kapittel 1 Å undre seg, å tro, å tenke - Gyldendalweb2.gyldendal.no/horisonter/pdf_word_osv/HORISONTER-8...I lærebøkene for 9. og 10. klasse er det mer om filo-sofiske temaer

ho

ve

dd

el

inn

blik

k

Underkapitler

De store spørsmålene

Sokrates og den filosofiske

samtalen

Å filosofere sammen

(rammetekst)

Odin – guden som tørstet

etter å forstå verden

Henvisning tilgrunnboka

s. 8–11

s. 12–15

s. 16–18

s. 19–21

Elevark/transparenter med henvisning til ressurspermen

Elevark:

1.1 Fem kjente sider ved Sokrates xx

1.2 a) Å filosofere sammen: Viktige ord xx

b) Trene på viktige ord xx

c) Sammenlikne gjenstander xx

d) En gjenstand skal ut xx

1.3 Øvelse i å lage kategorier xx

1.4 Filosofiske spørsmål til diskusjon xx

1.5 Figur 1 til filosofering xx


1.7 Kryssord til hele kapitlet xx

1.8 Ikke by’n med meg (sangtekst) xx

1.9 Vurdering av egen læring xx

Transparenter:

A Jordkloden i verdensrommet xx

B Sokrates’ død xx

Oversikt over innhold

kapittel 1 Å undre seg, å tro, å tenke

Sammenhenger

Sammenheng med andre kapitler i grunnbokaDette kapitlet gir en introduksjon til emnet «Filosofiog etikk» i læreplanen for ungdomstrinnet. Derforhenger det særlig sammen med problemstillingene i kapittel 8 «Rett og galt», men også med de merhverdagslige diskusjonstemaene i kapittel 5 «Å levesammen». Dessuten er det en klar sammenhengmellom kapittel 1 og kapittel 2, der det blir tatt opphvordan religioner og livssyn svarer på deeksistensielle spørsmålene.

Det er ellers viktig å merke seg at metoden forfilosofering, som vi gjør rede for i kapittel 1 og i

ressurspermens innledende del, også kan brukessom en arbeidsmåte i forhold til ulike temaer i allekapitlene. Flere steder underveis i boka har vi lagetoppgaver til refleksjon/diskusjon, og filosoferings-metoden er en måte å arbeide med slike oppgaverpå. Denne tilnærmingen krever en del innsats for atden skal sitte, men øvelse gjør mester.

Sammenheng med andre årstrinnEmnene i kapittel 1 har elevene fått noe kjennskaptil på barnetrinnet: Hva filosofi og etikk er, ogsamtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål(kompetansemål etter 7. årstrinn). De skal også halært noe om Sokrates (innen 4. årstrinn), Platon ogAristoteles.

I lærebøkene for 9. og 10. klasse er det mer om filo-sofiske temaer og presentasjoner av flere filosofer,også fra nyere tid. Vi viser til oversikten rett etterforordet i ressurspermen, om fordelingen av fagligeemner på de tre årstrinnene.

Tilleggslitteratur og nettstederLitteratur for læreren

a) Generelt om filosofi og filosofihistorie:

Jan Brage Gundersen: Den lille filosofihistorien.Aventura, Oslo 1988

Helge Svare: I Sokrates’ fotspor. Filosofi- og viten-skapshistorie. Pax, Oslo 1996

Bryan Magee: Filosofi. Teknologisk forlag, Oslo 1999Ralph H. Vaags: Filosofiens hovedspørsmål.

Fagbokforlaget, Bergen 2004Jostein Gaarder: Sofies verden. Aschehoug, Oslo 1991

b) Om filosofi og filosofering i skolen:

Børresen, Olsholt og Schelderup: Filosofi i skolen.Tano Aschehoug, Oslo 1999

Beate Børresen og Bo Malmhester: La barnafilosofere – Den filosofiske samtale i skolen.Høyskoleforlaget, Kristiansand 2003

Knut Duesund: Etikk og filosofi i skolen.Fagbokforlaget, Bergen 2005

Litteratur for eleveneJeremy Weate: En passe stor og litt annerledes reise

gjennom filosofihistorien. Damm, Oslo 1999Kristin von Hirsch: Hvem vet. Om sannhetens

utallige ansikter. Vega Forlag, Oslo 2005. Dette eren gullgruve av en undringsbok om religioner,filosofi og etikk.

Vera Micaelsen: På månen spiser de kameler. Filosofifor barn. Kagge Forlag, Oslo 2005. Denne boka eregentlig ment for mindre barn og deres foreldre,men det er mye å hente her også for elever iungdomsskolen og deres lærere.

Guro Hansen Helskog: Dialogos. Filosofi forungdomstrinnet. Fag og kultur. Oslo 2006

Jostein Gaarder: Hallo? Er det noen her? Gyldendal,Oslo 1996. En enkel bok med stor skrift ogmange illustrasjoner, god for de lesesvake.

Jostein Gaarder: Kabalmysteriet. Aschehoug, Oslo

1990. En roman for denne aldersgruppa, full aveksistensiell og filosofisk undring.

Jostein Gaarder: Sofies verden. Aschehoug, Oslo1991. En roman om filosofiens historie, kanbrukes av de mest lesesterke.

Eirik Newth: Hvorfor dør vi? Gyldendal, Oslo 2005.En spennende, tverrfaglig bok om livet og døden.

Tor Åge Bringsværd: Den enøyde. Gyldendal, Oslo1996. Dette er en samlet tekstutgave av det riktillustrerte tolvbindsverket Vår gamle gudelære,1985–95. Bringsværds tolkning av de norrønemytene får fram den filosofiske undringen somligger gjemt i mye av mytestoffet.

Nettstederhttp://www.buf.no

Barne- og ungdomsfilosofenes nettsted, medmange lenker, hovedsakelig til danske og engelskenettsteder. Her finner man også en oversikt overhva som foregår av organisert filosofering blantbarn og ungdom i Norge.

http://www.lu.hio.no/krl/filosofi/home.htmlNettstedet til Høgskolen i Oslo, om filosofi iskolen. Her er det lagt ut en del stoff som kanbrukes i filosoferingstimer. Nettstedet har også en lenkesamling.

http://www.krlnett.no/art/?nid=1&hm=10&mid=&aut=

Artikler om filosofi i skolen.http://www.hf.uio.no/ikos/ariadne/Idehistorie/fraesetepoke1.htm?epoke1/e1_apologien.htm.

