Upload
wenche-nilsen
View
233
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Utdrag fra boken Globale utfordringer
Citation preview
Globale utfordringer
viser hvordan nye aktører og institusjoner i økende grad setter sittpreg på verdenssamfunnet og utfordrer etablerte maktstrukturer.
Men hvilket internasjonalt system vil erstatte det systemet somble skapt etter den andre verdenskrig? Hvordan håndteres globaleutfordringer knyttet til klima, økonomi, miljø, migrasjon og matvare-sikkerhet i den nye verdensorden? Hva ønsker nye stormakter somKina, India og Brasil å bruke makten sin til?
Globale utfordringer lanserer ikke bastante svar, men formidler ogsystematiserer sentrale innsikter fra ledende eksperter innenfor inter-nasjonal politikk og samfunnsutvikling. Boken henvender seg til stu-denter på internasjonalt orienterte fag og alle andre som ønskeroppdatert informasjon om hvor verdenssamfunnet er på vei.
STEN INGE JØRGENSEN er utenriksjournalist i Morgen bladet
og har skrevet flere bøker om globalisering og den nye ver-
densorden.
I serien UTFORDRINGER gir noen av landets fremste eksperter innsiktsfulle ogoppdaterte fremstillinger av regioner og stormakter som vil sette sitt preg påverdenssamfunnet framover. Serien retter seg særlig mot studenter og forskerepå område- og utviklingsstudier i tillegg til fag som geografi, historie og stat s -vitenskap.
ISBN 978-82-7634-860-6
hoyskoleforlaget.no
Glo
bale
utfo
rdrin
ge
rSTEN
ING
E JØR
GEN
SEN
STEN INGE JØRGENSEN
utfordringerGlobale
# Globale utfordringer_Layout 1 26.10.10 11.14 Side 1
Sten Inge Jørgensen
Globale utfordringer
0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 3 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM
© Sten Inge JørgensenHøyskoleforlaget 2010
1. utgave, 1. opplag 2010
ISBN 978-82-7634-860-6
Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Boken er utgitt med støtte fra Norsk faglitterær forfatterforening (NFF) og Fritt Ord.
Omslag: Kristin Berg JohnsenFormgivning og sats: Laboremus Oslo ASBrødtekst: Minion 11/15,5 pktTitler: WhitneyTrykking og innbinding: AIT OSLO AS digitaltrykk
Utgitt av: Høyskoleforlaget AS – Norwegian Academic PressGimlemoen 194630 KristiansandNorway
Telefon: (+47) 38 10 50 00Telefaks: (+47) 38 10 50 01E-post: [email protected]
hoyskoleforlaget.no
0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 4 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM
5
[start forord]
Forord
Internasjonal politikk er kanskje den mest omfattende kategorien innen-
for noe samfunnsfaglig område. Følgelig er mye av kunnskapen samlet i
fragmenterte spesialområder, og nesten all faglitteratur på feltet omhand-
ler avgrensede temaer. Lesergrupper som har en generell interesse for glo-
bale spørsmål er som oftest henvist til debattbøker, hvor aktivister eller
politikere prøver å argumentere for hvilken vei «utviklingen»
bør
gå.
Denne boken er skrevet med utgangspunkt i en oppfatning av at det er
behov for en generell introduksjonsbok til internasjonal politikk, med
bred tilnærming og med ulike saksfelt presentert på en mer deskriptiv
eller nøytral måte. Slik håper jeg å treffe to lesergrupper samtidig. Den
første er studenter innen ulike fag som handler om internasjonale for-
hold. De trenger en oversikt, eller mer presist et rammeverk, å forstå sitt
fagfelt gjennom, som den mer spesialiserte litteraturen ofte ikke tilbyr.
Man kan for eksempel vanskelig begripe hva som skjedde under klima-
toppmøtet i København i 2009, ved å lese om hvordan FN formelt funge-
rer. En lang rekke faktorer, knyttet til både globale maktforskyvninger og
utviklingstrekk på andre fagfelt enn klima, gjorde seg tungt gjeldende.
