Forelesninger i selskapsrett - UiO

Forelesninger i selskapsrett 3. avdeling, høst 2011

Pkt 8 og 12-14 i disposisjonen Professor Mads Andenæs

Status så langt

•  Pensum •  Mer om prinsipper og underliggende hensyn •  Fokus på norsk selskapslovgivning og rettspraksis •  Men også ta tilbørlig hensyn til EU-rettens innflytelse

og rettsområder som børs- og verdipapirretten. I min del av forelesingene finner dere dette tatt opp i 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper, og jeg håper helt håndterlig.

•  Går ikke ofte ut over pensum-litteraturen og eventuelt bare for å gi et videre perspektiv uten at dette vil bli prøvet direkte ved eksamen.

IV Eiere og kreditorer Selskapets eiere og deres rettsstilling i ansvarlig selskap og aksjeselskap

8  ANSVARLIG SELSKAP 8.1 Eiernes rettsstilling •  Selskapsandeler

– Eierandelen/eierskapet – Sel. § 2-2 (2) og sel. § 2-28 – Min. to selskapsandeler i et ansvarlig

selskap, jfr. sel. § 1-1 (1) (krav om minst to eiere)

8.1 Eiernes rettsstilling (forts.)

8.1.2 Selskapsdeltakerne –  Eierne av det ansvarlige selskapet, jfr. for eksempel sel. § 2-2 –  Fysiske og juridiske personer, jfr. sel. § 2-2 (1) –  Deltakerne skal angis i selskapsavtalen, jfr. sel. § 2-3 (2)(b) –  Registreres i Foretaksregisteret, jfr. fregl. § 3-4 (1) nr. 1 og 2

8.1.3. Rettigheter –  Organisatoriske rettigheter –  Økonomiske rettigheter


8.1.4 Deltakernes innskudd og andre innsatser i selskaper –  Krav om hjemmel i selskapsavtalen eller selskapsloven, jfr. sel. §

2-6 (1): •  ”Innskudd” = ”innsatser” •  Ikke lovfestet krav om kapitalinnskudd •  Andre innsatser, feks arbeidsinnsatser

–  Plikt til å delta i forvaltningen av selskapet »  Det følger implisitt av selskapsforhold at alle deltakerne

plikter å delta i forvaltningen av selskapet –  Andre arbeidsinnsatser

»  Krav om hjemmel i selskapsavtalen


–  Den ulovfestede lojalitetsplikten •  Plikt til lojalt å samarbeide for å fremme selskapets formål på

en slik måte at den enkelte deltaker må avstå fra å utnytte deltakelsen i selskapet til å skaffe seg selv urimelige fordeler på selskapet eller de andre deltakernes bekostning

–  Handleplikter –  Unnlatelsesplikter


8.1.5. Mislighold. Konfliktløsning •  Hvilke misligholdssanksjoner finnes i selskapsloven?

–  Uttreden med øyeblikkelig virkning, sel. § 2-36 (2) (a) –  Oppløsning, sel. § 2-37 (2) (a) –  Tvangsutløsning (utelukking) av misligholderen, sel. § 2-36 (1) (b) –  Erstatningsansvar, sel. § 2-43 –  Misligholdssanksjoner/konfliktløsningsmekanismer i

selskapsavtalen


8.1.6 Den innbyrdes fordelingen av rettigheter og plikter mellom deltakerne –  Retten til overskudd og plikten til å dekke underskudd –  Fordeling av egenkapitalen ved uttreden, utelukkelse og

oppløsning –  Fordeling av organisatoriske rettigheter

8.2 Overdragelse og annet eierskifte 8.2.1 Adgangen til å overdra selskapsandel

–  Hovedregel: Selskapsandeler kan bare gå over til ny eier med samtykke fra de øvrige deltakerne, jfr. sel. § 2-28

–  ”gå over til ny eier”: enhver form for eierskifte(salg, bytte, gave, arv)

–  Unntak: selskapsavtalen gir adgang til overdragelse

8.2.2 Forholdet mellom erverver og overdrager –  Alminnelige formuerettslige regler om overdragelse av

formuesobjekter

8.2 Overdragelse og annet eierskifte pkt. 8.2.3 og 8.2.4 om forholdet til kred etter overdragelse av ANS-andel, og mitt pkt. 9.2.4 OVERLAPPER MED Fr Zimmers forelesning og utgår fra mine 8.2.3 Overdragerens stilling overfor selskapet, de

øvrige deltakerne og selskapskreditorene –  Hva skjer med overdragers stilling som rettighetshaver og

forpliktelsessubjekt etter at andelen er overdratt? –  Sel. § 2-30

•  § 2-30 første ledd –  Rettsstillingen overfor selskapet og de øvrige selskapsdeltakerne

•  Rettigheter: erververen ”trer inn i” overdragers rettigheter ved ”eierskifte”

•  Forpliktelser: erververen ”trer inn i” overdragers forpliktelser •  Eldre forpliktelser: overdrager og erverver hefter sammen

8.2 Overdragelse og annet eierskifte (forts.) pkt. 8.2.3 og 8.2.4 om forholdet til kred etter overdragelse av ANS-andel, og mitt pkt. 9.2.4 OVERLAPPER MED Fr Zimmers forelesning og utgår fra mine •  § 2-30 annet ledd

–  Rettsstillingen overfor selskapets kreditorer •  Skillet mellom forpliktelser som påhvilte selskapet ved

eierskifte (gamle forpliktelser) og forpliktelser som oppstår etter eierskiftet (nye forpliktelser)

•  Nye forpliktelser – overdrager hefter ikke •  Fregl. § 10-1 (2) •  Gamle forpliktelser – debitorskifte må ha samtykke fra kreditor,

jfr. sel. § 2-30 (2) •  § 2-30 (3)

8. Eiernes rettsstilling (forts.) pkt. 8.2.3 og 8.2.4 om forholdet til kred etter overdragelse av ANS-andel, og mitt pkt. 9.2.4 OVERLAPPER MED Fr Zimmers forelesning og utgår fra mine 8.2.4 Erververens stilling overfor selskapet, de øvrige

deltakerne og selskapskreditorene –  Sel. § 2-30 (1) – forholdet til selskapet/øvrige selskapsdeltakere –  Sel. § 2-30 (2) – forholdet til selskapskreditorene

8.3 Utløsning •  Utløsning av selskapsdeltaker

–  Terminologi: •  Utløsning = betegnelse på ulike disposisjoner hvor

selskapsdeltakeren får oppgjør mot å tre ut av selskapsforholdet, dvs. deltakeren får utbetalt selskapsandelens verdi, mot å slutte som deltaker

•  To former for utløsning:

–  Utløsning etter uttreden (sel. § 2- 32) (frivillig utløsning) –  Utløsning etter utelukkelse (sel. § 2-36) (tvungen utløsning)

8.3 Utløsning (forts.)

8.3.1 Uttreden – sel. § 2-32 –  Hovedutgangen fra et ansvarlig selskap –  To former:

•  Uttreden etter oppsigelse med 6- mnd. varsel (§ 2-32 (1)) •  Uttreden på særlig grunnlag med øyeblikkelig virkning (§ 2-32

(2)) •  Reklamasjonsfrist, § 2-32 (4)

8. Eiernes rettsstilling (forts.)

8.3.1.3 Utløsningssummen – sel. § 2-33

–  Hvilket tidspunkt skal legges til grunn for oppgjøret? –  Hvilke verdier skal den uttredende deltaker ha andel i? –  Hvordan skal disse verdiene beregnes? –  Hvor stor skal den uttredendes andel være?

•  Utbetaling av utløsningssummen – sel. § 2-34


8.3.1.4 Forholdet mellom den uttredende deltaker og selskapskreditorene –  Sel. § 2-35

8.3.2 Utelukking- § 2-36 (1) –  Tre alternative grunnlag for utelukking

8. AKSJESELSKAP

8.4 Eiernes rettsstilling 8.4.1 Aksjene

•  Navnet på eierandelen i aksjeselskapet •  Asl. § 3-1 •  Tilstrekkelig med én aksje i selskapet •  Aksjenes pålydende, asl. § 3-1 (2) 2.pkt jfr. §

2-2 (1) nr. 5 •  En aksje representerer en andel av

selskapskapitalen •  No-par-value-aksjer

8. AKSJESELSKAP (forts.)

8.4.2 Aksjeeierne –  Fysiske eller juridiske personer –  Personklausuler –  Aksjeeierboken, jfr. asl. § 4-5 eller verdipapirregister, jfr. asl. § 4-4

8.4.3 Aksjonærrettigheter –  Organisatoriske rettigheter –  Økonomiske rettigheter –  Vilkår for å utøve rettighetene: hovedregel – innføring i

aksjeeierboken, jfr. asl. § 4-2 (1)


8.4.4 Aksjeeiernes innskudd og andre innsatser i selskapet –  Lovfestet innskuddsplikt, asl. § 1-2 (2) –  Andre plikter –  Lojalitetsplikt?


