08.03.2011

1

”Fortell meg hva som skjer på dette bildet”

Hvordan kan vi bruke lydopptak av sammenhengende språkproduksjon hos

afasirammede i logopedisk arbeid?

Marianne Lind (postdoktor, lingvistikk)

marianne.lind@iln.uio.nomarianne.lind@statped.no

Norsk Logopedlags etterutdanningskurs, 11. mars 2011

Min plan for ettermiddagen

o Dokumentasjon

o Sammenhengende språkproduksjon: ulike typer tekster og analysemetoder

o I praksis: innsamling og transkripsjon

o I praksis: analyse (ord og innhold)

o Noen språkvitenskapelige analyser

o Eksempel fra praksis

Afasi og muntlig tekstproduksjon

Forskningsprosjekt, ILN, UiO: 2008-2012

• å gi økt kunnskap om evnen til sammenhengende muntlig språkproduksjon hos norsktalende personer som er rammet av afasi, med spesielt fokus på leksikon og syntaks

• å undersøke likheter og variasjoner i språkproduksjonen hos norsktalende personer uten afasi for dermed å kunne etablere en norm for den språklige rehabiliteringen

http://www.hf.uio.no/iln/forskning/grupper/klinisk-ling/prosjekter/afasi_tekstprod.html

08.03.2011

2

En takk til…

Logopeder som har bidratt med data

Studenter som har hjulpet til med datainnsamling og transkripsjon

Afasiteamet, Bredtvet kompetansesenter (Line Haaland-Johansen, Monica I. K. Knoph, Ingvild Røste; Eli Qvenild, Sissel Ingvaldsen)

Forskergruppa i klinisk lingvistikk og språktilegnelse, ILN, UiO (Kristian Emil Kristoffersen, Hanne Gram Simonsen, Inger Moen)

Melanie Kirmess (phd-kandidat, logoped, MNLL)

Anna-Maija Korpijaakko-Huuhka (professor i logopedi, Tampere)

Eli Anne Eiesland (lingvist, vit.ass., phd-kandidat, ILN)

Dokumentasjon

Dokumentere: ”bevise, stadfeste (med dokumenter); godtgjøre” (Bokmålsordboka)

Gjøre rede for, begrunne, legge fram ”bevis” (dokumentasjon)

Relevant for bevilgende myndigheter, for den afasirammede og hans/hennes nærmeste, og for logopedens og logopediens fagutvikling

Hvorfor dokumentere?

Sikre sammenheng i arbeidet

Hva var utgangspunktet?

Hva ble planlagt?

Hva ble gjort, og på hvilken måte?

Hvilke resultater ble oppnådd/hvilke følger hadde arbeidet?

Hva gjør man videre?

Sikre faglig forsvarlighet, faglig kvalitet

Dokumentasjon gir anledning til å etterprøve det som har blitt gjort

Dokumentasjon sikrer samarbeid mellom ulike fagpersoner (ulike ledd i tiltakskjeden)

08.03.2011

3

Dokumentasjon i (afasi)logopedisk praksis

• Afasitype og alvorlighetsgrad

• Språk- og tale (evne, bruk)

• Kommunikasjon

• Psykososiale faktorer (selvfølelse, selvaktelse, livskvalitet)

Hjelpemidler i dokumentasjonsarbeidet

• Afasitester (NGA)

• Språk- og taletester (PALPA, Pyramide- og palmetesten, VOST, Frenchay dysartritest…)

• Måling av psykososiale faktorer, livskvalitet (VASAS, SALK-39)

Lind, M. & Haaland-Johansen, L. (2010)

Hva kreves i tekstproduksjon?

• ”Hvilket innhold skal jeg formidle?”

• ”I hvilken rekkefølge skal de ulike innholdselementene formidles?”

• ”Hvilke ord og hvilke konstruksjonstyper (f eks setningstyper) skal jeg bruke?”

