Håndtering av risiki, rammebetingelser og regelverk ved …...skaper om norsk næringsliv. 10 HÅNDTERING AV RISIKI, RAMMEBETINGELSER OG REGELVERK VED EKSPORT – EN INNFØRING BUY

Håndtering av risiki,rammebetingelser ogregelverk ved eksport

– en innføring

VI GIR LOKALE IDEER GLOBALE MULIGHETER

Veilederen er utarbeidet av Innovasjon Norgei samarbeid med Euro Info Centre.

Innovasjon Norge © 2006

Telefon 22 00 25 00 Telefaks 22 00 25 01

www.innovasjonnorge.no

Telefon 22 00 29 50Telefaks 22 00 29 00

www.eic.no

E-MARKED

PRIS

MARKED

KONKURRENTER

RISIKOPRODUKSJONRISIKO

OPPRINNELSESBEVIS

AKTIVITET

AKTIVITET

AGENT

TOLL

SPEDITØR

FORSIKRING

BETALINGTO

LLBANK

KJØPER

Innledning

Dette heftet er ment som en grunnleggende veileder for norske eksportører ogandre aktører. Vi tar først og fremst utgangspunkt i varesalg, men veilederen erogså delvis aktuell for eksportører av tjenester.

Håndtering av risiko, rammebetingelser og regelverk er en viktig del av eksport-arbeidet. Målet med veilederen er å bevisstgjøre de ansatte i eksportbedriften,uansett ståsted, om viktigheten av å ta dette arbeidet på alvor.

I samarbeid med Sveriges Exportråd har Innovasjon Norge nylig også utgitt veilede-ren ”Eksportstegene – Eksporthåndbok for små og mellomstore bedrifter”. Denneveilederen gir en enkel og oversiktlig metodikk for strategi- og markedsplanleggingknyttet til eksport. Således utfyller de to veilederne hverandre.

Vår klare erfaring er at mange bedrifter har mye å hente på å systematisere ar-beidet med å håndtere risiko, rammebetingelser og regelverk ved eksport. Med enslik systematikk i bunn kan du med større sikkerhet oppnå lønnsomt salg ikke barepå våre europeiske nærmarkeder, men også på spennende oversjøiske vekst-markeder.

Innovasjon Norge har tidligere gitt ut veiledere om blant annet:

• Internasjonal betaling• Internasjonale leveringsbetingelser (brosjyre)• Eksportdokumenter• Opprinnelsesregler i Norges frihandelsavtaler• e-markeder og nettkataloger• Handel med Europa• Bedrifters rettigheter i EØS• Merverdiavgift i EU

Denne veilederen bygger i vesentlig utstrekning på disse veilederne, informasjonfra Eksporthåndboken, www.eksporthandboken.no foruten artikler fra vårt elektro-niske nyhetsbrev www.eksportaktuelt.no

Oslo, september 2006

Innovasjon NorgeHandelsteknisk avdeling

H Å N D T E R I N G AV R I S I K I , R A M M E B E T I N G E L S E R O G R E G E LV E R K V E D E K S P O RT – E N I N N F Ø R I N G H A N D E L v

Innledning ....................................................................................................... v

1. Eksport og innenlandssalg – ikke det samme .............................. 9

2. Håndtering av risiko i internasjonal handel .................................. 132.1 Risikobildet ved eksport .................................................................. 132.2 Markedsrisiko .................................................................................. 132.3 Kommersiell risiko........................................................................... 142.4 Landrisiko......................................................................................... 142.5 Sikkerhetsrisiko ................................................................................ 142.6 Legal risiko....................................................................................... 142.7 Produktrisiko .................................................................................... 152.8 Transportrisiko ................................................................................. 152.9 Bankrisiko ........................................................................................ 162.10 Valutarisiko ...................................................................................... 162.11 Egenrisiko ........................................................................................ 162.12 Fra risikoidentifikasjon til håndtering ............................................. 17

3. Eksportrestriksjoner ............................................................................... 19

4. Håndtering av ulike importrestriksjoner ......................................... 234.1 Begrepet importrestriksjoner .......................................................... 234.2 Krav til produkter ............................................................................. 234.3 Vekt-, emballerings- og merkekrav ............................................... 244.4 Toll .................................................................................................... 254.5 Avgifter og gebyrer knyttet til import .............................................. 264.6 Innførselslisenser ............................................................................ 264.7 Innførselskvoter ............................................................................... 274.8 Krav om bruk av nasjonale tjenesteytere ...................................... 274.9 Subsidier, antidumping og beskyttelsestiltak ................................ 274.10 Sikkerhets- og antiterrortiltak.......................................................... 284.11 Innførselsprosedyrene .................................................................... 28

5. Internasjonale organisasjoner og konvensjoner – viktige for deg som eksportør ........................................................ 315.1 Innledning........................................................................................ 315.2 EU, EFTA og EØS – tollunion og frihandelsområde

– viktige forskjeller........................................................................... 315.3 Verdens handelsorganisasjon, WTO ............................................. 325.4 Noen andre internasjonale handelsorganisasjoner .................... 33

6. Internasjonale salgs- og distribusjonskontrakter ........................ 356.1 Ulike salgskanaler og kontraktstyper............................................. 356.2 Direkte kontrakt for direktesalg – grunnleggende spørsmål ....... 356.3 Indirekte salg. Agent- og distribusjonskontrakt ............................ 37

6.3.1 Agentavtaler...................................................................... 386.3.2 Distribusjonsavtaler .......................................................... 38

6.4 Bruk av jurister og standardkontrakter .......................................... 41

7. Produktansvar og produktmerking .................................................. 437.1 Produktansvar ................................................................................. 437.2 Produktmerking ............................................................................... 43

8. Beskyttelse av industrielle rettigheter ............................................. 478.1 Varemerke, designbeskyttelse, patent: bakgrunn ........................ 478.2 Beskyttelse av varemerke og design ............................................. 47

H Å N D T E R I N G AV R I S I K I , R A M M E B E T I N G E L S E R O G R E G E LV E R K V E D E K S P O RT – E N I N N F Ø R I N G H A N D E Lvi

Innh

old

8.3 Sikring av internasjonal patent....................................................... 488.4 Lisensavtaler .................................................................................... 49

9 Grunnleggende toll- og avgiftsspørsmål ....................................... 519.1 Toll- og avgiftsforhold – tolltariffen ................................................. 519.2 Utførselsdeklarasjonen................................................................... 519.3 Frihandelsavtaler............................................................................. 529.4 Opprinnelsesbevis .......................................................................... 529.5 Merverdiavgift ................................................................................. 53

10. Handelsdokumenter ............................................................................. 5510.1 Hvorfor har vi handelsdokumenter? .............................................. 5510.2 De vanligste handelsdokumentene ............................................... 5510.3 Andre handelsdokumenter ............................................................ 56

11. Leveringsbetingelser – Incoterms 2000.......................................... 5911.1 Generelt om leveringsbetingelser .................................................. 5911.2 Det er 13 ulike leveringsbetingelser ............................................... 5911.3 Leveringsbetingelser – vanlige fallgruver ...................................... 6011.4 Transportforsikring – håndtering av transportrisikoen.................. 60

12 Internasjonal transport ........................................................................ 6312.1 Bindeleddet mellom deg og markedet.......................................... 6312.2 Fortransport, hovedtransport, sluttransport................................... 6312.3 Transportplanlegging...................................................................... 6412.4 Eksportørens forpliktelser overfor transportøren ........................... 6412.5 Grunnleggende kunnskaper om internasjonal transportrett ....... 6512.6 Servicekrav og transportøroversikt ................................................. 65

13 Betalingssikring ved eksport .............................................................. 6713.1 Sannhetens øyeblikk ....................................................................... 6713.2 Betaling til rett tid og på rett sted ................................................... 6713.3 Betalings- og sikringsformer i internasjonal handel..................... 6813.4 Litt om de ulike betalingsformene.................................................. 6913.5 Vanlige sikringsformer ved salg i åpen regning ........................... 70

Figur 1: The trade chain ............................................................................... 10Figur 2: De vanligste typer risiko i internasjonal handel ............................ 13Figur 3: Illustrasjon av salg via agent.......................................................... 39Figur 4: Illustrasjon av salg via enedistributør (importør) ........................... 39

Tabell 1: Håndtering av risiko – en oversikt.................................................. 17Tabell 2: Varer det kreves ekstra utførselstillatelse for,

uavhengig av mottaker................................................................... 20Tabell 3: Noen internasjonale handelsorganisasjoner................................ 33Tabell 4: Kontrakter for direktesalg – en sjekkliste ....................................... 36Tabell 5: Frihandelsavtaler............................................................................. 52Tabell 6: En stikkordsmessig oversikt over noen av de vanligste

fallgruvene ved bruk av de internasjnale leveringsbetingelsene Incoterms 2000.......................................... 61

Tabell 7: Pengeflyten i en internasjonal forsyningskjede............................. 67

H Å N D T E R I N G AV R I S I K I , R A M M E B E T I N G E L S E R O G R E G E LV E R K V E D E K S P O RT – E N I N N F Ø R I N G H A N D E L vii

Innh

old

1. Eksport og innenlandssalg– ikke det samme

Selv om det kan lyde selvsagt, er det viktig å ta inn over seg at eksport og innen-landsalg ikke er det samme. Varesalg over grenser medfører at:

• risikofaktorene er flere • risikofaktorer også kjent fra innenlandssalg har delvis en annen karakter• det kan være eksportrestriksjoner knyttet til dine produkter• importrestriksjoner eksisterer – i mindre eller større utstrekning i de fleste markeder• kontraktsarbeid og distribusjonsløsninger blir desto viktigere ved eksport• produktansvar og produktmerking kan være annerledes enn det du er vant til• beskyttelse av bedriftens industrielle rettigheter er mer krevende ved eksport• du kommer ikke utenom tollspørsmål og handelsdokumenter når varer krysser

grenser• behovet for å regulere fordelingen av kostnader og risiko knyttet til vareforsen-

delse og grensepassering blir sterkere – derfor leveringsbetingelser• vanlige betalings- og sikringsformer i internasjonal handel er ikke sjelden helt

fremmede for bedrifter som tidligere kun har drevet med innenlandssalg

I tillegg har vi det faktum at det er langt flere aktører og aktiviteter involvert i vare-salg over landegrensene. La oss ta et eksempel:

Rederiet Wallenius Wilhelmsen gikk for noen år siden detaljert opp transportløypafor forsendelser av John Deere traktorer produsert i Tyskland til australske bønder.De fant blant annet ut at for å fullføre hele vareforsendelsen logistikkmessig oglegalt krevdes det:

• 58 dokumenter• 192 aktiviteter• 16 aktører (ulike parter)• 13 ulike IT-systemer• 16 statuspunkter for sjekk av vareflyten

Kilde: Bengt Ramberg, Wallenius Wilhjemsen, Door to door prosjektet, www.d2d.no

H Å N D T E R I N G AV R I S I K I , R A M M E B E T I N G E L S E R O G R E G E LV E R K V E D E K S P O RT – E N I N N F Ø R I N G 9

Vi kan også illustrere denne kompleksiteten gjennom følgende figur fraUN Cefact.

For en direkteforsendelse med lastebil fra Norge til et EØS-land som for eksempelTyskland vil antallet parter, dokumenter og transaksjoner være langt mindre. Mendet vil fremdeles være vanskelig å komme utenom:

• selger og kjøper• selgers og kjøpers speditør• transportøren/e som fysisk utfører transporten• tollmyndigheter i både eksport- og importlandet• selgers og kjøpers bank• et eller to forsikringsselskap, avhengig av leveringsbetingelse

En pedagogisk utfordring med å formidle kunnskap om håndtering av risiko, ramme-betingelser og regler i internasjonal handel er at veilederen kan framstå som merproblem- enn løsningsorientert.

Nytten du vil ha av denne veilederen vil først og fremst avhenge av hvorvidt du:

• evner å sortere ut saker og sjekkpunkter av betydning for din bedrift• er deg bevisst variasjonsbredden i krav og handelspraksis i internasjonal handel.

Salg på Brasil vil normalt stille langt større krav til eksportør enn salg til Sverige.

Evnen til å se, undersøke og forfølge markedsmuligheter er sentralt for enhverkremmer, også i rollen som eksportør. Innovasjon Norges utekontorer kan her væreen nyttig medspiller både på grunn av sine lokale markedskunnskaper og kunn-skaper om norsk næringsliv.

H Å N D T E R I N G AV R I S I K I , R A M M E B E T I N G E L S E R O G R E G E LV E R K V E D E K S P O RT – E N I N N F Ø R I N G10

BUY SHIP PAY

The trade chainExamples of possible parties involved in a trade transaction

Figur 1 Kilde: Swepro

TransportOrderPrepare

BorderCrossing

Payment

• Importer

• Exporter

• Import CountryAuthorities

• Export CountryAuthorities

• Insurance Company

• Chamber ofCommerce

• Export/Import Agent

• Licensing Agency

• Credit CheckingCompany

• Other Intermediaries

• Transporter(Air-, Rail-, Road- andSea related)

• Inspection Company(PSI)


• Customs(Import-, Export- andTransit Country)

• Health Authorities

• Port Management

• AgricultureAuthorities

• Customs Brokers


• Banks

• Financial Institutions


Et fenomen vi stadig observerer i eksportbedriftene er et svært ujevnt kunnskaps-nivå på de områdene vi omtaler i denne veilederen. Mangelfull intern kommunika-sjon kan føre til at eksportselgerne, skipnings- og økonomimedarbeiderne i verstefall arbeider mot hverandre enn for hverandre. Utfordringen er da både å utvikle:

• en større grad av felles forståelse for hva eksport i sum innebærer • en grunnleggende gjensidig respekt for hverandres arbeidsoppgaver

Internasjonal handel er et mangfoldig område. Det er få gitt å mestre hele spilletalene. Vi vil derfor sterkt oppfordre bedriftene til aktivt å bruke så vel kunder, spe-ditører, banker, forsikringsselskaper og andre tjenesteytere som informasjonskilderog diskusjonspartnere for alt det de er verdt. Vær heller ikke redd for å bruke offent-lige organer som norske ambassader, Innovasjon Norge og andre instanser. Vi erogså der for å hjelpe deg.


2.2.1

Håndtering av risiko iinternasjonal handel

RISIKOBILDET VED EKSPORT Risikobildet ved eksport er gjennomgående både annerledes og mer sammensattenn ved innenriks handel. For det første ganske enkelt fordi et internasjonalt salginvolverer langt flere og delvis andre parter enn ved innenriks handel.