8.4.5 Mislighold. Konflikt mellom aksjeeierne Hvilke misligholdsbeføyelser finnes i aksjeloven?

–  Den krenkede aksjeeieren kan kreve seg selv utløst (uttreden), jfr. asl. § 4-24 (1) nr. 1 og 2

•  Vilkår: myndighetsmisbruk eller misbruk av aksjeeierinnflytelse

–  Den krenkede kan kreve selskapet oppløst, jfr. asl. § 16-19 •  Vilkår: myndighetsmisbruk + særlig tungtveiende grunner

–  Den krenkede kan tvangsutløse misligholderen (utelukkelse), jfr. asl. § 4-25

•  Vilkår: vesentlig krenkelse av selskapsforholdet


–  Den krenkede kan kreve erstatning, jfr. asl. § 17-1 •  Vilkår: alminnelige erstatningsvilkår

–  Anfekte generalforsamlingsbeslutning, jfr. asl. § 5-22 •  Vilkår: § 5-22 flg.


•  Konfliktsituasjon uten mislighold –  Rett til å kreve seg selv utløst (uttreden), jfr. asl. § 4-24 (1) nr. 3

•  Vilkår: alvorlig og varig motsetningsforhold vedrørende driften av selskapet

–  Rett til å tvangsutløse aksjeier (utelukkelse), jfr. asl. § 4-25 (1) nr.2 •  Vilkår: alvorlig og varig motsetningsforhold vedrørende driften

av selskapet eller det foreligger andre tungtveiende grunner som tilsier at aksjeeieren utløses


8.4.6 Likhetsprinsippet, asl. § 4-1 –  Følger aksjer, ikke aksjeeiere –  Sammenhengen med asl. § 5-21 og § 6-28

8.4.7 Unntak fra likhetsprinsippet: aksjeklasser


8.4.8 Minoritetsbeskyttelse – Utgangspunkt: flertallsprinsippet – Unntak: preseptoriske regler som

beskytter den enkelte aksjeeiers økonomiske og forvaltningsmessige interesser

8.4.8 Minoritetsbeskyttelse (forts.)

–  Individuelle rettigheter • Kan gjøres gjeldende av hver enkelt

aksjeeier • Eks. § 5-20

– Minoritetsrettigheter • Kan gjøres gjeldende av et visst

mindretall av aksjeeierne • Eks § 5-6 (2), § 5-25 (2), § 7-3 (2), §

8-4, § 16-14 (1) nr.2, §§ 17-4 og 17-7

8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper

8.5.1 Hovedregel: Aksjer kan omsettes fritt, jfr. asl. § 4-15 (1)

8.5.2 Unntak: omsetningsbegrensninger •  Lovfestede: krav om styresamtykke, asl. § 4-15

(2) og aksjeeiernes forkjøpsrett, asl. § 4-15 (3) •  Vedtektsfestede omsetningsbegrensninger •  Aksjonæravtalte omsetningsbegrensninger

8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper (forts.)

•  Forholdet mellom erverver og overdrager – Alminnelige formuesrettslige regler

om overdragelse av formuesobjekter

8.5.3 Erververens selskapsrettslige stilling

– Erververs meldeplikt, jf rasl. § 4-12 –  Innføring i aksjeeierboken, jfr. asl. § 4-7 –  Innføring i aksjeeierboken som vilkår for å

utøve aksjeeierrettigheter, jfr. asl.§ 4-2 – Forpliktelser: Erververen trer inn i

overdragers, jfr. § 4-13. Derunder bundet av vedtektene slik de er på overdragelsestidspunktet.

8.5.4 Tidligere eiers selskapsrettslige stilling

– Asl. § 4-2 annet ledd

8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte

– Asl. § 4-15 (2) jfr. §§ 4-16 og 4-17 – Samtykkekravet gjelder i

utgangspunktet ved alle eierskifter – Unntak: overgang til personlig

nærstående eller visse slektninger, jfr. § 4-16 (2) 2.pkt.

8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte (forts.)

–  Samtykkekrav i forkjøpsrettsomgangen, jfr. Rt. 2008 side 298 ”Halden Arbeiderblad”

–  Krav om ”saklig grunn” •  Konkret saklighetsvurdering •  Illustrasjon: Rt. 2008 side 298 ”Halden Arbeiderblad”

8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper (forts.) 8.5.6 Personklausuler

–  Asl. § 4-18 •  Krav om aksjeeierne skal oppfylle visse kvalifikasjonskrav,

eks. ha tilknytning til et parti eller geografisk område (illustrasjon: Rt. 2008 side 298 ”Halden Arbeiderblad”)

•  Krav om aksjeeiernes eierforhold i selskapet eller andre selskaper, eks. ikke eie mer enn 10% av aksjene i selskapet

8.5.7 Forkjøpsrett til aksjer

–  Hovedregel: de øvrige aksjeeierne har forkjøpsrett til akjser som har skiftet eier, jfr. asl. § 4-15 tredje ledd

–  Utøvelsen av forkjøpsretten er regulert i asl. §§ 4-19 til 4-23 –  Formål med forkjøpsrett

•  Kontrollhensyn •  Maktfordelingshensyn

8.5.7 Forkjøpsrett til aksjer (forts.)

– Når aktualiseres forkjøpsretten? • ”Når en aksje har skiftet eier”, jfr.

§§ 4-15 (3) og 4-19 (1) • Aktualiserende begivenhet –

eierskifte • Aktualiseringstidspunkt – når

eierskiftet er skjedd

8.5.8. Forholdet mellom samtykke og forkjøpsrett Halden Arbeiderblad Rt. 2008 s 298 Rt. 1994 s. 471 Lex specialis? HR: ingen konflikt, samtykke får da fortinn foran

forkjøpsrett?

8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper (forts.) Tillegg utenfor pensum: Verdipapir- og børsreglene Rt 1989 s 1290 Arendal Fossekompani ”skjellig grunn”

etter børsforskriften er strengere krav en aksjelovenes ”saklig grunn”

As, asa og børsnoterte selskaper: fri omsettelighet teller med økende styrke

8.6 Innløsning (utløsning) 8.6.2 Innløsning etter krav fra aksjeeier

•  Innløsning etter samtykkenekt, jfr. asl. § 4-17 første ledd nr. 4

•  Innløsning hvor styret har gjort gjeldende at eierskapet er i strid med vedtektsbestemte krav, jfr. asl. § 4-18 tredje ledd tredje punktum

8.6.2 Innløsning etter krav fra aksjeeier (forts)

•  Innløsning på grunn av myndighetsmisbruk, annen aksjonærs misbruk eller alvorlig og varig motsetningsforhold (uttreden), jfr. asl. § 4-24 første ledd nr. 1-3

• Hovedaksjonærens tvangsovertakelse enten på eget intiativ eller etter krav fra minoritetsaksjonær, jfr. asl. § 4-26

8.6 Innløsning (utløsning)(forts.)

8.6.3 Innløsning etter krav fra selskapet (utelukkelse) –  Utelukkelse på grunn av mislighold eller alvorlig og varig

motsetningsforhold, jfr. asl. § 4-25 –  Beslutningskompetansen er lagt til generalforsamlingen

8.6.4 Innløsningssummen

– summen av den innløsende aksjens andel av selskapets egenkapital

– Reduserer selskapets egenkapital – utbetales til den aksjeeieren som blir

innløst

8.6.4 Innløsningssummen (forts.)

•  Verdsettelsesnorm (vurderingstema) –  Virkelig verdi –  Forskjellig hjemmelsgrunnlag