• ”Hva vet mottakeren min allerede, og hvordan påvirker det valget av ord og konstruksjoner?”

planlegge – velge – utføre

08.03.2011

4

To gode ting

• Økologisk validitet (jf også generaliserbarhet)

• Muligheten for sammenligning:

– intra-individuelt

– inter-individuelt

Analysemetoder

Kvalitativ skåring (”rating scales”)

Kvalitativ analyse

Kvantitativ analyse

Kvalitativ skåring (”rating scales”)

NGA: skåring av spontantale (kommunikasjonsevne, lydforveksling, kompleks parafasi, synlig anstrengelse, nøling, pauser, stereotypi, artikulasjon, selvkorreksjon)

Nøling, pauser 0 – ikke påfallende1 – stopper av og til på unaturlige steder i en setning2 – hyppige pauser gjør at setninger får et opphakket,

umelodisk preg3 – talen består av isolerte ord eller stavelser atskilt fra

hverandre ved lange pauser og med fullstendig tap av naturlig setningsmelodi

08.03.2011

5

Økt fokus på kvalitativ skåring som en følge av økt fokus på funksjonell kommunikasjon og kartlegging i naturlige kommunikasjonssituasjoner (Hesketh et al 2008)

Utfordringer (ved flere av instrumentene):

• dårlig definerte variabler (f eks manglende sensitivitet for små endringer)

• dårlig/manglende teoretisk forankring (f eks i forhold til interaksjon mellom tekst og kontekst; interaksjon mellom skalaene)

• dårlig/manglende reliabilitet (kan vi stole på skåringen?)

(Prins & Bastiaanse 2004, Grande et al 2008, Hesketh et al 2008)

Kvalitativ analyse: CA

• Kontekstsensitiv analyse av faktiskforekommende samtaler

• Tradisjonelt basert på nitidig transkripsjon oganalyse av f eks turveksling, reparasjon, interaksjonelt samarbeid

• Tradisjonelt liten vektlegging av kvantitativeresultater

(Wilkinson 1999, 2008)

• Høy økologisk validitet

• Brukt i en del kasus- og flerkasusstudier (også intervensjonsstudier) (f eks Beeke et al 2007, Lind 2005, Røste

2006)

Utfordringer:

• tidkrevende (men ikke nødvendigvis mer enn andre analysemetoder) (Beeke et al 2007)

• krever en god del opplæring/trening

• problemer mht reliabilitet (Perkins et al 1999, Beeke et al 2011)

08.03.2011

6

Kvantitativ analyse

• Telling og beregning av pre-definerte språklige og innholdsmessige kategorier i spontane el. semi-spontane tekster

• Mye brukt metode internasjonalt: Quantitative Production Analysis (QPA) (Saffran,

Berndt & Schwartz 1989) (for en oversikt over en del metoder, se Prins & Bastiaanse 2004)

• Ofte god reliabilitet

• God mulighet for sammenligning (intra- og inter-individuelt)

• God mulighet for å analysere interaksjon mellom ulike lingvistiske nivåer

Utfordringer:

• Krever (i større el. mindre grad) transkripsjon

• Krever (en viss grad av) lingvistisk innsikt

• Ofte omfattende og kompliserte kategorier med variabel teoretisk forankring

• Variabel økologisk validitet

Mål

Finne fram til et system for transkripsjon og analyse av semi-spontane muntlige tekster som kan være brukbart i klinisk praksis (uten mye opplæring), og som er basert på lingvistisk meningsfulle kategorier

08.03.2011

7

Kaketyveriet

Goodglass & Kaplan (1972)

Fugleskremselet

Henning Dahl Mikkelsen: Fugleskræmsel går amok

(Korpijaakko-Huuhka 2008 )

Datagrunnlag

60 morsmålstalere (norsk) uten språkvansker eller andre kognitive vansker

• 30 kvinner, 30 menn

• 30 eldre (gjennomsnittsalder: 72,5, SD: 10,2, min-maks: 59-95)

• 30 yngre (gjennomsnittsalder: 25,8, SD: 4,7, min-maks: 18-37)

• 30 med høyere akademisk utdannelse; 30 med lavere, ikke-akademisk

utdannelse

40 afasirammede (varierende grader og typer)

• 10 kvinner, 30 menn

• gjennomsnittsalder: 56,3 år, SD: 13,0, min-maks: 27-82

08.03.2011

8

Innsamling

Lyd- eller videoopptak?