Dagens raske endringsprosesser innen internasjonale relasjoner medfører
også at mye eksisterende faglitteratur ikke er oppdatert. En viktig institu-
sjon som G20, som ble etablert for bare et par år siden, mangler således
omtale i alle bøker som er utgitt før 2008/2009.
Den andre lesergruppen jeg vil nå, er samfunnsinteresserte mennesker
som ønsker en introduksjon til, eller en oppdatering av, sin kunnskap om
internasjonale forhold i dag.
Boken er bygget opp av fire deler, hvorav de tre første kan leses som en
innledning til de tematiske kapitlene i del 4. Først drøftes viktige utvik-
lingstrekk knyttet til forskyvninger i internasjonale maktforhold, samt
0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 5 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM
forord
6
hvilke utfordringer de «gamle» institusjonene står overfor. Dernest pre-
senteres de viktigste nye internasjonale aktørene, som nå utfordrer det
hegemoniet Vesten hadde etter den kalde krigens slutt. I del tre diskuteres
det hvorvidt man kan snakke om en ny internasjonal orden, for eksempel
en «multipolar» eller «non-polar» orden.
Hoveddelen behandler ulike saksfelt hver for seg: klima, energi, sikker-
het, menneskerettigheter, osv. Kapitlene kan leses uavhengig av hveran-
dre, men man vil få større utbytte av en helhetlig gjennomgang, ettersom
ingen av temaene kan forstås isolert.
Som mangeårig utenriksjournalist, og som forfatter av bøker om nyere
utviklingstrekk innen internasjonale forhold, har det vært naturlig for
meg å fokusere på aktualitet. Samtidig er det en kjensgjerning at nesten
alle problemstillingene som behandles i boken, neppe kan forstås uten et
større historisk perspektiv. Når jeg har forelest for studenter som spør om
Kina omsider er i ferd med å bli mer demokratisk, eller om verden snart
får en ny energikrise, er det ikke mulig å gi noe godt svar med henvisning
til dagsaktualiteter. Derfor presenterer denne boken de ulike «globale
utfordringene» i en historisk og institusjonell kontekst, slik at de foran-
kres i en mer faglig fundert ramme.
Det hadde ikke vært mulig å skrive en så bredt favnende bok uten inn-
spill og råd fra en lang rekke eksperter. Mest betydningsfullt i mitt resear-
charbeid var besøkene ved Munk Centre for International Studies i
Toronto og Centre for International Governance Innovation (GIGI) i
Waterloo, Canada. Her var mine viktigste samtalepartnere John Kirton,
Janice Gross Stein, Alan Alexandroff, Jutta Brunnée, Louise Fréchette,
Annette Hester, Agata Antkiewicz, Andrew F. Cooper, Andrew Thompson
og Jennifer Clapp.
Også i Norge har eksperter og praktikere stilt opp med verdifulle tips og
kommentarer. Takk til Bjørn Kloumann Bekken, Georg Børsting, Helga
Fastrup Ervik, Berit Sofie Hustad Hembre, Nina Jensen, Håvard Lund-
berg, Iver B. Neumann, Heidi Olufsen, Henrik Thune, Tarjei Skirbekk,
Marte Lia Torskenæs, Kari Vogt og Cecilie Øien.
Diskusjonene i forfatterklubben «Berliner Mondgesellchaft», hvor jeg
fikk prøvet ut flere av mine hypoteser, var både lærerike og inspirerende.
0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 6 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM
forord
7
Takk til Stephen Cave, Friederike von Tiesenhausen, Stephan Klein, Bern-
hard Kegel og Samuel Tracey.
Til sist vil jeg rette en stor takk til Maria Bergren for mange verdifulle
kommentarer og forslag, både hva angår innhold og form.