For det andre spiller handelsdokumentene en mye viktigere rolle i internasjonalenn i nasjonal handel.

For det tredje er risikobildet ved eksport annerledes og mer sammensatt. Denneforståelsen er det ekstremt viktig å ha med seg for å sikre at du både får varenefram og får betalt. Vi presenterer under kort de vanligste typer risiko i internasjonalvarehandel.

Figuren under illustrer risikobilder vi omtaler under.

MARKEDSRISIKOMed markedsrisiko forstår vi muligheten for raske og vesentlige endringer i etter-spørselen etter din bedrifts varer og tjenester. Dette er en type risiko enhver nærings-drivende må leve med, enten de selger innen- eller utenriks.


Kom

mer

siel

l ris

iko

Markedsrisiko

SikkerhetsrisikoLegal risiko

Landrisiko

Produktrisiko

Egenrisiko

Valutarisiko

Bankrisiko

RISIKO

Tran

spor

tris

iko

De vanligste typer risiko i internasjonal handel

Figur 2

2.2

2.3

2.4

2.5

2.6

KOMMERSIELL RISIKO Med kommersiell risiko forstår vi faren for at kjøper ikke kan eller ikke vil gjøre oppfor seg. I verste fall skyldes dette at kjøper har gått konkurs eller på annen måte ikkeer i stand til å betale for seg.

En mindre drastisk variant, men som dessverre er svært utbredt i internasjonal handel,er at kjøper betaler lenge etter forfall. Det kan føre til store likviditetsproblemer foreksportøren.

LANDRISIKOBegrepene politisk risiko og landrisiko brukes gjerne om hverandre. Med landrisikoforstår vi faren for at en forretning ikke kan gjennomføres som avtalt på grunn avtiltak fra importlandets regjering eller myndigheter. Det kan dreie seg om tiltakunder myndighetenes kontroll, som sanksjoner, importforbud, valutarestriksjonerog liknende. Eller det kan være tiltak iverksatt på grunn av sterk indre uro i importø-rens land (krig, grensesperringer etc.). Ved salg til offentlige selskaper eller myndig-heter i politisk ustabile land kan du risikere å bli involvert i interne maktkamper, bliutsatt for uklare beslutnings- og ansvarsforhold og korrupsjon.

SIKKERHETSRISIKOMed sikkerhetsrisiko tenker vi spesielt på farer knyttet til kriminelle handlinger.Sikkerhetsrisiko vil ofte henge sammen med landrisiko i den forstand at det i landmed politisk, økonomisk og sosial ustabilitet gjerne er mye større spillerom forkriminelle bander og svindlere, og også for terrorisme. Det er likevel naivt å tro atsikkerhetsrisiko kun opptrer i politisk ustabile land. Baksiden av den økte globalise-ringen er at også organiserte kriminelle miljøer i økende grad opererer over lande-grensene.

LEGAL RISIKOUlik lovgivning og rettssystemer fra land til land kan utgjøre en legal risiko. Det erviktig å ha et bevisst forhold til hvilke rettsregler som blir styrende i en forret-ningsavtale og hvem som blir kompetent til å avgjøre en eventuell tvist. Så velprosedyrene for å føre en sak, tiden det tar og utfallet av saken kan føre til heltandre resultater enn det eksportøren har tatt høyde for. Legal risiko kan også opp-stå i forbindelse med:

• salgs- og distribusjonsavtaler (kapittel 6)• produktansvar (kapittel 7) • beskyttelse av industrielle rettigheter (kapittel 8)


2.7

2.8

De enkelte land har sine egne rettsregler og rettssystemer. Både rettsreglene ogikke minst rettsystemene kan ha mange fellestrekk gjennom gjensidig påvirkningover tid eller ved avtaler om harmonisering mellom stater. Ved internasjonal (privat-rettslig) virksomhet krysses også grensene for andre rettssystemer og rettsregler.

Likevel er det ofte slik at kontrakter som bygger på anglo-amerikansk rett har entendens til å være langt mer omfattende og detaljerte enn kontrakter basert påsåkalt civil law eller tysk-romersk rett. Norsk rett tilhører ”civil law familien”. Enhovedgrunn til dette skillet er at kontrakter bygget på anglo-amerikansk rett i storgrad står på egne ben juridisk, mens civil law – kontrakter bygger på og henvisertil bakenforliggende lovgivning.

PRODUKTRISIKOMed produktrisiko tenker vi på forhold ved produktets eller leveransens beskaffen-het. Det kan for eksempel være spørsmål knyttet til emballeringskrav, produktetsholdbarhet, muligheten for videresalg, eller vedlikeholds- og serviceansvar foreksportør.

Her opplever vi fra tid til annet det paradokset at selv om eksportøren teknisk kjennersitt produkt inn og ut, tar han ikke hensyn til produktets beskaffenhet verken vedutformingen av kontrakten eller ved valg av betalingsløsning.

TRANSPORTRISIKOMed transportrisiko forstår vi faren for skade på eller tap av varen under transport.Denne risikoen er statistisk langt høyere ved internasjonal enn ved nasjonale trans-porter. De vanligste årsakene til skader og tap på varene er:

• håndteringsskader• tyveri• vannskader

Skader på eller tap av varene som følge av ødeleggelse eller skade på transport-middelet forekommer også, men skjer i praksis sjeldnere enn årsakene vi har nevntover.

En importør som mottar varer skadet under transport eller i verste fall ikke får sinebestilte varer, vil være lite motivert for å betale.

Hvorvidt det er selger eller kjøper som sitter med kostnadene og risikoen for varenunder transporten, og i så fall hvor langt i transportløypa, defineres via de interna-sjonale leveringsbetingelsene, Incoterms 2000, fra Det internasjonale handels-kammeret, ICC.

Du kan lese mer om leveringsbetingelser og transportrisiko i kapittel 11.


2.9

2.10

2.11

BANKRISIKOBanker spiller ofte en avgjørende rolle for gjennomføring av betalingsløsninger(eller instrumenter) i internasjonal handel, særlig i forbindelse med remburs, doku-mentinkasso, garantier og eksportfinansiering, omtalt i kapittel 13. Dette fordi de:

• yter kreditt• avdekker risiko• bidrar til finansiering

Ved de fleste former for betalingssikring er det normalt involvert en bank eller finan-sieringsinstitusjon både på eksportør- og importørsiden.

Bankrisiko opptrer først og fremst når eksportørens bank ikke vil ha noe med kjøpersbank å gjøre, eller kun indirekte og på restriktive og fordyrende vilkår. For de flesteetablerte industriland representerer kjøpers bankforbindelse normalt ikke noe pro-blem. Men i mange utviklingsland og utpregede statshandelsland kan kjøpersbankforbindelse bli et viktig spørsmål.

VALUTARISIKOMed valutarisiko forstår vi faren for tapte eksportinntekter som følge av at kursenpå oppgjørsvalutaen endrer seg i forhold til selgers forventninger. Denne risikoener gjennomgående til stede ved ethvert kjøp og salg over landegrenser.

De vanligste former for valutasikring er:

• terminkontrakter• valutaopsjoner

Andre tiltak som kan gi en viss, men ikke nødvendigvis god nok sikring er:

• valutakonti• salg i norske kroner• bruk av forskudd eller factoring

EGENRISIKOMed egenrisiko forstår vi faren for at manglende kunnskaper i egne rekker fører tilat bedriftene ikke klarer å gjennomføre sine eksportforretninger, det være seg imøte-kommelse av kundekrav, oppfylling av leveranseforpliktelser eller med hensyn til åfå betalt.

En del problemer knyttet til eksport har sin rot i kulturforskjeller og manglendekulturforståelse. Vi har i denne veilederen likevel valgt å tale om egenrisiko snarereenn kulturrisiko. Egenrisiko i denne sammenheng er gjerne knyttet til forhold som:

• mangelfulle språkkunnskaper• manglende nettverk i kjøpers land


2.12

• lite kunnskap om kulturen i kjøpers land• en lite åpen og respektfull holdning overfor andre kulturer

I tillegg kan egenrisiko være utslag av:

• dårlige kunnskaper om internasjonale handelsregler generelt• mangelfull kunnskap om hvilke handelsregler som gjelder hvor og når • dårlig intern kommunikasjon i bedriften

FRA RISIKOIDENTIFIKASJON TIL HÅNDTERINGI tabell 1 finner du gjengitt de ulike typer risiko som blir omtalt i dette kapittelet.

Poenget med risikovurdering er å gi deg økt klarhet hvorvidt konsekvensene av enhendelse er små eller store, og hvor sannsynlig det er at hendelsen vil inntreffe.Sagt med andre ord:

Risiko = sannsynlighet x konsekvens

I praksis vil ulike typer risiko til en viss grad gå over i hverandre. Det er like fullt viktigå ha en bevissthet om hvilken type risiko vi snakker om. Eller for å si det med etbilde: hvis du forventer deg at en håndballkamp blir dømt etter spillereglene for fot-ball, vil du skjønne lite av hva som foregår ute på banen.

Det er derfor viktig at enhver næringsdrivende har et forhold til risiko. Poengeter, for å sitere en amerikansk milliardær, ”jeg har tatt mange risiko i mitt liv,men de har alltid vært kalkulerte”.


Type risiko – avsnitt

Marked

Kommersiell

Land

Sikkerhet

Legal

Produkt

Bank

Valuta

Egen

Sannsynlighet Konsekvenser Håndtering

Håndtering av risiko – en oversikt

Tabell 1

3. Eksportrestriksjoner

De fleste varer og tjenester som selges fra Norge, spesielt til våre viktigste marke-der i EØS-landene, Nord-Amerika og Japan, er ikke underlagt noen former foreksportrestriksjoner.

Den type eksportrestriksjoner det generelt er viktigst å være klar over er knyttet til:

• land underlagt FN-sanksjoner, evt. hvor det er krig eller borgerkrig• produkter som har eller kan ha militær betydning, såkalt strategiske varer• visse kategorier kjøpere, hvilket i praksis ofte vil si militære kjøpere• trusler fra internasjonal terrorisme

Sentrale organer på området eksportrestriksjoner er:

• Utenriksdepartementet (UD Seksjon for nedrustning og ikke- spredning) http://odin.dep.no/ud/norsk/handelspolitikk/032091-990014

• Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) www.pst.politiet.no

Er du i tvil om det foreligger eksportrestriksjoner, ta alltid kontakt i forkant avvareforsendelsen og snarere en gang for mye enn for lite. Det er eksportørensom bærer det strafferettslige ansvaret ved overtredelse av eksportlovgiv-ningen.

Til hjelp for norske eksportører har UD og PST utarbeidet følgende sjekkliste:

• Er det en militær kunde, eller har kunden forbindelser til forsvarsindustrien?• Er kunden ukjent, eller er det usikkerhet om hvem kunden egentlig er? Det kan for

eksempel vise seg at kredittopplysninger som ellers er tilgjengelige for bedrifter ilandet, ikke er å finne i vanlige kilder.

• Er kunden motvillig når det gjelder å gi opplysninger om hvor utstyret skal installe-res og hva det skal brukes til? Det samme gjelder dersom kunden er motvillig motå oppgi eventuell sluttmottaker.

• Motsetter kunden seg å utstede sluttbrukererklæring?• Tilbyr kunden kontant betaling eller andre uvanlig gunstige betalingsvilkår?• Er ordrestørrelsen, krav til emballasje eller fraktrute uvanlig?• Virker de ønskede ytelsene for utstyret uvanlige i forhold til oppgitt sluttbruker?• Er det uoverensstemmelse mellom det ønskede varekjøpet og mottakerens bransje?• Spørres det om uvanlig mange reservedeler eller er en påfallende mangel på

interesse for reservedeler?• Ønsker kunden å unndra varen fra normal installasjons- og vedlikeholdsservice?• Oppgir kunden utelukkende en postboksadresse?• Er det vanskelig å finne en internettpresentasjon av kunden?• Er ambassaden til landet der kunden befinner seg uvanlig aktiv eller stiller garantier

for kunden?• Trekker kunden seg når det gjøres oppmerksom på at varene som etterspørres

er underlagt eksportkontroll?


I tabell 2 finner du oversikk over visse typer varer det kreves ekstra utførselstillatelse,for uavhengig av mottaker.


Varetyper

Dyr og smitteførende gjenstander

Egg

Fisk, fiskeprodukter, sild, skalldyr mv.

Kulturminner

Planter og plantedeler, såvarer

Truede dyre- og plantearter

Våpen, ammunisjon mv.

Strategiske varer og teknologi

Varer det kreves ekstra utførselstillatelse for, uavhengig av mottaker

Kilder

Tollvesenets hjemmesider 1)


Eksportutvalget for fisk, der eksportør skalvære registrert og godkjent. Se på www.godfisk.no


Mattilsynet, www.mattilsynet.no


Lov om skytevåpen og ammunisjon av

9.juni 1961

UD og PST, se avsnittene over!

Tabell 21) Tollvesenets hjemmesider: www.toll.no

Klikk deg inn under ”Nettstedkart” – ”Utførselsveileder” og avsnittet ”Utførselsrestriksjoner”

En eksportør som er usikker på om han vil få utførselslisens bør ta forbehold omdette i salgskontrakten.


no

tate

r

MA

X.12

13KG.15

KG.

4.4.1

4.2

Håndtering av ulikeimportrestriksjoner

BEGREPET IMPORTRESTRIKSJONER Med importrestriksjoner forstås tiltak fra myndighetene som sikter mot å begrenseeller overvåke innførselen til landet. Importrestriksjoner trenger ikke alltid være iform av bevisst diskriminerende tiltak fra myndighetenes side. Tiltakene kan like fulltha samme effekt.

Importrestriksjoner kan være i form av særegne nasjonale krav til:

• produkter• vekt-, emballering og merking • toll• avgifter og gebyrer knyttet til import• innførselslisenser• kvoter• bruk av nasjonale tjenesteytere• subsidier, antidumping- og beskyttelsestiltak• sikkerhets- og antiterrortiltak• innførselsprosedyrene

Importrestriksjoner kan være så vel en relativ som en absolutt handelshindring.Relative eller delvise importrestriksjoner medfører gjerne økte kostnader og eks-tra tidsbruk for å imøtekomme myndighetenes krav.

KRAV TIL PRODUKTER Avvikende nasjonale krav til produkter samt til vekt, emballasje og merking (avsnitt4.3) kalles gjerne for ”tekniske handelshindre”.

Allerede når et nytt produkt eller en produktvariant er på tegnebrettet er det viktigå sjekke om det etter sin form, funksjon og sammensetning er lovlig å omsette påaktuelle eksportmarkeder. De fleste såkalte tekniske handelshindre er gjerne for-melt begrunnet ut fra hensyn til helse, sikkerhet og miljø.