Naturalistisk kontekst eller testsituasjon?

Hvor mange opptak?

• Før og etter en periode med behandling/ undervisning

• Flere baseline-opptak?

Transkripsjon

Overføre muntlig materiale til skriftlig formGir mulighet for analyse og dokumentasjon

Enhver transkripsjon innebærer seleksjon (valg) og forenkling

Det finnes ikke én ”riktig” transkripsjon

Produkt vs prosess

(Müller (ed) 2006)

Ulike typer transkripsjon for ulike formål

Fonetisk: *ˌbɛ2hæʃk+ɛ+ [1dʷʉː+Fonemisk: /ˌbe2hæʃke/ /1dʉː/Ortografisk: beherske du

trudderudderantan

Pauser, nølelyder, gester, mimikk?

08.03.2011

9

Lind (2005) http://www-staff.lboro.ac.uk/ssca1/trans4.htm

Fordeler og ulemper ved transkripsjon

Tidkrevende

Hvor likt eller ulikt transkriberer vi?

• Opptak av afasirammet manns beskrivelse av ”kaketyveriet”

• 3 personer (2 logopeder og 1 språkforsker) transkriberte opptaket 2 ganger (minst 1 ukes mellomrom)

• Transkripsjonsinstruks:– Alt som blir sagt (ytret verbalt/vokalt), inkludert nølelyder, skal skrives

ned ortografisk (følge skriftspråksnormer)

– Både den afasirammedes og testlederens ytringer skal transkriberes

– Gjentakelser og avbrytelser transkriberes slik de produseres (avbrutte ord markeres med bindestrek)

– Pauser: korte pauser (inntil ca 1 sek) markeres med *, lengre pauser (over 1 sek) med to pausesymboler **

– Uklarheter (ting du ikke kan høre) markeres med X

08.03.2011

10

• En del forskjeller både mellom de forskjellige som transkriberte og mellom to tekster transkribert av samme person

• Hvor var forskjellene?

– Transkripsjon av pauser (plassering og lengde)

– Transkripsjon av nølelyder (plassering og mengde)

– Gjentakelse av funksjonsord (antall gjentakelser varierte i transkripsjonene)

– Én ytring som var utydelig og inneholdt neologismer

Hva om vi forenkler instruksen?

• Har transkribørene fått med seg omtrent samme mengde ord fra den afasirammede (ekskl. nølelyder og pauser)?

• Har transkribørene fått med seg omtrent samme mengde substantiv og verb fra den afasirammede?

Antall ord Antall subst Antall verb

T1 (første) 107 18 16

T1 (annen) 102 17 16

T2 (første) 107 18 15

T2 (annen) 104 18 15

T3 (første) 105 18 17

T3 (annen) 105 18 16

08.03.2011

11

Enkel, ortografisk transkripsjon uten pauser og nølelyder

mora skal vaske glass

også renn vannet på

også også gutten og og og guta e- jente og guta

også også sånn kubris

også ramle’n

ja mat og sulten eller

enten sånn b- sånn sånn

ja kaker ja ja det også herifra så mora vet du vaske glass da

også vannet det det det det renn

a på golvet

æ veit itj sjø

hu tenkt kanskje æ veit itj æ men alt på en gang

klar itj å forstå det kjem det rasj over hennes del da det det

at guten han ramla og

og glaset nei xxx stolen

hæ

ja det blir det

Analyse

• Innhold: hvor mye og hva slags innhold blir formidlet?

• Språkvalg: ord, fraser, setninger

• Makrostruktur: hvordan er teksten bygd opp (f eks narrativ struktur), og hvordan er tekstelementene bundet sammen?

