Håndbok Beste praksis Forebygging av Fallende …...NORSOK R-003 / R-005. Hvem er ansvarlig? Alle i verdikjeden!! (Se neste side) 6 Forebygging av Fg Håndbok Beste praksis Forebygging

HåndbokBeste praksis ForeBygging av Fallende gjenstander

rev. 03-2012

www.samarbeidforsikkerhet.no

Håndbok Beste praksis Forebygging av Fallende Gjenstander Rev 03_Layout 1

Forord

Fallende gjenstander (FG) er en betydelig sikkerhetsutfordring.Undersøkelser har vist at disse utfordringene er knyttet både tilarbeidsprosesser, atferd, design og mangelfull sikring av utstyret.

Som et forbedringstiltak har Samarbeid for Sikkerhet (SfS) besluttetå utgi denne håndboken som sammenfatter relevante krav til sikringav verktøy, fastmontert og løst utstyr.

Håndboken var opprinnelig laget av Statoil i nært samarbeid medutstyrsleverandører og brukere. En SfS arbeidsgruppe med medlem-mer fra både operatører og leverandører står bak denne revisjonen.Målsetningen med å utgi boken er at vi ønsker å formidle kunnskapog beste praksis til hele industrien – vi skal ikke ha fallende gjen-stander i vår industri!

To grunnleggende begrep i alt HMS-arbeid er risikoforståelse ogbarriere-tankegang. Risiko omfatter både sannsynlighet og kon-sekvens. Sannsynligheten for FG kan reduseres betraktelig ved goddesign og etablering av de barrierene som blir beskrevet i denneboka. Konsekvensene kan også reduseres ved god design og plan-legging: Utstyr med lav vekt, plassert i lav høyde og borte fragangveier gir redusert risiko gjennom redusert konsekvens.

SfS vil takke Statoil for initiativet til denne håndboken og be om atalle bruker den aktivt for å forstå og etablere nødvendige barrierer.Vi vil også takke DOM Group AS for assistanse med bilder og lay-out til denne utgaven.

Utstyrsleverandørene oppfordres spesielt til kontinuerlig å jobbefor å finne sikrere løsninger.

Hugo Halvorsen,

Daglig Leder SfS

Forebygging av Fg2


Forebygging av Fg 3

innhold

FORORD 2

FORMÅL MED HÅNDBOKEN 6

DEFINISJONER OG FORKORTELSER 8

DEL 1: GENERELL INFORMASJON 11KAP.1: VIKTIGSTE OMRÅDER

– HVOR HAR VI FALLENDE GJENSTANDER? 11

KAP.2: BARRIERER 12

KAP.3: FALLENERGI OG FALLFAKTOR 14

KAP.4: RUTINER VED ARBEID I HØYDEN 16

KAP.5: SIKRING AV VERKTØY OG UTSTYR VED ARBEID I HØYDEN 175.1: Sikring av verktøy <5 kg 185.2: Sikring av verktøy >5 kg 205.3: Sikring av annet bærbart utstyr 225.4: Sikring av utstyr og deler 245.5: Høydeskap 26

KAP.6: SIKRING AV PERSONELL 28

KAP.7: VIND- OG VÆRSIKRING 30

KAP.8: UNØDVENDIG UTSTYR I HØYDEN 32

KAP.9: ETTER / SLUTTKONTROLL AV ARBEIDSSTED 34

KAP.10: OBSERVASJONSTEKNIKK 36

KAP.11: ANSVAR OG OPPFØLGING 37

KAP.12: GALVANISK KORROSJON 38


DEL 2: SIKRING AV FASTMONTERT UTSTYR 40KAP.13: BOLTEFORBINDELSER 41

13.1: Nord-Lock bolt sikrings system 4213.2: Spiralock 4213.3: Kronemutter med splittpinne 4413.4: Nyloc låsemutter 4413.5: Helmetalliske låsemuttere 4613.6: Låseblikk / Låseplate 4613.7: Palnut 4813.8: Sying 4813.9: Spesialbolter 50

KAP.14: SIKRINGSMIDLER 5214.1: Korrekt bruk av splittpinner 5314.2: Sikringspinner / sikkerhetsnåler 5414.3: Vaier, kjetting og koblinger 5614.4: Korrekt montering av vaier-klemmer 58

KAP.15: STRUKTUR 6015.1: Grating 6115.2: Rør og utstyrsgjennomføringer 6215.3: Rekkverk 6415.4: Sparkelister 6615.5: Svingporter 6815.6: Leidere 7015.7: Vindvegger 72

KAP.16: ELEKTRO OG INSTRUMENT 7416.1: Lyskastere 7516.2: Lysarmatur 7616.3: Navigasjonslys/Lanterner 7816.4: CCTV kamera 80

Forebygging av Fg4


Forebygging av Fg 5

16.5: Kranbom kamera og lyskaster 8416.6: Høyttalere 8616.7: Koblingsbokser og skap 8816.8: Kabelgater 9016.9: Antenner, vindpølser og sensorer 92

KAP.17: ANNET UTSTYR 9417.1: Ventilhendler og ratt 9517.2: Kjetting-opererte ventiler 9617.3: Låser på isolasjonskapsling 9817.4: Lagring og plassering av gassflasker 10017.5: Kasteblokker 10217.6: Umbilical roller sheaves (Bananskiver) 10417.7: Hengende slanger 10617.8: Skilt 10817.9: Reoler og lagring 11017.10: Rømningsmidler i boretårnet 112

RELEVANTE REFERANSER 114


Formål med håndboken

Denne håndboken skal bidra til å eliminere potensialet for fallendegjenstander. Det gjelder både utstyr som skal anskaffes og utstyrsom allerede er i bruk. For utstyr som er omhandlet i dette doku-mentet er det utarbeidet beste praksiser som i mange tilfeller setteren ny standard for våre aktiviteter. En viktig målsetning har vært ådefinere barrierer som skal hindre fallende gjenstander og som skalbenyttes både ved design, anskaffelse, bruk og vedlikehold av ut-styr.

Ved nyanskaffelser skal det tilstrebes bruk av integrerte løsninger /barrierer, og det er her grunnlaget for null fallende gjenstanderlegges. Det betyr at både leverandører og innkjøpere må værebevisst på denne problemstillingen.

Ved installasjon av nytt utstyr foretas en risikoevaluering av plasser-ing for å minimalisere faren for kollisjon/FG. Videre må utstyr værekonstruert for å tåle miljøet det er tiltenkt og installert med tankepå tryggest mulig tilkomst for vedlikehold. ( ref. NORSOK, PTIL,OLF og Arbeidstilsynet)

De beste praksisene som er beskrevet i denne håndboken må ivare-tas i hele verdikjeden, fra design til fjerning. Ved å følge bestepraksis vil en bidra til å nå vårt overordnede mål om 0 fallendegjenstander.

Når det gjelder løfteoperasjoner, pakking og sikring av last og brukog kontroll av lastbærere, refereres det til OLF retningslinje 116 ogNORSOK R-003 / R-005.

Hvem er ansvarlig? Alle i verdikjeden!! (Se neste side)

Forebygging av Fg6


Des

ign

Vedl

ikeh

old/

repa

rasj

on

Drif

tIn

stal

lasj

on/

Ferd

igst

illel

se

Avvi

klin

g/de

mon

terin

g

Star

the

r

Fabr

ikas

jon

Pakk

ing

Veitr

ansp

ort

Ved

kai

Sjøt

rans

port

Pakk

ing

Forebygging av Fg 7


definisjoner og forkortelser

ABS: American Bureau of Shipping.

AD: Arbeidsdepartementet.

AISI: American Iron and Steel Institute.

API: American Petroleum Institute, utgir produktstandarder forutstyr benyttet i oljeindustrien.

Arbeid i Høyden: Alt arbeid med ståsted 2m eller mer over fastdekke. Men husk at på en rigg-installasjon kan arbeid i høyden værepå alle dekk. Vær oppmerksom på fartøy og undervannsutstyr.

Atil: Arbeidstilsynet

Barriere primær: Barriere oppnådd ved at utstyr er montert i hen-hold til en standard, prosedyre eller at bolter er montert medtiltrekkings-moment / forspenning.

Barriere sekundær: Barriere for å oppnå en ekstra sikkerhet, foreksempel sikringsvaier, låsing av en bolte-forbindelse for å hindretap av tiltrekkingsmoment og forspenning, samt beskyttelse ogsikring av utstyr og personell.

CCTV: (Closed-circuit television) overvåkings-kamera.

DIBt: - Deutsches Institut für Bautechnik.

DNV: Det Norske Veritas.

Dokumenterbart: At utstyret er merket på en måte som ivaretarsporbarhet til produsent eller importør, belastning, bruksområde ogprodukt-standard.