En artikkel som kan brukes av dem som ønsker åfordype seg i forsvarstalen til Sokrates (jamførkapitteloppgave 1). Nettstedet tilhørerUniversitetet i Oslo.

http://www.buf.no/les/boker/index.php?page=spa-utdrag

En artikkel om Sokrates på Barne-og ungdoms-filosofenes nettsted.

http://home.hib.no/mediesenter/asgard/Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen har lageten morsom oversikt over norrøn mytologi.

http://www.skoletorget.no/Skoletorget eies og drives av Barne- og ungdoms-filosofene. Her er ulike artikler og undervisnings-opplegg sortert under fag, og videre under temaerog klassetrinn. Under «norsk» finner man stoffom norrøn mytologi. Til alt lærestoffet deres erdet laget filosofiske oppgaver.

26

Faglig bakgrunnsstoffDe store spørsmåleneVi har gitt dette kapitlet en åpen tittel: Å undre seg,å tro, å tenke. Når det gjelder de store spørsmålene i tilværelsen, er det vanlig å snakke om «troendemennesker» og «ikke-troende mennesker». På enmåte kan det gi god mening – det er en klar forskjellpå tro og skepsis. Likevel er det ikke slik at vi måvelge enten undringen, tanken eller troen. Alle somundrer seg over livet, bruker evnen til å tenke, ogalle tror. Et eksempel: Den ene tror at det er et livetter døden. Den andre tror at alt er slutt når vi dør.Men ingen av dem vet svaret på det spørsmålet.Også den som ikke har en religiøs tro, er henvist til åtro (det vil si anta, ikke vite) når det er snakk om deeksistensielle spørsmålene. Derfor blir detmisvisende å sette opp en absolutt motsetningmellom «tanken» og «troen». En interessant sideved flere av de eksistensielle spørsmålene er jo at dehar svar, men vi mennesker vet ikke svarene. Derforvil vi aldri slutte å gruble over disse spørsmålene.

En religion gir vanligvis ikke tilhengerne sine klaresvar på alt de undrer seg over, slik at tilværelsen «gåropp» som et regnestykke. Religioner gir menneskenenoe å tro på – en mening og en større sammenhengå leve livet sitt innenfor. Men religionene gir somregel også rom for undring, og de oppfordrermenneskene til å bruke sin gode forstand gjennomlivet. De utallige fortellingene som religionene er såfulle av, gir næring til både fantasien og tanken, ikkebare til den religiøse troen. Og i alle verdens-religionene har det vært mange store filosofergjennom tidene. Om vi nå står på utsiden av enreligion eller en tankeverden, kan vi likevel få ut-bytte av å høre fortellingene eller studere tankene.Vi kan bruke dem til å tenke med og kanskje lærenoe. Denne holdningen preger dette kapitlet, der vitrekker fram så forskjellige skikkelser som «mumboenMika», Sokrates, Buddha og guden Odin.

Filosofi, religion og mytologi handler mye om desamme eksistensielle spørsmål. Det dreier seg om åsøke etter sannhet, å gi livet en mening og å væreopptatt av menneskets grunnleggende vilkår i verden.Vi kan også si at mye av kunsten handler om dette,for eksempel en god del bildekunst, diktning ogmusikk. For mange mennesker er kunsten en viktigkilde til å forstå livet og gi det mening.

Det som er spesielt for religionene, er at de tilbyrnoen svar og ønsker å samle menneskene i et felles-skap omkring disse svarene. Filosofi dreier seg førstog fremst om å tenke kritisk omkring bådespørsmålene og de forskjellige svarene. I filosofiengjelder det å gjøre seg opp sin egen mening, ut frafornuft og erfaring. Alt er åpent for diskusjon,ingenting er «sant» bare fordi en filosof en gang har sagt det. Et argument blir gjerne møtt medmotargumenter. Gjennom grundige undersøkelserkan man finne ut om noen argumenter, begrunnel-ser og svar er bedre enn andre. Men de enkeltefilosofene tilhører også ulike livssyn og religioner.Både svarene de prøver å gi på eksistensiellespørsmål, og måten de formulerer spørsmålene på, vil henge sammen med det.

Sokrates og den filosofiske samtalenHistorien om Sokrates gir elevene det klassiskeeksemplet på den filosofiske grunnholdningen:Det å ha evnen til å undre seg og ikke bøye seg forde «vedtatte» svarene, men i stedet stille stadig nyespørsmål (grunnboka side 11). Men det som liggerbak, er en alvorlig søken etter sannhet og nyerkjennelse. Man er ikke en god filosof baregjennom å være en kverulant eller en masekopp.

Sokrates er et godt eksempel på at vi ikke børbedømme et menneske på grunnlag av utseendet.I boka Sofies verden skriver Jostein Gaarder: «Sikkerter det at han var stygg som juling. Han var liten ogtjukk med utstående øyne og oppstoppernese. Meni sitt indre var han ‘fullkomment herlig’, ble det sagt.»

En kommentar til den «gudløsheten» Sokrates bleanklaget for da han ble stilt for retten, foran en jurypå 501 athenske borgere: Denne filosofen var slettikke gudløs, men han var religiøs på «feil måte» i detsterkt tradisjonsbundne Athen. Bystatens fellesskapvar bygd på sedvanemoral og dyrking av de lokalegudene. Når Sokrates, ut fra sin religiøst fargedefornuftstro, satte sin egen dømmekraft over denedarvede skikkene, ble det opplevd som truende i en politisk ustabil tid.

Med en moderne språkbruk kan vi si at Sokrates stofor en argumenterende, kritisk fornuft: Det var denenkeltes ansvar å ta stilling til hva som var rett ogurett. Sannheten er ikke noe vi eier, men noe vi måsøke etter gjennom kritisk drøfting. Et ugransket liver ikke verd å leve, sa Sokrates i forsvarstalen sin. Et

K A P I T T E L 1 Å undre seg, å tro, å tenke 27

forbud mot å gjennomføre offentlige drøftinger avviktige spørsmål kunne han derfor ikke rette segetter. I det samfunnet han levde i, var dette nærmesten revolusjonær holdning, og en konfrontasjon varuunngåelig. Men de fleste av hans mektige mot-standere hadde nok håpet at det hele skulle endemed landsforvisning og ikke med døden.

Å filosofere sammen (rammetekst)I innledningen i denne ressurspermen står det både enveiledning og en del bakgrunnsstoff om dette temaet.