Sten Inge Jørgensen
Berlin, september 2010
0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 7 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM
9
Innhold
DEL I MOT EN NY VERDENSORDEN
.......................................................... 13
Kapittel 1
Det gamle systemet forvitrer
.............................................................. 15
FN
...................................................................................................................... 16
Verdens handelsorganisasjon (WTO)
............................................. 18
Verdensbanken og IMF
........................................................................... 20
Kapittel 2
USA og EU, hva nå?
.................................................................................. 24
EU
...................................................................................................................... 26
DEL II NYE AKTØRER MED MAKT
................................................................ 29
Kapittel 3
G8 og G20
..................................................................................................... 31
Fra G8 til G20
.............................................................................................. 32
Kapittel 4
BRIC-landene
............................................................................................... 35
Kina
................................................................................................................... 36
India
.................................................................................................................. 39
Brasil
................................................................................................................. 41
Russland
......................................................................................................... 42
Kapittel 5
Multinasjonale selskaper
...................................................................... 45
Kapittel 6
Ikke-statlige organisasjoner (NGO-er)
.......................................... 48
Kapittel 7
Regionene
...................................................................................................... 51
0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 9 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM
innhold
10
DEL III NY TENKNING OM INTERNASJONAL POLITIKK
.................... 57
Kapittel 8
Globale maktforhold i endring
............................................................ 59
Multipolaritet
............................................................................................... 61
Regionalisering
............................................................................................ 63
Sivilisasjonstenkning
................................................................................. 64
Nonpolaritet
.................................................................................................. 65
Stø kurs?
......................................................................................................... 66
Kontroll og kapital
...................................................................................... 69
DEL IV GLOBALE UTFORDRINGER
................................................................. 73
Kapittel 9
Klima og miljø
.............................................................................................. 75
Fra Kyoto til København
.......................................................................... 77
Andre tiltak
.................................................................................................... 82
Fornybar og CO
2
-fri energi
..................................................................... 85
Atomkraft
....................................................................................................... 86
Andre miljøutfordringer
.......................................................................... 87
Det menneskelige miljø
........................................................................... 87
Biodiversitet
.................................................................................................. 90
Fisk
.................................................................................................................... 92
Kapittel 10
Migrasjon
....................................................................................................... 96
Migranten
...................................................................................................... 97
Utfordringer for opprinnelseslandet
.................................................. 99
Problemer i mottakerlandet
................................................................... 101
Internasjonale initiativer
......................................................................... 103
Kapittel 11
Matsikkerhet
................................................................................................ 105
Økt etterspørsel
.......................................................................................... 106
Veksten bremses
........................................................................................ 107
Biodrivstoff
.................................................................................................... 108
Ødeleggende subsidier i Nord
.............................................................. 108
Klimaendringer
............................................................................................ 109
Andre faktorer
............................................................................................. 110
Løsninger
........................................................................................................ 111
0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 10 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM
innhold
11
Kapittel 12
Sikkerhetspolitikk
..................................................................................... 115
Våpenkontroll
.............................................................................................. 116
Legitimitetskrise
......................................................................................... 119
Nytt trusselbilde
......................................................................................... 122
Nasjonale og regionale aktører
............................................................ 125
Kapittel 13
Energisikkerhet
........................................................................................... 131
Et skittent spill
............................................................................................. 132
Territorialkonflikt
....................................................................................... 134
Rørledninger er makt
................................................................................ 135
Priskrig
............................................................................................................ 137
Kapittel 14
Handel og økonomi
................................................................................... 139
Hard konkurranse
...................................................................................... 141
Beskyldninger om juks
............................................................................. 142
Maktforskyvning
......................................................................................... 144
Alternativet til WTO
................................................................................. 144
Finansmarkedet
.......................................................................................... 146
Skatteunndragelse gjennom internprising
...................................... 149
Skatteparadiser
........................................................................................... 150
Kapittel 15
Menneskerettigheter
............................................................................... 153
Et tilbakeblikk
............................................................................................... 155
Ulike typer menneskerettigheter
........................................................ 156
Menneskerettighetsrådet
....................................................................... 158
Alvorlige dilemma
...................................................................................... 159
Museskritt
..................................................................................................... 161
Internasjonal justis
.................................................................................... 162
Regionale forskjeller
.................................................................................. 164
Vedlegg: Menneskerettighetssituasjonen i ulike land
.............. 167
Kapittel 16
Bistand
............................................................................................................ 169
Virker bistanden?
