Hinduismen Hinduismen

500-talletde første hindu­templene bygges.

320–500etter lange tider med uroligheter blir india samlet under Gupta­styret. Gupta­perioden er en gullalder i hinduismen, både for lovgivning, filosofi, diktning og kunst. det blir vanligere å tilbe en bestemt guddom.

268 fvt.–239 fvt.Keiser Ashoka er en av indias største herskere. Han omven­der seg til buddhismen og innfører den som statsreligion. det fører til at buddhismen i en periode får stor utbredelse. Ashoka tar mye av makten fra hinduprestene, og han legger større vekt på ikke­vold.

500 fvt.–400 fvt.Buddhismen utvikles til å bli en egen religiøs retning i india.

500 fvt.–200 fvt.det oppstår flere asketbevegelser i india. mange tar avstand fra pre­stenes dyreoffer. Asketene velger å leve utenfor samfunnet, alene eller i grupper, og de er opptatt av å ikke drepe noen levende vesener. de påvirker hinduismens tanker omkring gjenfødsel og karma.

1750 fvt.–500 fvt.På denne tiden kommer det et folk kalt arierne og bosetter seg i india. de har med seg sine hellige skrifter, vedaene, og deres tro blander seg med andre religio­ner i indusdalen. Arierne innfører også klassesystemet, med prestene øverst.

3000 fvt.–1750 fvt.induskulturen er den eldste vi kjenner fra sør­Asia. under utgravninger er det funnet både badeanlegg, templer og gudefigurer som viser at dette var en høyt utviklet kultur. Fordi man ikke har klart å tyde skriftspråket deres, vet vi likevel lite om denne kulturen.

Noen viktige historiske hendelser

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal

kunne

fortelle om en av hinduismens •

guder og gudinner

samtale om hinduismen og hvor­•

dan religiøs praksis kommer til

uttrykk gjennom leveregler, puja,

matregler og høytider

gjenkjenne kunst og gjøre bruk av •

estetiske uttrykk knyttet til hindu­

ismen

i Vivo 3–4 har vi brutt ned lærepla­

nens mål til mer konkrete mål. disse

målene er beskrevet i veiledningen

på de oppslagene de hører til.

Hinduismen

Fra 1950-årenemange indere flytter til andre land, og hinduismen sprer seg til hele verden. den kommer også til norge. interessen for tankene i hinduismen om karma og gjenfødsel blir stadig større i Vesten.

1948mahatma Gandhi blir myrdet på vei til et bønnemøte. Han blir drept av en hindu som er uenig i Gandhis tanker og politikk. Gandhis siste ord var «He Ram», som betyr «Å Gud».

1947indias frigjøring fra den britiske kolonimak­ten. muslimske ledere ønsker å skille ut deler av india som en egen muslimsk stat, og det ender med at landet blir delt i to, india og Pakistan. Øst­Pakistan blir i 1971 til den selvstendige staten Bangladesh.

1895Vivekananda, disippelen til den store religiøse lederen Ramakrishna, stifter Rama­krishna­misjonen. den har siden bidratt til at hinduismen har spredt seg rundt i hele verden.

1869mahatma Gandhi blir født. Han blir en viktig forkjemper for indias frihet, og han ønsker et samlet india, der alle religioner skal være likeverdige. Gandhis tanker om ikke­vold er kjent over hele verden, og han er et ideal for mange som arbeider for fred og rettferdighet.

1757Britene tar kontroll over india, og india blir lagt under britisk styre. det fører til at det etter hvert vokser frem hindubeve­gelser som kjemper for en uavhengig indisk stat.

700–750Filosofen shanka­ra skriver om innholdet i de religiøse skriftene, og han legger stor vekt på den ene guden Brahman.

1000–1757i denne perioden erobrer muslimene stadig større områder i india, og etter hvert er nes­ten hele india samlet under de muslimske mogulene. en mogul er en fyrste. de bygger mange praktfulle byggverk, blant annet Taj mahal, som er et gravmonument i Agra.

Presentasjon av kapitletKollasjen viser elementer som kommer igjen

senere i kapitlet. spør elevene på forhånd

om de har noen tanker om det de ser på

kollasjen. noter ned alt elevene nevner.

dette kan du ta vare på og hente frem igjen

når kapitlet skal oppsummeres.

Begynn gjerne med åpne spørsmål: Hva

ser dere på kollasjen? er det noe dere kjen­

ner igjen på kollasjen? Fortsett så med mer

detaljerte spørsmål. eksempler kan være:

Hvem tror dere det er bilde av på «kor­

tene»? Hva er det som står på «øya» ute i

vannet? Hva gjør personen som står i van­

net? Hva gjør apene på kollasjen? Hva slags

blomst ser vi øverst til høyre?

Oversikten over historiske hendelser i

religionen er bakgrunnsstoff for læreren,

men ikke alt er viktig for undervisningen på

3.–4. trinn.

200 fvt.–400På denne tiden blir de store fortellingene mahabharata og Ramayana skrevet ned.

160 161

Hindutempel (ikke avbildet

senere i kapitlet)

Familie (familien er spesielt viktig

for hinduer)

Ku pyntet til høytiden

pongal

Jente som holder lys under feiring

av divali

Aper (skal minne om apeguden Hanuman).

Latinsk navn: Hanuman langur

Guden Vishnu Lotusblomst

Kvinner som utfører pudsjaKrishna og Rada

den tihodede demonen

Ravana

Hinduismen deL A: FORTeLLinGeR FRA Hinduismen

BakgrunnsstoffVishnu (den som antar mange skikkel­

ser) er en av hinduismens viktigste

guder. Hinduismen forteller at når det

oppstår et alvorlig problem i verden,

stiger Vishnu ned på jorda i form av

forskjellige skikkelser, avatarer. det kan

være som en helt i dyre­ eller mennes­

keskikkelse. Avatarene kommer for å

gjøre noe godt i verden. det fortelles

oftest om ti nedstigninger, der de to

viktigste er Rama og Krishna.