Noen startsteder for en slik undersøkelse kan være:

• Standardiseringen i Norge: www.standard.no• For elektriske produkter: Nemko. www.nemko.com

Standarder kjøpes i Norge fortrinnsvis via Pronorm nettbutikk: www.pronorm.no

Den globale standardiseringsorganisasjonen heter International Standards Organiza-


4.3

tion, forkortet ISO. Under hjemmesiden www.iso.ch finner du blant annet adressenetil de enkelte nasjonale standardiseringsorganisasjonene (Under ”About ISO” og”Listing by country”).

VEKT-, EMBALLERINGS- OG MERKEKRAV Transportvekten som gjelder for lastebiler, containere og andre lastbærere til ogfra Norge er ikke uten videre gangbar ved eksport til USA, Japan, Sør-Afrika ellerandre land. Spesielt for eksportører som har forsendelser med vekt og volum somfyller opp lastbærere er dette viktig å sjekke. Ellers kan man risikere at vareforsen-delsen blir:

• returnert• stående fast på havnen, flyplassen, i tollen eller liknende• gjenstand for dyre omlastinger under veis

Spesielt ved vareforsendelser dør-dør til kunder i utviklingsland eller i spredtbygdestrøk kan mangel på egnet transportnett eller håndteringsutstyr gjøre det vanske-lig å få produktene helt fram til kunden. Sluttransporten kan således bli både denverste og den langt dyreste når det gjelder å få fram varene. Transportører og spe-ditører med bevislig nettverk på stedet kan her ofte gi deg praktiske råd. Eller dukan la kjøper ta ansvaret for sluttransporten (se kapittel 11).

Når det gjelder merking og emballering er det viktig å skille mellom transport- ogforbrukeremballasje.

Ser vi på transportemballasje vil kravene til nødvendig emballering avhenge av:

• transportform (for eksempel fly- versus båttransport)• lastbærer, for eksempel containerlast versus åpen dekkslast• mottakerland og hvorvidt mottaker er tilknyttet et brukbart transportnett eller ei• antall håndteringer under veis• hvor ømfintlige varene er for risting, temperatursvingninger, fuktighet, korrosjon

og utelagring • faren for tyveri

Ved valg av transportemballasje er det dessuten viktig å ta hensyn til følgendemomenter:

• Krav om varmebehandling og merking av trepallerDet foreligger her en internasjonal avtale som er i ferd med å bli en internasjonalstandard. Under ser du et symboleksempel på hvordan denne merkingen skal se ut.


4.4

Mer om avtalen og merkekravene kan du lese på Mattilsynets hjemmesider:www.mattilsynet.no/treemballasje

• Materialvalg og eventuelle avgifter i importlandetAvgifter på pappemballasje kan for eksempel være annerledes enn for plast-emballasje

• Eventuelle krav til resirkuleringTyskland var tidlig ute med sitt ”Grüne Punkt”. Flere og flere europeiske land haretter hvert fulgt etter med likende bestemmelser. Mer om dette kan du lese påhjemmesidene til Packing Recovery Organisation Europe www.pro-e.org

Når det gjelder merking av transportemballasje er den anerkjente internasjonalestandarden: ”Packaging. Pictoral marking for handling of goods". Standarden harkoden ISO 780:1997. På norsk foreligger den i form av standard NS-EN ISO 780.

For farlig gods gjelder egne merkings- og håndteringskrav. Gå inn på hjemme-sidene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, www.dsb.no og søk påfarlig gods!

En del speditører og transportører har også god kompetanse på dette området.Vær oppmerksom på at det gjelder egne regler for sjø- og flytransport. Se ogsåkapittel 13.

Hvorvidt det er naturlig å skille mellom transport- og forbrukeremballasje vil avhengeav hvilken typer produkter du eksporterer. Vanlige krav til forbrukeremballasje vilvære:

• forklarende tekst og evt. bruksanvisninger på nasjonale språk• merking med opprinnelsesland (NB! Krav til bruk av ”Made in Norway” og lik-

nende)• evt. spesielle merker påført produktene (CE-merke, Gost R - merke i Russland osv.)• evt. krav om resirkulering, se over

Se for øvrig omtale av europeiske merkekrav i kapittel 7.

TOLLToll er en avgift som pålegges importerte varer, for å beskytte importlandets nærings-liv og/eller for å skaffe inntekter i statskassen.

Tollsatser beregnes:

• som oftest av vareverdien (i de fleste land av produksjonsverdi + transportkost-naden + forsikringskostnaden til grense, såkalt CIF-verdi, men i enkelte land utentransport og forsikring, såkalt FOB-verdi)

• for enkelte varer og i enkelte land i prosent av vekt (netto- eller bruttovekt)• i noen tilfeller også som en kombinasjon av verdi- og vekttoll

Generelt spilte toll tidligere en mye viktigere rolle som handelshindring før enn nå.Enten vi snakker toll inn til Norge eller ved eksport av såkalte frihandelsvarer til våre


4.5

4.6

hovedmarkeder i EØS er utgiftene knyttet til grensepassering i dag langt på veiredusert til:

• eventuelt gebyr til speditør for utfylling av tolldeklarasjoner• eventuelle forsinkelseskostnader

Spesielt for produkter som anses som konkurransemessig ”følsomme” i import-landet kan det være betydelige tollbarrierer.

For å ta høyde for eventuell tollbelastning og håndtere aktuelle tollprosedyrer trengerdu grunnleggende kunnskaper om tollspørsmål. Mer om kan dette kan du lese ikapittel 9.

AVGIFTER OG GEBYRER KNYTTET TIL IMPORTImportavgifter er avgifter som blir beregnet ved import av varer. Den vanligste avgif-ten ved siden av toll er merverdiavgift. De aller fleste land har innført systemer somligner på det norske merverdiavgiftssystemet.

I enkelte land finnes en egen ”Sales tax”. Importavgifter kan også være i form avhavneavgifter, stempelavgifter, stikkprøveavgifter eller særegne produktavgifter. I tillegg har enkelte land innført egne fortollingsgebyrer i ulike størrelser og varianter.

Eksportører bør unngå å bruke leveringsbetingelsen DDP i importland med uklareregler og prosedyrer for innkreving av importavgifter. Mer om dette i kapittel 11.

INNFØRSELSLISENSEREn importlisens er et annet ord for importtillatelse. Det er gjerne en bestemt myn-dighet i importlandet som utsteder en slik lisens. Vi skiller mellom automatiske ogikke automatiske importlisenser.

Dersom systemet for importlisenser er automatisk, dreier det seg ofte kun om visseformkrav som må oppfylles. Disse kravene representerer sjelden noen handels-hindring av betydning. Er derimot innførselslisensen ikke automatisk, må selger ogkjøper regne med at prosessen kan ta tid og i verste fall føre til avslag.

Spesielt når det dreier seg om ikke automatiske lisenser kan det være en fordel foreksportør å avvente innvilging av innførselslisensen før han starter produksjonen.Mangel på innførselslisens kan også føre til at importøren ikke får lov til å førevaluta ut av landet. Betalings- og sikringsformen remburs (kapittel 13) har her denstore fordelen at når rembursen er åpnet, foreligger det også tillatelse til å føre utvaluta fra importlandet.


4.7

4.8

4.9

INNFØRSELSKVOTEREn innførselskvote er en mengdemessig begrensning på hvor mye varer som lov-lig kan innføres i et land. De to vanligste typer kvoter som anvendes i internasjonalhandel er:

1. Absolutt kvote. Denne er knyttet til et angitt tak for hvor mye varer som lovlig kanimporteres til vedkommende land. All import utover denne mengden er forbudtinntil neste kvoteperiode.

2. Tollmessig kvote. Dette er et system hvor det tillates importert en viss mengdevarer til lavere tollsats. Import utover kvoten medfører at full tollsats belastesproduktene.

Norge har ikke lenger importkvoter. Men kvotebegrensninger spiller fremdeles enviktig rolle i en rekke land. Blant annet har EU et omfattende kvotesystem for teksti-ler og fisk.

KRAV OM BRUK AV NASJONALE TJENESTEYTEREDet naturlige ved salg og kjøp også internasjonalt er at partene fritt velger tjeneste-ytere, det være seg transportør, forsikringsselskap eller bankforbindelse. Innenforvåre hovedmarkeder i EØS er dette også det normale. En del lands myndigheterinsisterer imidlertid på at man skal bruke tjenesteytere hjemmehørende i import-landet, det være seg:

• transport, og da særlig innenlands transport• for transportforsikring • bankgarantier

Slike krav kan føre til svekket leveringsservice, være med på å innskrenke partenesfrihet til å velge en egnet leveringsbetingelse (kapittel 11) og bidra til å gjøre beta-lingsløsningen (kapittel 13) dyrere og mer omstendelig enn nødvendig.

SUBSIDIER, ANTIDUMPING- OG BESKYTTELSESTILTAKEn konkurrerende bedrift i kjøpers hjemland som nyter godt av betydelige subsidier,vil kunne svekke din bedrifts muligheter på det samme markedet. Innen EU og EØShar man et omfattende regelverk for å sikre fri konkurranse.

Dumping innebærer at en bedrift eksporterer produktene sine til en pris som liggerunder den prisen den normalt tar ut i sitt eget hjemmemarked. I slike tilfeller vil detkunne komme anklager fra konkurrenter i et importland om at bedriften opptreruansvarlig. Hvis bedriftene vinner gehør for dette hos myndighetene, kan man risi-kere at myndighetene iverksetter såkalte antidumpingtiltak, for eksempel i form avstraffetoll, minstepriser og liknende for å beskytte innenlandsk næringsliv mot angi-velig urettmessig konkurranse.


4.10

4.11

SIKKERHETS- OG ANTITERRORTILTAKTerrorhandlingene 11. september 2001 har satt sine spor i internasjonal handel.Hovedformålet med tiltakene som er satt i verk er å spore opp og om mulig uska-deliggjøre terrorister og sprengstoff i forkant av en terrorhandling. Forhånds-melding av vareforsendelser er ett av tiltakene som går igjen. Dette gjelder sær-lig for transporter til USA, men etter hvert også flere andre land.

Også ved eksport fra Norge er det krav til at varene skal gå via sikkerhetsklarertehavner (Kystdirektoratet), flyspeditører og flyplasser (Luftfartstilsynet).

Sikkerhets- og antiterrortiltakene iverksatt av amerikanske myndigheter (USA,Canada) og som EU og andre for tiden utarbeider, har også karakter av en han-delshindring.

Erfaringene så langt viser likevel at bedrifter som evner å:

• planlegge og melde fra om forsendelser på forhånd• ha orden på sin egen handelsdokumentasjon (kapittel 10)• bruke transportører med kunnskap om og nettverk for å håndtere sikkerhetskrav

(kapittel 12)• tilpasse valg av leveringsbetingelser til sikkerhetspraksis i importlandet

(kapittel 11)

er de som gjennomgående best takler de nye sikkerhetsbestemmelsene.

INNFØRSELSPROSEDYRENEEnhver norsk eksportør må forholde seg til visse utførsels- og innførselsformaliteter.Det vil si at varene minimum må:

• tollmessig deklareres ut av Norge ved eksport• tollmessig deklareres inn i importlandet• eventuell toll og avgifter må betales• visse handelsdokumenter må presenteres slik som handelsfaktura, transport-

dokument og pakkliste

Men når:

• kravene til handelsdokumenter blir mange og omstendelige • eksportøren må forholde seg til flere myndighetsorganer med til dels uklart

ansvarsområde• tollbehandling og grensepassering tar dagevis og i verste fall uker• gjeldende importprosedyrer og praksis er vanskelig å kartlegge og etterleve• korrupsjon kommer inn som en kompliserende faktor

er det i høyeste grad grunn til å tale om omstendelige innførselsprosedyrer.Det er ingen enkle svar på hvordan man takler omstendelige innførselsprosedyrer.


Men aktuelle tiltak er i alle fall å:

• planlegge forsendelser til ”vanskelige land” ekstra godt• bevisst velge transportører med et bevislig nettverk og kontakter på stedet• bruke norsk ambassade eller konsulat på stedet om vareforsendelsen stopper

opp• velge en leveringsbetingelse som tar høyde for mangelen på kontroll • velge en form for betalingssikring som ikke lar betalingen kun stå og falle på om

varene har kommet fram til kjøper


WTO

EØSEU

EFTA

5.5.1

5.2

Internasjonale organisasjonerog konvensjoner – viktige fordeg som eksportør

INNLEDNING Internasjonale organisasjoner og konvensjoner (avtaler) er viktige ikke minst for etlite land som Norge fordi de er med på å:

• forenkle handelen over landegrenser• skape stabile rammebetingelser• skaffe oss handelsfordeler, som for eksempel gjennom EØS-avtalen.

EU, EFTA OG EØS – tollunion og frihandelsområde – VIKTIGE FORSKJELLERFrihandel i ordets fulle forstand finner vi innen tollunioner. I en tollunion er det ingentollgrenser innad. Utad har tollunionen en felles tolltariff og felles handelsavtalermed øvrige land. For oss i Norge er EU det mest nærliggende eksempelet på en toll-union. EU omfatter per i dag (september 2006) 25 europeiske land og er vår i sær-klasse viktigste handelspartner.

Ettersom Norge ikke er med i tollunionen EU må varer både til og fra Norge:

• tollklareres• eventuell toll og avgifter må betales• for enkelte varer er det også utførsels- og innførselsrestriksjoner (kapittel 3 og 4)

Norge er derimot med i EFTA (European Free Trade Area) som består av Norge,Island, Sveits og Liechtenstein. EFTA er frihandelsområde. EFTA har inngått frihandels-avtaler med en rekke andre land. En nærmere oversikt over våre frihandelsavtalerfinner du under www.efta.int

Norges viktigste frihandelsavtale er EØS-avtalen. Avtalepartnere er EU og EFTA unn-tatt Sveits.

Partene i en frihandelsavtale blir enige om å trappe ned tollsatsene i handelen segi mellom, enten med øyeblikkelig virkning, eller fra det tidspunkt avtalen trer i kraft,eller etter en fast nedtrappingsplan.