....................................................................................... 171
Hvorfor er det så vanskelig?
................................................................. 174
Industrialisering og modernisering
.................................................... 176
Handel fremfor bistand?
......................................................................... 177
Nye forslag
.................................................................................................... 180
Penger rett i hånden
.................................................................................. 182
Kina i Afrika
.................................................................................................. 184
0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 11 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM
innhold
12
Kapittel 17
Helse
................................................................................................................ 186
Sykdomsbekjempelse
............................................................................... 187
Patenter
.......................................................................................................... 189
Flukt av helsepersonell
............................................................................. 190
Pandemier
...................................................................................................... 191
Kapittel 18
Likestilling
..................................................................................................... 194
Kultur eller rettigheter?
........................................................................... 197
Bistand og likestilling
................................................................................ 199
Avslutning
..................................................................................................... 203
Referanseliste
.............................................................................................. 205
Stikkord
.......................................................................................................... 213
0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 12 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM
115
[start kap]
kapittel 12
Sikkerhetspolitikk
Det er ikke vanskelig å beskrive dagens sikkerhetspolitiske utvikling som
alvorlig. Den globale våpenproduksjonen øker raskt, og ifølge beregnin-
ger fra det anerkjente svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI har verdens
samlede militærutgifter økt med 49 prosent siden år 2000.209 Risikoen for
at atomvåpen skal bli tatt i bruk, er slett ikke fjernet etter den kalde kri-
gens slutt. Ni stater besitter nå slike våpen, og flere land (og terrorister) er
mistenkt for å ville skaffe seg dem.
Samtidig er trusselbildet endret etter at den internasjonale kampen
mot terror skjøt fart på 2000-tallet. Til forskjell fra den klassiske konflikt-
209 SIPRI Yearbook 2009.
1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2009
Verdens samlede militærutgifter målt i konstante 2005-verdier i milliarder dollar
1 600
1 400
1 200
1 000
800
600
400
200
0
Kilde: Sipri Yearbook 2009.
0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 115 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM
kapittel 12
116
modellen mellom stater, kan fienden nå befinne seg hvor som helst. Nye
kamparenaer er oppstått, og sikkerhetseksperter har begynt å frykte en
«cyberkrig».
FNs sikkerhetsråd, som er ment å være det øverste globale organet for
sikkerhetsspørsmål, befinner seg i en legitimitetskrise. Det består fortsatt
av vinnerne av andre verdenskrig, og ser ikke ut til å la seg reformere slik
at det blir mer representativt for verden i dag.
I det følgende skal vi behandle disse utfordringene hver for seg.