Vishnu har ansvaret for å opprett­

holde verden. Ved verdens undergang

kommer Vishnu ned som sin siste av­

atar. det er den tiende nedstigning. da

er han tilbake i sin opprinnelige form,

ridende på en hvit hest, og ødelegger

verden for deretter å gjenskape den,

bygge den opp på nytt.

Vishnu fremstilles ofte med fire

armer og med en gjenstand i hver hånd.

det er en diskos som symboliserer be­

visstheten og sola, en gullkølle som er

et symbol på kunnskap og hvilke evner

bevisstheten har, en lotusblomst som

symboliserer renhet og fruktbarhet, og

en konkylie som står for «om», urlyden

som skapelsen oppsto av. når det blå­

ses i en konkylie i et tempel, betyr det at

Vishnu er til stede.

Vishnu bor i himmelen Vaikuntha.

Ridedyret hans er ørnen Garuda, som er

et symbol for himmelen og sola. Vishnu

har også en slange han er nært knyttet

til: shesha. shesha har tusen hoder og

er et symbol for det uendelige. i perio­

dene mellom nedstigningene ligger

Vishnu og hviler på sengen som er

slangen shesha, og som flyter på

urvannene.

Presentasjon av temaFortell historien om Vishnu for •

elevene.

dramatiser samtalen mellom Vishnu •

og Brahma.

Fortell mer for elevene om guden •

Vishnu. se «Bakgrunnsstoff».

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal

kunne fortelle om en av hinduismens

guder og gudinner.

Konkrete mål i Vivo 3–4elevene skal kunne

fortelle om guden Vishnu•

lære at hinduismen har mange •

guder

UtstyrA3­ark til tegning/maling av lotus­•

blomst

Vannfarger og pensler•

silkepapir i forskjellige farger•

Lim•

eventuelt arbeidsbok•

Guden Vishnu

Bearbeiding av temasamtale

La elevene beskrive hvordan de tror •

lotusblomsten som vokste ut av

Vishnus navle, så ut.

Hvordan vil du beskrive «en •

himmelsk duft»?

snakk sammen om det Vishnu sa: •

«inni meg kan du se hele verden.»

Hvis det var til deg han sa det, hva

tenker du at du ville se, da?

Hva tenker dere at menneskene •

kunne trenge hjelp av Vishnu til?

se på bildet av Vishnu. Hvor mange •

figurer finner du malt på kroppen

hans, som du ser hva er?

aKtiViteter/Videre arbeidLes teksten og svar på spørsmål.•

Tegn/mal lotusblomsten, eller riv •

bladene i silkepapir. La bladene

dekke hele arket, og velg farger du

synes er de vakreste. Ha en lysende

gul bakgrunn.

studer bildet av Vishnu. skriv ned •

det du ser. ser dere forskjellige ting?

Forklar for hverandre det dere ser.

Lag spørsmål til stykket. still •

spørsmålene til de andre elevene

i klassen.

skriv faktaopplysninger om stykket.•

På kroppen til Vishnu ser vi figurer/•

tegninger som symboliserer univer­

sets krefter. Tegn noen av dem.

Kan du forklare hva tegningene

forestiller?

illustrasjonermaleriet side 162: Vishnu som uni­•

verset. malt på 1800­tallet. det ven­

stre øyet er mørkt og symboliserer

natten, mens det høyre øyet er lyst

og symboliserer dagen. solen kom­

mer ut av munnen hans, og kjortelen

er av flammer. en regnbue kommer til

syne over hoftene hans, og håret

består av skyer. i de fire hendene

holder han en diskos, en konkylie,

en lotusblomst og en gullkølle. se

under «Bakgrunnsstoff» for betydnin­

gen av disse.

Foto side 163: Lotusblomsten er et •

viktig symbol for gudinnen Lakshmi,

som Vishnu er gift med.

FilosoFisK samtalesamtale om monoteisme/polyte­•

isme: Hva er forskjellene/likhetene

mellom guden Vishnu og den Gud

som tilbes i kristendom og islam? del

tavla i to. På den ene siden skriver

dere opp «fordeler» ved å tro på bare

én gud, på den andre skriver dere

«fordeler» ved å tro på flere guder.

sammenlign. er det noen fordeler

forbundet med ikke å tro på noen

gud i det hele tatt?

Refleksjon: Vishnu sier: «inni meg •

kan du … se deg selv.» Hvordan er

det mulig å se inni Vishnu? er du inni

Vishnu, er Vishnu inni deg, eller

ingen av delene? Hva ser du hvis du

ser inni deg selv?

«Filosofen»: Be elevene skrive et svar •

på spørsmålet i skrivebøkene sine.

svaret bør være i én setning. Ta en

runde hvor alle leser opp sitt svar. Gi

hver av dem i oppgave å plukke ut

det svaret de synes er best. Ta en

runde hvor de forteller hvilket de

likte best. Ha en samtale om hva

som gjør noen svar bedre enn andre.

162 163

Hinduismen deL A: FORTeLLinGeR FRA Hinduismen

BakgrunnsstoffKrishna er en mytisk figur, men kan

inneholde elementer av en historisk

skikkelse. i nord­india er Krishna den

mest populære guden i dag, og er en

nedstigning (avatar) av guden Vishnu.

det betyr at han er en skikkelse som

åpenbarer den høyeste guden. i dikt­

verket mahabharata er Krishna en ung

prins og kriger, og et bilde på mot.

i andre verk er det Krishna som barn

som er det sentrale. For alle hinduer

er Krishna et bilde på guddommelig

mot og skjønnhet. som gjeter var han

nært tilknyttet kyrne, og det er en av

årsakene til at kua er et hellig dyr

for hinduene.