Forebygging av Fg8


Dokumentert opplæring: Opplæring der det kan dokumenteres atden som skal bruke utstyret har fått praktisk og teoretisk opplæringsom gir kunnskap om oppbygging, betjening, bruksegenskaper ogbruksområder, samt vedlikehold og kontroll etter de kravene somstilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og bruksanvisninger.

DROPS: Dropped Object Prevention Scheme, Globalt industriinitiativ som fokuserer på forebygging av fallende gjenstander(www.dropsonline.org).

EN: European Standards, utgitt av CEN; European Committee forStandardisation og adoptert av en av de tre anerkjente europeiskestandardiserings-organene CEN, CENELEC eller ETSI.

F.E.M: European Federation of Material Handling.

FG: Fallende gjenstand, dvs. en gjenstand som beveger segukontrollert fra et nivå til et annet. Det presiseres at FG ikke barekan forekomme ved arbeid i høyden.

HMS: Helse, miljø og sikkerhet.

ISO: International Organisation for Standardisation.

Kompetent person: Person som kan dokumentere praktiskeog teoretiske kunnskaper innenfor fagområdet.

Løfteutstyr: Fellesbegrep for løfteredskap, løfteinnretningerog løftekomponenter, brukt sammen eller enkeltvis.

NHD: Nærings- og Handelsdepartementet.

OLF: Oljeindustriens landsforening.

Ptil: Petroleumstilsynet.

Forebygging av Fg 9


Risiko: Uttrykk for den fare som uønsket hendelse representererfor mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkesved sannsynligheten for og konsekvensene av en ulykkeshendelse.

Risikoevaluering: Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko for personer, miljø og utstyr. Risikoanalysenutføres ved kartlegging av uønskede hendelser og årsaker til ogkonsekvenser av disse.

RNNP: Risikonivå i Norsk Petroleumsvirksomhet.

SfS: Samarbeid for Sikkerhet – er blant de mest omfattende samar-beidsprosjekter som har blitt iverksatt innenfor helse, miljø ogsikkerhet (HMS) i olje og gassindustrien.

SWL: Safe working load

TÜV: - Technischer Überwachungsverein.

Weak Link: Weak Link er ment å være det svakeste bindeleddetmellom et verktøy og bruker av verktøyet. Brukeren har mulighettil å frigjøre seg fra verktøyet med et kraftig rykk om en nød-situasjon skulle oppstå. Weak Link 1 Kg er beregnet for å motstå etrykk på 10 Joule uten deformasjon, Weak Link 2 Kg er beregnetfor å motstå et rykk på 20 Joule uten deformasjon osv.

WLL: Working load limit - Største tillatte arbeidslast.

Skal og bør:

Ordet «skal» i denne håndboken, er benyttet der vi mener det erdekning i myndighetskrav.

Ordet «bør» betyr en beste praksis, dersom en annen løsning velges,dokumenteres likt eller bedre sikkerhetsnivå.

Forebygging av Fg10


kap.1: viktigste områder – hvorhar vi fallende gjenstander?Ptils’ prosjekt «Risikonivå i Norsk Petroleumsvirksomhet», RNNP,utgir en årlig rapport hvor man ser på risikonivået i petroleums-virksomheten. En av indikatorene som undersøkes er fallende gjen-stander, DFU 21.

I perioden 2002 – 2010 har gjennomsnittlig 235 hendelser relaterttil fallende gjenstander blitt rapportert til RNNP hvert år. Nivået påårlig antall rapporterte hendelser har vært nokså jevnt i perioden2002 – 2007, men svakt nedadgående de tre siste årene, til 146hendelser i 2010. På norsk sokkel har det vært 2 dødsfall og 85personskader relatert til fallende gjenstander siden 2002.

I følge RNNP er cirka halvparten av FG relatert til enten «boringog brønn» eller «kran og løft»-arbeid de siste årene.

Av totalt 873 analyserte FG-hendelser i perioden 2006-2010 er 27% knyttet til design/tekniske løsninger, 44 % til menneskeligeforhold og de resterende 29 % er forårsaket av ytre forhold somvær, vind, bølger etc.

For detaljert informasjon vises til den årlige RNNP rapporten.

Disse fakta viser med all tydelighet at FG er et område som deter viktig å ha kontinuerlig fokus på for å redusere risikonivåeti virksomheten.

Forebygging av Fg 11

del 1: generell informasjon


kap.2: Barrierer

Barrierer er funksjoner og tiltak som skal hindre eller reduserekonsekvensene av uønskede hendelser.

Vi har tre hovedtyper barrierer: Menneskelige, Tekniske og Organisatoriske.

Eksempler på slike finner du nedenfor. Felles for alle er at de ikkeskal være hindringer for effektiv jobbing, men ekstra sikkerhetsnett.

Forebygging av Fg12


MTO

- Menneskelige(kunnskap, erfaring, egenskaper, og handlingsmønster)

- Tekniske(sikringsvaier, Nord-Lock, splittpinne, verktøybag osv.)kan ivareta en barrierefunksjon alene, men må ofte kombineres med organisatoriske og / eller menneske-lige barrierer

- Organisatoriske(prosedyrer, spesifikasjoner, sjekklister og lignende)

M og O løsninger – kan ikke ivareta barriere-funksjoner alene, men må alltid kombineres med minst en av de andre.

Denne håndboken beskriver i hovedsak tekniske barrierer.


M O

T


kap.3: Fallenergi og fallfaktor

Fallfaktorer ”Fallfaktor” forklareret falls alvorlighetsgrad.

Den angir forholdetmellom lengden påfallet og mengden tausom er tilgjengelig forå bremse opp et fall.

Fallfaktoren beregnesved å bruke formel påneste side.

Forebygging av Fg14

0,4

11

10

9

8

7

6

5

4

3

20,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1,0 1,1 1,2

Vekt (masse) på fallende gjenstand i kg

Fallh

øyde

til (

mul

ig) t

re�p

unkt

i m

eter

1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 1,9 2,0

>40 J

Faktor 0 Faktor 1 Faktor 2

med falldemper

uten falldemper


FallenergiAlt utstyr som bringes opp i høyden har en potensiell fallenergi som eravhengig av vekt og høyde.

Fallenergi (Ef) målt i Joule beregnes ut fra formelen Ef = mhg,der m = gjenstandens vekt i kg, h = fallhøyde i meter og g = tyngde-akselerasjonen (9,81m/s²).

Figuren til venstre tar utgangspunkt i denne formelen, og kan benyttestil beregning av fallenergi for vurdering av alvorlighetsgrad for muligeskader.

Skadepotensialet vil være avhengig av en rekke faktorer, fallenergi,hardhet, form, hvor det treffer osv.

Fallenergi over 40 joule (rødt område) antas å kunne medføre alvorligpersonskade eller død.

Fallenergi mellom 20 og 40 joule (gult område) antas å kunne medføremedisinsk behandling.

Fallenergi mellom 0 og 20 joule (grønt område) antas å medføre første-hjelp eller ingen skade.

Etter klassifisering i henhold til dette, må potensialet vurderes og omnødvendig justeres i forhold til hvilken gjenstand som har falt ned.Spisse gjenstander med lav bevegelsesenergi kan ha et høyere skade-potensial enn en butt/myk gjenstand med høyere bevegelsesenergi.

Grensene som er beskrevet ovenfor er norm i norsk petroleums-virksomhet. SfS er klar over at andre fora, for eksempel DROPS,opererer med andre grenseverdier.

FallfaktorFallfaktor er lengden av fallet dividert på lengden av sikringsmiddeletsom opptar fallenergien. Kraften personen eller objektet utsettes for eravhengig av sikringsmiddelets energi-absorberende egenskap (evne tilå forlenges uten brudd). Derfor er det viktig med falldemper, også påverktøysikringer.

Ved fallsikring av personell bør fallfaktoren helst holdes under faktor 1,og skal under ingen omstendigheter overstige faktor 2.



kap.4: rutiner ved arbeid i høydenArbeidsoperasjoner i oljeindustrien omhandler svært ofte arbeidi høyden. Mange av disse inneholder risiko element fra høyde:

• du er eksponert for utstyr eller arbeidsoperasjon over deg,• du ved ditt arbeid eksponerer personell under deg• du befinner deg i en høyde over dekk

Vi skiller mellom sikring av personell som arbeider i høyden,sikring av fastmontert utstyr og sikring av verktøy og deler som blirbrukt ved en arbeidsoperasjon.

Idealet er at arbeid skjer inne på et dekk hvis ende og åpninger ersikret mot fall til lavere nivå. Her er utøvende fagperson sikret motfall og annet personell er sikret mot fallende gjenstander.