5.3

EØS-avtalen er, i likhet med EU, basert på de fire friheter, det vil si fri bevegelse av:

• varer• tjenester• kapital• personer

Men EØS-avtalen er ikke en tollunion fordi den består både av et frihandelsområde(EFTA) og en tollunion. Også på andre viktige områder er det vesentlige forskjellermellom EU og EØS-avtalen. Handelsinformasjon om EU finner du blant annet underadressen http://ec.europa.eu/youreurope/nav/en/business/index.html

VERDENS HANDELSORGANISASJON, WTOWorld Trade Organization, WTO, er den eneste virkelig globale internasjonale han-delsorganisasjonen som vedtar og håndhever regler knyttet til handel over lande-grenser. WTO er etterfølgeren til den tidligere GATT-avtalen (General Agreement onTariffs and Trade). Et hovedformål med GATT-avtalen og senere WTO har vært åredusere tollsatser i internasjonal handel, noe man langt på vei har lykkes medutenom landbrukssektoren. Organisasjonen jobber også aktivt med å kartlegge ogforenkle såkalt ikke-tollmessige handelshindre nevnt i kapittel 4.

Mer informasjon om WTO, de p.t. 149 medlemslandene og aktuelle handelsreglerkan du lese på www.wto.org


EØS-kompetanse i Innovasjon NorgeInnnovasjon Norge huser blant annet Euro Info Centre, EIC – et nettverk av infor-masjonskontorer finansiert av EU-Kommisjonen. EIC sitter på mye og verdifullkompetanse om både eksisterende og kommende regelverk i EU samt aktuelleEU-progammer. På hjemmesiden www.eic.no kan du lese mer om kompetanseog bistand EIC Norge kan tilføre din bedrift.

5.4 NOEN ANDRE INTERNASJONALE HANDELSORGANISASJONER I tabellen under finner du hjemmesiden til noen andre internasjonale organisa-sjoner.


Noen internasjonale handelsorganisasjoner

Tabell 3

Organisasjon

European Committee for

Standardization

European Committee for

Electotechnical Standardization

European Patent Office

International Chamber of Commerce

International Electrotechnical

Commission

International Standards Organisation

Organisation for Economic Cooperation

and Development

Packaging and Recovery Organisation

Europe

Transparency International

United Nations Commission on

International Trade Law

United Nations Electronic Trade

Documents

World Intellectual Property Organizaton

Forkortelse

CEN

CENELEC

EPC

ICC

IEC

ISO

OECD

Pro Europe

UNCITRAL

UNeDocs

WIPO

Hjemmeside

www.cenorm.be/cenorm/index.htm

www.cenelec.org

www.epo.co.at

www.iccwbo.org

www.iec.ch

www.iso.ch

www.oecd.org

www.pro-e.org

www.transparency.org

www.uncitral.org

www.unece.org/etrades/unedocs

www.wipo.int

6.6.1

6.2

Internasjonale salgs- ogdistribusjonskontrakter

ULIKE SALGSKANALER OG KONTRAKTSTYPER Varer og tjenester kan eksporteres på en rekke forskjellige måter, i form av:

• direkte salg• indirekte salg – via agent eller distributør• servicepakker• lisensavtaler• felles eierskap og salg (joint ventures)

Det er viktig med skriftlige kontrakter og avtaledokumentasjon ved internasjonaltkjøp og salg. Ellers kan det være vanskelig å bevise:

• hvorvidt en avtale i det hele tatt er inngått• hva man er blitt enig om• hvordan eventuelle konflikter skal håndteres

DIREKTE KONTRAKT FOR DIREKTESALG – GRUNNLEGGENDE SPØRSMÅLGrunnleggende sett kan og bør en direktesalgskontrakt dekke følgende fire temaer:

• Definisjoner• Leveringsbetingelser• Betalingsbetingelser • Mekanismer for konfliktløsninger

Antakeligvis vil mange praktikere kjenne seg mer igjen i følgende todeling avkontrakten:

• Hvem, hva, hvor, når og hvordan – spørsmålene• Hva-hvis-spørsmålene

Hvem, hva, hvor, når og hvordan - spørsmålene omfatter det vi over har kalt defini-sjoner, leveringsbetingelser og betalingsbetingelser. For mange praktikere er dette”innholdet” i salgskontrakten. Men hva-hvis-spøremålene som berører grunnlagetfor å håndtere konflikter mellom partene, må heller ikke glemmes.

På neste side presenterer vi en sjekkliste for hva en direktesalgskontrakt fortrinns-vis bør inneholde.



Tema/område

Partene

Produktbeskrivelsen

Mengdeangivelse

Leveringsforpliktelse

Handelsdokumenter?

Pris

Betalingsbetingelse

Strafferente (morarente)

Eiendomsrettsforbehold

Beskyttelse av intellektuelleiendomsrett

Importmyndigheter

Eksportmyndigheter

Forhold til transportkontrakten

Forhold til forsikringskontrakten

Forholdet til banken

Lovvalg

Sted for tvisteløsning

Forsinket leveranse

Mangelfull kvalitet

Oppsigelse av kontrakten

Force majeur

Form for tvisteløsning

Kontrakter for direktesalg – en sjekkliste

Tabell 4 4 Se noter side 37

Kontrollspørsmål – kommentar evt noter

Klart definert?Fullmakter? Tydelig og riktig adresse?

Nøyaktig nok til å identifisere produktene? Vedlegg nødvendig? HS-nummer? Se kapittel 9

Kurante mål (metriske /anglo-saksiske)Åpning for toleranser?

Tydelig henvisning til Incoterms 2000? Kapittel 11

Hvilke handelsdokumenter skal framskaffes? Formkrav? Kapittel 11

Hva omfatter prisen?Totalpris – delpris? Service inkludert?

Entydig betalingssted og – tid? Presisering av betalingsform? Kapittel 13

Presisert i kontrakten? – grunnlag for innkrevingTilpasset evt. lover og praksis i kjøpers land?

Mulig å ta? Muligheter/begrensninger i nasjonal lov? Varetype egnet for eiendomsrettsforbehold?

Aktuelt? Kritisk? Kontraktsformuleringer?Kapittel 8

Importrestriksjoner mv. ivaretatt? Kapittel 4

Eksportrestriksjoner? Kapittel 3Tollprosedyrer. Kapittel 9

Stemmer kontrakten med kjøper og transportør overens?Kapittel 12

Stemmer kontrakt med kjøper over ens med eventuellforsikringskontrakt? Kapittel 11.4

Stemmer kjøpskontrakt og betalingsløsning? Kapittel 13

Nasjonal rett i selgers eller kjøpers land? Tredjelandsrett?Internasjonale rettsprinsipper.Konsekvenser av lovvalg vurdert? Se legal risiko, avsnitt 2.6!

Selgers land? Kjøpers land? Tredjeland? Hvordan fungerer rettssystemet i vedkommende land?

Definert?Konsekvenser i tid og penger avgrenset?

Definert? Konsekvenser i tid og penger avgrenset?

Vilkår og tidsfrister definert?

Definert? Se note 1

Valgt? Se note 2


Note 1 :Force majeur-bestemmelserPå norsk tilsvarer force majeur – begrepet nærmest det vi kan kalle tvungne omstendigheter. Vi snakker nær-mere bestemt om begivenheter:

• utenfor partenes kontroll• partene med rimelighet ikke kunne forventes å ha tatt hensyn til• hvis virkninger partene ikke med rimelighet kunne ha unngått

Begivenheter som orkaner, generalstreiker, statskupp, borgerkriger og så videre kan ramme også din bedrift.Når det gjelder force majeure-situasjoner er det utvilsomt en fordel å ha klare kontraktsformuleringer å falle til-bake på. Både ICC og Orgalime har laget force majeur – klausuler som åpenbart med fordel kan tas med ikontrakten.

I britisk-amerikansk rett foretrekker man å snakke om ”Acts of God” snarere enn force majeur. Det er viktig åvære klar over at ”Acts of God” – begrepet normalt omfatter atskillig færre hendelser enn en force majeur-bestemmelse.

Note 2:Former for tvisteløsningDet finnes en rekke former for tvisteløsninger det i prinsippet er mulig å benytte seg av ved konflikter mellomselger og kjøper. Enklest er det selvsagt når partene kan komme sammen og sortere ut uenigheten segimellom.

Men til tider er både konfliktnivået så høyt og personkjemien så dårlig at ingen appeller om å ”snakke fornuf-tig sammen” fører fram.

Hvis det dreier seg om en større kontraktssum kan bruk av voldgift ofte være fornuftig, både for å løse tvistendiskret, rimelig raskt og en gang for alle. Men her er det viktig at en klausul om voldgift finnes allerede i salgs-kontrakten. Og her er kombinasjonen:

• lovvalg • sted for konfliktløsning • form for konfliktløsning (voldgift eller domstol)

sentralt å ha nevnt i kontrakten slik at voldgiftsdomstolen har et start- og arbeidsgrunnlag.

For norske eksportører er bruk av domstolsbehandling først og fremst interessant innenfor EØS-området. Menogså her kan domstolsbehandling være en tidkrevende og usikker øvelse.

En kan også tenke seg at partene har laget en opptrappingsplan i kontrakten med megling først og så vold-gift. For mindre kontraktsbeløp kan andre oppfølgingstiltak være mer aktuelle enn domstolsbehandling ogvoldgift, for eksempel bruk av rettslig inkasso. Se helt til slutt i avsnitt 13.5.

INDIREKTE SALG. AGENT- OG DISTRIBUSJONSAVTALEREn av de første problemstillinger man som eksportør blir stilt overfor er spørsmåletom hvordan man på en best mulig måte skal distribuere sine varer. Den enklesteog mest uforpliktende varianten er at man, mer eller mindre på ad hoc-basis,selger direkte til en kunde man ikke har noe spesielt forhold til. I mange tilfeller vilen slik tilnærming ikke gi en full utnyttelse av potensialet produktet har i det aktuellemarkedet. Valg av distribusjonskanal er derfor en viktig del av bedriftens strategi forå komme inn på nye markeder. Alternativene til direkte salg vil først og fremst væreagent- og distribusjonsavtaler. Et slikt valg vil kanskje først og fremst bli gjort ut framarkedsmessige vurderinger. Men du bør også være klar over at valget har legaleog kontraktsmessige konsekvenser.

6.3

6.3.1 AgentavtalerEn agents hovedrolle er å fremme salget på et angitt eksportmarked. Agenten vilsom regel kun være en formidler mellom kjøper og selger. Det er imidlertid ikkeuvanlig at selger gir agenten fullmakter utover den rene formidlingen. Det kanvære i forhold til inngåelsen av kontrakten og i noen tilfeller også når det gjelder åmotta betaling fra kjøper. I den grad man ønsker at agenten skal ha slike oppgaverer det viktig at fullmaktene er klart regulert i avtalen med agenten.

Godtgjørelse til agenten skjer gjerne i form av provisjon. Provisjonssatsen er ofteproporsjonal med salgsvolumet, men ikke alltid. Man kan vanskelig si noe genereltom hvilken provisjonssats agenter vil kreve for jobben. Det avhenger helt av pro-duktets karakter og det markedet agenten opererer i. Et godt innarbeidet produktpå et enkelt marked vil selvsagt innebære en lavere sats enn om man forsøker åintrodusere et nytt produkt på et vanskeligere marked.

Av andre temaer som bør reguleres i kontrakten er bl.a. spørsmålet om agentenseksklusivitet viktig. Normalt vil en agent ønske å få enerett til å jobbe for deg i etmarked, og det er ikke noe i veien for å gi en slik rett. Man bør imidlertid da ha gjorten grundig jobb ved valget av agent. Det finnes mange eksempler på eksportørersom er blitt sittende med en agent med enerett som ikke har gjort jobben som for-ventet. Alternativet er å ha flere agenter innenfor et geografisk område, eller at mani det minste har forbeholdt seg retten til selv å søke kunder direkte innenfor detsamme markedet.

Dette er viktig siden agenter i mange land har en solid rettsbeskyttelse ved opp-sigelse. Det gjelder ikke minst innen EU/EØS hvor agenten etter EUs agentdirektivhar krav på avgangsvederlag. Generelt gjenspeiler agentlovgivningen i mangeland at agentens rettsstilling har vel så store likhetstrekk med en ansatt som meden selvstendig næringsdrivende. Det gjelder spesielt når vi sammenlikner agentensrolle med enedistributørens.

Agentdirektivet innebærer at lovgivningen på dette området i stor grad er harmo-nisert innenfor EØS. Men enkelte land har valgt å gi agenter en enda sterkere retts-beskyttelse. Det gjelder for eksempel Belgia og Frankrike.

En agentavtale må tilpasses den aktuelle markedssituasjon, men også juridiskerammebetingelser. Til orientering har både Det Internasjonale Handelskammer(ICC) og Orgalime utarbeidet standard agentavtaler. Disse kan brukes, enten somsjekkliste eller som mal, delvis eller helt.

DistribusjonsavtalerForholdet mellom en eksportør og en distributør i et marked minner om direktesalgi den forstand at enedistributøren gjerne står som fakturamottaker. Enedistribu-tøren videreselger igjen varene på sitt marked, i egen regning og ofte i egetnavn. Han kan også holde lager.


6.3.2

Godtgjørelsen til distributøren vil være i form av den avanse han tar ved videresalgetav varene. Betegnelsen ”importør” brukes i praksis ofte for en distributør.

Det er viktig å være klar over at konkurranselovgivningen i EU, USA og på enkelteandre markeder setter grenser for hvor alene en distributør kan være med å selgegitte produkter på avgrensede markeder. Enhver distributørkontrakt bør derforsjekkes mot konkurranselovgivningen i vedkommende land før den trer i kraft.

En distributør vil naturlig nok ha et ønske om å ha en eksklusiv rett til å omsette pro-


Salg via agent

Figur 3

Direkte kontakt og ansvarIndirekte kontakt og ansvar

Grense

Agent

Avtager Avtager Avtager Avtager

Eksportør

Salg via enedistributør (importør)

Figur 4

Direkte kontakt og ansvarIndirekte kontakt og ansvar

Grense

Avtager Avtager

Eksportør

Avtager Avtager

Importør

duktet innenfor et angitt geografisk område. Innenfor EU/EØS er spørsmålet omsåkalt ”parallellimport” blitt en het potet. Retten til parallellimport innebærer atdistributøren ikke vil kunne få garanti for at det dukker opp konkurrenter som selgersamme produkt. Det eksportøren likevel kan garantere sin distributør gjennom endistribusjonsavtale er at man selv ikke skal drive aktiv markedsføring innenfor detsamme område.