•  Direkte av § 4-17 (5) •  Indirekte ved henvisning til § 4-17 (5) •  Rettspraksis (Rt. 2003 side713 ”Norway Seafoods”)

8.6 Innløsning (utløsning)

–  Det nærmere innholdet i vurderingsnormen ”virkelig verdi” •  To ulike prinsipper om utgangspunktet for beregningen av

aksjens ”virkelige verdi” –  Selskapets underliggende verdier –  Omsetningsverdi

•  Hvilket prinsipp som skal anvendes, avhenger av grunnlaget for innløsningen, jfr. Rt. 2007 side 1392 ”Flesberg” jfr. Rt. 2003 side 713 ”Norway Seafoods”


•  Andre exit-muligheter? –  Innløsning etter reglene om erverv av egne aksjer (asl. kapittel 9)

eller nedsettelse av aksjekapital (asl. kapittel 12) –  Utløsning gjennom fisjon, jfr. Rt. 2008 side 438

12. Stiftelse av ansvarlig selskap og aksjeselskap 12.1 Ansvarlig selskap •  Stiftelsesvilkårene – sel. § 2-3

–  Selskapsavtale –  Underskrifter

•  Sel. § 2-3 om selskapsavtalen –  Obligatorisk krav om skriftlig selskapsavtale –  Selskapsavtalen er stiftelsesgrunnlaget –  Det ansvarlige selskapet er et kontraktsforhold

12.1 Ansvarlig selskap (forts.)

•  Stiftelsestidspunkt –  Når samtlige deltakere har undertegnet selskapsavtalen, jfr. § 2-3

første ledd

•  Minstekrav til innholdet i selskapsavtalen, § 2-3 annet ledd –  Selskapets foretaksnavn (sml. fregl. § 3-4 første ledd jfr. § 3-3

første ledd nr. 1) •  Foretaksnavneloven § 2-2 annet ledd : ANS/DA

–  Navn og bosted for samtlige deltakere unntatt stille deltaker (sml. frel. § 3-4 første ledd annet punktum nr. 1)


–  Selskapets formål (sml. fregl. § 3-4 første ledd jfr. § 3-3 første ledd nr. 3)

–  Den kommune der selskapet skal ha sitt hovedkontor (sml. fregl. § 3-4 første ledd jfr. § 3-3 første ledd nr. 4)

–  Hvorvidt deltakerne skal gjøre innskudd, og i tilfelle den verdi innskutte eiendeler har

•  Formålet med regelen i § 2-3 er å sikre klare og fullstendige selskapsavtaler


•  Betydningen av at selskapsdeltakerne ikke inngår skriftlig selskapsavtale etter reglene i § 2-3 –  Selskapet avvises fra registrering i Foretaksregisteret –  Betydning for forholdet til tredjemann

•  Når foreligger det en bindende selskapsavtale? –  Avtalepartene må være enige om hovedinnholdet i

selskapsforholdet –  Rt. 1983 side 1047 ”M/S Tingholm”


•  Nærmere om selskapsavtalen: •  Tolking og utfylling av selskapsavtalen:

–  Utgangspunkt: Alminnelige avtalerettslige prinsipper –  Selskapsloven og ulovfestet selskapsrett er bakgrunnsrett

•  Når skal selskapsloven trekkes inn og supplere selskapsavtalen?

•  Eks om uttreden og forholdet til sel. § 2-32

•  Rimelighetssensur av selskapsavtalen –  Enhver avtale om selskapsforholdet kan ”være gjenstand for

domstolenes fortolkning og for alminnelige formuerettslige ugyldighetsregler” (jfr. forarbeidene)

–  Avtaleloven § 36


•  Rt. 1996 side 1463 ”Labogas KS” –  Selskapsvedtektene inneholdt en uttrykkelig bestemmelse som

utelukket deltakernes rett til å tre ut av selskapet (sel. § 2-32 femte ledd jfr. annet ledd)

–  De ankende parter (selskapsdeltakere) gjorde gjeldende at dette punktet i vedtektene måtte settes til side i medhold av avtl. § 36

–  Obiter dictum: ”Det må generelt legges til grunn av avtaleloven § 36 kan brukes som grunnlag for å modifisere eller sette til side urimelige bestemmelser i selskapsavtaler.[…] Dette kan tilsi at det vises tilbakeholdenhet med å bruke avtaleloven § 36 på forholdet”

12.1 Ansvarlig selskap (forts.) 12.1.4 Ugyldig inngåelse av

stiftelsesavtale –  Kan en deltaker gå fra en avtale om å stifte et selskap på grunnlag

av ugyldighet? –  Alminnelige avtalerettslige ugyldighetsregler –  Hva skal til for at det ansvarlige selskapet anses for å være i ond

tro? •  Ond tro hos en deltaker smitter over på selskapet

–  Hva skal til for at en selskapsdeltaker kan heve en selskapsavtale •  Forholdet mellom hevingsreglene og selskapslovens regler om

uttreden/utelukkelse

Selskapsregistreringens betydning for ugyldighetsinnsigelsen

–  Ingen lovbestemt regel om tap av ugyldighetsinnsigelsen ved registrering i Foretaksregisteret (motsatt aksjeselskaper, jfr. asl. § 2-10)

–  Ugyldighetsinnsigelsen bør gjøres gjeldende uten unødig opphold, jfr. den ulovfestede lojalitetsplikten som gjelder mellom deltakerne i selskapsforhold

–  Skal et ugyldig stiftet og registrert ansvarlig selskap avvikles etter reglene i selskapsloven?


12.1.5 Registrering –  Fregl. § 2-1 første ledd nr.3: Ansvarlig selskap skal registres i

Foretaksregisteret (”andre næringsdrivende selskaper”) –  Registreringsprosessen reguleres av foretaksregisterloven

•  Hvilke opplysninger skal registreres? –  Fregl § 3-4 første ledd første punktum jfr § 3-3 nr. 1,2,3,4,9 og 10,

og § 3-4 annet ledd

•  Registreringsfristen, fregl. § 4-1 første ledd første punktum


•  Den enkelte deltaker er som hovedregel ansvarlig for at selskapet meldes til Foretaksregisteret, jfr. fregl. § 4-2 første ledd nr.2

•  Registreringens betydning –  Ingen betydning for selskapets rettsevne –  Fregl. § 10-1 om legitimasjonsvirkninger (registreringens betydning

for tredjemanns gode tro) –  Første ledd: tredjemann anses for å være i god tro mht det som er

registrert i Foretaksregisteret •  For eksempel begrensninger i signaturretten


–  Fregl. § 10-1 annet ledd •  Meldepliktige forhold som ikke er meldt kan som hovedregel

ikke gjøres gjeldende overfor tredjemann •  Eks skifte av styremedlemmer, uttreden av deltaker •  Unntak tredjemann kjente eller burde kjenne til forholdet

12.2 Stiftelse av aksjeselskap

•  Aksjeloven inneholde detaljerte ufravikelige regler om hvordan et aksjeselskap skal stiftes –  Aksjeloven kapittel 2 ” Stiftelse av aksjeselskap” –  Regulerer stiftelsesprosedyren, innbetaling av aksjeinnskudd og

forbud mot visse disposisjoner over ikke-innbetalte aksjeinnskudd –  Forskjellen mellom reguleringen av stiftelsesprosessen i

henholdsvis ansvarlige selskap og aksjeselskap har sin bakgrunn i forskjellen i deltakernes ansvar for selskapsforpliktelsene

•  formkrav som skal ivareta hensynet til stifterne selv •  verneregler som skal ivareta hensynet til selskapskreditorene

og senere investorer i selskapet

12.2.2 Stiftelsesdokumentet

–  Asl. §2-1 –  Selskapets vedtekter (se nedenfor punkt 14) –  De bestemmelser som er nevnt i asl. § 2-3 –  Tilleggskrav til stiftelsesdokumentet, asl. § 2-1 annet ledd jfr. §§

2-4 og 2-5 •  Bestemmelser om tingsinnskudd, om at noen skal gis

særskilte rettigheter i forbindelse med stiftelsen eller selskapet skal dekke utgifter ved stiftelsen

12.2.3 Stiftelsesutgifter

–  Hvis selskapet skal dekke utgiftene må stifterne innbetale en tilsvarende beløp utover aksjenes pålydende til selskap, jfr. § 2-5 første punktum