VåpenkontrollDen skakkjørte økonomien i de tidligere kommunistlandene på slutten av
1990-tallet, utgjør noe av forklaringen på hvorfor det østlige Europa tro-
ner øverst på SIPRIs statistikk over økning i forsvarsbudsjettene mellom
1999 og 2008 med 174 prosent. Først og fremst gjelder dette Russland,
som alene sto for nesten ni tiendedeler av denne økningen. Regionene
som følger videre på listen er Nord-Afrika, med en økning på 94 prosent,
Nord-Amerika (66 prosent), Øst-Asia (56 prosent) og Midtøsten (56 pro-
sent). Helt nederst finner vi landene i Sentral- og Vest-Europa, som bare
har økt budsjettene med 5 prosent.210
Det er fortsatt den gamle stormakten USA som troner øverst på for-
brukstoppen, med 41,5 prosent av verdens samlede militære utgifter. Kina
på andreplass står for 5,8 prosent, en andel som riktignok øker raskt. De
stigende våpeninvesteringene er ikke bare et uttrykk for at militærmakt
fortsatt anses som noe attråverdig eller nødvendig. Utviklingen speiler
også at verdenssamfunnet har mislyktes i sine mange forsøk på å gjen-
nomføre effektive nedrustningsavtaler.211
FNs nedrustningskonferanse (Conference on Disarmament, etablert i
1979) er ment å være det viktigste internasjonale forumet for våpenkon-
troll og nedrustning. Men den lider under to fundamentale svakheter. For
det første er bare 65 av FNs 192 medlemsland medlemmer. For det andre
210 SIPRI Yearbook 2009.211 Ibid.
0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 116 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM
sikkerhetspolitikk
117
opererer den med en konsensusmodell, noe som gjør at enkeltland kan
blokkere alle vedtak de ikke liker.
Nedrustningskonferansen har så langt forhandlet frem bare to avtaler,
Konvensjonen om kjemiske våpen og Prøvestansavtalen (om testing av
atombomber). Førstnevnte forbyr produksjon, lagring og bruk av kje-
miske våpen, og er regnet som vellykket etter å ha blitt ratifisert av 188
land. Prøvestansavtalen er ennå ikke trådt i kraft, fordi sentrale land som
USA og Kina ikke har ratifisert den.
Siden midten på 1990-tallet har konferansens arbeid med nedrustning
stått stille. På et møte i 2006 klaget den norske representanten over at de
nå hadde gjennomført tusen møter på ti år uten et eneste resultat, og kri-
tikken ble gjentatt i 2009.212 Hovedårsaken er at alle initiativer blokkeres
av land som ikke ønsker å være med.
FNs nedrustningskonferanse er imidlertid ikke den eneste arenaen for
våpenkontroll. Under den kalde krigen ble det inngått en rekke viktige
avtaler mellom supermaktene, og enkelte av dem fikk stor internasjonal
oppslutning – i hvert fall på papiret. Viktigst i denne sammenhengen er
den såkalte Ikkespredningsavtalen (Non-Proliferation Treaty) om atom-
våpen fra 1970. Her forplikter de fem anerkjente atommaktene (USA,
Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike) seg til ikke å gi atomvåpen til
andre eller å hjelpe dem med å utvikle slike våpen.
Om man bedømmer avtalens suksess etter dens oppslutning, ser det
ved første øyekast positivt ut, ettersom hele 189 land har signert den. Men
listen over de fire landene som ikke har signert, gjør bildet mer urovek-
kende. Det er Pakistan, India, Israel og Nord-Korea, noe som betyr at nes-
ten halvparten av verdens atommakter står utenfor.
Bedre blir det ikke av at et overveldende flertall av Ikkespredningsavta-
lens medlemmer er dypt misfornøyde med hvordan de fem atommaktene
har skjøttet sine forpliktelser. Avtalen inneholder nemlig et løfte om ned-
rustning som disse ikke har fulgt opp. Videre mener mange at NATOs
utplassering av atomvåpen blant sine medlemsland i realiteten er et brudd
på avtalens ånd knyttet til ikkespredning.
212 Aftenposten 25. oktober 2009.
0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 117 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM
kapittel 12
118
Det er riktignok knyttet håp til at avtalen som ble signert av USAs pre-
sident Barack Obama og Russlands president Dmitri Medvedjev i Praha i
2010, hvor de lover å redusere sine atomvåpenarsenaler betydelig, skal
gjenopplive Ikkespredningsavtalen.