Odin – guden som tørstet etter å forståverden (innblikk)Meningen med dette innblikket er ikke å formidlekunnskaper om norrøn mytologi. Fortellingen omOdin, i Tor Åge Bringsværds versjon, er med fordiden i mytens form tar opp noe dypt menneskelig:den rastløse trangen til å få kunnskap og innsikt – grublingen, tvilen, usikkerheten og offerviljen.Kunnskap er makt! Gamle gudefortellinger og andremyter rommer en menneskelig visdom og en eksis-tensiell undring som altfor ofte er blitt undervurderti moderne tid. I dette tilfellet blir Odin-figuren enslags mytisk parallell til fortellingen om Sokrates.

Metodiske forslag

Hvordan komme i gang?

Forslag til oppstart på arbeidet med kapitlet

Bruk av kapitteloppslaget: Læreren forteller at vi nå skal høre to små utdrag,skrevet av Jostein Gaarder, som handler om det åundre seg. Begge utdragene har noe å gjøre medbildet på side 6. Elevene lytter først til teksten påside 7 (innlest på CD-en). Deretter leser læreren etkort utdrag fra romanen Kabalmysteriet, se underTekster på side xx. Så kan man bruke metoden«Tenk, skriv, del». Hvis læreren vil at elevene skalbruke en loggbok i faget, egner den seg til dette.1) Elevene skriver ned sine egne tanker med

utgangspunkt i for eksempel ett eller flere avdisse spørsmålene:• Hvilket utdrag likte du best, og hvorfor?• Hva er det Mika/faren til Hans Thomas

undrer seg over i dette utdraget?• Hva synes du kan være rart (underlig) ved det

å leve på planeten Jorda?

2) De skriver i noen minutter, og når læreren sierfra, stopper alle å skrive.

3) Hvis de sitter i grupper, kan de først dele tankenesine med hverandre.

4) Så kan læreren lede en «undringssamtale».Oppgave 6 på side 11 er knyttet til teksten påkapitteloppslaget og kan trekkes inn i samtalen.

De store spørsmålene. Noen forslag:

a) Elevene får fem-seks minutter til å bla igjennomdette delkapitlet (side 8–11) og notere i form avstikkord hva det handler om. Så kan læreren stillenoen spørsmål som gjelder de tre illustrasjonene:• Hva kan bildene fortelle oss om innholdet

i kapitlet?• Hvorfor misforstår Tommy og Tiger’n

hverandre?• Hva kan bildet på side 10 bety – hvordan

kan det tolkes?Elevene kan for eksempel først snakke sammenom dette to og to, og så komme med sine tankerog forslag i plenum.

b) Oppgave 3 på side 11 kan også være en måte åstarte på. Elevene kan eventuelt bli bedt om åvelge to eller tre av spørsmålene på side 8, og såforklare (i loggboka eller på et ark) hvorfor desynes dette er interessante spørsmål. Noen avelevenes refleksjoner kan bli utgangspunkt for endiskusjon. Her er det nokså avgjørende at lærerenviser engasjement, undring og nysgjerrighet i sin«høyttenkning» sammen med elevene.

c) En annen innfallsvinkel er illustrasjonen på side9 (jamfør oppgave 4 på side 11). Det går an åstarte med en idémyldring der elevene skal finneflest mulig likheter og forskjeller mellom disse toskapningene. Så kan de lese underkapitlet«Mennesket søker etter mening» og sette opphvilke likheter og forskjeller grunnboka leggervekt på. Er de enige i det som står der, eller er deuenige i noe av det? Et spørsmål til samtaleetterpå: Hvorfor er det ikke særlig sannsynlig atdyr kan være opptatt av filosofi, religion ellervitenskap?

Sokrates og den filosofiske samtalen

En måte å starte på er å vise fem minutter frafilmen Sofies verden. Sofies filosofilærer, AlbertoKnox, har sendt henne en video der han er guide i antikkens Athen. Vi får se en scene fra rettssaken

28

mot Sokrates og blir vitne til Sokrates’ død. Dettekan fungere som en trigger til en undervisnings-samtale om Sokrates. Se også elevark 1.1, som egnerseg etter at elevene har lest teksten i grunnboka.

Å filosofere sammen

Denne delen gir en enkel innføring i filosoferings-metoden. Den inneholder altså ikke faglig lærestoffpå linje med det foregående stoffet, og derfor stården som en rammetekst. Den egner seg ikke tilindividuell fordypning, i og med at den invitererelevene til å danne et undersøkende fellesskapunder ledelse av læreren. Fortellingen om denunyttige munken kan brukes som en felles «elev-øvelse» i metoden – se oppgave 3 på side 18.

Odin – guden som tørstet etter å forstå verden

Å arbeide med dette innblikket kan gjerne væreekstrastoff for noen elever. Men det kan også egneseg som en felles opplevelse for hele elevgruppa.Teksten er lest inn av forfatteren (Tor Åge Bringsværd)på CD-en. Kapitteloppgave 3 gir forslag til et gruppe-eller pararbeid omkring denne fortellingen.

Opplysninger om oppgaver, margtekster og bilder

Oppgaver

På side 15: Oppgave 5: Elevene vil trolig erfare at det er vrient å forklare en egenskap (å være modig) uten å gjøredet ved hjelp av eksempler. Det å prøve å gi gode,allmenngyldige definisjoner av begreper har alltidvært en viktig del av filosofien. En omvei til måletkan være å beskrive motsetningen: Hva kjenne-tegner det motsatte av å være modig?

Oppgave 6: De andre personene på Davids maleriviser med blikk og kroppsspråk sin sorg, fortvilelseog redsel. I den elliptiske gruppekomposisjonendanner Sokrates et lysende sentrum av filosofiskklarsyn, myndighet, ro og trygghet. Dette malerieter laget i opplysningstiden. De franske opplysnings-filosofene oppfattet seg selv som menneskehetensfrigjørere i kamp mot de gamle autoritetene isamfunnet. Og Sokrates kunne betraktes som enmartyr i den samme kampen. Høyre hånd griperetter giftbegeret, og med venstre arm peker hanoppover. Hvordan tolker elevene det? Kanskje hanmener å peke opp mot den åndelige verden, og at

det ikke er noen grunn til å frykte døden? Sokrates’avskjedstale – utformet av Platon – handler iallfallom det.

Oppgave 7: Sokrates og tradisjonen etter han erutvilsomt preget av en sterk optimisme på vegne avmenneskets kritiske og moralske fornuft. Fornuftener en pålitelig veileder i hva som er rett, og den somvet hva som er rett, blir et godt menneske og vil ogsågjøre det rette. Og den som gjør det, blir lykkelig! Deter jo mulig at det er sant – for eksempel at den somstadig lyver og stjeler, ikke kan være lykkelig? Men detkan være grunn til å stille kritiske spørsmål til heledenne optimistiske tankerekken. Se også kapittel-oppgave 7 til kapittel 8 (side 185 i grunnboka).