Innhold:Antakelser, forutsetninger

Mengden og typen innhold du greier å formidle er (blant annet) avhengig av de ordene du greier å mobilisere – hvor mange ord og hva slags ord

08.03.2011

12

Testleder: jeg lurer bare på om du kan fortelle meg hva som skjer på det bildet hva det er du ser og hva det er som skjer

Afasirammet: jo her tar’n jo på den høy- så den den høyere den hånden over her så den detter av på den også ha-kaker over hit det vil jeg si henne ler mot dem og og herifra så her har jo vannet blitt så høyt attedet renner over hit så henne vanner jo bort ordner her men her har det blitt altfor høyt så det går over her

Testleder: mm

Afasirammet: og ja det er jo fint bortover her og her er det jo både på yttersida her der hånda går jo stadig vekk og renner bortover hit

Testleder: mm

Afasirammet: og henner venner vas- ves- vasker over den derreder

(fortsetter)

Analyse: innhold

Mackenzie et al 2007

• ”Kaketyveri”-tekster fra 225 normalspråklige informanter

• Hvor mange av sju predefinerte innholdselementer var til stede, og hvor nøyaktig var de presentert?

• Spiller alder, kjønn og utdannelsesnivå noen rolle?

• kvinne vasker opp

• vasken flyter over

• gutt på stolen

• barna stjeler kake/kjeks

• jenta strekker seg etter kake/kjeks

• stolen faller

• kvinnen legger ikke merke til det som skjer

08.03.2011

13

Funn hos Mackenzie et al 2007

• Utdannelse spiller en rolle (flere presise og nøyaktige innholdselementer hos de med høyere utdanning)

• Ingen klar påvirking av alder og kjønn, men tendens til at kvinner og yngre hadde høyere skåre

• Lav test-retest reliabilitet for tre av innholdselementene (gutt på stol, jente strekker seg etter kake, kvinnen legger ikke merke til det)

Normalspråkliges prestasjoner (foreløpige resultater)

60 personer med norsk som morsmål, ingen språkvansker

• Noe individuell variasjon• Kjønn og alder ser ikke ut til å spille noen rolle• Signifikant færre presise innholdselementer blant

informanter med lavere, ikke-akademisk utdannelse

(Lind et al 2010b)

Inter-rater reliabilitet for norsk?

12 tekster (normalspråklige),4 utrente kodere

rådata, mangler statistikk

08.03.2011

14

Inter-rater reliabilitet (2 kodere)

Kategori Samme skåre

Kvinne vasker opp 92 %

Oversvømmelse 83 %

Gutt på stol 67 %

Barna stjeler kake 42 %

Jenta strekker seg… 75 %

Stolen faller 100 %

Kvinnen legger ikke merke til … 50 %

Intra-rater reliabilitet for norsk

12 tekster kategorisert av 1 logoped (1 ukes mellomrom)

Hvor ofte har hun gitt samme skåre til en gitt kategori?

Kategori Samme skåre

Kvinne vasker opp 92 %

Oversvømmelse 92 %

Gutt på stol 67 %

Barna stjeler kake 58 %

Jenta strekker seg… 67 %

Stolen faller 92 %

Kvinnen legger ikke merke til … 58 %

Test-retest

12 tekster kategorisert av ML (flere måneders mellomrom)

Hvor ofte har jeg gitt samme skåre til en gitt kategori?

Kategori Samme skåre

Kvinne vasker opp 92 %

Oversvømmelse 83 %

Gutt på stol 83 %

Barna stjeler kake 67 %

Jenta strekker seg… 75 %

Stolen faller 100 %

Kvinnen legger ikke merke til … 33 %

08.03.2011

15

Videre arbeid:

Bedre spesifisering av kategoriene øvelse bedre reliabilitet?