Forholdet mellom en eksportør/selger og en distributør har to sider som ofte ordnesgjennom to særskilte kontrakter:

For det første en overordnet distributørkontrakt som fastlegger rettigheter og for-pliktelser som typisk går på samarbeidspartnerens innsats som distributør (eksklu-sivitet, markedsføring, lagerhold, oppsigelse mv.). Her er det enkelte grunnlegg-ende forskjeller fra agentavtaler som man bør merke seg. I forhold til distributørervil det for eksempel kun i unntakstilfeller være en forpliktelse til å utbetale slutt-vederlag ved kontraktens opphør.

For det andre, selve kjøpskontrakten som går på forhold som pris, leveringsbe-tingelser, overføring av eiendomsrett og betaling for produktene og tjenestene dis-tributøren kjøper fra eksportør/selger.

Også på området distributøravtaler har Det Internasjonale Handelskammer (ICC)og Orgalime utarbeidet standardavtaler, som kan brukes som huskeliste så velsom mal, helt eller delvis.

Selv om bruk av distributør ofte er en relativt enkel måte å komme inn i marke-der på for bedrifter med små ressurser, ligger det også en risiko i å gjøre seg en-sidig avhengig av en enkeltkunde, spesielt om ”maktbalansen” mellom eksportørog distributør er skjev.

Det finnes også en del mellomløsninger mellom de omtalte agent- og distributør-avtalene.

Uansett valg av salgs- og distribusjonsløsning er det viktig å være klar over hvilkentype avtale man inngår. Dette fordi både forpliktelser og rollefordeling i utgangs-punktet er så pass forskjellig for de ulike distribusjonsformene.


6.4 BRUK AV JURISTER OG STANDARDKONTRAKTERDet vil særlig være behov for kontraktsjurister der større beløp og bedriftens lønn-somhet står på spill. Både når det gjelder nødvendige presiseringer, utforming avkontraktsbestemmelser som ikke gjensidig slår hverandre i hjel og mekanismersom sikrer at konflikter kan løses rimelig smertefritt har kontraktsjuristene en viktigrolle å spille.

Men det går også an å benytte seg av standardkontraktene ICC eller Orgalime,enten som basis for eller sjekklister for eget kontraktsarbeid. Nærmere opplysninger finner du på hjemmesidene til www.iccnorge.no ogwww.norskindustri.no/leveringsbetingelser


MADE IN NORWAY

CE

7.7.1

7.2

Produktansvar ogproduktmerking

PRODUKTANSVAR Vi har tidligere, i avsnitt 2.7, omtalt produktrisiko som et område det er viktig å kart-legge og forholde seg til i internasjonal handel. Produkter kan være utsatt for sær-egne krav eller såkalt tekniske handelshindre. Se avsnittene 4.2 og 4.3. Men pro-duktspørsmål har også en juridisk side i form av produktansvar.

Både i norsk (produktansvarsloven) og internasjonal lovgivning stilles det til delsomfattende sikkerhetskrav til produsenten. Særlig USA er kjent for sin strenge pro-duktansvarslov, men landet er ikke enestående. Innen EØS er reglene om produk-tansvar harmonisert gjennom direktiv 85/374/EF. Det betyr at det er de sammebetingelsene for å konstatere ansvar i hele EØS-området. Likevel er det fremdelesnasjonale rettsregler som bestemmer nivået på erstatningsutbetaling. Spesielt fornorske eksportører som også er produsenter, er det viktig å sørge for å ha en for-sikring som dekker produktansvar. Ansvarsforhold og lovvalg knyttet til produkt-ansvar bør avtales i salgs- eller distribusjonskontrakten (kapittel 6.3).

PRODUKTMERKINGVi kan skille mellom tre former for produktmerking:

• opprinnelsesmerking• samsvarsmerking, herunder CE-merket • miljømerking

Den mest kjente form for opprinnelsesmerking er ”Made in….” - merker. Det finnesi liten grad internasjonalt anerkjente rettsregler på dette området. Bestemmelser inasjonal markedsføringslovgivning om villedende reklame har derimot ofte blittbrukt i tvilstilfeller. Fra EØS kjenner vi til at produkter med sterk lokal tilknytning somParma-skinke, Bordeaux-vin og liknende har en effektiv beskyttelse som opprinnelses-merker. Bruk av betegnelser som ”Made in Norway”, ”Norsk Design” og ”Norsk kva-litet” kan derimot bli ansett som villedende reklame, dersom de ikke ledsages avmer håndfaste bevis på sin opprinnelse.

Det er viktig ikke å blande sammen tollmessige opprinnelsesregler – omtalt i kapit-tel 9 – med Made in…merkebestemmelser.

Samsvarsmerking skal tjene som et bevis på at et gitt produkt er i overensstem-melse eller samsvar med gitte globale, regionale eller nasjonale standarder.Samsvarsmerking kan være begrunnet i myndighetskrav så vel som markedskrav.


For å skaffe seg kunnskap om aktuelle nasjonale merkekrav er det ofte en fordel åkontakte nasjonale standardiseringsorganer eller sertifiseringsselskaper som job-ber spesifikt mot visse bransjer eller markeder. Se avsnitt 4.2.

Innen EU og EØS er CE-merket den mest ubredte formen for samsvarsmerking. Et CE-merke angir at et produkt oppfyller kravene i aktuelt EU/EØS-regelverk (direk-tiver).

CE-merke er ment å indikere at:

• produktene oppfyller alle aktuelle krav• og at relevante prosedyrer for samsvarsmerking er fulgt

CE-merket er knyttet opp til helse-, sikkerhets- og miljøkrav fastsatt i direktiver. Detdreier seg nærmere bestemt om direktiver vedtatt etter ”den nye metode”. Metodeninnebærer at det utarbeides supplerende standarder som kan brukes for å oppfyllekravene i direktivene.

Innenfor disse rammer skal CE-merking brukes for:

• alle nye produkter, enten de er produsert i EØS eller utenfor• brukte produkter importert fra tredjeland• produkter til intern bruk i egen bedrift

Euro Info Centre, www.eic.no, har kompetanse på blant annet CE-merking.

Ulike typer miljømerking har sprunget ut fra:

• ønsker fra bedrifter om å profilere sine produkter og produksjonsprosesser sommiljøvennlige

• inititiativ fra nasjonale miljø- og forbrukerorganisasjoner• i en viss, men begrenset utstrekning ut fra ønsker fra offentlige myndigheter og

internasjonale organer

De typene miljømerking vi i dag kjenner kan deles inn i:

• Ulike typer ”faremerking”• Symboler på at frivillige standarder er oppfylt• Spesifikke internasjonale og nasjonale merkeordninger, for eksempel EUs miljø-

merke Svanen• Miljøsertifisering av bedrifter, for eksempel ISO-krav og EUs EMAS-ordning



no

tate

r

8.8.1

8.2

Beskyttelse avindustrielle rettigheter

VAREMERKE, DESIGNBESKYTTELSE, PATENT: BAKGRUNN Bedriftens grunnleggende konkurransefortrinn ligger ikke sjelden i produksjonstek-nologien og produktutformingen. Derfor er det viktig å kunne beskytte det vi gjernekaller industrielle rettigheter i form av:

• varemerke• designbeskyttelse• patent

Generelt er det viktig å få beskyttet sine ideer fordi:

• du får dokumentert retten til kommersiell utnyttelse• beskyttelsen øker i mange tilfeller verdien av selskapet og/eller produktet• beskyttelsen gir muligheter for å sette bort produksjon (lisensiering)• beskyttelse holder konkurrenter på avstand• du unngår snylting på dine investeringer i produkt og teknologi

Med varemerke sikter vi til kjennetegn som særpreger varen eller tjenesten. Kravettil et varemerke er at det har et tydelig særpreg. Det kan derfor ikke være rentbeskrivende, være for geografisk generelt eller stride mot offentlig orden, krenkeåndsverk, flagg eller liknende.

Varemerket kan være knyttet til navn, logoer, slagord, tall/bokstaver eller innpakning.

Designbeskyttelse retter seg mot varens form og utseende. For å få beskyttelse mådesignen representere en nyhet i forhold til tidligere utforminger, ha vært tilgjenge-lig i en viss tid (12 måneder innen EØS-området) og ha en individuell karakter.

Et patent er beskyttelse av en løsning på et problem som er av teknisk karakter, haren teknisk effekt og er reproduserbar. Det som kan patenteres er produkter, fram-gangsmåter som for eksempel analysemodeller eller anvendelser, for eksempel engitt bruk av et biologisk materiale.

BESKYTTELSE AV VAREMERKE OG DESIGNHvis du ønsker å beskytte ditt varemerke eller design i bare noen land kan du brukeen utnevnt fullmektig i vedkommende land til å gjøre denne jobben. Den fullmektigesender en søknad om beskyttelse til aktuell myndighet på landet språk. Slik beskyt-telse gis gjerne for lang tid.


8.3

Det er samtidig mulig å oppnå beskyttelse av varemerke og design samtidig innenhele EU. Man må da også være oppmerksom på muligheten for innsigelser fraandre EU-land.

Generelt gir en norsk søknad om beskyttelse av varemerke eller design innen gittetidsfrister fortrinn (prioritet) overfor andre søkere i et stort antall land. Selv om manselv ikke finner det formålstjenlig å benytte seg av beskyttelsen, er det viktig å væreklar over andres rettigheter slik at en ikke uforvarende kommer opp i en kostbarkonflikt. Når man tar i bruk ny teknologi, et nytt design eller et nytt varemerke, er detderfor viktig å undersøke om det allerede eksisterer kolliderende rettigheter.

For internasjonale søknader er Madrid-protokollen eller Geneve-avtalen i regi avWorld Intellectual Property Organisation, WIPO, et viktig grunnlag for norske søkna-der og registreringen av disse. Selv om et varemerke eller en design nektes aner-kjent i et land, har det i utgangspunktet ingen betydning for muligheten for rettsverni et annet land.

SIKRING AV INTERNASJONALT PATENTGjennom internasjonale konvensjoner er du sikret at ikke andre kan ta patent påsamme oppfinnelsen som du har søkt patent på i Norge. Det betyr at du kan av-vente utfallet av en søknad i Norge, for så å søke om patent hos de nasjonalepatentmyndighetene i de landene du mener bør omfattes. Alternativt kan du be-nytte deg av ordninger som gjør det enkelt å søke patent i flere land samtidig(Internasjonal patentsøknad etter reglene i PCT (Patent Cooperation Treaty). For åvære sikret prioritet, må søknaden leveres inn i andre land innen 12 måneder frainnleveringsdagen for den opprinnelige søknaden. Prioritet innebærer at søkerengår foran andre som har søkt patent på den samme oppfinnelsen etter prioritets-dagen. Den innebærer også at spørsmålet om oppfinnelsen er ny og kan kalles enoppfinnelse, skal bedømmes ut fra situasjonen på prioritetsdagen også i de seneresøknadene.

Et annet alternativ er å bruke European Patent Office (EPO). Kontoret tar imot,behandler og avgjør europeiske patentsøknader på grunnlag av regler gitt i deneuropeiske patentkonvensjon (EPC). Søknaden blir behandlet sentralt av EPO iMünchen. EPO gir melding om europeisk patent med virkning for de land som erutpekt i søknaden. Patentet får samme virkning i disse landene som et nasjonaltpatent har, forutsatt at patentet oversettes til vedkommende lands språk. Norge harsluttet seg til EPC.


8.4 LISENSAVTALEREn lisensavtale innebærer at du som lisensgiver gir en annen part retten til å utnytteindustrielle rettigheter som du eier. Dette kan være et patent, en design, et vare-merke eller en patentert teknologi. Gjennom en lisensavtale gir du lisenstakerenbruksrett, men ikke eiendomsrett. Lisensavtaler er som regel midlertidige. Dennetypen avtaler kan være en fornuftig måte å komme inn på et nytt marked, spesieltom bedriften anser investeringene som kreves for en etablering i dette markedetsom for ressurskrevende og risikable.

Viktige punkter i en lisensavtale vil typisk være:

• Avtalens lengde• Avtalens omfang (antall lisenstakere, territorium, salgsrettigheter, fornyelse mv.)• Lisenstakers forpliktelse til assistanse (opplæring, markedsføring.)• Ansvarsfordeling mht. produktansvar (kapittel 7)• Betaling/royalties

Den internasjonale organisasjonen Orgalime, www.orgalime.org har laget enmodellkontrakt på dette området som med fordel kan brukes, i alle fall som sjekk-liste. Utover dette er det klart en fordel å bruke forretningsadvokat i dennesammenheng. I praksis varierer muligheten for å beskytte sine industrielle rettig-heter mye fra land til land.


I Norge er Patentstyret, www.patentstyret.no, det sentrale myndighetsorganetnår det gjelder varemerke, design og patent. I Innovasjon Norge, www.innovasjonnorge.no, er det særlig Veiledningskontoretfor oppfinnere som sitter med kompetanse på dette området.

9.9.1

9.2

Grunnleggende toll- ogavgiftsspørsmål

TOLL- OG AVGIFTSFORHOLD – TOLLTARIFFEN Når en vare eksporteres skal som regel toll og avgifter betales for varene etterbestemmelsene som er gitt i importlandet. Når toll og avgifter er betalt, kan varenebenyttes fritt. Den vanligste avgiften er merverdiavgiften. I tillegg til toll, blir enkelteprodukter eller varegrupper belastet med spesielle avgifter. Se avsnitt 4.5.

TolltariffenBeregning av toll og avgifter er basert på varens tolltariffnummer. Alle land brukeren tolltariff for å klassifisere varer. I dag har alle WTO - land, samt en rekke andreland tatt i bruk det såkalte harmoniserte systemet eller HS-systemet. I praksis betyrdet at de fleste land i verden bruker det samme systemet for koding av produkter.Dette forenkler verdenshandelen.

De seks første sifrene i tolltariffnummeret er felles for alle land som er knyttet til HS-systemet. Oppdelinger utover dette er nasjonale. Den norske tolltariffen, sewww.toll.no, har åtte sifre, mens for eksempel EUs tolltariff har 10 sifre.

Tolltariffnummeret gir svært viktig informasjon i internasjonal handel fordi det blantannet kan være nøkkelen til å fastsette eventuell:

• toll• avgifter• eksportrestriksjoner• importrestriksjoner• produktkrav

Hvem skal betale toll, merverdiavgift og andre avgifter?Den som betaler toll, merverdiavgift og avgifter er som regel kjøperen eller vareeierved fortollingstidspunktet. Dette går frem av hvilke leveringsbetingelser som eravtalt mellom selger og kjøper (kapittel 11). Toll blir enten beregnet som en prosent-sats av varens omsetningsverdi (transaksjonsverdien) eller av varens bruttovekt.Norge har, sammen med de andre EFTA-landene, inngått en rekke frihandelsavtalersom gjør at norske industriprodukter ikke blir belastet med toll. Dette gjelder foreksempel ved eksport til EU. Se også avsnitt 9.3.