Svært mange operasjoner vil dog måtte skje i høyden og da vil god-kjent stillas sammen med sikret verktøy/utstyr, sikringsduk ogavsperringer kunne gjenskape det ønskede sikkerhetsnivået. Der-som det er mest hensiktsmessig å arbeide fra stige, ridebelte ellerklatrearrangement må en i tillegg iverksette sikring av utøvendefagperson i form av aktiv sikring og en redningsplan.

Huskeliste

• Velg hensiktsmessig utstyr• Bruk kun godkjent materiell (godkjent stillas)• Start ikke arbeidet før du har kontrollert at utstyret

er i forskriftsmessig stand• Sørg for nødvendig avsperring • Bruk om nødvendig fallsikringsutstyr

(forutsetter dokumentert teoretisk og praktisk opplæring)• Sikre utstyr og verktøy

Forebygging av Fg16


kap.5: sikring av verktøy og utstyr ved arbeid i høyden


Potensialet for fallende gjenstander ved bruk av verktøy i høydener stort og utgjør en betydelig risiko.


Kap.5.1: Sikring av verktøy <5 kg

Forebygging av Fg18

Innvendige sikringsløkker

Sikringswire ogkoblingsstykker

Sikring av verktøy

Weaklink

Verktøybelte forstillasbyggere

Snap-coil: eksempel påfalldempende innfestning

AISI 316L karabinermed 3 barrierer i lås og sertifisering.


Beste praksis

• All bruk av verktøy i høyden skal risikovurderes

• Alt verktøy skal være sikret mot fall, både under transport/ forflytning og ved arbeid

• Innfestningspunkt/anordning i verktøy og bagger skal være dokumenterbart

• Stropper og lignende som blir benyttet til sikring av verktøy skal være energi-absorberende (Falldemper)

• Det skal være Weak Link mellom kropp og sikringsvaier ved arbeid i fallsikringssele. Det bør ikke benyttes tilpasset Weak Link merket for mer enn 2 kg

• Verktøy tyngre enn 2 kg, bør ikke sikres til kroppen med vaier,benyttes spiralsnor er grensen 3,5 kg

• Verktøy bag eller sekk med innvendige hemper benyttes når flere og/eller tyngre verktøy medbringes

• Sikringsvaier festet til kroppen bør ikke være lenger enn 125 cm

• Håndleddstropp kan benyttes for ett håndverktøy under 1kg, med tilpasset Weak Link

• Ved behov for annet sikrings punkt enn belte og bag, benyttesomliggende struktur i overkant av arbeidsstedet

• Ved arbeid ved roterende maskiner eller utstyr i bevegelse sikres normalt verktøyet til omliggende struktur

• Inn-/utlevering av verktøy som benyttes i høyden (ref. høyde-skap) registreres for a sikre at ingenting blir gjenglemt



Kap.5.2: Sikring av verktøy >5 kg

Forebygging av Fg20


Beste praksis

• All bruk av tyngre verktøy og håndholdte maskiner der hvor utstyr kan falle til underliggende nivå skal risikovurderes

• Alt verktøy og håndholdte maskiner som benyttes i høyden skal ved bruk og transport være sikret mot fall

• Som sikringsmiddel benyttes kun sertifisert løfteutstyr

• Innfestningspunkt / anordning i verktøy skal være dokumenterbart

• Innfestning på verktøy skal være energi-absorberende (falldemper)

• Sikringspunkt for verktøy og maskiner bør plasseres i overkantav arbeidssted, festet til omliggende struktur og ikke til stillas.Sikringsmiddel bør være så stram som praktisk mulig

• Inn-/utlevering av verktøy som benyttes i høyden (ref. høydeskap) registreres for å sikre at ingenting blir gjenglemt



Kap.5.3: Sikring av annet bærbart utstyr

Forebygging av Fg22


Beste praksis

• Alt bærbart utstyr som benyttes der hvor utstyr kan falle til underliggende nivå skal være sikret mot fall

• Bærevesker skal alltid brukes på radioer og på annet bærbart utstyr som ikke har egne sikringspunkt

• Låsene på bæreveskene skal ha dobbel sikring slik at disse ikkekan åpnes utilsiktet

• Belteklips hvor utstyr kan frigjøres etter 180° vriding bør ikkebenyttes

• Belter med trykknapp justering er ikke tilfredsstillende for bruk til sikring av utstyr som bringes opp i høyden



Kap.5.4: Sikring av utstyr og deler

Forebygging av Fg24


Beste praksis

• Alt reparasjons- og vedlikeholdsarbeid i høyden skal risikovurderes

• Alle deler, utstyr og materiell som det arbeides med i høyden sikres mot fall

• Mindre deler oppbevares i egnede lagerbokser, bagger eller lignende

• For begrensede områder eksempelvis boretårn, flammebom, kraner o.l. bør inn-/utlevering av utstyr og materiell som medbringes og benyttes: registreres for å sikre at ingenting blir gjenglemt

• Når arbeidet er ferdig foretas det avslutnings kontroll og opptelling for å sikre at materiell og utstyr ikke er gjenglemt i høyden



Kap.5.5: Høydeskap

Forebygging av Fg26


Beste praksis

• Hver enhet skal ha innholdsfortegnelse, være låst og ha en ansvarshavende

• Ansvarshavende skal sikre registrering av alt verktøy som går ut/inn av høydeskap

• Innholdet i høydeskapet med tilhørende loggbok skal kontrolleres etter hvert skift når verktøy har vært i bruk

• Alt verktøy som oppbevares i høydeskap må ha dokumenterbare innfestningspunkt

• Alt sikringsutstyr som oppbevares i høydeskap skal værei henhold til kapittel 14: Sikringsmidler

• Skap bør foruten nødvendig verktøy være utrustet med tilstrekkelig antall og tilpassede:

- korrekt dimensjonerte sikringsvaier med godkjente presslåser

- koblings-stykker / karabin-kroker med låsing

- verktøybagger med innvendige innfestingsmuligheter

- belter for innfesting av verktøy og bag

- Weak Link for innfesting mellom kropp og sikringsvaier



kap.6: sikring av personell

Ved arbeidsoperasjoner i høyden hvor det er påkrevd å benytte fall-sikringsutstyr er det en forutsetning at alt personell innehardokumentert opplæring.

Forebygging av Fg28

Fallstroppsnellemed demper

SALA traumastropp


Beste praksis

• De etablerte rutiner for kontroll både før og etter bruk, skal følges

• Ingen skal arbeide uten tilsyn ved bruk av fallsikringsutstyr

• Alle som benytter personlig fallsikringsutstyr skal ha dokumentert opplæring som inkluderer metoder for redning

• Nødvendig utstyr og personell for eventuell redning skal forefinnes på arbeidsstedet

• Kameratsjekk av rigging og utstyr gjennomføres og dokumenteres

• Valg av type utstyr vurderes ut fra geometrien på arbeidsstedet

• Fallsikringsutstyr skal være CE merket

• Utstyret skal kontrolleres minimum hver 12. måned avkompetent person og merkes med neste dato for kontroll

• Forankringspunkt for oppheng bør tilfredsstille minimum 10kN ref. krav i NS-EN795

• Selen bør utrustes med to avlastnings-stropper (eksempelvis SALA traumastropp til å sette beina inn i etter et evt. fall, for å sikre blodgjennomstrømningen til beina)



kap.7: vind- og værsikring

Forebygging av Fg30


Beste praksis

• Struktur og utstyr bør designes slik at vann ikke samles opp og fører til isdannelse

• Etabler rutiner for inspeksjon før, under og etter spesielle værforhold, sterk vind, høye bølger og fare for isdannelse/fallende is

• Benytt ledig tid i skiftene til å ta en ekstra sjekk av utstyr somkan løsne

• Se etter om det er rent og ryddig på arbeidsplassen. Lagret utstyr på dekk og andre steder kan bli tatt av vind, etterse sikringer

• Sjekk: vindpølser, vindmålere, lyskaster, antenner, antenne-master og stillas

• Kontroller nøye utstyr i nærheten av helidekk for tilstrekkeligsikring

• Sjekk for løse gjenstander oppå tak, lastbærere og alle lagringsplasser

• Sjekk at lokk på lagringskasser er sikret

Områdeansvarlig har et spesielt ansvar for orden og ryddigheti sine områder.



kap.8: Unødvendig utstyr i høyden

Forebygging av Fg32


Beste praksis

• Foreta en regelmessig gjennomgang og risikovurdering av hvilket utstyr en har behov for, og hva som kan fjernes

• Gjennomgangen bør belyse hvorvidt utstyr bør flyttes for å minske risiko for sammenstøt med bevegelig utstyr

• Inspeksjons- og vedlikeholdsrutiner bør revideres regelmessig.Gjennom dette sikrer en at inspeksjon og vedlikehold av gjenværende utstyr blir ivaretatt

• Alltid foreta avslutningskontroll for å sikre at utstyr/materiellikke er gjenglemt i høyden



kap.9: etter / sluttkontroll av arbeidssted

Forebygging av Fg34


All erfaring viser at en lys og ryddig arbeidsplass er mindrerisikoeksponert enn det motsatte.