Substantiv og verb: Antakelser, forutsetninger

• sentrale ordkategorier i kommunikasjon

• enkle å identifisere

• afasirammede har ofte vansker med mobilisering av substantiv og/eller verb

• mobilisering av substantiv og verb avhenger av bl.a. ordfrekvens, billedlighet, semantiske egenskaper, syntaktiske egenskaper og umiddelbart foregående aktiveringsmønstre

Analyser av ordbruk: variabler (mål)

• andel (prosent av totalt antall ord)

• variasjon

– antall tegn (= hver enkeltforekomst av et ord)

– antall typer (= antallet ulike ord: gutt – gutten = 2 tegn, 1 type)

• rikdom

– ord som opptrer kun én gang i teksten (hapax legomena)

• frekvens

– antall høyfrekvente substantiv og verb

• spesifisitet:

– substantiv-sammensetninger

– semantisk lette verb (ha, være, bli, holde på (med), drive med, få, gå, komme, la, ta)

(Malvern et al 2004, Gordon 2008, Lind et al 2009, Lind et al 2010a)

08.03.2011

16

Afasi og verb

Produksjon så vel som forståelse av verb er vanskelig for mange afasirammede, både de med flytende talepreg og de med ikke-flytende talepreg

Vanskene viser seg i ulike kontekster (enkeltord, setninger, tekster) og i varierende grad (inter- og intra-individuelle forskjeller)

Verb vanskeligere enn substantiv?

(Reviewartikler: Druks 2002, Conroy et al 2006)

Afasi og substantiv

• Anomi

• Kategorispesifikke vansker (relative snarere enn absolutt vansker)

• Faktorer som kan spille inn: konkret/abstrakt, høy-lav billedlighet…

• Semantisk tyngde og substantiv?

PALPA (Kay et al 2009); VOST (Bastiaanse et al 2006)

Ulike forklaringer på disse vanskene:

• Språklige faktorer

• Nevrologiske og nevropsykologiske faktorer

• Bruksmønstre og kontekstuelle vilkår

08.03.2011

17

Verb i test og spontantale

Kasusstudie av ”Aksel” (Broca-type afasi)

• svært få verb i spontantalen

• 83 % rett på verbbøyningstest (preteritum, jf VOST, siste deltest)

(Simonsen & Lind 2002, Lind & Simonsen 2002)

Verbbøying i testsituasjon

Sammenlignende studie av afasirammede, Alzheimer-pasienter og normalspråklige: verbbøyningstest (preteritum) (Lind, Moen, Simonsen 2007)

Grupper Gjennomsnitt korrekt SD

Afasi, ikke-flytende (N =12) 63 % 19 %

Alzheimer-pasienter (N=10) 95 % 6 %

Normalspråklige (underpress) (N=30)

94 % 5 %

Grupper/feil-typer

Generalisering Feil form Feil verb Annet

Afasi (N=12) 21,2 % 60 % 11,5 % 7,3 %

Alzheimer(N=10)

33 % 0 % 57 % 10 %

Normal (N=30) 74 % 11 % 15 % 0 %

08.03.2011

18

Produksjon av verb i semi-spontane tekster

• 15 afasirammede med flytende talepreg sammenlignet med 54 normalspråklige (Lind et al 2010a)

• kaketyveri-beskrivelser

• funn:

– færre verbtegn og signifikant færre verbtyper hos de afasirammede

– signifikant færre verb som opptrer kun én gang hos de afasirammede

– flere høyfrekvente verb hos de afasirammede (men ikke signifikant forskjell)

– signifikant flere semantisk lette verb hos de afasirammede

Normal distribusjon av verb, men avvikende bruksmønstre

det er en mann som prøver å .. nei det er en gutt som mista denne herre t-t- krakken og datt ned for atte skulle hente kaker bortpå der og så datt denna greiene her men .. jeg vet ikke hva som er grunnen men altså han brakk eller mista eller datt ned på den derre .. krakken