Kapitteloppgaver

En oversikt over hvilke deler av kapitlet de enkelteoppgavene kan knyttes til:

De store spørsmålene nr 5, 6 og 7

Sokrates og den filosofiske samtalen nr 1 og 2

Odin – guden som tørstet etter å forstå verden nr 3 og 4

Margtekster

Margteksten på side 9: Når det gjelder sjimpansens og menneskets arve-stoff, har det vært lansert flere ulike prosenttall i desenere årene. Men det er stor enighet om atforskjellene ser ut til å være små. Tallet 96 prosentbygger på de resultatene som ble publisert avgenforskere i USA i 2005.

Bilder

Bildet på side 6: Bildet viser jordkloden sett fra månen. Bruken avdet er kommentert under «Forslag til oppstart påarbeidet» ovenfor. Det kan ellers være verdt et forsøkå prøve å gi elevene en følelse av eksistensiellsvimmelhet med tanke på det universet vi farerigjennom som beboere på planeten Tellus. Dethender ofte at vi mennesker fantaserer om «rom-vesener», men det er nok å ta en titt i speilet for å fåøye på et ganske intelligent og fascinerende rom-vesen. Vi befinner oss på en liten planet i utkantenav en diskosformet stjerneverden (galakse) med endiameter på ca. 100 000 lysår, som inneholder 200milliarder stjerner (vår sol er en av dem). Dennegalaksen kaller vi Melkeveien, og den er bare en avmange milliarder galakser i verdensrommet.


Bildet på side 19Dette bildet kan man snakke om etter å ha lest(hørt) fortellingen: Hvilke egenskaper ved Odin harkunstneren fått fram her? Hva gjør de to ravnene – hva skal Odin med dem?

Forslag til bruk av annet materiell

Filmer

«Sofies verden» (1999), regissert av Erik Gustavson,113 min. Dette er filmatiseringen av JosteinGaarders suksessroman om filosofiens historie.Sofie Amundsen er 14 år, og en dag finner hun etbrev i postkassen uten avsender. I konvolutten liggerdet en lapp hvor det står: Hvem er du? En litenstund etterpå finner hun en ny lapp hvor det står:Hvor kommer verden fra? Brevene kommer fraAlberto Knox, som blir hennes læremester på ferdengjennom filosofiens historie. Fortellingen rommerogså en filosofisk tankelek om forholdet mellomfantasi og virkelighet. Det er noe mystisk medSofies verden. Hvem er egentlig denne Hilde MøllerKnag, som dukker opp i historien og gradvis bryterseg inn i Sofies virkelighet?

Dette er sant å si ikke blitt noen god film, på trossav gode intensjoner. Det hele blir nokså langtekkeligog usammenhengende. Men det går an å vise delerav den, og da gjerne bruke utdrag av episoder fraTV-serien som ble laget (en utvidet versjon). De erogså utgitt på DVD. Et eksempel på relevante scenerer de som handler om Athen og Sokrates.

Avstandene mellom galaksene er så enorme at viikke kan fatte det. Mesteparten av universet er etmørkt og iskaldt tomrom. Og vi er «stjernestoff»(bygd opp av akkurat de samme elementær-partiklene) som grubler over stjernevrimlene …

Bildet på side 14: Se kommentar ovenfor – til oppgave 6 på side 15 igrunnboka. Dette maleriet kan egne seg til en bilde-analyse i fellesskap, ut fra kunstnerens virkemidler:• formidlingen av følelser og holdninger hos

personene• kontraster• farger• komposisjon (det elliptiske, persongrupper)• bruken av gjenstander i rommet• budskap (Sokrates som forbilde i 1787 – kampen

for Fornuft og Opplysning!)

30

Nedenfor står det et lite utdrag fra Jostein Gaardersungdomsroman Kabalmysteriet. Hans Thomas ogfaren hans reiser gjennom Europa på vei tilfilosofenes hjemland, for å lete etter moren som «hargått seg bort i moteverdenen». Dette er en spennende,filosofisk roman om det å være menneske og om detå bli ungdom, om identitet og tilhørighet, fantasi ogvirkelighet. Se under «Forslag til oppstart på arbeidet»når det gjelder bruken av utdraget.

Så rart, sa Albert Åberg (2002) av Gunilla Bergströmer en filosoferende undringsbok omkring spørsmålet«Hvem er jeg?». Denne barneboka kan egne seg somen humoristisk trigger til en filosofitime. Se ellersunder punktet «Litteratur for elevene». I bøkene tilKristin von Hirsch og Vera Micaelsen finnes detmange tekster som kan egne seg som utgangspunktfor en samtale.

Musikk

På CD-en har vi tatt med sangen «Ikke by’n medmeg» av Trond-Viggo Torgersen. Teksten står påelevark 1.8. Sangen kan brukes som en humoristisktrigger til spørsmålet: Hva kreves det av oss når viskal arbeide med dette faget? (Det kreves blantannet at hver enkelt er villig til å delta aktivt medsine meninger og synspunkter, og hjelpe andre til åforstå lærestoffet best mulig.) Hva er det dennegutten egentlig sier? Hva er det han er så redd for?Hvorfor er han det? Hva er problemet med å tenkeslik som han gjør?

Tekster

På CD-en er det to innleste tekster:• Utdraget fra boka Hallo? Er det noen her?

av Jostein Gaarder (kapitteloppslaget)• Utdraget fra Den enøyde av Tor Åge Bringsværd

(innblikket om Odin)

– Du vet jeg er litt opptatt av verdensrommet, Hans Thomas. Jeg interesserer meg spesielt for planeter

– og aller mest for levende planeter.

Jeg svarte ikke. Både han og jeg visste godt at han interesserte seg for den slags. Han fortsatte:

– Visste du at det nettopp er oppdaga en mystisk planet der det bor noen millioner intelligente

vesener som loffer rundt på to bein og titter ut over planeten gjennom et par levende linser?

Jeg måtte innrømme at dette var helt nytt for meg. – Den vesle planeten er bundet sammen av et

komplisert nett av baner der disse smarte fyrene stadig ruller omkring i noen fargerike vogner.

– Er det tilfelle?

– Yes, sir! På den samme planeten har disse gåtefulle krypene bygd noen enorme bygninger på mer

enn hundre etasjer. Og under disse anleggene – der har de gravd ut lange tunneler som de kan flippe

omkring i med noen elektriske greier som beveger seg på skinner.