–  Jfr. § 2-8 tredje ledd annet punktum jfr. fjerde ledd: •  Aksjeinnskuddet skal balanseføres netto etter fradrag for

stiftelsesutgifter

Eiendeler Ek/gjeld Stiftelsesutgifter:

Totalt 20000 kroner

Totalt aksjeinnskudd i henhold til pålydene: 100000

§ 2-8 tredje ledd: netto etter fradrag for stiftelsesutgifter

AK 80 000 Bankinnskudd:

80 000

Vedtektene: aksjekapital - 100000 kroner

12.2 Stiftelse av aksjeselskap (forts.)

Eiendeler EK/Gjeld

Omløpsmidler

Bank 110 000

Sum eiendeler 110 000

Egenkapital Aksjekapital

100 000

Kortsiktig gjeld 10 000

Sum ek/gjeld 110000

12.2.5 Innbetaling av aksjeinnskuddet

–  § 2-3 første ledd nr. 3: forfallstidspunktet skal angis i stiftelsesdokumentet

–  § 2-11 første punktum: forfallstidspunktet er det tidspunktet som er angitt i stiftelsesdokumentet

–  § 2-11 annet punktum: innbetalingen må skje før selskapet meldes til foretaksregisteret

–  Oppgjørsmåte: § 2-12 annet ledd –  Hovedregel: annet punktum. Aksjetegneren har rett og plikt til å

gjøre opp innskuddet slik det er fastsatt i stiftelsesdokumentet –  Unntak: motregning

12.2.6 Stiftelsestidspunktet

–  § 2-9: Når alle aksjetegnerne har undertegnet på stiftelsesdokumentet

–  Underskriften innebærer samtidig at aksjene er tegnet

12.2.7 Melding av selskapet til foretaksregisteret –  § 2-18 første ledd jfr. fregl. § 4-1 (1) 1.pkt.

12.2.8 Ugyldig aksjetegning

–  § 2-10 ”Aksjetegning som ikke er bindende” –  § 2-10 første ledd: To situasjoner hvor aksjetegningen i

utgangspunktet ikke er bindende •  Hvis aksjen er tegnet på annen måte enn fastsatt i § 2-9 •  Hvis det er tatt forbehold som ikke stemmer med

tegningsgrunnlaget –  Når selskapet registreres er tegningen likevel bindende, jfr. § 2-10

første ledd tredje punktum –  § 2-10 annet ledd: adgangen til å gjøre gjeldende alminnelige

ugyldighetsgrunner •  Svake ugyldighetsgrunner - § 2-10 (2) 1.pkt •  Sterke ugyldighetsgrunner - § 2-10 (2) 2.pkt

12.2.9 Ansvar for ikke innbetalt aksjeinnskudd

–  Fregl. § 4-2 (1) nr. 4: Styremedlemmene er ansvarlige for meldingen til foretaksregisteret

–  § 2-18 annet ledd tredje og fjerde punktum: meldingen skal opplyse om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Dette skal bekreftes av revisor

–  Bestemmelsene må sees i sammenheng med asl. § 2-19 om ansvar for melding om innbetalt aksjekapital

•  Objektivt solidaransvar for styremedlemmene og revisor for manglende innbetalt aksjekapital

•  Ansvaret gjelder ikke feil på grunn av verdsettingen av tingsinnskudd (jfr. § 2-19 annet ledd)

13. VEDTEKTER 13.1 Vedtekter og aksjonæravtaler

–  Vedtektene er en del av aksjeselskapets rettslige grunnlag

–  Utformes spesielt for det enkelte aksjeselskap, og utfyller aksjelovens regulering av selskapet

–  Vedtektene inneholder regler for og grunnleggende opplysninger om (asl. § 2-2 første ledd) det enkelte selskapet

–  Vedtektene er selskapets ”grunnlov”, innen lovens grenser

13.1 VEDTEKTER (forts.)

–  Vedtektene er et juridisk bindende normsett sui generis, dvs. at vedtektene ikke er en avtale

–  Betydning for tolkningen –  Aksjeselskapet står ikke fritt med hensyn til den formelle

fastsettelsen av vedtektene og med hensyn til det materielle innholdet i vedtektene

–  Vedtektene er forankret i aksjeloven, og må utformes i henhold til særlige regler i aksjeloven

13.1.2 Formelle krav til vedtakelsen av vedtektene •  I forbindelse med stiftelsen av aksjeselskapet

–  De formelle vedtektskravene følger av reglene om stiftelsesdokumentet, jfr. asl. § 2-1 første ledd annet punktum jfr. § 2-2

–  Vedtas av stifterne når disse undertegner stiftelsesdokumentet i henhold til asl. § 2-9 første punktum

•  Endringer i vedtektene –  Vedtas av generalforsamlingen i henhold til de særlige reglene i §

5-18 –  Krav om 2/3 flertall av de avgitte stemmer og av den

aksjekapitalen som er representert

13.1.3 Aksjelovens krav til innholdet i vedtektene

–  aksjeloven § 2-2 som fastslår det minimum vedtektene alltid skal inneholde (sml. sel. § 2-3)

–  ingen grenser for hva vedtektene kan inneholde utover minimumskravene i § 2-2

–  Eks med lovpålagt krav om vedtektsform, jfr. for eksempel § 4-1 om aksjeklasser

–  Nærmere om § 2-2 og hva vedtektene minst skal angi : •  Selskapets foretaksnavn (sml. sel. § 2-3 første ledd (a)) •  Forretningskontor (sml. sel. § 2-3 første ledd (d))


•  Selskapets virksomhet (sml. sel. § 2-3 første ledd (c)) •  Aksjekapitalens størrelse, jfr. § 3-1 (sml. sel. § 2-3 første ledd

(e)) •  Aksjenes pålydende (nominelle) beløp, jfr. § 3-1 •  Antallet eller laveste og høyeste antall styremedlemmer, jfr. §

6-1 •  Om selskapet skal ha flere daglige ledere •  Hvilke saker som skal behandles på den ordinære

generalforsamlingen, jfr. § 5-5 •  Om selskapets aksjer skal registreres i et verdipapirregister

13.1.4 Adgangen til å fravike loven i vedtektene se ovenfor punkt 9 om aksjelovens fravikelighet

13.1.5 Tolking og utfylling av vedtektene –  I utgangspunktet tolkes aksjeselskapets vedtekter i henhold til

alminnelige avtalerettslige tolknings- og utfyllingsprinsipper –  Særlige prinsipper for tolkning av vedtekter på bakgrunn av

rettspraksis •  Rt. 1994 side 471 ”Lyche” •  Rt. 1998 side 1584 ” Holta” •  Rt. 2008 side 298 ”Halden Arbeiderblad”

–  Utgangspunktet for tolkningen: Ordlyden


•  Eks Høyesteretts dom 21. Februar 2008 (HR-2008-00358), Rt. 2008 side 298 ”Halden Arbeiderblad”

–  Vedtektsbestemmelse: ”Bare organisasjoner […] kan være aksjonærer. Overdragelse av aksjer må være godkjent av styret for å være gyldig. Samtykke kan gis når erververen oppfyller de krav som er oppstilt i første avsnitt i denne bestemmelsen. Aksjer som er overgått til ny eier eller som ønskes overdratt, har de øvrige aksjonærer rett til å overta. Dersom flere aksjonærer ønsker å benytte seg av denne retten, fordeles aksjene mellom disse i forhold til omfanget av tidligere aksjebesittelse. ”

”Halden Arbeiderblad”

–  Overdragelse av aksjer – flere aksjeeiere gjorde forkjøpsretten gjeldende, derunder A-pressen AS.

–  Styret fattet vedtak hvor det valgte å ikke tildele A-pressen flere aksjer

•  Styret la til grunn at vedtektenes bestemmelse om godkjennelse av aksjeoverdragelse også gjelder når ervervet skjer på grunnlag av vedtektsbestemt forkjøpsrett

–  A-pressen vs. Halden Arbeiderblad •  A-pressens påstand: styrevedtaket ugyldig

–  Erverv på grunnlag av forkjøpsrett faller utenfor uttrykket ”overdragelse” i vedtektsbestemmelsen

–  Rettslig problemstilling: •  Må Halden Arbeiderblads vedtekter tolkes slik at kravet om

styresamtykke også gjelder erverv på grunnlag av forkjøpsrett?

