Fremtidens baneløsninger

Frokostseminar Multiconsult Bergen

18.September 2014

"Beste Anlegg 2013-Hva gjorde Bybanen til en

vinner"?

Arne Skjelle, Byggenæringens Landsforening

Juryen i intenst arbeide

Glade prisvinnere på scenen på Plaza2. april 2014

Juryens kriterierHelhetlig vurdering

• Prosjektet har en dokumentert fremragende gjennomføring mht: - fremdrift - kvalitet og produktivitet - byggfeil

- bygningsmessige utfordringer - seriøsitet(svart arbeid, sosial dumping -HMS(skader , fravær) - samarbeid i byggeprosessen - forholdet til offentlige myndigheter• Prosjektet fremstår som et

forbildeprosjekt - et eksempel på god byggeskikk/arkitektur.

• Prosjektet har Universell Utforming.

• Prosjektet er tilrettelagt for effektiv drift, service og vedlikehold.

• Prosjektet ”tjener sin hensikt” i hele livsløpet og har en fornøyd byggherre og fornøyde brukere.

• Prosjektet må dokumentere/fremvise at miljø er hensyntatt i planlegging, gjennomføring og i det endelige sluttproduktet.

• Det skal spesielt fokuseres på miljø-/energiløsninger, lokalisering og effektiv arealutnyttelse.

• Et fremragende, fremtidsrettet og komplisert byutviklingsprosjekt som er gjennomført på en overbevisende måte. Muliggjort ved et spleiselag mellom stat, fylke, kommune og trafikantene ved bompenger.

• En smidig og målrettet byggherreorganisasjon som ved samspillavtaler har evnet å utnytte deltagende parters erfaring og spisskompetanse på en måte som har bidratt til sikker gjennomføring innenfor forutsatte rammer.

• Prosjektet fremstår som et forbildeprosjekt gjennom god organisering og målrettet fremdrift. Bybanen byggetrinn 2 har en byggesum på ca. 1.350 milliarder kroner og er utført med stor innsats fra flere norske og internasjonale aktører.

Befolkningsvekst

Ca. 6 000 000 i2030

Norge endres – Boligbyggingen må holde følge

Befolkningsvekst vs. Boligbygging Urbanisering

(10 000)

-

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

1850

1854

1858

1862

1866

1870

1874

1878

1882

1886

1890

1894

1898

1902

1906

1910

1914

1918

1922

1926

1930

1934

1938

1942

1946

1950

1954

1958

1962

1966

1970

1974

1978

1982

1986

1990

1994

1998

2002

2006

2010

Boliger satt i gangBefolkningsendring

Kilde: Prognosesenteret AS og SSB

Regulering/arealplan - innsatsområder

ForenklingRegelverk

Kvalifisering for forslagsstiller

Justering, endring

Praksis Kurs og opplæring

Standardisering, normering

Utdanning og fagutvikling

Boligpolitikk

Samordne samferdselspolitikken

NHO Årskonferanse

PlansamarbeidetOslo Akershus som

suksesshistorie

Fra NTP til NTAP

Samordne med kommuneplan og regional beslutning

Økonomisk virkemidler som understøtter reg. plansamarbeid

bymiljøavtalen

Spredning til andre regioner

Metode som scenarierknutepunktscase: Skedsmo, Moss, Eidsvoll?

Kommuneplan

Områderegulering

Detaljregulering

SamsvarMed plan og regulerings-

bestemmelser

Søknad/ registeringUten nabovarsel

Søknad med dispensasjonSaksbehandlingsfrist:

• 12 mnd. For større disp.• 12 uker for mindre disp.

Kommuneplaner :• Arealformål• Parkering• Uteoppholdsareal• Hensynssoner• Miljø/ flom/snøskred• Renovasjon• Områdets karakter

Regionplan

Nei – må søke

Ja

Planregime – Forenklingsmulighet ?

Områdeplan :-U-grad-UU-fellesomr.-øyde/volum-Rekkefølge-Yttergrenser mot naboområder

Retning Videreutvikle dagens struktur og prioritere noen

vekstområder

Videreutvikle Oslo by som landets og regionens viktigste tyngdepunkt og transportnav

Særlig satsning på regionale byer områder for arbeidsplassintensive virksomheter

Høy vekst, særlig langs banenett, i bybåndet

Sterkere konsentrasjon til lokale byer og tettsteder

Vekst foran vern i prioriterte vekstområder, men vern sterkere utenfor

Begrense spredt utbygging, men opprettholde bomiljø i små tettsteder

Transportsystem som tar veksten, bygger opp om strukturen og bidrar til attraktiv stedsutvikling

De viktige grepene

Regionsamarbeid bør pålegges i pressområdene

Regionplan må forplikte kommune, fylke og stat

Regionplaner må prioritere transportårer, utvikling av tettsteder/ knutepunkter

Private aktører inviteres til stedsutvikling

Byggeplaner som er avklart i regionplan bør ikke gis innsigelsesmulighet

Regionplaner må følges opp av stat og fylke ved :a) Økonomiske incentiverb) NTP og årlige budsjettering av infrastruktur/ samferdselsinvesteringer i tråd med regionplanen.

Knutepunkt : konsentrasjon av boliger med ett tilbud av handel, service, og tjenester og som er betjent med kollektivknutepunkt

Eksempel på hvordan det IKKE skal gjøres, Gjønnes Bærum Kommune

Tomten• Totalt areal 130 000 kvadratmeter• Egen stasjon på nye KolsåsbanenNye Kolsåsbanen• Sørby haugen - Kolsås: 2,9 milliarder kroner• Bekkestua - Gjønnes stasjon: 120 millioner kronerDagens løsning• 90 småhus og eneboliger ( Tomteutnyttelse ca. 11

prosent )• Resten av gården er blitt parkNormalt ved kollektivknutepunkt• 1000 leiligheter fordelt på fire etasjer

(Tomteutnyttelse = 80)• 650 leiligheter fordelt på fire etasjer

(Tomteutnyttelse = 50)

Private

Skedsmo

Fet

Rælingen

Lørenskog

Finansrisiko(Egen-/ fremmedkapital)

eiendomsutvikling

Markedsrisiko(kunder)

Politisk risiko(Planvedtak/ off..tillatelser/ Infrastrukturkostnader)

Utbyggingsrisiko(Entreprisekostnad(Salgsinntekt, leieinntekt/ verdi)

Utbygging er konkurranseutsatt og risikofylt. Alt er en balanse mellom forutsigbarhet og fleksibilitet

•

• Byggenæringen gratulerer også Bergen• med en fremtidsrettet Bybane