Fortellingen om Krishna som smør­

tyv finnes i verket Bhagavata­Purana. da

Krishna ble født, ble det spådd at han

en dag kom til å bekjempe den onde

kongen i landet. Kongen hørte spådom­

men. Han forfulgte gutten som da måtte

gjemmes bort. Han fikk bo hos en gje­

terfamilie i skogen. Gutten var skøyer­

aktig og leken, og elsket smøret som

fostermoren laget av kumelk.

denne og andre fortellinger om

Krishna som barn og ungdom tolkes av

mange hinduer som et bilde på kjærlig­

heten mellom gud og menneskene.

Krishna leker spontant og fritt, et kjen­

netegn ved det guddommelige. Friheten

hører til i gudenes verden, der moralske

regler ikke gjelder på samme måte som

i menneskenes verden. det at Krishna til

slutt lar seg binde av fostermoren, er et

tegn på at Gud underordner seg dem

som tilber ham.

da Krishna ble større, ble gjeterkvin­

nene betatt av ham. de ble lokket av

tonene fra fløyten hans, og de ville dan­

se med ham i de månelyse nettene.

dansen er også et uttrykk for guddom­

melig lek, spontan og voldsom. det var

Radha Krishna var spesielt glad i, og de

to ble kjærester. Også forholdet mellom

Krishna og Radha og de andre gjeter­

kvinnene (gopiene) tolkes som et tegn

på hengivenheten i forholdet mellom

Gud og mennesker.

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal

kunne fortelle om en av hinduismens

guder og gudinner.

Konkrete mål i Vivo 3–4elevene skal kunne

vite at Krishna er en av avatarene til •

Vishnu

fortelle en historie om Krishna•

UtstyrLitteratur: en av historiene fra Astrid

Lindgrens Emil i Lønneberget.

Smørtyven Krishna

Presentasjon av temaKrishna er en av de mest populære •

gudene i nord­india i dag.

Fortell om da fostermoren så univer­•

set i Krishnas munn. dramatiser

historien ved å være den redde Krish­

na som forsvarer seg, og moren som

skjenner på ham. Fortellingen står i

punktet under.

Barnet Krishna var ofte ulydig og full •

av påfunn, til foreldrenes store fortvi­

lelse. en gang Krishna hadde spist

jord, blånektet han for å ha gjort det,

selv om de andre barna hadde sett

ham gjøre det. Fostermoren ba ham

derfor åpne munnen så hun kunne

se hvem som snakket sant. men

barnet Krishna protesterte: «mor, jeg

har ikke spist søle. Hvis du tror de

forteller sannheten, så vær så snill

å sjekke etter i munnen min.» da

Krishna åpnet munnen, så hun at

hele universet fantes inni ham. Hun

så himmelen, jorda med dens fjell og

hav, månen og stjernene og alle

de andre verdenene. Fostermoren

tenkte: «er dette en drøm, eller har

min sønn utrolige evner?»

Fortell om Krishna for elevene. •

se «Bakgrunnsstoff».

Fortell historien om smørtyven •

Krishna.

Bearbeiding av temasamtale

Hva husker elevene? La dem fortelle. •

Husker de forskjellige ting?

Har dere lest noen historier eller •

bøker om barn som finner på mye

rart? Bruk gjerne Emil i Lønneberget

av Astrid Lindgren som eksempel.

Hvordan reagerte de forskjellige

voksne på emils påfunn?

Har du selv funnet på noe som har •

gjort voksne forskrekket og sinte? Vil

du fortelle om det?

Hva er det ved historien som gjør •

Krishna så spesiell?

Hvordan reagerte moren på det •

Krishna gjorde?

Hvordan ble Krishna venn med •

moren sin igjen?

aKtiViteter/Videre arbeidLes teksten og svar på spørsmål.•

dramatiser historien. eksempel: 2–3 •

grupper med fem elever i hver (Krish­

na, moren, 3 gjeterjenter (+ apekat­

ter?)), som planlegger hvordan de vil

legge frem historien.

skriv en fortelling om et barn som •

finner på noe det vet det ikke får lov

til.

Tegn barnet Krishna der han sitter og •

kaster smørklumper på apekattene.

Finn fem nøkkelord og skriv dem ned •

på hver sin lapp. når en annen elev

trekker en lapp og leser ordet, skal

den eleven fortelle hva hun tenker på

når hun leser det. eller: La en elev stå

foran klassen og si et nøkkelord. La

denne eleven velge hvem som skal

svare.

illustrasjonerTegningene illustrerer historien. •

Bildet av Krishna på side 165 er en

gudeplakat. Gudeplakater brukes av

mange hinduer som representanter

for gudene, og det er vanlig å ha

gudeplakater på private husaltere.

FilosoFisK samtalesamtale om å vise seg i forskjellige •

skikkelser: Vishnu kan vise seg for

menneskene på forskjellige måter og

i forskjellige skikkelser. Kan du vise

deg for andre på forskjellige måter?

Hvis du kan vise deg på forskjellige

måter: Har det bare med måten du

ser ut på eller også med hvordan du

oppfører deg? Oppfører du deg an­

nerledes sammen med venner enn

sammen med familien? Hvorfor gjør

du i tilfelle det? Hvordan gjør du det?

Refleksjon: Var det skøyeraktig av •

Krishna å knuse smørkrukken, eller

var det slemt? Hva er forskjellen på

skøyerstreker og gale handlinger?

Refleksjon: moren elsket Krishna. •

Likevel ble Krishna redd etter å ha

knust smørkrukken. Hvorfor? Går det

an å være redd for en som elsker

deg?