– Er du helt sikker? spurte jeg.

– Helt sikker, ja.

– Men ... hvorfor har jeg aldri hørt om den planeten?

– Vel, sa fattern. – for det første er det ikke så veldig lenge siden den ble oppdaga. Og for det andre

er jeg redd for at det ikke er flere enn meg som har oppdaga den.

– Hvor er den da?

Nå tråkka fattern inn bremsen og kjørte inn på siden.

– Her, sa han og slo håndflaten i dashbordet.

– Dette er den underlige planeten, Hans Thomas. Og vi er disse intelligente fyrene som ruller

rundt i en rød Fiat.

I noen få sekunder ble jeg sittende og furte fordi han hadde lurt meg. Men så gikk det opp for

meg hvor ufattelig denne kloden er, og da tilgav jeg ham med det samme.

– Folk ville jo gått i spinn hvis astronomene hadde oppdaga en annen levende planet, sa fattern

til slutt. – De lar seg bare ikke forbause av sin egen.


Forslag til tema- og prosjektarbeidKapittel 1 er ment å være et relativt enkelt, litekapittel som kan fungere som en innledning tilfaget på ungdomstrinnet. Derfor er det kanskjeikke naturlig å sette i gang noe større tema- ellerprosjektarbeid her. Men noen elever kan jo vendetilbake til disse problemstillingene senere i skole-året, og eventuelt kombinere det med stoff fraandre kapitler.

Det går også an å bruke dette emnet til å trene påselve prosjektarbeidsformen, gjennom et mindregruppeprosjekt som legger større vekt på oppgavensstruktur enn på innholdet. Noen momenter til etslikt prosjekt:• Øve på hvordan en forside skal se ut. Den bør

inneholde en god tittel, en relevant illustrasjon,navn på dem som står bak prosjektet og dato forfullføringen av det.

• Finne en filosofisk problemstilling som de ønskerå drøfte eller se nærmere på. Valg av problem-stilling må begrunnes. Dette må begrenses til én side.

• Prøve å finne to filosofer som har vært opptatt avden samme problemstillingen, og gjøre rede forhva de kom fram til. Elevene kan også intervjuemedelever eller voksne for å finne ut hva detenker om problemstillingen.

• Avslutte med et etterord der det kreves at dereflekterer rundt sin egen arbeidsprosess og sitteget læringsutbytte.

• Øve på å skrive opp hvilke kilder de har brukt iarbeidet med prosjektet, både bøker, artikler ognettsteder.

Opplysninger om elevark og transparenter

Elevark 1.1

Dette elevarket om Sokrates gir en enkel bearbeidingav lærestoffet i boka. De elevene som leser lettles-versjonen, kan også greie denne oppgaven – medett unntak: Det står ikke noe om rokken i denversjonen. Læreren kan oppmuntre dem til å leteogså i grunnboka for å finne noe om dette.

Elevark 1.2 a-d

Dette er et tilbud til dem som vil satse på å få elev-gruppa til å bli et undersøkende fellesskap. Detbestår av en serie på fire elevark som til sammen skalgi elevene trening i å beskrive og forklare fenomener

på en presis måte. Det er nyttige øvelser for at denfilosofiske samtalen i klasserommet skal bli enmeningsfylt aktivitet og gi faglig framgang. Øvelseneer utpreget tverrfaglige, så de kan gjerne flettes inn inorsktimer eller naturfagtimer, ikke bare i KRL.

Læreren kan introdusere øvelsene ved å henvise tilkapitteloppslaget, med utdraget fra boka Hallo? Erdet noen her? Der sier Mika: «Ingenting i hele verdener alminnelig. For alt som er i verden, er en liten bitav den store gåten.» Mennesker har til alle tiderprøvd å forstå verden rundt seg, blant annet ved åbeskrive og forklare alle fenomener ved hjelp avord. Men da er det viktig at vi forstår ordene(begrepene) på samme måte, og at vi kan brukedem aktivt når vi prøver å danne et undersøkendefellesskap …

Elevark 1.3

Denne øvelsen knytter seg til de foregående elev-arkene – men den har en større underholdnings-verdi! Det er iallfall vår erfaring at mange eleversynes dette er en morsom oppgave.

Elevark 1.4

Hva er egentlig et filosofisk spørsmål? Elevene kanvære usikre på det til å begynne med, og derfor erdet greit å gi dem noen slike spørsmål å tenke ut fra.Spørsmålene på dette elevarket er laget medutgangspunkt i begreper som blir nevnt i kapittel 1.Er det flere elever i gruppa enn det er spørsmål, månoen av spørsmålene finnes på to forskjellige lapper.1. Hver elev trekker et spørsmål opp fra en boks.2. De skal nå prøve å begrunne hvorfor det

spørsmålet de har trukket, er et interessantspørsmål å diskutere. (På hver lapp står det tovarianter av det filosofiske spørsmålet, så elevenkan velge én av variantene.)

3. Elevene blir enige om eller stemmer over hvemsom har argumentert best for «sitt» spørsmål.Det valgte spørsmålet er triggeren for det viderearbeidet.

4. Følg så vanlig framgangsmåte for den filosofiskesamtalen (se kapittel 1, side 16–18, og deninnledende delen her i ressurspermen).

Elevarkene 1.5 og 1.6

Dette er to «illusjonsfigurer» som kan brukes somtriggere til filosofering. Læreren lager en transpa-rent av den figuren som skal brukes i timen. Her ereksempler på hvilke oppgaver elevgruppa kan få til

32

en slik figur, i et trinnvis opplegg. Det er viktig atelevene ikke begynner med å kommentere figurenog snakke om hva de ser. De må starte med å se påden i taushet og skrive.1. Hva ser du? Beskriv det du ser i arbeidsboka

(filosofiloggboka).2. Etter at mange elever har fortalt til gruppa hva

de skrev i boka si, skal du prøve å forklarehvorfor svarene var forskjellige selv om derehadde sett den samme figuren.

3. Synes du at noen av beskrivelsene ikke kangodkjennes fordi det ikke er mulig for noenandre å se det samme som den ene eleven ser?Begrunn hvorfor beskrivelsen eventuelt ikke kangodkjennes. Var det kanskje du som hadde enbeskrivelse av figuren som var ulik de andres?Forsvar det du har beskrevet: Forbered deg på åforklare hva du har sett, ved å peke på lysarketmens du forteller.

4. Kan du komme på noen eksempler der vi kanbli lurt av sansene våre? Eller svare påspørsmålet: Kan vi stole på sansene våre?

