonummer er 0535 45 21050. Det benyttes ikke kid-/fakturanummer. Forfall: Gjerne snarest, men senest 15. august.

17

HVA SYNES DU OM LAYOUTEN I DETTE

BLADET?

Redaksjonen vil gjerne ha dine synspunkter på hva du som leser dette bladet mener om layouten i våre spalter. Spesielt er vi opptatt av skrift-størrelsen og skrifttype. Vi bruker skrifttype Verdana i størrelse 8 i løpende tekst og størrelse 6 under bilder. Overskrifter er i størrelse 14 uthevet. To spalter i tekstsidene har vært standard nesten helt fra starten i år 2000. Og hva med de kraftige rammene rundt bildene slik vi har brukt i denne ut-gaven? Og hva med for- og baksiden? Vi antar at de fleste synes det er positivt at vi nå trykker i full-fargeversjon, eller savner du tekstsidene av bladet i svart-/hvitt, slik de var i mange år? Har du synspunkter eller innspill? Send dem gjerne på mail til redaktøren:

trond.ostgaard@bi.no

eller pr brev til Trond I. Østgtaard, Peder Søbergs-gate 26A, 3045 Drammen.

NYE MEDLEMMER

Vi har også denne gangen gleden av å ønske nye medlemmer hjertelig velkommen inn i klubben. Medlemmer nummereres fortløpende. Numre på medlemmer som går ut av klubben gjenbrukes ikke, og blir med andre ord stående ”tomme”. NR. NAVN POSTSTED____ Gunnar A. Lindaas Drammen Sylvia Heggestøyl Drammen Medlemsnummer tildeles senere, vi jobber for tiden med omlegging av medlemsregisteret.

MS FINNMARKEN NORGE – AUSTRALIA – NORGE MS Finnmarkens oppdrag i Autralia er en stor og viktig begivenhet i Hurtigrutens historie. ØHRVs styremedlem Kay Aardalen i Moss har satt sammen denne saken med faktabeskrivelser, hvor alle datoer, hendelser og bilder er levert av Per Øyvind Dahl, Hotellsjef på MS Finnmarken, som var om bord under oppdraget. Se også sak på side 6. 08.11.2009: Finnmarken ankommer Bergen for siste gang før Australia-prosjektet. Det blir avholdt en avskjedsfest for mannskapet. 09.11.2009:Finnmarken ankommer Ølensvåg og starter alle forberedelser av Australia-prosjektet. Kontorlandskap med 64 kontorplasser blir installert i Fløybaren på dekk 4 (forut). Stort gymrom blir installert i Babettes Cafe. 5 store kjøleenheter blir montert i eget hus foran skorsteinen på dekk 9. Det blir montert på et stort rør fra dette huset, ned på skipet, akterut blir det påmontert en slange for å hente kjølevann til dette annlegget. Alle vinduer får lagt på solfilm, slik at det blir optimal skjerming for sol/varme og gardiner monteres opp bak alle store ventiler, for å kompensere kravet om lys-demping. Det siste som ett av tiltakene for å ikke forstyrre dyrelivet mer enn nødvendig, spesiellt skilpaddene som navigerer mot lys.

MS Finnmarken Ølensvåg før avvreise til Australia 15.01.2010: De to første Australske mannskaper (kaptein og overstyrmann) kommer til Ølensvåg for å sette seg inn i driften av skipet. 23.01.2010: Finnmarken seiler fra Ølensvåg, en del senere enn først beregnet, da Boskalis (HRG`s kontraktør) ikke var klare til å ta i mot båten.

Reiseruten til Australia

18

30.01.2010: Finnmarken ankommer Las Palmas/ Gran Canaria kl. 02.30 om morgenen. 54 stk. Australske mannskaper kommer ombord kl. 13.00 like før avreise. 13.02.2010: Finnmarken ankommer Cape Town kl. 10.00. Skipet ligger i 3 dager og med avreise den 16.02. 16.02.2010: Kl.10.00 Avreise Cape Town, med kurs for Freemantle Australia.

