Hva skjer i Norge ? Bjørn Skaar/Statens vegvesen - Vegdirektoratet

• Nordisk vegoppmerkingskonferanse 20 – 21 mars 2014 Lillehammer - Norge

• Kort rapport fra vegoppmerkingssesongen 2013 • Regelverk - status• Forsterket vegoppmerking (rȁfflor)• Resultater av prøvefelt

– Krav til gul vegoppmerking - NTY– Krav til friksjon

• Tilstandsmålinger /rapportering – hva skjer hos oss?

Registering via link:https://www.viaregi.com/registration/?dw8628a47631

Kort og overfladisk situasjonsrapport fra vegoppmerkingssesongen 2013 (VD)

• Prisnivået synes å være lavt• Det er utført mer vegoppmerking enn opprinnelig planlagt • Regionene er i store trekk tilfreds med hvordan sesongen

er gjennomført.• Tildelt budsjett er anvendt, til og med penger til overs.

• Status kan vel dermed oppsummeres med at situasjonen er tilfredsstillende og at trafikantene er gitt en funksjonell vegoppmerking?

Det norske regelverket for fagområde vegoppmerking - Status

• Håndbok 049 Vegoppmerking - Normal – 2001 (revisjon påbegynt - ny utgave 2014)

• Håndbok 062 Trafikksikkerhetsutstyr-Retningslinjer - Tekniske krav – 2011 (revisjon

planlegges) Del 6 Vegoppmerking

www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker

Bruk av forsterket vegoppmerking (FVO)

- Forsterket midtoppmerking

- Forsterket kantoppmerking

Definisjon: Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket» med fresing i asfaltdekket. Fresingen skal gi vibrasjon i kjøretøyet.

Hvorfor anvende FVO -Beslutningsgrunnlag:

• Effekt med hensyn på kjøretøys sidevegs plassering • Effekt med hensyn på varsling/støy/vibrasjon ved

overkjøring• Noe effekt på fartsnivå • Trafikksikkerhet (flere undersøkelser pågår)• Lang levetid vegoppmerking – Lave årlige kostnader• Bedre funksjonelle egenskaper vegoppmerking -

synbarhet i mørke (RL Våt)

Forsterket midtoppmerkingNedfrest sinusrille m/DråpeCombi

RV 3 Hedmark fylke nær Rena – Region øst

• Vis film

I tillegg til lystekniske målinger (RL tørr og våt) måles:

• Støy/vibrasjon (ute og inne i kjøretøyet)• Fresesporet skannes ved bruk av lasermåler

Ett eksempel på måledata fra laser:

Nedfrest Sinusrille

-15

-12

-9

-6

-3

0

30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150

Lengderetning (cm)

Fres

edyb

de (m

m)

Måleparametere:• Bølgelengde sinus 60 cm• Bølgeamplitude

7mm• Nedfrest høyde 6

mm• Bredde 50 -75 -100 cm• Skråkant høyre 5

cm• Skråkant venstre 5

cm

Nedfrest kantlinje – DråpeFlex

Retningslinjer

Forsterket midtoppmerking

Forsterket kantoppmerking

Forsterket midtoppmerking

Forsterket midtoppmerking kan «organiseres» på 3 måter:

Alternativ 1 Asfaltert bredde 7,50 m ≤ A < 8,45 m

13 mm 6 mm

5 cm 5 cm

55 cm

Topp sinusrille

Bunn sinusrille

15 cm 15 cm 15 cm

Alternativ 2Asfaltert vegbredde 8,45 m ≤ A < 10,0 m

Alternativ 3.Asfaltert vegbredde A 10,0 m

Forbikjøring ikke tillatt – Sperrelinjer i ytterkant frest spor

Forbikjøring tillatt – i en eller begge kjøreretninger

Forsterket kantoppmerking

http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Publikasjoner/Statens+vegvesens+rapporter/_attachment/544252?_ts=1420e22bd38&fast_title=SVV+Rapport+Vegmerking.pdf