164 165

Hinduismen deL A: FORTeLLinGeR FRA Hinduismen

Bakgrunnsstoffifølge hinduistisk tro er Rama en av

Vishnus viktigste avatarer. Han kom til

verden for at han skulle overvinne

Ravana. Fortellingene om Rama, sita

og Hanuman er kjent og populært stoff

for hinduene.

Rama var arving av kongedømmet

Ayodha. Han er en god sønn og trofast

mot sin far, kong dasharatha. men faren

hans blir lurt av en av konene sine til å

tro at han har lovet hennes sønn tronen.

Rama vet at dette ikke er rett, men han

gjør som faren sier når han blir forvist til

skogen. Hans trofaste kone sita følger

ham. det gjør også broren Lakshmana.

Faren sørget slik over tapet av sin

sønn at han døde. Rama blir et symbol

på kampen mot de urettferdige kreftene

i verden. Rama og apekongen Hanu­

mans kamp mot demonene er et bilde

på kampen mot det onde.

Presentasjon av temaFortell elevene om Rama og sita. Fyll •

ut med flere detaljer:

Rama og sita bodde i en hytte i sko­•

gen. Rundt hytta vokste de vakreste

blomster og planter. en dag skulle

Rama ut på jakt. Han ba sita være

forsiktig når hun ble alene, og ikke

gå langt vekk fra hytta. Rundt hytta

samlet skogens dyr seg, som for å

beskytte henne. Rama slo en magisk

sirkel rundt hytta. innenfor den sirke­

len var sita trygg. men inne mellom

trestammene sto demonen Ravana

og så på henne. Han hadde ti hoder

og tjue armer. Ravana var betatt av

den vakre sita og tenkte: «Henne vil

jeg ha til kone.» Han forvandlet seg

til en vakker, gylden hjort. sita, som

elsket alle dyr, ropte på den. men

den spratt bare omkring uten å kom­

me innenfor sirkelen. Til slutt glemte

hun seg bort og løp ut av sirkelen

etter den gylne hjorten. men ikke før

var hun kommet utenfor, sto Ravana

der i all sin gru. Han grep sita og

førte henne bort. ekornet forsøkte

tappert å stoppe ham, men måtte se

på at Ravana bar henne bort til sin

magiske vogn og fløy av sted med

henne til Lanka.

Fortell videre for elevene hvordan det •

går.

Lesestoff: Beate Børresen: • Høytider

og høytidsfeiring. Sagn fra India og

Sri Lanka, Tano Aschehoug 1997.

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal

kunne fortelle om en av hinduismens

guder og gudinner.

Konkrete mål i Vivo 3–4elevene skal kunne

vite at Rama er en av Vishnus •

avatarer

fortelle historien om prins Rama•

vite hvilke egenskaper det er som •

gjør Rama så populær

UtstyrRull med gråpapir, hvitt papir•

Tegne­ og malesaker•

Papirark til å tegne/klippe ut ape­•

masker

Rama og kampen mot det onde

Bearbeiding av temasamtale

still spørsmål til elevene: Hvem •

handler teksten om? Hvor bor de?

Hva har skjedd med dem?

snakk sammen om hva som kjenne­•

tegner Rama. Hva er det å være mo­

dig? Hva er det å være trofast?

Hvordan tror dere sita hadde det da •

hun ble kidnappet av demonen Ra­

vana? Har du vært redd noen gang?

Har noen hjulpet deg da du var redd?

se på bildene og snakk om dem.•

aKtiViteter/Videre arbeiddramatiser fortellingen. dere kan f.•

eks. lage apemasker.

en eller flere elever velger hvilken •

skikkelse de vil forestille, og kommer

opp og spiller den personen for klas­

sen. de andre gjetter hvilken skik­

kelse det er. eksempler: sita som

elsker dyr, Rama som drar på jakt,

demonen Ravana, apeguden Hanu­

man som kaster stein i havet, etc.

Les teksten og svar på spørsmålene •

og oppgavene.

Veggbilde: elevene kan tegne og •

male apehæren, steinbrua, øya,

apene, hestene, elefantene med

mer. Klippe ut og lime på veggbildet.

elevene lager spørsmål fra stykket og •

stiller dem til de andre elevene i

klassen.

elevene kan skrive en fortelling om •

en gang de har vært redd.

Arbeidsbok side 48–49 oppsumme­•

rer sidene om fortellinger fra hindu­

ismen.

Kopiperm: Oppgave der elevene skal •

plassere tegninger og tekst riktig.

Oppgave der elevene skal fargelegge

«skjult» tegning av Hanuman.

illustrasjonerPå side 166 er det foto av en Ravana­•

figur. Akkurat denne figuren brukes

som et fugleskremsel.

Rama og Hanuman er sammen om å •

beseire Ravana. Hva viser tegningen

på side 167 deg om hvordan de

samarbeidet? Hvordan har tegneren

fått frem at det er langt ut til øya

Lanka? (størrelsesperspektiv,

steinene, apene …)

FilosoFisK samtalesorteringsøvelse: Lag to sirkler på •

tavla. i den ene sirkelen skriver dere

opp eksempler på noe som er ondt, i

den andre skriver dere eksempler på

noe som er godt. elevene kan hjelpe

hverandre med å plassere eksem­

plene og forklare hvorfor de er ek­

sempler på det ene eller det andre.

Kanskje finner dere også eksempler

på noe som kan være både ondt og

godt?

samtale om det gode og det onde: •

Hvordan vet vi at Rama er den gode?

Og hvordan vet vi at Ravana er den

onde? er verden delt inn i gode og

onde mennesker? er du god eller

ond, eller er du god og ond? Forklar!