På innretninger og anlegg med turnus og skiftarbeid forsterkesdenne effekten idet vi også eksponeres for andres «rot».

Det er derfor svært viktig at vi har gode rutiner for sluttkontroll avarbeidsstedet.

Beste praksis

• Hold alltid arbeidsplassen ryddig

• Verktøy, utstyr og materiell skal sikres etter hvert skift

• Når arbeidet er fullført foretas det avslutnings kontrollog opptelling for å sikre at verktøy, utstyr eller annet materiellikke er gjenglemt i høyden

• Sjekk at alt utstyr er montert, sikret og tilbakestilt til normal drift

• Arbeidsstedet forlates ryddet, rengjort og alt verktøy, utstyr ogannet materiell bringes tilbake til sine respektive faste lagringsplasser

• Løse gjenstander i høyden må fjernes, festes eller sikres

• På mobile enheter må det risiko-vurderes om utstyr skal sikresogså på arbeidsbenker



kap.10: observasjonsteknikk

Inspeksjon, avdekking og kategorisering av funn er utgangspunktetfor å minimere potensialet for fallende gjenstander

Beste praksis (inspeksjoner)

• Det må avsettes nødvendig tid

• Området som skal inspiseres begrenses

• Konsentrer deg om et mindre antall kategorier og inspiser systematisk for å opprettholde oversikten

• Det bør ikke være for mange personer i hvert område, slik at man kan opprettholde oversikten over hva som er inspisert

• Funn som avviker fra en etablert standard, beste praksis ellersjekkliste, fotograferes og gis en nøyaktig beskrivelse og steds-referanse

• Oppfølging og utbedring av funn er avgjørende for å hindre fallende gjenstander

Forebygging av Fg36


kap.11: ansvar og oppfølging

Beste praksis

Ledelsens ansvar• Sørge for høy standard på orden og renhold,

ta stikkprøver og involvere områdeansvarlig

• Sørge for at det er etablert rutiner/systemer for å forebygge fallende gjenstander:

• Aktiv bruk av bilde-basert inspeksjonsprogram

• Opplæring i FG observasjonsteknikk (on the job training)

• Forsterking av den daglige risikostyringen, identifisere og håndtere FG risiko

• Læring og erfaringsoverføring

• Sørge for at tid og ressurser blir satt av til å gjennomføre disse rutinene/systemene

• Påse at rutinene/systemene etterleves

Ditt ansvar• Etterleve etablerte rutiner/systemer for forebygging av FG,

følge opp egne aksjoner

• Kontinuerlig identifisere potensiell FG risiko

• Eliminere farer for deg selv og andre

• Rapportere funn eller uønskede hendelser



kap.12: galvanisk korrosjon

Spenningsrekken

Som grunnregel bør bare metaller som har samme eller nestensamme edelhet kombineres i et korrosivt miljø.

Forebygging av Fg38

Katode (beskyttet) EdlereGrafittTitanSølv

Syrefast stål A4 – passivtRustfritt stål A2 – passivt

Inconel - passivtNikkel – passivt

SølvloddMonel

Kobber/Nikkel legeringerBronseKobberMessing

TinnBly

LoddetinnStøpestål

Stål og jernAluminium 2024 – T4

KadmiumAluminium 1100

Forsinket stål (Galvanisert)Sink

Magnesium legeringerMagnesium

Anode (korroderer) Uedlere

Ano

de (

uedl

ere)

K

atod

e (e

dler

e)


Galvanisk korrosjon oppstår når to forskjellige metaller med ulikespenningspotensialer kommer i kontakt med hverandre undertilstedeværelsen av en elektrolytt (fuktig film el. sjø/fersk-vann).I en slik kobling vil det u-edlere metallet bli anode og det edleremetallet bli katode.

Hvis en stål skrue monteres i en kobberplate, blir skruen anode,ettersom kobber er edlere. Skruen kommer til å ruste raskt fordi”potensialforskjellen” er stor.

Monteres samme skrue av stål i en uedlere plate for eksempeli sink, blir skruen katode og ruster ikke. Sinkplaten kommer tilå korrodere ettersom den er uedlere enn skruen.

På grunn av disse forhold, er det viktig at sikringsmateriell sombenyttes; splittpinner, sikkerhets nåler, sikringsvaier og låsevaierfor sying, alltid er av rustfri kvalitet.


Stålskrue

StrømFuktighet

Kobber

Stålskrue

StrømFuktighet

Uedlere plate


Forebygging av Fg40

del 2: sikring av fastmontertutstyr


kap.13: Bolteforbindelser

Bolter produseres i dag til minst 85 ulike industristandarder ogkravene til bolteforbindelser varierer for ulike bransjer ut fra gittekrav til design, drift og vedlikehold.

En stabil bolteforbindelse krever derfor en kvalifisert vurdering avfølgende forhold:

• Dimensjonering i henhold til belastning

• Materialvalg med hensyn til mekaniske egenskaper og korrosjonsmotstand

• Eventuell bruk av smøremiddel

• Forspenning og bruk av korrekt verktøy for tiltrekking

Låsing av bolter for å hindre tap av tiltrekkings-moment ogforspenning er definert som en sekundær barriere.

Årsaker til at bolter og bolteforbindelser svikter:

• Feil bruk, montering og håndtering av bolt (30%)

• Vibrasjoner (20%)

• Slag (12%)

• Belastninger (ut over design) (11%)

• Utmatting (6%)

• Korrosjon (5%)

Kilde: Ptil 2008



Flere uavhengige tester viser at doble muttere og såkaltekontra-muttere ikke er en pålitelig sikring av skrue/bolte-forbindelser. Her følger noen anbefalte metoder.

Forebygging av Fg42

Standard male thread

SpiralockTM female thread

Wedge ramp

Nord-Lock boltesikringssystem

Spiralock


Kap.13.1: Nord-Lock bolt sikrings system

Nord-Lock sikrer bolteforbindelsen med tiltrekkningskrafteni steden for friksjon. Systemet består av et skive-par med kammerpå den ene siden og radiale tenner på motsatt side. Siden vinkelen‘α’ er større enn gjengestigningen «β» blir kile-effekten skapt avkammene, og dette hindrer bolten i å rotere.

Nord-Lock sine låseskiver har sertifikater fra uavhengige instituttersom ABS, DIBt, DNV og TÜV. Hvert skive par har unikt kontroll-nummer, som sikrer full sporbarhet ned til første montering.

Bruksområder:Nesten ubegrenset, men spesielt egnet for forbindelser utsatt forvibrasjoner eller andre dynamiske belastninger. Nord-Lock sineskiver er tilgjengelig i dimensjoner fra 3 mm og opp til 130 mmi forskjellige materialer.


Kap.13.2: Spiralock

Spiralock er en helmetallisk låsemutter/bolt.Gjengene har en spesiell profil som låser ved tiltrekking og somfordeler forspenningen over hele gjengelengden. Dette gir god last-fordeling som igjen bidrar til bedre låsing av bolteforbindelsen.

Bruksområde:Blir mest benyttet i kabelgatesystemer, men kan også benyttes tilannen montering.


Forebygging av Fg44

00111348

60d

60d

MINIMUM COTTERPIN LENGTH

TANGENT TO PIN

MAXIMUM COTTERPIN LENGTH

A. CASTELLATED NUT ON BOLT PREFERRED METHOD.

B. CASTELLATED NUT ON BOLT - ALTERNATE METHOD.

C. PIN APPLICATION.

Korrekt montering avsplittpinne i bolter

Nyloc låsemuttere


Kap.13.4: Nyloc låsemutter

Nyloc låsemuttere er en type mutter som er mye brukt i industrien.Nyloc låsemuttere bør kun brukes en gang. Standard Nyloc mutterehar et bruks temperaturområde på -70°C til +120°C.

Bruksområde: Denne type mutter er anerkjent som låsing i de fleste sammen-henger der det kan aksepteres et mindre tap av forspenning.


Kap.13.3: Kronemutter med splittpinne

Bruk av kronemutter som låsemetode er en visuell og sikker metodefor låsing av bolteforbindelser, som er adoptert fra flyindustrien.Mutteren har ut-freste spor og låses med rustfrie splittpinner somføres gjennom hull i bolt.

Bruksområde:Ubegrensede bruksområder. Mye brukt på kritiske bolteforbindelser.