Bakgrunn:• Registrert meldinger (både internt og eksternt) om at gangfelt

ofte oppfattes som spesielt glatte

• HB 062 Trafikksikkerhetsutstyr – Del 6 Vegoppmerking gjengir krav til friksjon

• SRT langsgående linje ≥ 45• SRT tverrgående oppmerking (gangfelt) ≥ 55

• Aktuelle materialprodusenter ble invitert til å legge ut sine materialer, som skulle være spesielt innrettet mot gode friksjonsgenskaper

Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

Etablering 3 norske entreprenørselskaper deltok i utleggingen av totalt 14 stk. ulike materialsammensetninger (norske, svenske, tyske og britiske):

Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

Sammendrag - konklusjonerProblemstillingen som lå til grunn for prøvefeltet var at tverrgående vegoppmerking, spesielt gangfelt, oppleves som glattere enn ønskelig.

Spesielt oppleves dette når:

– vegoppmerkingen er nylagt, og/eller når– det er kaldt og fuktig.

Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

• 14 ulike material, hvorav 11 var designet som produkter med ekstra gode friksjonsegenskaper. 9 av 14 produkter ligger under friksjonskravet ved første måling. Der noen er betydelig under kravet på 55 SRT-enheter. Samtlige referansematerialer ligger under kravet ved første måling

• En klar konklusjon på problemstillingen er at det er vanskelig å oppnå spesielt høy friksjon på nylagt vegoppmerking samtidig som det stilles krav til retrorefleksjonskoeffisienten.

• Prøvefeltet gir ikke grunnlag for å bekrefte påstanden om at gangfelt blir glatte i moderat kulde og tørr veg.

Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

Forslag:

For gangfelt som er i vegbelyste områder kan kravet til RL TØRR reduseres/fravikes og samtidig høyne kravet til friksjon.

Prøvefelt for forbedret friksjon - vegoppmerking

Egenskaper Krav Klasse (NS-EN 1436)

Retrorefleksjon R L TØRR 0 R0

Friksjon ≥ 60 (65) S5 (S6)

Prøvefelt vegoppmerking – gul (NTY)Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke

Hovedfokus for prøvefeltet: • Utprøve om gule vegmerkematerialer møter

forslag til nye krav til fargekoordinater x og y i mørke (night time yellow)

• Det vil si at gul vegoppmerking skal fremstå som gul også i mørke

Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke

Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke

Eksempel :

Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke

Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke – nr.2

Prøvefelt vegoppmerking – gule materialers synbarhet i mørke

Resultatene fra prøvefeltene gjør at kravet til NTY i dag er formalisert:

Farge 1 2 3 4

Hvit xy

0,4800,410

0,4300,380

0,4050.405

0,4550,435

Gul xy

0,5750,425

0.5080.414

0,4730,453

0,5100,490

Tilstandsmålinger/rapportering – hva skjer ?

Regulert i kontrakterDagen regelverk beskriver et system for kvalitetskontroll som er knyttet opp mot

• Leveransekontroll• Garantikontroll (2 år)

basert på et tilfeldig utvalg av dekkeparseller.

Kontrollen inngår i vegoppmerkingskontrakter og skal utføres av 3dje part og rapporteres formelt.

Behov for tilstandsoversiktVi begynner sakte men sikkert å innse behovet for tilstandsmålinger for å kunne redegjøre for hvilket nivå (funksjon) vegnettet i:

- landet- regionen- fylket - aktuell vegstrekning

representerer for å kunne gjennomføre bedre planlegging, budsjettering, prioriteringer og sist men ikke mindre viktig kontraktsoppfølging.

Nordisk initiativ (NMF) på gang for å utvikle elementer som kan tilpasses et mer moderne planleggingssystem (RMMS). Tilstandsmålinger er en forutsetning for å komme videre.

Dette er etter mitt syn ett av de viktigste utfordringene å arbeide videre med for å «løfte» bransjen vår

i en mer «riktig» retning.

Tilstandsmålinger/rapportering – hva skjer ?