5. Hva har du lært av dette arbeidet? Har du lært noesom du ikke visste fra før og som er viktig å vite?

Hvis man vil gå videre med dette utover påungdomstrinnet, kan for eksempel noen eleverfordype seg i en eller to filosofer (Platon, Hume,Kant) som er opptatt av problemstillingen: Kan vi stole på sansene våre? Mens andre elever kanfortsette et arbeid med flere illusjonsfigurer.Eksempler kan hentes på dette nettstedet:http://www.linkesiden.no/en/default.asp?/Games/Puzzles/Brain_Teasers/Optical_Illusions/

Elevark 1.7

Dette kryssordet inneholder begreper fra hele kapittel1. Men elevene må ikke nødvendigvis ha lest helekapitlet for å greie kryssordet. De kan bla og se påoverskrifter, ordforklaringer i margen og bildetekster.

Fasit: VVaannnnrreetttt

1 DÅRE4 FILOSOFERE5 JORDMOR6 ATHEN9 FILOS

10 MIKA13 YGGDRASIL14 JOTUN

Transparenter (lysark)

A. Jordkloden i verdensrommet (kapitteloppslaget) Se veiledning under Bilder (side xx) og Forslag tiloppstart på arbeidet (side xx).

B. David: Sokrates’ død (side 14 i grunnboka) Se veiledning under Bilder (side xx).


LLooddddrreetttt

1 DIALOG2 ØYE3 SOKRATES7 SOFIA8 KLEGG

11 KILDE12 ODIN

LLooddddrreetttt

1 DIALOG2 AUGE3 SOKRATES7 SOFIA8 KLEGG

11 KILDE12 ODIN

VVaassssrreetttt

1 DÅRE4 FILOSOFERE5 JORDMOR6 ATHEN9 FILOS

10 MIKA13 YGGDRASIL14 JOTUN

34

ElevarkKapittel 1 Å undre seg, å tro, å tenke

1.1 Fem kjente sider ved Sokrates xx

1.2 a Å filosofere sammen: Viktige ord xx

b Trene på viktige ord xx

c Sammenlikne gjenstander xx

d En gjenstand skal ut xx

1.3 Øvelse i å lage kategorier xx

1.4 Filosofiske spørsmål til diskusjon xx



1.7 Kryssord til hele kapitlet xx

1.8 Ikke by’n med meg (sangtekst) xx

1.9 Vurdering av egen læring xx

© Gyldendal Norsk Forlag AS BOKMÅL/NYNORSK

E L E VA R K 1 . 1 Å undre seg, å tro, å tenke 35

Fem

kjen

tesi

der

ved

Sokr

ate

s

Hvi

lke

fem

op

ply

snin

ger

om

Sokr

ates

erko

mm

etm

edp

åd

enn

ete

gnin

gen

?K

vafo

rn

okr

efe

mo

pp

lysn

inga

ro

mSo

krat

eser

kom

ne

med

på

den

ne

teik

nin

ga?

© Gyldendal Norsk Forlag ASBOKMÅL

E L E V A R K 1 . 2 1 ( S I D E 1 A V 4 )Å undre seg, å tro, å tenke 36E L E VA R K 1 . 2 A

Å filosofere sammen: Ord som er viktig å kunne

Alt som finnes i verden, kan beskrives og forklares med ord. Men vi trenger enfelles forståelse av de ordene vi bruker for å beskrive og forklare ting. Ellers greiervi ikke å forstå hverandre på en god måte.

Ordene som står listet opp på dette arket, er det viktig at dere oppfatter påsamme måte når dere skal forklare noe til hverandre. Derfor skal dere nå ta fordere ett og ett av disse ordene og diskutere dere fram til en felles forståelse av dem.Noen ord blir dere nok fort enige om, mens andre kan være vanskeligere.

• Bevegelse. Å bevege seg av seg selv eller ved ytre påvirkning – hva er forskjellen?

Hva er det å utvide seg? Hva er det å krympe?

Er det å vokse en bevegelse?

• Form

• Farge

• Størrelse. Høyere/lavere enn …, lengre/kortere enn …, større/mindre enn …,

omkrets, areal, volum

• Sted i verden (rom)

• Tid. Fortid, nåtid og framtid. Kan tiden ha en begynnelse og en slutt?

Hva er det å ha god tid / dårlig tid? Hva betyr «til evig tid»?

• Stoff. Hva er det laget av? Stivere/hardere/mykere/glattere enn …

• Mønster

• Lyd. Kraftig, svak, nært, fjernt, lys tone, mørk tone.

• Lukt

• Smak. Søtt, salt, bittert, surt

• Overflate. Glatt, ru, klissete, våt, tørr

• Temperatur

• Vekt

• Konkret

• Abstrakt

• Atferd. Måten vi oppfører oss på

• Følelse. Glad, trist, sint, redd

• Verdi. Kan noe være mer eller mindre verdt enn noe annet?

• Formål. Hva vil det si å ha et formål? Har alt som finnes et formål eller

en funksjon?

© Gyldendal Norsk Forlag AS NYNORSK

E L E VA R K 1 . 2 A Å undre seg, å tru, å tenkje 37

Å filosofere saman: Ord som er viktige å kunne

Alt som finst i verda, kan beskrivast og forklarast med ord. Men vi treng ei fellesforståing av dei orda vi bruker for å beskrive og forklare ting. Elles greier vi ikkje åforstå kvarandre på ein god måte.

Orda som står lista opp på dette arket, er det viktig at de oppfattar på samemåte når de skal forklare noko til kvarandre. Derfor skal de no ta for dykk eitt ogeitt av desse orda og diskutere dykk fram til ei felles forståing av dei. Nokre ordblir de nok fort samde om, mens andre kan vere vanskelegare.

• Rørsle. Å røre seg av seg sjølv eller ved ytre påverknad – kva er forskjellen?

Kva er det å utvide seg? Kva er det å krympe? Er det å vekse ei rørsle?

• Form

• Farge

• Storleik. Høgare/lågare enn …, lengre/kortare enn …, større/mindre

enn …, omkrins, areal, volum

• Stad i verda (rom)

• Tid. Fortid, notid og framtid. Kan tida ha ei byrjing og ein slutt?

Kva er det å ha god tid / dårleg tid? Kva tyder ”til evig tid”?

• Stoff. Kva er det laga av? Stivare/hardare/mjukare/glattare enn …

• Mønster

• Lyd. Kraftig, svakt, nært, fjernt, lys tone, mørk tone

• Lukt

• Smak. Søtt, salt, bittert, surt

• Overflate. Glatt, ru, klissete, våt, tørr

• Temperatur

• Vekt

• Konkret

• Abstrakt

• Åtferd. Måten vi oppfører oss på

• Kjensle. Glad, trist, sint, redd

• Verdi. Kan noko vere meir eller mindre verdt enn noko anna?