Refleksjon: Rama fikk hjelp av en •

apegud. Har en apegud noe med

aper å gjøre? Har dere eksempler på

at mennesker kan få hjelp av dyr

(aper eller andre)?

Refleksjon: Var det noe Rama måtte •

vise (eller bevise) for folket før han

kunne bli konge?

166 167

Hinduismen deL B: HØyTideR OG LeVeReGLeR

BakgrunnsstoffdiValidivali feires ved nymåne i oktober/

november. det er en lysfest som strek­

ker seg over fem dager, og hinduene

feirer at det gode seirer over det onde.

dette uttrykkes i bønnen: «Led meg fra

mørke til lys.» På divali minnes Ramas

hjemkomst til Ayodha etter fjorten år i

eksil.

Rama er en av Vishnus avatarer.

Vishnus hustru er gudinnen Lakshmi.

i fortellingen om Rama opptrer hun som

sita. divali feires også til ære for gudin­

nen Lakshmi, hun vil velsigne hjemmet

og bringe lykke og velstand i året som

kommer. Lakshmi er gudinnen for gav­

mildhet, barmhjertighet, rikdom og

fremgang.

Fortellingen om Rama fremføres i

fjernsynsserier, skuespill, opptog og

skoleforestillinger i forbindelse med

divali. mange sender divalikort til fami­

lie og venner, og de kler seg i nye klær

til høytiden. Før festivalen er det stor­

rengjøring i hjem og på arbeidsplasser.

i enkelte deler av india er divali også

en nyttårsfest, og mange hinduer be­

trakter høytiden som en god anledning

til å begynne på nytt.

Pongaldenne festivalen feires 14./15. januar.

Pongalfestivalen, eller Thai Pongal som

den også er kjent som, er tamilske hin­

duers viktigste høytid. Tamiler er et folk

fra sør­india og sri Lanka. i norge bor

det ca. 8000 tamiler. Pongal feires i

forbindelse med at sola snur. den mar­

kerer også slutten på innhøstingen av

sukkerrør. dette var i lang tid en viktig

plante i india. sukker var ansett å kunne

ha en helbredende virkning på en del

sykdommer, f.eks. feber og spedalsk­

het.

Feiringen skjer over fire dager. Første

dagen begynner med storrengjøring og

pynting av husene, spesielt med blader

fra mangotrær og kokospalmer. den

andre dagen lages maten pongal. den

kokes ute over et ildsted i en ny kjele.

denne rettens navn betyr på norsk å

koke. det skal koke over som et tegn på

en vellykket innhøsting. Området ute er

pyntet med sukkerrør. Venner og familie

samles for å spise den nykokte maten.

den tredje dagen hedrer hinduene

sine dyr. spesielt kua blir pyntet, for å

vise takknemlighet for gavene den gir.

den fjerde og siste dagen av feiringen

benyttes til å reise på utflukter eller

reise på besøk.

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal

samtale om hinduismen og hvordan

religiøs praksis kommer til uttrykk

gjennom leveregler, puja, matregler

og høytider.

Konkrete mål i Vivo 3–4elevene skal kunne

forklare hvorfor hinduene feirer •

divali og pongal

forklare hvordan hinduene feirer •

divali og pongal

UtstyrFarget papp eller annet materiale •

til å skrive kort

stearinlys•

eventuelt utstyr til lysstøping •

(kopiark)

Divali og pongal

Presentasjon av temadiVali

Tenne mange stearinlys (eventuelt •

lys elevene har støpt selv).

Fortelle fra grunnboka om divali. •

se «Bakgrunnsstoff».

PongalFortelle fra grunnboka om pongal. •

se «Bakgrunnsstoff».

Bearbeiding av temasamtale

Hvorfor feirer hinduene divali?•

samtale om hvorfor vi har fester, og •

hva vi kan feire.

Hvordan bruker vi lys for å gjøre det •

hyggelig?

Hvem ville du sende kort til? Hvorfor?•

Hvordan er det å få et kort?•

Hvorfor feirer hinduene pongal?•

Hva er det hinduene ønsker å vise •

sin glede for under feiringen?

Hvordan tenker du det er å dyrke sin •

egen mat, i stedet for å kjøpe den i

butikker?

aKtiViteter/Videre arbeidLes teksten om divali og svar på •

spørsmålene.

skriv kort med hilsener til en venn •

eller familie. motivene på kortene

kan være historiene som knyttes til

divali. Kortene kan henges opp og

snakkes om.

Les teksten om pongal og svar på •

spørsmålene.

Lag i stand til en fest i klassen, der •

retten er risgrøt. Pynt klasserommet

med tegninger av store blader fra

mangotrær og kokospalmer.

Arbeidsbok side 50 handler om •

divali og pongal.

Kopiperm: Oppgave om å lage Hanu­•

man­maske (divali). To kopiark med

oppskrifter på å støpe lys og å lage

bivokslys.

illustrasjonerBeskriv hvordan jenta på fotoet side •

168 har pyntet seg. Hva tror du hun

tenker?

Hvordan har de pyntet kua på side •

169? Kuene går fritt omkring i byene

og er avhengig av å få mat av hindu­

ene. Ofte legger de kranser rundt

nakken deres og gir dem safran som

tegn på tilbedelsen.

FilosoFisK samtaleLes teksten i grunnboka sammen, og •

be elevene foreslå spørsmål til sam­

tale. Ha en avstemning hvor dere

velger hvilket spørsmål dere skal

snakke om. Gjennomfør en samtale

med utgangspunkt i spørsmålet. den

eleven som fikk sitt spørsmål valgt,

begynner samtalen med å forklare

hvorfor han/hun ville snakke om

akkurat dette spørsmålet.

samtale om fest: Hva er forskjellen •

på en fest og en gledesfest? er det

spesielt for hinduer å feire at man er

glad, eller er det noe som kan skje

med andre også? Blir man glad av å

gå på fest, eller blir det fest fordi man

er glad?