UTFØRSELSDEKLARASJONENVed eksport skal eksportøren eller dennes representant (speditøren) fylle ut en utførsels-deklarasjon. Unntak gjelder for sendinger hvor verdien ikke overstiger NOK 5000.Dersom det er:

• eksportrestriksjoner (kapittel 3)• midlertidig eksport • reeksport

skal det, uavhengig av verdien, alltid fylles ut en utførselsdeklarasjon. Dokumentet


9.3

9.4

skal godkjennes av tollvesenet. Utførselsdeklarasjonen sendes som regel overTVINN (tollvesenets elektroniske fortollingssystem). Det er eksportøren som er juri-disk ansvarlig for at opplysningene i utførselsdeklarasjonen eller TVINN-meldingener korrekt.

Utførselsdeklarasjonen eller ”enhetsdokumentet” brukes i forbindelse med en rekketyper vareforsendelser, eller på tollspråk: i henhold til ulike prosedyrer. De vanligste er:

• vanlig eksport• varer til midlertidig bruk i inntil 12 måneder i utlandet og for senere gjeninnførsel• varer, unntatt tekstiler, til foredling/bearbeiding i utlandet og senere gjeninnførsel • varer til reparasjon i utlandet og senere gjeninnførsel • varer i retur etter reklamasjon mot gratis erstatningsleveranse • varer i retur etter reklamasjon mot tilbakebetaling/kreditnota • kommisjons- og konsignasjonsvarer i retur • varer i retur etter foredling/bearbeiding i Norge • varer i retur etter reparasjon i Norge

En fullstendig oversikt over aktuelle prosedyrer finner du på tollvesenets hjemme-sider. www.toll.no under ”Utførselsveileder” og ”Utfyllingsregler”.

Sammen med utførselsdeklarasjonen skal det følge med en handelsfaktura og ettransportdokument. Mange land har spesielle krav til dokumentasjon ved importsom medfører at eksportøren må utstede ytterligere dokumentasjon ved eksport.Se kapittel 10.

FRIHANDELSAVTALERFrihandelsavtaler er opprettet for å fremme handelen mellom avtalepartene. Av-vikling av toll og handelshindre (kapittel 4) står sentralt. De aller fleste frihandels-avtaler Norge har inngått er i regi av EFTA. Se avsnitt 5.2.

Frihandelsavtaler gjelder ved eksport fra Norge pr. 1. september 2006.

OPPRINNELSESBEVISVed eksport under frihandelsavtalene kan enten en fakturaerklæring eller et Vare-sertifikat EUR.1 brukes. Disse opprinnelsesbevisene kan bare utstedes på bestemtevilkår som finnes i frihandelsavtalene.


EØS-avtalen

EFTA/Tyrkia

EFTA/Bulgaria

EFTA/Jordan

EFTA/Mexico

Norge/Færøyene

EFTA-konvensjonen

EFTA/Israel

EFTA/PLO

EFTA/Kroatia

EFTA/Singapore

Norge/Grønland

EF/Norge-avtalen

EFTA/Romania

EFTA/Marokko

EFTA/Makedonia

EFTA/Tunisia

EFTA/Chile

EFTA/Sør-Korea

Frihandelsavtaler

Tabell 5

9.5

Varesertifikat EUR.1 / Varesertifikat EURMEDVaresertifikat EUR.1 er et formular som skal undertegnes av eksportøren og er førstgyldig etter at tollmyndigheten i eksportlandet har attestert det. Eksportøren kanutstede et varesertifikat EUR.1 uavhengig av sendingens verdi.

Fakturaerklæring / Fakturaerklæring EURMEDEn fakturaerklæring er en erklæring med fast ordlyd som utferdiges på et handels-dokument, normalt på fakturaen i forbindelse med eksporten. Fakturaerklæringenskal ikke attesteres av tollmyndighetene i eksportlandet. Bruken av fakturaerklæ-ringer er begrenset av at de kun kan anvendes dersom verdien på opprinnelses-produktene ikke overstiger NOK 50.000. Dersom eksportøren er en såkalt ”godkjenteksportør”, kan fakturaerklæringen benyttes uansett verdien på sendingen.

Andre opprinnelsesbevisVed eksport utenfor frihandelsområdene kan det være aktuelt å benytte seg av andreformer for opprinnelsesbevis.

Formular ANorge har inngått et ensidig preferansesystem for varer fra utviklingsland, det norskeGSP- Systemet (Generalized System of Preferences). Hvis et opprinnelsesprodukt fraet GSP-land er importert til Norge under GSP-systemet, kan det oppnå tollfordeler vedeksport til EU eller Sveits under gitte forutsetninger. Eksportøren må da utstede eterstatningssertifikat Formular A ved eksporten.

Certificate of OriginOpprinnelsesbeviset, Certificate of Origin, gir ikke tollfordeler slik som fakturaerklæ-ring og varesertifikat EUR.1. Det er et bevis på at varene er produsert i Norge.Mange land utenfor Europa krever dette beviset ved import.

MERVERDIAVGIFTMerverdiavgift er en flerleddet omsetningsskatt som har til hensikt å indirektebeskatte forbruk. De næringsdrivende er pålagt å beregne og innkreve avgift avvederlaget ved omsetning av varer og tjenester. De avgiftspliktige næringsdrivendehar fradragsrett for avgiften på sine innkjøp. Dermed øker avgiftsbeløpet med mer-verdien som skapes i hvert omsetningsledd.

Norge er ikke med i EUs merverdiavgiftsystem. Det er viktig å være klar over at detteskaper ekstra utfordringer og krever særskilte tilpasninger fra norske eksportører,spesielt dersom:

• eksportøren påtar seg å betale innførselsmoms i vedkommende EU-land• norsk eksportør er fakturautsteder, men den fysiske vareflyten går direkte mellom

to EU-land


NB! Toll- og avgiftsatser, eventuelle importrestriksjoner (kapittel 4) forholder segtil den fysiske vareflyten i følge aktuelle tollregler.

10.10.1

10.2

Handelsdokumenter

HVORFOR HAR VI HANDELSDOKUMENTER Ved all eksport og import av varer har vi å gjøre med tre typer strømmer. Det er av:

• varer• dokumenter • penger

I vår internettalder setter mange uten videre likhetstegn mellom dokumentasjon oginformasjon. Koblingen er relevant, men bare delvis riktig. Handelsdokumenterspiller også en viktig juridisk rolle. Det vil si at bestemte handelsdokumenter måforeligge:

• for at varer lovlig skal krysse grenser• som et kontraktsgrunnlag mellom eksportøren og ulike tjenesteytere• som bevismateriale i tilfelle konflikt mellom ulike parter i forsyningskjeden

De mest håndfaste følgene av at eksportdokumentasjonen ikke er i orden er at:

• varene stopper opp på grensen eller annet sted under transporten• du får ikke betalt fordi underlaget for utbetaling er utilstrekkelig

Mangelfull handelsdokumentasjon representerer også en sikkerhetsrisiko (avsnitt 4.9).

DE VANLIGSTE HANDELSDOKUMENTENEForuten utførselsdeklarasjon (avsnitt 9.2) og ulike typer opprinnelsesbevis (avsnitt9.4) er de vanligst forekommende handelsdokumentene:

Handelsfaktura (Commercial Invoice)Ved salg eller kjøp av varer utferdiges normalt en handelsfaktura med opplysningerom selger, kjøper, varemengde, pris, leverings- og betalingsbetingelser mv. i henholdtil kontrakten mellom kjøper og selger (kapittel 6). Handelsfakturaen er som regelgrunnlag for beregning av toll og avgifter i importlandet. Enkelte land kan ha spe-sielle regler for utforming av en faktura, for eksempel i form av krav om erklæringer,underskrift og stempel av eksportør. Der det er aktuelt påføres handelsfakturaen enfakturaerklæring for å oppnå tollfordeler i importlandet. Se avsnitt 9.4.

Proformafaktura (Pro forma invoice)En proformafaktura utstedes ofte i forbindelse med søknad om importlisenser,åpning av remburser (kapittel 13), ved midlertidig fortolling eller for varer uten han-delsmessig verdi.


10.3

Pakkliste (Packing list)En pakkliste er en detaljert oversikt over hva en gitt vareforsendelse inneholder.Pakklisten fungerer gjerne som:

• en sjekkliste for speditør, transportør, terminaloperatør eller lignende aktører• et underlag for tollbehandling i importlandet• et grunnlag for mottakskontroll og lageroversikt hos kunden

Transportdokument (Transport document) Ved internasjonal transport skal det normalt foreligge et eller flere transportdoku-menter. Transportdokumentet er kontrakt og bevismiddel mellom eksportør og transportørfor den aktuelle forsendelsen. Bekreftelsen skjer ved at dokumentet er knyttet oppmot nasjonale / internasjonale lover og avtaler (konvensjoner). Sentralt står avsen-derens informasjonsplikt og transportørens ansvar for fremføringen av godset.Videre har transportdokumentet betydning som informasjonskilde, ikke bare fortransportør, men også for toll- og avgiftsmyndigheter og andre kontrollinstansersom baserer sin virksomhet på grenseprosedyrer. For bankene er transportdoku-mentene spesielt viktige ved betalingsformer som dokumentinkasso og remburs(kapittel 13).

De vanligste internasjonale transportdokumentene er:

• CMR – veitrafikk• CIM – jernbane• Air Waybill – flyfrakt• Sea Waybill – sjøfrakt• Bill of Lading – sjøfrakt• Multimodal transport document• FIATA-dokumenter (utgis av speditører, se kapittel 12)

Transportdokumentet Bill of Lading kan, i motsetning til øvrige transportdokumenter,være omsettelig. Verdien av dette ligger særlig i:

• at varene kan videreselges• dokumentet kan beskytte selgers disposisjonsrett til varene, for eksempel ved

dokumentinkasso• dokumentet kan sikre kjøpers bank overfor kjøper, ved for eksempel remburs

Dokumentinkasso og remburs er to betalingsformer som omtales i kapittel 13.

ANDRE HANDELSDOKUMENTERUtover de nevnte handelsdokumenter støter eksportører også på krav om annendokumentasjon, gjerne knyttet til produkt, leveringsbetingelse eller spesielle krav iimportlandet. Eksempler på slike dokumenter er:

Sunnhetssertifikat for fisk /kjøtt (Sanitary Certificate/Health Certificate)Sunnhetssertifikat for fisk eller kjøtt kreves som regel ved import til utenfor EØS-land. Sertifikatet skal attestere av Mattilsynet. Innen EØS gjelder en egen veterinær-avtale.


Plantesunnhetssertifikat (Phytosanitary Certificate)Sertifikatet kreves for en rekke planter, planteprodukter, treemballasje og liknende.Hensikten er at inspeksjonsselskapene skal dokumentere at varene er fri for skade-lige organismer. Mattilsynet attester dette dokumentet. Se også under avsnitt 4.3.

SamsvarserklæringFor lavrisikovarer benyttes en egenerklæring fra produsenten som sier at varen eri samsvar med nasjonale standarder. For høyrisikovarer kreves kontroll av en uav-hengig tredjepart før produsenten kan fylle ut denne.

Certificate of ConformityDokumentet skal bevise at varene tilfredsstiller gitte standarder og sikkerhetskrav iimportlandet. Skjemaet skal fylles ut av inspeksjonsselskaper som er godkjent avmyndighetene i importlandet. Slike sertifikater er gjerne både produkt- og land-spesifikke.

Clean Report of FindingsEn del land utenfor Europa krever forhåndinspeksjon av varer før forsendelse, gjernefra et angitt inspeksjonsselskap. Forhåndsinspeksjonen kan være i form av fysiskkontroll og/eller dokumentkontroll. For varer som anses å være i orden, utsteder etsåkalt Clean Report of Findings. ”Dokumentet” er i dag fortrinnsvis i form av en klistre-lapp som skal festes til handelsfakturaen.

Free Sale CertificateEnkelte land og kunder forlanger et sertifikat for at varene er fritt omsettelige (for freesale) i Norge. Dette sertifikatet kan være i form av en egenerklæring eller kan for-langes stemplet av en aktuell offentlig norsk etat.

ATA CarnetEt ATA Carnet er et tolldokument som utstedes av handelskamrene ved midlertidigeksport av varer. Dette kan være varer som skal på utstilling, messer, til lån, testingeller liknende.

ATA-Carnet gjelder for en begrenset periode og kan kun brukes mellom land somhar sluttet seg til den aktuelle ATA-konvensjonen. For nærmere informasjon, sewww.chamber.no.

Forsikringssertifikat (Insurance Certificate)Ved enkeltstående vareforsendelser på leveringsbetingelsene CIF eller CIP (sekapittel 11) kan det bli krevd at eksportør framskaffer et forsikringssertifikat fra sittforsikringsselskap. Sertifikatet tilkjennegir at selger har tegnet transportforsikring tilfordel for kjøper på avtalte vilkår.

Forsikringssertifikatet må ikke forveksles med forsikringspolisen, som er et doku-ment knyttet til en mer generell forsikringsavtale, for eksempel over et år.

Enkelte land har relativt omfattende dokumentkrav (se 4.10), men også her erdet ofte mulig å begrense antall dokumenter. Eksporthåndboken,www.eksporthandboken.no omfatter blant annet en oversikt over dokument-krav i ulike land.


11.11.1

11.2

Leveringsbetingelser –Incoterms 2000

GENERELT OM LEVERINGSBETINGELSER Leveringsbetingelsene regulerer om det er selger eller kjøper som har:

• risikoen for varene under transporten• hvem som skal organisere og betale transporten og• ansvaret for utførsels- og innførselsformaliteter

Regelverket International Commercial Terms, forkortet Incoterms, gis ut av Det in-ternasjonale handelskammeret, ICC. Dette er et av de mest utbredte regelverk iinternasjonal handel, og anvendes i dag over hele verden. I dag brukes fortrinns-vis 2000-versjonen av dette regelverket, herav betegnelsen Incoterms 2000.