”Halden Arbeiderblad”(forts.)

•  HR: –  Utgangspunkt i ordlyden, jfr. Rt. 1994 side 471 ”Lyche” –  ”overdragelse av aksjer” : en naturlig forståelse av denne ordlyden

er at erverv på grunnlag av forkjøpsrett omfattes –  Denne forståelsen er i samsvar med forarbeidene til vedtektene –  Reelle hensyn

•  Konklusjon: Styrevedtaket var gyldig, og A-pressen fikk ikke medhold

Rt. 1998 side 1584 ”Holta”

Generelt gjelder at et selskaps vedtekter er ment å vare over tid og i forhold til vekslende deltakere. De vil også kunne ha betydning for tredjemenn. Slik blir vedtektene varige rammer omkring en virksomhet der både deltakere og nærmere innhold vil kunne endre seg over tid. Dette tilsier at det er de objektive elementer, i første rekke vedtektenes ordlyd, som blir avgjørende for tolkningen.

Rt. 1994 side 471 ”Lyche”

•  Subjektive tolkningsfaktorer, jfr. Rt. 1994 side 471 ”Lyche” –  Vedtektsbestemmelse:

§ 5 ” Enhver aksjeoverdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede - og deres livsarvinger, kan fritt avtales uten at noen andre kan gjøre forkjøpsrett gjeldende. Ved enhver form for overdragelse, unntatt overdragelse nevnt i første avsnitt, har selskapets aksjonærer forkjøpsrett i forhold til tidligere aksjebesittelse”

Rt. 1994 side 471 ”Lyche” (forts.)

•  Overdragelse av aksjer fra en aksjeeier (Lydia Lyche) til to eksisterende aksjeeiere (Aksel og Will Arentz)

•  Tre øvrige aksjeeieren protesterer, og mener de har forkjøpsrett til aksjene

•  Spm om forståelsen av vedtektene: –  Skal vedtektene forstås slik at hovedregelen i § 5 annet ledd er at

selskapets eksisterende aksjeeiere har forkjøpsrett, og at det bare gjelder unntak for overdragelse mellom en aksjeeier og dennes livsarvinger (vedtektene § 5 første ledd) ?

–  Eller skal første ledd forstås slik at det gjelder to unntak fra forkjøpsretten: 1.  Overdragelse mellom aksjonærene (”overdragelse mellom de

nedenfor nevnte forkjøpsberettigede”) 2.  Overdragelse fra en aksjonær til dennes livsarvinger (”overdragelse

mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede – og deres livsarvinger”)

Rt. 1994 side 471 ”Lyche” (forts.)

•  HR tar utg.p i at ordlyden er uklar. Og oppstiller følgende utgangspunkt for den videre tolkningen: ”[Aksjeselskapsvedtekter] vil regelmessig ha betydning ikke bare for de aksjonærene som vedtok dem, men også for fremtidige aksjonærer og i større eller mindre grad for andre. Subjektive tolkningsmomenter kommer mer i bakgrunnen enn ved vanlig avtaletolkning, men forarbeidene til vedtektene vil likevel kunne ha betydning, særlig hvis ordlyden er uklar” (side 474)

Relevante momenter ved vedtektstolkning. Oppsummering av rettspraksis •  Ordlyden

–  (utgangspunkt: objektiv forståelse, men subjektive forhold (forhistorien) kan trekkes inn når tolkningsspørsmålet oppstår mellom de opprinnelige parter).

•  Formålet med vedtektsbestemmelsen (dersom dette fremgår klart og tydelig).

•  Praktiseringen av vedtektsbestemmelsen. •  Aksjeeiernes etterfølgende opptreden. •  Aksjeloven som tolknings-/utfyllingsmoment. •  Reelle hensyn.


•  Særlig om tolking av vedtektenes virksomhetsangivelse –  Virksomhetsangivelsens betydning

•  Rimelighetssensur av vedtektsbestemmelser –  Fordi ordlyden i avtl. § 36 utvider bestemmelsens

anvendelsesområde utover alminnelige topartsavtaler, er det et særlig spørsmål om avtl. § 36 får anvendelse på vedtektsbestemmelser

–  avtalebegrepets naturlige innhold skal trekke grensene for anvendelsen av avtl. § 36 i selskapsforhold og § 36 får ikke anvendelse på vedtektsbestemmelser

13.2 Aksjonæravtaler

•  Hva er en aksjonæravtale? –  avtale mellom to eller flere aksjeeiere der partene regulerer

utøvelsen av sine aksjeeierrettigheter, hovedsakelig stemmeretten på generalforsamlingen

–  Dvs: •  Avtale •  Partene i avtalen er aksjeeiere •  Aksjeeierne inngår aksjonæravtalen i egenskap av å være

aksjeeiere •  Avtalen regulerer aksjeeiernes aksjeeierrettigheter av

forvaltningsmessig, økonomisk eller disposisjonsmessig karakter

13.2 Aksjonæravtaler (forts.)

•  Hvorfor aksjonæravtale? –  Maktkonsentrasjon –  Maktspredning

•  En aksjonæravtale har ”ingen selskapsrettslig virkning”: –  aksjonæravtaler regulerer bare rettsforholdet mellom aksjeeierne.

Avtalen binder partene, ikke selskapet


Avtaleforholdet mellom partene –  Avtaleslutningen –  Avtalens virkninger for partene –  Tolking –  Gyldighet

•  Utgangspunkt: Avtalefrihet •  Begrensning 1: Aksjeloven eller annen lovgivning •  Begrensning 2: Selskapets vedtekter

–  Rt. 1995 side 46 ”Nimbus”


•  Rt. 1995 side 46 ”Nimbus”

Kverneland

NIMBUS

10% AKSJEEIER

10%

20 %

”Den [avtalen] kan vanskelig sees som annet enn en rettsstridig omgåelse av stemmerettsbegrensningene i Kvernelands vedtekter” (s 51)

”Det rettsstridige [med aksjonæravtalen] er at formålet […] var å komme utenom stemmerettsbegrensningen i Kvernelands vedtekter, og dette var, slik jeg ser det, også avtalens eneste formål.” (s 53)


•  Vedtektsfriheten vs. Avtalefriheten –  Avtalefriheten går lenger enn vedtektsfriheten –  Eks med regulering av styrevalg

•  Mislighold –  Kontraktsrettslige sanksjoner

•  Særlig om heving av gunstige aksjonæravtaler –  Selskapsrettslige virkninger?

•  Asl. § 4-24 første ledd om innløsning


•  Kan aksjonæravtaler ha selskapsrettslig virkning? •  Generalforsamlingen:

–  Hovedregel: nei –  Spørsmål om snevert unntak dersom samtlige aksjeeiere er part i

avtalen –  Antakelig ikke mulig

•  Styret: –  Hovedregel: nei –  Spørsmål om unntak dersom styremedlemmene kan binde seg til

aksjonæravtalen på avtalerettslig grunnlag? Nei. –  Asl. § 6-7 annet ledd

Eierskifte

–  Spørsmål: Kan den som erverver aksjer fra en aksjeeier som er part i avtalen gjøre gjeldende avtalens rettigheter og respektere avtalens plikter?

–  Betinget av at aksjonæravtalen tillater partskifte –  Utgangspunktet og hovedregelen er at erververen av aksjen ikke

er bundet av aksjonæravtalen uten at det foreligger et kontraktsrettslig grunnlag for å anse erververen som bundet

14. Organisasjon og representasjon i ansvarlig selskap og aksjeselskap •  ”Organisasjon”

–  Selskapets forvaltning, derunder hvordan beslutninger i selskapet treffes

•  ”Representasjon” –  de delene av forvaltningsreglene som handler om hvem opptrer på

vegne av selskapet overfor for eksempel selskapets kontraktspartnere. Regler om fullmakt og legitimasjon

14.2 Selskapers organisasjon. Grunnleggende hensyn

– Effektiv forvaltning – Interesser som knytter seg til

selskapet

14.2.2 Selskapsmøtet

–  Obligatorisk organ, jfr. sel. § 2-8 første ledd –  Sammensetning

•  Selskapsdeltakerne, jfr. sel. § 2-8 annet ledd første punktum •  Ansatterepresentanter, jfr. §§ 2-9 og 2-10

–  Styret eller daglig leder har i utgangspunktet plikt til å være til stede på selskapsmøtet, jfr. sel. § 2-8 tredje ledd

14.2.2 Selskapsmøtet (forts.)

–  Saklig kompetanse •  Selskapsmøtet har i utgangspunktet all kompetanse i

selskapet, jfr. sel. § 2-8 første ledd •  Modifikasjon: hvis selskapet har styre og/eller daglig leder, jfr.