168 169

Hinduismen deL B: HØyTideR OG LeVeReGLeR

BakgrunnsstoffHinduene ser gud i alt, og de har derfor

ærefrykt for alle ting: elver og trær, kuer

og maur. denne omtanken viser seg i at

man skal prøve å løse uenigheter på en

fredelig måte. man skal ikke bruke vold,

verken overfor dyr eller mennesker. Kua

er det dyret som aktes mest. Krishna

hadde et nært forhold til kuer, han var

gjeter. det kan være en av grunnene til

at hinduer setter kua særlig høyt. Kua

brukes som trekkraft, og den produserer

melk og gjødsel. den har altså nytte­

verdi ut over det å være en kjøttprodu­

sent.

Pudsjamange hinduer ber daglig til gudene.

Hvis det er et tempel i nærheten, går de

gjerne innom tempelet i løpet av dagen.

mange har også et alter hjemme, eller

ved bestemte steder knyttet til en gud­

dom, som f.eks. et tre eller en stein. det

er særlig kvinnene som har ansvar for

pudsja i hjemmet. Alle i familien er

med.

noen familier har et eget pudsjarom,

men de fleste har husalteret i et rom

som også brukes til andre aktiviteter,

enten på kjøkkenet, i stuen eller på

soverommet. Husalteret er ekstra viktig

for dem som har lang vei til tempelet. På

alteret står en statue av familiens viktig­

ste guddom. i pudsja blir guden gitt det

beste man har. Om morgenen blir guden

vekket og vasket, salvet og dekorert

med et fargepulver. Guden får et måltid

mat. maten består ofte av søtsaker,

laget av ris og kokt melk. de fyller vann i

små skåler, tenner lys, pynter med

blomster og brenner røkelse. en bjelle

hører med, fordi gudene påkalles når

det ringes med den.

i templene blir guden også under­

holdt med musikk og dans. Tempelets

viktigste rom er der gudebildet eller

­statuen blir oppbevart.

Barn som vokser opp i hinduistiske

familier, lærer helt fra de er små om

forskjellige sider ved religionen. de

lærer det gjennom alt familien gjør og

sier. Alle hjelper hverandre, og bestefor­

eldrene spiller en viktig rolle i barnas

religiøse oppdragelse.

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at leven skal

kunne samtale om hinduismen og

hvordan religiøs praksis kommer til

uttrykk gjennom leveregler, puja,

matregler og høytider.

Konkrete mål i Vivo 3–4elevene skal kunne

fortelle hva pudsja er•

vite hva hinduene synes er viktig •

å lære barna sine

Utstyrutstyr til pudsja­bord: duk,

gudestatue/­bilde, skål med mat

(kokt ris, sukker, melk), vann i liten

skål, stearinlys, blomster, bjelle,

røkelse.

Leveregler i hinduismen

Presentasjon av temaForklar for elevene hinduenes syn på •

at alt liv er hellig.

sett et bord/en pult foran i klasse­•

rommet, og gjør det i stand til pud­

sja. Forklar for elevene etter hvert

som en og en ting settes frem. (se

utstyr over)

Fortell om pudsja for elevene.•

nB! Hvis disse forslagene skal gjen­•

nomføres, krever det at lærer må

forberede arbeidet godt på forhånd.

Aktiviteten må ikke virke forkyn­

nende eller oppleves som eksotisk

eller for involverende. Klassen skal

ikke feire divali, men markere, eller

vise, hvordan deler av feiringen kan

gjennomføres.

Bearbeiding av temasamtale

Hvorfor viser hinduene alt som lever, •

så stor respekt?

snakk med elevene om vold/ikke­•

vold.

Hvordan pynter hinduene til pudsja? •

Hvor utfører de pudsja?

Har dere et sted/en ting ute i naturen •

som dere er spesielt glad i?

Hvorfor synes du det er viktig å ta •

vare på naturen?

Hva vil det si å tilbe noe eller noen?•

Fortell om noe du synes det er viktig •

å lære av de voksne.

aKtiViteter/Videre arbeidLa elevene sette frem gjenstandene •

som brukes til pudsja: Én og én elev

finner en ting og forteller hvorfor ak­

kurat den skal være med. se kommen­

tar under «Presentasjon av tema».

Pass på at alle gjenstander som be­

nyttes, behandles med respekt.

Les teksten på side 170–171 og svar •

på spørsmål.

Lag en liste på ti ting i naturen du er •

glad i. det kan være dyr, planter,

trær, steiner, osv. skriv i skriveboka.

Lærer skriver elevenes valg på tavla.

Hva får flest «stemmer»?

skriv tre faktaopplysninger fra tek­•

sten. Les opp for hverandre.

noen elever går sammen i grupper og •

lager små dramatiseringer av det å si

sannheten, å være fredelig og å være

god mot alt som er levende.

de andre finner ut hvilket av punk­•

tene det er de dramatiserer.

Kopiperm: Oppgave om leveregler og •

pudsja.

illustrasjonerFoto side 170: Hvordan pynter kvin­•

nene treet? Hvorfor pynter de det?

Hvordan ser det ut som om kvinnene

har det sammen? Beskriv draktene

de har på seg. Hvilke farger er brukt i

bildet?

Foto siden 171: Hinduer renser seg i •

elva Ganges.

FilosoFisK samtalesamtale om vegetarianisme: Hva kan •

det bety at alt liv er hellig? Hvordan

kan vi vise at noe er hellig? Kan vi

vise omtanke mot dyr som vi skal

drepe for å spise? Hvordan? Kan det

være andre grunner til ikke å ta livet

av dyr enn at man tror at alt liv er

hellig?