• Formål. Kva vil det seie å ha eit formål? Har alt som finst, eit formål

eller ein funksjon?

© Gyldendal Norsk Forlag AS BOKMÅL

E L E V A R K 1 . 2 2E L E VA R K 1 . 2 B Å undre seg, å tro, å tenke 38

Trene på viktige ord

1 Skriv navnet på fem konkrete ting du ser i klasserommet.

2 Skriv navnet på tre abstrakte fenomener som er i klasserommet.

3 Beskriv hvordan en slange og et tre kan bevege seg. Hva er forskjellen?

4 Beskriv formen, fargen, størrelsen, vekten, mønsteret og overflaten på pennalet ditt.

5 Prøv å forklare hva tid er.

6 Skriv ned hva slags stoff jakken din er laget av. Hva lukter det av den,hva slags lyd gir den fra seg, og smaker den noe?


E L E VA R K 1 . 2 B Å undre seg, å tru, å tenkje 39

Trene på viktige ord

1 Skriv namnet på fem konkrete ting du ser i klasserommet.

2 Skriv namnet på tre abstrakte fenomen som er i klasserommet.

3 Beskriv korleis ein slange og eit tre kan røre på seg. Kva er forskjellen?

4 BeBeskriv forma, fargen, storleiken, vekta, mønsteret og overflata på pennalet ditt .

5 Prøv å forklare kva tid er.

6 Skriv ned kva slags stoff jakka di er laga av. Kva luktar det av henne,kva slags lyd gjev ho frå seg, og smaker ho noko?


E L E VA R K 1 . 2 C Å undre seg, å tro, å tenke 40

Sammenlikne gjenstander

1 Du går og finner deg to helt tilfeldige små gjenstander.Skriv ned navnet på disse to tingene:

A

B

2 Skriv ned tre egenskaper som gjør disse to gjenstandene ulike.Bruk ordene du har lært når du skal beskrive disse ulikhetene.

3 Nå skal du beskrive minst én egenskap som de samme gjenstandene har felles.Bruk ordene du har lært når du skal beskrive denne likheten.

4 Nå skal du bruke dette skjemaet for å finne ut om det er flere egenskaper som er like eller ulike.Kryss av i riktig svarrute. Av og til kan du finne gode argumenter for å krysse av både ja og nei.

JA NEI

Har gjenstandene samme form?

Har tingene samme farge?

Har de samme størrelse?

Kommer de opprinnelig fra samme sted i verden?

Kan de to gjenstandene ha oppstått / blitt laget ca. samtidig?

Består de av samme stoff?

Har de samme lyd?

Lukter tingene likt?

Smaker de likt?

Kjennes overflaten lik ut på disse to gjenstandene?

Har de samme temperatur?

Har gjenstandene samme vekt?

Har disse to tingene samme verdi?

Har de to tingene samme funksjon?


E L E VA R K 1 . 2 C Å undre seg, å tru, å tenkje 41

Sammenlikne gjenstander

1 Du går og finn deg to heilt tilfeldige små gjenstandar.Skriv ned namnet på desse to tinga:

A

B

2 Skriv ned tre eigenskapar som gjer desse to gjenstandane ulike.Bruk orda du har lært, når du skal beskrive desse ulikskapane.

3 No skal du beskrive minst ein eigenskap som dei same gjenstandane har felles.Bruk orda du har lært, når du skal beskrive denne likskapen.

4 No skal du bruke dette skjemaet for å finne ut om det er fleire eigenskapar som er like eller ulike.Kryss av i rett svarrute. Av og til kan du finne gode argument for å krysse av både ja og nei.

JA NEI

Har gjenstandane same form?

Har tinga same farge?

Har dei same storleik?

Kjem dei opphavleg frå same stad i verda?

Kan dei to gjenstandane ha oppstått / vorte laga ca. samtidig?

Er dei laga av same stoff?

Har dei same lyd?

Luktar tinga likt?

Smaker dei likt?

Kjennest overflata lik ut på desse to gjenstandane?

Har dei same temperatur?

Har gjenstandane same vekt?

Har desse to tinga same verdi?

Har dei to tinga same funksjon?


E L E VA R K 1 . 2 D Å undre seg, å tro, å tenke 42

En gjenstand skal ut – lage kategorier

1 Du går og finner deg tre helt tilfeldige små gjenstander.Skriv ned navnet på disse tre tingene:

A

B

C

2 Den gjenstanden du mener ikke passer med de to andre, legger du til siden.Du skal begrunne på hvilken måte den du plukket ut, er forskjellig fra de andre to.Bruk ordene du har lært når du begrunner hvorfor den ene ikke passer inn.

3 Putt de tre gjenstandene sammen igjen.Nå skal du skille ut en av de andre gjenstandene.Du skal begrunne på hvilken måte den du nå plukket ut, er forskjellig fra de andre to.Husk å bruke ordene du har lært når du skal begrunne.


E L E VA R K 1 . 2 D Å undre seg, å tru, å tenkje 43

Ein gjenstand skal ut – lage kategorar

1 Du går og finn deg tre heilt tilfeldige små gjenstandar.Skriv ned namnet på desse tre tinga:

A

B

C

2 Den gjenstanden du meiner ikkje passar med dei to andre, legg du til sides.Du skal grunngje på kva slags måte den gjenstanden du plukka ut,er annleis enn dei andre to.Bruk orda du har lært, når du grunngjev kvifor den eine ikkje passar inn.

3 Legg dei tre gjenstandane saman att.No skal du skilje ut ein av dei andre gjenstandane.Du skal grunngje på kva slags måte den gjenstanden du no plukka ut,er annleis enn dei andre to.Hugs å bruke orda du har lært, når du skal grunngje.



Øving i å lage kategoriar

1 Vel ei rad – loddrett, vassrett eller diagonalt.2 Finn noko som to av dyra har felles i den

valde rekkja, og som er forskjellig frå dettredje.

3 Hugs å bruke orda du har lært, når du skalgrunngje dei kriteria (kjenneteikna) du harvalt for å skilje ut dei to dyra.

Øvelse i å lage kategorier

1 Velg en rad – loddrett, vannrett ellerdiagonalt.

2 Finn noe som to av dyrene har felles i denvalgte rekken, og som er forskjellig fra dettredje.

3 Husk å bruke ordene du har lært når du skalbegrunne de kriteriene (kjennetegnene) duhar valgt for å skille ut de to dyrene.