§ 2-13 første ledd annet punktum og § 2-18 første ledd •  Saker som alltid hører inn under selskapsmøtet

–  § 2-13 første ledd om valg av styremedlemmer –  § 2-18 første ledd om ansettelse av daglig leder –  § 2-19 første ledd om fjerning av styremedlem


– Saksbehandling • selskapsmøtet behandler i

utgangspunktet sakene sine i et møte (jfr. forutsetningsvis § 2-11 fjerde ledd)

• Modifikasjon: § 2-11 fjerde ledd


Flertallsregler – Hovedregel: Enstemmighet, jfr. sel. § 2-12 første

ledd annet punktum (jfr. det personlige og ubegrensede deltakeransvaret)

–  ”Samtlige som har stemmerett” = samtlige selskapsdeltakere

– Modifikasjon: Selskapsavtalen, jfr. § 2-12 første ledd tredje punktum

–  Stemmevekten i ansvarlig selskap følger person (motsatt aksjeselskap, jfr. asl. § 5-3 første ledd første punktum)


– Protokoll, jfr. § 2-12 annet ledd

– Inhabilitet: Ingen uttrykkelig regel i selskapsloven (motsatt: asl. § 5-3 fjerde ledd)

14. Organisasjon og representasjon (forts.) •  Anfektelse

–  Ingen særlige regler om anfektelse av selskapsmøtets beslutninger (motsatt asl. §§ 5-22 flg.)

14. Organisasjon og representasjon (forts.) •  Den enkelte deltakers forvaltningsmyndighet

–  Kan den enkelte selskapsdeltaker treffe beslutninger i selskapssaker ?

–  Avgjørende for deltakernes forvaltningsmyndighet: Har selskapet andre styrende organer enn selskapsmøtet?

–  Ikke styre/dgl. leder: •  Hovedregel: sel. § 2-20 første ledd første punktum. To vilkår:

–  Handlingen må inngå som et naturlig og rimelig ledd i den løpende driften av selskapets virksomhet

–  Ikke protester fra annen deltaker •  Regelen er fravikelig

14. Organisasjon og representasjon (forts.)

– Styre og/eller dgl. leder: § 2-20 annet ledd annet punktum. • Hovedregel: Ingen

forvaltningsmyndighet • Unntak: Avverge tap eller skade for

selskapet


•  Styret –  Valgfritt organ, jfr. sel. § 2-13 første ledd første punktum –  Sammensetning

•  Ingen lovfestede krav til antall styremedlemmer •  Selskapsloven § 2-13 første ledd fjerde punktum: bare fysiske

personer kan være styremedlem •  Styremedlemmer velges av selskapsmøtet, jfr. § 2-13 første

ledd tredje punktum

14. Organisasjon og representasjon (forts.) •  Saklig kompetanse

–  sel. § 2-13 første ledd annet punktum: den alminnelige forvaltningen av selskapet

–  Selskapsmøtet har i kraft av å utøve selskapets øverste myndighet, alltid intruksjons- og omgjøringskompetanse overfor styret

•  Saksbehandling –  Sel. § 2-16: styret skal behandle sakene sine i møte –  Vedtaksførhet: § 2-16 første ledd første punktum –  Flertallsregel: § 2-16 annet ledd

•  Inhabilitet:§ 2-17

14. Organisasjon og representasjon (forts.) •  Daglig leder

–  Aldri et obligatorisk organ –  Deltakerne kan bestemme i selskapsavtalen eller på

selskapsmøtet at selskapet skal ha daglig leder, jfr. § 2-18 første ledd

–  Saklig kompetanse sel. § 2-18 første ledd: ”den daglige ledelsen av selskapet” (jfr. asl. § 6-14)

14. Organisasjon og representasjon (forts.) 14.2.3 Aksjeselskaper – organisasjon •  Innledning

–  Generalforsamlingen (GF) er et internt organ. Representerer aldri selskapet utad

–  Aksjeloven kapittel 5

•  Kompetanse –  Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet,jfr. asl. §

5-1 første ledd –  Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker , med

mindre annet følger av særlig bestemmelse


–  Kan instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre loven på spesielle områder fratar generalforsamlingen denne myndigheten

–  Avgjørende innflytelse over sammensetningen av øvrige selskapsorganer

–  Kan kreve innsyn i selskapets saker –  Gjør gjeldende ansvar overfor styremedlemmer/dgl.leder –  Asl. § 5-1 suppleres av bestemmelser som uttrykkelig legger

kompetanse til generalforsamlingen •  Eks § 5-18 om vedtektsendringer, § 8-2 om utdeling av utbytte

–  Utenfor generalforsamlingen har aksjeeierne ingen myndighet

14. Organisasjon og representasjon (forts.) •  Ordinær og ekstraordinær generalforsamling, asl. §§ 5-5 og 5-6

–  Ordinær generalforsamling i asl. § 5-5 –  Hvilke saker som skal behandles på ordinær generalforsamlingen, jfr. asl. § 5-5 annet

ledd •  Årsregnskap og årsberetning, derunder utdeling av utbytte •  Andre etter lov eller vedtekter

Eks fra PGS’s vedtekter om hva som skal behandles på ordinær gf (jfr. Asal.§ 2-2 første ledd)

§ 8 The Annual General Meeting shall be held within the turn of June each year. The General Meeting shall deal with the following:

a) Approval to the Annual Accounts and Annual Report including distribution of dividend. b) Election of Board members and the Chairman of the Board. c) Election of the members and the chairperson of the Nomination Committee and amendments of the Nomination Committee’s Mandate and Charter.

Such other matters as, according to law or the Articles of Association, fall within the duties of the General Meeting.

14. Organisasjon og representasjon (forts.) •  Ekstraordinær generalsforsamling, jfr. § 5-6

–  Alle generalforsamlinger som ikke er ordinære fordi de behandler sakene som er angitt i asl. § 5-5 annet ledd

–  Ekstraordinære generalforsamlinger har den samme myndigheten som ordinære bortsett fra de særlig sakene som nevnes i § 5-5 annet ledd

14. Organisasjon og representasjon (forts.) •  Innkallings – og møteregler, asl. §§ 5-8 flg.

–  Styret innkaller som hovedregel generalforsamlingen, jfr. asl. § 5-8 første ledd.

–  Eks PGS: “CALLING NOTICE FOR ANNUAL GENERAL MEETING Notice is hereby given of the 2007 Annual General Meeting of Petroleum Geo-

Services ASA(the “Company”) at the PGS-House, Strandveien 4, 1366 Lysaker, Norway to be held on June 15, 2007, at 10.00 AM Oslo TimeThe Board of Directors of Petroleum Geo-Services ASA has decided to call the Annual General meeting to vote on the matters described below. Yours faithfully for Petroleum Geo-Services ASA Jens Ulltveit-Moe Chairman (signature)”


•  Rt. 2003 side 1501 ”Winge Reisebureau AS”


•  Saksbehandling: Stemmerett og kapitalrepresentasjon –  Asl. § 5-3 slår fast det aksjerettslige utgangspunktet om at det til

hver aksje er knyttet en stemme i selskapets generalforsamling –  Unntak: asl. § 5-3 første ledd annet og tredje punktum åpner for å

fravike lovens utgangspunkt om at hver aksje gir rett til en stemme i selskapsvedtektene

14. Organisasjon og representasjon (forts.) •  Saksbehandling: Flertallsprinsippet, asl. § 5-17

–  Asl. § 5-17 første ledd: •  Hovedregelen om simpelt flertall (mer enn 50%)

–  Asl. § 5-17 annet ledd: •  Unntak for valg og ansettelser: relativt flertall (”flest”)

•  Vedtektsendring, asl. § 5-18

–  Krav om kvalifisert flertall –  Beslutningen om vedtektsendring må få tilslutning fra

•  2/3 av de avgitte stemmene •  2/3 av den aksjekapitalen som er representert på gf (jfr. § 5-3

annet ledd annet punktum.