Atypisk distribusjon og bruk av verb

det er to persona og det er en kone og en en gut og på bildet so er det nokre kaker som dei kjemesamtidig er det en stol og plutselig så ja på stolen så er det nummeret før at han ja han kosten kjeme på godt og vondt slik at hanfaller der og med all sannsynlighet så er det kakene som er på

gulvet og det er et fryktelig brak på neste bilde so er det en åndsfraværende madam ho som kjeme og stirra tomt inn i vinduet og det flommar med vann på kranen

08.03.2011

19

Produksjon av sammensatte substantiv i semi-spontane tekster

• 23 afasirammede (flytende talepreg), 60 normalspråklige

• ”kaketyveriet” + ”fugleskremselet”

• De afasirammede produserer signifikant færre sammensatte substantiver enn de normalspråklige i begge tekstene

Eiesland og Lind 2010, u.a.

Kvantitative forskjeller: grupper & tekster

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

cookie theft cartoon

non-aphasic

Individuelle forskjeller – ”kaketyveriet”

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

non-aphasic

aphasic

08.03.2011

20

Hva gjør de afasirammede i stedet?

– ikke-sammensatte substantiv (skap istf kjøkkenskap)

– generelle substantiv (ting, greie)

– pronomen og adverb (den, han, der, her)

Dugnad

• Hvor mange tegn og typer av henholdsvis verb og substantiv finner dere i transkripsjonen?

• Hvor mange av verbene og substantivene opptrer kun én gang?

• Hvor mange sammensatte substantiv finner dere?

• Hvor mange semantisk lette verb finner dere?

Variabler (mål)

• variasjon

– antall tegn (= hver enkeltforekomst av et ord)

– antall typer (= antallet ulike ord: gutt – gutten = 2 tegn, 1 type)

• rikdom

– ord som opptrer kun én gang i teksten (hapax legomena)

• spesifisitet:

– substantiv-sammensetninger

– semantisk lette verb (ha, være, bli, holde på (med), drive med, få, gå, komme, la, ta)

08.03.2011

21

mora skal vaske glassogså renn vannet påogså også gutten og og og guta e- jente og gutaogså også sånn kubrisogså ramle’nja mat og sulten eller enten sånn b- sånn sånnja kaker ja ja det også herifra så mora vet du vaske glass daogså vannet det det det det renn a på golvetæ veit itj sjøhu tenkt kanskje æ veit itj æ men alt på en gangklar itj å forstå det kjem det rasj over hennes del da det detat guten han ramla og og glaset nei xxx stolenhæja det blir det

Hvor likt/ulikt normalspråkliges prestasjoner er dette?

54 normalspråklige

100-ordsutdrag fra kaketyveri-beskrivelser(Lind et al 2010b)

SubstantivMål Gjennomsnitt Min-maks SD

Tegn 16,3 8-25 4,2

Typer 13,4 5-22 3,6

Hapaxlegomena

10,9 0-21 4,0

Samnmen-setninger

1,6 0-5 1,2

Signifikante forskjeller mellom eldre og yngre språkbrukere: • færre substantiv (tegn og typer) hos eldre• færre substantiv som opptrer bare én gang hos eldre• færre sammensetninger hos eldre

08.03.2011

22

Verb

Mål Gjennomsnitt Min-maks SD

Tegn 20,2 13-27 3,3

Typer 12,8 7-19 3,2

Hapaxlegomena

8,9 2-16 3,1

Lette verb (%) 25 % 9,1-38,5 % 7,1

Ingen signifikante forskjeller mellom gruppene for verb

Eksempel fra praksis

Fører spesifikk trening på substantivfraser til flere substantiv i muntlig tekstproduksjon (NGA-intervju)?

Kirmess & Lind, 2010, u.a.

Constraint induced språkterapi (CIST)

• Intensiv terapiform med fokus på mengdetrening (3 timer daglig i 10 dager)

• Trening på muntlig språkproduksjon (visuelt hinder mellompersonene som gjør at man ikke kan bruke kroppsspråk)

• Aktiviteten: kortspill (samle par av like kort)

• Fokus på substantivfraseri faste setningsrammer

“Kari, har du to røde epler?”