Forebygging av Fg46

Låsemutter med splittet topp

Låsemutter med deformert topp

Låseblikk

Låseplate



Kap.13.5: Helmetalliske låsemuttere

Helmetalliske låsemuttere kan brukes på alle dimensjoner. Dennetypen låser ved at gjengepartiet eller toppen av mutteren erdeformert, splittet eller at det er en tannkrans under en krage påmutteren. På denne måten oppnår man økt friksjon mellom bolt/underlag og mutter som gir en sikker forbindelse. Det finnes mangevarianter og leverandører på markedet.

Bruksområde: Disse typene har tilnærmet ubegrenset bruksområde.

Kap.13.6: Låseblikk / Låseplate

Låseblikk kan brukes på alle dimensjoner og alle steder hvor det ertilrettelagt for bruk av låseblikk. Det finnes flere typer med for-skjellige bruksområder for låsing av enten mutter eller bolt. Det erviktig at riktig type blir brukt for de enkelte formål.

Bruksområde: Typiske bruksområder er maskiner hvor det er viktig at bolten ikkeskal rotere.


Forebygging av Fg48

PALNUT DIN 7967 Låsemutter

Sying av bolter


Kap.13.7: Palnut

Palnut låsemutter har eksistert på markedet i flere tiår som enmetode for låsing av bolteforbindelser. Palnut låser ved at den”skjærer” seg inn i gjengene i bolten når den trekkes til. Dissebenyttes som låsing i overkant av en standard mutter.

Bruksområde:Benyttes på gjennomgående bolter på fastmontert, ikke bevegeligutstyr og eksempelvis på boreutstyr. Enkel å benytte til etter-montering, der det ikke er låsing / sikring fra før.


Kap.13.8: Sying

Sying av bolter er en metode for låsing som er adoptert fra fly-industrien. Metoden går i korte trekk ut på å låse bolten mot å kunnerotere løs ved bruk av rustfri spesialstreng som tres gjennom hulli boltehodet og tvinnes før denne tres inn og låses mot neste bolteller struktur.

Dette kan videreføres til låsing av maksimalt 3 bolter som illustrert.(For info om størrelse på hull i boltehodet, ref. EN-ISO 7378).

Bruksområde:Mye benyttet for låsing av utvendige bolteforbindelserpå bore- og rørhåndterings utstyr. Ofte benyttet i tilfellerhvor en ikke har gjennomgående bolter, og/eller har et behov for enkel visuell kontroll av låsing.


Kap.13.9: Spesialbolter

BONDURA BOLT

Bondura har en konstruksjon som ved hjelp av ekspanderendekoniske hylser i begge ender av bolten kan ta opp slark og ovaliteter.Bolten finnes i flere varianter, både som gjennomgående, og sommonteres fra siden. Standard skruer trekkes til for å presse innkonene. Bolten blir låst direkte til maskin/utstyret medsikringsskruer. Dette hindrer at bolten kan løsne, falle ut, eller roterei bolthullet.

Bondura bolter må monteres og vedlikeholdes i henhold tilprodusentens spesifikasjoner. Bondura er sertifisert i henhold tilAPI 8C og F.E.M. regelverket.

Bruksområde:Eksempelvis som erstatning for Clevis-bolter på topdrive, hengsle-bolter på dolly, rørhåndteringsutstyr og kraner.

Bondura bolt 6.1 Bondura bolt 6.6

Forebygging av Fg50


SUPERBOLT® Multi-Jackbolt Tensioners MJT

SUPERBOLT® MJT-finnes både som mutter eller bolt somerstatning for konvensjonelle bolte-elementer.

De er enkle og trygge å bruke fordi kun håndverktøy er nødvendigfor installasjon og demontering. Bruk av tungt stramme utstyr ellerslegge er eliminert.

SUPERBOLT® MJT-er tilgjengelig i en korrosjonsbestandigoffshore versjon eller kan være spesialdesignet for en bestemtapplikasjon.

SUPERBOLT® er tilgjengelig både i metriske og tomme gjengeri alle dimensjoner.



kap.14: sikringsmidler

I de tilfeller hvor det er mulig ønsker en at utstyr som monteresi høyden har integrerte sekundære barrierer. Der dette ikke er muligog det er identifisert risiko for FG må utstyr utrustes med sekundærebarrierer i form av vaier eller kjetting og koplinger som festesforsvarlig mot hovedstruktur.

Forebygging av Fg52

60d

60d

MINIMUM COTTERPIN LENGTH

TANGENT TO PIN

MAXIMUM COTTERPIN LENGTH

A

ALTERNATE METHOD.

C

Korrekt montering av splittpinne i bolter

Splittpinne montert i sjakkelbolt


Kap.14.1: Korrekt bruk av splittpinner

Beste praksis

• Splittpinner skal bøyes så mye at de ikke kan slås ut

• Der det er fare for at personell kan hekte seg fast skal splittpinne bøyes som illustrert

• Ved løfting av personer og last, også statisk last, skal det kun anvendes sjakler med to barrierer; mutter og splittpinne

• I løfteoperasjoner skal det ikke benyttes traktorsplinter (ore-pinner), sikkerhetsnåler, hårnålsplinter eller annen splint som kan slås ut under bruk

• Splittpinner bør være i rustfritt stål

• Det forutsettes at splittpinner inspiseres jevnlig og skiftes ut når de ikke lenger opprettholder tiltenkt funksjon



Kap.14.2: Sikringspinner / sikkerhetsnåler

Forebygging av Fg54


Beste praksis

• NB! Sikringspinner av typen som vist på bildene skal ikke benyttes i løfteutstyr

• Sikringspinner skal utgjøre en sikkerhetsbarriere

• Sikringspinner skal være av korrekt dimensjon og kvalitet

• Sikringspinner bør sikres med en vaier (der dette er hensiktsmessig), slik at den ikke kan fallened ved demontering

• Det forutsettes at sikringspinner inspiseres jevnlig og skiftes ut når de ikke lenger opprettholder tiltenkt funksjon

Bruksområde:Stillasbolter, sikringsbolter på demonterbare rekkverk,klokoblinger og sikringsbøyler i gassflaskestativ med mer.

Nålen på det øverste bilde er ofte benyttet i dykke- og Subseabransjen.



Kap.14.3: Vaier, kjetting og koblinger

Forebygging av Fg56


Beste praksis

• Sikringsmidler skal være dimensjonert i henhold til de beregninger som foreligger fra utstyrsleverandør. Lik materialkvalitet må gjenspeiles i hele montasjen

• Til sikringsvaier skal det kun benyttes syrefast wire (AISI 316, 7x19 IWRC)

• Alle koblingsstykker / karabinkroker bør være i syrefast stål (AISI 316) og være utstyrt med låsing

• Karabinkroker som påmonteres skal ha kause / øye

• Kjetting skal være i syrefast (AISI 316) eller galvanisert stål

• Sjakler til bruk i forbindelse med sikring skal ha mutter og splittpinne

• Lengden på kjetting eller sikringsvaier skal være så kort sommulig, for å minimere potensiell fallenergi

• Sikringsmidler skal installeres, vedlikeholdes og inspiseresi tråd med opplysninger gitt i leverandørens brukermanual/ vedlikeholdsinstruks

• Sikringsutstyr som har blitt utsatt for reelt dropp bør kasseres

Alle sikringsmidler og alle innfestninger i verktøy og utstyr skalvære dokumenterbare; ha sporbarhetsinformasjon som minimumbatch merking, produsent/importør, årstall og opplysninger ommaks belastning/WLL (vekt på verktøy / utstyr og maksimal fall-høyde).

Det skal i tillegg foreligge opplysninger om materialtype, produkt-standard og en monterings- og vedlikeholds veiledning.



Kap.14.4: Korrekt montering av vaier-klemmer

Forebygging av Fg58

Korrekt montering av Iron Grip vaier-klemmer.

Ståltau Ø

mm

3-9

10-16

Minste antall låser

stk

3

4


Beste praksis

Vaierklemmer skal være av korrekt dimensjon og antall tilpassetvaiertykkelsen.

Det forutsettes at vaierklemmer monteres, inspiseres og vedlike-holdes i henhold til leverandørens brukermanual/vedlikeholds-instruks.

NB! Vaierklemmer av U-bolt typen, er ikke tillatt brukti forbindelse med løfteoperasjoner.



kap.15: struktur

Forebygging av Fg60


Kap.15.1: Grating

Beste praksis

• Grating skal festes forsvarlig til underliggende struktur med festemidler som ikke løsner på grunn av vibrasjon eller belastninger

• Grating bør sikres mot sideveis forskyvning i alle retninger ved å støte mot tilstøtende fast struktur som eksempelvis: sparkekant, rekkverk, nabograting etc.