14. Organisasjon og representasjon (forts.) •  Vedtektsendring, asl. § 5-18 (forts.)

–  Eks. aksjeselskap med 110 aksjer. 10 A-aksjer m/stemmerett, 100 B-aksjer u/stemmerett (jfr. § 5-3 (1) 3. pkt.). Samtlige aksjer 110 er representert på GF. På GF er det fremsatt forslag om vedtektsendring

–  § 5-18 (1) annet punktum: krav om tilslutning fra: •  2/3 av de avgitte stemmene. Kravet er oppfylt hvis min. 7

aksjer stemmer for •  2/3 av den representerte kapitalen. 2/3 av 110 er ca. 70 som

må stemme for

14. Organisasjon og representasjon (forts.) •  To avstemninger: 1.  A- aksjene (10 stk)

•  Hvis kravet om 2/3 flertall av de avgitte stemmene er oppfylt, blir det en avstemning til

•  Hvis kravet ikke oppfylles, blir det ikke en avtemningsrunde til

2.  A-/og B-aksjer (110 stk) •  Hvis kravet om 2/3 flertall av den representerte kapitalen er

oppfylt, er vedtektsendringen vedtatt

•  Regelen ivaretar hensynet til •  B- aksjeeierne: De vil ha en viss innflytelse i viktige saker •  A-aksjeeieren: De uten stemmerett skal ikke kunne gjennomføre

vedtektsendringer uten tilslutning fra A- aksjeeierne

14. Organisasjon og representasjon (forts.) •  Andre særlige flertallskrav, asl. §§ 5-19 og 5-20

–  Minoritetsvernsregler - mulighet for minoriteten til å hindre beslutninger

–  § 5-19 •  Krav om tilslutning fra aksjeeiere som utgjør mer enn 9/10 av

den representerte kapitalen + det vanlige flertallskravet som gjelder for vedtektsendringer i § 5-18 første ledd

1.  Vedtektsendringer som innebærer redusert rett til utdeling 2.  Vedtektsendringer som innebærer redusert omsettelighet for

allerede utgitte aksjer

14. Organisasjon og representasjon (forts.) •  § 5-20

–  Generalforsamlingsbeslutninger som krever tilslutning fra samtlige eller samtlige berørte aksjeeiere

–  Tilslutningen behøver ikke avgis ved oppmøte på generalforsamlingen

–  Om en aksjeeier har avgitt et bindende samtykke, vurderes i henhold til avtalerettslige regler (jfr. prinsippet i avtl. § 7)

–  Likevel krav om generalforsamlingsbehandling, jfr. ordlyden som forutsetter at det er truffet en ”beslutning”

14. Organisasjon og representasjon (forts.) •  Anfektelse

–  Asl. §§ 5-22 til 5-24

•  Asl. § 5-22 - Hvem kan reise anfektelsessøksmål –  Hovedregel: Alle aksjeeiere, styremedlemmer, dgl.leder (+ på

nærmere vilkår: ansatte/fagforening) –  Unntak: anfektelsesretten kan være tapt for blant annet aksjeeier

som har stemt for beslutningen som angripes

14. Organisasjon og representasjon (forts.) •  Asl. § 5-23 – søksmålsfrist

–  Hovedregel: 3 mnd etter beslutningstidspunktet •  Hvis søksmål ikke er reist innen 3 måneder, er beslutningen

gyldig –  Unntak: § 5-23 annet ledd

•  Når fristen ikke gjelder, kan heller ikke ugyldigheten repareres •  Beslutningen er en nullitet

14. Organisasjon og representasjon (forts.) •  § 5-24 - virkningene av en dom på ugyldighet

–  Utvidet rettskraft når domsslutningen går ut på ugyldighet eller endring av beslutningen

–  Begrunnelse: generalforsamlingsbeslutningen skal ikke være ugyldig og dermed ubindende for noen parter (dvs. de som har anlagt anfektelsessøksmål) mens den skal være gyldig og dermed bindende for de som ikke tar del i søksmålet

14. Organisasjon og representasjon (forts.) •  Styret

– Obligatorisk organ for alle aksjeselskaper, jfr. asl. § 6-1 første ledd første punktum

– velges som hovedregel av generalforsamlingen, jfr. asl./asal. § 6-3 første ledd

– Nærmere regler om styret er gitt i asl. §§ 6-1 til 6-29.

14. Organisasjon og representasjon (forts.) •  Styrets plikter og ansvar

–  Bestemmes av aksjelovgivningen, annen lovgivning, selskapets vedtekter og eventuelle generalforsamlingsvedtak

–  Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet, jfr. asl. § 6-12 første ledd første punktum

•  Voldgiftsdom avsagt i Oslo 14. august 2006: ”i utgangspunktet omfatter [forvaltningen] all ledelse av selskapet som ikke i medhold av lov, vedtekter eller annen generalforsamlingsbeslutning tilligger andre selskapsorgan”

–  Kompetansen kal være begrenset eller presisert i lovgivningen, vedtekter eller av annen gf- beslutning


–  Styrets kompetanse kan være begrenset eller presisert i lovgivningen, vedtekter eller av annen gf- beslutning

•  Eks §§ 3-4 og 3-5 om krav til selskapets egenkapital •  Vedtektenes virksomhetsangivelse (asl. § 2-2 første ledd nr. 3)

14. Organisasjon og representasjon (forts.) •  Daglig leder

–  Utgangspunkt: aksjeselskaper skal ansette en daglig leder, jfr. asl § 6-2 første ledd første punktum

–  Modifikasjon: § 6-2 første ledd annet pkt – selskapet har AK under 3 millioner og styret har bestemt at det ikke skal ansettes daglig leder

–  Velges som hovedregel av styret –  Unntak: vedtektene legger kompetansen til

generalforsamlingen

14. Organisasjon og representasjon (forts.) •  Daglig leders plikter og ansvar - § 6-14

–  ”Den daglige ledelse av selskapets virksomhet” –  Avgrensningen av det nærmere innholdet i uttrykket ”daglige

ledelse” må skje på bakgrunn av § 6-14 annet ledd som unntar ”saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning”

•  Bedriftsforsamlingen – asl./asal. § 6-35 jfr. asal. § 6-36 flg

14.3 Representasjon

•  Som juridisk person kan selskaper ikke utføre handlinger, og må nødvendigvis handle via fysiske personer

•  Den eller de som opptrer utad på veiene av et selskap må handle på et rettslig grunnlag

•  Når selskapets representant har rettslig grunnlag for å representere selskapet utad har representanten representasjonsmyndighet

14.3 Representasjon (forts.)

•  To prinsipielt ulike rettslige grunnlag for representasjonsmyndigheten

•  Myndighet i kraft av loven (lovbestemt representasjonsmyndighet)

•  Fullmakt –  Hvem har etter loven myndighet til å representere selskapet utad? –  Hvem kan gis fullmakt til å representere selskapet utad?

14.3 Representasjon (forts.)

•  Grunnleggende begreper –  Firma/signatur

•  Fullmaktstype •  Rett til å undertegne selskapets avtaler med foretaksnavnet,

dvs. man opptrer som om man ”er” selskapet –  Fullmakt

•  Utsagn hvor en fysisk eller juridisk person gir en annen rett til å foreta rettslige disposisjoner på sine vegne

–  Prokura •  Særlig fullmaktstype, lov om prokura av 21. juni 1985 nr. 80

14.3 Representasjon (forts.). Aksjeselskaper •  Lovbestemt representasjonsmyndighet •  Aksje- og allmennaksjeloven kapittel 6 tredje avsnitt

”Selskapets forhold utad” •  Styrets representasjonsmyndighet. § 6-30

–  ”styret representerer selskapet utad og tegner dets firma” –  Styret ”er” selskapet

»  Styret handler ikke på grunnlag av en fullmakt fra selskapet, men på grunnlag av sin organposisjon

»  Styrets representasjonsmyndighet helt generell, dvs. ingen saklige begrensninger (styret kan representere selskapet utad i alle henseender)

14.3 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.) •  Styret som organ, ikke det enkelte styremedlem •  Daglig leders representasjonsmyndighet. § 6-32

–  Daglig leder representerer selskapet utad ”i saker som inngår i den daglige ledelsen”

–  Representasjonsmyndigheten er saklig begrenset til å omfatte ”saker som inngår i den daglige ledelse”

14.3 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.) •  Fullmakt til å representere selskapet utad, asl./asal.