Det er viktig å være klar over at:

• valgt leveringsbetingelse er en viktig del av salgskontrakten ved vareforsendelser• partene i Incoterms er selger og kjøper • alle andre aktører (transportør, forsikringselskap mv.) er tredjeparter i Incoterms-

sammenheng • levering på "incotermsk" er et kjøpsrettslig, ikke et fysisk begrep • du må presisere sted for overlevering nøyaktig og i samsvar med den enkelte

leveringsbetingelse og• du må presisere leveringstidspunkt da dette er viktig for å avgrense risiko og kost-

nader mellom partene • levering og leveringsbetingelse også avgrenser ditt tidsløfte overfor kjøper• Du må vise til aktuelt regelverk og versjon

DET ER 13 ULIKE LEVERINGSBETINGELSERLeveringsbetingelsene i Incoterms 2000 regelverket er gruppert ut fra selgers mini-mumsforpliktelse (EXW) til selgers maksimumsforpliktelse (DDP). For kjøper er gra-den av forpliktelser motsatt fordi alle de 13 leveringsbetingelsene er bygget oppetter et speilbildeprinsipp (selgers forpliktelse er et speilbilde av kjøpers forplik-telser). Som eksportør og selger er det viktig, så sant det er mulig, å avgrense sinrisiko og sine kostnader til den delen av transportkjeden du selv har kontroll på.


Eksempel på presisering:

FCA, Noregsfabrikken AS, Blomsterveien 30, Drammen, Incoterms 2000.Delivery in course of week 40, 2006. En slik presisering er svært viktig å få medi så vel salgskontrakten som ordrebekreftelsen og handelsfakturaen for å stad-feste hva selger og kjøper har blitt enige om og hvor de aktuelle forpliktelsenestår beskrevet (Incoterms 2000 regelverket).

11.4

11.3

Leveringsbetingelsene er delt inn i fire hovedgrupper:

1. Avreise eller E-gruppen som består av EXW2. Hovedtransport ubetalt av selger (F-gruppen) hvor FCA, FAS og FOB inngår3. Hovedtransport betalt av selger (C-gruppen) – men hvor kjøper sitter med risikoen

for hovedtransporten (to kritiske punkter). C-gruppen består av CFR, CIF, CPT og CIP4. Ankomst (D-gruppen) hvor selger har både normalkostnadene og risikoen for

varene fram til angitt sted, som ofte er i ankomstlandet. Til D-gruppen hører DAF,DES, DEQ, DDU og DDP

De mest brukte leveringsbetingelsene i dag er:

EXW: Ex Works + sted FCA: Free carrier + stedFOB: Free on board + stedCPT: Carriage paid to + stedCIP: Carriage and insurance paid to + stedCFR: Cost and freight + stedCFR: Cost insurance and freight + stedDDU: Delivered duty unpaidDDP: Delivered duty paid

Leveringsbetingelsene EXW, FCA, CPT, CIP, DDU og DDP kan brukes ved enhvertransportform, og samsvarer da som oftest best med hvordan internasjonal trans-port gjennomgående organiseres i dag. Derimot er leveringsbetingelsene FAS,FOB, CFR, CIF, DES og DEQ myntet på sjøtransport og gir fortrinnsvis mening derhavn/kaiside/skipsrekke har betydning for risiko- og kostnadsovergangen vedlevering. Med "Frontier" i DAF-klausulen menes grense på land.Ved to leveringsbetingelser, CIF og CIP, er selger forpliktet til å tegne transportfor-sikring på vegne av kjøper for aktuelle varer.

Incoterms 2000 reglene, veiledere mv. kjøpes hos ICC Norge, Se www.iccnorge.no4 bøker.

LEVERINGSBETINGELSER – VANLIGE FALLGRUVERDet er dessverre mange i næringslivet som bruker leveringsbetingelser tilfeldig,upresist og i en del tilfeller direkte feil. Leveringsbetingelser utgjør en sentral del avsalgskontrakten (kapittel 6.1) og er også en tydeliggjøring av hvilken leverings-service eksportøren egentlig tar på seg mht. vareleveranser. Derfor et det viktig åvite hva som avtales og følgene av dette.

I tabell 6 på neste side har vi laget en stikkordmessig oversikt over noen av de vanligstefallgruvene ved bruk av de internasjonale leveringsbetingelsene Incoterms 2000.

TRANSPORTFORSIKRING – HÅNDTERING AVTRANSPORTRISIKOENVi har i avsnitt 2.8 påpekt at transportrisikoen kan være betydelig ved eksport.Slik internasjonal transportlovgivning er utformet (kapittel 12) vil vareeier i de allerfleste tilfeller kun få igjen en mindre del av fakturabeløpet fra transportøren ved


skade eller tap på varene under transport. Fordi transportører gjennomgående erlangt mer bevandret i internasjonal transportrett enn eksportøren, vil det dessutenlett kunne bli ”rått parti” i en strid om erstatning ved skade eller tap av gods.

Derfor har vareeiere som sitter med risikoen for tap eller skade på varen behov fortransportforsikring. Hvem som har risikoen bestemmes av kontrakten og/eller leve-ringsbetingelsene (Incoterms 2000). Leveringsbetingelsen som er valgt avgjør omdet er kjøper eller selger som bærer risikoen for skade/tap og følgelig hvem somhar forsikringsbehovet. Brukes en av leveringsbetingelsene CIF og CIP i Incoterms2000, plikter selger å tegne transportforsikring på vegne av kjøper.

Du kan som eksportør/importør forsikre varene dine på tre hovedvilkår: A, B, og C.Vilkår A kalles "Alle farer A-Vilkår”. Det vil si at forsikringsselskapet dekker alle farergodset blir utsatt for med noen få, positivt nevnte unntak.

Vilkår B dekker kun de farer som er nevnt i forsikringsvilkårene og ingenting annet.Hovedregelen er at erstatning for tap/skade gis når selve transportmidlet har værtutsatt for en (alvorlig) transportulykke eller transportøren er rammet av en natur-katastrofe.

Vilkår C er det av de tre vilkårene som omfatter færrest skader og tapstilfeller. Herdekkes kun tap/skade som følge av at transportmidlet har vært utsatt for en alvorligulykke eller rammet av brann eller naturkatastrofe.


Eksportøren:

Unnlater å presisere sted og tid for levering.

Unnlater å presisere regelverk og versjon.

Tror at transportøren er part etter Incoterms2000.

Unnlater å tegne transportforsikring selv omhan sitter med risikoen for varen.

Tror at leveringsbetingelse = betalings-betingelse.

Selger EXW, men laster opp og utfortollervarene.

Selger på EXW-eller F-vilkår, men tar på seghele ansvaret for frakt + transportrisikoen.

Selger på FOB, CFR eller CIF med landfrakt,flyfrakt og sjøfrakt i containere eller på ro-roskip.

Selger på C-betingelser og tror at risikoengår like langt som ved valg av D-betingelser.

Selger på DDP-vilkår uten å ta høyde for inn-fortollingskostnader, tid i tollen og uten å værei stand til å ta på seg ansvaret som importør.

En stikkordsmessig oversikt over noen av devanligste fallgruvene ved bruk av de internasjonaleleveringsbetingelsene Incoterms 2000

Resultat

Skaper uklarheter om når og hvor varen erlevert.

Skaper uklarheter om hvilke kjøreregler somegentlig legges til grunn.

Klusser til ansvarsforholdet. Transportør erenten selgers eller kjøpers forlengede arm,men kun selger og kjøper er parter.

Ved skade på eller tap på varen stor fare forat eksportøren må bære hele eller største-delen av tapet selv. Se 11.4.

Det er det ikke.

Dette er kjøpers forpliktelse. Leveringsbetingelsen ikke tilpasset praksis.

Total misforståelse av fordelingen av forplik-telsene selger-kjøper i Incoterms 2000.

Disse varene ”svinger ikke over skipetsrekke”. ”Kartet” = risikoovergangen stemmerikke med ”terrenget” = transportpraksis.

Tar på seg en risiko og et tidsløfte mht.levering som ikke selger har.

Risikerer at store, ikke innkalkulerteekstrakostnader påløper. Får ansvaret vedforsinkelse under innfortolling.

Tabell 6

12.12.1

12.2

Internasjonal transport

BINDELEDDET MELLOM DEG OG MARKEDET Transporten er det fysiske bindeleddet mellom deg og utenlandskunden. Derfor erde internasjonale transportløsningene du eller kjøper velger en viktig del av dinbedrifts leveringsservice. Internasjonale transportløsninger vil ha en tendens til åvære mer utfordrende enn nasjonale transporter fordi:

• risikobildet er mer sammensatt (kapittel 2)• det er flere aktører involvert (kapittel 1)• handelshindringer (kapittel 4), tollprosedyrer (kapittel 9), dokumentasjonskrav (ka-

pittel 10) og eventuelle koblinger til betalingsløsninger (kapittel 13) kan medføre atden tilsynelatende enkleste transportløsningen ikke nødvendigvis er den somfungerer best i praksis

Er det pris, pålitelighet, hurtighet, fleksibilitet eller minimering av lagerkostnadersom er viktig for din bedrift? Selv om det er høyst naturlig for en vareeier å tilstrebelavest mulig transportpris, kan et isolert sett billig transporttilbud gi en dyr og dårliglogistikkløsning totalt sett. Det er derfor viktig å veie de ulike servicekriteriene oppmot hverandre før du velger den ene transportløsningen framfor den andre.

Normalt vil organiseringen av den internasjonale transporten først og fremst væreviktig for eksportøren om han velger forsendelser på C-eller D-betingelser etterIncoterms 2000. I visse tilfeller påtar også eksportører seg å organisere transportenpå kjøpers regning og risiko, for eksempel om varen er solgt på en FCA eller FOB-betingelse etter Incoterms 2000. I så fall er det svært viktig å ikke blande sammenoppgavedeling og ansvarsfordeling.

FORTRANSPORT, HOVEDTRANSPORT, SLUTTRANSPORTEt interessant poeng er at mye internasjonal transport er oppdelt på samme måtesom Incoterms 2000 i:

• Fortransport• Hovedtransport• Sluttransport

Det vanligste unntaket fra dette mønsteret er større vareforsendelser (partilast) medlastebil direkte fra eksportøren til en utenlandskunde i et EU-land uten omlasting.

I internasjonal transport vil ofte fortransporten og sluttransporten fram til uten-landskunden være den mest kritiske, både når det gjelder kostnader og transport-risiko. At Incoterms 2000 fokuserer spesielt på risiko-, kostnads- og ansvarsover-gangen (grenseformaliteter) mellom fortransport og -hovedtransport samt hoved-transport og sluttransport er derfor ikke tilfeldig.


Foruten vekt- og volumberegningene, som avhenger av om varen går på lastebil,fly, båt eller tog inngår følgende kostnadselementer vanligvis i hovedtransporten:

• Drivstofftillegg (Bunker Adjustement Fee, /Surcharge og liknende betegnelser)• Valutatillegg (eller fradrag avhengig av kursutviklingen)• Sikkerhetsgebyr – sammenheng med antiterrortiltak (avsnitt 4.10)

TRANSPORTPLANLEGGINGGevinstene med transportplanlegging ligger ikke minst i:

• Muligheten for å bruke billigere transportløsninger (båt, tog), spesielt ved størregodsforsendelser og over lengre avstander

• Tydelig avgrensning av hva transporttilbudet skal gjelde (transport, dokumenta-sjon, fortolling, lagring, rådgiving, andre tilleggstjenester?)

• Muligheten for å anvende en egnet lastbærer, for eksempel en gitt containertype• Planlegging for færrest mulige omlastninger (er risikofaktor, tids- og kostnadstyv)• Mulighet for å tilpasse forsendelser til nasjonale særkrav (eventuell vekt, embal-

lasje- og merkingsrestriksjoner (avsnitt 4.3)• Bruk av transportør med bevislig nettverk i importlandet (særlig viktig ved bety-

delig transport-, sikkerhets- og landrisiko, kapittel 2)• Klargjøring av om transportør har egnet utstyr og kompetanse til å frakte varene?• Vurderingen av om det er tilrådelig at eksportør påtar seg ansvaret for en dør-dør

- transport eller om risikoen bør avgrenses til ankomsthavn/flyplass i ankomst-landet eller andre steder

• Samordning fysisk transport – handelsdokumentasjon – betaling• Muligheten for å få et realistisk bilde av hvor lang tid transporten forventes å ta,

inklusive omlastninger, transitt og grensepasseringer• Muligheten til å gi nødvendig informasjon om vareflyten til alle berørte parter• Muligheten for å styre unna eventuelle nasjonale helligdager og fridager

EKSPORTØRENS FORPLIKTELSER OVERFORTRANSPORTØRENEtter internasjonal transportrett har eksportør som vareeier en grunnleggende opp-lysningsplikt overfor transportøren. Dette innebærer:

• Beskrivelse av godset med kommersiell betegnelse. Hva skal sendes?• Hvor mye skal sendes? Angivelse av nøyaktig volum- og vekt – målt i antall

kubikkmeter. Dette er også viktig for riktig beregning av fraktbeløpet• På hvilke betingelser (Incoterms 2000) mv. er varene solgt til kjøper?• Hvem skal ta seg av opplasting og transporten her i Norge og evt. i mottakerlandet?• Beskrivelse av håndterings- og eventuelle løfteprosedyrer• Beskrivelse av eventuelle restriksjoner (farlig gods mv.)• Nøyaktig hente- og leveringsadresse (NB! Ofte forskjellig fra kjøpers kontoradresse)

Eksportøren er også normalt forpliktet til å emballere varen slik at den tåler trans-porten. At sjøfrakt krever langt bedre emballering enn flyfrakt er for eksempel et for-hold en del glemmer. Både forsikringsselskaper og internasjonale transportørersitter her på mye verdifull kompetanse.


12.3

12.4

12.5

12.6

Dessuten er det viktig at eksportøren merker eller ”individualiserer” varen slik at den:

• Lett kan identifiseres og gjenfinnes under veis• Kan bli håndtert på forsvarlig måte• Ikke blir blandet/sendt sammen med evt. uønsket gods, for eksempel farlig gods

GRUNNLEGGENDE KUNNSKAPER OM INTERNASJONAL TRANSPORTRETT Det er viktig at eksportøren er klar over særtrekk ved internasjonal transportrett som:

• Ansvars- og rollefordelingen vareeier- transportør• At transportør og speditør kan ha ulike roller• At transportdokumenter spiller en viktig rolle som avtalegrunnlag, bevismateriale

og betalingsgrunnlag (kapittel 10)• Hva tidsløfter juridisk er verdt i internasjonal transport• At kilo- og kollierstatning er hovedregelen i internasjonal transportrett• At erstatningsgrunnlaget avhenger av transportform• Hva som ligger i begrepet vareeiers (transportkjøpers) informasjonsplikt• Hva transportørs ”omsorgsplikt for godset ” innebærer• Eksportørs store ansvar ved forsendelser av gods som anses som farlig for helse,

sikkerhet og miljø – såkalt farlig gods

Det å trekke ditt transportforsikringsselskap (11,4) aktivt med i transportplanleggingenkan derfor være en god idé.