• Gjennomgående eller gjenget forbindelse er anbefalt innfestningsmetode

• Åpning i grating skal være mindre enn 20 mm der det ferdes personell under, ellers mindre enn 35 mm



Kap.15.2: Rør og utstyrsgjennomføringer

Forebygging av Fg62


Beste praksis

• Alle rør og utstyrsgjennomføringer i dørk og grating skal ha sparkelist og skal så langt som mulig dekkes til

• Seilduk eller kapslings-materiale kan benyttes

• Tildekking er spesielt viktig der det er utstyr over som det periodevis utføres vedlikehold på. Gjøres dette riktig, og helst permanent, vil det være et effektivt tiltak mot fallende gjenstander



Kap.15.3: Rekkverk

Forebygging av Fg64


Beste praksis

• Rekkverk skal være minimum 1100 mm høyt, og ha integrert sparkelist, minimum 100 mm høy

• Rekkverk skal være designet funksjonelt for området det skal sikre, eks med netting ved behov (lasteområder)

• Rekkverk skal være uten deformasjoner som kan påvirkerekkverkets funksjonalitet og styrke

• Flyttbare rekkverk skal alltid kunne føres ned i festet slik at gjennomgående sikringsbolt uhindret kan installeres

• Sikringsbolt skal låses forsvarlig. Bruk av sikkerhetsnål, karabinkrok (m/kause) eller splittpinne er gode eksempler (ref. kapittel om sikringspinner/nåler)

• Både sikringsbolt og låsing skal sikres i umiddelbar nærhet av festet

• Alle forbindelser mellom element i rekkverk skal være festet med gjennomgående bolter og låsemutter

• Bruk av settskruer er ikke en anbefalt løsning for permanente rekkverk

• Rekkverk og festepunkt for nedfellbare og flyttbare rekkverk må inspiseres regelmessig for å ivareta tilfredsstillende sikring og funksjonalitet



Kap.15.4: Sparkelister

Forebygging av Fg66


Beste praksis

• Dekk, gangveier og plattformer skal ha sparkelister med minimum høyde på 100 mm

• Alle trinn på trapper skal ha sparkelister med minimum høyde på 50 mm

• Likeledes skal alle trappeavsatser ha sparkelister med minimum høyde på 100 mm

• Åpning mellom dekk / grating og sparkelister skal ikke overstige 10 mm



Kap.15.5: Svingporter

Forebygging av Fg68


Beste praksis

• Porter skal være av samme styrke som omliggende rekkverk

• Porter skal være sikret mot avhekting

• Porter skal åpnes inn mot plattform eller dekk

• Porter skal være utformet slik at de går tilbake og forblir i lukket posisjon (selvlukkende port)

• På flytende innretninger, bør det vurderes å montere en låseanordning slik at porten kan låses i lukket stilling

• Sparkelist skal være integrert i port

• Hengsler bør fortrinnsvis være integrert som en del av svingport

• Svingporter inspiseres og vedlikeholdes på regelmessig basis for å sikre tilfredsstillende funksjonalitet



Kap.15.6: Leidere

Forebygging av Fg70


Beste praksis

• Leidere med høyde over 9 m skal ha hvileplan for hver 6 m eller utstyres med fast fallsikrings-anordning

• Leidere på over 6 m bør ha hvileplan, i tråd med Atil sin tilråding.

• Ryggbøyle skal være installert på leidere over 3 m, samt på lavere leidere der det er fare for fall til lavere nivå

• Ryggbøylen skal starte 2200 - 2300 mm over dekk/gulv. Minimer avstand mellom øvre del av rekkverk og nedre del av ryggbøyle, evt. med ekstra beskyttelse hvor det er fare for fall til lavere nivå

• Ryggbøylen skal slutte minimum 110 cm over øvre nivå

• Ryggbøylen skal ha en diameter på minimum 70 - 80 cm

• Skader og deformasjoner må innrapporteres og utbedres snarest mulig

• For å sikre tilfredsstillende funksjonalitet må leidere og ryggbøyler inspiseres og vedlikeholdes regelmessig



Kap.15.7: Vindvegger

Forebygging av Fg72


Beste praksis

• Vindveggplater skal festes inn mot egen supportstruktur. Aldri i hovedstruktur

• Vindveggplater skal være avstivet av horisontale stålbjelker i tråd med dimensjonerende laster

• Områder utsatt for kollisjoner skal ha forsterkede hjørnebeslag

• Den foretrukne metode for all innfesting er gjennomgående bolter med store skiver og låsemuttere

• Installasjonsinstruks må gi veiledning om korrektmontering av sammenføyninger og innfestninger

• Det må være utarbeidet rutiner for nødvendig vedlikehold og inspeksjon av vindveggplater og innfestninger



kap.16: elektro og instrument

Forebygging av Fg74


Kap.16.1: Lyskastere

Beste praksis

• Lyskastere bør plasseres slik at de ikke står i fare for å bli truffet av bevegelig utstyr/last

• Der lyskasterer kan bli truffet av bevegelig utstyr/last skal de enten beskyttes med forsterkede bøyler eller utrustes med sikringsvaier/kjetting

• Lyskastere utrustes med sekundær barriere. Innfestningspunkt for kjetting eller vaier bør være integrert, eksempelvis vha. øyebolter som er gjenget inn i lyskasterhuset

• Beregninger på innfestingspunkt og sikringsmidler, relatert til mulig fallenergi bør foreligge

• Lyskasterens og evt. tilhørende trafos festebolter mot brakett og struktur utrustes med sekundær barriere

• Luke og evt skjerm for skifte av lyspære bør hengsles eller sikres med vaier mot lyskaster hus

• Ved ny installasjon eller montering av sikringsmidler på eksisterende utstyr bør brukermanual/vedlikeholds instruks foreligge og holdes oppdateret



Kap.16.2: Lysarmatur

Forebygging av Fg76


Beste praksis

• Lysarmatur bør plasseres slik at de ikke står i fare for å bli truffet av bevegelig utstyr/last

• Lysarmaturens festebolter mot brakett og struktur utrustes med sekundær barriere

• Innfestningsbraketter i begge ender av armatur utstyres med hull for innfestning av sikringswire

• Batteripakke utstyres med sekundær barriere

• Ved el-forsyning kun fra en side sikres motsatt ende med sikringsvaier over gangveier og lignende trafikkerte områder

• Deksel bør ha hengsler av stål som kan monteres på begge sider. Plastkomponenter bør unngås, da de svekkes av UV-stråling over tid

• På eksisterende eldre typer armatur bør deksel sikres med rustfri stålstrips eller rustfri patentbånd

• Komponentskinnen bør være hengslet og kunne sikres forsvarlig i lukket posisjon

• Beregninger på innfestingspunkt og sikringsmidler, relatert til opptredende fallenergi bør foreligge

• Ved ny installasjon eller montering av sikrings midler på eksisterende utstyr bør brukermanual/vedlikeholds-instruks foreligge og holdes oppdateret



Kap.16.3: Navigasjonslys/Lanterner

Forebygging av Fg78


Beste praksis

• Navigasjonslys og lanterner bør plasseres utenfor område med normale aktiviteter

• Navigasjonslysets festebolter mot brakett og strukturutrustes med sekundær barriere

• Luke for elektrisk kobling bør ikke kunne løsnes i sin helhet, men være sikret


• Navigasjonslys med slissespor for innfestning mot struktur anbefales ikke

• Ved ny installasjon eller montering av sikrings midler på eksisterende utstyr bør brukermanual/vedlikeholds-instruks foreligge og holdes oppdatert



Kap.16.4: CCTV kamera

Forebygging av Fg80


Beste praksis (løsning med integrert sikring)

• Kamera bør monteres slik at det ikke står i fare for å bli truffet av bevegelig utstyr/last

• Ved fare for å bli truffet av bevegelig utstyr/last skal kamera beskyttes med beskyttelsesbøyler

• Kamerahuset festes inn mot brakett og struktur på en slik måte at innfestningsbolter kan låses forsvarlig

• Innfestningspunkt for sikringsmidler bør være integrert som en del av kamerahus og brakett

• Ved ny installasjon eller montering av sikringsmidler på eksisterende utstyr bør brukermanual/vedlikeholds-instruks foreligge og holdes oppdatert



Forebygging av Fg82



Beste praksis (løsning uten integrert sikring)

• Kamera bør monteres slik at det ikke står i fare for å bli truffet av bevegelig utstyr/last

• Ved fare for å bli truffet av bevegelig utstyr/last skal kamera enten beskyttes av beskyttelsesbøyler eller utrustes med sikringswire

• Kamera utrustes med to uavhengige barrierer på både kamerahus, motorstyringsdeler ogviskermotor

• Kamerahus og motorstyring festes inn mot brakett og strukturpå en slik måte at innfestningsbolter kan låses forsvarlig

• Innfestningspunkt for sikrings midler bør være integrert i kameradelene. Alternativt kan egne klammer benyttes som innfestningspunkt

• Beregninger på innfestingspunkt og sikringsmidler relatert til opptredende fallenergi bør foreligge



Kap.16.5: Kranbom kamera og lyskaster

Forebygging av Fg84


Beste praksis

• Kamera og lyskaster utrustes med to uavhengige barrierer

• Festebolter mot brakett og struktur utrustes med sekundær barriere

• Innfestningspunkt for sikringsvaier skal være integrert som en del av kamera/lyskaster gjennom egne festepunkt. Alternativt kan egne klammer festes rundt kamerahus

• Sikringsvaier bør løpe fra kamerahus gjennom brakett som holder kamera, videre gjennom innfestingsbrakett før denne festes forsvarlig i kran-bom struktur

• På lyskaster må glassrammen være hengslet eller sikret på annen måte



Kranbom kamera og lyskaster, sikringsmidler og innfestningerbør inspiseres regelmessig for å avdekke eventuelle feil ogmangler. Pendel-bolten samt struktur på festebraketter måinngå i inspeksjonsrutinene.