§ 6-31 –  ”Styret kan gi styremedlemmer, daglig leder eller navngitte ansatte

rett til å tegne selskapets firma” –  Bestemmelsen slår fast:

1.  Hvem som kan gi fullmakt 2.  Til hvem fullmakt kan gis 3.  Hva slags type fullmakt som kan gis

14.3 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.) •  Fullmakt til å representere selskapet utad. Prokura

–  Særlig type fullmakt reguleres av prokuraloven (lov 21. Juni 1985 nr 80)

–  Gir myndighet til å ”opptre på vegne av foretaket i alt som hører dette til”, jfr. prokuraloven § 1 første ledd første punktum

–  Saklig begrensning: ikke ”overdra eller behefte foretakets faste eiendom eller løsøre som kan registreres i skipsregisteret eller luftfartøyregisteret eller opptre på dets vegne i søksmål”, jfr. prokuraloven § 1 første ledd annet punktum

–  Styret kan tildele prokura, jfr. prokuraloven § 1 første ledd første punktum jfr. asl./asal. § 6-30

–  Kan tildeles til styremedlemmer, dgl.leder eller navngitte ansatte

14.3 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.) •  Foretaksregistrering av hvem i selskapet som har

representasjonsmyndighet –  Foretaksregisterloven § 3-1 første ledd nr. 6 –  Foretaksregisterloven § 3-7 annet ledd- hvilke opplysninger om

representantene skal registreres? –  Foretaksregisterloven § 3-7 tredje ledd – hvilke innskrenkninger i

representasjonsmyndigheten kan registreres?

•  Avtaleloven kapittel 2

14.3 Representasjon (forts.) Ansvarlige selskaper •  Lovbestemt representasjonsmyndighet

–  Sel. § 2-21 –  Representasjonsmyndigheten avhenger av hvilke selskapsorganer

som er opprettet

•  Hovedregel: sel. § 2-21 første ledd –  Den enkelte deltaker representerer selskapet utad og tegner dets

firma –  Generell representasjonsmyndighet uten saklige begrensninger

14.3 Representasjon Ansvarlige selskaper (forts.) •  Representasjonsmyndighet når selskapet har valgt

styre – sel. § 2-21 annet ledd –  Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma –  Generell representasjonsmyndighet uten saklige begrensninger –  Når styre er valgt, har ikke deltakerne representasjonsmyndighet

14.3 Representasjon Ansvarlige selskaper (forts.) •  Representasjonsmyndighet når selskapet har daglig

leder – sel. § 2-21 tredje ledd –  Daglig leder representerer selskapet utad i saker som inngår i den

daglige ledelsen –  Deltakernes generelle representasjonsrett etter § 2-21 første ledd

påvirkes ikke av at en eventuell daglig leder har representasjonsmyndighet etter tredje ledd

•  Registrering av selskapets representanter utad •  Prokura

14.3 Representasjon (forts). Legitimasjonsregler •  Når kan selskapet gjøre gjeldende at det ikke er

bundet av en avtaleinngåelse eller annen disposisjon som er foretatt av noen som har opptrådt på vegne av selskapet? - Selskapsrettslige legitimasjonsregler ved myndighetsoverskridelse

mv

14 Legitimasjonsregler (forts.)

•  Problemstilling og illustrasjon av situasjonen

14 Legitimasjonsregler (forts.) Aksjeselskaper •  Asl./asal. § 6-33 Overskridelse av myndighet

–  ”Har (i)noen som representerer selskapet utad etter reglene i §§ 6-30 til 6-32 ved (ii)disposisjon på selskapets vegne gått (iii)utover sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for selskapet når (iv)selskapet godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet, og det (v)ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.”

v  (i) til (v) er vilkårene v  ”disposisjonen ikke bindende for selskapet” er virkningen av at

vilkårene er oppfylt v  Dvs: bestemmelsen angir i hvilke tilfeller selskapet kan gjøre

gjeldende at det ikke er bundet av en avtaleinngåelse eller annen disposisjon som er foretatt av noen som har opptrådt på vegne av selskapet

14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.)

Nærmere om vilkårene i § 6-33 •  (i) ”… noen som representerer selskapet utad etter

reglene i §§ 6-30 til 6-32” –  Hvilke selskapsrepresentanter omfattes av legitimasjonsregelen? –  Henvisningen til §§ 6-30 til 6-32

•  Styret •  Daglig leder •  Styremedlem •  Navngitt ansatt

–  Jfr. fregl. § 3-1 nr. 6 jfr. § 3-7 annet ledd


•  Opptrer noen på selskapets vegne på annet grunnlag enn asl./asal. § 6-30 til 6-32, vurderes legitimasjonen av andre regler (for eksempel avtaleloven eller prokuraloven)


•  (ii) ”… disposisjon på vegne av selskapet” –  Disposisjonskriteriet –  Alle rettslig disposisjoner, også meddelelser om faktiske forhold jfr.

Rt. 2005 side 268 ”Troms Sjøfarmer AS” (avsnitt 39): •  ”Jeg er imidlertid ikke enig i at daglig leders fullmakt etter §

6-31 er begrenset til rettslige disposisjoner og ikke omfatter meddelelser om faktiske forhold om innholdet av styrevedtak.”


•  (iii) ”… gått ut over sin myndighet” –  Jfr. også paragrafoverskriften. ”Overskridelse av

myndighet” –  Krav om myndighetsoverskridelse –  Dvs. disposisjonen må være uberettiget i forhold

til selskapet –  Eks. Rt. 2005 side 268 ”Troms Sjøfarmer AS”

•  Dgl.leder handlet uten nødvendig styrevedtak, dvs. han overskred sin myndighet i forhold til selskapet


–  Vilkåret om myndighetsoverskridelse begrenser anvendelsesområde § 6-33

•  Bestemmelsen omfatter ikke tilfelle hvor selskapsrepresentanten handler i strid med lovregler som setter ytre ramme for selskapets handlefrihet


•  (iv) ”… selskapet godgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskridet” –  Medkontrahentens subjektive forhold –  Selskapet må godtgjøre at medkontrahenten var i ond tro –  ”Godtgjøre” – selskapet har bevisføringsplikt, jfr. Rt. 2005 side 268

”Troms Sjøfarmer AS” avsnitt 40 –  Bevistema: Medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at det

forelå en myndighetsoverskridelse –  Hadde medkontrahenten faktisk kunnskap? Hvis ”nei”; –  Burde han ha forstått at det skjedde en myndighetsoverskridelse?


–  I utgangspunktet ingen undersøkelsesplikt –  Betydningen av foretaksregistrerte opplysninger, fregl. § 10-1


•  (v) ”… det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende ” –  Det objektive redelighetsvilkåret –  Liten selvstendig betydning fordi det som oftest vil stride mot

redelighet å gjøre en disposisjon gjeldende dersom det foreligger myndighetsoverskridelse og medkontrahenten ikke er i aktsom god tro om denne

–  Kan man tenke seg situasjoner hvor selskapsrepresentanten som overskrider sin myndighet foretar en disposisjon som faktisk er i selskapets interesse, og redelighetskravet derfor ikke er oppfylt?


•  Rettsvirkningen av at selskapet er ubundet: ”… disposisjonen er ikke bindende for selskapet” –  Utgangspunkt: Disposisjonen faller bort i sin helhet –  Modifikasjon: Rt. 1995 side 1026 ”Sandakergården” –

disposisjonen kan kjennes delvis uforbindende etter mønster av avtl. § 36

14 Legitimasjon (forts.) Ansvarlige selskap

•  Sel. § 2-22 annet ledd –  ”Har noen som representerer selskapet utad ved handling på

vegne av selskapet overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for selskapet dersom medkontrahenten innså eller burde innse at myndigheten ble overskredet, og det derfor ville stride mot redelighet og god tro å gjøre rett etter handlingen gjeldende”

–  NOU 1980:19 side 119 – parallell til aksjeloven 1976 § 8-15 (asl. 1997 § 6-33)

Documents

Forelesninger i selskapsrett - UiO