E L E V A R K 1 . 4E L E VA R K 1 . 4 Å undre seg, å tro, å tenke 45

Filosofiske spørsmål til diskusjon

Hva er fornuften? eller Hvor er fornuften?

Hva er følelser? eller Hvorfor har vi følelser?

Hva er intelligens? eller Hvor er intelligensen?

Hva er kjærlighet? eller Hvor kommer kjærlighet ifra?

Hva er virkelig? eller Er virkeligheten her hele tiden?

Hva er et menneske? eller Hvorfor finnes mennesker?

Hva er et liv? eller Når begynner et liv?

Hva er å lære? eller Hva er å glemme?

Hva er forvirring? eller Hvor kommer forvirringen ifra?

Hva er sannheten? eller Finnes sannheten?

Hva er fellesskap? eller Hvorfor har vi fellesskap?

Hva er et spørsmål? eller Hvorfor spør vi?

Hva er et svar? eller Hvordan kan vi vite at et svar er et svar?

Hva er døden? eller Når begynner døden?

Hva er visdom? eller Kan alle bli vise?

Hva er rastløshet? eller Hvor er rastløsheten?


E L E VA R K 1 . 4 Å undre seg, å tru, å tenkje 46

Filosofiske spørsmål til diskusjon

Kva er fornufta? eller Kvar er fornufta?

Kva er kjensler? eller Kvifor har vi kjensler?

Kva er intelligens? eller Kvar er intelligensen?

Kva er kjærleik? eller Kvar kjem kjærleik frå?

Kva er verkeleg? eller Er røyndommen her heile tida?

Kva er eit menneske? eller Kvifor finst menneske?

Kva er eit liv? eller Når byrjar eit liv?

Kva er å lære? eller Kva er å gløyme?

Kva er forvirring? eller Kvar kjem forvirringa frå?

Kva er sanninga? eller Finst sanninga?

Kva er fellesskap? eller Kvifor har vi fellesskap?

Kva er eit spørsmål? eller Kvifor spør vi?

Kva er eit svar? eller Korleis kan vi vite at eit svar er eit svar?

Kva er døden? eller Når byrjar døden?

Kva er visdom? eller Kan alle bli vise?

Kva er rastløyse? eller Kvar er rastløysa?


Å undre seg, å tro, å tenke 47E L E VA R K 1 . 5

Figur til filosofering


Å undre seg, å tro, å tenke 48E L E VA R K 1 . 6

Figur til filosofering

Loddrett

1 Samtale

2 Det Odin måtte gi til Mime

3 Gresk filosof

7 Visdom

8 Insektet Sokrates sammenliknet

seg med

11 Det Mime eier

12 Den øverste av de norrøne gudene


E L E V A R K 1 . 7E L E VA R K 1 . 7 Å undre seg, å tro, å tenke 49

Vannrett

1 En dum person

4 Noe man gjør når et filosofisk spørsmål

skal undersøkes

5 Yrket som moren til Sokrates hadde

6 Viktig by i filosofihistorien

9 Venn på gresk

10 Han som sa «Ingenting i hele verden

er alminnelig.»

13 Verdenstreet i norrøn mytologi

14 Troll

Kryssord til kapittel 1

1

3

4

5

6

7

8

9

13

12

2

10 11

14



Loddrett

1 Det Odin måtte gje til Mime

2 Samtale

3 Gresk filosof

7 Visdom

8 Insektet Sokrates samanlikna seg med

11 Den øvste av dei norrøne gudane

Vassrett

1 Ein dum person

4 Noko ein gjer når eit filosofisk spørsmål

skal undersøkjast

5 Yrket som mora til Sokrates hadde

6 Viktig by i filosofihistoria

9 Venn på gresk

10 Han som sa: «Ingenting i heile verda er

alminneleg.»

12 Verdstreet i norrøn mytologi

13 Troll

Kryssord til kapittel 1

1

3

4

5

6

7

8

9

13

12

2

10 11

14


Å undre seg, å tro, å tenke 51

Tekst: Trond-Viggo Torgersen

Melodi: George Keller

Trenger du en fyr som kan hjelpe tilIkke by’n med megMeninger og sånt er ikke helt min stilOg vær litt grei, ikke by’n med meg

Ref:Jeg veit – jeg veit ikke hva jeg vilSpør en først og så spør en tilJeg vil – jeg vil ikke vite hva jeg vil

Har du jobb å tilby med lønn og tingIkke by’n med megKommer du med opplegg og barn og ringVær litt grei, ikke by’n med meg


Å-å-å

Vær litt gem’a og vær så snillSpør en først og så spør en til

Truer’em med bomber og død og pestIkke by’n med megSpør du hva vi savner og trenger mestVær litt grei, ikke by’n med meg


Å-å-å


Å-å-å


Trenger du en fyr som kan hjelpe tilIkke by’n med megÅ, vær så vennligIkke by’n med meg

E L E VA R K 1 . 8

Trond-Viggo Torgersen: Ikke by’n med meg



Vurdering av egen læring – å undre seg, å tro, å tenke

I dette kapitlet skulle du lære om:

• det å undre seg over livet og verden

• hvorfor vi søker etter mening

• hva filosofi er

• Sokrates og den filosofiske samtalen

• å filosofere sammen

1 Hva likte jeg best i dette kapitlet? Hvorfor?

2 Hva er mitt svar på spørsmålet: Hvorfor søker mennesket etter mening?

3 Hvordan vil jeg nå forklare hva filosofi er?

4 Hva har jeg lært om det å stille spørsmål?

5 Hvorfor kan det være viktig å lære om hvordan Sokrates tenkte?



Vurdering av eiga læring – Å undre seg, å tru, å tenkje

I dette kapitlet skulle du lære om:

• det å undre seg over livet og verda

• kvifor vi søkjer etter meining

• kva filosofi er

• Sokrates og den filosofiske samtalen

• å filosofere saman

1 Kva likte eg best i dette kapitlet? Kvifor?

2 2Kva er mitt svar på spørsmålet: Kvifor søkjer mennesket etter meining?

3 Korleis vil eg no forklare kva filosofi er?

4 Kva har eg lært om det å stille spørsmål?

5 Kvifor kan det vere viktig å lære om korleis Sokrates tenkte?

Documents

kapittel 1 Å undre seg, å tro, å tenke - Gyldendalweb2.gyldendal.no/horisonter/pdf_word_osv/HORISONTER-8...I lærebøkene for 9. og 10. klasse er det mer om filo-sofiske temaer