Kap.16.6: Høyttalere

Forebygging av Fg86


Beste praksis

• Høyttalere bør plasseres slik at de ikke står i farefor å bli truffet av bevegelig utstyr

• Høyttaleres festebolter mot brakett og struktur utrustes med sekundær barriere

• Ved fare for å bli truffet av bevegelig utstyr/last skal høyttalere enten beskyttes av forsterkede bøyler eller utrustes med sikringswire

• Beregninger på sikringsmiddel og innfestingspunkt, relatert til opptredende fallenergi bør foreligge




Forebygging av Fg88

Kap.16.7: Koblingsbokser og skap


Beste praksis

• Koblingsbokser og skap plasseres slik at de ikke er til hinder for ferdsel, evakuering eller bevegelig utstyr

• Valg og dimensjonering av oppheng/innfesting og sikrings-midler må være iht. beregnede laster og kjente potensielle ytre påkjenninger

• Festebolter mot brakett og struktur utrustes med sekundær barriere. Ved fare for å bli truffet av bevegelig utstyr skal utstyret enten beskyttes av forsterkede bøyler eller utrustes med sikringsvaier

• Deksel sikres med eksempelvis vaier eller kjetting

• Hengslede luker/dører sikres mot utilsiktet avhekting og låse anordning skal ha sekundær barriere mot åpning

• Som et minimum, skal leverandørens installasjons og vedlikeholds-instruks (brukermanual) følges



Forebygging av Fg90

Kap.16.8: Kabelgater


Beste praksis

• For innfestning og sammenføyning benyttes kun anbefalte bolteforbindelser

• På instrument rør i kabelgater benyttes rørklammer med skrueforbindelser for funksjonell og sikker låsing

• Ved innfestning av kabel support system mot struktur må potensialet for galvanisk korrosjon vurderes og eventuellisolasjon foretas

• Installasjonsinstruks må gi veiledning om korrekt montering av sammenføyninger og innfestninger. Vedlikeholds instruks må inneholde veiledning om nødvendigvedlikehold/ettertrekking og inspeksjon av både elektrostål ogbolte-/skrue-forbindelser



Forebygging av Fg92

Kap.16.9: Antenner, vindpølser og sensorer


Beste praksis

• Alle festebolter og festebøyler skal være sikret mot å løsne

• Det skal alltid monteres to festebøyler eller minimum 3 festebolter

• Alle bolter skal være gjennomgående, ikke benytt Settskruer

• Alle tyngre antenner bør ha sekundær barriere, som wire eller kjetting

• Barduner i henhold til leverandørens spesifikasjoner kan benyttes for stabilitet. Alle festebolter sikres

• Unngå lange pisk antenner hvis mulig, strekkantenner kan være et alternativ

• Vindsensorer med bevegelige deler bør skiftes ut med ultrasoniske vind sensorer

• Glassfiber pisk antenner bør skiftes hvert 5. år

• Alt utstyr og sikringsmidler skal ha rutiner for forebyggende vedlikehold, inkludert leverandørens anbefalinger og andre beste praksiser



kap.17: annet utstyr

Forebygging av Fg94

Kap.17.1: Ventilhendler og ratt


Beste praksis

• Ventilratt og hendler skal være utrustet med sekundær barriere

• På fast installerte ventilhendler og ratt bør det fortrinnsvis benyttes mutter og splittpinne i ventilaksling. (Nordlock og Nyloc muttere kan også benyttes der dette er hensiktsmessig)

• På større hendler og ratt bør splittpinne erstattes med bolt og låsemutter

• Flyttbare hendler og ratt bør sikres når de benyttes

• Når de ikke benyttes, bør hendler og ratt lagres på et egnetog sikkert sted

• I de tilfeller hvor det benyttes Seeger ring som låsing/sikring,bør en på bakgrunn av evt. korrosjon og/eller mekaniske skader, foreta hyppige inspeksjoner/vedlikehold

• På ratt som kun er sikret med settskrue, erstattes settskruen derdet er mulig med gjennomgående bolt og låsemutter

• Sikringsvaier med låsbar karabinkrok kan være et alternativ der sikringsmetoder nevnt ovenfor ikke kan benyttes



Kap.17.2: Kjetting-opererte ventiler

Kjetting-opererte ventiler uten tilfredsstillende sekundær barrierekan innebære en stor risiko for operatører av ventilen.

Dette skyldes plasser-ingen av disse som ofteer i høyden og påplasser med vanskeligtilkomst.

Det finnes en rekkeforskjellige typer ogutforminger på kjetting-opererte ventiler påmarkedet, men prin-sippet på hvordan disseskal sikres vil i de flestetilfeller være likt.

Forebygging av Fg96


Beste praksis

• Ventilrattet monteres til aksling med gjennomgående låst bolte-forbindelse. Nyloc mutter samt kronmutter med splittpinne ereksempler på låsing av slike bolteforbindelser

• I de tilfeller hvor kabelarhjulet er montert på eksisterende ven-tilratt må kabelarhjulet festes til ventilrattet med U-klammer som utrustes med sekundær barriere, eksempelvis Nyloc låse-mutter

• Der hvor kjetting guidene er montert med utenpåliggende låsering med spennhylser, bør spennhylser erstattes med bolter oglåsemuttere der dette lar seg gjøre. Der hvor kjetting guide erutformet med eget klammer må det benyttes gjennomgående låste bolteforbindelser på klammer

• Ventilen sikres med korrekt dimensjonert sikringsvaier og lås-bare koblingstykker inn mot fast struktur. I mange tilfeller vildet være hensiktsmessig å forankre sikringsvaieren i kjetting-guiden på kabelarhjulet slik at funksjonaliteten ivaretas.(Forutsatt at guide er tilstrekkelig dimensjonert og montert med låste bolteforbindelser)

• Dersom det ikke er mulig å forankre sikringsvaier til fast struktur via kjetting-guider eller på annen måte uten at dette hemmer funksjonaliteten, må det monteres en svivelanordningfor innfestning av sikringsmidler. Dette bør kun utføres av kvalifisert personell med god kjennskap til sikring av slikt utstyr i høyden




Kap.17.3: Låser på isolasjonskapsling

Forebygging av Fg98


Beste praksis

• Isolasjonskapsling monteres slik at låsene ikke kan åpnes eller løsne utilsiktet

• Låser sikres med sekundær barriere, enten med en liten bolt med låsemutter, eller en rustfri splittpinne gjennom sikringshullene i låsene

• Vedlikeholdsrutinene må sikre at kapslingene til en hver tid er i forsvarlig stand



Forebygging av Fg100

Kap.17.4: Lagring og plassering av gassflasker


Beste praksis

• All lagring / plassering av gassflasker skal risiko-vurderes

• Gassflasker må lagres, plasseres og sikres pa en trygg måte

• Gassflasker som lagres midlertidig sikres med kjetting eller wire

• Faste lagringsstativer skal være utrustet med sikringsbøyler

• Lagring av gassflasker skal ikke være til hinder for ferdsel




Kap.17.5: Kasteblokker


Beste praksis

• Blokker skal være utstyrt med to barrierer i oppheng og to barrierer i aksling

• Etablere et vedlikeholds program i tråd med leverandørens instrukser. Det er et krav at blokker, sjakler og lofteører skal være gjenstand for 12 mnd. kontroll av sakkyndig virksomhet. Dette skal dokumenteres

• Blokker skal demonteres etter ønske fra sakkyndig virksomhet eller iht. produsentens anbefaling, men dog minimum en gang hvert 5. år

• Kasteblokker og opphengs sjakler bør merkes med farget strips som har årets farge




Kap.17.6: Umbilical roller sheaves (Bananskiver)


Beste praksis

• Bananskive skal være underlagt et vedlikeholdsprogram og minimum 12 mnd. kontroll, i tråd med produsentens anvisninger