Men frykten for at atomvåpen skal spres – til stater eller terrorist-
grupper – synes like fullt sterkere enn troen på at verdenssamfunnet nå
vil få mer kontroll over disse våpnene. Mot slutten av 00-tallet var det
først og fremst Iran som ble mistenkt for å ville skaffe seg dem, men flere
andre land oppfattes også å være interesserte. I en artikkel i det innflyt-
elsesrike amerikanske fagtidsskriftet Foreign Policy, er både Burma,
Bangladesh, Kasakhstan, Venezuela og De forente arabiske emirater
nevnt som kandidater.213
Et fellestrekk ved flere av disse landene er at de formelt sett søker atom-
teknologi til fredelige energiformål. Hvis man legger til antallet stater som
har henvendt seg til Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) de
senere årene for å få slik assistanse, blir listen betydelig lengre. Det er en
utbredt frykt for at slik teknologi kan misbrukes til å lage atomvåpen på et
senere tidspunkt, for eksempel etter et regimeskifte.
Et av de mest vellykkede nedrustningsinitiativene noensinne, Avtalen
om konvensjonelle våpen i Europa, som ble inngått etter murens fall i
1990, har ligget brakk i flere år. Gjennom flere år lyktes den i å redusere
den offensive militære kapasiteten, bringe balanse i det konvensjonelle
styrkeforholdet og etablere et verifikasjonsregime som kunne overvåke
prosessen. Men de siste årene er forholdet mellom NATO-landene og
Russland blitt mer anspent. Hovedårsakene til at avtalen per i dag ligger
død, er NATOs østutvidelse samt motstridende tolkninger av hvilke for-
pliktelser som påligger partene. For eksempel mener NATO-landene at
Russland må trekke sine militære styrker ut av Georgia og Moldova.
FNs og stormaktenes vanskeligheter med å skape vellykkede nedrust-
ningsregimer, gir like fullt handlingsrom til det vi kan kalle «koalisjoner
av likesinnede». Et eksempel er Initiativet for spredningssikkerhet (PSI),
hvor Norge og et syttitalls andre land samarbeider for å hindre transport
av masseødeleggelsesvåpen og komponenter til slike i spredningsøyemed.
213 Mordchai Shualy: «The Future Nuclear Powers You Should Be Worried About», Foreign Policy,20. oktober 2009.
0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 118 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM
Globale utfordringer
viser hvordan nye aktører og institusjoner i økende grad setter sittpreg på verdenssamfunnet og utfordrer etablerte maktstrukturer.
Men hvilket internasjonalt system vil erstatte det systemet somble skapt etter den andre verdenskrig? Hvordan håndteres globaleutfordringer knyttet til klima, økonomi, miljø, migrasjon og matvare-sikkerhet i den nye verdensorden? Hva ønsker nye stormakter somKina, India og Brasil å bruke makten sin til?
Globale utfordringer lanserer ikke bastante svar, men formidler ogsystematiserer sentrale innsikter fra ledende eksperter innenfor inter-nasjonal politikk og samfunnsutvikling. Boken henvender seg til stu-denter på internasjonalt orienterte fag og alle andre som ønskeroppdatert informasjon om hvor verdenssamfunnet er på vei.
STEN INGE JØRGENSEN er utenriksjournalist i Morgen bladet
og har skrevet flere bøker om globalisering og den nye ver-
densorden.
I serien UTFORDRINGER gir noen av landets fremste eksperter innsiktsfulle ogoppdaterte fremstillinger av regioner og stormakter som vil sette sitt preg påverdenssamfunnet framover. Serien retter seg særlig mot studenter og forskerepå område- og utviklingsstudier i tillegg til fag som geografi, historie og stat s -vitenskap.
ISBN 978-82-7634-860-6
hoyskoleforlaget.no
Glo
bale
utfo
rdrin
ge
rSTEN
ING
E JØR
GEN
SEN
STEN INGE JØRGENSEN
utfordringerGlobale
# Globale utfordringer_Layout 1 26.10.10 11.14 Side 1