SERVICEKRAV OG TRANSPORTØROVERSIKTForuten å holde lovede tider er ærlighet en egenskap som også bør verdsettes.Transportører med en ryddig yrkesmoral varsler deg om forsinkelser før du ringer. Ellerdu kan selv spore godset via deres ”track and trace” - systemer på internett. Rask opp-følging ved vesentlige avvik i forhold til forsendelsesplan, tyveri osv. er også en servicedet ofte er verdt å betale for. Korrekt fakturering er både et vitnemål om at du har en greiavtale med transportøren, at han har oversikt over egne transport- og håndteringskost-nader og orden i egen organisasjon.

Det er videre viktig å velge transportører som faktisk dekker ditt markedsområde. Detteer av særlig betydning på oversjøiske markeder, hvor forskjellen mellom en transportøreller speditør med lokal kompetanse og nettverk og en transportør som må gå via fleremellomledd kan være som natt og dag.

Det er også viktig at transportøren har en informasjons- og kommunikasjonsplattformsom gjør at dere kan utveksle informasjon elektronisk. På den annen side kan ingenelektronisk kommunikasjonsløsning alene erstatte god personlig service. Dette er en vik-tig årsak til at også en rekke mindre speditører og transportører er konkurransedyktige.

En anerkjent kilde til informasjon om hvilke transportører som betjener hvilke markederfor hvilke typer gods er Transporthåndboken, www.transporthandboken.com. En anneninnfallsport er hjemmesidene til den internasjonale speditørorganisasjonen FIATA,www.fiata.com. Under fanen ”membership” kan en finne fram til speditørorganisasjoneri en rekke land og derved skaffe seg informasjon om hvilke selskaper som er aktive hvor.


13.13.1

13.2

Betalingssikring vedeksport

SANNHETENS ØYEBLIKK Hvorvidt du får betalt i rett tid og rett beløp framstår på mange måter som ”sann-hetens øyeblikk” i eksportarbeidet. Det er framfor alt her at gevinstene fra arbeidet med:

• risikovurdering (kapittel 2)• salgskontrakten (kapittel 6)

slår ut. Det er et faktum at forsinket betaling er et utbredt problem i internasjonalhandel, noe som ikke minst for små og mellomstore bedrifter kan representere entøff belastning på likviditeten. Poenget er at det trenger ikke å være slik. La oss illu-strere dette poenget gjennom et eksempel. Vi måler her pengeflyten både ut og inni antall dager og sammenlikner bedriftene A og B.

Som vi ser går pengeflyten fire ganger fortere hos bedrift B enn hos bedrift A.Atskillige norske eksportører sliter med likviditeten fordi de havner i en liknende si-tuasjon som bedrift A. Men det likevel mulig å få til en omløpstid på pengene pålinje med bedrift B – også ved eksport. Stikkord her er:

• samarbeid i forsyningskjeden og minsket lagerbinding• bruk av instrumenter for betalingssikring

BETALING TIL RETT TID OG PÅ RETT STEDUansett valg av betalingsform er presisering av betalingssted og tid viktig. Følgendeformulering kan i så henseende være et eksempel til etterfølgelse:

”Payment through bank remittance (bankoverføring) which shall have reachedaccount no………, Noregsbanken (eksportørs bank) not later than 45 days from thedate of invoice. Interest of arrears (strafferente) X % is charged from the maturitydate until payment is made”.

Poenget med dette eksempelet er at:

1. Referansetidspunktet for betaling er klart presisert: 45 days from the date of invoice


Pengeflyten i en internasjonal forsyningskjede

Tabell 7

Bedrift A

100

30

10

120

Bedrift B

35

15

20

30

Aktivitet

Faktisk kredittid til viktigste eksportkunde

+ Lagerbeholdning, ant. dager

÷ kredittid overfor leverandører

Pengeflyten i bedriftens forsyningskjede

13.3

2. Betalingsstedet er klart - shall have reached account no……… At Noregsbanken 3. Forsinket betaling får konsekvenser:Interest of arrears (strafferente) X % is char-

ged from the maturity date until payment is made

Uansett formulering er det viktig at kjøper ikke ”fristes” til å betale for sent. Dessutentar pengeoverføring også tid, særlig utenfor EØS og etablerte industriland. Derforer det viktig å presisere hvor pengene skal stå på angitt dato (konto i selgers-, kjø-pers- eller tredjelands bank?).

Hvis betaling er ment å skje i flere etapper er det viktig å sjekke at også hver av derespektive forfallsdatoene for betaling er entydig definert.

Hvorvidt strafferenter eller morarenter kan kreves vil avhenge av lovgivning i deenkelte land, likeledes rentenivået. Med dette forbehold er det viktig å understrekeat dersom ikke denne muligheten er nevnt i salgskontrakten, vil eksportør senereha en dårlig sak.

BETALINGS- OG SIKRINGSFORMER I INTERNASJONAL HANDELI internasjonal handel opererer vi grunnleggende med tre betalingsformer:

• salg i åpen regning• dokumentinkasso• rembursDe to siste betalingsformene kalles også gjerne dokumenttilknyttede betalings-former fordi presentasjon av handelsdokumenter (kapittel 10) her spiller en avgjør-ende rolle for å utløse betaling.

Når det gjelder salg i åpen regning kan vi skille mellom:

• Forskuddsbetaling• Kredittsalg med sikring• Kredittsalg uten sikringBruk av betalingsgarantier, kredittforsikring og factoring er typiske eksempler påkredittsalg med betalingssikring

Ved eksportsalg med kreditter på over et år finnes en rekke former for eksport-finansiering. For bedrifter der eksportfinansiering er relevant viser vi til veilederen”The Navigator to International Financial Sources”, utgitt av selskapet Export FinanceServices AS, med støtte fra blant annet Innovasjon Norge.

Hovedårsaken til at utvalget av betalingsløsninger er så pass stort i forhold tilinnenlandsk betalingspraksis bunner kort og godt i at risikobildet i internasjonalhandel er mye mer sammensatt (kapittel 2) og at behovene for betalingssikringvarierer deretter.


13.4 LITT OM DE ULIKE BETALINGSFORMENEVed salg i åpen regning sender eksportør varene direkte til importør sammen medhandelsfaktura og andre skipningsdokumenter. Salg på kreditt i åpen regning ersærlig utbredt overfor etablerte kunder i industriland. Eksportøren må da ta ibetraktning at han ikke har annen sikkerhet for betaling enn kjøpers ord for at hanvil betale.

Mens 14-30 dagers kredittid er vanlig i Norge og våre nordiske naboland, drar nor-mal kredittid seg fort mot to-fire måneder lenger sør og øst i Europa, for ikke åsnakke om ved salg til oversjøiske markeder der bankrutiner for penge- og valuta-overføringer kan være både omstendelige og langdryge. Jo lenger kredittid destomindre er sjansen for å få betalt, dersom du ikke har noen sikkerhet i bakhånd.

Sett fra eksportørs side er det ideelle å få forhåndsbetalt sine leveranser. Ikke minster dette viktig dersom du selger spesialtilvirkede varer der du har bundet opp myekapital i produksjonen. I en del tidligere kommuniststater og mange utviklingslandaksepterer ofte kjøper forhåndsbetaling pga. ustabile forhold. Til gjengjeld vil oftekjøper kreve en forskuddsgaranti.

Dokumentinkasso er en betalingsform som innebærer at eksportøren har kontrollover varene inntil han har mottatt betaling eller en forsikring om betaling. Betalingskjer enten ved at kjøper betaler aktuell faktura eller at han aksepterer en veksel.Derved får kjøperen adgang til handelsdokumentene som igjen gir han disposi-sjonsretten til varene. Dokumentinkasso er populært sagt en oppgjørsform med”sikkerhet midt på treet”. Den brukes mye i internasjonal handel overfor kunder ogland du stoler delvis, men ikke helt på. Når det gjelder begrensningene ligger desærlig i at dokumentinkasso ikke beskytter deg mot følgene av manglende beta-lingsevne og vilje hos kjøper, ei heller mot betalingsproblemer som følge av land-risiko (2.4). Ved dokumentinkasso har bankene en ren formidlerrolle, i motsetningtil ved salg på remburs hvor bankene også kan påta seg en garantirolle.

Remburs er en oppgjørsform hvor kjøpers bank lover selger betaling når dennepresenterer oppgitte, forlangte handelsdokumenter etter at den aktuelle varen ersendt. For øvrig må eksportøren oppfylle alle rembursens betingelser. Oppgjørs-formen har sitt eget internasjonalt anerkjente regelverk, UCP 500, som gis ut av Detinternasjonale handelskammeret, ICC. Et nytt tilsvarende regelverk, UCP 600, erunder utarbeiding (september 2006).

Remburs brukes typisk overfor kjøpere i land med problematiske og ustabile poli-tiske forhold og med import - og valutarestriksjoner. Men også ved store kontrak-ter overfor ukjente førstegangskunder kan remburs være en egnet oppgjørsform.Bruk av remburs har dessuten mye for seg som sikringsform overfor kunder og landhvor oppfølgingstiltak ved forsinket betaling fungerer dårlig i praksis.

Ved remburs må eksportøren være særskilt nøye med å fylle ut og presentereavtalte handelsdokumenter i tide. Det finnes en rekke rembursvarianter som kantilpasses kjøper og kjøperlandets risikoprofil.


13.5 VANLIGE SIKRINGSFORMER VED SALG I ÅPEN REGNINGDet eksisterer en rekke sikringsformer, først og fremst myntet på å støtte opp undersalg i åpen regning på kreditt. Vi begrenser oss her til stikkordsmessig å omtale:

• Bankgarantier• Kredittforsikring• Eksport factoring• Rettslig inkasso

Det er viktig å være seg bevisst at også konfliktregulerende tiltak i kontrakten i segselv kan virke som en form for betalingssikring. Se kapittel 6.

Når vi snakker om bankgarantier er det sentralt å vite hvem det er som kan kreveunder garantien. Ved betalingsgarantier er det selger som krever, gjerne pågrunnlag av at kjøper ikke har betalt i tide. Langt vanligere i internasjonal handel erimidlertid kontraktsgarantier, der kjøper retter krav om tilbakebetaling, utsatt be-taling osv. mot selger pga. påstått manglende kontraktsoppfyllelse. Selger blir ofteavkrevd slike påkravsgarantier for at salget skal gå i orden. For selger er detekstremt viktig å påse at påkravsgarantiene får en form som gjør at kjøper konkretmå dokumentere påståtte mangler ved leveransene før tilbakebetaling kan finnested. Garantier må også avgrenses i tid og beløp.

De større forretningsbankene har gjennomarbeidede garantimaler eksportørenmed fordel kan trekke veksler på og tilpasse til sine behov.

Kredittforsikring er forsikring av fordringer ved salg av varer og tjenester i åpenregning. Forsikringspolisene dekker normalt kommersiell risiko. Forsikring motbetalingsuvilje bør også inkluderes. For en god del land kan det også være fordelå forsikre seg mot landrisiko. En svært nyttig service, ikke minst for små og mellom-store bedrifter, er å bruke kredittforsikringsselskapet som kredittopplysningsbyråoverfor utenlandske kunder.

Vi anbefaler eksportører som vurderer kredittforsikring å sammenlikne de enkelteselskapenes tilbud. Det gjelder både i forhold til firmastørrelse og vilkår, aktuell risiko-avdekning og dekningsgrad på dine markeder, forsikringspremier og ikke minstutbetalingstiden ved tapte fordringer.

Du kan også overlate til et factoringselskap å håndtere fordringene dine vedeksportsalg. Eksportfactoring betegnes ofte også som en finansieringsløsning.Dette fordi factoringselskapet kan hjelpe deg med å frigjøre potensialet som liggeri bedriftens fordringsmasse og derved minske kapitalbindingen ved eksport.Eksportfactoring kan inkludere:

• finansiering av utestående fordringer• kredittsikring av debitorene• kundereskontro, oppfølging og innkreving

Eksportfactoring har først og fremst sin misjon på markeder der kommersiell risikoer den dominerende. I markeder med betydelig landrisiko vil det i alle fall værebehov for ekstra sikringstiltak.


Med rettslig inkasso forstår vi innkreving av penger vi har til gode. Rettslig inkassomå IKKE forveksles med betalingsformen dokumentinkasso. Det kan ofte være enfordel å sette bort inkassovirksomheten til profesjonelle krefter med bevislig nett-verk i kundens land. Jo bedre kontraktsarbeid, desto bedre grunnlag har normaltinkassoselskapet for å inndrive fordringene.


www.innovasjonnorge.no

Innovasjon Norge © 2006

Eksporthåndboken

VI GIR LOKALE IDEER GLOBALE MULIGHETER

Ingen kan gi deg enklere, raskere og sikrere informasjon – når du trenger det

- din elektroniske veiviser til verdensmarkedet

Nettjenesten Eksporthåndboken gir deg svar på hvilke regler og krav som gjelder innen internasjonalhandel.

I Eksporthåndboken finner du landfakta om importforhold i over 190land, i tillegg til nyheter og faginformasjon om eksport.

Som abonnent får du:

» tilgang til Eksporthåndboken på Internett » Eksporthåndboken årlig i oppdatert bokform » online svartjenester » publikasjoner om praktisk eksportarbeid » rabatter på kurs i regi av Norges Eksportskole, Innovasjon Norge

For mer informasjon: www.innovasjonnorge.no/eksporthandboken

VÅR KUNNSKAP – DIN LØNNSOMHET

Handelsteknisk avdeling i Innovasjon Norge bistår norsk næringsliv med

informasjon og kunnskap om rammebetingelser for eksport og

internasjonalisering. Frihandelsavtaler, toll- og avgifter, opprinnelsesregler,

handelsdokumenter, leverings- og betalingsbetingelser og produktkrav er noen

områder der Handelsteknisk avdeling har høy kompetanse og lang erfaring.

Gjennom våre tjenester og produkter kan vi bidra til en mer lønnsom styring av

bedriftens praktiske eksportarbeid.

Mer informasjon om vårt tilbud finner du på våre hjemmesider

www.innovasjonnorge.no. Der vil du også bli fortløpende oppdatert om

handelstekniske nyheter.

Innovasjon NorgePostboks 448 Sentrum | 0104 OsloTel: [+47] 22 00 25 00 | Faks: [+47] 22 00 25 [email protected] | www.innovasjonnorge.no

Veil. pris NOK 200,-D

esi

gn

og

pro

du

ksjo

n:

luto

.no