• Ruller sikres med to uavhengige barrierer. For eksempel gjennomgående bolt med mutter og splittpinne

• Bananskive benyttes kun til det formål den er designet for, det vil si bruk for oppheng av wire er ikke tillatt

• Installering av navlestreng (umbilical) bør skje på dekk og support ruller skal reinstalleres og sikres

• Det bør foreligge eller utarbeides brukermanual/ vedlikeholdsinstruks for utstyret. Instruksen skal også omhandle sikringsmidlenes montering og vedlikehold

• Skive og oppheng bør merkes med farget strips som har årets farge




Kap.17.7: Hengende slanger


Beste praksis

• Utstyrs leverandørens installasjons-anvisninger og tekniske beskrivelse skal følges

• Klammer skal monteres der det er merket på slangen: «Attach safety clamp here”, og være faste

• Sikringskjetting monteres så kort, og rett opp som mulig for å unngå sleng og fall energi

• Slangesikring og opphengs punkt skal være dimensjonert, og dokumentert for å ta opp de maksimale laster som genereres ved et evt. slangebrudd

• Nødvendig resistans mot slitasje, kjemikalier, varme og UV-stråling må dokumenteres

• Sikringsmiddel bør kontrolleres og merkes på lik linje med normer for løfteutstyr

• Brukermanual/vedlikeholds-instruks bør i tillegg til korrekt montering, gi veiledning om nødvendig vedlikehold og inspeksjon av sikringsmidlene

• Bruk av leddede koblingsløkker i sikringsmidlene bør unngås ettersom de ikke er egnet som statisk sikring og er motstandsdyktig mot korrosjon




Kap.17.8: Skilt


Beste praksis

• Skilt, brakett og rammer til skilt må være forsvarlig festet og rammene bør være av metall

• Der hvor underlaget tillater dette bør skiltrammer festes med gjennomgående bolter med låsemuttere

• Festebolter mot brakett og struktur utrustes med sekundær barriere

• For identifisering av rørsystemer anbefales påmalt eller påklistret merkeskilt. I de tilfeller hvor temperatur ikke tillaterdette, bør merkeskilt festes med plastbelagte stålband.




Kap.17.9: Reoler og lagring


Beste praksis

• Reoler og lagringsenheter må sikres/festes til fast struktur på egnet og holdbar måte

• Sikre at lagring i alle områder blir tillatt på en kontrollert og sikker måte m.h.t. varetype, lagringsvarighet, lagringsareal, renhold og ryddighet

• Lagringen må ikke utgjøre hinder for fremkommelighet og evakuering

• Lagret materiell skal ikke hindre tilkomst til nød-utstyr

• Reoler og lagringsplasser må være utformet slik at utstyr ikke utilsiktet kan falle ned til underliggende nivåer

• Det tyngste utstyret bør lagres nederst

• Ved nødvendig lagring i høyden benyttes fastmonterte utstyrskasser med låsbart og hengslet lokk

• På mobile enheter skal reoler og lagret materiell sjøsikres

• Reolhyller skal i tillegg ha slingrekant

• Materiell må ikke lagres oppå skap/rullereolskap




Kap.17.10: Rømningsmidler i boretårnet


Beste praksis

• Utstyret må beskyttes slik at det ikke påføres slitasje/skade grunnet ytre påvirkninger

• Rømningsutstyr bør oppbevares i egnet kabinett/skap/bag for å beskyttes mot klimatiske forhold og UV-stråling

• Selen eller slyngen skal være tilkoblet evakueringsblokk, evt. føringsline i de tilfeller det er aktuelt

• Entring og rømning med utrustning skal kunne foretas på en sikker måte.

• Evakueringsblokk skal være CE-merket

• Evakueringsblokk, føringsline og festepunkt for denne, samt koblingsstykker/sjakler er også å definere som redningsutstyr/fallsikringsutstyr og skal være sertifisert,kontrollert og merket i tråd med dette

• Forankringspunkt for oppheng skal tilfredsstille minimum 10kN

• Utstyret skal kontrolleres minimum hver 12. måned av kompetent person og merkes med neste dato for kontroll



relevante referanser


Del Kapittel Side Standard og regelverks-referanse1 Formål 6 Forskrifter fra NHD: FOR 1987-09-04 nr. 856:

og Kap. 2 12 Forskrift om bygging av flyttbare innretninger og FOR1987-09-04 nr. 859 Forskrift om verne-, miljø- og sikkerhetstiltak på flyttbare innretninger

Forskrift fra AD: Atil best. nr. 529 Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokalerHMS-forskriftene fra Ptil, med videre referanser

1 Kap. 3 15 Petzl technical guideline

1 Kap. 5 17 Forskrifter fra AD: Atil best. nr. 221 Forskrift om tekniske innretninger, 555 Forskrift om bruk av arbeidsutstyr og FOR 2011.12.06 nr. 1359 Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av tekniske innretninger som ikke dekkes av forskrift om maskiner.

EN 13411-3, EN 12385-4, EN 10204-3.1, NS-EN 362

1 Kap. 6 29 SfS anbefaling 023, 032 og 033,OLF retningslinje 105 og 113

Forskrifter fra AD: Atil best. nr. 500 Forskrift om stillaser, stiger og arbeid på tak m.m., 523 Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av person-lig verneutstyr, 524 Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen og 555 Forskrift om bruk av arbeidsutstyr.

Opplæringsplan O-2.2; Opplæringsplan for dokumentert sikkerhetsopplæring

1 Kap. 8 33 SfS anbefaling 001

2 Kap. 13 41 NS-EN 1090-1

2 Kap.13.3 45 EN-ISO 1234



Del Kapittel Side Standard og regelverks-referanse2 Kap.13.8 49 ISO 7378

2 Kap.14.1 54 EN-ISO 1234, NORSOK R-003 og R-005

2 Kap.14.2 56 NORSOK R-003 og R-005

2 Kap. 14.3 57 Forskrifter fra AD: Atil best. nr. 221, 555 og FOR 2011.12.06 nr. 1359 EN 13411-3, EN 12385-4, EN 10204-3.1, NS-EN 362

2 Kap.14.4 59 NORSOK R-003 og R-005

2 Kap. 15 60 Forskrift fra AD: Atil best. nr. 529

2 Kap.15.1 62 EN-ISO 14122-2, NORSOK S-002 og C-002

2 Kap.15.2 63 NORSOK D-001, C-002 og S-002

2 Kap.15.3 65 EN-ISO 14122-3, NORSOK D-001, C-002 og S-002



2 Kap.15.6 71 EN-ISO 14122-1 og -4, NORSOK D-001, C-002 og S-002

2 Kap.15.7 73 NORSOK C-002

2 Kap. 16 74 NORSOK E-001

2 Kap.16.1 76 NORSOK S-002 OG D-001

2 Kap.16.2 77 NORSOK S-002 OG D-001

2 Kap.16.3 79 NORSOK D-001

2 Kap.16.4 81 NORSOK S-002 OG D-001

2 Kap.16.6 87 NORSOK S-002 OG D-001

2 Kap.16.7 89 NORSOK S-002 OG D-001

2 Kap.16.8 91 NORSOK S-002

2 Kap.17.1 95 SfS anbefaling 001



For sikker oppdatert referanseliste, gå til: http://www.samarbeidforsikkerhet.no

Ref. Anbefaling nr. 24

Del Kapittel Side Standard og regelverks-referanse2 Kap.17.4 101 NORSOK S-001 og S-002

Forskrift fra NHD: FOR 1987-09-04 nr. 859 Forskrift om verne-, miljø- og sikkerhetstiltak på flyttbare innretninger

2 Kap.17.5 103 NORSOK R-003, R-005 OG SfS anbefaling 014

2 Kap.17.6 105 NORSOK R-003

2 Kap.17.7 107 API spec -7K og API RP-7L

2 Kap.17.8 109 Forskrift fra AD: Atil best. nr. 526 § 10 og § 11 Forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen

NORSOK D-001 og C-002

2 Kap.17.9 111 NORSOK S-001 og S-002

2 Kap.17.10 113 Forskrift fra AD: Best. nr. 555NS-EN 341, NS-EN 361, NS-EN 362, NS-EN 365, NS-EN 795 og NS-EN 813


Har du spørsmål eller kommentarer til innholdet i boken ta kontakt med: [email protected]


Husk båndtvang hele året!

www.samarbeidforsikkerhet.no

Hvis denne skiftenøkkelen veier 1 kg og faller 2 meter, utgjør det en fall-energi på 19,6 joule.

Ref.: Side 14 og 15.


Documents

Håndbok Beste praksis Forebygging av Fallende …...NORSOK R-003 / R-005. Hvem er ansvarlig? Alle i verdikjeden!! (Se neste side) 6 Forebygging av Fg Håndbok Beste praksis Forebygging