Cape Town

Hurtigruten tar vare på alle - sjøløver hviler på bulpen

i baugen av M/S Finnmarken i Cape Town 02.03.2010: Ankomst Freemantle kl. 12.00. Skipet ligger nå og venter på klarsignal fra Boskalis (HRG`s kontraktør) om å seile opp til Barrow Island (ca 4 dagers seilas). 17.04.2010: Seiler skipet nordover mot Barrow Island. 22.04-29.04.2010: Finnmarken blir liggende uten-for Exmouth`s havnebasseng i påvente at det gis klarsignal om å gå inn mot Barrow Island. 30.04.2010: Finnmarken kommer inn til onsite location ved Barrow Island - og legger seg fast til bøya og forankring, ca. 6000 meter fra land. Ved Barrow Island bygges det en kunstig øy, som skal bli terminal for tankskip. I 18 måneder foregår prosjektet iht. kontrakt med Boskalis hvor Finnmarken skal være hotellskip for gjennomsnittlig 350 offshore arbeidere fra Holland og Australia.

MS Finnmarken i full drift i Ausralia

Helikopterbilde av feltet

29.10.2011: Forlater Finnmarken Barrow Island og setter kursen inn mot Dampier havn for å sette i land diverse utstyr tilhørende Boskalis og KJVG/Chevron. 31.10.2011: Finnmarken seiler ut fra Dampier og setter kursen mot Singapore og dokking for 10-års klassifisering av skipet. 07.11.2011: Ankommer Sembawang Shipyard, restaurering tilbake til Hurtigrutedrift starter, samt sandblåsing og maling av skutesider starter. 19.12.2011: Skipet seiler fra Sembawang Shipyard og setter kursen tilbake mot Norge, og igjen rundt Kapp det Gode Håp. 24.01.2012: Ankommer BMV i Bergen. Hvor rest-erende arbeider blir utført. Blandt annet endel nye tepper, fliser rundt buffen i spisesalen. Spa-avdelingen er nedlagt og trimrommet er kraftig utvidet i det samme området. Babettes Cafe er omgjordt til konditori. Finnmarken fremstår ny som et flott hurtigruteskip, vel verdt å reise med. 16.02.2012: Går inn i sin første tur langs kysten igjen i ruten til Nordlys. Kay supplerer avslutningsvis med at mannskapet i starten gikk i 6-ukers turnus (6 uker ombord og seks uker hjemme), men at denne ble endret til 5-ukers syklus etter hvert. Flyreisen fra Norge til skipet tok ca. 20 timer og hjem igjen ca. 24 timer.

19

VIKTIGE DATOER 2012:

Dato Begivenhet (se egne saker) 15. august Frist for fornyelse av medlem-

skap i ØHRV (se betalingsinfo i egen sak på side 2 (og kopi på side 16) i dette bladet)

1. september Påmeldingfrist for årsmøteturen. Påmeldingsskjema følger som

vedlegg til dette bladet. 15. september Frist for innseldelse av forslag

som ønskes tatt opp på årsmøtet (vedtektsendringer, æres-medlemmer, kontingent etc.). Forslag må være skriftlig.

27. oktober Årsmøtetur, M/S Polarlys på nord fra Trondheim til Bodø 15. november Deadline neste utgave - Tips oss!

ØHRVs KJENTMANNS-KONKURRANSE

*** SOMMERNØTTER ***

Svarfrist: Samme som deadline for neste utgave, se “viktige datoer”.

Svar sendes til Ketil Wigen i redaksjonen:

kewigen@broadpark.no

1. Hvor er MS Lofoten her?

2. Hva het dette skipet som hurtigrute?

3. Hva heter dette fyret?

4. Hvilket skip er dette motivet hentet fra?

5. Hvor er MS Trollfjord her?

20

6. Hvilken bro er dette?

7. Hvilken havn er dette?

8. Hvilket skip er dette motivet hentet fra?

9. Hvor er dette?

10. Hvilket fyr er dette?

Alle foto: Ketil Wigen, Ålesund