Logisk øvelse: Hvis alt som er leven­•

de, er hellig, er alt som er hellig,

levende?

Refleksjon: Kan noen av de tingene •

barna lærer at er viktig, komme i

konflikt med hverandre? For eksem­

pel at det er viktig å si sannheten, og

å være fredelig? er man fredelig der­

som det man sier (som er sant), gjør

folk sinte? er man alltid god mot

andre hvis man sier sannheten? Hva

kan vi gjøre hvis to viktige regler

kommer i konflikt med hverandre?

170 171

Hinduismen Hinduismen

BakgrunnsstoffHinduene tror de blir født på ny når de

dør. Karma betyr handling. Handlinger

menneskene har gjort, kan ha gode eller

dårlige følger, som viser seg kort eller

lang tid etter at man har utført dem.

Følgene av handlingene kan vise seg i

dette livet, men handlingene kan også

ha følger for det neste livet. God karma

fører til at man blir født på ny til et bedre

liv, dårlig karma betyr at man blir født på

ny til et dårligere liv. en kan til og med bli

gjenfødt som et dyr eller et insekt.

målet for de fleste hinduer er å slip­

pe å bli født på nytt. de ønsker å bryte

rekken av gjenfødsler og finne fred og

frelse. det kalles moksha, som betyr

befrielse. det finnes ulike veier til frelse.

Presentasjon av temaLes teksten i grunnboka, og snakk •

sammen om hva karma er. se «Bak­

grunnsstoff».

Bearbeiding av temasamtale

utgangspunkt for samtale kan være •

følgende sitater fra upanishadene,

som er hinduistiske filosofiske tek­

ster: «slik en mann handler, slik han

oppfører seg, slik blir han.» «den

som gjør godt, blir god; den som gjør

ondt, blir ond.»

snakk sammen om man kan bestem­•

me seg for å gjøre gode handlinger.

er det alltid lett å tenke gode tanker?

når kan det være vanskelig?

Hva tenker du på når du hører at man •

skal være god mot alt som lever? Hva

og hvem skal man være god mot?

Hvorfor er det så viktig for hinduer å •

gjøre gode handlinger?

Hva er hinduenes høyeste mål?•

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal

kunne samtale om hinduismen og

hvordan religiøs praksis kommer til

uttrykk gjennom leveregler, pudsja,

matregler og høytider.

Konkrete mål i Vivo 3–4elevene skal kunne

kjenne til Karmas lov•

fortelle hvorfor det er så viktig for •

hinduene å være god mot alt som

lever

UtstyrArbeidsbok•

Tegne­ og skrivesaker•

Mennesket blir født mange ganger

aKtiViteter/Videre arbeidArbeid med spørsmålene og oppga­•

vene til denne siden.

Hva tenker du er en god handling? •

skriv ned eksempler i arbeidsboka.

Les dem for hverandre. skriv ned

minst fem av de eksemplene som blir

lest.

Tegn i skriveboka: «en gang jeg •

gjorde andre glad»

skriv det du tenker er Karmas lov. Les •

høyt for hverandre. Har dere forstått

Karmas lov likt?

Hvorfor tror du hinduene har som •

mål å slippe å bli født igjen og igjen?

illustrasjonerHva viser fotoet på siden?•

Hvorfor er familien viktig for hinduer?•

FilosoFisK samtaleØvelse i argumentasjon. Hvis du skal •

overbevise en som ikke tror på men­

neskets gjenfødelse, hva ville du si?

Og hva kunne den andre ha svart til

dine argumenter?

Refleksjon: Karmas lov sier at men­•

nesket fødes på nytt når det dør.

målet for en hindu er likevel å slippe

å bli født på nytt, altså å bryte loven.

Hva kan være vitsen med en lov som

det er et mål å bryte?

Fasit til faktaspørsmålVishnu.1 Kjærlighet, skjønnhet og mot.2 sita.3 Ravana.4 de kastet stein på stein i havet slik 5 at det ble en vei å gå på.

en rekke med lamper.6 sola, regnet, husdyrene og maten 7 de gir.

Fordi de mener at alt liv er hellig.8 Karmas lov.9

172 173

Hinduismen sAmmendRAG OG KunsT

Andre guder omgir hovedguden, men

tross dette mangfoldet tror de fleste

hinduer at det bakom alle gudene

finnes kun én Gud.

i tillegg til statuer bruker mange

hinduer plakater som representanter for

gudene. når en guddom på en plakat

ser rett på bildebetrakteren, kan plaka­

ten innvies og tas i bruk som murti (gu­

derepresentasjon), i prinsippet slik som

statuene i tempelet. mange har plakater

og små figurer på private husaltere.

Både statuer og plakater er gjerne pre­

get av symmetri, så elevene kan arbeide

med geometri i forbindelse med hindu­

kunsten.

Andre plakater viser scener fra for­

tellinger og fungerer mer som illustra­

sjoner enn som representasjoner. de

eldste eksemplene på slike bilder er

miniatyrer i nordindiske manuskripter

fra tiden etter den islamske invasjonen

på 1000­tallet. i arbeidet med fortellin­

ger kan både gamle miniatyrer og nye

plakater tas i bruk. en bør imidlertid

være oppmerksom på de store histo­

riske og geografiske variasjonene i

kunstuttrykket.