“Ja, jeg har to røde epler”

(Kirmess & Maher, 2010; Skjelstad & Kirmess, 2010)

08.03.2011

23

Ulike vanskelighetsgrader

1) Enkel NP: “Sko?”

2) Setning: “Kari, har du sko?”

3) Setning + modifisert NP: “Kari, har du brune sko?”

4) Setning + modifisert NP med tall: “Kari, har du to par sko?”

Høy- og lavfrekvente ord

Deltakerne

MX: mann, 51 år gammel, mild til moderat grad av afasi, ikke-flytende talepreg, taleapraksi, 14 uker etter skade

LL: kvinne, 78 år gammel, mild til moderat grad av afasi, flytende talepreg, 4 uker etter skade

HP: kvinne, 89 år gammel, mild til moderat grad av afasi, ikke-flytende talepreg, taleapraksi, 6 uker etter skade

Tester og kartlegging før og etter intervensjonen (utvalg)

• Testbatteri for CIST-studien (180 oppgaver)• PALPA 54 (benevning) (80 oppgaver)• VOST: setningsproduksjon (20 oppgaver)• NGA: benevning (41 oppgaver)• NGA: gjentakelse (40 oppgaver)• NGA: forståelse (71 oppgaver)• NGA: skriving (10 oppgaver)• TROG-2 (forståelse) (80 oppgaver)

• Kaketyveriet• NGA-intervjuet

08.03.2011

24

MX pre MX post LL pre LL post HP pre HP post

CIST-batteri

113 157 45 146 71 94

PALPA 54

68 80 46 58 30 49

VOST 12 19 15 17 3 12

NGA-forstå

69 71 59 58 70 69

TROG-forstå

73 77 48 49 67 74

NGA-skriving

7 8 1 3 8 7

Generelle resultater

• Bedring på oppgaver i muntlig språkproduksjon • Mindre eller endring i skriving og forståelse• Individuell variasjon

“The data show medium to large effect sizes for all but one of the verbal expressive tasks of the standardised test battery, and the effect sizes exceed those of spontaneous recovery alone as reported by Robey (1998). Receptive tasks indicate small changes, thereby supporting a treatment-specific outcome for improvement of spoken language.”(Kirmess & Lind, u.a.)

Men hva med en mer krevende språkbrukssituasjon?

• NGA-intervjuet

• Ortografisk transkripsjon

• Avkorting til like tekstlengder (for å kunnesammenligne): 200 ord

• Analyse av substantiv og verb: variasjon, rikdom, frekvens og spesifisiet

08.03.2011

25

Forventninger

– Mer variasjon (flere substantiv og flere ulike substantiv)

– Høyere leksikalsk rikdom (flere hapax legomena)

– Flere sammensatte substantiv

– Ikke nødvendigvis store endringer i forhold til verb

HP: Før intervensjonen

LOG: hva pleier du å gjøre om sommeren?

HP: vet da (uforståelig) varmt da er jeg i vel i /dan/ bare jeg (uforståelig) jeg gjør jeg jobber

LOG: du jobber?HP: ja LOG: med hva da?HP: med alle mennesker som

kommer /huer/ tyve ti hvor mange er det ti hunder hver dag

LOG: mange mennesker som kommer innom?

HP: jaLOG: lager du mat eller?HP: nei men se alt alt går bra

HP: Etter intervensjonen

LOG: hva pleier du å gjøre om sommeren?

HP: om sommeren er jeg masse på fjellet og da masse å gjøre der oppe der er masse /juster/ ogf- og mange work (uforståelig) kikke på alle dyrene våre

LOG: mhm

HP: så veldig jø- det må gjerne vær være /justen/ da da er jeg vertinne der

LOG: der er du vertinne

HP: og ja det er jeg

Mange ting spiller inn…

Teksttype

Kommunikasjonspartner

Afasitype

Alder

Motivasjon

Tilleggsvansker (f eks taleapraksi)

….