Gudene har visse kjennetegn, blant

annet bærer de på symbolske gjenstan­

der og er knyttet til visse dyr. en oversikt

over slike kjennetegn er publisert på

www.lu.hive.no/ansatte/gw/hindu­

guder­symboler.htm. se også Winje:

Guddommelig skjønnhet (universitets­

forlaget 2001).

musiKKdet er særlig tre former for musikk som

egner seg i RLe i forbindelse med gude­

figurer og templer. For det første resite­

rer brahminene (prestene) i mange sam­

menhenger tekster fra veda (de eldste

hellige skriftene). de «syngesnakker»

på sanskrit, et gammelt språk som de

færreste forstår, men hvor lydene for­

stås som hellige og kraftfulle.

For det andre synges mantraer.

det korteste er «om», men mange

mantraer er mye lengre. de inneholder

konsentrert lyd og visdom, og etablerer

ifølge hinduteologi enhet eller kontakt

mellom menneske og Gud. Lyden av

konkylien, bjellen som ofte klinger i

templene, vers fra veda og andre lyder

kan også forstås som mantraer.

For det tredje synges tilbedelsessan­

ger, ofte som vekselsang. i denne sam­

menhengen kan også nevnes synging av

dikt om gudene, f.eks. Ramayana. sang

kan ledsages av instrumenter, så som

ulike strengeinstrumenter der en spiller

med både bue og plekter (gjerne med

løse ekstrastrenger som på en harding­

fele), forskjellige trommer, blåseinstru­

menter som fløyte og «obo», samt mer

moderne innslag som harmonium (et

slags hånddrevet pumpeorgel).

en grundigere oversikt med eksem­

pler til nedlasting er tilgjengelig på nett­

stedet Religionenes musikk på Internett

(www.rlnett.no eller www.lu.hive.no/

ansatte/gw/artikler.htm).

temPelnår elevene arbeider med hindutempe­

let, er det viktig at de får tak i den funk­

sjonelle forskjellen mellom tempelet

som gudebolig og f.eks. kirken som

forsamlingshus for mennesker. en hindu

som besøker et tempel, gir gaver til

gudene, går rundt dem (med sola) og

deltar kanskje i et ritual eller sang.

Hindutempelet kan også forstås

som et hellig fjell. Taket på nordindiske

templer er tradisjonelt formet som fjell­

topper, mens gudens residens inne i

tempelhallen ofte er utformet som en

grotte, kalt skjødrommet. Tradisjonelle

syd indiske tempelanlegg minner mer

om store hager, der en passerer flere

porter og murer på veien inn mot den

innerste bygningen. Templene kan altså

ses som store, tredimensjonale, sym­

metriske mønstre.

Tempelbygging er for øvrig en delvis

rituell aktivitet og forutsetter astrolo­

giske beregninger, rituell grunnsteins­

nedlegging og til sist en lang seremoni

der gudene tar bolig i statuene. i eller

ved tempelet må det bo brahminere

med ansvar for gudenes ve og vel. se for

øvrig Winje: Hindutempelet, Aschehoug

2003.

Sammendrag/ oppsummeringBruk sammendraget som en del av opp­

summeringen av kapitlet. Kan elevene

fortelle mer om punktene enn det som

står i selve sammendraget?

Følgende sider i arbeidsboka kan

benyttes som en del av oppsummerin­

gen av kapitlet: 51–53.

Oppgaver i kopiperm som egner seg

som en del av oppsummeringen: navn

fra hinduismen (elevene skal stokke om

bokstaver for å finne viktige navn fra

kapitlet), kryssord om hinduismen, quiz

om hinduismen, oppgave om å finne

viktige ord fra kapitlet i rutenett samt

kapittelprøver til del a og b.

se gjennom alle sidene om hinduis­

men. Les overskriftene og se på bildene.

elevene summer litt på egen hånd. Les

så sammendraget høyt sammen.

Gå sammen tre og tre. den ene lager

spørsmål til punktene i sammendraget.

de andre to svarer så godt de kan. Hjelp

hverandre med å huske viktige ting. Bytt

på hvem som lager spørsmål.

Fleip eller fakta. Læreren leser opp

mange påstander om hinduismen. noen

er rette, og noen er gale. Alle elevene

må krysse av på et skjema hva de tror

er rett.

Kunst i hinduismenav Geir Winje

i det følgende gis en oversikt over

figurativ kunst, samt musikk, knyttet

til templer og tilbedelse i hinduismen.

denne avgrensningen er gjort i lys av

hva elever på 1.–4. årstrinn skal arbeide

med i RLe.

Kunstens hensiKtnår en arbeider med religiøs kunst i

RLe, bør en ikke glemme det estetiske

perspektivet – kunstens hensikt. ek­

semplene i denne oversikten kan alle

forstås i lys av bhakti­yoga eller hengi­

velsens vei. denne frelsesveien domine­

rer i dagens hinduisme, og innebærer at

mennesket elsker og tilber en personlig

gud, som kvitterer med å befri mennes­

ket fra gjenfødsel, selv om det ikke

«fortjener» det. Gudestatuer, bilder,

templer og tilbedelsessanger gjør det

mulig for mennesket å møte Gud i en

konkret person, en som kan besøkes,

berøres, ses på og bli sett av, gis gaver

til, synges for og så videre.

sKulPtur og bildei templene bor altså gudene, som har

steget ned og tatt bolig i statuene. Hver

eneste innvidde statue er derfor en

slags avatar (nedstigning). Templene

kan forstås som slott, og gudene står i

kongelige positurer og med kongelige

klær. Tempelets hovedgud er gjerne

plassert midt i tempelhallen. i det nord­

indiske tempelet på slemmestad er

Rama hovedgud, og i det tamilske

tempelet på Ammerud er det murugan.

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal

kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk

av estetiske uttrykk knyttet til hindu­

ismen.

Utstyri tillegg til kunst brukt i grunnboka, vil

det være utvalgte kunstbilder i en

egen bildebase i «Lærerrommet» på

www.gyldendal.no.

Sammendrag og kunst

174 175